Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 27/16 Innhold Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl PS 28/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 PS 29/16 PS 30/16 Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Kommunereformen - intensjonsavtaler PS 31/16 Høring - forslag til Nasjonal transportplan PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO Diverse referatsaker Godkjenning av protokoll Interpellasjon - MOT - konsept som et redskap mot mobbing Interpellasjon - Rekruttering og stabilisering Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum!

2 Alf E. Jakobsen Ordfører Av hensyn til allergikere ber vi om at det ikke benyttes parfyme eller andre produkter med sterk lukt under politiske møter. På forhånd tusen takk.

3 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 27/16 Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl PS 28/16 Kontrollutvalgets årsmelding 2015 PS 29/16 PS 30/16 Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Kommunereformen - intensjonsavtaler PS 31/16 Høring - forslag til Nasjonal transportplan PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 PS 36/16 Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO Diverse referatsaker RS 16/2 Kontrollutvalget - møteutskrift - møte nr 1/2016 PS 37/16 PS 38/16 PS 39/16 Godkjenning av protokoll Interpellasjon - MOT - konsept som et redskap mot mobbing Interpellasjon - Rekruttering og stabilisering

4 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2016/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/16 Kommunestyret Vedlegg 1 Vedlegg 1a til H-sak fiskerihavn hammerfest 2 Vedlegg 1b til H-sak Fuglenes-Liggekai Ortofoto A Vedlegg 1c til H-sak Fuglenes-Liggekai Situasjonsplan A Vedlegg 2a til H-sak fiskerihavn forsøl 5 Vedlegg 2b til H-sak Forsøl-Liggekai Ortofoto A Vedlegg 2c til H-sak Forsøl-Liggekai Situasjonsplan A Saksdokumenter ikke vedlagt: Fiskerihavninvesteringer - flytebrygger / liggekaier Fuglenes og Forsøl Saken gjelder Hammerfest havnevesen KF behandlet saken som sak 14/ Saksfremlegget fra Hammerfest Havn KF legges frem i sin helhet: I. Saksdokumenter (vedlagt) Forprosjekt flytebrygger/liggekaier i Fuglenes og Forsøl havn. II. III. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksutredning (bakgrunn/fakta/vurdering/konklusjon) Det vises til H-sak Fiskerihavneinvesteringer- NTP-prosjekt Fuglenes og Forsøl. For å støtte opp under overnevnte NTP-prosjekt og sikre samordnet og helhetlige fiskerihavneinvesteringer søkes det Kystverket om tilskudd inntil 50% til fiskerihavnetiltak for etablering av ligge-/flytekaier for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot. Det vises til forprosjekt fiskerihavneinvesteringer flytebrygger/liggekaier for fiskerihavnene Fuglenes og Forsøl. Den samlede kostnadsrammen er kr. 6,6 mill med hhv. kr. 3,3 mill i hver av

5 havnene Fuglenes og Forsøl. Det søkes om finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd på inntil 50% - kr. 3,3 mill. Søknadsfristen er for tilsagn om midler for Tidligere års søknad om flytebrygger i fiskerihavna i Rypefjord fremmes ikke for IV. Havnedirektørens innstilling. Hammerfest havnestyre vedtar å søke om finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50% for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for Utskrift fra Hammerfest havnestyrets protokoll den sak 14/16: Hammerfest havnestyre vedtar å søke om finansiell medvirkning hos Kystverkettilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50 % for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for Vedtak: Innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre gir sin tilslutning til Hammerfest havnestyre sitt vedtak i sak 14/2016 om å søke finansiell medvirkning hos Kystverket- tilskudd til fiskerihavnetiltak på inntil 50% for etablering av flytebrygger/liggekaier i fiskerihavna på Fuglenes og i Forsøl, for sjark og den mellomstore kystflåten inntil 50 fot, med tilsagn om midler for 2017.

6 Hammerfest Havn KF Postboks 123, 9615 Hammerfest Kystverket Postboks Ålesund Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Statsbudsjettets kap 1360 Kystverket post 60 Sted : Postnummer: 9615 Poststed: Kommune: Fylke: Kommunens kontaktperson og kontaktpersonens telefonnummer: Kommunens organisasjonsnummer: Kommunens bankkontonummer: Hammerfest Hammerfest Hammerfest Finnmark Prosjektinformasjon Per-Åge Hansen, mobil Type tiltak: Fiskerihavnetiltak. Flytebrygger i Hammerfest Side 1 av 13

7 Innhold 1. Søknad om tilskudd til kommunalt fiskerihavnetiltak Tiltaket Mål Marin næring i kommunen Statistikk Finansiering Reguleringsplan Informasjon om frister og saksgang Vedlegg Vedlegg 1: Forprosjekt med kostnadssammenstilling Vedlegg 2: Statistiske opplysninger Vedlegg 3: Kostnadsoverslag Vedlegg 4: Tidsplan Vedlegg 5: Reguleringsplan Vedlegg 6: Avtaler (evt) Vedlegg 7: Annet (evt) Side 2 av 13

8 1. Søknad om tilskudd til kommunalt fiskerihavnetiltak 1.1 Tiltaket Informasjon om kommunen, beskrivelse av tiltaket med bakgrunn og hvem anlegget bygges for. Kommunen skal beskrive og dokumentere behovet og nytten av utbyggingen i fiskerisammenheng. Legg gjerne ved oversiktsbilde/illustrasjon over tiltaksområdet. Hammerfest havn er et servicemessig tyngdepunkt for flåte og mannskap i Vest-Finnmark. På Fugleneset er det kaier, slipp, bunkringsanlegg og en rekke servicebedrifter som har sin virksomhet direkte rettet mot fangstleddet. I 2015 ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse for finansiering av mudring og massearbeider for molo og fylling i Hammerfest Havn. Tiltaket er søkt fullfinansiert fra Kystverket. Havnekrav om utvidelse av fiskerihavn, dvs. kaier i forkant av molo/fylling, ble søkt finansiert med 50% fra henholdsvis Kystverket og Hammerfest havn. Før kaier kan bygges, er det behov for utdyping, og dette tiltaket har Kystverket utarbeidet et forprosjekt på, se mudrings- og fyllingsplan under: Status i dag er at mudring planlegges og utvidelsen av fiskerihavna vil kommer deretter. Hvor mange år det vil gå før hele tiltaket står ferdig, er litt usikkert. Av den grunn ønsker Hammerfest havn å etablere en flytebrygge for sjarkflåten. Selv om det ikke er mottak eller serviceanlegg i havna utenfor selve bysentrum, er dette hjemmehavn for mange fartøyeiere som lander fangst andre steder i regionen og kommunen. Side 3 av 13

9 Liggeplasser er en knapphetsfaktor for lokal flåte, og dermed også for fremmedflåte som ligger i Hammerfest for å bruke byens handels- og servicetilbud for fartøy og mannskap. Situasjonsplanen under viser hvordan ny flytebrygge / liggekai tenkes plassert: 1.2 Mål Her skal kommunen beskrive mål for tiltaket og forventede virkninger for brukerne. Statlige midler fra kap 1062 post 60 skal medvirke til å nå prioriterte mål i tråd med nasjonale mål for maritim næringsutvikling, regionale utviklingsprogram og/eller kommunale prioriteringer i tråd med tilskuddspostens formål. Mål for tiltaket: Bedre rammebetingelser for sjarkflåten hjemmehørende i Hammerfest Økt kapasitet for kystflåten og fremmedflåten Fiskerihavnetiltaket har god forankring i regionalt utviklingsprogram (herunder også havbruksstrategiene for Finnmark) og kommunalt planverk, se under: Side 4 av 13

10 Regionalt utviklingsprogram for Finnmark (RUP) er overordnet og overlater til egen bransjespesifikk strategiplan hva gjelder industri- og næringsutvikling». I «Fiskeriog havbruksstrategier for Finnmark Et hav av kvalitet» for perioden er det en definert strategi å utvikle attraktive havner og fasiliteter for fiskeflåten Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er Hammerfest kommunes overordnede styringsdokument for perioden KPS skal gi mål og strategier for en bærekraftig og langsiktig utvikling av Hammerfest kommune de kommende årene og har to hovedfokus: kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Fra KPS er følgende hentet fra kapittelet «Verdiskaping og næringsutvikling»: Mål (nr. 9): Strategier: Hammerfest er senter for arktisk sjømat som bærekraftig næring. (utdrag) - Bygge ut næringsarealer til sjømatpark-formål, og samlokalisere verdikjeden i produksjon av sjømat. - Stimulere til å øke FOU-aktiviteten innen næringsmidler og medisin fra havet. - Arbeide for å sikre råstofftilgang gjennom fiskekvoter og havbrukskonsesjoner og nye arter. - Avklare disponering av sjøarealene. Mål (nr. 10): Strategier: Hammerfest har et effektivt system og tilbud for person- og godstransport både til lands og til vanns og i lufta med. (utdrag) - Arbeide videre for bygging av nye og effektive veisystem i Hammerfestregionen. - Bidra til mer fokus på sjøtransport og havneutvikling. - Utrede alternativer løsninger for effektiv og miljøvennlig industriell godstransport. - Bidra til utvikling av næringsarealer. Satsingsområder, mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel, angir både direkte og indirekte de langsiktige arealbehovene i Hammerfest kommune. Konkretisering av disse behovene gjøres i kommuneplanens arealdel, gjennom klart definerte arealavsetninger og bestemmelser for arealbruken. Bedre tilrettelegging for flåten i Forsøl bidrar til måloppnåelse både slik disse er definert i Hammerfest kommunes «Kommuneplanens samfunnsdel », målsetting nr. 9 og 10 om tilrettelegging for verdikjeden i sjømatproduksjon, samt transport inkl. havneutvikling. Strategisk næringsplan (SNP) definerer hav- og kystnæringene som et prioritert innsatsområde. Dette omfatter fiskeflåten, fiskeindustri, havbruk og service- og tjenesteytende næringer knyttet opp mot disse. Alle disse har vært, og vil fortsatt være viktig for Hammerfestsamfunnet med høy sysselsetting og godt fartøygrunnlag. Sammen med en sterk trålerflåte, fiskeindustrianlegg og oppdrettsnæringen har kommunen et godt grunnlag for at marin sektor forblir en viktig næring også i fremtiden. SNP definerer hovedmålet slik: «Hammerfest skal være et Side 5 av 13

11 kompetent og ledende tyngdepunkt innen hav- og kystnæringene». Strategiene som er definert for å nå målsettingene, er: Kontinuerlig utvikling av tilbudene innen service, tjenesteyting og leveranser samt videreutvikling av Hammerfest som et maritimt senter og servicehavn for transport, fiskeri og offshore aktiviteter i Barentshavet Sikre tilførsel av marint råstoff til fiskeindustrien gjennom økte leveranser fra hjemmeflåte og fremmedflåten samt sikre overholdelse av leveringsforpliktelsene for trålflåten Sikre kvoter og fangstrettighetene til hav- og kystflåten tilhørende Hammerfest kommune Sikre videre vekst, videreutvikle og fornye kapasiteten innen fiskeindustrien. Produktutvikling i fiskeindustrien for å få høyere foredlingsgrad samt høyere kvalitet. Styrke kompetanseutviklingen i hav- og kystnæringene med evne til omstilling og fornying Bidra til å videreutvikle oppdrettsnæringen. Bidra til å sikre rekruttering til flåten 1.3 Marin næring i kommunen Beskrivelse av fiskeri- og oppdrettsnæringen i kommunen og i fylkessammenheng. Opplysninger om utbyggingens forhold til kommunale- og fylkeskommunale planer. Utbyggingstiltaket må samsvare med formålene i gjeldende kommune- og/eller reguleringsplan. I tillegg skal det være en beskrivelse av stedets utvikling over de siste 3 år og forventet videreutvikling. Det må gis en spesifisert orientering om eksisterende forhold, som offentlige kaier, akvakultur, fiskemottak, fiskebåtanlegg, fiskebåtbelegg, og båtstørrelser samt øvrige havneforhold. Historisk sett har hav- og kystnæringene vært de sentrale i Hammerfest. Det landes både ferskt og frossent råstoff og frem til 2009 var det vekst i kystfiskeflåten og positiv utvikling i oppdrettsnæringen i kommunen. Hammerfest har en god fiskeriretta næringsstruktur som kan levere varer og tjenester til både flåte og mannskap, og er av den grunn en mye brukt liggehavn. I senere tid har det blitt igangsatt havnetiltak på Fuglenes-siden i Hammerfest for å bedre liggeforholdene for fiskeflåten, men det landes ikke fangst ved havne- og kaianleggene i Hammerfest sentrum. I forrige avsnitt vises det til sektorplan for fiskeri- og havbruksnæringene. Videre fylkeskommunalt fokus på næringene er videreført i Regionalt Utviklingsprogram. Strategisk næringsplan (SNP) for Hammerfest er en kommunal delplan underlagt kommuneplanen, og definerer hav- og kystnæringene som vekstnæring. Kommunen har finansieringstilbud gjennom eget fiskerifond og kan bidra i tiltak som flåtefornying og rekruttering. 1.4 Statistikk Statistiske opplysninger om fiskeaktiviteten i havna. Hvor mange fartøy benytter fiskerihavnen? Hvordan har utviklingen med antall fartøy vært de siste årene? (Mer utfyllende informasjon fylles ut i vedlegg 3) Se innhentet statistikk og skjema lenger bak Side 6 av 13

12 1.5 Finansiering Beskrivelse av hvor stor del av investeringens som skal finansieres med henholdsvis avgifter, vederlag, kommunale tilskudd, bidrag fra private foretak m.v. Tilskuddsordningen er en nettoordning og søknader skal sendes inn på grunnlag av eks moms. Det må opplyses om kostnadsoverslaget bygger på kalkulerte kostnader eller anbud. Før avtale om prosjektsamarbeid inngås, skal det foreligge kommunalt vedtak om finansiering. Det vises til H-sak 14/16 «Fiskerihavneinvesteringer flytebrygger/liggekaier Fuglenes og Forsøl». I påvente av NTP-tiltak med mudring og molo og deretter bygging av ny fiskerikai, søkes Kystverket om tilskudd på inntil 50% til fiskerihavnetiltak for etablering av ligge-/flytekaier for kystflåten som består av fartøy opp til 50 fot. Kostnadsramme er kr. 3,2 mill. Saksfremlegg og vedtak i Hammerfest Havnevesen KF er vedlagt. 1.6 Reguleringsplan Det skal opplyses om utbyggingens forhold til kommunale arealplaner og fylkesplan. Utbyggingstiltaket må samsvare med formålene i gjeldende kommune- og/ eller reguleringsplan. Det skal beskrives om eiendomsforhold og evt. behov for grunnerverv. Eiendomsforhold skal også fremgå av kartmateriale i vedlegg 1. Hvis det foreligger festeavtaler for areal, skal kommunen legge ved kopier av festeavtalen i vedlegg 6, samt redegjøre i punkt 1.6 hvorfor denne formen for avtale er lagt til grunn. Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt i Hammerfest kommunestyre KPA er den overordnete planen som fastlegger rammer for fremtidig arealbruk i kommunen både på land og i sjø. Arealdelen samordner viktige behov for vern og utbygging og sørger for at planlegging og gjennomføring av enkelt tiltak skjer innenfor en helhetlig ramme. Den nye KPA erstatter den gamle fra 1993 og kystsoneplanen fra Arealdelen viser på kart og i tekst hvor det skal bygges og hvilke arealer som skal beholdes urørt i framtiden. Hammerfest kommunestyre vedtok 9. juni 2011 kommunedelplan for omkjøringsalternativer for riksveg 94 med alternativ 2B gjennom Rypefjord og alternativ 2 gjennom Elvetun i medhold av planog bygningslovens første ledd. Planen tilrettelegger for en ny riksvegtrasé mellom Saragammen og Fuglenes som består av kombinasjon av tunneler og strekninger i dagen. Det åpnes også for en fremtidig tunnel til Prærien. Kommunedelplanen består av 6 plankart for enkeltstrekninger og bestemmelser. Vurderingene og planprosessen er beskrevet i tilhørende planbeskrivelse, og det vises her til kommunens hjemmesider. Side 7 av 13

13 Kartutsnittet er fra det tilhørende plankartet for Fuglenes. Det fremkommer her at det planlegges avkjøring fra rundkjøring/ny veg til den kommende fiskerihavna. Dato: Med vennlig hilsen Ordfører Rådmann Side 8 av 13

14 2. Informasjon om frister og saksgang Frist for søknadsinnsendelse: Søknaden skal sendes til: Kystverket, Postboks 1502, 6025 Ålesund Før 1. mars: Kommunen kan ta initiativ til forhåndsdrøfting av prosjekt/søknad med Kystverket Etter 1. mars: Kystverkets regionkontor ber om uttalelser fra fylket og fiskeridirektoratet om næringsmessige og fiskerifaglige vurderinger av prosjektene og evt forslag til prioritering (innen 30. mai). Vedtatt årsplan med forslag til tildeling (tilskudd 2016 og tilsagn om tilskudd 2017) legges ut på Kystverkets internettside straks etter fremlegging av statsbudsjettet (oktober 2015). Kommunene vil da bli orientert i form av e-post fra Kystverkets regionkontorer. Tildeling av tilskudd/tilsagn om tilskudd vil skje etter vedtatt statsbudsjett. - `.. `.. `.. `. >< ((((º> v Side 9 av 13

15 3. Vedlegg Vedlegg 1-5 skal ligge ved søknaden. 3.1 Vedlegg 1: Forprosjekt med kostnadssammenstilling Orientering (generelt, grunnforhold, beregninger og dimensjonering, valg av konstruksjonsløsning, omfang av arbeider med mer) Kostnadssammenstilling (iht utfylt vedlegg 4) Situasjonsplan (kartet skal vise arealdisponeringen for kai-/havneområdet og eiendomsforhold) Oversiktskart (Utbyggingen det søkes om skal avmerkes særskilt) Plan- og snittegninger Det vises til tidligere utarbeidede forprosjekter som lå til grunn for Kystverkets beslutning om utdyping av Fuglenes havn, ref. Kystverkets egen rapport R AEO. Tiltaket som det søkes finansiering av består av standard flytekai/komponenter, og det er derfor ikke beskrevet detaljert i egen forprosjektrapport. Kostnadssammenstilling følger i dette dokumentet. Situasjonsplan og ortofoto følger vedlagt dette dokumentet. Side 10 av 13

16 3.2 Vedlegg 2: Statistiske opplysninger Det er ikke fiskemottak eller fiskeriserviceanlegg i Hammerfest Havn i dag. Støttefunksjoner til flåten kan tenkes etablert når den nye fiskerikaia foreligger. Registreringer i Hammerfest kommune: Statistiske opplysninger: Siste år (2015) I fjor (2014) For to år siden (2013) 1) Antall fiskere blad A på stedet ) Antall fiskere blad B på stedet ) Antall fiskefartøyer hjemmehørende på stedet: Gjelder hele Hammerfest kommune, ikke bare Hammerfest by - Lengde < 11 meter Lengde fra 11 t.o.m. 15 meter Lengde fra 15 t.o.m. 21 meter Lengde fra 21 t.o.m. 28 meter Lengde fra 28 meter ) Mengde (tonn) ilandbrakt fisk på stedet Se tabell under: Kvantum 5) Verdi (mill kr) av ilandbrakt fisk på stedet landinger og verdi for hele kommunen 6) Antall fiskere på stedet som drar direkte nytte av tiltaket 1 7) Antall fremmede fiskere som drar direkte nytte av tiltaket 1 8) Antall sysselsatte på land som drar nytte av tiltaket 2 9) Antall hjemmehørende fartøyer som drar direkte nytte av tiltaket 1 10) Antall fremmede fartøyer som drar direkte nytte av tiltaket 1 1. Med direkte nytte menes de fartøyer eller fiskere på fartøy som blir berørt av utbyggingen. For eksempel ved en utdyping, menes de fartøyer som nå får tilgang/bedret adkomst til en havn. 2. Med sysselsatte på land menes sysselsatte i første linje som er direkte knyttet til fiskeriservice m.v. Side 11 av 13

17 F Fangst, etter landingskommune, fartøyets nasjonalitet, fiskesortgruppe, lengdegruppe, statistikkvariabel og fangstår kvantum rundvekt (tonn) fangstverdi (1000 kr) 2004 Hammerfest* Norge Torsk og torskeartet Under 11 m 817,70 576,11 467, , , , ,99 m 1 228,20 556,34 584, , , , ,99 m 1 078,92 228,65 84, , ,63 715, ,99 m 2 711, , , , , ,98 28 m og over , , , , , ,38 Uoppgitt lengde 121,55 11,46 5,37 928,98 70,01 53,78 Skall- og bløtdyr Under 11 m - - 8, , ,99 m 1,31 26,06 101,16 202, , ,77 28 m og over 7,37 214,35-260, ,50 - Uoppgitt lengde Pelagisk fisk Uoppgitt lengde 0, , Flat- og bunnfisk Under 11 m 21,03 30,45 24,93 614, , , ,99 m 52,38 10,09 21,93 769,65 122,50 529, ,99 m 25,09 27,61 3,99 200,38 315,53 68, ,99 m 59,31 10,09 22,01 777,94 110,81 409,79 28 m og over 272,26 273,67 129, , , ,90 Uoppgitt lengde 2,18 3,13 2,05 71,77 113,20 77,22 Dypvannsfisk Under 11 m 0,05-0,01 0,09-0, ,99 m 0, , m og over - - 0, ,03 Annet og uspes. 28 m og over 0, Uoppgitt lengde 2,68 3, Utlandet Torsk og torskeartet Uoppgitt lengde 637,68 54, ,14 540,01 Skall- og bløtdyr Uoppgitt lengde - 406, ,92 Flat- og bunnfisk Uoppgitt lengde 4,63 3,46-39,21 17,37 Kilde: Tall hentet fra landings- og sluttseddelregisteret, og omfatter fangst som er levert av norske fartøy, både i Norge og i utlandet, og fangst levert i Norge av utenlandske fartøy. Tall for 2015 er foreløpige tall per Side 12 av 13

18 3.3 Vedlegg 3: Kostnadsoverslag Tilskuddssats inntil 50 % A Flytekaier Kostnad Tilskuddsgrunnlag Byggeplasskostnader/rigg og drift 50. Vurderes Fylling for landgang / feste % Flytekai inkl. landgang % Forankring % Transportkostnader % Lovpålagt redningsutstyr/belysning % Strøm fram til kai 0 Vann og avløp 0 Øvrige entreprisekostnader 100. Vurderes Sum ekskl. mva B Kapitalkostnader 0 Uforutsett (maks 15 % av A) Vurderes Planlegging/prosjektering (maks 10 % av A) Vurderes Samlet kostnad eks mva Totalt kostnadsoverslag Beskrivelse Kostnad Tilskuddsgrunnlag Faste kaier Utdyping Flytekaier Molo Total kostnad eks mva Vedlegg 4: Tidsplan Tiltaket kan igangsettes så snart fullfinansiering foreligger 3.5 Vedlegg 5: Reguleringsplan 3.6 Vedlegg 6: Avtaler (evt) Intensjonsavtaler Avtaler om leie av grunn/festeavtale etc 3.7 Vedlegg 7: Annet (evt) Relevant dokumentasjon som beskriver behovet og nytten av utbygginga i fiskerisammenheng. Se kap. 1 i dette dokumentet Side 13 av 13

19 4 m NY LIGGEKAI 40 m 10 m 4 m SJØKOTER - LAT LANDKOTER - NN1954 A3 Målestokk - 1 : m Hammerfest Havn KF LIGGEKAI, FUGLENES FISKERIHAVN Forprosjekt ORTOFOTO TROMSØ TLi / TP

20 4 m NY LIGGEKAI 40 m 10 m 4 m SJØKOTER - LAT LANDKOTER - NN1954 A3 Målestokk - 1 : m Hammerfest Havn KF LIGGEKAI, FUGLENES FISKERIHAVN Forprosjekt SITUASJONSPLAN TROMSØ TLi / TP

21 Hammerfest Havn KF Postboks 123, 9615 Hammerfest Kystverket Postboks Ålesund Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Statsbudsjettets kap 1360 Kystverket post 60 Sted : Postnummer: 9615 Poststed: Kommune: Fylke: Kommunens kontaktperson og kontaktpersonens telefonnummer: Kommunens organisasjonsnummer: Kommunens bankkontonummer: Hammerfest Hammerfest Hammerfest Finnmark Prosjektinformasjon Per-Åge Hansen, mobil Type tiltak: Fiskerihavnetiltak. Flytebrygger i Forsøl Side 1 av 14

22 Innhold 1. Søknad om tilskudd til kommunalt fiskerihavnetiltak Tiltaket Mål Marin næring i kommunen Statistikk Finansiering Reguleringsplan Informasjon om frister og saksgang Vedlegg Vedlegg 1: Forprosjekt med kostnadssammenstilling Vedlegg 2: Statistiske opplysninger Vedlegg 3: Kostnadsoverslag Vedlegg 4: Tidsplan Vedlegg 5: Reguleringsplan Vedlegg 6: Avtaler (evt) Vedlegg 7: Annet (evt) Side 2 av 14

23 1. Søknad om tilskudd til kommunalt fiskerihavnetiltak 1.1 Tiltaket Informasjon om kommunen, beskrivelse av tiltaket med bakgrunn og hvem anlegget bygges for. Kommunen skal beskrive og dokumentere behovet og nytten av utbyggingen i fiskerisammenheng. Legg gjerne ved oversiktsbilde/illustrasjon over tiltaksområdet. Forsøl er ei bygd i Hammerfest kommune og ligger på nordsida av Kvaløya i Finnmark, rundt 10 km fra byen. Innbyggertall var fallende fra 2014 til 2015, men bygda har fortsatt egen grunnskole fra klasse, samt barnehage. Aldersfordelt innbyggertall er hentet fra SSB Forsøl 0-5 år 6-12 år år år år 67 år + M K M K M K M K M K M K Endring fra Siste eier ved Forsølbruket var Roy Arne Pettersen. Inntil vinteren 2014 drev han fiskemottak på Forsøl utenfor Hammerfest, i Øksfjord og Bergsfjord. Nå er all drift samlet på Skjervøy. Norway Seafoods har flyttet sitt mottaksanlegg og filetproduksjon fra Rypefjord til Forsøl. Aktiviteten ble igangsatt høsten 2015 i Forsøl og har i dag rundt 45 sysselsatte som arbeider med kjøp av fisk og produksjon av filet. Brorparten av flåten som lander fangst i Forsøl, er mindre fartøy i kystflåten. Norway Seafoods anslår at det produseres rundt tonn filet daglig i Forsøl, noen dager mer, og planen er utvidelse for økt kapasitet. Innenfor eksisterende flytebrygge ved fiskebruket er det ønskelig å etablere høyere kapasitet for kystflåten (rød pil). Tiltaket vil ha stor betydning for flåte og mannskap som lander fangst i Forsøl, og særlig fartøy og mannskap som ikke er hjemmehørende i Forsøl. Det vil være kort vei fra landingsanlegget til fasiliteter som tilbys hos Norway Seafoods. Alle Kartutsnitt lastet ned fra Side 3 av 14

24 Ny liggekai i Forsøl er tenkt plassert slik i forhold til eksisterende anlegg: Norway Seafoods har foretatt betydelige oppgraderinger av anlegget, både bygningsmessig og investeringer i produksjonsutstyr. Foruten en ny filetlinje er det på kjøpestasjonen gjort endringer slik at man nå kan kjøpe opp mot 150 t råstoff per dag. Anlegget vil ha drift hele året. (Figur fra Norway Seafoods: Fangstfelt med volum Kun kystfartøy og kun torsk) Side 4 av 14

25 Forsøl er strategisk plassert i forhold til de gode fiskefeltene i Vest-Finnmark. Offisielle tall fra Norges Råfisklag viser at det på feltene utenfor Vest Finnmark årlig fangstes om lag tonn torsk av kystflåten. Det er kun på fangstfeltene utenfor Lofoten at det fangstes større volum. Norway Seafoods har som ambisjon å kjøpe 4000 tonn torsk fra kystflåten i Per i dag tyder det på at målet vil bli nådd og mest sannsynlig passert. Hvor mye som kan landes fra kystflåten i Forsøl er vanskelig å gi en god prognose på, all den tid Norway Seafoods er nyetablert her. Å gi en prognose på fremtidig aktivitet i havna, basert på erfaringstall fra fartøysaktivitet i kommunen vil ikke gi et korrekt bilde av fremtiden. Det gjøres lossinger fra trålflåten på det samme anlegget og Norway Seafoods i Forsøl vil være en viktig bidragsyter for råstoff også til flere av Norway Seafoods anlegg langs kysten, i tillegg til å forsyne eget anlegg med råstoff. 1.2 Mål Her skal kommunen beskrive mål for tiltaket og forventede virkninger for brukerne. Statlige midler fra kap 1062 post 60 skal medvirke til å nå prioriterte mål i tråd med nasjonale mål for maritim næringsutvikling, regionale utviklingsprogram og/eller kommunale prioriteringer i tråd med tilskuddspostens formål. Mål for tiltaket: Bedre rammebetingelser for landbasert industri ved å gjennomføre infrastrukturtiltak for flåten som leverer i Forsøl Bedre liggeforhold og økt kapasitet for kystflåten og fremmedflåten Tiltaket har god forankring i regionalt utviklingsprogram (herunder også havbruksstrategiene for Finnmark) og kommunalt planverk, se under: Regionalt utviklingsprogram for Finnmark (RUP) er overordnet og overlater til egen bransjespesifikk strategiplan hva gjelder industri- og næringsutvikling». I «Fiskeriog havbruksstrategier for Finnmark Et hav av kvalitet» for perioden er det en definert strategi å utvikle attraktive havner og fasiliteter for fiskeflåten Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) er Hammerfest kommunes overordnede styringsdokument for perioden KPS skal gi mål og strategier for en bærekraftig og langsiktig utvikling av Hammerfest kommune de kommende årene og har to hovedfokus: kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Fra KPS er følgende hentet fra kapittelet «Verdiskaping og næringsutvikling»: Mål (nr. 9): Strategier: Hammerfest er senter for arktisk sjømat som bærekraftig næring. (utdrag) Side 5 av 14

26 - Bygge ut næringsarealer til sjømatpark-formål, og samlokalisere verdikjeden i produksjon av sjømat. - Stimulere til å øke FOU-aktiviteten innen næringsmidler og medisin fra havet. - Arbeide for å sikre råstofftilgang gjennom fiskekvoter og havbrukskonsesjoner og nye arter. - Avklare disponering av sjøarealene. Mål (nr. 10): Strategier: Hammerfest har et effektivt system og tilbud for person- og godstransport både til lands og til vanns og i lufta med. (utdrag) - Arbeide videre for bygging av nye og effektive veisystem i Hammerfestregionen. - Bidra til mer fokus på sjøtransport og havneutvikling. - Utrede alternativer løsninger for effektiv og miljøvennlig industriell godstransport. - Bidra til utvikling av næringsarealer. Satsingsområder, mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel, angir både direkte og indirekte de langsiktige arealbehovene i Hammerfest kommune. Konkretisering av disse behovene gjøres i kommuneplanens arealdel, gjennom klart definerte arealavsetninger og bestemmelser for arealbruken. Bedre tilrettelegging for flåten i Forsøl bidrar til måloppnåelse både slik disse er definert i Hammerfest kommunes «Kommuneplanens samfunnsdel », målsetting nr. 9 og 10 om tilrettelegging for verdikjeden i sjømatproduksjon, samt transport inkl. havneutvikling. Strategisk næringsplan (SNP) definerer hav- og kystnæringene som et prioritert innsatsområde. Dette omfatter fiskeflåten, fiskeindustri, havbruk og service- og tjenesteytende næringer knyttet opp mot disse. Alle disse har vært, og vil fortsatt være viktig for Hammerfestsamfunnet med høy sysselsetting og godt fartøygrunnlag. Sammen med en sterk trålerflåte, fiskeindustrianlegg og oppdrettsnæringen har kommunen et godt grunnlag for at marin sektor forblir en viktig næring også i fremtiden. SNP definerer hovedmålet slik: «Hammerfest skal være et kompetent og ledende tyngdepunkt innen hav- og kystnæringene». Strategiene som er definert for å nå målsettingene, er: Kontinuerlig utvikling av tilbudene innen service, tjenesteyting og leveranser samt videreutvikling av Hammerfest som et maritimt senter og servicehavn for transport, fiskeri og offshore aktiviteter i Barentshavet Sikre tilførsel av marint råstoff til fiskeindustrien gjennom økte leveranser fra hjemmeflåte og fremmedflåten samt sikre overholdelse av leveringsforpliktelsene for trålflåten Sikre kvoter og fangstrettighetene til hav- og kystflåten tilhørende Hammerfest kommune Sikre videre vekst, videreutvikle og fornye kapasiteten innen fiskeindustrien. Produktutvikling i fiskeindustrien for å få høyere foredlingsgrad samt høyere kvalitet. Styrke kompetanseutviklingen i hav- og kystnæringene med evne til omstilling og fornying Bidra til å videreutvikle oppdrettsnæringen. Bidra til å sikre rekruttering til flåten Side 6 av 14

27 1.3 Marin næring i kommunen Beskrivelse av fiskeri- og oppdrettsnæringen i kommunen og i fylkessammenheng. Opplysninger om utbyggingens forhold til kommunale- og fylkeskommunale planer. Utbyggingstiltaket må samsvare med formålene i gjeldende kommune- og/eller reguleringsplan. I tillegg skal det være en beskrivelse av stedets utvikling over de siste 3 år og forventet videreutvikling. Det må gis en spesifisert orientering om eksisterende forhold, som offentlige kaier, akvakultur, fiskemottak, fiskebåtanlegg, fiskebåtbelegg, og båtstørrelser samt øvrige havneforhold. Historisk sett har hav- og kystnæringene vært de sentrale i Hammerfest. Det landes både ferskt og frossent råstoff og frem til 2009 var det vekst i kystfiskeflåten og positiv utvikling i oppdrettsnæringen i kommunen. Hammerfest har en god fiskeriretta næringsstruktur som kan levere varer og tjenester til både flåte og mannskap, og er av den grunn en mye brukt liggehavn. I senere tid har det blitt igangsatt havnetiltak på Fuglenes-siden i Hammerfest for å bedre liggeforholdene for fiskeflåten, men det landes ikke fangst ved havne- og kaianleggene i Hammerfest sentrum. I forrige avsnitt vises det til sektorplan for fiskeri- og havbruksnæringene. Videre fylkeskommunalt fokus på næringene er videreført i Regionalt Utviklingsprogram. Strategisk næringsplan (SNP) for Hammerfest er en kommunal delplan underlagt kommuneplanen, og definerer hav- og kystnæringene som vekstnæring. Kommunen har finansieringstilbud gjennom eget fiskerifond og kan bidra i tiltak som flåtefornying og rekruttering. Det omsøkte tiltaket i Forsøl er rettet mot flåten som skal lande fangst der og er således en direkte støttefunksjon til landbasert næring og sysselsettingen der. 1.4 Statistikk Statistiske opplysninger om fiskeaktiviteten i havna. Hvor mange fartøy benytter fiskerihavnen? Hvordan har utviklingen med antall fartøy vært de siste årene? (Mer utfyllende informasjon fylles ut i vedlegg 3) Se innhentet statistikk og skjema lenger bak En referanse for tidligere landinger hos Norway Seafoods, er fra anlegget selskapet hadde i Rypefjord. Tall fra selskapet viser at sum landinger var slik: Sluttseddel kvantum Rypefjord (50) , , ,79 Selskapet legger til grunn at kvantum vil øke i Forsøl på grunn av bedre tilgjengelighet for flåten. 1.5 Finansiering Beskrivelse av hvor stor del av investeringens som skal finansieres med henholdsvis avgifter, vederlag, kommunale tilskudd, bidrag fra private foretak m.v. Tilskuddsordningen er en nettoordning og søknader skal sendes inn på grunnlag av eks moms. Det må opplyses om kostnadsoverslaget Side 7 av 14

28 bygger på kalkulerte kostnader eller anbud. Før avtale om prosjektsamarbeid inngås, skal det foreligge kommunalt vedtak om finansiering. Det vises til sak 14/16 «Fiskerihavneinvesteringer flytebrygger/liggekaier Fuglenes og Forsøl». For å støtte NTP-tiltak i Forsøl og sikre en helhetlig fiskerihavneinvestering søkes Kystverket om tilskudd på inntil 50% til fiskerihavnetiltak for etablering av ligge-/flytekaier for kystflåten som består av fartøy opp til 50 fot. Kostnadsramme er kr. 3,4 mill. i Forsøl. Saksfremlegg og vedtak i Hammerfest Havnevesen KF er vedlagt. 1.6 Reguleringsplan Det skal opplyses om utbyggingens forhold til kommunale arealplaner og fylkesplan. Utbyggingstiltaket må samsvare med formålene i gjeldende kommune- og/ eller reguleringsplan. Det skal beskrives om eiendomsforhold og evt. behov for grunnerverv. Eiendomsforhold skal også fremgå av kartmateriale i vedlegg 1. Hvis det foreligger festeavtaler for areal, skal kommunen legge ved kopier av festeavtalen i vedlegg 6, samt redegjøre i punkt 1.6 hvorfor denne formen for avtale er lagt til grunn. Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt i Hammerfest kommunestyre KPA er den overordnete planen som fastlegger rammer for fremtidig arealbruk i kommunen både på land og i sjø. Arealdelen samordner viktige behov for vern og utbygging og sørger for at planlegging og gjennomføring av enkelt tiltak skjer innenfor en helhetlig ramme. Den nye KPA erstatter den gamle fra 1993 og kystsoneplanen fra Arealdelen viser på kart og i tekst hvor det skal bygges og hvilke arealer som skal beholdes urørt i framtiden. Side 8 av 14

29 Reguleringsplan for området der fiskebruket er lokalisert og frem til moloen, er fra 1972 (vedlagt). Plankart og planbestemmelser er lagt ut på Hammerfest kommunes hjemmesider: På kommunestyremøtet den ble deler av områdereguleringen for Forsøl småbåthavn i Hammerfest vedtatt. Planen omfatter et større areal til camping og vei, men det er bare områdene som er direkte knyttet til småbåthavna som er vedtatt. I småbåthavna legges det til rette for opparbeiding av flytebrygger med bølgedemper, servicekai, miljøstasjon, klubbhus og slipp. Det vil også være mulig å sette opp naust innenfor området. I medhold av Plan og Bygningslovens egengodkjente Kommunestyret områderegulering for Forsøl Småbåthavn: «Formålet bruk og vern av vassdrag etter pbl Ledd nr 6. Dette omfatter badeområde, friluftsområde i sjø, småbåtanlegg og småbåthavn slik det er vist i plankartet». Se: Dato: Med vennlig hilsen Ordfører Rådmann Side 9 av 14

30 2. Informasjon om frister og saksgang Frist for søknadsinnsendelse: Søknaden skal sendes til: Kystverket, Postboks 1502, 6025 Ålesund Før 1. mars: Kommunen kan ta initiativ til forhåndsdrøfting av prosjekt/søknad med Kystverket Etter 1. mars: Kystverkets regionkontor ber om uttalelser fra fylket og fiskeridirektoratet om næringsmessige og fiskerifaglige vurderinger av prosjektene og evt forslag til prioritering (innen 30. mai). Vedtatt årsplan med forslag til tildeling (tilskudd 2016 og tilsagn om tilskudd 2017) legges ut på Kystverkets internettside straks etter fremlegging av statsbudsjettet (oktober 2015). Kommunene vil da bli orientert i form av e-post fra Kystverkets regionkontorer. Tildeling av tilskudd/tilsagn om tilskudd vil skje etter vedtatt statsbudsjett. - `.. `.. `.. `. >< ((((º> v Side 10 av 14

31 3. Vedlegg Vedlegg 1-5 skal ligge ved søknaden. 3.1 Vedlegg 1: Forprosjekt med kostnadssammenstilling Orientering (generelt, grunnforhold, beregninger og dimensjonering, valg av konstruksjonsløsning, omfang av arbeider med mer) Kostnadssammenstilling (iht utfylt vedlegg 4) Situasjonsplan (kartet skal vise arealdisponeringen for kai-/havneområdet og eiendomsforhold) Oversiktskart (Utbyggingen det søkes om skal avmerkes særskilt) Plan- og snittegninger Tiltaket som det søkes finansiering av består av standard flytekai/komponenter, og det er derfor ikke beskrevet detaljert i egen forprosjektrapport. Se også havnekrav som lå til grunn for Kystverkets beslutning om utdyping av innseiling og havn i Forsøl, ref. Kystverkets egen rapport R AEO. Kostnadssammenstilling følger i dette dokumentet. Situasjonsplan og ortofoto følger vedlagt dette dokumentet. Side 11 av 14

32 3.2 Vedlegg 2: Statistiske opplysninger Registreringer i Hammerfest kommune: F Fiskefartøy, etter kommune, lengdegruppe og år HAMMERFEST 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Kilde: Tall hentet fra Fiskeridirektoratets Merkeregister F Fangst, etter landingskommune, fartøyets nasjonalitet, fiskesortgruppe, lengdegruppe, statistikkvariabel og fangstår kvantum rundvekt (tonn) fangstverdi (1000 kr) 2004 Hammerfest* Norge Torsk og torskeartet Under 11 m 817,70 576,11 467, , , , ,99 m 1 228,20 556,34 584, , , , ,99 m 1 078,92 228,65 84, , ,63 715, ,99 m 2 711, , , , , ,98 28 m og over , , , , , ,38 Uoppgitt lengde 121,55 11,46 5,37 928,98 70,01 53,78 Skall- og bløtdyr Under 11 m - - 8, , ,99 m 1,31 26,06 101,16 202, , ,77 28 m og over 7,37 214,35-260, ,50 - Uoppgitt lengde Pelagisk fisk Uoppgitt lengde 0, , Flat- og bunnfisk Under 11 m 21,03 30,45 24,93 614, , , ,99 m 52,38 10,09 21,93 769,65 122,50 529, ,99 m 25,09 27,61 3,99 200,38 315,53 68, ,99 m 59,31 10,09 22,01 777,94 110,81 409,79 28 m og over 272,26 273,67 129, , , ,90 Uoppgitt lengde 2,18 3,13 2,05 71,77 113,20 77,22 Dypvannsfisk Under 11 m 0,05-0,01 0,09-0, ,99 m 0, , m og over - - 0, ,03 Annet og uspes. 28 m og over 0, Uoppgitt lengde 2,68 3, Utlandet Torsk og torskeartet Uoppgitt lengde 637,68 54, ,14 540,01 Skall- og bløtdyr Uoppgitt lengde - 406, ,92 Flat- og bunnfisk Uoppgitt lengde 4,63 3,46-39,21 17,37 Kilde: Tall hentet fra landings- og sluttseddelregisteret, og omfatter fangst som er levert av norske fartøy, både i Norge og i utlandet, og fangst levert i Norge av utenlandske fartøy. Tall for 2015 er foreløpige tall per Side 12 av 14

33 F Fiskere, etter kommune, yrke og år hovedyrke biyrke HAMMERFEST Tall hentet fra Fiskeridirektoratets Fiskermanntall Norway Seafoods startet drift ved anlegget i Forsøl høsten Av den grunn kan de ikke si noe om landet fangst, flåte eller fiskere i (2015), 2014 og Per februar 2016 opplyses det at Norway Seafoods har ambisjon om å kjøpe 4000 tonn torsk fra kystflåten i Det er all grunn til å tro at målet vil bli nådd og mest sannsynlig passert. Summen av landinger fra kystflåten og trålere per februar 2016, er 628,7 tonn Statistiske opplysninger: Siste år (2015) I fjor (2014) For to år siden (2013) 1) Antall fiskere blad A på stedet 2) Antall fiskere blad B på stedet 3) Antall fiskefartøyer hjemmehørende på stedet: - Lengde < 11 meter - Lengde fra 11 t.o.m. 15 meter - Lengde fra 15 t.o.m. 21 meter - Lengde fra 21 t.o.m. 28 meter - Lengde fra 28 meter 4) Mengde (tonn) ilandbrakt fisk på stedet 409, 53 5) Verdi (mill kr) av ilandbrakt fisk på stedet 6) Antall fiskere på stedet som drar direkte nytte av tiltaket 1 7) Antall fremmede fiskere som drar direkte nytte av tiltaket 1 8) Antall sysselsatte på land som drar nytte av tiltaket ) Antall hjemmehørende fartøyer som drar direkte nytte av tiltaket 1 10) Antall fremmede fartøyer som drar direkte nytte av tiltaket 1 Norway Seafood hadde ikke drift i Forsøl. 1. Med direkte nytte menes de fartøyer eller fiskere på fartøy som blir berørt av utbyggingen. For eksempel ved en utdyping, menes de fartøyer som nå får tilgang/bedret adkomst til en havn. 2. Med sysselsatte på land menes sysselsatte i første linje som er direkte knyttet til fiskeriservice m.v. Side 13 av 14

34 3.3 Vedlegg 3: Kostnadsoverslag Tilskuddssats inntil 50 % A Flytekaier Kostnad Tilskuddsgrunnlag Byggeplasskostnader/rigg og drift 50. Vurderes Fylling for landgang % Flytekai inkl. landgang % Forankring % Transportkostnader % Lovpålagt redningsutstyr/belysning % Strøm fram til kai 0 Vann og avløp 0 Øvrige entreprisekostnader 100. Vurderes Sum ekskl. mva B Kapitalkostnader 0 Uforutsett (maks 15 % av A) Vurderes Planlegging/prosjektering (maks 10 % av A) Vurderes Samlet kostnad eks mva Totalt kostnadsoverslag Beskrivelse Kostnad Tilskuddsgrunnlag Faste kaier Utdyping Flytekaier Molo Total kostnad eks mva 3.4 Vedlegg 4: Tidsplan Tiltaket kan startes opp så snart fullfinansiering foreligger. 3.5 Vedlegg 5: Reguleringsplan 3.6 Vedlegg 6: Avtaler (evt) Intensjonsavtaler Avtaler om leie av grunn/festeavtale etc 3.7 Vedlegg 7: Annet (evt) Relevant dokumentasjon som beskriver behovet og nytten av utbygginga i fiskerisammenheng. Se beskrivelser i kap. 1 Side 14 av 14

35 NY LIGGEKAI 40 m 4 m 10 m 4 m SJØKOTER - LAT LANDKOTER - NN1954 A3 Målestokk - 1 : m Hammerfest Havn KF LIGGEKAI, FORSØL FISKERIHAVN Forprosjekt ORTOFOTO TROMSØ TLi / TP

36 NY LIGGEKAI 40 m 4 m 10 m 4 m SJØKOTER - LAT LANDKOTER - NN1954 A3 Målestokk - 1 : m Hammerfest Havn KF LIGGEKAI, FORSØL FISKERIHAVN Forprosjekt SITUASJONSPLAN TROMSØ TLi / TP

37 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/16 Kommunestyret Vedlegg 1 Særutskrift sak 6-16 kontrollutvalgets årsmelding Sak 6-16 kontrollutvalgets årsmelding vedlegg sak 6-16 kontrollutvalgets årsmelding 2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Saken gjelder Kontrollutvalgets møte den , sak Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering.

38

39

40 HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 1/ april 2016 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2016/ I N N S T I L L I N G Sak 6/20 16 KONTROLLUTVALGETS ÅR SMELDING 2015 Saksbehandler: Vedlagt: KateM Larsen Forslagtil årsmeldingfor Hammerfestkontrollutvalg2015 Saksopplysninger: Formåletmedårsmeldingener å informerekommunestyretom kontrollutvalgetsaktivitet i 2015.I tillegg er detogsået leddi oppfylling av denrapporteringspliktsomkontrollutvalget hari henholdtil forskrifter omkontrollutvalgi kommunerog fylkeskommuner overfor kommunestyret.forskrifteninneholderkrav til rapporteringbådenårdetgjelder regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjonog selskapskontrollog rapporteringenskalskjeminst engangpr år. Kontrollutvalgetssekretariatharutarbeidetforslagtil årsmeldingfor kontrollutvalgeti Hammerfestkommune,dervi haroppsummertaktiviteteni kontrollutvalgeti 2015.På bakgrunnav gjennomgangeni kontrollutvalgetsmøteden16. mars2016leggesdenendelige årsmeldingenfremfor kommunestyret. Sekretariatetstilrådning: Denfremlagteårsmeldingenfastsettesomårsmeldingfor Hammerfestkommunes kontrollutvalgfor Årsmeldingenoversendeskommunestyreti Hammerfestmedfølgendeinnstilling: Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyretar kontrollutvalgetsårsmeldingfor 2015til orientering. Kontrollutvalgetssekretariat,KUSEK IKS: Alta Hammerfest Org.nr Altaveien96 Sjøgata25 Pb.303Bossekop,9502Alta Pb.95, 9615Hammerfest Web: Tlf Tlf /

41

42

43

44

45

46

47 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/16 Kommunestyret Vedlegg 1 Særutskrift sak 5-16 Selskapskontroll IKA 2 Sak 5-16 Selskapskontroll IKS 3 Vedlegg sak 5-16 Rapport fra selskapskontroll Interkommunalt arkiv Finnmark IKS Saksdokumenter ikke vedlagt: Selskapskontroll - Rapport Interkommunalt arkiv Finnmark Saken gjelder Kontrollutvalgets behandling den 5. april 2016 sak 5/16 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret tar rapporten Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS til etterretning. 2. Kommunesstyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens Kap. 7: o Eierskapsmelding (Hammerfest kommune har eierskapsmeldingen men den er ikke revidert) o Eierstrategier for kommunes oppfølging av selskapet. o Samhandling mellom kommunestyret og kommunes eierrepresentanter. o Gjennomføre, som en del av folkevalgtopplæringen obligatorisk kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. o Evaluering av selskapsavtalen, også med tanke på om det er samsvar mellom avtalen og ordninger som praktiseres i selskapet og mellom selskap og eier. o Øvrig forhold som fremkommer i anbefalingene fra KS Eierforum.

48

49

50 HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 1/ april 2016 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2016/ I N N S T I L L I N G Sak 5/20 16 RAPPORT - SELS KAPS KONTROLL INTERKOMMUNALT ARKIV FINNMARK IKS Saksbehandler: KateM Larsen Bakgrunn: Vedlegg: HammerfestkommunesPlanfor selskapskontroll Kontrollutvalgsak39/2012. Kommunestyrevedtaki sak4/13. Rapport- Selskapskontroll Interkommunaltarkiv FinnmarkIKS Bakgrunn og formål Bakgrunnenfor detteprosjekteter Plan for selskapskontroll , vedtattav kommunestyreti Hammerfest, undersak4/13, ettervedtakfra kontrollutvalgeti Hammerfest. I henholdtil denvedtatteplanenskaldetforetasselskapskontroll i blantannet Interkommunaltarkiv FinnmarkIKS. Kontrollutvalgssekretariatet er i sammevedtakgitt ansvaretfor gjennomføringavkontrollen. Kontrollutvalgeti Hammerfestvedtokoppstartav prosjektetog sattnærmererammerfor kontrollenvedfastsettelseav problemstillingeri sak4/2015. I trådmedkontrollutvalgets vedtakog tilsvarendevedtakfra kontrollutvalgeti deandreeierkommunener selskapskontrollensamkjørtfor alle eierkommunenei Vest-Finnmark. Det er utarbeideten fellesrapportfor alle eierkommunenei Vest-Finnmark, mensaksfremleggeter særskiltrettet mot hvertenkeltkontrollutvalg. Selskapskontrollener i trådmedderespektiveeierkommuners planfor selskapskontroll avgrensetil å omfatteobligatoriskeierskapskontroll,jfr. Kontrollutvalgsforskriften 14, førsteledd.hovedformåletmedslik eierskapskontroller å vurdereeiernesoppfølgingav eierskapeti selskapet, etterderammerkommunelovenog kontrollutvalgsforskriften foreskriver. Kontrollutvalgetssekretariat,KUSEK IKS: Alta Hammerfest Org.nr Altaveien96 Sjøgata25 Pb.303Bossekop,9502Alta Pb.95, 9615Hammerfest Web: Tlf Tlf /

51 Kontrollutvalget i Hammerfest kommune Sak 5/2016 Problemstillinger Kontrollutvalgeti Hammerfestfastsattei sak4/2015følgendeproblemstillinger: Førerkommunenkontroll medsineeierinteresser? o Har kommunenetablertrutinerfor oppfølgingog evalueringav sine eierinteresser? o Er rutinenetilfredsstillende, og blir defulgt? Utøveskommunenseierinteresser i samsvarmedkommunestyretsvedtakog forutsetninger,aktuellelovbestemmelserog etablertenormerfor godeierstyringog selskapsledelse? Sekretariatet er i tillegg gitt fullmakt til å reiseandreproblemstillingerdersomdetunderselve gjennomføringenav kontrollenvurderessomnødvendig. Gjennomføring av kontrollen Kontrollenmedtilhørenderapporter utført ettermal utarbeidetog anbefaltav Norsk Kommunerevisorforbund(NKRF). Opplysningerer innhentetpåfølgendemåte: Skriftlig egenerklæringfra eierrepresentantene påegetspørreskjema. Skriftlig egenerklæringfra selskapetstyrepåegetspørreskjema. Fellesintervjumeddagliglederog styrelederut fra tematiskoppsattintervjuguide. Utfyllendeskriftlig tilleggsinformasjonfra dagligleder. Åpnekilder, herunderforetaksregisteret, Rapportutkastsendtfor faktaverifiseringtil dagliglederog styrelederi fellesskapog til eierrepresentantene. Høringsuttalelsefra daglig lederog styrelederi fellesskap,kommunens eierrepresentanter, og fra rådmannen. For merdetaljertefaktaopplysninger,vurderinger,konklusjonerm.v. visesdettil selve rapportenmedvedlegg. Vurderinger Ut fra deforutsetningerog begrensningersomligger i eneierskapskontrollmener sekretariatetat rapportengir såutfyllendesvarsommulig pådegitte problemstillinger. Sekretariatetvurderersomensammenfatningav konklusjonenei rapportenat selskapeti hovedsakdrivesi trådmedeiernesformål,gjeldendeselskapsavtaleog selskapslovmednoenfå unntak.det er bl.aikke foretattenjusteringav eierandeleri henholdtil Selskapsavtalen 5. Rapportenavdekketnoenforholdinternti selskapetsomikke var påplass,mensomdetnåer rettetoppi. Spesifiktgjelderdettedelegeringav fullmakterfra styreledertil dagligleder.det er ikke utarbeidetet egetdelegasjonsreglement deharkun Økonomireglement. Kontrollørkanikke seat deter foretattenevalueringav eierinteressene i IKA, herunder evalueringav selskapsavtale. Det er ikke funnetdokumentasjonpåat deter kommunikasjonmedog fullmaktertil kommunensrepresentanter i forholdtil sakersomskalbehandlesi eierorganetog rapporteringtil kommunestyretom fattedevedtaki dettem.m.det er vedtatteneieravtalefor IKA i representantskapet i 2011,kontrollørkanikke seat kommunestyrener orientertom avtalen. Side2

52 Kontrollutvalget i Hammerfest kommune Sak 5/2016 Eierskapsmelding er et overordnet styringsverktøy for utøvelse av kommunens eierskap i selskap. Hammerfest kommune har imidlertid ikke fullført vedtatt prosess om revidering av eierskapsmelding fra Kommunestyret i Hammerfest har vedtatt at eierskapsmeldingen skal revideres i hver valgperiode. Ut over de forhold som er nevnt ovenfor er det ingen åpenbare indikasjoner på at eierinteressene ikke utøves i samsvar med aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse. Det er naturlig at ovennevnte forhold følges opp av eierne i kraft av sitt eierskap, og vies oppmerksomhet ved oppfølging av selskapskontrollen, eventuelt ved en egen forvaltningskontroll. Det presiseres at selskapskontrollen er en vurdering av om virksomheten styres etter eiernes formål og i utgangspunktet ikke en kontroll av innholdet i selskapets drift. Det ligger derfor utenfor rammene for eierskapskapskontroll å foreta en dypere materiell vurdering av selskapets organisering, drift og funksjon, eksempelvis å vurdere om de enkelte anskaffelser/avtaler oppfyller kravene i aktuell lovgivning og lignende vurderinger. Rapportens anbefalinger Med utgangspunkt i de funn som er gjort ved selskapskontrollen anbefales det i rapporten at eierne tar stilling til om de vil etterleve eller eventuelt begrunne hvorfor de ikke følger KS Eierforums anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak, herunder: o Eierskapsmelding (Hammerfest kommune har eierskapsmelding men den er ikke revidert). o Eierstrategier for kommunens oppfølging av selskapet. o Samhandling mellom kommunestyret og kommunens eierrepresentanter. o Gjennomføre, som en del av folkevalgtopplæringen obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. o Evaluering av selskapsavtalen, også med tanke på om det er samsvar mellom avtalen og ordninger som praktiseres i selskapet og mellom selskap og eiere. o Øvrige forhold som fremkommer i anbefalingene fra KS Eierforum. Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten «Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS «til etterretning og slutter seg til anbefalingene i denne. Kontrollutvalget ber sekretariatet orientere utvalget om status etter kommunestyrets behandling av rapporten. Rapporten legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens Kap. 7: o Eierskapsmelding (Hammerfest kommune har eierskapsmelding men den er ikke revidert). o Eierstrategier for kommunens oppfølging av selskapet. o Samhandling mellom kommunestyret og kommunens eierrepresentanter. Side 3

53 Kontrollutvalget i Hammerfest kommune Sak 5/2016 o Gjennomføre, som en del av folkevalgtopplæringen obligatoriske kurs og/eller eierskapsseminarer for samtlige folkevalgte i de ulike aspekter knyttet til eierstyring av utskilt virksomhet. o Evaluering av selskapsavtalen, også med tanke på om det er samsvar mellom avtalen og ordninger som praktiseres i selskapet og mellom selskap og eiere. o Øvrige forhold som fremkommer i anbefalingene fra KS Eierforum. Side 4

54 KUSEK IKS Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS/ Oarje-Finnmárkku Dárkkistanlávdegotti állingoddi SGO Rapport Selskapskontroll ved Interkommunalt arkiv Finnmark IKS 2015 For kontrollutvalget i Nordkapp kommune, Hammerfest kommune, Måsøykommune, Kvalsund kommune, Hasvik kommune, Karasjok kommune, Alta kommune,loppa kommune, Kautokeino kommune og Porsanger kommune. Journalnr.:2014/32-11 Arkivkode: 3/4 00 Registrert: Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side1

55 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Metode Funn Konklusjon Anbefalinger Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Kort om metode Faktabeskrivelse Innledning Nærmere om selskapet a)eierskapsforhold b)avtalemessige forhold c)forpliktelser vis a vis offentlige instanser d)juridiske forhold e)organisasjon f)miljø g)fremtidsutsikter h)selskapets økonomiske utvikling i)tilbakemelding fra revisor Vurderinger Selskapsforhold / eierskap Avtalemessige forpliktelser Forpliktelser vis a vis offentlige instanser Juridiske forhold Organisatoriske forhold Fremtidsutsikter Økonomisk utvikling Konklusjon Anbefalinger Vedlegg 1 Dokumentliste Vedlegg 2 Høringssvar Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 2

56 1 Sammendrag 1.1Bakgrunnfor prosjektet Bakgrunnenfor prosjekteter de respektiveeierkommuners«planfor selskapskontroll », vedtatt av kommunestyrenei de 10 kommunenei Vest-Finnmark:Hammerfest, Kvalsund,Hasvik,Karasjok,Alta, Loppa,Kautokeino,Porsanger,Måsøyog Nordkapp. I dennekontrollener hovedformåletå vurderedisseeiernesoppfølgningav eierskapeti Interkommunaltarkiv(IKA)FinnmarkIKS, etter de rammerkommunelovenog kontrollutvalgsforskriftenforeskriver. Mandatfor gjennomføringav prosjekteter vedtatt avkontrollutvalgenei de 10 eierkommunenei Vest-Finnmark.Frakontrollutvalgenesbestilling framgårdet at følgende problemstillingerskalbesvares: Førerkommunenkontroll medsineeierinteresser? o o Harkommunenetablert rutiner for oppfølgingog evalueringav sine eierinteresser? Errutinenegodenokog blir de fulgt? Utøveskommunenseierinteresseri samsvarmedkommunestyretsvedtakog forutsetninger,aktuellelovbestemmelserog etablertenormerfor godeierstyringog selskapsledelse? 1.2Metode Denneselskapskontrollener gjort i overensstemmelsemedkommunelovensreglerom gjennomføringav selskapskontroll i 77 og 80, samtforskrift om kontrollutvalg 13og 14. Selskapskontrollenbyggerpå informasjonfra eiere,styret og administrasjonensamtåpne kilder,herunderforetaksregisteret, mv. Bruken av kilder utover informasjonfra eierneer gjort for å få et bilde av om eierstyringenogsåer omsatti praksis. Det presiseresat selskapskontrollener en vurderingav om virksomhetenstyresetter eiernes formål og i utgangspunktetikkeen kontroll av innholdeti selskapetsdrift. Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side3

57 1.3Funn Nedenforgjengisde viktigstefunn i selskapskontrollen: I Selskapsavtalenfremkommerdet ikkehvor mangestemmetalldet enkelte representantskapsmedlemhar,kun deltakereog eierandeler. Selskapsavtalen 5: Eierandelerog tilskudd.«eierandelerskaljustereshvert 4 år på grunnlagav endret folketall. Førstegangpr » Kontrollørkanikkeav møteutskrifterseat det er foretatt en justert. Eieravtalenfor IKAsomer vedtatt i representantskapet sieri pkt. 6: «kommunestyret/fylkestingskalorientersom avtalenog eventuelleendringer». Kontrollør kanikkefinne dokumentasjonpå at kommunestyreter orientert om avtalen.det er foretatt en gjennomgangav møteprotokolleri perioden for Alta,Hasvik,Måsøyog Kvalsundkommune. Eieravtalenpkt Eiermøter:«selskapetsominviterer til eiermøtene»kontrollørkanikke finne dokumentasjonpå at det er gjennomført eiermøter i planperiodenfor selskapskontrollen.det er kun gjennomførtrepresentantskapsmøter. Eieravtalenpkt Styret: Vedtektsfestedebegrensingeri dagligdrift ved at et samletstyreskalsignerefor selskapet. Dette kanby på utfordringernår ingenav styretsfastemedlemmerhar bostedsadressepå sammestedsomselskapethar kontoradresse.det er i enkeltsaker,spesifikkekontrakter gitt fullmakt fra styret til styreleder-/dagliglederjfr. Styresak5/14 og 6/14. ØkonomireglementKap.5Anvisning,attestasjonog bestilling, 12 Anvisning,førsteavsnitt: «Anvisningsmyndighetenpå IKAFinnmarksvegnetilligger styreleder.styrelederkan delegeredennemyndighetentil andre, jfr. Dogbegrensningersomfølgerav forskrift. Myndighettil anvisningavordinæreløpendedriftsutgifter delegerestil dagligleder,med unntakav regningereller utbetalingertil dagligleder,somanvisesav styreleder». Vedoppstartav selskapskontroll i november2014var det ikkedelegertanvisningsfullmakt fra styreledertil dagligleder.det ble først 24.november2014gitt anvisningsfullmaktil dagligleder.selskapethar ikkeutarbeidetegetdelegasjonsreglement i følgedagligleder. Porsangerkommune: Kommunenomtalesav selskapetsomvertskommunefor IKA.Det fremkommerikke av selskapsvedtekteneller eieravtaleat Porsangerkommuneer vertskommunefor IKA.Det må presiseresat det ikkei IKS-Lovener påkrevdat det skalværeen vertskommune.i følgedagligleder er dette et begrepsomer blitt brukt og er fra tiden før endringavselskapsform. Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side4

58 Porsangerkommuneinngikki 2007,før endringav selskapsformen avtalemed IKA vedrørendeleieforholdi Holmenveien3. IKAsinelokalerer eid av StatensVegvesen somleier disseut til Porsangerkommune.IKAfremleierlokaleneav Porsanger kommuneog kontraktenutgår I følgedagliglederble det fra Porsanger kommunebekreftet at avtalenvidereførestil å gjeldeogsåetter endringav selskapsformi 2011.I utgangspunktetkandet selskapsrettsligdiskuteresom en avtalerfor et selskapsomer opphørtbinderpartenesomfølgeavendret juridisk statusfor avtalepart? Fellesfor kommunene: Selskapet: Det manglerfasterutiner for kommunikasjonmellomkommunestyretog kommunenseierrepresentanter,herundereventuelledrøftingeri kommunestyretpå sakersomskalbehandlesi representantskapetog rapporteringtil kommunestyretfra kommunensrepresentanteretter slikemøter. Det gisingenspesiellefullmakterfra kommunestyrettil kommunens eierrepresentantervedderesrepresentasjoni møtene.representantenehar dermed en løpendegenerellfullmakt for å representerekommunestyretseierinteresseri selskapetpå egetskjønn. Det er ikkeobligatoriskekursog/eller eierskapsseminarer for folkevalgtei de ulike aspekterknyttet til eierstyringav utskilt virksomhet. Representantskapet s medlemmerer i liten gradkjent med om det er utarbeidet eierstrategieller eierskapsmeldingerfor kommunen.herer imidlertid svarprosenten megetlav og det er usikkertom dette er representativtfor medlemmene. Eierskapsmeldingrevideres og oppdateresi liten grad.i tillegger det flere kommuner somikkehar utarbeideteierskapsmeldinger. Tilbakemeldingfra selskapeter at det er vanskeligå få samletrepresentantskapetslik at de blir beslutningsdyktig 1. Toavkommunene(Hasvikog Måsøy)i Vest-Finnmark har ikkevært representert-/deltatt på representantskapsmøter i Det er ikkeavdekketforhold vedselskapetsomtilsier at det foreligger uregelmessigheter i forhold til formelle kravetter selskapslov. Selskapethar ikketegnet styreansvarsforsikring.dette er for øvrigikkeet lovkrav, men kanværeå anbefalemed tankepå at styremedlemmeneer personligansvarlig for sinrolleutøvelse. 1 Forslagtil endringi IKS lovenvedrørendemøterettvedbrukav fullmakt Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side5

59 1.4Konklusjon Påbakgrunnavde gitte problemstillingerog vurderingav de konkretefunn slik de fremkommeri rapportener KUSEKIKSkommetfrem til følgendekonklusjoner: 1. Førerkommunenkontroll med sineeierinteresser?herunder: - Har kommunenetablert rutiner for oppfølgingog evalueringav sine eierinteresser? - Errutinene godenok, og blir de fulgt? Det er ikkeutarbeideten overordnetstrategifor utøvelseav sitt eierskapi selskap somanbefaltav KSEierforumfor Hasvik,Måsøy, Karasjok,Loppa,Kautokeino, Porsangerkommune. Forankringav de overordnederammenebør mer aktivt synligjøresoverfor-/i representantskap. Kommunene har ikkeutarbeidet-/fulgt rutiner for oppfølgingog evalueringav sine eierinteresser,herunderevalueringav selskapsavtale, kommunikasjonmed- og fullmaktertil kommunensrepresentanteri forhold til sakersomskalbehandlesi eierorganetog rapporteringtil kommunestyretom fattede vedtaki dette. Kommunestyrene oppfyllerlikevelsineforpliktelseri forhold til å værerepresenterti selskapetsrepresentantskapi tråd medselskapsavtalen, og fremmerogsåi tråd med denneforslagpå medlemmertil styret. 2. Utøveskommunenseierinteresseri samsvarmed kommunestyretsvedtakog forutsetninger,aktuelle lovbestemmelserog etablerte normer for god eierstyringog selskapsledelse? Det er ingenindikasjonerpå at eiernesformål ikkeetterlevesav virksomheten. Det er det ingenåpenbareindikasjonerpå at eierinteresseneikkeutøvesi samsvar med aktuellelovbestemmelserog etablertenormer for godeierstyringog selskapsledelse. 1.5Anbefalinger Med utgangspunkti de funn somer gjort i denneselskapskontrollenanbefalerkusekiksat eiernebør ta stillingtil om de vil etterleveeller eventueltbegrunnehvorfor de ikkefølger følgende: KSEierforumsanbefalingerfor eierstyring,herunder: o o o o Eierskapsmelding(kommunensoverordnedeeierskapspolitikk)manglerfor flere av kommunene. Eierstrategierfor kommunensoppfølgingav selskapet. Samhandlingmellomkommunestyretog kommunenseierrepresentanter. Gjennomføre,somen del av folkevalgtopplæringenobligatoriskekursog/eller eierskapsseminarer for samtligefolkevalgtei de ulike aspekterknyttet til Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side6

60 o o eierstyringav utskilt virksomhet. Evalueringav selskapsavtalen,ogsåmedtankepå om det er samsvarmellom avtalenog ordningersompraktiseresi selskapetog mellomselskapog eiere. Øvrigeforhold somfremkommeri anbefalingenefra KSEierforum. 2 Innledning 2.1Bakgrunn,formål og problemstillinger Bakgrunnenfor selskapskontrollener de respektiveeierkommunersplanfor selskapskontroll vedtatt av kommunestyrenei de 10 kommunenei Vest-Finnmark:Hammerfest, Kvalsund,Hasvik,Karasjok,Alta, Loppa,Kautokeino,Porsanger,Måsøyog Nordkapp. I denneselskapskontrollener hovedformåletå vurderedisseeiernesoppfølgingav eierskapet i IKAFinnmarkIKS, etter de rammerkommunelovenog kontrollutvalgsforskriften foreskriver.kontrollentar siktepå å besvarefølgendehovedproblemstillinger: Førerkommunenkontroll med sineeierinteresser? o Harkommunenetablert rutiner for oppfølgingogevalueringav sine eierinteresser? o Errutinenegodenok,og blir de fulgt? Utøveskommunenseierinteresseri samsvarmedkommunestyretsvedtakog forutsetninger,aktuellelovbestemmelserog etablertenormerfor godeierstyringog selskapsledelse? Mandatetfor gjennomføringavprosjekteter vedtatt av kontrollutvalgenei de 10 eierkommunenei Vest-Finnmark. Kontrollener samordneteierkommuneneimellom,og gjennomførtav KUSEKIKS,og det settesopp en fellesrapport til kommunene. Nårdet gjelderbehandlingavtilknyttende selskapvil dette begrensesegtil en kort redegjørelsefor de respektiveselskap,samten vurderingavhvasomer utført medhensyn til eieroppfølgingavdisse. 3 Kort om metode Denneselskapskontrollener gjort i overensstemmelsemedkommunelovensreglerom gjennomføringav selskapskontroll i 77 og 80,samtforskrift om kontrollutvalg 13 og 14. Selskapskontrollenhar i utgangspunkteten bred tilnærmingog søkerå fangeopp flest muligeproblemstillingerrelatert til eierskapsoppfølgingen. Utoverdette vil kontrollen ikke gåi dybden,menheller identifisereproblemstillingersomsenerekanbli gjenstandfor Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side7

61 ytterligereundersøkelser. Det presiseresat selskapskontrollener en vurderingav om virksomheten styresetter eiernes formål. Dette innebærerat kontrollenbegrensersegtil en vurderingav om eiernehar etablert tilfredsstillenderammerfor styringog at virksomhetenfaktiskoperereri tråd med formålet. Enmateriell vurderingav selskapetsorganisering,drift og funksjonfaller således utenfor dennekontrollen. Rapportenbyggerpå informasjonfra eiere,styret og administrasjonensamtåpnekilder, herunderforetaksregisteret, mv. Brukenav kilder utover informasjonfra eierneer gjort for å få et bilde avom eierstyringenogsåer omsatti praksis. Densamlededokumentasjonom selskapetmottatt fra eiere,styret og dagligleder fremgår avdokumentlistei vedlegg1. Somdet fremgårav rapportenvil det enkeltestederpresenteresinformasjonom selskapet, styret og administrasjonmed detaljeringsnivåsomgårutover informasjonom den rene eierstyringen.nårdette allikevelpresentereser det sombidragtil helhetsbildesomigjener av sentralverdi for vurderingaveierstyringeni selskapetog om dennefungereri praksis. Informasjonsinnhentingenog vurderingeni dennekontrollener i hovedsakgjort med utgangspunkti følgendekilder: Lovog forskrift Selskapsavtale(selskapetsvedtekter) Eiermeldinger,der dette foreligger KSEierforumsanbefalingerfor eierstyring(revidertnovember2015) Hovedfokusi rapportenvil værepå negativefunn. Det vil si at det somi utgangspunkteter i orden,ikkevil væregjenstandfor nærmereomtaleeller vurdering. Vårsamledevurderinger at metodebrukog kildetilfangi denneselskapskontrollenhar gitt et tilstrekkeliggrunnlagtil å gjennomførekontrollen i tråd medde problemstillinger kontrollutvalgenehar vedtatt. Rapportener før ferdigstillelseblitt sendtfor uttalelsetil selskapetsv/dagligleder og styrelederfor eventuelleklargjøringeri forhold til faktagrunnlagetslikdet framkommeri rapportenfor det første,og for det andrefor eventuellekommentarertil rapportensamlet. Eventuellefakta feil og misforståelserer deretter avossblitt innarbeideti relevantedeler av rapporten,mensgenerellekommentarerleggesuavkortetinn i egetkapittel i rapporten. Eiernev/eierrepresentantenediskutertei representantskapsmøteden 14.oktober rapport utkastetog sakentastil orienteringi følgemøteutskrift. Rådmanneni de respektiveeierkommunene har fått denferdigerapportentil uttalelsei tråd Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side8

62 med kommunelovensbestemmelser.loppa,hasvikog PorsangerKommunehar ingen bemerkningertil rapporten.uttalelsefra rådmanneni Alta,NordkappogHammerfest kommuneleggesvedrapportenfør dennerapporterestil respektivtkommunestyre.de resterendekommunene:kvalsund, Karasjok,Kautokeinoog Måsøyhar ikkegitt tilbakemeldingpå rapporten. 4 Faktabeskrivelse 4.1Innledning IKAFinnmarkIKSer et interkommunaltselskap,eid av kommunenealta,berlevåg,båtsfjord, Tana,Gamvik,Kautokeino,Hammerfest,Hasvik,Karasjok,Kvalsund,Lebesby,Loppa,Måsøy, Nordkapp,Porsanger,Sør-Varanger,Nesseby,Vadsø,Vardøog FinnmarkFylkeskommune, og ble formeldt stiftet somiks Kontorkommune er Porsanger, med forretningsadresseholmenveien3, 9700 Lakselv. Selskapsavtalemedvedtektervar godkjentavkommunestyrene i Vest-Finnmarki løpetav 2010.Eierandeleneer i følgealta kommunesin eierskapsmeldingfordelt slik ved stemmegivning:finnmarkfylkeskommuneogalta kommunesinerepresentanterhar 3 stemmer.sør-varangerog Hammerfestkommunesinerepresentanterhar to stemmermens de andrekommunenesrepresentanterhar èn stemmehver.desamarbeidendekommunene har et ubegrensetansvar 2 for såstor del avdet interkommunaleselskapetsineforpliktelser somden enkeltedeleierhar eierandeli selskapet. Selskapeter registrerti Brønnøysundregisteret, Foretaksregisteret,og NAVAa-registeret.De er ikkeregistrerti Merverdiavgiftsregisteret. Selskapetsvalgterevisorer Vest-FinnmarkkommunerevisjonIKS(VEFIKIKS). Dagliglederfor selskapeter Marion J.Sørensenpå det tidspunktetselskapskontrollener gjennomført. Selskapethar 5 ansattefordelt på 4,5 årsverkinkl. dagligleder. Selskapetsformål er fastsatti selskapsavtalen 4 og lyder somfølger: Formåletmedselskapeter å leggeforholdenetil rette for eiernesrasjonelle, funksjonsdyktigeog effektivegjennomføringav arkivlovensintensjonerog bestemmelser. Selskapetskalfungeresomarkivdepotfor eierne. Selskapetkanfungeresomfylkesarkivfor deltakendefylkeskommunesamtmotta, oppbevareog tilgjengeliggjøreprivatarkiver. Selskapetkandelta i andreselskapsomtjener hovedformålet. 2 Kommunalogmoderniseringsdepartementet harsendtpåhøringforslagom endringeri IKS-loven. Deter blant annetforslagom innføringavbegrensetdeltakeransvar. Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side9

63 IKAFinnmarkIKShar ikkeervervsomformål, menkanselgekompetanseog arkivtjenestertil andresålengedette ikkegårutover hovedformålet. Selskapeter finansiertgjennomdeltakerkommuneneseiertilskudd.selskapetsdriftsgrunnlag er avhengigav eksterneinntekter i form av eiertilskudd. IKAhar ingenegeninntekter- /salgsinntekter. IKAer medeieri KommunearkivinstitusjonenesDigitaleRessursSenterSA(KDRS)somer eid av medlemmenesomer kommunearkivinstitusjonerfra helelandet.kdrsskaltilby tjenester og kompetansetil sinemedlemmerog aktivt bidra til å utvikle ogeffektiviserelangtidslagring av digitalearkivinnenforkommunalog fylkeskommunalsektor.kdrsble stiftet i mai 2010 og har hovedsetei Trondheim.Dehar 10 medlemmerog dekkertotalt 63%av landets kommunerog fylkeskommuneri følgekdrssin hjemmeside. Eieroppfølgingav KDRSforegårgjennomIKAsindeltakelsepå representantskapsmøte. Dagliglederi IKAinformererstyret om utviklingeni KDRS, jfr. Styreinstrukspkt. 10, samtat Styreti IKA får årsberetningog sakspapirerfor KDRS. 4.2Nærmereom selskapet a)eierskapsforhold Bakgrunn for selskapsdannelse og selskapsform Virksomhetenble organisertsomet IKSi 2011(IKAvar tidligereet 27 samarbeid).iksvar et av flere alternativer.det ble blant annetdrøftet organiseringetter kommunelovens 28 Vertskommunesamarbeid, men Porsangerkommuneønsketikkeå ha arkivetsomen avdelingundersegi følgeopplysningerfra dagligleder. Ønskeom kommunalstyringog kontroll kanderfor sies å ha vært en sentralfaktor i valgav tilknytningsform. Forå sikreeierneskontroll, forutsigbarhetfor selskapetøkonomiog styring. Selskapets representantskap Selskapetsrepresentantskaper selskapetsøversteeierorganog bestårav 20 representanter med vararepresentanter.noenkommunerhar valgtpersonligvaraog andresomfor eksempelalta kommunehar nummerertevara.avdissevelgerkommunestyreti eierkommuneneselvrepresentantermed vararepresentant.hvereierkommunehar 1 representant med 3 vararepresentanter. Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side10

64 Representantskapets sammensetning i kommunevalgperioden er som følger: Medlemmer Personlig varamedlemmer nr. 1: Leder: Robert Wilhelmsen, Kvalsund Catharina Stenersen Nestleder: Grete Alise N. Monsen, Alta Ole Kristensen Medlem: Bjarne Hansen, Hammerfest Trude Klaussen Medlem: Roy Mienna, Hasvik Eva D. Husby Medlem: Jan Erik Jensen, Loppa Torbjørn Johnsen Medlem: Gunn Anette A. Aslaksen, Karasjok Gudrun E. Eriksen Lindi Medlem: Klemet Erland Hætta, Kautokeino Hans Isak Olsen Medlem: Hanne Mathisen, Måsøy Siss Heidi Hansen Medlem: Kristina Hansen, Nordkapp Trudy Engen Medlem: Knut Roger Hanssen, Porsanger Thorvald Aspenes Medlem: Solveig Zahl Johansen, Båtsfjord Alf Magne Karlsen Medlem: Karsten Schanche, Berlevåg Unn-Berit Guttormsen Medlem: Inga Manndal, Gamvik Torfinn Vassvik Medlem: Frank Martin Ingilæ, Tana Hartvik Hansen Medlem: Stine Akselsen, Lebesby Bjørn Pedersen Medlem: Knut-Inge Store, Nesseby Oddvar Betten Medlem: Kurt Wikan, Sør-Varanger Pål K. Gabrielsen Medlem: Kristina R. Dikkanen, Vadsø Beate Aronsen Medlem: Ørjan Jensen, Vardø Leif Arne Haughom Medlem: Bernt Wilhelmsen, FFK Bjørg Masternes Selskapets styre Selskapets styre består av 5 medlemmer med varamedlemmer. Styret velges av representantskapet. Funksjonstiden for styret er to år. Representantskapet kan når som helst i perioden foreta nyvalg av styremedlemmer. Styrets sammensetning er som følger: Medlemmer Styreleder: Josef Vedhugnes, Porsanger ( ) Nestleder: Arne Dahler, Alta ( ) Medlem: Ragnhild Melleby Aslaksen, Vadsø ( ) Medlem: Monika Olsen, Alta ( ) Medlem: Alvar Dunfjell, Kautokeino ( ) Varamedlemmer: 1. Leif Andersen, Lakselv ( ) 2. Oddvar Betten, Varangerbotn ( ) 3. Hagbart Grønmo, Karasjok ( ) 4. Magnhild Pettersen, Vadsø ( ) 5. Margoth Fallsen, Kjøllefjord ( ) I henhold til IKS-loven er det krav om 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene, og med styrets kjønnsmessige sammensetning anses kravet som fult ut overholdt. Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 11

65 Rolleinformasjon Ifølge opplysninger på har ingen av styrets medlemmer eller varamedlemmer direkte personlige interesser i selskapet ut fra det som kontrollør kan se. Imidlertid registreres det av kontrollør at enkelte av styrets medlemmer har sentrale roller i kommuneadministrasjon og vil måtte ha habilitetsspørsmålet oppe til vurdering i saker som berører de respektive kommunene. Eierstrategier Måsøy, Porsanger, Loppa, Karasjok, Kautokeino og Hasvik kommune har ikke definert eierstrategier for selskapet foruten de formål som er formulert i selskapsavtalen. Nordkapp, Alta, Kvalsund og Hammerfest har definert eierstrategier i Eierskapsmelding. Utover å være representert i representantskapet har kommunestyrene til dels lite aktiv eieroppfølging av selskapet. Ifølge opplysninger fra kommunes eierrepresentanter gis det ingen spesielle fullmakter fra kommunestyret ved deres representasjon i representantskapsmøtene. Representantene har dermed en løpende generell fullmakt for å representere kommunestyrets eierinteresser i selskapet på eget skjønn. En tilfeldig gjennomgang av møteinnkallinger og møteutskrifter i kommunestyrene og formannskap viser at det generelt ikke refereres-/orienters fra representantskapsmøtene til formannskapet eller kommunestyrene. Selskapets strategiplan er vedtatt av representantskapet i sak 9/13. Ifølge opplysninger fra styret gjøres det hvert år en evaluering av styret og det er utarbeidet styreinstruks for selskapet. b)avtalemessige forhold Låne opptak IKA har ikke låneopptak. Begrensningene for låneopptak er hjemlet i selskapsavtalen 9. Selskapet kan ikke ta opp lån utover eventuelle kortsiktige driftskreditt, begrenset oppad til 2 millioner kroner. Anskaffelser Generelt Kjøp av varer og tjenester og andre anskaffelser i interkommunale selskap er underlagt bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser, med eventuelle unntaksbestemmelser gitt i samme lov. IKA sitt økonomireglement kap. 6, 1: «Innkjøp skal gjennomføres etter lov om offentlige anskaffelser». I følge opplysninger fra styret og daglig leder følger selskapet Lov om offentlige anskaffelser ved kjøp av varer og tjenester. Det skal føres Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 12

66 anskaffelsesprotokoll på anskaffelser over terskelverdien kroner. Særskilte anskaffelser/avtaler Det er foretatt en begrenset anbudskonkurranse på leie av lokaler i 2006/2007. Det er hjemlet i Forskrift om offentlige anskaffelser 4-2, b). Avtalen har en varighet på 10 år og husleie utgifter for 2014 er på kr ,-. Dette er begrunnet i særskilte forhold, som leie av lokaler i eksisterende bygg, jfr. Forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 b) I samme anbudsrunde er det også inkludert kjøp av tjenester som føring av regnskap og IKT-tjenester. Det ble i 2007 inngått avtale med Porsanger kommune. Avtalen ble videre ført muntlig i 2011 ved opprettelse av ny selskapsform. Det kan her stilles spørsmål ved om en slik avtale uten videre kan overføres fra en tidligere selskapsform og til det nye selskapet, uten at det blir foretatt en ny anskaffelses prosess? Om dette selskapsrettslig og i forhold til offentlige anskaffelser blir å betrakte som en ny anskaffelse og om konkurranseprinsippet er fulgt? I 2014 ble det inngått ny kontrakt med Porsanger kommune om IT-løsninger for IKA. Avtalen er opplyst til å ha en engangskostnad på kr for 2014 og en årlig kostnad på kr ,-. Rammeavtale for kjøp av regnskapstjenester og lønn som tidligere også var en del av avtalen med Porsanger kommune er opphørt og ble lagt ut på offentlig anbud i 2013/2014. Visma ble valgt som leverandør for kjøp av regnskapstjeneste og lønnsføring. Kontrollør presiserer at det ligger utenfor vårt mandat og myndighet å foreta en vurdering av om anskaffelsene er i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og hvilke betydning en endret juridisk status vil ha for avtaleparter. Slike vurderinger vil være revisjonsfaglige og må eventuelt utføres av forvaltningsrevisjon. Forsikringsforhold Ifølge dagligleder og styreleder er virksomheten tilstrekkelig forsikret i forhold til risikoen ved driften. Driftsselskapet har personalforsikringer. Det er ikke tegnet styreansvarsforsikring for selskapet. c)forpliktelser vis a vis offentlige instanser Selskapet har ifølge daglig leder ingen uoppgjorte pengekrav mot offentlige instanser. Det sist fastsatte årsregnskap for selskapet på kontrolltidspunktet er årsregnskapet for 2013 og d)juridiske forhold Selskapet har ifølge daglig leder og styreleder ingen tvister for domstolene. Selskapet har en pågående omtvistet sak med samarbeidspartneren Porsanger kommune. Partene jobber med å få løst saken. Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 13

67 e)organisasjon Utover budsjett og det som fremgår av selskapets vedtekter er det i følge daglig leder ikke vedtatt et eget delegasjonsreglement. Det er utarbeidet instruks fra styret til daglig leder, og det foretas en årlig evaluering, som en del av oppfølging fra styret sin side. IKA har ifølge daglig leder ingen uavklarte ansettelsesforhold, og det er ingen bonusordninger i selskapet. Sykefravær er lavt og selskapet jobber aktivt med helse, miljø og sikkerhet. Etiske retningslinjer for IKA Finnmark bygger på at det er en positiv sammenheng mellom god etikk og selskapets resultater. Det gjennomføres medarbeidersamtaler og det er utarbeidet rutiner for varsling. Det har tidligere vært rapportert avvik fra arbeidstilsynet men disse avvikene skal nå være lukket. f)miljø Selskapet som sådant driver ifølge daglig leder ikke forurensende virksomhet, og det er dermed ikke behov for spesielle sikringstiltak mot utslipp, utslippstillatelser eller konsesjoner. Selskapets drift utgjør ikke direkte en potensiell øvrig risiko for miljøet. g)fremtidsutsikter Daglig leder legger til grunn fortsatt drift av selskapet og det er ikke identifisert forhold som tilsier at driftsforutsetningene blir svekket eller at det er økonomiske forhold som tilsier en forverring av selskapets drift. Kostnadene med selskapet dekkes inn gjennom eiertilskudd, men det er en utfordring å levere tjenester i henhold til behov/tilskudd som synes rimelig for alle eiere. Sentrale faktor som i følge daglig leder er viktig i selskapets fremtidsutsikter er arbeidet med å få på plass en utvidelse av areal for et funksjonelt arkiv- Interkommunalt arkiv- som oppfyller lovverket. h)selskapets økonomiske utvikling Nøkkeltallene indikerer at selskapet har en svak negativ økonomisk utvikling fra 2013 til 2014 i forhold til driftsresultat, gjeldsgrad og likviditet. Men dette er forholdstall som stort sett brukes for selskap som har erverv som sitt formål. IKA har ikke erverv som sitt formål og selskapet har et regnskapsmessig overskudd både i 2013 og Selv om det regnskapsmessige overskudd er noe lavere i 2014 enn i Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 14

68 Nøkkeltall: Resultatregnskap: Driftsinntekter , ,00 Driftsresultat , ,64 ÅRSRESULTAT , ,11 Resultatgrad % 14% 9,9% Balanseregnskap: Sum eiendeler , ,69 Egenkapital , ,05 Sum gjeld Likviditetsgrad 2,47% 2,26% Egenkapitalprosent 0,4 0,3 Gjeldsgrad 0,6 0,7 Totalrentabilitet % 0,3 0,2 Tabellen viser utviklingen i perioden for enkelte aktuelle nøkkeltall. Definisjoner: Resultatgrad: Likviditetsgrad: Egenkapitalandel: Gjeldsgrad: Totalrentabilitet %: Driftsresultat/driftsinntekter. Sier noe om lønnsomhet Omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Dersom all kortsiktig gjeld forfalt nu, kan gjelden innfris x antall gang. Betalingsevne. Egenkapital/totalkapital= soliditet. Hvor solid EK delen er, og om de har forutsetninger for fortsatt drift. Sum gjeld(forpliktelser)/sum eiendeler Driftsresultat+renteutgifter/gjennomsnittlig totalkapital (IB+UB/2) i)tilbakemelding fra revisor Selskapets revisor (Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS) har for regnskapsåret 2013 og 2014 avlagt en revisors beretning med merknader på andre forhold og det foreligger 2 nummererte revisor brev for Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 15

69 5 Vurderinger Nedenstående vurderinger følger den samme inndelingen som under punktet om Faktabeskrivelse, og bygger på den informasjon som er presentert der. Vurderingene har som hovedformål å behandle eierstyringen i forhold de kriterier som er nevnt under punktet Kort om metode. 5.1 Selskapsforhold / eierskap Det er ikke avdekket forhold som tilsier at det foreligger uregelmessigheter/svakheter under dette punktet i forhold til formelle krav etter selskapslov. Kommunestyret oppfyller sine forpliktelser i forhold til å være representert i selskapets representantskap i tråd med selskapsavtalen, og fremmer også i tråd med denne forslag på medlemmer til styret. Det er ingen indikasjoner på at eiernes formål ikke etterleves av virksomheten. Utover å være representert i representantskapet har kommunestyrene i flere av kommunene imidlertid ikke vedtatt en overordnet strategi for utøvelse av sitt eierskap i selskap som anbefalt av KS Eierforum. Det er så langt ikke noen formaliserte krav eller direktiver som pålegger kommunene å ha en overordnet eierstrategi, men KS Eierforums anbefalinger anses likevel å være en sterk anmodning til kommunene om etterlevelse. Samtidig er disse anbefalingene det nærmeste vi kommer en standard for utøvelse av godt kommunalt eierskap. Kommunene gir ingen spesielle fullmakter fra kommunestyret og representantene har dermed en løpende generell fullmakt for å representere kommunestyrets eierinteresser i selskapet på eget skjønn. Rapportering til kommunestyret fra representantskapets møter refereres-/orienteres generelt ikke i formannskapet eller kommunestyret ut fra en gjennomgang av et utvalg av møteinnkallinger og møteutskrifter på kommunene sine hjemmesider. 5.2 Avtalemessige forpliktelser Det er ikke avdekket forhold som tilsier at selskapet ikke overholder sine avtalemessige forpliktelser. Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 16

70 5.3Forpliktelservis a vis offentlige instanser Selskapetdriver, i følgedagligleder og styrelederi overensstemmelsemedoffentligrettslige reglerog har ikkeuoppgjortekravtil offentligeinstanser. 5.4Juridiskeforhold Påtidspunktetfor gjennomføringenav eierskapskontrollenhaddeselskapet ingentvister for domstolene, øvrigeomtvistedesakerer med Porsangerkommune. 5.5Organisatoriskeforhold Det er ingenuavklarteansettelsesforholdog det er ikkeinngått bonusavtalermedansatte. Det foreliggerhms-reglementog etiskeregelverk. Det er utarbeidet styreinstruksfor selskapet. Forordensskyldnevnesat sistnevnteikkeer et lovmessigkravfor selskapav dennestørrelsei forhold til antall ansatte. 5.6Fremtidsutsikter Styretsårsmeldingfor 2013 og 2014basererpå fortsatt drift, og ifølgedenneog selskapets årsregnskap er det ingenumiddelbareindikasjonerpå forhold somskulletrue selskapets framtidsutsikter. Selskapetsinntektsgrunnlager imidlertid basertpåeiertilskuddfra fylkeskommuneog eierkommunene. 5.7 Økonomiskutvikling Nøkkeltallenefra selskapetsårsregnskapfor 2013 og 2014viserat selskapethar en svak negativøkonomiskutviklingfra 2013 til 2014 bådemed tankepå driftsresultat,gjeldsgradog likviditet. 6 Konklusjon Påbakgrunnavde gitte problemstillingerog vurderingav de konkretefunn slikde fremkommeri rapportener vi kommetfrem til følgendekonklusjoner: 1.Førerkommunenkontroll med sineeierinteresser? Herunder: - Har kommunenetablert rutiner for oppfølgingog evalueringav sine eierinteresser? - Errutinene godenok, og blir de fulgt? Flereav kommunenehar ikke utarbeideteierskapsmeldingeller en overordnet strategifor utøvelseav sitt eierskapi selskapsomanbefaltav KSEierforum. Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side17

71 Forankringav de overordnederammenesynligjøresi liten gradaktivt overfor-/i representantskap. Kommunenehar ikkeutarbeidet-/fulgt rutiner for oppfølgingog evalueringav sine eierinteresser,herunderevalueringav selskapsavtale, kommunikasjonmed- og fullmaktertil kommunensrepresentanteri forhold til sakersomskalbehandlesi eierorganetog rapporteringtil kommunestyretom fattede vedtaki dette. Kommunestyreneoppfyllerlikevelsineforpliktelseri forhold til å værerepresenterti selskapetsrepresentantskapi tråd medselskapsavtalen,og fremmerogsåi tråd med denneforslagpå medlemmertil styret. 2. Utøveskommunenseierinteresseri samsvarmed kommunestyretsvedtakog forutsetninger,aktuelle lovbestemmelserog etablerte normer for god eierstyringog selskapsledelse? Det er ingenindikasjonerpå at eiernesformål ikkeetterlevesav virksomheten. Det er ingenåpenbareindikasjonerpå at eierinteresseneikkeutøvesi samsvarmed aktuellelovbestemmelserog etablertenormer for godeierstyringog selskapsledelse. 7 Anbefalinger Med utgangspunkti de funn somer gjort i denneselskapskontrollenanbefalerkusekiksat eiernetar stillingtil om de vil etterleveeller eventueltbegrunnehvorfor de ikkefølger følgende: KSEierforumsanbefalingerfor eierstyring,herunder: o Eierskapsmeld ing (kommunens overordnede eierskapspolitikk)mangler for flere av kommune. o Eierstrategierfor kommunensoppfølgingav selskapet. o Samhandlingmellomkommunestyretog kommunenseierrepresentanter. o Gjennomføre,somen del av folkevalgtopplæringenobligatoriske kursog/eller eierskapsseminarer for samtligefolkevalgtei de ulike aspekterknyttet til eierstyringav utskilt virksomhet. o Evalueringav selskapsavtalen,ogsåmedtankepå om det er samsvarmellom avtalenog ordningersompraktiseresi selskapetog mellom selskapog eiere. o Øvrigeforhold somfremkommeri anbefalingenefra KSEierforum. Vedlegg Vedlegg1 Dokumentliste Vedlegg2 Høringssvarfra selskapetog eierne Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side18

72 Vedlegg1 Dokumentlisteom selskapetmottatt fra eiere,styret og dagligleder: Eiere: Eierskapsmeldingfra Hammerfestkommune Eierskapsmeldingfra Nordkappkommune Eierskapsmeldingfra Alta kommune Eierskapsmeldingfra Kvalsundkommune Egenerklæringfra 2representanter Styret: Egenerklæringfra styret Selskapetv/dagligleder: Selskapsavtalenog Eieravtalen Instruksfor dagliglederog styret Fullmaktfra styreledertil dagligleder Økonomireglement Leieavtalehusleie Kontraktpå IT-løsninger Retningslinjerfor valgkomitè Oversiktover basisoppgaver- lovpålagteoppgaver Møteutskrift og innkallingerfor representantskapeti perioden Møteutskrifterfor styret i perioden Årsregnskapog Årsmeldingsamtrevisorsberetningfor Spørreskjema-/kontrollskjemadagligleder Strategiplan Etiskeretningslinjer2012 Varslingsplakatog rutiner for intern varsling Vedtakangåendebehandlingavselskapsavtaleni eierkommunene Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side19

73 Vedlegg 2 Høringssvar fra selskapet og eierne Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 20

74 Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 21

75 Nordkapp Rådmannen kommune KusekIKS Boks HAMMERFEST Unntattiht.: Off.l. 13 jf FVL 13nr. 1 Deresref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ /2015 CharlesHansen Tlf: Høringtil rapport selskapskontrollinterkommunalt arkiv Finnmark IKS Det visestil oversendtselskapskontrollav Interkommunaltarkiv FinnmarkIKS. I forhold til utkastetog detskonklusjonerkanfølgendekommenteres: Nordkappkommuneharutarbeideteierskapsmeldingfor alle kommunenes eierinteresser.dennemeldingenvil årlig bli oppdatertog forelagtkommunestyretfor behandlingog informasjon. I dengraddetdaer spesielleforhold knyttettil eierinteressene, vil disseogsåbli omtaltog behandlet.det arbeidesogsåmedå få på plassrutinersomivaretarentilfredsstilendebehandlingav spesiellesakersomskal behandlesav representantskapet medpåfølgendetilbakemeldingtil kommunestyret om resultatetav dennebehandlingen.i dengraddetikke er spesiellesakersomskal behandlesav representantskapet, vil kommunestyret få engenerellorienteringi forbindelsemeddenovennevnteårligegjennomgangav eierskapsmeldingen. Nordkappkommuneserikke nødvendighetenav å gi spesiellefullmaktertil eierrepresentantene vedderesrepresentasjoni møtene.detteantaså væretilstrekkelig ivaretattgjennomdengenerellefullmaktensomeierrepresentantene har. Representantskapets medlemmerfra Nordkappkommuneer ettervårt syngodtkjent medkommunenseierstrategiog eierskapsmelding, jf beskrivelseovenforav hvordan dettebehandlesi politiskeorganer. Utoverdettegir rådmannensin tilslutning til dekommentarersomselskapetstyreharavgitt. Med hilsen Nordkappkommune CharlesHansen Rådmann Kontrollør: KUSEK IKS, KateM Larsen Side22

76 Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 23

77 Offl 5, første ledd Kontrollutvalgssekretariatet i Vest Finnmark IKS / Oarje-Finnmárku SGO Pb Hammerfest Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Direkte innvalg Dato 2015/ /32-15 Elisabeth Paulsen Uttalelse til høringsutkast til rapport fra selskapskontroll Interkommunalt arkiv Finnmark IKS Rådmannen i Hammerfest har gjennomgått rapporten og har spesielt merket seg det som framkommer i kapitlene vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til rapporten. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/1956 Med hilsen Elisabeth Paulsen assisterende rådmann Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor nødvendigvis ikke underskrift Kontrollør: KUSEK IKS, Kate M Larsen Side 24

78 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg Intensjonsavtale Måsøy, Kvalsund og Hammerfest Intensjonsavtale Kvalsund og Hammerfest Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommunereformen - intensjonsavtaler Saken gjelder Vedlagt følger to utkast til intensjonsavtaler om kommunesammenslåing; Kvalsund og Hammerfest Kvalsund, Måsøy og Hammerfest Det er behov å få vedtatt intensjonsavtalene slik at nødvendige prosesser vedrørende informasjon og folkeavstemning kan fortsette og slik at kommunereformsaken kan behandles i kommunestyret i juni. Sakens bakgrunn og fakta Kommunestyret behandlet sak om kommunereformen Følgende vedtatt: Kommunestyret vedtar å endre arbeidsgruppa sammensetning i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune til: Ordfører Gruppeleder Arbeiderpartiet Gruppeleder Høyre Gruppeleder Sosialistisk Venstreparti

79 Representant fra Fagforbundet og en observatør fra de øvrige arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene og administrasjonen må videre drøfte antall observatører og representasjon i gruppen. Dette slik at hovedavtalenes bestemmelser oppfylles. Rådmann Det skal utarbeides intensjonsavtaler med kommuner som vurderer en sammenslåing med Hammerfest. Intensjonsavtalene må beskrive sentrale forhold som tjenestetilbud, folkestyre, administrasjon, ansatte, økonomi og andre avtalte områder. På bakgrunn av intensjonsavtaler må det utarbeides informasjonsmateriell til alle innbyggerne i de kommunene som vurderer en sammenslåing. Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. Avstemningen gjennomføres som elektronisk valg med muligheter for manuell stemmeavgivning. Folkeavstemningen organiseres og gjennomføres administrativt. Saken sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret. Utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer. Følgende er gjort siden kommunestyrets vedtak i februar: Hovedtillitsvalgtforumet i Hammerfest har utpekt representant fra Utdanningsforbundet som observatør i arbeidsgruppa. Det er gjennomført møter mellom arbeidsgruppene i Måsøy, Kvalsund og Hammerfest Intensjonsavtalene Kvalsund - Hammerfester og Kvalsund Måsøy Hammerfest er justert, men ikke vedtatt av kommunestyrene i Måsøy, Kvalsund og Hammerfest Rådmannen har søkt Fylkesmannen om midler til informasjonsarbeid og til gjennomføring av folkeavstemning i Hammerfest, Kvalsund og Måsøy. Det er ikke gjennomført drøftinger med Nordkapp og Porsanger om intensjonsavtaler. Rådmannen har lagd et utkast til intensjonsavtale mellom Porsanger, Hammerfest, Måsøy og Kvalsund. Informasjonsarbeidet (utarbeidelse av brosjyre) har vært ute på anbud. Anbyder er antatt. Utarbeidelse av innhold skjer fram til Brosjyren sendes ut i uke 18/19 dvs før folkeavstemninga. Folkeavstemning saken har vært ute på anbud og anbyder er antatt. Folkeavstemninga gjennomføres i perioden

80 Kort om innholdet i de to intensjonsavtalene: Kommunene tar sikte på å slå seg sammen etter endte forhandlinger. Dette skal skje senest Vedtak om sammenslåing fattes juni Målsetning: o Etablere en robust, livskraftig og attraktiv bo- og næringskommune. o Arbeide for utbygging av infrastruktur som vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. o Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. o Styrke og sikre politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. o Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass. o Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere Kommunesenteret skal være i Hammerfest. Kommunenavnet er ikke avklart. Det legges opp til et desentralisert tjenestetilbud når det gjelder barnehager, skoler og pleie/omsorgstjenester. Det skal være servicesenter i Kvalsund og i Havøysund Ingen ansatte skal sies opp. Kommunene skal drives økonomisk forsvarlig fram til sammenslåingstidspunktet. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til kommunestyresak 2/ vedrørende kommunereformen. I saken var det vedlagt utredninger, rapporter mm vedrørende saken. Disse dokumentene gir nødvendig bakgrunnsinformasjon. I vedtaket fra heter det at saken skal sluttbehandles juni 2016 i kommunestyret og at utredningen skal inneholde ulike alternativer; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune, eventuelt andre alternativer. Mest sannsynlig vil utredningen ta for seg; Hammerfest som egen kommune Kvalsund og Hammerfest som en kommune Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hammerfest som en kommune Intensjonsavtalene som ligger vedlagt er av overordnet karakter og kan etter rådmannens vurdering gjøres bindende som intensjon. Dersom kommunestyret vedtar intensjonsavtalene bør ordfører gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra arbeidsgruppa. Dette fordi kommunestyrene i Kvalsund og Måsøy ikke har vedtatt avtalene. Det er etter

81 rådmannens syn helt nødvendig å gi en slik fullmakt for å kunne gjennomføre prosessen mot et endelig vedtak i juni Kommunene Kvalsund, Måsøy, Hammerfest, Nordkapp og Porsanger har ikke i fellesskap avgjort om det er interesse for å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Dersom det er slik interesse, må saken behandles ekstraordinært politisk i Hammerfest. Rådmannen mener at en slik sak er vanskelig å få til med hensyn de prosessene som er igangsatt med informasjon og folkeavstemning fram til endelig vedtak i juni. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Kvalsund kommune og Hammerfest kommune» og «Intensjonsavtale om kommunesammenslåing mellom Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner». Ordføreren gis fullmakt til å godkjenne kurante endringer i avtalene før underskriving. Det etter tilrådning fra nedsatt arbeidsgruppe i kommunereformarbeidet.

82 2016 Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner Formatert: Skriftfarge: Blå INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM MÅSØY, KVALSUND OG HAMMERFEST KOMMUNER Avtaleutkast per

83 Innledning Det er enighet i Måsøy, Kvalsund og Hammerfest kommuner om å se på hvordan kommunene sammen kan utvikle det kommunale tjenestetilbudet, gi attraktive og gode velferdstjenester, bygge ut viktig infrastruktur, sikre bedre resultater i arbeidet med næringsutvikling og bli mer attraktiv for bosetting. Måsøy kommune, Kvalsund kommune og Hammerfest kommune tar sikte på å slå seg sammen etter endte forhandlinger. Dette skal skje senest Saken om kommunene skal slå seg sammen eller ikke, skal behandles i de tre kommunene innen Det skal også være en åpning for andre kommuner i denne prosessen om å slå seg sammen med Måsøy, Kvalsund og Hammerfest. Prosess og mål for sammenslåingen Den nye kommunen skal utvikles i samarbeid mellom politikere, administrasjon, tillitsvalgte og innbyggere. Dette skal skje gjennom en åpen og inkluderende medvirkning internt og eksternt. Målsetning: Etablere en robust, livskraftig og attraktiv bo- og næringskommune. Arbeide for utbygging av infrastruktur som vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Styrke og sikre politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass. Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere Den nye kommunen: Videreføre det beste i kommunene inn i den nye storkommunen. Utvikle kompetente fagmiljø som er i stand til å møte krav og forventninger fra lokale og sentrale myndigheter og private aktører. Sikre kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. Utvikle attraktive nærmiljø, trygge oppvekstsvilkår og gode omsorgstjenester i hele den nye kommunen. Ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørge for verdiskaping og vekst. Sørge for at hensynet til klima og miljø har en sentral plass i kommunale tjenester og forvaltning. Tilby gode og attraktive botilbud, med variert kultur og fritidstilbud Sikre et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen. Ivareta og utvikle samferdselstilbudet. 1

84 Utvikle gode nærmiljø og oppvekstsvilkår i hele kommunen, og ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Distriktene skal ivaretas og sikres et tilfredsstillende tjenestetilbud. Er god å leve i, i alle livets faser. Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørger for verdiskaping og vekst. Mulighet for en storkommune Måsøy, Hammerfest og Kvalsund samarbeider med andre kommuner med tanke på en større kommune. En storkommune kan ha betydelige fordeler og vekstmuligheter. Med et av verdens mest produktive sjøområder langs kysten og betydelige olje og gass ressurser vil kommunene ha et betydelig fundament for framtiden. Med flere reiselivsdestinasjoner og naturgitte opplevelser vil en ny storkommune ha gode forutsetninger for å kunne utvikle arbeidsplasser og aktiviteter. Dersom disse mulighetene forvaltes godt kan dette gi grunnlag for en betydelig vekst for en hel region. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitte forutsetninger. En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Kommunesentret må utvikles som administrasjonssenter, mens tettstedene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner og trygge bo- og oppvekstmiljø. Rammer for gjennomføring Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres. Det opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. Kommunesenter Det nye kommunesenteret skal ligge i Hammerfest. Det legges til grunn at dette på sikt vil tjene alle deler av den nye kommunen. Et sterkt kommunesenter vil ha utviklingspotensial i samarbeid og konkurranse med andre sentra i fylket. Det etableres et servicekontor i Måsøy og i Kvalsund som ivaretar innbyggernes behov for kontakt med kommunale tjenester i førstelinjen. Hvilke oppgaver og funksjoner som inngår i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen. Kommunenavn og kommunevåpen Innbyggerne involveres i prosessen med nytt kommunenavn og kommunevåpen. 2

85 Prinsipper for organisering av den nye kommunen Det er et mål å lage en enkel, formålstjenlig og kostnadseffektiv administrativ struktur, med politisk demokratisk forankring. Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Barnehager Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og foreldrene vil stå fritt til å søke et barnehagetilbud der de måtte ønske. Skoler I den nye kommunen skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjøre dette mulig. En felles kommune vil følge opp dette arbeidet, blant annet i form av å sikre hensiktsmessige og fremtidsrettede skolebygg, som både skaper gode læringsmiljø og som sikrer tilgang til viktige arenaer for lek og idrett. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i skolestrukturen. Det skal fortsatt være et grunnskoleløp som i dag i hele den nye kommunen. Helse og velferd Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenester skal som idag tilbys i Havøysund, Kokelv og i Kvalsund, og det skal være sykehjemstilbud i Havøysund og i Kvalsund. Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Tekniske tjenester Tekniske tjenester menes landbruksforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, renovasjon, vei og trafikk og kommunal eiendom. Den nye kommunen er forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samlet i et større fagmiljø, mens drift og vedlikehold foregår lokalt der bygg og anlegg ligger. Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. 3

86 Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kultursektoren blir styrket gjennom å samle fagressursene. For å ivareta sjøsamisk språk og kultur i fremtiden, søkes det etablert et samisk språksenter der språket og kulturen enda i dag er mest synlig. Derfor lokaliseres språksenteret til Kokelv Servicetorg og servicekontor I den nye kommunen skal en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres tilgjengelig på nett. Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal få den hjelpen de trenger nært der de bor. Dette betyr opprettholdelse av et kommunalt servicekontor i Måsøy og i Kvalsund. Hvilke oppgaver og funksjoner som inngår i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen. Samfunns- og næringsutvikling Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør inn mot regionale og nasjonale myndigheter enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal realisere mål, ønsker og drømmer for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse. Den nye kommunen skal: Arbeide videre med å styrke sin posisjon innen bergverk, landbruk, fiskeri, reindrift, havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger, fritidsboliger og næringsetablering. Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. Legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner. Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning forsøkes løst gjennom omplassering og naturlig avgang. Ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. 4

87 I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Begge kommunene informerer hverandre og samarbeider før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere annet samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune. Kommunestyret Dersom det blir sammenslåing av kommunene før neste ordinære kommunestyrevalg vil det nye kommunestyret bli valgt ved kommende kommunevalg Antall kommunestyrerepresentanter i den nye kommunen vil bli utarbeidet i den videre prosessen. For å ivareta lokaldemokratiet i en fremtidig storkommune skal det vurderes å etablere kommunedelsutvalg i Kvalsund og Måsøy. Investeringer og bruk av disponibel formue i kommunene Disponibel formue skal disponeres til beste for innbyggerne i den nye kommunen. De tre kommunene er enig om å føre en forsvarlig økonomisk drift fram til sammenslåing. Kommunene skal drives med positive netto driftsresultat i denne perioden. I perioden frem til endelig sammenslåing skal de to kommunene orientere hverandre så tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjekter som kommunene arbeider med. Informasjon og medvirkning Innbyggere og ansatte i de tre kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det utarbeides en felles informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjer for intern kommunikasjon. Denne strategien skal utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i styringsgruppen. Kommunestyrene i Måsøy, Hammerfest og Kvalsund tar selv stilling til hvordan innbyggerne skal høres med sikte på om de tre kommunene skal slås sammen eller ikke. Samhandling Samhandling med andre kommuner vil fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner vil fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunen ønsker å være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommuner og organisasjoner. 5

88 Vedtak om sammenslåing Kommunestyrene behandler en sak om sammenslåing av Måsøy, Hammerfest og Kvalsund kommune innen juni Dato/sted:. Alf E Jakobsen Gudleif Kristiansen Terje Wikstrøm Ordfører Hammerfest Ordfører Måsøy Ordfører Kvalsund 6

89 2016 Kvalsund & Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per

90 Innledning Det er enighet i Kvalsund og Hammerfest kommuner om å se på hvordan kommunene sammen kan utvikle det kommunale tjenestetilbudet, gi attraktive og gode velferdstjenester, bygge ut viktig infrastruktur, sikre bedre resultater i arbeidet med næringsutvikling og bli mer attraktiv for bosetting. Kvalsund kommune og Hammerfest kommune tar sikte på å slå seg sammen etter endte forhandlinger. Dette skal skje senest Saken om kommunene skal slå seg sammen eller ikke, skal behandles i de tre kommunene innen Det skal også være en åpning for andre kommuner i denne prosessen om å slå seg sammen med Kvalsund og Hammerfest. Prosess og mål for sammenslåingen Den nye kommunen skal utvikles i samarbeid mellom politikere, administrasjon, tillitsvalgte og innbyggere. Dette skal skje gjennom en åpen og inkluderende medvirkning internt og eksternt. Målsetning: Etablere en robust, livskraftig og attraktiv bo- og næringskommune. Arbeide for utbygging av infrastruktur som vei, bredbånd og mobildekning i hele den nye kommunen. Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Styrke og sikre politisk deltagelse med et aktivt lokaldemokrati. Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass. Ivareta og videreutvikle samarbeidet med nåværende og fremtidige partnere Den nye kommunen: Videreføre det beste i kommunene inn i den nye storkommunen. Utvikle kompetente fagmiljø som er i stand til å møte krav og forventninger fra lokale og sentrale myndigheter og private aktører. Sikre kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. Utvikle attraktive nærmiljø, trygge oppvekstsvilkår og gode omsorgstjenester i hele den nye kommunen. Ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørge for verdiskaping og vekst. Sørge for at hensynet til klima og miljø har en sentral plass i kommunale tjenester og forvaltning. Tilby gode og attraktive botilbud, med variert kultur og fritidstilbud Sikre et omforent skatte- og avgiftsnivå i den nye kommunen. Ivareta og utvikle samferdselstilbudet. 1

91 Utvikle gode nærmiljø og oppvekstsvilkår i hele kommunen, og ivareta en balansert utvikling i alle deler av kommunen. Distriktene skal ivaretas og sikres et tilfredsstillende tjenestetilbud. Er god å leve i, i alle livets faser. Fylle rollen som samfunnsutvikler og sørger for verdiskaping og vekst. Mulighet for en storkommune Hammerfest og Kvalsund samarbeider med andre kommuner med tanke på en større kommune. En storkommune kan ha betydelige fordeler og vekstmuligheter. Med et av verdens mest produktive sjøområder langs kysten og betydelige olje og gass ressurser vil kommunene ha et betydelig fundament for framtiden. Med flere reiselivsdestinasjoner og naturgitte opplevelser vil en ny storkommune ha gode forutsetninger for å kunne utvikle arbeidsplasser og aktiviteter. Dersom disse mulighetene forvaltes godt kan dette gi grunnlag for en betydelig vekst for en hel region. Dette krever samarbeid og ressurser for å bygge infrastruktur, legge til rette for at bedrifter kan etablere og utvikle seg, og sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Ulike steder må utvikle hver sine fortrinn basert på naturgitte forutsetninger. En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Kommunesentret må utvikles som administrasjonssenter, mens tettstedene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner og trygge bo- og oppvekstmiljø. Rammer for gjennomføring Inndelingslova av 2001 ligger til grunn for hvordan sammenslåingen skal gjennomføres. Det opprettes en Fellesnemnd som har overordnet ansvar for planlegging og gjennomføring. Det operative arbeidet skal utføres av en prosjektorganisasjon og beskrives i en prosjektplan. Politikere, administrasjon og tillitsvalgte skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen. Kommunesenter Det nye kommunesenteret skal ligge i Hammerfest. Det legges til grunn at dette på sikt vil tjene alle deler av den nye kommunen. Et sterkt kommunesenter vil ha utviklingspotensial i samarbeid og konkurranse med andre sentra i fylket. Det etableres et servicekontor i Kvalsund som ivaretar innbyggernes behov for kontakt med kommunale tjenester i førstelinjen. Hvilke oppgaver og funksjoner som inngår i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen. Kommunenavn og kommunevåpen Innbyggerne involveres i prosessen med nytt kommunenavn og kommunevåpen. Prinsipper for organisering av den nye kommunen Det er et mål å lage en enkel, formålstjenlig og kostnadseffektiv administrativ struktur, med politisk demokratisk forankring. 2

92 Tjenestetilbudet og utvikling av de kommunale tjenestene Barnehager Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og foreldrene vil stå fritt til å søke et barnehagetilbud der de måtte ønske. Skoler I den nye kommunen skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjøre dette mulig. En felles kommune vil følge opp dette arbeidet, blant annet i form av å sikre hensiktsmessige og fremtidsrettede skolebygg, som både skaper gode læringsmiljø og som sikrer tilgang til viktige arenaer for lek og idrett. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i skolestrukturen. Det skal fortsatt være et grunnskoleløp som i dag i hele den nye kommunen. Helse og velferd Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg som er plassert nært innbyggerne. Kommunesammenslutningen skal i seg selv ikke føre til endringer i strukturen innen pleie og omsorg. Pleie- og omsorgstjenester skal fortsatt tilbys i Kvalsund og Kokelv, og det skal være sykehjemstilbud i Kvalsund. Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Tekniske tjenester Tekniske tjenester menes landbruksforvaltning, arealplanlegging, natur- og miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms- og kartdata, vann og avløp, renovasjon, vei og trafikk og kommunal eiendom. Den nye kommunen er forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samlet i et større fagmiljø, mens drift og vedlikehold foregår lokalt der bygg og anlegg ligger. Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv der folk bor. Kultursektoren blir styrket gjennom å samle fagressursene. For å ivareta sjøsamisk språk og kultur i fremtiden, søkes det etablert et samisk språksenter der språket og kulturen enda i dag er mest synlig. Derfor lokaliseres språksenteret til Kokelv. 3

93 Servicetorg og servicekontor I den nye kommunen skal en vesentlig del av de oppgavene som innbyggerne i dag må oppsøke kommunen for å få utført, gjøres tilgjengelig på nett. Innbyggere som ikke har anledning til å bruke de digitale løsningene skal få den hjelpen de trenger nært der de bor. Dette betyr opprettholdelse av et kommunalt servicekontor i Kvalsund. Hvilke oppgaver og funksjoner som inngår i et slikt kontor, blir en del av den fremtidige utredningen. Samfunns- og næringsutvikling Den nye kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør inn mot regionale og nasjonale myndigheter enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal realisere mål, ønsker og drømmer for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal ha lokalsamfunn som gir gode oppvekst- og levekår, preget av sunne levevaner, gode opplevelser, fellesskap, trygghet og deltakelse. Den nye kommunen skal: Arbeide videre med å styrke sin posisjon innen bergverk, landbruk, fiskeri, reindrift, havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger, fritidsboliger og næringsetablering. Arbeide etter prinsippet om å fremme folkehelse i all sin virksomhet. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. Legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner. Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. For å nå dette målet blir det avgjørende å utvikle en løsningsorientert og fleksibel organisasjon. Nedbemanning forsøkes løst gjennom omplassering og naturlig avgang. Ingen skal sies opp som en konsekvens av kommunesammenslåingen. I perioden frem mot endelig vedtak om sammenslåing, søkes oppgaver løst i samarbeid mellom kommunene. Begge kommunene informerer hverandre og samarbeider før utlysing av lederstillinger (rådmenn, sektorsjefer, virksomhets-/avdelingsledere) og vurdere annet samarbeid der det er mulig. Formålet er å unngå å dublere funksjoner som senere skal løses av en sammenslått kommune. 4

94 Kommunestyret Dersom det blir sammenslåing av kommunene før neste ordinære kommunestyrevalg vil det nye kommunestyret bli valgt ved kommende kommunevalg Antall kommunestyrerepresentanter i den nye kommunen vil bli utarbeidet i den videre prosessen. For å ivareta lokaldemokratiet i en fremtidig storkommune skal det vurderes å etablere kommunedelsutvalg i Kvalsund. Investeringer og bruk av disponibel formue i kommunene Disponibel formue skal disponeres til beste for innbyggerne i den nye kommunen. De to kommunene er enig om å føre en forsvarlig økonomisk drift fram til sammenslåing. Kommunene skal drives med positive netto driftsresultat i denne perioden. I perioden frem til endelig sammenslåing skal de to kommunene orientere hverandre så tidlig som mulig gjennom en fremtidig fellesnemnd om aktuelle nye investeringsprosjekter som kommunene arbeider med. Informasjon og medvirkning Innbyggere og ansatte i de to kommunene gis god informasjon mens prosessen pågår og frem til ny kommune er etablert. Det utarbeides en felles informasjonsstrategi frem til kommunesammenslåingen er gjennomført. Det etableres en aktiv strategi for hvordan informasjon skal gis til ansatte, blant annet felles interne retningslinjer for intern kommunikasjon. Denne strategien skal utvikles i samråd med tillitsvalgte og behandles i styringsgruppen. Kommunestyrene i Hammerfest og Kvalsund tar selv stilling til hvordan innbyggerne skal høres med sikte på om de to kommunene skal slås sammen eller ikke. Samhandling Samhandling med andre kommuner vil fortsatt være viktig for den nye kommunen. Pågående samarbeid med andre aktører og kommuner vil fortsette, og videreutvikles. Den nye kommunen ønsker å være åpen og ha en bred kontaktflate med andre kommuner og organisasjoner. Vedtak om sammenslåing Kommunestyrene behandler en sak om sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund kommune innen juni

95 Dato/sted:. Alf E Jakobsen Ordfører Hammerfest Terje Wikstrøm Ordfører Kvalsund 6

96 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2016/167-5 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Fylkeskommunal høring på fagetatenes forslag til NTP Saksdokumenter ikke vedlagt: Grunnlagsdokument - Nasjonal Transportplan Dokumentet kan lastes ned fra denne linken: Høring - forslag til Nasjonal transportplan Saken gjelder Transportetatene og Avinor la 29. februar frem forslag til Nasjonal transportplan(ntp) for perioden Finnmark fylkeskommune er høringsinstans i forhold til forslaget til transportplan, og har i brev av bedt om innspill fra kommunene. Sakens bakgrunn og fakta Forslaget til Nasjonal transportplan er de statlige transportetatenes anbefalinger til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan revideres hvert 4. år, og dette er 5. gang planen fremmes. Stortingsmeldingen planlegges lagt frem i begynnelsen av 2017 og behandlet av Stortinget vårsesjonen Samtidig med at transportetatene og Avinor leverer dette forslaget starter arbeidet med å forberede gjennomføring av planen. Det utarbeides handlingsprogram, og disse vil ta opp i seg de endringer som følger av stortingsmeldingen. Hver etat legger frem sitt handlingsprogram høsten Avinor utarbeider ikke handlingsprogram. Fylkeskommunene er høringsinstans på forslaget til Nasjonal Transportplan. Finnmark fylkeskommune har i brev av bedt om kommunenes innspill til forslag til tiltak og prioriteringer i forhold til planen. Frist er satt til Når det gjelder prosjekter i Hammerfest/Kvalsund i forslaget til NTP , så er de omtalt på følgende måte:

97 13.6 Regionale og lokale lufthavner Kapasiteten ved lufthavnene vurderes løpende. Ved behov for kapasitetsøkning innarbeides forslag til tiltak i langsiktige investeringsplaner. Av aktuelle tiltak som vurderes i planperioden kan nevnes terminalutvidelse på Tromsø lufthavn, Langnes, utvidelse av terminalområdet og flyoppstilling på Florø lufthavn og flere kapasitetsøkende tiltak på Hammerfest lufthavn Korridor 8 Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland Ny lufthavn i Hammerfest I planforslaget til NTP ble det lansert to mulige lokaliseringer for eventuell ny lufthavn i Hammerfest, Grøtnes og Fuglenesdalen. Avinor utfører ytterligere studier av vær- og vindforhold samt vinterdrift. Værmålinger ved lokaliteten Fuglenesdalen vil avsluttes våren 2016, og Avinor planlegger å ferdiggjøre de faglige vurderingene av begge alternativer innen utgangen av Om det viser seg at et av alternativene kan være teknisk og operativt mulig bør det gjennomføres en samfunns-økonomisk analyse av dette. Vegprosjekter I høy ramme er det lagt til grunn statlige midler til prosjektet E8 Sørbotn Laukslett i Troms, noe som vil gi ny veg inn mot Tromsø. Prosjektet er viktig både ut fra samfunnssikkerhet og trafikksikkerhet. Utbyggingen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Videre er det lagt til grunn bygging av ny rv 94 i tunnel utenom Hammerfest sentrum i Finnmark. Dette vil lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum. Prosjektet inngår i planene for en bypakke for Hammerfest. Utbyggingen er derfor betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompenge-finansiering av denne pakken. Rv 94 Hammerfest sentrum Prosjektet omfatter omlegging av vegen i tunnel utenom Hammerfest sentrum i Finnmark. Prosjektet inngår i planene for Bypakke Hammerfest. Vegprosjekter Følgende vegprosjekter i NTP inngår ikke i noen av rammenivåene: - E6 Ulvsvågskaret - E8 Riksgrensen Skibotn del 2 - Rv 94 Skaidi Hammerfest - E6 Nordkjosbotn Hatteng Rådmannens vurdering Administrasjonen har gått gjennom forslaget til Nasjonal transportplan for perioden I eksisterende plan var utredning av ny flyplass, rv 94 Skaidi - Hammerfest og Farledstiltak Polarbase med. Sistnevnte tiltak ble gjennomført i Når det gjelder utredning av ny flyplass så hadde vi håpet at denne skulle vært kommet lenger enn den er til nå, og at det skulle være en klar anbefaling av gjennomføring i utkastet til NTP. Hammerfest kommune hadde møte med Avinor i begynnelsen av januar i forhold til prosjektet. På dette møtet ble det lovet at faglig anbefaling og samfunnsøkonomisk analyse i forhold til Grøtnes skal ferdigstilles i løpet av året. Det samme skal væranalysene for alternativet i Fuglenesdalen. Begge alternativene skal så sammenstilles i en rapport. Det vil da være mulig å få tiltaket med i forbindelse med stortingsmeldingen som går til behandling i Stortinget vårsesjonen 2017.

98 Rv 94 Skaidi Hammerfest er ikke med i forslaget til ny NTP. I de 2 foregående NTP-dokumentene har tiltaket vært med i 2. periode. Det er derfor svært skuffende og uakseptabelt at det ikke lenger er med. En del av strekningen, dvs. fra Skaidi til Arisberget er under oppgradering, men midlene til dette er hentet fra programområdene og ikke fra «store prosjekt». I denne høringen er det derfor viktig å få frem nødvendigheten av at prosjektet blir tatt inn og gjennomført tidlig i NTP-perioden. Omkjøringsveien fra Marinor til Elvetun er tatt inn i perioden forutsatt høy ramme, dvs. at det må bevilges langt høyere beløp til samferdselstiltak enn basisrammen man opererer med i dag. Omkjøringsveien er en bypakke og forutsetter delvis bompenge-finansiering. Beløpet som er satt inn er på kr. 1,05 milliard, og det er forutsatt kr. 0,5 milliard i statlig finansiering og kr. 0,55 milliard i bompenger. Dette er for lavt da man i arbeidet med bypakken har kommet frem til en kostnad på kr. 1,22 milliard. I arbeidet med bypakken har i samråd med Statens vegvesen vært lagt opp til oppstart i Det må jobbes for at prosjektet blir fremskyndet i forhold til det som i dag står i forslaget til NTP. Kystverket Region nord har i sine innspill til NTP tatt med utdyping av fiskerihavna på Fuglenes og utdyping og merking av innseilinga til Forsøl. I forslaget til NTP står ikke disse prosjektene nevnt, men det er foreslått et nytt programområde for prosjekter under 50 mill. kr. Utdyping av Fuglenes havn har et kostnadsestimat på 27 mill. kr., og utdyping og merking av innseilinga til Forsøl har et estimat på 37,4 mill. kr. Det er ikke klarlagt om disse prosjektene er med i potten som er foreslått satt av til dette nye programområdet. Hammerfest havnestyre har vedtatt at begge prosjektene skal søkes finansiert i første planperiode av ny NTP. Det er viktig å få frem den store utviklingen i Hammerfestområdet i forbindelse med petroleumsetableringene og leteaktiviteten, og viktigheten av å bygge ut infrastrukturen som følge av dette. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommune har følgende innspill til Nasjonal transportplan : Etter at Stortinget i 2002 ga tillatelse til Snøhvit LNG har Hammerfest kommune opplevd en kraftig vekst. Befolkningen har økt fra 9020 personer i 2002 til personer i Det forventes sterk vekst også i årene som kommer. Statoils LNG-anlegg på Melkøya og Eni Norges utbygging av Goliatfeltet har gjort at mange store og mindre selskaper har etablert seg og ønsker å etablere seg i Hammerfest. Funnene på Johan Castberg Alta/Gohta og Wisting, samt den økte helårs letevirksomheten, gjør at optimismen fortsatt er stor og det forventes flere etableringer fremover. Også andre oljeselskaper har i lengre tid vist stigende interesse for Barentshavet. Til tross for lave oljepriser vil det bli økende leteaktivitet i Barentshavet. Det forventes mellom 4 og 7 rigger i drift i Barentshavet i årene fremover. I tillegg forventes det at det etter hvert vil bli stor aktivitet i forbindelse med utbygging av Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting, og det er også forventninger om uoppdagede funn. I og med at Hammerfest har den eneste fullverdige forsyningsbasen for petroleumsvirksomhet i Nord-Norge(Polarbase), vil også dette bety svært mye for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Analyseselskapet Rystad Energy forventer at Nord-Norge vil være største olje- og gassregion fra 2040.

99 Barents NaturGass AS er en skandinavisk distributør av naturgass(lng), og frakter daglig naturgass i tankbil fra Melkøya og til mottakere i Skandinavia. Det forventes at denne aktiviteten vil øke i tiden fremover. Sjømatindustrien er en voksende industri i regionen. Daglig kjøres det ut mange trailere med laks og det vurderes nå bygging av et mye større lakseslakteri. Det er også under planlegging torskehotell for levendelagring av villfanget torsk til produksjon av høykvalitetsprodukter. Dette kommer i tillegg til den øvrige fiskeindustrien. Viser for øvrig til godstransportrapporten for Finnmark som Transportutvikling AS har utarbeidet. I Stortingets behandling av Nordområdestrategi var det et overordnet mål å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Det inngår i strategien at man skal være ledende i kunnskap om nordområdene, styrke overvåking og beredskap, legge til rette for utnyttelse av petroleumsressursene i nord, satse på reiseliv og mineralressurser samt videreutvikle infrastrukturen. Utfordringer Tilfredsstillende infrastruktur er avgjørende for den videre utviklingen i Hammerfestområdet. Hammerfest kommune vil peke på følgende utfordringer i forhold til dagens infrastruktur: Rv 94 Skaidi Rypefjord Rv 94 ble i forbindelse med forvaltningsreformen opptatt som ny riksvei i Strekningen fra Skadi til Rypefjord er på 55 km. Det er et stort behov for å oppgradere veistrekningen da veien er for smal og har dårlig kurvatur. På flere parseller(delstrekninger) er det problemer med drivsne og dårlig sikt når det er uvær, og det er også problemer med sneras og steinsprang. Veien har av denne grunn vært stengt mange ganger de siste vintrene. Statistikken viser også at det har vært flere alvorlige trafikkulykker på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest, også flere ulykker som har medført dødsfall. På grunn av det store behovet for oppgradering har Statens vegvesen startet opp med oppgradering av første parsell fra Skaidi til Arisberget ved bruk av programområdemidler. Denne strekningen er på 8,5 km og vil stå ferdig i Statens vegvesen har sett viktigheten av å få forsert arbeidet med oppgraderingen av hele veistrekningen og har derfor gjennomført reguleringsplanarbeide for 2 nye parseller. Disse reguleringsplanene legges frem til vedtak i løpet av våren/sommeren I forbindelse med den gjennomførte og planlagte petroleumsutbyggingen, samt den store transportvirksomheten i forbindelse med sjømatindustrien er det svært viktig at veien blir oppgradert for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og regularitet. I gjeldende NTP er tiltaket tatt med i perioden Det er svært viktig at den blir tatt inn i NTP med oppstart i første periode. Omkjøringsvei Rv 94 Rypefjord Bypakke Hammerfest Dagens riksvei gjennom sentrum av Hammerfest har mange utfordringer og vil være en begrensning for videre utvikling av Hammerfest som Norges nye petroleumssenter i nord. ÅDT i sentrale deler av sentrum legger på ca og vil fremover øke til ca hvis det ikke gjøres tiltak. Sentrumsområdene er sterkt belastet med støy og støv og det er betydelige utfordringer med hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og beredskap. Ny vegtrase er helt nødvendig for å skape et akseptabelt bymiljø, tilfredsstillende trafikksikkerhet og for å unngå begrensinger for videre vekst og utvikling.

100 Det er utarbeidet og vedtatt reguleringsplan for ny vegtrase fra Saragammen til Fuglenes i Hammerfest kommune. Den nye veitraseen er 8 km lang og består av 3 tunneler kombinert med vei i dagen. Den nye veitraseen vil løse dagens utfordringer og gi store muligheter for byutvikling i Hammerfest. Hammerfest kommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering av vegstrekningen, og har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet et ferdig bypakkeopplegg. Hammerfest kommune er klar til å fatte endelig forpliktende vedtak om bompenger. Det er i første omgang snakk om å bygge delstrekningen fra Rypefjord til Elvetun inkludert flere bymiljøtiltak. Flyplass Hammerfest lufthavn er landets største lokale lufthavn, og spiller en sentral rolle i flyrutemønsteret og for den regionale utviklingen i Vest-Finnmark. Lufthavna har også helikopterbase for utbyggingen og letevirksomheten i Barentshavet. Det er en sterk økning i trafikken og flyplassen er en flaskehals for videre utvikling på grunn av vanskelige operative forhold og ingen mulighet for rullebaneforlengelse. Det forventes at trafikkøkningen vil bli enda sterkere i årene som kommer på grunn av økende leteaktivitet og boring av produksjonsbrønner. Det er derfor svært viktig at bygging ny flyplass snarlig kommer til utførelse. Reguleringsplan for ny flyplass på Grøtnes er utarbeidet, og Avinor har gjennomført værmålinger i Fuglenesdalen(Forsølhøgda) for å ha et ekstra alternativ. Disse vil bli sammenlignet i en rapport høsten Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 38 - «Verksemda til Avinor» varslet at Avinor vil bli tilført midler til investeringen når lokalisering er avklart. Havner og farleder På Fuglenes er det bygd opp et fiskerirelatert service- og tjenestetilbud i tilknytning til fiskerihavna. Det er økende trafikkpress på kaiene i sentrum av Hammerfest, noe som forskyver fiskeflåten og øker presset ytterligere på kaiene i fiskerihavna på Fuglenes. Dette gjør at det er et stort behov for utvidelse av kaikapasiteten. Båtene blir større og stikker dypere, noe som gjør at det også er behov for utdyping av havna. Dersom ikke tiltaket snart kommer til utførelse vil utviklingen innen fiskerinæringen stagnere og på sikt svekkes. Dette vil ha negativ innvirkning på øvrig lokalt næringsliv, fiskeri og øvrig maritimt relatert næringsutvikling i Hammerfest og omegn. Tiltaket er planlagt samkjørt med prosjektet «Ren havn» som er en del av et nasjonalt prosjekt for opprydding i forurensede sedimenter i havneområder, hvor Hammerfest er prioritert. Dette prosjektet vil få tilskudd fra Miljødirektoratet og en samkjøring vil føre til store besparelser. Det er også viktig at utdyping og merking av innseilingen til Forsøl blir iverksatt tidlig i planperioden. Dette er viktig både med hensyn til adkomst til fiskeindustribedriften til Norway Seafood samt til private liggekaier langs veien til Kirkegårdsbukt. Området er under regulering og det vil være aktuelt å tillate bygging av flere kaier/bygg langs denne veien. Tiltakene vil sannsynligvis ikke fremkomme som egne tiltak i NTP da de hver for seg er mindre enn 50 mill. kr., men må innarbeides i Kystverkets handlingsplan under post 30. Konkrete tiltak som forventes gjennomført: Veier: 1. Rv 94 Skaidi Rypefjord. Oppstart i perioden Omkjøringsvei rv 94 - Bypakke Hammerfest. Gjennomføring i perioden

101 Flyplass: 1. Ny lufthavn. Oppstart i perioden Fiskerihavn/farled: 1. Fiskerihavn Fuglenes. Gjennomføring i perioden Farled Forsøl. Oppstart i perioden Den fremtidige utviklingen i Hammerfest er av stor nasjonal betydning, og infrastrukturtiltakene vil være avgjørende for å kunne ivareta disse nasjonale interessene. I all vår kontakt med Avinor, Statens vegvesen og Kystverket mener vi at vi har hatt en felles forståelse av at dette er nasjonalt viktige prosjekt som bør innarbeides i NTP. Det er derfor uforståelig at disse prosjektene ikke har kommet med i forslaget fra transportetatene.

102 FINNMARK FYLKESKOMMUNE var dato: Vår ref: FINNMÁRKKU FYLKKAGIELDA Arkivkode: Deres ref: Samferdselsavdelinga Johtomtossodat Gradering: Saksbehandler:EirikSelmer Telefon: Se mottakertabell Fylkeskommunal høring på fagetatenes forslag til NTP Fagetatene Avinor, Kystverket, Jernbaneverket og Statens vegvesen fremla 29.februar 2016 sitt forslag til Nasjonal transportpian(ntp) E i Fylkestinget skal behandle forslaget mai Finnmark fylkeskommune ønsker á gi kommunene i Finnmark, NHO, LO og Sametinget muligheter til à gi innspill til fylkeskommunens behandling. Høringsperioden er fra 3.mars til 20.april Med bakgrunn i frist for utarbeidelse av saksfremlegg vil høringsinnspill levert senere enn høringsfristen ikke innarbeides i saken, men vedlegges sakspapirene. Finnmark fylkeskommune har følgende føringer for høringsinnspillene: o Strategier og tiltak som er relevant for innspill til NTP på riksveg, fiskerihavner/farled og lufthavner. o Innspillene ønskes rangert og bør ikke overskride to sider. Leveres pà ark med høringsinstansens logo. l Fylkeskommunens innspill vil inngå i grunnlaget for utarbeidelsen av Regjeringens forslag til NTP. Sluttbehandling av NTP forventes i Stortinget sommeren Fagetatens forslag til NTP kan lastes ned pà: Innspill sendes pà mail til eirik.selmer@ffk.no. Frist for innspill er 20.april i i Med hilsen /l th" v L Per Bj rn Holm-Varsi samferdselssjef Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ 9800 VADSØ postmottak@ffl<.no

103 Likelydende brev sendt til: Mottaker Vardø kommune Vadsø kommune Berlevåg kommune Hasvik kommune Loppa kommune Nesseby kommune / Unjárgga gielda Alta kommune Karasjok kommune Kautokeino kommune Lebesby kommune Måsøy kommune Nordkapp kommune Porsanger kommune Tana kommune Båtsfjord kommune Gamvik kommune Hammerfest kommune Kvalsund kommune Sør-Varanger kommune Kontaktperson Adresse Post Postboks VARDØ Postboks VADSØ Torget4 9980BERLEVÅG Postboks BREIVIKBOTN Parkveien 1/ ØKSFJORD Rådhuset 9840 VARANGERBOTNNUON NABATHA 9506ALTA I, Postboks KARASJOK / karasjohka 4 Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Ráddeviessogeaidnu Postboks KJØLLEFJORD Torget HAVØYSUND Postboks HONNINGSVÅG t Rådhuset 9712 LAKSELV Rådhusveien TANA Postboks BÅTSFJORD Boks MEHAMN Postboks HAMMERFEST Rådhusveien KVALSUND Postboks KIRKENES Likelydende brev sendt til: NHO Finnmark LO Finnmark Sametinget Postboks 164 Dr. Wesselsgt VADSØ 9917 KIRKENES 9730 Karasjok

104 Saksbehandler: Cathrine Leistad Saksnr.: 2016/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - klageordning for berørte kommuner - notat Saksdokumenter ikke vedlagt: Forarbeidene til politireformen finnes på Høringsuttalelse - forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi - og lensmannsetaten Saken gjelder Justis og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten. Sakens bakgrunn og fakta Regjeringen fremmet våren 2015 et forslag om reform av politiet (nærpolitireformen). Målet med politireformen er i følge regjeringen å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte fremtidens kriminalitetsutfordringer. Reformen ble vedtatt av Stortinget i juni En vesentlig side av reformen har vært å redusere antall politidistrikter, fra opprinnelig 27 til dagens 12. Det enkelte politidistrikt skal nå organiseres på to nivåer politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå. Driftsenhetene kan omfatte flere tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer). Administrative arbeidsoppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved driftsenhetene, mens tjenestestedene i hovedsak skal sørge for publikumsrettet arbeid. Det er videre besluttet at det er Politidirektoratet som vedtar endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Dette skal skje etter forutgående involvering av berørte lokale interesser.

105 Forslaget som nå er på høring gjelder fastsettelse av en klageordning for den enkelte kommune som berøres av slike endringer. Når det gjelder klageordningen fremgår det av høringsnotatet at kommuner som er direkte berørt av endringen kan klage. En klage må fremmes av bemyndiget instans innen seks uker fra det tidspunkt kommunen mottok underretning om beslutning om endringen. Klagen fremmes for Politidirektoratet som skal foreta en fornyet vurdering av saken, og dersom Politidirektoratet opprettholder sin beslutning, skal saken oversendes til Justis og beredskapsdepartementet for endelig avgjørelse. Departementet skal foreta en vurdering av både saksbehandlingen og de materielle sidene som klagen reiser, og ta hensyn til eventuelle nye omstendigheter. Det fremkommer at departementet normalt likevel ikke vil overprøve rene politifaglige vurderinger som Politidirektoratet har gjort. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan ikke den endringen som klagen gjelder gjennomføres før klagesaken er ferdig behandlet. Forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling og habilitet samt ulovfestede regler om god forvaltningsskikk gjelder for klageordningen. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at det er det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutninger om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Rådmannen ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at berørte kommuner opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, samt at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer rådmannen at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. På noen punkter har rådmannen likevel innvendinger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter rådmannens oppfatning må det ikke gjøres en for snever

106 avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring. Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunes høringsuttalelse til forslag om å opprette en klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi og lensmannsetaten: Hammerfest kommune vurderer at det er viktig at det etableres en klageordning for de kommuner som blir berørt av endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter eller ved sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. Kommunene har en klar legitim interesse i forbindelse med endringer i politiets tjenestestruktur som både må ivaretas før slike beslutninger tas og gjennom en hensiktsmessig og reell klageordning. Det fremgår av høringsnotatet at beslutning om endringer i inndelingen i lensmanns og politistasjonsdistrikter og om sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner skal finnes sted etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Hammerfest kommune ønsker å presisere at involveringen av berørte lokale interesser må sikres gjennom klare retningslinjer til Politidirektoratet slik at kommunene opplever en reell medvirkning og involvering. Dette forutsetter blant annet at kommunene gis tilstrekkelig og presis informasjon om planlagte endringer, alternativer og konsekvenser, og at dette gis i en tidlig fase, slik at kommunene ikke sitter igjen med en opplevelse av at beslutningene er tatt før de ble involvert. Når det gjelder selve klageordningen vurderer Hammerfest kommune at den foreslåtte ordningen i stor grad ivaretar kommunens behov slik denne er presentert i høringsnotatet. Vi har likevel følgende bemerkninger: Klageordningen bør også omfatte strukturelle endringer knyttet til tjenestefunksjoner som hører til de ulike politistasjonsdistrikter, lensmannskontor eller politistasjoner, og ikke bare beslutninger om endringer i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av disse. Endringer eller flytting av en tjenestefunksjon fra et tjenestested til et annet, eller til et annet nivå, kan i realiteten ha like stor betydning for en kommune som en endring i inndeling, sammenslåing eller nedleggelse av et lensmannskontor eller politistasjon. Det fremgår av forslaget til forskrift 1 at klageretten omfatter den eller de kommuner som er direkte berørt av endringen. Etter Hammerfest kommunes oppfatning må det ikke gjøres en for snever avgrensning av hvilke kommuner som er klageberettiget, slik at det bør vurderes i det enkelte tilfelle hvilke kommuner som kan sies å være direkte berørt av en endring. Klageordningen må være reell i den forstand at departementet som klageinstans må kunne prøve alle sider av saken også Politidirektoratets politifaglige vurderinger dersom det er grunnlag for dette.

107 1 Høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og Stortingets behandling av saken er det lagt opp til at Politidirektoratet sammen med det enkelte politidistrikt skal kunne bestemme hvordan politiets nett av tjenestesteder skal være utformet. Endringer må gjøres i tråd med kriterier som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten og involvering av berørte kommuner. Dersom kriteriene ikke oppfylles, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. 2. Bakgrunn Med bakgrunn i Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og forlik 31. mai 2015 mellom regjeringspartiene, Venstre, Ap og KrF, ga Stortinget 10. juni 2015 tilslutning til gjennomføring av Nærpolitireformen. Det vises til Innst. 306 S ( ) og Innst. 307 L ( ). I Prop. 61 LS ( ) uttales følgende om klageordningen: «Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Kommunene har legitime interesser i slike endringer, og vil ha vesentlige bidrag til vurderingen av dem. Den enkelte kommune kan imidlertid ikke representere alle de hensyn som må tas i betraktning i spørsmål om politiets organisering. Selv om de er viktige, bør dermed heller ikke kommunenes syn i seg selv være avgjørende for om det skal gjøres endringer. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal derimot kunne påklage Politidirektoratets beslutning på grunnlag av feil i saksbehandlingen og at endret tjenestestruktur ikke oppfyller kravene etter punkt 5.3 ovenfor. Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans». I Innst. 306 S ( ) er klageordningen beskrevet slik: «F l e r t a l l e t viser til at kommuner kan klage på endringer i tjenestestedsstrukturen til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom vedtak i kommunestyret. Alle berørte kommuner skal kunne klage på vedtak om endringer i tjenestestedsstruktur. Hvis de prosessuelle minimumskravene ikke er ivaretatt, skal dette tillegges avgjørende vekt i klagebehandlingen. Ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har

108 2 betydning for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges. Dette i tillegg til kriteriene i Prop. 61 ( ) punkt 5.3. Klagen skal ha oppsettende virkning». Klageordningen vil gjelde for beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner. 3. Nærmere om klageordningen Avgjørelser om innretningen av politiets tjenestestedsstruktur er ikke enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. I tråd med det som er beskrevet i Prop. 61 LS ( ), vil det likevel bli etablert en mulighet for berørte kommuner til å få Politidirektoratets avgjørelser om tjenestestedsstrukturen overprøvet gjennom klage til Justis- og beredskapsdepartementet. Foruten beskrivelsen av ordningen her, gjelder forvaltningsloven kapittel II og III og ulovfestede regler om god forvaltningsskikk for forvaltningen av klageordningen. Justis- og beredskapsdepartementet vil være klageinstans, men klagen skal fremsettes overfor Politidirektoratet. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan ikke den endringen som klagen gjelder gjennomføres før klagesaken er ferdig behandlet. Det er den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen, som kan klage. Ved klage foretar Politidirektoratet en fornyet vurdering. Opprettholdes beslutningen, sender direktoratet klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med direktoratets merknader. Klager skal motta kopi av merknadene. Departementet vil vurdere de saksbehandlingsmessige og materielle sidene som klagen gjelder, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, men normalt ikke overprøve rene politifaglige vurderinger fra Politidirektoratets side. Departementet kan treffe nytt vedtak i saken eller oppheve direktoratets beslutning og sende saken tilbake til direktoratet til helt eller delvis ny behandling. Departementets vedtak kan ikke påklages videre. Klagen må fremsettes innen seks uker fra det tidspunktet kommunen mottok underretning om beslutning Forslag til forskrift Utkast til forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten. Fastsatt xx.xxxx 2016 i medhold av lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) Kommunen er ett rettssubjekt, slik at fristen i utgangspunktet vil måtte regnes fra kommunen (ikke selve kommunestyret) fikk beskjed.

109 3 Beslutning fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet av den eller de kommunene som vil bli direkte berørt av endringen. 2 Klagen må fremsettes innen seks uker fra det tidspunktet kommunen mottok underretning om beslutningen. Forvaltningsloven 30 gjelder for fremsettelse av klagen. En klage som er fremsatt for sent, kan avvises. 3 Det må være besluttet av bemyndiget instans i den enkelte kommunen at det skal fremmes klage. Klagen skal være skriftlig, undertegnet av en lovlig representant for kommunen og vise til den beslutningen det klages over. Det skal nevnes hvilke endringer i den aktuelle beslutningen som ønskes. En klage bør begrunnes. Dersom en klage ikke oppfyller vilkårene i første og andre ledd, kan det settes en kort frist for å rette feilen. Dersom feilen ikke rettes innen den fastsatte fristen, kan klagen avvises. 4 Klagen sendes til Politidirektoratet. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan ikke den beslutningen klagen gjelder, gjennomføres før klagesaken er ferdig behandlet. 5 Tas klagen under behandling, skal Politidirektoratet foreta en fornyet vurdering av saken. Opprettholdes beslutningen, sender Politidirektoratet klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet sammen med direktoratets merknader. Klagen skal oversendes til Justis- og beredskapsdepartementet senest innen tre uker etter at klagen ble mottatt. Klager skal meddeles kopi av merknadene senest samtidig som klagen sendes til departementet. Departementet skal avgjøre klagen uten ugrunnet opphold. 6 Departementet kan treffe vedtak i saken eller oppheve Politidirektoratets beslutning og sende saken tilbake til direktoratet til helt eller delvis ny behandling. Departementets vedtak kan ikke påklages. 7

110 4 Forvaltningsloven kapittel II og III og alminnelige regler om god forvaltningsskikk gjelder for klagebehandling etter forskriften her. 8 Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.

111 Saksbehandler: Rune Karlsen Saksnr.: 2016/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Vedlegg høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Høring - Etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Saken gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 27. januar 2016 på høring forslag til endringer i tvisteloven, forvaltningsloven og enkelte andre lover. Høringsfrist satt til 27. april Sakens bakgrunn og fakta Kommuner har pr i dag adgang til å anlegge søksmål mot staten i privatrettslige tvister. Det er her i hovedsak tale om tvister som knytter seg til kommunal eiendom. Det åpnes nå for at kommunene skal kunne saksøke staten for de alminnelige domstoler når kommunen opptrer som offentlig myndighet, og det i denne forbindelse oppstår tvist med statsforvaltningen om lovforståelse, mv. Søksmålsadgangen foreslås konkret til å omfatte saker som er avgjort ved statlige klagebehandling, statlig omgjøring av kommunens vedtak utenom klage (forvaltningsloven 35 mv) og pålegg ved tilsyn. Ordningen skal gjelde ved statlig lovlighetskontroll, avgjørelser om saksomkostninger etter forvaltningsloven 36, samt avgjørelser om fordeling av kostnader/plikter mellom det offentlige blant annet etter barnevernloven 8-3, mfl. Det foreslås videre at kommuner skal kunne reise søksmål om gyldigheten av innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4, og om en avgjørelse etter 5-6 om innsigelsen skal tas til følge. Hva gjelder prøving av gyldighet av fremme av innsigelse, foreslås to ulike alternativer, hvorav det ene alternativet innebærer en begrenset prøvingsrett.

112 Sentralt i høringsnotatet er at statlige klageorganer skal legge «stor vekt» på det kommunale skjønn, og at det stilles nærmere krav til begrunnelse for å sette det kommunale skjønn til side. I forhold til etablering av en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune så foreslår regjeringen at domstolene både skal kunne prøve statsforvaltningens rettsanvendelse, saksbehandling og det faktum som statsforvaltningen legger til grunn for sin avgjørelse. Innbyggere kan gjennom vedtak ha fått tilsagn om visse velferdsytelser. Som beskyttelse mot å bli inndratt i tvister mellom stat og kommune foreslår regjeringen et forbud mot å omgjøre vedtak på grunnlag av resultatet av en domstolsbehandling. Dette gjelder selv om en eventuell domstolsavgjørelse går til ugunst for innbyggeren. Rådmannens vurdering Hammerfest kommune er i det vesentligste enig med departementet i dets begrunnelse for å utvide kommunenes rett til å få rettslige tvister prøvd for de alminnelige domstoler. Særlig bemerkes følgende: Uniform tvisteløsning Departementets forslag synes å omhandle de praktisk viktigste tilfeller hvor kommuner kan ha behov for søksmålskompetanse. Hammerfest kommune er enig med departementet i at både lovanvendelse, saksbehandling og faktum må kunne prøves. I høringsnotatet fremkommer at departementet ikke ønsker at hensynet til det kommunale selvstyret skal gjelde i klagesaker etter barnevernloven. Her bemerkes at dette ikke er helt uproblematisk siden både hensynet til barnet og barnets rettsikkerhet kan tilsi at kommunene i enkelte tilfeller må kunne bringe en sak for retten dersom det er uenighet mellom det statlige klageorgans og kommunen om forståelsen av hva som er til det beste for barnet jf. barnevernloven 4-1. På samme måte som departementet ser ikke Hammerfest kommune at det vil være tale om det store antall saker som bringes for retten. Mulig saksomfang tatt i betraktning gjør at det ikke synes å være et særlig behov for å etablere et eget tvisteløsningsorgan ved siden av de alminnelige domstoler. Staten har ikke en alminnelig instruksrett over kommuner, men må styre med hjemmel i lov. Både staten og kommunene er dermed bundet av loven. Innholdet i loven fastsettes på sin side i siste instans av domstolene. Hammerfest kommune legger til grunn at det er tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor eksisterende tvisteløsningssystem, herunder at denne godt fungerende ordning for tvisteløsning da også bør gjelde for kommunenes utøvelse av lovpålagte oppgaver overfor innbyggerne. Beskyttelse mot omgjøring ved visse grunnleggende velferdstjenester Det vil kunne fremstå som særlig uforutsigbart for en privat part dersom en kommune kan gå til sak mot staten for å få et overordnet statlig organs avgjørelse kjent ugyldig. Dette vil særlig gjelde hvor det statlige organet omgjør eller opphever et kommunalt vedtak med den følge at en privat part får en tjeneste eller tillatelse som kommunen mener at den private part ikke har krav på. 2/4

113 I tråd med høringsnotatet legges imidlertid til grunn at det allerede i dag er en viss adgang til å omgjøre ugyldige vedtak (ved dom og gjennom vedtaksorganets egen (fornyede) vurdering av saken). En privat part kan dermed pr i dag ikke være 100 % sikker på at en tjeneste eller tillatelse som er blitt tildelt ikke blir endret eller opphevet som følge av at forvaltningen selv omgjør vedtaket. I den grad en kommune gis medhold i at den statlige klageinstans sitt vedtak er ugyldig er det også naturlig at kommunen har adgang til å omgjøre vedtaket for fremtiden der vedtakets innhold legger til rette for dette. I denne konteksten er det ikke naturlig med et altomfattende forbud mot omgjøring. Kommunen kan selvfølgelig velge en mildere tilnærming (dvs. «gjøre det mindre»), f.eks. ved å velge å avvente omgjøring fordi det ligger en tidsbegrensning i vedtaket. Denne vurderingen må imidlertid overlates til kommunen og ellers bero på kommunens frie skjønn. Hammerfest kommune er enig med departementet i dets forslag om å unnta fra omgjørelsesadgangen enkelte grunnleggende velferdstjenester som kommunen gir innbyggerne sine og som dermed ikke bør bli påvirket av en eventuell rettssak mellom staten og kommunene. Erstatning Privatpersoner som reiser sak mot staten eller en kommune med påstand om at et vedtak er ugyldig har adgang til å kreve erstatning. Hammerfest kommune er enig i at dersom kommunene først gis adgang til å reise sak mot staten med påstand om at et statlig vedtak er ugyldig så bør dette også ledsages av en adgang til å kreve erstatning. Hammerfest kommune kan imidlertid ikke se at forutsigbarheten til den private part berøres selv om kommunene gis rett på erstatning i de tilfeller det påføres utgifter som følge av statens feilaktige avgjørelser. Tvert i mot synes erstatningsinstituttet å ha positiv innvirkning fordi ansvarsgrunnlaget da kan bidra til grundigere vurderinger og færre feilaktige avgjørelser. Dette må gjelde uavhengig av om det er tale om enkelte grunnleggende velferdstjenester som er omfattes av et eventuelt omgjøringsforbud. Innsigelsessaker Reglene om innsigelser til kommunale arealplaner fremgår av plan- og bygningsloven (pbl) 5-4 til 5-6. Innsigelser etter plbl. kan fremmes til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. I planene skal ulike interesser avveies og samordnes. Dette er ofte interesser som kan være motstridende. Kommunen har ansvaret for at nasjonale, viktige regionale interesser og andre interesser blir ivaretatt og må i denne sammenheng samarbeide med andre myndigheter for å ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser. Om nødvendig kan andre myndigheter fremme innsigelse til kommunens planforslag. Innsigelse er dermed et virkemiddel for å sikre at viktige interesser blir tatt tilstrekkelig hensyn til. En rekke organer har rett til å fremme innsigelse etter pbl Hvis kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen, skal det etter 5-6 normalt foretas mekling mellom partene. Ved fortsatt uenighet sendes saken til departementet for endelig avgjørelse. En innsigelse innebærer dermed at myndigheten til å treffe vedtaket i plansaken flyttes fra kommunen til departementet. Pr i dag har ikke kommunene søksmålskompetanse i innsigelsessaker. I høringsnotatet foreslås at kommunene gis søksmålskompetanse i slike saker. 3/4

114 Samme hensyn som ligger til grunn for forslaget om alminnelig søksmålskompetanse kan gjøres gjeldende for innsigelser etter plbl.. Kommunene synes dermed å ha en berettiget interesse i å få innsigelser prøvd rettslig. Rettslig prøving vil i alle tilfelle kunne avklare rettslige uklarheter knyttet til innsigelser i tillegg til å virke skjerpende for både stat og kommuner at kommunene gis denne adgangen. Hammerfest kommune er enig med departementet i dets forslag om at et endelig vedtak fra departementet i forhold til om en innsigelse skal tas til følge etter plan og bygningsloven 5-6 skal kunne prøves for domstolene, og at domstolene også kan prøve om de formelle og materielle vilkårene for å fremme innsigelser er til stede. I forlengelsen av dette påpekes viktigheten av at tvisteløsningsmekanismen viser tilbakeholdenhet med å overprøve en kommunes skjønnsmessige avveininger av ulike planfaglige og/eller politiske hensyn. Tilbørlig iaktakelse herom synes ellers å være i tråd med den alminnelige begrensningen som domstolene allerede i dag viser hva gjelder å overprøve forvaltningens faglige vurderinger. Siden nevnte skjønnsmessige avveininger i en slik prosess jf. plbl. 5-6 fortsatt vil tilligge forvaltningen /departementet i siste instans fremstår det som mindre betenkelig å åpne for at alle sider av en eventuell innsigelse prøves. Hovedregelen i norsk rett er at adgangen til å få prøvd spørsmål rettslig begrenses til rettssubjekter med aktuell interesse, jf. tvisteloven 1-3. Dette prinsippet bør ikke fravikes. Hva gjelder lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt så ser Hammerfest kommune det slik at dette vil kunne bidra til økt bevissthet om bruken av innsigelser og i stor grad sikre at eventuelle innsigelser god faglig og rettslig forankring. Økonomi Utgangspunktet i høringsnotatet er at kommuner som reiser sak selv må dekke kostnadene ved dette over kommunens frie inntekter. Hammerfest kommune anmoder om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommune anbefaler at adgangen til å kreve erstatning gjelder for alle sakstyper 2. Hammerfest kommune anbefaler lovfesting av skjerpet begrunnelsesplikt i plbl. 5-4 femte ledd 3. Hammerfest kommune anbefaler at de alminnelige domstolene også håndterer tvister mellom kommune og stat. 4. Hammerfest kommune ber om at ordningen evalueres innen to til fire år for eventuelt tilføring av ekstra skjønnsmidler. 4/4

115 HØRINGSNOTAT BEGRENSNING I STATLIG KLAGEINSTANS ADGANG TIL Å OVERPRØVE KOMMUNENS UTØVELSE AV DET FRIE SKJØNN OG ETABLERING AV EN TVISTELØSNINGSMEKANISME FOR RETTSLIGE TVISTER MELLOM STAT OG KOMMUNE 1

116 Innhold 1. Innledning Begrensning i statlig klageinstans' adgang til å overprøve kommunens utøvelse av det frie skjønn Definisjoner og sentrale hensyn Gjeldende rett Klageinstansen Klageinstansens kompetanse Nærmere om grensen mellom det frie skjønn og rettsanvendelsesskjønn Sammenligning av klageinstansens prøvingsadgang i Norden Problemstilling og forbehold Hovedtrekk om overprøving internt i forvaltningen vs. for domstolene Danmark Finland Sverige Sammenligning med Norge Forslag: stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret Enkelte unntak etter velferdslovgivningen Opplæringsloven Barnevernloven Begrunnelsesplikt Tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune Innledning Gjeldende rett Adgangen til å reise sak for domstolene Nærmere om rettslig prøving av klageinstansens vedtak, der dette tilgodeser en privat part Sammenligning av kommunenes adgang til å få prøvd statlige avgjørelser i de andre nordiske landene Søksmålskompetanse for kommunen overfor staten Domstolene bør få rollen som tvisteløsningsmekanisme Hvilke sakstyper bør kunne underlegges rettslig prøving? Hvilke sider av det statlige organets avgjørelse skal kunne prøves? Hvem bør kunne reise sak? Forholdet til privat part som berøres av tvisten mellom stat og kommune Rett til å tre inn i saken som part eller partshjelper Forbud mot å omgjøre enkelte vedtak selv om domstolene kjenner vedtaket ugyldig

117 3.10 Erstatning Tvisteløsning i innsigelsessaker Innledning Gjeldende rett Innsigelser bør kunne prøves av en tvisteløsningsmekanisme Hvilke deler av en innsigelse skal kunne prøves Alternativ A: begrenset prøving Alternativ B: full prøving Lovfesting av en skjerpet begrunnelsesplikt Domstolene som tvisteløsningsmekanisme Avtalebasert nemnd som tvisteløsningsmekanisme Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslag

118 1. Innledning Regjeringen vil legge til rette for sterke og levende lokalsamfunn. I Sundvolden-erklæringen heter det at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Dette vil gi innbyggerne større innflytelse over tjenestetilbudet og samfunnsutviklingen i lokalsamfunnet. Det er pekt på at fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn reduseres. Videre er det pekt på at regjeringen vil opprette et tvisteløsningsorgan som håndterer konflikter mellom stat og kommune. Dette høringsnotatet skal bidra til å gjennomføre disse tiltakene. I forkant av høringsnotatet har en interdepartemental arbeidsgruppe utarbeidet en rapport, som tjener som grunnlag for dette høringsnotatet. Vi viser også til Kommuneproposisjonen 2016 (Prop 121 S ( ) s ) hvor departementet omtaler utredningsarbeidet knyttet til disse tiltakene. Forslagene som følger i dette høringsnotatet bygger i det vesentlige på arbeidet til den interdepartementale arbeidsgruppen. Departementet foreslår en bestemmelse som skal redusere statlig klageinstans' adgang til å prøve det kommunale frie skjønnet. I tillegg skal den vurderingen som klageinstansen foretar av det frie skjønnet særskilt begrunnes. En redusert adgang til å overprøve kommunens frie skjønn, gir økt kommunalt selvstyre. Den foreslåtte begrensningen i adgangen til å prøve det frie skjønnet skal imidlertid ikke gjelde for enkelte bestemmelser i barnevernloven, sosialtjenesteloven og opplæringsloven. Departementet foreslår også å gi kommunene som offentlig organ adgang til å reise sak mot staten. 1 De fleste europeiske land har domstoler eller lignende mekanismer som kan løse rettslig uenighet mellom staten og kommunene. I blant annet Danmark og Finland kan kommuner bringe saker mot staten inn for (forvaltnings)domstolene. Ved å gi kommunene denne adgangen, styrkes lokalsamfunnets stilling overfor staten. Dette vil også innebære at det heller ikke er tvil om at Norge oppfyller de folkerettslige forpliktelsene etter Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre. Departementet foreslår at det skal være forbud mot å omgjøre vedtak om grunnleggende velferdstjenester til ugunst for den enkelte, selv om kommunen reiser en sak mot staten. Dette gir den enkelte trygghet for at de vil beholde viktige velferdstjenester, selv om kommunen gis en adgang til å prøve saken rettslig. 2. Begrensning i statlig klageinstans' adgang til å overprøve kommunens utøvelse av det frie skjønn 2.1 Definisjoner og sentrale hensyn Regjeringen ønsker å styrke det kommunale selvstyret for å gi innbyggerne større innflytelse over tjenestetilbud og samfunnsutvikling i eget lokalsamfunn. Et tiltak for å styrke dette, er å redusere statlige instansers adgang til å overprøve kommunens frie skjønnsutøvelse. Med kommunens skjønnsutøvelse siktes det i denne sammenhengen til kommunens utøving av det frie skjønn (også betegnet som hensiktsmessighetsskjønn, forvaltningsskjønn, kan-skjønn og diskresjonært skjønn ). Det skjønnet som utøves som en del av rettsanvendelsen, er ikke en del av temaet i dette høringsnotatet og prøvingen av det skal heller ikke endres. 1 Gjennomgående benyttes uttrykket staten der hvor det ville vært mer presist å benytte uttrykket statsforvaltningen. Når vi i høringsnotatet for eksempel skriver statens vedtak ville det være mer presist å skrive statsforvaltningens vedtak. 4

119 Spørsmålet om klageinstansens kompetanse til å prøve kommunens utøvelse av det frie skjønn er i praksis dels et spørsmål om hvor langt klageinstansen skal kunne kontrollere kommunens valg mellom ulike lovlige alternativer, og dels et spørsmål om klageinstansen skal kunne fatte et nytt vedtak i saken. 2 Begrepet det frie skjønn Begrepet det frie skjønn er brukt blant annet i forvaltningsloven 34 annet ledd. Med det frie skjønn menes den adgang kommunen har til å velge mellom forskjellige løsninger når den treffer sitt vedtak, for eksempel med hensyn til valg av tjenestetilbud og tjenestenes omfang. Det foreligger et fritt skjønn for kommunene så langt loven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper ikke dikterer valg av løsning ut fra et gitt faktum. Kommunen har med andre ord frihet til å velge mellom flere alternativer. For eksempel foreligger et fritt skjønn hvis kommunen ut fra et gitt saksforhold som utgangspunkt kan velge om den skal innvilge eller ikke innvilge en tjeneste eller en tillatelse. Kommunen utøver også fritt skjønn når den velger den nærmere innretning av og nivå på tjenestene ut over et eventuelt minstekrav i loven. Gjennom et handlingsrom for fritt skjønn får kommunene en mulighet til å tilpasse sine vedtak til ulike lokale og individuelle forhold. Fritt skjønn gir både rom for faglige vurderinger (faglig administrativt skjønn) og for lokalpolitiske vurderinger. Et større rom for utøvelse av fritt skjønn gir dermed mulighet for at kommunale vedtak bedre kan tilpasses den enkeltes særlige situasjon, samtidig som det gir mer rom for lokalpolitiske vurderinger og prioriteringer. Begrepet rettsanvendelse eller rettsanvendelsesskjønn Kommunens frie skjønn skiller seg fra kommunens rettsanvendelse. Med rettsanvendelse menes fastsetting av de rettslige rammene som kommunens vedtak må holde seg innenfor. For eksempel ligger det til rettsanvendelsen å vurdere om kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven, ut fra et gitt saksforhold, er forpliktet til å yte tjenester av en viss minstestandard. Begrepet kommune/kommunale Med kommunen (eller kommunale ) menes hele den kommunale virksomheten. I utgangspunktet regnes hele den kommunale virksomheten som ett organ, underlagt en helhetlig folkevalgt styring fra kommunestyret. All kommunal myndighet er i utgangspunktet lagt til kommunestyret, og kommunestyret kan med noen unntak delegere myndigheten til underordnede folkevalgte organer eller administrasjonen. I noen sammenhenger sikter vi i dette notatet til konkrete, kommunale organer når vi benytter begrepet kommunen eller kommunale. Dette kan for eksempel være organer opprettet i medhold av kommuneloven, for eksempel kommunestyre ( 6), formannskap ( 8) og faste utvalg og komiteer ( 10). Kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 er en del av kommunen som sådan, og kan drive kommunal virksomhet. Det kan også være den kommunale administrasjonen (kap. 4), som kan få delegert myndighet fra folkevalgte organer til å treffe vedtak. Videre kan det være kommunale nemnder som er pålagt opprettet i særlov. Lovpålagte statlige nemnder på kommunenivå faller derimot utenfor hva som regnes som kommunen eller kommunal i problemstillingene som her drøftes. For eksempel vil nasjonalpark/verneområdestyrer falle utenfor hva som regnes som kommunen eller kommunal. 2 Dette avsnittet og de to neste er delvis sitater fra Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester s. 396 og

120 Hvis det ikke er særskilt forbudt, kan kommunen drive kommunal virksomhet i form av selskapsdannelser som aksjeselskap (etter aksjeloven) og interkommunale selskaper (etter IKSloven). Kommunen benyttes som samlebetegnelse for både kommuner og fylkeskommuner, hvis ikke noe annet særskilt fremgår. Statlige klageinstansers overprøving av fylkeskommunenes utøvelse av det frie skjønn, er følgelig en del av temaet i dette høringsnotatet. Ved vurderingen av begrensninger i statlig overordnet instans adgang til å overprøve kommunenes utøvelse av det frie skjønn, legger departementet til grunn både hensynet til det kommunale selvstyret, rettssikkerhetshensyn og andre nasjonale hensyn. Hensynet til likhet og likeverd er sentralt når det gjelder myndighetsutøvelse og utforming av tjenestetilbudet. Nedenfor følger en kort, overordnet omtale av disse hensynene. Kommunalt selvstyre Kommunalt selvstyre betegner grunnleggende sett kommunenes rett til å styre seg selv. Kommunene er selvstendige forvaltningsorganer. De er ikke underlagt andre statlige organ enn Stortinget som lovgiver, så lenge ikke andre underordningsforhold følger av lov. Regjeringen og departementene har således ingen generell styrings-, instruksjons- eller overprøvingsmyndighet over kommunene. Slik myndighet må ha hjemmel i lov. Det kommunale selvstyret er ikke lovfestet. Uttrykket kommunalt selvstyre er bare nevnt i to bestemmelser i norsk lovgivning, og begge bestemmelsene regulerer klageinstansens kompetanse når klage på kommunalt vedtak går til statlig organ. Disse bestemmelsene er forvaltningsloven 34 annet ledd tredje punktum og pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 første ledd, og vil bli omtalt flere steder i dette notatet. Kommunenes rolle som lokaldemokratiske organ legger til rette for at innbyggere og lokalsamfunn kan råde over saker som angår dem selv, og påvirke egen samfunnsutvikling. Det kommunale selvstyret er derfor viktig både for å fremme nærdemokratiet og den lokale selvråderetten. Det kommunale selvstyret gir også rom for at tjenester kan tilpasses ulike individuelle og lokale forhold. Dette gir grunnlag for en mer effektiv og rettferdig forvaltning der det tas hensyn til at enkeltmennesker, næringsliv og lokalsamfunn har ulike utfordringer og muligheter i ulike deler av landet. Likhet og likeverd Utgangspunktet for forholdet mellom stat og kommune er at Norge er en enhetsstat. Det kommunale selvstyret må derfor fungere innenfor nasjonale rammer fastsatt av Stortinget. Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere og geografiske områder har vært et sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten. Uttrykket likhet har flere betydninger, og i velferdssammenheng har likhetsidealet i stor grad blitt knyttet til likeverd. Uttrykket dreier seg ikke om like tjenester med samme form, innhold og omfang i alle kommuner, men om muligheter til å gi helsetjenester, undervisningstjenester og annet som best mulig er tilpasset behovene til den enkelte. 3 3 Se Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel s

121 Rettssikkerhetshensyn Hensynet til individenes rettssikkerhet er et hensyn som må veie tungt. Jo mer inngripende en avgjørelse er for parten, desto større grunn kan det være til å overprøve avgjørelsen, selv om det betyr at hensynet til det kommunale selvstyre må vike, jf. KRD-rundskriv (H-2103) 1998 pkt Rettssikkerhet er imidlertid et flertydig begrep. I rettsteorien er man skeptisk til å bruke rettssikkerhet som argument uten å presisere nærmere hva man mener. I juridisk teori er det forklart på følgende måte: Ordet «rettssikkerhet» brukes på til dels svært ulike måter. Dette gjør det lite egnet både som redskap for systematisk analyse og som argument. Men ordet er i hyppig bruk. Derfor er det grunn til å si litt om de verdier som etter vårt syn bør legges inn i det korresponderende begrepet, dersom det skal tjene som uttrykk for noe mer enn ens egne personlige preferanser. De hovedelementene som tas med, er det antakelig bred enighet om. De som krever «rettssikkerhet» i forvaltningen, sikter som regel til beskyttelse mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, til å kunne forutberegne sin rettsstilling og til å forsvare sine rettslige interesser." 4 Den tradisjonelle betydningen av begrepet rettssikkerhet er at borgerne skal ha sikkerhet for sine rettigheter. 5 I dette høringsnotatet er det den tradisjonelle betydningen av begrepet som legges til grunn. Behovet for rettssikkerhetsvern vil variere fra sakstype til sakstype. Vurderingen som foretas under det frie skjønnet handler reelt sett om hvorvidt man ønsker å gi den private part en bedre posisjon enn det parten rettslig sett har krav på. Den frie skjønnsutøvelsen kan eksempelvis også dreie seg om valg av hvilke tjenester kommunene skal tildele, for eksempel en institusjonsplass eller hjemmebaserte tjenester. Det kan også dreie seg om tolkning av faglige og skjønnsmessige begreper. Spørsmålet om kommunen har holdt seg innenfor de minstekrav som kan utledes av loven og andre rettsgrunnlag, er et rettsanvendelsesskjønn, som klageinstansen fortsatt vil kunne prøve fullt ut. Det samme gjelder for spørsmålet om kommunen har avslått en søknad om tillatelse som parten etter loven kan ha krav på. Også det vil være et rettsanvendelsesskjønn som klageinstansen fortsatt kan prøve fullt ut. Det frie skjønnet er der kommunen avslår en søknad hvor parten ikke har et rettskrav om tillatelse, men hvor kommunen kan gi en tillatelse dersom den finner det riktig og enkelte vilkår er oppfylt. Andre nasjonale hensyn Forholdet mellom nasjonale hensyn og det kommunale selvstyret er omtalt i Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel s. 13. Her heter det blant annet: Staten har eit legitimt behov for å styre også på ein måte som avgrensar handlefridomen til kommunar og fylkeskommunar. Det er akseptert at når kommunane løyser viktige velferdsoppgåver på vegner av staten, må staten setje premissar for den kommunale verksemda. Nasjonale mål om rettstryggleik, likskap og likeverd, liv og helse, makroøkonomisk styring, effektiv og samordna bruk av offentlege ressursar, samfunnstryggleik, ei berekraftig utvikling og omsynet til urfolk og nasjonale minoritetar kan gje grunnlag for sterkare statleg styring etter ei særskilt vurdering. Særleg har målet om likeverdige tenester og rettstryggleik gjeve argument for at staten kan ta i bruk sterkare 4 Torstein Eckhoff og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 10. utgave Oslo 2014 s Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 4. utgave Oslo 2014 s. 99 med videre henvisning. 7

122 styringsverkemiddel. I vurderingar om bruk av statlege styringsverkemiddel må det balanserast mot omsynet til kommunal handlefridom. Nasjonale hensyn kan altså gjøre seg gjeldende på en rekke sektorområder. Barnevernområdet er et eksempel hvor nasjonale hensyn gjør seg særlig gjeldende. Pasient- og brukerrettighetsloven skal ivareta nasjonale hensyn ved å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Denne loven skal også bidra til å fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd. 2.2 Gjeldende rett Klageinstansen Forvaltningsloven (fvl.) 28 første ledd fastsetter at [e]nkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, er klageinstansen kommunestyret, formannskapet eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret, jf. fvl. 28 andre ledd. Den formelle hovedregelen er altså at kommunestyret er klageinstans for kommunale vedtak (intern klagebehandling). Den praktiske hovedregelen er imidlertid at et statsforvaltningsorgan (ofte fylkesmannen) er klageinstans for kommunale vedtak, siden dette er eksplisitt fastsatt i så vidt mange særlover Klageinstansens kompetanse Det er gitt en generell regel om klageinstansens kompetanse i fvl. 34. I enkelte særlover er det gitt egne bestemmelser om hvilken kompetanse klageinstansen har, se nærmere nedenfor. I fvl. 34 annet ledd første punktum heter det at klageinstansen kan prøve alle sider av saken. Dette innebærer at både rettsanvendelse, saksbehandlingen, faktum og den skjønnsutøvelsen som førsteinstansen har foretatt, kan prøves. Ifølge fvl. 34 andre ledd siste punktum skal statlig klageinstans legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn når det behandler klage over vedtak truffet av en kommune. Denne begrensningen i overprøvingskompetansen ble tatt inn i lovteksten i Begrensningen innebar ingen endring i klageinstansens adgang til å prøve rettsanvendelsen, men en viss begrensning i prøvingen av kommunens valg mellom lovlige alternativer. I Ot.prp. nr. 51 ( ) heter det, s. 38: Hensynet til partenes rettssikkerhet vil i utgangspunktet være et argument for at klageinstansen kan prøve alle sider av et vedtak. Hensynet til lokalt selvstyre kan imidlertid tilsi at kommunens frie forvaltningsskjønn ikke overprøves av statlig klageorgan. Kommunens rolle som generalist medfører et ansvar for å gjennomføre en helhetlig og samordnet politisk og økonomisk styring innen sine grenser. Generelt kan det hevdes at dersom et statlig klageorgan foretar omgjøringer som medfører økte økonomiske belastninger for kommunen, vil dette forstyrre kommunens og fylkeskommunens muligheter til å stå ansvarlig for en samordnet politikk. Det heter videre, s. 41: 8

123 I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet. Regelen vil ikke innebære noen systemendring eller behov for å trekke opp klarere grenser enn nå i forhold til hva som er området for det frie skjønn på det enkelte lovområde. Regelen utformes som en standardregel, noe som innebærer at den kan tilpasses de ulike områdene alt etter i hvor sterk grad hensynet til det kommunale selvstyret gjør seg gjeldende. Særlige reguleringer av klageinstansens kompetanse i særlovgivningen Det finnes noen få eksempler på bestemmelser som avviker fra hovedregelen om klageinstansens kompetanse i særlovgivningen. Det er av interesse hvordan kompetansen defineres i disse unntakstilfellene. - Pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 første ledd tredje punktum bestemmer at for nærmere bestemte kommunale vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Dette innebærer at de hensynene som taler for å overprøve det frie skjønnet samlet sett er så tungtveiende at de tilsier omgjøring/oppheving av kommunens vedtak også når det legges stor vekt på det kommunale selvstyret. - Sosialtjenesteloven 48 første ledd bestemmer at fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. - Alkoholloven 1-16 annet ledd bestemmer at Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rett organ og om det er blitt til på lovlig måte. Dette innebærer at Fylkesmannen ikke kan overprøve det frie skjønnet, med unntak av om det er begått myndighetsmisbruk Nærmere om grensen mellom det frie skjønn og rettsanvendelsesskjønn Rettsanvendelsesskjønn er den skjønnsutøvelsen man foretar når man skal fastlegge en regels innhold og anvendelse på det enkelte tilfellet. I tilfeller hvor kommunens vedtakskompetanse er forankret i lov, vil det at kommunen har et fritt skjønn ofte komme til uttrykk ved at loven sier at kommunen «kan» treffe vedtak med et visst innhold dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Til tider brukes derfor betegnelsen «kan-skjønn» i stedet for «fritt skjønn». Det forekommer imidlertid også at en lov som gir kommunen en bestemt vedtakskompetanse inneholder visse skjønnsmessige begreper som språklig sett fremstår som skranker for denne kompetansen, men som tolkes slik at den konkrete vurderingen av om disse forutsetningene i lovens ordlyd er til stede er en del av det frie skjønnet. En illustrasjon er den såkalte Trallfa-dommen. 6 Saken reiste spørsmål om tolkningen av den tidligere plan- og bygningsloven (1985) 7, som sa at dispensasjon kunne gis dersom «særlige grunner» forelå. 7 Høyesterett kom til at vurderingen av om det forelå slike særlige grunner var en del av forvaltningens frie skjønn. 6 Rt 2007 s Reglene om dispensasjon er endret i plan- og bygningsloven (2008). Vilkåret særlige grunner er erstattet med mer detaljerte vilkår for dispensasjon i Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er 9

124 Trallfa-dommen illustrerer et generelt poeng om hvordan en lovlighetskontroll knyttet til utøvelse av det frie skjønn skiller seg fra en overprøving av forvaltningens rettsanvendelsesskjønn (avsnitt 36): Det første spørsmål denne saken reiser, er om kriteriet «særlige grunner» skal anses som del av forvaltningens rettsanvendelse eller som del av det frie forvaltningsskjønn. Spørsmålet har betydning for omfanget av domstolenes prøvelsesrett. Er «særlige grunner» et rettsanvendelsestema, prøver domstolene både lovtolkningen og subsumsjonen. Dersom spørsmålene knyttet til «særlige grunner» ses som del av forvaltningens frie skjønn, er utgangspunktet for domstolkontrollen et annet. Her smelter avgjørelsen av hvilke særlige grunner som bør tas i betraktning og «kan»-skjønnet i 7 sammen. Forvaltningen avgjør da ut fra relevante og saklige grunner hva som er rimelig i det enkelte tilfellet. Men også dette frie skjønn er gjenstand for en viss domstolkontroll. Det følger av rettspraksis. Hva som er relevante og saklige grunner etter hjemmelsloven, beror på en lovtolkning og kan etterprøves av domstolene. Det samme gjelder om avgjørelsen bygger på forskjellsbehandling, er vilkårlig eller er sterkt urimelig. 2.3 Sammenligning av klageinstansens prøvingsadgang i Norden Problemstilling og forbehold 8 Land har ulike rettstradisjoner, organer og lovteknikk. I tillegg til variasjon mellom land kan det også være variasjon mellom sektorer. Selv om instansen som behandler klagen er gitt full overprøvingskompetanse, er det ikke sikkert at den blir brukt eller at det er tradisjon for at prøvingen utløser sanksjoner. Selv om klageinstansen på papiret har kompetanse til å overprøve det frie skjønnet, kan det hende at det frie skjønnet omfatter bare en liten del av skjønnstemaene. Fransk rett kan tjene som eksempel. Stadig flere vedtakshjemler som tidligere ble tolket slik at de åpnet for fritt skjønn, blir nå tolket slik at de er fullt ut styrt av rettsregler og dermed underkastes en normal kontroll. 9 Dermed reduseres selve grensen for hva som ansees som fritt skjønn. Om prøvingsretten er full eller begrenset, sier således ikke nødvendigvis så mye om rammene for det lokale selvstyret. Hovedtrekk om overprøving internt i forvaltningen vs. for domstolene Når det gjelder overprøving internt i forvaltningen i Frankrike, Norge og Sverige, er hovedregelen at alle sider kan prøves. Det gjelder visse unntak på enkelte områder. 10 oppfylt er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling s Kildene til dette avsnittet er: Sunniva Bragdø-Ellenes: Overprøving av forvaltningsvedtak i Norge, Sverige og Frankrike, Iris Nguyên-Duy, Eivind Smith, Harald Baldersheim: Tvisteløsningsordninger mellom stat og kommune, 2009, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. URL: Sletnes m.fl., særlig kapittel 12. URL: Sigrid Stokstad gir i rapporten Forsvinner det kommunale selvstyret i statlig klagebehandling? (2013) side 14 en svært kortfattet sammenligning av klagesaksbehandlingen i Norge, Sverige og Danmark. Hun mener at norske kommuner står i et tydeligere underordningsforhold til staten enn det svenske og danske kommuner gjør. 9 Se Bragdø-Ellenes side Se Bragdø-Ellenes side

125 Hovedregelen er at overprøvingen i de alminnelige domstolene, er en legalitetskontroll. 11 Domstolene i Norge og Danmark kan normalt bare prøve lovligheten av en beslutning og ikke hensiktsmessigheten. 12 Også grensene for hensiktsmessighetsskjønnet prøves, det anses som en del av lovlighetsprøvingen. I noen tilfeller vil prøvelsesretten være begrenset også i forhold til rettsanvendelsen, for eksempel hvis lovteksten åpner for et skjønn og dette er av utpreget faglig art. Blant de europeiske landene med forvaltningsdomstoler, er Sverige et unntak med sin fulle prøvingskompetanse og adgangen til å erstatte vedtaket med et nytt. 13 Danmark På de fleste fagområder har klageorganet full prøvingskompetanse, men utviklingen i Danmark har gått i retning av legalitetskontroll, blant annet på sosiallovgivningens område. Det såkalte social- og beskæftigelsesområdet hører inn under Ankestyrelsen og omfatter ¾ av individklagesakene, hvor klagebehandlingen altså er begrenset til en legalitetskontroll. 14 Ankestyrelsens avgjørelse kan gå ut på avvisning, stadfestelse, hjemvisning, opphevelse eller endring av vedtaket det er klaget over. Finland 15 Normalt kan forvaltningsdomstolene bare prøve lovligheten av en kommunal avgjørelse. Dette gjelder både i individklagesakene og i lovlighetsklage. 16 Forvaltningsdomstolen opphever ulovlige avgjørelser, men kan bara i grova fall endre avgjørelsen. Sverige Om en konkret sakstype skal følge reglene om kommunalbesvär (begrenset prøving) eller forvaltningsbesvär (full prøving), er et diskusjonspunkt under lovforberedelsen. 17 Større lover vil gjerne skille mellom avgjørelsene den hjemler og fordele dem på de to ulike klagesporene. 18 I hovedsak kan en si at saker om individuelle tjenester på velferdsområdene følger reglene om forvaltningsbesvär. Forvaltningsdomstolene i Sverige har i utgangspunktet full prøvelsesrett i individklagesakene. Forvaltningsdomstolen har i prinsippet samme frihet til å fatte nytt vedtak som kommunen hadde i førsteinstans. 19 Det er ikke gitt regler som begrenser prøvingskompetansen når det gjelder forvaltningsbesvär. 20 Sverige framstår som unntaket i Europa når de har full prøving av 11 Iris Nguyên-Duy m.fl. skriver på side 59: Både i Norge og andre europeiske land er domstolenes kompetanse som hovedregel begrenset til legalitetskontroll. Domstolene kan ikke overprøve forvaltningsskjønnet innenfor lovgivningens rammer. Kontrollen er altså begrenset til saksbehandling, faktum, lovtolkning og eventuell kompetanseoverskridelse. Derav følger også at domstolene som hovedregel ikke kan erstatte omstridte forvaltningsvedtak med nye realitetsavgjørelser, men må nøye seg med å oppheve eller stadfeste dem. 12 Sletnes m.fl. side Se Bragdø-Ellenes side og Iris Nguyên-Duy m.fl. på side Sletnes m.fl. side Sletnes m.fl. side Sletnes m.fl. side 653 og Bragdø- Ellenes skriver: Den svenske lovgivers intensjon med å la enkelte vedtak truffet av politisk valgte organer (enten kommunale eller regjeringen) prøves etter prosessformene kommunalbesvär eller rättsprövning, er jo nettopp å unnta dem fra den fulle overprøving som følger av prosessformen förvaltningsbesvär. (side 362) 18 Sletnes m.fl. side Sletnes m.fl. side Sletnes m.fl. side

126 kommunens vedtak i forvaltningsdomstolen. Dersom avgjørelsen ankes, er prøvingen da begrenset til legalitetskontroll. Sammenligning med Norge I Norge og Danmark kan klageinstansen ved forvaltningsklage prøve hensiktsmessigheten i et vedtak fullt ut. 21 Norsk rett har et forbehold om at hensynet til det kommunale selvstyret skal tillegges vekt, men denne begrensningen har relativt liten betydning rettslig sett. 22 I Norge er det også gitt noen begrensinger i prøvingskompetansen i særlov på sosiallovgivningens område (herunder omsorg), men ikke i samme omfang som i Danmark. 2.4 Forslag: stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret Om forslaget Departementet har tatt utgangspunkt i den bestemmelsen som i dag regulerer klageinstansens kompetanse, forvaltningsloven 34 annet ledd tredje punktum. Som nevnt i pkt. 2.1 ønsker regjeringen å redusere statlige klageinstansers adgang til å prøve det kommunale skjønnet. Dette kan gjøres ved at hensynet til det kommunale selvstyret vektlegges i større grad enn i dag. Departementet mener derfor at statlige klageinstans bør få plikt til å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret når den klagebehandler kommunale vedtak. En slik begrensning legger ikke opp til at klageinstansens vurdering av skjønnsutøvelsen skal bli mindre grundig eller mindre detaljert enn før. Begrensningen vil imidlertid være førende for hvilken vekt de ulike hensynene skal tillegges. Vi viser til KRD-Rundskriv (H-2103) fra 1998 Retningslinjer for statlig klagebehandling forvaltningsloven 34. Rundskrivet omhandler fvl. 34 annet ledd tredje punktum. Deler av det rundskrivet gir uttrykk for vil fortsatt kunne være relevant, selv om departementet nå foreslår å endre ordlyden i loven til stor vekt. I pkt i rundskrivet heter det: En bør merke seg at lovendringen ikke innebærer at klageinstansens vurdering av skjønnsutøvelsen skal bli mindre grundig eller mindre detaljert enn før. Det statlige klageorganet skal på samme måte som før sette seg inn i alle sider ved det skjønnet kommunen har utøvd. Plikten til å legge «legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre» betyr derimot at klageinstansen, etter at alle elementene i skjønnet er kartlagt og vurdert, må ta stilling til om argumentene som taler for et annet resultat enn det kommunen kom frem til, er tilstrekkelig tungtveiende til å veie opp for hensynet til det kommunale selvstyre. I forarbeidene til fvl. 34 annet ledd tredje punktum (Ot.prp. nr. 51 ( ) s ) er det pekt på at bestemmelsen er utformet som en standardregel, noe som innebærer at den kan tilpasses de ulike områdene alt etter i hvor sterk grad hensynet til det kommunale selvstyret gjør seg gjeldende. Samme sted i forarbeidene er det pekt på enkelte typer av hensyn som kan tilsi at hensynet til det kommunale selvstyret må tillegges mindre vekt. Det vises til at nasjonale hensyn kan være særlig tungtveiende, for eksempel omdisponering av dyrket og dyrkbar mark. Det pekes også på 21 Sletnes side I Danmark har Ombudsmannen en lignende føring for sitt skjønn. Ombudsmanden skal ved behandlingen av saker som vedrører kommunale oppgaver ta hensyn til «de særlige vilkår, hvorunder det kommunale styre virker», jf. 8. Bestemmelsen forplikter ikke ombudsmanden til å bedømme klager over kommunale avgjørelser mer lempelig enn andre klager, men innebærer at Ombudsmannen i sin prøvelse må respektere den enkelte kommunalbestyrelses rett til å kunne fordele kommunens ressurser (innenfor rammene av gjeldende rett). Sletnes m.fl. side

127 barnevernområdet som et eksempel der særlige faglige og rettssikkerhetsmessige hensyn gjør seg gjeldende; noe som kan medføre at hensynet til det lokale selvstyret tillegges mindre vekt enn på andre forvaltningsområder. En kompetansebegrensning av typen stor vekt vil også i prinsippet være en standardregel, med den forskjell at hensynet til det kommunale selvstyret vil veie tyngre enn i dag. Det innebærer at andre nasjonale hensyn som et generelt utgangspunkt vil veie mindre enn i dag. Vurdering av forslaget Departementet legger opp til at forslaget skal innebære en markant begrensning i klageinstansens overprøvingskompetanse, at det skal mye til for at vedtaket oppheves eller endres. Forslaget øker terskelen for å overprøve kommunens skjønnsutøvelse sammenlignet med dagens bestemmelse. Departementets lovendringsforslag vil derfor fremme regjeringens ønske om økt kommunalt selvstyre, samtidig som lovbestemmelsen fortsatt vil være en fleksibel regel som kan tilpasses de ulike områdene alt etter i hvor sterk grad hensynet til det kommunale selvstyret skal avveies mot andre nasjonale hensyn i den konkrete saken. Forslaget vil heller ikke påvirke klageinstansens adgang til å prøve rettsanvendelsen, saksbehandlingen og faktum. Rettssikkerhetshensyn taler derfor ikke mot forslaget. Departementet understreker også at klageinstansen fortsatt skal kunne prøve om kommunens skjønnsutøvelse er i strid med den ulovfestede myndighetsmisbrukslæren. 2.5 Enkelte unntak etter velferdslovgivningen Departementet mener det er enkelte sakstyper som ikke bør bli berørt av forslaget om redusere klageinstansens adgang til å overprøve kommunens skjønnsutøvelse. Her sikter vi til sakstyper som gjelder grunnleggende velferdstjenester til private parter. I disse tilfellene bør hensynet til en større vektlegging av det kommunale selvstyret stå tilbake for hensynet til interessen som den private parten har i at kommunens skjønnsutøvelse prøves av klageinstansen. Departementet vil derfor foreslå å ta inn en bestemmelse i nærmere angitte lover, som vil videreføre normen som i dag gjelder klageinstansens kompetansen slik den fremgår av fvl 34 annet ledd tredje punktum. Hvilke unntak som foreslås, følger nedenfor i pkt og Vi foreslår ikke å endre lover som i dag har en særskilt terskel for overprøving (og som ikke påvirkes av endringer i forvaltningsloven). Eksempler på slike særskilte terskler, er pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 første ledd, sosialtjenesteloven 48 første ledd og alkoholloven 1-16 annet ledd Opplæringsloven Det følger av opplæringsloven 8-1 tredje ledd at "Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til." Departementet foreslår at forslaget om å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ikke skal gjelde i klagesaker etter denne bestemmelsen Barnevernloven Det følger av barnevernloven 6-5 første ledd at enkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet kan påklages til fylkesmannen. Klageadgangen til fylkesmannen gjelder ikke saker som hører under fylkesnemnda, se barnevernloven 6-5 annet ledd. Det er først og fremst vedtak om frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 som kan påklages til fylkesmannen. 13

128 Det følger av 4-4 annet ledd at Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Departementet foreslår at forslaget om å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ikke skal gjelde i klagesaker etter barnevernloven. 2.6 Begrunnelsesplikt Forvaltningsloven 25 stiller krav til begrunnelsens innhold i enkeltvedtak. Bestemmelsen gjelder også for klageinstansens vedtak i klagesaker, jf fvl. 24. I fvl. 25 tredje ledd bestemmes det at de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn bør nevnes. Høyesterett (Rt s. 96, premiss 57) har om denne bestemmelsen uttalt: "Selv om bestemmelsen bruker uttrykket "bør", er den forstått slik at det i en viss utstrekning - avhengig av vedtakets karakter - er et krav at begrunnelsen omfatter disse elementene." Departementet ønsker å skjerpe kravet til begrunnelse i de sakene hvor en statlig klageinstans prøver den frie skjønnsutøvelsen foretatt av kommunen. Når departementet nå foreslår at det skal legges stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av skjønnsutøvelsen, er det gode grunner for at den avveiningen som gjøres mellom det kommunale selvstyret og andre hensyn synliggjøres i vedtakets begrunnelse. Hvis lovgiver vektlegger dette hensynet ved særskilt å nevne det i loven, vil en naturlig konsekvens være at klageinstansen i hver enkelt sak viser hvordan avveiningen er foretatt. Både kommunen som er berørt og eventuelt andre berørte har en berettiget interesse i å vite hvordan klageinstansen under prøvingen av skjønnet har vektet sakens ulike hensyn mot hverandre. At det stilles en særskilt begrunnelsesplikt vil kunne bidra til økt bevissthet om bestemmelsen som begrenser adgangen til å overprøve kommunens skjønnsutøvelse. Det vil også kunne bidra til en god etterlevelse av kravet om å legge stor vekt på hensynet til kommunale selvstyret. Ved å innføre en slik plikt vil det være enklere for sakens berørte og andre å etterprøve at hensynet til det kommunale selvstyret faktisk er vektlagt slik det skal. 3. Tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune 3.1 Innledning Som nevnt i pkt. 2.1 ønsker regjeringen å styrke det kommunale selvstyret. Forholdet mellom kommunene og staten er i den sammenhengen viktig. For å styrke det kommunale selvstyret og for å bidra til et levende lokaldemokrati, mener regjeringen at kommunene i større grad må få tilgang til en uavhengig prøving av rettslige tvister med staten. Dette vil også bidra til en større grad av likeverdighet mellom kommunene og staten. 3.2 Gjeldende rett Adgangen til å reise sak for domstolene En kommune (som opptrer i egenskap av offentlig myndighet) kan normalt ikke påklage vedtak truffet av et annet forvaltningsorgan, og heller ikke reise søksmål om gyldigheten av et annet organs vedtak. Dette fremgår ikke uttrykkelig i tvisteloven eller dens forarbeider, men er nokså allment lagt til grunn. Bernt m.fl. 23 har uttrykt det slik: 23 Bernt, Overå og Hove. Kommunalrett. 4. utgave. 2002, side

129 «Forholdet mellom de ulike forvaltningsorganene er i de langt fleste tilfeller uttømmende regulert i enkeltlover og administrative bestemmelser. Dette gjelder både med hensyn til hvem som skal treffe hvilke avgjørelser, og ved vurderingen av hvem som er overordnet hvem på hvilke saksområder. Det alminnelige utgangspunktet vil være at et hus ikke bør være i strid med seg selv. Den offentlige forvaltning skal samarbeide og fremtre på en ryddig og ordentlig måte overfor omverdenen. Når lovgiver har fastsatt en viss funksjons- eller oppgavefordeling innen den offentlige forvaltning, vil det normalt virke uryddig, både i forhold til partene og for forvaltningen selv, om det enkelte forvaltningsorgan skulle bli ansett å ha en slik egeninteresse i saken at dette skal kunne utløse krav på overprøving i klagesak eller rettssak.» Nedenfor redegjøres det nærmere for reglene om søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak. Tvisteloven 1-3 angir de alminnelige vilkårene for å reise sak for domstolene: «1-3 Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon (1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav. (2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.» I tillegg inneholder tvisteloven 1-5 særlige bestemmelser om hvem et søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot: «1-5 Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune, fylkeskommune eller samkommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.» Det kan bare reises sak om «rettskrav», jf. 1-3 første ledd. I dette ligger det at kravet som saksøkeren vil fremme, må kunne avgjøres med grunnlag i rettslige regler. Ved konkret myndighetsutøvelse gjennom forvaltningsvedtak vil gyldigheten av vedtaket normalt være et rettskrav som kan gjøres til gjenstand for søksmål. Gyldighetsspørsmålet kan enten prøves som et selvstendig krav (dom på ugyldighet), eller som ledd i et erstatningssøksmål. 24 Som følge av de gjeldende reglene om søksmålskompetanse (se nedenfor), er det i dag som hovedregel bare enkeltvedtak og andre forvaltningsavgjørelser som retter seg mot private parter, som kan bringes inn for domstolene. 25 I prinsippet er det imidlertid neppe tvilsomt at også tvister om gyldigheten av statlige vedtak, pålegg mv. som (bare) er rettet mot kommunen, kan anses å gjelde «rettskrav». Et særlig spørsmål er hvorvidt det er adgang til å reise sak for domstolene om gyldigheten av såkalt «prosessledende avgjørelser», dvs. at beslutninger som fattes som ledd i prosessen fram mot den endelige avgjørelsen, gjøres til tvistegjenstand. I Rt s. 540 uttalte Høyesterett at dette «kan stille seg forskjellig avhengig av hva slags avgjørelse det dreier seg om» (avsnitt 43). 26 Etter gjeldende rett er den alminnelige regelen at domstolene kan prøve alle anførte ugyldighetsgrunner det vil si blant annet feil ved saksbehandlingen, faktum og rettsanvendelsen. Som hovedregel kan imidlertid partene velge å begrense domstolsprøvingen til bestemte sider ved 24 Forutsetningen for at et erstatningssøksmål skal kunne føre fram vil være at den (påstått) ulovlige myndighetsutøvelsen har hatt negative konsekvenser som saksøkeren kan kreve økonomisk erstatning for. 25 De(n) private part(en) har i motsetning til kommunen adgang til å bringe saken inn for domstolene. 26 I denne saken kom Høyesterett til at det er adgang til å reise selvstendig søksmål om gyldigheten av en avgjørelse om nekte en part innsyn i saksdokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. 15

130 saken, for eksempel om vedtaket bygger på riktig rettsanvendelse. Domstolene kan ikke overprøve vurderinger som ligger innenfor rammene for forvaltningens frie skjønn, utover å kontrollere om skjønnsutøvelsen er i strid myndighetsmisbrukslæren (dvs. ikke bygger på forsvarlig skjønn, er influert av usaklige hensyn, medfører usaklig forskjellsbehandling eller etter sitt innhold er åpenbart urimelig). Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak skal anlegges mot organet som fattet vedtaket i siste instans, jf Dersom vedtaket begunstiger en privat part vil det være adgang til å gjøre vedkommende til medsaksøkt, jf. tvisteloven (Et annet spørsmål er om den private part i noen tilfeller må trekkes inn, jf. nedenfor i punkt 3.2.2). Gyldigheten av forvaltningsvedtak kan ikke avgjøres i en sak mellom private uten at det offentlige er gjort til part i saken, men dette er ikke til hinder for at domstolen, i en tvist mellom to private parter, prejudisielt tar stilling til gyldigheten av et forvaltningsvedtak. For eksempel ved erstatningssøksmål mellom private parter, hvor det ikke kreves dom på at selve vedtaket er ugyldig, vil det normalt ikke være nødvendig å trekke inn det offentlige som part. Avgjørende er likevel ikke hvordan saksøkeren har utformet påstanden, men hva det reelt sett søkes dom for. Dersom den reelle søksmålsgjenstanden er gyldigheten av et forvaltningsvedtak, vil 1-5 medføre at det offentlige må saksøkes. Dagens vernetingsregler medfører at søksmål anlagt av en kommune mot staten, enten kan anlegges i Oslo eller i den rettskrets der kommunens hovedadministrasjon ligger, jf. tvisteloven 4-4 fjerde ledd og 4-5 åttende ledd. Av tvisteloven 1-4 annet ledd følger at offentlige organer «med oppgave å fremme særskilte interesser» har adgang til å reise søksmål på tilsvarende måte som interesseorganisasjoner, jf. 1-4 første ledd. Dette gjelder likevel ikke offentlige organer med mer generelle oppgaver, slik som kommuner. Søksmål fra offentlige organer som faller utenfor 1-4 annet ledd, må på vanlig måte oppfylle kravet om aktuell søksmålsinteresse i 1-3 annet ledd. Kommuner har som nevnt ovenfor normalt ikke adgang til å reise søksmål mot staten om gyldigheten av et vedtak i tilfeller hvor kommunen har befatning med saken i egenskap av offentlig myndighet. Det er i hovedsak kravene til saksøkers tilknytning til søksmålsgjenstanden i tvisteloven 1-3 annet ledd som er til hinder for dette: Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. Dersom Fylkesmannen omgjør et enkeltvedtak som kommunen har fattet i første instans er 27 kommunen trolig avskåret fra å bringe Fylkesmannens omgjøringsvedtak inn for gyldighetskontroll ved domstolene, jf. Rt side 445. Det samme gjelder trolig i tilfeller hvor et statlig organ pålegger en kommune en plikt overfor et privat rettssubjekt. 28 Avgjørelsen inntatt i Rt side 445 gjaldt søksmål fra en kommune med krav om at Landbruksdepartementets vedtak i en konsesjonssak skulle kjennes ugyldig. I kjennelsen ble blant annet følgende uttalt: «Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at kommunens stilling som offentlig myndighet etter konsesjonsloven ikke i seg selv kan begrunne en søksmålskompetanse for kommunen, noe som heller ikke er anført fra kommunens side. Dette utgangspunkt er [...] forutsatt når det gjelder rettslig klageinteresse, og det må gjelde tilsvarende for søksmålskompetansen. Det ville ellers harmonere dårlig med den fordeling av myndighet mellom staten og kommunene som konsesjonsloven foretar, 27 Hvorvidt omgjøringen skjer i eller utenfor klageomgang, er i utgangspunktet uten betydning. 28 Se Tvisteloven 2. utgave, Kommentarutgave ved Tore Schei m.fl., note 3.3 til 1-3, hvor det vises til Rt side 1804, avsnitt

131 om kommunen i egenskap av underordnet eller rådgivende forvaltningsorgan kunne kreve departementets vedtak rettslig prøvet.» Antakelig kan kommuner heller ikke reise søksmål mot staten med krav om erstatning for økte kostnader som følge av et omgjøringsvedtak. Privatrettslige tvister mellom kommuner eller mellom en kommune og statsforvaltningen kan normalt bringes inn for domstolene, idet en avgjørelse vil ha rettsvirkninger for den saksøkende kommunes egen rettsstilling. Vi antar at kommunene i egenskap av å være eget rettssubjekt, og ikke offentlig organ også vil kunne reise sak mot staten på bakgrunn av et vedtak som inneholder et pålegg om å foreta seg noe. Dette vil for eksempel kunne være pålegg fra Mattilsynet for manglende rutiner knyttet til tilberedelse av mat. Når det gjelder offentligrettslige tvister mellom flere kommuner (ev. mellom statlige organer og kommuner) om hvem av dem som er pliktig til å levere en offentlig ytelse, eller om hvem av dem som har rett til å motta en offentlig avgift eller lignende, finnes det en del bestemmelser i særlovgivningen som gir et statlig forvaltningsorgan myndighet til å avgjøre slike spørsmål med endelig virkning. Eksempler på dette er barnevernloven 8-3, forskrift 16. desember 2011 nr om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester 3 29 og vassdragsreguleringsloven 11 nr. 2 andre ledd. Utgangspunktet i disse tilfellene, er at kommunene da ikke har adgang til å bringe tvisten inn for de alminnelige domstolene, jf. bl.a. Rt s I Rt s. 234 gis det imidlertid uttrykk for at domstolene også i slike tilfeller har «en viss prøvingsrett eller kontrollmyndighet som vern mot maktmisbruk eller annet graverende forhold fra forvaltningsorganets side» Nærmere om rettslig prøving av klageinstansens vedtak, der dette tilgodeser en privat part En rettskraftig avgjørelse er som hovedregel bare bindende for partene, jf. tvisteloven første ledd. Det gjelder ingen regel om utvidet rettskraft i saker om gyldigheten av forvaltningsvedtak. En dom som kjenner et forvaltningsvedtak ugyldig i sak mot det offentlige, er derfor i utgangspunktet ikke bindende for en tredjeperson som vedtaket er til gunst for. Det samme vil gjelde dersom det åpnes for at kommunen skal kunne gå til sak mot staten for å få et vedtak truffet av statlig klageinstans kjent ugyldig. En dom på ugyldighet i en sak mellom kommunen og staten kan likevel lede til at klageinstansens vedtak omgjøres til ugunst for en privat tredjeperson som ikke er part i tvistesaken. Dersom vilkårene etter tvisteloven 15-2 er oppfylt, vil saksøkeren imidlertid kunne saksøke den begunstigede tredjepersonen ved siden av det offentlige. Dette omtales som subjektiv kumulasjon. Hvis kommunen gis adgang til å reise sak mot staten i tilfeller som nevnt ovenfor, vil kommunen etter de gjeldende reglene om kumulasjon kunne trekke den begunstigede private parten inn som saksøkt ved siden av staten. Avgjørelsen om gyldigheten av det statlige organets vedtak vil i så fall være bindende også for den begunstigede, jf første ledd. Dersom en part reiser søksmål mot det offentlige om gyldigheten av et forvaltningsvedtak som begunstiger en privat tredjeperson, men ikke saksøker den begunstigede ved siden av det offentlige, har den begunstigede likevel adgang til å tre inn som part i rettssaken etter tvisteloven 15-3, eller til å opptre som partshjelper etter Gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 11-1 andre ledd. 17

132 Det kan spørres om det gjelder en regel om at den som saksøker det offentlige for å angripe et forvaltningsvedtak, også har plikt til å trekke inn en eventuell tredjepart som tilgodeses av vedtaket som saksøkt. (Slik plikt omtales ofte som «tvungent prosessfellesskap».) Spørsmålet oppstår i utgangspunktet bare dersom saksøkeren påstår at forvaltningsvedtaket er ugyldig. Dersom saksøkeren bare krever erstatning av det offentlige, er han uansett ikke forpliktet til å trekke inn en begunstiget tredjepart som saksøkt. Høyesterett har imidlertid ved kjennelsen i Rt side 641 avklart at det som regel ikke vil være nødvendig å gjøre den begunstigede, private parten til saksøkt i tillegg til det offentlige. 3.3 Sammenligning av kommunenes adgang til å få prøvd statlige avgjørelser i de andre nordiske landene 30 Forvaltningssystemene i Norden har en rekke fellestrekk, men klagesystemene har vesentlige ulikheter. I Finland og Sverige er det forvaltningsdomstolene som behandler klager, mens i Danmark, Island og Norge behandles klager over kommunale vedtak i hovedsak i statlige organer. De fleste europeiske landene har domstoler eller lignende som kan løse tvister mellom staten og kommunene. I Finland og Sverige kan kommunene bringe tvister med staten inn for forvaltningsdomstolene, mens i Danmark kan kommunene bringe tvister med staten inn for de alminnelige domstolene. 31 Selv om det prinsipielt er adgang for kommunene til å reise sak mot staten, er dette sjelden i alle nordiske land. Det er vesentlig å merke seg at klagesaksbehandlingen i Danmark ikke finner sted i forvaltningshierarkiet, men i uavhengige, kollegiale klageorgan som ikke kan instrueres. 32 Dette innebærer at klager på kommunale vedtak behandles av uavhengige klageorganer i Danmark, Finland og Sverige. 3.4 Søksmålskompetanse for kommunen overfor staten Departementet mener at kommunene bør få adgang til å reise sak mot staten, også i saker der hvor kommunen er berørt av den statlige avgjørelsen i egenskap av å være offentlig organ. Kommuner og fylkeskommuner er egne rettssubjekter som ikke er underlagt den alminnelige instruksadgang fra staten. Rettslige styring av kommunen må som utgangspunkt skje med hjemmel i lov. Både statsforvaltningen og kommunen er bundet av loven. Det å oppnå rettsriktige avgjørelser og rettsavklaring har en vesentlig verdi, også i saker hvor statsforvaltningen og kommunen har ulik forståelse av loven. En kontroll av statsforvaltningens lovanvendelse kan best sikres gjennom kontroll i et uavhengig organ, som domstolen. Rettsavklaring for fremtiden vil være en fordel både for kommuner og for statsforvaltningen. Det at kommunen og staten begge er offentlige organer, er ikke et avgjørende argument mot at kommunene får søksmålskompetanse i offentligrettslige tvister. 30 Kildene til dette avsnittet er: Tekstbidrag fra departementene i de nordiske landene til Nordisk kommunalministermøte i august 2014 og drøftelsen på møtet. Teksten har vært forelagt KMDs nordiske kontaktpersoner. Ingun Sletnes m.fl.: Kommunelovene i Norden. En kartlegging og sammenligning. HIOArapport 2013 nr. 13, side 691 og Se ellers Sunniva Bragdø-Ellenes: Overprøving av forvaltningsvedtak i Norge, Sverige og Frankrike, Iris Nguyên-Duy, Eivind Smith, Harald Baldersheim: Tvisteløsningsordninger mellom stat og kommune, 2009, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Sletnes m.fl. side 651 og Både Ankestyrelsen og Statsforvaltningen er uavhengige og vernet mot instruksjon i enkeltsaker. Se Sletnes m.fl. side og 689. Se også ast.dk. 18

133 Det ligger et vern i adgangen til uavhengig rettslig prøving. At kommuner vil kunne få prøvd statsforvaltningens rettsanvendelse av domstolene, vil gi et bedre vern av kommunene og det kommunale selvstyret. De fleste europeiske land har domstoler eller lignende mekanismer som kan løse rettslig uenighet mellom staten og kommunene. I blant annet Danmark og Finland kan kommunene bringe tvister med staten inn for (forvaltnings)domstolene. At dette er ordningen i våre naboland, underbygger departementets oppfatning om at norske kommuner bør få søksmålskompetanse i visse saker hvor de ikke har det i dag. Rettssaker mellom kommune og stat er imidlertid svært sjeldne i disse landene. Prinsipielt er det likevel viktig at kommunene ikke er avskåret fra å reise sak mot staten for domstolene. På den annen side vil rettssaker mellom stat og kommune kunne fortone seg som en uhensiktsmessig bruk av offentlige ressurser, og at man ikke bør belaste domstolene med denne typen uenighet. Departementet legger til grunn at kommunene ikke vil benytte domstolene som en arena for grunnløse søksmål, og viser blant annet til at prosesskostnader og prosessrisiko bidrar til å skape en terskel mot dette. Videre foreslår departementet at også Longyearbyen lokalstyre får tilsvarende søksmålskompetanse som kommunene. I mange sammenhenger er lokalstyret å anse som en kommune, og det er ikke forhold som tilsier at det bør være ulike regler for kommunene og lokalstyret i denne sammenhengen. 3.5 Domstolene bør få rollen som tvisteløsningsmekanisme Det kan i prinsippet tenkes flere ulike tvisteløsningsmekanismer, for eksempel en nemnd. En nemndløsning kunne vært organisert på en rekke ulike måter, blant annet når det gjelder myndighet, faglig kompetanse, sammensetning osv. At en nemnd kan skreddersys for å løse konflikter mellom stat og kommune, ville kunne tale for en slik løsning. Den ville også kunne gjøres mindre kostnadskrevende å benytte enn domstoler. Trolig ville man også kunne oppnå en kortere saksbehandlingstid. Departementet foreslår likevel at domstolene blir mekanismen for tvisteløsning mellom staten og kommunene. Domstolene er et etablert og uavhengig organ for tvisteløsning. Det er ingen tvil om at domstolene har faglig kompetanse til å avgjøre de tvistene som måtte oppstå mellom statsforvaltningen og kommunene. Domstolene behandler som kjent allerede tvister mellom private og det offentlige om gyldigheten av forvaltningsvedtak mv. Ved å henvise også tilsvarende tvister mellom stat og kommune til domstolene, legges det best til rette for en enhetlig rettsutvikling. Domstolene er også et praktisk alternativ, blant annet fordi man ikke trenger å bygge opp et annet organ (nemnd), lage regler for dette osv. Det synes under enhver omstendighet lite aktuelt bare å opprette en nemnd uten at nemndas avgjørelser kan overprøves. Det naturlige ville da være at nemndas avgjørelser kunne bringes inn for domstolene. En slik løsning ville medført at man opprettet et nytt nivå i tillegg til domstolene, siden man bør kunne gå ut fra at en del av nemndas avgjørelser ville blitt brakt inn for domstolene av den parten som ikke fikk medhold av nemnda. Med enkelte tilpasninger vil den lovgivningen vi allerede har i dag (tvisteloven og domstolloven) fungere som et rammeverk også for rettslige tvister mellom statsforvaltningen og kommunene. Tvisteløsning for domstolene er en kjent ordning for både staten og kommunene. 19

134 Det er videre ønskelig at det foreligger en viss terskel for kommunene for å bringe saker inn for tvisteløsning. Det er ikke meningen at dette skal være en ordning hvor saker uten mer eller mindre rettslig substans skal kunne prøves. Kostnadene ved domstolsbehandling er ikke ubetydelige, og vil i noen grad kunne løfte denne terskelen opp på ønsket nivå. Som nevnt i pkt. 3.4 legger departementet også til grunn at kommunene ikke vil benytte domstolene som en arena for grunnløse søksmål. 3.6 Hvilke sakstyper bør kunne underlegges rettslig prøving? Som det fremgår av oversikten over gjeldende rett i pkt. 3.2, er det hovedsakelig i tilfeller hvor en kommune opptrer i egenskap av offentlig organ at den ikke har adgang til å bringe statlige avgjørelser rettet mot kommunen inn for domstolene. De mest sentrale eksemplene på slike statlige avgjørelser er: - statlig klageinstans vedtak i klagesak om oppheving/omgjøring av kommunalt enkeltvedtak 33. Slike klagevedtak kan for eksempel dreie seg om en byggetillatelse eller dispensasjon etter plan- og bygningsloven eller en tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven. - statlig organs oppheving/omgjøring av enkeltvedtak utenfor klagesak, jf. forvaltningsloven 35 mv. Dette kan gjelde samme type saker som nevnt i forrige strekpunkt. - statlig organs vedtak om at kommunen skal dekke en parts sakskostnader knyttet til klagesak, jf. forvaltningsloven statlig organs oppheving av kommunalt vedtak med hjemmel i kommuneloven 59 (lovlighetskontroll). Dette kan for eksempel dreie seg om kommunestyrets vedtak om årsbudsjett, men også i prinsippet om vedtak truffet etter plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og andre sektorlover. - statlig vedtak/pålegg til kommunen i forbindelse med statlig tilsyn, jf. hjemmel kommuneloven 60 d («tilsynspålegg») - statlige organers avgjørelser om fordeling av offentligrettslige plikter, ansvar eller goder mellom flere kommuner (ev. mellom stat, fylkeskommuner og kommuner), jf. bl.a. barnevernloven 8-3, forskrift 16. desember 2011 nr om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester 3 og vassdragsreguleringsloven 11 nr. 2 andre ledd Felles for de nevnte avgjørelsene er at det statlige organet fatter en avgjørelse som er direkte bindende for den aktuelle kommunen. I en del tilfeller vil avgjørelsen utelukkende ha (direkte) rettslige konsekvenser for de(n) berørte kommunen(e), eventuelt i felleskap med andre offentlige organer. I saker om enkeltvedtak (og enkelte andre avgjørelsestyper), vil derimot det statlige organets avgjørelse også være bestemmende for private parters rettigheter og plikter. Rettslige tvister mellom staten og kommunen om gyldigheten av slike avgjørelser vil også kunne ha konsekvenser for den private partens stilling. Dersom det først åpnes for at kommunene skal få søksmålskompetanse overfor staten, bør den gjelde i de fleste typer saker. Kommunene vil kunne ha en berettiget interesse i å kunne prøve alle de avgjørelsestypene som er listet opp i strekpunktene overfor. Departementet mener at alle 33 Dette omfatter også avgjørelser påklaget av fylkesmann som behandles av settefylkesmann. 34 Som hovedregel har en part som vinner fram med en klage eller omgjøringsanmodning, rett til å få dekket de kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket. Når det er en statlig klageinstans som har fattet omgjøringsvedtaket, er det også dette statlige organet som avgjør sakskostnadsspørsmålet, jf. 36 tredje ledd. I utgangspunktet vil dette organet også være ansvarlig for kravet. Hvis det statlige organet finner at kostnadsansvaret har sitt grunnlag i mangel ved kommunens vedtak eller saksforberedelse, kan den imidlertid bestemme at kommunen skal dekke sakskostnadsansvaret helt eller delvis. 20

135 avgjørelsestypene som er listet opp i strekpunktene bør kunne underlegges rettslig prøving. I utgangspunktet kan departementet ikke se at det bør foretas avgrensninger mot enkelte klageinstanser eller enkelte tilsynsorganer, eller avgrensninger mot enkelte sakstyper. Et unntak fra dette, er saker etter barnevernloven som kan påklages til fylkesmannen. Kommunen skal ikke kunne bringe slike avgjørelser videre inn for domstolene. Forslagene i høringsnotatet påvirker heller ikke de sakene som hører under fylkesnemnda. På barnevernområdet videreføres altså gjeldende ordninger fullt ut. Andre statlige avgjørelsestyper enn de som er ramset opp vil ikke kommunen kunne reise sak om. Som et eksempel på dette kan det nevnes saker hvor kommunen forvalter statlige tilskuddsordninger som staten kan overprøve, omgjøre eller kreve tilskuddet tilbakeført fra mottakeren. Dette er altså en annen type avgjørelse enn de som positivt er nevnt i strekpunktene ovenfor. 3.7 Hvilke sider av det statlige organets avgjørelse skal kunne prøves? Etter gjeldende rett er den alminnelige regelen at domstolene i en sak om gyldigheten av et vedtak kan prøve alle anførte ugyldighetsgrunner, det vil si både saksbehandling, fakta og rettsanvendelse. Tilsvarende vil gjelde hvis gyldighetsspørsmålet kommer opp som ledd i et erstatningssøksmål. Som hovedregel kan imidlertid partene begrense domstolsprøvingen til bestemte sider ved saken, for eksempel om vedtaket bygger på riktig rettsanvendelse. Departementet mener at den samme regelen bør gjelde når domstolene behandler en tvist mellom statsforvaltningen og kommunene. Prinsipielt er det vanskelig å se at domstolene burde ha en mer begrenset prøvingskompetanse i disse tvistene. Ved at domstolene kan prøve også saksbehandling og faktum, gjør den ordningen mer aktuell og reell for kommunene. En slik løsning gjør at kommunene vil kunne få prøvd sin konkrete sak. Det å begrense domstolenes kompetanse til prøving av rettsanvendelsen ville være et avvik fra den alminnelige regelen om at domstolene også kan prøve anførsler om saksbehandlingsfeil og faktafeil som kan ha betydning for gyldighetsspørsmålet. Det er vanskelig å se sterke grunner som tilsier en slik begrensning. Man kan selvsagt tenke seg at full prøving vil kunne innebære at omfanget på sakene som føres for domstolen blir mer omfattende, og tilsvarende mer tids- og kostnadskrevende. Domstolenes prøving bør imidlertid ikke begrenses av den grunn. 3.8 Hvem bør kunne reise sak? Det bør bare være den kommunen som den statlige avgjørelsen direkte retter seg mot som skal kunne bringe den inn for domstolen. I klagesaker etter forvaltningsloven 34 vil søksmålskompetansen tilligge kommunen som traff det påklagede vedtaket. I saker hvor et statlig tilsynsorgan har rettet et pålegg mot en kommune, vil søksmålskompetansen tilligge den kommunen som pålegget er blitt rettet mot. Departementet antar det vil være få tilfeller hvor det er uklart hvilken kommune som den statlige avgjørelsen direkte retter seg mot, eller det er uklart om avgjørelsen direkte retter seg mot flere kommuner. Det kan i prinsippet tenkes at også den interkommunale samarbeidsformen samkommune kan bli berørt av de samme statlige avgjørelsene som en kommune kan. 35 En samkommune er et eget 35 Samkommunemodellen er regulert i kommuneloven kap. 5 B. Enhver oppgave eller avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret selv eller andre kommunale organer, kan overføres til en samkommune. 21

136 rettssubjekt, jf. kommuneloven 28-2 a nr. 2. En samkommune bør derfor kunne bringe avgjørelser inn for domstolen. 36 Den interkommunale samarbeidsformen vertskommune reiser særskilte spørsmål. 37 En vertskommune er ikke et eget rettssubjekt. Det ligger i ordningen at en samarbeidskommune kan delegere myndighet til vertskommunen til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. I dette ligger det at en vertskommune i prinsippet kan treffe avgjørelser som får virkning for innbyggere i en annen kommune (samarbeidskommune). Det må vurderes om det er vertskommunen som skal kunne bringe slike avgjørelser inn for domstolen eller om kompetansen skal ligge til den samarbeidskommunen som innbyggeren bor i. Etter kommuneloven 28-1 b nr. 5 kan en samarbeidskommune gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Det er mulig at denne bestemmelsen ville hjemlet en rett for samarbeidskommunen til å instruere vertskommunen om å reise sak (under forutsetning av at det innføres kommunal søksmålskompetanse). Departementet mener imidlertid at samarbeidskommunen bør være det organet som har kompetanse til å reise sak. I de tilfellene hvor den statlige beslutningen kun berører en samarbeidskommune, er det mest nærliggende at samarbeidskommunen selv eventuelt reiser sak for domstolen. Alternativet vil være at samarbeidskommunen instruerer vertskommunen om å reise sak, men det synes som en unødvendig og uhensiktsmessig måte å løse dette på. Underveis i tvisteløsningsprosessen vil det kunne oppstå en rekke spørsmål og problemstillinger som det er enklest at samarbeidskommunen direkte håndterer. Der den statlige beslutningen kun berører vertskommunen, vil det naturligvis være vertskommunen som må ha kompetansen til å reise sak. Det kan vurderes om andre interkommunale samarbeid eller selskaper, som er helt delvis kommunalt eid, bør kunne reise sak. På den ene side kan det hevdes at måten kommunen har organisert seg på ikke bør være styrende for adgangen til å reise sak, men at det er sakstypen, jf. pkt. 3.6, som bør være avgjørende. Dersom selskapet for eksempel har fått delegert myndighet av kommunen(e) til å fatte enkeltvedtak som blir overprøvd av statlig klageinstans, kan det argumenteres for at også selskapet bør få rett til å reise sak. Departementet har ikke foretatt en systematisk kartlegging av hvilke sakstyper, antall vedtak osv. det kan være tale om, men det er et inntrykk at slik myndighetsdelegering er av begrenset omfang. På den annen side vil det kunne hevdes at det ikke er urimelig at måten kommuner velger å organisere seg på, også får konsekvenser for adgangen til å reise sak. Prinsipielt kan det være viktig at det kun er kommunen som har adgang til å reise sak, og at en slik kompetanse ikke bør ligge til et selskap, selv om det skulle være kommunalt eid. Når det gjelder kommunene ligger kompetansen til å reise søksmål og å anvende rettsmidler i utgangspunktet til kommunestyret. Dette følger av kommuneloven 6 at kommunestyret er kommunens øverste organ, og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Denne bestemmelsen bør legges til grunn også når det gjelder kompetansen til å reise sak for domstolene. Det betyr at kommunestyret må delegere denne 36 Departementet har den 18. desember 2015 i Prop. 45 L ( ) foreslått å oppheve kommuneloven kap. 5 B. 37 Vertskommunemodellen er regulert i kommuneloven kap. 5 A. 22

137 myndigheten dersom det ikke selv vil beholde den. Etter kommuneloven 9 nr. 3 er ordføreren rettslig representant for kommunen, men bestemmelsen gir ikke i seg selv ordføreren kompetanse til for eksempel å beslutte å reise søksmål på vegne av kommunen. 3.9 Forholdet til privat part som berøres av tvisten mellom stat og kommune Når det åpnes for at kommuner skal kunne reise sak mot staten for å få et overordnet statlig organs avgjørelse kjent ugyldig, kan dette få konsekvenser for private parter som eventuelt berøres av det statlige organets avgjørelse. Dette vil særlig gjelde der hvor et statlig organ omgjør eller opphever et kommunalt vedtak med den følge at en privat part får en tjeneste eller tillatelse som kommunen mente at den private ikke hadde krav på. Det kan for eksempel dreie seg om en byggetillatelse etter plan- og bygningsloven eller en tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vi viser ellers til pkt. 3.6, hvor det foreslås ikke å avgrense mot særskilte klageorganer eller sakstyper, med unntak for saker etter barnevernloven. Som nevnt under punkt 3.2.2, vil en dom på ugyldighet i en sak hvor bare staten er saksøkt, ikke ha rettskraftvirkninger overfor en privat part som er begunstiget gjennom vedtaket. Rent faktisk vil imidlertid en slik dom på ugyldighet kunne ha betydelige konsekvenser for den private part. Etter forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c kan et ugyldig enkeltvedtak omgjøres. Hvis en domstol finner et forvaltningsvedtak ugyldig, vil forvaltningsorganet i hvert fall som hovedregel ha en plikt til å vurdere om dommen tilsier at vedtaket skal omgjøres. 38 En konsekvens av at en domstol kjenner et statlig vedtak som er til gunst for en privat part ugyldig, vil derfor i mange tilfeller kunne være at det statlige organet i etterkant omgjør vedtaket (til ugunst for parten). Virkningene av en eventuell omgjøring vil kunne variere. For eksempel vil det i saker om løpende ytelser i noen tilfeller kunne være aktuelt å kreve tilbakebetalt allerede utbetalte ytelser, mens omgjøring i andre sammenhenger bare vil føre til endringer fremover i tid. Departementet har vurdert hvilke hensyn som bør tas overfor den private parten som det omtvistede vedtaket gjelder. Dette avhenger av hva slags vedtak eller hvilken type sak det er tale om. I de fleste sakstyper bør hensynet være tilstrekkelig ivaretatt gjennom adgangen til å tre inn i saken som part eller partshjelper (se nedenfor i pkt ). I enkelte saker etter velferdslovgivningen bør parten nyte et sterkere vern (se nedenfor i pkt ) Rett til å tre inn i saken som part eller partshjelper Forvaltningens adgang til å omgjøre ugyldige vedtak er i prinsippet uavhengig av om ugyldighet blir fastslått ved dom eller gjennom vedtaksorganets egen (fornyede) vurdering av saken. At ugyldighet (korrekt) blir konstatert av en domstol eller en annen tvisteløsningsmekanisme, innebærer derfor prinsipielt sett ikke noen endring av partens materielle rettsstilling. En part har altså ikke i dag fullstendig sikkerhet for at den tjenesten eller tillatelsen som er blitt tildelt, ikke blir endret eller opphevet som følge av at forvaltningen selv omgjør vedtaket. En konstatering av ugyldighet vil uansett kunne få store konsekvenser for den private parten. Han eller hun vil derfor kunne ha en legitim interesse i å kunne gjøre partsrettigheter gjeldende i saken. Dette vil gi parten anledning til å sørge for at domstolen er kjent med de opplysninger og anførsler han eller hun mener er av betydning for gyldighetsvurderingen. Særlig i saker hvor tvisten beror på uenighet mellom staten og kommunen om faktiske forhold som berører den private parten 39, vil det 38 Se for eksempel Rt s Staten og kommunen er for eksempel uenige i om de opplysninger parten selv har oppgitt til forvaltningen er sanne. 23

138 framstå som problematisk om den private parten ikke skal ha adgang til å utøve partsrettigheter i saken for domstolen. Hensynet til den private parten vil som regel kunne ivaretas gjennom rett til å tre inn i saken som part og partshjelper, jf. tvisteloven 15-3 og Departementet mener at dette vil tilfredsstille kravet om tilgang til domstolsbehandling som følger av EMK art. 6. Den private parten vil selv måtte vurdere om hun eller han finner det hensiktsmessig å tre inn i saken. Parten risikerer å pådra seg ansvar for omkostninger forbundet med saken. Dette skiller seg likevel ikke ut sammenlignet med andre tilfeller hvor en privat part gjør retten til å tre inn i en sak gjeldende. Retten til å tre inn som part er en prosessuell rettighet. Parten vil fortsatt risikere at domstolen kjenner vedtaket ugyldig og at klageinstansen av den grunn omgjør vedtaket og trekker tjenesten eller tillatelsen tilbake. At det allerede i dag eksisterer en rett for forvaltningen til å omgjøre vedtak, gjør det mindre problematisk at man åpner for å omgjøre vedtak som blir kjent ugyldige på bakgrunn av at kommunen har tatt ut søksmål med påstand om ugyldighet Forbud mot å omgjøre enkelte vedtak selv om domstolene kjenner vedtaket ugyldig Fra utgangspunktet om at ugyldige vedtak kan omgjøres av klageinstansen, mener departementet at det bør gjøres visse unntak. Det er enkelte grunnleggende velferdstjenester som kommunen gir innbyggerne sine som ikke bør bli påvirket av en eventuell rettssak mellom staten og kommunene. Når man først har fått innvilget en grunnleggende velferdstjeneste, vil det i de fleste tilfeller være viktig med forutsigbarhet knyttet til denne. Man bør derfor unngå å skape ordninger som rokker ved denne forutsigbarheten. Selv om det i dag ikke er forbudt å omgjøre slike vedtak til ugunst for parten etter fvl 35, mener departementet at det vil kunne være uheldig hvis slike vedtak blir omgjort på bakgrunn av en dom hvor kommunen var saksøker. For departementet er det viktig at private som mottar grunnleggende velferdstjenester ikke skal påvirkes negativt av at kommunene får søksmålskompetanse. Overordnet bygger forslaget om søksmålskompetanse på et ønske om å styrke det kommunale selvstyret, ikke på et ønske om at kommunen skal kunne bruke domstolene som et verktøy for å omgjøre vedtak som gir private en grunnleggende velferdstjeneste. Det vil likevel kunne være behov for å reise sak også på bakgrunn av vedtak om slike tjenester. Det kan tenkes at en kommune er uenig i Fylkesmannens lovforståelse og ønsker en rettslig prøving av den uten at kommunen har behov for eller ønsker at vedtaket blir omgjort. Både muligheten til å få egen lovforståelse vurdert og hensynet til fremtidig rettsavklaring vil kunne være viktig for kommunen. Disse forholdene vil kunne være en viktigere motivasjon for å reise sak enn det å etablere et grunnlag til å få vedtaket omgjort og derigjennom trekke tilbake tjenesten. Departementet mener derfor at det bør innføres et forbud mot å omgjøre til ugunst for den private parten vedtak som er hjemlet i nærmere bestemte lovbestemmelser og knytter seg til tildeling av enkelte grunnleggende velferdstjenester. Omgjøringsforbudet vil knytte seg til vedtak som domstolene kjenner ugyldig. Det betyr at forvaltningen ikke kan benytte dommen som grunnlag for å omgjøre vedtaket. Dette må gjelde både det faktum som legges til grunn og dommens avgjørende premisser. For at dette omgjøringsforbudet skal bli effektivt, må det gjelde uavhengig av om kommunen kun reiser sak mot staten eller om den i tillegg reiser sak mot den private parten som er tilgodesett gjennom vedtaket. Se nærmere pkt om rettslig prøving av klageinstansens vedtak, der dette tilgodeser en privat part. 24

139 Forslaget vil ikke endre forvaltningens omgjøringsadgang i medhold av forvaltningsloven 35. Det betyr at for saker som ikke har vært gjenstand for domstolsbehandling som følge av kommunalt søksmål, vil forvaltningens omgjøringsadgang etter 35 være den samme som i dag. Hvilke grunnleggende velferdstjenester som skal være omfattet av dette omgjøringsforbudet, må naturligvis bero på en viss skjønnsmessig vurdering. Departementet foreslår at vedtak etter disse reglene skal omfattes av omgjøringsforbudet: Alle vedtak etter opplæringsloven. Kunnskapsdepartementet har for øvrig et lovforslag på høring som innebærer at reglene om spesialpedagogisk hjelp skal overføres fra opplæringsloven til barnehageloven. Det samme gjelder skyss og tegnspråkopplæring. Departementet vil legge opp til at vedtak om disse tjenestene fortsatt vil være omfattet av omgjøringsforbudet selv om de hjemles i barnehageloven i tråd med høringsforslaget. Alle vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven. Alle vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vedtak etter sosialtjenesteloven 18 (stønad til livsopphold), 27 (midlertidig botilbud) og 35 (kvalifiseringsstønad) Erstatning Departementet antar at dersom kommunen gis adgang til å reise sak med påstand om at et statlig vedtak er ugyldig, vil det også i utgangspunktet bli adgang til å kreve eventuell erstatning. Dette er gjeldende rett når det gjelder saker hvor privatpersoner reiser sak mot staten eller en kommune med påstand om at et vedtak er ugyldig. Det kan tenkes at privatpersoner på generelt grunnlag har et større behov for erstatningsrettslig vern enn kommuner, men departementet går likevel ut fra at det prinsipielt er mest riktig å la også kommuner få adgang til å kreve erstatning. Det bør likevel gjøres unntak fra dette utgangspunktet når det gjelder saker som er omfattet av omgjøringsforbudet (jf. pkt ). Departementet mener det vil gi manglende sammenheng i regelverket hvis også disse sakene kunne være gjenstand for erstatningskrav fra kommunene. Departementet nevner også at spørsmålet om erstatning ikke er den viktigste delen av begrunnelsen for å gi kommunene søksmålskompetanse. Vi ber derfor særskilt om høringsinstansens synspunkter på dette. 4. Tvisteløsning i innsigelsessaker 4.1 Innledning Reglene om innsigelser til kommunale arealplaner fremgår av plan- og bygningsloven (pbl) 5-4 til 5-6. Innsigelser etter plan- og bygningsloven kan fremmes til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. I planene skal ulike interesser avveies og samordnes, interesser som ofte kan være motstridende. Kommunen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale interesser. I planarbeidet skal kommunen derfor samarbeide med andre myndigheter, som om nødvendig kan fremme innsigelse til planforslag. Det er kommunen som har primæransvaret for at nasjonale og viktige regionale interesser og andre interesser av vesentlig betydning blir ivaretatt i den kommunale 25

140 arealplanleggingen. Innsigelse er et virkemiddel for å sikre at disse interessene blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Innsigelse kan for eksempel fremmes av vegmyndighetene fordi en vegtunnel kommunen vil vedta blir for dyr. Eller det kan gjelde en utbygging der fylkesmannen har innsigelse på grunn av jordvernhensyn eller hensynet til verdifull natur. Innsigelse fra fylkeskommunen kan for eksempel være aktuelt for å sikre et automatisk fredet kulturminne. De fleste innsigelsessaker løses tidlig i planprosessen. Av de ca planer som vedtas hvert år, behandles bare saker i departementet. De siste årene har antall saker til departementet gått ned. Oversikt pr. 23. oktober 2015 viser at departementet har behandlet 44 innsigelsessaker siden regjeringsskiftet, og at kommunen fikk medhold i 25 saker, delvis medhold i 14 saker, og ikke medhold i 5 saker. Det er økt fokus på innsigelser og effektivisering gjennom en rekke tiltak. Departementet har arbeidet gjennom et spesielt innsigelsesprosjekt, med sikte på forbedringer i planprosessen, og for å begrense antallet innsigelser. Det ble i februar i 2014 sendt brev fra kommunal- og moderniseringsministeren om at det skal legges mer vekt på lokaldemokratiet. Samtidig ble det sendt ut en oppdatert versjon av rundskriv med retningslinjer for innsigelse. I 12 fylker pågår det et forsøk med å styrke fylkesmannens samordningsrolle i planleggingen, der fylkesmannen kan avskjære innsigelser fra statlige myndigheter. Forslagene i dette høringsnotatet påvirker ikke adgangen til å fremme innsigelse. De påvirker heller ikke hvilke organer som har rett til å fremme innsigelse. 4.2 Gjeldende rett En rekke organer har rett til å fremme innsigelse etter pbl Hvis kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen, skal det etter 5-6 ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom det ikke oppnås enighet, sendes saken til departementet for endelig avgjørelse. En innsigelse innebærer dermed at myndigheten til å treffe vedtaket i plansaken flyttes fra kommunen til departementet. Kommunene har ikke søksmålskompetanse i innsigelsessaker. Vi viser her til pkt Dette gjelder både for innsigelsen som er fremmet av innsigelsesorganet og departementets vedtak i innsigelsessaker. 4.3 Innsigelser bør kunne prøves av en tvisteløsningsmekanisme Departementet ønsker å gi kommunene søksmålskompetanse overfor staten, se pkt. 3. Innsigelser flytter myndigheten fra kommunalt til statlig nivå og avgjør ikke plansaken. Dette er derfor en særskilt form for avgjørelse, som ligner på andre prosessledende avgjørelser. Likevel ønsker departementet å gi kommunene adgang til å få en uavhengig prøving også av innsigelser. De hensynene som ligger til grunn for forslaget om alminnelig søksmålskompetanse, er i det vesentlige gjeldende også for innsigelser. Kommunene har en berettiget interesse i å få innsigelser prøvd rettslig. Det vil kunne avklare rettslige uklarheter knyttet til innsigelser, og virke skjerpende for både stat og kommuner at kommunene gis denne adgangen. Forslaget omfatter innsigelser etter plan- og bygningsloven, men ikke innsigelser etter annen lovgivning. Det er særlig innsigelser etter plan- og bygningsloven hvor det synes å være behov for en tvisteløsningsmekanisme. 26

141 Departementet mener at innsigelser fremmet av kommuner (jf. pbl. 5-4 annet ledd) og Sametinget ( 5-4 tredje ledd) også skal kunne bli prøvd rettslig. Også i disse tilfellene vil en kommune kunne ha en berettiget interesse i å bringe innsigelsen inn for rettslig prøving. Også avgjørelsen som departementet treffer av om en innsigelse skal tas til følge eller ikke, bør kunne være gjenstand for rettslig prøving etter søksmål fra kommunen. Dette i likhet med en rekke andre typer avgjørelser som staten treffer, og som det nå foreslås at kan bringes inn for domstolene av kommunen, jf. pkt. 3. Et annet spørsmål er om også en nabokommune som blir berørt av innsigelsen skal kunne få adgang til å prøve den rettslig. Departementet mener i utgangspunktet adgangen til å reise sak bør begrenses til den kommunen som fremmer planen det fremmes innsigelse mot. Det er den kommunen som er direkte berørt. Hvis ikke den direkte berørte kommunen finner å kunne reise sak, kan det hevdes at da bør heller ikke nabokommunen ha adgang til det. Departementet fremmer derfor ikke i dette høringsnotatet forslag om at nabokommuner skal få adgang til å reise sak. Vi ber imidlertid særskilt om høringsinstansenes syn på dette. Departementet har også vurdert om det bør reguleres når i innsigelsesprosessen en innsigelse skal kunne tas til retten, men mener en slik regulering ikke er hensiktsmessig. Kommunen får selv vurdere om de for eksempel avventer mekling før den eventuelt reiser sak. I det følgende drøftes innsigelsen som innsigelsesorganet har fremmet, og ikke departementets endelige vedtak. 4.4 Hvilke deler av en innsigelse skal kunne prøves Departementet vil i dette høringsnotatet legge frem to alternativer. Det ene alternativet er at det innføres en begrenset prøving av innsigelser. Det andre alternativet er at alle deler av en innsigelse skal kunne prøves Alternativ A: begrenset prøving Departementet har vurdert hvilke deler av en innsigelse som er egnet til å kunne prøves rettslig. I det følgende vil vi gjengi de relevante lovbestemmelsene før vi peker på de delene som etter dette alternativet skal kunne prøves rettslig. Plan- og bygningsloven 5-4 (Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag) Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. 27

142 Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. Bestemmelsen regulerer hvem som kan fremme innsigelse og vilkårene for dette. Departementet mener disse vilkårene i 5-4 skal kunne prøves rettslig: Om organet som fremmer innsigelse er "berørt" statlig eller regionalt organ etter første ledd. Om innsigelsen gjelder kommuneplanens arealdel og reguleringsplan etter første ledd. Om innsigelser er begrunnet i tråd med siste ledd. Om innsigelsen har kommet for sent i forhold til høringsfristen, jf. siste ledd. Departementet antar at disse vilkårene ikke så ofte vil by på rettslige tvister. Departementet mener likevel at det kan oppstå tilfeller hvor en kommune har en berettiget interesse i å få en uavhengig rettslig vurdering av om vilkårene er oppfylt. De er dessuten egnet til å kunne prøves rettslig. Plan- og bygningsloven 5-5 (Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse) Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet når innsigelsessaken er sendt til departementet. I tilfeller som nevnt i første ledd tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold, behandles saken videre på vanlig måte. Retten til å fremme innsigelse bortfaller dersom kravet til deltakelse i planprosessen etter 3-2 tredje ledd ikke er oppfylt, forutsatt at planmyndigheten har oppfylt sin varslingsplikt og kravene til varsling for vedkommende plantype. Bestemmelsen angir begrensninger i adgangen til å fremme innsigelse. Departementet mener disse elementene i 5-5 bør kunne prøves rettslig: Om innsigelsen gjelder forhold som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, jf. første ledd første setning Om innsigelsen gjelder forhold som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere, jf. første ledd annen setning Om retten til å fremme innsigelse har bortfalt på grunn av manglende deltakelse etter tredje ledd Disse elementene skal etter dette alternativet ikke kunne prøves: Om innsigelsen er begrunnet med "nasjonal eller vesentlig regional betydning", jf. 5-4 første ledd Om innsigelsen er begrunnet i andre grunner som er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jf. 5-4 første ledd 28

143 Om innsigelsen fyller vilkårene i fjerde ledd, dvs. om planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan. Bakgrunnen for at disse elementene etter dette alternativet er unndratt fra rettslig prøving, er at disse i mindre grad synes å være egnet for dette. Vurderingene er mer faglige og politiske etter disse bestemmelsene enn etter de bestemmelsene som foreslås omfattet av prøvingsadgangen. Det reiser noen lovtekniske spørsmål hvordan dette alternativet best kan formuleres. En mulighet her vil være konkret å nevne hvilke elementer som skal kunne prøves i lov eller i forskrift med hjemmel i lov Alternativ B: full prøving I dette alternativet vil i prinsippet alle sider av en innsigelse kunne prøves, også de som i pkt er omtalt som mer faglige og politiske. Tvisteløsningsmekanismen vil etter dette alternativet kunne vurdere om de formelle og materielle vilkårene for at det aktuelle organet fremmer den aktuelle innsigelser er til stede. Den vil for eksempel kunne prøve om innsigelsesbegrunnelsen oppfyller kravet til nasjonale interesser, men bør være tilbakeholden med å prøve den skjønnsmessige avveiningen av ulike planfaglige og politiske hensyn. Dette vil være i tråd med den alminnelige begrensningen og tilbakeholdenheten som domstolene viser når det gjelder å prøve forvaltningens faglige vurderinger. Dette gjør det mindre betenkelig å åpne for at alle deler av en innsigelse skal kunne prøves. Den skjønnsmessige avveiningen vil fortsatt ligge hos forvaltningen, og hos departementet i siste instans, jf I saker som gjelder innsigelser fra Sametinget bør domstolene utvise særlig tilbakeholdenhet med å overprøve Sametingets vurdering av hvilke spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Som samenes folkevalgte organ har Sametinget best forutsetninger for å vurdere dette. Et vesentlig argument for dette alternativet, er at tvisteløsningsmekanismens kompetanse bør være den samme som en domstols eventuelle behandling av departementets endelige vedtak i en innsigelsessak (se pkt. 4.3). Det vil kunne fremstå som inkonsekvent hvis en domstol under behandlingen av en departementsavgjørelse finner å kunne prøve departementets forståelse av "nasjonale interesser", men ikke skal kunne prøve et innsigelsesorgans forståelse av det samme uttrykket. Vi viser til pkt. 3.5 (Hvilke sakstyper kan gi opphav til rettslige tvister) hvor flere typer avgjørelser er omtalt. Det legges ikke der opp til å begrense prøvingen av de enkelte sakstypene. Det taler for at det heller ikke foretas en begrensning i hvilke deler av en innsigelse som skal kunne prøves. 4.5 Lovfesting av en skjerpet begrunnelsesplikt Departementet vil foreslå en endring i plan- og bygningsloven 5-4 femte ledd for å stille krav til at innsigelsen er forankret i dokumenter med overordnede føringer. Dette følger i dag av rundskriv H- 2/14 om retningslinjer for innsigelser, hvor det blant annet står: "En innsigelse skal være forankret i og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Dersom det ikke kan dokumenteres at det foreligger slike føringer, vil det ikke være grunnlag for innsigelse. Det kan for eksempel være gitt viktige føringer i lover, stortingsmeldinger, statlige planbestemmelser, statlige planretningslinjer, 29

144 regionale planer og rundskriv. Innsigelsesmyndigheten må vise tydelig til hvilken nasjonal eller regional interesse innsigelsen er begrunnet i. --- Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig som begrunnelse for en innsigelse bare å vise til generelle nasjonale eller regionale føringer som er nedfelt i dokumenter som nevnt foran. I tillegg må det gjøres en konkret vurdering av den aktuelle planen, og det må framgå og utdypes i begrunnelsen hvilke konkrete forhold i denne saken som gjør det nødvendig å fremme innsigelse. Dersom kommunen mener det er grunnlag for å be om utdypende informasjon og begrunnelse for innsigelsen, kan kommunen be om det og innsigelsesmyndigheten bør så langt som mulig bidra til å opplyse saken bedre." Hvis en innsigelse forankres og begrunnes i tråd med det som overfor er angitt, vil en tvisteløsningsmekanisme kunne vurdere innsigelsens generelle forankring og eventuelt anse den aktuelle innsigelsen for ugyldig grunnet manglende forankring. Dette er ikke det samme som å vurdere innsigelsens materielle innhold og kravet til konkret begrunnelse i den enkelte saken. I tillegg mener departementet at en utdyping av begrunnelsesplikten i loven har verdi i seg selv. Det vil kunne bidra til økt bevissthet om bruken av innsigelser og i større grad sikre at innsigelsene som fremmes har god faglig og rettslig forankring. Andre kommuner kan fremme innsigelse til planer som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller næringsutøvelse, jf 5-4 annet ledd. Vilkårene for å fremme innsigelse er altså annerledes utformet i annet ledd enn de som gjelder for statlig og regionalt organ etter første ledd. Departementet antar en forankringsplikt for kommunene i vedtatte dokumenter og lignende ikke vil være særlig treffende, og foreslår ikke det. Departementet ber imidlertid særskilt om høringsinstansenes syn på denne problemstillingen. Sametinget kan fremme innsigelser til planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse, jf. 5-4 tredje ledd. Hva som er av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse, må i stor grad være Sametingets egen skjønnsmessige vurdering, jf. Ot.prp. nr. 32 ( ) pkt Det bør derfor ikke kreves at Sametingets innsigelser skal være forankret i dokumenter om nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. 4.6 Domstolene som tvisteløsningsmekanisme Vi har benyttet uttrykket tvisteløsningsmekanisme om det organet som kan ta stilling til tvisten mellom kommunen og innsigelsesorganet. I dette punktet skal vi vurdere om domstolene bør få rollen som tvisteløsningsmekanisme. Det er lagt opp til at domstolen skal bli tvisteløsningsmekanisme i andre typer rettslige tvister mellom stat og kommune, se pkt. 3. Mange av de samme hensynene vil gjøre seg gjeldende også for innsigelsers vedkommende. Domstolen er en allerede etablert, faglig kompetent og uavhengig tvisteløsningsmekanisme. Den har erfaring fra dette rettsområdet, siden søksmål fra private i plansaker behandles av de alminnelige domstolene. Denne løsningen vil kunne tre i kraft raskt, siden det ikke vil være behov for å etablere et nytt organ med egne regler osv. Det vil også være et mål å unngå at grunnløse saker bringes inn for tvisteløsning. Domstolene er ikke en garantist mot dette, men departementet antar at særlig prosesskostnadene og prosessrisikoen bidrar til å skape en terskel mot grunnløse søksmål. 30

145 På den annen side vil det i enkelte innsigelsessaker kunne være behov for raske avklaringer. Men slike saker vil måtte berammes på vanlig måte ved domstolene. Det synes ikke aktuelt å gi særskilte regler for at disse sakene skal få en kortere saksbehandlingstid. 4.7 Avtalebasert nemnd som tvisteløsningsmekanisme Alternativt kan det opprettes en nemnd som tvisteløsningsmekanisme i innsigelsessaker. Nemnda kan forankres i en avtale mellom staten og kommunesektoren. Vi finner lignende ordninger i Nasjonal tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren. Denne nemnda bygger på en avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Nemnda skal være en meklingsinstans og gi rådgivende uttalelser på nærmere angitte områder. Også Barnevernets tvisteløsningsnemnd bygger på en avtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og KS. Virkeområdet er avgrenset til å gjelde uenighet mellom stat og kommune om hvem som skal dekke utgifter til tiltak. En nemnd som skal fungere som tvisteløser i innsigelsessaker vil kunne innrettes på mange ulike måter. Sentrale problemstillinger er om den skal være rådgivende eller ha myndighet til å treffe bindende avgjørelser, sammensetning av nemnda, nemndas uavhengighet, hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde osv. Siden en eventuell nemnd skal være avtalebasert, vil den nærmere utformingen måtte basere seg på forhandlinger med avtaleparten. Departementet ser i så tilfelle på KS som den naturlige avtaleparten i denne sammenhengen. Departementet er uansett opptatt av at en eventuell avtalebasert nemnd blir relevant som tvisteløsningsmekanisme. Da kan det neppe være frivillig om partene følger nemndas avgjørelser eller ikke. Det er viktig at nemnda har legitimitet hos begge parter. Om den skal ha partsrepresentanter eller ikke må eventuelt vurderes nærmere, men lederen av nemnda bør ikke ha særskilte bindinger til noen av partene. Departementet mener det ville passe å utnevne en dommer som leder av en eventuell nemnd. Nemndas saksbehandlingsregler må selvsagt ivareta krav til kontradiksjon, forsvarlig saksbehandling osv. Et sentralt spørsmål vil være om nemndas behandling skal være skriftlig eller muntlig. Behovene kan variere fra sak til sak, men trolig vil det være tilstrekkelig med skriftlig behandling i de fleste sakene. Imidlertid bør det være en åpning for at nemnda har en muntlig behandling av enkelte saker, særlig hvis faktum er omtvistet. Departementet antar en fordel med nemnd, er muligheten til å skreddersy en type tvisteløsningsorgan for en type av tvister. Dette vil høyst sannsynlig kunne gjøre at de enkelte sakene samlet sett innebærer mindre kostnader sammenlignet med saker som føres for domstolene. Nemndsalternativet vil trolig innebære kortere saksbehandlingstid. På den annen side vil nemnda måtte organiseres fra grunnen av. Dette vil kreve ressurser, som man ikke trenger å benytte hvis man benytter det allerede etablerte alternativet domstolene. Det vil derfor også ta noe mer tid å få denne tvisteløsningsmekanismen på plass. Det bør også i utgangspunktet kreves gode grunner for å opprette nye organer hvis det allerede er alternativer som kan benyttes. 31

146 Departementet ber høringsinstansen om tilbakemelding på hvilket av alternativene som synes best (domstolene eller avtalebasert nemnd). 5. Økonomiske og administrative konsekvenser En begrensning av statsforvaltningens overprøvingskompetanse i kombinasjon med en særskilt begrunnelsesplikt vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning. Forslagene vil føre til en noe annen tilnærming hos statlig klageinstans i behandlingen av de aktuelle sakene. Det er imidlertid vanskelig å se at klagesaksbehandlingen vil bli vesentlig mer ressurskrevende, selv med en særskilt begrunnelsesplikt. Konsekvenser for domstolene Søksmålsadgang for kommunene vil antakelig medføre begrensede kostnader for staten knyttet til sakstilfanget for domstolene. Departementet antar at en søksmålsadgang for kommunene i utgangspunktet ikke vil medføre økte organisatoriske kostnader mv. Det er imidlertid rimelig å legge til grunn at sakstilfanget ved domstolene vil øke noe som følge av innføringen av en slik søksmålsadgang. Det tilsier økte kostnader forbundet med avviklingen av enkeltsaker, siden det formodentlig vil bli flere saker å behandle. Selv om det skal betales rettsgebyr for søksmål etter rettsgebyrloven, legger departementet til grunn at det ikke er tilstrekkelig til å gjøre domstolenes virksomhet selvfinansierende. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor mange saker eller hvor store kostnader det kan bli snakk om. Erfaringen i de nordiske landene er at kommunene reiser svært få saker mot staten for domstolene/forvaltningsdomstolene. Departementet legger derfor til grunn at de enkeltsakene som reises vil kunne håndteres innenfor gjeldende rammer. Konsekvenser for kommunene Når det gjelder kommuner som eventuelt reiser sak, vil de selv måtte dekke kostnadene ved dette over deres frie inntekter. Forslaget vil ikke medføre behov for økte overføringer til kommunene. Konsekvenser for statlige etater De økonomiske og administrative konsekvensene for statlige etater mv. av utvidet søksmålskompetanse for kommunene vil bli håndtert innenfor gjeldende rammer. Det er liten grunn til å anta at forslagene på generelt grunnlag vil medføre en vesentlig økt ressursbruk for statlige etater. 6. Lovforslag I forvaltningsloven gjøres følgende endringer 34 annet ledd skal lyde: Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vurderingen etter tredje punktum skal fremgå av vedtaket. I tvisteloven gjøres følgende endringer Ny 1-4A skal lyde: 32

147 (1) En kommune kan reise søksmål om gyldigheten av et statlig organs avgjørelse dersom denne går ut på a) oppheving eller omgjøring av kommunens vedtak etter klage, jf. forvaltningsloven 34 b) oppheving eller omgjøring av kommunens vedtak uten klage, jf. forvaltningsloven 35 annet ledd c) oppheving av kommunens vedtak etter lovlighetskontroll, jf. kommuneloven 59 d) pålegger kommunen å betale sakskostnader til en part etter omgjøring av vedtak i eller utenfor klagesak, jf. forvaltningsloven 36 e) pålegger kommunen plikter etter tilsyn, jf. kommuneloven 60 d f) fordeling av rettigheter eller plikter mellom kommuner (2) Første ledd gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre (3) En kommune kan reise søksmål om gyldigheten av innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 og avgjørelse etter 5-6 om innsigelsen skal tas til følge (4) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for samkommuner, jf. kommuneloven kapittel 5 B, og samarbeidskommuner, jf. kommuneloven kapittel 5 A (5) Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke avgjørelser som er truffet i medhold av barnevernloven I plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer 5-4 siste ledd skal lyde: Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes og være forankret i vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Alternativet med begrenset prøving av innsigelser Ny 5-7 skal lyde: 5-7 Søksmål om gyldigheten av innsigelse En kommune kan reise søksmål om gyldigheten av disse delene av en innsigelse: a) Om organet som fremmer innsigelse er berørt statlig eller regionalt organ, jf. 5-4 første ledd b) Om innsigelsen gjelder kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. 5-4 første ledd c) Om innsigelsen er begrunnet, jf. 5-4 siste ledd d) Om innsigelsen har kommet for sent i forhold til høringsfristen, jf. 5-4 siste ledd e) Om innsigelsen gjelder forhold som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, jf. 5-5 første ledd f) Om innsigelsen gjelder forhold som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot tidligere, jf. 5-5 første ledd g) Om retten til å fremme innsigelse har bortfalt på grunn av manglende deltakelse, jf. 5-5 tredje ledd I barnevernloven gjøres følgende endringer 33

148 6-6 første ledd skal lyde: Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når vedtak er truffet av kommunen, skal fylkesmannen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. I opplæringsloven gjøres følgende endringer Ny 15-1 tredje ledd skal lyde: Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om skolebytte etter 8-1 tredje ledd legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønn. Ny 15-7 skal lyde: 15-7 Omgjøringsforbud etter rettskraftig dom Det er ikke adgang til å omgjøre til ugunst et vedtak om tjenester etter denne lov på grunnlag av at en rettskraftig dom kjenner vedtaket ugyldig. I pasient- og brukerrettighetsloven gjøres følgende endringer Ny 7-7 skal lyde: 7-7 Omgjøringsforbud etter rettskraftig dom Det er ikke adgang til å omgjøre til ugunst et vedtak om tjenester etter denne lov på grunnlag av at en rettskraftig dom kjenner vedtaket ugyldig. I helse- og omsorgstjenesteloven gjøres følgende endringer Ny 12-6 skal lyde: 12-6 Omgjøringsforbud etter rettskraftig dom Det er ikke adgang til å omgjøre til ugunst et vedtak om tjenester etter denne lov på grunnlag av at en rettskraftig dom kjenner vedtaket ugyldig. I lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer 18 skal lyde: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Det er ikke adgang til å omgjøre til ugunst et vedtak etter denne paragraf på grunnlag av at en rettskraftig dom kjenner vedtaket ugyldig. 27 skal lyde: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv Det er ikke adgang til å omgjøre til ugunst et vedtak etter denne paragraf på grunnlag av at en rettskraftig dom kjenner vedtaket ugyldig. 34

149 35 skal lyde: For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis. Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv. Det er ikke adgang til å omgjøre til ugunst et vedtak etter denne paragraf på grunnlag av at en rettskraftig dom kjenner vedtaket ugyldig. 35

150 Saksbehandler: Ingve Are Mortensen Saksnr.: 2016/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 15/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg 1 Plantegning 2.etg Saksdokumenter ikke vedlagt: Ombygging av skjermet enhet Rypefjord sykehjem Saken gjelder Ombygging av tidligere avdeling, skjermet enhet ved Rypefjord sykehjem. Avdelingen med fire pasientrom står i dag tom etter omorganisering i sektoren i forbindelse med at Kirkeparken Omsorgssenter er tatt i bruk. Før avdelingen med tilhørende fellesareal kan gjenåpnes må den renoveres og ombygges, da avdelingen er svært utslitt og har uhensiktsmessig romfordeling i forhold til ønsket drift. I forbindelse med arbeidene er det også et ønske om samtidig å gjennomføre en oppgradering av kablingen i bygget for å oppnå bedre TV-signal samt gi muligheter for innføring av velferdsteknologi. Sakens bakgrunn og fakta Avdelingen har hatt behov for renovering en god stund, men i samråd med de ansatte og hoved verneombud, vinter 2014 ble man enig om å drifte den uten opp-pussing til flytting til Kirkeparken var en realitet. Det ble da bestemt at avdelingen ikke kunne tas i bruk til pasienter før renovering var gjennomført, da det ville lette prosessen å pusse opp uten pasienter i avdelingen. Årsaken til ombygging/utbedring er at avdelingen er tydelig preget av fuktskader på grunn av vann og urin søl og betydelige skader og feil etter flere år med hård bruk av pasienter med særskilte behov. Det er betydelig lukt og fuktproblematikk og flere ganger har det vært lekkasjer til etasjen under, lekkasjene er rettet på, men takplatene bærer fortsatt merker etter dette.

151 Med ombygging slik tegning viser vil de ansatte få bedre oversikt over alle pasientrommene og avstandene blir betydelig mindre. Kortere avstander vil bedre arbeidssituasjonen og arbeidsfordelingen for alle ansatte, spesielt for nattevaktene. Etter ombyggingen vil avdelingen få fire nyoppussete pasientrom med større areal tilpasset dagens krav. Nytt medisinrom, større vaskerom og et nytt oppusset fellesareal med stue/kjøkken. Rypefjord Sykehjem har i dag en analog løsning for distribusjon av TV-signaler. TV nettet er gammelt, og en analog løsning medfører dårlig bilde kvalitet i forhold til dagens digitale signaler. Det har vært en dialog med Hammerfest Energi Bredbånd om levering av digital signaler. Får og få dette til kreves det en oppdatering av distribusjonsnettet for TV-signaler på Rypefjord sykehjem. Denne oppdateringen vil også kunne legge til rette for innføring av velferdsteknologi etter hvert. Prosjektavdelingen har i løpet av hele prosessen involvert brukerne og vernetjenesten om ombyggingen. Ombyggingen er og avklart med bygningsmyndighetene som et ikke søknadspliktig tiltak etter plan og bygningsloven, og er dermed heller ikke omsøkt til myndigheter. Ombyggingen vil medføre en rekke fordeler for pasienter og drift av avdelingen som: Egne bad og lydvegger vil gi bedre logistikk for hvem man kan gi rom ved siden av hverandre, man blir eksempelvis uavhengig av om det er mann eller dame. Bedre garderobeløsning med bedre plass vil gi pasientene bedre plass til oppbevaring av egne hjelpemidler og inventar inne på rommene, noe som er vesentlig for å få tilhørighet og trygghet. I dag må hjelpemidler oppbevares i korridor, noe som ikke er bra i forhold til tilgjengelighet og brannsikkerhet. Åpnere løsning på kjøkken/stue vil bedre funksjonaliteten og gir muligheter for bespisning for flere pasienter. De aller fleste av langtidspasientene er rullestolbrukere og den opprinnelige stuen i 2.etg er trang for 20 rullestolbrukere, derfor vil det bli veldig fint å kunne dele opp pasientgruppen på to spise avdelinger. Vaskerommet blir større og vil gi nødvendig plass til ekstra vaskemaskin og tørketrommel. Det er i dag for liten kapasitet til å vaske beboertøy på eksisterende vaskerom. Eksisterende kontor skal bygges om til medisinrom tilpasset avdelingens behov med tanke på overgang til multidoser. Medisinrommet med vinduer og egnet innredning vil gi betydelig arbeidsmiljømessige forbedring for de ansatte. Medisinrommet får et forrom med vask og egen sone for «oppstalling» av blodprøve og analyserings utstyr, noe som er påkrevd for å sikre stabilitet og forutsigbarhet på slikt utstyr. Bedre kabling for distribusjon av TV-signal vil gi økt trivsel for pasientene og ansatte, ny kabling vil og kunne legges til rette for installering av velferdsteknologi i fremtiden. Budsjett: Prosjektavdelingen overtok prosjektet fra Hammerfest Eiendom og fikk i des plassert tilbake 1,2 million kroner i sak om ubrukte lånemidler som var fjernet fra budsjettet til Hammerfest Eiendom. Prosjektavdelingen gjorde ikke noen vurdering av kostnadene på det tidspunktet, kun tilbakeførte midler som var ment benyttet til renovering av avdelingen.

152 Prosjektavdelingen har siden utarbeidet tegninger og anbudsdokumenter sammen med brukerne, vernetjenesten og konsulent. Det er gjennomført utlysning for gjennomføring av prosjektet, og utarbeidet ett nytt budsjett på bakgrunn av dette. Budsjett for renovering og ombygging av avdeling: Kalkyle Budsjett Konto MARGINER OG RESERVER FELLESKOSTNADER BYGG VENT 4 EL 5 RØR 6 HEIS Huskostnad (Sum 1-6) UTENDØRS Entreprisekostnad (Sum 1-7) GENERELLE KOSTNADER 7,2,1 Programmeringsrådgiver ,2,9 Brannteknisk strategi ,3,1 Prosjektleder ,3,3 Byggeleder Byggekostnad (Sum 1-8) SPESIELLE KOSTNADER 9,1 Prisstigning i byggetid ,3 Finanskostnader Grunnkalkyle (Sum 1-9): Prosjektkostnad Eks.Mva (Sum 0-9): Budsjett for kabling av nytt digitale Tv-signal: Antall Pris pr. stk Totalt Kabling doble nettverkspunkt Ekstra skap Dekoder/Klargjøring for digital TV Prosjektkostnad Eks.mva kr Nytt totalt budsjett er da på 2,59 millioner kroner noe som betyr at prosjektet mangler 1,39 millioner kroner for å få gjennomført prosjektet slik det ligger i dag. Rådmannens vurdering Avdelingen har lenge hatt behov for renovering. Før avdelingen med tilhørende fellesareal kan gjenåpnes må den renoveres og ombygges, da avdelingen er svært utslitt og har uhensiktsmessig romfordeling i forhold til ønsket drift.

153 Det vil være bra for de ansatte og pasienter å få tatt i bruk avdelingen som i dag står tom, da en ombygging og renovering vil lette arbeidssituasjon til ansatte og gi et betydelig bedre pasienttilbud. Dette i form av kortere avstander og oversikt for de ansatte, samt større beboerrom og fellesarealer for pasientene. Gjennomføring av ny kabling i bygget samtidig vil gi brukerne et bedre Tv-tilbud samt muliggjøre innføring av ny teknologi også her. Rådmannens forslag til vedtak: Budsjettrammen for ombygning av skjermet enhet Rypefjord Sykehjem endres fra kr 1,2 mill til kr 2,59 mill. Økningen på kr 1,39 mill dekkes slik: Ombygning Allmed Legesenter reduseres fra kr 2 mill til kr ,- Riving veterinærbolig reduseres fra kr 1 mill til kr ,-. Resterende beløp på kr ,- dekkes ved neste budsjettregulering. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Administrasjonen endret innstillingen som følgende, jfr vedtak i formannskapet : fra kr 2 mill til kr ,-. fra kr 1 mill til kr ,-. Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Budsjettrammen for ombygning av skjermet enhet Rypefjord Sykehjem endres fra kr 1,2 mill til kr 2,59 mill. Økningen på kr 1,39 mill dekkes slik: Ombygning Allmed Legesenter reduseres fra kr 2 mill til kr ,- Riving veterinærbolig reduseres fra kr 1 mill til kr ,-.

154 Resterende beløp på kr ,- dekkes ved neste budsjettregulering.

155 Veggventil med vifte MEDISINLAGER 9.9 m² 220 ROM m² 222 ROM m² 224 ROM m² 226 ROM m² 217 OPPHOLDSROM 40.8 m² Vegg med 20cm spalte mot himling 230 ROM 5.2 m² 228 KORRIDOR 9.4 m² 221 BAD1 3.2 m² 223 BAD2 3.2 m² 225 BAD3 3.3 m² 227 BAD4 3.3 m² 219 VASKEROM 8.9 m² FELLES KORRIDOR 40 m² Arbeidstegning Et. 2 Ferdig bygget 1 : 100 Prosjektnavn: Rypefjord Sykehjem Prosjektadresse: Krøkebærveien Rypefjord 218 MEDISINLAGER 9.9 m² 220 ROM m² 222 ROM m² 224 ROM m² 226 ROM m² Vegg med 20cm spalte mot tak Tiltakshaver: Hammerfest Kommune 228 KORRIDOR 9.4 m² 221 BAD1 3.2 m² 223 BAD2 3.2 m² 225 BAD3 3.3 m² 227 BAD4 3.3 m² Rom VASKEROM 8.9 m² 229 FELLES KORRIDOR 40 m² 2 etg. PLAN Alle faser Et. 2 Eksisternde 1 : 200 Et. 2 Riving 1 : 200 Rev. Revisjonen gjelder Utført Kontr. Målestokk As indicated Prosjekt nr. Tegning nr. A2.01 Dato Tegnet Kontr Tor Gebhardt GL Rev :29:13