MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen - ekstraordinært møte Møtedato: Tid: 16:00 Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på valg@karmoy.kommune.no eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 140/16 16/4059 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN /16 16/3988 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT 142/16 16/3944 FORNYET AVTALE OM ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID INNEN SALGS- OG SKJENKESAKER SAMT TILSYN ETTER TOBAKKSKADELOVEN

2 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen - ekstraordinært møte Møtedato: Tid : Kl. 16:00 ca Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Nilsen Jarle AP Medlem Ferkingstad Anne AP Medlem Hult Robin AP Forfall Medlem Andersen Svanhild Irene L. AP Nestleder Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Friestad Cecilie KRF Forfall Medlem Grønningen Tor Asle SP Medlem Simonsen Aase H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Medlem Døsen Pål Andre UA Varamedlem Jordåen Magnar V Møtte for Friestad Cecilie Varamedlem Grindhaug Alf Magne KrF Møtte for Hult Robin i sak 142 Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 11 medlemmer. 2 forfall. 1 varamedlem møtte hele møtet. 1 varamedlem møtte i sak 142. Rådmann, stabssjef, økonomisjef og helse og omsorgssjef. Formannskapssekretær Innkalling og saksliste godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

3 Saknr. 140/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Behandling: 10 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte i formannskapet den Saknr. 141/16 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Behandling: 10 representanter tilstede. Døsen (UA) fremmet følgende tilleggsforslag: Underavdeling på Karmøy kommunes øyside blir permanent, og det skal utredes eget tomtealternativ med tanke på å samlokalisere underavdeling Karmøy legevakt, Ambulanse og brann/redningstjeneste i Veaområdet. Gaard (H) stilte spørsmål om sin habilitet jf fvl 6.2. Gaard fratrådte vurderingen av habilitetsspørsmålet. 9 representanter tilstede. Ordfører foreslo at Gaard ble vurdert som habil. Gaard enstemmig vurdert som habil. Gaard tiltrådte. 10 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av Døsen fikk 2 stemmer (UA 1 og FrP 1), og falt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med mulighet for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Rapporten viser at det blant kommunene er ulike synspunkter på løsning av KØH. Kommunestyret åpner derfor for at enkeltkommuner kan delta kun i legevaktdelen, eller at det etableres en ren interkommunal legevakt. Videre samtaler med øvrige kommuner må avklare disse forholdene. Side 2 av 3

4 Blant fremlagte alternativer peker nr 2 seg ut som en tomt som også kan gi plass for brann og redning, ambulanse samt mulige andre interkommunale fellesfunksjoner. Kommunestyret har en klar forventning om at deltakelse i en interkommunal legevakt skal være lønnsom for alle deltakerkommunene. Kommunestyret bekrefter vedtak i sak 15/1196: «Underavdeling av den interkommunale legevakten etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Kostnadene dekkes i sin helhet av Karmøy kommune (2,1 mill. kroner)». Saknr. 142/16 FORNYET AVTALE OM ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID INNEN SALGS- OG SKJENKESAKER SAMT TILSYN ETTER TOBAKKSKADELOVEN Behandling: 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å fornye avtale om interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bokn, Vindafjord, Etne, Karmøy, Haugesund, Sveio, Tysvær, Suldal og Sauda om gjennomføring av salgs- og skjenkekontroll etter alkoholforskriftens kap. 9 samt tilsyn etter tobakksskadeloven. 2. Samarbeidet er organisert etter vertskommunemodellen i medhold av kommunelovens 28-1 b, og Sauda kommune har funksjonen som vertskommune. Samarbeidet er kalt NoRoSun Skjenke- og Salskontroll. 3. Kommunestyret gir med dette rådmannen fullmakt til å undertegne den interkommunale samarbeidsavtalen om salgs- og skjenkekontroll og tilsyn etter tobakkskadeloven med vertskommunen gjeldende fra Rådmannen gis videre fullmakt til å godkjenne endringer i framlagte samarbeidsavtale, retningslinjer, instruks for koordinator, endringer i antall deltakerkommuner mm dersom endringene ikke er av prinsipiell karakter eller har vesentlige økonomiske konsekvenser. Side 3 av 3

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/4059 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Formannskapet godkjenner protokoll fra møte i formannskapet den

6 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16: Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Nilsen Jarle AP Inhabil i sak 135 Medlem Ferkingstad Anne AP Medlem Hult Robin AP Forfall Medlem Andersen Svanhild Irene L. AP Nestleder Knutsen Leif Malvin KRF Inhabil i sak 137 Medlem Friestad Cecilie KRF Forfall Medlem Grønningen Tor Asle SP Medlem Simonsen Aase H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Forfall Medlem Døsen Pål Andre UA Varamedlem Jordåen Magnar V Møtte for Hult Robin Varamedlem Grindhaug Alf Magne KRF Møtte for Friestad Cecilie Varamedlem Thorheim Helge FRP Møtte for Borg Susan Varamedlem Hansen Odd Magne SV Møtte i sak 135 og 137 Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 11 medlemmer. 3 forfall. 3 varamedlemmer møtte. Rådmann, stabssjef og økonomisjef Formannskapssekretær Utlagt på representantenes bord: Notat fra Kemneren skatteinngang i Karmøy september 2016 Innkalling godkjent. Saker meldt under eventuelt. Notat fra Kemneren ført opp på referatlista som nytt pkt 6. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

7 Saknr. 128/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte Saknr. 129/16 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Behandling: Ordfører foreslo at forslag 1 ble tatt til orientering. Forslag 1 enstemmig tatt til orientering. Ordfører foreslo at forslag 2 ble oversendt til rådmannen. Forslag 2 enstemmig oversendt til rådmannen. Ordfører foreslo at forslag 3 ble oversendt til rådmannen. Forslag 3 enstemmig oversendt til rådmannen. Ordfører foreslo at forslag 4 ble oversendt til rådmannen. Forslag 4 enstemmig oversendt til rådmannen. Vedtak: Forslag 1 - Levinsen (MDG): Karmøy kommune vurderer å skrinlegge planer med å bygge ny barnehage og starter isteden med renovering av byggene. Til orientering Forslag 2 Stangeland (KrF): Rådmannen bes se på om lysløype Sletten-Revur kan løses etter samme mal som turløype Almannamyr. Oversendt til rådmannen Forslag 3 Brekke Jakobsen (Ap): Karmøy Arbeiderparti ønsker at en utreder muligheten for at kommunen oppretter et livssynsnøytralt seremonirom slik at alle innbyggerne har tilgang til verdige seremonirom. Oversendt til rådmannen Side 2 av 10

8 Forslag 4 Birkeland (H): Undertegnede ber derfor om at det utredes alternativer som kan ventes å gi mer målbare resultater og en mer troverdig innsats for å «sikre åpenhet i alle ledd» og forebygge korrupsjon. Oversendt til rådmannen Saknr. 130/16 GODTGJØRELSESREGLEMENT - ENDRING VEDRØRENDE REPRESENTANSKAPSMEDLEM - INTERKOMMUNALE SELSKAP Behandling: Ordfører viste til kommuneloven 41 og foreslo at «, inkludert kjøregodtgjørelse» strykes. Innstillingen med ordførers endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar følgende som nytt pkt i godtgjørelsesreglementet, pkt 22 B: 22. B Eierrepresentanter IKS Eierrepresentanter i IKS godtgjøres med 1000 kroner pr møte. Saknr. 131/16 SUPPLERINGSVALG - LAGRETTEMEDLEMMER OG MEDDOMMERE FOR PERIODEN 1. JANUAR 2017 TIL 31. DESEMBER 2020 Behandling: Ordfører fremmet forslag til meddommere. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret velger følgende 3 kvinner og 2 menn som meddommere til Gulating lagmannsrett: Beate Sirnes Lyngstad Kari Rundhaug Britt Kirsten Mannes Nilsen Petter Meidell Sivertsen Torbjørn Karlsen 2. Kommunestyret velger følgende 4 kvinner og 4 menn som meddommere til Haugaland tingrett: Anne Pedersen Ann Helen Vik Side 3 av 10

9 Solveig Maria Jensen Sjøen Audhild Ottøy Knut Nielsen Hans Petter Salbu Eirik Rutledal Dag Inge Aarhus Saknr. 132/16 VALGDELTAKELSE OG KVINNEANDEL I FOLKEVALGTE ORGANER Behandling: Andersen (Ap) foreslo følgende endring: I pkt 4 utgår andre kulepunktet. Fjerde kulepunkt omskrives til «Videooverføring av formannskapets møter». Thorheim (FrP) foreslo følgende endring: I pkt 4 utgår det tredje kulepunktet. Innstillingens pkt 1, 2 og 3 enstemmig vedtatt. Første kulepunkt i innstillingens pkt 4 enstemmig vedtatt Andre kulepunkt i innstillingens pkt 4 fikk 3 stemmer (FrP 1 og H 2), og falt/utgår. Tredje kulepunkt i innstillingens pkt 4 vedtatt med 10 stemmer mot 1 (FrP). Andersens forslag til endret fjerde kulepunkt vedtatt med 9 stemmer mot 2 (H 2) for rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre tar notatet «Valgdeltakelse og valg av kvinner til folkevalgte organer i Karmøy» av fra arbeidsgruppe til orientering. 2. De foreslåtte tiltak innenfor kommunens ansvarsområde som ikke har betydelige økonomiske og administrative konsekvenser søkes iverksatt før stortingsvalget i Dette må skje i samråd med valgstyrets leder/valgstyret. 3. Øvrige tiltak knyttet til valgdeltakelse innenfor kommunes ansvarsområde vurderes av valgstyret i forbindelse med organisering av valgene i 2017 og Følgende foreslåtte tiltak utredes nærmere: Fast 8. mars-arrangement Opprettelse av et kommunalt likestillingsutvalg Videooverføring av formannskapets møter Tiltaket Informere mer og bedre om lokalpolitikken generelt, bl.a. at alle politiske møter presenteres som nyhetssak på nettsiden utredes nærmere i forbindelse med det pågående arbeidet med å utvikle nye nettsider for kommunen og oppfølgingen/konkretiseringen av kommunikasjonsstrategien som ble vedtatt av kommunestyret Side 4 av 10

10 Saknr. 133/16 MØTEPLAN FOLKEVALGTE ORGANER I KARMØY Behandling: Simonsen (H) anmodet om at det også ble tatt hensyn til gruppemøter for fylkestinget, som holdes kvelden før. Grindhaug (KrF) anmodet om at orienteringer til kommunestyret ble holdt i forkant av dette, slik at møtene kan settes kl Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret fastsetter følgende møteplan for 2017: Folkevalgt organ Kommunestyret, kl Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Formannskapet, evt klagenemnd/ Valgstyret, kl * *Stortingsvalg - kun møte i valgstyret Saknr. 134/16 BUDSJETTOPPFØLGING INVESTERINGER PR. AUGUST 2016 Behandling: Jordåen (V) fremmet ønske om en litt mer utfyllende orientering om sektor 8.2 samferdsel. Formannskapet sluttet seg til dette. Rådmannen vil gi en orientering i et senere møte. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyret tar budsjettoppfølging investering per august 2016 til orientering. 2. Karmøy kommunestyre vedtar å øke rammen for prosjekt P523 Tøkjemyr omsorgsboliger med 1,5 mill. kroner til 39,5 mill. kroner, og ber rådmannen innarbeide finansiering av dette i budsjettforslag for Side 5 av 10

11 Saknr. 135/16 STIFTELSEN POLYTEC Behandling: Ordfører Nilsen stilte spørsmål om sin habilitet jf fvl 6.1 e. Nilsen fratrådte og Knutsen (KrF) overtok møteledelsen. 10 representanter tilstede. Knutsen foreslo at Nilsen ble erklært inhabil. Nilsen enstemmig erklært inhabil, jf fvl 6.1 e. Hansen (SV) tiltrådte. 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Hansen fratrådte. Ordfører Nilsen tiltrådte og overtok igjen møteledelsen. 11 representanter tilstede. Vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen å klargjøre det langsiktige perspektivet og mulighetene for å sikre betingelser for å bevare et forskningsmiljø i Nord-Rogaland og Sunnhordaland 2. Under forutsetning for at rådmannen med rimelig sikkerhet kan konkludere positivt i punkt 1, bevilger formannskapet et tilskudd på kroner til Stiftelsen Polytec for å avhjelpe den økonomiske situasjonen og bidra sammen med de øvrige stifterne til omstruktureringen av stiftelsen. 3. Tilskuddet dekkes fra vedtatt budsjett for næringsutvikling for 2016 Saknr. 136/16 NETTVERK FJORD- OG KYSTKOMMUNER (NFKK) Behandling: Grønningen (SP) foreslo at følgende i pkt 2 utgår «, og gir rådmannen fullmakt til eventuelt å si opp medlemsskapet senere år.» Innstillingen med Grønningens endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen anbefaler medlemskap i foreningen Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK). Framover vil aktiv forvaltning av sjø- og kystsonen til næringsformål være et viktig potensiale for verdiskaping. Kommunen bør delta i arbeidet om riktige rammebetingelsene for området. Side 6 av 10

12 1. Formannskapet vedtar at Karmøy kommune blir medlem i foreningen Nettverk Fjordog Kystkommuner (NFKK) fra og med Formannskapet ber rådmannen løpende vurdere nytten av medlemskapet. 3. Årlig medlemskontigent på kroner dekkes inn i budsjett for næringsutvikling fra og med Saknr. 137/16 FJORD MOTORPARK Behandling: Habilitet Knutsen (KrF) stilte spørsmål om sin habilitet jf fvl 6.2, og fratrådte ved vurderingen av dette. 10 representanter tilstede. Ordfører foreslo at Knutsen ble vurdert som inhabil. Gaard (H) foreslo at Knutsen ble vurdert som habil. Ordførers forslag fikk 5 stemmer (Ap 3, V 1 og SP 1). Gaards forslag fikk 5 stemmer (H 2, FrP 1, KrF 1, UA 1). Ingen av forslagene fikk flertall. Ordførers forslag ble dermed vedtatt med ordførers dobbeltstemme. Knutsen erklært inhabil. Hansen (SV) tiltrådte. 11 representanter tilstede. Forslag Døsen (UA) fremmet forslag om at beløpet i pkt 1 endres til 1,5 mill. Grønningen (SP) fremmet følgende forslag: De to første punktene i rådmannens innstilling strykes. Tiltakshaver Fjord Motor Park må på eget initiativ rekvirere og bekoste støyanalyse som kan benyttes som grunnlag for interesseavveiing i en eventuell ekspropriasjonssak. Thorheim (FrP) fremmet følgende tilleggspunkter til rådmannens innstilling: 4. Karmøy kommune skal ta ansvar for å redusere konsekvensene for de frivillige organisasjonene etter den uforutsette situasjonen som har oppstått etter kjennelsen om «ugyldig ekspropriasjonsvedtak» i Gulating lagmannsrett, knyttet til gjennomføringen av reguleringsplan «4013 Fjord Motorpark». 5. Karmøy kommunestyre ber rådmannen sørge for god fremdrift i det videre arbeidet med denne saken. 6. Karmøy kommunestyre ber rådmannen synliggjøre samfunnsmessige ringvirkninger for å gi et bredere grunnlag i en interesseavveiing hvis ekspropriasjon blir nødvendig. Pause i møtet for gruppemøter. Side 7 av 10

13 Votering Pkt 1 i rådmannens innstilling med endret beløp fremmet av Døsen fikk 2 stemmer (1 UA og 1 FrP), og falt. Pkt 1 i rådmannens innstilling fikk 5 stemmer (H 2, KrF 1, FrP 1 og UA 1), og falt. Grønningens forslag til pkt 3 vedtatt med 6 stemmer (Ap 3, V 1, Sp 1 og SV 1) mot 5 stemmer (H 2, KrF 1, UA 1 og FrP 1) for rådmannens forslag til pkt 3. Thorheims forslag til nye pkt 4, 5 og 6 fikk 5 stemmer (H 2, FrP 1, UA 1 og KrF 1), og falt. Hansen fratrådte. Knutsen tiltrådte. 11 representanter tilstede. Vedtak: Tiltakshaver Fjord Motor Park må på eget initiativ rekvirere og bekoste støyanalyse som kan benyttes som grunnlag for interesseavveiing i en eventuell ekspropriasjonssak. Saknr. 138/16 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 17. OKTOBER Rapport Oppfølging av politiske vedtak 2016 Formannskapet 3. kvartal Til etterretning 2. Brev fra fylkesmannen i Rogaland - Kommunereform i Rogaland oppsummering og tilråding Til etterretning 3. Møtereferat Utvidet styringsgruppe for nærpolitireformen Ordfører orienterte om at forslag om nærpolitireformen kommer på høring. Til etterretning 4. Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet - Informasjon om krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap for å få statsborgerskap Til etterretning 5. Innkomne høringer: a. Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet - Høring Forslag til endring i blåreseptforskriften - Utvidelse av stønad til vaksinering mot meningokokksykdom (Frist: 11.11) b. Brev fra fylkesrådmannen - Høyringsbrev Forslag til regionalplan sjøareal havbruk (Frist: ) c. Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima og miljødepartementet - Høringsbrev Regelverket om konsekvensutredninger (Frist: ) Side 8 av 10

14 d. Høring - Endringer i opplysningsplikten til barnevernet og ny opplysningsplikt til barnevernet ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige (Frist: ) e. Høyring Barn sin rett til medverknad og medråderett etter pasient- og brukarrettslova, helsepersonell si ivaretaking av barn som pårørande og etterlatne, diverse andre endringar i helsepersonellova m.m. (Frist: ) Rådmannen viste til pkt e) og orienterte om at administrasjonen vil lage forslag til høringsuttalelse hvis ikke KS gjør dette på vegne av kommunene. Til etterretning. 6. Notat fra Kemneren Skatteinngang Karmøy kommune september Til etterretning. Saknr. 139/16 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 17. OKTOBER Jordåen (V) fremmet følgende forslag til uttalelse til fylkesrådmannen og gruppelederne i Rogaland fylkeskommune: Kollektivsatsing på Torvastad I forbindelse med fylkets behandling av budsjettet for 2015 ble rutetilbudet på Torvastad salderingspost i en større satsing på kollektivtilbudet andre steder i Nord Rogaland. Innbyggerne på Torvastad, som i utgangspunktet hadde et heller dårlig tilbud, fikk dette ytterlig svekket. Som konsekvens ble kollektivtilbudet i helgene tilnærmet helt fraværende. Torvastad er en levende bygd med nærmere 4000 innbyggere. Rutetilbudet som ble betydelig svekket betjener storparten av innbyggerne i denne delen av Karmøy kommune. Ordningen en nå har fått til på Karmøys fastlandssida har vist seg å være en suksess, og tiden synes allerede å være moden for å prøve ut tilsvarende i andre deler av nordfylket. Formannskapet i Karmøy ber derfor om at Fylkestinget, i forbindelse med neste års budsjett, ser på muligheten for å få tilsvarende ordning for den folkerike delen på Nord Karmøy. Det kan ligge et stort potensiale i økt kollektivbruk ved å tenke nytt om kollektivtilbudet på Torvastad. En "pendelrute" mellom Vikjå og Norheim med tilslutning til det eksisterende tilbudet en har der kan være en aktuell tanke. Pendelrute med redusert pris vil stimulere til økt kollektivbruk. Med dette ber formannskapet i Karmøy fylkestinget om å se på muligheten for nyordning for rutetilbudet på Torvastad når budsjettet for 2017 skal vedtas. Enstemmig tatt opp som sak. Forslaget fra Jordåen enstemmig vedtatt. Side 9 av 10

15 2. Ordfører orienterte om takkekort fra Frelsesarmeen i forbindelse med gave til deres 125-årsjubileum. 3. Ordfører viste til TV-aksjonen førstkommende søndag (23.10), og orienterte om at aksjonskomiteen for TV-aksjonen i Karmøy har som mål å oppnå innsamlingsrekord. Det mangler fortsatt bøssebærere, og de som har anledning bes melde seg på blimed.no. Hydro har allerede bidratt med kroner og Karmøy kommune har gitt , ca 1,5 kroner pr innbygger. Det skal være næringslivsstafett den 20.10, som ledes av Susan Borg. 4. Ferkingstad (AP) opplyste om at det i forbindelse med TV-aksjonen arrangeres «Åpen dag» på KVOS lørdag kl Ordfører opplyste om at formannskapet vil få en presentasjon av byutviklingsprosjektene i Karmøy i møte Ordfører viste til at hovedutvalg teknisk og miljø planlegger studietur, og foreslo at formannskapet imøteser utvalgets søknad og bevilger kroner fra formannskapets disposisjonspost til dette. Enstemmig tatt opp som sak. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet bevilger kroner fra formannskapets disposisjonspost til studietur for hovedutvalg teknisk og miljø. 7. Grønningen (SP) stilte spørsmål om status for inngåelse av frivillige avtaler om grunnavståelse til Fjord Motorpark. Rådmannen svarte. Side 10 av 10

16 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 140/16 Behandling: 10 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte i formannskapet den

17 SAKSPROTOKOLL - INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 34/16 Behandling: Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak av utlagt. Korrigert utregning av kostnader for bygging og drift av interkommunal legevakt, med og uten KØH, utdelt. Ferkingstad (AP) fremmet følgende fellesforslag på vegne av AP, KrF, H, FrP og SV: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med mulighet for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Rapporten viser at det blant kommunene er ulike synspunkter på løsning av KØH. Kommunestyret åpner derfor for at enkeltkommuner kan delta kun i legevaktdelen, eller at det etableres en ren interkommunal legevakt. Videre samtaler med øvrige kommuner må avklare disse forholdene. Blant fremlagte alternativer peker nr 2 seg ut som en tomt som også kan gi plass for brann og redning, ambulanse samt mulige andre interkommunale fellesfunksjoner. Kommunestyret har en klar forventning om at deltakelse i en interkommunal legevakt skal være lønnsom for alle deltakerkommunene. Kommunestyret bekrefter vedtak i sak 15/1196: «Underavdeling av den interkommunale legevakten etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Kostnadene dekkes i sin helhet av Karmøy kommune (2,1 mill. kroner)». Fellesforslaget fremsatt av Ferkingstad enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med mulighet for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Rapporten viser at det blant kommunene er ulike synspunkter på løsning av KØH. Kommunestyret åpner derfor for at enkeltkommuner kan delta kun i legevaktdelen, eller at det etableres en ren interkommunal legevakt. Videre samtaler med øvrige kommuner må avklare disse forholdene. Blant fremlagte alternativer peker nr 2 seg ut som en tomt som også kan gi plass for brann og redning, ambulanse samt mulige andre interkommunale fellesfunksjoner.

18 Kommunestyret har en klar forventning om at deltakelse i en interkommunal legevakt skal være lønnsom for alle deltakerkommunene. Kommunestyret bekrefter vedtak i sak 15/1196: «Underavdeling av den interkommunale legevakten etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Kostnadene dekkes i sin helhet av Karmøy kommune (2,1 mill. kroner)».

19 SAKSPROTOKOLL - INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 27/16 Behandling: Kvamme og Wathne foreslo at andre avsnitt endres til følgende: Eldrerådet forutsetter at vedtaket om opprettholdelse av underavdeling i Åkrehamn gjort i sak 15/1196 (KST-sak 29/15) opprettholdes med dagens drift. Rådmannens innstilling med Kvamme og Wathnes endringsforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr, hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Eldrerådet forutsetter at vedtaket om opprettholdelse av underavdeling i Åkrehamn gjort i sak 15/1196 (KST-sak 29/15) opprettholdes med dagens drift.

20 SAKSPROTOKOLL - INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 23/16 Behandling: Det ble foreslått følgende fellesforslag: Rådet støtter enstemmig eldrerådets forslag til vedtak i sak 27/16 med endringen av «dagens drift» til «døgndrift». Rådmannens innstilling med fellesforslag til endring i 2. avsnitt enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr, hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter at vedtaket om opprettholdelse av underavdeling i Åkrehamn gjort i sak 15/1196 (KST-sak 29/15) opprettholdes med døgndrift.

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingrid Sofie Rundhaug Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 16/3988 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Rådmannes forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr, hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Kommunestyret ber om at vedtaket om opprettholdelse av underavdeling i Åkrehamn gjort i sak 15/1196 tas opp til ny vurdering før driftsstart av felles interkommunal legevakt.

22 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken. Saken omhandler utredning av interkommunal legevakt med og uten samlokalisering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH). Den er utarbeidet som et felles saksfremlegg for Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. I saken legges det frem en redegjørelse av utredningen om interkommunal legevakt samlokalisert med kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH). Rapporten fra utredningen legger grunnlaget for saken, og gir utfyllende informasjon om de ulike forhold utredningen har omhandlet. Det er i rapporten også synliggjort det som omtales som alternativ 2; interkommunal legevakt uten KØH. Formålet med saken er at kommunestyrene i kommunene kan fatte en beslutning om etablering av interkommunal legevakt med eller uten samlokalisering av KØH for kommunene. Utredningen som ligger til grunn for saken er gjort etter vedtak i kommunestyret i Karmøy kommune 12.juni Bakgrunn for saken. Kommunene på Haugalandet (Haugesund, Tysvær, Bokn, Sveio, Utsira og Karmøy) har siden høsten 2013 arbeidet sammen om en utredning av interkommunal legevakt samlokalisert med KØH. Utredningen har vært ledet av Karmøy kommune. Initiativet til denne utredningen ble tatt etter et politisk vedtak i Karmøy kommune våren 2013 hvor det ble besluttet at det skulle utredes interkommunal legevakt med KØH lokalisert i aksen Norheim Raglamyr. Første del av utredningen ble gjennomført i , og i denne fasen ble det besluttet at det skulle lyses ut etter ekstern bistand til gjennomføring av ROS analyse, benchmarking og økonomiske beregninger. Agenda Kaupang fikk oppdraget og gjennomførte arbeidet i perioden november 2014 til mars Våren 2015 ble det lagt frem en politisk sak i kommunene Tysvær, Sveio, Bokn, Utsira og Karmøy med bakgrunn i rapporten fra utredningen. I saken ble det fremmet forslag om vedtak om videre utredning frem mot ny politisk sak våren 2016 i. i Karmøy kommunestyret sak 15/1196

23 Kommunestyret i Karmøy gjorde i sak 15/1196 følgende vedtak: Det etableres en interkommunal legevakt samlokalisert med kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) for Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. Den interkommunale legevakten lokaliseres i aksen Norheim Raglamyr området. Det åpnes for at administrasjonen i Karmøy kan påta seg rollen som vertskommune for det videre utredningsarbeidet. Underavdeling av den interkommunale legevakten etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Kostnadene dekkes i sin helhet av Karmøy kommune (2,1 mill. kroner). Etableringen av en interkommunal legevakt samlokalisert med KØH skjer snarest mulig og senest innen På bakgrunn av vedtak om etablering av interkommunal legevakt (kulepunkt 1), gis det mandat for å konkretisere tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, opplegg for fordeling av kostnader mellom kommunene og en tydelig tidsplan for etablering av ny legevakt. Oversendt formannskapet: Dersom det ikke lykkes å etablere den interkommunale legevakten skal Håvik ved T-forbindelsen vurderes som alternativ til interkommunal legevakt. Den videre utredningen er gjort med bakgrunn i de politiske vedtakene som ble fattet i kommunene våren Utredningsarbeidet og anbefalingene basert på dette er sammenfattet i en egen rapport som ligger som vedlegg til denne saken. Her er det konkretisert tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, modell for fordeling av kostnader mellom kommunene og tidsplan for etablering av ny legevakt. I tillegg er det kort beskrevet arbeidsgruppens vurdering av hvilke øvrige tjenester som kan samlokaliseres/samorganiseres med interkommunal legevakt. I tillegg er det redegjort for faglige og økonomiske fordeler og/eller ulemper med en interkommunal legevakt med og uten KØH (dette er ytterligere beskrevet i rapporten fra Agenda Kaupang ii ). Utredningen beskriver to alternativer; en interkommunal legevakt samlokalisert med KØH (alternativ 1) og interkommunal legevakt uten samlokalisering med KØH (alternativ 2). Den interkommunale legevakten foreslås lokalisert på Raglamyr ved rundkjøringen vest for Amanda storsenter. Den konkrete tomten tilhører Karmøy kommune og ligger v/rundkjøringen ved R 47 mot Fosen. ii ROS analyse av interkommunal legevakt, 27.mars 2015, Agenda Kaupang.

24 Det er anbefalt vertskommunemodell som driftsform, og en tidsplan med etablering og driftsstart i løpet av Samfunnsutvikling og beredskap. Et mål med samhandlingsreformen er at kommunene skal ta et større ansvar for pasientbehandling, og at helsetjenester skal utøves på lavest mulig effektive nivå. Primærhelsetjenestens rolle som portvaktfunksjon inn mot spesialisthelsetjenesten er forsterket, og mer av pasientbehandlingen skal skje på kommunalt nivå, også akutt og øyeblikkelig hjelp pasientbehandling. Økt innsats i den akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus vil ut fra studier som er gjort kunne redusere innleggelser i sykehus. iii Kommunene har ansvar for fastlegetilbud på dagtid, døgnåpen legevaktsentral og et døgnkontinuerlig akutt legetilbud. Fra 2016 har kommunene også plikt til å tilby et døgnåpent tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH). Fra 2017 gjelder dette ansvaret også pasienter med psykisk lidelse. Det er først og fremst legevaktsentral, legevakttjeneste og ø-hjelp døgntilbud (KØH) som er den kommunale døgnberedskapen med oppgave å yte øyeblikkelig hjelp, men også fastleger og omsorgstjenester yter øyeblikkelig hjelp. Føringer fra staten tyder på at legevakten også i fremtiden kommer til å ha en sentral rolle i den akuttmedisinske kjede, og behovet for en tilstrekkelig stor og faglig sterk organisasjon som kan håndtere utfordringene er derfor avgjørende. Akuttmedisinforskriften som trådde i kraft stiller strengere krav til kommunene enn tidligere. Det blir blant annet stilt strengere krav om kompetanse til personell i legevakt og ambulansebil, og svartid for legevakt og AMK-sentraler. Dette kan medføre behov for endringer i kommunenes beredskap, og mindre legevakter vil med høy sannsynlighet oppleve økte driftsutfordringer samt økte driftsutgifter til legevakt for å kunne innfri kompetansekravet. Etablering av en større interkommunal legevakt vil enklere innfri kompetansekravet for leger da det her vil være flere leger på vakt til enhver tid. Pr i dag har kommunene ulike ordningen for beredskap på dagtid. Dette gir utfordringer i forhold til håndteringen av akutte hendelser og ved behov for øyeblikkelig hjelp. Karmøy kommune og Haugesund kommune har i dag en ordning hvor legevakt håndterer utrykking. Tysvær kommune, Sveio kommune og Bokn kommune har avtaler med fastleger. Sistnevnte kommuner opplever at denne ordningen er sårbar. Forslaget til interkommunal legevakt slik det foreligger styrker beredskapen i kommunene og vil medføre en tilfredsstillende responstid på akutte hendelser uavhengig av i hvilken kommune hendelsen oppstår, også på dagtid. iii NOU 2015:17 «Først og fremst»

25 En kartlegging gjort i 2015 viser at 80 prosent av landets 428 kommuner har inngått interkommunalt samarbeid om legevakt, og hver legevakt dekker i snitt tre kommuner. Kun Oslo og Finnmark fylke har en klar dominans av kommunale legevakter og få interkommunale løsninger. Denne utviklingen er et resultat av en tydelig politikk fra sentrale helsemyndigheter med økende krav til legevakt og beredskap. iv Det ble bl.a. i årene 2008 til 2014 gitt særskilt tilskudd fra staten til etablering av interkommunale legevakter. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Målet i samhandlingsreformen om økt ansvar til kommunene for pasientbehandlingen ble bl.a. uttrykt ved at kommunene ble pålagt å opprette døgnplasser for øyeblikkelig hjelp fra Med dette skulle kommunene øke sin øyeblikkelig-hjelp kapasitet, samt bidra til å redusere innleggelser i sykehus. Det har vist seg utfordrende for mange kommuner å få utnyttet kapasiteten i KØH tilbudet fullt ut, og mange strever med både svingende og lav beleggsprosent. Tall fra Helsedirektoratet viser at legevaktsleger står for 59 % av innleggelsene i KØH senger («definert som innleggende lege») v. En analyse gjennomført av akuttutvalget viser at størst effekt i å redusere ø-hjelps innleggelser i sykehus oppnås dersom KØH samlokaliseres med legevakt. Analysen viser også økt bruk av KØH når avdelingen har heldøgns legeberedskap. Kommuner som har KØH tilbud med lege tilgjengelig 24/7 opplever både reduksjon av sykehusinnleggelser og økt bruk av KØH plasser sammenlignet med kommuner som har andre beredskapsordninger. Konklusjonen som trekkes er at KØH som er samlokalisert med legevakt og har god legedekning oppnår størst reduksjon i sykehusinnleggelser. Dette er i tråd med kravene som stilles til kommunene både fra nasjonale helsemyndigheter og fra lokalt helseforetak. KØH tilbud som har en annen organisering har i gjennomsnitt ingen effekt av etableringen av tilbudet. vi Samlokalisering mellom legevakt og KØH blir derfor betegnet som «fremtidens allianse». Sammen med fastleger vil denne alliansen kunne bidra til å styre og håndtere mer av ø-hjelps pasientstrømmen slik at den i større grad kan håndteres i kommunene. 3. Interkommunal legevakt Ved å samle all legevakt i en lokasjon på ytre Haugalandet vil en samle fagmiljø innen akuttmedisinsk beredskap i primærhelsetjenesten. Dette vil kunne medføre en styrket akuttmedisinsk kjede med hensyn til en samling av akuttmedisinsk kompetanse i regionen. Samlokalisering vil gi noen stordriftsfordeler i forhold til personalressurser, samt et større fagmiljø for ansatte. Å delta i legevakt er en del av fastlegeavtalen legene har med kommunene. Ved å samle akuttkompetansen og gi leger et tilbud om å delta i en faglig sterk og robust legevakt, vil en kunne oppnå bedre rekruttering av fastleger i iv NOU 2015:17 «Først og fremst» v «Bruken av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene», Deloitte på oppdrag fra Helsedirektoratet, 2014 vi NOU 2015:17 «Først og fremst»

26 legevaktområdet. En felles legevakt for regionen vil også bety lik respons på hendelser i kommunene og en jevnere vaktbelastning for leger i legevakt, samt muligheter for økonomiske driftseffekter på lengre sikt ut fra økte krav. Utredningen har tatt utgangspunkt i at interkommunal legevakt lokaliseres på Raglamyr ved rundkjøringen vest for Amanda storsenter, og at den samlokaliseres med ambulanse. 2 av 5 tomter på prioriteringslisten er av en slik størrelse at det også åpner opp for en mulig samlokalisering med interkommunalt brann- og redningsvesen. Driften er basert på en vertskommunemodell, og tidsplanen legger opp til en etablering i løpet av Karmøy kommunes vedtak fra 2015 legger opp til at det skal etableres en underavdeling i dagens legevaktslokaler i Åkrehamn for deler av befolkningen i Karmøy. Lønnsutgifter og lokaler skal dekkes i sin helhet av Karmøy kommune, og den er derfor ikke tatt med i kostnadsbilde for interkommunal legevakt, men det er lagt opp til at underavdelingen skal organiseres ut fra den interkommunale legevakten. Vaktbelastning for legevakten i Åkrehamn vil komme i tillegg for fastlegene i Karmøy kommune, etter at det er foretatt en jevn fordeling av antall legevakter i den interkommunale legevakten. Dette gir legene i Karmøy en økt vaktbelastning da de skal ta vakter både på interkommunal legevakt og i underavdelingen. Dette kan skape utfordringer i forhold til rekruttering av leger til kommunen. Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal kommune (VESS) har pr i dag en avtale med Haugesund interkommunale legevakt om kjøp av legevaktstjenester (legevaktstelefon og legevakt på natt). VESS kommunene har gitt tilbakemeldinger til arbeidsgruppen for utredningen av interkommunal legevakt om at denne avtalen er ønsket videreført inn i en felles interkommunal legevakt. Dette styrker økonomien i interkommunal legevakt. Samlokalisering med KØH Samlokalisering med KØH og et samlet fagmiljø innen medisinsk beredskap vil medføre en styrket akuttmedisinsk kjede i primærhelsetjenesten med hensyn til en samling av akuttmedisinsk kompetanse i kommunene. Kommunene vil samlet kunne etablere en enhet på 12 sengeplasser, og denne er tenkt lokalisert i 2.etasje av legevaktbygget. Samlokalisering vil gi noen stordriftsfordeler i forhold til personalressurser, samt et større fagmiljø for ansatte. Pr i dag har avdelinger for øyeblikkelig hjelp i kommunene fast ansatt lege på dagtid. For å dekke legeberedskapen på kveld og helg er det opprettet egne beredskapsordninger i kommunene. Karmøy og Tysvær kommune har inngått avtaler med leger som rykker ut ved behov for legetjenester på kveld og helg ved KØH avdelingen som er plassert på henholdsvis Norheim Bu- og Behandlingsheim og Tysværtunet i Aksdal. Haugesund kommune har sin avdeling for KØH på Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus. Bokn og Sveio kjøper KØH plasser av Haugesund

27 kommune. Haugesund legevakt har legeberedskap på kveld og helg for KØH avdelingen som er lokalisert på Revmatismesykehuset. Ved samlokalisering av legevakt og KØH vil det ikke være behov for egne beredskapsordninger for legedekning på kveld og helg, og kommunene vil dermed ha en reduksjon i kostnader til drift av KØH. Karmøy kommune har for 2016 budsjettert med ,- til beredskapsordningen ved avdeling for KØH. Fra plikter kommunenes KØH tilbud også å inkludere pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer, og nasjonal veileder anbefaler at tilbudet til denne pasientgruppen bygger på det eksisterende døgntilbudet som er etablert for somatiske pasienter. Plikten innebærer ikke en plikt til å bygge ut et eget institusjonstilbud for denne pasientgruppen. Ved å innlemme mennesker med psykiske helse- og/eller rusmiddelutfordringer vil en kunne redusere behovet for innleggelse i døgnavdelinger og redusere behovet for tvang gjennom å tilby hjelp nærmere der pasienten bor og på et tidligere tidspunkt i forløpet. Målgruppen er personer med lettere og moderate psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, ofte også i kombinasjon med somatisk sykdom/plager. Plassene skal derfor ikke anses om en tilsvarende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten som når det gjelder plassene i somatikk. Akuttilbudet til pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten skal fortsatt styrkes og videreutvikles. vii Uten samlokalisering av KØH Ved å drifte KØH avdelingen sammen med andre kommunale institusjonsplasser (eks. mottaksavdeling, lindrende avdeling) i kommunene gir kommunen mer fleksibilitet i forhold til generell samordning samt bruken av bemanning/personell. Å drifte KØH sammen med andre kommunale institusjonsplasser i kommunen kan skape samdriftsfordeler både i forhold til kompetanseoverføring, driftsressurser og personalressurser. Kommuner erfarer at samlokalisering med andre kommunale institusjonsplasser gir økt kompetanse for alle ansatte og god rekruttering av fagpersoner med høy spesialisert kompetanse. 4. Økonomi. Estimat for interkommunal legevakt er utarbeidet for begge alternativer (med og uten KØH). Det er basert på dagens bemanning og budsjett i kommunene, samt kalkyler fra kommuner/kommunale selskaper. Forutsetningen for estimatet er at det skal bygges et nytt bygg. Størrelsen på nybygget tar utgangspunkt i en analyse av et fremtidig behov, samt at det er innhentet informasjon fra den nye interkommunale vii Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, veiledningsmateriell, Helsedirektoratet 04/2016.

28 legevakten samlokalisert med KØH som er under bygging i Sandnes. Estimatet er kvalitetssikret av deltakende kommuner, samt konsulentselskapet Agenda Kaupang. Fordelingsnøkkelen legger opp til en 5 % inngangssum av driftsbudsjett fordelt på kommunene i en trappetrinnmodell. Resterende driftskostnader (95 %) fordeles deretter ut fra innbyggertall i den enkelte kommune av totalt befolkningstall. VESS kommunene er lagt inn i estimatet med kjøp av tjenester tilsvarende det de har pr i dag i avtalen med Haugesund interkommunale legevakt. Det styrker budsjettet med 2,5 millioner kroner. Dette er igjen trukket fra før resterende kostnadene er fordelt mellom kommunene med den valgte fordelingsnøkkelen. Ved at det legges opp til en vertskommunemodell vil det i tillegg til oppgitte driftskostnader faktureres for administrasjonsutgifter. Disse er beregnet til å være 5 % av den enkelte kommunes driftskostnader og vil beregnes på grunnlag av regnskapstall. Kommune Innbyggere pr Dagens legevaktkostnader (budsjett) 2016 Kostnader KØH (budsjett) 2016 Totale kostnader (budsjett) for legevakt og KØH 2016 Karmøy*** Haugesund Tysvær Sveio Bokn Utsira VESS kommunene Sum Tabell 1 Kostnadsbilde for dagens ordninger i kommunene for legevakt og KØH. *** Karmøy kjøper legevaktstjenester av Haugesund legevakt for befolkningen på nord-karmøy og fastlandssiden (12000 innbyggere). Denne summen er lagt til totalsummen for budsjett for Karmøy kommune).

29 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Interkommunal legevakt samlokalisert med KØH Interkommunal legevakt uten KØH Interkommunal legevakt + underavdeling i Karmøy. Interkommunal legevakt uten KØH + underavdeling i Karmøy Karmøy Haugesund Tysvær Sveio Bokn Utsira VESS Tabell 2 Totale kostnader for kommunene inklusive 5 % administrasjonskostnader. Her er administrasjonskostnaden beregnet ut fra budsjett. Ved etablering og drift vil administrasjonskostnaden beregnes ut fra regnskap. Alternativ 1 Alternativ 2 Endring i kostnader Endring i kostnader for for interkommunal interkommunal legevakt med KØH vs legevakt uten KØH vs dagens ordning med dagens ordning med fordelingsnøkkel 1 fordelingsnøkkel 1 Karmøy Haugesund Tysvær Sveio Bokn Utsira Tabell 3 - Endringer i kostnader sammenlignet med dagens kostander for drift av legevakt og KØH. Alle kommuner vil få en økt kostnad sammenlignet med dagens kostander, dette gjelder også Karmøy kommune. Karmøy vil i realiteten få økte kostnader i både alternativ 1 og alternativ 2 da det ble politisk vedtak våren 2015 om at det skal opprettholdes drift i dagens legevakt i Åkrehamn dersom det etableres en interkommunal legevakt på Raglamyr. Dette blir en underavdeling av interkommunal legevakt, og estimert driftsutgift er ca. 2,2 millioner kroner viii. Se tabell 2. viii Utregning gjennomført i mai 2015.

30 Karmøy kommune har i dag en midlertidig avtale om kjøp av legevaktstjenester av Haugesund interkommunale legevakt for innbyggere på fastlandssiden og nord-karmøy til en kostnad på ca. 3, 5 millioner kroner. Hovedårsaken til at interkommunal legevakt får en høyere kostnad sammenlignet med dagens legevaktkostnader er at det bygges et spesialtilpasset bygg. Nybygget vil gi muligheter for å utvikle og tilpasse tjenestene for fremtidige behov og krav til drift av legevakt og akuttmedisinsk beredskap for alle innbyggere i kommunene. Ved å legge til kostnadene for underavdeling på vil Karmøy kommune få en utgiftsøkning i begge alternativer. ix (Se tabell 3). Kostnaden for drift av underavdelingen er estimert til 2,2 million kroner. I tabell 2 fremkommer ikke dette, og det ser ut til at Karmøy i motsetning til øvrige kommuner har en innsparing ved etablering av interkommunal legevakt med KØH. Det er av forsvarlighetsgrunner ikke påkrevd at det opprettholdes en underavdeling i Åkrehamn da avstand til interkommunal legevakt på Raglamyr for alle kommunens innbyggere er innenfor nasjonale anbefalingene. Underavdelingen er tenkt organisert ut fra den interkommunale legevakten, men sykepleiere og leger fra Karmøy vil i tillegg til å delta i turnus for hovedbasen også delta i turnus ved underavdelingen. Dette gir legene i Karmøy en økt vaktbelastning da de må ta vakter både på interkommunal legevakt og i underavdelingen på Åkrehamn. Dette kan medføre utfordringer med å rekruttere leger til Karmøy kommune. 5. Arbeidsgruppens refleksjoner i utredningsfasen kort oppsummert. Gjeldende krav til legevakt og beredskap innføres gradvis i tråd med akuttmedisinforskriften. Økte kompetansekrav medfører behov for økning i ressurser for å kunne innfri kravene. Ved å etablere en interkommunal legevakt vil kostnader til drift av legevakt øke for alle kommuner bortsett fra Karmøy kommune sammenlignet med dagens ordninger. Karmøy kommune har i dag en midlertidig todelt legevaktsordning for sine innbyggere hvor Haugesund interkommunale legevakt betjener av Karmøys innbyggere. Dette er en svært kostbar ordning for kommunen, og Karmøy er derfor eneste kommune som vil få redusert sine utgifter ved etablering av interkommunal legevakt. Et politisk vedtak i Karmøy kommune fra juni 2015 går inn for at det skal utredes for etablering av felles interkommunal legevakt for alle kommuner, og at dersom dette ikke lykkes skal Karmøy kommune etablere en legevakt for

31 hele befolkningen i Karmøy kommune, eventuelt en interkommunal legevakt i samarbeid med de kommunene som ønsker et interkommunalt samarbeid. Stordriftsfordeler kan hentes ut ved å samlokalisere legevakt og KØH. Det er verdt å merke seg at interkommunal legevakt vil få en kvalitetsheving når det gjelder beredskap. En samlokalisering av legeberedskapen i regionen vil kunne ivareta utrykning til alle kommuner hele døgnet. Bemanningen som er planlagt i interkommunal legevakt både i forhold til sykepleiere og leger er skissert ut fra en velbegrunnet og faglig forsvarlig vurdering. Det er tatt noe høyde for mulig gevinst som følge av samdrift av legevakter og samlokalisering med KØH i forhold til enkelte personalressurser samt bygg og vedlikeholdskostnader (jmf. kapittel 6.1 og 8 i rapporten). Andre kommuner med erfaring fra samlokalisering av legevakt og KØH uttaler at det i drift har medført reduksjon av behov for vikar ved sykeog korttidsfravær. Det er i planlagt bemanning ikke tatt høyde for at deler av befolkningen på Karmøy vil anvende underavdelingen når den er åpen (ettermiddag og helg). En opprettholdelse av en underavdeling i Åkrehamn kan redusere antall henvendelser på den interkommunale legevakten, og dermed på sikt kunne medføre et redusert bemanningsbehov i forhold til det som er planlagt i den interkommunale legevakten. Arbeidsgruppen anbefaler en felles legevakt for hele regionen uten opprettelse av underavdeling i Karmøy. En underavdeling med kun et fåtall personer på vakt vil skape et mindre og mer sårbart fagmiljø for leger og sykepleiere ved denne enheten. For regionens innbyggere vil det kunne resultere i at legevaktstjenestene i regionen kan få en viss grad av ulikhet når det kommer til kvalitet. Karmøy kommunes innbyggere kan dermed oppleve at legevakttilbudet som gis varierer ut fra hvilken enhet som yter tjenesten. Fordelene med etablering av interkommunal legevakt for alle kommuner kan oppsummeres med følgende stikkord: Kvalitetsheving sammenlignet med dagens legevaktordninger. Kompetanseheving ved å samle fagpersoner ved en lokasjon Muligheten for å få et tilpasset bygg som gir rom for alle funksjoner, samt mulighet for samlokalisering av andre interkommunale tjenester. Beredskap og utrykking på dagtid blir ivaretatt av legevakt og alle kommuner får lik ordning. Mulighet for samlokalisering med interkommunalt brann og redningsvesen. Økt beredskap for hele regionen. ix Jmf kulepunkt 4 i vedtak fra Karmøy kommunestyret sak 15/1196

32 En samlokalisering mellom legevakt og KØH kan gi ytterligere fordeler som Samling av øyeblikkelig hjelp tilbud i regionen Økt bruk og effekt av KØH tilbudet Det vil være flere personer på vakt samtidig, både av leger og sykepleiere. Tilgjengeligheten på helsepersonell vil derfor øke. Flere leger og sykepleiere på vakt samtidig vil bidra til å bygge opp en sterk fagkompetanse i akuttmedisin og skape et faglig stimulerende miljø. Samlokalisering av interkommunal legevakt med KØH døgnopphold vil føre til at kompetansen for akuttmedisin samles på et sted, samtidig som at all observasjon og behandling av pasienter på KØH døgnopphold vil kunne følges opp av leger som da befinner seg i umiddelbar nærhet. 6. Tidsplan for etablering av interkommunal legevakt med eller uten samlokalisering av KØH. Et politisk vedtak om etablering av interkommunal legevakt med øyeblikkelig hjelp døgnopphold høsten 2016 vil gi en omtrentlig fremdriftsplan som skissert nedenfor: Høsten 2016: Vedtak fattes i kommunene. Våren 2017: Plan for omregulering påbegynnes, bygget tegnes. Våren 2017: Prosjektplan/ Utarbeiding av kravspesifikasjon August 2017: Utsendelse av anbud November 2017: Evaluering og tildeling av anbudsutlysning Januar 2018: Kontrahering Juni 2018: Oppstart byggearbeider Juni 2020: Innflytting Tidsplanen er en foreslått fremdriftsplan, og det må tas forbehold om endring i forhold til bla tidspunkt for igangsetting av prosjekt etter politisk vedtak og størrelse på bygg. 7. Rådmannens vurdering. Karmøy kommune har i dag en todelt legevaktsordning. Denne er vedtatt som en midlertid ordning inntil det foreligger et nytt vedtak om etablering av interkommunal legevakt med KØH, eventuelt en ny legevakt

33 for hele Karmøy kommune. Karmøy kommune drifter i dag en god legevakt for av kommunens innbyggere på Åkrehamn. Legevakten har heldøgndrift og lege rykker ut fra legevakt ved akutte hendelser i midt- eller sør-karmøy. Legevakten har høy faglig kvalitet og er velfungerende sett i forhold til dagens krav. For å kunne håndtere fremtidens utfordringer og gi en god legevaktstjeneste til kommunens innbygger ser rådmannen at det er nødvendig med en endring i legevaktstjenesten. Kommunene må i større grad en tidligere foreta reelle avveininger av om pasienten skal henvises til kommunale tilbud eller spesialisthelsetjenesten, og mer av pasientbehandlingen er forventet at skal skje på kommunalt nivå. For kommunene vil en felles interkommunal legevakt med KØH bety en styrking av den akuttmedisinske kjede, noe som vil bidra til høyere kvalitet på de akuttmedisinske tjenestene til kommunens innbyggere. En større enhet vil kunne yte tjenester av høy faglig kvalitet, kommunene vil få styrket sin beredskap og ansatte får muligheten til å arbeide i et større fagmiljø og derigjennom kunne tilegnet seg ytterligere akuttmedisinsk kompetanse. Det er i kommunene gjort vedtak om etablering av interkommunalt brann og redningsvesen. Legevakt, ambulansetjenesten og brann- og redningsvesenet er alle store beredskapsorganisasjoner, og det er her gode muligheter for å skape samarbeid og samordning mellom disse. Flere kommuner har allerede sett et slikt potensial, og rapporterer om fordeler og styrking av alle tjenestene ved samlokalisering (Sandnes, OS, Haugesund). En mulig samlokalisering mellom legevakt, ambulanse og brann og redningsvesen vil kunne skape et stort regionalt senter for beredskap lokalisert sentralt på Raglamyr, og det kan også gi rom for samlokalisering med andre tjenester som eksempelvis samfunnsmedisin, helseovervåkning og mottakssentral for trygghetsalarmer. Karmøy kommunestyret vedtok i sak 15/1196 at dagens legevakt i Åkrehamn skal drives videre som en underavdeling ved etablering av interkommunal legevakt. Dette vedtaket er gjort for å opprettholde nærhet til legevakt for befolkningen på sør-karmøy, og er beredskapsmessige hensyn ikke en nødvendighet. Beredskapen og bemanningen som det er lagt opp til i en interkommunal legevakt vil kunne ivareta Karmøys innbyggere på sør- Karmøy på en tilsvarende måte som for alle innbyggere i de øvrige kommunene i samarbeidet. Å opprettholde en underavdeling vil medføre økt vaktbelastning (større vakthyppighet) for fastleger i Karmøy kommune og kunne medføre en utfordring i rekruttering av leger til Karmøy kommune. Beregningene viser at Karmøy kommune får en større reduksjon i kostnader ved å delta i en felles interkommunal legevakt uavhengig av om den er samlokalisert med KØH (Tabell 3). Samtidig er det i kommunestyret vedtatt i sak 15/1196 at det skal ved etablering av interkommunal legevakt opprettholdes

34 drift i underavdeling på Åkrehamn. Dette vil gi økte kostnader sammenlignet med dagens kostnader også for Karmøy kommune. Se tabell 1 og 2. Etablering av en interkommunal legevakt med KØH får styrket kommunene i forhold til beredskap på dagtid, og at gjennom en større legevakt vil det også bli enklere innfri kompetansekravene som kom med akuttmedisinforskriften. Erfaringene fra andre kommuner viser i tillegg at legevaktsleger står for flest innleggelser til KØH, og at KØH som samlokaliseres med legevakt og har god legedekning dermed oppnår størst reduksjon i sykehusinnleggelser. 8. Rådmannens konklusjon. Rådmannen har i denne saken utredet to alternativer; interkommunal legevakt samlokalisert med KØH og interkommunal legevakt uten samlokalisering av KØH. Det er i tillegg konkretisert tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, modell for fordeling av kostnader mellom kommunene og tidsplan for etablering av ny legevakt. Rådmannen vurderer at en interkommunal legevakt vil styrke den medisinske beredskapen og bidra til en helhetlig styrket beredskap for kommunene. En interkommunal legevakt kan åpne opp for en ytterligere mulighet om samlokalisering med ambulanse og brann- og redningsvesen. Dette vil styrke beredskapen ytterligere, og for regionens innbyggere vil dette gi en akuttmedisinsk beredskap med faglig høy kvalitet og økt tilgjengelighet. Ut fra en totalvurdering anbefaler Rådmannen at det etableres en interkommunal legevakt med KØH på Raglamyr hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Rådmannen anbefaler at vedtaket om opprettholdelse av underavdeling gjort i sak 15/1196 opprettholdes, men at det legges frem en sak hvor dette tas opp til ny vurdering i løpet av Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Rapport utredning av interkommunal legevakt Kart over tomter Tidligere politiske vedtak i kommunene

35

36 Rapport Utredning av interkommunal legevakt September

37 1. Innledning 2. Bakgrunn Kommunene på Haugalandet (Haugesund, Tysvær, Bokn, Sveio, Utsira og Karmøy) har siden høsten 2013 vært sammen om en utredning av interkommunal legevakt. I utredningen har det også vært gjort rede for interkommunal legevakt samlokalisert med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH). Utredningen har vært ledet av Karmøy kommune. Initiativet til denne utredningen ble tatt etter et politisk vedtak i Karmøy kommune våren 2013 hvor det ble besluttet at det skulle utredes for interkommunal legevakt med kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold lokalisert i aksen Norheim Raglamyr Tidligere gjennomført arbeid Det er gjennomført en utredning fra våren 2014 av arbeidsgruppen. Fra november 2014 til februar 2015 bistod konsulentselskapet Agenda Kaupang utredningen med å utføre ROS analyser av ulike legevaktmodeller, benchmarking og økonomiske beregninger av dagens legevakter samt en modell for fremtidig interkommunal legevakt med KØH. Resultatene fra dette ble samlet i en sluttrapport som ble presentert for politikere og administrativt ansatte i kommunene. Rapporten dannet også grunnlag for et saksfremlegg som ble lagt frem våren 2015 i kommunene Tysvær, Sveio, Bokn, Utsira og Karmøy Politiske vedtak i kommunene Det ble utarbeidet en felles politisk sak med bakgrunn i rapporten fra Agenda Kaupang. Styringsgruppen besluttet at det skulle legges frem en sak våren 2015 med forslag til vedtak i kommunene basert på rapporten, dette for å få et tydelig mandat for det videre arbeidet. Forslagene til vedtak i saken var i stor grad likelydende i kommunene: Det etableres en interkommunal legevakt samlokalisert med kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) for Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. Den interkommunale legevakten lokaliseres i aksen Norheim Raglamyr området. Det åpnes for at administrasjonen i Karmøy kan påta seg rollen som vertskommune for det videre utredningsarbeidet. Etableringen av en interkommunal legevakt samlokalisert med KØH skjer snarest mulig og senest innen På bakgrunn av vedtak om etablering av interkommunal legevakt (kulepunkt 1), gis det mandat for å konkretisere tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, opplegg for fordeling av kostnader mellom kommunene og en tydelig tidsplan for etablering av ny legevakt. Saken ble behandlet i kommunestyrene i Tysvær, Sveio, Bokn, Utsira og Karmøy, og det ble fattet et politisk vedtak i kommunene (vedlegg 1 5) som tydeliggjorde rammer og forventninger til det 2

38 videre arbeidet. Vedtakene var i stor grad likelydende, men med noe endring og tillegg i Tysvær 1 og Karmøy 2 kommune. Haugesund kommune valgte ikke å behandle saken og viste til vedtak gjort i 2013 (vedlegg 6) som sitt mandat for videre deltakelse i utredningen. Styringsgruppen besluttet høsten 2015 at det skulle legges frem en ny politisk sak med forslag til en endelig beslutning om etablering av interkommunal legevakt i løpet av våren Styringsgruppen besluttet at det også skulle utredes for et alternativ med interkommunal legevakt uten KØH. 3. Arbeidsform i utredningsarbeidet Det ble i starten av utredningsarbeidet i 2013 etablert en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Arbeidsgruppens sammensetning har vært stabil med kun små justeringer, og består pr juni 2016 av følgende representanter - Aslaug Irene Skjold, avdelingssjef Helse, Karmøy kommune - Hilde Hauge, rådgiver, Haugesund kommune - Tore Bøe Olsen, leiar helse og rehabilitering, Sveio kommune - Ove Hansen, seksjonsleiar seksjon helse, Tysvær kommune - Ingrid Sofie Rundhaug, rådgiver, Karmøy kommune - Deniz Tekin, medisinskfaglig ansvarlig lege, Karmøy legevakt - Jostein Helgeland, kommuneoverlege i Haugesund - Bodil Ve Vilhelmsen, avdelingsleder ved Karmøy legevakt - Lars Johan Lysen, kommuneoverlege, Tysvær kommune - Jan Schille, kommuneoverlege, Bokn kommune - Ingunn Toft, kommunalsjef tenester, Bokn kommune - Sigurd Gjerdevik, avdelingssjef forvaltning, Karmøy kommune Arbeidsgruppen har avholdt møter jevnlig, med 3 ukers intervaller. Gruppen har vært på besøk på Sandnes interkommunale legevakt, Bergen legevakt, og Os interkommunale legevakt for å hente erfaringer i utredningsprosessen. I utredningen gjennomført av Agenda Kaupang ble arbeidsgruppen 1 - For å ivareta brukernes og deres pårørendes behov for nærhet og trygghet og slippe å forholde seg til flere tjenesteytere enn nødvendig, etableres kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud i tilknytting til korttidsavdelingen ved Tysværtunet, i samsvar med saksutredning i kommunestyresak 6/15 og vedtak pkt 1, 2, 3 og 4. - Det utarbeides et politisk forankret mandat for videre arbeid med konkretisering av tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, kostnadsfordeling og framdrift. Evt. samlokalisering av interkommunal legevakt med brann/redning og andre akuttfunksjoner på tvers av kommunene forutsettes vurdert som del av dette arbeidet. 2 En underavdeling av den interkommunale legevakten etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Kostnadene dekkes i sin helhet av Karmøy kommune (2,1 mill. kroner). 3

39 utvidet med noen flere representanter fra kommunene. Se rapport fra Agenda Kaupang for fullstendig oversikt. Det har vært varierende representasjon i arbeidsgruppen. Alle representantene har blitt kontinuerlig orientert om arbeidet og hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Styringsgruppen består av følgende personer: - Nora Olsen-Sund, helse- og omsorgssjef, Karmøy kommune - Aslaug Irene Skjold, avdelingssjef Helse Karmøy kommune - Ingrid Sofie Rundhaug, rådgiver, Karmøy kommune - Leif Birkeland, virksomhetsleder fellestjenester, Haugesund kommune - Bjørn Gilje, kommunalsjef, Sveio kommune - Jorid Vea Isdahl, helse- og førebyggingssjef, Tysvær kommune - Bjørn Aadnesen, Rådmann, Utsira kommune - Ingunn Toft, kommunalsjef tenester, Bokn kommune - Yngve Johansen, hovedtillitsvalgt legeforeningen, Tysvær kommune - Anita Torgersen, hovedtillitsvalgt sykepleierforbundet, Haugesund kommune - Bente Tjøsvoll, brukerrepresentant, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Styringsgruppen ble etablert høsten 2013, og har gjennomført ca. 2 møter i halvåret. 4. Samfunnsutvikling og beredskap - nye og økte krav til drift av legevakt. Det har på få år skjedd en endring i kravene til drift av legevakt og kommunens plikt til døgnkontinuerlig akutt legetilbud. Dette medfører økte krav til kommune, noe som genererer økte kostander for å kunne ivareta det ansvaret de blir pålagt. 4.1 Kompetansekrav i legevakt Legebemanningen i legevakt består i stor grad av fastleger i kommunene. Ny revidert akuttmedisinforskrift trådte i kraft fra mai Det stilles her tydelige krav til kompetanse for både leger og operatører i den kommunale legevaktordningen. Leger som skal arbeide alene og uten bakvakt må være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent allmennlege og ha arbeidet minimum ett år som allmennlege/fastlege i kommunal helse og omsorgstjeneste. Dersom legen ikke oppfyller kravene må det det settes inn en bakvakt som oppfyller kravene. I tillegg er det krav om kurs i volds- og overgrepshåndtering. De nye kravene må være oppfylt innen mai

40 Kommunene på Haugalandet har over flere år arbeidet for å øke antall fastleger i kommunen, og gjennomgående for alle kommuner er at det er utfordringer med å rekruttere kvalifiserte leger til ledige hjemler. Kommunene har ofte få søkere til hjemlene/stillingene, og dette resulterer i at en stor andel leger som ansettes er nyutdannede. Leger som er nyutdannede oppfyller ikke minstekravet til å arbeide selvstendig på legevakten. Ved en større legevakt vil det være enklere å oppfylle kompetansekravene for leger som arbeider på legevakten kontra i en mindre legevakt. Haugesund interkommunale legevakt har gjort en vurdering opp mot kravene, og ser at disse kravene ikke vil skape utfordringer for driften når disse trår i kraft da det alltid er mer enn en lege på vakt ved legevakten. For Karmøy legevakt vil dette kravet skape en utfordring i forhold til kravet om bakvakt ved manglende kompetanse hos legevaktslege (Karmøy legevakt har kun en lege på vakt til enhver tid). Dagens drift vil derfor medføre økte kostnader for å kunne innfri de økte kompetansekravene. Med dagens legebemanning vil det for Karmøy legevakt bety en kostnad på anslagsvis Kostnaden vil til enhver tid variere ut fra hvor stor andel av fastlegene som ikke er godkjent allmennlege og dermed tilfredsstiller de nye kompetansekravene. 4.2 Nødnett Nødnett er det nye digitale radiosambandet til nødetatene brann, helse og politi og andre beredskapsbrukere. Det er et avlyttingssikkert sambandssystem som gir bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet enn det gamle Helseradionettet. Direktoratet for nødkommunikasjon er ansvarlig for utbyggingen og driften i samarbeid med Helsedirektoratet. Nødnettet ble utbygd og tatt i bruk av kommunene på Haugalandet i Etableringen av nødnett har medført kostnader for kommunene i form av investering og drift. Driftskostnadene var antydet før innføring, men de årlige utgiftene viser seg å være økte. Kostnader i forbindelse med drifts- og vedlikeholdsavtale, samt nødvendige lisenser er mer enn doblet i forhold til de først angitte kostnadene fra direktoratet. Dette er utgifter som kommunene er forpliktet til å dekke uavhengig av hvordan de organiserer sin legevakt. Kostnader til Nødnett ble ikke tatt med i utredningen fra Agenda Kaupang 2014, men er tatt med i oversikt over kostnader til interkommunal legevakt i denne rapporten. 4.3 Dagberedskap Kommunene har et ansvar for at lege rykker ut ved melding om akutte nødsituasjoner. Pr i dag har kommunene ulike ordninger for hvordan dette praktiseres. Tysvær har inngått en avtale med fastleger som rykker ut. Dette er en kostbar løsning for kommunen da legene får et fastsatt timehonorar for dette. Sveio og Bokn har avtaler som har eksistert i en årrekke hvor leger i kommunen har ansvaret for utrykking. Kommuner med mer enn innbyggere har ikke 5

41 anledning til å inngå slike avtaler. I Haugesund og Karmøy har legevakten ansvaret for dagberedskap og uttrykking på dagtid. Arbeidsgruppen ser at det er ønskelig å legge ansvaret for utrykning i alle kommuner til en felles interkommunal legevakt. Dette vil gi en lik praksis for utrykning i alle kommuner, og kommunene Tysvær, Sveio og Bokn vil få en betydelig styrket dagberedskap for sine innbyggere, samt at det vil gi en styrking av beredskapen for regionen som helhet. For å bemanne tilstrekkelig for utrykking er det lagt opp til at det i legevakt skal være to leger på dagtid i (jmf. oversikt av legebemanning i interkommunal legevakt, tabell 2 og 4). Ut fra en økonomisk beregning vil det gi noe økte utgifter til drift av interkommunal legevakt. 5. Områder for utredning I vedtaket som ble fattet i kommunene våren 2015 ble det gitt føringer for det videre utredningsarbeidet. Det ble bedt om en konkretisering av tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, opplegg for fordeling av kostnader mellom kommunene og en tydelig tidsplan for etablering av ny legevakt. 5.1 Driftsform/eierstruktur. Arbeidsgruppen har redegjort for og vurdert de ulike alternativer for driftsstruktur/eierform for en interkommunal legevakt med KØH. Alternativ 1: Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap - Et eget rettssubjekt, og deltakerne (kommunene) har et ubegrenset ansvar for en brøkdel av selskapets forpliktelser som følge av en eierandel eller selskapsavtale. - Lov om interkommunale selskap ivaretar og regulerer innflytelse og ansvar for de deltakende kommunene (generell lov). - Et selvstendig selskap som har arbeidsgiveransvar for ansatte. - Før det opprettes et IKS skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale ( 4). Avtalen skal registreres i foretaksregisteret i henhold til foretaksloven. - Avtalen kan ikke opprettes før alle kommunene har gjort politiske vedtak om etablering. - Dersom antall deltakende kommuner endres må det lages og vedtas en ny selskapsavtale. - Hvert kommunestyre utpeker et eller flere medlemmer til et representantskap som vedtar budsjett og regnskap, oppnevner styre og godkjenner overordnede planer. Antall representanter kan gjenspeile den enkelte kommunes størrelse eller innskudd av midler i selskapet. - Et styre er ansvarlig overfor representantskapet når det gjelder drift av selskapet. 6

42 Alternativ 2: legevakten er en avdeling av helseetaten i vertskommunen, og selger tjenester til andre deltakende kommuner. - En kommune påtar seg vertsrollen. - Deltakende kommuner kjøper tjenesten av vertskommunen. - Kommunen avtaler en godtgjørelse for deltakelse. - Vertskommunen er arbeidsgiver for personellet og ansvarlig for å organisere legevakten. - Innholdet og omfanget av samarbeidet er regulert i en avtale mellom kommunene om kjøp av tjenester. - Vertskommunen er ansvarlig for driften av legevakten. - Tjenestene og pris for tjenestene må spesifiseres nøye i avtalen mellom kommunene. Alternativ 3: Legevakttjenester utført av en tilbyder, f.eks. en privat aktør. - Et privat legekontor eller et aksjeselskap som driver hele tjenesten. - Aksjonærer kan enten være kommunene eller private investorer, eller en kombinasjon. - Kontrakten mellom bestiller og utfører, eller kjøper og selger vil være avgjørende. - Bør utformes en bestillerplan som går gjennom hele tjenesten før en skriver kontrakt med leverandør. Bør inneholde kvalitetsbarometre og være så presis at det ikke åpnes for tolkninger av de forhold som skal reguleres. Denne driftsformen er ikke aktuell ut fra arbeidsgruppens vurdering. Alternativ 4: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens To eller flere kommuner kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. - Kommunestyret gjør vedtaket om opprettelse av styret. - Kommunestyret gir styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. - Denne bestemmelsen kan brukes dersom legevakten tenkes drevet som en avdeling i en av kommunene, og der budsjett, personalansvar og drift ivaretas av vertskommunen. 5.2 Vurdering av driftsform Alternativene er drøftet i arbeidsgruppen. En kartlegging av 9 interkommunale legevakter i Norge viser at 8 av disse har vertskommunemodell, 1 har IKS modell. Haugesund kommune driver sin interkommunale legevakt etter en vertskommunemodell. Vertskommunemodellen gir en kommune ansvaret for styring og drift, og legevakten blir driftet som en enhet på samme måte som kommunens øvrige tjenester. En vertskommunemodell gir dermed kommunene en større styringsmulighet over for IKLV. Dette gir et godt grunnlag for en faglig god forankring, oppfølging, samt å få en stabil og god drift. 7

43 Det kan også åpne opp for at legevakten enklere kan knyttes organisatorisk opp mot øvrige legetjenester i vertskommunen samt åpne opp for at det blir enklere å samarbeide med andre tjenesteområder som eksempelvis rus og psykisk helsetjeneste, hjemmetjeneste, øyeblikkelig hjelp døgnopphold, kriseteam og institusjoner. Legevaktordningen er en forlenging av fastlegeordningen og det er av stor betydning at det er et tett samarbeid mellom fastlegegruppen i alle kommunene og den interkommunale legevakten. Dette sikres ved at det etableres et faglig og administrativt samarbeid mellom helseadministrasjonen og kommuneoverleger i alle deltagende kommuner. IKS benyttes ofte som driftsform der driften ikke er tett knyttet til andre kommunale tjenester (eksempelvis brann- og redningsvesenet) IKS er ofte også å foretrekke i virksomheter der en har et behov for store investeringer i driftsfasen, samt at virksomheten har et høyt antall ansatte. Opprettelse av et IKS medfører en større organisatorisk endring da det må etableres et eget styre løsrevet fra kommunene som blir stående ansvarlig for driften. I et legevaktsamarbeid vil det være behov for noe investering i en oppstartsfase, men ikke tilsvarende like store investeringer i den videre driftsfasen. En legevakt har en forholdsvis forutsigbar drift, færre lokasjoner, samt at den skisserte modellen for interkommunal legevakt viser at det vil være et begrenset antall ansatte. Dette vil forenkle et avtalebasert samarbeid. Basert på en vurdering av de ulike driftsformene og anbefalinger fra andre kommuner (bla Haugesund kommune) anbefaler arbeidsgruppen en vertskommunemodell ved en etablering av en felles interkommunal legevakt for alle 6 kommunene. Anbefalingen er presentert og godkjent i styringsgruppen. 5.3 Samarbeid øvrige tjenester en enkel redegjørelse om muligheter. På først styringsgruppemøte presenterte Karmøy kommune noen tanker i forhold til hvordan et samarbeid om en interkommunal legevakt også kan åpne opp for interkommunalt samarbeid om andre tjenester. I rapporten er det valgt å gi en kort beskrivelse av noen spesifikke områder hvor interkommunalt samarbeid kan være aktuelt. Områdene som beskrevet er alle helserelaterte, men ikke direkte knyttet til legevaktdrift Samfunnsmedisin Samfunnsmedisin omhandler samspillet mellom samfunnet og befolkningens helse og er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, Smittevernloven 7-2,Folkehelseloven, samt forskrift om miljørettet helsevern. Oppgavene er knyttet til både rådgivning og konkrete ansvarsoppgaver innenfor samfunnsmedisin, medisinsk faglig rådgivning i plan og tjenesteutvikling folkehelsearbeid, helse jus, helseberedskap, miljørettet helsevern, smittevern, og håndtering av bekymringsmeldinger om enkeltpersoner. Oppgavene er i stor grad i lagt til kommuneleger, ofte supplert med rådgivere og 8

44 inspektører innen miljørettet helsevern. Kommunene har organisert gjennomføringen av oppgavene ulikt. For å sikre en definert arbeidstid for kommuneoverlegen, og for å definere kommunens ansvar for samfunnsmedisinske beredskapsoppgaver i forhold til akuttmedisinske katastrofer (eksempelvis varsling av kriseledelsen), alvorlige forurensninger, arbeide med tvungent psykisk helsevern og akutt smittevern, kan det etableres en kommunal eller interkommunal beredskapsordning (SFS 2305). Det kan derfor være aktuelt med interkommunalt samarbeid innen samfunnsmedisin, og en samlokalisering kan være positivt med hensyn til et styrket fagmiljø. En samlokalisering med interkommunal legevakt er imidlertid ikke en forutsetning for å etablere et interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin. Det er i noen kommuner i Norge inngått interkommunale samarbeid om håndteringen av oppgavene og ansvaret knyttet til samfunnsmedisin. Arbeidsgruppen konkluderer med at det eventuelt kan etableres en egen arbeidsgruppe som utreder mulighetene for interkommunalt samarbeid innen samfunnsmedisin Barnevern - bakvaktordning Karmøy kommune og Haugesund kommune har i flere år hatt en egen ordning for bakvakt for barnevern. Ordningene baserer seg på at ansatte inngår i en organisert vaktordning. Barnevernleder kontaktes ved behov for akuttvedtak. De øvrige kommunene som har deltatt i utredningsarbeidet har egne ordninger der akutt beredskap ivaretas, men disse kommunene har ingen organisert bakvaktsordning. Det er særlig de mindre kommunene som ikke har etablert egne vaktordninger som opplever et behov for interkommunalt samarbeid. Arbeidsgruppen vurderer at muligheten til å etablere en interkommunal ordning for barnevernsvakt eventuelt bør utredes nærmere i en egen arbeidsgruppe. Det bør redegjøres både i forhold til mulig organisering, økonomi og drift slik at samarbeidet kan fylle de lovkravene som stilles når det skal fattes vedtak etter barnevernsloven. En interkommunal barnevernsvakt kan være samlokalisert med legevakten, men det er ingen forutsetning for et samarbeid. Et samarbeid vil ikke ha innvirkning på fysiske rammeforhold/bygg for legevakten da barnevernsvakten ikke vil ha fast stasjonering på legevakten Responssenter for omsorgsteknologi/helsevakt Trygghetsskapende teknologi, som trygghetsalarmer- og velferdsteknologiske pakker, er i ferd med å bli en stadig større del av det kommunale helse- og omsorgstilbudet. I tråd med helsedirektoratets anbefalinger blir løsningene for trygghetsalarmer utvidet med ulik sensorteknologi som dør-, bevegelses- og fallsensorer, røykvarslere mv. På sikt vil også medisinske måleapparater som blodtrykksmålere, målere for oksygenmetning i blodet og annet inngå i løsningene. Samtidig kommer 9

45 en betydelig økning i bruken av mobile trygghetsalarmer, som kan bidra til å lokalisere brukere (f.eks. demente) som er i risikosituasjoner utenfor hjemmet. Kommunene deltar i et felles prosjekt i velferdsteknologi, og de overnevnte problemstillingene er noe av det dette prosjektet skal utrede og komme med anbefalinger om. Arbeidsgruppen vurderer at det ved en etablering av interkommunal legevakt bør tas med hvilke anbefalinger dette prosjektet har vedrørende responssenter/helsevakt i kommunene slik at det eventuelt kan legges til rette for at dette kan samlokaliseres med en interkommunal legevakt. Dette må da tas høyde for med tanke på fysisk plassering av et responssenter/helsevakt i legevaktbygget Psykososialt Kriseteam I dag har hver kommune ulike team som ivaretar psykososial støtte i kriser. De består av personer som er tilgjengelig via telefontilkalling. Ved behov kalles teamene ut fra legevaktene i den enkelte kommuner. Det kan vurderes om det skal etableres et interkommunalt kriseteam som dekker alle kommunene, eller om hver enkelt kommune vil ha sitt kriseteam slik ordningen er i dag. Dersom kommunene velger å etablere et felles kriseteam for alle kommunene vil dette kunne gi økte muligheter for å få en felles håndtering av kriser i alle kommuner, samt at det vil medføre at ansatte i teamet får mer trening i å håndtere krisesituasjoner da teamet dekker et større geografisk område. Arbeidsgruppen ser at muligheten til å etablere en interkommunal ordning for kriseteam eventuelt må utredes nærmere i en egen arbeidsgruppe. Det må redegjøres både i forhold til mulig organisering, fagutvikling, økonomi og hvordan det skal driftes for å fylle lovkravene som stilles. Et interkommunalt kriseteam vil måtte kalles ut ved behov og vil derfor trolig ikke ha behov for samlokalisering med interkommunal legevakt. Men kriseteamene vil derimot ha behov for arealer til oppfølging i en ulykkes- krisesituasjon (eksempelvis ulike fellesrom/grupperom og møtelokaler), men disse kan være avsatt til flere formål og ha en fleksibel bruk ved en interkommunal legevakt. 6. Etablering av interkommunal legevakt. Arbeidsgruppen har utredet to alternativer for interkommunal legevakt. Begge alternativer er utredet med lokalisering på en av de prioriterte tomtene på Raglamyr (vedlegg 7-9. ) Alternativ 1 er interkommunal legevakt samlokalisert med avdeling for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH), alternativ 2 er interkommunal legevakt uten samlokalisering av KØH. 10

46 6.1 Alternativ 1 interkommunal legevakt samlokalisert med KØH. Kommunene har ansvar for fastlegetilbud på dagtid, døgnåpen legevaktsentral og et døgnkontinuerlig akutt legetilbud. Fra 2016 har kommunene også plikt til å tilby et døgnåpent tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH). Fra 2017 gjelder også ansvaret for KØH tilbudet for pasienter med rus og psykisk lidelse. Staten og kommunene samarbeider om den akuttmedisinske kjede. Staten har blant annet ansvar for sykehusene, AMK og ambulansetjenesten. I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av forhold som er av særlig betydning for en eventuell etablering av en interkommunal legevakt samlokalisert med KØH Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Fra er kommunen pålagt å ha opprettet tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold for sine innbyggere, i inntil 72 timer. Dette er pasienter som ofte behandles på sykehus, men som kan omtales som "uhensiktsmessige innleggelser" og som kan få et like godt eller bedre behandlingstilbud i kommunen. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Det ble lagt opp til en gradvis overføring av denne oppgaven fra regionale helseforetak til kommunene i perioden fra 2012 til I perioden frem til 2016 fikk kommunene tilskudd fra staten dersom tilbudet var godkjent av statlige myndigheter. Fra 2016 skjer finansieringen gjennom det statlige rammetilskuddet, noe som innebærer at alle kommuner får tilført midler på grunnlag av objektive kriterier. Oversikten viser det statlige tilskuddet i 2015 på ca. 20,5 mill. kr som de seks kommunene fikk tilført årlig for etablering og drift av liggedøgn, tilsvarende 11,81 KØH senger med 100 % belegg. Selv om tilskuddene til KØH opphørte fra 2016 har arbeidsgruppen valgt å bruke tilskuddstall fra 2015 som grunnlagstall i den økonomiske oversikten for KØH. Dette på bakgrunn av at tilskuddet er overført i ramme og kostnadene til KØH i kommunene ikke er vesentlig endret fra 2015 til Tilskuddet ble lagt inn i rammeoverføringen fra 1. januar 2016 omtales derfor som «budsjett» for KØH 2016 i sammenligningsgrunnlaget. 11

47 Samlet KØH - budsjett 2016 Liggedøgn pr. kommune Stipulert antall senger Andel døgnopphold av totalen Tilskudd pr. Kommune seng 1149 Karmøy , ,4 % 1106 Haugesund , ,9 % 1151 Tysvær , ,7 % 1145 Sveio , ,7 % 1216 Bokn , ,0 % 1146 Utsira , ,3 % Sum , % Tabell 1 budsjett for drift av KØH i kommunene i Utredningen har tatt utgangspunkt i at det etableres 12 sengeplasser ved en avdeling for øyeblikkelig hjelp døgnopphold som blir et samlet tilbud til alle 6 kommunene. Kommunene som deltar i utredningen har pr januar 2016 etablert sine kommunale øyeblikkelighjelp døgnopphold på tre ulike lokasjoner i kommunene. Karmøy kommune har etablert sine senger på Norheim bu- og behandlingsheim. Haugesund kommune etablerte sine senger på Vardafjell helsehus, men flyttet i september 2016 disse til avdelingen på revmatismesykehuset hvor Haugesund kommune har inngått en langsiktig leieavtale. Haugesund har inngått samarbeidsavtale med Utsira, Bokn og Sveio kommune som kjøper KØH sengeplasser til sine pasienter. Tysvær kommune har etablert et midlertidig KØH tilbud på Tysværtunet i Aksdal. Arbeidsgruppens utredning 3 viser at det er fordeler og ulemper både faglig og økonomisk med samlokalisering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud med interkommunal legevakt. Dette redegjøres det for nedenfor i punkt Legebemanning i interkommunal legevakt og KØH-enhet. Legevakten vil ha lege tilstede hele døgnet. Det tilsettes kommunale fastlønte leger på dagtid. Fastleger med vaktplikt har legevakt på ettermiddag og natt. Fastleger på ettermiddag får beredskapstillegg og Helfo refusjon/egenandel. Fastleger på natt får fast lønn for tilstedevakt. Fast tilsetting på kveld kan også vurderes. 3 SWOT analyse utført i 2014, beregninger gjennomført av Agenda kaupang i 2014/2015 og estimat basert på budsjett for

48 D/K/N Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. D D KØH D (B) 1 1 K K (B) N N (B) D = dagvakt, K = kveldsvakt, N = nattevakt, B = beredskapsvakt/bakvakt Tabell 2 legebemanning interkommunal legevakt samlokalisert med KØH. Det tilsettes egen kommunalt ansatt lege med ansvar for avdeling KØH døgnopphold på dagtid. Lege med ansvar for tilsyn av avdeling KØH døgnopphold på ettermiddag og natt kombineres med beredskapslege/bakvakt på legevakt. Det er i tillegg til dette lagt inn en forutsetning om 1 årsverk legevaktoverlege som vil ha det medisinsk faglige oppfølgingsansvaret for legevakt og avdeling for KØH Dagberedskap. Det legges opp til å ha to leger på dagtid på legevakten slik at en lege håndterer all utrykking ut i kommunene. Dette vil styrke beredskapen i hele regionen på dagtid og være en kvalitetsheving i forhold til dagens legevakt. Viser til punkt 4.3 for mer informasjon Sykepleierbemanning i interkommunal legevakt og KØH-enhet. Forutsetningene i alternativ 1 har vært at det skal etableres en egen avdeling for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for kommunene samlokalisert med legevakt med egen bemanning/egen sykepleiergruppe. Neste tabell viser den planlagte sykepleierbemanningen i en fremtidig interkommunal legevakt og avdeling for KØH. Bemanningsplan sykepleiere interkommunal legevakt og KØH Antall ordinære timer pr. uke Antall Kostnad pr. årsverk (kr ) årsverk Total Total (ordinære timer pr. D/K/N Man Tir Ons Tor Fre uke Lø Søn helg uke/ 35,5) Type Antall vakt Antall personer Timer personer Timer D , ,8 390,3 11,0 K ,6 413,6 11,7 N , ,5 8,4 Total ,4 1101,4 31,0 Sum kr. 1101,4 31, Tabell 3 Planlagt sykepleierbemanning i en interkommunal legevakt samlokalisert med en avdeling for KØH. Oversikten vise at det i enheten blir 31 årsverk sykepleiere, i tillegg kommer 1 årsverk avsatt til fagutviklingssykepleier (deles 50/50 på legevakt og KØH). Det er ikke lagt inn eventuelle synergier i 13

49 forhold til redusert behov for sykepleierbemanning ved en samlokalisering av legevakt og KØH. Det vil etter oppstart gjøres en evaluering av driften for å se om samlokaliseringen gir god utnyttelse av personalressursene. Erfaring fra andre kommuner som har samlokalisert legevakt og KØH viser at det ved sykefravær og annet korttidsfravær gir redusert vikarbehov. Sykepleiebemanningen betjener legevaktsentral døgnkontinuerlig med et legevaktnummer (nytt legevaktnummer ) Mulige synergier ved samlokalisering av legevakt og KØH Punktene i dette kapittelet er hentet fra SWOT-analysen som er utarbeidet av arbeidsgruppen i forprosjektet høsten 2014 i forhold til å se på fordeler og ulemper ved å samlokalisere en interkommunal legevakt med KØH-sengene for de seks kommunene. Interne faktorer: Fordeler (styrker) og ulemper (svakheter) Fordeler (styrker) Samlokalisering av interkommunal legevakt og KØH avdeling vil kunne bidra til økt bruk og effekt av KØH døgnoppholdsplasser. 4 Samlokalisering av interkommunal legevakt og KØH avdeling kan bidra til at legevaktsleger får et mer inngående kjennskap til KØH som tjenestetilbud, noe som kan bidra til økt trygghet og kvalitet for pasienter og leger ved bruk av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen. 5 Felles organisering og drift av legevakt og KØH kan lette arbeidet med å få til felles kompetanseheving, gjennomføring av kursopplegg, og øvelser for alle som er ansatt i virksomheten. Det vil være flere personer på vakt samtidig, både av leger og sykepleiere. Tilgjengeligheten på helsepersonell vil derfor øke. Flere leger og sykepleiere på vakt samtidig vil bidra til å bygge opp en sterk fagkompetanse i akuttmedisin og skape et faglig stimulerende miljø. Samlokalisering av interkommunal legevakt med KØH døgnopphold vil føre til at kompetansen for akuttmedisin samles på et sted, samtidig som at all observasjon og behandling av pasienter på KØH døgnopphold vil kunne følges opp av leger som da befinner seg i umiddelbar nærhet. Legevaktsentral for alle kommunene kan betjenes fra en sentral, noe som gir en bedre ressursbruk og bedre oversikt over hendelser og hvilken type responser de enkelte hendelsene skal ha. 4 «Bruken av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene», Deloitte på oppdrag fra Helsedirektoratet, «Bruken av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene», Deloitte på oppdrag fra Helsedirektoratet,

50 Leger i legevakt vil kunne få mulighet for jevnere vaktfordeling, redusert antall vakter og like arbeidsbetingelser uavhengig av hvilken kommune de tilhører 6 Redusert antall vakter og kortere vakter kan øke deltakelse av leger som har søkt fritak. 7 En samlokalisering vil gi stordriftsfordeler i forhold til personalressurser knyttet til enhetsleder, overlegefunksjon, fagutviklingssykepleier og merkantilt ansatt da disse stillingene kan deles 50/50 mellom legevakt og avdeling for KØH. En samlokalisering av legevakt og KØH vil gi en bedre legeberedskap spesielt på kveld, natt og helg for KØH avdelingen da legene «er på huset». To leger på vakt på dagtid kan ivareta utrykning i hele distriktet, og det vil styrke beredskapen. Ulemper (svakheter) Interkommunal legevakt samlokalisert med KØH døgnopphold kan gi mindre fleksibilitet for kommunene i forhold til bruken av bemanning/personell og samordning med øvrige sykehjemsfunksjoner. Kan redusere muligheten for kompetanseutveksling opp mot andre spesialiserte avdelinger i den enkelte kommune (eks. mottaksavdeling, lindrende avdeling). Interkommunal avdeling for KØH vil medføre at kommunene ikke kan oppnå samdriftsfordeler mellom KØH og andre avdelinger i kommunen. Eksterne faktorer: Muligheter og trusler Muligheter Samarbeid om interkommunal legevakt og avdeling for KØH kan bidra til å styrke regionens omdømme i befolkningen. Helseforetaket og andre samarbeidspartnere vil ha en legevakt å forholde seg til. Dette kan gjøre samarbeidet og dialogen enklere, og kommunene kan få større slagkraft i ot sykehuset. En interkommunal legevakt kan gi muligheter for tettere samarbeid med andre nødetater i alle kommunene, sikre en høyere beredskap og en faglig sterk akuttmedisinsk kjede. Alle pasienter som henvender seg til legevakten vil bli håndtert ut fra samme prosedyrer uavhe gig av hje stedsko u e. A alyser viser at a tall grø e he ve delser til 6 Dette vil ikke være gjeldende for lege fra Karmøy kommune ved drift av underavdeling i dagens legevaktlokaler på Åkrehamn. 15

51 legevakten synker jo lengre avstanden til legevakt er. En interkommunal legevakt med flere ansatte på jobb vil samtidig sikre befolkningens mulighet for øyeblikkelig hjelp. Interkommunal legevakt kan åpne opp for et interkommunalt samarbeid om andre lovpålagte og ressurskrevende tjenester som for eksempel miljørettet helsevern, folkehelsearbeid og beredskap, samt tjenestetilbud kommunene er i ferd med å bygge opp (frisklivssentral, lærings- og mestringsenhet, ambulante team, frivillighetssentral). Samlokalisering av interkommunal legevakt og KØH døgnopphold vil fjerne behovet for en separat beredskapsordning for KØH døgnopphold. Opprettelse av et interkommunal KØH døgntilbud kan gi muligheter til å opprette andre spesialiserte avdelinger i tilknytning til KØH, eksempelvis, mottaksavdeling og rehabiliteringsavdeling. Trusler Etablering av felles interkommunal legevakt fordrer at kommunene kan enes om driftsmodell, økonomiske rammer og fordeling av ressurser. Økt avstand kan medføre redusert bruk av legevakt. Konklusjonen i studien «Reiseavstand og bruk av legevakt», bekrefter at avstand til legevaktslokalet er avgjørende for i hvilken grad befolkningen i en kommune benytter seg av legevakten. Samtidig viser analyser at økt tilgjengelighet (døgnbemannet legevakt) kan gi økt bruk av legevakten. Nasjonal anbefaling (NOU2015:17 «Først og fremst») er at 90% av befolkningen i et legevaktsdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til legevakt, og 95% av befolkningen skal ha maksimal reisetid på 60%. Dette er for å sikre at det ikke blir «underforbruk». Størstedelen av befolkningen i kommunene Haugesund, Sveio, Tysvær, Bokn og Karmøy vil ha en avstand på mindre enn 40 minutter til interkommunal legevakt ved en plassering på Raglamyr. 6.2 Alternativ 2 interkommunal legevakt. Kommunene har ansvar for fastlegetilbud på dagtid, døgnåpen legevaktsentral og et døgnkontinuerlig akutt legetilbud Legebemanning i interkommunal legevakt. Legevakten vil ha lege tilstede hele døgnet. Det tilsettes kommunale fastlønte leger på dagtid. Fastleger med vaktplikt har legevakt på ettermiddag og natt. Fastleger på ettermiddag får beredskapstillegg og Helfo refusjon/egenandel. Fastleger på natt får fast lønn for tilstedevakt. Fast tilsetting på kveld kan også vurderes. Det er i tillegg til dette lagt inn en forutsetning om 0,5 årsverk legevaktoverlege som vil ha det medisinsk faglige oppfølgingsansvaret for legevakt. 16

52 D/K/N Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø. D D (B) 1 1 K K (B) N N (B) D = dagvakt, K = kveldsvakt, N = nattevakt, B = beredskapsvakt/bakvakt Tabell 4 Legebemanning i interkommunal legevakt uten samlokalisering med KØH. Dersom kommunen vil velge å lokalisere sitt KØH tilbud i egen kommune (og ikke samlokalisert med legevakt som beskrevet i alternativ 1) vil legebemanningen som det er lagt opp til i alternativ 2 (se tabell 4) være tilstrekkelig til å kunne håndtere beredskapen for KØH avdelingene i kommunene på kveld, natt og helg forutsatt at de er lokalisert slik de er pr i dag (pr juni 2016 lokalisert på Tysværtunet i Aksdal, Revmatismesykehuset i Haugesund og Norheim Bu- og behandlingsheim). På dagtid vil kommunen enten ha egne tilsatte KØH leger eller sykehjemsleger som følger opp pasientene i disse avdelingene Dagberedskap. Det legges opp til å ha to leger på dagtid på legevakten slik at en lege håndterer all utrykking ut i kommunene. Dette vil styrke beredskapen i hele regionen på dagtid og være en kvalitetsheving i forhold til dagens legevakt. Se punkt Sykepleierbemanning i interkommunal legevakt. Forutsetningene i utredningen har vært at det skal etableres en interkommunal legevakt for 6 kommuner hele døgnet hele året. Haugesund interkommunale legevakt har pr i dag en avtale med VESS-kommunene om kjøp av legevaktstjenester ved Haugesund interkommunale legevakt 8. Det er lagt opp til at dette videreføres i en interkommunal legevakt. Dagens legevaktordninger i de seks kommunene har totalt 20 sykepleierårsverk. Sammenlignet med dagens legevaktsordninger vil en felles interkommunal legevakt for alle seks kommunene gi et redusert behov i sykepleierbemanningen på 3,9 årsverk. 8 VESS-kommunene er Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal. Alle kommunene har avtale med Haugesund interkommunale legevakt om besvarelse av legevakttelefon hele døgnet. I tillegg har Vindafjord og Etne avtale om legevakt på natt ved oppmøte på legevakten i Haugesund. 17

53 Bemanningsplan sykepleiere interkommunal legevakt (uten KØH) Antall ordinære Antall årsverk Kostnad pr. årsverk Total Total timer pr. (ordinære (kr ) D/K/N Man Tir Ons Tor Fre uke Lø Søn helg uke timer pr. uke/ 35,5) Type Antall vakt Antall personer Timer personer Timer D , ,5 5,2 K , ,5 7,3 N , ,8 163,3 4,6 Total , ,8 605,3 17,1 Sum kr. 605,3 17, Tabell 5 sykepleierbemanning ved interkommunal legevakt uten samlokalisering med KØH. Ved interkommunal legevakt vil det da være 17,1 årsverk sykepleiere. I tillegg kommer 0,3 årsverk til en fagutviklingssykepleier (resterende del på 0,7 årsverk ligger i ordinær turnus). Sykepleiebemanningen betjener legevaktsentral døgnkontinuerlig med et legevaktnummer (nytt legevaktnummer ) Mulige synergier ved etablering av en felles interkommunal legevakt for alle kommunene. Punktene i dette kapittelet er hentet fra SWOT-analysen som er utarbeidet av arbeidsgruppen i forprosjektet høsten 2014 i forhold til å se på fordeler og ulemper ved å samlokalisere i en interkommunal legevakt. Fordeler (styrker) Felles organisering og drift av legevakt kan lette arbeidet med å få til felles kompetanseheving, gjennomføring av kursopplegg, og øvelser for alle som er ansatt i virksomheten. Interkommunal legevakt uten samlokalisering med KØH (når KØH lokaliseres sammen med andre enheter i kommunen) kan gi mer fleksibilitet for kommunene i forhold til bruken av bemanning/personell og samordning med øvrige sykehjemsfunksjoner. Det kan også styrke kompetanseutvekslingen mot andre spesialiserte avdelinger i den enkelte kommune (eks. mottaksavdeling, lindrende avdeling). I en interkommunal legevakt vil det vil være flere personer på vakt samtidig, både av leger og sykepleiere. Flere leger og sykepleiere på vakt samtidig vil bidra til å bygge opp en sterk fagkompetanse i akuttmedisin og skape et faglig stimulerende miljø. I en felles interkommunal legevakt kan legevaktsentral for alle kommunene kan betjenes fra en sentral, noe som gir en bedre ressursbruk og bedre oversikt over hendelser og hvilken type responser de enkelte hendelsene skal ha. 18

54 Alle leger i som arbeider i legevakt vil ha lik vaktbelastning, mindre vaktbelastning og like arbeidsbetingelser uavhengig av hvilken kommune de tilhører. Alle leger som arbeider i legevakt får redusert vaktbelastning og kortere vakter, noe som kan bidra til økt deltakelse av leger som har søkt fritak 9. Ulemper En interkommunal legevakt uten samlokalisering av KØH vil i liten grad oppnå de faglige og økonomiske synergieffekter som skapes ved samlokalisering. En geografisk avstand til KØH avdelingen(e) fra interkommunal legevakt kan medføre at legevaktsleger får et mer begrenset kjennskap til tjenestetilbudet. Ulikheter når det gjelder faglig utvikling og utbygging av KØH tilbudet i de tre kommunen som drifter tilbudet (Karmøy, Haugesund og Tysvær). Eksterne faktorer: Muligheter og trusler Muligheter Samarbeid om interkommunal legevakt kan bidra til å styrke regionens omdømme i befolkningen. Helseforetaket og andre samarbeidspartnere vil ha en legevakt å forholde seg til. Dette kan gjøre samarbeidet og dialogen enklere, og kommunene kan få større enhetlig tilnærming inn mot sykehuset. En interkommunal legevakt kan gi muligheter for tettere samarbeid med andre nødetater i alle kommunene, sikre en høyere beredskap og en faglig sterk akuttmedisinsk kjede. Alle pasienter som henvender seg til legevakten vil bli håndtert ut fra samme prosedyrer uavhengig av hjemstedskommune. Analyser viser at antall henvendelser til legevakten synker jo lengre avstanden til legevakt er. Dette kan bidra til at antall grønne henvendelser reduseres. En interkommunal legevakt med flere ansatte på jobb vil samtidig øke befolkningens mulighet for øyeblikkelig hjelp. Lege kan rykke ut til alle kommuner på dagtid ved behov for øyeblikkelig hjelp. Interkommunal legevakt kan åpne opp for et interkommunalt samarbeid om andre lovpålagte og ressurskrevende tjenester som for eksempel miljørettet helsevern, folkehelsearbeid og beredskap, samt tjenestetilbud kommunene er i ferd med å bygge opp (frisklivssentral, lærings- og mestringsenhet, ambulante team, frivillighetssentral). 9 Dette vil ikke være gjeldende for lege fra Karmøy kommune ved drift av underavdeling i dagens legevaktlokaler på Åkrehamn. 19

55 Trusler Etablering av felles interkommunal legevakt fordrer at kommunene kan enes om driftsmodell, økonomiske rammer og fordeling av ressurser. Økt avstand medfører ofte redusert bruk av legevakt. Konklusjonen i studien «Reiseavstand og bruk av legevakt», bekrefter at avstand til legevaktslokalet er avgjørende for i hvilken grad befolkningen i en kommune benytter seg av legevakten. Dette kan medføre at befolkningsandelen som har lengst avstand til legevakt venter for lenge før de henvender seg til legevakt. Dette kan medføre en trussel dersom henvendelsen er i kategorien «gul eller rød». Samtidig viser analyser at økt tilgjengelighet (døgnbemannet legevakt) kan gi økt bruk av legevakten også for de grønne henvendelsene. Nasjonal anbefaling (NOU2015:17 «Først og fremst») er at 90% av befolkningen i et legevaktsdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til legevakt, og 95% av befolkningen skal ha maksimal reisetid på 60 minutter. Dette er for å sikre at det ikke blir «underforbruk». Største delen av befolkningen i kommunene Haugesund, Sveio, Tysvær, Bokn og Karmøy vil ha en reiseavstand på under 40 minutter til interkommunal legevakt lokalisert på Raglamyr. 6.3 Samlokalisering med brann/redning Parallelt med utredningen av interkommunal legevakt har det pågått en utredning for interkommunalt brann- og redningsvesen. 9 kommuner har deltatt i utredningen, og en sluttrapport er utarbeidet. Prosjektgruppen har kommet med en anbefaling at det etableres et interkommunalt brann- og redningsvesen for kommunene. Rapporten og anbefalingen har dannet grunnlag for en sak som ble lagt frem i de 9 kommunene våren Det ble fattet politiske vedtak i alle kommunene om en etablering av interkommunalt brann- og redningsvesen. Det er utredet med lokalisering av hovedbrannstasjon i Norheim/Raglamyrområdet. 10 Basert på erfaringer fra andre kommuner, bl.a. Sandnes og omkringliggende kommuner kan en samlokalisering av legevakt, ambulanse og brann- og redningsvesen gi god utnyttelse av ressurser, skape attraktive kompetansemiljøer, som vil utføre effektive og profesjonelle tjenester for kommunens innbyggere. En samlokalisering av legevakt, ambulanse og brann- og redningsvesen kan gi en økonomisk gevinst som resultat av rasjonell organisering og drift av enhetene. En eventuell samlokalisering med legevakt, ambulanse og brann- og redningsvesen vil ha et arealbehov på mellom 15 og 20 mål. Anslaget er basert på størrelsen til Sandnes interkommunale 10 Prosjektgruppens rapport, Prosjekt felles brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. 20

56 legevakt, brann- og redningsvesen som er under bygging (bygget skal stå ferdig i januar 2017). Her bygger legevakt, KØH, ambulanse og brann- og redningsvesen i fellesskap. 6.4 Samlokalisering med ambulanse Spesialisthelsetjenesten (Helse Fonna) har i dag ambulansestasjoner på Karmøy og i Haugesund, begge er samlokalisert med legevakt. Samlokalisering er et uttalt mål for helseforetaket, og dette begrunnes med en samdriftsgevinst for både ambulansetjenesten og legevakt i forhold til bl.a. utrykning, faglig utvikling samt å kunne utnytte felles arealer som ambulansestasjoner er påkrevd å ha tilgjengelig for sine ansatte. Ambulansene på begge stasjonene er i drift rundt 30 prosent av tiden, og mye av driften er forflytting. Ambulansetjenesten ser at det derfor er behov for å se på andre løsninger for å håndtere rene «forflyttingsoppdrag» slik at ambulansene kun benyttes til akutte oppdrag. Driften ved begge stasjonene er planlagt videreført uavhengig av om det blir etablert en interkommunal legevakt, men ved en interkommunal legevakt for alle kommunene vil helseforetaket prioritere at stasjonen i Haugesund samlokaliseres med den interkommunale legevakten. Stasjonen i Karmøy er samlokalisert med Karmøy legevakt og vil ved opprettelse av en interkommunal legevakt være samlokalisert med en underavdeling/satellitt på Karmøy 11. Innbyggerne i de seks kommunene drar også nytte av luftambulansen som i hovedsak benyttes i akutte situasjoner. Helseforetaket vil om kort tid få en konsesjon for landingsplass, noe som vil forenkle landingen for helikopter ved Haugesund Sykehus. Helseforetaket vurderer at det ikke vil være behov for en landingsplass med konsesjon ved en interkommunal legevakt, men at det må legges fysisk til rette for et område hvor det ved behov kan gjennomføres sikre landinger med helikopter. Helseforetaket har en legebil i drift som benyttes i regionen. Denne er pr i dag stasjonert på ambulansestasjonen ved Haugesund interkommunale legevakt. Helseforetaket vil gjøre en vurdering på om denne skal flyttes ved en etablering av interkommunal legevakt da de vurderer at det vil være samdriftsfordeler opp mot ambulansestasjon og legevakt. Helseforetaket har utviklet en mal for ambulansestasjon i forhold til fysiske forhold/arealbehov. I denne er det beskrevet arealbehov som er i tråd med de krav som er gjeldende både i forhold til biler og ansatte, og her kan nevnes vaskehall for biler, rom for medisinsk trening (simulering), samt møterom, garderober, treningsrom for ansatte. 11 Karmøy kommunestyret vedtok i mai 2015 at det ved etablering av interkommunal legevakt skal drives en underavdeling/satellitt deler av døgnet i dagens legevaktslokaler i Åkrehamn. 21

57 7.0 Tomt/plassering Arbeidsgruppen og styringsgruppen har gjort en kartlegging og prioritering av tilgjengelige tomter/bygg basert på areal, tilgjengelighet/infrastruktur og pris. Kartlegging og vurdering av alternativer er gjort ved hjelp av bl.a. bruk av næringsmegler og eiendomsavdelingen i Karmøy kommune. Alle tomter eies av Karmøy kommune. Følgende fem tomter er satt opp som prioriterte tomter. 1. Tomt, vest for Rv47 mot Røyksund v/ den største rundkjøringen på Raglamyr. - tomten er 10 mål, men kan seksjoneres - tomten er byggeklar - tomten er regulert til næring, må omreguleres 2. Tomt, vest for Rv 47 og rundkjøringen på Raglamyr. Nabotomt til Coop, og den vil også ha en felles tilkomst via vei som skal gå til det nye planlagte Coop bygget på nabotomten. - tomten er på 29 mål - tomten er regulert til næring, må omreguleres - tomten er planert ut, men ikke fullstendig byggeklar 3. Tomt, vest for Rv 47 og rundkjøringen på Raglamyr. Ligger bak tomt 2, og vil ha felles tilkomst via vei som skal gå til det nye planlagte Coop bygget på nabotomten. - tomten er på 19,1 mål - tomten er regulert til næring, må omreguleres - tomten er planert ut, men ikke fullstendig byggeklar 4. Tomt, vest for E134 på Norheim v/rundkjøringen som leder opp til Oasen og Norheim Næringspark. Tomten er også vurdert som aktuell i forhold til interkommunalt brann- og redningsvesen. - tomten er på 8,5 mål - tomten er regulert til næring, må omreguleres - tomten er ikke byggeklar 22

58 5. Tomt, nord for Oasen storsenter på Norheim, bak bussterminalen. - tomten er på 5,5 mål - tomten er regulert til forretning/offentlig formål. - tomten er byggeklar Vedlegg 7 viser kart over tomter. Vurdering av tomtealternativer Tomtene på Raglamyr prioriteres høyest av arbeidsgruppen. Begrunnelsen for dette er - Plasseringen gir en utrykningstid som er innenfor nasjonale anbefalinger i forhold til utrykning fra legevakten til geografiske ytterpunkter i alle de seks deltakende kommunene. -Tomtens plassering gir en god tilgjengelighet og flere mulige tilkomstveier for innbyggerne fra alle kommunene. - Plasseringen er nær offentlig kommunikasjon. - Tomtene har en plassering som gir nærhet til innfartsveier fra alle kommuner i regionen, og det er også mulig å velge blant flere ulike innfartsveier. Dette kan gi en raskere respons og enklere fremkomst til hendelser. Ambulansetrafikken er flåtestyrt, og det vil alltid være slik at den bilen som er nærmest hendelsen på det tidspunktet de mottar melding tar oppdraget. Med tanke på ønsket om samlokalisering av legevakt og ambulansestasjon har ambulansetjenesten i Helseforetaket blitt bedt om å gi en vurdering av tomtene. Ambulansetjenesten vurderer at de foreslåtte tomtene i Raglamyr (tomt 1, 2 og 3) vil gi en god plassering i forhold til det geografiske området og befolkningsmengden ambulansetjenesten skal betjene. De foreslåtte tomtene på Norheim (tom 4 og 5) blir derimot vurdert som lite aktuelle. Tomt 2 og 3 på Raglamyr er de tomtene som er store nok til å kunne romme både interkommunal legevakt med KØH samt brann- og redningsvesen dersom det blir aktuelt å samlokalisere disse enhetene (størrelsesbehov er basert på tomteareal til Sandenes interkommunale legevakt med KØH og brann- og redningsvesen som er under bygging og skal stå klar i januar 2017). 7.1 Underavdeling i Karmøy kommune. I det politiske vedtaket som ble fattet av kommunestyret i Karmøy kommune våren 2015 ble det vedtatt at det ved en etablering av en interkommunal legevakt skulle opprettes en underavdeling med åpningstid på ettermiddag og helg i nåværende legevaktslokaler på Åkrehamn. I vedtaket står 23

59 det også at kostnaden til drift av denne skal i sin helhet dekkes av Karmøy kommune og ikke medføre en driftsulempe for den interkommunale legevakten. Det er av forsvarlighetsgrunner ikke påkrevd at det opprettholdes en underavdeling i Åkrehamn da avstand til interkommunal legevakt på Raglamyr for alle kommunens innbyggere er innenfor nasjonale anbefalinger 12. Karmøy kommune får økte utgifter estimert i 2015 til ca. 2,2 million kroner 13 ved å drifte en underavdeling i Åkrehamn. Underavdelingen er tenkt organisert ut fra den interkommunale legevakten, og alle henvendelser vil mottas og håndteres der. Sykepleiere vil tilsettes ved hovedbasen, ved underavdelingen eller i en kombinasjon. Leger fra Karmøy vil i tillegg til å delta i turnus for hovedbasen også delta i turnus ved underavdelingen. Dette gir legene i Karmøy en økt vaktbelastning da de må ta vakter både på interkommunal legevakt og i underavdelingen på Åkrehamn. Økt vaktbelastning kan medføre utfordringer med å rekruttere leger til Karmøy kommune. Underavdelingen vil dekke om lag innbyggere i Karmøy, mens hovedbasen på Raglamyr er estimert for å dekke hele befolkningen i alle seks kommunene, inkludert Karmøy. Karmøy kommune må ved etablering av underavdeling ta stilling til hvorvidt det blir frivillig for befolkningen hvilken legevakt de ønsker å dra til, eller om dette skal styres av geografiske forhold. Underavdelingen vil ha en lege på vakt. Å drifte en underavdeling vil medføre utfordringer og økte utgifter for Karmøy kommune i forhold til at det i 2018 innføres strengere kompetansekrav, og krav om bakvakt ved manglende kompetanse hos lege i vakt. 12 Nasjonal anbefaling (NOU2015:17 «Først og fremst») er at 90% av befolkningen i et legevaktsdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til legevakt, og 95% av befolkningen skal ha maksimal reisetid på 60 minutter. 13 Inkludert administrasjonskostnader 24

60 8.0 Kostnadsestimater for interkommunal legevakt med og uten avdeling for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH). 8.1 Bygging og drift. Alternativ 1 interkommunal legevakt samlokalisert med KØH. Husleie og driftskostnader Forutsetning for beregningene Bygge ny interkommunal legevakt og KØH enhet (samlokalisert) Alternativ 1 Kommentarer Antall m2 BTA totalt kr. pr. m IK legevakt 1110 m2 + KØH 890m2 Antall m2 tomt totalt Estimat, avhengig av utnyttelsesgrad i reguleringsplanen, inkl. parkeringsplasser, seksjon av tomt eks ambulansestasjon Investering byggekostnad inkl. mva Tomtekostnad Ikke mva-pliktig, Tomtepris Raglamyr opparbeidet MVA- kompensasjon på byggekostnader (20 % av brutto investering bygg) Estimat på 20%, veibygging er ikke mvapliktig Husbanktilskudd (avhengig av 12 KØH-senger interkommunalt, krav Husbanken planløsning/senger mv.) sykehjemrom inkl. bad 28 m2/køh 21 m2 Andre tilskudd - Netto investering Årlige kostnader Avskriving av brutto investering 2,50 % års nedbetaling av lånet, ikke risikojustert Renter av netto investering 3,00 % års annuitet, 3% rente som en forutsetning Husleie total uten FDV kr. pr. m FDV Kalkyle Drammen Eiendom KF Sum husleie kr. pr. m Energi Kalkyle Drammen Eiendom KF Varmt vann + vannforbruk Kalkyle Drammen Eiendom KF Renovasjon Kalkyle Drammen Eiendom KF Renhold Kostnadsmodell Karmøy kommune pr 2016 Driftsteknisk brukerutstyr Kalkyle Drammen Eiendom KF Sum driftskostnader virksomhet Sum estimert husleie og estimerte driftskostnader pr. år Tabell 6 Kostander for bygging og drift av interkommunal legevakt samlokalisert med KØH alternativ 1. Forutsetninger i oppsettet. - Estimatet tar utgangspunkt i et nybygg i størrelsesorden 1100 kvm for legevakt og en avdeling for KØH på 890 (12 senger) som kan bygges i etasjen over legevakten (basert på størrelsen på ny legevakt i Sandnes). Kalkylen forutsetter tilskudd fra Husbanken. 25

61 - Det legges opp til en størrelse på rommene på avdeling KØH som utløser tilsagn og tilskudd fra Husbanken («sykehjemsstørrelse»). - For aktuelle tomter på Raglamyr må det regnes en kvm pris på kr 1350,- - I dagens marked vil det være mulig å bygge denne type bygg for ca kroner pr kvm. - Utgifter til vedlikehold på helse og sosialbygg ligger på ca. 170 kr pr kvm (norm tall). Alternativ 2 interkommunal legevakt uten samlokalisering med KØH. Husleie og driftskostnader Forutsetning for beregningene Bygge ny interkommunal legevakt Alternativ 2 Kommentarer Antall m2 BTA totalt kr. pr. m IK legevakt 1110 m2 Antall m2 tomt totalt Estimat, avhengig av utnyttelsesgrad i reguleringsplanen, inkl. parkeringsplasser, seksjon av tomt eks ambulansestasjon Investering byggekostnad inkl. mva Tomtekostnad Ikke mva-pliktig, Tomtepris Raglamyr opparbeidet MVA- kompensasjon på byggekostnader (20 % av brutto investering bygg) Estimat på 20%, veibygging er ikke mvapliktig Andre tilskudd - Netto investering Årlige kostnader Avskriving av brutto investering 2,50 % års nedbetaling av lånet, ikke risikojustert Renter av netto investering 3,00 % års annuitet, 3% rente som en forutsetning Husleie total uten FDV kr. pr. m FDV Kalkyle Drammen Eiendom KF Sum husleie kr. pr. m Energi Kalkyle Drammen Eiendom KF Varmt vann + vannforbruk Kalkyle Drammen Eiendom KF Renovasjon Kalkyle Drammen Eiendom KF Renhold Kostnadsmodell Karmøy kommune pr januar 2016 Driftsteknisk brukerutstyr Kalkyle Drammen Eiendom KF Sum driftskostnader virksomhet Sum estimert husleie og estimerte driftskostnader pr. år Tabell 7 Kostnader for bygging og drift av interkommunal legevakt uten KØH alternativ 2. Forutsetninger i oppsettet. - Estimatet tar utgangspunkt i et nybygg i størrelsesorden 1100 kvm for legevakt (jmf. ny legevakt i Sandnes). - For aktuelle tomter på Raglamyr må det regnes en kvm pris på kr 1350,- - I dagens marked vil det være mulig å bygge denne type bygg for ca kroner pr kvm. - Utgifter til vedlikehold på helse og sosialbygg ligger på ca. 170 kr pr kvm (norm tall) 26

62 Restverdi på bygg/tomt. Det forventes at et bygg med en intensiv bruk (som eksempelvis ved drift av legevakt) vil være nedslitt etter avskriving over en periode på 30 år, og betydelige kostnader til rehabilitering vil påløpe. Det antas derfor at det ikke vil være restverdi i bygget etter 30 år uten reinvesteringer Totale kostander og forslag til fordeling mellom kommunene. Kommune Innbyggere pr Dagens legevaktkostnader (budsjett) 2016**** Kostnader (budsjett) KØH** Totale kostnader (budsjett) for legevakt og KØH 2016 Karmøy*** Haugesund Tysvær Sveio Bokn Utsira VESS kommunene Sum Tabell 8 Kostnadsbilde for dagens ordninger i kommunene for legevakt og KØH. Kostnader for dagens legevaktdrift er inkludert administrasjonskostnader som er beregnet til 5% av driftskostnader. *** Karmøy kjøper legevaktstjenester av Haugesund legevakt for befolkningen på nord-karmøy og fastlandssiden (12000 innbyggere). Denne summen er lagt til totalsummen for budsjett for Karmøy kommune). Det er lagt opp til en fordeling av driftskostnader for interkommunal legevakt med/uten KØH hvor fordelingsnøkkelen er utformet slik at 5 % av total driftskostnad er definert som en inngangssum. Denne summen er deretter fordelt på kommunene i en trappetrinnmodell basert på befolkningstallet i den enkelte kommune. Resterende 95 % av total driftskostnad er fordelt på innbyggertall i hver kommune. Kommunene vil i tillegg ved utsending av faktura på driftsutgifter få et påslag for administrasjonskostnader på 5 % av den enkelte kommunes driftsutgifter. 27

63 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Interkommunal legevakt samlokalisert med KØH Interkommunal legevakt uten KØH Interkommunal legevakt + underavdeling i Karmøy. Interkommunal legevakt uten KØH + underavdeling i Karmøy Karmøy Haugesund Tysvær Sveio Bokn Utsira VESS Tabell 9 Totale kostnader for kommunene inklusive 5 % administrasjonskostnader. Alternativ 1 Alternativ 2 Endring i kostnader Endring i kostnader for for interkommunal interkommunal legevakt med KØH vs legevakt uten KØH vs dagens ordning med dagens ordning med fordelingsnøkkel 1 fordelingsnøkkel 1 Karmøy Haugesund Tysvær Sveio Bokn Utsira Tabell 10 Endringer i kostnader sammenlignet med dagens kostander for drift av legevakt og KØH. Alle kommuner vil få en økt kostnad sammenlignet med dagens kostander, dette gjelder også Karmøy kommune. Karmøy vil i realiteten få økte kostnader i både alternativ 1 og alternativ 2 da det ble politisk vedtak våren 2015 om at det skal opprettholdes drift i dagens legevakt i Åkrehamn dersom det etableres en interkommunal legevakt på Raglamyr. Dette blir en underavdeling av interkommunal legevakt, og estimert driftsutgift er ca. 2,2 millioner kroner 14. Se tabell Utregning gjennomført i mai

64 8.3. Økte kostnader i interkommunal legevakt I perioden fra gjennomført utredning med Agenda Kaupang (nov 2014 til februar 2015) og frem til i dag (juni 2016) har kostnadene i det økonomiske estimatet til etablering av interkommunal legevakt med/uten KØH økt. Rapporten fra utredningen våren 2015 viste at kommunene fikk en økonomisk gevinst på etablering av interkommunal legevakt med/uten avdeling for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) sammenlignet med driften i Nye beregninger utført av arbeidsgruppen viser at en etablering av interkommunal legevakt med/uten KØH gir en økt kostnad i forhold til utredningen gjort i 2014/2015, samt økte kostnader sammenlignet med dagens legevaktordninger. Estimatet fra Agenda kaupang ble utarbeidet ved hjelp av grove overslag basert på kommunenes anslag i de enkelte hovedpostene i budsjettet. I denne utredningen er det gjort et grundig og detaljert arbeid for å hente ut reelle kostnader. I estimatet som nå foreligger er flere tall oppjustert etter denne detaljgjennomgangen, her kan bl.a. nevnes kvadratmeterpris for renhold som er doblet sammenlignet estimat fra 2015 og årsverkskostnader for leger og sykepleiere. Det er derfor gjennomført en gjennomgang av det som har medført økte kostnader i arbeidsgruppen, og de er redegjort for nedenfor. Endret drift Kommunene har endret drift siden første utredningsfase som ble gjennomført i november 2014 til februar Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal kommune (VESS) er kommet med i samarbeidet ved Haugesund interkommunale legevakt (avtale om deler av legevaktdrift) fra januar Det er gjort endringer i bemanningen ved Haugesund interkommunale legevakt (økt med om lag 2 årsverk) etter at de ble inngått avtale med VESS kommunene. Dagens bemanning i Karmøy legevakt og Haugesund LV er lagt til grunn for bemanningen i utredningen, og dette inkluderer også tjenester til VESS kommunene. VESS kommunene styrker budsjettet ved Haugesund interkommunale legevakt med 2,5 millioner kroner. I kostnadsestimatet er VESS kommunene lagt inn da de har gitt signaler om at de ved etablering av en felles interkommunal legevakt vil fortsette å kjøpe tjenester tilsvarende dagens avtale med Haugesund interkommunale legevakt. Det må beregnes økte driftsutgifter på 0,4 millioner kroner til økt kapasitet i nødnett dersom VESS kommunene fortsetter sin nåværende avtale i felles interkommunal legevakt. 29

65 Nye rettigheter for leger beredskapsgodgjøring og fast timelønn er pensjonsgivende inntekt. Beredskapsgodtgjørelse og fast timelønn er ifølge SFS 2305 fra pensjonsgivende inntekt for leger. Dette er ikke kommet med i den tidligere utredningen gjort av Agenda Kaupang da analyse ble utført før dette trådde i kraft. I tillegg er satsene i avtalen justert opp. Avtalen ble inngått/publisert Dette medfører økte lønnsutgifter til leger. Fastlønn på ettermiddag for leger. Haugesund kommune har inngått avtale (som løper til ) med leger på ettermiddag for "kjørelege"/lege nr. 2 tilsvarende det som leger på natt har i fastlønn. Dette er avtaleinngåelse utover sentralt avtaleverk. Slik avtalen er gir dette en økt kostnad på ,- Karmøy kommune er ikke forpliktet av denne avtale. Alternativet kan være å tilsette en ordinær fastlønnet lege (som i Agenda Kaupang sitt forslag som utgjør en kostand på ,-) eller en beredskapsgodtgjøring for fastleger ut fra SFS 2305, med egenbetaling og refusjoner samt betaling fra sykehjem og ØH avdeling ved utrykning / besøk, noe som da gir en kostnad for legevakt på ,- Sistnevnte avtale er tilsvarende den Sandnes interkommunale legevakt har inngått med sine leger. Sykepleierbemanning og samdriftsfordeler med KØH (kommunale øyeblikkelig hjelp avdeling). Utredningen som ble utført av Agenda Kaupang la til grunn at det kunne oppnås samdriftsfordeler i forhold til bemanning ved å samlokalisere legevakt og KØH. Det er i arbeidsgruppen brukt mye tid på drøfting av dette, og arbeidsgruppen valgte til slutt ikke å ta med det som opprinnelig var lagt inn i forhold til samdriftsfordeler i sykepleierbemanning i Agenda Kaupangs rapport. Denne endringen er gjort ut fra at kommunene pr i dag ikke har noe erfaring med effekt av samlokalisering mellom legevakt og KØH. Det oppleves derfor som utfordrende å starte opp en ny drift hvor samdriftsfordeler allerede er tatt høyde for. Det kan i stedet være en ønsket målsetting om å oppnå denne type samdriftsfordeler over tid. Det er i dagens estimat tatt høyde for en bemanning som ivaretar dagens henvendelser (inkludert henvendelser fra VESS kommunene). Det er derfor lagt inn totalt 31 sykepleierårsverk for legevakt samlokalisert med KØH som gir en økning på 0,8 årsverk sammenlignet med estimatet fra Årsverkskostnader sykepleiere I estimatet fra Agenda kaupang ble det lagt inn et anslag på årsverkskostnader for sykepleiere basert på innspill fra arbeidsgruppen. Denne har i etterkant vist seg å være for lav. I dagens estimat er kostnaden korrigert samt at alle tillegg er lagt inn i selve årsverkskostnaden. Dette har bl.a. medført at årsverkskostnadene på sykepleierårsverk har gått opp fra ,- til ,- for ansatte i legevakt og til ,- for ansatte i KØH. Årsverkskostanden for sykepleiere på KØH er noe lavere 30

66 da bemanningen i KØH er høyest på dagtid og derfor får en tilsvarende lavere andel tillegg sammenlignet med årsverk knyttet til legevakt. Denne korrigeringen i årsverkskostnader har medført en økning i totale kostnader på omlag 4 millioner kroner. Andre forhold Nødnett var ikke innført i 2014, og det var usikkert hvor mye kommunen ville få av driftskostnader for driften av dette. I ettertid har det vist seg at kostanden for nødnett er doblet i forhold til det som først ble anslått ut fra informasjonen som ble sendt ut til kommunene. Utrykning på dagtid/dagberedskap. Det foreslås to leger på vakt på dagtid på den interkommunale legevakten. Dette er basert på en faglig vurdering da en lege på dagtid gir begrensinger i forhold til utrykking til hendelser med lengre avstand fra legevakt (Tysværvåg/Nedstrand, Tittelsnes, Bokn). Kommuner med færre enn innbyggere kan inngå avtale med fastleger om utrykning på dagtid tilsvarende ordningene Tysvær, Sveio og Bokn kommune har pr i dag. Dette oppleves som en sårbar ordning for disse kommunene, særlig i forhold til beredskapen i kommunen. Tysvær har inngått avtale med fastleger og har pr i dag en ekstra kostnad for å ivareta dette. Sveio og Bokn kommune har en tilsvarende avtale, men har pr i dag ikke ekstra kostnader forbundet med dette. Men sistnevnte kommuner ser at det i løpet av kort tid kan komme kostnader for videre opprettholdelse av en slik avtale. Tilsetting av to leger på vakt på dagtid i en felles interkommunal legevakt vil øke kostnadene, men ivaretar beredskapen for utrykning på dagtid. Nybygg for IKLV og ØH avd. Et nybygg spesialtilpasset dagens behov gir økte kostander sammenlignet med driften i dagens legevaktslokaler i Haugesund og Karmøy. Å se kostnader for interkommunal legevakt opp mot dagens driftsutgifter knyttet til bygg vil ikke være sammenlignbart. Dagens lokaliteter fungerer til dagens drift, men de vil ikke være optimale for drift av legevakt dersom en ser noen få år frem i tid, og dagens lokaliteter må da utvides eller endres helt. I nye lokaler vil det være mulighet er for å få spesialtilpasset områder til ulike brukergrupper og arbeidsoperasjoner. Det vil også være muligheter for å tilpasse lokaler for å ivareta behovene til ulike brukergrupper, eksempelvis i forhold til personer med rusvansker og psykisk sykdom. Kravene til drift av legevakt øker, og for å få en drift med god 31

67 utnyttelse av ressursene og faglig høy kvalitet vil det være nødvendig å utforme bygg og arealer tilpasset dette. 9.0 Fremdriftsplan for etablering av interkommunal legevakt med/uten kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold senger (KØH). Et politisk vedtak om etablering av interkommunal legevakt med/uten øyeblikkelig hjelp døgnopphold høsten 2016 vil gi en omtrentlig fremdriftsplan som skissert nedenfor: Høsten 2016: Vedtak fattes i kommunene Våren 2017: Plan for omregulering påbegynnes, bygget tegnes Våren 2017: Prosjektplan/utarbeiding av kravspesifikasjon August 2017: Utsendelse av anbud November 2017: Evaluering og tildeling av anbudsutlysning Januar 2018: Kontrahering Juni 2018: Oppstart byggearbeider Juni 2020: Innflytting Tidsplanen er en foreslått fremdriftsplan, og det må tas forbehold om endring i forhold til bl.a. tidspunkt for igangsetting av prosjekt etter politisk vedtak og størrelse på bygg. 10. Sammendrag og en anbefaling. Utredningen gjort av arbeidsgruppen med konsulentbistand fra Agenda Kaupang i 2014/2015 viste at etablering av interkommunal legevakt vil gi både økonomiske og faglige fordeler for kommunene. I etterkant av denne utredningen har det kommet økte krav i forhold til kompetanse hos leger som skal arbeide ved legevakt (jmf. kompetansekravene), noe som ved en etablering av interkommunal legevakt vil gi en ytterligere fordel sett i forhold til disse kravene da kravet enklere kan innfris i en større legevakt hvor det er flere leger til stedet på vakt samtidig. Utredningen som er redegjort for i denne rapporten viser en økning i kostander sammenlignet med det som ble presentert våren Denne differansen er synliggjort i kapittel 8.3 og kan i hovedsak tilskrives høyere utgifter til drift av nødnett en først antatt, økte kostnad til legebemanning, og økte årsverkskostnader. I tillegg har arbeidsgruppen valgt å øke legebemanning med en lege på dagtid slik at utrykking kan ivaretas av legevakten. Dette er en kvalitetsheving av legevakten som styrker akuttberedskapen i hele legevaktsområdet. 32

68 Arbeidsgruppen anbefaler en felles legevakt for hele regionen uten opprettelse av underavdeling i Karmøy. En underavdeling vil gå på tvers av faglige anbefalinger da det vil medføre økt vaktbelastning for legene i Karmøy, skaper utfordring med rekruttering av leger til Karmøy, samt at det gir utfordringer i forhold til strengere kompetansekrav for leger på vakt. En underavdeling med kun et fåtall personer på vakt vil skape et mindre og mer sårbart fagmiljø for leger og sykepleiere ved denne enheten. Opprettelse av en underavdeling i Åkrehamn kan også være uheldig for hele regionen. For regionens innbyggere vil det kunne resultere i at legevaktstjenestene i regionen kan få en viss grad av ulikhet når det kommer til kvalitet. Karmøy kommunes innbyggere kan dermed oppleve at legevakttilbudet som gis varierer ut fra hvilken enhet som yter tjenesten. Det vil føre til en større splittelse av den akuttmedisinske beredskapen i regionen. Et nytt bygg vil gi muligheter for spesialtilpassinger, skjerminger og en fysisk utforming som er tilpasset til legevaktdrift og eventuelle andre tjenester bygget skal romme. Dette kan gi gevinster både i forhold til anvendelsen av personalressurser og hvordan tjenestene utføres. En interkommunal legevakt vil gi ansatte et større fagmiljø en det de har i dagens ordninger, noe som gir gode betingelser for økt akuttmedisinsk kompetanse hos de ansatte. Et stort og styrket fagmiljø vil gi befolkningen en opplevelse av at tjenestene som leveres ved legevakten er trygge og av faglig høy kvalitet. Samlokalisert med avdeling for KØH og ambulansetjenesten vil legevakten kunne få en ytterligere faglig og økonomisk gevinst. Driftsoversikten viser at noen av personalressursene kan deles mellom legevakt og KØH, og enheten får en ytterligere styrking av fagmiljøet med en tilnærmet dobling av sykepleierårsverk sammenlignet med kun drift av legevakt. Samlokalisering med KØH vil gi en reduksjon av investeringsutgiftene til nytt bygg da en mottar tilskudd fra husbanken for KØH avdelingen. Utredningen har vist at en interkommunal legevakt lokalisert på Raglamyr har en geografisk plassering som gir god tilgjengelighet for alle kommuner, flere tilkomstmuligheter og en god geografisk dekning i forhold til utrykning. I det økonomiske estimatet er det lagt til grunn at legevakten skal driftes med tilsvarende kapasitet som dagens legevaktsordninger. Det er gjort reduksjon i bemanning sammenlignet med dagens drift på fire sykepleier årsverk grunnet samlokalisering. Det er lagt inn noe stordriftsfordeler i forhold til årsverk ved samlokalisering mellom legevakt og KØH. Her kan bl. a. nevnes deling av årsverk for overlegefunksjon og leder for enhetene. Samtidig vil samlokalisering også kunne gi muligheter for reduksjon av vikarutgifter til sykepleiere ved korttidsfravær. Dette er basert på erfaringer fra andre legevakter som er samlokalisert med KØH. Det kan ved en etablering legges inn målsettinger om at 33

69 det på sikt skal skapes synergier i forhold til personalressurser grunnet samlokalisering, noe som ikke er lagt inn slik som modellen nå foreligger. Dette begrunnes med usikkerhet grunnet kommunenes manglende erfaring i å drifte en slik enhet og kravene om å ha en faglig forsvarlig bemanning til beredskapsformål. Utredningen viser at det stilles stadig økende krav til drift av legevakt, noe som vil medføre økte utgifter for kommunene. Ved å etablere en interkommunal legevakt for alle kommunene vil disse utgiftene reduseres noe, og kostnaden til den enkelte kommune vil bli lavere sammenlignet med å drifte flere legevaktsenheter i regionen. En samlet interkommunal legevakt uten underavdeling på Åkrehamn vil styrke den totale beredskapen i regionen i forhold til dagens legevaktsordninger. Fordelene med etablering av interkommunal legevakt for alle kommuner kan oppsummeres med følgende stikkord: Kvalitetsheving sammenlignet med dagens legevaktordninger. Kompetanseheving ved å samle fagpersoner ved en lokasjon Muligheten for å få et tilpasset bygg som gir rom for alle funksjoner, samt mulighet for samlokalisering av andre interkommunale tjenester. Beredskap og utrykking på dagtid blir ivaretatt av legevakt og alle kommuner får lik ordning. Mulighet for samlokalisering med interkommunalt brann og redningsvesen. Økt beredskap for hele regionen. En samlokalisering av legevakt og KØH kan gi ytterligere fordeler som Samling av øyeblikkelig hjelp funksjoner i regionen Økt bruk og effekt av KØH tilbudet Det vil være flere personer på vakt samtidig, både av leger og sykepleiere. Tilgjengeligheten på helsepersonell vil derfor øke. Flere leger og sykepleiere på vakt samtidig vil bidra til å bygge opp en sterk fagkompetanse i akuttmedisin/øyeblikkelig hjelp og skape et faglig stimulerende miljø. Samlokalisering av interkommunal legevakt med KØH døgnopphold vil føre til at kompetansen for akuttmedisin samles på et sted, samtidig som at all observasjon og behandling av pasienter på KØH døgnopphold vil kunne følges opp av leger som da befinner seg i umiddelbar nærhet. 34

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85 SAKSPROTOKOLL - INTERKOMMUNAL LEGEVAKT Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 141/16 Behandling: 10 representanter tilstede. Døsen (UA) fremmet følgende tilleggsforslag: Underavdeling på Karmøy kommunes øyside blir permanent, og det skal utredes eget tomtealternativ med tanke på å samlokalisere underavdeling Karmøy legevakt, Ambulanse og brann/redningstjeneste i Veaområdet. Gaard (H) stilte spørsmål om sin habilitet jf fvl 6.2. Gaard fratrådte vurderingen av habilitetsspørsmålet. 9 representanter tilstede. Ordfører foreslo at Gaard ble vurdert som habil. Gaard enstemmig vurdert som habil. Gaard tiltrådte. 10 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av Døsen fikk 2 stemmer (UA 1 og FrP 1), og falt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det etableres en interkommunal legevakt med mulighet for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) på Raglamyr hvor Karmøy kommune er vertskommune. Karmøy kommune står som byggherre med planlagt ferdigstillelse og driftsstart innen Rapporten viser at det blant kommunene er ulike synspunkter på løsning av KØH. Kommunestyret åpner derfor for at enkeltkommuner kan delta kun i legevaktdelen, eller at det etableres en ren interkommunal legevakt. Videre samtaler med øvrige kommuner må avklare disse forholdene. Blant fremlagte alternativer peker nr 2 seg ut som en tomt som også kan gi plass for brann og redning, ambulanse samt mulige andre interkommunale fellesfunksjoner. Kommunestyret har en klar forventning om at deltakelse i en interkommunal legevakt skal være lønnsom for alle deltakerkommunene.

86 Kommunestyret bekrefter vedtak i sak 15/1196: «Underavdeling av den interkommunale legevakten etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Kostnadene dekkes i sin helhet av Karmøy kommune (2,1 mill. kroner)».

87 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U60 &58 Arkivsaksnr.: 16/3944 Sign: Dato: Utvalg: Kommunestyret FORNYET AVTALE OM ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID INNEN SALGS- OG SKJENKEKONTROLL SAMT TILSYN ETTER TOBAKKSKADELOVEN Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å fornye avtale om interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bokn, Vindafjord, Etne, Karmøy, Haugesund, Sveio, Tysvær, Suldal og Sauda om gjennomføring av salgs- og skjenkekontroll etter alkoholforskriftens kap. 9 samt tilsyn etter tobakksskadeloven. 2. Samarbeidet er organisert etter vertskommunemodellen i medhold av kommunelovens 28-1 b, og Sauda kommune har funksjonen som vertskommune. Samarbeidet er kalt NoRoSun Skjenke- og Salskontroll. 3. Kommunestyret gir med dette rådmannen fullmakt til å undertegne den interkommunale samarbeidsavtalen om salgs- og skjenkekontroll og tilsyn etter tobakkskadeloven med vertskommunen gjeldende fra Rådmannen gis videre fullmakt til å godkjenne endringer i framlagte samarbeidsavtale, retningslinjer, instruks for koordinator, endringer i antall deltakerkommuner mm dersom endringene ikke er av prinsippiell karakter eller har vesentlige økonomiske konsekvenser.

88 SAKSFRAMSTILLING Avtale om vertskommunesamarbeid om salgs- og skjenkekontroller ble vedtatt av kommunestyrene i deltakerkommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Sauda våren 2015 og selve kontrollarbeidet startet opp Suldal kommune sluttet seg til samarbeidet fra Ifølge vedlagte årsmelding for 2015 og evaluering datert fungerer ordningen godt og det er ønskelig å fortsette samarbeidet. Gjeldende avtale opphører den og deltakerkommunene må derfor fornye avtalen innen denne dato. I forslag til ny avtale er det ikke tatt med sluttdato da følgende er medtatt under punktet «Oppseiing»: Dersom partane er samde om det kan samarbeidet, i samsvar med kommunelova 28-1 i, oppløysast med verknad straks og den einskilde deltakerkommune kan med eit års varsel sei opp sitt deltakarforhold i vertskommunesamarbeidet. Rådmannens konklusjon: Rådmannen viser til årsmeldingen for 2015 og evalueringen av og konkluderer med at vertskommunesamarbeidet om salgs- og skjenkekontroll samt tilsyn etter tobakkskadeloven er vel fungerende og anbefaler at avtalen fornyes. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: 1. Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid gjeldende fra Instruks for koordinator 3. Utregning av kostnadsfordeling 4. Evaluering av vertskommunesamarbeidet NoRoSun Skjenke- og Salskontroll Årsmelding 2015

89 Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid innafor sal og skjenkekontroll, samt tilsyn etter tobakkskadeloven (etter kommunelova 28 1 b, om sal og skjenkekontroll etter alkoholforskrifta, kap. 9.) 1.Avtalepartane Vertskommune: Sauda kommune Samarbeidskommunane: Bokn, Etne, Karmøy, Haugesund, Sveio, Tysvær, Vindafjord, Suldal. 2. Formål Formålet med avtalen er å sikra kvalitetsmessig gode skjenke- og salskontrollar i samsvar med alkohollov og forskrift, samt kontrollar av at skjenkestader følgjer regelverket etter tobakksskadelova. 3. Organisering av vertskommunesamarbeidet Samarbeidet er organisert etter kommunelova 28-1 b administrativt vertskommunesamarbeid. Samarbeidskommunane delegerer til vertskommunen å utøva kontroll med sals- og skjenkebevillingar i samsvar med alkohollova 1-9 samt tilsyn med røykeforbod i samsvar med tobakksskadelova 13. Vertskommunen forpliktar seg gjennom avtalen og etter delegert mynde frå samarbeidskommunane til å utføra skjenke- og salskontrollar i samsvar med alkohollov og alkoholforskrift kap. 9 samt å kontrollera at skjenkestadene handhever røykeforbodet etter tobakksskadelova 12. Vidare kjem kommunelova 28-1 e, om samarbeidsavtale og 28-1 i, om oppløysing og oppseiing til bruk. Vertskommunen held kontor/sekretariat for tenesta i 40 % stilling. Rådmennene i deltakarkommunane er ansvarlege for det interkommunale samarbeidet om skjenke- og salskontroll og at dette fungerer i samsvar med intensjonen som er nedfelt i lover, reglement og vedtak knytt til ordninga. Samarbeidskommunane ved rådmannen i den einskilde kommune har instruksjonsrett over koordinator i saker som vedkjem eigen kommune i samsvar med kommunelova 28-1b nr. 5. Side 1 av 3

90 Kvar kommune må ha ein tilsett som har ansvaret for å samordna tenesta i sin kommune, og som deltek i samarbeidsmøta. Koordinator for den interkommunale sals- og skjenkekontrollordninga vert tilsett i samsvar med tilsetjingsreglement i vertskommunen. Vertskommunen sine oppgåver Vertskommunen: 1. Er arbeidsgjevar for kontrollørane. Lyser ut og tilset så mange kontrollørar som er naudsynt for å dekka lovkravet til kontrollar i kvar kommune. Betaler ut løn/godtgjersle og utgiftsdekning for reiser. 2. Administrerer ordninga med lovbestemte kontrollar i kvar av medlemskommunane. 3. Tek i mot rapportar frå utførte kontrollar og distribuerer desse til dei gjeldande kommunar. Dersom det blir meldt om avvik under kontrollane, skal vertskommunen straks senda desse vidare til gjeldande kommune som behandlar saka vidare i samsvar med sine retningsliner. 4. Bidrar, i samarbeid med ansvarleg saksbehandlarar i deltakande kommunar, til gjennomføring av kurs i ansvarleg vertskap/ - alkoholhandtering. Bidrar, i samarbeid med ansvarleg saksbehandlarar i deltakande kommunar, til gjennomføring av kurs i ansvarleg vertskap/ - alkoholhandtering. Dersom dette ansvaret blir tillagt koordinator, må tidsressursen til vertskommunen til administrering av samarbeidet aukast til 0,5 årsverk. Næringa dekker utgiftene til sjølvkost. 5. Bør legga til rette for eitt årleg dialogmøte med næringane, politiet og andre aktuelle aktørar. 6. Kalla inn til minst tre årlege samarbeidsmøte, det første medio januar månad. 7. Leverer rekneskap og årsmelding for aktiviteten ved årsslutt. 8. Orienterer fylkesmennene i Rogaland og i Hordaland om etableringa av samarbeidet. Deltakarkommunane sine oppgåver 1. Saksbehandla søknader om nye eller endra løyve. 2. Straks melda nye vedtak og endringar inn til vertskommunen. 3. Informera næringane og andre aktuelle aktørar om samarbeidsavtalen. 4. Delta på tre årlege samarbeidsmøte. 5. Følga opp rapportane frå dei utførte kontrollane. Fordeling av kostnader Det økonomiske oppgjeret mellom vertskommunen og samarbeidskommunane skjer i samsvar med vedlegg 1 « Utrekning av kostnadsfordeling». Vertskommunen fordeler driftskostnadene i samsvar med dette vedlegget og fakturerer ved starten av nytt år til kommunane som er tilslutta samarbeidet. Kommunane som er med i samarbeidet, står økonomisk solidarisk overfor vertskommunen i tilfelle ein vert dømt til, eller inngår forlik om erstatning i samband med praktisering av ordninga. Side 2 av 3

91 Tilslutning frå andre kommunar Andre kommunar kan søkje tilslutning til ordninga. Rådmennene tek avgjersle til slike søknader etter innstilling frå vertskommunen. Oppseiing Dersom partane er samde om det kan samarbeidet, i samsvar med kommunelova 28-1 i, oppløysast med verknad straks og den einskilde deltakarkommune kan med eit års varsel seia opp sitt deltakarforhold i vertskommunesamarbeidet. Retningsliner Utarbeidd instruks for koordinator, vedlegg 2, og utrekning av kostnadsfordeling følgjer som vedlegg til avtalen. Ved underteikning forpliktar den einskilde kommune seg til å oppfylla dei fastsette vilkåra. Med verknad frå : Jan Erik Nygaard Pål Nygård Ole Bernt Thorbjørnsen Rådmann i Bokn Rådmann i Etne Rådmann i Haugesund Sigurd Eikje Bjørn Gilje Arvid S. Vallestad Rådmann i Karmøy Kst. rådmann i Sveio Rådman i Tysvær Kristian Birkeland Wictor Juul Øyvind Valen Rådmann i Vindafjord Rådmann i Sauda Rådmann i Suldal Side 3 av 3

92 Vedlegg Utrekning av kostnadsfordeling Side 1 av 2 Utrekning av estimerte kostnader og fordeling ved eit vertskommunesamarbeid Salsløyve (1 kontrollør) Skjenkeløyve (2 kontollørar) Amb. løyve (2 kontrollørar) Kommune Kontrollar Kontrollar Kontrollar Tal på Tal på Tal på Karmøy Haugesund Bokn Tysvær Sveio Inga grense 5 Vindafjord Inga grense 12 Etne Suldal Sauda Totalt behov: Totalt tal på kontrolltimar kjem fram ved 333 x x x 2 = 1247 kontrolltimar Kostnad pr kontrolltime, skjenk: Kostnad pr kontrolltime, sal: Kostnad 0,4 årsverk Timelønn kr 475,00 Timelønn kr 350,00 Løn kr Feriep.t. kr 6,56 Feriep.t. kr 4,83 Feriep.t. kr 3610 Sum: kr 481,56 Sum: kr 354,83 Sum: kr Sosiale utg. kr 96,31 Sosiale utg. kr 70,97 Sosiale utg. kr Sum: kr 577,87 Sum: kr 425,80 Sum: kr Arb.g.avg. kr 61,25 Arb.g.avg. kr 45,13 Arb.g.avg. kr Sum tot.: kr 639,12 Sum tot.: kr 470,93 Sum tot.: kr

93 Vedlegg Utrekning av kostnadsfordeling Side 2 av 2 Erfaringstal viser at det går om lag 1 time pr kontroll, inkludert førebuingar og etterarbeid. På skjenkekontroll er det to kontrollørar På salskontroll er det ein kontrollør. Tal, kontr. Timesats Sum Lønsutg. Skjenkekontr.: 457 kr kr Lønsutg. Salskontr.: 333 kr 471 kr Sum lønsutgifter, kontr. totalt: kr I tillegg til kontrollkostnaden, kjem 0,4 årsverk til vertskommunen. 25 % av dette blir likefordelt kommunane imellom, medan 75 % blir fordelt høvesvis i samsvar med talet på sals og skjenkekontrollar i deltakande kommunar. 25 % av kr , /9 kommunar: kr % av kr , kr pr kommune til høvesvis fordeling mellom alle 9 kommunar Estimert kostnad pr kommune: Salsløyve (1 kontrollør) Skjenkeløyve (2 kontollørar) Amb. (2 kontrollørar) Kommune Kontrollar Kontrollar Kontrollar Sum kontroll Sum, kontr. og Kostnad Kostnad Kostnad kostnad Andel adm.kostnad Karmøy kr kr kr kr ,09 % kr Haugesund kr kr kr kr ,53 % kr Bokn kr kr 0 kr kr ,36 % kr Tysvær kr kr kr kr ,43 % kr Sveio kr kr kr kr ,08 % kr Vindafjord kr kr kr kr ,67 % kr Etne kr kr kr kr ,39 % kr Suldal kr kr kr kr ,39 % kr Sauda kr kr kr kr ,06 % kr Sum: kr kr kr kr ,00 % kr Totalt tal på kontrolltimar: 1247

94 Vedlegg 2 Instruks for koordinator Koordinator rapporterer til rådmannen i vertskommunen og skal: 1. Stå for den daglege leiinga av den interkommunale skjenkekontrollordninga og sjå til at denne vert praktisert i samsvar med gjeldande lovverk. 2. Sjå til at den interkommunale skjenkekontrollordninga vert praktisert i samsvar med intensjonar og reglement, mellom anna rapportera til rådmannen i vertskommunen om alle forhold ved ordninga som krev endringar/justeringar. 3. Sjå til at medlemskommunane får informasjon om skjenkekontrollordninga slik at dei kan ta ansvar for praktiseringa av dette i den einskilde kommune. 4. Sjå til kontinuerlig oppfølging, evaluering, vidareutvikling og eventuell reforhandling av avtalen i ordninga. 5. Halda seg orientert om lover, reglar og retningslinjer som legg premissar for kontrollordninga, og at kommunane praktiserer ordninga i samsvar med dette. 6. Gje råd og rettleiing til tilsette i kommunane i spørsmål knytt til skjenkekontroll. 7. Innkalla saksbehandlarane i medlemskommunane til samarbeidsmøte når det er behov for dette, også når dette er ynskje frå ein av kommunane. 8. Bidra til optimal styring med kommunane sine skjenke- og salskontrollar i samråd med den einskilde kommune. 9. Søkja å oppnå optimal og rasjonell gjennomføring med høg kvalitet på tidspunkt der slike kontrollar er mest nødvendige. 10. Vera pådrivar for utvikling av effektive prosessar og logistikkfunksjonar. Revidert

95 Evaluering av vertskommunesamarbeidet NoRoSun Skjenke- og Salskontroll I møtet med samarbeidskommunene den i Tysvær rådhus ble det besluttet av deltakerkommunene at vertskommunesamarbeidet skulle evalueres av kommunene Karmøy, Haugesund og Sveio. Bakgrunnen for vertskommunesamarbeidet var at avtalen flere av kommunene hadde med Securitas AS gikk ut og at det var ønskelig å få til et annet, forhåpentligvis bedre kontrollopplegg, samt at Securitas også drev med vaktvirksomhet som ikke var forenlig med at dette foretaket også drev skjenkekontroll. Vertskommunesamarbeidet NoRoSun Skjenke- og Salskontroll ble vedtatt første halvår i 2015 i vertskommunene (Bokn, Vindafjord, Etne, Karmøy, Haugesund, Sveio, Tysvær og Sauda) og kontrollarbeidet startet opp Etter ca ett års drift sluttet også Suldal kommune seg til avtalen. Kontrollører ble stort sett rekruttert via brannstasjonene da det var ønskelig å få erfarne kontrollører som var vant med å skrive rapporter. Sauda kommune v/koordinator Jostein Overskeid påtok seg vertskommunerollen da flere av de potensielle kontrollørene var ansatt i kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær. Det ble da vanskelig for disse kommunene å foreta ansettelser som salgs- og skjenkekontrollører i tillegg til kontrollørenes faste jobber. Kontrollørene har fått en allsidig opplæring, bl.a. i samarbeid med IKS-Brann i sørfylket. I tillegg til teoretisk opplæring og kunnskapsprøver om Alkoholloven for salgsbevilling og skjenkebevilling var kontrollørene også med på opplæringskontroller med erfarne kontrollører fra sørfylket på kontroller både i Stavanger og Haugesund. Noen deltok også på «Trygghetsvandring» i Haugesund og har deltatt på kurs undervegs i regi av fylkesmannen, nettverkssamlingen FKAAS (Foreningen for kommunalt ansatte som arbeider med salgs- og skjenkesaker) og på Ansvarlig Vertskapskurs. KoRus i Stavanger og Bergen har bidratt med midler til opplæringen/oppstart. Koordinatorstillingen ble estimert til å utgjøre 40 % stilling, men noe høyere andel ble brukt i første halvår før rutiner og arbeidet fikk «gått seg til». Siden vertskommunesamarbeidet ble en god del dyrere ønsker de fleste kommunene en oversikt over koordinators tidsbruk. Koordinator har gjort en god og grundig jobb med å få kontrollarbeidet i gang ved å ansette kontrollører, lage systemer, rutiner og etterarbeid etter kontroller som det å skrive tilleggsrapporter ved avvik. I tilleggsrapportene har det vært rapportert flest avvik vedrørende mangler eller kjennskap til foretakenes internkontroll. Men det er også mottatt utførlige tilleggsrapporter på at åpenbart påvirkede har fått tilgang til skjenkesteder/ikke blitt fjernet før videre servering. Kommunene har som en følge av dette vurdert prikktildelinger. Vertskommunene er opptatt av at det ikke må bli sårbarhet i forhold til antall kontrollører og kompetanse. Det forventes at dette vurderes fortløpende og at det blir ansatt/opplært flere kontrollører etter behov.

96 Koordinator og kontrollørene har utvist stor fleksibilitet i forhold til kommunene sine ønsker så langt. Det forventes å få gjennomført kontroller på spesielle årlige arrangement, hvis dette meldes om i god tid, selv om det er på helligdager. Fremdeles synes kommunene at rapportskjemaet er litt lite leservennlig. Karmøy kommune ønsker i utgangspunktet at kontroller på utsalgssteder i samme kjede fordeles på flere dager. Alle skjenkesteder i samme tettsted ønskes heller ikke kontrollert på samme kveld. Haugesund ønsker at koordinator har tettere dialog med Politiet/Trygt Uteliv. Andre spesifikke ønsker fra kommunene kan sendes direkte til koordinator eller tas opp i de 3 pålagte årlige samarbeidsmøtene. Det er også en tanke at koordinator kunne arrangert kursene Ansvarlig Vertskap jevnlig for deltakerkommunene slik at kursdeltakere fra flere kommuner kan gå på de samme kursene. Da ville det bli enklere å følge opp kravene for de kommunene som har kursdeltakelse som krav i retningslinjene, og det kunne bli mer enn ett årlig kurs. Eksisterende avtale om vertskommunesamarbeid opphører og innen den tid må derfor samarbeidet evalueres og kommunene eventuelt vedta forlengelse. Da det i avtalen står at avtalen kan sies opp umiddelbart av enkeltkommuner med ett års varsel, er det ikke nødvendig at ny avtale påføres opphørsdato. Vår konklusjon etter 14 måneders drift er at NoRoSun Skjenke- og Salskontroll er strukturert og velfungerende, og at deltakerkommunene er positive til videre samarbeid. Koordinator bes derfor snarest å utarbeide ny avtale, uten opphørsdato, som må politisk behandles i deltakerkommunene innen Kopervik, den på vegne av deltakerkommunene: Elin Vikene Morten Meland Janne Therese Stol Bådsvik Karmøy kommune Haugesund kommune Sveio kommune

97 Årsmelding 2015 for Generelt Ovannemnde kommunar i tillegg til Stord, Fitjar og Bømlo, hadde intensjon om at dette vertskommunesamarbeidet skulle starta opp Hausten 2014 vart det imidlertid naudsynt å gjera nye vurderingar om kven som skulle vera vertskommune. Denne prosessen gjekk over i 2015 og under dette valde Stord, Bømlo og Fitjar kommunar å trekka seg frå samarbeidet. Dei andre åtte kommunane gjekk vidare med arbeidet og avtalen om vertskommunesamarbeidet, med Sauda som vertskommune, vart underskriven i juni månad. Vertskommunen lyste ut stillingane som kontrollørar. Ti personar søkte. Sju av desse blei tilsett med verknad frå som òg var den formelle oppstartsdatoen for samarbeidet. På bakgrunn av den seine oppstartsdatoen, var kommunane samde om at det for året 2015, berre skulle betalast inn 75 % av årssummen for drift av samarbeidet. Det første fellesmøtet med kontrollørane vart halde på Servicesenteret til Haugesund kommune den Då blei det levert ut legitimasjon, ipad med tastatur (for skriving av kontrollrapportar), samt anna materiell og informasjon. Politiet deltok òg på dette møtet og signaliserte at dei ønskte kontakt med og informasjon om når kontrollørane var i arbeid, samt informert om «Trygt uteliv». Kontrollane starta den same veka. Det var i utgangspunktet utfordrande å få tilstrekkeleg med kontrollar i «festivaltida», men dei tilsette kontrollørane var svært fleksible med omsyn til ferieavvikling, og dei viktigaste vart dekka. Me hadde som mål for resten av 2015, at alle skjenke og salsløyve skulle kontrollerast minst ein gang og at me skulle koma opp i ei dekning på 50 % i høve til årskravet. Me hadde òg som mål innleiingsvis å få til ein god dialog med næringa. Spesielt med tanke på at det var skepsis frå den sida til denne «nye» ordninga. Økonomi /rekneskap Dei 8 kommunane betalte inn 75 % i høve til heilårssum, til saman kr Årsaka til at det vart betalt meir enn 50 %, var behovet for innkjøp av utstyr og materiell, samt programvare og lisensar til ipadar m.m. I tillegg til innbetaling frå kommunane, søkte me Korus Vest om og fekk kr i tilskot til kompetanseheving for kontrollørane.