FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Miljøvurdering av Kvernhuset Ungdomsskole FORFATTER(E) Inger Andresen OPPDRAGSGIVER(E) Fredrikstad Kommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen Terje Heen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 22H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) miljoanalyse.doc Karin Buvik Anne Grete Hestnes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Dag Kittang, forskningssjef SAMMENDRAG Rapporten beskriver resultatene av en miljøvurdering av byggeprosjektet for Kvernhuset Ungdomsskole i Fredrikstad. Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av et skolebygg under prosjektering basert på den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er gjort noen justeringer av metoden for å tilpasse den til et skolebygg under prosjektering. Vurderingen har gitt en viss indikasjon på skolebyggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad, til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. Metoden fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning. Miljøvurderingen viser at prosjektet Kvernhuset Ungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold, og hvis man ved gjennomføringen av byggeprosjektet evner å oppfylle alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, vil man få en fremragende miljøskole. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Miljø Environment GRUPPE 2 Bygninger Buildings EGENVALGTE Miljøvurdering Environmental assessment Skoler Schools

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning. Om miljøvurderinger og målet med analysen Generell beskrivelse av skoleanleggets miljø-aspekter Miljøvurdering. Beskrivelse og oversikt over parametre Resultater av Økoprofil-vurderingen Diskusjon av metoden Oppsummering og konklusjoner Vurderingsskjema for miljøparametre OBS-liste for videre arbeid...29

3 3 1 Innledning En komplett miljøvurdering av et byggeprosjekt omfatter ideelt sett en vurdering av alle miljøkonsekvenser av bygningen fra vugge til grav, dvs. helt fra utvinning av råmaterialer til riving og eventuelt gjenbruk se figur 1. Livsløpsvurderinger (Life-Cycle Assessment, LCA) er den metodikken som fagmiljøene internasjonalt samler seg om og som ideelt sett bør danne basis for miljødokumentasjon. Problemet er imidlertid at det per i dag er meget komplisert og tidkrevende å foreta en fullstendig livsløpsvurdering av et byggeprosjekt. I praksis er man derfor henvist til å bruke forenklede metoder og skjønn ved miljøvurderinger i byggeprosjekter. TILFØRING AV RESSURSER: materialer energi vann luft Utvinning av råmaterialer Produksjon av delprodukter Prosjektering og bygging Drift Ombygging Drift Riving UTSLIPP: fast avfall stoffer til vann stoffer til luft stoffer til jord MILJØEFFEKTER: global oppvarming forsuring biodiversitet visuelt miljø (landskap) innemiljø... Avfallsbehandling (deponi, ombruk, resirkulering) Figur 1. Miljøvurderinger gjennom hele bygningens livsløp. I tilknytning til prosjekteringen av Kvernhuset Ungdomsskole i Fredrikstad, har vi gjennomført et lite delprosjekt omkring miljøvurderinger. Målet med dette delprosjektet var å gi en vurdering av det fremtidige skoleanleggets totale miljøbelastning i et livsløpsperspektiv og identifisere mulige forbedringsområder. På grunn av prosjektets begrensede omfang, vil vurderingene være meget forenklede. I tillegg demonstrerer prosjektet hva slags metoder som kan benyttes som grunnlag for å gjøre miljøvurderinger av skoleanlegg i Norge i dag, og hva slags vurderinger som inngår i disse metodene. Dette kan igjen gi grunnlag for å utvikle bedre verktøy for miljøriktig prosjektering av skoleanlegg.

4 4 2 Generell beskrivelse av skoleanleggets miljø-aspekter I det følgende er det gitt en kort beskrivelse av fremtredene miljø-aspekter som er beskrevet i prosjekteringsgrunnlaget for Kvernhuset Ungdomsskole. Skolen inngår i kommunens program for Lokal Agenda 21. Her er det fokusert på innemiljø, energisparetiltak og kretsløp. Bevaring av naturverdier og gjenbruk Det legges vekt på bevaring av natur og terrengprofil. Bygningen skal gli inn i terrenget. Stein og trevirke som tas ut fra tomta benyttes som byggematerialer - det brukes synlige trestammer og sprengstein i yttervegg. En del av fjellveggen er eksponert som innervegg. Bygget som læremiddel i natur- og miljøfag Det er ønske om å synliggjøre tiltak som bidrar til en mer bærekraftig byggeskikk, slik at tiltakene får en demonstrasjons- og opplæringseffekt. Med tanke på synliggjøring og bruk av skoleanlegget som læremiddel, er følgende tiltak valgt: Første nivå er å synliggjøre de løsningene som er valgt for hele bygningskomplekset. Det legges spesiell vekt på utnyttelse av dagslys utnyttelse av naturlige drivkrefter til ventilasjon utnyttelse av bergvarme (varmepumpe) naturbasert rensing av avløpsvann. Andre nivå handler om tiltak som man gjerne vil demonstrere, men som er for kostbare eller på annen måte lite egnet til å bli valgt som løsning for hele bygningskomplekset. Elevenes hjemmebaser deles i tre avdelinger som skal ha demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: Avdeling GUL fokuserer på energi. Aktiv og passiv bruk av solenergi, solfangere og solceller. Avdeling GRØNN fokuserer på vekst og gjenbruk av materialer. Planter innendørs og utendørs, kretsløp. Avdeling BLÅ fokuserer på vann. Samle vann, rense vann, bruk av gråvann, kretsløp. Dagslys Dagslys er et viktig trivselselement for elever som tilbringer store deler av dagen innendørs. Dagslys bidrar til at folk blir mer våkne og opplagte, noe som er en forutsetning for effektiv læring. Undersøkelser i amerikanske skoler viser at elever i skoler med godt dagslys trives bedre og får bedre karakterer enn i skoler med lite dagslys (Nicklas and Bailey 1996). Mangel på dagslys vil også gi lavere nivåer av stresshormonet kortisol og vitamin D, noe som svekker kroppens immunforvar og gjør oss mer utsatt for sykdom. Den planlagte Kvernhuset skole har forholdsvis store glassarealer i yttervegger (ca. 40 % av golvareal for klasserom). På den annen side er det store nåletrær på tomta helt inntil byggene, som stenger ute en del dagslys. Dette er kompensert med overlyskupler, slik at det blir god dagslystilgang i alle deler av oppholdsarealene. Fleksibilitet og arealeffektivitet Arealeffektivitet og fleksibilitet er kanskje de viktigste forholdene som bidrar til et lavt ressursforbruk til bygging og drift av bygninger. Klassearealene er planlagt slik at klassene kan deles opp i mindre grupper eller slås sammen til større enheter. Fellesarealene (allmenningene) i

5 5 tilknytning til elevenes hjemmebaser har fått funksjon som arbeidsarealer og kommunikasjonsarealer. Materialer og konstruksjoner innemiljø Målsetningen om et godt innemiljø er den viktigste forutsetningen for valg av materialer. Det er satt krav til maksimumsemisjoner fra materialer, samt til konstruskjonsprinsipper og prosesser som sikrer lav avgassing, lite støv og unngår fuktproblemer. Utstrakt bruk av lavtemperatur vannbåren varme gir god termisk komfort. Ventilasjon, oppvarming og kjøling Byggene skal oppvarmes primært med en varmepumpe med bergvarmekollektor. I tillegg skal det installeres en tradisjonell varmesentral med elektrisk- og oljekjel. Skolen skal ventileres med et behovsstyrt og årstidstilpasset ventilasjonsanlegg. For å utnytte grunnens muligheter til oppvarming av ventilasjonsluften vinterstid og avkjøling sommerstid skal luften tas inn via et luftinntakstårn og ledes inn via en støpt kulvert under bygningene. 3 Miljøvurdering metode og parametre Økoprofil-metoden I Norge har vi kun én metode tilgjengelig for å gjøre forenklede miljøvurderinger av byggverk: Økoprofil for bygg (GRIP 1996). Ved miljøvurderingen av skoleanlegget er det derfor tatt utgangspunkt i Økoprofil så langt dette er hensiktsmessig. Økoprofil er et verktøy for miljøvurdering av boliger og næringsbygg utviklet av bl.a. Norges byggforskningsinstitutt. I Økoprofil klassifiseres bygget ut fra tre hovedområder: "Ytre miljø", "Ressurser" og "Inneklima". Tillemping av Økoprofil-metoden Det finnes pr. idag ikke noe Økoprofil-verktøy som er spesielt tilpasset skoler. Ved Økoprofilvurderingen av Kvernhuset skole er det tatt utgangspunkt i Økoprofil for næringsbygg. Økoprofil for næringsbygg inneholder pr. idag ingen vurderinger av materialvalg og bruk av landareal. Disse parametrene er derfor inkludert ved å bruke de vurderingene som er spesifisert i Økoprofil for boliger. Siden Økoprofil er utformet for å benyttes til vurdering av eksisterende bygg, er det noen parametere som ikke uten videre egner seg for bygg under prosjektering. Disse parametrene er enten tatt ut, eller omformulert. Skjemaet i kapittel 7 viser en oversikt over alle parametrene som er vurdert. De parametrene som er hentet fra Økoprofil for næringsbygg er merket med grått, de som er hentet fra Økoprofil for boliger er merket med gult, og de parameterene som er omformulert er merket med grønt. Det er også noen parametre som har fått blå skravur; dette er parametre som ansees som lite relevante for vurdering av skolebygg under prosjektering, og disse er følgelig ikke inkludert i resultatpresentasjonen. Miljøklassifisering I Økoprofil-metoden er de 3 hovedområdene Ytre miljø, Ressurser og Inneklima delt opp i underområder, se figurene 2 til 4. Alle parametrene vurderes i 3 klasser, hvor klasse 1 betegnes mindre miljøbelastning, klasse 2 betegnes middels miljøbelastning og klasse 3 betegnes større miljøbelastning. For hver parameter som vurderes får man således tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvorledes den valgte løsningen samsvarer med de ulike klassene. Skjemaet gitt i kapittel 7 viser en nærmere beskrivelse av klassifiseringen.

6 6 Vekting I tillegg vektes de ulike parameterne innenfor hver hovedgruppe. I figurene 2 til 4 er vektene skrevet inn (uthevde tall). Innenfor hovedområdet Ressurser har f.eks. vannforbruk fått vekt 1, mens energiforbruk har fått vekt 10, noe som tilsier at energiforbruket ansees som mye viktigere enn vannforbruket. I Økoprofil-metoden er det ikke gitt noen bakgrunn for hvorfor man har vektet på denne måten vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn. Det er også gitt noe forskjellige vekter for yrkesbygg og boliger. Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mest omdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljøvurderinger. Det er derfor ingen objektiv, riktig måte å fastsette hvordan man skal vektlegge de ulike parametrene. For vurderingen av Kvernhuset Ungdomsskole er det valgt å i hovedtrekk følge vektene som er gitt i Økoprofil for næringsbygg, med noen justeringer fra Økoprofil for boliger for de parametrene som er tatt fra denne metoden. Både valg av parametre og vekting diskuteres nærmere under avsnitt 5. Ytre miljø Utslipp til luft 3 Type fyringsanlegg Service av fyringsanlegg Kjølemedium Utslipp til grunn 3 Utslipp til vann 3 Forurensninger i grunnen Håndtering av overvann Håndtering av avløpsvann Avfallshåndtering 2 Tilrettelegging for kildesortering Rivingsavfall Avfallsrom Kantineavfall Avfallskomprimator Organisk avfall fra uteområder Håndtering miljøskadelige stoffer PCB Asbest Andre miljøfarlige stoffer Utearealer 1 Naturverdier og biologisk mangfold Høyspentledninger Utvendig vedlikehold av bygning Transport 2 Tilrettelegging for sykkelbruk Nærhet til kollektivtrafikk Egne sykler til internt bruk Kollektivavganger Varetransport Figur 2. Parametre og vekter for området Ytre miljø.

7 7 Ressurser Energi 10 Vann 1 Energifleksibilitet 1 Energibruk 3 Tekniske anlegg Oppvarming 3 Ventilasjon 2 Kjøling 1 Belysning 3 Utendørs 1 Drifting 3 Beregnet energiforbruk Materialer 5 Bygningsegenskaper 1 Materialegenskaper 3 Bygging 2 Drift 1 Gjenbruk 1 Land 1 Figur 3. Parametre og vekter for området Ressurser.

8 8 Inneklima Termisk klima 3 Trekk Kaldras fra vinduer Solavskjerming Atmosfærisk klima 2 Ventilasjon Himiling Vegg Golv Akustisk klima 1 Støy fra installasjoner Absorpsjonsareal Overhøring Aktinisk klima 1 Dagslys/blending Belysning Lysanlegg Mekanisk klima 1 Skaderisiko Senket dataskjerm Støtte til underarm Tverrgående faktorer 2 Ventilasjon 3 Renhold 1 Fukt 1 Figur 4. Parametre og vekter for området Inneklima.

9 9 4 Resultater av Økoprofil-vurderingen Figur 5 viser resultatene av Økoprofil-vurderingen av den prosjekterte Kvernhuset Ungdomsskole. Vi ser at prosjektet blir klassifisert i beste kategori, mindre miljøbelastning, for alle hovedområdene. Man kan gå nærmere inn å se på de enkelte parametrene ved å se på rosediagrammene i figurene 6 til 8. Rosen for hovedområdet Ytre miljø i figur 6 viser at det kun er for utslipp til luft at man har et lite avvik fra den beste scoren. Dette skyldes at det valgte kjølemediet i varmepumpa, som er R134a, havner i klasse 2 (se skjema i kapittel 7). Rosen for hovedområdet Ressurser i figur 7 viser at gjenbruk, bygging, utendørs energibruk og vannforbruk får score over 1,5. For gjenbruk skyldes det at store deler av råbygget og innerveggene ikke er egnet for ombruk eller material/energigjenvinning. Det er riktignok mulig å male opp betongmassene for å få grusmasse til bruk i veifyllinger, etc., og på denne måten få skilt ut jernet, men dette regnes ikke som tilstrekkelig for å oppnå status i klasse 2 i Økoprofil. For bygging skyldes avvik fra beste score at man har middels andel gjenbrukte materialer (klasse 2) og at man har miljødeklarerte 1 og ikke miljømerkede materialer (klasse 2). Angående det siste kan det bemerkes at det pr. dags dato er umulig å bruke bare miljømerkede materialer fordi det kun er et fåtall materialer som har denne sertifiseringen. Når det gjelder utendørs energibruk, så får man ikke beste score fordi man ikke har lavenergibelysning. Årsaken til at vannforbruk får score opp mot 2,0 er at det er antatt at det kun er i avdeling Blå man har vannbesparende utstyr, slik at bygget havner i klasse 2 for denne parameteren. Rosen for hovedområdet Inneklima, i figur 8 viser at det kun er atmosfærisk klima som får score over 1. Dette skyldes at himling og golv har overflater som havner i klasse 2 (se skjema i kapittel 7). 1 I motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjon ikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig et produkt er, men den gir opplysninger om viktige miljødata for produktet.

10 10 3,0 2,0 Forklaring til nivåer: 0: reservert til senere definisjon av miljøeffektivitet/bærekraftighet 1: Mindre miljøbelastning 2: Middels miljøbelastning 3: Større miljøbelastning 1,0 0,0 Ytre miljø Ressurser Inneklima Figur 5. Hovedresultater av Økoprofil-vurderingen for Kvernhuset Ungdomsskole. (Merk: Fremstillingen er ikke helt lik den som benyttes i Økoprofil-metoden. Det er valgt å benytte samme skala som i rosediagrammene fordi dette etter vår mening gir et klarere bilde av hvordan resultatene er fremkommet.) Transport Utslipp til luft 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp til grunn Utearealer Utslipp til vann Avfallshåndtering Figur 6. Økoprofil-rose for området Ytre miljø.

11 11 Bygging Gjenbruk Drif t Land Vannforbruk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oppvarming Ventilasjon Kjøling Belysning Bygningsegenskaper Utendørs energibruk Beregnet energibruk Drif t Fleksibilitet Figur 7. Økoprofil-rose for hovedområdet Ressurser. (Parametrene på høyre del av rosen, f.o.m. oppvarming t.o.m. beregnet energibruk, er for energibruk. Parametrene på venstre side f.o.m. bygningsegenskaper t.o.m. gjenbruk, er for materialer). Forklaring til nivåer: 0: reservert til senere definisjon av miljøeffektivitet/bærekraftighet 1: Mindre miljøbelastning 2: Middels miljøbelastning 3: Større miljøbelastning Tverrgående fakt. Termisk klima 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Atmosfærisk klima Mekanisk klima Akustisk klima Aktinisk klima Figur 8. Økoprofil-rose for hovedområdet Inneklima.

12 12 5 Diskusjon av metoden Siden Økoprofil er beregnet for eksisterende bygg er kravet for å oppnå beste klasse ikke lagt så høyt, i alle fall ikke for alle parametrene. Alle nybygg vil f.eks. tilfredsstille byggeforskriftene når det gjelder isolasjonsstandard, og vil da automatisk havne i beste klasse her. Kravene for å oppnå beste klasse bør generelt legges høyere for nybygg enn for eksisterende bygg. På denne måten kan man oppmuntre til forbedringer og nyvinninger. I Økoprofil for eksisterende bygg er imidlertid noen av parametrene for beste klasse lagt veldig høyt, f.eks. er det meget vanskelig å oppnå beste klasse når det gjelder bruk av ombrukte og miljømerkede materialer. En annen effekt av at Økoprofil er beregnet for eksisterende bygninger, er at det er flere parametre som er lite relevante ved prosjektering. Dette er kommentert for noen av parametrene i kapittel 4, og ellers i vurderingsskjemaet i kapittel 7. En metode for bruk i prosjektering burde nok ha lagt større vekt på parametre som fleksibilitet, arealeffektivitet og tilpasningsdyktighet, og mindre vekt på parametre som avfallshåndtering og driftsrutiner. Generelt bør man ha fokus på faktorer som vanskelig kan forandres etter at bygget er ferdigstilt. Noen parametre synes å være overdrevent detaljerte, f.eks. kan det settes spørsmålstegn med hensikten med å ta med rørisolasjon, møbeltetthet og tak over sykler. Et prosjekteringsverktøy burde også tatt med parametre som inkluderer hensynet til klimatilpasning ved plassering og utforming av bygget dette er helt avgjørende for bygningens miljøbelastning i drift. Når det gjelder energibruk, bør man legge opp til at dette skal beregnes i prosjekteringen, slik at man får med seg samvirket mellom bygningsutforming og ulike tekniske installasjoner. Man kan også diskutere om vektleggingen av de ulike parametrene passer for et skolebygg. Dagslys har f.eks. fått en ganske for lav vekt og en lite detaljert behandling. I byggeforskriftene har man krav til minste dagslysfaktor i oppholdsrom, så dette burde i alle fall være lagt inn som minstekrav. Også andre forhold som miljøpedagogiske tiltak og varierte og grønne ute- og innemiljøer burde nok være mer vektlagt for et skoleprosjekt. Til slutt kan det bemerkes at metoden ikke egner seg så godt for vurdering av ukonvenjonelle løsninger slik som naturlige/hybride ventilasjonssystemer. Dette er fordi parameterne er valgt ut og beskrevet med referanse til konvensjonelle løsninger, og disse er ikke alltid relevante for å beskrive de ukonvensjonelle løsningene. 6 Oppsummering Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av et skolebygg under prosjektering basert på den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er foretatt noen justeringer for å tilpasse den til skolebygg under prosjektering. Vurderingen har gitt en viss indikasjon på skolebyggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad, til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. Det vises forøvrig til rapport om energiberegninger. Metoden fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning.

13 13 Miljøvurderingen viser at prosjektet Kvernhuset Ungdomsskole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold, og hvis man ved gjennomføringen av byggeprosjektet evner å oppfylle alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, vil man få en fremragende miljøskole. Referanser GRIP (1996). "Økoprofil for bygg", GRIP senter, Oslo, Se også Nicklas, M. and G. Bailey (1996). Daylit Students Shine Brighter, SunWorld, Volume 20 (Number 3).

14 7 Vurderingsskjema for miljøparametre 14

15 "Økoprofil" for Kvernhuset skole Basert på Økoprofil for næringsbygg, med justeringer basert delvis på Økoprofil for boliger BYGG: Kvernhuset ungdomsskole ADRESSE: Fredrikstad UTFØRT AV: Inger Andresen, SINTEF Bygg og miljøteknikk DATO: August 2000 : fra Økoprofil for næringsbygg : fra Økoprofil for boliger : fra Økoprofil med justeringer

16 Hovedområdet "Ytre miljø" Utslipp til Luft, Grunn og Vann 1.1. UTSLIPP TIL LUFT Vekt 3 Kommentarer Elektrisk eller fjernvarme 1 Varmepumpe med kombinert olje/elektrisk kjel Type fyringsanlegg Kombinert olje/el. eller bio Olje Ikke fyringsanlegg eller dokumenterte, gode renholds- og Gode rutiner antas. Lite relevant for prosjektering. 1 vedlikeholdsrutiner Service av fyringsanlegg Middels gode renholds- og vedlikeholdsrutiner Ikke dokumenterte renholds- og vedlikeholdsrutiner Ammoniakk, CO 2 eller Ingen kjøling HFK: R134a Kjølemedium HFK (R134a, HFK 152a, HFK 32, HFK 125, HFK 143 a) 2 KFK (R11, R12, R500, R502) eller HKFK (R22, R123) 1.2. UTSLIPP TIL GRUNN Vekt 3 Kommentarer Ikke forurensning i grunnen 1 Lite sannsynlig fordi det ikke har vært bebyggelse tidligere Forurensninger i grunnen Vet om nedgravde tanker eller annen forurensning, men ingen oversikt over innholdet Ingen oversikt over hva som finnes 1.3. UTSLIPP TIL VANN Vekt 3 Kommentarer Håndtering av overvann Håndtering av avløpsvann Alt overflatevann og drensvann er håndtert på egen tomt (< 30% av tomtearealet har tette flater, overvann infiltreres) Alt overflatevann sendes ut av området, men tomta har tilstrekkelig areal/permeable flater til å håndtere overflatevann (< 30% av tomte-arealet er tette flater, overvann infiltreres) Hele tomten er tette flater, overvann infiltreres ikke. Alt overflatevann sendes ut av området i ledningssystemet Noe lokal økologisk rensing der resipientens tåleevne ikke overstiges Alt avløpsvann til offentlig nett Lokale utslipp der resipientens tåleevne er oversteget 1 1 Overflatevannet dreneres i grunnen Naturbasert rensing av både gråvann og svartvann på tomta.

17 Hovedområdet "Ytre miljø" Avfallshåndtering og miljøfarlig stoffer 1.4. AVFALLSHÅNDTERING, HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Vekt 2 Kommentarer Tilrettelegging for kildesortering Rivningsavfall Avfallsrom Kantineavfall Bruk av engangsartikler Avfallskomprimator Organisk avfall fra uteområder PCB Asbest Rutiner for registrering og håndtering av miljøskadelige stoffer Andre miljøfarlige stoffer Ja, sortering i minst 4 fraksjoner 1 Ja, sortering av papir eller organisk avfall Ingen kildesortering Ombruk av rivingsavfall 1 Gjenbruk av innervegger Alt til offentlig fyllplass Eget avfallsrom Avfallsrom kombinert med andre funksjoner Ikke avfallsrom 3 Utnyttelse av kantineavfall til dyrefor/ kompost 1 Ingen kildesortering eller utnyttelse av kantineavfall Minimal bruk av engangsartikler 1 Noe bruk av engangsartikler Utstrakt bruk av engangsartikler Egen komprimator for papir og restavfall 1 Komprimator for kun papiravfall Nei Kompostering på egen eiendom 1 Levering av kompost til annet sted Til offentlig fyllplass Rutiner for registrering og håndtering av miljøfarlig avfall 1 Kun rutiner for registrering av miljøfarlig avfall Ingen rutiner for registrering eller håndtering Ingen PCB-holdige materialer er brukt 1 Noe PCB-holdige materialer er brukt (PCB-mengde < 1000 g) Ikke asbestholdige materialer 1 Noe asbestholdige materialer (bygningsmaterialer eller teknisk utstyr) Mye asbestholdige materialer eller ingen oversikt Minimalt med miljøfarlige stoffer i bygningen 1 Noe miljøfarlige stoffer Stort innhold av miljøfarlige stoffer, eller ingen dokumentasjon Antatt Ingen riving i forbindelse med bygging. Bruk av sprengstein og trær på tomta i vegger. Ikke avfallsrom? Antatt Antatt. Lite relevant for prosjektering. Lite relevant for prosjektering. Antatt. Lite relevant for prosjektering. Antatt Antatt Antatt

18 Hovedområdet "Ytre miljø" Utearealer og Transport 1.5. UTEAREALER Vekt: 1 Kommentarer Naturverdier og biologisk mangfold Høyspentledninger Utvendig vedlikehold av bygning Mer enn 50% av arealet er grøntarealer. Vegetasjonen er flersjiktet og med mer enn 50% gamle trær. Hovedandelen av vegetasjon er naturlige arter for regionen. Ca. 50% av arealet er grøntarealer. Få trær, busksjiktet dominerer. For det meste importerte arter. Mer enn 50% av arealet er asfaltert eller har andre faste dekker. Minimalt med trær/busker. Ingen høyspentledninger 1 Avstand til høyspentledninger er mer enn 50 m Godt vedlikehold 1 Middels vedlikehold Dårlig vedlikehold 1 Terrengprofil skal i liten grad endres. Den lille dalen omkring bekken plantes til med stedegen løvskog. På kollene med bebyggelse skal furu- og bjørketrær sikres helt inn til bygningskroppene. Mer enn 100 meter til høyspentledninger. Antatt 1.6. TRANSPORT Vekt: 2 Kommentarer Sykkelparkering under tak 1 Delvis under tak. Er dette relevant? Tilrettelegging for sykkelbruk Fastmontert utendørs sykkelstativ Dårlig eller ingen sykkelparkering < 5 min. gangtid til holdeplass eller privat buss Nærhet til kollektivtrafikk 5-15 min. gangtid til holdeplass > 15 min. gangtid til holdeplass Ja Lite relevant i prosjekteringen Egne sykler til internt bruk Nei 3 Minst 8 avganger (alle retninger) pr. time 1 Har mer med lokalisering å gjøre enn prosjektering av bygget Kollektivavganger 2 8 avganger (alle retninger) pr. time Mindre enn 2 avganger (alle retninger) pr. time Egen innkjøring med avskjermet rampe Varetransport Ved hovedinngang på egen tomt Parkering i gate, levering til hovedinngang

19 Hovedområdet "Ressurser" 2.1 Vannforbruk Vekt: VANNFORBRUK Vekt: 1 Kommentarer Ja, i hele bygget Sjekkes. I hvert fall i avdeling blå Vannbesparende utstyr Ja, enkelte steder 2 Nei Vann og energi 2.2 Energi Vekt: Energibruk Vekt: OPPVARMING Vekt: 3 Kommentarer Bedre enn BF Isolering av vegger/gulv/tak Tilsvarende BF-87 U = 0,3/0,2/0,2W/m²K Dårligere enn BF-87 U=1,6 W/m²K eller bedre U-verdier vinduer U=1,6-2,6 W/m²K U=2,6 W/m²K eller dårligere Komb. m/sentralvarmeanl+egen el.kolbe 1 Betjenes av varmepumpe Tappevann El. varmtvannsbereder Komb. m/ kjelanl. u/ egen kolbe Årsvirkningsgrad η > 90 % 1 Kombinert olje/el Kjel/vvx tilstand (virkn.grad) Årsvirkningsgrad 90 % < η < 80 % Årsvirkningsgrad η < 80 % eller udok. God Rørisolasjon Middels Dårlig Behovstyrt regulering av ttur 1 (utekompensering+romtermostat) Regulering av varme Utekompensert styring Manuell styring Ja Termostatiske radiatorventiler Nei Behovsstyrt regulering av ttur (ur+romtermostat) Natt/helgesenkning av temp. Senking via ur Nei Elektronisk romtermostat per rom 1 Ikke aktuelt (vannbåren varme) Romtemperatur-regulering Soneinndeling Mekanisk termostat per ovn eller ingen termostat

20 Hovedområdet "Ressurser" Energi VENTILASJON Vekt: 3 Kommentarer Varmegjenvinning Tidsstyring Isolering av rør/kanaler Roterende / x-veksler η > 70-80% eller VP Batteri/heatpipe η > 50% 2 Nei SD-anlegg 1 Døgn/ukeur Kontinuerlig drift God 1 Middels Dårlig Mekaniske anlegg har varmegjenvinning med heatpipe. Ellers oppnås et varmetilskudd for hybridanlegg gjennom å ta inntaksluft gjennom kulvert KJØLING Vekt: 1 Kommentarer Ja Forrigling Nei Utvendig Solavskjerming mot sør/øst/vest Innvendig Ingen Tenkende automatikk 1 Kjøling styrt av SD-anlegg Frikjøling Automatikk Manuelt Modulerende Regulering av kjøling Flere trinn Av/på

21 Hovedområdet "Ressurser" Energi BELYSNING Vekt: 3 Kommentarer Lysrør m/hefu 1, opplysarmaturer Kontor/fellesareal Energieff. lysrør, blanke reflektorer og rastere Gamle lysrør / glødepærer o.l. Automatisk 1 Tilstedeværelse og dagslysstyring Styring av belysning Faste manuelle rutiner Ingen rutiner 1) Helelektronisk forkoblingsutstyr UTENDØRS ENERGIBRUK Vekt: 1 Kommentarer Utvendig belysning Lavenergi m/fotocelle eller Ingen Belysning m/fotocelle 2 Ingen styring Ja, med termostat og fuktstyring eller ingen varmekabler 1 Antatt ingen varmekabler utendørs Utvendig varmekabler Ja, med termostatstyring Ja, av/på styring

22 Hovedområdet "Ressurser" Energi DRIFTING Vekt: 3 Kommentarer Ja, jevnlig kurs og oppdatering 1 Antatt Opplæring av driftsansvarlig Noe Lite Ja, komplett m/ brukeranvisn+beskr. 1 Antatt Drifts- og vedlikeholdsinstruks Delvis, hovedsakelig brosjyrer Mangler Fastlagte rutiner 1 Antatt Rutiner for drift og vedlikehold Delvis Nei Ja, på alle anlegg 1 Antatt Serviceavtaler Delvis eller kun på ventilasjon Nei Ja Energioppfølgingssystem, EOS Nei FLEKSIBILITET Vekt: 1 Kommentarer Sentralvarme anl. m/2 varmekilder 1 Varmepumpe, el, og olje Sentralvarme anl. m/1 varmekilde Fleksibilitet El. anl. energi-/effektstyrt o/sd-anl. El. anl. med maksimaleffekt-vokter El. anl. uten sentral styring

23 Hovedområdet "Ressurser" R-m MATERIALER Vekt: 5 R-m.1 BYGNINGS-EGENSKAPER Vekt: 1 (- bør ha større vekt) R-m.1.1 R-m.1.2 R-m.1.3 Bygningsfleksibilitet Tilrettelegging for handikappede Arealeffektivitet Ja 1 Delvis Nei Ja 1 Nei, men mulig med noe tilpassing Nei, og vanskelig å tilpasse Ja 1 Delvis Nei Kommentarer Lettvegger, stor takhøyde. Enkelt å endre romoppdeling i hjemmebasene. Heis, brede ganger og korridorer, HC toaletter. Mye sambruk av arealer. R-m.2 MATERIALEGENSKAPER Vekt: 3 R-m.2.1 BYGGING Vekt: 2 Kommentarer R-m Gjenbrukte materialer Høy andel Middels andel 2 Bruk av sprengstein på tomt til forblending av yttervegger, bruk av trevirke fra tomt til ytterkledning, gjenbrukt tegl i noen R-m Miljømerkede materialer Lav andel eller Vet ikke Miljømerkede materialer Miljødeklarerte materialer 2 innervegger. Det finnes kun et fåtall bygningsmaterialer som er miljømerkede. Ingen miljødokumenterte materialer

24 Hovedområdet "Ressurser" Materialer R-m.2.2 DRIFT (vedlikehold og levetid, samt miljøbelastning ved produksjon) Vekt: 1 Kommentarer Liten belastning 1 Trepanel og sprengsteinsforblending. R-m Utvendig kledning Middels belastning Stor belastning Liten belastning Hovedsaklig mineralull, noe polystyren R-m Isolasjon Middels belastning 2 Stor belastning Liten belastning 1 Trekarmer og aluminiumsprofiler R-m Vinduer Middels belastning Stor belastning Liten belastning 1 Torvtak og pappkledning R-m Taktekking Middels belastning Stor belastning R-m Golvbelegg Liten belastning Middels belastning 2 Slipte betongflater i vestibyle og allmenning, linoleum i kontorer og klasserom, vinyl og kjeramisk flis i våtrom o.l., polyuretangolv i Stor belastning treningshall. R-m.2.3 GJENBRUK Vekt: 1 Kommentarer Egnet for ombruk Store deler av bæresystem og dekker er plass-støpt R-m Råbygg Egenet for material-/energigjenvinning Egnet for deponi 3 Egnet for ombruk 1 Tømmerpanel og sprengstein R-m Utvendig kledning Egenet for material-/energigjenvinning Egnet for deponi R-m Innvendige vegger Egnet for ombruk Egenet for material-/energigjenvinning 2 Kryssfiner, sponplater, trepanel, tegl, gips (undersøk nærmere) Egnet for deponi Egnet for ombruk 1 Lett-tak med papptekking på hjemmebasene (plan 2). Torvtak på R-m Taktekking Egnet for material-/energigjenvinning Egnet for deponi spesialrom og administrasjon (plan 1).

25 Hovedområdet "Ressurser" Land R-l LAND Vekt: 1 R-l.1.1 Arealutnyttelse 2 Kommentarer Gode målekriterier mangler. Skjønnsmessig vurdert R-l.1.2 Veier, adkomst R-l.1.3 Parkering R-l.1.4 Biologisk mangfold Lite veiforbruk 1 Middels veiforbruk Stort veiforbruk Ingen parkering, Parkering under bakkenivå eller Utenfor 1 pressområder Parkering i fleretasjes parkeringsanlegg, eller På bakkenivå med parkeringsdekning 70 % Parkering på bakkeplan med parkeringsdekning > 70 % Tilhørende områder består av variert og flersjiktet 1 vegetasjon tilknyttet større grønne arealer Tilhørende områder består av variert og flersjiktet vegetasjon Tilhørende områder består av svært lite variert vegetasjon Lite trafikk, nøktern veistandard. Utenfor pressområder Meget variert vegetasjon. Mye bevart

26 Hovedområdet "Inneklima" 3.1 TERMISK KLIMA Vekt: 3 Kommentarer Muligheter for forvarmet tilluft, ingen lokal trekk fra 1 utettheter I.1.1 Trekk Ikke forvarmet tilluft, ingen lokal trekk fra utettheter Ikke forvarmet tilluft, noe lokal trekk fra utettheter Gode vinduer kombinert med fungerende tilskudd fra ovn 1 I.1.2 Kaldras fra vinduer Dårlige vinduer kombinert med fungerende tilskudd fra ovn Dårlige vinduer kombinert med lite tilskudd fra ovn under vindu I.1.1 Utvendig 1 Utvendige persinner + mange trær Avskjerming mot ugunstig Innvendig solinnstråling Ingen 3.2 ATMOSFÆRISK KLIMA Vekt: 3 Kommentarer Balansert vent. eller annen mulighet for forvarming av 1 ventilasjonsluft I.2.1 Ventilasjon Tilstrekkelige ventiler, mulighet for gjennomlufting Kun spalteventiler, ingen mulighet for gjennomlufting I.2.2 Himling Lakkert trepanel, metall, malt betong, gips, celluloseplater Malt sponplate/trefiberplate 2 Treullsementplater med akustisk demping. Noe gipsplater - sparklet og malt. Noe støvbundtet betong. Tekstiltrukket himling Glass, lakkert trepanel, flis/klinker, umalt tegl, papirtapet 1 Beisete sponplater og malt kryssfiner. I.2.3 I.2.4 Vegg Golv Vinyltapet/laminat, malt betong/puss/tegl, gips m/u glassfiber Tekstiltapet Lakkert tregolv, flis/klinker/naturstein, terasso Linoleum, vinyl/pvc, oljet/lutet/malt tregolv 2 Linoleum eller vinyl i klasserom Tepper, gummi

27 Hovedområdet "Inneklima" 3.3 AKUSTISK KLIMA Vekt: 2 Kommentarer < 30 dba 1 Antatt Støy fra tekniske installasjoner =< 35 dba > 35 dba Cellekontor: > 20 % Absorbsjonsareal tak Cellekontor: 1-20 % Cellekontor: 0 % Landskapskontor/klasserom: > 50 % 1 Usikkert om dette er riktig mål. Sjekkes med lydekspert. Landskapskontor/klasserom: % Landskapskontor/klasserom: < 20 % Hører ikke stemmer Overhøring Hører stemmer, men oppfatter ikke hva som sies Hører og oppfatter stemmer 3.4 AKTINISK KLIMA Vekt: 1 Kommentarer (bør ha høyere vekt?) Dagslys/blending Avstand til vindu < 4 m fra arbeidsplass samt full God dagslystilgang (overlys, høye vinduer). Mulighet for 1 blendingsmulighet skjerming av blending med gardiner og utvendige persienener. Avstand til vindu fra arbeidsplass er 4-10 m eller delvis/ingen blendingsmulighet Ikke utsyn eller > 10 m fra vindu God allmennbelysning samt arbeidsplassbelysning Belysning God allmennbelysning, ingen arbeidsplassbelysning 2 Dårlig allmennbelysning eller kun arbeidsplassbelysning Belysning med helelktronisk forkoblingsutstyr Lysanlegg (allmenn) Belysning uten helelektronisk forkoblingsutstyr 3.5 MEKANISK KLIMA Vekt: 1 Kommentarer Møbeltetthet < 50 % 1 Er dette en representativ indikator for skaderisiko i skolebygg? Skaderisiko Møbeltetthet % Møbeltetthet > 70 % Ja (de fleste) Ansees lite relevant. Antatt. Lite relevant, i alle fall for forprosjektering. Senket dataskjerm Noen 2 Nei (få eller ingen) Ja (de fleste) 1 Antatt. Mindre relevant for forprosjektering. Støtte til underarm Noen Nei (få eller ingen)

28 Hovedområdet "Inneklima" 3.6 TVERRGÅENDE INDIKATORER Vekt: Ventilasjon Vekt: 1 Balanse bedre enn ± 10 % 1 Dokumentert innregulert Balanse mellom ± 10 % og ± 20 % Udok. eller dårligere enn ± 20 % På tak el. 10 m > o/bakke samt > 30 m fra kjøletårn 1 Plassering av luftinntak < 3 m o/bakke på fasade samt > 10 m fra kjøletårn < 3 m o/bakke på fasade eller < 10 m fra kjøletårn EU8 eller bedre 1 Sluttfiler/tilluft EU7 Dårligere enn EU7 Min. 20 m i rett luftlinje el. 10 m i brukket linje 1 Overføring avtrekk-tilluft Min. 10 m i rett luftlinje el. 5 m i brukket linje < 10 m i rett luftlinje el. < 5 m i brukket linje < 3 % 1 Prosent støvdekke, aggr. 3-5 % > 5 % Disse parametrene har stort sett med luftkvalitet å gjøre, og burde derfor ha vært satt inn under område 3.2 Atmosfærisk klima. Antatt utført som foreskrevet. Lite relevant for prosjektering. Mekanisk på tak, luftinntak kulvert ca. 4 m over bakken. EU8 Antatt at aggregat og kanaler blir vasket som foreskrevet Renhold Vekt: 1 < 0,2 1 Hyllefaktor* 0,2 0,3 > 0,3 < 0,4 1 Loddenfaktor** 0,4 0,6 Himling > 0,6 Ingen himling, el. helt tett himling Hel, men perforert himling 2 Himlingsflåte Antatt. (Antall meter åpne hyller dividert med romvolumet.) Antatt. (Areal av lodne overflater (tepper, gardiner, tekstilmøbler), dividert med romvolumet.) Treullsementplater - fuktregulerende. Perforert pga lyd. * Hyllefaktor = antall løpemeter åpne hyller dividert med romvolumet ( for nærmere beskrivelse se parameterveiledning i Økoprofil for nærmingsbygg). ** Loddenfaktor = areal av lodne overflater (tepper, gardiner, tekstilmøbler) dividert med romvolumet Fukt Vekt: 1 Rør i rør-system 1 Vannskadesikre Åpent rørinstallasjoner Lukket

29 29 8 OBS-liste for videre arbeid Økoprofil-gjennomgangen viste at følgende punkter bør undersøkes nærmere for å sikre en best mulig miljøprofil: Tilrettelegging for kildesortering sortering i minst 4 fraksjoner. Lokalisering av avfallsrom. Sjekk gjenbruksmuligheter for råbygg og innvendige vegger. Sjekk hvor stor andel med himling av treullsementplater sammenheng med atmosfærisk inneklima (støv) og lydforhold (absorpsjonsareal). Utvendig belysning med fotoceller + lavenergi? Vannbesparende utstyr i hele bygget, eller kun i avdeling blå? I tillegg bør totalt forventet energiforbruk beregnes (se egen rapport det mangler fortsatt en del opplysninger for å kunne komplettere energiberegningene).