GUNNAR F. KLINGE ALMA MATER

Transkript

1

2 GUNNAR F. KLINGE ALMA MATER

3 Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Tilrettelagt for e-bok John Grieg, Bergen Forsidedesign: Erlend Askhov ISBN: ISBN: (trykt) Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien Bergen Telefon Eller e-post til Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

4 «Einsamkeit und Freiheit.» Wilhelm von Humboldt, 1809

5 SØNDAG 27. DESEMBER, 2015 Snøen knirket under støvlene da han gikk over taket på Niels Henrik Abels hus og stoppet ved kanten. Brosteinsplassen så annerledes ut her oppe fra. Han hadde krysset den tusenvis av ganger. På vei til og fra jobb. Men han husket ikke lenger hvordan det føltes å gå der nede uten å være redd. Han hadde gjort alt de ba om, i håp om at de ville la ham være i fred, i håp om at han kunne legge alt bak seg, men da de andre i ledelsen gikk fri, gled redselen over i angst. Og med angsten kom anfallene som fikk ham til å miste kontrollen over kroppen og glemme hvem han var. Han hadde fortalt henne om det da de traff hverandre. At han lengtet etter å slippe. Likevel hadde hun valgt ham. Og fortsatt å velge ham hver dag i fem år. Han hevet blikket og så utover byen. Åssidene og sentrum var dekket av strimer av piperøyk som steg mot himmelen. Han visste at en av røykstrimene kom fra Wolffs gate på Fagerborg, der hun satt og ventet. Hun ville nok bli sittende oppe en time eller to før hun gikk og la seg, og han håpet at hun ville få sove. At hun ikke ville mistenke noe. Og hvorfor skulle hun det? Han hadde alltid kommet hjem. Det var sånn det hadde vært mellom dem. Uansett hvor dårlig han hadde vært, hadde han alltid kommet hjem. Og det var det hun kom til å forholde seg til. Helt til telefonen ringte. Midt på natten eller tidlig neste morgen. Han tok noen ustø skritt bakover og kastet opp. Det sprutet utover taket, skoene, buksebeina. Han hev etter pusten, spyttet noen ganger

6 og rettet seg opp. Beina skalv da han tok steget opp på kanten, men han fullførte bevegelsen og lot kroppen falle forover.

7 DEL I

8 1 MANDAG 3. OKTOBER, 2016 Bjørn Falck sto på baksiden av brakka og så på de tunge skyene som drev inn fra Oslofjorden. Mye tydet på at han bare kunne glemme taktekkingen han hadde planlagt senere på dagen. Tanken på tre tiltaksløse dager på Nesodden mens dråpene hamret mot presenningen på hyttetaket, fikk ham til å fiske opp pakken med Blue Master. Den var tom. Inne på det halvmørke kontoret var det intet nytt på telefonsvareren eller i innboksen, og alt det gamle kunne ligge litt til. Han stakk hodet inn til Margareth Barkby. Jeg skal bort til Shah. Er det noe du trenger? Margareth så på ham over halvbrillene og dro en hånd gjennom det korte, grå håret. VG, en pakke Pall Mall og frukt, sa hun og vendte oppmerksomheten mot skjermen foran seg igjen. Noe søppel hadde samlet seg ved trappen utenfor brakka som huset Spesialenheten for organisasjonsrelatert politiarbeid, under Økokrim. Det ble ikke akkurat prioritert å rydde opp foran denne lille utposten som var smelt opp på parkeringsplassen overfor Politihuset, men Bjørn var glad til. Det var tre år siden Anne Winge hadde gitt ham valget mellom å sitte på brakka og ingen steder, og etter det som hadde skjedd, hadde

9 han valgt SOP uten å blunke. Bjellene over døren plinget lystig da han trådte inn i Shahs dagligvare. Han tok med tre epler og en klase bananer fra fruktdisken og listet opp tobakksproduktene for fru Shah mens han med et halvt øye skummet dagens overskrifter. «INFLUENSAEN HERJER, DEN VERSTE SIDEN SVINEINFLUENSAEN», «GRAVIDE ANBEFALES VAKSINE MOT INFLUENSAEPIDEMI». Han la et eksemplar av VG på disken og tok frem lommeboken mens han tenkte på Maja og barnebarnet som vokste i magen hennes. Han måtte huske å ringe henne for å finne ut når hun kom til helgen, og om hun kom alene. Han håpet det. Egentlig hadde han fint lite å utsette på svigersønnen, som med suveren selvfølgelighet avsto fra nikotin, kjøtt og alkohol og syklet to mil før frokost hver dag, men det var vel nettopp det som var problemet. Du må hilse Margareth, sa fru Shah idet hun ga ham kvitteringen. Det skal jeg, rakk han å si før mobilen ringte. Han grep posen og la mobilen mot øret. Det er Falck. Hei, sa Anne Winge. Et øyeblikk bare I bakgrunnen hørte han henne rope: Ja, men så skaff en innsynsbegjæring! Ny fullmektig? spurte Bjørn og skjøv opp butikkdøren med skulderen. Ja, men hør etter nå. Krimvakta mottok en savnetmelding på en Arne Gabrielsen fredag i forrige uke. Han hadde ikke svart på mobil og dukket ikke opp på jobb i Forskningsrådet. Saken ble loggført på vanlig vis. Da Gabrielsen ikke dukket opp i løpet av lørdagen, ble det

10 sendt ut en etterlysning. Ettersom halve Politihuset ligger nede med influensa, var det først i går vi fikk sendt opp en betjent for å snakke med kona. Alt hun kunne fortelle oss, var at ektemannen skulle i et møte torsdagen. Han sa ingenting om hvor han skulle, eller hvem han skulle treffe. Noe sier meg at det ikke var et møte i Forskningsrådet? Nei. Betjenten sjekket det. Så Gabrielsen har vært savnet i snart fire døgn? Ja. Og i natt mottok Krimvakta et anonymt tips om at Gabrielsen ligger i en fryser på Blindern. Seriøst? Fryseren står i Hasselhaugveien 25 og tilhører en Jon Trygve Jensen. Ja ha. Og hvem er Jensen? En fyr i midten av førtiårene som underviser på Blindern. Uten kriminelt rulleblad. Og nå har han et lik i fryseren? Ifølge tipset. Det høres veldig rart ut. Du sa det var anonymt? Ja. Sikkert bare en student som strøk til eks Den som ringte, avbrøt Winge, hadde en del informasjon om Gabrielsen. Blant annet om et fødselsmerke og et svært uvanlig arr på innsiden av høyre lår. En sirkel med en figur og noen latinske fraser. Kona til Gabrielsen har bekreftet opplysningene. Men hvis dette er noe dere tar seriøst, må du jo sende noen fra Voldsavsnittet, sa Bjørn og dyttet opp døren til brakka. Han hørte