Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse- og velferd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse- og velferd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 12:00 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Liv Aksnes leder Randi Hammer Fosmo sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Untatt offentlighet Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 11/17 Utredningsoppdrag avlastning 2014/ RS 12/17 Utlysning av midler Program for folkehelsearbeid i Trøndelag RS 13/17 Foreløpig svar - søknad om tilskudd for budsjettåret 2018 RS 14/17 Ressurssituasjonen på fysioterapiområdet i kommunen RS 15/17 Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Malvik kommune - gitt over statsbudsjettets kapittel for 2017 RS 16/17 Søknad om tilskudd - NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt- Norge AS 2017/ / / / / RS 17/17 Tilsagn - Pasientsignalanlegg Motrøtunet 2009/ Saker til behandling PS 3/17 Livsglede for eldre 2017/ PS 4/17 Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd 2017/ Øvrig agenda: Status heldøgns tilbud Status drift Betania Malvik Utredning avlastning mandat Folkehelse nasjonalt / regionalt program Brev fra NFF Eventuelt 2

3 Referatsaker RS 11/17 Utredningsoppdrag avlastning 3

4 Fra: Østvang Tone Sendt: :58:39 Til: Hofstad Rannei Grimsmo; Overvik Frode; Rishaug Sunniva; Granum Ingvild; Indergård Jørn; Fiske Kari Værnes Kopi: Mørkved Morten Gynther; Sandtrø Ester; Westby Bodil Furuhaug Emne: Utredningsoppdrag avlastning Vedlegg: Utredningsnotat avlastning.pdf Til medlemmer i arbeidsgruppen Hei! Se vedlegg. Rådmannens lederteam har gjennomgått og godkjent dette utredningsoppdraget i sitt ledermøte i dag. Rannei Hofstad er leder for gruppen, og det vil bli innkalt til et oppstartsmøte så snart som mulig. Gi beskjed om noe er uklart. Lykke til med arbeidet! Vennlig hilsen Tone Østvang Kommunalsjef Epost: tone.ostvang@malvik.kommune.no Postboks 140, 7551 Hommelvik Telefon direkte mobil Telefaks Org.nr.:

5 NOTAT - UTREDNINGSOPPDRAG Til: Fra: Rannei Hofstad, leder, Frode Overvik/ Sunniva Rishaug, Ingvild Granum, Jørn Indergård, Kari Fiske Rådmannens lederteam Tema: Utredningsoppdrag - avlastningstilbud til barn og unge Dato: Bakgrunn: Behovet for avlastning til barn og unge har i de siste årene vært merkbart økende. Dette krever at vi må foreta en statusgjennomgang og vurdere videre strategier og tiltak fremover. Avlastningstilbud til barn og unge ( 0 24 år)gis pr i dag fra ulike aktører og virksomheter. Det er også utfordringer knyttet til dagens fysiske rammer, bl.a. knyttet til funksjonalitet og graden av arealutnyttelse. Dette er bl.a. beskrevet på side 37 i gjeldende økonomiplan, og rådmannen har tydelig meldt at det skal igangsettes en utredning knyttet til dette. Avlastningstjenester defineres her som «tjenester virksomheten yter for å avlaste foreldre/omsorgspersoner» (f.eks. SFO-tilbud/tilsvarende ut over det ordinære tilbudet, dagtilbud til hjemmeboende barn og unge etter avsluttet skolegang mv). Dialog med brukere/ brukerrepr: Det skal legges tilrette for en dialog med brukerutvalg og ungdomsråd. I tillegg kan arbeidsgruppen gjennomføre intervju med noen tjenestemottakere for å få innspill på mulige forbedringsområder. Arbeidsgruppen bes ha en jevnlig dialog og rapportering til styringsgruppen. Dette avklares mellom rådmannen og leder for arbeidsgruppen. Organisering av arbeidet: Styringsgruppe: Rådmannens lederteam 5

6 Arbeidsgruppe: Rannei Hofstad, leder Frode Overvik/ Sunniva Rishaug Ingvild Granum Jørn Indergård Kari Fiske, repr fra HTV Evt. repr fra brukerutvalg Frist: Statusbeskrivelse: innen Ferdig rapport med anbefalinger: innen mandag 30.april 2018 Mandat: I. Beskrive status Omfang Hvor mange barn/ unge får i dag avlastningstilbud?hvor mange barn mottok et slikt tilbud i 2015 og 2016? Udekte behov skal også beskrives. Lovhjemmel - hvilken lov er tjenesten hjemlet i? Organisering og ledelse - hvordan er tilbudet organisert? Gi en beskrivelse av organisering på virksomhetsnivå. Gi en kort beskrivelse og vurdering av tjenesten/tjenestene, bl.a. kvalitet, antall årsverk, kompetanse, lokalisering, samarbeidspartnere, styrker og svakheter/ risikoområder. Forvaltning og saksbehandling: gi en kort beskrivelse og vurdering av denne prosessen, f.eks. antall søknader og avslag siste år, andre forhold Økonomi/ressursbruk hva koster tilbudet idag? Regnskapstall for Budsjetterte driftskostnader for 2017 regnskap inneværende år. Tilbakemelding fra brukerne: hva er bra hva bør forbedres? Evt. vurdere intervju. II. III. Konsekvenser av avlasterdommen skal vurderes og beskrives. Anslå behov og foreslå aktuelle strategier og tiltak fremover. Sentrale/ lokale føringer Innhente erfaringer fra andre ( bl.a. Lindås kommune, andre samarbeidspartnere) 6

7 Innovasjon nye ideer og mulige løsninger skal vurderes. Digitalisering og teknologiske løsninger skal vurderes. Spesielt løsninger som skal bidra til bedre dialog og tettere samhandling med pårørende. Vurdere samarbeid med frivillige, andre lokale tiltak Forslag til lokalisering og organisering skal beskrives. Forslagene skal kostnadsberegnes og bidra til bedre samordning og en effektiv ressursutnyttelse ( dvs. ha et realistisk omfang). Synliggjøre konsekvenser ift.budsjett 2019 og økonomi/ handlingsplan. Transportbehov skal beskrives. Dato for rådmannens lederteam Tone Østvang 7

8 Fra: John Tore Vik Sendt: :57:49 Til: Agdenes Kommune; Bjugn Kommune; Postmottak FRØYA kommune; Hemne Kommune; Postmottak HITRA kommune; Holtalen Kommune; Klabu Kommune; Postmottak.Malvik.kommune; Meldal Kommune; Melhus Kommune; Midtre-gauldal Kommune; Oppdal Kommune; Orkdal kommune; Osen Kommune; Rennebu Kommune; Rissa Kommune; Roan Kommune; Postmottak Selbu kommune; Skaun Kommune; Postmottak SNILLFJORD kommune; Trondheim Kommune; Postmottak Tydal kommune; Orland Kommune; Afjord Kommune Kopi: Emne: Utlysning av midler Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Vedlegg: image001.png;image002.png;søknad om deltakelse. Veiledning og informasjon..docx;søknadsskjema Program for folkehelsearbeid i Trøndelag.docx Vi lyser med dette ut midler til satsinger i kommunene i Program for folkehelsearbeid i Trøndelag i Vedlagt finner dere informasjon og veiledning samt søknadsskjema. Søknadsfrist: 15. september. Søknader som kommer etter fristen, vil ikke bli behandlet. Vi planlegger ny utlysning tidlig i Stønadsbeløp: Det gis tilsagn på inntil kr pr. kommune i tre år. Dersom vi blir programfylke i 2018, kan støtten økes betydelig. Svar kan forventes i månedsskiftet september/oktober. Ta kontakt hvis dere lurer på noe. Med vennlig hilsen John Tore Vik John Tore Vik Seniorrådgiver Regional utvikling, Kulturutvikling Postboks 2350 Torgard, 7004 Trondheim Skype for Business: john.vik@stfk.no / (sentralbord) 8

9 9

10 10

11 Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Søknad om deltakelse i programmet Veiledning og informasjon Hvem kan søke? Alle kommuner i Trøndelag kan søke. Flere kommuner kan gjerne søke sammen. Om lag fem til sju kommuner kan få støtte og starte i Dersom vi blir programfylke i 2018, legges det opp til en utvidelse med kommuner i 2018 og de resterende i Hvor mange kommuner som blir deltakere i programmet i 2017, vil avhenge av hvor mange som søker, hvilke tema/tiltak og arenaer som foreslås i søknadene. Med arena mener vi barnehage, skole, fritid, arbeid, familie m. v. som er relevant for barn og unge. Kommunene søker om deltakelse i tre år og benytter det første halve året til å velge og planlegge tiltak (se nedenfor). Fylkeskommunen vil bistå med veiledning og rådgivning i fem år dersom det er behov for det. Kommuner som ikke får støtte i 2017, kan gjerne delta på samlinger og følge hele eller deler av programmet. Søknadens innhold I søknaden om deltakelse, ber vi om at dere gjør rede for politisk og administrativ forankring av søknaden. Vedtak fra politisk behandling kan ettersendes. Det er også viktig å beskrive hvordan dere har arbeidet med søknaden. Særlig er det viktig å gjøre rede for hvilke tverrfaglige og tversektorielle prosesser som er gjennomført i forbindelse med søknaden. Vi understreker at dere ikke trenger å ha valgt tiltak når dere søker. Det er imidlertid nødvendig at dere beskriver tanker om relevante tema og mulige tiltak i satsinga. Forslagene skal bygge på kommunens folkehelseutfordringer og ressurser, da særlig på feltet barn og unges psykiske helse og rusforebygging. Det er også viktig å beskrive hvordan temaet og mulige tiltak er forankret i kommuneplan eller eventuelt i kommunedelplaner. Tidligere og pågående satsinger på feltet barn og unges psykiske helse og rusforebygging bør nevnes. Vi vil også gjerne at dere skisserer hvordan medvirkning og involvering er tenkt gjennomført. Målgruppen barn og unge må være representert. Beskriv hvilke tanker dere har om samarbeid med andre aktører, deriblant samarbeid med FoU- og kompetansemiljøer. Her kan dere gjerne ta kontakt med fylkeskommunen for å lufte tanker. Det er også viktig at dere sier noe om hvordan kommunen har tenkt å sikre implementering av erfaringer og resultat i daglig drift etter prosjektslutt. Om mulig kan dere skissere framdrift, suksesskriterier og risikofaktorer for gjennomføringa av satsinga i kommunen. Dere trenger ikke lage detaljert budsjett nå. Dette kan være mer hensiktsmessig å gjøre det i løpet av høsten når Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid gjennomføres. Vi minner om at flere kommuner gjerne kan samarbeide om satsinga, eller deler av den. 1 11

12 Valg av kommuner Fylkeskommunen skal etter råd fra samarbeidsorganet velge kommuner som blir deltakere og får støtte. Det vil bli lagt vekt på disse punktene når kommuner velges: kvalitet på søknad (se ovenfor) kommunene bør ha utarbeidet oversiktsdokument eller tilsvarende. Folkehelse som tema bør være forankret i kommunenes plan- og styringssystem. Kommuner som ikke oppfyller dette kravet, kan likevel søke. Dette for å sikre mangfold og læring. samlet vurdering av forslag fra kommunene til tema, tiltak og arenaer slik at de ivaretar regionens resursser og folkehelseutfordringer samlet vurdering av geografi (kyst, fjell, innland), rural/urban, næringsstruktur og størrelse (dette gjelder først og fremst kommuner som søker om deltakelse fra 2017 og 2018). Avtale mellom kommuner og fylkeskommune. Arbeidsmåter. Erfaring viser at det er klokt å avtalefeste samarbeid. Da vet aktørene hva de kan forvente av hverandre. Det vil derfor bli inngått avtale mellom kommunen og fylkeskommunen. Sentrale punkter i avtalen vil være: Kommunen forplikter seg til å yte egeninnsats, for eksempel arbeidsinnsats, tilsvarende tilskuddsbeløp fra fylkeskommunen. Kommunen innarbeider rutiner for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunens daglige virksomhet, seinest ved prosjektslutt. Kommunen har også ansvar for å bidra til at programmet som helhet blir evaluert. Fylkeskommunen gir økonomisk støtte i tre år. Fylkeskommunen samordner, bistår og veileder under hele prosjektperioden. I dette ligger blant annet gjennomgang av og opplæring i de sju stega i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid (se nedenfor) i samarbeid med FoU- og kompetansemiljøer. Å arbeide etter Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid innebærer at kommunen i løpet av det første halve året etter avtaleinngåelse: o klargjør kunnskapsgrunnlaget herunder også utarbeidelse av oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført/allerede er satt i verk o velger tiltak o utvikler plan for tiltak/ene med mål, målgrupper, aktiviteter, (samarbeids) aktører, prosesser, tidsplan, budsjett, finansiering, avtaler, risikofaktorer m. v. o beskriver hva som er nytt i tiltaket/ene lokalt og/eller regionalt o beskriver hvordan forankring og kommunikasjon skal foregå internt og ekstern o utvikler plan for gjennomføring og framdrift o utvikler plan for evaluering av tiltak/ene o beskriver rapporteringsformer o beskriver hvordan ny kunnskap skal omsettes til handling. Tiltakene settes i verk andre halvår. Kommuner og fylkeskommunen har i felleskap ansvar for at erfaringer og kunnskap fra programmet deles og spres. 2 12

13 Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Søknadsskjema for 2017 Skjema sendes elektronisk til: postmottak.folkehelse@ntfk.no Frist: 15. september 2017 Kontaktpersoner: Margunn S. Knudtsen margunn-skjei.knudtsen@ntfk.no tlf John Tore Vik john.vik@stfk.no tlf Veiledning: Tilleggsopplysninger kan vedlegges Kun søknader som har benyttet søknadsskjema vil bli behandlet Alle hvite felter i skjemaet skal fylles ut Unngå henvisninger 1) Søker Kommune(r): Adresse: Faglig ansvarlig: E-post: Bank-/postgiro: Telefon: Økonomisk ansvarlig: 2) Forankring Er søknaden forankret administrativt og politisk? (vedtak fra politisk behandling kan ettersendes) Bare administrativt Begge deler Nei Er folkehelse forankret i kommunens plan- og styringssystem (kommuneplan, -delplan)? Ja Nei Har kommunen utarbeidet oversiktsdokument el. tilsvarende i.h.ht. folkehelselovens 5? Ja Nei Vil kommunen yte egeninnsats i form av for eksempel arbeidsinnsats tilsvarende tilskuddsbeløp fra fylkeskommunen? 3) Søknaden a. Beskriv den tverrfaglige og tverrsektorielle prosessen i arbeidet med søknaden Ja Nei b. Beskriv kommunens viktigste folkehelseutfordringer med utgangspunkt i barn og unges oppvekstsvilkår (familie, barnehage, skole, arbeid, fritid, økonomi, deltakelse m. v.) c. Beskriv de viktigste ressursene kommunen har for å styrke oppvekstsvilkår og barn og unges psykiske helse d. Beskriv tidligere relevante satsinger innen feltet barn og unges psykiske helse og rusforebygging

14 e. Forslag til tema/innsatsområder og arenaer basert på utfordringsbildet og kommunens ressurser f. Beskriv hvordan medvirkning og involvering tenkes gjennomført g. Kort beskrivelse av framdrift h. Kort beskrivelse av de viktigste suksesskriteriene og risikofaktorene ved gjennomføringen av ei slik satsing i. Tanker om samarbeid med andre aktører (offentlige, frivillige og private) j. Beskriv tanker om samarbeid med FOU- og kompetansemiljøer k. Hvordan vil kommunen sikre implementering av erfaringer og resultater i daglig drift etter programslutt? 4) Tilleggsopplysninger/vedlegg (som f.eks. beskrivelse av satsing)

15 Rådmann N.K.S. VEILEDNINGSSENTER FOR PÅRØRENDE I MIDT-NORGE AS v/ Karin Tuvmarken Skolegata STJØRDAL Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2017/ Tone Østvang Foreløpig svar - søknad om tilskudd for budsjettåret 2018 Viser til brev og søknad om tilskudd fra dere for budsjettåret Til orientering har vi pr i dag (dvs. i budsjettet) ikke en avsatt budsjettpost til slike formål. Kommunestyret vedtar budsjettet for 2018 i sitt desembermøte, og vi vil derfor først kunne gi dere et svar i etterkant av dette. Med hilsen Tone Østvang kommunalsjef Tlf: E-post: tone.ostvang@malvik.kommune.no Dokumentet er elektronisk godkjent og kan være uten underskrift. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 140, 7551 Hommelvik Torggata E-post Telefaks Org.nr postmottak@malvik.kommune.no

16 Fra: Østvang Tone Sendt: :19:11 Til: Postmottak.Malvik.kommune Kopi: Emne: VS: Til ordfører og rådmenn om fysioterapiressurser Vedlegg: Fra: Postmottak.Malvik.kommune Sendt: onsdag 19. juli :50 Til: Aune Ingrid Sveian Ole Herman <Ole Midttun Carl Jakob <Carl Kopi: Østvang Tone Emne: VS: Til ordfører og rådmenn om fysioterapiressurser Fra: Region Midt Sendt: onsdag 19. juli :30 Til: Region Midt Emne: Til ordfører og rådmenn om fysioterapiressurser Til kommunene ved ordførere og rådmenn. Nedenfor finner dere et kort brev om ressurssituasjonen på fysioterapiområdet i kommunene. Jeg håper dere vil lese det og diskutere temaet hos dere. Dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere info, ta gjerne kontakt. Ha en fortsatt fin sommer! Med vennlig hilsen Ann-Elin Myklebust regionleder, Region Midt Norsk Fysioterapeutforbund Tlf: e-post: region.midt@fysio.no KOMMUNENE HAR FOR LITE FYSIOTERAPIRESSURSER! Regjeringen lanserte i år sin opptrappingsplan for rehabilitering. I denne planen erkjennes det at rehabiliteringsområdet i kommunene har betydelige kapasitetsutfordringer. Tallene viser at mens det i perioden var en vekst i lege og omsorgstjenestene på 8 9 %, var veksten i samme periode 0 % for fysioterapeuter. Dette har gitt et etterslep som utgjør en betydelig utfordring i kommunene. Muskel og skjelettlidelser er et stort samfunnsproblem og er hovedårsaken til sykemeldinger. I tillegg blir stadig flere behandlet i sykehus og trenger opptrening/rehabilitering i etterkant. Jeg reiser mye rundt i landsdelen og møter mange fysioterapeuter som er fortvilte over situasjonen. De opplever et stort påtrykk av pasienter og flere steder er ventelistene på opptil et halvt år. Når jeg spør om det har vært en økning i ressursene siden 2000 er det mange som svarer avkreftende på dette. Mange av fastlegene gir også uttrykk for at fysioterapitilbudet er mangelfullt for pasientene deres. De får ikke den behandlingen de trenger etter skade, operasjon og sykdom. Jeg ber nå derfor dere som er rådmenn og ordførere om å etterspørre om hvordan ressurssituasjonen er på fysioterapisiden i deres kommune. KOSTRA tallene vil ikke gi et godt svar, siden etterslepet er på nasjonalt nivå. I stedet ber jeg dere etterspørre ventelisteproblematikk og hvorvidt det har vært en økning i fysioterapitjenesten siden samhandlingsreformen ble lansert i Spør gjerne også legene om hvordan de opplever fysioterapitilbudet. 16

17 Å ansette en fysioterapeut eller tildele en full avtalehjemmel koster kommunen totalt ca , pr. år. Dette fordi staten utbetaler et årlig fastlønnstilskudd på , pr. fysioterapistilling. Dersom kommunen velger å tildele fysioterapeuten en avtalehjemmel arbeider denne som selvstendig næringsdrivende og kommunen har ingen kostnader til lokaler, utstyr, pensjon eller sykefraværsordning. Den eneste kostnaden for kommunen er driftstilskuddet. En fysioterapeutstilling/ hjemmel er dermed en relativt rimelig måte å gi innbyggerne et viktig behandlings og rehabiliteringstilbud på. Fysioterapeutene arbeider hver dag for at pasientene skal fungere best mulig på jobb og i egne hjem. Pr. i dag er de for få til at innbyggerne får det tilbudet de har behov for. Med vennlig hilsen Ann Elin Myklebust Regionleder Midt, Norsk Fysioterapeutforbund 17

18 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Mette Øvrewall / Sosial- og helseavdelingen Deres dato Deres ref. Nav Malvik Postboks HOMMELVIK Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Malvik kommune - gitt over statsbudsjettets kapittel for 2017 Godkjenning av regnskap 2016 Fylkesmannen viser til brev av der Malvik kommune ble innvilget kr ,- til prosjektet «Barneperspektivet i NAV». Fylkesmannen har mottatt Revisjon Midt-Norge IKS sin revisjonsbekreftelse, datert Her kommer det frem et forbruk på ,- i Revisjonen konkluderer med at regnskapsoppstillingen i det alt vesentligste gir en dekkende framstilling av utgiftene for regnskapsåret På bakgrunn av revisjonsbekreftelsen finner Fylkesmannen å kunne godkjenne regnskapet for Kommunen har også foretatt den obligatoriske rapporteringen på status. Tilskudd 2017 Vi viser til søknad av Tilskudd til barnefattigdom skal bidra til å utvikle gode tjenester, samarbeidsmodeller, tiltak og virkemidler slik at NAV-kontoret ivaretar sitt ansvar etter loven. Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer individuelle tjenester og generelle oppgaver som NAV-kontoret skal utføre og medvirke inn i. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosiale inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Tjenesten Opplysning, råd og veiledning er et viktig virkemiddel for å nå lovens målsetting om å bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Økonomisk stønad skal sikre et forsvarlig livsopphold, og det skal legges særlig vekt på ivaretakelse av barn og unges behov. Kartlegging av barn og unges behov er nødvendig for å kunne yte forsvarlige tjenester. Generelle oppgaver som Informasjon og generell forebyggende virksomhet og Samarbeid med andre deler av forvaltningen er vesentlig for å kunne forebygge og løse sosiale problemer. NAV-kontoret skal ha spesiell oppmerksomhet mot oppvekstsvilkårene for barn og unge. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

19 2 Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) har i samhandling med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag innvilget et tilskudd på inntil kr ,- til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Malvik kommune i Tiltaket skal bidra til å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering av barn, unge og barnefamilier. Tilskuddet gis over statsbudsjettet kap. 621 post 63, og utbetalingen blir fordelt over 1 termin. Vi minner om følgende retningslinjer tilknyttet tilskuddsordningen: Tilskuddet skal brukes i tråd med kriterier og føringer gitt i Utlysning av midler for 2017 Barnefattigdom. Tilskuddet skal bare benyttes til dekning av utgifter i tiltaket/prosjektet. Tilskuddet gis for ett år av gangen. Det kan gis tilskudd for inntil tre år, med forbehold at Stortinget bevilger videreføring i neste års statsbudsjett. Eventuelt kan midler gis i et fjerde år for å utarbeide og forankre en fattigdomspolitisk handlingsplan i bydelen/kommunen. Det forutsettes at tiltakene videreføres etter endt tilskuddsperiode. Det skal leveres en kortfattet sluttrapport etter prosjektperioden. Sluttrapporten skal inneholde et sammendrag av prosjektet med oppsummering av resultater og erfaringer opp mot tiltakets målsetninger er siste tilskuddsår. Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når: Fylkesmannen har mottatt og godkjent revisorattestert regnskap for foregående år Andre rapporter som følger av tilsagnsbrevet for foregående år er levert og godkjent Den vedlagte bekreftelsen på aksept av vilkår er returnert til Fylkesmannen i utfylt og signert stand Endringer i mottakers adresse, kontonummer og eventuelt skifte av kontaktperson skal sendes Fylkesmannen. Generelle opplysninger Mottakeren av tilskuddet har arbeidsgiveransvaret for eventuelle ansatte som lønnes av tilskuddet. Mottakeren må ta hensyn til at tilskuddet inkluderer arbeidsgiveravgift til folketrygden for avgiftspliktig lønn og godtgjørelser, samt pensjonsdel og andre sosiale utgifter (feriepenger). Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens personalhåndbok, jf. Bestemmelsene i Særavtale for reiser innenlands for statens regning (kapittel 9.2) og Særavtale for reiser utenlands for statens regning (kapittel 9.3). Vær oppmerksom på reglene for godtgjøring ved bruk av egen bil. Tilskuddet skal benyttes dette budsjettåret. Midler som ikke blir brukt i år, kan søkes overført hvis tiltaket/prosjektet skal videreføres. Midler som ikke er benyttet når tiltaket/prosjektet er avsluttet, skal snarest føres tilbake til Fylkesmannens merket med kapittel, post og saksnummer. Fylkesmannen skal underrettes om tilbakeføringen. 19

20 3 Mottakeren av tilskuddet må orientere Fylkesmannen (skriftlig) så snart som mulig, og seinest 30. november, hvis det viser seg at tildelt beløp i 2017 ikke kommer til bli benyttet fullt ut. Midlene kan ikke omdisponeres eller brukes til andre formål, og vesentlig endringer skal avklares med Fylkesmannen. Midlene skal ikke erstatte kommunale stillinger eller allerede eksisterende tjenester i kommunen. Fylkesmannen og Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene, jf. 10, 2. ledd i bevilgningsreglementet i staten. Hvis midlene ikke blir benyttet etter forutsetningene, må de tilbakebetales til Fylkesmannen. Ved presentasjon og omtale av tiltaket/prosjektet skal det framgå at det er finansiert med tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapportering Regnskap som er revidert av revisor skal sendes til Fylkesmannen innen av 31. mars Kopi av tildelingsbrevet skal framlegges for revisor sammen med regnskaps rapporteringsskjema i utfylt stand. Informasjon om evt. overførte midler fra året før, som for eksempel, ble satt på fond skal også legges fram. Regnskapet skal revideres i samsvar med Den norske Revisorforenings standard ISA 800 Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål og ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i regnskapsoppstillingen. Eventuelle avtalte kontrollhandlinger skal gjennomføres i samsvar med Den norske Revisorforenings standard ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger. For tilskudd på mindre enn kr kan krav om revisorbekreftelse frafalles. Fylkesmannen har ansvar for å kontrollere og følge opp at tilskuddet blir brukt i tråd med forutsetningene. Det er derfor viktig at regnskapet er satt opp på en slik måte at det kan sammenholdes med budsjettet. Hvis regnskap attestert av revisor ikke foreligger innen fristen, kan det bli gitt avslag på eventuell søknad i 2018 og/eller tilskudd kan bli krevd tilbakebetalt. Fylkesmannen skal underrettes umiddelbart om uforutsette forsinkelser. Mottakeren av tilskuddet skal rapportere på status for tiltaket innen 31. mars 2018, ved å fylle ut SurveyXact-spørreskjema. Link til SurveyXact vil bli sendt ut i januar. Fravær av rapportering innen angitt tidsfrist kan enten medføre avslag på søknad for 2018 eller det kan kreves tilbakebetaling av innvilgede tilskuddsmidler for det tilskuddsåret det mangler rapportering for. Andre vilkår Hvis ansvarshavende får tilgang til materiale som krever taushetsplikt eller som gjelder private forhold, må dette ikke brukes på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres eller utsettes for ulempe. AVdir kan sette ytterligere vilkår for bruk av slike opplysninger. Det vises til bestemmelsene i 13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltnings-loven) og eventuell særlovgivning. 20

21 4 Hvis det er aktuelt å behandle personopplysninger, har tilskuddsmottaker ansvaret for at bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger følges. Vennligst påfør all korrespondanse knyttet til tilskuddet: saksnr. 2017/97 Med hilsen Marianne Hyldmo (e.f.) underdirektør Mette Øvrewall seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: bekreftelse Kopi: Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 OSLO 21

22 Be 5 Bekreftelsen skal snarest returneres i utfylt og signert stand til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Vår ref: 2017/97 Mette Øvrewall Prosjekt H1002 Malvik kommune v/nav-leder Postboks Hommelvik BEKREFTELSE Organisasjonsnummer: Kontonummer: Oppgi referanse: (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året, må Fylkesmannen snarest underrettes om endringen) Navn, adresse, e-post og telefonnummer til prosjektleder/økonomiansvarlig: Tilsagn om tilskudd på kr ,- over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2017 til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Malvik kommune. Malvik kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilsagnsbrev av Sted og dato.. Ansvarshavende person/nav leder 22

23 Fra: Øvrewall, Mette Sendt: :11:35 Til: Ann-Kristin Larsen (Navadresse) Kopi: Postmottak.Malvik.kommune Emne: Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Malvik kommune - gitt over statsbudsjettets kapittel for 2017 Vedlegg: Tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Malvik kommune - gitt over statsbudsjettets kapittel for 2017.PDF Her kommer tilskuddsbrevet for Det er fint hvis dere sender bekreftelsen per mail, så skal vi effektuere tilskuddet Med vennlig hilsen Mette Selma Haldis Øvrewall Seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør Trøndelag Sosial og helseavdelingen Telefon: Mobil: fmstmov@fylkesmannen.no 23

24 Malvik kommune Kommunestyret Stjørdal, mai 2017 SØKNAD OM TILSKUDD FOR BUDSJETTÅRET 2018 NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge AS søke Malvik kommune om støtte til drift av senteret i Senteret er et profesjonelt og gratis samtaletilbud for pårørende til rusmiddelavhengige og personer med risikopreget rusbruk, samt et supplement til offentlig tjenestetilbud i kommuner, spesialisthelsetjeneste og ideelle organisasjoner. Vi har tre faglig ansatte. Målet med arbeidet vårt er å bidra til at pårørende blir sjef i eget liv og får en bedre hverdag. Senteret eies av Norske Kvinners Sanitetsforening, og tilbudet vårt dekker fylkene Nord- og Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal. Vi har vårt hovedkontor i Stjørdal. I tillegg gir vi månedlige tilbud ute i flere kommuner i regionen. Pr. i dag er vi i Kristiansund, Ålesund, Orkanger, Røros, Ørland og Namsos hvor hhv. kommune og sanitetsforening stiller med gratis leie av lokaler. Til disse tilbudene kommer også pårørende fra kommuner i nærheten. Det jobbes kontinuerlig med opptrapping av utevirksomheten. Vi arrangerer også en årlig konferanse med tema relatert til fagområdet vårt. Helsedirektoratet yter midler til drift av Veiledningssenteret og vi mottar støtte fra Helse Nord-Trøndelag og lokale sanitetsforeninger. I tillegg søker vi midler fra alle kommuner i regionen vår, tilsvarende kr. 1,- pr innbygger som for Malvik kommune er kr ,- i Vi er også takknemlige for andre beløp. Ved å bidra økonomisk øker dere muligheten til å gi pårørende i deres kommune bedre tilgang til samtaler og oppfølging. De som støtter oss økonomisk kan også nyttiggjøre seg vår kompetanse i form av informasjon og veiledning. Med vennlig hilsen Karin Tuvmarken Daglig leder (sign.) Les også om oss her: Og her: N.K.S. Veiledningssenter for pårørende Postadresse: Skolegata 30, 7500 Stjørdal Telefonnummer: E-post: post.mnorge@veiledningssenter.no Internett: Organisasjonsnummer: Kontonummer:

25 Fra: Karin Tuvmarken Sendt: :10:19 Til: Postmottak.Malvik.kommune Kopi: Emne: Vedlegg: image001.png;malvik.docx Vennligst oversend til rette vedkommende. Med ønske om en god dag! J Karin Tuvmarken Daglig leder ktu@veiledningssenter.no Tlf ,

26 26

27 Retur: Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Deres dato Vår dato Deres referanse Vår referanse 2017/ / Side 1 av 3 MALVIK KOMMUNE Postboks HOMMELVIK Tilsagn om investeringstilskudd - Pasientsignalanlegg Motrøtunet Vi viser til søknad om investeringstilskudd til Pasientsignalanlegg Motrøtunet. Vedtak Husbanken gir med hjemmel i forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken HB 8.A samt utfyllende retningslinjer HB 8.B tilsagn om tilskudd på inntil kr ,- til heving av teknisk standard Investeringskostnadene er i søknaden oppgitt til kr ,-. Det gis ikke økt tilskudd selv om investeringskostnadene blir høyere enn oppgitt. Vilkår Byggearbeidet forutsettes igangsatt senest innen januar 2018 og med ferdigstillelse senest innen utgangen av samme år. Melding om igangsetting skal sendes til Husbanken senest innen 2 uker etter at arbeidet er startet opp. Ved eventuell oversittelse av ovennevnte frister, plikter søker i forkant å søke skriftlig om fristforlengelse. Endringer i prosjektets framdrift og innhold skal godkjennes skriftlig av Husbanken i forkant. Oppgraderingen skal skje i henhold til godkjente tegninger mottatt og krav som følger av retningslinjene. Tilskuddet skal inngå i finansieringen av prosjektet. Boligene skal brukes av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming i minst 30 år fra dato for utbetaling av tilskuddet. Det forutsettes at kommunen har opprettet heldøgns pleie- og omsorgstjeneste alle 7 ukedager. Husbanken forbeholder seg retten til å foreta innsyn i alle kontrakter og fakturaer relatert til de tiltak tilsagnet gjelder, herunder kontrollere bruken av midler i henhold til bevilgningsreglementet 10. Kommunen plikter å føre separat regnskap for mottatt tilskudd fra Husbanken, se pkt om utbetaling. Husbanken kan kreve relevant dokumentasjon for å sikre at ovennevnte vilkår er oppfylt før tilskuddet utbetales. Det forutsettes at kommunen følger regelverket om offentlige anskaffelser og offentlig støtte. Retten til tilskuddet bortfaller dersom ikke tiltaket er utført iht. vilkår som fremkommer i dette tilsagnet. Det samme gjelder dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken, som tilskuddsmottaker forsto eller burde ha forstått at kunne ha vesentlig betydning for Husbanken. Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Peter Egges plass 2, Trondheim Tlf Org.nr. wenche.ervig@husbanken.no post@husbanken.no

28 Vår dato Vår referanse Side 2 av / / Dersom omsorgsboligene overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt før det er gått 30 år fra utbetaling av tilskuddet, kan hele tilskuddsbeløpet kreves tilbake fra kommunen. Aksept av vilkår Et eksemplar av dette tilsagnet med underskrevet aksept av vilkårene, skal returneres Husbanken i undertegnet stand innen 3 uker etter at tilsagnsbrevet er mottatt. Dersom tilsagnet med aksept ikke er returnert innen fristen, bortfaller tilsagnet. Utbetaling Når oppgraderingen er ferdigstilt, hentes forhåndsutfylt søknad om utbetaling fra Ekstranettet. Søknaden skrives ut, opplysninger fylles ut og korrigeres eventuelt før den underskrives av ordføreren og sendes via posten sammen med aktuelle vedlegg. Utbetalingssøknaden skal ha følgende vedlegg: - Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest dersom tiltaket krever det. - Byggeregnskap eller sluttoppstilling fra entreprenør. Anmodning om utbetaling av tilskuddet skal være framsatt senest innen 4 uker etter ferdigstillelse. I motsatt fall faller retten til tilskudd bort i sin helhet uten forutgående varsel. Husbanken har egen ramme for hvor mye tilskudd som kan utbetales det enkelte år. Det tas derfor forbehold om at det er midler til utbetaling når søknaden om utbetaling foreligger. Ved mangel på midler vil tilskuddet bli utbetalt når neste års ramme er disponibel. Klageadgang Da det bare er kommunen som kan søke om tilskudd, er tilsagn om tilskudd ikke enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven 2. Det er derfor ikke klageadgang på ordningen. Kontaktpersoner For faglig oppfølging i Husbanken: Wenche Ervig Telefonnummer: For tilskuddsmottaker: Tone Østvang Telefonnummer: All korrespondanse til Husbanken skal påføres saksnummer. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet! Med hilsen HUSBANKEN Per Ove Jensen Avdelingsdirektør Wenche Ervig Rådgiver Aksept av vilkår for investeringstilskudd til Pasientsignalanlegg Motrøtunet Malvik kommune aksepterer med dette vilkårene gitt i tilsagnsbrevet datert

29 Vår dato Vår referanse Side 3 av / / (Sted) (Dato) (Stempel og underskrift av ordfører) (Gjentas med blokkbokstaver) Gjenpart: Fylkesmannen 29

30 Saker til behandling PS 3/17 Livsglede for eldre 30

31 Arkiv: F03 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 3/ Formannskapet Kommunestyret Livsglede for eldre Rådmannens innstilling: Malvik kommune inngår ikke avtale om sertifiseringsordning med stiftelsen Livsglede for eldre(lfe). Malvik kommune etablerer nødvendige rutiner for å sikre at eldre og funksjonshemmede får komme ut i frisk luft, at de får opprettholdt tidligere hobbyer og tilgang til aktivitet og kulturelle opplevelser i hverdagen. Dette gjøres innen Rådmannen gir en tilbakemelding til helse- og velferdsutvalget på erfaringene knyttet til ovennevnte punkt og hvordan dette er fulgt opp. Dette gjøres innen sommeren Vedlegg: Vedlegg 1: Kartlegging ved innkomst Vedlegg 2: Individuell aktivitetstavle Vedlegg 3: Malvik Bladet : Nå blir det færre drosjeturer Vedlegg 4: Aktivitetskalender Vedlegg 5: Malvik Bladet : Fikk firbeint besøk Vedlegg 6: Malvik Bladet : Kunsten lyser opp Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Utviklingsplan Kvalitetsmål og satsningsområder Malvik kommune, helse- og velferd Meld. St. 29 Morgendagens omsorg NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten 31

32 Sammendrag: Intensjonen med Livsglede for eldre er å drive sykehjem eller omsorgsboliger med heldøgns bemanning med mestring og livsglede som en grunnleggende verdi. Dette er et langsiktig satsnings- og endringsarbeid. Arbeidet kan settes i system enten ved å tilrettelegge for innovasjon og kulturendring internt med egne ressurser, eller gjennom en sertifiseringsordning i regi av stiftelsen Livsglede for eldre (LFE). Sertifiseringsordningen innebærer klare føringer og krav for arbeidet, samt kostnader for Malvik kommune estimert til ca. 2 millioner kroner over en femårsperiode. Malvik kommune har kommet langt i arbeidet med å legge til rette for aktivitet, mestring og opplevelser for den enkelte beboer ved enhetene som yter heldøgns omsorg. Dette arbeidet kan videreutvikles og settes i et enda bedre system, uten at det medfører ekstra kostnader. Rådmannen støtter intensjonen om livsglede for eldre, og ønsker å videreføre arbeidet som er startet med egne ressurser uten å bli sertifisert gjennom LFE. Saksopplysninger Utvalg for helse/ velferd fattet den følgende vedtak: - Utvalget ber rådmannen om å gi vurderinger om ideen rundt livsglede for eldre. Klargjøring av Helse- og velferdsutvalgets vedtak Vi har forstått det slik at utvalget ønsker at rådmannen vurderer sertifiseringsordningen Livsgledehjem som drives av stiftelsen Livsglede for eldre(lfe). Kort om stiftelsen Livsglede for eldre og sertifiseringsordningen Livsgledehjem Stiftelsen Livsglede for eldre er en ikke-kommersiell stiftelse som er finansiert ved hjelp av tilskudd fra Helsedirektoratet, private stiftelser/givere og kommuner. Stiftelsen tilbyr en sertifiseringsordning for sykehjem og boliger med heldøgns omsorg som kalles «livsgledehjem». Hensikten med ordningen er bedre tjenester og økt livskvalitet for eldre som enten bor i en omsorgsbolig som har bemanning hele døgnet eller på sykehjem. Dersom kommunen ønsker å inngå en avtale om livsgledehjem, må kommunen: - utnevne en kontaktperson med livsgledeansvar på rådmannsnivå - ansette en livsgledekonsulent i kommunen med blant annet ansvar for sertifiseringsprosessen, oppfølgingsarbeid og som skal være bindeleddet mellom kommunen og LFE - utpeke en hovedlivsglede-ansvarlig med overordnet ansvar for livsgledearbeidet på de enkelte virksomhetene - utpeke en livsgledeansvarlig på hver avdeling som får et definert ansvar - etablere en livsgledegruppe på hver virksomhet Livsgledekonsulenten må minimum ansettes i 20% stilling i perioden fra oppstart til virksomheten har blitt sertifisert. Sertifiseringsprosessen - kriterier som må oppfylles Sertifiseringsordningen legger klare føringer og krav til hvordan kommunen organiserer arbeidet. For å bli sertifisert, må kommunen lage et system og en plan for å oppfylle følgende 9 livsgledekriterier; 1. Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer 2. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler 3. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner 4. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang per uke 5. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr 6. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen 7. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene 8. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende 9. Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag 32

33 Kartlegging av den enkelte eldre sin livshistorie danner utgangspunktet for en livsgledekalender. Deretter skal aktivitetene i kalenderen gjennomføres, dokumenteres og evalueres. Etter at virksomheten er sertifisert, plikter kommunen å ha møter med stiftelsen Livsglede for eldre fire ganger i året. I tillegg må kommunen sende rapporter til stiftelsen hvert kvartal. Kommunen blir sertifisert for ett år av gangen. Kostnadsanslag knyttet til sertifiseringsordningen Kostnadene knyttet til sertifiseringsordningen er skissert i tabellen nedenfor. Vi presiserer at dette er et anslag basert på føringer og anbefalinger fra Stiftelsen Livsglede for eldre og erfaringer vi har innhentet fra kommunene Ørland og Orkdal. En evt. oppstart er beregnet fra 2018 og det er forutsatt at Malvik kommune inngår en 5 - årig avtale med stiftelsen. Beregningene er lagt på et nøkternt nivå, og det er ikke beregnet innleie for alle møter. År Startavgift Årsavgift Livsgledekonsulent Annet Totalt pr år Totalt i perioden I dag må kommunene betale en årlig avgift per avdeling på kroner til stiftelsen. I tabellen over har vi forutsatt deltagelse fra tre avdelinger som tilbyr heldøgns pleie og omsorgstjenester i kommunen. Kommunen kan søke Fylkesmannen om tilskudd til denne ordningen. De fleste kommuner har fått innvilget en delvis dekning av startavgiften. Hva har vi gjort i Malvik? Kort status Vi vil nå beskrive hva vi har gjort for å bidra til bedre tjenester og økt livskvalitet for eldre som bor i omsorgsbolig med heldøgns bemanning eller på sykehjem. Vi vil kort skissere lokale tiltak som er iverksatt, og vi har systematisert disse tiltakene ut fra noen av de aktuelle kriteriene fra stiftelsen Livsglede for eldre som er nevnt i forrige avsnitt. Verdibasert kultur fokus på mestring og ressurser Malvik kommune har i flere år arbeidet systematisk innen helse- og velferd med å endre tankesettet og bygge en kultur som er i tråd med kommunens verdier og styringsdokumenter, og som bidrar til bedre tjenester som er i tråd med brukernes behov. Dette gjelder både for hjemmeboende og brukere som bor i sykehjem og heldøgns bemannede omsorgsboliger. Blant annet ble det i 2008 ansatt aktivitets- og kulturarbeidere i helse og velferd. For å sikre tverrfaglig tilnærming og fokus på ressursorienterte 1 Beregnet 20% stilling med grunnlag i årslønn kr Beregnet innleie for møtevirksomhet (Livsgledegruppe ved 3 enheter, 6 personer møte 2t/14 dag) 3 Beregnet 10% stilling med grunnlag i årslønn kr Beregnet innleie for 135 ansatte ved kick off samling, samt innleie ved møtevirksomhet 2, servering kr , materiell etc. kr Beregnet 8 dager oppfølgingsarbeid med møter og rapporter til LFE 33

34 arbeidsmetoder, er det siste årene blitt ansatt flere yrkesgrupper i turnus, eksempelvis fysioterapeuter og ergoterapeuter. Flere av tjenestene som vi har i dag er utviklet som følge av dialog og god samhandling med brukere/ brukerrepresentanter. Dagens dagtilbud for eldre og tjenesten hverdagsmestring er to gode eksempler på dette. Det er jobbet med kontinuerlig forbedring, økt brukermedvirkning, primærkontaktfunksjon, pårørendesamarbeid, aktivitet og opplevelser for beboerne. Sentralt i det interne endringsarbeidet har vært å lytte til hva som er viktig for den enkelte tjenestemottaker, slik at vi sikrer at tjenestene er i tråd med brukernes behov og ønsker. Når beboere har fått langtidsplass eller heldøgns omsorgsbolig, blir livshistorien til den enkelte beboer kartlagt (se vedlegg 1: Kartlegging ved innkomstsamtale). Med utgangspunkt i dette og den enkeltes ønsker og behov, lages det planer for tilbudet videre hvor livsglede, mestring og aktivitet inngår. Dette er igjen utgangspunkt for den individuelle aktivitetsplanen som følges opp ukentlig. Her legges det inn aktiviteter som den enkelte beboer gjerne vil videreføre, for eksempel turer ut, høre på musikk og høytlesning fra aviser osv. (se vedlegg 2: Individuell aktivitetstavle og vedlegg 3: Malvik Bladet Nå blir det færre drosjeturer). Tilbud om fellesaktiviteter: Det utarbeides hver måned en aktivitetskalender for fellesaktiviteter ved helsetunene. Denne kan inneholde for eksempel felles turer, andakt, lesestund og besøk av skoler og frivillige organisasjoner (se vedlegg 4: Aktivitetskalender). Disse aktivitetene gjøres i samarbeid med kulturskolen, barnehage, ungdomsskole, videregående skole og ulike frivillige lag og organisasjoner. Kontakt med dyr: De som bor på helsetunene får ofte besøk av kjæledyr og firbeinte venner. Pårørende og øvrig familie tar med seg kjæledyr, og dette bidrar til at mange av beboerne kan opprettholde tidligere vennskap. I tillegg skaper det positive ringvirkninger for øvrige beboere (se vedlegg 5: Malvik Bladet Fikk firbeint besøk). Måltider: Fellesrommene på helsetunene med postkjøkken og stue er selve «hjertet» på avdelingene. Der samles beboerne til felles måltider, og det arbeides bevisst for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene. Ernæring er et satsningsområde og dette er en viktig del av den daglige omsorgen. Vi kan bl.a. nevne at tidspunkt og hyppighet på måltider ble endret ved innflyttingen i helsetunene. Middagsserveringen er nå ca. kl (tidligere var dette kl.13.00), og i tillegg er det innført et lunsjmåltid på formiddagen. Målet med endringen var å opprettholde en mest mulig «normal» hverdagsrytme for beboerne, økt trivsel og fellesskap, samt å hindre underernæring. Måltidene tilpasses og endres i forhold til årstider og høytider. Sang, musikk og kultur: dette er en del av hverdagen på begge helsetunene. Det arrangeres musikk- cafè og andre sosiale treff i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Disse er svært viktige bidragsytere ved begge helsetunene, og et samarbeid vi må styrkes ytterligere. Helsetunene er ellers rikt utsmykket med kunst (se vedlegg 6: Malvik Bladet Kunsten lyser opp), og kunstvandring er en aktivitet som gjennomføres spontant gjennom hele året. «Den kulturelle spaserstokken» og samarbeid med virksomhet kultur er et annet positivt tiltak. Det arbeides kontinuerlig med kompetanseheving for ansatte. Blant annet har Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse utgitt tre aktuelle «pakker» som vi benytter. Det er 1) Musikkbasert miljøbehandling, 2) Demensomsorgens ABC og 3) Demensomsorgens ABC miljøbehandlingen. Demensopplæringen har pågått over flere år, og dette er en videreføring. Vi har fått kompetansemidler fra fylkesmannen til dette arbeidet, og grupper med nye ansatte starter opplæring i høst. Ved å bruke personsentrert omsorg blir miljøhandlingen skreddersydd for hver enkelt beboer. Pårørendearbeid: Pårørende er en viktig og sentral samarbeidspartner, og det arbeides aktivt for å tilrettelegge slik at pårørende skal føle seg velkomne. Pårørende inviteres til samtaler ved innkomst og underveis i oppholdet. Helsedirektoratet har nylig utgitt en pårørendeveileder. I den forbindelse er det igangsatt et samarbeid med eldrerådet og brukerutvalget som blir fremlagt for helse- og velferdsutvalget 34

35 høsten Målet med dette arbeidet er bl.a. å systematisere samarbeidet bedre og sikre at det er i tråd med nasjonale og lokale føringer. Det kan også nevnes at Pårørendeskolen for personer med demens arrangeres for 7.gang i høst. Rådmannen har hatt møte med lederne i Eldreråd og Brukerutvalg , for drøfting og innspill i saken. De gav uttrykk for at dette i stor grad handler om kultur bygging. De har ellers påpekt at det er viktig å sørge for at det som gjøres ikke blir personavhengig, men at det er viktig at det blir innarbeidet i daglig virke. De er også opptatt av at kostnadene må kunne benyttes direkte på brukerne. Vurdering Tilrettelegging for økt livsglede og at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag er svært viktig, og noe som er understreket i både sentrale og lokale styringsdokumenter. Verdighetsgarantien, som ble vedtatt i 2010, er et eksempel på dette. Den skulle sikre en verdig, trygg og meningsfull alderdom basert på den enkeltes individuelle behov. Dette blir særskilt viktig i faser av livet der vi helt eller delvis er avhengige av hjelp fra andre. Sertifiseringsordningen gjennom LFE oppfyller disse intensjonene. Det er en standard og et «produkt» som legger klare føringer og krav til hvordan kommunen skal organisere arbeidet. Erfaringene viser at det for enkelte kommuner har vært arbeidskrevende prosesser på mange nivå som tar lang tid og som krever mye ressurser. Erfaringer viser at prosessen fram til sertifisering har tatt opptil 2 år. Erfaringene fra Orkdal kommune og Ørland kommune viser at dette arbeidet først og fremst handler om en kulturendring. Ut fra deres ståsted og utgangspunkt, mener de at det har vært en fordel å ha LFEs klare føringer og krav. I tillegg har de gitt uttrykk for at det har vært positivt for disse kommunene at arbeidet har vært forpliktende. Begge kommunene har gitt uttrykk for at de mener at det kan gjøres mye systematisk arbeid på dette område uten å bli sertifisert. På den annen side sier de at prosessen mot sertifisering har vært nyttig, da det blir synlig hva som mangler, hva som må settes i system og at det forplikter å bli sertifisert. De påpeker at suksessfaktorene i sertifiseringsprosessen har vært nærledelse, medarbeiderskap og ansvarliggjøring av ansatte. De mener dessuten at dette har hatt en positiv effekt for brukerne, ved at de er mer våkne og fornøyde. Flere utendørs aktiviteter, endring av tider for måltid og endret kultur mener de er noen av årsakene til dette. Malvik kommune har, som tidligere nevnt, arbeidet mye de senere årene med å bygge en kultur basert på kommunens verdier, åpen, nyskapende og samhandlende. Vi mener at dette har bidratt til økt brukerinvolvering, mestring og deltagelse. Vi har gode eksempler på tjenester som er videreutviklet i tett dialog med brukere/ brukerrepresentanter (eksempelvis dagtilbudet for eldre og tilbudet om hverdagsmestring), og mener selv at vi har kommet langt i denne endringsprosessen. Endring av måltider er et annet eksempel på endring som er gjennomført i forbindelse med innflyttingen i nye helsetun. I hovedsak er det i dag tilrettelagt for mer aktivitet på helsetunene om dagen enn på kveldene. Det finnes imidlertid beboere som ønsker og har behov for mer aktiviteter på ettermiddag/kveld og i helger, og dette er en utfordring med dagens ressurser. For at vi skal få dette til, vil vi i første omgang etablere rutiner som sikrer at beboere får komme ut i frisk luft, at de får opprettholdt tidligere hobbyer og tilgang til kulturelle opplevelser i hverdagen. Videreføring og videreutvikling av samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner er en viktig faktor i denne sammenheng. I tillegg er rutiner for pårørendesamarbeid under utvikling. En eventuell sertifiseringsprosess og avtale om livgledehjem vil trolig kunne gi oss tydeligere krav og rammer, og kan på denne måten gi oss ytterligere dra - hjelp i den pågående endringsprosessen. På en annen side mener vi at en intern prosess er mer fleksibel, og lettere lar seg tilpasse den daglige driften. I tillegg ser vi tydelige resultater av det interne arbeidet som pågår, og er usikre på om kostnadene ved en eventuell avtale med vil gi oss tilsvarende nytte. Dersom det interne arbeidet ikke gir oss de resultatene som vi forventer, kan kommunen tilknytte seg sertifiseringsordningen på et senere tidspunkt. Ut fra en totalvurdering, anbefales det derfor ikke at vi inngår en sertifiseringsavtale med LFE. 35

36 36

37 HOMMELVIK HELSETUN - BEHANDLING OG PLEIE Bakgrunnsopplysninger Dette skjemaet er utarbeider for at personalet skal kjenne til beboerens oppvekst og bakgrunn. Noen beboere har svekket hukommelse eller de har av andre grunner vanskelig for å sette ord på hva de tenker og føler. Da er det fint om pårørende kan bidra med informasjon til oss personalet. Dette for at vi skal kunne tilpasse aktiviteter og samtaleemner til den enkelte beboeren. Vi ønsker opplysninger som kan brukes i det daglige samværet med beboerne. Opplysningene gjør oss i bedre stand til å finne aktiviteter som kan være av interesse for den enkelte. Målet er å bidra til en meningsfylt hverdag og god livskvalitet. Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt og i henhold til lov om taushetsplikt. Vi takker for at dere tok dere tid til å svare på skjemaet og ser fram til et godt samarbeid. Vennlig hilsen Personalet på Hommelvik helsetun Behandling og pleie Navn på beboer: Sivilstand: Eventuelt kallenavn/pikenavn: Oppvekststed: Opplysningene er gitt av: Samtykke til å gi informasjon er gitt av beboer: 1 37

38 Foreldre: Mor, alder pikenavn, eventuelt år for død: Far, alder eventuelt år for død: Yrker til foreldre: Bosteder: Søsken av beboer: Navn, alder, eventuelt år for død: Ektefelle: Yrke: Barn: Navn, alder, eventuelt år for død: Ektefelle: Yrke: Barn: Navn, alder, eventuelt år for død: Ektefelle: Yrke: Barn: Navn, alder, eventuelt år for død: Ektefelle: Yrke: Barn: Navn, alder, eventuelt år for død: Ektefelle: Yrke: Barn: HOMMELVIK HELSETUN - BEHANDLING OG PLEIE Har det vært spesielt mye kontakt med noen av søsknene eller deres barn? Andre opplysninger? 2 38

39 HOMMELVIK HELSETUN - BEHANDLING OG PLEIE Ektefelle: Navn, evt. pikenavn: Fødselsdato: Evt. årstall for død: Oppvekststed: Årstall for bryllypet: Opplysninger (minner) dere mener det vil være naturlig å ta med: Barn til beboer, +barnebarn og oldebarn: Navn: Fødselsår: Ektefelle, oppvekststed: Barnebarn: Oldebarn: Navn: Fødselsår: Ektefelle, oppvekststed: Barnebarn: Oldebarn: Navn: Fødselsår: Ektefelle, oppvekststed: Barnebarn: Oldebarn: Navn: Fødselsår: Ektefelle, oppvekststed: Barnebarn: Oldebarn: 3 39

40 HOMMELVIK HELSETUN - BEHANDLING OG PLEIE Har det vært spesielt god kontakt med noen av disse? Andre relevante opplysninger? Bosted: - når og hvor lenge bodde han/hun der Som barn: Som voksen: Som pensjonist: Skolegang, yrker: Navn på folkeskole, senere skoler: Utdannelse: Yrker: Spesielle oppgaver som barn og ungdom: Første arbeidsplass: Senere arbeidsplasser: Er det spesielle arbeidskollegaer som huskes godt? Fortell gjerne litt om spesielle opplevelser fra yrkesaktiv liv. (Morsomme eller triste) Livssyn: Er eller har han/hun tilhørt et kirke/trossamfunn, evt. hvor aktivt: Vært opptatt av religiøs sang? Gått i kirken/møter i trossamfunnet? 4 40

41 HOMMELVIK HELSETUN - BEHANDLING OG PLEIE Interesser/hobby: Likte beboer: Hagearbeid: Løse kryssord: Håndarbeid (sy, strikke) Trearbeid: (snekring, treskjæring) Biler, båter, sykler: (hva slags) Samlet på noe spesielt: Kjæledyr/husdyr? Evt. hvilke: Reise, Lese, evt. hva (aviser, bøker, blader): Sang og musikk, dans: Natur og friluftsliv: Annet: Noen spesielle opplevelser som bør nevnes som beboeren har vært med på: Personlighet, karakter, beskrivelse av beboeren fra tidligere: Spisevaner, spesielle mat og drikke som beboeren liker: Noe beboer ikke liker: Allergi: Tobakk eller alkoholvaner: Hva slags klær liker beboeren å kle seg i: Spesielle behov i forhold til personlig hygiene: Døgnrytme: Annet som er viktig at personalet kjenner til: 5 41

42 HOMMELVIK HELSETUN - BEHANDLING OG PLEIE Hvordan er humør, temperament, følelsesmessige svingninger til beboer? Sosiale evner? (Innadvendt, utadvendt, sosiale roller, prate, lytte diskutere) Hvordan er beboers tillitsforhold, selvbilde (i forhold til seg selv og andre) Hvordan takler beboer kriser, stress og vanskelige situasjoner. Eventuelt hvordan har det vært tidligere i livet Hvordan er beboers egen innsikt (forståelse eller manglende innsikt) Pårørendes opplevelse av beboers sykdomsbilde. (Hvordan oppleves det å være pårørende) Eventuelt andre opplysninger (spesielle minner eller hendelser) 6 42

43 43

44 MalvikBladet 08 september 2016: - Nå blir det færre drosjeturer Svend Roar Johansen og Birgit Leistad blir kjørt på sin første tur med den elektriske sykkelen sammen med hjelpepleier Ellen Merethe Winge. Foto: Richard Bakken Fikk gave av nedlagt forening: - Nå blir det færre drosjeturer Beboerne på helsetunet har fått et nytt hjelpemiddel. New Articles RichardBakken Mobil: Publisert: 08 september :29 AM Sist oppdatert: 08 september :36 PM 44

45 Å kjøre rundt i elsykkel trodde ikke Birgit Leistad hun skulle oppleve på helsetunet. Hun og Svend Roar Johansen fikk sin første tur i sittevogna denne uka. - Ja dette vil vi bruke. Du store min, sier Leistad fornøyd etter den første runden sammen med Johansen som passasjer i den nye elektriske sykkel på Vikhammer helsetun. Gikk det fort nok? Det er så mange kantsteiner og greier, så dem kan ikke kjør fortere, sier Johansen. Vi har vært oppe i tretti kilometer bortover her, så det går fort nok, sier hjelpepleier Ellen Merethe Winge som trødde pedalene. Er det en råsyklist som kjører dere? Nei, dem er veldig forsiktig. Vi må finne på noe smart, slik at vi får brukt denne sykkelen mye, sier en meget fornøyd Svend Roar Johansen. Gave Marvell Dybvik var leder i det tidligere Malvik husflidslag som ble lagt ned for over 10 år siden. Det siste styret har brukt penger som sto på konto da laget ble lagt ned til sykkelen ved helsetunet. Vi hadde en del penger fra loddsalg, kaffesalg, temauke og kurs, som vi disponerer. Vi var ikke tilsluttet kretsen og da sto pengene til vår disposisjon. Vi har brukt mange år å finne et formål å gi pengene til, sier Dybvik. Dere har ruget på pengene? Ja, for det var viktig å finne en ordentlig ting å gi. Syntes ikke at Malvik kommune har så mange jeg kunne tenke meg å gi det til, før dette dukket opp kroner Hva koster en slik sykkel? Den kostet over kroner, sier Dybvik og forteller at det som fikk henne på ideen om å gi bort en slik sykkel kom fra et tv-program. Det var et tv-program med et innslag hvor det ble gitt bort en slik sykkel på Leka. Der spurte de en av brukerne, hvor han ville hen. Han fortalte at han ville på coop-en. Dermed fant jeg ut at dette var en fin gave. Lengre turer Avdelingsleder Grethe Berg Forbord ved Vikhammer helsehus forteller at sykkelen har vært i bruk et par uker. Hvordan har dere tenkt å bruke den? 45

46 Jeg tenker at nå har vi mulighet til å ta med beboerne på litt lengre turer enn med rullestol. Det er strøm nok til at vi kommer oss helt til Hommelvik og tilbake. Så vi har mulighet til å dra på kafé og andre turer. Pårørende kan også ta med sine hjem med sykkelen. Det blir færre drosjeturer? Ja, tidligere kunne vi ikke bevege oss langt uten transport. For eksempel hvis noen ville til Midtsandtangen, så var vi avhengig av transport. Men nå har vi en ekstra mulighet. Populært Hvordan har responsen vært fra brukerne? De synes det er kjempeartig. Vi tar på dem sykkelhjelmer og pledd, slik at de ikke blir frossen i trekken. Og de får mulighet til å oppleve natur og det miljøet rundt oss på en helt annen måte enn ved å sitte i en bil. De synes det er stas å være med på sykkeltur. Brukes den bare sammen med pleiere? Ja, hittil er det bare pleiere som har syklet med den. Men det kan bli mulighet for dem som mestrer å bruke den selv. Det siste styret i Malvik husflidslag som har gitt gaven består av Marvell Dybvik, Inger-Lise Holden, Kari Eian, Randi Herjuaune og Helga Gjervan. 46

47 47

48 48

49 MalvikBladet 16.juni 2016: Kunsten lyser opp hverdagen Marit Leikvold synes det ble flott i Stasjonsvegen 20 etter at kunsten kom på veggene. Det synes også sykepleier Anne Waagan. Foto: Richard Bakken Kunsten lyser opp hverdagen Marit Leikvold er godt fornøyd med kunstverkene som er kjøpt inn til Stasjonsvegen 20. Kultur RichardBakken Mobil: Publisert: 16 juni :36 AM Sist oppdatert: 16 juni :39 AM 84-åringen kommer fra Malvik og har bodd i Stasjonsvegen siden helsehuset ble åpnet for ett år siden. 49

50 - Ble veldig bra Mandag var det høytidelig markering av at kunstverkene i bygget er på plass. En prosent av byggekostnadene er brukt på kunst. Penger brukt på kunst Marit Leikvold mener har lyst opp hverdagen hennes. Jeg synes det er viktig at det er fint i bygget. Det var langsamt før kunsten kom opp på veggene. Dette ble veldig bra, sa Leikvold da hun var med rundturen i bygget sammen med kunstnere og kunstkonsulent Ingunn Myrstad. Hun får støtte av beboer Geir Ivar Hansen. Totalt sett er dette veldig bra. Man kan sikkert diskutere hvilken type kunst man vil ha. Jeg er ikke så glad i abstrakt kunst, men her ble det litt av hvert. Også kan en prøve å tenke seg hvordan bygget ville ha vært uten kunsten. Det ville blitt som en tom sykehuskorridor, sier Hansen. 51 kunstverk Virksomhetsleder Åshild Johansen er tydelig stolt over kunsten. Vi startet for ett år siden. En prosent av byggeprosjektet er brukt til innkjøp av kunst. Det er en million kroner. Er folk fornøyd? Det er litt forskjellig. Smaken er som baken. Tanken er at det skal være noe for enhver smak. Vi har prøvd å finne litt forskjellig kunst, men vi har fått tilbakemeldinger på at det har blitt veldig fint. Det var jo veldig sterilt og nakent før kunsten kom opp, sier Johansen som sammen med avdelingsleder Grete Forbord fra Stasjonsvegen 20 og kunstkonsulent Ingunn Myrstad har sittet i kunstutvalget og stått for innkjøpet av kunsten. Ingunn har samlet informasjon, ønsker og tanker fra oss også har hun kommet med forslag til kunst før vi har besluttet hva vi skulle kjøpe, sier Johansen. Bestillingsverk Grete Forbord fortalte at de stort sett har vi kjøpt eksisterende kunst, men også noen bestillingsverk. - Fire kunstnere som er her i dag har vi bestilt kunstverk fra. Det er Rune Johansen, Birgit Eide, Anita Abtahi og Per Formo. I tillegg har Ingunn Myrstad vært til uvurderlig hjelp, vi kunne ikke ha gjort dette uten hennes kunnskaper. Det har kommet farge i bygget og vi ser kunstverkene når vi forflytter oss, sa Forbord. Omvisning Ingunn Myrstad tok med beboere og besøk på en rundtur rundt i bygget. I lange korridorer kan alt bli langt. Kunsten er med på å bryte opp den lange korridorfølelsen og tilføre noe å se på og skaper litt rommelighet. En annen ting er at man ser kunstverket i enden av korridoren. En har noe å gå imot. Dette har vi vært bevist på når vi har plassert kunsten. Vi har kjøpt inn tre fotografi av Rune Johansen som er plassert i trappeløpet. Er det så sentralt kan man spørre. 50

51 Kanskje er det ikke det, men vi oppdaget stua som er hovedrommet i etasjene ikke har ledige vegger. Derfor måtte vi henge kunsten i trafikksoner. I begge etasjer har en liten stue til besøk, med fantastisk utsikt over fjorden. I begge de to småstuene er det bestillingsverk. I tredje etasjer har vi tekstilkunstner Birgitt Eides collage, som er tilpasset stedet med tanke til brukere i bygget. Meningen er at man kan finne detaljer hver gang. Ikke sikkert at man ser med en gang. Men det er en detaljrikdom slik at brukere kan erindre ting man har opplevd tidligere, sa Myrstad. Kunstneren fortalte at hennes far var trønder fra Fosen. Jeg var bestandig veldig stolt av at jeg var halvt trønder. Min far var meierist og hadde en bunke med siler som jeg har beholdt. En av dem måtte bare være med på dette verket, sa Eide. Kunstner Birgitt Eide med sin collage. Foto: Richard Bakken 51

52 Kunstkonsulent Ingunn Myrstad fortalte om kunsten som er kjøpt inn. Foto: Richard Bakken 52

53 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 4/ Formannskapet Kommunestyret Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd Rådmannens innstilling: Forslag til bruker- og pårørendesamarbeid på tjenestenivå, vedtas Tiltakene evalueres i 2020 Evt. økte kostnader knyttet til velferdsteknologiske løsninger må synliggjøres i budsjett/ økonomiplanprosessen Vedlegg: Forslag til bruker- og pårørendesamarbeid på tjenestenivå 53

54 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten 1 Nasjonal helse- og omsorgsplan Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2 Sammendrag: I tråd med sentrale føringer er det utarbeidet forslag til bruker- og pårørendesamarbeid på tjenestenivå i Malvik kommune (se vedlegg). Arbeidet omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, ungdom og barn som pårørende. Det vil bli utviklet en egen prosedyre knyttet til barn som pårørende. Forslaget til bruker- og pårørendearbeid er lagt opp på et nøkternt nivå, og vil være gjennomførbart innenfor dagens rammer. Innføringen vil kreve noe opplæring av ansatte, utvikling av interne prosederer, rutiner og verktøy. Det er i tillegg ønskelig å vurdere mer innovative løsninger som kan bidra til bedre kommunikasjon og samhandling (f.eks. velferdsteknologiske løsninger). Det foreslås en evaluering i løpet av 2020 for å oppsummere erfaringer og eventuelt gjøre endringer på bakgrunn av dette

55 Saksopplysninger Bakgrunn I Nasjonal helse- og omsorgsplan slår sentrale myndigheter fast at involvering og innflytelse fra brukere og pårørende er én av flere viktige faktorer i kvalitetsarbeidet. Retten til medvirkning er hjemlet i en rekke lover og forskrifter, bl.a. Lov om pasient- og brukerrettigheter. Det vises spesielt til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten, samt forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Malvik kommune har arbeidet med brukermedvirkning på systemnivå i lengre tid, og har svært gode erfaringer med dette. Vi kan tilrettelegge for medvirkning på tjenestenivå ved hjelp av ulike metoder. Veilederen peker bl.a. på: 1. Etablering av bruker- og pårørendeutvalg 2. Åpne allmøter for alle pasienter/brukere og pårørende, avdelingsmøter, osv. 3. Temavise arbeidsgrupper eller liknende med representasjon av pasienter/brukere og pårørende 4. Systematisk innsamling av informasjon om brukeropplevd kvalitet gjennom pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser 5. Forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema, mm Status i Malvik Malvik kommune har satset på hverdagsmestring, som tar utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte tjenestemottaker og aktiviteter knyttet til dette. Selve fundamentet bak denne metodikken er «empowerment» - eller myndiggjøring- av tjenestemottakeren, og tilrettelegge for at vedkommende klarer å hente frem og benytte egne ressurser. Pkt. 1) Etablering av bruker- og pårørendeutvalg Malvik kommune har etablert ulike råd for å sikre dialog og medvirkning, bl.a. ungdomsråd, brukerutvalg og eldreråd. Utvalgene har en rådgivende funksjon, de skal tale de ulike interessegruppene sak og arbeider på systemnivå. Brukerutvalget og eldrerådet er viktige samarbeidspartnere innen helse- og velferd som har bidratt positivt i utviklingen av tjenestetilbudet i mange år. Malvik kommune har svært gode erfaringer med dette samarbeidet. Pkt. 2) Allmøter Enkelte virksomheter gjennomfører pr i dag allmøter for pårørende som en del av sitt kvalitetsarbeid. Dette gjelder imidlertid ikke alle virksomheter innen helse- og velferd. Pkt. 3) Temavise arbeidsgrupper med representanter fra brukere/ pasienter/pårørende Malvik kommune har tradisjon for å involvere representanter fra brukere i ulike prosjekter og temagrupper, f.eks. ved planlegging og bygging av nytt sykehjem, dagtilbud for eldre, osv. Dette har vært viktig, og representantene har bidratt med viktige innspill og korrigeringer underveis i arbeidet. Graden av involvering må vurderes fra tema til tema, men medvirkning fra brukerne og deres pårørende vil være helt sentralt fremover. Det vil være mest naturlig at representanter blir oppnevnt av dagens etablerte råd/ utvalg. (eks. Eldreråd og/eller Brukerutvalg). Pårørendeskolen for personer med demens er et annet tiltak som i år arrangeres for 7.gang. Pkt. 4) Systematisk innsamling av informasjon om brukeropplevd kvalitet gjennom pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser Malvik kommune har pr i dag ikke et fast system for å innhente brukeropplevd kvalitet. Det gjennomføres sporadisk pårørende - eller brukerundersøkelser av ulik karakter (evalueringer, 55

56 brukerplan), men dette gjøres ikke systematisk og etter en fastlagt mal som eksempelvis gjør det mulig å sammenligne oss med øvrige kommuner. Resultatene av slike undersøkelser vil kunne gi viktige innspill og bidra til ytterligere læring og kvalitetsforbedring i organisasjonen. Trondheim kommune har selv utviklet slike undersøkelser, og de har en egen enhet som er ansvarlig for å gjennomføre disse og foreta analysene. Undersøkelsene i Trondheim kommune er både rettet mot brukere av tjenesten og mot ansatte. KS har utviklet undersøkelser som er rettet både mot institusjon og hjemmebaserte tjenester. KS sin undersøkelse har separate spørsmål til beboere og til pårørende. Malvik kommune skal nå i høst ta i bruk en ny medarbeiderundersøkelse som er utviklet av KS, og som heter "10-FAKTOR". Denne undersøkelsen gir oss samtidig tilgang til de undersøkelsene som er nevnt over uten ekstra kostnader. Pkt. 5) Forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema, mm Noe av dette praktiseres i enkelte avdelinger, men det gjøres ikke systematisk i alle virksomheter pr. i dag. Rådmannen har gjennomført møte med lederne i eldreråd og brukerutvalg , for drøfting og innspill i saken. Vurdering I tråd med sentrale krav til bruker- og pårørendesamarbeid i helse- og omsorgstjenesten er det viktig å sette dette arbeidet i et godt system med klare føringer og krav til hvordan dette skal følges opp i virksomhetene. Arbeidet omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, ungdom og barn som pårørende. Det er presisert at det er viktig at barn som pårørende med omsorgsoppgaver og/eller belastninger tilbys individuelt tilpasset støtte og oppfølging. Det arbeides pr i dag med en egen prosedyre som skal omfatte barn som pårørende. Et godt og konstruktivt samarbeid med pårørende som informasjonskilde, representant for brukeren, omsorgsgiver eller støtte for brukeren vil bidra til et godt pasientforløp og ofte være en avgjørende faktor i brukerens bedringsprosess. Samtidig vil ofte pårørende ha behov for støtte og informasjon, og det er viktig å legge til rette for et godt system i alle virksomheter som ivaretar dette. Helsetjenesten har en generell veiledningsplikt som innebærer at pårørende som henvender seg skal gis generell informasjon. Generell informasjon krever ikke samtykke fra brukeren, og helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å gi generell informasjon. Når brukeren samtykker til det, er helsepersonell fritatt fra taushetsplikten og kan gi nærmeste pårørende informasjon om brukerens helsetilstand og helsehjelp. På systemnivå har vi pr i dag et godt samarbeid med eldrerådet og brukerutvalget. Dette foreslås videreført. I tillegg ser vi at det pr i dag er ulik praksis for dialog med pårørende og brukere. Rådmannen foreslår derfor at virksomhetene får et ansvar for å arrangere allmøter min. 1 gang pr år, og at representanter fra brukerutvalg og eldreråd inviteres til disse møtene. Formålet med disse møtene er bl.a. informasjonsutveksling og samarbeid om kvalitet og forbedringsarbeid. Dersom det er naturlig og hensiktsmessig, kan enkelte virksomheter arrangere felles møter. Pr i dag gjennomføres det ikke jevnlige spørreundersøkelser/ brukerundersøkelser innen helse/ velferd. Brukeropplevd erfaring er viktig for kvalitetsforbedring og utvikling av tjenestene, og dette må gjøres etter et standardisert system som gjør det mulig å sammenligne resultatene. 56

57 Malvik kommune har allerede inngått avtale om KS sin medarbeiderundersøkelse. Vi foreslår derfor at helse/ velferd tar i bruk KS sine pasient/bruker- og pårørendeundersøkelser. med gjennomføring fra 2018 og at disse undersøkelsene gjennomføres hvert 2.år. Systemet innfrir kommunens krav til en slik type undersøkelse og medfører ingen ekstra kostnad. Det må også være etableres et system oppfølging av resultatene i etterkant av undersøkelsen, slik at funnene blir analysert og benyttet til kvalitetsforbedring i tjenesten. Malvik kommune ønsker å prøve ut ny teknologi for å bedre kommunikasjon og dialog med pårørende og brukere. Dette foreslås gjennomført i tett samarbeid med Trondheim kommune som allerede har iverksatt et omfattende velferdsteknologiprogram i samarbeid med aktuelle leverandører og forskningsmiljø. Brukerutvalget og eldrerådet involveres i denne prosessen. Innføring av ny teknologi og andre innovative løsninger kan medføre økte kostnader, og det er viktig at dette konkretiseres i økonomiplanprosessen. Innføringen vil kreve noe opplæring av ansatte, utvikling av interne prosederer, rutiner og verktøy. Forslaget til bruker- og pårørendearbeid er lagt opp på et nøkternt nivå, og vil være gjennomførbart innenfor dagens rammer i alle virksomheter. Det er ønskelig med en evaluering i løpet av 2020 for å oppsummere erfaringer og eventuelt gjøre endringer på bakgrunn av dette. 57

58 Forslag til Bruker- og pårørendesamarbeid på virksomhetsnivå Helse/ velferd, Malvik kommune 1. Åpne allmøter oppstart høst 2017 Alle virksomheter arrangerer åpne allmøter for pårørende og brukere en til to ganger pr. år. Dersom det er hensiktsmessig, kan virksomhetene samarbeide om slike møter. Allmøtene skal være en arena for dialog, informasjonsutveksling, samarbeid om kvalitet og forbedringsarbeid, trivselstiltak mm. Kun generell informasjon og saker kan tas opp i disse allmøtene. Dersom det er behov for å ta opp saker på brukernivå, må det avtales individuelle møter, og bruker må samtykke til dette. Allmøtet må planlegges i god tid før det skal avholdes, og må kommuniseres ut til målgruppen på en hensiktsmessig måte. Brukere og pårørende gis anledning til å melde inn saker pr. e-post eller i digital forslagskasse. På allmøtene møter virksomhetens ledere, representanter fra tillitsvalgte og verneombud. Representanter fra Brukerutvalg og Eldreråd inviteres til å delta, og invitasjon sendes til lederne av disse utvalgene. Oppstart høst Ordningen med allmøter evalueres i Pasient/bruker- og pårørendeundersøkelser innføres fra 2018 For å innhente brukeropplevd kvalitet gjennomføres det pasient/bruker- og pårørendeundersøkelser annethvert år. Malvik kommune tar i bruk KS pasient/bruker- og pårørendeundersøkelser, med gjennomføring fra Dette gjøres etter et standardisert system som gjør det mulig å sammenligne resultatene. Virksomhetene må sørge for at resultatene gjennomgås og følges opp, slik at dette bidrar til kvalitetsforbedring i tjenesten. Ordningen med pasient/bruker- og pårørendeundersøkelser evalueres etter to gjennomførte undersøkelser. 3. Forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema, mm Alle virksomheter oppretter en digital forslagskasse med system for oppfølging av denne. 58