Forslag til KrFUs hovedprogram

Transkript

1 Forslag til KrFUs hovedprogram

2 Innhold IDEOLOGI... GRUNNVERDIENE I DEN KRISTENDEMOKRATISKE IDEOLOGI... MENNESKEVERD... NESTEKJÆRLIGHET... FORVALTERANSVARET... KRISTENDEMOKRATISKE PRINSIPPER... PERSONALISME... MANGFOLD... SUBSIDIARITETSPRINSIPPET... SOLIDARITET... RETTEN TIL LIV... STARTEN AV LIVET... BIOTEKNOLOGI OG SORTERING... EN VERDIG DØD... FAMILIE... LIKESTILLING... SAMFUNN MED PLASS TIL ALLE... HELSE... 1 UNGDOMSHELSE... 1 PSYKISK HELSE... 1 RUS... 1 ELDRE... 1 KULTUR, FRIVILLIGHET OG IDRETT... 1 KULTUR... 1 FRIVILLIGHET... 1 IDRETT... 1 SPILLPOLITIKK... 0 MEDIEPOLITIKK... 0 RELIGION, LIVSSYN OG TROSFRIHET... 1 JUSTISPOLITIKK... BEKJEMPELSE AV KRIMINALITET... STRAFF OG STRAFFEPROSESS... MENNESKEHANDEL OG PROSTITUSJON... INTERNASJONAL RETTFERDIGHET... SAMSTEMTHET... BISTAND... GJELD... HANDEL... INVESTERING OG KAPITAL... NORGE OG VERDEN...

3 NORGES NÆROMRÅDER... 0 EUROPA... 0 VERDEN... 1 INTERNASJONALE KONFLIKTER... FORSVAR OG SIKKERHET... NORDOMRÅDEPOLITIKK... ASYL OG INNVANDRING... ASYL... INTEGRERING... KLIMA, MILJØ OG ENERGI... FORVALTERANSVARET VÅRT FELLES ANSVAR... KLIMA... ENERGI... 1 FORBRUK OG FORURENSNING... MILJØVERN... ØKONOMISK POLITIKK... FINANSPOLITIKK... PENGEPOLITIKK... STATENS PENSJONSFOND UTLAND... UTDANNING OG FORSKNING... LAVERE UTDANNING... GRUNNSKOLEN... VIDEREGÅENDE... NÆRING, LANDBRUK, FISKERI OG HAVBRUK... 1 NÆRINGSLIV OG NYSKAPING... 1 LANDBRUK... FISKERI OG HAVBRUK... SYSSELSETTING OG ARBEIDSLIV... BOLIGPOLITIKK... SAMFERDSEL... DEMOKRATIET VÅRT...

4 Ideologi Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende verdier og prinsipper som sammen angir hvordan et godt samfunn for alle kan bygges og organiseres. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Fra disse grunnverdiene kan vi utlede flere prinsipper for hvordan samfunnet kan organiseres. Vi trenger både grunnverdiene og prinsippene for å tenke ut en god og helhetlig kristendemokratisk politikk for hele samfunnet. Kristelig Folkepartis Ungdom plasserer seg i sentrum av norsk politikk. Kristendemokratiet er verken en sosialistisk eller liberalistisk ideologi, men representerer et alternativ til disse. Kristendemokratiet legger vekt på individets frihet og rettigheter. Samtidig anerkjenner man de mange små og store fellesskap som avgjørende for å skape et godt samfunn. Individets frihet må aldri bli så stor at det får anledning til å krenke andres frihet. Kristendemokratiet forutsetter derfor individuelt ansvar i fellesskap. Menneskeverd Det kristne menneskesynet forplikter oss til en grenseløs omsorg for enkeltmennesket. Hvert enkelt menneske har en unik egenverdi og et ukrenkelig menneskeverd. Vi er forpliktet til å se menneskets behov ut fra at vi alle er utrustet forskjellig; både psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Fra unnfangelsen til den naturlige død har hvert enkelt menneske ukrenkelige rettigheter. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem. Menneskeverdet innebærer at mangfold av mennesker er en berikelse, og ikke skal sees på som en byrde for samfunnet. Et menneskeliv må ikke reduseres til å kun være et middel, men må behandles som et mål i seg selv. Nestekjærlighet Nestekjærlighetstanken innebærer gjensidig likeverd, omsorg, respekt og toleranse mennesker imellom. Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet. Prinsippet om nestekjærlighet legger retningslinjer for hvordan vi møter våre medmennesker. En politikk som bygger på dette prinsippet, søker å finne løsninger basert på det enkelte menneskets behov. Der nestekjærligheten er ivaretatt, blir ingen forsømt eller fordømt. Forvalteransvaret Vi er satt til å forvalte de menneskelige, økologisk og materielle ressurser vi har til rådighet på en ansvarlig og bærekraftig måte. Dette innebærer en bevisst ideologisk politikk som ivaretar vår egen generasjon, så vel som de neste generasjoners

5 livsgrunnlag. Som mennesker har vi i tillegg et ansvar for å fordele samfunnets gode og byrder rettferdig. Kristendemokratiske prinsipper Ut fra de tre grunnverdiene utleder vi prinsippene som til sammen utgjør vår kristendemokratiske ideologi. Personalisme Det kristendemokratiske menneskesynet kan utdypes gjennom personalismebegrepet. Personalismen er et menneskesyn som tar utgangspunkt i mennesket sin relasjonelle natur og kapasitet til å handle moralsk med ansvar for sine egne handlinger. Mennesket er et sosialt vesen og kan ikke løsrives fra dets fellesskap, engasjement og åndelige behov. Den kristendemokratiske ideologi er opptatt av enkeltmennesket og dets behov. På samme tid ser vi verdien av fellesskapet, for individet kan best realisere seg selv når det deltar i et forpliktende fellesskap. Mennesker søker relasjoner med andre mennesker, derfor skal fellesskapet være til for enkeltmennesket, ikke motsatt. Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. Her utvikles relasjoner, erfaringer og verdier som varer livet ut. Derfor er det spesielt viktig at staten legger til rette for at familier har frihet og muligheter til å fylle og utvikle denne rollen. Mennesket søker relasjoner med andre personer, familier, lokalsamfunn, organisasjoner, foreninger og med det offentlige. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten. Staten skal ikke erstatte, men legge til rette for at de forskjellige naturlige fellesskap skal kunne fungere og bidra etter sin hensikt. Personalismen betyr et komplekst og realistisk syn på mennesket. Dette innebærer en erkjennelse av at mennesket er ufullkomment. Det finnes derfor heller ikke perfekte ideologier, politiske partier eller samfunn. Kristendemokratiet ser nødvendigheten av en demokratisk og pluralistisk samfunnsstruktur med en høy grad av maktfordeling. Mangfold Alle mennesker er skapt forskjellige, med stor frihet til å velge hvordan vi vil leve våre liv. Kristendemokratiet ser på forskjellighet og mangfold som positivt og velkomment. Alle mennesker skal være likeverdige deltakere i samfunnet og gis mulighet til å bidra med sine evner og egenskaper. Vi ønsker et samfunn preget av ulike mennesker, uten at staten eller andre griper inn med ensretting eller begrensning av mangfoldet. Samfunnet må alltid etterstrebe å ta hensyn til mindretallet, og søke å finne løsninger på vanskelige spørsmål, som gjør at mennesker kan leve sammen og følge sin egen samvittighet, på tross av uenigheter. Subsidiaritetsprinsippet Subsidiaritetsprinsippet er et prinsipp som danner utgangspunktet for ansvars- og oppgavefordelingen mellom de forskjellige nivåene i samfunnet. Prinsippet må forstås

6 som en motsetning til sentraliseringsprinsipper som ønsker å bygge samfunnet ovenfra og ned. Enkeltmennesket og de naturlige fellesskapene i samfunnet er frie og de har i utgangspunktet selv ansvaret for å løse egne utfordringer. Subsidiaritetsprinsippet sier at samfunnet må tre inn som en støtte der det er nødvendig. Således sier subsidiaritetsprinsippet at beslutninger må fattes på lavest mulig hensiktsmessige nivå. "Bevisbyrden" ligger hos den som argumenterer for at en oppgave må løftes opp på et høyere nivå. Samfunnet skal bygges nedenfra og opp, og et fellesskapsnivå skal ikke fratas et ansvar dersom det håndhever dette på en god måte. Subsidiaritetsprinsippet betyr at overliggende samfunnsinstitusjoner skal støtte de naturlige fellesskapene og fungere som substitutt, dermed oppstår nye forvaltningsnivåer. Solidaritet Solidaritetsprinsippet tar utgangspunkt i samfunnet som en solidarisk enhet der de forskjellige delene, på alle nivåer, har ansvar for hverandre. Dette prinsippet henger sammen med subsidiaritetsprinsippet, og balanserer dette. Subsidiaritet ivaretar maktfordeling og ansvar mellom det private og offentlige, mens solidaritetsprinsippet sørger for at alle enheter har ansvar for hverandre. Solidaritetsprinsippet og subsidiaritetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen svikter, må andre gå inn å ta ansvaret. Solidaritetsprinsippet viderefører på denne måten nestekjærlighetstanken til å gjelde for samfunnet, og ikke bare det enkelte mennesket. Retten til liv Starten av livet Retten til liv er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene. KrFU bygger sin politikk på det kristne menneskesynet, som innebærer at alle mennesker har en uendelig og ukrenkelig verdi. Menneskets uendelige og ukrenkelige verdi gjelder alle, fra unnfangelse til naturlig død, uavhengig av egenskaper og funksjonsevne. KrFU er derfor prinsipielt imot abort og ønsker et lovverk som gir styrket rettsvern til det ufødte liv og ikke graderer menneskeverdet etter egenskaper. Vårt hovedmål er et samfunn som gjør det mulig for alle gravide å velge å beholde barnet de bærer på. Dette må innebære at gravide kvinner opplever økonomisk trygghet og et støtteapparat utover egen familie og nettverk. Det er viktig å styrke fars rolle, gi rådgivning og god helsesøsteroppfølging. Forskning har indikert at gratis prevensjon har betydelig effekt på å redusere antall uønskede svangerskap og dermed også antall aborter. Derfor er det viktig å forebygge uønskede svangerskap gjennom tilgjengelig og gratis prevensjon Forskning på hvorfor kvinner velger å ta abort, må prioriteres høyere, slik at kunnskapen som skal legge grunnlaget for forebyggingen er til stede. De fleste abortene tas av kvinner i alderen 0 år. Mange av disse er under utdanning, i en etableringsfase eller i starten av en yrkeskarriere. Studenter med barn må sikres gode ordninger.

7 KrFU ser at det kan oppstå vanskelige situasjoner der kvinner ønsker å ta abort. Vi mener det er viktig at kvinner i denne situasjonen får god rådgivning, veiledning og informasjon både om et eventuelt inngrep, og om hvilke muligheter kvinnen har dersom hun ønsker å beholde barnet. Vi ønsker ikke å gå tilbake til en nemndstruktur, men vil endre lovverket slik at fosterets rettsvern blir styrket. sikre rettsvern for det ufødte liv fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium innføre en absolutt grense for abort i uke 1. ikke tillate fosterreduksjon senke grensen for behandling av premature barn fra uke til uke. innføre obligatorisk veiledning for kvinner som vurderer å ta abort minst timer før aborten skal skje. Dersom moren samtykker skal barnets far tilbys å delta på veiledningen. at helsetjenesten skal tilby gratis prevensjon for kvinner mellom 1 og år. Prevensjonen kan være langtidsvirkende og skal være av den type som primært forhindrer befruktning. at skolehelsetjenesten skal tilby seksualundervisning og -opplysning til skoleelever. sikre støtte til organisasjoner som gir rådgivning og støtte til gravide uavhengig av hvilket valg de tar. styrke innsatsen på forskning på årsaker til- og ettervirkninger av abort. gi kvinner som har tatt abort et tilbud om deltakelse i en samtalegruppe eller samtale med lege/psykolog. Fedre som ønsker samtale må få tilbud om dette. at det må legges opp til gode ordninger slik at adopsjon blir et reelt alternativ til abort for kvinner i uønskede svangerskap. gi kvinner uten rett til lønnet svangerskapspermisjon et minimum av foreldrepenger på G (ca kroner) som fordeles over flere utbetalinger. Dette må også være minstebeløpet for de med rett til svangerskapspermisjon. avskaffe henvisningsplikten til abort, samtidig som alle leger sikres samvittighetsfrihet i fremtidige etiske spørsmål knyttet til liv og død at dagens ordning med ultralyd i 1.uke må bestå, samtidig som vi ikke vil innføre rutinemessig ultralyd til alle gravide før 1.uke. at det ikke skal tilbys fostervannsprøve med mindre særskilte medisinske årsaker tilsier det. Bioteknologi og sortering Bioteknologisk forskning gir vårt samfunn store muligheter, og det kan blant annet hjelpe oss å behandle sykdommer vi ikke kan behandle i dag. Samtidig gir bioteknologien oss betydelige etiske utfordringer som det er viktig at samfunnet tar aktivt stilling til. Dette handler om noen av de mest grunnleggende spørsmålene. Det må det ligge konkrete etiske vurderinger til grunn for hva slags teknologi vi godtar og ikke godtar.

8 Donasjon av arvemateriale i form av sæd og egg brukes for å gi barnløse muligheten til å få barn. Samtidig gir donasjon av sæd og egg oss muligheten til å konstruere barn med ønskede egenskaper og sortere vekk barn med uønskede egenskaper. Dette er en gradering av menneskeverdet KrFU ikke kan stå inne for. For KrFU er det helt avgjørende at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hvilke egenskaper de har eller hvor mye verdiskaping de kan bidra med til samfunnet. kjempe mot et kaldt og ugjestmildt sorteringssamfunn der kravene for hva som kan aksepteres som normalt hele tiden vil være under press. ikke tillate preimplantasjonsdiagnostikk som sorterer bort de med spesielle sykdommer. ikke tillate metoder for å lage donorbarn som sorterer vekk befruktede egg som har feil egenskaper. ikke tillate forskning på befruktede egg som gjør at liv går tapt. støtte forskning på stamceller fra fødte individer. ikke tillate bruk av fosterceller fra provoserte aborter til forskningsformål. opprettholde dagens forbud mot terapeutisk kloning. at det skal være et mål for ordningen med assistert befruktning at egg og sæd kommer fra foreldrene. ikke åpne for surrogati ikke åpne for eggdonasjon ikke godta sæddonasjon med anonym donor fjerne -årsregelen som gir alle kvinner over år tilbud om tidlig ultralyd. En verdig død Eldreomsorgen i kommunene må sikres et godt faglig nivå gjennom nok personell og riktig prioritering av ressursene. KrFU mener at menneskets absolutte og ukrenkelige verdi utelukker bruk av aktiv dødshjelp. Helsevesenets oppgave er ikke å ta liv, men å bevare og ivareta liv. Derfor bør helsevesenets ansvar og utfordring være å gjøre pasientene trygge på at de vil få den smertelindringen og omsorgen de trenger når livet går mot slutten. Palliativ (lindrende) pleie i kommunehelsetjenesten må få fokus. Det må tilrettelegges slik at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. Døende pasienter skal ha rett på aktiv livshjelp som innebærer helhetlig omsorg og smertelindring i livets siste fase. KrFU ønsker ikke at noen skal måtte dø alene eller i store smerter. at aktiv dødshjelp må være forbudt. at alle døende pasienter skal ha muligheten til fastvakt, og at ingen skal måtte gå døden i møte alene. ha god palliativ pleie i kommunehelsetjenesten og legge til rette for at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. at antall sengeplasser på lindrende avdelinger bør økes. at barn bør få et eget tilbud om tilpasset palliativ behandling på sykehus eller i eget hjem.

9 legge til rette for at alle som er i livets siste fase skal ha tilbud om samtale med en representant fra sin religion eller livssynssamfunn. Familie Familien er samfunnets grunnleggende enhet og det første fellesskapet vi møter i livet. Familien er en av de viktigste arenaene for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og den skal sørge for trygge rammen rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de første relasjoner og lærer om den nødvendige samhandlingen mennesker i mellom. Samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. Familiepolitikk handler om å skape best mulig oppvekstsvilkår for barna. Det finnes mange forskjellige familiekonstellasjoner i dag. Flere og flere har foreldre som ikke bor sammen, og barna bor delvis hos mor og delvis hos far. De aller fleste foreldre finner gode løsninger for sin familie og sine barn. KrFU er opptatt av at samfunnet skal legge til rette for alle familier, slik at familiene skal gis fleksibilitet og valgfrihet i hvordan de ønsker å organisere familielivet. Samfunnets oppgave er å sikre barn en trygg og god oppvekst. Når det offentlige må gripe inn i familier mener KrFU at barnets beste skal veie tyngst, og at barnas behov alltid skal komme foran de voksnes behov. Selv om ingen i Norge lever i absolutt fattigdom, er det viktig å sette fokus på relativ fattigdom. Relativt fattige barn er i en situasjon der de for eksempel ikke har muligheter til å være med på fritidsaktiviteter sammen med vennene sine. Barn i Norge skal ikke føle seg utenfor eller bli ekskludert fra viktige fellesskap fordi foreldrene har dårlig råd. Altfor mange barn vokser opp i fattigdom i dagens Norge. Det må settes inn målrettede tiltak for å hjelpe denne gruppe endre permisjonsreglene, slik at man ikke mister uker av permisjonstiden ved fødsel før termin. gi alle fedre rett til foreldrepermisjon uavhengig av mors yrkestilknytning. gi fedre rett til lønn ved 1 dagers permisjon i forbindelse med fødsel. at arbeidsavklaringspenger skal medregnes i opptjeningsgrunnlaget for foreldrepenger. at selvstendig næringsdrivende må få like gode rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere. innføre søskenbonus, slik at kvinner kan beholde rettighetene til foreldrepenger selv om de ikke er i lønnet arbeid mellom foreldrepermisjonene. innføre bedre studiefinansieringsordninger for studenter i foreldrepermisjon og gi rett til pappapermisjon for studenter, samt sikre gode ordninger i overgang mellom studium og arbeid. gi studenter som får barn, rett til overgangsstønad uten at stipend blir gjort om til lån. øke kontantstøtten til 000 kroner pr måned for ettåringene og 000 kroner pr måned for toåringene.

10 Knytte barnetrygden til grunnbeløpet for folketrygden, inntektsgradere den og doble den til de som trenger det mest. ha et fleksibelt barnehagetilbud, tilpasset familienes behov, blant annet gjennom å legge til rette for to opptak til barnehagene hvert år. Alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass, på linje med i dag. Styrke familievernkontorene ha økt satsing på samlivstiltak for familier med funksjonshemmede barn. ha økt satsing på foreldreveiledning for minoritetsfamilier. Ekteskapsloven o ALT. 1: Stryk punktet o ALT : at adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far o ALT : «at adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far og mener at ekteskap er en ordning mellom en mann og en kvinne» styrke barnevernets muligheter til rask reaksjon og til å yte hjelp til så mange som mulig gjennom et mangfold av tiltak tidligst mulig og at barnevernet skal være sikret midler til oppfølging av bekymringsmeldinger. lovfeste rett til ettervern for barn som barnevernet har hatt omsorg for frem til de fyller. øke innsatsen for å hindre vold i nære relasjoner og satse på forebyggende behandling for voldsutøvere. etablere flere tilbud til barn som har vært utsatt for eller vitne til vold i familien. Sikre alle barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav og derfor fjerne paterest-prinsippet. Likestilling Hver enkelt av oss har ulike evner og interesser, og fortjener å bli behandlet som unike enkeltmennesker og ikke først og fremst som medlemmer av en gruppe. I Norge har vi kommet langt på vei mot likestilling, men dessverre opplever mange mennesker at deres muligheter blir begrenset enten av formelle lover og regler, eller av sterke forventninger og holdninger. bekjempe all form for diskriminering. I et likestilt samfunn må det være respekt for den enkeltes valg av livsstil, utdannelse og arbeid. Kvinner og menn skal ha like muligheter og lik tilgang på makt og innflytelse. Like muligheter må ikke bare være formelle og juridiske, også holdninger og sosialt press kan hindre likestilling. Vi kan ikke akseptere at unge jenter og gutter presses inn i kjønnsroller som legger store begrensninger på deres valg. at unntaksregelen om at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten må tolkes strengt.

11 gi far rett til foreldrepermisjon basert på egen opptjening, uavhengig av mors yrkesaktivitet. at det må arbeides for å redusere uønsket deltid. ikke benytte kvotering som likestillingspolitisk virkemiddel, men arbeide for at kvinner og menn skal rekrutteres på bakgrunn av kvalifikasjoner, og ikke kjønn. at introduksjonsprogrammet for innvandrere skal gi god informasjon om hvilke rettigheter og plikter menn og kvinner har, og hvilke normer som gjelder i det norske samfunnet. at kommunene skal ha ansvar for at krisesenter skal være tilgjengelig, ved å etablere krisesenter i kommunene eller i regioner ved interkommunalt samarbeid. støtte holdningskampanjer mot vold, diskriminering og rasisme. Samfunn med plass til alle KrFU ønsker et samfunn der enkeltmennesket blir ivaretatt ut fra egne forutsetninger og i kraft av å ha ukrenkelig verdi. At man har nedsatt funksjonsevne skal ikke være noe hinder for å lykkes i det norske samfunnet. Mennesker med ulik grad av nedsatt funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. KrFU arbeider for samfunnsmessig likestilling av alle mennesker, uavhengig av funksjonshemminger, diagnoser eller vansker. KrFU mener at det må være et prinsipp at i det man får beskjed om at man venter, eller får et funksjonshemmet barn, skal man oppleve at samfunnet stiller opp. Det er en realitet at det er utfordrende å vokse opp som, eller å være foreldre til, et barn med sterkt nedsatt funksjonsevne. Samfunnet skal være forpliktet til å stille med oppfølging og hjelp for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne gjennom gode offentlige tiltak. Skole-, barnehage- og fritidsordningstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne bør være en del av skoler, barnehager og fritidsordning med funksjonsfriske barn og det at de omgås bør være lagt inn i skolens rutiner slik at det fremmer forståelse og kunnskap om mennesker med nedsatt funksjonsevne slik at de blir en integrert del av samfunnet. Det er viktig at det legges til rette for skolefritidstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne gjennom hele utdanningsløpet, ikke bare de første årene på barneskolen. at alle barsel-/barneavdelinger på sykehus skal ha en fagperson som skal veilede foreldre som venter eller har fått et barn med nedsatt funksjonsevne. at alle familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal følges opp av en rådgiver i kommunen som koordinerer hjelpetiltak. at den individuelle planen skal sikre enkeltvedtak for nok hjelpetiltak. sørge for et verdig og faglig godt botilbud for mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne og multihandikap over 1 år.

12 at det må bli enklere for pårørende å få rett på omsorgslønn, og de som mottar omsorgslønn skal ha krav på pensjonsopptjening på linje med andre lønnsmottakere. bygge ut ulike botilbud som ivaretar de ulike behovene som funksjonshemmede har at det offentlige må sørge for et tilrettelagt transporttilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. ved nye offentlige bygg skal det være krav om universell utforming. at flere offentlige friluftsområder skal være tilgjengelige for mennesker med nedsattfunksjonsevne. sette nasjonale retningslinjer for TT-ordningen, for å gi alle bevegelseshemmede de samme mulighetene uavhengig av bosted i landet. at alle stemmelokaler som brukes ved stortings- fylkes og kommunevalg skal være universelt utformet. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres. Aldersgrensen på år på trenings- og fritidshjelpemidler må fjernes. Funksjonshemmede som trenger assistanse må få rettskrav på brukerstyrt personlig assistent (BPA) Helse Kristendemokratiet legger menneskets absolutte og ukrenkelige verdi til grunn. KrFU ønsker et helsevesen som ser hele mennesket og ivaretar menneskeverdet. Alle skal ha tilgang på gode helsetjenester uansett hvor i landet man bor. KrFUs mål er at helsetilbudet skal tilpasses den enkelte bruker og de lokale forholdene. satse mer på forebygging, rehabilitering og pasientopplæring. Desentraliserte sykehustilbud som tilbyr medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og et forsvarlig fødetilbud må opprettholdes. Dette er en forutsetning for et trygt helsevesen i distriktene, samtidig som det er hensiktsmessige at ikke-akutte tilbud er mer sentralisert. Primærhelsetjenesten skal tilby et helhetlig kommunalt tilbud, og er grunnmuren i det norske helsevesenet. For å møte utfordringene samhandlingsreformen gir, er det nødvendig med et kompetanseløft i primærhelsetjenesten, for å sikre at det er nok arbeidskrav og kompetanse til å behandle stadig flere og sykere pasienter. En enorm utvikling innen teknologi og medisin har gjort at vi står overfor nye og uante muligheter. Forskning, ny teknologi og nye medisiner redder mange menneskers liv og helse, og stadig oftere blir livsforlengende behandling mulig. Det stiller oss overfor noen etiske dilemma. KrFU mener det må være etikk som setter grenser for teknologi, og ikke omvendt. Begrensede ressurser gjør at vi må prioritere ned tilbud som er mulige til fordel for andre muligheter som er viktigere, eller kommer flere til gode. En slik prioritering må skje med pasientens beste som fokus. Behandlingsinstitusjoner som drives i regi av frivillige organisasjoner eller private aktører er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten Særlig kan de utfordre 1

13 det offentlige helsevesenet ved å øke fokuset på enkeltmennesket og helhet i tjenestene. : Opprettholde forsvarlig medisinsk og kirurgisk akuttberedskap i hele landet Øke innsatsen fir å rekruttere blodgivere og organdonorer Innføre et donormerke på førerkortet til de som ønsker det Innføre egenandelstak på tannhelsetjenester. I større grad legge til rette for bruk av private og ideelle helsetilbud Satse på kliniske farmasøyter i primær- og spesialisthelsetjenesten for bedre legemiddelkompetanse Effektivisere helsevesenet ved bruk av moderne IKT-løsninger i hele landet Sikre at primær- og spesialisthelsetjenesten har tilgang på moderne medisinskteknisk utstyr at det skal forskes mer på sykdommer som rammer kvinner spesielt, og på sykdommer og medikamentbivirkninger der kvinner har andre symptomer enn menn, og behandling for disse. øke egenandeler for behandling i helsetjenesten øke frikortgrensen Ungdomshelse Hverdagen til mange unge er preget av press, forventninger og urealistiske krav til hvordan man bør se ut, være og oppføre seg. For mange blir dette en vond sirkel, og man mestrer ikke skole, jobb og hverdagen. KrFU ønsker at skolehelsetjenesten skal utvides og forbedres. Samtidig skal den fungere som et forebyggende- og lavterskeltilbud for alle elever, uansett hvor i landet man bor. Ved at psykiske lidelser oppdages på et tidlig tidspunkt kan elevene få rask oppfølging av eksterne helsetilbud og hjelp på et tidlig tidspunkt. Ansvaret for skolehelsetjenesten i de videregående skolene bør ligge på samme nivå som skoleeierne for videregående skoler, for å skape et godt tilbud med kontinuitet. Tiden som student kan også by på utfordringer når det gjelder psykisk helse. Det må finnes gode helsetilbud for studenter i tilknytning til lærestedene slik at det er lett for studentene å søke nødvendig helsehjelp. KrFU mener at studentsamskipnadene er best egnet til å sørge for et tilpasset helsetilbud ved det enkelte studiested, men at de må få god hjelp til å legge til rette for dette. at lærerutdanningen skal inneholde grunnleggende opplæring om psykiske lidelser og tegn på disse. at skolehelsetjenesten skal ha lav terskel og tilrettelagte muligheter for å henvise elever til flere yrkesgrupper som leger, psykologer, religiøse veiledere og fysioterapeuter. at det skal være en 0 % helsesøsterstilling per 00. Elev i barneskolen, 00. Elev i ungdomsskolen og 00. I videregående. 1

14 at det skal være undervisning med fokus på psykisk helse, tilpasset de ulike alderstrinnene, ved hver barne-, ungdoms- og videregående skole i landet legge seksualundervisning og prevensjonsveiledning til skolehelsetjenesten for å sikre form og innhold på undervisningen. Det må legges vekt på etikk, følelsesmessige forhold, konsekvenser, personlig grensesetting og respekt knyttet til seksualitet. At det skal utarbeides faglige retningslinjer for å håndtere overgangen mellom barne- og voksenavdelinger Psykisk helse Andelen nordmenn med små eller store psykiske problemer øker. satse på forebyggende arbeid, samtidig som behandlingstilbudet må styrkes. Pasientene trenger å bli tatt på alvor igjennom et effektivt behandlingssystem. Bruk av tvang i psykiatrien må alltid være siste utvei, og skal kun benyttes dersom pasienten står i fare for å skade seg selv eller andre. Pasienter skal i større grad gis mulighet til å legge seg inn på frivillig tvang. Rus At det må være undervisning og informasjon om psykisk helse i skolen At personer med psykiske lidelser skal få rask behandling, og det skal ikke være ventetid for personer under år. Øke antall døgnplasser i psykiatrien. Sette inn økte ressurser for å forenkle overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til den ordinære psykiatrien. Det bør etter eget ønske være mulig å forbli i barne- og ungdomspsykiatrien frem til fylte år. At behandlede pasienter må få et godt ettervern for å hindre tilbakefall. Opprette flere arbeidstreningstilbud for unge med psykiske lidelser. At det skal utarbeides en nasjonal, helhetlig plan for forebyggende psykisk helsearbeid. Sikre eldre mennesker støtte og behandling ved psykiske lidelser, som for eksempel angst og depresjon. Satsning ovenfor mennesker som har ROP-dobbeltdiagnose (Rus og psykisk lidelse) må styrkes, blant annet ved å etablere behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler. Legge til rette for at helsesøstre kan øke sin kompetanse på psykisk helse Åpne for mer bruk av frivillig tvang Et godt samfunn kan måles ut fra hvordan det tar vare på de med de største utfordringene. I ruspolitikken er KrFU opptatt av dem som rammes av misbruk og avhengighet. Vårt fokus vil alltid være på hvordan man kan forhindre at mennesker utvikler rusavhengighet, hvordan vi som samfunn tar vare på mennesker med rusproblemer, og hvordan vi på en god måte kan sørge for at enkeltmennesker hjelpes ut av misbruk. Dagens ruspolitikk fungerer ikke godt nok. Vi klarer i for liten grad å hindre nyrekruttering, redusere rusrelatert kriminalitet eller å bedre den sosiale 1

15 situasjonen for rusavhengige. Avrusning og rehabilitering må henge sammen i mye større grad enn i dag. at alle rusmisbrukere som ønsker det skal få behandling. Det må satses på høyere kvalitet i behandlingstilbudet, blant annet ved at oppfølgingsperioden minst må være år og inneholde jevnlig og god kontakt. Tilbud om tilpasset behandling og ettervern skal gis til alle med rusrelaterte problemer. Ideelle, frivillige institusjoner skal være et mulig alternativ på linje med de offentlige. Alle skal selv kunne velge sted for behandling. Behandlingstilbudet må videreutvikles og tilpasses ulike behov og aldersgrupper bedre. Behandlingstilbudet for dem med dobbelt diagnose, rus/psykiatri, må styrkes. Det holdningsskapende arbeidet i skolen, gjennom fritidsaktiviteter og idrettslag er viktig. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i det forebyggende arbeidet, og må sikres ressurser til å drive rusforebyggende arbeid. Samfunnet må satse på flere rusfrie møteplasser, spesielt for ungdom. Kontroll med oppfølging av alkohollovgivningen er sentralt. Kontrollen må forbedres, være hyppig og uten forvarsel. Spesielt viktig er det å hindre salg av alkohol til mindreårige. KrFU mener skadereduserende tiltak, som å gi ut rent brukerutstyr er viktig. Rent brukerutstyr fører til mindre forekomst av smittsomme sykdommer blant rusavhengige, som HIV og Hepatitt C. KrFU ønsker i utgangspunktet ikke sprøyterom, men ser nytteverdien ved at man får rent utstyr, og man har en direkte kontakt inn i behandlingsapparatet dersom man ønsker å bli rusfri. Dersom vi skal fortsette med sprøyterom, mener KrFU at det ikke bare må være en oppbevaringsplass for brukere som vil sette et trygt skudd, men et sted hvor man kan bli motivert til rusfrihet og behandling. kreve at butikkene flytter alkoholen til et avlukke adskilt fra forbruksvarene. bevare den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket, og som følge av det opprettholde en relativ høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten. sikre ungdom rusfrie møteplasser at det skal være god informasjon om skadevirkninger av alkohol og rus til gravide. fremheve ordningen med vinmonopol som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel og sikre tilstrekkelig antall utsalgssteder til at legitimiteten til ordningen ivaretas. ha bedre og hyppigere kontroller ved salg av alkohol til ungdom under 1 år at utsalg som selger alkohol til mindreårige skal miste bevillingen til å selge alkohol i minst måneder. at alkohol på lik linje med tobakk merkes med informasjon om produktets helseskadelige konsekvenser. legge til rette for at rusavhengiges familier får et bedre tilbud og oppfølging styrke ettervernet av rusavhengige for å hindre tilbakefall. at unge og kriminelle rusavhengige bør kunne dømmes til opphold på rehabiliteringsinstitusjon istedenfor fengselsstraff. 1

16 at rusavhengig skal få velge behandlingssted. øke antall behandlingsplasser, slik at mennesker får tilbud om behandling når de er motiverte Ikke legalisere narkotika og ikke åpne for heroinutdeling i statlig regi. sikre gravide med rusavhengighet den oppfølgingen de har krav på. At det tilrettelegges for utvidet bruk av frivillig tvang. Satsingen ovenfor mennesker som har ROP-dobbeltdiagnose må styrkes, blant annet ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler. Rusmisbrukere må sikres enkel tilgang på lege- og tannhelsetjenester. At siktepunktet i LAR er rehabilitering Eldre Fremtidens eldreomsorg skal ha tjenester med kvalitet, innhold og kapasitet. Eldre skal få dekket sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Det må satses på kvalifiserte ansatte, tilrettelagte aktivitetstilbud og møteplasser. De sykeste eldre må sikres sykehjemsplasser. Egnet boform er en nøkkel til en god eldreomsorg. Derfor må det være god balanse mellom hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I den forbindelse må det vurderes om harmonisering av finansieringsordningene for sykehjemsplasser og omsorgsboliger er nødvendig. Dette berører blant annet finansiering av medisiner, medisinsk-teknisk utstyr og nødvendige tjenester fra ulike yrkesgrupper. Kommunene bør utarbeide planer for en sammenhengende omsorgstrapp, der det å kunne bo hjemme, motta hjemmesykepleie, bolig med heldøgns omsorg og pleie, dagtilbud i institusjon, tilbud om dagsenter, omsorgsbolig og sykehjemsplass utgjør trinnene. Det må bygges ut tilstrekkelig med sykehjem og eldreboliger, slik at alle som ønsker enerom må få tilgang til det. Alle eldre skal sikres hjelp etter behov. Det være seg plass i sykehjem, trygghetsalarm, eller andre behov. Valgfrihet og individuelle løsninger er avgjørende for et godt helsetilbud. Personlige relasjoner er av uendelig stor verdi. Forskningsinstituttet NOVA har dokumentert at hver tredje eldre lever i ensomhet. Her har vi som medmennesker et spesielt ansvar. KrFU mener det bør være et bedre aktivitetstilbud i og utenfor institusjoner for å redusere for mye ensomhet blant eldre, både sosiale, rehabiliterende og meningsfulle aktiviteter må være tilgjengelige for de som ønsker å delta på det. KrFU ønsker at flere kommuner legger til rette for mer valgfrihet i eldreomsorgen. Kommunene må legge til rette for fritt brukervalg i hjemmetjenester, hjemmesykepleie og sykehjem der det er hensiktsmessig. Private og frivillige aktører som et supplement til en god offentlig eldreomsorg er viktig for å bidra til et helhetlig tilbud, bedre kvalitet og valgfrihet for brukerne. Vi stiller oss derfor positive til konkurranseutsetting av sykehjem der kvalitet er vektet høyere enn pris De fleste av oss liker seg best i eget hjem. Dette gjelder i stor grad de eldre. Derfor bør alle eldre få muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Hjemmet må tilrettelegges slik at brukeren har alle nødvendige hjelpemidler, og at helsepersonell kan utføre jobben uten at det går utover deres egen helse. 1

17 Vi ønsker at sykehjem skal fungere som et hjem, ikke bare en oppholdsinstitusjon for de som ikke lenger greier å bo i eget hjem. Kvalitet på sykehjemmene er det viktigste for at eldre skal ha et verdig opphold på sykehjem. For å kunne konstatere hvilken kvalitet vi har på sykehjemmene, må fastslå hva kvalitet er. I dag er det alt for få kvalitetsundersøkelser, og offentlige sykehjem er ikke pliktet til å melde inn avvik. KrFU mener at det skal utvikles en nasjonal kvalitetsundersøkelse, der alle sykehjem blir testet på samme grunnlag. Både beboere, pårørende og ansatte må tas med i undersøkelsen. På denne måten vil vi fortere oppdage og rette på mangler, og sykehjemmene vil få konkrete tilbakemeldinger på hva de må jobbe med for å opprettholde god kvalitet. at det skal bevilges nok penger til at verdighetsgarantien for eldreomsorgen kan følges opp. ha en gjennomgang av refusjonsordningene for fysioterapeuter for å redusere ventetid og gjøre tjenestene lettere tilgjengelige for pasientene.. styrke rehabiliteringstilbudet for eldre etter sykdom, slik at den enkelte kan få funksjonsevnen tilbake og selv kan klare dagligdagse gjøremål. at vertskommunen beholder vertskommunetilskuddet for psykisk utviklingshemmede også etter fylte år. bedre ordningen med omsorgslønn og avlastningstiltak for familiemedlemmer som selv utfører omsorgstjeneste. at beboere på alders- og sykehjem skal ha mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål (prestetjeneste m.m.). alle langtidsbeboere som bor på sykehjem skal få enerom om de ønsker det. at det må legges bedre til rette for pårørende som selv ønsker å ta seg av sine eldre. øke støtten til frivillighetssentraler som tilbyr enkle vaktmester- og andre tjenester til eldre. at det skal utvikles en nasjonal kvalitetsundersøkelse for alle sykehjem. kommunene bør utarbeide planer for en sammenhengende omsorgstrapp legge til rette for at frivillige aktører kan bidra på sykehjem at kommuner i større grad skal legge til rette for valgfrihet i hjemmetjenestene gjennom ordningen fritt brukervalg at ved konkurranseutsetting av sykehjem skal kvalitet vektes høyere enn pris. Primærhelsetjenesten skal tilby legemiddelsamtale med en farmasøyt for å unngå overmedisinering øke brukerbetalingen for sykehjemsplass Kultur, frivillighet og idrett Den kristendemokratiske ideologi fremhever at mennesker har behov utover de grunnleggende materielle behovene. Kreativitet og fantasi som gir seg uttrykk i ulike former for kunst og kultur, er med på å tilfredsstille menneskets ikke-materielle behov og kan dermed gi individet mer å leve for. 1

18 Kultur Kulturen har først og fremst en egenverdi, men den har i tillegg en del positive effekter. Kulturbegrepet er stort og rommer veldig mye. Kultur skaper mangfold, engasjement og deltakelse. KrFU ønsker et mangfoldig samfunn som har plass for mange ulike uttrykk både fra amatører og profesjonelle. særlig arbeide for å stimulere barn og unges engasjement i ulike kulturtiltak. Kulturskolene har stor betydning, både lokalt og nasjonalt. Her får elevene møte kunstneriske og kulturelle uttrykk i sitt nærmiljø. Kulturskolene må ha en lav egenbetaling, slik at den sosiale rekrutteringen ikke blir skjev. Det er et mål for KrFU at alle barn som søker, får plass, og at det utarbeides retningslinjer for kommunene ut fra nasjonale mål for kulturskoletilbudet. Det er også viktig å støtte opp om uorganiserte initiativ fra ungdom selv gjennom å ha gode, lokale økonomiske støtteordninger. Formidlingen av kunst og kultur foregår ofte gjennom institusjoner. Bibliotekene, museene, teatrene og kinoene er helt sentrale i kulturformidlingen i hele landet. Formidling av kultur har både et fortids- og et samtidsperspektiv. Det er viktig at man sikres god tilgang til vår historie, men også at vår samtid blir dokumentert og at nye aktører slipper til. KrFU er opptatt av man skal sikres tilgang til disse kulturinstitusjonene over hele landet. styrke kulturskolen slik at det er et godt lavterskeltilbud for alle. Prisen for tilbudet må ikke overstige det private markedet utvikle talentprogrammer og liknende som kan gi utfordringer til morgendagens musikere. sikre museene midler slik at de kan utføre alle sine kjerneoppgaver: innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling. sikre gode kunst- og kulturtilbud for eldre både på institusjoner og i nærmiljø. verne opphavsretten. styrke kulturminnefondet. styrke finansieringsordningene for å ta vare på kirkebyggene. opprettholde og videreutvikle bokbusstilbudet. Frivillighet Vi er avhengige av en frivillig sektor som kan være en sterk og selvstendig aktør i samfunnet. I tillegg til de tradisjonelle, frivillige organisasjonene har det vokst frem en rekke lokale og regionale tiltak som i stor grad er basert på frivillig innsats. Frivillig sektor er med på å styrke og bevare demokratiet og sikre samfunnet mot for stor statlig innflytelse. Det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres et godt økonomisk grunnlag og at finansieringen ikke bare er offentlig. Derfor vil KrFU styrke ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner og likestille dette med skattefritak for pengegaver til forskning. Dette vil være med på å sikre organisasjonenes selvstendighet og økonomi. 1

19 Frivillighetsarbeid innen idrett, bistand, menighetsarbeid, kultur og barne- og ungdomsarbeid er et alternativ til en pasifiserende livsstil. Dette er et gode for enkeltmennesker i selv. Samtidig kan engasjement føre til en økt bevisstgjøring om samfunnsansvar. På den måten bidrar frivillig arbeid til å forme et samfunn der mennesker bidrar og samtidig tilfører mangfold til fellesskapet. Slik bygges et godt samfunn nedenfra. jobbe for at frivillige organisasjoner i større grad må anerkjennes som viktige aktører i samfunnsoppgaver som rusomsorg, integrering og eldreomsorg. øke beløpsgrensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til kroner. utvide frivillige organisasjoners rett til fritak for merverdiavgift. redusere skjemaveldet for frivillige organisasjoner. Idrett Idretten er en del av norsk kultur, både som folkeaktivitet, underholdning og lidenskap. For KrFU er det viktig at hele spekteret blir ivaretatt, fra den uformelle leken og aktiviteten, til toppidretten. Idretten skal være en arena der man får bygge gode relasjoner i et trygt miljø, noe som igjen forebygger at barn og unge faller utenfor i ung alder. Store idrettsarrangementer er med på å skape engasjement og glede i befolkningen. I tillegg er slike arrangementer en god måte å markedsføre Norge i utlandet på. at det på alle forvaltningsnivåer legges til rette for internasjonale arrangementer med jevne mellomrom, både innenfor sommer- og vinteridrett. Det er viktig å se sammenhengen mellom bredde- og toppidrett. Statens tilskudd til toppidrett er viktig på grunn av dens rolle som forbilde og kulturell identitetsskaper. KrFU mener at statlige tilskudd til organisert idrett i hovedsak skal understøtte breddeidretten, slik at det kan opprettholdes og utvikles gode lokale aktivitetstilbud over hele landet. De statlige tilskudd må være preget av langsiktighet og forutsigbarhet. ha gode støtteordninger for idrettstilbud drevet på frivillig basis. legge til rette for at idrettslag ved kommunal etterspørsel kan drive SFOtilbud. at gymsaler på skoler skal kunne lånes ut til idrettslag, ungdom og studenter legge bedre til rette for uorganisert idrett gjennom åpne idrettsanlegg når det ikke skjer organisert aktivitet sette i verk ulike stimuleringstiltak for å støtte idrettens arbeid med å innlemme ulike grupper med spesielle behov i idretten, for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne. støtte idrettens arbeid med å etablere og utvikle idretts- og aktivitetstiltak rettet mot innvandrerbarn, særlig jenter, og øke deltakelsen fra innvandrerforeldre. satse aktivt på utbygging av lokale idrettsanlegg og lette tilgangen til bruk av kommunale og fylkeskommunale anlegg og at alle kommuner har tilfredsstillende tilbud til svømmeopplæring. 1

20 gi momsrefusjon for idrettsanlegg bygget av idrettslag. at breddeidretten skal være prioritert i statlig idrettspolitikk. styrke arbeidet mot doping. Spillpolitikk Norge må i større grad bekjempe spilleavhengighet og hensynet til de spilleavhengige må veie tyngre enn kravene til inntjening hos Norsk Tipping. Det må innføres strenge kontrollrutiner for overholding av aldersgrense, brudd på reglene må føre til inndragning av salgsrett. at frivillige organisasjoner må ha anledning til å drive lotterier til inntekt for sin virksomhet. at alle spill skal være registrerte. avslutte Norsk Tippings automatvirksomhet. at Norsk Rikstoto må underlegges samme spillrestriksjoner som Norsk Tipping. at poker med sosialt formål skal være tillat så lenge innsatsen er minimal Mediepolitikk Det må sikres gode kår for ytringsfrihet og reelt mangfold i media. En fri og uavhengig presse er en forutsetning for en god samfunnsdebatt. Lokalmediene er viktige kulturbærere og bidrar til at et bredt spekter av synspunkter og ytringer kommer til orde i den lokale samfunnsdebatten. ha et medietilbud der riksdekkende, regionale og lokale medier sammen gir bredde og mangfold og gi disse mediene gode rammevilkår. KrFU ønsker en gjennomgang av pressestøtten, slik at denne tilpasses den nye medievirkeligheten. Et mangfold av ulike aviser, tv- og radiokanaler skal ta vare på demokratiske, kulturelle og språklige verdier. Den økte tilgangen til og bruken av internett medfører at innhold som de tradisjonelle mediene i større grad ville ha stanset, blir tilgjengelig via nettet. Dette tilsier at arbeidet med å avklare redaktøransvaret i nettmediene må intensiveres. Sosiale medier har endret mediehverdagen, og har også brakt med seg utfordringer med mobbing, trakassering og trusler. Ofte skjer dette anonymt, noe som gjør det enda vanskeligere for de det rammer. behold NRK-lisensen pålegge mobiloperatører og internettleverandører å tilby gratis filter som sperrer pornografi. at sendinger der innholdet regnes å være skadelig for barn og unge under 1 skal sendes etter klokken 1. politiets arbeid med nettovervåking må styrkes. 0