Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense.
|
|
- Jan Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr. 7, oktober 2013 Forfatter: Svein Eldøy, masterstudent sammenliknende politikk (UiB) og ungdomsrepresentant i Rådet til Nei til EU Kategori: Schengen Stikkord: Kriminalitet Innvandring Festning Europa Bakgrunn: I år ble det for første gang på lang tid blitt blåst liv i debatten om Norges Schengen-medlemskap. Landsmøtene til FrP og SP har tatt til orde for henholdsvis å reforhandle Schengen-avtalen og å melde Norge ut. I dag er den viktigste hensikten til Schengen-avtalen å stenge Europas grenser for mennesker utenfra. (Foto: Regjeringen.no.) Ut av Schengen? Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense. Det er på høy tid å diskutere konsekvensene av Schengen etter tolv år med medlemskap. Likevel hevder jeg her at frykten for utlendinger og kriminalitet har fått prege debatten på en uheldig måte. Hvis vi ikke har et bredere perspektiv enn (ubegrunnet?) frykt for det utenfor, kommer vi fort i skade for å la euroeliten innføre lover som innskrenker menneskenes frihet i Europa. I dette faktaarket oppsummeres de viktigste delene av EUs politikkutvikling på justis- og migrasjonsområdet de senere årene. Jeg mener det fins gode grunner til å hevde at det er Brussel, og ikke kriminelle øst-europeere eller afrikanere, som truer friheten og velferden vår som borgere av morgendagens Europa. Gjør Schengen Norge til en frihavn for kriminelle utlendinger? «Vi har nok kriminelle fra før om ikke vi skal importere store mengder kriminelle fra utlandet. Det er på tide å ta kontroll over grensene våre igjen». Dette skrev
2 2 Sandra Borch, leder av Senterungdommen, på sin blogg i forkant av Senterpartiets landsmøte i april. Borch var en av de sentrale Schengen-kritikerne i SP, som vant fram med sitt krav om Schengen-utmelding på landsmøtetl. Her heter det at Senterpartiet skal arbeide aktivt for å få meldt Norge ut av Schengen. Også i Fremskrittspartiet har det lenge ulmet en misnøye med at Schengen har bygget ned kontrollen ved Norges grenser, og på denne måten øyensynlig åpnet døren til Norge for utenlandske kriminelle bander. Forut for landsmøtet i mai forsøkte en sterk fraksjon å banke gjennom et utmeldingsvedtak. Konflikten endte i et kompromiss som tar til orde for reforhandling, men ikke utmelding fra Schengen-samarbeidet. I dokumentet fokuseres det på at EUs yttergrenser er dårlig bevoktet, og at kriminelle fra land utenfor Schengen har fripass til Norge via Schengenområdet. Schengen-motstanderne i SP og FrP skal ha takk for at de reiser en debatt som burde vært tatt for lenge siden. Siden Schengen-avtalen trådte i kraft i Norge i 2001, har man knapt hatt noe offentlig ordskifte om avtalen. At de tar fremmedfiendtlige og demagogiske argumenter i sin munn når debatten først reises, er imidlertid fryktelig synd. Å ønske å beskytte seg mot grenseoverskridende kriminalitet er et legitimt standpunkt. Likevel er det misvisende å gi Schengen skylden for kriminelle handlinger utført av utlendinger i Norge, enten disse utføres av Schengen-borgere eller av mennesker utenfra. Schengen er i dag en del av EU-lovverket, og derfor har borgerne av alle Schengen-landene likevel tilgang til arbeid og opphold i Norge, eller eventuelt til å gjøre forbrytelser her gjennom EØS-medlemskapet vårt. Når enkelte røster hevder at Norge oversvømmes av kriminelle bander fra Øst-Europa på grunn av Schengen, er dette langt fra sannheten. Norge har etter EUs østutvidelse opplevd en økt tilstrømming av arbeidende utlendinger. Det bor nå eksempelvis over polske innvandrere i Norge. Dette er i all hovedsak arbeidsinnvandrere som er helt nødvendige for at det norske samfunnet skal gå rundt. Og det kan igjen understrekes at det er gjennom EØS, og ikke Schengen, vi har invitert dem hit. Med Schengen-avtalen har Norges grensekontroll blitt flyttet til EUs yttergrense. Det er i hovedsak yttergrensestatene, med hjelp fra EUs grensebyrå Frontex, som nå vokter porten inn til Schengenområdet. EUs yttergrense har blitt stadig vanskeligere å krysse for mennesker utenfra de senere årene. På tross av en voksende flyktningkrise i verden, og et stort antall mennesker på flukt fra borgerkrigen i Syria, går faktisk antallet flyktninger i Schengen-området ned. Rett kritikken dit den hører hjemme! Den Schengen-avtalen Norge underskrev i 1997 er en helt annen enn den som eksisterer i dag. På tross av et nei til EU i folkeavstemningen bare tre år tidligere, ble Schengen-avtalen banket gjennom i Stortinget uten særlig offentlig debatt, selv om enkelte partier stemte mot, like før parlamentarikerne tok sommerferie. Budskapet til Schengen-forkjemperne den gangen var at Schengen handlet om passfrihet, mens andre sider av avtalen ble underkommunisert etter beste evne. Det er i dag et uttalt mål fra EUs side at man gjennom Schengen skal føre en enhetlig asyl- og flyktningpolitikk, en felles grensekontroll, en stadig likere justispolitikk og ikke minst etablere et omfattende politi- og overvåkningssamarbeid i EU. For Norge som er tilsluttet Schengen, men ikke EU, innebærer dette massiv suverenitetsavståelse innenfor justis- og
3 3 migrasjonspolitikken, uten at landet har noen reelle muligheter for å delta i politikkutviklingen. Som Schengen-medlemmer sitter vi maktesløse på sidelinjen, mens det overnasjonale samarbeidet tar stadig mer autoritære former. Festning Europa Schengen-avtalen ble etablert i 1985 med et ønske om passfrihet, og enklere bevegelighet mellom medlemslandene i. Avtalen ble inngått mellom Frankrike, Nederland og Benelux-landene, men er utvidet til å gjelde det meste av EU. Storbritannia, Irland, Romania, Bulgaria, Kroatia og Kypros er ikke med. I dag er den viktigste hensikten til Schengenavtalen å stenge Europas grenser for mennesker utenfra. Schengen-avtalen har blitt videreutviklet i et forrykende tempo, og en rekke tilleggsavtaler er etablert. Europa fortoner seg med dette lovverket som en festning med høye murer mot omverdenen. For asylsøkere og flyktninger er Schengen en katastrofe. Hvert år mister et ukjent tusentall mennesker livet mens de forsøker å forsere den europeiske festningen. Langt flere får livene sine satt på vent, eller ødelagt i interneringsentre og kjededeportasjoner. En rekke humanitære organisasjoner kritiserer i dag EU for å undergrave hele det europeiske asylinstituttet i sin iver etter å stenge grensene. For å reise lovlig inn i Schengen-området trenger borgere av de fleste land visum. Schengen-landene opererer med felles visumkrav mot 127 land. Dette inkluderer de fleste utviklingslandene i verden, alle landene på det afrikanske kontinent, og stort sett alle land det kommer flyktninger fra. Hvis det er sannsynlig at en visumsøker vil søke asyl i Europa, vil søknaden avslås. Gjennom det såkalte transportøransvaret straffes flyselskaper og andre transportselskaper med høye bøter om de bringer en person som senere søker asyl til Schengen. Det er ikke mulig å søke asyl ved Schengen-landenes utenriksstasjoner. På denne måten gjør EU det umulig å ta seg inn på lovlig vis for å søke asyl. De senere årene har grensekontrollen ved Schengens yttergrense blitt trappet kraftig opp. Å sette beina på europeisk jord for å søke asyl, har derfor blitt en lang, vanskelig, dyr og ofte svært farlig affære. Yttergrensen er i dag stengt med høye piggtrådhegn. Den bevoktes av hunder og grensevakter. EU arbeider mot å etablere såkalte smarte grenser, hvor radarteknologi, hjerteslagog varmesensorer skal avdekke mennesker som forsøker å snike seg inn. Til og med satellitteknologi brukes for å overvåke flyktninger fra rommet! EU har videre etablert et yttergrensebyrå, Frontex. Det drives som en operativ etterretningsorganisasjon, som jakter på flyktninger både langs grensen og utenfor Europas grenser. Et yttergrensefond er også etablert, for å finansiere militariseringen av yttergrensen. Felles asylsystem EU forsøker i disse dager å etablere et felles asylsystem kalt CEAS. Grunnsteinen i den felles flyktningpolitikken er den såkalte Dublin-forordningen. Den innskrenker retten til å søke asyl til ett medlemsland, og gir ansvaret for asylbehandlingen til det første Schengenlandet en asylsøker beviselig har befunnet seg i. Av rent geografiske årsaker skyves ansvaret for brorparten av Schengens asylsøkere på denne måten over på yttergrensestatene i sør. Landenes asylsystemer settes under et uforholdsmessig press. For Hellas sin del har asylsystemet brutt fullstendig sammen, og flyktningsituasjonen i landet blir betegnet som en
4 4 humanitær krise. Dublin-forordningen har på denne måten tvunget yttergrensestatene til å innskrenke sin asylpolitikk, og til ytterligere forsterking av grensekontrollen. I sin ytterste konsekvens fører Schengens strenge innreiseregler kombinert med en stadig mer militarisert grensekontroll til at flukten til Europa har blitt livsfarlig. Da lovlige innreisemåter, og fornuftige reiseruter blir umuliggjort, velger stadig flere mennesker å la seg smugle inn i Schengen. Det er på mange måter den strenge utestengingspolitikken som setter mat på bordet til menneskesmuglerne. De aller fleste flyktninger og asylsøkere som når EU har hatt hjelp av smuglere på hele eller deler av ruten sin. Ettersom landegrensen har blitt stadig bedre bevoktet velger nå stadig flere å risikere livet ved å krysse Middelhavet i overfylte fartøyer som ofte er langt fra sjødyktige. Vi hører til stadighet om lik som skyldes i land i de greske og spanske kystene, og om flyktningbåter som går ned på den korte overfarten. Senest om fiskebåten som gikk ned ved Lampedusa med over fem hundre passasjerer. Dødstallene har i skrivende stund nådd tre hundre, og letemannskapene frykter å finne langt flere. Det eneste Europa kunne tilby disse menneskene, som i hovedsak var flyktninger fra Eritrea og Somalia, er en begravelse på den italienske statens regning. EUs innenrikskommissær, svenske Ceilia Malmström, svarte på tragedien med økte bevilgninger til Frontex, og med å intensivere arbeidet med å få på plass overvåkningssystemet Eurosur. Politi og justissamarbeid morgendagens politistat? Siden Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009, har utviklingen av overnasjonal justispolitikk og politisamarbeid skutt voldsom fart i EU. Som Schengen-medlem er dette noe Norge i stor grad omfattes av. EU har lenge hatt et overnasjonalt politisamarbeid i Europol. Europolitiet har hovedkvarter i Haag, hvor det i dag arbeider 700 politifolk døgnet rundt med etterretningsbasert informasjonsinnsamling, deling av informasjon med medlemsstatene, og med å koordinere flernasjonale politioperasjoner. De senere årene har Europol fått sitt mandat kraftig utvidet, og i 2010 fikk organisasjonen status som eget EU-organ. Under Schengen-paraplyen har det videre blitt utviklet en bred vifte av overvåkningssystemer og plattformer for informasjonsutveksling mellom medlemslandene. I tillegg har det blitt etablert flere tilleggsavtaler utenfor Schengen. Norske myndigheter har med sin «aktive Europa-politikk» knyttet seg så tett som mulig til disse. Enkelte tiltak retter seg mot utlendinger, andre mot kriminelle, men også den generelle overvåkningen av alle europeiske borgere tiltar. Etter den såkalte Prüm-konvensjonen som kom i 2005, tas det sikte på å sy disse systemene sammen. Målet er en utstrakt deling av sensitiv informasjon mellom EU-landenes politi og påtalemakter, alt sammen i kriminalitetsbekjempelsens navn. For å holde kontroll med utlendinger som oppholder seg i Schengen har man opprettet et visumregister, Visa Information System (VIS) og fingeravtrykkregisteret Eurodac. Begge systemene inneholder biometrisk informasjon, og er tilgjengelige ved alle politistasjoner og grenseposter i Schengen. Det samme er Schengen Information System (SiS), som bortsett fra politisamarbeidet regnes å være det viktigste samarbeidet innenfor EU på justissektoren. SIS er et sentralisert register for ettersøkte personer og gjenstander. Systemet er tilgjengelig ved en halv million
5 5 punkter i Schengen-området. Mye oppmerksomhet har også det såkalte datalagringsdirektivet fått. Direktivet legger opp til lagring av vanlige borgeres tele- og internettbruk, og informasjonen lagres i opp til to år. Det finnes helt klart gode grunner til at politi og myndigheter i et overnasjonalt Europa, og i en globalisert verden, bør samarbeide for å motvirke grenseoverskridende kriminalitet. Vi skal på samme tid være klar over at når myndighetene overvåker oss alle for å avdekke kriminalitet, går dette ut over personvernet og rettsikkerheten vår. Europol har lenge blitt kritisert for å være lite gjennomsiktig, og Europols ansatte er gitt straffeimmunitet. Den demokratiske kontrollen er lik null. Det samme gjelder for de mange overvåkningssystemene som har blitt etablert på overnasjonalt nivå. Med Prüm-konvensjonen, som nå nettopp har trådt i kraft, blir disse systemene sydd sammen etter et prinsipp om «interoperabilitet». Videre vil Schengen-landene, inkludert Norge, i framtiden dele sine nasjonale overvåkningsdatabaser for fingeravtrykk, DNA og kjøretøyer. gjennomsiktige. Den demokratiske kontrollen er særlig dårlig for Norge. Schengen-lovene utvikles innenfor rammen av EU, hvor vi ikke har noen innflytelse. Tiden er derfor overmoden for en norsk debatt omkring Schengen-avtalen og landets tilknytning. Det fins alternativer til Schengen. Vi skal imidlertid være årvåkne, så vi retter kritikken dit den skal: mot elitene i Brussel, og ikke mot «de kriminelle andre». Faktaarket bygger på notatet Grenseløs kontroll som Eldøy skrev på oppdrag for Nei til EU i 2011 (Arbeidsnotat nr ). Alternativ til Schengen? Deler av overvåkningen og kontrollen som skal kompensere for passfriheten i EU er muligens helt nødvendig i et grenseløst Schengen. Andre deler har store negative konsekvenser for Schengen-borgernes og migranters rettssikkerhet og personvern. Borgerne i Schengen-landene har i liten grad oversikt over disse systemene, og de diskuteres i svært liten grad i offentligheten. Det hefter videre et alvorlig demokratisk underskudd ved Schengen. Den demokratiske kontrollen er lav, og dette gjelder særlig de justispolitiske delene av avtalen, som i sin natur er hemmelige og lite
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering
DetaljerInnspill angående rapport om migrasjon
Nei til EU www.neitileu.no Oslo 05.09.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om migrasjon Vi viser til Europautredningens bestilte
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerKort om. EUs politi- og justissamarbeid
Kort om EUs politi- og justissamarbeid Innhold Hvorfor justissamarbeid?... 3 Et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet... 3 Menneskerettigheter og demokrati... 3 Sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet...
DetaljerFRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen
FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain
DetaljerVisum. Torunn Skard 11. mars 2013
Visum Torunn Skard 11. mars 2013 EU minus Storbritannia og Irland Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er assosierte deltakere Romania og Bulgaria deltar som EU-medlemsland i regelutviklingen, men er
DetaljerDen nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten. Historien om Stephanie Mills. Den nye Schengenavtalen direkte med EU. Talerett når det er for seint
Den nye Schengen-avtalen - avtalen mellom Norge og EU Innhold Nei til EUs skriftseriehefte nummer 4-1998 Av DAG SEIERSTAD Den nye Schengen-avtalen rammer reisefriheten Historien om Stephanie Mills Den
DetaljerJustissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU
Svein Eldøy Grenseløs kontroll Justissamarbeid og utviklingen av felles asylpolitikk i EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 7/2011 Forord Siden Norge tilsluttet seg Schengen-avtalen i 2001, har mye endret seg.
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerFlyktningsituasjonen i Europa og Norge. Solveig Marie Igesund politisk rådgiver, flyktning og integrering
Flyktningsituasjonen i Europa og Norge Solveig Marie Igesund politisk rådgiver, flyktning og integrering Jeg skal snakke om Situasjonen for asylsøkere i Europa og Norge i dag versus i 2015. Er «krisen»
DetaljerSkrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48
Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerHvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016
Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom
Detaljer2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring
EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde
DetaljerOM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat
OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering
DetaljerFlere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden
Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og
DetaljerPolitisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi
DetaljerSiw Skjold Lexau januar 2009 FLYKTNING- OG MIGRASJONSPOLITIKK I EU HALVÅRSRAPPORT FRA EU-DELEGASJONEN HØSTEN 2008
FLYKTNING- OG MIGRASJONSPOLITIKK I EU HALVÅRSRAPPORT FRA EU-DELEGASJONEN HØSTEN 2008 1. Innledning Undertegnede tiltrådte som ny migrasjonsråd høsten 2008. Rapporten gir en kort oversikt over utviklingen
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerNOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET
NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel
DetaljerUnderveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
DetaljerForord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1
Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske
DetaljerMigrasjonsutvalgets innstilling
12. september 2018. Migrasjonsutvalgets innstilling Flyktning- og asylpolitikk Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg presenterer i dag forslag fra innstillingen som gjelder asyl- og flyktningfeltet, som skal
DetaljerARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av
ARBEID I EUROPA? EØS-avtalen gir Norge full tilgang til EUs felles arbeidsmarked. Hva innebærer dette? Her presenteres noen av hovedelementene fra Europautredningen om EUs betydning for norsk arbeidsliv.
DetaljerLitt om innvandring til Norge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/16 Litt om innvandring til Norge 1. Fortsatt høy, men avtakende nettoinnvandring 2. en fra Øst-Europa avtar 3. en fra Sverige nær
Detaljer1. Partnerskap med tredjeland og regioner der migrantene til EU kommer fra eller transitterer gjennom.
Nye initiativ fra EU-Kommisjonen i migrasjonspolitikken. Europakommisjonen har i siste halvdel av mai og begynnelsen av juni i år presentert flere initiativ innenfor rammen av det som nå går under betegnelsen
DetaljerStrategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015
Strategi for UDIs internasjonale arbeid 2013-2015 Endringer i migrasjonstendensene, kontinuerlig rettsutvikling internasjonalt på innvandrings- og flyktningområdet og bredt samarbeid mellom landene gjør
DetaljerVår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.
Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen
DetaljerDen europeiske union (EU)
Kapittel 21 Den europeiske union (EU) I 2007 ble Romania og Bulgaria ønsket velkommen som nye medlemmer i Den europeiske union (EU). Det var et historisk veiskille. For første gang var 27 vesteuropeiske
DetaljerInnst. 358 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:79 S (2014 2015)
Innst. 358 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:79 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE
... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk
DetaljerSt.prp. nr. 62 ( ) Om samtykke til godtakelse av vedtak om. er en videreutvikling av Schengen-regelverket.
St.prp. nr. 62 (2004 2005) Om samtykke til godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket (direktiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold og rammebeslutning
DetaljerNATIONAL POLICE IMMIGRATION SERVICE. Kristin Ottesen Kvigne Sjef PU
Kristin Ottesen Kvigne Sjef PU Utlendingsforvaltningen Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Politidirektoratet (POD) Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Politiets utlendingsenhet (PU)
DetaljerAnerkjennelse av kroppslig verdighet
Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet
DetaljerHVORFOR FLYTTER FOLK
FLYTTING FLYTTING Definisjon «Flytting» «Varig skifte av bosted. Det kan enten være internasjonal flytting (innvandring og utvandring) eller innenlands flytting. Vi skiller også mellom frivillig flytting
Detaljer1. Om rettshåndhevende myndigheter skal ha tilgang til opplysninger i EES og eventuelt på hvilke vilkår
Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/4238 2013/02400-8 008 17.09.2013 Høringssvar EU kommisjonens forslag til Entry/Exit System
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerFlyktning i dag - Osloborger i morgen
Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer
DetaljerInnspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen
Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill
DetaljerMIGRASJON. Fakta og diskusjon om
Fakta og diskusjon om MIGRASJON Migrasjon er at mennesker forflytter seg mellom land og regioner, av forskjellige årsaker. Samtidig som det strammes inn på s rett til å få opphold, er det fri bevegelse
DetaljerDemonstrasjons-kortstokk om flyktninger og migranter YES
FOR Demonstrasjons- om flyktninger og migranter YES Terram Pacis Joseph H. Å løpe for bare livet 01 02 Flyktninger er mennesker som flykter fra forfølgelse og krig, fra jordskjelv, oversvømmelser og sult.
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerHvordan fungerer EU?
Hvordan fungerer EU? Bli medlem? Gå inn på våre nettsiden og finn ut hvordan! europeiskungdom.no 1.0 HVORFOR SAMARBEIDER LAND? Verden blir stadig mer globalisert. Vi kommer stadig nærmere hverandre, uansett
DetaljerHelle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding
Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre
Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerArkivkode s. Høringssvar NOU 2012:2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU
POL1TiET UTENRIKSDEPARTEM NTET T11D&,S6-4S 16 12012 POL1T1D1REKTORATET Det kongelige utenriksdepartement Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Arkivkode s Deres re.feranse Vår referan.re Dato 11/02456-9 2012/00384-5
DetaljerEØS-AVTALEN HVORDAN FUNGERER DEN? HVA BETYR AVTALEN FOR NORGE?
EØS-AVTALEN HVORDAN FUNGERER DEN? HVA BETYR AVTALEN FOR NORGE? 1 1. NORGES VIKTIGSTE AVTALE Norges tette samarbeid med EU reguleres av mer enn 75 avtaler. Den viktigste er avtalen om Det europeiske økonomiske
DetaljerHoldninger til Europa og EU
Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober
DetaljerSpørsmål og svar om papirløse
Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med
DetaljerDEN EUROPEISKE UNION. på den ene side og ISLAND NORGE. på den annen side, heretter kalt «avtalepartene»,
1 AVTALE MELLOM DEN EUROPEISKE UNION OG ISLAND OG NORGE OM ANVENDELSE AV VISSE BESTEMMELSER I RÅDSBESLUTNING 2008/615/JIS OM EN INTENSIVERING AV DET GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEIDET, SÆRLIG VED BEKJEMPELSE
DetaljerREGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerFORBUD OG PÅBUD HVA MENER PARTIENE?
nr.21 / 212 FORBUD OG PÅBUD A MENER PARTIENE? iller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerDet flerkulturelle samfunnet
Samfunnskunnskap: Det flerkulturelle samfunnet Dette skal vi se nærmere på: Hva er kulturkonflikt? Hva er fordommer Hva er rasisme? Hva er en flyktning? Hva er en innvandrer? Kapittel 4. s.67-83 Hva betyr
DetaljerKommisjonsvedtak av 27. august 2007
Important legal notice 2007/599/EC: Commission Decision of 27 August 2007 implementing Decision No 574/2007/EC of the European Parliament and of the Council as regards the adoption of strategic guidelines
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE!
1 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 DETTE ER LAST CALL FOR VÅR BRANSJE! Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013
26.4.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU 2018/EØS/27/17 av 13. mai 2013 om tilpasning av visse direktiver på området transportpolitikk som følge av Republikken
DetaljerFra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.
Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner
DetaljerEU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU
EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer
DetaljerNID Senter for ID-kunnskap. NID konferansen 2012. Biometri og identitet
NID Senter for ID-kunnskap NID konferansen 2012 Biometri og identitet 1 Biometri Biometri er målbare, fysiske kjennetegn eller personlige adferdskaraktertrekk. Biometri kan brukes til å gjenkjenne identiteten,
DetaljerOpplevelsen av noe ekstra
Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene
DetaljerSchengen og EØS: Farlige forbundsfeller
ARBEIDSLIV AV MORTEN HARPER Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller EØS-avtalens deregulering av arbeidslivet i Norge, prinsippet om fri bevegelse, og Schengen-avtalens avvikling av grensekontroll er gjensidig
DetaljerForkortelser og enkelte benevnelser Faktaboks: sammenhengen mellom EUs mange traktater Forord... 15
Innhold Forkortelser og enkelte benevnelser... 11 Faktaboks: sammenhengen mellom EUs mange traktater... 13 Forord... 15 1 Tema... 17 1.1 Bakgrunn... 17 1.2 Nærmere om bokens tema... 18 1.3 EUs politi-
DetaljerRessurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
Detaljervett EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon Nr. 2 November 2009 neitileu.no Nei til EUs skriftserie
vett Nei til EUs skriftserie Nr. 2 November 2009 EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon neitileu.no Kjell Arnestad (red.) EUs politiog justissamarbeid i dag og i morgon Nei til EUs skriftserie
DetaljerMange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,
Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere
DetaljerUtenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,
Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerEU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge
EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land
DetaljerDemokrati og folkestyre
1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet
DetaljerDublin-brillene. Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning
Dublin-brillene Dublin II-forordningen; Internasjonalisering av kontroll med asylsøkere på drift i Europa. Karianne Rønning Masteravhandling i kriminologi Institutt for Kriminologi og Rettssosiologi, Det
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerInnvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv
1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert
DetaljerMisbruk av ID-dokumenter 2013
Misbruk av ID-dokumenter 2013 1 Misbruk av ID-dokumenter 2013 2 Misbruk av ID-dokumenter 2013 Nasjonalt ID-senter, august 2014 Misbruk av ID-dokumenter 2013 3 4 Misbruk av ID-dokumenter 2013 Innhold Sammendrag...5
DetaljerPerspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg
NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn: Et rettspolitisk kåseri om visjon og verdivalg Security Divas 2017 Inger Marie Sunde, professor
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerEF. Assosiering som mulig tilknytningsform
14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk
DetaljerStortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål
Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,
DetaljerInnhold Solidarisk folketrygd... 2 Rødgrønn plattform... 3 Nei til usikkerhet nei til tredje rullebane nå!... 4 Fortsatt folkemord i Kurdistan!...
4. Innkomne forslag Innhold Solidarisk folketrygd... 2 Rødgrønn plattform... 3 Nei til usikkerhet nei til tredje rullebane nå!... 4 Fortsatt folkemord i Kurdistan!... 6 1 Uttalelse U1 Forslag til uttalelsen
DetaljerFrihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest
Frihetsberøvelse av mindreårige, særlig om politiarrest Seniorrådgiver Frøydis Heyerdahl Barneombudet Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 31. oktober 2013 Barneombudets hovedoppgave: følge med
DetaljerLov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover
Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.
DetaljerOM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere
1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi
DetaljerMånedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge
Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,
DetaljerSvar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)
DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen
DetaljerEUs JUSTIS- OG INNENRIKSOMRÅDE Oppsummering for perioden 1.september 2013 1. juli 2014
EUs JUSTIS- OG INNENRIKSOMRÅDE Oppsummering for perioden 1.september 2013 1. juli 2014 Justisrådene Astrid Solhaug, Thomas Hansen og Torill Myhren Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Schengen-relevante
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerMEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine
DetaljerAmbassadør ville stanse skulptur
«Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.
DetaljerRepresentantforslag 18 S
Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun
DetaljerHvitvaskingskonferansen Utfordringer for hvitvaskingsregimet Verner viktige verdier
Utfordringer for hvitvaskingsregimet 09.11.2017 Utfordringer og trussel Trendanalysen 2017 MT- Rapportering og produksjon Hvitvasking - Mer aktuelt og utfordrende en noen gang! Siktelsen omfatter 12 ulike
DetaljerInnhold. Innledning... 2. Hovedprioriteringer... 3. Virkemidler... 6
Innhold Innledning... 2 Hovedprioriteringer... 3 Økt konkurransekraft og verdiskaping... 3 Bedre kvalitet i forskning og utdanning... 4 En ambisiøs klima- og energipolitikk... 4 Økt trygghet og sikkerhet...
Detaljer