Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008

Transkript

1 HiO rapport 2010 nr 14 Bruk av mammografi i Norge i 2005 og 2008 Solveig Hofvind, PhD Audun Sanderud, PhD Radiografutdanningen Avdeling for Helsefag Høgskolen i Oslo Oslo, september 2010 Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Rosa sløyfe aksjonen, på oppdrag fra Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte

2 Høgskolen i Oslo ISBN ISSN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 Forord Den primære målsettingen for denne studien var å kartlegge mammografivirksomheten i Norge blant kvinner i alderen år. Å innhente informasjon som var nødvendig for å nå den målsettingen krevde tilgang til data fra sykehus, private røntgeninstitutter, Helsedirektoratet og Kreftregisteret. Etter samtaler med dataleverandører fant vi ut at det noen institusjoner ikke hadde muligheter til å gi aldersspesifikke data. Vi besluttet derfor å utvide studien til å kartlegge bruk av mammografi blant kvinner i alderen år. En slik utvidelse var også hensiktsmessig og nødvendig i forhold til sammenligninger. Denne informasjonen har vært savnet av forskere og klinikere gjennom mange år i forbindelse med kvalitetskontroll og evaluering av den offentlige mammografiscreeningenn i Norge (Mammografiprogrammet). Målsettingen med studien ble derfor utvidet og gir informasjon om alderspesifikk bruk av mammografi i alle landets fylker i 2005 og 2008, blant kvinner i alderen år. Rapporten er full av informasjon og kan virke overveldende. Vi vil råde leserne til å bruke tabellene og figurene for å danne seg oversikter og lese teksten for å få innsikt i detaljene. Vi ønsker å understreke de antakelsene vi har gjort for enkelte undersøkelsesenheter. Antakelsene er basert på tall fra andre fylker og opplysninger som sentrale personer i den enkelte virksomhet har gitt. Tallene er derfor reelle, men fordelingene innehar en viss grad av usikkerhet. Antakelsene er beskrevet i Tabell 3. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra Rosa sløyfe aksjonen, på oppdrag fra Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte. Midlene ble bevilget våren 2009 og innsamling av data startet høsten det samme året. Det har vært et veldig spennende prosjekt å gjennomføre og fleree studier vil være naturlig at vil komme i kjølvannet av denne rapporten. Vi ønsker også å rette en takkk til alle som har bidratt med data som har gjort denne viktige kartleggingen mulig. Curato og Unilabs må nevnes spesielt for deres positive innstilling og det betydelige arbeidet de la ned for å gjøre dataene tilgjengelige. Dersom det er kommentarer til kartleggingenn vil vi gjerne ha disse, enten på e post eller per telefon. Burlington, VT,USA/HiO, Oslo 28. september 2010 Solveig Hofvind Audun Sanderud Kontaktinformasjon: Solveig Hofvind E post: Solveig.Hofvind@hf.hio.no Telefon: / Audun Sanderud Audun.Sanderud@hf.hio.no Telefon:

4

5 Innholdsfortegnelse Introduksjon... 1 Mammografi i Norge... 2 Materiale og metode... 3 Innsamling av data... 4 Resultater... 9 Mammografi blant kvinner i alderen år i 2005 og Mammografi i aldersgruppene 40 44, 45 49, og år i 2005 og 2008 etter undersøkelsestype åringene åringene åringene åringene Fylkesvise rater av mammografi i 2005 og 2008, i ettårs aldersgrupper Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane (S&F) Møre og Romsdal (M&R) Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Oppsummering/konklusjon Referanseliste Vedlegg.70

6

7 Introduksjon Pengegaver som kom inn i forbindelse med Rosa Sløyfe aksjonen i 2006 var dedikert kvinner yngre enn målgruppen i den offentlige mammografiscreeningen (Mammografiprogrammet). Mammografiprogrammet inviterer kvinner i alderen år til screening hvert annet år. Innføring av Mammografiprogrammet har medført diskusjoner om kostnadseffektivitet, samt fordeler og ulemper, til tross for at blant andre WHO, Europeiske og Amerikanske helsemyndigheter anbefaler slik virksomhet (1 5). Diskusjonene har vært og er fremdeles knyttet til vitenskapelige fakta, men også personlige holdninger og politiske motiver i forhold til screening som et sykdomsforebyggende tiltak. Både randomiserte kontrollerte trials og studier av service screening programmer (tilsvarende Mammografiprogrammet) har vist en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i alderen år som har deltatt i et screeningprogram (1;3;6 8). Det er færre studier som er utført på yngre kvinner og fordelene synes ikke å være så overbevisende i forhold til kostnadene (9 11), men en nylig publisert studie fra Sverige konkluderte med 29% reduksjon i dødelighet blant de screenede kvinnene (12). Argumenter for og mot screening av denne aldersgruppen er derfor også debattert (13 20) og nye beregninger fra tidligere studier og resultater fra service screening programmer presenteres stadig (7;9;21;22). I de Europeiske anbefalingene anbefales organisert mammografiscreening for kvinner i alderen år, men flere land inviterer fra 45 år og en øvre aldersgrense på 74 år (23;24). I USA oppfordres kvinner til å la seg screene fra de er 40 år (4;25). Med den kunnskap som finnes i dag synes det derfor hverken etisk forsvarlig eller gjennomførbart å igangsette en randomisert studie for å kunne komme nærmere et vitenskapelig fundamentert svar på om mammografiscreening for kvinner under 50 år fornuftig å innføre, eller opprettholde. På grunn av debatten og holdningsmotsetningene som råder ble Kreftforeningens ønske om å utvide aldergrensene i Mammografiprogrammet møtt med stor glede, men også med massiv motstand. De kontroversielle oppfatningene gjorde det nødvendig å kartlegge forventet effektivitet, kostnader, fordeler og ulemper ved å implementere kvinner under 50 år til mammografiscreening i Norge. Kreftregisteret utførte en 3 delt kartlegging, som er beskrevet i rapportform (26 28). Videre vurderte Kreftforeningen det nødvendig å kartlegge bruk av mammografi blant kvinner som ikke er i målgruppen for Mammografiprogrammet og spørre disse om deres holdninger til mammografiscreening. Målsettingen med dette prosjektet er å kartlegge alderspesifikk bruk av mammografi i alle landets fylker i 2005 og 2008, blant kvinner i alderen år. 1

8 Mammografi i Norge Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Vanligvis fremstilles hvert bryst i to projeksjoner. Mammografi utføres ved symptomer og kliniske funn, og som en screeningundersøkelse. Kvinnene har da ingen symptomer, men undersøkelsens hensikt er å detektere svulster før de blir klinisk palpable. I Norge tilbys deltakelse i Mammografiprogrammet for alle landets kvinner i alderen år. Kvinnene blir invitert hvert annet år til mammografiscreening, og betaler en egenandel på 218 kroner (2010). Egenandelen dekker også eventuelle tilleggsundersøkelser. Egenandelen kan ikke trekkes fra på frikortet. Kvinner yngre eller eldre enn målgruppen for Mammografiprogrammet kan undersøkes ved et sykehus (brystdiagnostisk senter, BDS) eller ved et privat institutt. Undersøkelser på sykehus utføres kun dersom det foreligger en henvisning på grunn av kliniske funn eller arvelige belastning for sykdommen. De fleste private instituttene utfører også mammografi på bakgrunn av henvisning. Egenandelen ved slike undersøkelser er 218 NOK dersom henvisning kan forelegges. Dersom disse kvinnene ønsker å få utført en screeningundersøkelse må de gjøre det ved private institutter. Ordningen er selvfinansiert (om lag 600 NOK). Curato og Volvat tilbyr avtaler som innebærer innkalling til mammografi. Aldersgruppene og intervallene varierer ved de ulike instituttene. Dersom kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet ønsker å få utført mammografi andre steder enn i programmet kan hun gjøre dette på sykehus eller et privat institutt, dersom hun har henvisning. Dersom hun ikke kan fremlegge henvisning må hun benytte seg av tilbudet private institutter har om selvbetalt mammografi. Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen blant kvinner i den vestlige del av verden (29). I Norge er forekomsten av brystkreft i aldergruppen under 40 år flat, på om lag 10/100,000 kvinneår i hele perioden, fra (30)(Figur 1). Blant kvinner i alderen år er det en liten økning fra om lag 100 til 140/100,000 kvinneår. I aldersgruppen og år vises en tydelig økning i perioden for oppstart av Mammografiprogrammet. Ratene når en topp på 275 og 325/100,000 i 2003 og 2004, for henholdsvis åringene og åringene. Deretter faller begge kurvene. Forekomsten av brystkreft var stabil på om lag 250/1000,000 for åringene helt til Da faller ratene som ser ut til å stabilisere seg på om lag 225/100,000. Økningen som ses i forbindelse med oppstart av Mammografiprogrammet er som forventet etter oppstart av organisert screening (2). Siden Mammografiprogrammet ble gradvis utvidet er det vanskelig å peke på den forventede reduksjonen som skulle følge etter den prevalente peak (økning etter første screeningundersøkelse). Andre faktorer som bedre utstyr og bruk av hormoner er også vist å ha betydning for den økte forekomsten (31 34). For kvinner i alderen år, var forekomsten relativt stabil før innføring av organisert screening. Etter innføring av Mammografiprogrammet er forekomsten redusert. Dette kan forklares med at disse kvinnene fikk sin diagnose på et tidligere tidspunkt på grunn av deltakelse i Mammografiprogrammet. Årsaksfaktorene til brystkreft er lite kjent, men en vet at blant annet hormonelle forhold er av betydning for risiko for å utvikle sykdommen. Siden sykdommen per i dag er vanskelig å forebygge er mammografiscreening innført i en rekke land, som et forebyggende tiltak, som har til hensikt å detektere svulsten i et tidlig stadium av sykdommen. Tidlig diagnose gir muligheter for effektiv behandling, men en dødelighetsreduksjon som følge. Fordeler og ulemper må veies, samt mulige konsekvenser av ikke å innføre organisert screening. 2

9 år år år år år Forekomst per 100,000 kvinneår Diagnoseår Figur 1: Forekomst av infiltrerende brystkreft i 10 års aldersgrupper i Norge i (26) Materiale og metode Innføring av elektronisk verktøy for å dokumentere radiologisk virksomhet har skjedd til ulik tid og ved hjelp av ulike brukersystemer ved landets sykehus og private røntgeninstitutter. Etter telefonisk kontakt med de fleste dataleverandørene til denne studien besluttet vi å innhente data kun for 2005 og 2008 siden flere sykehus og institutter kun hadde manuelle lister over utførte undersøkelser og informasjon om type undersøkelse (med eller uten henvisning, henholdsvis på bakgrunn av kliniske funn og selvbetalt/selvinitiert), kjønn og bosted var begrenset. Vi ønsket derfor å begrense arbeidet vi påla dataleverandørene for å øke muligheten for å få valide og komplette data. Årstallene 2005 og 2008 ble valgt siden Kreftregisteret gjorde en kartlegging av mammografivirksomheten ved private institutter i landet i 2003 (35) og Statens Strålevern rapport om strålingseksponeringer omfatter 2002 (36;37). Disse to årene synes derfor naturlige år, siden alle fylkene var implementert i Mammografiprogrammet (siste fylkene, Vestfold startet i 2004 og hadde gjennomført første screeningrunde i 2005) og lovverket for refusjon av mammografiundersøkelser ble endret i 2007 (38) og det ikke forelå tall for 2009 ved studiestart. I denne tverrsnittstudien er en kvinne tellet kun en gang hvert år. Dataene presenteres i forhold til kvinnens bostedsfylke siden det er kjent at kvinner beveger seg over fylkesgrensene for å få utført mammografi. En kvinne kan allikevel være tellet mer enn en gang siden vi kun hadde tilgang til aggregerte tall; dersom hun hadde utført en selvbetalt undersøkelse ved et privat institutt og en påfølgende undersøkelse på et sykehus. Antallet antas å være minimalt i forhold til antall undersøkelser som er utført. Vi opprettet fire grupper som omfatter hvilken type institusjon undersøkelsen ble utført, betalingsform og hvilken hensikt undersøkelsen hadde; på sykehus (med henvisning), med henvisning på privat institutt, selvinitiert på privat institutt (selvbetalt) og i Mammografiprogrammet (Tabell 1). Vi er klar over at undersøkelser som er definert i gruppen sykehus og med henvisning på privat institutt kan være undersøkelser hvor det ikke er reelle 3

10 kliniske funn som er bakgrunn for henvisningen og at noen selvbetalte undersøkelser er utført på grunn av symptomer. Omfanget er vanskelig å anta og å fastslå. Ved å bruke samme terminologi de to aktuelle årene mener vi at fremstillingene vil gi et representativt bilde av mammografivirksomheten i de ulike aldergruppene i landets 19 fylker i de to aktuelle årene. Tabell 1: Undersøkelsessted, indikasjon, betalingsform og benevnelse brukt i denne rapporten Undersøkelsessted Indikasjon Betalingsform Benevnelse i rapporten Offentlig sykehus Privat institutt Henvisning fra lege på grunn av kliniske funn/symptomer Henvisning fra lege på grunn av kliniske funn/symptomer Ingen henvisning, selvinitiert undersøkelse Egenandel 1 Statlig refusjon Egenandel 1 + Statlig refusjon Selvbetalt 2 Offentlig screening Invitert fra Egenandel 1 Mammografiprogrammet 1 Egenandelen er 218 kroner (september 2010) 2 Selvbetalt undersøkelse koster 600 kroner på Curato og Unilabs (september 2010) Sykehus Med henvisning på privat institutt Selvbetalt Offentlig screening/ Mammografiprogrammet Innsamling av data Det ble sendt forespørsel om data (Vedlegg 1) til alle landets sykehus med brystdiagnostisk senter (BDS) og private institutter (Tabell 2). Som det fremgår av vedlegget ble kun aggregerte tall etterspurt. REK sitt godkjennelsesbrev for gjennomføring av studien var vedlagt henvendelsen (Vedlegg 2). I brevet ble alle oppfordret til å gi tilbakemeldinger om sykehus og institutter som tilbød mammografi i fylket eller som kvinner bosatt i fylket muligens benyttet. Dette gjorde vi for å være sikre på at vi hadde henvendt oss til alle sykehusene og instituttene som tilbød mammografi. Informasjon om hvilke sykehus som hadde BDS (n=17) ble hentet fra Kreftregisteret, mens Statens Strålevern ga oss informasjon om andre sykehus (n=5) og private institutter med registrert mammografiapparatur (n=21). I tillegg ble det sendt henvendelse til Helsedirektoratet med spørsmål om antall mammografiundersøkelser som var blitt utført med offentlig refusjon de to aktuelle årene, og til Kreftregisteret for å få informasjon om antall screeningundersøkelser utført i Mammografiprogrammet og antall etterundersøkelser. Etterundersøkelser var registrert som offentlig refundert undersøkelse og antallet ble derfor trukket fra antallet som ble oppgitt å være utført på sykehus i den aktuelle aldersgruppen og i aktuelle fylke, for ikke å telle kvinnene to ganger. Kvinner som har deltatt i programmet og hatt etterundersøkelser er derfor inkludert kun i gruppen over mammografiundersøkelser utført i Mammografiprogrammet. Utsendelse av brev med henvendelse om data ga svært liten respons fra sykehusene. Kun et fåtall responderte (Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Sykehuset i Stavanger og Sykehuset i Ålesund). Siden Helsedirektoratet kunne gi oss data på antall undersøkelser utført på sykehus valgt vi å bruke disse dataene for ikke å purre personalet på sykehusene ytterligere. 4

11 Responsen var mangelfull også fra enkelte av de private instituttene. Curato og Unilabs leverte detaljerte og valide data, mens viljen til å samarbeide varierte veldig blant dem vi var i kontakt med ved de andre instituttene. Noen private institutter rapporterte kun antall utførte undersøkelser de to aktuelle årene og ga oss estimater på aldersfordeling og hvorvidt undersøkelsene var utført med henvisning eller som selvbetalt. På grunn av dette måtte vi foreta noen antakelser i forhold til alderssammensetning i den undersøkte gruppen og fordeling av undersøkelser utført med henvisning og selvbetalte. Antakelsene er beskrevet i Tabell 3. Data fra Helsedirektoratet og Kreftregisteret ble levert uten problemer. Begge institusjonene ga valide og komplette data for hele landet, spesifisert på kvinnens fødselsår og bostedskommune og/eller fylke. Det ble utført mammografi på alle de sykehusene og private instituttene som er nevnt i Tabell 2. I tillegg ble det utført mammografi ved sykehuset i Hammerfest i 2005 (Figur 2), samt sykehusene i Harstad, Levanger og Namsos i 2005 og Figur 2: Plassering av sykehus (grønn ring) og private institutter (rød ring) med mammografivirksomhet i Norge i 2005 og 2008 (gul ring betyr at det kun var tilbud om mammografi ved sykehuset i Hammerfest i 2005) 5

12 Tabell 2: Sykehus, private institutter og offentlige instanser hvor det ble sendt forespørsel om data om mammografivirksomheten i 2005 og 2008 Type og navn på institusjon Dekningsområde for dataene By/sted Fylke Offentlige instanser Helsedirektoratet 1 Hele landet Hele landet Kreftregisteret 2 Hele landet Hele landet Offentlige sykehus 3 Akershus Universitetssykehus Lørenskog Akershus Aust Agder Sentralsykehus Kristiansand Aust Agder Bærum sykehus Bærum Akershus Haukeland sykehus Bergen Hordaland Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Oslo Oslo Oslo Universitetssykehus, Ullevål Oslo Oslo St. Olavs hospital Trondheim Sør Trøndelag Sykehuset i Buskerud Drammen Buskerud Sykehuset i Bodø Bodø Nordland Sykehuset i Fredrikstad Fredrikstad Østfold Sykehuset i Førde Førde Sogn og Fjordane Sykehuset i Hamar Hamar Hedmark Sykehuset i Oppland Lillehammer Oppland Sykehuset i Porsgrunn Porsgrunn Telemark Sykehuset i Stavanger Stavanger Rogaland Sykehuset i Vestfold Tønsberg Vestfold Sykehuset i Ålesund Ålesund Møre og Romsdal Universitetssykehuset i Nord Norge Tromsø Troms Private institutter 4 Curato 5 Bergen Hordaland Curato Bodø Nordland Curato Gjøvik Oppland Curato Haugesund Rogaland Curato Lillestrøm Akershus Curato Oslo Oslo Curato Porsgrunn Telemark Curato Stavanger Rogaland Curato Trondheim Sør Trøndelag Kristiansand røntgeninstitutt Kristiansand S Aust Agder Kristiansund røntgeninstitutt Kristiansund N Møre og Romsdal Medi3 Ålesund Ålesund Møre og Romsdal Unilabs 5 Bergen Hordaland Unilabs Bryn, Oslo Oslo Unilabs Fredrikstad Østfold Unilabs Frogner, Oslo Oslo Unilabs Moss Østfold Unilabs Tønsberg Vestfold Volvat Hamar Hamar Hedmark Volvat Majorstuen Oslo Oslo Wolland Oslo Oslo 1 Offentlig refunderte mammografiundersøkelser utført ved offentlige sykehus og private institutter 2 Mammografiundersøkelser utført som en del av Mammografiprogrammet 3 Offentlig refunderte mammografiundersøkelser 4 Offentlig refunderte og selvbetalte mammografiundersøkelser 5 Henvendelsene til Curato og Unilabs ble sendt til den sentrale administrasjonen 6

13 Tabell 3: Bruk av datamaterialet Datakilde Bruk av data Helsedirektoratet Offentlig refunderte mammografiundersøkelser (med henvisning): Sykehus Privat Sykehus Privat Alle undersøkelser år (n) 41,583 40,565 50,387 25,676 <28 og >75 år (n) , Ukjent fylke (n) Etterundersøkelser fra Mp* (n) 7, ,285 0 Studiepopulasjon år (n) 32,963 39,882 41,435 24,835 72,845 66,270 Private versus sykehus oppgitt på alle undersøkelsene Fødsels og undersøkelsesår oppgitt på alle undersøkelsene Bostedskommune oppgitt på alle undersøkelsene Helsedirektoratets tall for offentlig refunderte mammografiundersøkelser ble betraktet som komplette og å ha høy validitet. De er brukt i alle fremstillinger og estimater. Sykehuset i Stavanger innførte nytt kodeverk i Dette ga uforutsette utfordringer som ble løst ved nye uttrekk av data fra Helsedirektoratet. Kreftregisteret Curato Offentlige screeningundersøkelser (2005: n=186,052, 2008: n= 196,073) og etterundersøkelser (2005: n=7,775, 2008: n=7,285), i hver sin fil Fødselsår oppgitt på alle undersøkelsene Bostedsfylke oppgitt på alle undersøkelsene Mulig feilkilde: Screenet i 2004 etterundersøkt i 2005 eller screenet i 2005 og etterundersøkt i Det samme for de som er screenet i 2006 og Feilkildene vil gå i begge retninger. Dataene er derfor brukt slik de ble levert (etterundersøkelser er trukket fra antall undersøkelser utført på sykehus, for hvert enkelt fylke og hvert enkelt fødselsår) Tall rapportert for 2005 (n=29,332) og 2008 (n=27,346) En variabel indikerte om det var en offentlig refundert eller selvbetalt undersøkelse Fødselsår oppgitt på alle undersøkelsene Bostedsfylke oppgitt på alle undersøkelsene Vi betraktet dataene som komplette og valide og brukte de uten å gjøre noen estimeringer Volvat Fikk rapportert antall mammografiundersøkelser som var utført i 2005 (n=7,083) og 2008 (n=8,988). Alle var selvbetalt. Alder ikke oppgitt. Antar lik fordeling som oppgitt i Kreftregisterets studie fra instituttet, fra 2003: <40 år 1 %, år 6 %, år 16 %, år 65 % og % (35) Fylkestilhørighet ikke oppgitt. Antar lik fordeling som oppgitt i Kreftregisterets studie fra instituttet i 2003 (35) 7

14 Unilabs Tall rapportert for 2005 (n= 18,449) og 2008 (n= 13,746) Antall selvbetalende estimert ved å finne antall utførte undersøkelser ved Unilabs minus Helsedirektoratets antall av offentlig refunderte ved private institutter pluss antallet offentlig refunderte ved andre private institutter (Curato) for bestemt alder, kommune og undersøkelsesår Fødselsår oppgitt på alle undersøkelser Bostedskommune oppgitt på alle undersøkelser Vi betraktet dataene som komplette og valide og gjorde ingen estimeringer, med unntak av tall for Wolland, som ble inkludert i Unilabs i Se under Wolland, lenger ned i tabellen. Røntgensenteret Kristiansand S Kristiansund N røntgeninstitutt Fikk rapportert at antall mammografiundersøkelser som var utført i 2005 var ca 2,600. I 2008 ble det oppgitt at det muligens var flere. Vi brukte tallene 2,600 for begge år Antall selvbetalende estimert ved å ta antall rapporterte undersøkelser ved Røntgensenteret Kristiansand som utgangspunkt. Vi trakk fra Helsedirektoratets antall av offentlig refunderte ved private institutter pluss antallet offentlig refunderte ved andre private institutter (Curato, Unilabs) for Agder fylkene. Dette ga ingen selvbetalte undersøkelser i 2005 og 354 i 2008 Aldersfordelingen ble gitt etter diskusjon med ansatt på instituttet: 55 % < 50 år, 28 % år og 17 % > 70 år Antar at fordeling mellom Aust og Vest Agder er den samme for selvbetalte som for undersøkelser med henvisning på privat institutt, utført i de samme to fylkene, 15 % i Aust Agder og 85 % i Vest Agder Fikk rapportert antall mammografiundersøkelser som var utført i 2005 (n=2,105) og 2008 og (n=1,771) Betalingsform ikke oppgitt. Ved å bruke tall fra Helsedirektoratet og private institutter i samme fylke estimerte vi antall undersøkelser som var utført med henvisning og selvbetalte Alder ikke oppgitt. Antar samme fordeling som andre private institutter, der dette er oppgitt Fylkestilhørighet ikke oppgitt. Antar at alle var bosatt i Møre og Romsdal Medi3 Ålesund Fikk oppgitt antall mammografiundersøkelser som var utført i 2005 (n=3,105) og 2008 og (n=2,677) Betalingsform oppgitt Alder ikke oppgitt. Etter samtale med leder av instituttet antas følgende fordeling: 35 % <50 år, år, 15 % >69 år Fylkestilhørighet ikke oppgitt. Antar at alle var bosatt i Møre og Romsdal Wolland Tallene er basert på oppgitte tall i 2003 og tall fra Unilabs da Wollands praksis er lagt ned og pasientene overført til Unilabs. Vi lykkes ikke å komme i kontakt med personer som kunne besvare spørsmålene våre. I 2005 antok vi at alle undersøkelsene utført på henvisning (n=5,500) (35), mens i 2008 er alle selvbetalt (n=3,000). Alder ikke oppgitt, brukte samme fordeling som Unilabs Bostedsfylke ikke oppgitt. Fordeler 1/3 til Akershus og 2/3 til Oslo 8

15 Resultater Tabellene og figurene som følger er baser på informasjon fra 20 sykehus og 20 private institutter. Først vil antall og rater av mammografiundersøkelser som ble utført i 2005 og 2008 bli presentert (Tabellene 4 og 5). Deretter følger fylkesvise fordelinger (n og %) i aldersgrupper (40 44, 45 49, og år) spesifisert på hvor undersøkelsen er utført; på sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt og i Mammografiprogrammet (Tabellene 6 9 og Figurene 5 10). Til slutt følger to figurer for hvert fylke, en for 2005 og en for 2008, som viser rater av mammografi i alderen år, gitt for ettårs aldersgrupper, etter hvor undersøkelsen er utført (Figurene 11 50). Vi ønsker å understreke de antakelsene som ligger bak enkelte av estimatene (Tabell 3). 9

16 Mammografi blant kvinner i alderen år i 2005 og 2008 Tabell 4: Fylkesvis fordeling av antall kvinner i alderen år som fikk utført mammografi i Norge i 2005 og 2008 Fylke Antall kvinner i Offentlig Privat Totalt populasjonen Med henvisning Mammografiprogr Med henvisning Selvbetalt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fjordane Møre & Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Sum

17 Tabell 5: Fylkesvise rater (%) av kvinner i alderen år som fikk utført mammografi i Norge i 2005 og 2008 Fylke Antall kvinner i Offentlig Privat Totalt populasjonen Med henvisning Mammografiprogr Med henvisning Selvbetalt Østfold ,9 % 3,1 % 13,8 % 14,8 % 6,3 % 1,8 % 0,3 % 1,6 % 22 % 21 % Akershus ,3 % 2,5 % 14,4 % 12,9 % 5, 3,2 % 2,1 % 3,4 % 24 % 22 % Oslo ,7 % 2, 9,6 % 9,6 % 5,8 % 3,2 % 3,1 % 5,5 % Hedmark ,2 % 3,6 % 12,5 % 14,1 % 1,2 % 1,2 % 9,4 % 7,2 % 26 % 26 % Oppland , 3, 13,5 % 16, 1,4 % 1,2 % 2,6 % 2,8 % 23 % Buskerud ,8 % 5,1 % 14,2 % 15,9 % 0,9 % 0,5 % 0,3 % 0,6 % 18 % 22 % Vestfold ,6 % 5, 15,1 % 16,8 % 3,5 % 0,4 % 0,3 % 0,1 % 23 % 22 % Telemark ,2 % 4, 14,5 % 16,4 % 3, 2,3 % 0,2 % 0,1 % 22 % 23 % Aust Agder ,9 % 3,2 % 15, 17,2 % 1,7 % 1,1 % 0, 0,2 % 19 % 22 % Vest Agder ,3 % 2,4 % 14,3 % 17,3 % 4,9 % 4,1 % 0,1 % 0,7 % 24 % Rogaland ,7 % 2,6 % 14,9 % 14,8 % 1,6 % 1,8 % 2,7 % 2, 22 % 21 % Hordaland ,2 % 1,4 % 15,6 % 14,1 % 2,9 % 2,7 % 1,3 % 1,4 % 22 % Sogn & Fjordane ,1 % 3,5 % 16,6 % 17,9 % 1,2 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 21 % 23 % Møre & Romsdal ,1 % 3,8 % 13,8 % 14,6 % 1,7 % 1,3 % 6,1 % 5,1 % 24 % 25 % Sør Trøndelag ,2 % 2,5 % 13,7 % 14,9 % 1,9 % 1,6 % 1,7 % 1,4 % 19 % Nord Trøndelag ,4 % 4,3 % 16,4 % 18, 0,2 % 0,3 % 0,7 % 0,5 % 23 % Nordland ,9 % 4,5 % 17,1 % 16,8 % 2,9 % 0,2 % 3,1 % 3,5 % 26 % 25 % Troms , 4,4 % 17,8 % 14,7 % 0, 0, 0, 0, 23 % 19 % Finnmark ,4 % 3,8 % 15,1 % 14,8 % 0,1 % 0, 0,1 % 0, 19 % Sum ,5 % 3,1 % 14,2 % 14,5 % 3, 1,8 % 2,1 % 2,5 % 22 % 22 % 11

18 I 2005 fikk 286,959 kvinner i alderen år utført mammografi i Norge (Tabell 4). I 2008 var tallet 295,688. I 2005 ble 186,052 (65%) av undersøkelsene utført i Mammografiprogrammet og 100,907 (35%) på sykehus eller private institutter. Tilsvarende tall for 2008 var 196,073 (66%) og 99,615 (34%) (Tabellene 5 og 6). Dersom tallene splittes i to grupper: sykehus (offentlig) og private institutter var det 33,200 undersøkelser som ble utført på sykehus og 67,707 på private institutter i Det gir en fordeling på 33% på sykehus og 67% ved private institutter. I 2008 var tallene 41,575 versus 58,040, som gir en fordeling på 43% på sykehus og 57% på private institutter. I følge Statens strålevern ble det utført 10,000 mammografiundersøkelser i 1980, mens antallet hadde økt til 220,000 i 1993 (39). 70% av undersøkelsene ble da uført ved private institutter (156,795/221,210). I en rapport fra Statens strålevern i 2006 oppgis det at det ble utført mammografiundersøkelser i 2002 (224,285 ved offentlige sykehus og i Mammografiprogrammet og 124,771 ved private institutter) (40). Kreftregisterets rapport oppgir at det ble utført om lag 90,000 undersøkelser ved private institutter i 2003 (35). Statens stråleverns rapport (40) beskriver inkonsekvent rapportering; noen sykehus og institusjoner koder en mammografiundersøkelse av to bryst som to undersøkelser, mens andre betrakter det som en undersøkelse. I 2003 ble det utarbeidet forslag til nye retningslinjer for koding av mammografiundersøkelser (41). Forfatterne har ikke lyktes i å finne noen beslutning for det aktuelle forslaget, heller ingen evaluering. Dette vanskeliggjør sammenligninger, men synliggjør behovet for denne kartleggingen, hvor vi har tellet kvinner som har fått utført mammografi. I tillegg er Statens Strålevern sine tall hverken kvinne eller aldersspesifikke. De tar heller ikke hensyn til om kvinnen er bosatt i et annet fylke enn hun fikk utført undersøkelsen. Kreftregisterets kartlegging gir antall mammografiundersøkelser som ble utført i 2003, men er heller ikke alder eller fylkesspesifikk. Antall kvinner som fikk utført mammografi på sykehus var 25% høyere i 2008 enn i 2005 (33,200 versus 41,575 undersøkelser), mens antall undersøkelser utført med henvisning på et privat institutt var redusert med 38% (fra 39,897 til 24,837 undersøkelser). Selvbetalte undersøkelser økte med 19% (fra 27,810 til 33,203 undersøkelser). I Mammografiprogrammet økte antall undersøkelser med 5% (fra 186,052 til 196,073 undersøkelser). Siden populasjonen endres over tid vil bruken av mammografi presenterer som antall undersøkelser og som rater (% av den aktuelle populasjonen som fikk utført mammografi). I perioden økte populasjonen av norske kvinner mellom 28 og 75 år med 2,7 % (fra til ). Populasjonen av kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet (screeningalder; år) økte med 7,2 % (fra 495,923 til 531,679). 12

19 Rapporterte tall viser at 22% av den kvinnelige populasjonen i alderen år i Norge fikk utført mammografi i 2005 (Tabell 5). Raten er den samme i Mammografiprogrammet (50 69 år) utgjorde, som nevnt, om lag 65% av undersøkelsene begge årene. Mammografi utført på sykehus har ofte en god klinisk begrunnelse for å bli utført og raten av denne type undersøkelser økte fra 2,5 % til 3% de to årene (p<0,001). De høyeste ratene av undersøkelser på sykehus finner vi i Troms i 2005 (5%) og i Buskerud og i Vestfold i 2008 (5% i begge fylkene). Raten av kvinner som fikk utført mammografi med henvisning på private institutter ble redusert fra 3% til 2% (p<0,001) de to årene. Reduksjonen ses i alle fylker, bortsett fra to, hvor økningen er marginal (Rogaland fra 1,6 % til 1,8 % og Nord Trøndelag fra 0,2 % til 0,3 %). Raten av selvbetalte undersøkelser økte noe, fra 2,1 % til 2,5 % (p<0,001). Reduksjonen i undersøkelser med henvisning utført på et privat institutt og økningen i undersøkelser utført på sykehus og som selvbetalt kan skyldes nye regler fra Helsedirektoratet om refusjon av mammografiundersøkelser som kom i 2007 (38). De nye retningslinjene gir tydelig uttrykk for at det skal være foretatt en klinisk vurdering som gir grunnlag for en henvisning til mammografi. Dersom det ikke er konkrete symptomer eller smerter skal undersøkelsen betraktes som en screeningundersøkelse og kvinnen må betale et større beløp i egenandel (selvbetalt i dette dokumentet). Skillet mellom undersøkelser med henvisning og selvbetalte kan allikevel være noe diffus og det er stor sannsynlighet for at det er noe overlapping i disse to gruppene. Vi valgte allikevel denne inndelingen i denne studien siden det gir en logisk inndeling for dette dokumentets formål. 13

20 Mammografi i aldersgruppene 40 44, 45 49, og år i 2005 og 2008 etter undersøkelsestype Tabell 6: Antall mammografiundersøkelser utført blant norske kvinner i aldersgruppene år, år, år og år i 2005 Fylke Antall kvinner i populasjonen Offentlig Privat Totalt Med henvisning Mammografiprogrammet Med henvisning Selvbetalt Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fjord Møre & Romsd Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Sum

21 Tabell 7: Antall mammografiundersøkelser utført blant norske kvinner i aldersgruppene år, år, år og år i 2008 Fylke Antall kvinner i populasjonen Offentlig Privat Totalt Med henvisning Mammografiprogrammet Med henvisning Selvbetalt Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fjord Møre & Rog Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukjent Sum

22 Tabell 8: Rater (%) av kvinner i aldersgruppene år, år, år og år som fikk utført mammografi i 2005 Fylke Antall kvinner i populasjonen Offentlig Privat Totalt Med henvisning Mammografiprogrammet Med henvisning Selvbetalt Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Østfold ,9 2,8 2,2 2,2 0,0 3,0 33,3 2,7 8,0 10,9 6,5 7,9 0,4 0,5 0,4 0,5 10,3 17,3 42,4 13,3 Akershus ,3 3,3 2,6 3,4 0,0 0,0 38,0 7,8 6,5 9,7 5,3 7,0 2,4 4,1 3,0 2,1 11,2 17,2 48,9 20,3 Oslo ,6 2,3 2,5 3,0 0,0 0,0 29,0 4,8 7,5 12,2 7,2 8,2 3,6 6,9 5,3 4,7 12,6 21,5 44,0 20,7 Hedmark ,3 4,1 3,1 2,8 0,0 2,9 28,9 2,3 1,5 1,9 1,2 1,7 5,4 13,3 15,7 10,5 11,3 22,2 48,9 17,3 Oppland ,5 4,1 2,9 3,5 0,0 0,0 32,0 5,4 2,1 2,3 1,5 1,4 3,8 5,7 2,6 3,6 9,4 12,0 39,1 13,9 Buskerud ,2 5,6 1,8 3,7 0,0 2,6 34,8 3,8 1,4 1,8 0,8 1,1 0,3 0,6 0,3 0,6 5,9 10,7 37,7 9,3 Vestfold ,5 5,6 3,5 4,6 0,0 0,0 37,0 7,3 4,3 6,9 3,3 6,5 0,3 0,6 0,4 0,4 9,1 13,0 44,2 18,8 Telemark ,8 6,2 4,4 5,0 0,0 3,2 34,6 3,7 4,4 7,5 2,5 3,7 0,4 0,4 0,2 0,3 9,6 17,2 41,7 12,7 Aust Agder ,5 3,1 1,5 1,9 0,0 0,0 36,7 6,7 2,0 2,9 2,0 2,0 0,0 0,1 0,1 0,0 4,5 6,1 40,2 10,5 Vest Agder ,2 2,5 1,1 1,9 0,0 0,0 36,6 6,8 7,3 12,0 4,1 7,6 0,1 0,1 0,1 0,0 8,7 14,7 41,9 16,3 Rogaland ,1 3,9 2,7 3,8 0,0 0,0 40,6 8,4 2,2 2,8 1,3 1,9 4,6 7,5 2,3 4,1 10,0 14,1 46,9 18,3 Hordaland ,4 3,1 2,5 3,7 0,0 0,0 40,8 7,7 4,4 6,2 2,2 4,1 1,9 3,7 1,3 1,8 8,7 13,0 46,7 17,4 Sogn & Fjord ,5 5,8 2,4 3,7 0,0 8,1 39,5 0,4 1,8 2,4 1,0 1,3 1,0 1,3 0,6 1,1 6,4 17,7 43,5 6,5 Møre & Romd ,5 3,5 1,9 2,1 0,0 0,0 33,9 5,7 1,8 2,4 1,8 2,0 7,2 10,7 7,9 8,3 11,5 16,6 45,5 18,0 Sør Trøndelag ,3 2,1 1,0 1,3 0,0 2,9 35,3 3,4 2,8 3,5 1,6 1,9 2,7 4,3 1,6 3,3 6,8 12,8 39,5 9,8 Nord Trøndelag ,3 4,5 1,8 2,9 0,0 4,1 38,2 4,2 0,5 0,4 0,1 0,3 1,1 2,3 0,5 1,4 5,0 11,3 40,6 8,8 Nordland ,5 4,5 2,6 3,9 0,0 3,3 41,3 4,5 4,1 5,6 2,8 3,4 4,3 7,0 3,5 4,3 11,9 20,4 50,2 16,1 Troms ,5 7,7 4,5 5,9 0,0 0,0 45,5 7,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,6 7,7 50,0 13,7 Finnmark ,2 5,6 4,4 3,7 0,0 0,0 39,4 8,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,1 0,0 6,4 5,8 44,0 11,8 Hele landet ,0 3,9 2,5 3,3 0,0 1,2 36,2 5,5 4,1 5,9 3,0 4,0 2,5 4,4 2,8 2,9 9,6 15,4 44,6 15,7 16

23 Tabell 9: Rater (%) av kvinner i aldersgruppene år, år, år og år som fikk utført mammografi i 2008 Fylke Antall kvinner i populasjonen Offentlig Privat Totalt Med henvisning Mammografiprogrammet Med henvisning Selvbetalt Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Aldersgrupper (år) Østfold ,5 4,5 3,0 5,5 0,0 0,0 35,9 0,0 2,7 3,1 1,5 1,4 2,1 3,6 1,6 2,9 8,3 11,1 41,9 9,9 Akershus ,4 3,3 2,8 4,2 0,0 0,0 34,0 0,5 3,8 5,5 3,0 5,2 3,7 7,2 4,3 4,7 9,9 16,0 44,2 14,6 Oslo ,5 2,4 3,1 4,3 0,0 0,0 29,1 0,3 4,2 5,8 3,4 4,7 6,9 12,6 8,7 9,3 12,6 20,8 44,3 18,6 Hedmark ,5 4,5 3,6 3,9 0,0 0,0 32,2 0,0 1,5 1,8 1,2 1,7 4,2 10,6 11,4 8,4 10,2 16,9 48,4 14,0 Oppland ,3 3,5 3,0 3,7 0,0 0,0 37,2 0,2 1,8 2,3 1,1 1,6 3,4 6,5 3,1 5,0 8,4 12,3 44,4 10,5 Buskerud ,1 8,4 4,5 9,4 0,0 0,0 39,0 0,0 0,7 1,0 0,4 0,6 0,9 1,5 0,5 0,9 7,8 11,0 44,3 10,8 Vestfold ,3 8,3 4,4 9,2 0,0 6,5 38,9 0,4 0,6 0,8 0,4 0,9 0,1 0,2 0,1 0,0 6,9 15,8 43,8 10,5 Telemark ,4 5,5 4,0 7,0 0,0 0,0 38,4 0,0 3,7 4,6 1,7 4,7 0,1 0,1 0,1 0,1 8,1 10,2 44,2 11,8 Aust Agder ,2 4,8 3,1 5,3 0,0 0,0 41,2 0,2 1,7 2,4 0,9 1,9 0,3 0,6 0,2 0,1 5,2 7,7 45,3 7,4 Vest Agder ,1 2,9 2,8 3,0 0,0 0,0 44,0 0,3 5,7 9,0 3,5 9,7 1,3 2,0 0,8 0,0 9,1 13,9 51,0 13,0 Rogaland ,8 3,5 3,0 4,5 0,0 0,0 40,1 0,3 2,6 3,1 1,3 2,8 3,1 5,4 1,9 3,6 8,5 12,0 46,3 11,2 Hordaland ,2 1,8 1,5 2,0 0,0 0,0 36,6 0,5 3,7 4,9 2,3 4,9 2,0 3,0 1,4 2,7 6,9 9,7 41,8 10,2 Sogn & Fjord ,3 6,0 3,0 6,1 0,0 0,0 43,1 0,0 1,0 1,8 0,8 0,6 0,4 1,2 0,5 0,6 5,7 9,0 47,4 7,3 Møre & R ,1 5,3 4,0 4,2 0,0 0,0 33,7 7,1 1,6 1,7 1,6 1,7 6,1 9,3 6,3 7,2 11,8 16,4 45,5 20,2 S Trøndelag ,7 2,8 2,8 3,4 0,0 0,0 38,1 0,0 2,4 2,7 1,2 2,4 1,7 3,6 1,2 4,1 6,8 9,1 43,3 9,9 N Trøndelag ,6 6,9 3,9 7,1 0,0 0,0 42,0 0,0 0,5 0,7 0,1 0,4 0,7 1,5 0,3 1,2 5,9 9,1 46,4 8,7 Nordland ,5 7,1 4,2 6,3 0,0 0,0 39,9 0,0 0,2 0,3 0,2 0,1 5,8 10,1 2,6 7,0 11,5 17,6 46,9 13,5 Troms ,4 5,7 4,3 6,1 0,0 0,0 36,0 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 5,4 5,8 40,3 9,5 Finnmark ,9 5,5 3,6 3,4 0,0 0,0 35,2 13,3 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 5,0 5,7 38,9 16,7 Sum ,4 4,4 3,3 5,0 0,0 0,3 36,6 0,9 2,5 3,3 1,6 2,8 2,9 5,3 3,0 3,8 8,8 13,3 44,6 12,5 17

24 Figur 3: år Sykehus Privat med henvisning Privat selvbetalt % av populasjonen som fikk utført mammografi Figur 4: år 2008 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet 20 Sykehus Privat med henvisning Privat selvbetalt % av populasjonen som fikk utført mammografi Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 3 og 4: Fylkesvise rater av kvinner i Norge i alderen år, som i 2005 (Figur 3) og 2008 (Figur 4) fikk utført mammografi med henvisning på et offentlig sykehus (Sykehus), og på et privat institutt, med henvisning (Privat med henvisning) og uten henvisning (Privat selvbetalt) 18

25 Figur 5: år Sykehus Privat selvbetalt Privat med henvisning Mammografiprogrammet % av populasjonen som fikk utført mammografi Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 6: år Sykehus Privat selvbetalt Privat med henvisning Mammografiprogrammet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet % av populasjonen som fikk utført mammografi Figur 5 og 6: Fylkesvise rater av kvinner i Norge i alderen år, som i 2005 (Figur 5) og 2008 (Figur 6) fikk utført mammografi med henvisning på et offentlig sykehus (Sykehus), og på et privat institutt, med henvisning (Privat med henvisning) og uten henvisning (Privat selvbetalt), samt i Mammografiprogrammet 19

26 Figur 7: år, Sykehus Privat selvbetalt Privat med henvisning Mammografiprogrammet % av populasjonen som fikk utført mammografi Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 8: år, Sykehus Privat selvbetalt Privat med henvisning Mammografiprogrammet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet % av populasjonen som fikk utført mammografi Figur 7 og 8: Fylkesvise rater av kvinner i Norge i alderen år, som i 2005 (Figur 7) og 2008 (Figur 8) fikk utført mammografi med henvisning på et offentlig sykehus (Sykehus), på et privat institutt, med henvisning (Privat med henvisning) og uten henvisning (Privat selvbetalt), samt i Mammografiprogrammet 20

27 Figur 9: år, Sykehus Privat selvbetalt Privat med henvisning Mammografiprogrammet % av populasjonen som fikk utført mammografi Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 10: år, Sykehus Privat selvbetalt Privat med henvisning Mammografiprogrammet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark A Agder V Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fj Møre & R S Trøndelag N Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet % av populasjonen som fikk utført mammografi Figur 9 og 10: Fylkesvise rater av kvinner i Norge, år, som i 2005 (Figur 9) og 2008 (Figur 10) fikk utført mammografi med henvisning på et offentlig sykehus (Sykehus), på et privat institutt, med henvisning (Privat med henvisning) og uten henvisning (Privat selvbetalt), samt i Mammografiprogrammet 21

28 Tabellene 6 og 7 viser antall mammografiundersøkelser som ble utført i aldersgruppene år, år, år og år i 2005 og 2008, mens Tabell 8 og 9 viser raten (%) av kvinner i populasjonen i de samme aldersgruppene som fikk utført mammografi de to årene. Aldersgruppen hadde det høyeste antall undersøkelser. Dette er naturlig siden dette er målgruppen for Mammografiprogrammet. Gruppen omfatter i tillegg, fire femårsgrupper sammenlignet med de andre inndelingene. Det er derfor mer naturlig å vurdere rater. Bruk av mammografi i ettårs aldersgrupper er gitt senere i dokumentet (Figurene 11 50). Raten var høyest i aldersgruppen år (45% både i 2005 og 2008). Dette er på grunn av Mammografiprogrammet. For og åringene var ratene temmelig like for hele landet, 15% i 2005 og 13% i 2008 for åringene og 16% (2005) og 13% (2008) for åringene. Blant åringene var raten 10% i 2005 og 9% i Det er betydelige forskjeller i total rate av mammografiundersøkelser, men også for de ulike typene mammografiundersøkelser (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt og i Mammografiprogrammet), mellom de ulike aldersgruppene og mellom fylkene åringene I aldersgruppen ble flest undersøkelser utført etter henvisning fra lege (7% av 10% i 2005 og 6% av 9% i 2008). I 2005 ble de fleste undersøkelsene utført ved et privat institutt, mens i 2008 ble de fleste utført på sykehus. Det vil si at blant 2 av 3 kvinner som fikk utført mammografi i denne aldersgruppen, forelå det symptomer, kliniske funn eller arvelig belastning som bakgrunn for undersøkelsen. Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Nordland og Møre & Romsdal har de høyeste ratene av undersøkelser i denne aldersgruppen, alle 10% eller høyere begge årene. God tilgjengelighet til private institutter kan være forklaringen. Aust Agder og Nord Trøndelag, samt Troms og Finnmark hadde de laveste ratene av undersøkte kvinner i alderen år. I disse fylkene var det ikke private institutter de aktuelle årene. Raten som fikk utført mammografi ved et sykehus var høyest i Troms (7 %) og Finnmark (6 %) i 2005 og Buskerud (6 %) og Vestfold i 2008 (6 %). Ingen av disse fylkene hadde private institutter. De laveste ratene av undersøkelser utført på sykehus var Vest Agder (1 %) og Sør Trøndelag (1 %) i 2005, og i Hordaland (1 %) og Oslo (2 %) i I alle disse fylkene hadde kvinnene tilgang til mammografi ved private institutter. I 2005 ble undersøkelsene i Østfold, Akershus og Oslo utført hovedsakelig med henvisning på et privat institutt, og som selvbetalt i Hedmark, Møre & Romsdal og Nordland. I 2008 er bakgrunn for undersøkelsen noe annerledes; raten er lavere for undersøkelser med henvisning på private institutter, mens den er noe høyere for sykehus. Dette kan skyldes det nye lovverket for refusjon. Det synes naturlig at raten for undersøkelser utført på sykehus er lav i fylker der raten for mammografi på private institutter er høy, og omvendt. Dette antar vi gjenspeiler tilgjengeligheten til private institutter. Det er også naturlig å anta at kvinner som henvises til sykehus har en høyere sannsynlighet for å ha en malign lidelse i brystet enn de som henvises til et privat institutt. Vi har ikke vitenskaplig bakgrunn for denne antakelsen, men hypotesen synes å være verd å prøves. 22

29 45 49 åringene Undersøkelser utført på private institutter er mest vanlig for norske kvinner i alderen år (Tabellene 8 og 9). I 2005 fikk om lag 10% utført undersøkelsen på et privat institutt, 6% med henvisning og 4% som selvbetalt. 4% fikk undersøkelsen utført på et sykehus. I 2008 var raten av undersøkelser med henvisning på private institutter redusert (fra 4,1% til 2,5%) og de selvbetalte økt (fra 4,4% til 5,3%). Raten som ble utført på sykehus økte minimalt (fra 3,9% til 4,4%). Igjen er det de nye retningslinjene som kan være årsak til reduksjonen i raten av undersøkelser med henvisning ved private institutter. At raten av selvbetalte undersøkelser øker kan tyde på at de kvinnene som ønsker å få utført mammografi er villige til å betale 600 kroner for å få det utført. Økningen kan også være tilfeldig. Det er betydelige forskjeller i raten av mammografiundersøkelser utført i de ulike fylkene. Raten var høyest i Oslo (22% i 2005 og 21% i 2008) og Hedmark (22% i 2005 og 17% i 2008). De fylkene som hadde høye rater for aldersgruppen år, Østfold, Akershus, Møre & Romsdal og Nordland, og Vest Agder hadde også høye rater for denne aldersgruppen. Igjen er det selvbetalte undersøkelsene som dominerer i Hedmark og Møre & Romsdal i 2005, mens det er undersøkelser utført med henvisning på privat institutt som dominerer i Østfold, Akershus, Oslo og Vest Agder. I 2008 er igjen raten av undersøkelser med henvisning på et privat institutt redusert, men holder seg allikevel på 6%, 6% og 9% i henholdsvis Akershus, Oslo og Vest Agder. Aust Agder, Troms og Finnmark hadde de laveste ratene av mammografiundersøkelser, alle under 8% begge årene. Dette er 5% 7% under landsgjennomsnittet. Undersøkelsene er i all hovedsak utført på sjukehus. Troms og Finnmark er de to fylkene som har høyeste rater av mammografiundersøkelser utført ved sykehus i denne aldersgruppen. Universitetssykehuset i Nord Norge betjener både kvinne fra Troms og Finnmark. Siden Mammografiprogrammet inviterer kvinner etter fødselskohorter kan kvinner på 49 år (og også 48 år) bli inviterte til programmet, på samme måte som de på 70 (og 71) år. Vi har valgt å betrakte disse som screeningpopulasjonen. Hvor stor andel dette er kommer tydelig frem i Figurene hvor raten blir gitt for ettårs aldersgrupper fra år. At noen fylker har en relativ høy rate av undersøkte kvinner i denne aldersgruppen må derfor tolkes med varsomhet. Tallene viser at mammografi ble uført fire ganger så hyppig blant Oslokvinnene sammenlignet med kvinner i samme alder, bosatt i Finnmark. Det er stor sannsynlighet for at dette vil være av betydning for raten av brystkrefttilfeller som blir diagnostisert. Tall fra Kreftregisteret viser at forekomsten av brystkreft er lavere i de nordligste fylkene enn i blant annet Oslo (ref). Ulik livsstil og eksponering for risikofaktorer har vært forklaringer som har vært brukt. Denne kartleggingen viser at tilgjengeligheten til mammografi kan være en mulig årsak., men det kan også være andre forklaringer. NAV/Helsedirektoratets nye retningslinjer (38) for refunderbare mammografiundersøkelser gjør det naturlig å betrakte fordelingen av mammografiundersøkelser i 2008 som mest relevant for fremtiden. Det vil si at andelen selvbetalte undersøkelser ved private institutter vil øke, mens raten av undersøkelser utført med henvisning på private institutter vil gå ned. Hvor mye andelen selvbetalte vil øke er vanskelig å anta, siden det vil være avhengig av kvinnenes betalingsvilje. Videre kan medias omtale av mammografi, mammografiscreening og brystkreft være av betydning for ønske, behov og bruk av mammografi. Den fylkesvise variasjonen i raten av mammografi synes noe betenkelig både i et medisinsk faglig og politisk perspektiv. 23

30 50 69 åringene I 2005 og 2008 fikk 45% av kvinnene i alderen år utført mammografi, hvorav 36% i Mammografiprogrammet. Med toårig screeningintervall er den årlige raten logisk (42). Begge årene fikk 3% utført mammografi på sykehus. Kvinner som ble etterundersøkt som følge av deltakelse i Mammografiprogrammet er kun inkludert i gruppen Mammografiprogrammet. Det betyr også at alle mammografiundersøkelser utført av kvinner med screeningoppdaget brystkreft og intervallkreft diagnostisert det samme året som kvinnen var screenet er inkludert i den gruppen. Undersøkelser på sykehus omfatter dermed alle undersøkelser som er utført på kvinner som ikke har deltatt i Mammografiprogrammet det aktuelle året. Gruppen som omfatter kvinner som er undersøkt på sykehus kan også inkludere noen som har fått utført selvbetalt mammografi det samme året. Vi antar at dette antallet er lite i forhold til det totale antall undersøkelser. Troms, Nordland, Rogaland og Vest Agder hadde de høyeste ratene av kvinner som ble undersøkt i Mammografiprogrammet i Alle hadde rater over 40%. Dette er noe overraskende siden både Nordland og Aust Agder har private institutter, men begge fylkene har relativt lave rater av undersøkelser utført ved private institutter (både med henvisning og selvbetalende) i screeningalder (6% og 2% i henholdsvis Nordland og Vest Agder). I 2008 viste igjen Vest Agder, men også Aust Agder, Nord Trøndelag, og Sogn & Fjordane høye rater i Mammografiprogrammet. En bør være oppmerksom på at de ratene som her presenteres for Mammografiprogrammet ikke er representative for oppmøte i Mammografiprogrammet, siden ratene i denne rapporten er basert på alle kvinner i aldersgruppen år, mens oppmøtet i Mammografiprogrammet beregnes ut fra de inviterte. I Oslo var raten av mammografiundersøkelser utført i Mammografiprogrammet under 30% begge årene. Også Hedmark og Møre & Romsdal hadde lave rater. Den samlede raten, derimot lå tett opp mot, eller over landsgjennomsnittet i disse to fylkene. Det betyr at kvinnene valgte andre alternativer enn Mammografiprogrammet. Dette er et viktig aspekt i diskusjonen om å utvide aldersgruppene i Mammografiprogrammet, siden et høyt oppmøte er avgjørende for at et screeningprogram skal være kostnadseffektiv. Oslo, sammen med Østfold og Akershus hadde de høyeste ratene for mammografi med henvisning på et privat institutt i 2005 (henholdsvis 7%, 7% og 5%). I 2008 hadde ratene falt til 3%, 2% og 3%, henholdsvis i Oslo, Østfold og Akershus. Dette er utvilsomt et resultat av det nye lovverket for offentlig refusjon av mammografiundersøkelser. Buskerud, Nord Trøndelag, Troms og Finnmark hadde rater av mammografi med henvisning på et privat institutt som var mindre enn 1% i I 2008 var raten under 1% også blant kvinner bosatt i Vestfold, Aust Agder, Sogn & Fjordane og Nordland. I de fylkene hvor raten av undersøkelser med henvisning på et privat institutt er lav, synes det å se ut til å være en tendens til at raten av undersøkelser utført på sykehus er høyere enn der det blir utført mange undersøkelser med henvisning på et privat institutt. Dette synes naturlig. Mer enn 15% av Hedmarkskvinnene i screeningalder fikk utført selvbetalt mammografi i I 2008 var raten 11%. Fylket skiller seg klart ut blant alle de andre fylkene i landet. Unilabs (tidligere Ring Medisinske senter) Mammaring tilbyr årlig mammografi på Hamar. Mange kvinner har benyttet seg av dette tilbudet i mange år før de fikk invitasjon til Mammografiprogrammet og tallene viser at en stor del av kvinnene fortsetter å benytte seg av det tilbudet de er kjent med, også da de når screeningalder. I Oslo er raten av selvbetalte 5% i 2005 og 9% i Møre & Romsdal viser også høye rater av selvbetalte undersøkelser i denne aldersgruppen, 8% i 2005 og 6% i Både i Oslo og Møre & Romsdal er tilgjengeligheten til private institutter svært enkel. De laveste ratene av 24

31 selvbetalte mammografiundersøkelser er naturlig nok i fylker hvor det ikke finnes private institutter (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust Agder, Sogn & Fjordane, Nord Trøndelag, Troms og Finnmark). Telemark er her ett unntak. Det synes å være hensiktsmessig at kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet benytter seg av dette tilbudet. Det vil gi størst effektivitet både for Helseforetakene og for kvinnene. Behovet for årlig mammografiscreening i den aldersgruppen er omdiskutert, men all forskning tilsier at toårig screeningintervall som mest effektivt i et populasjonsbasert screeningprogram. Direktoratet/NAV sine retningslinjer fra 2007 synes derfor å være riktige fra et faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Det finnes selvfølgelig enkelttilfeller som har behov for hyppigere kontroller, hvor dette bør innvilges åringene Om lag 16% av kvinnene eldre enn screeningalder fikk utført mammografi i Raten var noe lavere i 2008 (13%). Noen av disse kvinnene ble inviterte til Mammografiprogrammet (6% i 2005 og 1% i 2008), og raten av dem som oppsøkte mammografi på eget initiativ kan derfor være lavere på grunn av dette. Hvorvidt det er de samme kvinnene som deltok i Mammografiprogrammet eller det er de som ble undersøkt på et privat institutt som forsetter å la seg undersøke med mammografi vet vi ikke, men det er rimelig å anta at de som forsetter å få utført mammografi er en blanding av de to gruppene. Det synes mest sannsynlig at det primært er symptomer som gjør at kvinner i denne alderen får utført mammografi for første gang. Raten av kvinner som fikk utført mammografi økte fra 4% i 2005 til 5% i 2008, mens ratene av undersøkelser utført med henvisning på private institutter ble redusert fra 4% til 3%. Raten av selvbetalte økte fra 3% til 4%. I mange land er aldersgrensen oppad i service screeningprogrammer 74 år. Dagens 70 åringer har år gjennomsnittlig 86 forventede leveår og representerer i dag en vital aldersgruppe. Diagnostisering av brystkreft hos kvinner i denne aldersgruppen er lite kostnadskrevende siden majoriteten har fettrike bryst som gjør diagnostisering enklere enn for kvinner i 40 årene som har kjerteltette bryst (26). Sensitiviteten på screeningmammogrammene er derfor høy i denne aldersgruppen. Det er også vanlig mer mindre aggressive svulster i denne aldersgruppen slik at en eventuell screening kunne gjøres ved 72 og 75 års alder. På den annen side indikerer langsomtvoksende svulster at mulighetene for å stille en brystkreftdiagnose (og påfølgende behandling) som ikke ville blitt oppdaget i kvinnenes levetid dersom hun ikke ble screenet (overdiagnostikk) er større i denne aldergruppen enn blant yngre. 25

32 Fylkesvise rater av mammografi i 2005 og 2008, i ettårs aldersgrupper Raten (% av populasjonen i den aktuelle aldersgruppen det aktuelle året) av kvinner som fikk utført mammografi i 2005 og 2008 er gitt for ettårs aldersgrupper, for hele landet og for hvert enkelt fylke, i figurene Det blir gitt en kort beskrivelse av: a) undersøkelsesmulighetene (Tabell 1) med henvisning på offentlig sykehus (sykehus) med henvisning på et privat institutt (privat med henvisning) uten henvisning på et privat institutt (selvbetalt) i Mammografiprogrammet (Mammografiprogrammet) b) Ratene for aldersgruppen år c) Ratene for aldersgruppen år d) Ratene for kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet (50 69 år) e) Ratene for kvinner eldre enn screeningalder (70 75år) Ratene for kvinner under 40 blir ikke omtalt da disse er så lave og rimelig identiske i alle fylkene. d) har en målgruppe som er år, men invitasjonssystemet inviterer etter fødselskohorter. Det gjør at noen 49 åringer og også 48 åringer kan være inviterte til Mammografiprogrammet, og motsatt, at noen 70 og 71 åringer kan være inviterte. Det synes derfor mest riktig å bruke benevnelser i og eldre enn screeningalder for ikke å måtte kommentere disse i alle fylkene hvor dette vises. Det er å bemerke at, ifølge invitasjonsplanlegger Jan Huseby på Kreftregisteret, vil alle kvinnene får 10 invitasjoner i løpet av sin screeningalder, uansett om hun blir invitert første gang da hun er 49 eller 51 år. 26

33 Figur Østfold 2005 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 12 Østfold 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 11 og 12: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Østfold i 2005 (Figur 11) og 2008 (Figur 12) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 27

34 Østfold Østfoldkvinnene benyttet seg av mammografitilbudet både ved sykehuset i Fredrikstad og ved to private institutter (Fredrikstad og Moss) i tillegg til Mammografiprogrammet (Figurene 11 og 12). De to private instituttene utførte både mammografi med henvisning og selvbetalte. Raten av mammografiundersøkelser blant kvinner yngre enn screeningalder ble redusert i perioden 2005 til I 2005 var det 10% av åringene og 17% av åringene som fikk utført mammografi. I 2008 var ratene henholdsvis 8% og 11%. Tabell 9 viser at om lag 40% av undersøkelsene blant åringene (338/807) og åringene (407/1012) ble utført på et sykehus i Det er undersøkelser med henvisning på private institutter som reduseres mest fra 2005 til Årsaken kan være nye retningslinjer for refusjon av mammografiundersøkelser (REF). Selvbetalte mammografiundersøkelsene er så å si ikke forekommende i 2005, men utgjør om lag 1/3 av undersøkelsene utenfor Mammografiprogrammet i Mellom 30% og 50% av Østfoldkvinnene i screeningalder fikk utført mammografi de to aktuelle årene. Raten som deltok i Mammografiprogrammet varierte fra 15% til 45% I 2005 var det 2% som fikk utført mammografi på sykehus og 7% på private institutter (6,5% med henvisning og 0,4% selvbetalt). I 2008 var det om lag 3% som fikk utført mammografi på sykehus og 3% ved private institutter (1,5% med henvisning og 2% selvbetalt). I screeningalder sank raten av brukere av mammografi ved sykehus eller private institutter betraktelig sammenlignet med raten for kvinner yngre enn screeningalder, spesielt i 2008 er skillet mellom i og utenfor screeningalder stor (49 år: 12%, 50 år: 6%). I Østfold var mange kvinner 49 år da de ble inviterte til Mammografiprogrammet for første gang. Dette skyldes, som tidligere nevnt, at kvinnene inviteres i fødselskohorter og at noen fylker da vil invitere unge kohorter, dvs. mer årige kvinner, mens andre, slik som Akershus inviterer eldre kohorter og har en screeningpopulasjon som representerer åringene mer enn åringene, som er programmets målgruppe. Dette er grunnen til at vi omtaler gruppen som yngre, i, og eldre enn screeningalder. Blant kvinner eldre enn screeningalder reduseres raten av mammografibrukere noe med alder, fra om lag 10% blant 70 og 71 åringene til 7% 8% hos 75 åringene. I 2005 ble de fleste av disse undersøkelsene utført med henvisning på et privat institutt mens det i 2008 ble utført flest på sykehus. 3% av kvinnene i denne aldergruppen fikk utført selvbetalt mammografi i Oppsummering Østfold: Noe over 10% av åringene fikk utført mammografi i 2008, med om lag lik fordeling mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt. I screeningalder fikk om lag 35% av kvinnene utført mammografi i Mammografiprogrammet, 3% ved et sykehus og 3% ved et privat institutt. Noe under 10% av kvinnene eldre enn screeningalder fikk utført mammografi i Fordelingen er også her en til tre (sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt). 28

35 Figur 13 Akershus 2005 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 14 Akershus 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 13 og 14: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Akershus i 2005 (Figur 13) og 2008 (Figur 14) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 29

36 Akershus I Akershus benyttet kvinnene seg av mammografitilbudet ved Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet og Bærum sykehus, i tillegg til private institutter og Mammografiprogrammet (Figurene 13 og 14). Ved de private instituttene ble det utført både undersøkelser med henvisning og selvbetalte. Det er ett privat institutt i Akershus (Lillestrøm), men kvinner bosatt i Akershus benyttet seg også av private institutter i Oslo. Denne studien tar hensyn til dette ved å angi rater av undersøkte kvinner i det enkelte fylket. Det er riktignok gjort noen estimeringer siden ikke alle de private instituttene kunne oppgi bostedsfylke for kvinnene de hadde undersøkt, men disse instituttene hadde et såpass lite antall at eventuelle feil ikke vil påvirke trendene (Tabell 3). I Akershus var raten av mammografiundersøkelser blant kvinner yngre enn screeningalder ganske lik i 2005 og I 2005 var det 11% av åringene og 17% av åringene som fikk utført mammografi, mens ratene var 10% og 16% i 2008, for henholdsvis og åringene. Tabell 9 viser at 24% av undersøkelsene blant åringene (531/2174) og 21% (621/3025) av undersøkelsene blant åringene ble utført på sykehus i Det er undersøkelser med henvisning på private institutter som reduseres mest fra 2005 til 2008 i Akershus, som i Østfold. Årsaken er omtalt tidligere. Selvbetalte mammografiundersøkelsene øker noe i rate fra 2005 til 2008, og øker også med alder. Raten var 4% for 45 åringene og 5% for 49 åringene i Tilsvarende tall for 2008 var 7% og 8%. I screeningalder fikk mellom 35% og 60% av kvinnene utført mammografi de to årene, mellom 30 og 50% var i Mammografiprogrammet, 2% 3% på sykehus og resterende del ved private institutter. I 2005 var det 7% som fikk utført mammografi på et privat institutt (6,5% med henvisning og 0,4% selvbetalt) mens det var kun 3% i 2008 (1.5% med henvisning og 1.6% selvbetalt). I 2008 sank raten av mammografi ved private institutter fra 18% hos 50 åringene, til 10% hos 51 åringene som var inviterte til Mammografiprogrammet. Skillet var ikke så markert i 2008 (fra 13% til 12%). I Akershus har mange av kvinnene vært nærmere 52 år før de har blitt inviterte for første gang i Mammografiprogrammet. På grunn av at mange kvinner har reagert på dette og oppsøkt andre muligheter for mammografi har Akershus Vest nå utvidet aldersgrensene og inkluderer i 2010 kvinner født Også i Vestfold inviteres 11 fødselskohorter. Blant kvinner eldre enn screeningalder er raten av mammografibrukere mellom 10% og 15% i alle aldre, begge årene I 2008 var fordelingen omtrent lik mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt.. Oppsummering Akershus: Noe over 15% av åringene fikk utført mammografi i Raten som beskriver selvbetalte undersøkelser var noe større enn raten for undersøkelser utført på sykehus eller med henvisning på et privat institutt. I screeningalder fikk gjennomsnittlig 34% av kvinnene utført mammografi i Mammografiprogrammet, 3% ved et sykehus og 7% ved et privat institutt. Mellom 10% og 15% av kvinnene eldre enn screeningalder fikk utført mammografi i Fordelingen var om lag en til tre (sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt). 30

37 Figur 15 Oslo Offentlig Refusjon Privat Refusjon Privat Selvbetalende Offentlig Screening Figur Oslo 2008 Offentlig Refusjon Privat Refusjon Privat Selvbetalende Offentlig Screening Figur 15 og 16: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Oslo i 2005 (Figur 15) og 2008 (Figur 16) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 31

38 Oslo I Oslo benyttet kvinnene seg av mammografitilbudet ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål i tillegg til private institutter og Mammografiprogrammet (Figurene 15 og 16). Kvinnen har, som alle andre, muligheter til å velge andre sykehus og siden det er mange med mammografivirksomhet i Osloområdet, kan dette være tilfelle. Tellingene er allikevel, som nevnt tidligere, basert på kvinnene og deres bostedsfylke. Ved de private instituttene ble det utført både undersøkelser med henvisning og selvbetalte. I 2008 var det fire private institutter i fylket. I Oslo var raten av kvinner yngre enn screeningalder som fikk utført mammografi ganske lik i 2005 og Raten øker med alder begge årene og var 9% for 40 åringene og 23% for 49 åringene både i 2005 og Raten av undersøkelser utført på sykehus var 1% 3% for hele tiårs gruppen, økende med alder. I 2005 ble 8 % av alle undersøkelsene blant åringene utført med henvisning på et privat institutt, mens det var 4% i Tilsvarende tall for åringene var 12% og 6%. Raten av selvbetalte undersøkelser økt omtrent tilsvarende, for åringene fra 4% til 7 % og fra 7% til 13% for åringene. Som tidligere nevnt kan det være endringer i lovverket som har resultert i de endringene som vises i de to figurene. Endringen kan også tyde på at Oslokvinner i den aldersgruppen er villige til å betale for å få utført mammografi en kostnad på samme nivå som et besøk hos frisøren. For kvinner i screeningalder var den totale raten av mammografibruk på om lag 45%, som mange andre fylker, med en variasjon fra 23% til 65%. Raten av undersøkelser utført i Mammografiprogrammet varierer fra 10% til 45%, mens raten av undersøkelser utført på sykehus er relativt stabil, 2% 3%. Det som skiller Oslo fra majoriteten av de resterende fylkene er at mellom 7% og 17% får utført mammografi ved et privat institutt. Den totale raten av mammografiundersøkelser ved private institutter er omtrent den samme de to årene, men raten av undersøkelser med henvisninger reduseres og selvbetalte øker, som for åringene. I 2005 var det 5% som fikk utført selvbetalte undersøkelser, mens det var 9% i Noen av disse kvinnene velger muligens å benytte seg av både offentlig og privat screening, for å få gjennomført årlige undersøkelser. Tettheten av tilbud om mammografiundersøkelser ved private institutter er høy i Oslo sammenlignet med de andre fylkene. Tilgjengeligheten er trolig en av de viktigste årsakene til den høye raten av mammografi utført ved private institutter, vi finner i Oslo. Også blant kvinner i over screeningalder er raten for kvinner som ikke utført mammografi høyere i Oslo enn de fleste andre fylker, mellom 15% og 20%. Det ses en reduksjon i raten av undersøkelser med henvisning på et privat institutt og økning av selvbetalte undersøkelser fra 2005 til De endrede ratene kan tyde på at kostnadene ikke er avgjørende for om Oslokvinnene lar seg undersøke med mammografi eller ikke. Oppsummering Oslo: Noe over 20% av åringene fikk utført mammografi i Raten som fikk utført selvbetalte undersøkelser er noe større enn raten som fikk utført undersøkelsen på sykehus eller med henvisning på et privat institutt. I screeningalder fikk gjennomsnittlig 30% av kvinnene utført mammografi i Mammografiprogrammet, 3% ved et sykehus og 9% ved et privat institutt. Mellom 10% og 15% av kvinnene eldre enn screeningalder fikk utført mammografi i Den høyeste raten var selvbetalte undersøkelser. 32

39 Figur 17 Hedmark Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 18 Hedmark 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 17 og 18: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Hedmark i 2005 (Figur 17) og 2008 (Figur 18) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 33

40 Hedmark Kvinner bosatt i Hedmark benytter seg av private institutter for å få utført mammografi i tillegg til sykehus og Mammografiprogrammet (Figurene 17 og 18). Det er et privat institutt på Hedmark, på Hamar, hvor det også er sykehus og et Brystdiagnostisk senter. Om lag 10% av kvinnene fra Hedmark i alderen 40 44år fikk utført mammografi i 2005 og Det var få som ble utført med henvisning på et privat institutt, de fleste ble utført som selvbetalte eller på sykehus, med en nokså lik fordeling. I aldersgruppen år var det 22% som fikk utført mammografi i 2005, mens det var 17% i De fleste var selvbetalte, 13% og 11%, henholdsvis i 2005 og Undersøkelser på sykehus utgjorde om lag 4% begge årene. Den totale raten og fordelingen var relativ lik i hele aldersgruppen. Mellom 44% og 48% av kvinnene i screeningalder fikk utført mammografi i 2005 og Raten varierte i de ulike aldrene, fra 30% til noe over 60%. Raten av undersøkelser utført på sykehus er relativ stabil de to årene, også i forhold til alder, mellom 3% og 4%. Raten av kvinner som benyttet seg av Mammografiprogrammet varierte fra 10% til 30%, mens raten av selvbetalte varierte fra hele 5% til 43% i de ulike aldrene; i 2005 ble hele 43% av 50 åringene i Hedmark undersøkt med selvbetalende mammografi. I 2008 var raten 25%. At raten er så høy for 50 åringene på Hedmark kan skyldes at ikke alle ble inviterte, siden Hedmark startet Mammografiprogrammet i august 2003 og hadde invitert alle i målgruppa for programmer først i juli Funnene på Hamar skiller seg allikevel noe fra andre fylker og kan høyst sannsynlig forklares ved at Volvat på Hamar i en årrekke har tilbudt medlemskap i en mammaring (startet som en del av Ring Medisinske Senter i slutten av 1980 årene). Medlemskapet innebærer årlig innkalling/påminnelse til mammografi på instituttet på Hamar. Medlemskapet kan oppleves som svært bra og/eller føles forpliktende for enkelte av kvinnene siden raten av kvinner som bruker tjenesten også i screeningalder er høy (gjennomsnittlig 16% i 2005 og 11% i 2008). Også kvinner over screeningalder er ivrige brukere av mammografi på Hedmark; 17% i 2005 og 14% i Om lag 2/3 av disse er selvbetalte og sannsynligvis medlemmer av Mammaringen. Oppsummering Hedmark: Noe over 20% av åringene på Hedmark fikk utført mammografi i Raten er på samme nivå som Akershus og Oslo. Ratene av kvinner i screeningalder som fikk utført mammografi var noe under 50%, hvor om lag 11% var selvbetalte. Om lag 15% av kvinner eldre enn screeningpopulasjonen fikk utført mammografi. Aktiviteten ved Mammaringen på Hamar antas med stor sannsynlighet å være årsak til den høye raten av selvbetalte undersøkelser i Hedmark. 34

41 Figur 19 Oppland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 20 Oppland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 19 og 20: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Oppland i 2005 (Figur 19) og 2008 (Figur 20) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 35

42 Oppland I Oppland benyttet kvinnene sykehus, private institutter og Mammografiprogrammet ved mammografiundersøkelser (Figurene 19 og 20). Sykehuset på Lillehammer er et naturlig valg, mens det finnes privat institutt på Gjøvik. For noen kvinner vil det nok også være naturlig å benytte det private instituttet på Hamar. Kvinnene får utført mammografi både med henvisning og selvbetalt på de private instituttene, men selvbetalt er det mest vanlige. For kvinner i alderen år økte raten med alder, fra 7% og 6% hos 40 åringene, henholdsvis i 2005 og 2008, til henholdsvis 12% og 10%. Raten av undersøkelser utført på sykehus er relativt stabil på 3% 4% i alle aldre. Raten av mammografiundersøkelser blant åringene i Oppland stabiliserte seg på det samme eller noe over 44 åringenes nivå, på et snitt på 12% både i 2005 og Om lag 4% av undersøkelsene ble utført på sykehus, mens et gjennomsnitt på 6% ble utført som selvbetalte undersøkelser på et privat institutt. Dette er mindre enn halvparten av raten av registrerte undersøkelser blant Hedmarkskvinnene i samme aldersgruppe. Noe over 40% av kvinnene i screeningalder fikk utført mammografi i 2005 og 2008, 32% i Mammografiprogrammet. Raten av undersøkelser utført på sykehus er stabil på 3%, den samme raten som de selvbetalte. Raten av undersøkelser utført med henvisning på private institutter er lav, under 2%. Mindre enn 10% av kvinnene over screeningalder fikk utført mammografi i 2005 og Ratene av selvbetalte og utført på sykehus er begge om lag 3%, mens undersøkelser med henvisning på private institutter er noe over 1%. Oppsummering Oppland Noe over 10% av kvinner i alderen år får utført mammografi, 2/3 ved private institutter, hovedsakelig selvbetalte undersøkelser. Om lag 40% av kvinnene i screeningalder fikk utført mammografi de to aktuelle årene, mellom 5% og 10% fikk det utført på sykehus eller ved et privat institutt, også her hovedsakelig som selvbetalt. Raten av kvinner over screeningalder som fikk utført mammografi var under 10%. Også i denne aldersgruppen var det de private instituttene som dominerte. Den lave raten av mammografiundersøkelser ved private institutter i Oppland sammenlignet med Hedmark synes noe overraskende. Funnet støtter antakelsen om at Mammaringen i Hedmark har etablert seg blant Hedmarkskvinnene som har kjent tilbudet i lang tid, mens Opplandskvinnene i mindre grad benytter seg av tilbudet de har på Gjøvik. Oppland er et langstrakt fylke med lange avstander til mammografitjenester, noe som også kan forklare de generelt lave ratene i alle aldersgruppene. 36

43 Figur Buskerud 2005 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 22 Buskerud Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 21 og 22: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Buskerud i 2005 (Figur 21) og 2008 (Figur 22) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 37

44 Buskerud Buskerudkvinnene brukte i all hovedsak sykehuset og Mammografiprogrammet for å få utført mammografi. Det var ingen private institutter som utførte mammografi i Buskerud i 2005 og 2008 og figurene 21 og 22 viser at et lite antall Buskerudkvinner reiste over fylkesgrensen for å få utført undersøkelsen. Raten av undersøkelser utført ved private institutter var lavere enn 2% i alle aldersgrupper, både i 2005 og Mellom 6% og 8% av kvinnene i alderen år fikk utført mammografi i 2005 og Raten utført ved private institutter var mindre enn 2%, mens raten for undersøkelser utført på sykehus var noe over landsgjennomsnittet. For kvinner i alderen år var den gjennomsnittlige raten av kvinner som fikk utført mammografi noe over 10% både for 2005 og I 2005 var det en relativ høy rate av 49 åringene som deltok i Mammografiprogrammet, men ellers var aktiviteten dominert av undersøkelser utført ved sykehuset, 6% i 2005 og 8% i Raten av undersøkelser utført på sykehuset er høy i Buskerud (5% i 2005 og 8% i 2008) sammenlignet med landsgjennomsnittet som var henholdsvis 3% og 4%. Raten av kvinner i screeningalder som fikk utført mammografi i 2005 og 2008 var om lag 40% både i 2005 og Raten av offentlig refunderte var påfallende lav i 2005, under 2%. I 2008 er raten nær 5%, og over landsgjennomsnittet. Bruk av private institutter er nærmest fraværende, både for undersøkelser med henvisning og selvbetalte. Også for kvinner eldre enn screeningalder er raten for mammografibruk lav i forhold til de andre fylkene, 9% i 2005 og 11% i Gjennomsnittsverdiene var 13% og 16%. Raten er stabil i forhold til alder, i 2005, men synker med økende alder i Også her er raten av mammografiundersøkelser utført ved private institutter lav, 1% eller lavere. Oppsummering Buskerud I Buskerud var raten av mammografi utført ved private institutter neglisjerbar i 2005 og Dette synes noe overraskende siden Buskerud grenser til fylker som har et stort antall private institutter som tilbyr mammografi. Det fantes tilbud om mammografi ved et privat institutt i Drammen i lang tid, men virksomheten ble lagt ned rett etter at Mammografiprogrammet startet å invitere kvinner (2001). Kvinnene i Buskerud virker tro mot Mammografiprogrammet og den lave raten av mammografi ved private institutter oppveies noe ved at raten av mammografi som er utført ved sykehus er relativt høy. Om lag 10% av kvinnene i alderen år fikk utført mammografi i 2008, mens 40% av kvinnene i screeningalder og om lag 10% av kvinnene over screeningalder ble undersøkt. 38

45 Figur 23 Vestfold Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 24 Vestfold Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 23 og 24: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Vestfold i 2005 (Figur 23) og 2008 (Figur 24) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 39

46 Vestfold I Vestfold benyttet kvinnene sykehuset i Vestfold (Tønsberg), private institutter og Mammografiprogrammet for å få utført mammografi (Figurene 23 og 24). Undersøkelser ved private institutter ble i all hovedsak utført i Det private instituttet i Tønsberg, som tilbød mammografi, la ned sin mammografivirksomhet i 2007, hvilket resulterte i at mammografi utført ved privat institutt var så og si fraværende i I 2005 fikk om lag 9% av kvinnene utført mammografi, halvparten ved sykehus, den resterende del med henvisning på et privat institutt. I 2008 var raten 7%, men da er så å si alle undersøkelsene utført på sykehus. Den samme tendensen som for åringene er også tilfelle for åringene, men raten av undersøkelser er noe høyere, 13% og 16%, henholdsvis i 2005 og Raten er stabil for aldersgruppen, bortsett fra for 49 åringene i I 2007 startet Mammografiprogrammet å invitere 49 åringene i Vestfold på grunn av en praktisk omorganisering av invitasjonsgruppene. Tilbudet ser ut til å bli godt mottatt og raten som møter i Mammografiprogrammet hever den totale raten av mammografiundersøkelser for kvinner i aldersgruppen år. Hovedårsaken til endringen fra 2005 til 2008 skyldes trolig nedleggelse av mammografivirksomheten ved det private instituttet i Tønsberg i Sykehuset i Vestfold og det private røntgeninstituttet hadde et veldig godt samarbeid og undersøkelser ble utført utelukkende på bakgrunn av henvisninger. Da det private instituttet la ned sin virksomhet var det naturlig at det var sykehuset som tok over disse undersøkelsene. Om lag 44% av kvinnene i screeningalder ble undersøkt med mammografi i 2005 og Raten av undersøkelser utført i Mammografiprogrammet varierer innad i gruppen, fra 30% til 50%., og er i gjennomsnitt 44%, både i 2005 og Raten av undersøkelser utført ved sykehus og private institutter (med henvisning) er relativ lik i 2005, 3% 4%. I 2008 er så å si alle undersøkelser som ikke er utført i Mammografiprogrammet, utført på sykehuset. Om lag 10% av kvinnene eldre enn screeningalder fikk utført mammografi i 2005 og Om lag 2/3 av undersøkelsene ble utført med henvisning på et privat institutt i 2005, mens det hovedsakelig var undersøkelser utført på sykehus i Oppsummering Vestfold I 2008 fikk om lag 10% av Vestfoldkvinnene yngre enn screeningalder (45 48 år) utført mammografi. I screeningalder var raten litt i underkant av 45%. Om lag 10% av kvinnene eldre enn screeningalder fikk utført mammografi. I 2008 ble mammografiundersøkelsene i Vestfold utført i all vesentlighet ved sykehuset eller i Mammografiprogrammet. 40

47 Figur 25 Telemark Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 26 Telemark Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 25 og 26: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Telemark i 2005 (Figur 25) og 2008 (Figur 26) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 41

48 Telemark I Telemark ble det i 2005 og 2008 utført mammografi ved sykehus, private institutter og i Mammografiprogrammet (Figurene 25 og 26). Det brystdiagnostiske senteret er på sykehuset i Porsgrunn, hvor det også er et privat institutt som tilbyr mammografi. Ved det private instituttet var det utelukkende undersøkelser med henvisninger som ble utført. I underkant av 10% av kvinnene i alderen år ble undersøkt med mammografi i 2005 og Raten øker noe med alder. Fordelingen mellom undersøkelser utført på sykehus og med henvisning på private institutter er relativ lik. Begge ratene faller noe fra 2005 til Mellom 10% og 15% av kvinnene i alderen år, bosatt i Telemark, fikk utført mammografi i 2005 og i 2008, hvor fordelingen mellom sykehus og undersøkelser med henvisning utført på sykehus var om lag lik. Den totale raten faller noe fra 2005 til 2008, hovedsakelig i gruppen av undersøkelser med henvisning utført på private institutter. Det nye lovverket, er beskrevet på side 3, kan forklare endringen. I screeningalder var raten av mammografibrukere noe over 40%, hvorav om lag 5% fikk utført undersøkelsen på sykehuset eller med henvisning på et privat institutt, i forholdet 2 til 1. I denne aldersgruppen økte raten noe fra 2005 til % 15% av kvinnene over screeningalder fikk utført mammografi i 2005 og 2008, om lag 2/3 på sykehuset, resten med henvisning på private institutter. Raten varierer med alder, men tenderer til å synke med alder. Oppsummering Telemark I 2008 fikk om lag 10% av Telemarkskvinnene i aldersgruppen under (45 49 år) og over (70 74 år) screeningalder, utført mammografi. I screeningalder var raten noe over 40%. Undersøkelsene som ble utført på private institutter var på grunnlag av henvisninger og utgjorde om lag 1/3 av undersøkelsene utført utenfor Mammografiprogrammet, i

49 Figur 27 Aust Agder Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 28 Aust Agder Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 27 og 28: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Aust Agder i 2005 (Figur 27) og 2008 (Figur 28) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 43

50 Aust Agder I Aust Agder er det verken sykehus eller private institutter som utfører mammografi. Riktignok er det en screeningenhet ved sykehuset i Arendal, men der er det kun kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet som undersøkes. Kvinnene utenfor screeningalder må derfor reise til sykehuset i Kristiansand eller til det private røntgeninstituttet i Kristiansand for å få utført mammografi. I 2005 ble det kun utført mammografi på sykehus og undersøkelser med henvisning ved private institutter og i Mammografiprogrammet. I 2008 ble det også utført noen få selvbetalte undersøkelser på det private instituttet. Raten av kvinner i alderen år som fikk utført mammografi var om lag 5%, både i 2005 og I 2005 var det omtrent like stor rate av kvinnen som fikk utført mammografi på sykehus og med henvisning på privat institutt. I 2008 ble om lag 2 av 3 undersøkt ved sykehus. 6% av kvinnene i alderen år, bosatt i Aust Agder fikk utført mammografi i I 2008 var raten økt til 8%. Fordelingen mellom undersøkelser utført på sykehus og med henvisning på et privat institutt var relativ lik i 2005, mens raten for undersøkelser utført på sykehus øker fra 2005 til Ratene er relativ stabil i aldergruppen. I screeningalder var raten av undersøkelser som ble utført 40% i 2005 og 45% i Raten av undersøkelser utført på sykehus eller privat institutt er svært lav i denne aldersgruppen, under 4%. Det er små variasjoner i rater innad i gruppen, men disse synes å være tilfeldige. Etter screeningalder fikk mindre enn 8% utført mammografi. Mønsteret er det samme som for de yngre aldersgruppene; 1/1 sykehus og privat institutt i 2005, mens raten endres til 2/1 i Oppsummering Aust Agder Selvbetalte mammografiundersøkelser var så og si fraværende blant kvinner bosatt i Vest Agder. Ratene av utførte mammografiundersøkelser var lavere i Vest Agder enn landsgjennomsnittet, for aldergruppene under og over screeningalder. I 2008 fikk mindre enn 8% av kvinnene i alderen år uført mammografi, mens 45% av kvinnene i screeningalder fikk utført undersøkelsen og 8% eller færre av kvinnene eldre enn screeningalder. 44

51 Figur 29 Vest Agder Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 30 Vest Agder 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 29 og 30: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Vest Agder i 2005 (Figur 29) og 2008 (Figur 30) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 45

52 Vest Agder I Vest Agder ble, som i Aust Agder utført mammografi på sykehus og private institutter og i Mammografiprogrammet (Figurene 29 og 30). Også her er det kun undersøkelser med henvisninger som er utført på private institutter i 2005, mens noe av den raten er erstattet av selvbetalte mammografier i Fylkets kvinner kan undersøke seg ved Sykehuset i Kristiansand og ved røntgensenteret i byen. Raten av kvinner i alderen år som fikk utført mammografi var gjennomsnittlig 9% både i 2005 og Raten økte med alder, i 2005 var den 6% for 40 åringene og 11% for 44 åringene. I 2008 var ratene henholdsvis 7% og 11% for de samme aldersgruppene. Det var i all hovedsak undersøkelser med henvisning på private institutt som ble utført, med gjennomsnittsverdier på 7% (2005) og 6% (2008). For kvinner i alderen år var mønsteret ganske likt som for åringene, men med høyere rater. I gjennomsnitt fikk nær 15% av kvinnene utført mammografi, med rater som økte fra 14% hos 45 åringene til 17% hos 49 åringene i Tilsvarende tall for 2008 var 12% og 16%. Av de 778 undersøkelsene som ble utført i denne aldergruppen var det 639 (82%) som ble utført med henvisning på et privat institutt i I 2008 var det 491 av 760 (65%). I 2008 var det i tillegg 112 selvbetalte undersøkelser som ble utført på det private instituttet (15% av det totale antall undersøkelser utført i den aldersgruppen). I screeningalder var gjennomsnittsraten for oppmøte 41% i 2005 og 51% i Raten som møter i Mammografiprogrammet var 37% og 44% henholdsvis i 2005 og Raten av undersøkelser utført på sykehuset øker med 1% fra 2005 til 2008, mens den totale raten av undersøkelser utført ved private institutter er 12% (kun med henvisning) og 11% (9% med henvisning og 2% selvbetalte). Etter screeningalder var det om lag 10% som fikk utført mammografi. Undersøkelsen var utført på sykehus og med henvisning på privat institutt i forholdet en fire.. Oppsummering Vest Agder I 2008 fikk om lag 15% av åringene i Vest Agder uført mammografi. De fleste fikk utført undersøkelsen med henvisning på et privat institutt. I screeningalder var det hele 51% av populasjonen som ble undersøkt, i all hovedsak i Mammografiprogrammet. Blant kvinner eldre enn screeningalder var raten om lag 10%. Resultatene viser at kvinnene i Vestfold benytter det private instituttet til å få utført mammografi, hovedsakelig før og etter screeningalder. 46

53 Figur 31 Rogaland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 32 Rogaland 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 31 og 32: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Rogaland i 2005 (Figur 31) og 2008 (Figur 32) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 47

54 Rogaland I Rogaland ble det uført mammografi på sykehuset i Stavanger og på private institutter. Det er to institutter i fylket, ett i Haugesund og ett i Stavanger. De private instituttene utførte både undersøkelser med henvisning og selvbetalte (Figurene 31 og 32). Om lag 10% av Rogalandskvinnene i alderen år fikk utført mammografi i 2005 og Raten økte med alder, fra 8% til 13% i 2005 og fra 7% til 11% i Raten var omtrent likt fordelt mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt. Den gjennomsnittlige raten for kvinner som fikk utført mammografi i aldersgruppen år var 14% og 12% i henholdsvis 2005 og Ratene varierte fra 13% til 16% i 2005 og fra 11% til 13% i Om lag 4% av undersøkelsene var ved sykehus, mens resten ble utført ved private institutter., hvor raten av selvbetalte dominerte over raten av henviste undersøkelser. I screeningalder var det gjennomsnittlig 46% av populasjonen som fikk utført mammografi. I begge årene var det 87% (16472/19019 i 2005 og 15247/17613 i 2008) som fikk utført undersøkelsen i Mammografiprogrammet. Den høye andelen tilsier at undersøkelser ved sykehus og bruk av private institutter var lite utbredt i den aldersgruppen. Raten av kvinner eldre enn screeningalder som fikk utført mammografi var om lag 10%, med omtrent lik fordeling mellom sykehus, henviste og selvbetalte undersøkelser ved private institutter. Raten er noe ustabil i aldersgruppen, men viser en tendens til å reduseres med alder. Oppsummering Rogaland I 2008 fikk i underkant av 15% av kvinnene i alderen år utført mammografi, med lik fordeling mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på et privat institutt og som selvbetalt. Vi hadde forventet at raten skulle være høyere i denne aldergruppen i Rogaland på grunn av opphoping av mutasjoner i BRCA 1 genet etter Svartedauden. Raten av kvinner i screeningalder som ble undersøkt med mammografi vær 46 %, hvorav nærmere 9 benyttet Mammografiprogrammet. Blant kvinner eldre enn screeningalder var det om lag 1 som fikk utført mammografi. 48

55 Figur 33 Hordaland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 34 Hordaland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 33 og 34: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Hordaland i 2005 (Figur 33) og 2008 (Figur 34) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 49

56 Hordaland I Hordaland blir det uført mammografi på Haukeland Universitetssykehus, på privat institutt (med henvisning og selvbetalt) og i Mammografiprogrammet (Figur 33 og 34). Blant kvinner i alderen år økte raten med alder, både i 2005 (fra 7 % hos 40 åringene til 11% hos 44åringene) og 2008 (fra 6 % hos 40 åringene til 8 % hos 44 åringene). Raten av undersøkelser med henvisning på private institutt var høyest og om lag dobbelt så vanlig som selvbetalte undersøkelser og undersøkelser utført på sykehus. I 2005 var det gjennomsnittlig 13% av kvinnene i alderen som ble undersøkt med mammografi. I 2008 var raten 10%. Ratene varierte fra 11 til 15 i 2005 og fra 9 til 10% i Igjen er det undersøkelser med henvisning, utført på privat institutt som er det vanligste, 5% 6%, mens undersøkelser på sykehus og selvbetalte deler den resterende raten. I screeningalder ble 47% av kvinnene undersøkt med mammografi i 2005 og 42% ble undersøkt i Her, som i Rogaland var andelen utført i Mammografiprogrammet svært høy, 87% begge de aktuelle årene. Den lille andelen som ikke undersøker seg i Mammografiprogrammet fordeler seg rimelig jevnt mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalte. Etter screeningalder sank raten av mammografiundersøkelser med økende alder. Gjennomsnittlig ble 10% av kvinnene undersøkt, hvorav halvparten med henvisning på et privat institutt Oppsummering Hordaland I 2008 fikk i underkant av 15% av kvinnene i aldersgruppen år utført mammografi, om lag halvparten med henvisning på et privat institutt. I screeningalder var raten nær 50%, hvor 9 av de 10 undersøkte benyttet seg av Mammografiprogrammet. Blant kvinner eldre enn screeningalder var det om lag 10% som ble undersøkt. Også her ble om lag halvparten undersøkt på et privat institutt, på bakgrunn av en henvisning. 50

57 Figur 35 Sogn & Fjordane Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 36 Sogn & Fjordane 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 35 og 36: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Sogn og Fjordane i 2005 (Figur 35) og 2008 (Figur 36) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 51

58 Sogn og Fjordane (S&F) I S&F ble det hovedsakelig uført mammografi på sykehuset Førde og i Mammografiprogrammet (Figur 35 og 36). Kun en liten andel benyttet seg av private institutter. Det er ingen private institutter som utfører mammografi lokalisert i S&F. I S&F var den gjennomsnittlige raten av mammografi 6% i 2005 og Raten varierte fra 4% 8% i de ulike aldersgruppene i 2005, mens den var stabil mellom 5 og 6% i I denne aldersgruppen ble undersøkelsene hovedsakelig utført på sykehus eller med henvisning på et privat institutt. Den gjennomsnittlige raten av mammografiundersøkelser blant kvinner år var 10% eller lavere. Omtrent halvparten av undersøkelsene ble utført på sykehus i 2005, mens om lag 3 av 4 ble undersøkt på sykehus i Begge årene besto den resterende raten av undersøkelser med henvisning på privat institutt og selvbetalte i forholdet 1 til 2. I screeningalder ble 43% undersøkt med mammografi i 2005 og 47% i Mellom 2% og 3% fikk undersøkelsen utført på sykehus, mens et gjennomsnitt på under 1% fikk utført undersøkelsen på et privat institutt. Blant kvinner eldre enn screeningalder var det 7% eller færre som fikk utført mammografi, de aller fleste på sykehus. Raten var stabil i forhold til alder i 2005, men sank med økende alder i Oppsummering Sogn og Fjordane I 2008 ble 6% av S&F s kvinner i alderen år undersøkt med mammografi. De aller fleste gjennomgikk undersøkelsen på sykehuset i Førde. I screeningalder fikk noe under 50% utført mammografi, 9 av 10 i Mammografiprogrammet. Blant kvinner eldre enn screeningalder fikk om lag 7% utført mammografi. Også her var de aller fleste utført på sykehuset. 52

59 Figur 37 Møre & Romsdal Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 38 Møre & Romsdal 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 37 og 38: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Møre og Romsdal i 2005 (Figur 37) og 2008 (Figur 38) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 53

60 Møre og Romsdal (M&R) I M&R ble det utført mammografi på sykehuset i Ålesund, ved private institutter (både med henvisning og selvbetalt) og i Mammografiprogrammet. I M&R er det to private institutter, i Kristiansund og ett i Ålesund. I aldersgruppen var det i gjennomsnitt 12% av kvinnene som fikk utført mammografi både i 2005 og Raten økte med alder; fra 9% for 40 åringene til 15 % for 44 åringene i både 2005 og Begge årene var det de selvbetalte undersøkelser som var mest hyppig utført og de utgjorde gjennomsnittlig 52% (485/937) i Det samme året utgjorde undersøkelser utført på sykehus 35% (326/937) og undersøkelser med henvisning på private institutter 13% (126/937). Raten av mammografiundersøkelser økte også med alder for åringene, fra 15% hos 45 åringene til 18% hos 49 åringene. Gjennomsnittsraten de to årene var 16%. Den samme fordelingen som for åringene var tilfelle for denne aldersgruppen, dog med en større andel fra selvbetalte. De selvbetalte utgjorde 57% (762/1334) i 2008, undersøkelser med henvisning på private institutter 11% (142/1334) og undersøkelser på sykehus 32% (430/1334). I screeningalder er raten av kvinner som ble undersøkt med mammografi 46%. I 2008 ble 74% av undersøkelsene i denne aldersgruppen utført i Mammografiprogrammet. Dette er en adskillig lavere andel enn i nabofylket Hordaland og reduserer kostnadseffektiviteten av Mammografiprogrammet. Undersøkelser utenfor Mammografiprogrammet er hovedsakelig selvbetalte undersøkelser, hvor raten er 8% i 2005 og 6% i Ratene er på nivå med Oslo og Hedmark og ligger 2 4 ganger høyere enn landsgjennomsnittet Raten av undersøkelser utført på sykehuset var under landsgjennomsnittet i 2005 (2% versus 3%), men over i 2008 (4,0% versus 3%). Ratene er små og må ikke overtolkes. For kvinner over screeningalder var raten av utførte mammografiundersøkelser 10 15%, varierende med alder. Også her dominerte de selvbetalte undersøkelsene. Oppsummering Møre og Romsdal I M&R fikk mellom 15% og 20% av kvinnene i alderen år utført mammografi i De fleste undersøkelsene var selvbetalte. Blant kvinner i screeningalder var raten av mammografiundersøkelser om lag 45%. Her var raten fra Mammografiprogrammet høyest (34%), med selvbetalte som nummer to med 6%. Blant kvinner eldre enn screeningalder var det 15% eller færre som fikk utført mammografi i Resultatene fra M&R viser at det private instituttet i Kristiansund har en utstrakt virksomhet av selvbetalte mammografiundersøkelser. Den høye andelen av kvinner som benytter seg av tilbudet viser at kvinnene er villige til å betale for å få utført undersøkelsen. Hvorfor kvinnene i screeningalder velger selvbetalt undersøkelse fremfor Mammografiprogrammet er imidlertid ikke dokumentert. 54

61 Figur 39 Sør Trøndelag Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 40 Sør Trøndelag Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 39 og 40: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Sør Trøndelag i 2005 (Figur 39) og 2008 (Figur 40) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 55

62 Sør Trøndelag I Sør Trøndelag benyttet kvinnene alle fire mulighetene for mammografiundersøkelser, på sykehus, henvisning på private institutter, selvbetalte på private institutter og Mammografiprogrammet (Figurene 39 og 40). Undersøkelsen e på sykehus forgår på St Olavs Hospital i Trondheim, hvor det også er et privat røntgeninstitutt. I aldersgruppen år var raten av mammografiundersøkelser gjennomsnittlig 7%, med en variasjon fra 5% til 8% i 2005 og I 2005 var raten av undersøkelser på sykehuset om lag 1% og den resterende del var utført på privat institutt, med omtrent like fordelig av undersøkelser med henvisning og selvbetalt. I 2008 var raten av undersøkelser på sykehuset økt til noe under 3%. Raten av mammografi for kvinner under screening øker fra om lag 9% for 45 åringene til 11% for 48 åringene. Gjennomsnittsraten var 13% aldersgruppen i 2005 og 9% i Fordelingen var temmelig lik de to årene, med en tredel på sykehus, en tredel med henvisning på privat institutt og en tredel selvbetalte. For kvinner i screeningalder faller raten av undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på private institutter og selvbetalte til mindre enn 5% i 2008 og det er undersøkelser på sykehus som dominerer i tillegg til undersøkelser i Mammografiprogrammet. For kvinner eldre enn screeningalder var det under om lag 10% som fikk utført mammografi. Raten fordelte seg omtrent likt mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalte. Oppsummering Sør Trøndelag I underkant av 10% av åringene som ikke fikk invitasjon til Mammografiprogrammet fikk utført mammografi i I screeningalder var raten 41%, mens den var noe under 10% for kvinner eldre enn målgruppen for Mammografiprogrammet. 56

63 Figur 41 Nord Trøndelag Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 42 Nord Trøndelag Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 41 og 42: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Nord Trøndelag i 2005 (Figur 41) og 2008 (Figur 42) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 57

64 Nord Trøndelag I Nord Trøndelag benyttet kvinnene seg av undersøkelser på sykehus, selvbetalte mammografiundersøkelser på private institutter og mammografiprogrammet. Kvinnene i Nord Trøndelag fikk utført mammografi på sykehusene i Levanger, Namsos og Trondheim (St Olavs hospital). Det er ingen privat institutter i fylket. Raten av Nordtrønderske kvinner i alderen år, som fikk utført mammografi var 5% i 2005 og 6% i Nærmere 80% av undersøkelsene ble utført på sykehuset. Raten av undersøkelser økte med alder og var 11% i 2005 og 9% i Igjen er det undersøkelser ved sykehuset som dominerer. Det kan se ut som at fylker som ikke har privat tilbud kompenserer noe ved at flere kvinner blir henvist til sykehuset enn i de fylkene som har privat tilbud. For kvinner i screeningalder faller raten av selvbetalte undersøkelser til omtrent null, og undersøkelser på sykehus f til mindre enn 5%. Den totale raten av mammografiundersøkelser var 41% i 2005 og 43% i For kvinner eldre enn screeningalder var raten av kvinner som fikk utført mammografi om lag 5% i 2005 og 9% i Oppsummering Nord Trøndelag I 2008 fikk om lag 5% av kvinnene i alderen utført mammografi, hovedsakelig ved sykehusene. I screeningalder fikk utført mammografi. Det var få kvinner som fikk mammografi utført utenfor Mammografiprogrammet. For kvinner som ikke fikk invitasjon til mammografiprogrammet på øvre aldersgrense var det i underkant av 10% som ble undersøkt. 58

65 Figur 43 Nordland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 44 Nordland Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 43 og 44: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Nordland i 2005 (Figur 43) og 2008 (Figur 44) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 59

66 Nordland I Nordland benyttet kvinnene alle fire mulighetene for mammografiundersøkelser, sykehuset i Bodø, sykehuset i Harstad, private institutter (både med henvisning og selvbetalt) og Mammografiprogrammet. Det er ett privat røntgeninstitutt i Nordland (Bodø). I alderen år var raten av mammografiundersøkelser 12% både i 2005 og Dette er den samme raten som for Oslo og Møre og Romsdal og disse tre fylkene har den høyeste raten i denne aldergruppen i landet. Ratene økte med alder. Fordelingen mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt var en til tre i 2005, mens det kun ble utført undersøkelser på sykehus og selvbetalte i 2008, i forholdet en til en. Raten av mammografiundersøkelser i aldersgruppen åringene var 20% i 2005 og 18% i Dette er også verdier blant de høyeste i landet. Også her er fordelingen mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt lik i 2005 og halvparten utførte ved sykehus og som selvbetalte i Ratene økte med alder, i 2008 fra 15% hos 45 åringene til 21% hos 49 åringene. For kvinner i screeningalder var raten av mammografiundersøkelser 50% i 2005 og 47% i Raten utført i Mammografiprogrammet var henholdsvis 46% og 40%. Raten utført ved det private instituttet var lav (6% i 2005 og 3% i 2008). For kvinner eldre enn screeningalder var raten av kvinner som bruker mammografi mellom 10% og 15% begge de aktuelle årene. Fordelingen var tredelt (sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt) i 2005 og todelt (sykehus og selvbetalt) i Oppsummering Nordland I Nordland var det et utstrakt bruk av mammografi ved det private instituttet. I begge de aktuelle årene ble 12% av åringene undersøkt med mammografi, 2/3 ved det private instituttet. Blant kvinner i alderen år var undersøkelsesraten 18% i 2008, halvparten ble utført på sykehuset. I screeningalder var det 46% av populasjonen som ble undersøkt 2008, mens raten var 14% for åringene. Endringene i årsak til mammografiundersøkelse skyldes sannsynligvis de nye retningslinjene Helsedirektoratet ga for refusjon av mammografiundersøkelser. 60

67 Figur 45 Troms Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 46 Troms 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 45 og 46: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Troms i 2005 (Figur 45) og 2008 (Figur 46) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 61

68 Troms I Troms benyttet kvinnene kun sykehus og Mammografiprogrammet for å få utført mammografi (Figurene 45 og 46). Det er ingen private institutter i Troms og det er kun Universitetssykehuset i Tromsø som utfører mammografi. Noen kvinner kan ha benyttet sykehuset i Harstad for å få utført mammografi. Det var gjennomsnittlig 7% og 5% av kvinnene i aldergruppen år som fikk utført mammografi i henholdsvis 2005 og Raten var stabil innad i aldersgruppen. Alle undersøkelsene ble utført på Universitetssykehuset i Tromsø. Raten for åringene var noe høyere enn for åringene, 8% og 6% i henholdsvis 2005 og Også her er raten stabil innad i aldersgruppen og alle undersøkelsene ble utført på sykehuset. I screeningalder var det 50% av kvinnene som fikk utført mammografi i 2005 og 40% i Det er tilfeldige variasjoner innad i gruppen. Raten som er utført på sykehus var 5% og 4%. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet. For kvinner eldre enn screeningalder var raten av de som fikk utført mammografi til enn 8%. Alle undersøkelsene ble utført på sykehuset. Oppsummering Troms Kvinner bosatt i Troms benytter seg kun av sykehuset og Mammografiprogrammet når de skal få utført mammografi. I 2008 fikk 6% av kvinnene i alderen år utført mammografi, mens det var 40% av kvinnene i screeningalder som gjennomgikk undersøkelsen og om lag 6% av de som var eldre enn screeningalder. 62

69 Figur 47 Finnmark Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 48 Finnmark 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 44 og 45: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Finnmark i 2005 (Figur 46) og 2008 (Figur 47) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 63

70 Finnmark I Finnmark, som i Troms fikk kvinnene utført mammografi kun på sykehuset eller i Mammografiprogrammet (Figurene 47 og 48). Hammerfest sykehus tilbød mammografi frem til Etter dette må kvinnene reise til Universitetssykehuset i Tromsø. Det er ikke privat røntgeninstitutt i fylket. I alderen år var den gjennomsnittlige raten av mammografiundersøkelser i underkant av 6%, både i 2005 og Ratene varierte fra 5% til 8% innad i aldersgruppen. Raten for åringene er noenlunde lik raten for åringene, gjennomsnittlig 6% begge årene, med en variasjon innad i gruppen fra 5% til 7%. I screeningalder var det 44% og 39% av kvinnene som ble undersøkt med mammografi, henholdsvis i 2005 og Raten av undersøkelser utført på sykehuset utgjør om lag 4% begge årene. For kvinner eldre enn screeningalder reduseres raten av det som fikk utført mammografi til 5% eller lavere. Alle undersøkelsene ble utført på Universitetssykehuset i Tromsø. Figurene fra Finnmark viser, som i Troms, at dersom det ikke er et privat tilbud brukes sykehuset. Ratene er lavere i Finnmark. Det kan også tyde på at tilgjengeligheten er av betydning, men også at kvinner bosatt i Finnmark har lite smerte, kuler eller symptomer fra brystene. Oppsummering Finnmark Kvinner bosatt i Finnmark benyttet seg kun av Universitetssykehuset i Tromsø og Mammografiprogrammet når de skulle få utført mammografi. I 2008 fikk 6% av kvinnene i alderen år utført mammografi, mens det var 4om lag 40% av kvinnene i screeningalder som gjennomgikk undersøkelsen og mindre enn 5% av som var eldre enn screeningalder. 64

71 Figur Hele landet 2005 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur Hele landet 2008 Sykehus Privat med henvisning Selvbetalt Mammografiprogrammet Figur 49 og 50: Rater av mammografi utført på kvinner bosatt i Norge i 2005 (Figur 49) og 2008 (Figur 50) etter alder og bakgrunn for undersøkelsen (sykehus, med henvisning på privat institutt, selvbetalt på privat institutt og i Mammografiprogrammet) 65

72 Hele landet For hele landet var raten av utførte mammografiundersøkelser 10% eller lavere for kvinner under 44 år, både i 2005 og For kvinner under 40 år er det stort sett undersøkelser med henvisning, enten på sykehus eller et privat institutt. Fra 40 års alder og frem til screeningalder øker raten av mammografiundersøkelser til noe under 15% begge årene. Om lag 5% av 49 åringene ble inviterte og møtte til undersøkelse i regi av Mammografiprogrammet. Fordelingen mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt er omtrent lik. Mellom 40% og 50% (gjennomsnittlig 45%) av kvinnene i screeningalder fikk utført mammografi de to aktuelle årene. Raten av kvinner som benytter seg av Mammografiprogrammet var i gjennomsnitt 36%, mens raten for undersøkelser utført på sykehus var 3%, med henvisning på private institutter 2% 3% og selvbetalte 3%. Om lag 10% av kvinnene over screeningalder fikk utført mammografi de to aktuelle årene. Også her er fordelingen mellom undersøkelser utført på sykehus, med henvisning på privat institutt og selvbetalt er omtrent lik. Oppsummering hele landet I 2008 fikk om lag 13% av kvinnene i alderen år utført mammografi. I screeningalder fikk 45% utført undersøkelsen, men blant kvinner eldre enn screeningalder var raten 12%. Oppsummering/konklusjon Denne kartleggingen avdekker stor forskjell i bruk av mammografi i de ulike fylkene. Forskjellene sees i alle aldergrupper. Raten av mammografi øker jevnt fra under 1% hos kvinner i 20 årene til om lag 15% blant kvinner yngre enn 50 år. I screeningalder er den årlige ratene av mammografibrukere om lag 45%. Raten synker til 10% 15% blant kvinner eldre enn screeningalder. Raten av kvinner yngre enn 50 år som fikk utført mammografi var lavere enn forventet. Det er forskjellen mellom fylkene som er mest oppsiktsvekkende og synes å vise at tilgjengeligheten til private institutter er av betydning. På den annen side er raten av undersøkelser utført på sykehus høyere i de fylkene som ikke har tilgang til mammografi ved private institutter. Den høye raten synes allikevel ikke å kompensere for det omfang av undersøkelser som ble utført på private institutter. For kvinner i screeningalder har kvalitetssikringsstudier fra Mammografiprogrammet vist at andelen av de inviterte som møter er høy (42). Det synes imidlertid overraskende at den totale raten av mammografiundersøkelser er såpass lik i fylkene; de fylkene som har lavt oppmøte i Mammografiprogrammet har høyere rater av kvinner som benytter seg av det private tilbudet. Hvorvidt dette er kostnadseffektivt kan diskuteres og vil være et svært viktig aspekt i diskusjonen om å innføre mammografi i yngre aldersgrupper. For kvinner eldre enn screeningalder er det mellom 10% og 15% som får utført mammografi. Mange kvinner synes det er naturlig å fortsette å la seg screene, noe som bekreftes ved at mange screeningprogrammer ikke har noen øvre aldersgrense (4;24). Kostnadseffektiviteten og mulighetene for overdiagnostikk må vurderes ved screening av denne aldersgruppen. På den annen side er sensitiviteten av selve screeningundersøkelsen høy. 66

73 Et naturlig spørsmål er om de forskjellene i rater av mammografiundersøkelser som vises i denne studien er av betydning for at forekomsten av brystkreft er lavere i de fylkene med lave undersøkelsesrater og motsatt. Kreftregisterets tall har gjennom flere tiår vist at forekomsten av brystkreft er lavere i Troms og Finmark enn i byområdene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Videre studier synes nødvendige for å få svar på dette. Denne kartleggingen av mammografibruk i Norge avdekket manglende retningslinjer for en enhetlig rapportering av slik virksomhet. Med dagens teknologi i form av røntgeninformasjon og bildearkivsystemer burde det være mulig å få et brukervennlig rapporteringssystem både for sykehus og private institutter. Mammografiprogrammet har gjennom en årrekke dokumentert sin virksomhet og denne kartleggingen tyder på at tiden er moden for en komplett registrering av all mammografivirksomhet i Norge for å kunne overvåke kreftbildet på en tilfredsstillende måte. Den herværende kartleggingen synes verken å støtte eller å gå i mot utvidelse av aldersgrensene i Mammografiprogrammet. Nøkkelordet for å lykkes med et screeningprogram er et høyt oppmøte og tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby et program med høy kvalitet. Ressursbehovet er delvis utredet (26 28), men det synes som om at løsningsforslag til utfordringene ikke er kartlagt på tilsvarende måte. Referanseliste (1) Vainio H, Bianchini F (eds). IARC Handbook of Cancer Prevention Volume 7 Breast Cancer Screening. France: IARCPress, Lyon (2) Perry N, Broeders M, dewolf C, Holland R, von Karsa L. European guidelines for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis. Belgium: European Communities, ISBN: ; (3) Gotzsche PC, Nielsen M. Screening for breast cancer with mammography. Cochrane Database Syst Rev 2009;(4):CD (4) Screening for breast cancer: U.S. Preventive Services Task Force recommendation statement. Ann Intern Med 2009 Nov 17;151(10): (5) Welch HG, Black WC. Overdiagnosis in cancer. J Natl Cancer Inst 2010 May 5;102(9): (6) Olsen AH, Njor SH, Vejborg I, Schwartz W, Dalgaard P, Jensen MB, et al. Breast cancer mortality in Copenhagen after introduction of mammography screening: cohort study. BMJ 2005 Jan 29;330(7485):220. (7) Effect of mammographic service screening on stage at presentation of breast cancers in Sweden. Cancer 2007 Jun 1;109(11): (8) Paap E, Holland R, den Heeten GJ, van SG, Botterweck AA, Verbeek AL, et al. A remarkable reduction of breast cancer deaths in screened versus unscreened women: a case referent study. Cancer Causes Control 2010 Oct;21(10): (9) Moss SM, Cuckle H, Evans A, Johns L, Waller M, Bobrow L. Effect of mammographic screening from age 40 years on breast cancer mortality at 10 years' follow up: a randomised controlled trial. Lancet 2006 Dec 9;368(9552): (10) Bjurstam N, Bjorneld L, Warwick J, Sala E, Duffy SW, Nystrom L, et al. The Gothenburg Breast Screening Trial. Cancer 2003 May 15;97(10):

74 (11) Andersson I, Janzon L. Reduced breast cancer mortality in women under age 50: updated results from the Malmo Mammographic Screening Program. J Natl Cancer Inst Monogr 1997;(22):63 7. (12) Hellquist BN, Duffy SW, Abdsaleh S, Bjorneld L, Bordas P, Tabar L, et al. Effectiveness of population based service screening with mammography for women ages 40 to 49 years: evaluation of the Swedish Mammography Screening in Young Women (SCRY) cohort. Cancer 2010 Sep 29. (13) Elmore J, Choe J. Breast cancer screening for women in their 40s: moving from controversy about data to helping individual women. Ann Intern Med 2007 Apr 3;146(7): (14) Leger MM, McNellis R. Mammography screening in women 40 to 49 years old. JAAPA 2007 Nov;20(11):16, 18. (15) Kopans DB. Screening mammography for women age 40 to 49 years. Ann Intern Med 2007 Nov 20;147(10): (16) Qaseem A, Snow V, Sherif K, Aronson M, Weiss KB, Owens DK. Screening mammography for women 40 to 49 years of age: a clinical practice guideline from the American College of Physicians. Ann Intern Med 2007 Apr 3;146(7): (17) Djulbegovic B, Hozo I, Lyman GH. Estimating net benefits and harms of screening mammography in women age 40 to 49 years. Ann Intern Med 2007 Dec 18;147(12):882. (18) Gemignani ML. Breast cancer screening for women 40 to 49 years of age: what is a clinician to do? Obstet Gynecol 2007 Sep;110(3): (19) Sox HC. Screening mammography in women younger than 50 years of age. Ann Intern Med 1995 Apr 1;122(7): (20) Berrington de GA, Reeves G. Mammographic screening before age 50 years in the UK: comparison of the radiation risks with the mortality benefits. Br J Cancer 2005 Sep 5;93(5): (21) Coldman AJ, Phillips N, Olivotto IA, Gordon P, Warren L, Kan L. Impact of changing from annual to biennial mammographic screening on breast cancer outcomes in women aged in British Columbia. J Med Screen 2008;15(4): (22) Norman SA, Russell LA, Weber AL, Coates RJ, Zhou L, Bernstein L, et al. Protection of mammography screening against death from breast cancer in women aged years. Cancer Causes Control 2007 Nov;18(9): (23) Socialstyrelsen i Sverige (24) UK National Screening Committee (25) National black nurses association I (26) Aas GB, Sorum R, Ertzaas AK, Hofvind S, Damtjernhaug B, Haldorsen T, et al. Utvidelse av aldersgruppene i Mammografiprogrammet Momenter ved inklusjon av aldersgruppene år og år. Kreftregisteret, Oslo, Norge; Report No.: 2. (27) Hofvind S, Ertzaas AK, Sorum R, Damtjernhaug B, Haldorsen T, Steen R. Utvidelse av aldersgruppene i Mammografiprogrammet bakgrunn for en konsekvensanalyse. Kreftregisteret, Oslo, Norge Report No.: 1. (28) Sorum R, Hofvind S, Haldorsen T, Steen R, Damtjernhaug B, Skaane P. Oslo prosjektet Mammografiscreening for kvinner år i perioden oktober 1999 juni Kreftregisteret, Oslo, Norge; Report No.: 3. (29) Ferlay J, Pisani P, Parkin DM. Globoscan 2000 (IARC Cancer Base No 5). France: IARCPress Lyon; (30) Bray FE. Cancer in Norway Oslo, Norway: The Cancer Registry of Norway, Olso, Norway; (31) Krieger N. Hormone therapy and the rise and perhaps fall of US breast cancer incidence rates: critical reflections. Int J Epidemiol 2008 Jun;37(3):

75 (32) Lambe M, Wigertz A, Holmqvist M, Adolfsson J, Bardage C, Fornander T, et al. Reductions in use of hormone replacement therapy: effects on Swedish breast cancer incidence trends only seen after several years. Breast Cancer Res Treat 2010 Jun;121(3): (33) Chlebowski RT, Kuller LH, Prentice RL, Stefanick ML, Manson JE, Gass M, et al. Breast cancer after use of estrogen plus progestin in postmenopausal women. N Engl J Med 2009 Feb 5;360(6): (34) Glass AG, Lacey JV, Jr., Carreon JD, Hoover RN. Breast cancer incidence, : combined roles of menopausal hormone therapy, screening mammography, and estrogen receptor status. J Natl Cancer Inst 2007 Aug 1;99(15): (35) Hofvind S, Thoresen S, Langmark F. En pilotstudie av mammografiaktiviteten ved to private røntgeninstitutter i Norge. Kreftregisteret, Oslo Norge; Report No.: 1. (36) Borretzen I, Lysdahl KB, Olerud HM. Diagnostic radiology in Norway trends in examination frequency and collective effective dose. Radiat Prot Dosimetry 2007;124(4): (37) Lysdahl KB, Borretzen I. Geographical variation in radiological services: a nationwide survey. BMC Health Serv Res 2007;7:21. (38) NAV Nettadressen brukt (39) Widmark A, Olsen JB. Mammografivirksomhet i Norge. Tekniske resultater. Statens Strålevern, Olso, Norge; Report No.: 5. (40) Børretzen I, Lysdahl KB, Olerud HM. Radiologi i Noreg undersøkingsfrekvens per undersøkingsfrekvens per 2002, tidstrendar, geografi sk variasjon og befolkningsdose. Østerås: Statens strålevern, Report No.: StrålevernRapport 2006:6. (41) Rønningen L, Hope ØB. Evaluering av nytt takstsystem for poliklinisk radiologi 2002 radiologi Delrapport 2: Forslag til løsning for Sintef rapport STF 78 A Trondheim: Sintef Unimed, (42) Hofvind S, Geller B, Vacek PM, Thoresen S, Skaane P. Using the European guidelines to evaluate the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Epidemiol 2007;22(7):

76 Vedlegg 70