Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Transkript

1 Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Eva Skipenes, sikkerhetsansvarlig i prosjektet Norm-konferansen okt. 2015

2 Elektronisk tilgang til pasientjournal Et samarbeid mellom Finnmarksykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset, Helsedirektoratet, NST, Helse Nord, HN-IKT og DIPS Prosjektet skal gi pasienter og innbyggere enklere tilgang til egne helseopplysninger slik at de i større grad blir en aktiv partner for å ivareta egen helse. Slik blir pasienten også med på å kvalitetssikre helsetjenesten. Prosjektet har særlig fokus på personer med kroniske lidelser, kreftpasienter og andre som har stort informasjonsbehov i kontakt med helsetjenesten.

3 Nasjonale mål Den «nye» pasient- og brukerrettighetsloven (2001) gir rett til innsyn St.meld 9 ( ) Én innbygger én journal: Pasienter skal få elektronisk tilgang til sin journal

4 Hvorfor elektronisk tilgang til journal? Pasienten blir delaktig i egen helse. Enklere for pasienten å bruke sin rett til innsyn. Pasienten får raskere tilgang Pasienten kan oppdage feil i journalen. Pasienten kan oppdage (og dermed forebygge) snoking i journal.

5 Dette er et regionalt prosjekt i en nasjonal kontekst Innlogging skjer via helsenorge.no Løsningen skal kunne skaleres nasjonalt (arkitekturen på innbyggersiden defineres av Helsedirektoratet) Høy sikkerhet Bruk av helsenorge.no-plattformen til innsyn i journal i Helse Nord gir direkte gjenbruksverdi for de andre regionene

6 Ett år oppsummert i ett bilde Pilotert en tjeneste basert på brukerhistorier fra pasienter og helsepersonell Forankret i regionale prosedyrer og fora Mange problemstillinger har dukket opp underveis: nasjonalt kodeverk, ytelse, eierskap (henvisninger), mangelfullt testmiljø Tida er med oss: sammenslått DIPS-database i Helse Nord, ny DIPS-versjon

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 Elektronisk tilgang til sykehusjournalen Viser journaldokumenter som pasienten / pårørende ville fått utlevert ved henvendelse til sykehuset. Viser kun godkjente dokumenter. Noen dokumenter kan foreløpig ikke vises, f.eks. radiologi, føde/barsel og noen prøvesvar. Gir tilgang til dokumenter fra på Universitetssykehuset Nord-Norge og fra Finnmarks-, Nordlands- og Helgelandssykehuset. Pasienten (pårørende) kan sende forespørsel om å få elektronisk tilgang til eldre dokumenter

17 Hva med journaldokumenter pasienten ikke bør se? Utgangspunktet er at pasienten har rett til å se all informasjon som er i pasientjournalen. På vilkår kan opplysninger unntas fra pasienten: Fare for pasientens liv eller alvorlig helseskade. Av hensyn til personer som står pasienten nær. (Pasient- og brukerrettighetslovens 5-1)

18 Funksjon «nekte pasientinnsyn» Fra og med DIPS versjon kan behandler nekte pasienten innsyn i dokument/hele journalen Ta e-læringskurs i Campus: Pasienttilgang til journalen

19 Det betyr: Behandler vurderer innsynsrett ved godkjenning (signering). Dette kan også gjøres i ettertid. Det er enkelt å se om pasienten har dokumenter som hun/han ikke har innsyn i. Det blir mulig å se hvilken lovhjemmel som er brukt dersom dokumentet er nektet pasientinnsyn som gjør det enklere å vurdere om innsynsnekt fortsatt gjelder ved senere forespørsler fra pasienten.

20 Helsepersonell-bekymringer: Pasienter, også innen rus/psykiatri får umiddelbar tilgang til godkjente journaldokument under innleggelse Kan forstyrre pågående behandling (men ikke alvorlig fare for pasientens liv eller helse) Kan skape konflikter, f.eks. overfor miljøterapeuter som omtaler hvordan pasienten har hatt det / oppført seg i løpet av vakta Navngitte terapeuter kan bli kontaktet av pasienter via sosiale medier BUP f.eks. Ved konflikt mellom foreldrene, er det mulig å nekte foreldrene innsyn i opplysninger gitt av den andre foreldren? Og hva hvis journaldokumenter beskriver mistanke om vold, overgrep e.l.?

21 Prøvesvar Prøvesvar som dokumenteres i DIPS (hoved-epj-systemet) kan bli tilgjengelig for pasienten før behandler får tatt kontakt med pasienten Sammensatte prøvesvar (flere analysetyper) hvordan presentere disse? Prøvesvar-kontekst hvordan synliggjøre den? Forstår pasientene svarene, f.eks. forskjellen på et positivt og et negativt prøvesvar?

22 Datasikkerhet Tilgang til journalen gis kun ved pålogging på helsenorge.no. Innbyggeren får ikke selv tilgang til journalsystemet. Det er kun helsenorge.no som kan sende forespørsel til journalsystemet via helsenettet. Dataene vil bare være tilgjengelig for innbyggeren så lenge vedkommende er logget på helsenorge.no og blir slettet når innbyggeren logger ut, med mindre innbygger aktivt velger å lagre dokumentet i sitt personlige helsearkiv på helsenorge.no. Det er ikke mulig å sende data inn i journalsystemet.

23 Datasikkerhet forts. Krav om ende-til-ende sikkerhet (kryptering og signering/autentisering) mellom sensitiv sone hos helsenorge.no og sensitiv sone hos Helse Nord IKT Bruker teknologien (bl.a. web services) på en ny måte / i en ny setting Teknologisk rammeverk (WS-Security for WCF) legger i utgangspunktet ikke til rette for den ønskede sikkerheten Nybrottsarbeid mye jobb for å få sikkerheten på plass

24 UNN-pasienter har testet 500 pasienter ved UNN har testet funksjonaliteten. Nå skal løsningen godkjennes og gjøres tilgjengelig for alle pasienter i Helse Nord. Målet er at alle skal få tilgang mot slutten av 2015.

25 Pilot UNN fase 2 ( store piloten ) 500 testpasienter Elektronisk ID >16 år Pasientjournal fra UNN Tromsø, Harstad, Narvik med dokumenter etter 10/

26 Pilot UNN: 479 brukere, 67% svar Ja jeg fikk opp en liste over mine dokumenter 16 % 3 % 2 % Ja men jeg hadde ingen dokumenter i listen 79 % Nei jeg har ikke hatt anledning til å prøve tjenesten Jeg har forsøkt men fant ikke tjenesten "Min pasientjournal" på "Helsenorge.no" N=319

27 Hvem har svart? (N=318) Har du helsefaglig utdanning og/eller arbeider du i helsesektoren? 30% 25% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 19% 17% 14% 15% 14% 14% 14% 12% 12% 11% 11% 10% 11% 11% 10% 10% 10% 8% 8% 7% 5% 6% 6% 4% 4% 5% 4% 2% 2% 0,4 % 0% 0% 0% 0,3 % 0% alle N=318 med dok-liste Ikke prøvd tjenesten

28 Hvem har svart? forts.. 20% 19% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 14% 12% 10% 11% 11% 8% 9% 9% 8% 8% 8% 8% 6% 6% 6% 6% 6% 7% 5% 4% 4% 2% 0% 5% 4% 3% 1% 0,3 % 0,2 % 0% 0% 0% 0% alle N=318 SKD 2013 ALDERSFORDELING alle respondenter N=318 / Pasienter i Helse Nord 2013 N=

29 Brukerevaluering pilot UNN (N=319) 99 % svarte JA til å bruke tjenesten senere. 87 % ville anbefale tjenesten til andre. Hvor enig er du følgende påstand? Alt i alt synes jeg tjenesten fungerte tilfredsstillende

30 Jeg forstod det meste av det jeg leste 70% 60% 58% 52% 50% 40% 38% 33% 30% 20% 10% 0% 6% 3% 4% 3% 2% 1% Helt uenig Nokså uenig Nokså enig Helt enig Ikke aktuelt alle med dok-liste uten helsepersonell

31 Var tjenesten som forventet? (N=245) 94 % synes ikke de hadde fått vist for mange dokumenter 86 % fant de dokumentene som de forventet å finne 53% trodde de skulle få tilgang til flere dokumenter.

32 Oppsummering pilot Selvrekrutterte, motiverte testpasienter, aktive med tilbakemelding og letter arbeidet med feilretting og å forbedre løsning -> undersøkelsen bør følges opp etter skalering Sammenlikner med en situasjon der ingen journalinformasjon er elektronisk Pasienter er interessert i tjenesten: 16% meldte seg selv om de ikke hadde journaldokumenter fra etter

33 Hvem får innsyn? Fra årsskiftet får personer over 16 år innsyn i sin egen journal ved sykehus i Helse Nord fra ( for UNN). Fra februar 2016 vil foreldre/foresatte få innsyn i barn under 12 år sin journal. Elektronisk innsyn for aldersgruppen år er utfordrende: Avklare hvem som skal ha tilgang til hva vil kreve endringer i DIPS. BankID er også en utfordring for denne aldersgruppen. Vergeinnsyn utredes av Hdir/helsenorge.

34 INNSYN er for de mange men ikke for alle Selv om de fleste i Norge er på nett, er det noen som ikke er eller ønsker å være det. Det vil fortsatt være mulig å få innsyn i sin journal ved henvendelse til sykehuset. Det er mulig å reservere seg mot elektronisk innsyn via Helsenorge.no, f.eks. dersom en er skeptisk til internetttjenester eller er redd for at andre vil kunne få tilgang til journalen (delt BankID)

35 INNSYN i journal er starten Elektronisk tilgang til journaldokumenter er bare en begynnelse. I løpet av 2016 blir flere tjenester etablert via Helsenorge.no og «Min pasientjournal», bl.a.: Vise innsynslogg Vise tildelte timer og bekrefte time Vise henvisningsstatus Sikker melding fra pasient til helseforetak Vise prøvesvar

36 Forventet gevinst Kvalitetsforbedring av helsetjenesten: Pasienter og pårørende får bedre forståelse for behandlingsprosessen og helsetilstand. Flere pasienter møter til timen. Færre telefoner og mindre administrasjon i forbindelse med timer. Enklere kommunikasjon helsetjenesten pasient, f. eks. registrering av postoperative infeksjoner. Forbedret journalføring.

37 Hva kan dette bety for helsepersonell?

38 Innføringsprosjekt i hvert HF Omfattende jobb å informere i alle klinikker og avdelinger i HF om konsekvensene av at pasientene får elektronisk innsyn Har etablert egne innføringsprosjekt i hvert HF Har utarbeidet e-læringskurs i hvordan å nekte pasienten innsyn i journal/journaldokument Har etablert verktøykasse med informasjon, bl.a. ofte stilte spørsmål på intranettene til hvert HF

39 Innføringsløp i HF-ene Mottaksprosjekt etableres ved hvert HF. Sammensetning bestemmes lokalt, f.eks. rådgivere medisin, EPJ, kommunikasjon, kvalitet. Ansvarlig for mottaksprosjektet er del av den regionale prosjektgruppa. Bruke gjeldende strukturer i helseforetakene til innføring, med klinikkvise kontaktpunkt. Egen plan for informasjon og opplæring (superbrukere, e- læring). Ved UNN er journalarkivet mottak for spørsmål fra pasienter om journalen videresender ved behov.

40 Hva kan vi lære av andre? Erfaringer fra Uppsala i Sverige fra Noen erfaringer fra Norge: e-helse er et supplement, ikke en erstatning for helsetjenesten Nyere review-artikler (2014) viser at elektronisk innsyn oppleves som generelt positivt av pasienter, mens helsepersonell er mer skeptiske. Ulike studier finner ulike trender i økning/nedgang i telefoner/andre henvendelser fra pasienter.

41 Mer info? Kontakt prosjektet på e-post: Prosjektleder Tove Sørensen, Sikkerhetsansvarlig Eva Skipenes, ,