Nordkraft Samfunnsnytte og lokal betydning

Transkript

1

2

3 Nordkraft Samfunnsnytte og lokal betydning Av Gisle Solvoll Frode Kjærland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] [email protected] Tlf Fax SIB-rapport 3/2011 Utgivelsesår: 2011 ISSN

4

5 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Nordkraft. Arbeidet er utført i perioden oktober 2010 til august Forfattere er forskningsleder Gisle Solvoll og førsteamanuensis Frode Kjærland. Solvoll har vært prosjektleder. Kjærland har hatt hovedansvaret for kapittel 3.2 og 3.3 mens Solvoll har hatt hovedansvaret for de resterende kapitlene. Vi vil takke rådmennene i Narvik og Tysfjord, daglig leder i Narvik og omegn turistforening og Narvikregionens næringsforening samt rektor ved Høgskolen i Narvik for nyttige bidrag i forhold til å belyse Nordkraft sin betydning og rolle i regionen. Videre vil vi takke alle i Nordkraft som har brukt tid på å fremskaffe mye av det datamaterialet som har vært nødvendig for å kunne skrive rapporten. Vår kontaktperson i konsernet har vært informasjonsleder Sverre Mogstad. Bodø, 15. august Gisle Solvoll Forskningsleder I

6 INNHOLD SAMMENDRAG... III 1. INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER ANALYSEMODELL Direkte virkninger Indirekte virkninger Induserte virkninger Katalytiske virkninger EKSEMPLER PÅ SAMFUNNSREGNSKAP DATAMATERIALET KOMMENTARER TIL ANALYSEN RAPPORTENS OPPBYGGING NORDKRAFT KONSERNET NORDKRAFT VANNKRAFTVERKENE Tradisjonelle vannkraftverk Vindkraftverk Småkraftverk OVERSIKT OVER KRAFTPRODUKSJONEN OPPSUMMERING DIREKTE VIRKNINGER PRODUKSJONSOMFANG KRAFTRESSURSENES VERDI KONSESJONSKRAFTENS VERDI SYSSELSETTING OG ARBEIDSKRAFTKOSTNADER SKATTER OG AVGIFTER Nordkraft - betaling av skatter og avgifter i Kraftnæringens samlede skatte- og avgiftsbidrag Inntektssystemet og kraftinntekter Vannkraft versus vindkraft KONSESJONSVEDERLAG SAMFUNNSENGASJEMENT OG SPONSORVIRKSOMHET Ordinær sponsorvirksomhet Andre bidrag og engasjement OPPSUMMERING INDIREKTE VIRKNINGER KJØP AV VARER OG TJENESTER TIL DRIFTEN INVESTERINGER Gjennomførte investeringer Investeringsplaner OPPSUMMERING INDUSERTE VIRKNINGER SYSSELSETTINGSVIRKNINGER Privat sektor Offentlig sektor Samlede sysselsettingsvirkninger OPPSUMMERING KATALYTISKE VIRKNINGER AVSLUTNING II

7 SAMMENDRAG Denne rapporten dokumenterer ulike virkninger av konsernet Nordkraft sine aktiviteter med spesiell vekt på Ofotenregionen. Dokumentasjonen er utformet som et samfunnsregnskap for aktiviteten, der konsernets direkte, indirekte, induserte og katalytiske virkninger synliggjøres. Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet i regionen. Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av Nordkraft sin virksomhet genereres av den etterspørsel som de direkte virkningene avstedkommer. Induserte virkninger oppstår ved at Nordkraft sin virksomhet bidrar til økt produksjon og sysselsetting i regionen, noe som gir økte inntekter som igjen bidrar til økt privat og offentlig konsum. Katalytiske virkninger er lokaliseringsvirkninger for andre bedrifter og næringer grunnet Nordkraft sin virksomhet i regionen. Virksomhet Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %). Konsernet er engasjert i aktiviteter knyttet til tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Konsernet eier 5 tradisjonelle vannkraftverk. Satsingen på småkraftverk skjer gjennom det heleide datterselskapet Fjellkraft AS, mens satsingen på vindkraft skjer gjennom 4 selskaper; Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS, som Nordkraft har eierinteresser i. Konsernet er også engasjert i nettdrift gjennom eierskap i Narvik Energinett AS, kraftomsetning gjennom eierskap i Kraftinor AS og energirådgivning gjennom det heleide selskapet Enerconsult AS. Konsernet er også direkte engasjert i næringsutvikling gjennom blant annet Futurum AS, Forskningsparken i Narvik AS, Narvik Kapital AS og Narvikregionens næringsforening. Direkte virkninger I 2010 sysselsatte Nordkraft 144 ansatte (141 årsverk). 92 % av disse har sitt bosted i Ofoten, de aller fleste i Narvik kommune. Nordkraft sin vannkraftproduksjon er vel 750 GWh, mens vindkraftproduksjonen utgjør 25 GWh. Når det gjelder Nordkraft sin kraftproduksjon, og de direkte virkninger av denne, kan følgende framheves: Produksjonsverdi. Nordkraft sine kraftressurser i 2010 har en verdi på nærmere 7 mrd. kr. Utbytte. Gjennom sin eierandel i Nordkraft AS mottok Narvik kommune et utbytte på 35 mill. kr i Konsesjonskraftens verdi. Konsesjonskraften (ca. 56 GWh) som kommunene Narvik og Tysfjord mottar fra Nordkraft har en estimert samlet årlig verdi på ca. 15 mill. kr. Nåverdien er ca. 330 mill. kr. 1 Betalte skatter og avgifter. I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill. kr i eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift til 5 kommuner og Nordland fylkeskommune. Narvik kommune, 1 Når det gjelder Narvik kommune sin estimerte verdi på 9 mill. kr, så ligger denne indirekte inne i det årlige utbyttet kommunen mottar fra konsernet. III

8 Tysfjord kommune og Sørfold kommune mottok henholdsvis 13,5 mill. kr, 9,1 mill. kr og 3,1 mill. kr. I tillegg kommer ulike vederlag knyttet opp mot konsesjonstildelingene. Betydning for kraftkommunene. Kraftinntektene fra Nordkraft (ekskl. verdien av konsesjonskraften og eierutbytte) utgjorde i 2010 henholdsvis 5 % og 1,2 % av driftsinntektene til Tysfjord kommune og Narvik kommune. Sponsorvirksomhet. Sponsorvirksomheten til Nordkraft AS med datterselskaper, berører flere kommuner i Ofoten samt delvis Lofoten og Vesterålen. Tilgodesette formål er friluftsliv, idrett, kultur, skole/høgskole, velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. I 2010 var sponsormidlene 1,6 mill. kr. Disse øker betydelig fra 2011 med en ytterligere kraftig økning fra Indirekte virkninger Når det gjelder Nordkraft sine kjøp av varer og tjenester og virkningene av disse innkjøpene for næringslivet i Nord-Norge, vil vi fremheve følgende: Omfang av vare- og tjenestekjøp. Nordkraft AS (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester for til sammen 307,5 mill. kr i tre års perioden , der Nordkraft Produksjon AS stod for vel 50 % av innkjøpene. Geografisk fordeling. Om lag halvparten av innkjøpene i perioden foretas fra leverandører med adresse i Sør-Norge, mens leverandører med adresse i Nordland står for 44 % av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer fra leverandører med adresse i Troms og utlandet (Sverige). Knapt 36 % av innkjøpene ble foretatt i Ofoten, der leverandører i Narvik hadde 82 % av leveransene fra regionen (målt i kroner). Gjennomførte investeringer. Mellom 2004 og 2010, gjennomførte Nordkraft AS (med datterselskaper) investeringer for 543 mill. kr. 70 % av leverandørene er i Sør-Norge, mens 30 % befinner seg i Nord-Norge. Lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en verdi på 139 mill. kr. Ca. ¼ av investeringene foretatt i perioden ble således utført av regionale leverandører. Dette er en noe høyere lokal andel enn i flere andre studerte prosjekter. Planlagte investeringer. Nordkraft har betydelige vekst- og investeringsplaner. I perioden forventes investeringer på mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr (vindkraftprosjekter holdt utenfor). En del av leveransene til investeringene vil nok komme fra bedrifter i Ofoten. Induserte og katalytiske virkninger Hva angår sysselsettings- og lokaliseringsvirkninger av økt privat og offentlig konsum pga. økte inntekter i Nord-Norge som Nordkraft AS sin virksomhet fører med seg, kan følgende fremheves: Sysselsettingsvirkninger i privat sektor. Årlige innkjøp av varer og tjenester til driften i Nordkraft gir grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). Mellom 94 og 115 av arbeidsplassene er i Ofoten. Sysselsetting knyttet til investeringer. Investeringer vil ha betydelige sysselsettingsvirkninger i privat sektor i regionen, selv om dette kun gjelder i anleggsperioden. Dersom Nordkraft i perioden 2011 til 2019 gjennomfører investeringer for nærmere 3 mrd. kr er det rimelig å anta at del av leveransene til investeringene vil komme fra bedrifter i Ofoten. Sysselsettingsvirkninger i kommunal sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift samt inntektsskatten fra de ansatte i IV

9 konsernet og verdien av konsesjonskraft og utbytte, gir grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i kommunal sektor, i primært Narvik og Tysfjord. Sysselsetting i statlig sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av ENOVAavgift, elavgift, merverdiavgift og skatt på overskudd, gir grunnlag for 106 til 130 arbeidsplasser, primært i statlig sektor. Samlede sysselsettingsvirkninger. Aktiviteten til Nordkraft genererer direkte og indirekte mellom 586 og 716 årsverk i privat og offentlig sektor, investeringer holdt utenfor. Om lag 60 % av sysselsettingsvirkningene kommer i Ofoten. V

10 1. INNLEDNING Nedenfor redegjøres det for bakgrunn for, formålet med og de problemstillinger som tas opp i rapporten. Den metodiske tilnærmingen gjennomgås, og begrepet ringvirkninger knyttet til kraftproduksjon diskuteres. Det gis videre en kortfattet gjennomgang av beregninger av samfunnsnytte i andre næringer, før det gis en beskrivelse av det datamaterialet vi har benyttet. Nordkraft er i dag et offentlig eid konsern som er engasjert i flere kraftrelaterte aktiviteter. Konsernet har 5 heleide datterselskap og betydelige eierinteresser i 7 andre selskap. Med utgangspunkt i den betydelige aktiviteten i konsernet ønsker ledelsen å fremskaffe dokumentasjon over den betydningen selskapet har lokalt, men også totalt. Dette arbeidet er et forsøk på å dokumentere konsernets betydning både direkte og mer indirekte, med spesiell vekt på Ofotenregionen. 1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med denne rapporten er å dokumentere de virkninger som Nordkraft sin virksomhet i Ofoten gir. I prosjektet legges det opp til å besvare følgende tre problemstillinger: 1. Hva er de direkte og indirekte virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 2. Hvilke induserte virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? 3. Hvilke katalytiske virkninger gir Nordkraft sin virksomhet i Ofoten? Besvarelsen av problemstillingene ovenfor vil gi en solid dokumentasjon av Nordkraft sin samfunnsnytte. Studieområdet er Nordland, med særskilt vekt på regionen Ofoten avgrenset til kommunene Narvik, Tysfjord, Ballangen, Tjeldsund og Evenes. Prosjektet vil dokumentere det vi kan omtale som de regionale virkningene eller ringvirkningene av Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. 1.2 ANALYSEMODELL Den metodiske tilnærmingen som er benyttet følger tradisjonell prosedyre for gjennomføring av samfunnsmessige analyser av næringer eller enkeltbedrifter der regionale virkninger vektlegges særskilt. Figur 1-1 viser virkningene av kraftproduksjon i fire kategorier (uthevet) og sammenhengene mellom dem 2. Det skilles mellom direkte-, indirekte, induserte, og katalytiske virkninger. Det vi kan omtale som regionale virkninger eller ringvirkninger omfatter de tre kategoriene indirekte, induserte og katalytiske virkninger. Med utgangspunkt i figur 1-1 kan vi skille mellom virkninger som genereres av etterspørselen etter varer og tjenester fra Nordkraft, dvs. virkninger som er nødvendige for, og en direkte konsekvens av, konsernets tilstedeværelse i Ofoten, og de mer dynamiske tilbudssideeffektene. Tilbudssideeffektene (katalytiske virkninger) skapes av den betydning Nordkraft sin virksomhet har som lokaliseringsfaktor for næringslivet (og befolkningen). I de følgende avsnittene vil vi gjøre nærmere rede for de ulike virkningene. 2 Kategoriseringen er generell men oppsettet i figuren er hentet fra en analyse av ringvirkninger i luftfarten av Hanssen m.fl. (2008), som bygger på en rapport av Cooper & Smith (2005). 1

11 Kraftproduksjon Omsetning for kraftprodusenter Katalytiske virkninger Lønn ansatte Direkte virkninger Skatt av overskudd Kjøp av varer og tjenester Indirekte virkninger Kundenes nytte Økonomiske Virkninger Miljø og sosiale virkninger Ansattes forbruk på andre varer og tjenester Induserte virkninger Positive: Eks. investeringer inn i regionen Negative: Eks. investeringer ut av regionen Figur 1-1: Ringvirkninger av kraftproduksjon Direkte virkninger Direkte virkninger er driftsavhengige virkninger som i sin helhet, eller i det alt vesentligste, kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet. De direkte virkningene (eksempelvis antall ansatte, lønn, omsetning fordelt på virksomhetsområder etc. samt betalte skatter og avgifter) finnes det rimelig sikre tall for. I tillegg vil Nordkraft sitt produksjonsomfang (målt i volum og verdi av kraftproduksjonen) beregnes. Vi vil også sammenholde omfanget av kraftproduksjonen med andre kraftprodusenters produksjon i regionen. De direkte virkningene er de virkninger som er sikrest å anslå. Beregningene vil skje gjennom bruk av sekundærdata og korrespondanse med aktuelle personer i Nordkraft AS som har oversikt over regnskapene og annen relevant informasjon om Nordkraft sin virksomhet Indirekte virkninger Indirekte virkninger (virkninger for underleverandører) av Nordkraft sin virksomhet, genereres av den etterspørsel som de direkte virkningene avstedkommer. Underleverandørene vil være lokalisert flere steder. I en analyse av Nordkraft sine regionale effekter er det derfor nødvendig å gi et best mulig anslag på hvor stor andel av underleveransene som kommer fra Ofoten, og hvor stor andel som kommer fra andre steder i Norge eller utlandet. Indirekte virkninger kan måles både langs en næringsmessig dimensjon (hvilke type innkjøp foretas?), og en geografisk dimensjon (hvor foretas innkjøpene?). Vi vil konsentrere oss om den geografiske dimensjonen ved at innkjøpene fordeles geografisk ut fra leverandørenes fakturaadresse. Dette vil være noe usikre tall, siden innkjøpene ikke nødvendigvis trenger å være levert fra det stedet der leverandøren har sin fakturaadresse. 2

12 1.2.3 Induserte virkninger Induserte virkningene oppstår ved at Nordkraft sin virksomhet bidrar til økt produksjon og sysselsetting i regionen, og dermed til økte inntekter, både på grunn av de direkte og indirekte virkningene. Større inntekter øker privat og offentlig konsum, som vil fordele seg på forskjellige vareog tjenestekategorier. Det økte konsumet vil gi en positiv sysselsettingseffekt. Indirekte og induserte virkninger kan anslås samtidig, dersom man for eksempel bruker modellverktøy som PANDA 3 eller Econ Pöyrys ringvirkningsmodell, Econ Pöyry (2009). For eksempel beregner Lian m.fl. (2005) ringvirkninger av luftfarten målt i antall årsverk. Antall årsverk som er direkte knyttet til luftfart blir oppjustert med en multiplikator for å angi den samlede sysselsettingseffekten. Multiplikatoren er 1,3 2,0 for indirekte og induserte virkninger og omtrent 3,4 dersom man også inkluderer katalytiske virkninger 4. I motsetning til i luftfarten er det i kraftbransjen en mindre klar sammenheng mellom antall ansatte og de induserte sysselsettingsvirkningene. Når kraftanlegget først er bygget, generer det store inntekter samtidig som driften av anlegget krever relativt få ansatte. Når vi beregner induserte sysselsettingseffekter benytter vi derfor tall for direkte og indirekte virkninger målt i kroner gjennom betalte skatter og avgifter samt gjennom kjøp av varer og tjenester. Dette muliggjør en mer direkte beregning av de induserte sysselsettingsvirkningene der vi anvender multiplikatorer beregnet i andre undersøkelser fra kraftbransjen. Vi vil benytte multiplikatorer som er utledet for Agder Energi (2006), og benytte disse til Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. Dette er også gjort i Kjærland, Mathisen og Solvoll (2009a), (2009b) og (2010) Katalytiske virkninger De mest usikre effektene er de katalytiske virkningene (eller tilbudssidevirkningene) av en nærings eller bedrifts virksomhet. Dette er virkninger som oppstår ved at en næringens eller bedrifts virksomhet påvirker andre bedrifters lokaliseringsvalg eller personers bostedsvalg. I figur 1-1 er de katalytiske virkningene delt i tre grupper; brukernytte, økonomiske ringvirkninger og miljø- og sosiale virkninger. Av disse tre er det spesielt de to sistnevnte virkningene vi fokuserer på. Miljø og sosiale virkninger kan for eksempel være relatert til inngrep i naturen eller en positiv drive i befolkningen som utløses av optimisme relatert til kraftutbygging og kraftproduksjon. Dette vil bli forsøkt belyst gjennom intervjuer. Økonomiske katalytiske virkninger kan anslås på to måter. Den ene er å vurdere effektene av en bedrifts virksomhet i forhold til virksomheten til andre bedrifter/næringer som vi kjenner de katalytiske effektene til, og så trekke paralleller. Den andre er å intervjue aktuelle bedrifter i en region for å kartlegge i hvilken grad de tror at aktiviteten til en større bedrift eller næring påvirker deres lokaliseringsatferd. Dette er for eksempel gjort i Bråthen m.fl. (2006b) i et forsøk på å anslå de katalytiske virkningene av Molde lufthavn og i Henriksen m.fl. (2009) for å anslå de katalytiske virkningene av Skarv-utbyggingen på Helgelandskysten. Generelt har det vist seg at lokalisering, handel og investeringer er viktige katalytiske effekter. For kraftbransjen vil lokaliseringseffekter være spesielt viktig siden bedrifter vil tiltrekkes kraftkommuner 3 PANDA-modellen (forkortelse for Plan- og Analysemodell for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked) er for eksempel benyttet til å beregne sysselsettingsvirkninger av virksomheten til Agder Energi (2006) og et eventuelt OL i Tromsø i 2018, NORUT (2008). Denne modellen er også benyttet av Lian m.fl. (2005) for beregninger av ringvirkninger i luftfarten. 4 Ifølge Lian m.fl. (2005) er multiplikatoren, M, definert som: M = (direkte + indirekte + induserte) / (direkte). 3

13 som både er rikere (god kvalitet på kommunalt tjenestetilbud) og kan tilby stabil tilgang til kraft. Det er likevel langt fra sikkert om det er kraftutbyggingen som gir bedriftsetablering eller bedriftenes energibehov som fører til kraftutbygging, jf. høna og egget. To eksempler er Sunndalsøra (Møre og Romsdal) og Rana (Nordland), hvor kraftutbygging var en nødvendig forutsetning for oppbyggingen av prosessindustrien på disse stedene. 1.3 EKSEMPLER PÅ SAMFUNNSREGNSKAP Det er ofte behov for å kunne synliggjøre samfunnsnytten av en gitt aktivitet. Det finnes eksempler på samfunnsregnskap både innen kraftproduksjon, olje- og gassvirksomhet, samferdselsinvesteringer og kulturarrangementer. Alle slike vurderinger har relevans i forhold til arbeidet med denne rapporten. I forhold til kraftproduksjon dokumenterer Asplan Viak (2006) ringvirkningene av Agder Energi AS sine aktiviteter. Det er dessuten utført en evaluering i etterkant av utbyggingen av Hitra vindmøllepark hvor det gis en vurdering av de miljømessige aspektene og effektene for lokalt næringsliv i utbyggingsfasen (Statkraft, 2010). Byggingen av vindparken i 2004 med 24 møller kostet vel 480 mill. kr. De norske leveransene utgjorde 124 mill. kr, hvorav 70 % (87 mill. kr) gav verdiskapning i Midt-Norge. Lokalt ble det kjøpt varer og tjenester for 29 mill. kr (6 % av innkjøpsverdien). Første hele driftsår (2005) hadde lokale interesser rundt 5 mill. kr i inntekter fra parken. Den kommunale eiendomsskatten utgjorde 3 mill. kr og førte til at kommunen kunne utvide tjenesteproduksjonen overfor. Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010) har studert lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging ved 5 vindparkanlegg (Smøla I, Smøla II, Hitra, Bessakerfjellet og Kjøllefjord). De finner at den norske andelen av verdiskapingen i anleggsfasen varierer fra 21 % for Bessakerfjellet til 26 % for Kjøllefjord. Norsk verdiskaping er hovedsakelig knyttet til terrengarbeid og fundamentering, men også interne kraftkabler, kraftlinjer samt planlegging og administrasjon. Siden vindturbinene utgjør ¾ av totalkostnadene, og disse produseres i utlandet, er det vanskelig å få opp den norske andelen av verdiskapingen. Den regionale andelen av den norske verdiskapingen varierte fra 33 % i Kjøllefjord til 84 % ved Bessakerfjellet, og er direkte knyttet til regionens størrelse og industrielle tyngde. Den lokale andelen av den norske verdiskapingen varierte fra 10 % (Smøla II) til 58 % for Bessakerfjellet. Når det gjelder utbyggingen av Nygårdsfjellet vindmøllepark fase 2 viser foreløpige beregninger fra Nordkraft at om lag 27 % av leveransene til prosjektet kommer fra norske leverandører. Den lokale/regionale andelen av de norske leveransene ligger på mellom 75 % og 85 %. Lokale og regionale leveranser er knyttet til veianlegg, koblingsanlegg og kabling, fundamenter og servicebygg m.m. (ca. 70 % av de lokale/regionale leveransene) samt prosjekteringstjenester (ca. 30% av lokale/ regionale leveranser). Når det gjelder driftsfasen, finner Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010) at den norske andelen av verdiskapingen varierer fra 50 % for Kjøllefjord til 68 % for Bessakerfjellet. Regional andel av den norske verdiskapingen varierer fra 60 % ved Smøla til 96 % ved Bessakerfjellet. En avgjørende faktor knyttet til den regionale verdiskapingen er hvorvidt eier av vindparken er et nasjonalt eller regionalt selskap. Lokal andel av den norske verdiskapingen i driftsfasen varierer fra 50 % ved Bessakerfjellet til 64 % på Hitra. Drift av vindparker er således i stor grad en lokal virksomhet. I tillegg til den kommunale eiendomsskatten genererer vindparkene også vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og bygg- og anleggsvirksomhet for betydelige beløp. I tillegg kommer de lokale konsumvirkningene fra de driftsansatte i vindparkene. 4

14 Vedrørende olje- og gassproduksjon finnes flere rapporter om samfunnsnytte og vi vil trekke frem noen eksempler. Econ Pöyry (2009) fastslår at olje- og gassaktiviteten i Nord-Norge vil gi et betydelig løft for næringsvirksomheten i landsdelen. I et tenkt scenario hvor det etableres en oljeterminal med utbyggingskostnad på 5 mrd. kr beregnes virkningene i anleggsfasen (målt i sysselsetting) å være om lag årsverk og de varige årlige virkningene i driftsfasen å være om lag 220 årsverk. I en analyse av ringvirkningene relatert til Snøhvit sier NHO (2006) at anlegget på Melkøya i driftsfasen vil etterspørre varer og tjenester fra underleverandører for ca. 550 mill. kr årlig, hvorav ca. 80 mill. kr (15 %) kan knyttes til bedrifter i Finnmark. Tilsvarende beregninger er foretatt i konsekvensanalysen til Skarv-utbyggingen (BP, 2006). Videre anslås at sysselsettingseffektene fra Snøhvit vil gi en vekst på rundt 460 årsverk i Finnmark. Direkte sysselsetting på Snøhvit-anlegget utgjør halvparten av disse årsverkene. Årlige skatter og avgifter til det offentlige kan i 2025 trolig finansiere mer enn kommuneansatte eller over barnehageplasser. Allerede i 2010 vil skatter og avgifter fra Snøhvit gi betydelige offentlige inntekter som kan bidra til å trygge samfunnets velferd og utviklingen lokalt. Ringvirkninger er også sentrale i argumentasjonen for utbygging av fellesgoder som for eksempel samferdsel og kulturarrangementer. For vegprosjekter omtales ringvirkninger som ikke-prissatte konsekvenser (Statens vegvesen, 2006). Her anbefales det at ulike virkninger som ikke kan prissettes tillegges en gradering etter viktighet og omfang. Eksempelvis kan en svært sentral virkning være viktig selv om omfanget er lite. Kulturaktiviteter har som regel en betydelig kostnadsside som ikke uten videre kan forsvares bedriftsøkonomisk. Det er da viktig å kunne synliggjøre de positive ringvirkningene som følger med slike aktiviteter. Et eksempel er et stort arrangement som et mulig OL i Tromsø, hvor ringvirkningene er beregnet til mill. kr og der det bl.a. antas at den økte turismen vil gi en permanent sysselsettingsvekst på personer (NORUT, 2008). 1.4 DATAMATERIALET Til arbeidet med rapporten har vi benyttet flere datakilder. De viktigste sekundærdatakildene er: Nordkraft AS: (Informasjon om kraftproduksjon, antall ansatte, personalkostnader, betalte skatter og avgifter, konsesjonskraft, sponsoraktivitet og informasjon vedrørende innkjøp til driften og investeringer m.m.). Nord Pool Spot: (Data vedrørende spotpriser på kraft) og NASDAQ OMX. (Data vedrørende futures- og forwardpriser). Norges vassdrags- og energidirektorat; NVE: (Informasjon om alle konsesjonshavere av kraftproduksjon i Norge). Statistisk sentralbyrå; SSB: (Informasjon om kommunale regnskapstall fra KOSTRA-databasen). I tillegg til sekundærdataene nevnt ovenfor, har vi gjennomført telefonintervjuer med fem personer. Dette er: Rådmann Wiggo Lauritzen i Narvik kommune. Rådmann Konrad Sætra i Tysfjord kommune. Daglig leder Jon Sommerseth i Narvik og omegn turistforening. Rektor Arne Erik Holdø ved Høgskolen i Narvik. Daglig leder Åsunn Lyngedal i Narvikregionens næringsforening. 5

15 Intervjuene ble gjennomført i uke 21 og 22 og hadde en varighet på minutter. Ved avtale om intervju fikk respondentene tilsendt en liste med temaer som dannet grunnlaget for de semistrukturerte intervjuene (se vedlegg). 1.5 KOMMENTARER TIL ANALYSEN Det er naturlig nok en ikke ubetydelig usikkerhet beheftet med den type analyser som vi her gjennomfører. Dette gjelder både beregninger av sysselsettingsvirkninger, konsesjonskraftens estimerte verdi for de berørte kommuner samt representativiteten til vårt utvalg av interessenter (intervjuobjekter). Beregning av sysselsettingsvirkninger. Som redegjort for i avsnitt 1.2.3, beregnes sysselsettingsvirkningene (induserte virkninger) ved hjelp av multiplikatorer som i sin natur er usikre. Vi har forsøkt å møte denne usikkerheten ved å operere med intervaller på sysselsettingsvirkningene (høy, middels og lav) samt at vi i tillegg har gjennomført intervjuer med ulike interessenter i Ofoten-regionen både for å få kvalitetssikret noe av vårt tallmateriale samt få mer kvalitativ informasjon knyttet til betydningen av Nordkraft sin virksomhet i regionen. Beregning av konsesjonskraftens verdi. Konsesjonskraftens verdi for en kommune avhenger av flere forhold og er således forbundet med usikkerhet. Våre beregninger er forsiktige estimater på verdien av denne. Videre vil anvendelsen av konsesjonskraften kunne ha stor betydning for hvilke verdier denne kraften tilfører kommunene. Anvendelse kan eksempelvis være videresalg, inngåelse av langsiktige salgskontrakter, egen bruk av kraften eller satsing på markedsinstrumenter med relativt høy risiko. Vi har i våre beregninger sett bort fra anvendelsen og lagt til grunn de potensielle pengemessige verdiene som kunne ha vært relatert til kraften dersom den hadde vært realisert til markedspris. Utvalg av interessenter. Vurderingen av Nordkraft sin regionale betydning (både positivt og negativt) vil naturlig nok også variere alt etter hvem man spør. Ulike interessenter vil kunne ha forskjellig oppfatning om hvilke forhold som bør inngå i beregninger av samfunnsnytte, samt hvor mye vekt som skal tillegges de ulike forholdene. Det er for eksempel lite trolig at miljøvernere vil godta utbygging av et vassdrag uansett størrelse på positive ringvirkninger. Vårt utvalg av respondenter for de kvalitative intervjuene er gjort i samråd med Nordkraft AS. 1.6 RAPPORTENS OPPBYGGING Rapporten er strukturert som følger: I kapittel 2 gis en kort presentasjon av Nordkraft sine aktiviteter med spesiell vekt på de ulike anleggene for kraftproduksjon i Ofoten. I kapittel 3 dokumenteres de direkte virkningene av Nordkraft sine aktiviteter i Nordland. Dette gjelder antall ansatte samt betalt lønn og arbeidsgiveravgift, produksjonsomfang og produksjonsverdi, verdien av vertskommunenes konsesjonskraft, betalte skatter og avgifter samt omfanget av sponsorvirksomhet. I kapittel 4 fokuseres det på de indirekte virkningene av Nordkraft sine aktiviteter. Dette vedrører omfanget av innkjøp til drift og investeringer. 6

16 I kapittel 5 anslås sysselsettingsvirkningene av de direkte og indirekte aktivitetene til Nordkraft. Dette omtales som induserte virkninger. I kapittel 6 gis det en vurdering av den betydning Nordkraft har for befolkning og næringsliv i Ofotenregionen, samt de miljøvirkninger aktivitetene medfører. Dette omtales som katalytiske virkninger. I kapittel 7 oppsummeres resultatene fra arbeidet, og det gis noen avsluttende kommentarer. 7

17 2. NORDKRAFT Nedenfor redegjøres det for konsernet Nordkraft og de ulike aktivitetene konsernets forskjellige selskaper en engasjert i. 2.1 KONSERNET NORDKRAFT Konsernet Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %). Som figur 2-1 viser, har konsernet eierinteresser i flere virksomheter. Figur 2-1: Utdrag av organisasjonsstrukturen for Nordkraft i Nordkraft er engasjert i aktiviteter knyttet til tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Tradisjonell vannkraft Produksjon av miljøvennlig elektrisk kraft av rene fornybare energikilder er Nordkraft sitt viktigste forretningsområde. Konsernet eier 4 tradisjonelle vannkraftverk (magasinkraftverk). Disse er nærmere beskrevet i kapittel 2.2. Småkraft Nordkrafts satsing på småkraftverk skjer gjennom Fjellkraft AS, som er et heleid datterselskap. Fjellkraft AS ble etablert i 2003 og er Norges nest største utvikler av småkraftverk og den største i Nord-Norge. Nordkraftkonsernet ble eier i Selskapet har sitt hovedkontor i Oslo. Ansatte i Nordkraft Produksjon AS i Narvik jobber med prosjektering, konsesjonssøknader, utbygging og drift. I tillegg bistår avdelingskontoret i Mo i Rana med realisering av prosjekter. Nordkraft eier 9 småkraftverk, ett i Nordkraft Produksjon og 8 i Fjellkraft. I Ofoten er det ett som eies av Nordkraft Produksjon og 5 som eies av Fjellkraft. Vindkraft Nordkraft sin satsing på vindkraft skjer gjennom 4 selskaper som Nordkraft har eierinteresser i. Dette er Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS. Nordkraft Vind AS har siden 2006 hatt 3 vindmøller i drift på Nygårdsfjellet. Etter at selskapet i juli 2009 fikk investeringsstøtte fra ENOVA, ble det tatt en beslutning om å bygge ut trinn 2 med 11 nye møller. 8

18 Nordkraft Vind AS har som formål å utvikle områder for kommersiell produksjon av vindkraft, fortrinnsvis i Nord-Norge og Nord-Sverige. Det skal skje gjennom å bringe frem gode prosjekter i forhold til målsettinger om bla. økonomi, driftsikkerhet og mål om fornybar energi og vindressurser. Det jobbes med ulike prosjekter, blant annet en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark i Narvik og utvikling av Sørfjord vindpark i Tysfjord. Vesterålskraft Vind AS. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for lønnsom vindkraftproduksjon og småskala vannkraftproduksjon i Vesterålen. Selskapet har ingen ansatte og kjøper administrative tjenester og prosjekttjenester fra eierselskapene. Selskapet sendte våren 2011 inn konsesjonssøknad på Ånstadblåheia vindkraftverk til NVE. Denne er til behandling i NVE og ble våren 2011 sendt på høring. Ånstadblåheia er på inntil 50 MW i installert effekt med et anslag på 88 GWh i årsproduksjon. Lofotkraft Vind AS. Lofotkraft Vind AS eies av Nordkraft AS og Lofotkraft Holding AS med 50 % av aksjene hver. Selskapets formål er å kartlegge mulighetene for lønnsom vindkraftproduksjon i Lofoten, samt å utvikle mulige vinkraftområder frem til konsesjonsbehandling og realisering. Selskapet har ingen ansatte og leier alle sine tjenester hos sine eiere. Nordnorsk Havkraft AS. Selskapet ble stiftet i 2008 og er eid med like deler av Troms Kraft AS, SKS Eiendom AS, Lofotkraft Holding AS og Nordkraft AS. Hovedkontoret er i Narvik. Nordnorsk Havkraft AS har som formål å kartlegge mulighetene for lønnsom havbasert vindkraftproduksjon i økonomisk sone primært utenfor Nord-Norge, samt foreta nødvendige forberedelser for å utvikle og realisere vindmølleparker til havs. Annen energirelatert virksomhet Gjennom selskapet Narvik Energinett AS er Nordkraft AS engasjert i tradisjonell nettdrift. Selskapet eies sammen med Hålogaland Kraft AS der Nordkraft AS har 51 % av aksjene. Gjennom Kraftinor AS, som Nordkraft AS eier sammen med Lofotkraft Holding AS, drives omsetning av elektrisk kraft og annen virksomhet som hører naturlig sammen med det. Selskapet leverer kraft til forbrukere, og skal være åpent for samarbeid med, og deltagelse i, andre selskaper som har lignende virksomhet. Nordkraft AS er også engasjert i energirådgivning relatert til energiøkonomisering gjennom det heleide selskapet Enerconsult AS. Selskapet er en rådgivningsbedrift som tilbyr prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi og løsninger som bidrar til en mer effektiv og miljøvennlig energibruk. Enerconsult driver ENOVAs nasjonale svartjeneste for energisparing og i tillegg ordningen med energimerking av bygg. Andre engasjementer I Narvik deltar Nordkraft i direkte næringsutviking gjennom sitt engasjement i Futurum AS (eierandel 20,3 %) der selskapet gikk inn med kr i kapital i Videre er selskapet involvert i Forskningsparken i Narvik AS (eierandel 13 %). 5 Her gikk Nordkraft inn med 1 mill. kr i Nordkraft er også inne i Narvik Kapital AS (eierandel 30,5 %). Her gikk selskapet inn med vel 6 mill. kr i Nordkraft er også medlem i Narvikregionens næringsforening. Her bidrar de årlig med kr. Gjennom sitt engasjement i Funn IT AS (eierandel 50 %) og Hurtigruten ASA (eierandel 3 %) driver også Nordkraft et mer direkte næringsengasjement blant annet knyttet til å sikre arbeidsplasser lokalt. Det kan her nevnes at Nordkraft (da Narvik Energi) i 2007 gikk inn med vel 30 mill. kr og deretter i 2009 deltok med vel 9 mill. kr i aksjeemisjonen i Hurtigruten ASA for å kunne opprettholde sin eierandel, (Fremover 23. desember 2008). 5 Forskningsparken i Narvik AS og Futurum arbeider med nyskapings- og næringsutvikling i kommunen. I forskningsparken fokuserer en på den teknologiske nyskapingen og vekstbedriftene mens Futurum arbeider med å tiltrekke nye bedrifter samt nyskaping innenfor transport, distribusjon og reiseliv-handel-kultur. 9

19 Nordkraft gikk også i 2009 inn med 1 mill. kr i egenkapital til et næringsutviklingsselskap i Tysfjord kommune som er planlagt opprettet. Samtidig tilbød selskapet Tysfjord kommune vederlagsfri leie av konsernets næringsbygg og to personalboliger på Storjord i en periode på 3 år. 2.2 VANNKRAFTVERKENE TABELL 2-1I tabell 2-1 er det gitt en oversikt over installert effekt og midlere produksjon i de kraftverkene som Nordkraft eier. Alle aktiviteter knyttet til produksjon ved vannkraftverk utføres av Nordkraft Produksjon AS, som er et datterselskap i konsernet Tradisjonelle vannkraftverk Nedenfor gis en beskrivelse av Nordkraft sine 4 tradisjonelle vannkraftverk. Nygård kraftverk Nygård kraftverk er et magasinkraftverk, hvor man regulerer totalt 9 magasiner med 18 store og små dammer. Tapping mellom de forskjellige vannene foregår delvis i tunneler og åpne kanaler. Det utnytter til slutt fallet på opptil 259 meter fra Trollvann, hvor vannet kommer gjennom en driftstunnel på meter, og deretter en rørgate på 590 meter ned til stasjonen. Kraftstasjonen er bygget i dagen, med tre aggregat på henholdsvis 2 x 8 MW og 9 MW installert. Kraftverket produserer 112 GWh per år. Den siste store modernisering på stasjonen ble gjennomført i 1997/1998. Da ble magnetisering, turbinregulator, høyspentanlegg, kjølevannsanlegg og kontrollanlegg byttet ut. Stasjonen fremstår derfor i dag som et moderne anlegg som er fullt rustet til å delta i dagens markedskjøring. Håkvik kraftverk Håkvik kraftverk er et magasinkraftverk med to magasiner; Storvann og Nedstevann. Fra Storvann går vannet i tunnel på m til Nestevann. Fra Nedstevann, som er inntaksmagasinet, utnyttes til slutt fallet på opptil 220,6 meter. Vannet kommer gjennom en driftstunnel på meter, og deretter gjennom en stålforet trykksjakt på 380 meter ned til stasjonen. Kraftstasjonen er bygget i fjell, med to aggregat hver på 6 MW installert. Kraftverket produserer ca. 46 GWh. Den siste store modernisering ble gjennomført 2001/2002. Da ble magnetisering, høyspentanlegg og kontrollanlegg byttet ut. I 2010 ble dammene i Storvann rehabilitert. Kraftverket fremstår i dag som et moderne anlegg rustet til å møte fremtiden. Sildvik kraftverk Sildvik Kraftverk er et magasinkraftverk. Det utnytter fallet på opptil 680 meter mellom Sildvikvannet og kraftstasjonen som er bygget meter inne i fjellet i Rombaksfjorden. Sildvik kraftverk produserer hvert år ca. 245 GWh. Vannet samles i Sildvikvannet fra to overføringer: En fra vest med fire mindre bekkeinntak og fra Hundalen hvor største del av nedslagsfeltet ligger. Sildvikvannet ble ved utbyggingen i 1982 regulert 60 meter med steinfyllingsdam, lengde 550 meter og høyde 35 meter i Sildvikskaret. Ved høyeste regulerte stand inneholder magasinet 95 millioner m 3 10

20 vann. I Rombakselva som har fått sterkest redusert vannføring er det gjort tiltak ved å samle vannet i ett løp for å bedre oppgangsforholdene for fisk. Kraftverket gjennomgikk en omfattende rehabilitering i 2009 og 2010, med blant annet installasjon av nytt turbinhjul og kontrollanlegg. Sørfjord kraftverk Sørfjord kraftverk består av to stasjoner; Sørfjord 1 på 60 MW som utnytter fallet på opptil 515 meter mellom Brynvatn og kraftstasjonen som er bygget 400 meter inne i fjellet. Sørfjord 2 utnytter fallet på opptil 62 meter mellom Kjerringvann og Brynvatn. Denne er på 4 MW. Sørfjord 2 produserer årlig ca. 10 GWh, og i Sørfjord 1 er årsproduksjon på ca. 300 GWh. Ved ferdig utbygging i 1983 ble Brynvatn regulert 80 meter ved bygging av en steinfyllingsdam med lengde 185 meter og høyde 31 meter. Ved høyeste regulerte vannstand inneholder magasinet 72,5 millioner m 3 vann. I 1998 ble Gammelofvatn regulert med en tappetunnel til eksisterende tunnelsystem mot Brynvatn. Gammelofvatn er et toårsmagasin som tappes om vinteren. Bytte av turbinhjul i Sørfjord 1 i 2003 ga effektøkning til 67 MW. I Austerdalselva er det konsesjonspålagt minstevannsføring og det slippes årlig 3 lokkeflommer. Det er for å bedre muligheten for oppgang av fisk i øvre del av elva som spesielt er berørt av utbyggingen. Det er også bygd laksetrapp i nedre deler av vassdraget fra Brynvann Vindkraftverk Nygårdsfjellet vindpark trinn 1 ble etablert i 2006, og består av 3 Siemens 2,3 MW turbiner. Til sammen 6,9 MW. Forventet produksjon er på 25 GWh per år. Vindparken er lokalisert ved Skitdalshøgda, 30 km øst for Narvik. Nygårdsfjellet var for øvrig i 2009, Norges beste vindpark, med en produksjon på 26,3 GWh, dvs fullasttimer. Nygårdsfjellet trinn 2 er en utvidelse av Nygårdsfjellet vindpark. Trinn 2 medfører en økning på 11 vindturbiner, altså 14 totalt. Anlegget er klart til produksjon i slutten av Småkraftverk I tillegg til de fire tradisjonelle vannkraftverkene nevnt ovenfor, eier Nordkraft også 5 småkraftverk (Taraldsvik, Sørfjord 2, Storå, Virakelva og Lappvikelva) og ett minikraftverk (Sirkelvann) i Ofoten. Ifølge NVE er småkraftverk definert som anlegg med installert effekt mellom 1 og 10 MW, mens minikraftverk er de med effekt mellom 0,1 og 1 MW. Bildet er fra anlegget i Virakelva. Nasjonalt eier Nordkraft gjennom Fjellkraft 9 småkraftverk som er i drift. 6 er under utbygging, og det er gitt konsesjoner til over 20 nye. Den samlede prosjektporteføljen er på ca. 1,7 TWh, fordelt på vel 140 prosjekter. 2.3 OVERSIKT OVER KRAFTPRODUKSJONEN Effekt og årsproduksjon ved anleggene beskrevet ovenfor er dokumentert i tabell 2-1 mens anleggenes beliggenhet vises på kart i figur

21 Tabell 2-1: Kraftverk i Ofoten som direkte og indirekte kontrolleres av Nordkraft. (Kilde: Nordkraft AS). Kommune Enhet Driftsoppstart (MW) (GWh) a Installert effekt Middelproduksjon Narvik Nygård kraftverk ,0 112,1 Narvik Håkvik kraftverk ,0 45,7 Narvik Sildvik kraftverk ,0 244,9 Tysfjord Sørfjord kraftverk ,0 300,0 Narvik Taraldsvik kraftverk ,4 10,1 Narvik Nygårdsfjellet vindpark b ,9 25,0 Narvik Sirkelvann ,7 3,9 Tysfjord Sørfjord ,0 10,8 Narvik Virakelva ,0 11,8 Narvik Lappvikelva ,7 7,0 Tysfjord Storå ,9 4,5 Alle - 188,6 775,8 a Middelproduksjonen er gjennomsnittsproduksjonen de siste 10 år. Tall for Storå er forventet produksjon. b Når byggetrinn 2 ved Nygårdsfjell vindpark er ferdig, vil 14 møller produsere til sammen ca. 106 GWh. Det fremkommer av tabell 2-1 at Nordkraft sin kraftproduksjon (middelproduksjon) er om lag 776 GWh. I tillegg kommer produksjonen fra Kobbelv kraftverk, som eies av Statkraft AS (82,5 %) og Nordkraft AS (17,5 %). 6 Ved en middelproduksjon på 594 GWh i Kobbelv, tilsvarer eierandelen til Nordkraft om lag 104 GWh. Til sammen gjør det at produksjonen til Nordkraft utgjør om lag 880 GWh, hvorav 25 GWh (2,8 %) er vindkraft. 1. Storå 2. Sørfjord 2 3. Sørfjord kraftverk 1 4. Lappvikelva 5. Virakelva 6. Håkvik kraftverk 7. Taraldsvik 8. Sildvik kraftverk 9. Nygård kraftverk 10. Sirkelvann 11. Nygårdfjell vindmøllepark Figur 2-2: Lokalisering av Nordkraft sine vann- og vindkraftanlegg i Ofoten. (Kilde: Nordkraft AS). 6 I følge Harnang (2008), har Nordkraft en evig uttaksrett på 17,5 % fra Kobbelv kraftverk. Disse 17,5 prosentene var opprinnelig medeiendomskraft til Nordland fylkeskommune, som via mange omveier havnet hos Nordkraft, som igjen ble kjøp opp av Narvik Energi AS. Imidlertid skal 13 % av denne kraften avgis til Lund Energi AB frem til

22 2.4 OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi redegjort for Nordkraft sin virksomhet, og de ulike aktivitetene konsernets forskjellige selskaper en engasjert i. Vi vil her fremheve følgende: Eierforhold og virksomhetsområder. Nordkraft AS eies av Narvik kommune (50,01 %), Troms Kraftforsyning og Energi AS (33,33 %) og Hålogaland Kraft AS (16,66 %), og konsernet har eierinteresser i flere virksomheter innenfor tradisjonell vannkraft, småkraftverk, vindkraft til lands og til vanns samt annen energirelatert virksomhet. Tradisjonell vannkraft. Produksjon av miljøvennlig elektrisk kraft av rene fornybare energikilder er Nordkraft sitt viktigste forretningsområde. Konsernet eier 4 tradisjonelle vannkraftverk (magasinkraftverk); Nygård kraftverk, Håkvik kraftverk, Sildvik kraftverk og Sørfjord kraftverk som til sammen har en midlere årsproduksjon på om lag 703 GWh. Småkraftverk og vindkraft. Nordkraft sin satsing på småkraftverk skjer gjennom Fjellkraft AS, som er et heleid datterselskap, mens konsernets engasjement i vindkraft skjer gjennom Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS som Nordkraft AS har eierinteresser i. Fjellkraft AS driver 5 småkraftverk (og Nordkraft Produksjon AS ett minikraftverk) i Ofoten, mens Nordkraft Vind AS driver 3 møller på Nygårdsfjellet, og 11 nye møller vil være driftsklare ved utgangen av Annen energirelatert virksomhet. Gjennom Narvik Energinett AS er Nordkraft engasjert i tradisjonell nettdrift, og gjennom Kraftinor AS, drives kraftomsetning og annen energirelatert virksomhet. Gjennom selskapet Enerconsult AS er også Nordkraft engasjert i energirådgivning spesielt relatert til energiøkonomisering. Andre engasjement. Gjennom eierskap i Funn IT AS og Hurtigruten ASA driver Nordkraft et mer direkte næringsengasjement. Nordkraft er i tillegg engasjert i arbeid med næringsutvikling gjennom engasjement i Futurum AS, Forskningsparken i Narvik AS og Narvik Kapital AS, som alle arbeider med nyskapings- og næringsutvikling i Narvik, samt gjennom medlemskap i Narvikregionens næringsforening. 13

23 3. DIREKTE VIRKNINGER Nedenfor redegjøres det for de direkte virkninger av Nordkraft sin virksomhet i Ofoten. Direkte virkninger er driftsavhengige virkinger som helt, eller i all vesentlighet, kan knyttes til Nordkraft sin virksomhet. Innledningsvis beskrives omfanget på kraftproduksjonen i Nordkraft og denne sammenholdes med produksjonen til andre aktører i regionen. Det gis videre en verdivurdering av kraftressursene til selskapet. I tillegg beregnes årlig verdi av den konsesjonskraften som tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Det redegjøres videre for antall sysselsatte og antall årsverk i Nordkraft, og hvor mye som er utbetalt i lønn og arbeidsgiveravgift knyttet til de ansatte de seneste 3 år. Det redegjøres også for hvor mye Nordkraft har betalt i eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter i 2010 samt omfanget og verdien av sponsorvirksomheten til selskapet de seneste 3 år. 3.1 PRODUKSJONSOMFANG Nordkraft er en betydelig kraftaktør i Ofoten. Med utgangspunkt i produksjonen ved de ulike kraftverkene, jf. avsnitt 2.2, har vi i figur 3-1 visualisert produksjonen ved Nordkraft sine vannkraftverk og sin ene vindpark. Samlet middelproduksjon ved alle kraftverkene er ca. 776 GWh. Sørfjord kraftverk Sildvik kraftverk 245 Nygård kraftverk 112 Håkvik kraftverk 46 Nygårdsfjellet vindpark 25 Virakelva 12 Sørfjord 2 11 Taraldsvik 10 Lappvikelva 7 Storå 5 Sirkelvann Midlere årsproduksjon (GWh) Figur 3-1: Middelproduksjon ved Nordkraft sine kraftverk i Ofoten. (Kilde: Nordkraft AS). Det fremkommer av figur 3-1 at det er Sørfjord kraftverk 1 og Sildvik kraftverk som bidrar med den klart største produksjonen. Av den totale produksjonen skjer vel 70 % (545 GWh) ved disse to kraftverkene. 14

24 Dersom vi sammenholder kraftproduksjonen til Nordkraft AS med de andre kraftprodusentene i Ofoten, får vi en situasjon som vist i tabell Tabell 3-1: Sammenligning av kraftproduksjonen i Ofoten mellom Nordkraft og andre betydelige aktører. (Kilde Nordkraft AS og NVE). Selskap Middelproduksjon (GWh) Andel av kraftproduksjon i Ofoten Statkraft AS ,8 % Nordkraft AS ,5 % Niingen Kraftlag AS 68 3,1 % Ballangen Energi 35 1,6 % Samlet produksjon Ofoten ,0 % Av den samlede middelproduksjonen på GWh i Ofoten, er Statkraft AS med sine GWh den klart største kraftprodusenten. Fordelingen av kraftkaken er vist i figur 3-2. Niingen Kraftlag AS; 68; 3 % Ballangen Energi; 35; 2 % Nordkraft AS; 776; 35 % Statkraft AS; 1306; 60 % Figur 3-2: Ulike produsenters kraftproduksjon i Ofoten. Tall i GWh. (Kilde: Nordkraft AS og NVE). Ut fra figur 3-2 ser vi klart hvor dominerende Statkraft AS er i Ofoten med en middelproduksjon som tilsvarer 60 % av regionens produksjon av kraft. Med en middelproduksjon på 776 GWh, står 7 Det kan her nevnes at Hålogaland Kraft AS produserer 61 GWh i 3 kommuner i Sør-Troms (som vi ikke har definert inn i Ofoten). Dette er Harstad (12,1 GWh), Skånland (35,3 GWh) og Ibestad (13,5 GWh). 15

25 Nordkraft AS for vel 35 % av kraftproduksjonen i regionen. De resterende 5 % av produksjonen (103 GWh) kommer fra de to mindre produsentene Niingen Kraftlag AS og Ballangen Energi. Gjennom investeringer i småkraftverk, modernisering av magasinkraftverkene og utbygging av vindkraft, forventer Nordkraft å øke sin samlede produksjon til om lag GWh i Investeringene i småkraftverk vil skje flere steder i landet. Anslagsvis 2/3 av investeringene vil skje i Nordland og Troms. Se avsnitt KRAFTRESSURSENES VERDI Kraftressursene som Nordkraft eier representerer store verdier. Disse verdiene fordeles til ulike stakeholders (eiere, ansatte, lokale, regionale og sentrale myndigheter, kunder og leverandører). Således gir disse verdiene relevant informasjon i forhold til en ringvirkningsanalyse, selv om en alltid må være bevisst verdsettelsessituasjonen (verdi for hvem?) i slike beregninger. Å anslå størrelsen på verdiene betinger at det tas en del sentrale forutsetninger. De to viktigste komponentene i et verdiestimat er forventningen om framtidige prisbaner på kraft, samt vurdering av et relevant avkastningskrav for aktiviteten. Når det gjelder å beregne et relevant avkastningskrav til kapital investert i kraftproduksjon, benytter vi anbefalingene til Gjølberg og Johnsen (2009). Med bakgrunn i deres anbefalinger om en beta på 0,7 for vannkraftproduksjon, en risikofri rente på 3,5 % får vi et nominelt avkastningskrav før skatt på 7 %. Ved å ta hensyn til en forventet inflasjon på 2,5 % får en et realavkastningskrav på 4,4 %. I forhold til framtidig kraftpris, baserer vi oss på de lengste forwardkontraktene som omsettes på kraftbørsen Nord Pool. De lengste helårskontraktene har vinteren 2010/2011 ligget nokså stabile på om lag pr. MWh. Dette til tross for at kortere kontrakter har vært betydelig mer volatile. En forventet framtidig kraftpris på 46 pr. MWh tilsvarer ca. 360 kr pr. MWh 8. De kraftverkene som Nordkraft kontrollerer har god reguleringsgrad. Det vil si at man har god evne til å tilpasse seg produksjon til de timene med høyest pris (dagtid ukedager og vinter). I følge årsrapporten for 2009 har derfor Nordkraft oppnådd over 30 % høyere gjennomsnittlig pris enn områdeprisen. Det er derfor ikke urimelig å i hvert fall heve estimert oppnådd pris med 10 % i en verdivurdering, noe som er gjennomført i beregningene i tabell 3-2. Dette er i tråd med Lehmann Brothers verdsettelse av Statkraft i 2006 (Lehmann Brothers, 2007). Tabell 3-2: Vurdering av verdien av kraftressursene til Nordkraft i Ofoten pr. mai Mill kr. Område Narvik kommune (461 GWh) Tysfjord kommune (315 GWh) Ofoten (776 GWh) Gjennomsnittlig framtidig kraftpris (Kr/MWh) Markedsverdi (Mill. kr) Prisene er hentet fra Nord Pool ( Vi har satt 1 = 7,90 NOK. 16

26 Ut fra tabell 3-2 ser vi at kraftressursene til Nordkraft sine kraftverk i Narvik representerer verdier på anslagsvis 4 mrd. kr med de forutsetninger om framtidig kraftpris og avkastningskrav som er lagt til grunn. Tilsvarende tall for anleggene i Tysfjord er om lag 2,8 mrd. kr. For Ofoten samlet representerer kraftressursene til Nordkraft sannsynligvis en verdi på nærmere 7 mrd. kr. Til sammenligning vil Statkraft AS sine kraftressurser i Ofoten ha en verdi på nesten 12 mrd. kr. 3.3 KONSESJONSKRAFTENS VERDI Utnyttelse av norske vannkraftressurser er underlagt en omfattende lovgivning. Utbygging av vannkraftressurser fordrer konsesjon etter enten Vassdragsreguleringsloven og/eller vannressursloven. Disse lovene pålegger konsesjonærer å bidra med visse motytelser for å kunne nyttiggjøre seg slike naturressurser. En av disse motytelsene er såkalt konsesjonskraft. Konsesjonskraft er en lovbestemt rett til uttak av kraft for kraftutbyggingskommunene og fylkeskommunene. Konsesjonskraftordningen skal innebære en varig økonomisk fordel for berørte kommuner. Konsesjonskraft består av inntil 10 % av gjennomsnittlig kraftmengde til de kommuner og den fylkeskommune hvor kraftverket er lokalisert. Det er Olje- og energidepartementet som bestemmer hvor mye kraft som skal avstås og hvordan den skal fordeles. Begrunnelsen for disse motytelsene, er at lokale kommuner og fylkeskommuner skal få en kompensasjon for at vannkraftverk ligger i deres område. Olje- og energidepartementet bestemmer prisen kommunene skal betale for konsesjonskraften. Dette gjelder for konsesjoner som er gitt etter 1959, og grunnlaget for prisfastsettelsen er gjennomsnittlig selvkost for et representativt utvalg av vannkraftverk. For konsesjoner gitt før 10. april 1959 fastsetter partene selv prisen, basert på en selvkostberegning ved det aktuelle kraftverket. Differansen mellom markedspris og prisen på konsesjonskraften representerer dermed betydelige verdier for kommuner og fylkeskommuner. I tabell 3-3 er gjennomsnittlig områdepris Tromsø (NO4), konsesjonskraftpris og differansen mellom disse i perioden 2006 til 2010 vist. Tabell 3-3: Gjennomsnittlig områdepris Tromsø, konsesjonskraftpris og differansen mellom disse i perioden 2006 til Gjennomsnittlig områdepris (Kr pr. MWh) a 394,67 235,59 410,17 310,90 459,78 Konsesjonskraftpris (Kr pr. MWh) b 89,30 87,80 94,80 97,00 102,70 Differanse (Kr pr. MWh) c 305,37 147,79 315,37 213,90 357,08 a Kilde: Nord Pool. Norge er nå inndelt i fem soner, og pga. begrensningene i nettoverføringer kan prisen være noe forskjellig i de forskjellige soner. Den relevante pris i denne analysen er områdeprisen for Tromsø, det som i dag er kjent som NO4. b Kilde: NVE på c Tallene er ekskl. overføringskostnader. Konsesjonskraften håndteres ulikt av forskjellige kommuner og fylkeskommuner. Noen benytter seg av denne kraften til eget bruk, andre selger den til subsidiert pris til sine innbyggere, mens en god del selger den i markedet. Når det gjelder Tysfjord kommune, så selges konsesjonskraften fra Nordkraft Produksjon AS (ca. 22 GWh) til SKS kraftsalg, og konsesjonskraftinntektene går rett inn i kommunens 17

27 driftsbudsjett. Når det gjelder Narvik kommune er situasjonen en noe annen. Narvik kommune leide fra og med konsesjonskraften for en periode på 50,5 år til Narvik Energi AS (Nordkraft AS fra 2009) for et engangsvederlag. Dette beløpet ble så plassert i konsernet Nordkraft (slik at kommunen fikk en eierandel på 50,01 %) 9. Dette innebærer at Narvik kommune ikke direkte får løpende inntekter av konsesjonskraften, men kun indirekte gjennom det utbyttet kommunen får fra sin eierandel i Nordkraft. Utbyttet til Narvik kommune var for øvrig 35 mill. kr i Kraftinntektene benyttes direkte i den daglige driften av kommunen, med unntak av naturressursskatten som går inn i et næringsfond. Rådmannen presiserer også at en del av årsaken til at Nordkraft er det de er i dag, nettopp skyldes den transaksjonen som skjedde i Uansett hvordan konsesjonskraften anvendes, kan en estimere en verdi av denne uttaksretten ut fra noen forutsetninger: Hvis kraften leveres jevnt gjennom året blir verdien for kommuner og fylkeskommune differansen mellom relevant spotpris (for Nordkraft: gjennomsnittlig områdepris for Tromsø, NO4) og konsesjonskraftprisen fastsatt av Olje- og energidepartementet 10. Ifølge opplysninger fra Nordkraft utgjør konsesjonskraften for anleggene i Ofoten årlig 55,48 GWh. Tabell 3-4 viser verdien av denne kraften for Narvik og Tysfjord kommuner. Tabell 3-4: Beregning av konsesjonskraftens brutto verdi ved Nordkraft sine anlegg i Ofoten. Kommune GWh Verdi (mill. kr) Narvik 33,55 10,2 5,0 10,6 7,2 12,0 Kommentarer Kraftverkene Sildvik, Nygård, Håkvik og Taraldsvik Tysfjord 21,93 6,7 3,2 6,9 4,7 7,8 Sørfjordkraftverkene Sum Ofoten 55,48 16,9 8,2 17,5 11,9 19,8 Gjennomsnittlig verdi for perioden er om lag 15 mill. kr. Kraftprisene har variert sterkt, særlig på grunn av at noen år har vært våtere enn andre. Verdien av konsesjonskraften varierer dermed også betydelig. Videre er det mulig å omsette kraften basert på forwardpriser, noe som normalt vil gjøre avtalt pris mer stabil. En kan si at estimert verdi av konsesjonskraften Nordkraft leverer i Ofoten, basert på en forwardpris på 36 øre/kwh og en konsesjonskraftpris på 10 øre/kwh, representerer en årlig brutto verdi på ca. 14,5 mill. kr, altså i tråd med konsesjonskraftens gjennomsnittlige verdi i perioden SYSSELSETTING OG ARBEIDSKRAFTKOSTNADER Nordkraft sysselsatte i 2010 totalt 144 personer fordelt på 141 årsverk. Dette er en betydelig økning fra 2008 da det jobbet 116 personer (113 årsverk) i konsernet. Som det fremgår av tabell 3-5 er det Nordkraft Produksjon AS og Narvik Energinett AS som bidrar med den klart største andelen av sysselsettingen (81 %). Om lag 92 % av de ansatte i 2010 har bosted 9 Foranledningen til, og konsekvensene av, denne transaksjonen er behørig beskrevet i kapittel 9 i Harnang (2008). 10 Uttak av konsesjonskraft ved Nordkraft sine anlegg i Ofoten er avtalt i tråd med den såkalte månedsblokkmodellen. Dette gjør at uttakene er relativt høyere i vintermåneder enn i sommermåneder, noe som innebærer at verdiene blir noe høyere enn beregnet i Tabell

28 i Ofoten, de aller fleste i Narvik kommune. Av de resterende 8 % bor 2,4 % (4 personer) som arbeider i Kraftinor AS, i Lofoten/Vesterålen, og 5,6 % (8 personer) som arbeider i Fjellkraft AS, i Sør-Norge, primært Oslo-området. Tabell 3-5: Antall ansatte og årsverk i de forskjellige selskapene i Nordkraft i (Kilde: Nordkraft AS). Selskap Ansatte Årsverk Andel årsverk Nordkraft Produksjon AS 79,0 77,1 55 % Narvik Energinett AS 37,0 37,0 26 % Enerconsult AS 14,0 14,0 10 % Fjellkraft AS 8,0 7,8 6 % Kraftinor AS a 5,5 5,5 4 % Nordkraft 143,5 141,4 100 % a Da Nordkraft AS eier 50 % av Kraftinor AS, er kun halvparten av antall ansatte og årsverk kreditert konsernet. Av de sysselsatte i konsernet som har bosted i Ofoten, er det kun 2 personer som bor i Tysfjord kommune. Dette er ikke rådmannen i Tysfjord spesielt fornøyd med. Før hovedkontoret ble flyttet fra Storjord i Tysfjord til Narvik i april 2002, arbeidet det 35 personer ved hovedkontoret på Storjord. Flyttingen medførte således at kommunen mistet 35 arbeidsplasser. Dersom konsernets hovedkontor fremdeles hadde lagt i Tysfjord, hadde betydningen av Nordkraft sine aktiviteter for Tysfjord naturlig nok vært betydelig større enn i dag. Hvis vi betrakter utviklingen i antall ansatte i Nordkraft de seneste 3 år, får vi en situasjon som illustrert i figur Nordkraft produksjon AS Narvik Energinett AS Enerconsult AS Fjellkraft AS Kraftinor AS Figur 3-3: Antall ansatte i de forskjellige selskapene i Nordkraft (Kilde: Nordkraft AS). 19

29 Som figur 3-3 viser, har det vært en økning i antall ansatte i alle selskapene unntatt Fjellkraft AS, som hadde 9 ansatte i 2008 mot 8 i Samlet sett har antall ansatte økt med 28 personer på disse 3 årene; fra 116 i 2008 til 144 i Sysselsettingsøkningen har primært funnet sted i Nordkraft Produksjon AS (15 flere ansatte) og i Enerconsult AS (10 flere ansatte), og skyldes den økte satsingen på fornybar energi (småkraft og vindkraft) samt salg av rådgivningstjenester relatert til energiøkonomisering. Rektor ved Høgskolen i Narvik mener at Nordkraft er en viktig aktør i Narvikregionen i kraft av sin størrelse. Konsernet er offensive og er ikke redd for å satse. Dette gjør at kommunen tilføres kompetansearbeidsplasser som er viktige for å skape et sterkt arbeidsmarked i regionen. Den sysselsettingsveksten som fremgår av figur 3-3, forventes å fortsette fremover, jf. tabell 3-6. Tabell 3-6: Forventet økning i antall ansatte i de forskjellige selskapene i Nordkraft (Kilde: Nordkraft AS). Selskap Nordkraft Produksjon AS 89,0 98,0 117,0 125,0 130,0 Narvik EnergiNett AS 42,0 42,0 42,0 42,0 42,0 Enerconsult AS 16,0 21,0 21,0 23,0 25,0 Fjellkraft AS 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 Kraftinor AS 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 Sum 165,5 179,5 198,5 208,5 215,5 Som tabell 3-6 viser, forventes sysselsettingen å øke fra 144 ansatte i 2010 til 166 ansatte i år (2011). Forventningene fremover er at det i 2020 arbeider 216 personer i Nordkraft. Det er 72 flere enn i 2010, noe som tilsvarer en økning på 50 %. Hvis vi tar utgangspunkt i utviklingen i antall ansatte i perioden , jf. figur 3-3, får vi lønnskostnader og betalt arbeidsgiveravgift som beskrevet i tabell 3-7. Tabell 3-7: Arbeidskraftkostnader tilknyttet Nordkraft sin virksomhet i 2008, 2009 og (Kilde: Nordkraft AS). Lønn a Arbeidsgiveravgift Totalt a I lønn ligger ordinær lønn, feriepenger, pensjonskostnader og eventuelt andre ytelser (for eksempel styrehonorarer). Tabell 3-7 viser at lønnsutbetalingene i Nordkraft økte fra 75,2 mill. kr i 2008 til 91,7 mill. kr i Tilsvarende har betalt arbeidsgiveravgift økt fra 4,2 mill. kr til 6,2 mill. kr i samme periode. Samlet sett økte arbeidskraftkostnadene (lønn og arbeidsgiveravgift) fra 79,4 mill. kr i 2008 til 97,9 mill. kr i Det er kun 8 % av de ansatte som ikke har sitt bosted i Ofoten. Grovt sett vil 7,8 mill. kr av 20

30 arbeidskraftkostnadene i 2010 ikke relateres til Ofoten. Arbeidskraftkostnadene forventes å øke i takt med den økte sysselsettingen i konsernet. 3.5 SKATTER OG AVGIFTER Selskaper som driver med kraftproduksjon er også underlagt en del særregler vedrørende skatter og avgifter, i tillegg til ordinær overskuddsskatt og eiendomsskatt. Når det gjelder skatter og avgifter som kraftselskapene må betale til kommuner og fylkeskommuner, så er følgende sentrale: Konsesjonsavgift. Denne avgiften er hjemlet i lovene nevnt i kapittel 3.3. En konsesjonær av vannkraftproduksjon er pliktig å betale en årlig avgift til både berørte kommuner, fylkeskommune og staten. Avgiften til kommunene skal avsettes i et fond som primært skal nyttes til næringsutvikling. Eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven gir kommuner en opsjon på å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Skattenivået er 0,2 % til 0,7 % av anleggenes skattemessige verdi. For kraftverk gjelder særskilte beregningsregler. Naturressursskatt. Denne skatten er begrunnet i at det dreier seg om utnyttelsen av en naturressurs. Skatten utgjør 1,1 øre/kwh til kommuner og 0,2 øre/kwh til fylkeskommune i Skatten beregnes som et gjennomsnitt av de seneste sju års produksjon 12. I tillegg til avgiftsoversikten ovenfor, forekommer det også utbetalinger av engangsbeløp i forbindelse med utbygninger. Når det gjelder skatter og avgifter som ikke går til kommunene, så kan følgende nevnes: 13 Grunnrenteskatt. Dette er en skatt til staten. Overskuddsskatt. Kraftforetak betaler ordinær overskuddsskatt på 28 % til staten. Elavgift. Kraftprodusenter må betale en elavgift til staten. Denne kreves inn fra kundene og i 2011 er avgiften 11,21 øre (ekskl. mva.) per KWh. ENOVA-avgift. Denne avgiften tilfaller også staten og er 1,0 øre per KWh i Nordkraft - betaling av skatter og avgifter i 2010 I tabell 3-8 presenteres tall for Nordkraft sin betaling av de ovenfor nevnte skatter og avgifter (konsesjonsavgift, eiendomsskatt, naturressursskatt) til kommuner i Ofoten og Nordland fylkeskommune. For 2010 utgjør dette ca. 27,8 mill. kr. Fordelingen av skatte- og avgiftsinntekter på de berørte kommuner er vist i tabell 3-9. Tallene viser kun de beløp som er betalt av Nordkraft. I kommuner der det også er kraftverk som ikke drives av 11 Dette er en skattlegging frikoblet fra lønnsomhet. Men den skal i utgangspunktet ikke innebære en ekstrabelastning for selskapene, i og med at den kan trekkes fra mot inntektsskatten og ved at eventuell differanse kan fremføres med rente. 12 Denne avgiften gjelder ikke vindkraftproduksjon. 13 I tillegg betaler naturlig nok kraftforetak også skatt på overskudd (28 %) og merverdiavgift. 21

31 Nordkraft, vil beløpet for totale kraftinntekter være større. Dette gjelder Narvik, Sørfold og Ballangen. Tabell 3-8: Skatter og avgifter betalt av Nordkraft i 2010 (1 000 kr). Eiendomsskatt Naturressurs- Konsesjons- Sum a skatt avgift Tysfjord Narvik Sørfold Ballangen Hamarøy Nordland fylkeskommune Ofoten a Nordkraft mottok i 2010 om lag kr fra Lund Energi Norge AS. Vi har i tabell 3-9 sammenstilt inntektene fra Nordkraft med sum driftsinntekter for kommunene i 2010 basert på tallene fra KOSTRA-databasen hos SSB. Selv om verdiene av konsesjonskraften holdes utenfor viser tallene at kraftinntektene i Tysfjord utgjør 5 % av driftsinntektene. Vi gjentar at naturressursskatten jo er berørt av det kommunale inntektsutjevningssystemet og det er restriksjoner på bruken av konsesjonsavgift. På den annen side, konsesjonskraftinntektene er frie og betydelige, som vist i tabell 3-4. Tabell 3-9: Skatter og avgifter betalt av Nordkraft i 2010 som andel av kommunenes driftsinntekter (1 000 kr.). Kommune Skatter og avgifter Sum driftsinntekter Andel av inntekter Narvik ,15 % Tysfjord ,00 % Sørfold ,48 % Hamarøy ,27 % Ballangen ,01 % Sum ,34 % a Tall for 2010 hentet fra KOSTRA i statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå (2010), tabell 06398: Hovedoversikt driftsregnskapet (K). Driftsinntekter for Hamarøy og Tysfjord er fra Total verdi og sammensetningen av kraftinntektene betalt av Nordkraft til Narvik kommune og Tysfjord kommune er illustrert i figur 3-4. Her har vi også tatt med estimatet for verdien av konsesjonskraften, som for begge kommunene utgjør betydelige beløp. Verdiene for konsesjonskraften som er presentert i figur 3-4 tar utgangspunkt i en differanse mellom konsesjonskraftsprisen på 10 øre/kwh og antatt salgspris på 36 øre/kwh. Den årlige verdien som figuren tar utgangspunkt i er gjennomsnittsverdien for perioden 2006 til Dette representerer en estimert verdi på denne kraften, uavhengig av hvordan kommunene anvender denne uttaksretten. Som nevnt i avsnitt 3.3 selger Tysfjord kommune sin konsesjonskraft til SKS kraftsalg. Når det gjelder konsesjonskraften til Narvik kommune, så inngikk denne i en transaksjon mellom Narvik kommune og Narvik Energi (senere Nordkraft AS) per , slik at inntektene fra denne i dag indirekte kommer gjennom 22

32 kommunens utbytte fra konsernet fra sin eierandel på 50,01 %. Således er den høyre delen av søylen for Narvik kommune utbyttet fra Nordkraft på 35 mill. kr i Tysfjord Narvik kr Eiendomsskatt Naturressursskatt Konsesjonsavgift Estimert verdi konsesjonskraft puss utbytte Figur 3-4: Narvik og Tysfjord kommune sine kraftinntekter fra Nordkraft i Beregningene som ligger til grunn for figur 3-4 synliggjør at kraftkommuner er privilegert gjennom at store beløp tilføres på grunnlag av tilstedeværelsen av kraftproduksjon. Sum skatter og avgifter og den estimerte verdien av konsesjonskraften (utbytte når det gjelder Narvik kommune) beløper seg til om lag 48,5 mill. kr. årlig for Narvik kommune, og 15 mill. kr for Tysfjord kommune. Av dette beløpet utgjør den estimerte verdien av konsesjonskraften 40 % av kraftinntektene i Tysfjord kommunene mens utbyttet (som inkluderer verdien av konsesjonskraften) utgjør 72 % av kraftinntektene i Narvik kommune. Rådmannen i Tysfjord poengterer at kraftinntektene er særdeles viktige for kommunen som sliter med et synkende innbyggertall. For hver innbygger kommunen mister, reduseres innbyggertilskuddet med ca kr. Uten kraftinntektene hadde tjenestetilbudet knyttet til skole, barnehage, helse og omsorg sett helt annerledes ut. Inntektene er derfor en betingelse for opprettholdelsen av velferdstilbudet i Tysfjord. Rådmannen presiserer videre at eiendomsbeskatningen for kraftanlegg burde vært høyere enn i dag slik at beskatningen bedre hadde gjenspeilet anleggenes reelle omsetningsverdi og blitt likestilt med eiendomsskatt på andre anlegg. Således er det arbeidet som Landssammenslutningen for vasskraftkommuner driver for at eiendomsskatten kan økes viktig for Tysfjord kommune. Rådmannen i Narvik presiserer også at Nordkraft er svært viktig for Narvik kommune. I tillegg til inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift på over 13 mill. kr i året, hadde Narvik kommune et utbytte fra konsernet på 35 mill. kr i Dette beløpet er nå avtalefestet. 23

33 3.5.2 Kraftnæringens samlede skatte- og avgiftsbidrag Med utgangspunkt i kraftnæringens bidrag i forhold til skatte- og avgiftstypene nevnt innledningsvis i kapitlet, samt verdien av konsesjonskraften, får vi en situasjon som vist i figur 3-5. MVA (netto utgående - inngående) 29 % Renter ansvarlig lån (til eier) 1 % Konsesjonsavgift 1 % ENOVAavgift 1 % Naturressursskatt 4 % Eiendomsskatt (produksjonsanlegg og nettanlegg) 5 % Konsesjonskraft (målt som markedsverdi) 6 % Inntektsskatt/overskuddsskatt (etter fradrag naturres.) 8 % Grunnrenteskatt 11 % Utbytte 18 % Figur 3-5: Relativ fordeling av skatter og avgifter betalt av kraftnæringen i (Kilde: Energi Norge). Elavgift 16 % Som det fremgår av figur 3-5 så er det utbytte til eierne, elavgift og grunnrenteskatten som er de dominerende skatte- og avgiftstypene, når vi holder merverdiavgiften utenfor. I 2010 betalte næringen samlet sett nesten 45 mrd. kr til det offentlige og private i form av skatter, avgifter og utbytte, herav 13 mrd. kr i netto merverdiavgift, 8,2 mrd. kr i utbytte, 7 mrd. kr i elavgift og 4,8 mrd. kr i grunnrenteskatt. Hvis vi ser på hvordan skatter, avgifter og utbytte fordeler seg på offentlige og private aktører, får vi et bilde som illustrert i figur 3-6. Som figur 3-6 viser, gikk 73 % av bidragene til staten, 15 % til eierkommunene og 11 % til vertskommunene. Kun 1 % tilfalt private aktører. I og med at kraftbransjen i all hovedsak har offentlige eiere, tilfaller naturlig nok også betalte avgifter, skatter og utbytte det offentlige. 24

34 Eierkommunene 11 % Private 1 % Vertskommunene 15 % Staten 73 % Figur 3-6: Fordeling av skatter og avgifter betalt av kraftnæringen i 2010 på staten, kommunene og private. (Kilde: Energi Norge) Inntektssystemet og kraftinntekter Inntektssystemet for kommuner er utformet slik at det foregår en utjevning mellom kommuner som har rikelig med inntekter og kommuner som av ulike årsaker har lavere nivå på inntektene. Formålet med fordelingen av rammetilskuddet til kommunene, er å ta forsøke å utjevne de strukturelle forskjellene i kommunens kostnader og inntekter (Kommunal- og regionaldepartementet, 2006). Dette innebærer at en tar hensyn til faktorer som innbyggertall, region, skjønnsmessige forhold og demografisk sammensetning av innbyggerne. I 2005 gikk en over til en ordning med symmetrisk inntektsutjevning. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 55 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet trekkes 55 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 % av landsgjennomsnittet, blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Kommuner med kraftanlegg har, som redegjort for ovenfor, inntekter av dette. Det dreier seg om eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter, konsesjonsavgiftsinntekter og naturressursskatt. Av disse inntektstypene er det kun naturressursskatten som omfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet (NOU 18, 2005). Kommuner med betydelige inntekter fra kraftanlegg har derfor et vesentlig høyere nivå på de frie inntektene enn andre kommuner. Bakgrunnen for at konsesjonskraftinntekter og konsesjonsavgiftsinntekter ikke har blitt omfattet av inntektsutjevningen er at inntektene har blitt 25

35 betraktet som en kompensasjon for at utbyggingskommunene stiller naturressurser til disposisjon for storsamfunnet. Dersom disse inntektene hadde blitt omfattet av inntektsutjevningen ville verdien av denne kompensasjonen blitt redusert. For kommunene som trekkes gjennom inntektsutjevningen, er det dermed inntektene utenom naturressursskatten som er viktig. Spesielt fremhever vi eiendomsskatten som sentral siden den, målt i kroner, som regel utgjør like mye som naturressurskatt og konsesjonsavgift til sammen Vannkraft versus vindkraft Det er en kjent sak at vertskommunene får betydelig mindre igjen for vindkraftutbygging og -drift enn det vannkraftkommunene gjør. Vertskommunen for et vindkraftprosjekt kan kreve eiendomsskatt fra vindkraftselskapet, og dersom selskapet har adresse i kommunen vil også selskapsskatt tilfalle kommunen og personskatt fra de ansatte i selskapet som bor i kommunen. Ellers er det lite å hente når vi ser bort fra ringvirkningene av den aktiviteten som blir i anleggsperioden. I følge Todal (2011), kan den begrensede kompensasjonen til vindkraftkommunene innebære at kommunepolitikerne vegrer seg for å si ja til utbyggingsprosjekter. Landssammenslutninga for vindkraftkommuner i Norge (LNVK) har foreslått konkrete endringer, blant annet innføring av naturressursskatt, og interesseorganisasjonen mener at vindkraft må behandles mer likt vannkraft. I følge Todal (2011) er det flere grunner til at vannkraftkommunene frem til nå har kommet så mye bedre ut enn vindkraftkommunene. En viktig årsak er økonomien i prosjektene, der lønnsomheten knyttet til utbygging av vannkraft er så vidt mye høyere enn lønnsomheten i vindkraftprosjekter, som kun er lønnsom ved subsidiering. Videre har vannkraften historien med seg, der noe av den sterke posisjonen til vannkraftkommunene stammer helt tilbake fra debatten om konsesjonslovene tidlig på 1900-tallet. Her ble det slått fast at naturressursene er noe som tilhører samfunnet, slik at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet, og de lokalsamfunnene som huset ressursene skulle ha krav på kompensasjon for naturinngrepene. En annen faktor er den juridiske og politiske kompetansen til kraftkommunene. De har et dyktig sekretariat i hovedstaden med erfarne kraftadvokater. Vindkraftkommunene er ikke like godt rustet. I tillegg kommer den økonomiske makten ved at vindkraftanleggene ikke er så lønnsomme slik at forhandlingsgrunnlaget blir dårligere. Ved innføringen av grønne sertifikat, som vil gjøre ny miljøvennlig kraft mer lønnsom, kan vindkraftkommunenes posisjon bli styrket. Disse sertifikatene vil øke etterspørselen etter egnede lokasjoner for vindkraftanlegg, og tiden fremover kan bli viktig i forhold til utformingen av fremtidens forvaltnings- og skatteregime for vindkraftanleggene. Som en direkte følge av de beskjedne inntektene verskommunen har av vindkraftprosjekter lanserte Nordkraft Vind AS en frivillig samfunnspakke til en verdi på om lag 15 mill. kr over anleggets levetid, knyttet til konsesjon og utbygging av Nygårdsfjell vindpark, trinn 2 i Narvik kommune, jf. avsnitt Når det gjelder Nordkraft sine planer om planene om vindkraftutbygging på Sørfjordfjellet i Tysfjord, jf. avsnitt 4.2.2, poengterer rådmannen i Tysfjord kommune at kommunen i utgangspunktet er positive til en slik utbygging. Den konsekvensutredningen av prosjektet som snart kommer vil bli behandlet på ordinær måte i kommunestyret. I og med at det ikke er naturressursskatt og konsesjonsavgift knyttet til vindkraftanlegg, er det inntekter fra eiendomsskatten som er viktige for kommunen, i tillegg til den aktiviteten som genereres i utbyggingsperioden. 26

36 3.6 KONSESJONSVEDERLAG Sildvikmidlene. Da Nordkraft i 1979 fikk tildelt konsesjon for utbygging av Sildvikvassdraget, ble selskapet forpliktet til å betale 1 mill. kr til Narvik kommune, St.prp. nr. 33 ( ). Midlene ble avsatt til næringsfond for kommunen. Fondet anvendes først og fremst til formål som kan fremme næringsutviklingen og trygge bosettingen i Narvik kommune. Fondet kan også benyttes til å finansiere kommunale utbyggingstiltak som oppkjøp og tilrettelegging av arealer for nærings- og boligutbygging samt oppføring av industriutleiebygg m.v. Midlene kan også benyttes til kommunale tiltak innenfor skole, sosiale tiltak, samfunnshus, idrettsanlegg og lignende. Nordkraft måtte også forplikte seg til årlig å innbetale kr til Narvik kommune som skulle benyttes til tiltak knyttet til fiske-, fritids- og rekreasjonsmuligheter i kommunen. Det årlige beløpet er blitt oppjustert etter regler fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning, slik at beløpet i 2010 var på kr. Det er bystyret i Narvik som fordeler midlene på ulike organisasjoner og foreninger i regionen etter søknader. I 2009 kom det inn 50 søknader for i alt 4,7 mill. kr hvorav 26 ble tilgodesett (Fremover, 1. juli 2008). I 2010 kom inn 41 søknader hvorav 24 ble tilgodesett (Fremover, 6. juli 2009). Tildelt beløp varierer fra kr til kr. Nordkraft ble også forpliktet til årlig å betale kr til lappefogden (Reindriftsfondet) i Nordland til fremme av reindriften i det reinbeitedistriktet som ble berørt av utbyggingen. Innbetalingen startet i 1981, og beløpet har opp gjennom årene vært indeksregulert slik at det i 2010 ble innbetalt kr. I tillegg er det utbetalt et mindre beløp til en privatperson. Sørfjordvassdraget. I forbindelse med at Nordkraft i 1996 fikk tillatelse til å overføre avløpet fra Gammelofvatn til Sørfjord kraftverk i Tysfjord, ble selskapet forpliktet til å innbetale et årlig beløp på kr til Tysfjord kommune til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Beløpet har vært justert hvert femte år fra I 2010 ble det således betalt inn et beløp på kr. Da Nordkraft i 1982 fikk tillatelse til overføring av vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord kraftverk i Tysfjord, St.prp. nr 11 ( ), ble selskapet forpliktet til årlig å overføre kr til Tysfjord kommune. Beløpet har vært justert hvert femte år fra Beløpet skal benyttes til opphjelp av fisk/vilt i kommunen. I 2010 ble det innbetalt kr. I tillegg er det utbetalt et mindre beløp til to privatpersoner. 3.7 SAMFUNNSENGASJEMENT OG SPONSORVIRKSOMHET Nedenfor redegjøres det for Nordkraft sitt samfunnsengasjement og direkte sponsorvirksomhet. Innledningsvis bør det i denne forbindelse nevnes at Nordkraft og datterselskapet Nordkraft Vind AS har vært bevisst på at utbyggingen av Nygårdsfjell til en vindmøllepark på møller med en forventet samlet produksjon på 106 GWh årlig, har negative konsekvenser. Utbyggerne ønsker således å gi kompensasjon langt ut over lovens minstekrav. Kompensasjonen gis i form av en samfunnspakke som inneholder flere elementer. Nordkraft har beregnet at hele samfunnspakken utgjør ca. 15 mill. kr regnet over hele levetiden til vindmølleparken. Det kan også nevnes at hytteeierne i området har fått tilbud om å selge hyttene til takst, og noen få har takket ja til dette. Alle har fått frist til ut 2012 får å vurdere om de kan leve med vindparken slik den kommer til å fremstå Ordinær sponsorvirksomhet Nordkraft, med heleide datterselskaper, driver en aktiv sponsorvirksomhet i Ofoten og delvis også Lofoten/Vesterålen. Morselskapet Nordkraft AS er mest til stede i Ofoten (primært Narvik og 27

37 Tysfjord). Sponsingen til konsernet har utviklet seg mye siden 2008, og kan i følge Nordkraft sies å hvile på følgende seks pilarer: Ordinært budsjett i morselskapet. Noe sponsing fra døtre/tilknyttede selskap. Her forventes det at Fjellkraft AS kommer sterkere på banen i takt med utbygging og drift av flere småkraftverk. Energibanken i Tysfjord: Felles sponsing fra Sparebanken Narvik og Nordkraft med felles søknadsskjema og pott med midler. Nordkraft Arena i Narvik og flerbrukshall i Tysfjord. Samfunnspakken Nygårdsfjell vindmøllepark, se senere. Diverse enkeltprosjekter som kommer ad hoc. Det meste av sponsormidlene går til formål innenfor friluftsliv, idrett, kultur, skole/høgskole, velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. I tabell 3-10 er det gitt en oversikt over omfanget av sponsorvirksomhet (målt i kroner) i 2008, 2009 og Tabell 3-10: Sponsoraktivitet i Nordkraft i 2008, 2009 og Kroner. (Kilde: Nordkraft). Selskap Sum Enerconsult AS Fjellkraft AS Narvik Energinett AS Nordkraft AS Nordkraft Produksjon AS Nordkraft Vind AS a Sum Som det fremgår av tabell 3-10 foregår mesteparten av sponsingen i regi av morselskapet. I 2008 ble det samlet brukt nesten 0,9 mill. kr på ulike organisasjoner/foreninger/ prosjekter. Tilsvarende årlige beløp i 2009 og 2010 var ca. 1,6 mill. kr. Det bør også nevnes at Kraftinor AS, som Nordkraft AS eier 50 %, i den aktuelle perioden brukte 1,15 mill. kr på sponising i regionen, også i Lofoten og Vesterålen. Nordkraft presiserer at det også er sponsorbidrag som går over andre budsjetter enn sponsorkontoene. Særlig bidrar Nordkraft Produksjon AS. Som eksempler nevner konsernet: Tilskudd Grenseleden Tysfjord-Gällivarre i Sverige ( kr i 2007 og 2008). Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag (til sammen kr over 5 år inkl. budsjett for 2009). Fiskepleie og erstatning til Narvik og Omegn Jeger og Fiske Forening og grunneiere ( kr årlig i 3 års perioden ). Opprydding m.m. i Elvedalen turområde etter flom ( kr). Planting av Alaskapopler i Strandveien (Beløp ukjent). Innkjøp av kommunepram i Tysfjord ( kr fra Nordkraft i spleiselag med Tysfjord kommune og Nord Salten Kraft). Innkjøp av kamera til brannvesenet i Narvik for røykdykkere etter brann i tunnel til Sildvik kraftverk, der Statkraft også gav ett kamera. (ca kr). Bygging av kai i Sildvik for å få arrangert årlig Svarta Bjørn-marsj til Rombaksbotn (Ikke realisert, men forventes å bli det). Sirkelbrakka, diverse midler til Cirkelen hytteforening ( kr kr). 14 Sponsingen fra selskapet Funn IT AS, der Nordkraft har en eierandel på 50 %, er ikke tatt med i tabellen. 28

38 I følge Nordkraft vil sponsorbudsjettet økte betydelig fra Økningen skyldes at det skal gis et årlig tilskudd på 1 mill. kr i perioden (10 mill. mill. kr totalt) til driften av Nordkraft Arena. I tillegg vil det bli bevilger kr til åpningsfest og arrangementer m.m. Det skal også gis et årlig tilskudd fra 2011 til 2015 på kr til Tysfjord kommune som skal benyttes til bygging og drift av ny flerbrukshall i Kjøpsvik. I forbindelse med Nygårdsfjell vindmøllepark, trinn 2, vil Narvik kommune motta 1 mill. kr som en engangsutbetaling for Fra andre driftsår etableres en fast ordning der det årlig overføres kr over parkens levetid. Beløpet skal indeksreguleres. Midlene skal gå til kultur- og idrettsformål i Narvik kommune og fordelingen skal skje av bystyret. Midlene er ment å komme i tillegg til kommunens ordinære overføringer til samme formål. Den sponsoraktiviteten som Nordkraft driver er rådmannen i Tysfjord positiv til, og de midlene som brukes er viktige for dem som blir tilgodesett. Dette gjelder blant annet Tysfjord kommune. Rådmannen nevner spesielt tilskudd til bygging og drift av ny flerbrukshall i Kjøpsvik. Rådmannen poengterer imidlertid at både Nordkraft og andre selskaper kan ta et enda større samfunnsansvar, spesielt i forhold til små kommuner som sliter med å holde folketallet oppe. Også rådmannen i Narvik er av den oppfatning at Nordkraft sitt lokale engasjement er viktig, og nevner spesielt Nordkraft Arena i Narvik som et eksempel på et byggeprosjekt som sannsynligvis ikke ville blitt realisert dersom private interessenter, inkludert Nordkraft, hadde bidratt til finansieringen. Ellers er rådmannen noe skeptisk til at bystyret i Narvik ikke har innflytelse over hvilke sponsorobjekter som tilgodeses, noe som kanskje hadde vært naturlig med en eierandel i selskapet på 50 %. Jo mer som går ut av selskapet til sponsing, desto mindre blir i prinsippet overskuddet og dermed utbyttet, selv om dette nå er avtalefestet. Fra Nordkraft presiseres det at bruken av Sildvikmidlene, jf. avsnitt 3.6, behandles av bystyret i Narvik, samt at midlene fra utbyggingen av Nygårdsfjell vindmøllepark (1 mill. kr i 2012) vil kunne disponeres etter kriterier utformet av bystyret. Daglig leder i Narvikregionens næringsforening legger vekt på at sponsoraktiviteten til Nordkraft er viktig for Narviksamfunnet. I forhold til størrelsen på konsernet, er de pengemessige bidragene relativt betydelige sammenholdt med det andre aktører bidrar med. Det påpekes imidlertid at ledergruppen i Nordkraft godt kan bli med synlig på ulike arrangementer i kommunen. Nordkraft sin kompetanse og konsernets nettverk er en viktig ressurs for kommunen som de kan by på ved å delta på fellesarenaer. Samtidig tror næringsforeningen det vil bety mye for konsernets omdømme siden de vil treffe leverandører og kunder, og kanskje også i forhold til andre bedrifter og offentlige aktører i regionen. Daglig leder poengterer at i forhold til den andre store kraftaktøren i regionen, Statkraft AS, som har sitt hovedkontor for Nord-Norge i Narvik, er Nordkraft mer aktive på det lokale sponsormarkedet. At Statkraft AS er noe mer tilbakeholdne, skyldes nok at de er til stede i hele Nord-Norge, slik at de i større grad enn Nordkraft må være bevisst på å fordele sponsormidler ut over hele landsdelen ut fra et geografisk rettferdighetsprinsipp Andre bidrag og engasjement Hålogalandsbrua. Høsten 2009 gav Nordkraft kr til ordfører Karen M. Kuvaas i Narvik og lederen i bruselskapet Bjørn Bardal som et bidrag til påvirkningsarbeidet med å få Hålogalandsbrua realisert, (Fremover 31. oktober, 2009). FOU, utdanning og jobb. Nordkraft har siden 1996 hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik (HIN). Avtalen har blant annet bidratt til å finansiere en stipendiatstilling innenfor fagområdet ising på vindmøller. Selskapet har også bidratt til finansieringen av en is-tunnel i HIN sitt laboratorium (støtte på inntil kr fordelt over 3 år), og sammen med HIN samarbeides det om rekruttering, 29

39 med mulighet for 20 % -stillinger i hverandres selskap/institusjoner. Det legges også til rette for skriving av hovedoppgaver, prosjektoppgaver, sommerjobb, praksisperiode m.m. Samarbeidet med HiN videreføres gjennom Nygårdsfjell vindpark, trinn 2, gjennom finansiering av et professorat ( kr årlig over 3 år) og deltakelse i FoU-prosjektet Coldtech (Teknologi i kaldt klima). Nordkraft deltar også på den årlige næringslivsdagen for studentene, innovasjonsleir m.m. I 2008 initierte Nordkraft, sammen med Statkraft og flere andre, Grønn Dag på HIN. Her inviteres åringer fra videregående skoler (1. trinn) til en dag med energiløype, foredrag, praktiske øvelser, elbiltest osv., for å bevisstgjøre elevene på klimautfordringen og relevante utdannings- og yrkesvalg. Videre har Nordkraft Vind AS og Nordkraft Produksjon AS bevilget kr til et nasjonalt minnesmerke over den tyske fangeleiren ved Øvre Jernvann, avduket av miljøvernminister Erik Solheim 22. juni OPPSUMMERING I dette kapitlet har vi redegjort for de direkte virkningene av Nordkraft sin aktivitet i Ofoten, inkludert omfanget på kraftproduksjonen. I forhold til de direkte virkningene vil vi spesielt fremheve følgende: Produksjon. Med en samlet middelproduksjon på om lag 776 GWh i Ofoten, står Nordkraft for ca. 35 % av den samlede kraftproduksjonen i regionen på knapt 2,2 TWh. Statkraft AS har ca. 60 % av produksjonen og to mindre aktører står for de resterende 5 % av produksjonen. Kraftressursenes verdi. Kraftressursene til Nordkraft i 2010 representerer verdier på nærmere 7 mrd. kr basert på en forventet framtidig reell kraftpris på ca. 360 kr per MWh og et nominelt avkastningskrav før skatt på 7 %. Konsesjonskraftens verdi. I perioden er den årlige verdien av konsesjonskraften (på ca. 55,5 GWh) beregnet å ha hatt en årlig verdi for Narvik og Tysfjord kommuner på ca. 15 mill. kr. Basert på en forwardpris på 36 øre per kwh, representerer denne kraften en nåverdi på om lag 330 mill. kr. Sysselsetting og arbeidskraftkostnader. I 2010 var det 144 ansatte i Nordkraft fordelt på 141 årsverk. 15 Disse mottok dette året 91,7 mill. kr i lønn og godtgjørelser og selskapet betalte 6,2 mill. kr i arbeidsgiveravgift. 92 % av de ansatte har bosted i Ofoten. Antall sysselsatte i konsernet forventes å øke til 166 i 2011 og 216 i Skatter og avgifter. I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill. kr i eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift til 5 kommuner og Nordland fylkeskommune. Narvik kommune, Tysfjord kommune og Sørfold kommune mottok henholdsvis 13,5 mill. kr, 9,1 mill. kr og 3,1 mill. kr. I tillegg mottok Narvik kommune 35 mill. kr i utbytte. Konsesjonsvederlag. I forbindelse med konsesjonen knyttet til utbyggingen av Sildvikvassdraget måtte Nordkraft i 1979 sette 1 mill. kr inn på næringsfond til Narvik kommune samt betale kommunen et årlig beløp på kr som skulle benyttes til fiske-, fritids- og rekreasjonstiltak. Indeksregulering gjør at beløpet i 2010 har vokst til nesten kr. I tillegg mottar Reindriftsfondet et årlig beløp ( kr i 2010). Tildelingen av konsesjon knyttet til avløpsendring i Sørfjordvassdraget og Austerdalsvassdraget måtte Nordkraft betale et årlig beløp til Tysfjord kommune som skulle benyttes til fisk/vilt og friluftsliv. I 2010 mottok kommunen kr. 15 Når det gjelder antall ansatte i selskap der Nordkraft ikke eier hele selskapet, er Nordkraft kreditert ansatte i henhold til eierandel. 30

40 Ordinær sponsorvirksomhet. Sponsorvirksomheten til Nordkraft med datterselskaper, berører flere kommuner i Ofoten samt delvis Lofoten og Vesterålen. Tilgodesette formål er friluftsliv, idrett, kultur, skole/høgskole, velorganisasjoner og aktiviteter som bidrar til attraktive lokalsamfunn. I 2008 ble det samlet brukt 0,9 mill. kr. Tilsvarende årlige beløp i 2009 og 2010 var ca. 1,6 mill. kr. I følge Nordkraft vil sponsorbudsjettet økte betydelig fra 2011 ved at det skal gis et årlig tilskudd på 1 mill. kr i perioden (10 mill. mill. kr totalt) til driften av Nordkraft Arena og ved at det bevilges kr til åpningsfest og arrangementer m.m., gjennom et årlig tilskudd fra 2011 til 2015 på kr til Tysfjord kommune som skal benyttes til bygging og drift av ny flerbrukshall i Kjøpsvik og gjennom samfunnspakken knyttet til Nygårdsfjell vindmøllepark (estimert verdi på 15 mill. kr over parkens levetid). Andre bidrag og engasjement. I 2009 gav Nordkraft kr til Narvik kommune til arbeidet med realiseringen av Hålogalandsbrua. Konsernet har siden 1996 hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik knyttet til finansiering av faglige stillinger, samarbeid om rekruttering og ulike investeringer. 31

41 4. INDIREKTE VIRKNINGER De indirekte virkningene av Nordkraft sin virksomhet er etterspørselen etter varer og tjenester fra underleverandører. Analysen drøftes både den etterspørsel etter varer og tjenester som er knyttet til drift av de aktuelle kraftverk, og den etterspørsel som har vært og vil komme i forbindelse med investeringer. 4.1 KJØP AV VARER OG TJENESTER TIL DRIFTEN Nordkraft (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester fra leverandører i Norge og utlandet for 96,5 mill. kr, 95,6 mill. kr og 115,4 mill. kr i 2008, 2009 og 2010; til sammen 307,5 mill. kr i perioden 2008 til Hvis vi tar hensyn til eierandelene i selskapene, jf. figur 2-1, så kan vi dedikere innkjøp til en verdi av 262,8 mill. kr til Nordkraft i den aktuelle treårs perioden. 16 I figur 4-1 har vi vist hvordan innkjøpene til Nordkraft fordeler seg på de ulike selskapene i konsernet. 17 Andre 0 % Nordkraft Vind AS 4 % Enerconsult AS 5 % Kraftinor AS 6 % Narvik Energinett AS 7 % Nordkraft Produksjon AS 52 % Nordkraft AS (mor) 8 % Fjellkraft AS 18 % Figur 4-1: Innkjøp til driften i Nordkraft fordelt på selskap. Gjennomsnitt (Kilde: Nordkraft AS). 16 Nordkraft eier 51 % av Narvik Energinett AS, som i perioden 2008 til 2010 kjøpte varer og tjenester til driften til en verdi av 38,5 mill. kr. Vi har da forutsatt at halvparten av dette beløpet (19,6 mill. kr) kan tilskrives Nordkraft. Tilsvarende fordeling er foretatt for de andre selskapene der Nordkraft kun eier deler av selskapene. 17 Andre er Naturgass Nord AS, Ågskaret Kraft AS, Vestnorsk Vannkraft AS og Skognes og Stordalen Kraftlag. Her var Nordkraft sin andel av innkjøpene vel kr (0,2 %). Det er ikke registrert innkjøp til selskapene Narvik fjernvarme AS, Nordlandskraft AS, Vesterålskraft Vind AS, Lofotkraft Vind AS og Nordnorsk Havkraft AS i den aktuelle perioden. 32

42 Som det fremgår av figur 4-1 så står Nordkraft Produksjon AS for over halvparten av innkjøpene mens Fjellkraft AS genererte 18 % av innkjøpsverdien. For de resterende selskapene varierer andelen av de totale innkjøpene fra 4 % til 8 %. Hvis vi foretar en geografisk fordeling av innkjøpene, og deler Norge i 4 deler; Sør-Norge, Nordland, Troms og Finnmark, samt inkluderer utlandet 18, så får vi en relativ fordeling av innkjøpene som visualisert i figur 4-2. Finnmark 0 % Utlandet 3 % Troms 3 % Sør-Norge 50 % Nordland 44 % Figur 4-2: Innkjøp til driften i Nordkraft fordelt på region. Gjennomsnitt (Kilde: Nordkraft AS). Av figur 4-2 fremgår det at 50 % av innkjøpene foretas fra leverandører med fakturaadresse i Sør- Norge. Leverandører i Nordland står for 44 % av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer fra leverandører i Troms og utlandet (Sverige). Leveranser fra Finnmark er stort sett fraværende. I den aktuelle 3 års perioden har Nordkraft kjøpt varer og tjenester for kun kr (0,03 %) fra leverandører med fakturaadresse i Finnmark. Hvis vi beveger oss ned på et lavere geografisk nivå, og ser på hvor stor del av innkjøpene til den løpende driften som foretas fra leverandører i Ofoten (Narvik, Tysfjord, Ballangen, Tjeldsund og Evenes), får vi tall som vist i tabell 4-1. Ut fra tabell 4-1 ser vi at Nordkraft i perioden kjøpte varer og tjenester fra leverandører i Ofoten for vel 109 mill. kr. Knapt 90 % av innkjøpsverdien tilsvarende ca. 82 mill. kr, ble foretatt fra 18 Innkjøp fra utlandet er i all hovedsak fra leverandører i Sverige. 33

43 leverandører med fakturaadresse i Narvik kommune. Vi ser videre at av de samlede innkjøpene til Nordkraft (med datterselskaper), ble 35,6 % av disse innkjøpene foretatt i Ofoten. Denne fordelingen er imidlertid beheftet med noe usikkerhet. Noen leveranser fra leverandører med postadresse i Oslo kan i praksis komme fra lokale avdelinger i regionen. Anslagene på beløpene som gjøres lokalt kan derfor være for lave, men det er vanskelig å vurdere hvor stort dette avviket er. Tabell 4-1: Omfang av innkjøp til driften i Nordkraft foretatt i Ofoten. Sum (Kilde: Nordkraft). Kommune 19 Verdi (mill. kr) a Andel Ofoten Andel samlede innkjøp Narvik 89,43 81,7 % 29,1 % Tysfjord 18,41 16,8 % 6,0 % Ballangen 1,60 1,5 % 0,5 % Totalt Ofoten 109,44 100,0 % 35,6 % a Verdien av innkjøpene er ikke korrigert for at Nordkraft ikke eier 100 % av alle selskapene som innkjøpene relateres til. Med utgangspunkt i registreringer av de innkjøpene Statkraft AS gjør til sine anlegg i Nord-Norge, fant vi at 26,5 % av innkjøpene var foretatt fra leverandører med fakturaadresse i Nord-Norge, jf. Kjærland, Mathisen og Solvoll (2009b). Tilsvarende tall for Nordkraft sine innkjøp er som figur 4-2 viser ca. 47 %. Som andre tilsvarende selskaper i energibransjen er Nordkraft, ved utformingen av sin innkjøpspolicy, underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. 4.2 INVESTERINGER Nordkraft har investert betydelig i sine anlegg de seneste årene og selskapet har også planer for videre investeringer. I perioden , gjennomførte Nordkraft (med datterselskaper) investeringer for en verdi av 542,7 mill. kr Gjennomførte investeringer Med utgangspunkt i investeringer foretatt av Nordkraft i perioden , har vi i figur 4-3 vist hvordan leverandørene grovt sett fordeler seg geografisk. Vi ser av figur 4-3 at 70 % av leverandørene har postadresse i Sør-Norge, mens 30 % har postadresse i Nord-Norge. Det ble i alt foretatt innkjøp for 163,5 mill. kr fra nordnorske leverandører i den aktuelle 7 års perioden. Innkjøp fra leverandører i Sør-Norge hadde en verdi på 378,4 mill. kr. Utenlandske leverandører er stort sett fraværende. I den aktuelle perioden kjøpte Nordkraft varer og tjenester knyttet til sine investeringer for 0,74 mill. kr fra utenlandske leverandører. Hvis vi beveger oss ned på et regionalt nivå, og ser på hvor mye av investeringene til Nordkraft som i perioden ble levert av bedrifter i Ofoten, får vi tall som vist i tabell Narvik (postnummer ), Tysfjord (postnummer ) og Ballangen (postnummer ). I perioden ble det også foretatt innkjøp fra leverandører i Evenes til en verdi av kr. I og med at beløpet er så lite er ikke Evenes med i tabellen. 34

44 Utlandet; ; 0 % Nord-Norge; ; 30 % Sør-Norge; ; 70 % Figur 4-3: Geografisk fordeling av leverandører til investeringer foretatt i Nordkraft. Sum (Kilde: Nordkraft AS). Tabell 4-2 viser at lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en verdi på 139 mill. kr. Lokale leveranser til investeringene i Nordkraft utgjør således ca. ¼ av de totale investeringene foretatt i perioden. Det er bedrifter i Narvik og Ballangen som står for stort sett alt av lokale leveranser, der bedrifter i Narvik bidrar med ca. 65 % og bedrifter i Ballangen med ca. 35 %. Basert på undersøkelser av lokale/regionale leveranser til ulike utbyggingsprosjekter, både innen kraftproduksjon og i andre bransjer, har Nordkraft en høy andel leveranser fra lokale bedrifter, da lokale/regionale innkjøp i investeringsfasen for de fleste prosjektene ser ut til å ligge på 10 % - 20 %. Tabell 4-2: Lokale leveranser til investeringer foretatt i Nordkraft. Sum (Kilde: Nordkraft AS). Kommune 20 Verdi (mill. kr) a Andel Ofoten Andel samlede innkjøp Narvik 89,79 64,6 % 16,5 % Tysfjord 0,82 0,6 % 0,2 % Ballangen 48,39 34,8 % 8,9 % Totalt Ofoten 139,00 100,0 % 25,6 % a Verdien av innkjøpene er ikke korrigert for at Nordkraft ikke eier 100 % av alle selskapene som innkjøpene relateres til. Eksempelvis anslo Statkraft at Kjensvatn-prosjektet ville gi en lokal/regional innkjøpsandel på ca. 13 % (NIBR, 2003). Statens vegvesens prosjektleder anslo at Korgfjelltunellen (E6) ville gi en andel av leveransene på 15 % -20 % til lokale/regionale aktører (NIBR, 2003), mens entreprenørselskapet AF 20 Narvik (postnummer ), Tysfjord (postnummer ) og Ballangen (postnummer ). I perioden ble det også foretatt innkjøp fra leverandører i Evenes til en verdi av kr. I og med at beløpet er så lite er ikke Evenes med i tabellen. 35

45 gruppen anslo at lokale/regionale leveranser til byggingen av Sundøybrua (FV 220) ville bli på ca. 50 %, (NIBR, 2003). Ved moderniseringen av Elkem aluminium sitt produksjonsanlegg i Mosjøen, lå anslagene på lokale/regionale leveranser på ca. 15 %. For bygg og anleggsmessige forhold dog vesentlig høyere, ca. 30 % (NIBR, 2003). Når det gjelder BP Skarv utbyggingen på Helgeland, anslås lokal andel til ca. 3 %. Den lave andelen skyldes at investeringene i stor grad er knyttet til et produksjonsskip som blir bygget i Sør-Korea (Henriksen m.fl., 2009). I en etterevaluering av Hitra vindpark trinn 1, anslås det at av de totale investeringene på 480 mill. kr utgjorde norske leveranser 124 mill. kr (26 %), hvorav 87 mill. kr (18 % av investeringskostnaden) gav verdiskaping i Midt-Norge. Kjøp av varer og tjenester lokalt på Hitra er anslått til 29 mill. kr (6 % av investeringskostnaden). (Statkraft, 2010). Konsekvensutredningen vedrørende Ulvarudla vindpark i Rogaland, anslår at ca. 26 % av investeringen på om lag 2,3 mrd. kr vil kunne bli regionale leveranser av varer og tjenester, Lyse (2007) Investeringsplaner I følge budsjett 2011 og strategisk plan for Nordkraft, har konsernet betydelige vekst- og investeringsplaner. Spesielt ønsker konsernet å satse på produksjon av ny fornybar energi med småkraft og landbasert vindkraft. Dette forsterkes av bedrede rammebetingelser som følge av den felles elsertifikatordningen for Norge og Sverige. Den skal tre i kraft fra 2012 og føre til utbygging av 13,2 TWh i hvert av landene innen Når det gjelder investeringsplaner i perioden frem til 2019, kan følgende prosjekter nevnes: Investeringer i 6-8 småkraftverk årlig. Antatte årlige investeringskostnader er ca. 250 mill. kr. 21 Investeringer i modernisering av magasinkraftverkene. Forventede investeringskostnader er mill. kr hvert år. Nygårdsfjell vindmøllepark, trinn 2 ferdigstilles i Total investering ca. 350 mill. kr. Om lag 2/3 av investeringen foretas i Nordkraft arbeider med tre andre vindkraftprosjekter der selskapet har søkt, eller vurderer å søke om konsesjon. To av disse prosjektene er i samarbeid med andre vindkraftselskap. Det ene av disse gjelder Sørfjordfjellet vindmøllepark i Tysfjord kommune. Det er usikkert hva som blir realisert. Nytt administrasjonsbygg for Nordkraft skal stå ferdig i Ramme for investeringen er i intervallet mill. kr. Planene ovenfor innebærer samlede investeringer i perioden på mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr når vi holder vindkraftprosjektene utenfor. En god del av leveransene til disse investeringene vil nok komme fra bedrifter i Ofoten. I forhold til de planlagte investeringene i småkraftverk, poengterer Narvik og Omegn Turistforening (NOT) at det for tiden kanskje er et for høyt tempo i vannkraftutbygging knyttet til småkraftverk. Både utbyggere og grunneiere ser muligheten til å tjene penger i takt med økende kraftpriser. NOT presiserer at jo flere rør, fosser som forsvinner og anleggsveier som bygges, desto færre inngrepsfrie naturområder (INON) blir tilbake. Dette går ut over den naturbaserte turismen. Samtidig ser også NOT at anleggsveier gir muligheter til lett tilgang til områder som tidligere kun spesielt interesserte 21 Størrelsen på kraftverkene og utviklingen i leverandørmarkedet vil ha mye å si for investeringsomfanget (målt i kroner). Investeringskostnadene vil isolert sett gå ned når utbygging av småkraftverk blir omfattende og industrialiseres. På den andre siden vil økt etterspørsel etter entreprenørtjenester og andre tjenester i fasen med grønne sertifikater (gitt at de kommer, jf. Lous og Grønland (2011)), kunne skape knapphet på tilbydersiden og drive prisen opp. 36

46 hadde atkomst til. Således får en større andel av befolkningen muligheter til å bruke flere naturområder enn hvis ikke disse veiene hadde vært bygget. Her nevnes blant annet Statkraft sine anlegg i Skjomen, der anleggsveiene som er bygget blir en god del brukt av friluftsinteresserte om sommeren. 4.3 OPPSUMMERING I dette kapitlet anslås de indirekte virkningene av Nordkraft sin virksomhet. Dette er etterspørselen etter varer og tjenester fra underleverandører, både knyttet til driften av konsernet og dets selskap, og den etterspørsel som har vært og vil komme i tilknytning til investeringer. Vi vil her trekke frem følgende: Omfang av innkjøp til driften. Nordkraft (inkl. datterselskaper) kjøpte varer og tjenester fra leverandører i Norge og utlandet for til sammen 307,5 mill. kr i tre års perioden , der Nordkraft Produksjon AS stod for vel 50 % av innkjøpene. Geografisk fordeling av innkjøp. Om lag halvparten av innkjøpene fra Nordkraft (med datterselskaper) foretas fra leverandører med fakturaadresse i Sør-Norge, mens leverandører i Nordland står for 44 % av leveransene. De resterende 6 % av innkjøpene skjer fra leverandører i Troms og utlandet (Sverige). Knapt 36 % av innkjøpene ble foretatt i Ofoten, der leverandører i Narvik hadde 82 % av leveransene fra regionen (målt i kroner). Andelen regionale innkjøp er høyere enn i mange andre utbyggingsprosjekter. Innkjøp til investeringer. I perioden , gjennomførte Nordkraft (med datterselskaper) investeringer for 543 mill. kr. 70 % av leverandørene har postadresse i Sør-Norge, mens 30 % har postadresse i Nord-Norge. Lokale leveranser til investeringer i den aktuelle perioden hadde en verdi på 139 mill. kr, dvs. at om lag ¼ av investeringene foretatt i perioden ble utført av regionale leverandører. Forventede investeringer. Nordkraft har betydelige vekst- og investeringsplaner. I perioden 2011 til 2019 forventes investeringer på mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr når mulige vindkraftprosjekter holdes utenfor. En del av leveransene til investeringene vil nok komme fra bedrifter i Ofoten. 37

47 5. INDUSERTE VIRKNINGER De induserte virkningene er den effekten Nordkraft sin virksomhet i Ofoten har på sysselsetting i både privat og offentlig sektor. Nordkraft sin tilstedeværelse har direkte betydning for næringsaktiviteten i regionen gjennom konsernets kjøp av varer og tjenester. Samtidig gir selskapets betaling av skatter og avgifter, samt de ansattes betaling av skatt, rom for en betydelig aktivitet i offentlig sektor. Dette kapittelet prover å anslå sysselsettingseffektene av Nordkraft sine aktiviteter i regionen. 5.1 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER Nordkraft sin aktivitet i Ofoten gir grunnlag for arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Til å beregne sysselsettingsvirkninger, blir ofte PANDA-modellen benyttet. I vår analyse vil vi ikke bruke modellen direkte. Vi støtter oss på NIBR (2003), vedrørende Kjensvatn kraftverk og Agder Energi (2006) sine analyser som har benyttet PANDA-modellen i sine beregninger. Vi har ingen grunn til å anta at det er noen forskjeller av betydning i forhold til det som er denne rapportens formål. Videre forholder vi oss også til analysene utført i forbindelse med Norne, Snøhvit og Skarv (Henriksen m.fl., 2009; NHO, 2006). For å beregne sysselsettingsmultiplikatorer benytter vi de multiplikatorer som er utledet av Agder Energi (2006) og som også er anvendt i Kjærland m.fl. (2009b) og (2010). Det innebærer at vi benytter en multiplikator som gir ca. 2,5 ansatte pr. million kroner i innkjøp hos lokale/regionale leverandører. Dette har også rimelig konsistens med de andre rapportene som det er referert til, vedrørende Norne og Snøhvit, som begge opererer med multiplikatorer i overkant av 2 (Andersen og Aanesen, 1994; NHO, 2006). Innkjøpene til Nordkraft i Ofoten er redegjort for i kapittel 4.1. Her benyttet vi en årlig innkjøpsverdi lik gjennomsnittet av innkjøp foretatt i 2008, 2009 og Dette tallet vurderes som noe lavt i forhold til forventet nivå på kjøp av varer og tjenester i de kommende år. 22 I beregningene av sysselsettingsvirkningene av kjøp av varer og tjenester, har vi således benyttet verdien av innkjøpene foretatt i Privat sektor Hvis vi forholder oss til verdien på innkjøp av varer og tjenester i kapittel 4.1, gir aktiviteten til Nordkraft sysselsettingsvirkninger i privat sektor som presentert i tabell 5-1. Siden andelen lokale/ regionale innkjøp er beheftet med noe usikkerhet, legger vi også inn et høyt (+10 %) og et lavt anslag (- 10 %) i forhold til middelanslagene. Vi har benyttet innkjøpsverdiene i 2010 til å anslå sysselsettingsvirkningene, mens vi ved den geografiske fordelingen av innkjøpene, og dermed sysselsettingsvirkningene, har benyttet oss av alle innkjøp foretatt i perioden 2008 til Ut fra innkjøpsomfang (i 2010) og innkjøpsprofil (i perioden ) gir dette tre anslag på den geografiske fordelingen av sysselsettingsvirkninger i privat sektor som vist i tabell Ut fra de vekstplanene som Nordkraft har fremover, jf. avsnitt 3.4, er det rimelig å anta at kjøp av varer og tjenester kommer til å øke fremover. Dette innebærer at de induserte virkningene også blir større. 23 Siden Nordkraft er inne i en vekstfase anser vi at innkjøpsvolumet for 2010 er med representativt enn innkjøpsvolumene for tidligere år. Da det samme ikke trenger være tilfelle med den geografiske fordelingen av innkjøpene benytter vi derfor et gjennomsnitt over en treårs periode når vi anslår disse. 38

48 Ut fra tabell 5-1 ser vi at de årlige innkjøpene av varer og tjenester til Nordkraft på ca. 100 mill. kr i 2010, skaper grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). Av disse arbeidsplassene er mellom 94 og 115 i Ofoten. Utenom Ofoten er sysselsettingsvirkningene i privat sektor ellers i Nord-Norge beskjedene; anslagsvis årsverk. Tabell 5-1: Geografisk fordeling av sysselsettingsvirkninger i privat sektor av Nordkraft sin aktivitet i Årlige virkninger. Område Innkjøp i Nordkraft Sysselsettingseffekt (årsverk) (mill. kr.) Lavt anslag Middels anslag Høyt anslag Narvik 34, Tysfjord 7, Ballangen 0, Ofoten 41, Nordland ekskl. Ofoten 2, Troms 3, Finnmark 0, Sør-Norge 49, Utlandet 2, Sum 100, Tallene i tabell 5-1 gjelder sysselsettingsvirkningene knyttet til driften av konsernet. Vi holder altså i denne sammenhengen sysselsettingsvirkninger knyttet til investeringene utenom. Som nevnt i avsnitt investerte Nordkraft for om lag 543 mill. kr i perioden 2004 til Dette er om lag 90 mill. kr årlig. Om lag ¼ av disse investeringene (139 mill. kr) ble utført av bedrifter i Ofoten. Det er således klart at investeringer vil ha betydelige sysselsettingsvirkninger i privat sektor i regionen, selv om det kun gjelder i anleggsperioden. Dersom Nordkraft foretar samlede investeringer i perioden 2011 til 2019 på opp mot 3 mrd. kr, jf. avsnitt er det rimelig å anta at en del av leveransene til disse investeringene vil komme fra bedrifter i Ofoten Offentlig sektor Når det gjelder sysselsettingsvirkninger i offentlig sektor, kan en ifølge Agder Energi (2006) ta utgangspunkt i de skatter og avgifter som betales av selskapet og de ansatte til det offentlige. I denne rapporten vises det at ca. 1,12 mrd. kr i skatter og avgifter korresponderer med ansatte i kommunesektoren, noe som gir et forholdstall på kr i skatter og avgifter pr. offentlig ansatt. På grunn av lønnsøkninger i perioden 2006 til 2010 velger vi å oppjustere dette tallet med ca. 10 %. Således går vi ut fra at 1 mill. kr i betalte skatter og avgifter gir en offentlig ansatt. Ut fra tabell 3-7 finner vi at Nordkraft betalte om lag 6,2 mill. kr i arbeidsgiveravgift 24 i 2010, og vi kan anslå at skatt fra lønnsutbetalinger 25 til de ansatte utgjorde ca. 23. mill. kr. Ifølge tabell 3-8 beløper skatter og avgifter betalt av Nordkraft i 2010 som tilfaller vertskommuner og Nordland fylkeskommune seg til ca. 27,8 mill. kr. Dette gjelder eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. 24 Det kan opplagt diskuteres om betalt arbeidsgiveravgift burde inkluderes når sysselsettingsvirkninger beregnes i og med at arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, og således er øremerket denne. 25 Basert på en gjennomsnittlig effektiv skattesats på 25 % og lønnsutbetalinger på knapt 92 mill. kr i 2010 (se Tabell 3-7). 39

49 Til slutt kan vi inkludere beregnede årlige inntekter fra konsesjonskraften samt utbytte til Narvik kommune på til sammen ca. 41 mill. kr. Totalt utgjør dette ca. 98 mill. kr. I tabell 5-2 har vi med utgangspunkt i forutsetningen i forrige avsnitt, anslått den sysselsettingsvirkningen disse skattene og avgiftene vil ha i offentlig sektor (kommunesektoren). Som det fremgår av tabell 5-2 vil de skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift, utbytte samt betalt arbeidsgiveravgift og inntektsskatt fra de ansatte i konsernet, gi grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i offentlig sektor (kommunene). Litt av denne sysselsettingseffekten kommer i Sør-Norge på grunn av at noen av konsernets ansatte har bosted her. Tabell 5-2: Årlige sysselsettingsvirkninger i kommunal sektor av skatter, avgifter, arbeidsgiveravgift og skatt fra ansatte i Nordkraft i Skatter og avgifter 2010 (mill. kr) Sysselsettingseffekt (årsverk) Område Skatter/ Arbeidsgiveravgift ansatte Skatt fra avgifter Sum Lav Middels Høy Ofoten 68,8 5,7 21,1 95,6 86,0 95,6 105,2 Lofoten/Vesterålen 0,0 0,1 0,6 0,7 0,6 0,7 0,8 Resten av Norge 0,0 0,3 1,3 1,6 1,5 1,6 1,8 Sum Norge 68,8 6,2 22,9 97,9 88,1 97,9 107,7 I tillegg til sysselsettingsvirkningene utledet i tabell 5-2, vil også grunnrenteskatten, elavgiften, ENOVA-avgiften og betaling av merverdiavgift gi sysselsettingsvirkninger. I 2010 (balanseførte betalbare skatter ) betalte Nordkraft 39,3 mill. kr i elavgift og 3,5 mill. kr i ENOVA-avgift. I tillegg ble det betalt 36 mill. kr i merverdiavgift. Elavgiften, ENOVA-avgiften og merverdiavgiften vil imidlertid kun indirekte gi sysselsettingseffekter i Ofoten. Det ble ikke betalt grunnrenteskatt i 2010, men det er avsatt 6 mill. kr til grunnrenteskatt for betaling i Det må også nevnes at Nordkraft betalte 9,4 mill. kr i skatt på overskudd i På grunn av utnyttelse av skattedisposisjoner som lå i Fjellkraft-konsernet ved overtakelse, vil skatt på overskudd øke til 33,4 mill. kr i Til sammen utgjør dette om lag 118 mill. kr, noe som kan forventes å generere mellom 106 og 130 arbeidsplasser primært i statlig sektor Samlede sysselsettingsvirkninger Med utgangspunkt i antall ansatte Nordkraft i 2010 og aktiviteten i konsernet dette året, kan vi med utgangspunkt i tabell 5-1 og tabell 5-2 anslå de samlede sysselsettingsvirkningene; sysselsettingsvirkningene i offentlig sektor (kommunene) og sysselsettingsvirkningene blant private underleverandører i regionen. Resultatene er presentert i tabell 5-3. Tabellen inkluderer en sensitivitetsanalyse av sysselsettingsvirkningene; henholdsvis lav (-10 %), middels og høy (+10 %). Som det framgår av tabell 5-3, så viser våre beregninger at aktiviteten til Nordkraft genererer direkte og indirekte mellom 443 og 541 årsverk i privat og kommunal sektor. Av disse årsverkene er Anslagsvis 20 % av selskapsskatten tilfaller kommunen foretaket ligger i. Således kan vi si at deler av skatten gir direkte sysselsettingsvirkninger i Narvik kommune. I og med at størrelsen på kommunens skatteinntekter har betydning for rammeoverføringene gjennom inntektsutjevningen, er det vanskelig å si hvordan nettovirkningen for Narvik kommune vil være. Vi har således som en forenkling dedikert sysselsettingsvirkningene av overskuddsskatten til statlig sektor. 40

50 egne ansatte. Vi ser videre at årsverk skapes i Ofoten. Dette er omlag 67 % av sysselsettingsvirkningene. I tillegg til sysselsettingsvirkningene redegjort for i tabell 5-3 kommer sysselsettingseffekten av innbetalt elavgift, ENOVA-avgift, grunnrenteskatt, overskuddsskatt og merverdiavgift på 118 mill. kr. Dette beløpet er beregnet til å gi mellom 106 og 130 arbeidsplasser primært i statlig sektor. Til sammen viser våre beregninger at aktiviteten til Nordkraft i 2010 sannsynligvis la grunnlag for mellom 586 og 716 arbeidsplasser totalt sett. Av disse arbeidsplassene var nesten 6 av 10 i Ofoten. Tabell 5-3: Årlige sysselsettingsvirkninger (årsverk) for kommunal sektor og andre næringer av Nordkraft sin virksomhet. Beregnet med utgangspunkt i aktiviteten i Sysselsettingsvirkninger Område (middelverdier) Sum (tre anslag) Nordkraft Privat Offentlig Lav Middels Høy Ofoten Nord-Norge (ekskl. Ofoten) Sør-Norge Utlandet Sum NHO samfunnsregnskap. I et samfunnsregnskap utarbeidet av NHO (2008) for Nordkraft basert på aktiviteten i 2008, ble det anslått at aktiviteten til Nordkraft genererte 210 årsverk hos norske underleverandører. Med utgangspunkt i at antall ansatte har økt fra 2008 til 2010, samsvarer dette tallet rimelig godt til vårt høye anslag på sysselsettingsvirkninger. I samme regnskap ble det også anslått at totale skatter og avgifter betalt av Nordkraft (136,5 mill. kr i 2008) kunne finansiere 270 årsverk i offentlig sektor. Dette gir en kostnad per offentlig årsverk på kr. Grunnen til at vi opererer med et langt lavere forholdstall mellom skatter/avgifter og offentlig sysselsetting er todelt. For det første har det vært en viss lønnsøkning i perioden. For det andre, og klart viktigste, baserer vi oss på Agder Energi (2006) sine beregninger, der forholdstallet beregnes ut fra PANDA-modellen. Her legges det til grunn at ikke alle skatte- og avgiftsinntekter til kommunene går til lønn til ansatte, men at en del benyttes til investeringer og driftutgifter ekskl. lønn til ansatte. Utbygging av småkraftverk. I tabell 5-3 er de induserte sysselsettingsvirkningene av investeringene til konsernet ikke med. Det er kun virkningene av den løpende driften som ligger til grunn for beregningene. I følge avsnitt planlegger Nordkraft betydelige investeringer de nærmeste årene, blant annet i småkraftverk. I en rapport av Aanesland og Holm (2009) diskuteres den distriktspolitiske nytten av småkraft med utgangspunkt i at nytten består av falleie (grunnrente) til landeierne, arbeidsinntekter ved drift og tilsyn med kraftverket og i byggeperioden. Falleien og arbeid ved kraftverkene genererer også indirekte virkninger som kan øke sysselsettingen. Det anslås at falleien har en inntektsmultiplikator på omkring 0,6, slik at hver krone eier mottar i falleie, øker den samlede inntekten i kommunen med 1,6 kroner. Falleien øker egenkapitalen og øker dermed lånemuligheten som gir anledning for å bygge ut annen virksomhet i bygdene. Falleien og arbeidsinntekten fra kraftverkene er dog en marginal inntekt som kommer i tillegg til annen inntekt som eiere av kraftverkene har. Rapporten antyder at jo større inntektene for eierne er, desto mindre blir andelen som anvendes lokalt. I rapporten eksemplifiseres virkningene ved to småkraftanlegg, Oftedal I og II som hadde byggestart i september Utbygger (Småkraft AS) budsjetterte med en total investering på 58,8 mill. kr. Omsetningen for lokale entreprenører i utbyggingsperioden var på 19,5 mill. kr (33 % av investerings- 41

51 kostnadene), og lokalt gav utbyggingen 20 årsverk i byggeperioden. Avtaleperioden mellom Småkraft AS og falleierne er på 40 år, som betraktes som prosjektets økonomiske levetid. Arbeidsinntekten i en kortere anleggsperiode har relativt liten betydning for å styrke sysselsetting og bosetting i kommunene. 5.2 OPPSUMMERING Induserte virkninger er den effekten Nordkraft sin virksomhet i Ofoten har på sysselsetting i både privat og offentlig sektor. Vi vil fremheve følgende punkter: Sysselsetting i privat sektor. Årlige innkjøp av varer og tjenester til driften i Nordkraft (ca. 100 mill. kr i 2010) gir grunnlag for mellom 225 og 275 arbeidsplasser i privat sektor (underleverandører). Av disse arbeidsplassene er mellom 94 og 115 i Ofoten. Sysselsetting knyttet til investeringer. Nordkraft investerte årlig for om lag 90 mill. kr i perioden 2004 til 2010, der ca. ¼ av investeringene ble utført av bedrifter i Ofoten. Investeringer vil ha betydelige sysselsettingsvirkninger i privat sektor i regionen, selv om dette kun gjelder i anleggsperioden. Dersom Nordkraft i perioden 2011 til 2019 gjennomfører investeringer for nærmere 3 mrd. kr, er det rimelig å anta at en del av leveransene til investeringene vil komme fra bedrifter i Ofoten. Sysselsetting i kommunal sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift samt inntektsskatten fra de ansatte i konsernet og verdien av konsesjonskraft og utbytte, gir grunnlag for 88 til 108 arbeidsplasser i kommunal sektor, primært i Ofoten. Sysselsetting i statlig sektor. Skatter og avgifter som Nordkraft betalte i 2010 i form av ENOVAavgift, elavgift, merverdiavgift og skatt på overskudd, gir grunnlag for 106 til 130 arbeidsplasser, primært i statlig sektor. Samlede sysselsettingsvirkninger. Aktiviteten til Nordkraft genererer direkte og indirekte mellom 586 og 716 årsverk i privat og offentlig sektor, investeringer holdt utenfor. Om lag 60 % av sysselsettingsvirkningene kommer i Ofoten. 42

52 6. KATALYTISKE VIRKNINGER Av alle ringvirkninger, jf. figur 1-1, er de katalytiske virkningene vanskeligst å kvantifisere. I avsnitt 1.2 nevnte vi at aktiviteten til en bedrift kan ha tilbudssidevirkninger (såkalte katalytiske virkninger) ved at aktivitetene i foretaket har stor eller helt avgjørende betydning for andre bedrifters lokaliseringsvalg. Vi har delvis vært innom noe av dette tidligere, men vil her ytterligere trekke fram relevante momenter, samt formidle noen av våre respondenters uttalelser som kan kobles direkte til dette punktet. Etablering av næringsvirksomhet i en region virker generelt positivt på befolkningsutviklingen i regionen ved at bedriftsetableringer vil bremse befolkningsnedgangen og trolig tiltrekke seg personer i arbeidsdyktig alder (20-66 år). Dette vurderes for eksempel av Econ Pöyry (2009) når de skal drøfte konsekvensen for Nord-Norge dersom utvinningen av olje og gass blir en realitet. I hvilken grad Nordkraft sin tilstedeværelse i Ofoten påvirker befolkningsutviklingen i regionen er selvsagt svært vanskelig å vurdere, men en hver næringsaktivitet vil bidra positivt, dersom aktiviteten ikke skulle være av en slik art at den vurderes å være til skade for annen næringsaktivitet. Virkningen blir normalt sett størst i det området der hovedtyngden av aktiviteten lokaliseres. Således kan vi si at beslutningen i Nordkraft på begynnelsen av 2000-tallet om å flytte hovedkontoret fra Storjord i Tysfjord kommune til Narvik, innebar et tap for Tysfjord kommune og tilsvarende en gevinst for Narvik kommune. Miljøvirkninger All kraftutbygging er i utgangspunktet konfliktfylt i forhold til friluftslivinteresser. Det gjelder for eksempel problemstillinger knyttet til konsekvenser for turløyper, turisthytter og tilgang til disse. I tillegg kommer visuelle forhold knyttet til naturinngrep; damanlegg, høyspentmaster, vindturbiner (vindmøller), kraftledninger m.m., samt problemstillinger knyttet til fiske i forhold til regulering av vassføring. Narvik og Omegn Turistforening (NOT) mener at summen av dette kan gå på bekostning av helse, mosjon og trivsel for de som er interessert i naturen og bruker denne til rekreasjon. Anleggsveier kan imidlertid føre til at naturområder blir mer tilgjengelige og således benyttet av flere. Dette er positivt. Når det gjelder innbyggernes syn på vannkraftproduksjonen til Nordkraft i Tysfjord, så virker det i følge rådmannen i kommunen som om de yngre generasjoner stort sett er positive til denne aktiviteten. Blant de litt eldre er kanskje synet noe mer nyansert, spesielt blant de som har kunnskaper om flyttingen av hovedkontoret fra Storjord til Narvik i Vindkraft. Nordkraft er gjennom Nordkraft Vind AS engasjert i utbygging av vindmøller på Nygårdsfjell i Narvik kommune. I denne forbindelse diskuteres det blant annet om denne utbyggingen vil ha negative konsekvenser for reindriftsnæringen ved at reinen påvirkes negativt. I et pågående prosjekt i regi av Universitetet i Oslo, gjennomføres feltstudier av hvordan reinen påvirkes av vindkraftverk i parringstida, der Nygårdsfjellet (og de 3 møllene som har vært i drift fra 2006) er ett av områdene for studiene. Det har vært gjennomført feltarbeid i 3 høstsesonger siden Blant annet har det vært innkjøpt GPS-sendere for å kunne beregne om reinen blir stresset ( endrer fart ) på grunn av møllene. 27 Foreløpige resultater indikerer at det ikke er noen synlig effekt knyttet til barriere på driv og trekk i nærområdet. Konklusjonene er imidlertid ikke endelige, slik at resultatet kan bli et annet når de endelige konklusjoner trekkes. 27 Det har imidlertid vist seg vanskelig å vurdere betydningen av fartsendringer siden en fartsøkning kan bety at reinen øker farten når de er aktive eller at økningen skyldes at reinen har lik fart, men blir mer retningsbestemt eller at en økning i farten kan bety at de har lik fart når aktive, men at de ligger mindre i ro. 43

53 I forhold til en mulig utbygging av et vindkraftanlegg på Sørfjordfjellet i Tysfjord kommune, hvor Nordkraft vurderer å søke om konsesjon for et vindmølleprosjekt, har Narvik og Omegn Turistforening (NOT) en del innvendinger. Dersom prosjektet blir realisert vil det direkte berøre atkomstveien til NOT sin hytte på Røysvatn. På grunn av dette er NOT i dialog med Nordkraft for å diskutere den konkrete plasseringen av møllene samt antall møller. NOT er blant annet opptatt av risiko knyttet til isfall fra rotorblad. Når det gjelder Pauro-hytta, påpeker NOT at møllene vil bli synlige fra hytta, og således innebære en visuell forurensning av det som nå er uberørt natur. NOT er dog ikke motstander av utbygging av fornybar og miljøvennlig energi, men det er viktig at ulike typer avbøtende tiltak kan diskuteres, slik at de negative virkningene for friluftslivet kan reduseres. Aktuelle tiltak er en varslingsordning når det er fare for isfall, et servicebygg på fjellet hvor NOT kan disponere en del av hytta til overnatting samt en båtrute fra Kjøpsvik til Sørfjord som medlemmer i NOT (og andre interesserte) kan benytte gratis. NOT er også positiv til den støtten denne og andre friluftsorganisasjoner får fra Nordkraft. Blant annet gis det økonomisk støtte til stillingen som daglig leder i NOT. Nordkraft som lokal motor Konsernet blir betegnet som er viktig lokal næringsaktør både av daglig leder i Narvikregionens næringsforening og av rådmannen i Narvik. Det påpekes fra daglig leder i næringsforeningen at Nordkraft er en viktig arbeidsgiver, som har hatt vekst i antall tilsatte og som ikke minst har betydelige vekstambisjoner fremover. Konsernet bidrar med mange kompetansearbeidsplasser som er viktig for å styrke kommunens attraktivitet for innbyggerne generelt og næringslivet spesielt. Samarbeidet med Høgskolen i Narvik, og det tekniske miljøet der, er svært viktig i så henseende. Nordkraft omtales også som et solid selskap som har muligheter til, og også tør å satse. Mye av soliditeten skyldes i følge daglig leder at konsernet har dyktige medarbeidere. Konsernet har investert mye i regionen, og har betydelige investeringsplaner fremover. Dette verdsettes av næringsforeningen, da det betyr flere arbeidsplasser og ringvirkninger for annet næringsliv i regionen. Satsingen har gjort at Nordkraft har hatt lavere egenkapitalandel enn det som har vært vanlig i denne bransjen. Det påpekes også at konsernet var modige da de slapp Dong Energy inn i selskapet, noe som blant annet tilførte Nordkraft kompetanse knyttet til vindkraftutbygging. Rådmannen i Narvik, har mye av de samme synspunktene på Nordkraft sin lokale betydning som det daglig leder i Narvikregionens næringsforening har. Rådmannen trekker også frem Nordkraft sin betydning i forhold til de kompetansearbeidsplasser som konsernet direkte og indirekte skaper. Slike arbeidsplasser er svært viktige for at kommunen skal makte å skaffe seg flere innbyggere, og kompetanse har lett for å avle mer kompetanse slik at næringslivet generelt styrkes. Betydning for FoU-sektoren I forhold til Høgskolen i Narvik (HIN), er samarbeidet med Nordkraft viktig for begge parter i følge rektor ved HIN. Nordkraft sponser blant annet doktorgradsstudenter, som etter endt utdanning har blitt ansatt i konsernet. Dette må betraktes som en vinn-vinn situasjon for begge parter. Nordkraft har også finansiert et professorat ved HIN, der stillingen skal besettes av en person som skal forske på vindkraft. Rektor er også klar på at dersom Nordkraft ikke var etablert i Narvik, og engasjerte seg i etablering av vindkraftanlegg, så ville ikke forskningsaktiviteten knyttet til vindkraft og isingsproblematikk knyttet opp til dette vært startet opp. Dette gjelder delvis også forskning knyttet til nettproblematikk og fornybar energi mer generelt. Forskningen følges også av undervisningstilbud innenfor fagfeltet. I dette bildet har også samarbeidet med Statkraft AS vært viktig. Når det gjelder disse to betydelige kraftaktørene i Narvik, mener rektor at Nordkraft nok er noe mer synlige, men at samarbeidet med 44

54 begge aktører er svært viktig for HIN. Dette er et samarbeid som rektor ønsker skal bli styrket, noe som blant annet innebærer at HIN må bli flinkere til å følge opp og utvikle de samarbeidsrelasjoner som er etablert. En videreføring og styrking av relasjonene vil være til glede både for HIN, Nordkraft, Statkraft AS og Narvikregionen. 45

55 7. AVSLUTNING Denne rapporten har som formål å avdekke Nordkraft sin samfunnsnytte og lokale betydning i Ofoten med spesiell fokus på Tysfjord kommune og Narvik kommune siden Nordkraft sine anlegg ligger her. Tilnærmingen er gjort med utgangspunkt i tradisjonelle ringvirkningsmodeller som omfatter direkte, indirekte, induserte og katalytiske virkninger. I tillegg til sekundærdata fra Nordkraft, NVE og SSB har undersøkelsen benyttet kvalitativ informasjon fra rådmennene i Tysfjord og Narvik, daglig leder i Narvikregionens næringsforening og Narvik og omegn turistforening samt rektor ved Høgskolen i Narvik. Basert på analysene knyttet til konsernets ringvirkninger, har vi i tabell 7-1 gitt en kortfattet oppsummering av Nordkraft sin betydning for de to aktuelle kommunene i Ofoten. Tabell 7-1: Oppsummering av Nordkraft sin samfunnsnytte for kommunene Narvik og Tysfjord. Narvik Tysfjord Direkte virkninger Eiendomsskatt 7,6 mill. kr 5 mill. kr Naturresursskatt 4,2 mill. kr 3,1 mill. kr Konsesjonsavgift 1,7 mill. kr 1 mill. kr Skatt og avgift andel av driftsinntekter 1,15 % 5,0 % Andre lokale kraftselskap Statkraft AS Nord-Salten Kraft AS a Anvendelse skatt/avgift Drift Drift Konsesjonskraft 34 GWh 22 GWh Håndtering av konsesjonskraft Finansiell investering i 2002 Selges til SKS kraftsalg Årlig verdi av konsesjonskraft og utbytte 35 mill. kr 6 mill. kr Samlede kommunale inntekter 48,5 mill. kr 15 mill. kr Nordkraft funksjoner Administrasjon + drift Drift Sysselsetting Nordkraft Negative momenter Ingen spesielle Flytting av hovedkontor i 2002 Ringvirkninger Kjøp (indirekte drift) 89 mill. kr (29,1 %) 18,0 mill. kr (6,0 %) Kjøp (indirekte investering) 90 mill. kr (16,5 %) 0,8 mill. kr (0,2 %) Sysselsettingsvirkninger privat (induserte) b årsverk Sysselsettingsvirkninger offentlig (induserte) c årsverk Lokaliseringsvirkninger (katalytiske) Vanskelig å påvise, men konsernet skaper kompetansearbeidsplasser. d Konsernet er viktig for FOU-aktiviteten ved Høgskolen i Narvik. Annet Anleggsveier øker tilgjengeligheten til naturen. Utbygging av vindkraft er noe omstridt. a Nord-Salten Kraft (NKS) har ikke produksjon i Tysfjord, men NSK sitt nett er tilknyttet sentralnettet via Ballangen med fjordspenn over Tysfjorden. b Tallene gjelder hele Ofoten. Virkningene gjelder spesielt Narvik, Tysfjord og Ballangen. c Tallene gjelder hele Ofoten. Virkningene gjelder spesielt for Narvik og Tysfjord. Samlede sysselsettingsvirkninger i offentlig sektor er anslått til mellom 194 og 238 årsverk. d Dette gjelder spesielt i Narvik kommune. Som vi har påpekt tidligere i rapporten gir virksomheten til Nordkraft betydelige inntekter til kommunene Narvik og Tysfjord i form av eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og utbytte (kun Narvik kommune). Kun naturressursskatten er omfattet av inntektsutjevningen i inntektssystemet, slik at kraftinntektene gir et reelt bidrag til kommunenes frie inntekter. I tillegg kommer verdien av konsesjonskraften. 46

56 Aktiviteten til Nordkraft gir også ringvirkninger i form av lokale innkjøp knyttet til driften av anleggene, samt i forbindelse med større investeringer i anlegg. Den kompetansen som lokale entreprenørbedrifter har bygget opp i tilknytning til leveranser ved byggingen av anleggene, gjør i ettertid at de stiller sterkere i konkurransen om andre typer oppdrag. Ellers er eksempelvis en generell positiv konsekvens av Nordkraft aktivitet at anleggsveiene gjør utmarken mer tilgjengelig for befolkningen, mens en negativ virkning er naturinngrep der eksisterende og ikke minst planene om nye vindmølleparker er omstridt. Et kjennetegn ved kraftindustrien er at det ligger relativt store investeringer til grunn for driften mens de løpende driftskostnadene er av begrenset størrelse. Dette innebærer at vertskommunene opplever stor aktivitet i anleggsperioden, mens det i driftsperioden er relativt liten lokal aktivitet. I anleggsfasen vil dermed lokalt næringsliv nyte godt av oppdrag spesielt knyttet til transport, graving og ulike håndverkstjenester (eksempelvis elektrotjenester), samtidig som det store antallet tilreisende arbeidere gir økt omsetning innenfor spesielt hotell- og restaurantnæringene og varehandel. Lokaliseringen av hovedkontoret betyr mye for den kommunen der kontoret etableres. For Nordkraft gjelder dette Narvik kommune. I forhold til å generere mer kunnskap om både direkte, indirekte og dermed induserte virkninger av investering i og drift av ulike typer kraftanlegg, hadde det vært interessant å studere utbygging av vindkraftanlegg nærmere siden det nå er mye fokus på vindkraft, at Nordkraft har ambisjoner om å være en sentral aktør i utviklingen av denne næringen, samt at det her etter hvert vil kunne fremskaffes mye relevant informasjon om virkninger. Da kan en naturlig bygge videre på de studier som er gjort av Førde, Holmlien, Klavenes og Riise (2010). Tabell 7-1 viser store ulikheter mellom Narvik og Tysfjord når det gjelder både størrelse og betydning av kraftinntektene. Hovedkonklusjonen er allikevel at Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten har stor betydning for regionen. Dette gjelder både målt i direkte pengemessige verdier og i form av positive ringvirkninger for annet privat næringsliv samt for kommunens frie inntekter. 47

57 REFERANSER Agder Energi. (2006). Agder Energi - samfunnsrapport Asplan Viak AS. Al-Sunaidy, A., og Green, R. (2006). Electricity deregulation in OECD (Organization for Economic Cooperation and Development) countries. Energy, 31 (6), s Andersen, M., og Aanesen, M. (1994). Ringvirkninger i Nord-Norge av utbygging av Norne. SF 03/94. BP (2006). Konsekvensutredning Skarv og Idun. Bråthen, S., Eriksen, K., Johansen, S., Killi, M., Lillebakk, L., Lyche, L., Sandvik, E., Strand, S., og Thune- Larsen, H. (2006a). Samfunnsøkonomiske analyser innen luftfart. Samfunnsøkonomi og ringvirkninger. Del 1: Veileder. Rapport 0606 a, Møreforsking, Molde. Bråthen, S., Eriksen, K. S., Hjelle, H. M., Johansen, S., Lillebakk, L. M., Lyche, L., Sandvik, E. T., og Strand, S. (2006b). Samfunnsmessige analyser innen luftfart. Del 2: Eksempelsamling. Rapport 0606 b, Møreforsking, Molde. Cooper, A., og Smith, P. (2005). The Economic Catalytic Effects of Air Transport in Europe. Eurocontrol - Experimental Centre, Oxford. Econ Pöyry. (2009). Økt oljevirksomhet og potensial for økt næringsvirksomhet i Nord-Norge. Econ rapport , Oslo. Ernst & Young. (2009). The Norwegian Oilfield Service Analysis Fremover 1. juli Kraftpenge-dryss over gods formål. Fremover 23. desember Vil bli større i Hurtigruten. Fremover 6. juli Sildvikpenger til mange formål. Fremover 31. oktober Blar opp for brua. Førde, E., Holmlien, E, Klavenes, G. og Riise, E. H. (2010). Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Rapport nr Ask Rådgivning, Oslo. Gjølberg, O., og Johnsen, T. (2009). Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket avkastningskrav bør legges til grunn? Praktisk økonomi & Finans, 25 (2), s Harnang, H (2008). Narvik Energi AS Fra kommunal etat til regionalt kraftkonsern. Narvik Energi AS. Hanssen, T.-E. S., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2008). Polarsirkelen lufthavn. Trafikale og økonomiske konsekvenser av ny flyplass i Rana. SIB rapport 1/2008, Handelshøgskolen i Bodø. Henriksen, J. T., Salamonsen, K., Solvoll, G., og Sørnes, J.-O. (2009). Ringvirkninger av Skarvutbyggingen. Del 1, SIB rapport 4/2009, Nordområdesenteret/Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, Bodø. Kjærland, F., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2009a). Statkraft i Finnmark. Samfunnsnytte og lokal betydning. SIB rapport 7/2009, Handelshøgskolen i Bodø. Kjærland, F., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2009b). Statkraft i Nord-Norge. Samfunnsnytte og lokal betydning. SIB rapport 6/2009, Handelshøgskolen i Bodø. Kjærland, F., Mathisen, T. A., og Solvoll, G. (2010). Statkraft i Midt-Norge. Samfunnsnytte og lokal betydning. SIB rapport 5/2010, Handelshøgskolen i Bodø Kommunal- og regionaldepartementet. (2006). Inntektssystemet for 2006 for kommuner og fylkeskommuner. Lastet ned 25. februar 2010 fra 48

58 Lehman Brothers (2006). Valuation report on Nordkraft. Lian, J. I., Bråthen, S., Johansen, S., og Strand, S. (2005). Luftfartens samfunnsnytte. Dokumentasjon av nytte og skisse til et løpende rapporteringssystem. TØI rapport 807/2005, Transportøkonomisk institutt, Oslo. Lous, S. og Grønland, K.-A. (2011). Grønne sertifikater et tiltak for å produsere mer miljøvennlig kraft. Magma nr. 2, s Lyse (2007). Ulvarudla vindpark. Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan. NHO (2006). Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord. NHO (2008). Samfunnsregnskap Narvik Energi konsern Nordkraft. Årsrapport Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) (2003). Utbygging av Kjensvatn kraftverk - samfunnsmessige konsekvenser. NORUT (2008). OL i Tromsø i 2018 effekter for næringslivet. Rapport 5/2008, Tromsø. NOU 18 (2005). Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og regionaldepartementet. Statens vegvesen (2006). Konsekvensanalyse. Håndbok Veiledning. Statistisk sentralbyrå. (2008). Kommune Stat Rapportering - Hovedside. Lastet ned 14. september 2009 fra Statkraft. (2010). Etterundersøkelser Hitra vindpark. Lastet ned 23. februar 2010 fra St. prp. nr. 33 ( ). Om tillatelse for A/S Nordkraft til erverv og regulering m. v. for utbygging av Sildvik kraftanlegg i Narvik. Olje- og energidepartementet. St.prp. nr 11 ( ). Om tillatelse for A/S Nordkraft til overføring av vann fra øvre del av Austerdalsvassdraget til Sørfjord Kraftverk i Tysfjord. Olje- og energidepartementet. Todal, AT (2011). Klasseskilnad på vind og vatn. Norske vindkraftkommunar kan berre drøyme om rikdomen til vasskraftkommunane. Dag og tid fredag 6. mai Aanesland, N og Holm, O. (2009). Verdiskapning av småkraftverk. Rapport nr. 31. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for økonomi og ressursforvaltning. ÅS. 49

59 Vedlegg: Intervjuguider Intervju av rådmenn Intervju om betydningen av Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten Handelshøgskolen i Bodø (HHB) arbeider med et prosjekt som fokuserer på samfunnsnytten av kraftproduksjon og nærheten til en kraftprodusent. Fokus er på Nordkraft sin tilstedeværelse og aktivitet i Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre telefonintervjuer med rådmennene i Narvik og Tysfjord. Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: Hvor store beløp utgjør kraftinntekter for kommunen? (konsesjonsavgift, eiendomsskatt, naturressursskatt, verdi av konsesjonskraft, utbytte, andre bidrag). Hvordan har en kraftprodusents tilstedeværelse påvirket den økonomiske situasjonen til kommunen? Spesiell fokus på Nordkraft. Er det prosjekter som kommunen vanskelig har kunnet gjennomføre uten kraftinntektene? Har du inntrykk av at en vesentlig del av Nordkraft sine kjøp av varer og tjenester finner sted hos personer og næringsliv i kommunen/regionen? Hva er de viktigste positive og negative virkningene av en kraftprodusents aktivitet? Spesiell fokus på Nordkraft. Gjør Nordkraft sine aktiviteter at kommunen blir mer eller mindre attraktiv for personer og næringsliv? Begrunn ditt svar. Er det andre effekter (positive eller negative) ved Nordkraft sin aktivitet som bør nevnes? Intervju av daglig leder i Narvik og Omegn Turistforening (NOT) Intervju om betydningen av Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten Handelshøgskolen i Bodø (HHB) arbeider med et prosjekt som fokuserer på samfunnsnytten av kraftproduksjon og nærheten til en kraftprodusent. Fokus er på Nordkraft sin tilstedeværelse og aktivitet i Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre et telefonintervju med daglig leder i NOT. Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: Hvilke utfordringer ser en fra NOT sin side i forhold til Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten? Gjør Nordkraft sine aktiviteter at kommunen blir mer eller mindre attraktiv for personer og næringsliv? Begrunn ditt svar. Hvordan er NOT fornøyd med dialogen med Nordkraft vedrørende saker som opptar NOT? Annet (positivt eller negativt) som bør fremheves? 50

60 Intervju av daglig leder i Narvikregionens næringsforening Intervju om betydningen av Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten Handelshøgskolen i Bodø (HHB) arbeider med et prosjekt som fokuserer på samfunnsnytten av kraftproduksjon og nærheten til en kraftprodusent. Fokus er på Nordkraft sin tilstedeværelse og aktivitet i Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre et telefonintervju med daglig leder i Narvikregionens næringsforening, der også Nordkraft er medlem. Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: Hva er de viktigste positive og negative virkningene av en kraftprodusents aktivitet sett fra næringslivets ståsted? Spesiell fokus på Nordkraft. Gjør Nordkraft sine aktiviteter at kommunen blir mer eller mindre attraktiv for personer og næringsliv? Begrunn ditt svar. Hvordan er næringsforeningen fornøyd med Nordkraft sitt samfunnsengasjement i Narvik kommune og regionen? Annet (positivt eller negativt) som bør fremheves? Intervju av rektor ved høgskolen i Narvik (HIN) Intervju om betydningen av Nordkraft sine aktiviteter i Ofoten Handelshøgskolen i Bodø (HHB) arbeider med et prosjekt som fokuserer på samfunnsnytten av kraftproduksjon og nærheten til en kraftprodusent. Fokus er på Nordkraft sin tilstedeværelse og aktivitet i Ofoten. I tilknytning til prosjektet ønsker vi å gjennomføre et telefonintervju med rektor ved HIN. Følgende tema legger vi opp til å prate med deg om: Hva er de viktigste positive og negative virkningene av en kraftprodusents aktivitet sett fra HIN sitt ståsted? Spesiell fokus på Nordkraft. Hvordan er HIN fornøyd med samarbeidet med Nordkraft, og hva betyr konsernets aktiviteter for høgskolen? Gjør Nordkraft sine aktiviteter at kommunen blir mer eller mindre attraktiv for personer, studenter og næringsliv generelt? Begrunn ditt svar. Hvordan er HIN fornøyd med Nordkraft sitt samfunnsengasjement i Narvik kommune og regionen ellers? Annet (positivt eller negativt) som bør fremheves? 51

61

62