Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Torill Espedal / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Fosen Naturvernforening Ytre Ringv RISSA Fylkesmannen sin uttalelse til klage på pålegg om opprydding i forurenset grunn på Nordmoleira - Kvithyll - Rissa kommune Fosen Naturvernforening har i brev påklaget Fylkesmannen sitt pålegg av om opprydding i forurenset grunn på Nordmoleira (gnr 57 bnr 146 i ), Kvithyll i Rissa. Rissa kommune har etterkommet Fylkesmannen sitt pålegg og forurensningen på Nordmoleira har blitt ryddet opp i som forutsatt. Med dette som bakgrunn har Fylkesmannen svart opp de punktene som tas opp i klagen. Vi ber om en tilbakemelding på om Fosen Naturvernforening likevel opprettholder sin klage av Klagen vil i så fall bli oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Vi viser til klage i brev av , samt øvrige henvendelser i epost , og Fosen Naturvernforening, FN, klager på Fylkesmannen sitt pålegg gitt til Rissa kommune (datert ). Vi er innforstått med at klagen skulle ha vært vurdert og svart opp langt tidligere. Vi beklager så mye at dette ikke har blitt gjort før nå. Klager sine merknader FN har følgende innvendinger til Fylkesmannen sitt vedtak (kort gjengitt, se selve klagebrevet for fullstendige kommentarer): 1.) I vilkårene må det spesifiseres at miljøgeolog skal være til stede under gravearbeidet (jf. pkt. 3 i pålegget). 2.) Under punkt 7 i pålegget må det stå at sluttanalyser skal tas og utføres av uavhengig, kompetente og akkrediterte instanser. 3.) Det må legges fram kopi av veisedler fra godkjent mottak (jf. punkt 3, 13 og 19 i pålegget). i Eiendom gnr 57 bnr 31 er oppgitt i Fylkesmannen sitt pålegg datert Dette er feil. Riktig eiendom er gnr 57 bnr 146. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 4.) Under punkt 15 bør det stå at sedimenter i sigevannskulpen skal prøvetas, i og med at denne kulpen har mottatt drenering fra både område 1 og 2 (jf. kartavsnitt gitt i tiltaksplanen utarbeidet av Asplan Viak) (presisering gjort av fylkesmannen). 5.) Forurensingsområdet er større enn det Asplan Viak har påvist. Område 2 (øvre deponi) etter FN sine mål, dobbelt så stort som angitt. Spesielt gjelder dette massene sin mektighet som dreier seg om ca. 2 m i høyde (angis i rapporten fra Asplan Viak til 1.1 m), til sammen 1800 m 3. 6.) Område 3 (midtre deponi) har FN dokumentert med foto at hele langsgående grense har vært brukt som åpent deponi i utgangpunktet, og ikke bare punkt C midt på. Hele siden var farget oransje og svart av blåsesand. Mye av dette ligger ennå åpent i dagen. Her må ytterligere prøver tas. Det kan se ut som at feil område er prøvetatt her. 7.) I område 5 (del av nedre deponi) er det tidligere deponert i fjæra, men dette er sikkert utvasket. 8.) Område 6 (del av nedre deponi) er også en god del større enn 5-10 m 3. FN sine beregninger på at innholdet totalt er på 3000 m 3, mye på grunn av jord-og steininnblanding. 9.) Det bør settes inn tiltak i prøvepunkt 25 og 74 i og med at det også her er påvist forurensing som kan være lett tilgjengelig og derfor leveres sammen med masser i TK IV og V til godkjent mottak. 10.) Pålegget bør samtidig innlemme krav om område 0 nordøst ved skipsverftet. 11.) Pålegget bør videre innlemme deponiområdet på Sørmoleira. Dette er anslagsvis 20 x 2 m, både åpent og innblandet med jord. Denne ulovlige deponeringen er nå dekket med stein- og grusmasser på samme måten som blåsesanden på Nordmoleira. 12.) Det har blitt brent en mengde brakker og lignede på Sørmoleira. Det er tippet et lass med stein/grus her som antagelig skal brukes til overdekking. Fylkesmannen sin vurdering Våre kommentarer til de enkelte punktene som er tatt opp i klagen gis under. Kommentar pkt. 1 miljøkontroll og miljøgeolog: Asplan Viak AS har vært engasjert av Rissa kommune, og stått for miljøkontroll under og etter tiltaksfasen, samt hatt ansvar for utarbeidelsen av sluttrapporten for oppryddingen som er utført (datert ). Arbeidet med oppryddingen har altså blitt fulgt opp daglig av hydrogeolog/ miljøgeolog, som har vært til stede på plassen 75 % av tida, og ellers tilgjengelig på telefon. Det har fortløpende blitt tatt bilder og ført logg for arbeidene (jf. side 2 i sluttrapporten).

3 3 Etter Fylkesmannen sin vurdering synes dette punktet tilstrekkelig fulgt opp. Vi ser at selve vilkåret i tillatelsen kunne ha vært mer presist om nødvendig mhp tilstedeværelse av en miljøgeolog. For øvrig er det generelt ofte vanlig praksis at konsulenten er representert med en miljøgeolog på lokaliteten ved oppryddingstiltak i forurenset grunn. Det er da en skjønnsmessig vurdering om det er behov for en særlig presisering av dette i tillatelsen. Kommentar pkt. 2: Dette er en generell forutsetning i gitt tillatelse og vi har tillit til at valgt konsulent for oppdraget innehar de kompetanse som er påkrevd. Vi viser her til vilkår 3 i tillatelsen: «Tiltaket må gjennomføres av et uavhengig firma med kompetanse innenfor fagfeltet. Prøver og analyser skal gjennomføres i henhold til norske eller internasjonale standard». Kommentar pkt. 3 dokumentasjon levering til godkjent mottak: I tillatelsen er det stilt krav om at «all levering av masser og avfall må dokumenteres i sluttrapporten» (jf. vilkår 13). Videre er det satt krav til dokumentasjon vedrørende håndtering av overflate-/overskuddsvann i gravegropene, samt tildekkingsmassene som tilføres området etter opprydding (jf. vilkår 12 og 14). I sluttrapporten følger det kopi av kvittering for levering av forurenset jord til NOAH AS, og kvittering for levert jernskrot og avfall til Ragn Sells. Dette punktet anses derfor ivaretatt av tiltakshaver, og synliggjort i framlagt sluttrapport. Kommentar pkt. 4 prøvetaking av sedimenter i sigevannskulpen: I Fylkesmannen sitt varsel om pålegg ( ) heter det; «Det er også påvist at en bør gjennomføre prøvetaking i sigevannskulpen som drenerer område 2 og i bekk ut fra området. Fylkesmannen ber Rissa kommune gjøre en vurdering av behovet for prøvetaking av vann og jord. Vurderingen må utføres av person med kompetanse innenfor fagområdet». Asplan Viak AS har konkret vurdert behovet for prøvetaking av vann og jord i sigevannskulpen, jf. kap 2.2 i notatet «Oppfølging av miljøtekniske undersøkelser og tiltaksplan for Nordmoleira Rissa kommune» (datert ). Konsulenten skriver her at ut fra flybildestudier oppstod den såkalte sigevannskulpen nordøst for område-2 først etter at det vestgående søkket ble fylt med leire i Dette skal i flg. Asplan Viak AS være bekreftet ved telefonsamtale med Trond Pallin (entreprenør i Rissa). Prøvepunkter som ligger i nærheten av hhv bekk og sigevannskulpen er sjakt 6 og sjakt 7, samt skovling 82, 83 og 91 (jf. oversikt over sjakter og skovlinger samt områder med blåsesand i figur 1 i nevnte notat). Innhold av materiale i nevnte prøvepunkter gis i tabellen under. Prøvepunkt BG-82 (0-0,15) BG-83 (0-0,15) BG-91 (0-0,15) Beskrivelse prøvemateriale Grus og gytje ved bekk Leire, skovlet prøve Gytje ved utløp i dam (tatt med spade)

4 4 Analyseresultatene fra prøvetakingen viser at med unntak for prøvepunkt BG-90 (som, ligger like inntil område-6), er det ikke påvist innhold av metaller som gir grunn til bekymring i de skovlede prøvene. Innholdet tilsvarer tilstandsklasse 1 i 14 av 18 prøver og tilstandsklasse 2 i 3 av 18 prøver. Prøve BG-90 er tatt i område-6, hvor et tynt lag med blåsesand skal fjernes uansett. Undersøkelsen gir ikke grunn til å tro at det har foregått noen stor spredning av blåsesand i området. Konsulenten har på bakgrunn av ovennevnte og analyseresultatene fra skovlinger for kontroll av spredning av blåsesand, vurdert det som ikke nødvendig med ytterligere prøvetaking av sediment fra kulpen nordøst for område 2. Det er videre antatt at forurensningen er partikkelbundet og at svært lite av forurensingen er løst i vannfasen. Som dokumentasjon på mulig utlekking av forurensning i vannfasen er det foreslått prøvetaking av vann fra kulpen eller i enden av kulverten gjennom veien i nord (jf. nevnte notat over for ytterligere detaljer). Ved utarbeidelsen av Fylkesmannen sitt pålegg la vi til grunn de vurderingene og analyseresultatene som konsulenten hadde framskaffet. Vi så derfor ingen grunn til å stille krav om prøvetaking av selve sedimentene i kulpen, men satte krav om ytterligere dokumentasjon på eventuelle utlekking av forurensning i vannfasen fra kulpen. I forbindelse med oppryddingstiltaket er det tatt vannprøver fra tre prøvetakingspunkter; «kulvert», «bekk» og «kulp». Videre detaljer knyttet til analyseresultater og faglig vurdering av disse er gitt i sluttrapporten for oppryddingen (jf. kap. 5). Vi går ikke nærmere inn på dette i denne sammenheng, da klagen er knyttet til prøvetaking av sedimenter i sigevannskulpen. Kommentar pkt. 5-8 vedr. arealmessig utbredelse av forurensingen: Tiltaksområdet er grundig undersøkt i forkant og som grunnlag for forslag til tiltaksplan for oppryddingen som er utarbeidet av Asplan Viak AS. Slik Fylkesmannen vurderer det har konsulenten gjort et grundig arbeid med å kartlegge eiendommen som grunnlag for tiltaksplanen for oppryddingen av eiendommen som ble lagt fram i Det er utført innsamling og gjennomgang av eksisterende bakgrunnsmateriale i form av flybilder, fotografier, intervjuer og eksisterende rapporter som grunnlag for de utførte detaljundersøkelsene. Eiendommen er med andre ord usedvanlig godt kartlagt med hensyn til både deponering av brukt blåsesand og de øvrige fyllmassene sitt eventuelle innhold av miljøgifter. Bakgrunnsmaterialet som konsulenten har brukt omfatter også bildedokumentasjon fra FN. Det er totalt utført sjakting med gravemaskin og skovelbor i 92 punkter. Det er utført analyser på jordprøver med hensyn til 8 metaller på 81 prøver, oljekomponenter, BTEX, PAH, PCB på 35 prøver, TBT på 3 prøver og TOC på 14 prøver. Som konsulenten skriver i sluttrapporten er dette en vesentlig mer detaljert kartlegging enn det som ofte utføres ved slike undersøkelser, og dette ble dels utført for å dokumentere eller avkrefte informasjon fra nettopp FN. Alle sjakter,

5 5 skovlinger og forekomster av blåsesand i dagen er i tillegg innmålt med stor nøyaktighet. Konsulenten er derfor rimelig sikker på at utbredelsen av blåsesand er tilstrekkelig kartlagt. Blåsesand er i hovedsak enkel å kartlegge rent visuelt. Konsulenten har derfor påpekt at så fremt omfanget av deponert blåsesand viser seg arealmessig å være noe større enn det er påvist i undersøkelsene i 2015, vil det uansett bli håndtert under tiltaksfasen og selve oppryddingen. I sluttrapporten har Asplan Viak AS vist til at arealene som en tilslutt har gravd ut, avviker i realiteten lite i forhold til det som ble anslått etter undersøkelsene utført i Dette er gjengitt i fig 4 i sluttrapporten (side 11). Utgravde arealer utgjør 3703 m 2, mens anslåtte arealer (2015) var på 3412 m 2. Differansen er med andre ord på 291 m 2. I tiltaksplanen er det anslått en total mengde blåsesand til tonn. Dette var et minimumsanslag, fordi tildekking med leire, grus, stor stein og skrot (særlig i område 2) uten bruk av masseseparasjonssperre medførte at en forventet at sorteringsjobben ville bli krevende. Tildekkingsmassene var til dels blandet inn i blåsesanden, noe som medførte at volumet øker. Gjennom oppryddingen ble det totalt levert blåsesand og forurenset jord 2.5 ganger større enn anslått; tonn. Dette skyldes blant annet faktorene nevnt over. I tillegg var blåsesandlaget vesentlig større enn forventet i område 2 og dels område 5. I område 2 antok konsulenten en midlere tykkelse på 0.7 m, mens det viste seg å være opptil 1.8 m i sentrale deler av deponiet. Under undersøkelsene i 2015 valgte konsulenten å ikke grave seg gjennom de forurensede massene for å unngå å blande blåsesand inn i antatt rene dekkmasser, og for å unngå å spre forurensingen under selve undersøkelsen. Ytterligere detaljer knyttet til utført opprydding i de enkelte områdene gis i sluttrapporten. Kommentar pkt. 9 - prøvepunkter: Gjennomførte undersøkelser og opprydding synes å dekke også punktene 25 og 74 i tilstrekkelig grad slik Fylkesmannen vurderer det, basert på framlagt sluttrapport. Kommentar pkt område 0 nordøst ved skipsverftet: Fylkesmannen er usikker på hvilke arealer det vises til i klagen (område 0). Dette kan med fordel kartfestes, for å klargjøre hvilke arealer en referer til. Fylkesmannen har ikke kjennskap om at det i området nordøst for skipsverftet har blitt deponert forurensing knyttet til aktiviteten ved skipsverftet. Vårt pålegg om opprydding er knyttet til den aktivitet og forurensning som har funnet sted på de arealene som er kartlagt i detalj av Asplan Viak AS. Vi ber om en nærmere kartfesting av hvor det evt skal ligge lagret blåsesand som det vises til. Hvilken eiendom er dette (gnr 57 bnr 146)? Dersom FN sitter med informasjon/bilde materiale på deponering av blåsesand her (område 0), ber vi om at dette legges fram.

6 6 Kommentarer til pkt. 11 og 12 - Sørmoleira: Disse to klagepunktene omhandler et område som navngis som Sørmoleira. Ettersom pålegget til Fylkesmannen datert er rettet mot eiendommen Nordmoleira (gnr 57 bnr 146), synes det ikke relevant å kommentere disse punktene videre i denne sammenheng. Påståtte forhold og forurensing ved Sørmoleira vil bli fulgt opp i egen sak. For øvrig kunne det være hensiktsmessig om FN kan kartfeste nærmere hvor det har blitt deponert forurensing inne på området Sørmoleira. Konklusjon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er av den oppfatning at forholdene som tas opp av Fosen Naturforening sin klage av , har blitt godt nok fulgt opp gjennom vårt pålegg, samt ivaretatt gjennom oppryddingsarbeidet som ble gjennomført på Nordmoleira høsten Fylkesmannen ser derfor ikke at det er grunnlag for å gjøre om vårt vedtak og pålegg av Vi ber om en tilbakemelding på om Fosen Naturvernforening opprettholder sin klage av Klagen vil i så fall bli oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Videre oppfølging Gjenværende blåsesand på eiendommen gnr 56 bnr 300: Laget med blåsesand i søndre del av område-2 fortsetter inn på eiendommen gnr 56 bnr 300 som eies av Fosen Mek Holding AS. Ved oppryddingstiltaket høsten 2016 har en rett sør for område-2 sikret blåsesandlageret med geoduk og sprengstein for å hindre spredning til området som er ryddet inne på Nordmoleira. Utover dette er det i tillegg observert blåsesand i dagen lenger vest inne på nevnte eiendom (jf. figur under og ytterligere detaljer i kap. 6 i sluttrapporten). Fylkesmannen vil følge opp gjenværende blåsesand på eiendom gnr 56 bnr 300 som påpekt av Asplan Viak AS overfor grunneier i egen sak. Sørmoleira: Videre vil vi følge opp de påståtte forholdene på Sørmoleira i egen sak. Vi ber om å få oversendt en kartfesting av de aktuelle arealene på Sørmoleira som skal være benyttet til deponering av blåsesand. Dersom FN sitter med øvrig bildedokumentasjon og/eller resultater fra eventuell prøvetaking på stedet kan dette med fordel legges fram.

7 7 Fig. Sikring av gjenværende blåsesand på eiendommen gnr 56 bnr 300. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Torill Espedal seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Rissa kommune Rådhusvegen RISSA