Kulturminneplan Eidskog kommune punkter til registrering

Transkript

1 Kulturminneplan Eidskog kommune punkter til registrering Vårt daglige brød: Spinneriet på Magnor: Befart og fotodokumentert. Bygningen er i god stand, blir brukt av mc-klubb. Fint miljø med murer ved åa, rester av damkonstruksjon. Hensynssone omfatter bygningen og brua over åa. Registrering: spinneribygningen Sootkanalen (først og fremst sluseanleggene): Befart og fotodokumentert. Deler av anlegget i svært god stand. Delvis værslitt og skadet skilting. Nødvendig med oppgradering av klopper, bruer, etc. Dessuten ville anlegget ha enda større verdi om det ble restaurert ytterligere en sluse. Utfordring med vannstand i forhold til hyttebebyggelse ved Mortsjølungen. Mulig løsning med reparasjon av åpning i dam ved Langsjølungen. Sootkanalen er Norges eldste sluseanlegg, åpnet i Husmannssønnen Engebret Soot ( ) satte i gang byggingen av kanalanlegget for å kunne frakte tømmer til Halden-vassdraget. Alle større elver i Eidskog rant nemlig inn i Sverige. Anlegget var i drift fram til 1932, og det har rester etter 16 sluser, hestejernbane og tømmerrenne. Flere sluser er restaurert. Sootkanalen går fra Skjervangen i Eidskog til Setten i Aurtskog-Høland. Fint turterreng langs sluseanlegget. Sootkanalmarsjen arrangert hvert år siden Hensynssone langs hele vassdraget fra infoskiltplass til sjøen. Registering: demning ved Mortskjølungen, på sikt alle slusene Koia ved Slettmoen (Røde kors-hytta): Befart og fotodokumentert. Skogskoie med stall, eies av Eidskog kommuneskoger. Brukt som leirsted av Eidskog Røde Kors i dag. God stand. Stor verdi som rekreasjonssted, særlig for ungdom som ikke kommer seg på lange ferieturer. Stallen kan omgjøres til overnatting ved behov men stallinnredningen må ikke fjernes. Merkede stier i området. Hensynssone omfatter to hus. Registrering: koia og stallen Gaustadsjøsaga: Befart og fotodokumentert. Eies av Eidskog museum. Meget god stand, men landskapet må føres tilbake til opprinnelig stand/ryddes opp etter bygging av lagerhall. Mangelfull skilting. Eidskog har lange tradisjoner som skogbrukskommune, og det har eksistert et utall faste og mobile sagbruk rundt i bygda. Gaustadsjøsaga på Skotterud er bevart som representant for alle disse sagbrukene. Saga hørte til «Søgarn» på Trandem, og var i gang til utpå 1950-tallet. Mange eidskoginger har som guttunger startet sitt yrkesliv på et sagbruk. Henssynssone omfatter hele anlegget og ned til sjøen. Registrering: saghuset og sagkoia

2 Fløtningsinnretninger i Børjåa-vassdraget (fra Helledammen til Vrangselva) Koia ved Helledammen (kan gjerne registreres som en del av fløterinnretningene langs Børjåa) Registrering: Helledammen, koia ved Helledammen, Grimstjerndammen Tjæregrav ved Åkroken: befart tidligere. Utgravd grop i bakken der man brente tjære som ble samlet opp i enden av grava. Registering: tjæregrava Kabbefjøset i Langsrud: Befart og fotodokumentert. Privat eie. Hus bygd av ved er en spesiell byggeskikk som det særlig fins ekesempler på i grensetraktene. Det er tidligere gjort et dokumentasjonsarbeid på denne type bygninger i Eidskog. Dette skogsarbeiderhjemmet ved Langvatnet er tidligere restaurert med bistand fra og Eidskog Museum. I Langsrud bodde brødrene Rolf Konrad og Karl Johan Langsrud. De ble kjent for sine naivistiske, utskårede trefigurer, hvorav flere var i naturlig størrelse. Hensynssone hele gardstunet opp mot vegen. Registrering: fjøset/låven Almenninga: Befart og fotodokumentert. Klyngetun, byggeskikk fra 1800/1900-tallet. Mye av klyngetunet er fortsatt bevart og er i dag en del av Eidskog museum. (Eier kommunen noe?) Henssynssone hele museumseiendommen Registrering: alle antikvariske bygninger Malmer (rik bygningshistorie fra 1800-tallet); befart og fotodokumentert. Her finnes gode eksempler på storgårdssbyggeskikk fra sveitserstilsperioden. Kjone nede i jordekanten. To låver, tidligere sammenføyd med bru, uvanlig løsning. Hensynssone hele gardstunet og hage, evt. med kjona Registrering: alle antikvariske bygninger

3 Skotterud sentrum: I bygdas kommunesentrum er det en del interessant bebyggelse som gjenspeiler næringslivet og dagliglivet i kommunesenteret: Nedre Skotterud: B.P. Hoel, landhandel på Skotterud. Den gamle landhandelen var en viktig møteplass i bygda. Det var her man fikk høre siste nytt, og et besøk hos landhandelen var ofte ikke gjort «i ei bråvending». B. P. Hoel ved Vrangselva på Skotterud får stå som representant for de nedlagte landhandleriene. Forretningen ble etablert i 1890, og den nydelige sveitserstils-villaen sto ferdig i Her har det vært både kolonial, manufaktur og bokhandel. I «Øvre Skotterud» ligger Skotterud bedehus som er påbygd men godt bevart og i bruk, Skotterud skole med en godt bevart funkisarkitektur, den vesle telegrafbygningen i tilsvarende funkis og Magelsenhuset, det rosa tømmerhuset i dragestil fra begynnelsen av 1900-tallet Eidskog I god avstand fra sentrum ligger Eidskog framhaldsskole bygd 1924 i utpreget byggmesterstil. Registrering: PB. Hoel, Skotterud bedehus, Skotterud skole, telegrafen, Magelsenhuset, Eidskog framhaldsskole Iversensmia: eies av Eidskog museum- og historielag. Godt bevart smie, en av få gjenværende. Ikke hesteskogproduksjon. Alt inventaret er rengjort og tatt hånd om. Planer om å evt. flytte den til Eidskog bygdetun. Registering: smiebygningen

4 Fra Vårherre til Lasse Stefanz Festlokalet Gisti: befart og fotodokumentert. Forfallent med mulig å restaurere. Gjengrodd. Må hogge. Eksempel på enkelt forsamlingslokale i ei lita grend som i dag er fraflyttet. Viser endringer i borsettingsmønster. Henssynssone rundt huset og mot vegen Registrering: bygningen Børheim: Berfart og fotodokumentert. God stand. Lyrikeren Hans Børlis hjemsted. Privat eie. Åpnes i begrenset grad for publikum i forbindelse med 100-årsjubileet Registrering: bolighus og uthus Oppistun Børli: Befart og fotodokumentert. Eies av Stangeskovene, leies av Hans Børli-selskapet, bygninger og kulturlandskap forvaltes av Anno museum Kongsvingerregionen. Oppistun i Børli er lyrikeren Hans Børli ( ) barndomshjem. Våningshuset er brent ned, men de gamle uthusene er bevart. Oppistun Børli ligger idyllisk til med utsikt over Børen. Stedet er den fremste minneplassen for Hans Børli og hans forfatterskap, samt den fremste arenaen for formidling av lyrikken med ulike arrangementer hvert år. Registrering: alle antikvariske bygninger samt kjøkkentrappa Harstad skole (kirkestue) og Vestmarka kirke. Befart og fotodokumentert. Harstad gamle skole er i dag kirkestue. Bygningen er en del av et gårdsanlegg. Også låven er interessant. Separate doer for elever og læreren. Kirka er ei langkirke fra Registrering: Harstad skole/kirkestue og låven Tobøl bad: befart og fotodokumentert. Eksempel på forsamlingshus som er påbygd og i fortsatt aktiv bruk. Et mye brukt festlokale til private arrangementer, dessuten trim, quiz, bingo m.m. Registrering: bygningen Paviljongen på Skotterud (Skotterudparken): Befart og fotodokumentert. Tradisjonell dansebane opprinnelig fra, gjenoppbygd etter brann. Fortsatt i bruk som festplass. Registrering: paviljongen Eidskog kirke på Matrand: Befart og fotodokumentert. Dette er ei korskirke fra 1665, en av Hedmarks eldste kirker. Kirka ligger på et gammelt kirkested her har det vært to stavkirker tidligere,

5 den eldste trolig fra tidlig 1100-tallet. Kirka ble viet til Hellig Olav, og her var det også et sælehus, der pilegrimer hvilte på veg til Nidaros hvilte. Eidskog kirke har døpefont fra 1100-tallet, som stammer fra den første stavkirken, og altertavle fra Skolemuseet: Skolemuseet på Matrand ligger like ved Eidskog kirke. Bygningen stod opprinnelig på prestegården og ble brukt til allmuestue. Den ble flyttet til sin nåværende plass i 1879 og tatt i bruk som skole. Kirkestua: Kirkestua er bygd som småskole i 1918(?). Registrering: skolemuseet og kirkestua (kirka er registrert tidligere) Finnsrud Samfunnshus: Forsamlingslokale i god stand og i aktiv bruk, godt vedlikeholdt. Registrering: bygningen Finnsrud bedehus: bedehus i fortsatt bruk, må befares bedre og hente mer informasjon. Uansett en viktig møteplass i Finnsrudsamfunnet. Registrering: bygningen

6 Att og fram Stasjonene, stasjonsanleggene langs grensebanen: Befart og fotodokumentert. Både Åbogen, Matrand, Skotterud og Magnor stasjoner og stasjonsområder utgjør viktige kulturminner og har stor opplevelsesverdi ved sin rikte sveitserstilsarkitektur. Flere av anleggene er fredet. Åbogen stasjon er intakt med alle bygninger i god stand, det samme er Matrand og Magnor. Stasjonsbygningen på Skotterud ble skadet i brann og framstår mindre autentisk enn de øvrige etter istandsettinga. Vanntårnet og telegrafistgarden veger opp for dette. Registrering: stasjonsbygningen på Magnor, Telegrafgården (tre bygningner)på Skotterud. Åbogen og Matrand stasjon er allerede registrert. Paradisbanen befart og fotodokumentert. Jernbanen fra Skotterud til Almenninga på Vestmarka ble vedtatt bygd i 1913 og sto ferdig i Planen var å bygge jernbane fra Skotterud til Mysen, men sporet ble aldri forlenget. Paradisbanen var bygd for godstrafikk, spesielt transport av tømmer og tremasse. Det var imidlertid også persontrafikk på strekningen. Paradisbanen ble nedlagt i I dag er traseen noen steder blitt en del av riksvegen, andre steder går Vektervegen i traseen. Tunellen ved Rasta er 130 m lang. Vanntårnet på Skotterud ble bygd i forbindelse med Paradisbanen. Registering: tunellen på paradisbanen, vanntårnet på Skotterud Hornkjøltårnet: Ikke befart men godt kjent fra før. Hornkjøltårnet er et nedlagt branntårn bygd i Fra Hornkjølberget, som er 434 m høyt, var det brannvakt fra ei tid etter århundreskiftet og fram til Brannvakta varte tre måneder hver sommer. Fra toppen av Hornkjølberget er det flott utsikt «over sju prestegjeld». Det er merket sti opp til tårnet. Registrering: Hornkjøltårnet Pilegrimsleden befart og fotodokumentert. Den gamle ferdselsvegen til Sverige gikk tvers over tunet på Almenninga. Olavskilden: befart og dokumentert. Olav den hellige drakk fra denne ila? Markert med skilt. Sti helt fram fra grusvegen. Registrering: Pilegrimsleden, hele strekningen gjennom Eidskog, Olavskilden på Åbogen Kjerkevegen fra Fjellskogen til Matrand: Delvis befart og fotodokumentert. Infotavler og en del skilt må rustes opp. Kjerkevegen har vært i bruk fra 1600-tallet. Det var kirkeplikt, og å bo avsides var ikke grunn god nok til å ikke møte fram i kriken hver søndag. Folk på Fjellskogen brukte denne vegen også når de hadde andre ærend i bygda. Stien er merket og skiltet med informasjonstavler og skilt. Fra Lauvlia er det ca. 17 km til Eidskog kirke. Registrering: Kjerkevegen, helse strekningen fra Lauvlia til Matrand

7 Svenskene og vi Bautaene (Matrand, Skotterud og Jerpset) befart og fotodokumentert. Oberst Krebs bauta. Eidskog har med sin beliggenhet ved svenskegrensen flere ganger vært åsted for krigshandlinger. Bautaene på Matrand og Skotterud er reist til minne om kampene her 5. august Oberst Krebs og hans soldater drev svenskene tilbake. Grenserøysene: Grenseovergangen ved Vestmarka og Morokulien befart og fotodokumentert. Registrering: bautaene ved Matrand, Jerpset, Skotterud Morokulien/Fredsmonumentet: befart og fotodokumentert (også Brennastua). Problemer med sprekkdannelse? Fredsmonumentet ble reist i grensegata i 1914 til minne om 100 års fred mellom Norge og Sverige. Monumentet, som er i granitt, viser en nordmann og en svenske som rekker hverandre hånda over et kornband. Det var Norges Fredslag og Svenska Freds- och Skiljedomsfôreningen som samlet inn penger til monumentet. Fredsmonumentet ble innviet 16. august 1914, og nesten mennesker var til stede ved innvielsen. Rett foran Fredsmonumentet står grenserøys nr. 67 fra Brennastua er en tradisjonell midtkammerbygning fra ca Den er flyttet hit Fra Dal ved Matrand. Bygningen vært bolighus, samt brukt til skysstasjon og arrestlokale. Det var også her Eidskog kommunestyre holdt sine første møter etter av Vinger og Eidskog ble delt i I dag eies Brennastua av Eidskog kommune og disponeres av Eidskog Museum. Restaurerte sjablongmalerier i stua. Pagode, park med steiner med navntrekk Registrering: fredsmonumentet og grenserøysa Flyslipp ved Havmyrene: Flyslipp fra andre verdenskrig, mangler ytterligere info. Grenselosmuseet. Befart og fotodokumentert. Norske grenselosers museum ble åpnet i 1995 med markeringen av 50-årsjubileet for frigjøringen etter 2. verdenskrig. Det var stor flyktningetrafikk gjennom Eidskog og over til Sverige under krigen. Museet holder til i den nedlagte Skjølåa skole, bare et par km fra svenskegrensen. Her hvilte grenselosene ofte under krigen. Det kunne være undervisning i skolestua mens grenselosene skjulte seg i sløydsalen ei trapp opp. Registrering: grenselosmuseet Tysk ørn hogd i stein: Befart og fotodokumentert. Hogd i berget der det gamle festlokalet på Skotterud sto. Tyskerne brukte dette under andre verdenskrig. Datert Registrering: naziørna

8 Leirsjøen kapell: Befart og fotodokumentert. Grensekapellet i Leirsjøen er unikt der det ligger med kirkebygningen og klokketårnet på hver sin side av grensegata. Klokketårnet ligger i Norge, mens selve kirkebygningen ligger i Sverige. Kapellet er bygd på dugnad, og ble innviet 23. august Klokka i tårnet er ei gammel vellingklokke. Registrering: Tårnet på norsk side Magnor sentrum med Løkenbygget (butikken på Magnor), Magnor Glassverk, Magnor stasjon og Magnor bad: befart og fotodokumentert. Grensetraktene i Eidskog og Eda har lange tradisjoner når det gjelder glassproduksjon. I 1896 ble det etablert glassverksdrift ved Vrangselva på Magnor. Geijersfos Glasverk lå på samme sted som Magnor Glassverk ligger i dag. Glassverket har gjennomgått både navneskifter og eierskifter, men er i dag en solid bedrift tuftet på århundrer gammelt håndverk og er en stor turistattraksjon. Glassverket har hatt mye å si for utviklingen av Magnor som tettsted, og har bidratt sterkt til Magnors arbeider- og industrikultur. Registrering: Løkenbygningen