Vedtak om tilbakekall av bevilling til å drive egen- og oppkjøpsinkasso

Transkript

1 European Economy Control AB styret Sporregatan 25 PB Malmö SWEDEN SAKSBEHANDLER: Oda Stensrud DIR.TLF: VÅR REFERANSE: 11/4207 ARKIVKODE: DERES REFERANSE: Vedtak om tilbakekall av bevilling til å drive egen- og oppkjøpsinkasso Det vises til tidligere korrespondanse, herunder våre varsler av 21. februar og 23. april d.å. om tilbakekall av European Economy Control ABs (heretter EEC AB) bevilling til å drive oppkjøpsog egeninkasso, samt Deres tilsvar til disse varslene senest i brev av 19. mai. 1. Sakens bakgrunn og korrespondansen i hovedtrekk European Economy Control AB (organisasjonsnummer ) ble den 13. juli 2011 tildelt bevilling til å drive oppkjøps- og egeninkasso. Foretakets virksomhet består i stor grad av å kjøpe opp forfalte fordringer. Det synes som om EEC AB spesielt kjøper forfalte fordringer fra ett enkelt selskap som driver med salg av domenenavn. I brev av 29. august 2011 rettet Finanstilsynet en henvendelse til Dem, blant annet for å få en redegjørelse i tilknytning til en klage som var fremsatt for Finanstilsynet vedrørende foretakets innsigelseshåndtering. Redegjørelse for saken ble gitt i Deres brev av 7. september Det ble også gitt en orientering om foretakets generelle rutine for innsigelseshåndtering. Finanstilsynet fant ikke at denne redegjørelsen var tilfredsstillende, verken med hensyn til behandlingen i den aktuelle saken eller hvorledes foretakets generelle rutiner for innsigelseshåndtering var. På denne bakgrunn sendte Finanstilsynet nytt brev av 14. september I dette brevet ble det beskrevet hvordan korrekt innsigelseshåndtering skal være for at denne skal være i samsvar med kravet til god inkassoskikk, jf. inkassoloven 8, herunder at inkassator som det klare utgangspunkt må oversende saker til forliksrådet for en avgjørelse der det aktuelle kravet er omtvistet og partene ikke kommer til enighet. Det ble også bedt om en bekreftelse på at foretaket for fremtiden ville innrette seg de retningslinjer Finanstilsynet trakk opp for innsigelseshåndtering. I brev av 27. september 2011 ble det bekreftet at foretaket skulle innrette sine inndrivingsrutiner i overensstemmelse med Finanstilsynets anvisninger. Herunder ble det uttalt at "EECAB kommer i fortsättningen att jml. 12 sista stycket låta domstol pröva om kravet är rättmässigt." Foretaket ba videre om veiledning for hvordan en innsigelse i et konkret eksempel skulle håndteres. EEC AB uttalte også at foretaket aldri hadde vært borti en inkassosak hvor partene hadde vært enige i kravet som ble innfordret.

2 FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 7 I brev av 14. oktober 2011, besvarte Finanstilsynet dette med at det gitte eksemplet ikke ga tilstrekkelig informasjon for en konkret vurdering, men ga en nærmere redegjørelse for hvorledes regelverket for håndtering av innsigelser er å forstå. Vi bemerket også at vi fant det oppsiktsvekkende at EEC AB kjøper opp og innfordrer forfalte krav som enten alltid er bestridt, eller som inkassator forutsetter at skyldneren er uenig i. EEC AB innga sitt tilsvar på sistnevnte brev, i brev av 4. november Her ble det anført at foretaket alltid gjør en vurdering av hvorvidt et krav er rettmessig, og at EEC AB ser det som at foretaket aldri har innfordret krav i strid med lovgivningen. Foretaket anførte videre at dette ikke kunne lastes for at Finanstilsynet "mottager grundlösa, irrelevanta, osakliga, felaktiga, och missvisande klagomål." Det ble også bekreftet på nytt at foretaket skulle innrette seg Finanstilsynets retningslinjer slik disse fremkom av korrespondansen. Den 8. desember 2011 rettet Finanstilsynet en ny henvendelse til EEC AB, på bakgrunn av at det fremdeles kom inn klager på foretakets innsigelseshåndtering. Det ble fremhevet at klagene hadde fellestrekk som at de tilsynelatende bygget på samme faktum, og at alle ble avvist av opprinnelig kreditor og/eller EEC AB. Finanstilsynet viste til at inkassators plikt til å vurdere et kravs rettmessighet blir skjerpet når en enkelt kreditor genererer en slik mengde klager, og i hvert fall når klagene synes å være bygget på et ensartet faktum. Som illustrasjon ble kopi av tre individuelle klager på foretaket lagt ved brevet. Det ble på nytt bedt om en skriftlig bekreftelse på at EEC AB skulle innrette seg de retningslinjer Finanstilsynet har gitt angående innsigelseshåndtering. I brev mottatt av Finanstilsynet 2. januar 2012, kan det tilsynelatende virke som at EEC AB har misforstått noe av Finanstilsynets budskap angående innsigelseshåndtering. Det siteres fra brevet: "Finanstilsynet säger i ett brev daterat den 1 september 2011 att om inte borgenär och gäldenär inte kan komma överens (om en "innsigelse") skall borgenären avsluta indrivingen!" Foretaket fremholdt videre at virksomheten var i samsvar med lovgivningen, og kommenterte de tre klagene som var oversendt EEC AB fra Finanstilsynet. Det ble også bedt om en oversendelse av samtlige av klagene som har kommet inn på foretaket. I Finanstilsynets brev av 18. januar 2012 ble det understreket at Finanstilsynet ikke har gjort en konkret vurdering av innholdet i tvisten i hver enkelt klage, da det ligger utenfor tilsynets arbeidsområde å realitetsbehandle enkeltsaker av denne art. Videre ble det orientert om at Finanstilsynet som hovedregel kun gir generelle uttalelser om forståelsen av inkassoloven. På bakgrunn av EEC ABs brev av 2. januar 2012, samt ytterligere innkomne klager, ble reglene for innsigelseshåndtering gjentatt. Finanstilsynet informerte videre om at tilsynssaken var avsluttet, men at det kunne være aktuelt å gjenoppta denne dersom intensiteten på antall klager fortsatte. På bakgrunn av at klager av samme art som tidligere fortsatt ble fremsatt etter 18. januar 2012, besluttet Finanstilsynet å varsle tilbakekall av foretakets bevilling til å drive oppkjøps- og egeninkasso. Tilsvar på dette varslet ble inngitt den 18. mars Det fremkom av tilsvaret blant annet at foretaket nå har innrettet seg på den måten at bestridte saker avsluttes og oversendes domstol for en avgjørelse. Finanstilsynet fant ikke dette tilsvaret tilfredsstillende dokumentert, og ba derfor i brev av 21. mars 2012 om ytterligere dokumentasjon for anførslene som ble fremsatt av EEC AB.

3 FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 7 Sistnevnte brev ble besvart den 28. mars Det fremkom blant annet av dette brevet at "Som sagt ovan är European Economy Controls policyändring endast någon vecka gammal och bolaget ha ännu ej lämnat någon stämningsansökan till domstol eller anlitat Kronofogdemyndigheten." Finanstilsynet vil understreke i denne sammenheng at det er svært lite tilfredsstillende at EEC AB inngir motstridende forklaringer om sine rutiner ved innsigelseshåndtering når det gjennom hele korrespondansen er bekreftet at innrettelse etter våre retningslinjer er gjennomført, og at det kommer klart frem av siste brev at dette i faktisk tidligst er gjort noen uker før 28. mars Vi vil også påpeke at vi ikke har mottatt noen informasjon som tilsier at foretaket har oversendt en eneste omtvistet sak til forliksrådet eller annen domstol for en avgjørelse, på skrivende tidspunkt. Da det siste tilsvaret innkom hos Finanstilsynet, var antall klager stadig stigende. På grunnlag av tilsvaret og informasjon som fremkom av klagene, ble det gitt ytterligere et varsel i brev av 23. april 2012 om tilbakekall av foretakets konsesjon. I dette brevet ble det stilt konkrete spørsmål til foretakets virksomhet og inndrivelsesrutiner, herunder uttalelser overfor skyldnere som dokumentert har fremsatt innsigelser om at tvangsgrunnlag var oppnådd, at betalingsanmerkninger skulle registreres og at saken fremdeles var uomtvistet. Det var også gjenstand for spørsmål at foretaket tilsynelatende ikke etterkommer Finanstilsynets pålegg av 18. november 2011 om endring av salæravregning korrekt. Siste tilsvar i saken ble sendt fra EEC AB den 19. mai Det følger ingen ny informasjon av dette brevet som tilsier at Finanstilsynets vurdering av foretakets virksomhet som fremkommer av varslene av 21. februar og 23. april d.å. bør være annerledes. 2. Rettslig grunnlag Innsigelseshåndtering Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter inkassoloven 9 er løpt ut, skal inkassator sende skyldner en skriftlig oppfordring på papir (betalingsoppfordring) om enten å betale eller komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager, jf. inkassoloven 10. Det følger videre av inkassoloven 11 første ledd annet punktum at inkassator, før det settes i verk rettslig inndriving, blant annet må ha vurdert om det aktuelle kravet er rettmessig. Departementet uttaler i inkassolovens forarbeider angående inkassators plikt til å vurdere et kravs holdbarhet, Ot.prp. nr. 2 ( ) s. 50, at: "[ ] en inkassator [må ofte] kunne stole på at fordringshaveren ikke sender uberettigede eller tvilsomme krav til inkasso, i alle fall ikke uten å gjøre inkassatoren oppmerksom på dette.[ ] Departementet vil ellers anta at en forutsetning for å kunne stole på fordringshaveren, må være at denne er kjent for inkassator. Dette vil kunne være tilfellet dersom det er etablert et fast kundeforhold. Spesielt vil dette gjelde dersom inkassatoren har gått igjennom og funnet fordringshaverens rutiner før krav sendes til inkasso, betryggende. [ ] I tillegg til de tilfellene hvor inkassatoren straks, eventuelt etter en rimelig grad av undersøkelser bør forstå at kravet er tvilsomt, er det særlig innsigelser fra skyldneren som bør aktualisere inkassatorens plikt til å foreta en nærmere vurdering av kravets holdbarhet før (videre) inkasso iverksettes."

4 FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 7 Det siterte retter seg ikke direkte til oppkjøps- og egeninkassovirksomhet, men det er likevel klart at det kan anvendes analogisk også til denne type virksomhet. Mangelfull innsigelseshåndtering er i strid med god inkassoskikk. Konsekvensen av at inkassator ikke tar til vurdering en innsigelse som det er rimelig grunn til å få vurdert før inndriving ble satt i verk, er at inkassator mister retten på nødvendige utenrettslige kostnader av skyldner, jf. inkassoloven 17 annet ledd. Det understrekes imidlertid at det ikke er anledning for å unndra seg kravet til god inkassoskikk med den begrunnelse at man ikke avkrever skyldner salær. Finanstilsynet påpeker at det må foretas en skjønnsmessig og konkret vurdering ved hvert enkelt tilfelle, og at inkassator har en plikt til å gjøre en reell vurdering av innsigelsene som kommer inn. Terskelen for å undersøke et kravs rettmessighet, vil være lavere der én enkelt kreditor genererer spesielt mye klager. Inkassator bør dermed være mer kritisk til krav fra slike kreditorer enn ellers. Dersom det fremmes en innsigelse og partene ikke kommer til enighet, må inkassator som det klare utgangspunkt oversende tvistesaker til forliksrådet etter gjeldende vernetingsregler eller avslutte inndrivingen for å opptre i samsvar med god inkassoskikk. Det understrekes at det er i strid med god inkassoskikk å true med sanksjoner som ikke er korrekte eller som det ikke er tiltenkt å gjennomføre. Salæravregning Det følger av inkassoloven 17 at "skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ed utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv." Videre er det regulert nærmere i inkassoforskriften hvilke grenser som gjelder for erstatningen (salæret) som kan kreves av skyldner. Dersom inkassator driver inn egne, herunder også oppkjøpte, krav, skal det beregnes salær etter kapittel 1. I henhold til inkassoforskriften 1-2 og 1-3, er det en forutsetning for å kreve 5/10 av inkassosatsen at det er sendt både skriftlig purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring. Der det kun er sendt inkassovarsel og betalingsoppfordring er det ikke anledning til å kreve mer enn 4/10 av inkassosatsen. Til orientering er inkassosatsen forhøyet fra 1. januar 2012 til kr. 620, hvilket innebærer at 5/10 tilsvarer kr 310,- og 4/10 tilsvarer kr 248,-. Adgang for tilbakekall av bevilling Av inkassoloven 31 første ledd bokstav a fremgår det at en inkassobevilling kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomheten drives i medhold av bevillingen fordi bevillingshaveren ikke har overholdt sine plikter etter inkassoloven 6. Av inkassoloven 6 første ledd annet punktum, fremgår det blant annet at bevillingshaveren skal påse at eventuelle pålegg etter 30 tredje ledd blir fulgt, og at virksomheten også ellers skjer på lovlig måte. 3. Finanstilsynets vurdering Etter finanstilsynsloven 3 første ledd skal tilsynet "se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål

5 FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 7 og vedtekter." Et grunnleggende vilkår for å drive på "hensiktsmessig og betryggende måte" er at foretak etterlever bestemmelser som er grunnleggende for den type virksomhet som utøves. For foretak som utøver inkassovirksomhet er det påkrevde at inndrivingen overfor skyldnere, herunder håndtering av innsigelser, er i samsvar med god inkassoskikk. Det er videre bestemmende for Finanstilsynets tillitt til virksomheten at de pålegg som gis blir fulgt korrekt. Finanstilsynet ga pålegg i brev av 18. november 2011 om at EEC AB skulle endre sine rutiner for salæravregning da disse på daværende tidspunkt gikk ut over de maksimale satser som følger av inkassoforskriften kapittel 1. Foretaket ga i brev av 28. november 2011 bekreftelse på at rutinene ble innrettet i samsvar med pålegget. I vårt brev av 23. april 2012 ble det bedt om en redegjørelse for hvorfor EEC AB fremdeles beregner for mye i salær ved at det avkreves "Särskilda omkostnader (omkostnader)" i tillegg til maksimalsatsene etter kapittel 1 i kravbrevene som sendes ut til skyldnerne. Foretaket forklarte denne ekstraomkostningen på følgende måte: "25 NOK är för de extra kostnader som uppstår eftersom gäldenären skall ha papperskopia med post och kostnader i samband med pappershanteringen. Det är vanligt handelsbruk att lägga denna kostnad på fakturamottagare eller betalare." I denne forbindelse vises det til inkassolovens forarbeider Ot.prp. nr. 2 ( ) s. 72 annen spalte som omtaler hvilke kostnader som skal inngå i salærsatsene. Det følger blant annet her at: "Departementet har likevel kommet til at forskrifter med satser for skyldneres maksimale erstatningsplikt bør ta utgangspunkt i inkassatorers normale, faktiske kostnader ved inndrivingen, inklusiv variable kostnader til porto, telefon, kopier m v, og med tillegg av en rimelig fortjeneste." Det er således klart at det allerede er tatt høyde for de kostnader som knytter seg til utsendelse av brev til skyldnere, i de maksimale satser som til enhver tid er satt av Justis- og beredskapsdepartementet både for fremmed- og egen-/oppkjøpsinkasso. Det er derfor ikke adgang til å kreve dette som et ekstra gebyr utover de ordinære salærsatser. Korrespondansen som har gått mellom Finanstilsynet og EEC AB viser at foretaket har liten forståelse for og vilje til å innrette seg det gjeldende regelverk og de retningslinjer og pålegg Finanstilsynet har gitt for inkassovirksomheten. Spesielt vises det til at foretaket gjentatte ganger har bekreftet at rutinene for innsigelseshåndteringen skal endres tilfredsstillende, men at det motsatte bekreftes ved at ytterligere klager basert på samme grunnlag til stadighet blir fremsatt. Det påpekes også at informasjon som fremkommer av kravs- og øvrige brev fra EEC AB til skyldnere dokumenterer overfor Finanstilsynet at retningslinjene og pålegget ikke følges korrekt. Ovennevnte har bidratt til å svekke den tillitt Finanstilsynet må ha til at et foretak underlagt tilsyn virker på en betryggende og hensiktsmessig måte. Utilrådighetskriteriet i inkassoloven 31 er ikke en ren sanksjonsbestemmelse, men det må foretas en vurdering av hvordan bevillingshaveren vil opptre i fremtiden. Det fremheves i denne sammenheng det relativt store antallet klager som er innkommet i løpet av den korte tiden foretaket har hatt bevilling, og at foretaket gjentatte ganger har gitt feilaktige opplysninger til Finanstilsynet ved å bekrefte at rutinene skal endres, uten at det har vært gjennomført noen faktiske endringer.

6 FINANSTILSYNET SIDE 6 AV 7 Finanstilsynets klare vurdering er at det er overveiende sannsynlig at EEC AB vil bryte sine plikter etter inkassoloven også i fremtiden, og på denne bakgrunn anser Finanstilsynet det som utilrådelig å la inkassovirksomheten i foretaket fortsette. Vedtak om tilbakekall av inkassobevilling er et alvorlig inngrep overfor den det berører. Samtidig er det svært uheldig når skyldnere blir utsatt for ulovlig inndrivelse av bestridte krav. Finanstilsynet finner derfor at tilbakekall av EEC Abs bevilling til å drive oppkjøps- og egeninkasso både er forholdsmessig og nødvendig tatt i betraktning foretakets manglende vilje til å innrette seg etter de pålegg og retningslinjer som eksplisitt er gitt foretaket. Finanstilsynet mener at hensynet til den enkelte skyldner må veie tyngre enn hensynet til at foretaket skal fortsette sin virksomhet. Det legges også vekt på at den ulovlige inndrivelsen har blitt utført systematisk overfor et stort antall skyldnere. 4. Vedtak På dette grunnlag og under henvisning til inkassoloven 31 første ledd litra a) har Finanstilsynet fattet følgende VEDTAK: Finanstilsynet tilbakekaller European Economy Control ABs (organisasjonsnummer ) bevilling til å utøve oppkjøps- og egeninkasso med umiddelbar virkning. European Economy Control AB kan til og med 20. juli 2012 besvare henvendelser fra skyldnere på bakgrunn av igangsatte inndrivingstiltak før dette vedtakets dato. Kontakten skal avgrenses mot å fortsette inndrivingen overfor de aktuelle skyldnere, herunder at det ikke skal utstede nye kravbrev i sakene. 4. Konsekvenser av tilbakekall av bevillingen Vedtaket innebærer at EEC AB ikke lenger kan utøve inkassovirksomhet. Styret i European Economy Control AB må påse og sørge for at inkassovirksomheten opphører i samsvar med vedtaket, og bekreftelse på at dette skal skje uten unødig opphold må sendes til Finanstilsynet. 5. Klageadgang og oppsettende virkning Vedtaket kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåte i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 28. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Eventuell klage blir behandlet av Justis- og beredskapsdepartementet, men skal fremsettes for Finanstilsynet. Etter forvaltningsloven 18, jf. 19, har foretaket rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Etter forvaltningsloven 42 har foretaket anledning til å begjære utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. For Finanstilsynet Wilhelm Mohn Grøstad seksjonssjef Oda Stensrud førstekonsulent