Geosynkronisering krever samspill Standardens egnethet, og for hvem?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Geosynkronisering krever samspill Standardens egnethet, og for hvem?"

Torhild Thorsen
6 år siden
Visninger:

1 Geosynkronisering krever samspill Standardens egnethet, og for hvem? - Erfaringer fra «pilot Maritime data» Simen Slotta Kystverket/Landbruksdirektoratet Teknologiforum 2017

2 Tema Hvorfor «pilot maritime data»? Målsetninger Piloten overordnet teknisk gjennomgang Erfaringer og utfordringer Standardens egnethet, og for hvem?

3 Kystverket og Kartverket Sjødivisjonen en symbiose innen maritime data Kystverket ansvar: - Sjømerker - Lykter - Sektorer Kartverket Sjødivisjonen ansvar: - Dybder - Kystkontur - Stedsnavn - + +

4 Sjøsikkerhet

6 Produktene Sjøkart på papir (POD) Den Norske Los ENC (Electronic Navigational Charts) Symboler og forkortelser i norske sjøkart (INT1) Tracing (Tidevannstabell)

7 Navigasjonsinnretninger etableres og forvaltes i Nautisk fagsystem (NFS) Region Bestiller &Etablerer FFM Verifiserer Region Iverksetter Rederi Gjennomfører Region Godkjenner FFM QA & Forvalter SKSK Publiserer Digital produksjonslinje innført med NFS mai 2012 Dagens mekanisme/opplegg for overføring av data mellom Kystverket og Kartverket sjødivisjonen Løsning basert på XML og FTP-server Ikke alle objekttyper overføres maskinelt vha mekanismen (overrett, objekter som legges ned/fjernes, racon) Stor grad av manuell kontroll og bearbeiding hos KVSD Grunnlaget for piloten

8 Målsetninger Teknisk Organisatorisk Dokumentere potensialet for raskere oppdatering av de off. navigasjonsproduktene som følge av økt automatisering (økt sjøsikkerhet) Vurdere behov for endringer i arbeidsprosesser hos KVSD og KYV som resultat av GAPanalyse Dokumentere dagens arkivkrav mellom KYV og KVSD i relasjon til dataflyt, inkl. avklaringer mot arkivloven. Evt. endringsforslag. Teknisk del 100% automatisert overføring av navigasjonsinstallasjoner fra KYV til KVSD iht. omforent datamodell. Evaluere piloten på et nivå som gjør det mulig å gi en presis anbefaling for/mot implementering. Inkl. dokumentere nødvendig forarbeid. Høste erfaring i anvendelse av GSstandarden/felleskomponentene -> egnethet for videre anvendelse?

9 Pilot maritime data - organisering

10 Organisatorisk del helt kort Arbeidsprosesser GAP-analyse

11 Teknisk del - gjennomføring Utviklingsteam ledet av Geodata Oppdrag gitt i form av arbeidspakker, sammen med andre delmål ble disse omformet til milepæler i fremdriftsplan Arbeidsmetodikk Tilpasset SCRUM metodikk Totalt 6 sprinter av 3 ukers varighet Ukentlig møter mellom NOIS og Geodata Møte med KYV og KVSD etter hver sprint, rapportering til KYVs egen prosjektleder og representant i styringsgruppen Fellesdokument med fremdriftsplan, oppfølging av feil og logging av erfaringer underveis Avsluttet med testfase hvor KV og KVSD gjennomførte helhetlig test

12 Teknisk del hovedkomponenter

Viktigste erfaringer Fra GS-standarden: Skjematransformasjon undervurderte kompleksitet Hovedutfordringen var å bevare relasjonene mellom objektene der disse er modellert

13 Viktigste erfaringer Fra GS-standarden: Skjematransformasjon undervurderte kompleksitet Hovedutfordringen var å bevare relasjonene mellom objektene der disse er modellert som en komposisjon Fra erfaringsrapporten: «Assosiasjoner i kombinasjon med Replace» «Assosiasjoner Bruk av inline eller byreference» «Assosiasjoner bruk av inline eller nøkkel»

14 Viktigste erfaringer (forts.) Spesifikt går dette på bruken av xlink:href som bærer av knytningsinformasjonen i tilfeller der det ikke foreligger et eierskapsforhold mellom de involverte objektene (komposisjon). Dette gjelder forholdet Overett - FastSjømerke og FastmerkeMedFundame nt - LysFundament.

15 Viktigste erfaringer (forts.) Skjematransformasjon undervurderte kompleksitet Hovedutfordringen var å bevare relasjonene mellom objektene Fra erfaringsrapporten: «Assosiasjoner i kombinasjon med wfs:replace» «Assosiasjoner Bruk av inline eller byreference» «Assosiasjoner bruk av inline eller nøkkel» Løsning? FME et kjerneverktøy for mapping/skjematransformasjon Innførte lokalid (fremmednøkkel) for de objektene der det ikke er et eierforhold (komposisjon). Kan da fortsette å bruke Replace (som igjen gir mindre kompleksitet enn Update) Nedside: Fjerner knytning vha link xlink:href. I Geosynk-kontekst uproblematisk, men vil ikke få listet hele hierarkiet av assosierte objekter ved en WFS-spørring (må ha en geosynk-modell og en modell for WFS-tjeneste) NOIS har foreslått for Kartverket for neste år å utrede bruk av wfs:update i stedet for wfs:replace slik at xlink:href kan benyttes.

16 Viktigste erfaringer (forts.) Håndtering av rekkefølge på oversendte objekter, eks, inserts av flytende merke og lys Delete-transaksjoner måtte oversettes fra changelog til rett objekttypenavn Sletting av child-objekter måtte oversettes fra delete transaksjon til replace på moderobjektet Løsning? FME

17 Viktigste erfaringer (forts.) Andre erfaringer: Ikke 1:1 mellom tilbyder og overføringsmodell -> potensielt mye mappingproblematikk Feil og rusk (datakvalitet) kommer for dagen bra Navnet på endringslogg tabellen og feltnavn bør gjøres konfigurerbare i felleskomponenten (er p.t. hardkodet) innspill til videreutvikling Hvis FME rutiner feiler mer enn en gang så blir FME log filen overskrevet, dette skaper problemer ved feilsøking når rutinen har feilet mer enn en gang oppfølgingspunkt ved evt. implementering «Kvitteringsfunksjonalitet» ikke en del av standarden Mulighet å benyttet «sendreport» -> abonnent returnerer info om mottatte objekt fra Tilbyder, slik at Tilbyder med det kan validere at data faktisk er mottatt?

18 Standardens egnethet, og for hvem? Synkronisering av data er ikke noe nytt Databasesystemer har i mange år tilbudt funksjoner for synkronisering av data, og er en velprøvd mekanisme for oppdatering av data mellom databaser av samme type Standarden for Geosynkronisering omfatter mer ved at synkroniseringen skal gjelde: Mellom ulike datasystemer, som Benytter ulike databasesystemer Og skal dekke ulike typer geografiske data (datamodeller) Og en avgrensning ved: En-veis synkronisering fra tilbyder til abonnent

Standardens egnethet, og for hvem? GML som overføringsformat «Implementasjon av GML er i henhold til norske forpliktelser i INSPIRE-samarbeidet. Også nedfelt i Geodataloven.

19 Standardens egnethet, og for hvem? GML som overføringsformat «Implementasjon av GML er i henhold til norske forpliktelser i INSPIRE-samarbeidet. Også nedfelt i Geodataloven.» Det formatet som best kan håndtere komplekse geografiske data (?) Lite «kompakt» format -> ikke egnet for store datamengder (legges opp til oppdeling i pakker i std.) Standardisering er viktig, og GML vil bli enda viktigere fremover, hvis man mener modellbasert distribusjon er viktig..

20 Standardens egnethet, og for hvem? Validering av mottak av data I vår pilot må vi ha en validering - vi må være sikre på at abonnenten faktisk har mottatt rett antall objekter, med rett innhold/relasjoner/kvalitet. Rettsaker tilbake i historien og vi må fri oss fra et arkivregime (sak/arkivsystem). GS-std kap 9.7 «Tilbyders ansvar er å avlevere endrede dataobjekter iht. skjema. Abonnenten kan foreta validering. En begrensning her som p.t må behandles utenfor For «viktige» (autoritative) data vil det være en styrke med en generisk komponent for validering og tilbakemelding til Tilbyder

21 Standardens egnethet, og for hvem? Jeg tror Geosynkronisering er et konsept man bør satse videre på, fordi man ikke har andre konsepter som p.t. synes å være bedre gitt at: Man ønsker å kunne tilby/abonnere på endringsdata iht. en omforent (og kompleks) datamodell og på tvers av system- /databaseplattformer. Nasjonal geodatakoordinator bør ta ansvar for en plattformuavhengig felleskomponent for modellbasert distribusjon av geodata. (Datamodell/applikasjonsskjema i SOSI produktspesifikasjoner et nødvendig grunnlag for geosynk -> validering av data mot felles modell -> booster kvalitetsheving av data?)

22 Standardens egnethet, og for hvem? Men, har en del arbeid igjen Gjennom pilot «maritime data» har det vært mye «snekring» for å få det til (men vi fikk det til ) Geosynk fortsatt noe umodent krever for mye tilpasning mot fagsystem Men det er jo gjennom uttesting av ny teknologi man avdekker svakheter og mangler må akseptere at ikke alt er «ferdig» fra start Viktig at det gjennomføres piloter slik at man får en bredde i erfaringsgrunnlaget -> grunnlag for å forbedre standarden/felleskomponentene («Versjon 2, ref Nils Ivar Nes»?)

23 Standardens egnethet, og for hvem? Prioritere de større «prosjektene» hvor det som utgangspunkt er «mange-til-en-forvaltning» først, f.eks: FKB (pågår) Arealplan (hver kommune -> felles base -> region/fylkesplan/nasjonal statistikk etc.) Ledningsdata (mange ledningseiere -> felles base -> sikkerhet/beredskap/standardisering av forvaltningsopplegg) Disse baner vei for komplettering av std/felleskomponent Geosynk for fagbrukerne (dataforvaltere og brukere som krever full dataintegritet) -> enklere endepunkt ut mot den store massen (innhold styrt av brukerbehov)

24 Spørsmål?

Like dokumenter

Pilot Maritime data - Et samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen

Pilot Maritime data - Et samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen Teknologiforum 2015 Simen Slotta, Faggruppeleder Geodatatjenesten, Kystverket Gardermoen, 26.10.2015 Forvalter maritim infrastruktur Navigasjonsinnretninger