Boring av produksjonsbrønner, Johan Sverdrupfeltet

Transkript

1 Statoil 4035 Stavanger Oslo, Deres ref.: AU-TPD DW MU Vår ref: Saksbehandler: Anne-G.Kolstad Boring av produksjonsbrønner, Johan Sverdrupfeltet Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS om boring av de første 21 brønner for produksjon på Johan Sverdrup feltet og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Beredskapsanalysen viser at beredskapsbehovet for Johan Sverdrup feltet omfatter 17 NOFO-oljeopptaksystemer. Miljødirektoratet har satt vilkår om at Statoil framlegger en ny vurdering av om beredskapsbehovet for Johan Sverdrup og den øvrige høye aktiviteten på Utsirahøyden de kommende år, vil innebære en svekket beredskap for andre deler av norsk sokkel og i så fall hvordan dette skal løses. Det er satt vilkår om at Statoil utarbeider operasjonelle kriterier for å kunne benytte dispergering som bekjempelsesmetode i spesielle situasjoner. Nåværende tillatelse omfatter ikke dispergering, men Statoil kan søke om dette når operasjonelle kriterier er utarbeidet. Tillatelsen for produksjonsboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 18. september 2015 og tillegg av 13.november 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjonsboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Johan Sverdrup feltet vil bli bygget ut i flere faser. Første utbyggingstrinn omfatter boring av 18 produksjonsbrønner, 16 vanninjektorer og 1 observasjonsbrønn. 20 av disse brønnene, pluss observasjonsbrønnen, vil bli forboret med mobil semi-nedsenkbar borerigg, primært Deepsea Atlantic. Planlagt borestart er 1. mars 2016, og det planlegges boring av 6-8 brønner hvert år fram til Boring av de resterende 15 brønner i denne utbyggingsfasen vil deretter foretas fra det integrerte boreanlegget på Feltsenteret. Herfra vil også de forhåndsborede 20 brønnene bli ferdigstilt. Søknaden omfatter forboring de 20 første brønnene og observasjonsbrønnen. Av disse 20 er 12 injektorer og 6 produsenter. Injektorbrønnene og observasjonsbrønnen vil bli boret fra 3 undervanns brønnrammer. Produksjonsbrønnene forbores ved hjelp av en undervanns støtteramme og skal senere knyttes opp mot den faste boreplattformen på feltsenteret. Aktivitetene som inngår i søknaden om tillatelse gjelder boring, komplettering, midlertidig P&A, vedlikehold og brønnopprenskning av 20 brønner og observasjonsbrønnen, lette brønnintervensjoner med LWI-fartøy, bruk og utslipp av kjemikalier, normal drift og vedlikeholdsarbeid, og utslipp til luft fra mobil rigg og LWI-fartøy i forbindelse med boreog brønnaktivitetene på Johan Sverdrup. Johan Sverdrup feltet ligger i den midtre del av Nordsjøen, like sør for 59.breddegrad, blokk 16/2. Korteste avstand til land er om lag 155 km (Karmøy). Feltet omfatter 2

3 produksjonslisensene 265, 501, 501B og 502 og strekker seg over om lag 200 km 2. Vanndybde på feltet er m. Statoil planlegger å bore topphullseksjonene 42" og 26" med sjøvann og viskøse piller. De nedre seksjonene 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" eller 9 ½ " planlegges primært boret med oljebasert væskesystem, men Statoil søker om opsjon på bruk av vannbasert væskesystem for disse seksjonene også. Begge borevæskesystemene består av kjemikalier i gul og grønn kategori. All kaks boret med oljebaserte væskesystemer vil bli bragt til land for behandling og disponering, mens kaks boret med vannbaserte væskesystemer planlegges sluppet til sjø. Det søkes om årlige utslipp av om lag tonn kjemikalier i grønn kategori og av 660 tonn stoff i gul kategori. Omsøkte utslippsmengder er basert på boring av 6-8 brønner pr år hvor alle seksjonene bores og kompletteres med vannbaserte væskesystemer. Utslippene omfatteromfatter borevæske, kompletteringsvæsker, sement, rigg/vaskekjemikalier og hjelpekjemikalier. Søknaden omfatter også årlig forbruk av om lag 21 kg sporstoffer i henholdsvis svart og rød kategori. Det søkes om bruk i lukkede systemer av inntil 47 tonn stoff årlig i rød kategori og inntil 3,3 tonn stoff i svart kategori. Det skal ikke være utslipp til sjø av stoffene i rød og svart kategori. Omsøkte utslipp til luft gjelder komponentene NO x, SO 2, og nmvoc i eksosgass fra dieselmotorer og kjel på mobil rigg. Utslippene av CO 2 er kvotepliktig og behandles på grunnlag av egen søknad. Johan Sverdrup feltet ligger nær gyteområder for torsk og makrell og hvor det også foregår noe fiske, primært av sild og makrell. Nærmeste tobisområde er om lag 70 km sør for feltet. Bestanden av sjøfugl i dette området er generelt redusert, særlig gjelder dette arter som beiter på fisk og krepsdyr i åpent hav, slik som krykkje, lomvi og lunde. Av pelagisk sjøfugl i området er alkekonge, lunde og lomvi vurdert å ha høyest sårbarhet for olje. Sårbarheten er like høy gjennom hele året. Av de kystbundne dykkende sjøfugl er de viktigste artene med hensyn til sårbarhet for olje toppskarv og storskarv. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer havert, steinkobbe og oter. Steinkobbe og oter er i kategori sårbar på den norske rødlista. Miljørisikoanalysen som er foretatt for Johan Sverdrup feltet dekker både et normalt produksjonsår og høyaktivitetsår. Den høyeste beregnede miljørisiko er 25% av de feltspesifikke akseptkriteriene for alvorlig miljøskade for kystnære sjøfugl. Miljørisikoanalysen konkluderer med at miljørisikoen for aktivitetsnivået som søknaden omfatter er godt innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen viser behov for 17 oljevernsystemer (NOFO-systemer) for bruk i åpen sjø, og basert på responstid på fem timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 59 timer. 3

4 For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 10 november En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet opplyser at det ventes variende fiskeriaktivitet med trål, not og konvensjonelle fiskeredskap i området i den omsøkte periode. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø, spesielt hva gjelder kjemikalier, ikke bør forekomme. Kystverket viser til at det beregnede behov på 17 NOFO-systemer i fullt utbygd barriere 1 og 2 utgjør en meget stor andel av NOFOs beredskapsressurser på norsk sokkel. Kystverket anbefaler at det gjøres en vurdering av i hvilken grad en fullt utbygd barriere på Johan Sverdrup vil kunne gå på bekostning av nødvendig samlet beredskap på sokkelen. Kystverket viser videre til at det framgår at operatøren planlegger å installere systemer for automatisk deteksjon av olje på sjø, men at endelig valg av system ikke er foretatt. Kystverket påpeker at rask deteksjon er avgjørende for å kunne stanse, fjerne eller begrense negative miljøkonsekvenser av akutt forurensning og viser til aktivitetsforskriftens bestemmelser om dette. Kystverket antar at beredskapsplanene gjøres kjent for alle berørte parter, at de verifiseres og øves for igangsetting av virksomheten og at dette gjøres ved alle betydelige endringer i beredskapsplanverket. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Statoil sier i sin kommentar til Kystverkets uttalelse at oljevernberedskapen på norsk sokkel blant annet er bygget på prinsippet om å dimensjonere for en hendelse, ikke flere samtidige hendelser. Statoil sier videre at beredskapsbehovet i beredskapsanalysen er oppgitt i antall systemer for mekanisk oppsamling nær kilden og åpent hav. I tillegg vil det alltid vurderes hvorvidt kjemisk dispergering bør benyttes i disse barrierene. For kjemisk dispergering har Statoil tilgang på både NOFO- og OSRL-ressurser. Statoil har gjennom NOFO tilgang på 25 NOFO- 4

5 systemer. For å sikre robusthet og drift over tid er det anbefalt at beredskapsbehovet ikke skal overskride 75 % av NOFO s kapasitet. Statoils vurdering er derfor at fullt utbygd barriere 1 og 2 (nær kilden og åpent hav) for Johan Sverdrup ikke går på bekostning av nødvendig samlet beredskap på sokkelen. Til Fiskeridirektoratets uttalelse svarer Statoil at utslipp til sjø ikke kan kategorisk avvises da faglig kunnskap og en totalvurdering må danne grunnlaget for å finne den beste miljøløsningen. Statoil viser til at det i søknaden framgår at det er totalvurderinger av miljøaspektetene som ligger bak deres omsøkte utslipp av kjemikalier til sjø. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. 5

6 I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til de planlagte utslipp og aktiviteter ved boring av produksjonsbrønnene Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Statoil søker om forbruk av svart stoff til oljesporstoff. Det angis et behov på 1 kg for hver brønn av tre forskjellige sporstoffer i miljøkategori svart. Hensikten er å overvåke produksjonen fra reservoaret i ulike stadier i feltets levetid. Oljesporstoff følger oljestrømmen som produseres og går ikke til utslipp til sjø offshore. Oljesporstoffenes nødvendige egenskaper med hensyn til oljeløselighet og de ikke skal være biologisk nedbrytbare gjør at slike sporstoff vil være i svart kategori. 6

7 Statoil opplyser at hvilke av de angitte sporstoffproduktene som skal brukes i den enkelte brønn ikke er avklart og søker derfor om en ramme for forbruk som dekker de alternative produktene. Miljødirektoratet finner at dette er akseptabelt for de aktuelle mengdene og bruken, og setter derfor en ramme i på forbruk på 0,02 tonn per år uten å spesifisere mengden for det enkelte sporstoffprodukt innenfor denne rammen. Operatøren plikter å oppgi de spesifikke produktene i årsrapportene. Tillatelse til bruk av kjemikalier i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Operatøren søker om bruk av vannsporstoff i rød kategori. For hver brønn er det behov for 1kg hver av tre ulike vannsporstoffer. Hensikten er å bl.a lokalisere opphav til vannkilden langs reservoarseksjonen etter vanngjennombrudd. Produsert vann vil senere bli reinjisert og det vil derfor være ingen eller minimale utslipp av sporstoff til sjø. På grunn av egenskapene som er nødvendig for sporstoff, er det ikke tilgjengelig erstatningstoff med mindre miljøfarlige egenskaper for denne bruken. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Kjemikaliene med stoff i gul kategori omfatter i hovedsak vannbaserte borevæsker, sementeringskjemikalier, riggkjemikalier og hjelpekjemikalier. Operatøren har søkt om totale årlige utslipp av 460 tonn stoff i gul kategori. Utslippet er beregnet ut i fra at de nederste seksjonene i brønnene skal bores med oljebasert borevæske og at kaksen derfra samles opp og sendes til land. Operatøren har også søkt om opsjon på utslipp av stoff i gul kategori dersom det blir valgt å bore de nederste seksjonene med vannbasert borevæske med påfølgende utslipp av kaks og borevæske til sjø. Totale årlige utslipp av stoff i gul kategori er i det tilfellet beregnet til 660 tonn. 7

8 På Johan Sverdrup feltet er det ikke identifisert særlig verdifull bunnfauna, og Miljødirektoratet anser i utgangspunktet at bruk av vannbasert borevæske med påfølgende utslipp til sjø av kaks med vedheng av vannbaserte borevæsker er en bedre miljømessig løsning enn bruk av oljebasert borevæske med påfølgende transport av kaks til land. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden, også for alternativet der alle seksjoner bores med vannbasert borevæske. Vi vil påpeke at med det store antall brønner som vil bli boret i hht til utbyggingsplanene for Johan Sverdrup, kan utslippet av kaks og vannbaserte borevæskekjemikalier med stoff i gul og grønn kategori over tid bli svært store. Selv om vannbaserte borevæskesystem vanligvis gir liten virkning på det marine miljøet, er det likevel slik at mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet. Det er derfor grunn til å understreke at Statoil må gjøre miljømessige vurderinger ved valg av borevæskesystemer og disponering og utslipp av kaks/kjemikalier i tillegg til de tekniske og økonomiske vurderingene som legges til grunn, både når det gjelder brønnene som omfattes av denne tillatelsen og i planleggingen av nye brønner. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori er stoffer som er på den vedtatte PLONOR-listen i Ospar. Utslippet av stoff i grønn kategori gjelder i hovedsak utslipp av vannbasert borevæske og vannbasert kompletteringsvæske. Operatøren har søkt om utslipp av om lag tonn stoff i grønn katetori for alternativet der oljebasert borevæske brukes i de nederste seksjonene. Dersom det velges å bore med vannbasert borevæske i de nederste seksjonene og utslipp av kaks med borevæske slippes til sjø, er totalt utslipp av stoff i grønn kategori beregnet til omlag tonn. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om her, ikke medføre vesentlig skade eller ulempe for det marine miljøet. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres, jf også vår vurdering i avsnittet om stoff i gul kategori. Oljebaserte borevæsker Operatøren opplyser i søknaden at erfaringene fra lete-og avgrensningsbrønnene på feltet viser at det vil være behov for oljebasert borevæske ved boring av de nederste seksjonene for å sikre formasjonsstabilitet og mindre friksjon. Oljebasert borevæske går ikke til utslipp. Miljødirektoratet finner at oljebasert borevæske skal tillates når operatøren vurderer det som nødvendig for å oppnå nødvendig formasjonsstabilitiet. 8

9 Kjemikalier i lukkede system Statoil har søkt om bruk av hydraulikkolje med stoff i svart og rød kategori. Årlig forbruk er beregnet til 3,25 tonn stoff i svart kategori, og om lag 47 stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Omsøkt forbruksmengde inkluderer mulig større utskiftninger som ikke forekommer hvert år, men som er vanskelig å forutsi. Statoil opplyser at det er vanskelig å finne alternativer i andre miljøkategorier både på grunn av produktenes tekniske egenskaper og manglende test av additivpakken. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Forbruket skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks De øverste seksjonene 42" og 26 " vil bli boret med sjøvann og viskøse piller. Kaks boret ut fra disse seksjonene planlegges sluppet ut på havbunnen. Kaksmengden fra disse to seksjonene er beregnet til 895 tonn per brønn. Sammen med kaks som slippes ut på sjøbunn følger også kjemikalier i vannbasert borevæske. Det er beregnet utslipp av barytt og bentonitt, som er i stoffkategori grønn, på til sammen om lag 183 tonn per brønn. Utslippene fører til spredning av partikler i vannmassene og tildekking av sjøbunnen. Statoil opplyser at de ikke har avgjort om de dypere seksjonene 17,5", 12,25" og 8,5" skal bores med vannbasert eller oljebasert borevæske. Dersom seksjonene bores med oljebasert borevæske vil kaks bli sendt til land for behandling og disponering. Dette innebærer at det per boret brønn vil bli sendt om lag 772 tonn kaks til land. Borevæskevedheng som ikke er medregnet i anslaget. Alternativet til å sende kaks boret med oljebasert borevæske til land vil være å injisere kaks tilbake i en geologisk formasjon. Operatørens begrunnelse for å velge transport til land er basert på vurderinger av kostnader og miljøhensyn. Miljødirektoratet vurderer injeksjon av kaks boret med oljeholdig borevæske som et miljømessig godt alternativ under visse forutsetninger, men har i denne saken ikke funnet grunnlag for å anse injeksjon som en miljømessig bedre løsning enn å sende til land. Dette henger sammen med at Statoil har søkt om å ha som opsjon at boring av disse tre nederste seksjonene kan skje med vannbasert borevæske og med påfølgende utslipp av kaks til sjø. 9

10 Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Kjemikalier i borevæsken som følger med kaks er omtalt i avsnitt om stoff i gul og grønn kategori. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke spesifikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften, men viser til vår vurdering av utslippene av borevæskekjemikalier. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NO x, nmvoc, metan og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for boreaktiviteten. Dieselforbruket er beregnet til ca 28,5 m 3 per riggdøgn og 20 m 3 pr døgn for LWI fartøy. Riggen, Deepsea Atlantic (DSA), skal etter planen operere i 306 døgn i 2016 og 365 døgn i de påfølgende år. LWI fartøyet skal operere i om lag 84 døgn i årene Estimerte årlige utslipp fra de mobile riggene er vist i tabellen under. Aktivitet: Dieseldrevne motorer og dieseldrevne kjeler på DSA og dieseldrevne motorer LWI Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx År ,4 År År År År De sammenlagte utslippene fra rigg og fartøy utgjør en betydelig lokal utslippskilde når de er i drift på feltet hele året, og særlig når det gjelder NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å sørge for energieffektiv drift. Det framgår av søknaden at utslippene er beregnet med utslippsfaktor for NOx på 0,07. Dette gir et noe høyere utslipp enn om nye, oppdaterte sjablongverdier i hht Toll- og avgiftsdirektoratets årsrundskriv for 2015 hadde blitt benyttet. Statoil bør korrigere dette dersom det ikke er særlige grunner for å benytte faktoren som er lagt til grunn i søknaden. Utslippene av CO 2 er kvotepliktige og behandles som egen sak i hht til innsendt søknad fra operatøren. For utslippet av NO x settes utslippsgrense basert på utslippsfaktor og det beregnede forbruket av diesel for årene med høyest aktivitet. 10

11 For de øvrige komponenter i eksosavgassen finner vi det foreløpig ikke hensiktsmessig å fastsette utslippsgrenser på grunn av utslippenes størrelse og fordi de i hovedsak er direkte relatert til dieselforbruket. Det er satt vilkår om minimering av diffuse utslipp og om energiledelse for å ivareta energieffektiv drift. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det framgår av beredskapsanalysen at oljetypen, angitt og testet som Avaldsnes-olje, kan være godt egnet for dispergering. Statoil har ikke søkt spesifikt om at dispergering kan inngå som ett av beredskapstiltakene i beredskapsplanen. Vi forventer at operatøren utarbeider operasjonelle kriterier og tilrettelegger for at dispergering blir en del av beredskapsplanen i de tilfeller hvor dette kan gi den minste miljøskaden. Når planene for bruk av dispergeringsmidler er konkretiserte og operatøren vil ha dette inn i beredskapsplanen, må operatøren søke Miljødirektoratet om oppdatering av beredskapskrav gitt i denne tillatelsen. Inntil beredskapskravene fra Miljødirektoratet er oppdatert slik at de inkluderer krav til dispergering og dispergering er lagt inn i beredskapsplanen, må det innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler under en aksjon. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. 11

12 Statoil har valgt brønndesign som gir høy utblåsingsrate, og Miljødirektoratet stilte spørsmål ved dette valget i uttalelsen til konsekvensutredningen for utbygging av Johan Sverdrup feltet. Statoils redegjør i søknaden for at brønndesignet er valgt for å unngå brønnstabilitetsproblemer som kan oppstå i formasjonene som ligger over reservoaret og at dette totalt sett gir lavest miljørisiko. Det framgår også av søknaden at det er lagt et konservativt estimat for utblåsingsrate til grunn for miljørisikoanalysen. Miljødirektoratet legger derfor til grunn at Statoil har valgt brønndesign ut i fra en total vurdering av risiko. Spredningsmodelleringer for et storutslipp viser at oljen sprer seg hovedsakelig i sør-østlig retning, og mindre enn 10% sannsynlighet for treff på land. Miljøkonsekvensene ved et overflate utslipp er ut ifra analysen i hovedsak knyttet til skader på sjøfugl, særlig dykkende arter, samt sel og områder som er definert som spesielt miljøfølsomme. Giftvirkninger av et oljesøl vil også kunne medføre skader på organsimer i vannsøyle, i hovedsak egg og larver. Potensialet for effekter på fiskeegg-og larver er imidlertid størst ved et havbunnsutslipp. Beregningene viser ifølge søkeren at det ikke vil være overlapp mellom hydrokarbon konsentrasjoner og tobisbestander. Høyeste beregnede miljørisiko for Johan Sverdrup feltet er 25% av de feltspesifikke akseptkriteriene for alvorlig miljøskade for kystnære sjøfugl. Oljedriftssimuleringene viser viser at 95%-persentilen av korteste drivtid til land er 6 døgn i vintersesongen og 11 døgn i sommersesongen. Influensområdet til Johan Sverdrup feltet omfatter 9 prioriterte områder med kortere drivtid enn 20 døgn, og det er utarbeidet strategiplaner for disse. Operatørens anbefalte beredskapsløsning omfatter 17 NOFO systemer i barriere 1 og 2. NOFO disponerer totalt 25 systemer i beredskap på norsk sokkel. Kystverket har påpekt at det må vurderes hvordan behovet for beredskapssystemer på Johan Sverdrup kan dekkes uten at det går ut beredskapen i området for øvrig, og Statoil har vist til at det for å sikre robusthet og drift over tid er det (NOROG) anbefalt at beredskapsbehovet ikke skal overskride 75 % av NOFO s kapasitet. Miljødirektoratet mottok den 5. april 2014 en rapport fra NOROG om beredskapsressursene på norsk sokkel. I rapporten pekes det på at det er produserende felt og deres beredskapsbehov som definerer rammene for NOFO-fellesskapets beredskapsressurser, og det vises til at NOFO utviklet et beslutningsstøttesystem for å vurdere om ressursene er tilfredsstillende. Spesielt sjekkes om ressursbehovet er tilstrekkelig ved igangsetting av nye aktiviteter i nye områder. Rapporten viser videre til at økt geografisk spredning av produksjonen som følge av planlagt åpning av oljeproduksjon i Barentshavet i 2014, bidro til at generalforsamlingen i NOFO i 2012 vedtok en oppbygging av beredskapsressursene. Denne oppbyggingen medfører for eksempel at NOFO i 2014 har en overkapasitet på 25 prosent i den havgående system (mekanisk oppsamling). 12

13 Miljødirektoratet mener at selv om beredskapsbehovet for Johan Sverdrup er noe under 75% av NOFOs samlede beredskapskapasitet, er det nødvendig å gjøre en egen vurdering av om nåværende beredskapsressurser gir tilstrekkelig robusthet tatt i betraktning den høye aktiviteten på Utsirahøyden i årene framover. Flere felt er i utbygging- og oppstartsfase i dette området. Miljødirektoratet forutsetter at Statoil og NOFO har hatt god dialog om beredskapsbehovet for Johan Sverdrup og eventuelle utfordringer ved dette i forhold til den samlede ressursbehovet, men finner det likevel nødvendig å be om en ny vurdering dersom forutsetninger i NOROG-rapporten fra 2014 skulle være endret. Kravene til beredskap for produksjonsboring på Johan Sverdrup er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens forslag slik det framgår av presiseringer til den opprinnelige søknaden. 4. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Framlegge ny vurdering av om beredsskapsbehovet for Johan Sverdrup påvirker det samlede ressursressursbehovet på sokkelen Frist Henvisning til vilkår 1.juli Utarbeide operasjonelle kriterier for dispergering 1. juli Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller 13

14 burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Anne-Grethe Kolstad sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Kystverket Fiskeridirektoratet Høringsparter ihht adresseliste 14