Kulturjournalistikk. Arts and Culture Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12

Transkript

1 SAK NR XX/12 Kulturjournalistikk Arts and Culture Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni

2 Innledning Kulturjournalistikk er et studium som arrangeres i samarbeid mellom NKS Nettstudier og Fakultet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Kulturjournalistikk har et omfang på 15 studiepoeng, og er et nettbasert deltidsstudium av ett semesters varighet. Studiet er lagt opp etter tilsvarende emne i kulturjournalistikk som inngår i studieplan for bachelorstudiet i journalistikk. Emnet kulturjournalistikk har et kunstfilosofisk, kulturpolitisk og journalistisk aspekt. Det omfatter også underholdnings- og trendjournalistikk. Målgruppe Studiet egner seg for journalistikk- og kulturinteresserte som er glade i å skrive, men er spesielt rettet mot de studenter som har tatt Journalistikk på nettet (årsstudium i journalistikk i samarbeid med NKS Nettstudier), og andre interesserte med tilsvarende kompetanse. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om kunstfilosofi og kulturpolitikk kunnskaper om makt, organisering og økonomi i kultursektoren kunnskaper om det kunstneriske uttrykkets hovedformer og sosiologi Ferdigheter Studenten kan kulturjournalistikkens sentrale uttrykksformer: kulturreportasjen, kulturnyheten og kulturkommentaren/anmeldelsen dekke kulturbegivenheter både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Generell kompetanse Studenten forstår kulturens hovedformer populærkulturens ulike særpreg forholdet mellom elitekultur og populærkultur 1

3 Organisering og arbeidsmåter Emnet gjennomføres som et nettbasert deltidsstudium over ett semester. Studiet blir normalt tilbudt hvert semester. Studentene får adgang til studiets nettressurser, der de holder kontakt med lærere og medstudenter gjennom diskusjonsforum, meldingsfunksjoner og e-post. Emnet er inndelt i sju leksjoner med én innleveringsoppgave/arbeidskrav knyttet til hver av disse. Oppgavene blir vurdert og kommentert av en veileder/faglærer. Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre sju obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset: 1) Her skal studenten skrive et personlig essay, hvor man reflekterer over begrepet kultur og kulturjournalistikk? Hva er god, og dårlig, kulturjournalistikk? Man skal også redegjør i essayet om hva som er ens ideal som kulturjournalist, og hvordan du vil nå dette målet. 2) I leksjon to er fokuset på globalisering og identitet. I oppgaven skal man skrive en kommentar for Klassekampen med kritisk blikk mot anglo-amerikansk og kommersiell kulturpåvirkning. 3) I tredje leksjon er forholdet mellom populær- og elitekultur i fokus. Hvilke uttrykk og produkter i elite- og populærkulturen har betydd noe for deg? Studenten skal bruke egne erfaringer og pensum til å skrive et essay om populær- og elitekultur. 4) I denne leksjonen er fokuset på feltarbeid, og studenten skal skrive en reportasje fra et selvvalgt kulturarrangement til innleveringsoppgaven. 5) Her er leksjonen viet til kulturjournalistikkens ulike sjangrer. Studenten skal levere en av dem; en forhåndsomtale. Lanseringsomtalen blir diskutert. 6) Leksjon seks er viet anmeldelsen. Her skal studenten levere inn en anmeldelse av en selvvalgt kulturproduksjon samt en metoderapport. 7) Kurset avsluttes med en undersøkende kulturjournalistisk sak om økonomi. Hva ligger bak det øyet kan se? Leksjonen tar også for seg nyjournalistikk som inspirasjon og den gode kulturjournalistikk. Alle oppgavene skal løses individuelt. Arbeidskrav skal leveres innen fastsatte frister, og alle arbeidskravene må være godkjent av veileder for å kunne gå opp til eksamen. Studentene kan få inntil tre forsøk på å få en oppgave godkjent. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan det avtales egen frist med veileder. 2

4 Vurdering Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Den eksterne sensoren skal sensurere sammen med alle interne sensorer. Slik vil den eksterne sensoren utføre en stikkprøvekontroll av sensuren i alle kommisjoner for å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Informasjon om publisering av eksamensarbeid. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom tidligere arbeider har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland, og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. Pensum Knapskog, Karl Atle og Larsen, Leif Ove (2008): Kulturjournalistikk, pressen og den kulturelle offentligheten. Scandinavian Academic Press (283 sider). Wright Lund, Cecilie (2005): Kritikk og kommers, kulturdekningen i skandinavisk dagspresse. Universitetsforlaget (122 sider). Aarønæs, Lars (2007): Sjanger, slik skriver du teksten. Komma (159 sider). Tekster i kompendium 3

5 Bourdieu, Pierre: Forfatterens forord. I: Pierre Bourdieu (2005): Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Pax, Oslo (13 sider). Truffaut, Francois: What Do Critics Dream About? Kael, Pauline: The Movie Lover Schrader, Paul: Easy Rider. I: John Boorman & Walter Donohue (eds.): Projections 8 Filmmakers on film-making. Faber and Faber, London 1998 (i alt ca. 21 sider). Eggen, Torgrim: Rock og kunsten å flambere en skrivemaskin Amdam, Peter: California Screaming Torgersen, Bård: Huset med det harde i I: Gaute Drevdal (red.): 80-tallet. Historien om et misforstått tiår. Kagge forlag, Oslo 2001 (i alt ca. 15 sider). Eriksen, Trond Berg, Andreas Hompland og Eivind Tjønneland: Det mangfoldige kulturbegrepet Litteraturen som tidsspeil I: Trond Berg Eriksen, Andreas Hompland og Eivind Tjønneland: Et lite land i verden. Norsk idéhistorie bd. 6. Aschehoug, Oslo 2003 (i alt ca. 78 sider). Eide, Martin: Journalistisk makt. Et oppslag Johansen, Anders: 6 Enkeltpersoner og kollektivpersoner. Journalistikk som bidrag til politisk kultur I: Martin Eide (red.): Til dagsorden! Journalistikk, makt og demokrati. Gyldendal Akademisk, Oslo 2001 (i alt ca. 72 sider). 4

6 Frisvold, Øivind: Utdrag; s , 18-20, 24-27, 30-34, 37-44, I: Øivind Frisvold: Bibliotek, kultur og samfunn. Lærebok. Høgskolen i Oslo, JBI, 2003 (i alt ca. 23 sider). Høibraaten, Helge: Jürgen Habermas Borgerlig offentlighet, materialistisk historieoppfatning og moderne demokratiforskning I: Jürgen Habermas: Borgerlig offentlighet. Dens framvekst og forfall. Henimot en teori om det borgerlige samfunn. Gyldendal, Oslo 1971 (ca. 40 sider). Held, David (et al.): Introduction 7 Globalization, Culture and the Fate of Nations I: David Held et al: Global transformations. Politics, Economics and Culture. Polity Press, Oxford, 1999 (i alt ca. 75 sider). Hellstenius, Henrik: Samtidsmusikkens usynlighet i mediene I: Samtiden 2/2003. Aschehoug, Oslo 2003 (8 sider). Bromark, Stian og Dag Herbjørnsrud: VIII Avsluttende bemerkninger I: Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud: Blanke løgner, skitne sannheter. En kritikk av det nye verdensbildet. Cappelen, Oslo 2005 (32 sider). Thompson, Hunter S.: The Kentucky Derby is Decadent and Deprived I: Hunter S. Thompson: The Great Shark Hunt. Strange Tales from a Strange Time. Picador, New York, 1980 (14 sider). 5

7 Lund, Cecilie Wright: Kritikkens rom Rom for kritikk? Kulturstoffets rolle i dagspressen. Norsk Kulturråd, Oslo 2000 (32 sider). Rønning, Helge: Høykultur eller popkultur I: Aftenposten (2 sider). Sic magazine: The Savage Beast. Sic meets prototype punk and England s Dreaming author Jon Savage I: Sic magazine, September 2002 (5 sider). Vinger, Audun: Stein i Glasshus I: Krit.Sirkelen 2003, Norsk kritikerlag, Oslo 2003 (ca. 10 sider). Åmås, Knut Olav: Ti teser for en kritisk kulturjournalistikk I: Aftenposten (ca. 3 sider). Time Magazine: Hip-Hop Nation. After 20 years how it changed America I: Time Magazine, February 8, 1999 (ca. 10 sider). Lund, Cecilie Wright: En munnskjenk for tankene I: Krit.Sirkelen 2003, Norsk Kritikerlag, Oslo 2003 I alt ca sider. 6