Sak 6/13 By-, steds- og områdeutvikling i Bydel Alna

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 4/13 Møte: Alna internasjonale råd Møtested: Møterom Toppen, Trygve Lies plass 1, inng. C, 5.et Møtetid: Onsdag 25. september 2013 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon - Eget valgt tema v/anum - Orientering fra bydelen Saker til behandling Sak 6/13 By-, steds- og områdeutvikling i Bydel Alna Sak 7/13 Orientering vedr. planer for Ulsholtveien 31 og bygging av førstehjemsboliger....8 Sak 8/13 Jerikoveien 1-9. Varsel om oppstart av detaljregulering. Bydelens merknader...10 Eventuelt Bydel Alna leder sekretær

2

3 Sak 6/13 By-, steds- og områdeutvikling i Bydel Alna Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Halvor Voldstad Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen /13 Alna internasjonale råd /13 Arbeidsutvalget /13 Bydelsutvalget Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. BY-, STEDS- OG OMRÅDEUTVIKLING I BYDEL ALNA Sammendrag: Bydelsutvalget behandlet i april 2011 sak om lokalsamfunnsutvikling og aktuelle steds- og byutviklingsprosesser i Bydel Alna (BU-sak 18/11). Bydelsadministrasjonen legger med dette fram ny sak om samme tema som inneholder: gjennomgang og tydeliggjøring av målsettinger og bydelens rolle i by- og stedsutvikling oppsummering og drøfting av tiltak og erfaringer fra Groruddalssatsingen forslag til bydelens innspill til Groruddalssatsingen programområde 2 i 2014 Det er nå tre år igjen av Groruddalssatsingen, og flere steder i bydelen foregår det omfattende planarbeid som vil berøre mange av bydelens beboere i framtiden. En av målsettingene med saken er å legge til rette for diskusjon om by-, steds- og områdeutvikling i bydelen der en forsøker å ivareta helhet og overordnede perspektiv. I saken blir også strategier for gjennomføring av områdeplanen for Furuset, tiltak i forbindelse med områdeløftet på Lindeberg og bydelens forvaltning av friområder behandlet. Saksframstilling: I april 2011 behandlet Bydelsutvalget sak om aktuelle steds- og byutviklingsprosesser i Bydel Alna (BU-sak 18/11 Lokalsamfunnsutvikling, aktuelle steds- og byutviklingsprosesser i Bydel Alna ). Saken var en gjennomgang av bydelens engasjement som aktør i steds- og byutviklingssaker, presenterte status for viktige steds- og byutviklingssaker og la fram anbefalinger om hvordan bydelen kan delta i arbeidet med konkrete saker som arbeidet med områdeplan for Furuset senterområde, opprusting av Trosterud senter, senterutvikling på Haugerud og nærmiljøtiltak i Teisen-, Ulven- og Fjellhusområdet. I bydelsdirektørens forslag til budsjett for 2013 blir bærekraftig utvikling av bydelen tatt opp som en av bydelens viktigste utfordringer og en hovedprioritering i perioden (BUsak 63/12, kap. 5.1.). Budsjettforslaget legger vekt på at utvikling og vekst i bydelen må skje på en måte som styrker og videreutvikler bydelens kultur og nærmiljø. Gode miljø- og samferdselsløsninger vil være viktig i et slikt perspektiv. Bydelen vil i planperioden, i forbindelse med nye utbygnings- og utviklingsprosjekter, vektlegge at boligbyggingen må være bærekraftig i et levekårsperspektiv. Bydel Alna er en bydel i endring. Det pågår omfattende planarbeid flere steder som vil være viktige for framtidig byutvikling i Oslo, som Furuset, Kjeldsrud, Breivoll og Haugerud. Oslo er 1

4 den byen som har vokst mest i Europa i senere år, og befolkningsvekst er den viktigste pådriveren for det byutviklingsarbeidet som pågår nå. Samtidig er utvikling av attraktive lokalsamfunn en viktig innsatsfaktor for utjevning av levekår og av stor betydning i de områdene av byen som er mest utsatt. Groruddalssatsingen gir bydeler, kommunale etater o.a. mulighet til å rette innsats mot områder og utfordringer som det ellers ikke ville vært rom for innen ordinære rammer, og det er utviklet nye samarbeidsformer mellom etater, bydeler, private eiendomsutviklere og lokal befolkning. Alt dette stiller krav til bydelens evne til å virke som høringsinstans, lokal tilrettelegger og i noen tilfeller utfører i omfattende og til dels kompliserte prosesser. Med denne saken ønsker bydelsdirektøren å legge grunnlag for en debatt i bydelens politiske organer om strategiske valg og prioriteringer. Saken vil også bidra til politisk forankring av bydelens initiativ og innspill i forbindelse med planarbeid og konkrete prosjekt, særlig i forbindelse med områdeplanen for Furuset og bydelens innspill i forhold til Groruddalssatsingen. Målsettinger Ett av hovedmålene i Strategisk plan for Bydel Alna er å skape attraktive og trygge lokalsamfunn. Bydel Alna skal Være pådriver og legge til rette for medvirkning i pågående byutviklingsprosesser og sikre viktige miljøhensyn i disse prosessene Fremme miljøvennlige og universelle løsninger i bydelens tjenester, lokalsamfunn og byutviklingsarbeid Legge til rette for økt samspill og ressursmobilisering med lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og andre aktører for å løse oppgaver Prioritere lokalsamfunnsutvikling i områder med størst levekårsutfordringer Legge til rette for økt deltakelse og bruk av individuelle ressurser i frivillig arbeid Utnytte mulighetene som Groruddalssatsingen gir til å utvikle trygge og attraktive møteplasser, grøntområder og lokalsentre Bydelens rolle og virkemidler I BU-sak 18/11 ble det gjort en forholdsvis grundig gjennomgang av bydelens rolle og virkemidler i byutviklingssaker. Saken behandlet bydelens rolle som høringsinstans i miljø- og byplansaker, saksfeltets forankring i kommuneplan og bydelens strategiske plan, og ikke minst betydningen av engasjement og behov for medvirkning i saker som er viktig for beboerne i bydelen. Bydelen kan ivareta følgende roller i sted- og byutviklingsaker: Avgi uttalelser, være høringsinstans Organisere lokal medvirkning Formidling og informasjon Delta direkte i planarbeidet gjennom medvirkning i møter, workshops, juryarbeid o.a. Være pådriver, utrede, utarbeide og fremme egne planinitiativ Forvaltning og utvikling av friområder bydelen har ansvar for Gjennomføre egne prosjekt Lokalisering av egne tjenester som virkemiddel i byutviklingen Bydelens politiske organ, særlig miljø- og byutviklingskomiteen, har en viktig funksjon som høringsinstans i miljø- og byplansaker. Problemstillinger knyttet til trafikk og parkering, støy- 2

5 og luftforurensing, lokalsentre som forfaller, behov for gode møteplasser og andre forhold som mange i bydelen er opptatt av, blir ofte og grundig behandlet i bydelens uttalelser. For eksempel har komiteen så langt i år gitt uttalelse til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset, planinitiativ for Lindeberg senter og prinsipplan for offentlige rom på Kjelsrud. Groruddalssatsingen Groruddalssatsingen har vært en viktig grunn til at bydelene fra 2007 fått en mer aktiv rolle når det gjelder by- og stedsutvikling. Prosjekter som inngår i Groruddalssatsingen programområde 1 Miljøvennlig transport i Groruddalen, programområde 2 Alna, grønnstruktur, idrett, kulturmiljø, samt Programområde 3 Bolig-, by og stedsutvikling og særlig områdeløftene på Furuset og Lindeberg, har bidratt til å fremme bydelene som pådrivere og i noen tilfeller utførere av større og mindre fysiske prosjekter. Av årsrapportene og tiltaksplaner for årene f.o.m t.o.m går det fram at det er bevilget ca 126 mill. kr. fra programområdene 1, 2 og 3 til tiltak i Bydel Alna. Bymiljøetaten har vært gjennomførende etat for om lag mer enn halvparten av tiltakene som er gjennomført. Bydel Alna, Kulturetaten og Undervisningsbygg har også gjennomført prosjekter i Bydel Alna med midler fra Groruddalssatsingen. Blant de viktigste prosjektene finner vi: Gangbro over E6 ved Furuset senter (delfinansiering) (BYM) Gang- og sykkelvei langs Tvetenveien (BYM) Furuset aktivitetspark (delfinansiering) (BYM) Furuset kulturpark (BYM) Kunstisbane ved Furuset Forum (BYM) Ridebane/-sti i Alnaparken (BYM) Rehabilitering våningshus o.a. Nordre Lindeberg gård (KUL) Turvei D 16 Ytre Ringvei/Tvetenveien (BYM) Turvei D 10 langs Alnaelva (BYM) Opprusting av Youngslunden (BAL) Opprusting av Teisenparken (BAL) Rehabilitering av Gamle Furuset skole (UBF) Verdensparken (delfinansiering etappe 1 og 2) (BYM) Oppgradering Haugerud Idrettspark (skate-, streetbasket-, tennisbane,tribune) (BAL) Opprusting av Ellingsrud senter (Ellingsrud Vel m.fl/bal) Rehabilitering av Furusetheimen (Furuset Vel/BAL) Opprusting av Trosterud senter (OBOS Forretningsbygg/BAL) Oppgradering av uteområder m.m. i Lindeberglia (BAL) Områdeløft Furuset (BAL) Områdeløft Lindeberg (BAL) Oversikten ovenfor viser at det er gjennomført en rekke tiltak av stor betydning for det fysiske miljø flere steder i bydelen. Mange av tiltakene har vært ønsket og under planlegging i lang tid for Groruddalssatsingen ble startet opp. Tiltak i områdene der folk bor har gradvis fått høyere prioritet i Groruddalssatsingen og ikke minst har friområdene på Furuset (Furuset aktivitetspark, Furuset kulturpark og Verdensparken) gjennomgått en vesentlig kvalitetsheving som har bidratt til å gjøre Furuset til et mer attraktivt sted å bo og vokse opp. Samlet sett har tiltakene skapt merverdi og gjort deler av bydelen mer attraktive ved å ruste opp områder som tidligere har framstått som dårlig skjøttede, monotone og utrygge restarealer. Groruddalssatsingen har vært en forutsetning for det omfattende planarbeidet som er gjennomført på Furuset og lagt viktige føringer for hvordan Furuset kan utvikles. 3

6 Andre tiltak som opprusting av Youngslunden, Teisenparken, Haugerud Idrettspark o.a. har møtt behov andre steder i bydelen og er gjennomført med stor grad av medvirkning fra lokale beboere og organisasjoner som borettslag, velforeninger og idrettslag. Her har bydelen også hatt en sentral rolle som utfører av tiltak. I flere lokalmiljø er mange opptatt av lokalsentre som forfaller. Utvikling av mer attraktive lokalsentre har vært - og er, viktige element i områdeløftene på Furuset og Lindeberg. Det har blitt gjennomført tiltak på Ellingsrud senter der lokale organisasjoner har spilt en aktiv rolle sammen med eierne, Bydel Alna og Groruddalssatsingen. I september 2013 startet arbeidet med opprusting av Trosterud senter opp. Arbeidene gjennomføres som et samarbeid mellom OBOS Forretningsbygg og Bydel Alna. Bydelen har funnet fornuftige måter å samarbeide med sentrale etater som PBE, BYM og EBY og vært bevisst på egen rolle i til dels kompliserte prosesser. Dette har sikret medvirkning, gjennom-føringsevne og kvalitet i tiltakene uten at bydelen har påtatt seg risiko og ansvar som bydelen ikke skal ha. Medvirkning og en aktiv holdning til samarbeid med borettslag, velforeninger og andre frivillige organisasjoner har gitt flere av prosjektene god lokal forankring og eierskap. Erfaringer, kompetanse og nettverk som er etablert i arbeidet med disse prosjektene gjør at bydelen har et godt utgangspunkt for effektiv tilrettelegging for prioriterte prosjekt i årene som gjenstår i Groruddalssatsingen. Bydelen har vært opptatt av behovet for framtidig skjøtsel og vedlikehold som følger av tiltakene som er gjennomført. For tiltak på områder bydelen har ansvar for har skjøtselsoppgavene blitt ivaretatt av Bydelsrusken (tidl. Miljøpatruljen) ved Alna tekniske sentral. Det er viktig at Bydelsrusken har kapasitet til å opprettholde sin virksomhet på riktig nivå. Bydelen har også pekt på viktigheten av å sikre ressurser til skjøtsel og vedlikehold i brev til byrådsavdeling for miljø og samferdsel og Groruddalssatsingens Programgruppe 2. Klimaeffektiv byutvikling på Furuset Forslag til områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset ble lagt ut på høring i februar og forventes behandlet av byrådet først på nyåret Eiendoms- og byfornyelsesetaten har imidlertid arbeidet med gjennomføringsstrategier for planen over lengre tid og rapport vil foreligge i løpet av oktober. I april ble det avholdt konferanse med sentrale aktører innen byutvikling - både fra offentlig side og private aktører, for å få innspill til det som har blitt betegnet som Oslos «kanskje mest ambisiøse bydelssatsing hittil». I oppsummeringen av konferansen blir det pekt på flere utfordringer som det bør tas tak i nå og at kommunen må gå foran for å skape interesse for å være med på stedsutvikling på Furuset. Utviklingsarbeidet på Furuset kan ikke vente på markedets interesse men må starte nå, og det må gjennomføres tiltak som underbygger planens mål både som strakstiltak og på mellomlang sikt. Med planforslaget følger også et kvalitetsprogram som i tillegg til reguleringsbestemmelser, plankart og planbeskrivelse skal gi utbyggere og øvrige aktører et felles grunnlag for gjennomføring av prosjekter med høy klimaprofil på Furuset. Bydel Alna har deltatt i arbeidet med kvalitetsprogrammet sammen med representanter fra involverte etater og FutureBuiltsekretariatet. Infrastrukturen i Furusetplanen består av hovedelementene «Bygata» (inkl. Trygve Lies plass) og «Østmarkaalmenningen» med opparbeidelse av holdeplasser og traseer for buss, sykkelfelt og sykkelstativ, fortau, bekkeåpning, møblering, gateoppvarming, trær o.a. beplantning. 4

7 Bydelsutvalget behandlet sak om områdeplanen for Furuset i sitt møte I uttalelsen som ble vedtatt tar bydelsutvalget blant annet til orde for at Oslo kommune, herunder Bydel Alna, må legge funksjoner til planområdet som drivkraft for å realisere planen. Bydelsadministrasjonen er i gang med et arbeid der man ser på hvordan man kan oppnå økonomisk og faglig gevinst ved å samlokalisere i hovedsak administrative funksjoner i bydelens tjenesteapparat som i dag har lokaler på Haugerud og Lindeberg, til et felles bygg på Furuset. Samarbeid med Deichmanske bibliotek og enkelte helsefunksjoner vil også inngå i dette som kunne bli et bibliotek/mestringssenter med et volum som kan bidra vesentlig som drivkraft for framtidig senterutvikling. Bydelsadministrasjonen vil legge fram egen sak om strategier for videre utvikling på Furuset i desember. Denne saken vil også inneholde gjennomgang av erfaringene med områdeløftet på Furuset. Områdeløft Lindeberg Med områdeløft Lindeberg arbeider bydelen og andre aktører for å bedre det fysiske og sosiale miljøet på Lindeberg. Arbeidet skal vare ut 2016 og programplan for områdeløftet behandles årlig i bydelsutvalget. I 2012 har områdeløftet bidratt til opprusting av utstyr i Jerikobakken og ballbanen ved Skjønnhaug skole «Skjønnhaug Arena». Forprosjekt for opprusting av uteområder i Lindeberglia ble gjennomført i 2012 og blir lagt til grunn for videre prosjektering og søknader om tilskudd fra Husbanken og spillemidlene. Tiltakene som blir foreslått i forprosjektet har en antatt kostnadsramme på om lag 10 mill.kr. eks. mva. og vil bli søkt dekket inn med midler fra områdeløftets ordinære budsjettramme, tilskudd fra Groruddalssatsingens avsetning til større prosjekt og med dekningsbidrag fra boligsameiene som inngår i samarbeidet. I 2013 blir det bygget ballbane og nytt anlegg for avfallshåndtering i Lindeberglia. Avfallsanlegget har fått tilskudd fra Husbankens avsetning for større prosjekt. Det er satt i gang planarbeid for ny bebyggelse ved Lindeberg senter, og miljø- og byutviklingskomiteen har gitt uttalelse til planinitiativet. Det er mange i lokalmiljøet som er opptatt av denne saken og områdeløftet ønsker å bidra til gode medvirkningsprosesser i samarbeid med eierne og Plan- og bygningsetaten. Bymiljøetaten arbeider nå med utvidelse av Jerikobakken i samarbeid med Oslo Idrettskrets og Lindeberg SK og saken blir tatt opp med Plan- og bygningsetaten i løpet av høsten. Vi er også i dialog med Bymiljøetaten om prosjektene «Lindebergparken» og «Grønn tverrforbindelse Lindeberg Rødtvedt». Ut over dette har områdeløftet på Lindeberg i stor grad fokus på sosiale tiltak i samarbeid med skole, sentereiere, ungdomstiltak, borettslag og frivillige organisasjoner. Med forbehold om bydelsutvalgets tilslutning vil prosjektet flytte inn i lokaler på Lindeberg senter i november/desember Forslag til programplan for områdeløftet på Lindeberg i 2014 vil bli lagt fram for behandling i bydelsutvalget i desember Lokale parker og møteplasser 5

8 I forbindelse med bydelsreformen 2004 overtok Bydel Alna forvaltningsansvaret for 8 friområder og plasser med et samlet areal på 56,82 daa; Youngslunden Teisenparken Haugerudparken Deler av Trygve Lies plass og regulert friområde ved Søren Bulls vei (Furuset senter) Mindre friområder i Tittutgrenda, Granstangen og ved Grorudveien 95 (Furuset). Youngslunden og Teisenparken har blitt oppgradert med midler fra Groruddalssatsingen men de resterende områdene framstår til dels som dårlig vedlikeholdt, utrygge og lite imøtekommende. Bydel Alna har i brev til byrådsavdeling for miljø og samferdsel av gjort rede for finansieringsbehov til utvikling og opprusting av eksisterende lokale parker, plasser og nærmiljøanlegg. I tillegg til områdene ved Furuset senter bør bydelen i tiden som gjenstår av Groruddalssatsingen få gjennomført opprusting av Haugerudparken. Bydelen har fått tilskudd fra Groruddalssatsingen til forprosjekt for opprusting av parken, som er et friområde mellom Haugerud senterområde og boligområdene på Haugerud. Arealet er dels i privat og dels i kommunalt eie, der den kommunale delen (3,8 daa) forvaltes av Bydel Alna. Rapport fra forprosjektet foreligger og blir lagt fram som egen sak i miljø- og byutviklingskomiteen. Forprosjektet legger opp til at Haugerudparken blir opparbeidet som urban parkskog, med ivaretakelse av skogpreg og artsmangfold kombinert med økt tilgjengelighet og innsyn. Det vil bli lagt til rette for aktiviteter som kan innpasses i stedets karakter og underbygge opplevelsen av løvskogen gjennom alle årstider. I forprosjektet inngår også grunnlag for skjøtselsprogram som gjør at skjøtsel blir en viktig del av konseptet og vi vil inngå dialog med ett eller flere av omkringliggende borettslag om samarbeid om skjøtsel. Bydelsadministrasjonen er i dialog med de private eierne, EBY og lokale organisasjoner om framtidig utvikling av området. Behov for avklaring med eierne av den private delen av området gjør at prosjektet ikke kan spilles inn for tilskudd fra Groruddalssatsingen i Vi vurderer også enkle tiltak på ballplassen i Tittutgrenda og i Grorudveien 95. Groruddalssatsingen programområde 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø i 2014 Bydelene i Groruddalen har anledning til å komme med innspill til handlingsprogram for 2014 i Programområde 2 (Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø). Fristen for innspill er 1. oktober. Blant tiltak i Bydel Alna som er gjennomført med midler fra PG 2 og etter innspill fra bydelsutvalget kan nevnes turveiene D 10 og D 16, opprusting av Youngslunden, Teisenparken, tiltakene i Haugerud Idrettspark, Furuset aktivitetspark, Furuset kulturpark og Verdensparken. Det er stor enighet i Programgruppe 2 om å gi høy prioritet til ferdigstilling av bydelsparkene og tiltak der det gjennomføres områdeløft høy prioritet. Tiltakene som er foreslått fra Bymiljøetaten for 2014 er bl.a. fullføring av Verdensparken, og turvei D 15 langs Lindebergbekken/ Lindebergparken. Bydelsdirektøren er videre opptatt at midlene som forvaltes gjennom Groruddalssatsingen blir sett i sammenheng med viktige plan- og byutviklingsprosesser som områdeplanen på Furuset og vil være pådriver for å utvikle prosjekter som bygger opp under denne og som kan spilles 6

9 inn i til Programområde 2 senere. Bydelsdirektøren vil arbeide videre med planene om oppgradering av Haugerudparken med sikte på gjennomføring i Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget tar saken til orientering 2. Bydelsutvalget ber bydelsdirektøren om å: a. Legge fram sak om bydelens oppfølging av områdeplan for klimaeffektiv byutvikling på Furuset og videreføring av andre prioriterte tiltak etter at Områdeløft Furuset er avviklet. Utredningen bør bl.a. omfatte vurderinger av hvordan Oslo kommune - herunder Bydel Alna, kan bidra til realisering av planen ved å legge funksjoner til planområdet. b. Følge opp anbefalingene i forprosjekt for Haugerudparken ved å ta initiativ til samarbeidsavtale eller lignende med eierne av den private del av område, samt finansiering. c. Bidra til gode medvirkningsprosesser i forbindelse med planer for utvidelse av Lindeberg senter gjennom Områdeløft Lindeberg 3. Bydelsutvalget viser til rullering av handlingsprogrammet Programområde 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø og forutsetter at ferdigstilling av Verdensparken blir sikret. Videre ser bydelsutvalget positivt på Bymiljøetatens planer for turvei som del av park på Lindeberg og ber om at dette arbeidet får høy prioritet i Midlene som forvaltes gjennom Groruddalssatsingen må i større grad bli sett i sammenheng med viktige plan- og byutviklingsprosesser. Tore Olsen Pran bydelsdirektør 7

10 Sak 7/13 Orientering vedr. planer for Ulsholtveien 31 og bygging av førstehjemsboliger. Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Unni Aasbø Saksgang Møtedato Saknr Alna Ungdomsråd Miljø- og byutviklingskomiteen /13 Alna internasjonale råd /13 Bydelsutvalget Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. ORIENTERING VEDR. PLANER FOR ULSHOLTVEIEN 31 OG BYGGING AV FØRSTEHJEMSBOLIGER. Sammendrag: Bydel Alna har siden år 2002 leiet Ulsholtveien 31 av Stiftelsen Betanien i Oslo til drift av Furuhuset familiesenter. Eiendommen er i underkant av fem dekar og Metodistkirken har stått som eier. Det er nå gjort avtale om salg av eiendommen til Stiftelsen Betanien Oslo for 15 millioner og på gode vilkår. I og med at eiendommen er stor med god beliggenhet, ønsket Metodistkirken en nærmere vurdering om utbygging. På den bakgrunn ble det etablert kontakt mellom Metodistkirken, Stiftelsen Betanien Oslo og Bydel Alna. I januar 2012 ble det, med midler fra Stiftelsen Betanien Oslo og Groruddalssatsingen Områdeløft Furuset, igangsatt en forstudie om muligheter for førstehjemsboliger i Ulsholtveien 31. Det ble opprettet prosjektgruppe bestående av representanter fra Stiftelsen Betanien Oslo, Metodistkirken i Norge, bydel Alna og prosjektleder. Rapport fra forstudien forelå desember 2012 og følger vedlagt Ulsholtveien 31 er planlagt som førstehjemsboliger for unge i etableringsfasen, som ikke har midler til å flytte hjemmefra. Boligene skal bygges i henhold til Future. Built-programmet med krav til gode miljøløsninger og energibruk. Stiftelsen Betanien inngikk i juni 2013 avtale med FutureBuilt om at Ulsholtveien 31 skal bli et forbildeprosjekt i programmet. Ulsholtveien 31 vil kunne tilby mellom mindre utleieleiligheter, hovedssaklig 2-roms samt noen hybler, til gjengs leie. Tomten ligger fint til i et etablert boligstrøk på Gamle Furuset, med nærhet til kollektivtrafikk og friluftsområder. Parken ved siden av skal bevares. Det er ingen planer om å rive Furuhuset, men boligen skal rehabiliteres. Bydel Alna har en intensjonsavtale med Betanien, som ønsker å fortsette sitt sosiale engasjement i området. I følge Boligbehovsplan for Oslo , er det behov for nye ordinære kommunalt disponerte boliger i Oslo. Bydel Alna har behov for 136 ordinære disponerte boliger, herav 70 toroms og 43 treroms leiligheter. I Oslo kommunes Boligbehovsplan , pekes det på at: Byrådet ønsker økt samarbeid med private utbyggere om bygging av boliger som kommunen kan leie inn. Slike offentlig/private samarbeidsprosjekter gir mulighet for finansiering av prosjekter som kommunen ikke har investeringsmidler til å stå for selv. 8

11 (2012, Oslo kommune, Boligbehovsplan s:63) Boligprosjektet Ulsholtveien 31 ønsker følgende fordeling og prioritering: 1. utleie på det åpne markedet 2. Samarbeidsavtaler med bydel Alna om tildeling av boligsosiale leiligheter, med boligkontor, barnevernet og Nav som nære samarbeidspartnere. Ungdom med oppfølging fra barnevernet og nyankomne flyktninger trekkes opp som mulige målgrupper. 3. Furuhuset : 1.etg. kontorer og bemanning. Hvorvidt kjeller kan brukes til allrom og flerbruk eller om disse aktivitetene skal flyttes til nytt bygg, kartlegges. Status Stiftelsen Betanien Oslo overdrar eiendommen fra Metodistkirken på gode vilkår. Det er opprettet jury for utlyst arkitektkonkurranse, hvor 30 team meldte sin interesse. 4 team er valgt ut til å delta i konkurransen. Det har vært avholdt oppstartkonferanse med tomtebefaring og påfølgende seminar. Videre fremdrift: - Frist for innlevering av arkitektbidrag er 1.november - Konkurransebidragene vil bli utstilt for publikum på Furuset 6-8 november - Folkemøte på Furuset avholdes 6. eller 7.november kl Juryering foregår i uke 46 - Vedtaksmøte 14.november. - Offentliggjøring av vinner holdes på Furuset 5.desember kl Det vil bli lagt til rette for at publikum kan komme med tilbakemeldinger til utkastene. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Sak vedr. utbyggingsplaner for Ulsholtveien 31 tas til orientering. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Eva Waaler ass.bydelsdirektør 9

12 Sak 8/13 Jerikoveien 1-9. Varsel om oppstart av detaljregulering. Bydelens merknader Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen /13 Alna internasjonale råd /13 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. JERIKOVEIEN 1-9. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING. BYDELENS MERKNADER Sammendrag: Arkitektene Narud Stokke Wiig AS har i brev av varslet oppstart av detaljregulering for Jerikoveien 1-9 (Lindeberg senterområde). Frist for tilbakemelding var satt til Bydelen fikk forlenget fristen med en uke. Forslagsstiller har tidligere innsendt et planinitiativ for eiendommene. Miljø- og byutviklingskomiteen behandlet planinitiativet i møte , og planinitiativet har etter det fått en område- og prosessavklaring i Plan- og bygningsetatens Planforum. Bydelsadministrasjonen har avgitt uttalelse til ovennevnte varsel Saksframstilling: Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å videreutvikle og styrke Lindeberg som lokalt senter og møteplass ut fra gjeldende bruksformål. Som del av dette ønskes det å tilrettelegge for vesentlig boligfortetting nær senteret og T-banen, i tråd med overordnede politiske føringer. Planområdet Planområdet omfatter i hovedtrekk Lindeberg nærsenter med torg samt parkeringsteigene i nordvest. Området utgjør ca. 30 daa og er i dag regulert til byggeområde for nærsenter med mulighet for boliger, T-banestasjon, offentlig bygning samt trafikkområde. Foreløpig forslag til løsning Rundt torget er dagens helsesenter og T-banebygg planlagt revet og erstattet med ny bebyggelse. Nærsenterets hovedvolum på nordvestsiden av torget er beholdt. Handels- og servicetilbudet er tenkt konsentrert omkring torg og T-banenedgangen. Den samlede handelsflaten utgjør omtrent samme størrelse som i dag. Helsesenteret er tenkt flyttet til ny 2. etasje over T-banenedgangen, nærmere kollektivtilbud og parkering. 10

13 Over T-banebygget planlegges en høyere boliglamell som markerer torgets og Lindebergs tyngdepunkt. Det er også planlagt nye boliger langsetter torgets sørøstside, over kafé, handelsog bydelsfunksjoner på bakkeplan. Dagens parkeringsteiger nordvest for nærsenteret er vist bebygget med et rent boligkompleks langsetter Jerikoveien, med større uteområder mot sørvest. Trafikk- og parkeringsløsningen foreslås endret, bl.a. gjennom å åpne for kjøring mellom Lindebergveien og Jerikoveien i nordvest, samt legge all parkering innvendig innunder ny bebyggelse, men innkjøring fra nedsiden i nordvest. Planarbeidet vil belyse planforslagets innvirkning på omgivelsene, bl.a. gjennom sol- og skyggediagrammer samt trafikk- og støyanalyse. Tiltaket ventes å generere marginalt mer trafikk og støy lokalt, men mindre på regionalt nivå på grunn av boligenes nærhet til T-bane. Tidligere saksgang Miljø- og byutviklingskomiteen behandlet i møte , sak 6/13, innsendt planinitiativ for Jerikoveien 1-9. Komiteen fattet følgende vedtak (enstemmig): Vedtak: Etter fullmakt fra bydelsutvalget avgir miljø- og byutviklingskomiteen følgende uttalelse: Bydel Alna viser til mottatt planinitiativ for Jerikoveien 1-7. Bydelen har følgende foreløpige merknader til planforslaget: Bydelen er enig i at Lindeberg senterområde har et potensial for boligfortetting. Området har god kollektivdekning, det finnes skoler og barnehager i området, det er nærhet til idrettsanlegg, friområder og natur (Østmarka) og senteret har et handels- og servicetilbud (nærsenter) som i dag riktignok anses utdatert, men som vil kunne moderniseres og revitaliseres. Bydelen stiller seg i utgangspunktet positiv til en utvikling på Lindeberg senter som kan bidra til å løfte senteret og gjøre det bedre og mer attraktivt, og således bli en berikelse for Lindeberg. Det er særlig positivt at gangveissystemet blir merkbart mindre utsatt for uønsket kjøring, at det tilrettelegges for et triveligere torg/møteplass på senteret og at grøntarealet mellom Ospestien og dagens legesenter kan bevares. Bydelen er også positiv til boligutvikling, men alternativer og konsekvenser må vurderes nøye, herunder høyder, utforming og miljøkonsekvenser. Foreliggende planforslag innebærer en betydelig høyere arealutnyttelse som nok kan virke voldsom for nabolaget. Bydelen formoder at oppgraderingen av senteret og utvikling av nærtilbud, og kvaliteten i prosjektene, avhenger av en viss utnyttelsesgrad (volum/tetthet). Bydelen peker også på Oslos behov for nye boliger, og knutepunktsfortetting er god miljø- og arealpolitikk. Bydelen ser at dagens veiløsning, med fysisk sperring mellom Jerikoveien og Lindebergveien, begrenser tilgjengeligheten til senterområdet og opptar verdifullt areal. Bydelen er imidlertid skeptisk til en sammenbinding av Lindebergveien og Jerikoveien som åpner for uønsket snikkjøring gjennom området ved stor trafikk på E6 og gjennomkjøring ellers. Planinitiativet nevner følgende planfaglige tema som vil påvirke forslaget: Risiko og sårbarhet Universell utforming Barns interesser Landskap Estetikk og byggeskikk Sosial infrastruktur 11

14 Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Stedsutvikling Bydelen anser disse temaene dekkende for forhold som må utredes i planarbeidet. Det forutsettes at dette inkluderer bokvalitet og konsekvenser for eksiterende bomiljø. Bydelen finner det mest hensiktsmessig å ta stilling til detaljer og ulike alternativer først når det foreligger et planforslag der ovennevnte tema er utredet. Bydelen viser for øvrig til Områdeløft Lindeberg. Det er åpenbart at planarbeidet bør ses i sammenheng med Groruddalssatsingen og bydelens områdeløft. På denne bakgrunn anbefaler Bydel Alna at planinitiativet videreføres med hensyntagen til ovennevnte merknader. Bydelsadministrasjonens vurdering (uttalelse) Bydelsadministrasjonen har i brev av til Plan- og bygningsetaten avgitt følgende uttalelse til varslet oppstart av detaljregulering: VEDR. JERIKOVEIEN 1-9 LINDEBERG OSLO - VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING Bydel Alna har i brev av fra Narud Stokke Wiig AS mottatt varsel om oppstart av detaljregulering for Jerikoveien 1-9 (Lindeberg senterområde). Bydelen har følgende merknader til planarbeidet: Bydel Alna har i tidligere innspill til planarbeidet (område- og prosessavklaring) påpekt at prosjektet kan bidra til en modernisering og revitalisering av senteret og således gjøre det mer attraktivt, herunder redusere kjøring på gangveier, etablering av et triveligere torg på senteret og sikring av grøntarealer (jf. miljø- og byutviklingskomiteens vedtak , sak 6/13). Bydelen har også pekt på at Oslo har en stor utfordring i å skaffe nok boliger til en stadig voksende befolkning. Presset på boligmarkedet i Oslo er stort, markedet er i ubalanse. Dette har uønskede konsekvensene både økonomiske og sosiale, og med fortsatt befolkningsvekst vil presset bare øke, dersom det ikke bygges nok boliger i årene som kommer. Det er derfor, så langt det er mulig, nødvendig å utnytte de arealene med potensial for boligutvikling vi har, fortrinnsvis i områder som i dag har god kollektivdekning, eksempelvis nær T-banestasjoner, eller i områder som på sikt kan betjenes med en baneløsning (såkalt knutepunktutvikling). Med dette som utgangspunkt har bydelen stilt seg positivt til boligutvikling i Lindeberg senterområde, og med unntak av foreslått nytt kjøreveisystem, kan foreslått plangrep (i hovedtrekk) være en mulig akseptabel løsning for en slik utvikling. Fortetting i eksisterende bomiljøer er krevende og konfliktfylt, men det finnes også gode eksempler på at fortetting kan gjennomføres med kvalitet og være vellykket (se f.eks. God boligfortetting i Oslo eksempelsamling. Plan- og bygningsetaten, august 2012, rev. januar 2013). Bydelen mener således at for å få til en ønskelig utvikling på Lindeberg, er det avgjørende med kvalitet i utførelse og at det tas tilstrekkelig hensyn til eksisterende boligbebyggelse som vil påvirkes mest av en utbygging på senteret, spesielt med tanke på nye byggs høyder og volum samt trafikk/trafikkløsninger. Bydelen understreker at boligfortetting også forutsetter at det sikres tilgang på utearealer for bevegelse, lek og ballspill og at det er god tilgjengelighet mellom utearealer og grønnstruktur for barn. 12

15 Det er derfor avgjørende at planarbeidet belyser planforslagets innvirkning på omgivelsene. Bydelen viser til de planfaglige tema som ble nevnt i planinitiativet, og bydelen forutsetter at disse utredes grundig og i tilstrekkelig grad følges opp i planarbeidet. Foreløpig forslag til løsning I innspill til område- og prosessavklaring påpekte bydelen at planforslaget innebærer en vesentlig fortetting og høyere utnyttelse av området, noe som kan være vanskelig å akseptere lokalt. Ovennevnte utredninger mangler, men i oppstartsvarselet er det vist en alternativ, justert situasjon i forhold til det som ble presentert i planinitiativet. Bydelen har foreløpig følgende merknader til dette: a) Det er positivt at i høyden på boligkomplekset langs etter Jerikoveien er redusert. Den mindre blokka langs nærsenteret er også fjernet. Bydelen mener at fortrinnsvis bør ikke høyden på nybygget (lamellen) være høyere enn naboblokkene i Lindebergveien for å ivareta hensynet til eksisterende rekkehus langs Jerikoveien. b) Dagens helsesenter og T-banebygg planlegges revet og det skal bygges nytt. Bydelen antar dette er hensiktsmessig. Blokken over T-banen er i ny situasjonsplan vist som et bygg parallelt med øvrige bygg rundt torget. Dette gir mer luft og lys til torget, som er positivt, men virkningen på nabobygg må synliggjøres bedre i planforslaget. Høyden på blokken er også redusert med et par etasjer, men blokken synes fortsatt å være for høy og dominerende i forhold til omgivelsene. For øvrig er det positivt at kryssing av gangvei unngås ved ny lokalisering av helsesenteret. c) Bydelen er fortsatt skeptisk til en sammenbinding av Lindebergveien og Jerikoveien som åpner for gjennomkjøring, og som sannsynligvis vil kunne gi en vesentlig økning i trafikk i Lindebergåsen, Lindebergveien og Jerikoveien, spesielt ved kø på E6. En mulig løsning kan være å etablere bom og eventuelt åpne for gjennomkjøring utenom rushtidene. Bussholdeplassen bør vurderes lagt til nordenden av blokka, ved Lindebergveien/ Jerikoveien, for å unngå å belaste boligene langs veien opp til senteret med busstrafikk. Det blir noe lengre avstand fra buss til T-bane/senter, men holdeplassen er på den annen side nærmere for andre, bl.a. Lindeberglia og næringslokalene langs E6. d) Bydelen forutsetter at det gjennomføres en trafikkanalyse for de ulike alternativene. Utvidelse av planområdet Bydelen har et ønske om at del av kommunal eiendom gnr 113 bnr 12, dvs. resten av felt Hs (Tomt for nærsenter) i gjeldende regulering, omreguleres til friareal/grøntområde. (Tomten er tidligere foreslått omregulert til religionsutøvelse med tanke på salg.) Bydelen anmoder om at det i denne planprosessen ses på muligheten for å ta med også dette arealet som et tillegg til den delen av felt Hs som allerede er innlemmet i planområdet. Plan- og bygningsetaten har i møte med bydelen foreslått dette. En sikring av grøntområdet anses å være i alles interesse. Områdeløft Lindeberg medvirkningsprosesser Bydelen henviste i forhåndsuttalelsen til Områdeløft Lindeberg og det åpenbare i et samspill mellom forslagsstillers planer for Lindeberg senter og bydelens arbeid med områdeutvikling på Lindeberg. Vi viser her til følgende uttalelse som vi har mottatt fra programstyret for Områdeløft Lindeberg (programstyremøte ): «Områdeløft Lindeberg arbeider helhetlig for å bedre fysisk og sosialt miljø i det geografisk avgrensede området Lindeberg. Lindeberg er et typisk drabantbyområde i Groruddalen, men det er store forskjeller i bokvalitetet og levekår innad i delbydelen. Derfor er en konsentrert innsats med et områdeløft satt inn for å bedre fysiske omgivelser og ta tak i sosiale utfordringer i tide. Lindeberg er samtidig et område med mange kvaliteter det er verdt å framheve og utvikle. Beliggenhet nær Østmarka, bebyggelsens orientering i landskapet og god boligstandard mange steder og godt kollektivtilbud er blant dem (se Lindeberg som satsingsområde? En forstudie, NIBR 2010). Områdeløftet er finansiert av Husbanken og Groruddalssatsingen. 13

16 Områdeløftet skal bidra til at Lindeberg: er et godt og trygt sted å bo og vokse opp. har attraktive, inkluderende møteplasser. har en aktiv og engasjert befolkning. Programstyret er i utgangspunktet positiv til oppgradering og utvikling av Lindeberg senter, forutsatt at det tilrettelegges for lokal medvirkning. Tiltak som kan øke attraktiviteten av senteret for befolkingen på Lindeberg med tilbud og møteplasser for folk i nærmiljøet, er sterkt ønsket. Det har medvirkningsprosesser i områdeløftets regi vist. Programstyret er særlig opptatt av at disse problemstillingene vurderes nøye og i nær dialog med befolkningen på Lindeberg: trafikksituasjonen rundt senteret høyder og estetisk utforming av boligmassen sikring av de grønne friområdene på Lindeberg Programstyret oppfordrer forslagsstiller til å ta initiativ til en god prosess for lokal medvirkning og dialog med befolkningen i et samarbeid mellom forslagsstiller, Områdeløft Lindeberg og Plan- og bygningsetaten.» Vi gjør oppmerksom på at foreliggende varsel om oppstart av detaljregulering, ikke er formelt politisk behandlet i bydelen, men denne uttalelsen er utarbeidet i samråd med leder og nestleder i bydelens miljø- og byutviklingskomite etter delegert fullmakt fra komiteen. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Etter fullmakt fra bydelsutvalget avgir miljø- og byutviklingskomiteen følgende uttalelse: Miljø- og byutviklingskomiteen viser til mottatt varsel om oppstart av detaljregulering for Jerikoveien 1-9 (Lindeberg senterområde), samt bydelsadministrasjonens uttalelse datert Miljø- og byutviklingskomiteen slutter seg til bydelsadministrasjonens uttalelse. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Vedlegg: - Jerikoveien 1-9, Lindeberg Oslo, Gnr/bnr. 113/46, 113/52, 113/53, 113/54, 113/55, 113/56, del av 113/12 samt del av 113/44. Varsel om oppstart av detaljregulering. Brev av Narud Stokke Wiig AS Sivilarkitekter MNAL. 14