FEIF international Youth Cup 2010

Transkript

1 FEIF international Youth Cup 2010 Natt til fredag 9. juli, klokken 3, lastet vi på Spegill på den ferdigpakkede hestehengeren hjemme og satte kursen mot Holmestrand, hvor vi skulle møte resten av de heldige fra Norge som skulle være med på Feif Youth Cup 2010 i Danmark. De uttatte fra Norge var Synnøve Sletten med Sunna frá Ánastöðum, Karoline W. Kaldråstøyl med Stormur frá Bæ 2, Madeleine Berg med Frosti fra Stall Kjersem, Guro Hoflundsengen med Glöð fra Ree (deltok på lånt hest under cupen:vatnadis fra Nordgården) og jeg, Tora Lindheim, med Spegill frá Kirkjubæ. Som lagledere var Kristina Madsen og Mariann Stokknes med, og Ingerid Haugen var med som leder for landet. Alle samlet og ferdige med hade-klemmer til mor og/eller far, dro vi videre til Larvik. Hestene ble transportert av en veldig hyggelig mann, mens ryttere + ledere kjørte samlet i en minibuss. På Super speed ferge fra Larvik til Hirtshals gikk det i hamstring av godteri, så tviler på at det var noen som ikke fikk nok sukkerinntak i løpet av uka. Da vi kom til Danmark var tollen vår store og hele skrekk. Mariann og Ingrid tenkte ikke på annet... de var nesten sikre på at vi ikke kom til å komme oss gjennom, men noe problem var det ikke.

2 Etter et par-tre timer i bilen og på lastebil kom vi frem til den økologiske landbruksskolen Kalø, som ligger veldig idyllisk til like ved sjøen utenfor Århus.. Vi innlosjerte hestene og oss, og fikk satt opp noen innhegninger. Størstedelen av deltakerne kom dagen etter, og da det var ikke mye program denne dagen bestemte vi oss for å ta en tur for å bade i varmen, og deretter spise pizza på et «omtalt» pizzeria. Badingen var ikke så vellykket.. Etter å ha gått 200 meter utover i vannet i spenning, hadde vi fortsatt bare vann til hofta og det så ikke ut til å bli brådypt der heller med det første. Det omtalte pizzastedet var ikke så lett å finne heller, men etter 20 minutter med leting fant vi det. Eneste da var at det ikke var sitteplasser der, så vi bestemte oss like så godt for å finne et annet sted. Og det endte veldig bra, for vi fikk spist pizza og vi ble veldig mette! Samme kveld hadde Storbritannias lag, som skulle være våre romkamerater i tillegg til USA, kommet. Vi snakket dessverre ikke så mye med dem da, men vi fikk hvert fall hilst på før de sovnet. Gjennom uka var det leder for landet som hadde oppgaven med å holde på plass deltakerne fra landet sitt. Ingrid fikk allerede første kvelden prøve seg på å holde oss stille. Man kan jo si at sukker ofte får innestemmen til å forsvinne. Men vi ble som regel enige om når det var nok. Lørdag kom resten av deltakerne fra morningen og utover dagen. Det var frokost kl og før det var det foring av hester... noe vi byttet på at to og to hadde sammen, sånn at ikke alle trengte å gå ned dit. Det var ikke noe opplegg utenom vet-check før middag, derfor bestemte vi (som land) oss for å ta en liten tur til en hesteutstyrsbutikk vi hadde sett dagen før, men den hesteutstyrsbutikk fant vi aldri. Derimot fant vi en Kiwi butikk og en butikk hvor Mariann fikk svi av litt penger på flipp-floppere.

3 Da vi kom tilbake var det Norges tur til Vet-check. I forhold til mange andre land, hadde Norge veldig lite problemer... det meste var godt forberedt av lederne våre. Man kan jo si det var en del spenning og uro rundt denne sjekken. Bla. var det noe feil med vaksinene til 6 av 10 hester fra et av deltakerlandene. Det var ikke spesielt kult for dem det gjaldt, men det ble skaffet nye hester til dem etter litt om og men. Utpå dagen dukket resten av våre romkamerater opp; tre jenter fra USA. Det var en gutt fra USA også og en gutt fra Storbritannia, men de sov på et eget rom sammen med de 3 andre guttene på cupen. Så totalt var vi 12 jenter/damer på vårt rom; 9 ryttere og 3 landsledere. Rett før middag fikk vi den supre ideen om at vi skulle spille litt kort og være litt sosial med Storbritannia og USA. Ikke kunne vi de samme spillene, men vi mikset noe sammen. Som en følge av dette, var bordet USA, Storbritannia og Norge satt ved det eneste bordet hvor vi ikke satt land for land, men i stedet mikset. Det var veldig gøy, for de andre så egentlig ut til å kjede seg, mens vi satt og snakket og lo. Etter middag var det inndeling i de lagene vi skulle være en del av resten av uka. Treningsøktene var nemlig delt inn slik av man trente sammen med laget sitt, frokost og lunsj skulle også spises med laget, og noe av hovedpoenget med å dele inn i lag er at man gjennom konkurransedagene hovedsaklig representerer laget, og ikke landet. I tillegg så er det en unik sjanse til å bli kjent med deltakerne fra de andre landene. Lagene konkurrerer mot hverandre i en lagkonkurranse. I lagkonkurransen får hver ekvipasje (hest og rytter) på laget i oppgave å representere laget sitt i en disiplin, også får laget poeng etter hvor bra personen gjør det. Disiplinen ekvipasjen skal delta i, bestemmes av ekvipasjen sammen med resten av laget, og spesielt i samarbeid med lagleder. Laglederen tar gjerne notater under treningsøktene på hvordan han/hun opplever kompetansen til ekvipasjen, og så snakker de samme om det etterpå. Spegill og jeg kom på lag A. En annen oppgave hvert lag hadde, var å finne på et lag navn. Navnet skulle være klart til konkurransedagene begynte. Søndag begynte treningene. I løpet av to dager, søndag og mandag, skulle alle lagene være gjennom de samme treningsøktene. Laget mitt, som nå hadde fått navnet «Absolutely Amazing», startet med gangartstrening med instruksjon av Johannes Hoyos (fra Østerrike). Så hadde vi Trail med Anette Lohrke (fra Tyskland), og til slutt hadde vi flaggritt med Rikke Nielsen (fra Danmark). Alt var veldig gøy og lærerikt, instruktørene var veldig flinke. Jeg var litt redd for at det skulle bli i meste laget med trening, spesielt siden det var så utrolig varmt denne dagen. Treningsøktene var godt varierte og ikke veldig lange, så det gikk fint. Rett før middag fikk vi et foredrag av Lisa Grau (fra Tyskland) om «The horses aids» som var veldig interessant. Problemet var bare at alle hadde vært ute i varmen hele formiddagen, så det var ganske hardt å holde øynene åpne. Etter middag fikk alle som ville muligheten til å prøve seg på noen enkle hinder i ridehuset. Jeg syntes Spegill hadde gått nok allerede, og var veldig i tvil om vi skulle prøve, men vi fant ut at det

4 ville bli en veldig kort økt det også. Det var veldig gøy siden jeg aldri hadde prøvd å hoppe med Spegill før, og han var veldig flink. Hindrene var ikke høye (høyeste cm), men passe for nybegynnere! Cupen startet veldig bra. Alle virket fornøyde, man kan nok si at det eneste minuset var kleggen. Det var helt forferdelig mye klegg, og da spesielt på dagen da solen sto på. Mandag morgen startet med en treningsøkt i dressur med Yoni Blom (fra Tyskland), og hun var kjempeflink! Alle rytterne på mitt lag så ut til å få til veldig god kommunikasjon med hestene sine. Etter lunsj var det tøltøkt med Þórdis Anna Gylfafótter (fra Island). Hun var også veldig flink, men vi red på en veldig løs og dårlig bane, så vi fikk ikke så veldig mye ut av økten dessverre. Senere på dagen hørte vi på et foredrag av Martel van Dyreldonk (fra Nederland) om «The horse Welfare». Martel er ekspert på dette området, og det var et veldig lærerikt fordrag. Men det var litt samme tilfellet som dagen før (med trøttheten), for dagen hadde vært varm og lang. Til middag var det julemat. Litt rart med jul midt i juli, men var litt gøy da alle fra Danmark hadde kledd seg ut som nisser. Rett etter middag fikk vi en ubehagelig beskjed om at det var storm på vei (3 på...skala). Alle løp derfor ned i stallen for å ta inn hester og se etter hestene. Det var et lite stykke å gå ned, og akkurat i det de fleste hadde nådd ned til stallen var det akkurat som himmelen åpnet seg. Det pøste ned! En stund etterpå begynte det å blåse veldig, men det gikk ikke mer enn ca. 30 minutter før dramatikken og været hadde gitt seg, og alle hadde rukket å bli litt våte (noen mer enn andre). Neste post var kake til dessert, og siden temaet var jul var det gjemt fire mandler i kakene. Senere på kvelden fant vi nordmenn og en amerikaner ut at vi skulle prøve å bli litt bedre kjent med noen andre, derfor tok vi med kortstokk og gikk til danskene. Vi var hos danskene en stund før vi gikk videre og fikk med oss noen islendinger og tyskere også, det var veldig sosial og gøy :)! Tirsdag hadde vi valget om hva vi ville trene på og om man ville ha en eller to treningsøkter. I tillegg til det vi allerede hadde hatt av treningsøkter, kunne man velge å ri tur i skogen eller ha treningsøkt i «cross country». Cross country ligner feltritt, man rir en løype i terrenget, med hinder underveis. I tillegg kan det var noen andre oppgaver, f.eks. en «overgangsstrekning» hvor man først rir tølt og etter noen meter skal man ha en overgang til trav. Jeg valgte å bare ha en treningsøkt med cross country, og siden jeg bare skulle ri en gang hadde jeg mer tid til å se på andre ekvipasjer også. Treningsøkten jeg hadde var ikke så vellykket fordi vi ikke fikk ridd i terrenget pga. løypentraseen ikke var bestemt enda, men vi fikk i det minste prøvd oss på to hinder.

5 Etter middag var det klart for «country evning». Det startet med at hvert land fremførte/gjennomførte noe vi hadde forberedt på forhånd (det kunne være en dans, aktivitet/lek eller underholdning som sang). Etterpå hadde hvert land et bord med litt godteri/mat fra landet sitt, og man kunne gå rundt å få en eller flere smakebiter. Til slutt tok vi farvel med instruktørene vi hadde hatt. På onsdag var det den store «sommerlanddagen». Vi sto opp tidlig for å fore hestene, som alle andre dager. Siden vi skulle på tur var det ordnet slik at en person regelmessig ville gå å se om hestene hadde det de trengte og fore dem. Så satte vi kursen mot «Djurs sommerland» i en dobbeldekker og en «vanlig» buss. I sommerland gikk det i berg-og-dalbaner, bading og grilling. Denne dagen var poenget at hester og ryttere skulle ha en hviledag, men det var fortsatt mulighet for at de som følte et behov for det, kunne ri. Torsdag var den første konkurransedagen. Som en del av lagkonkurransen hadde hvert lag på morningen en skriftlig test med spørsmål fra foredragene som var blitt holdet, i tillegg var det en del spørsmål om FEIF. Midt på dagen var det en ny vet-check. Etter lunsj var det en offisiell åpningsseremoni hvor lederen av FEIF og mange andre, ønsket alle velkommen. Deretter startet første disiplin. Det var veldig koselig å se at det til åpningsseremonien hadde kommet en del nordmenn, blant andre leder i NIHF, Even Hedland. I løpet av den første dagen med konkurranser var uttagningene i tølt-disiplinene (T5, T6, T7) unnagjort, i tillegg til en passdisiplin (PP2). Karoline og Madeleine deltok i T7 og gjorde det bra. Madeleine slo til og lå på en 6. plass etter uttakningen. Selv red jeg T5, og hadde fått i oppgave å representere laget mitt i denne disiplinen. Etter uttagningen var ferdig lå jeg på 2. plass og var kjempe fornøyd. Siden jeg representerte mitt lag i denne disiplinen, gjorde jeg en god jobb og fikk samlet inn noen nyttige poeng i lagkonkurransen. Noe som må nevnes er at Norge er veldig flinke til å heie! Selv om det var et mindretall nordmenn på plassen i forhold til mange andre statsborgere, er jeg ganske så sikker på at nordmennene var flinkest til å heie (Stor takk til Ingrid Haugen som hadde veldig svak stemme på kveldene). Konkurransene startet igjen tidlig fredag morgen, og programmet for dagen besto av resten av disiplinene (firegang, fremgang, dressur trail, flaggritt, pass og cross country). Madeleine, Guro, Synnøve og Karoline startet alle V4, som er en spesiell form for firegang. Alle gjorde det bra, men de hadde ikke bare positive tanker om prestasjonene. Karoline kom som beste nordmann på en 12. plass. Jeg deltok i V2, og lå på en 5.plass etter uttagningen. I mitt tilfelle hadde jeg en lagkamerat som representerte i V2. Hun gjorde det kjempebra og lå på 2. plass. Senere på dagen red jeg trail og cross country. I trail endte jeg på 8. plass, med Synnøve og Madeleine like bak på 10. og 11. plass. Jeg hadde en lagkamerat som representerte i trail, og hun endte opp på 1. plass. En annen lagkamerat gikk det på en annen side ikke så bra for, hun representerte laget i dressur, men fikk dessverre ikke samarbeidet med hesten til å fungere og endte på 17.plass. Etter middag var det tid for cross country og jeg var skikkelig spent. Vi hadde gått banen tidligere

6 på dagen uten hest, sånn at vi visste hvordan den så ut. Det var 21 startende, Karoline og Synnøve startet også. Vi startet denne disiplinen bare for moro skyld, siden vi aldri hadde gjort det før. Og det gikk kjempe bra! Vi rev ingen hinder, vi kom borti ett, og skal love jeg ble letta da jeg snudde meg og så at bommen ikke hadde falt ned. Det eneste som ikke gikk så bra, var da vi som siste oppgave skulle ri så fort vi kunne på pass-strekket. Spegill syntes nemlig at det var greit å ta det med ro, men jeg var fornøyd med ham uansett så jeg brydde meg ikke om at han ikke hadde noe speed. Spegill frá Kirkjubæ i vellykket debut som spranghest! Første finale på lørdag var T7 B-finale, og nordmennene var på plass for å heie på Madeleine. Vi fikk faktisk kjeft fordi vi «heiet litt for mye», men vi tror heiingen hjalp for Madeleine red til høyere karakterer enn hun noen gang har gjort før og vant B-finalen. Midt på dagen ble resultatlisten for cross country hengt opp, og Spegill og jeg kom på 5.plass. Karoline kom like bak på en 10.plass, og Synnøve på en 14.plass. Senere red jeg finale i T5, og vi greide å forsvare 2. plassen vår. I V2 senere beholdt vi også 5. plassen vår, til tross for at det var 7 ekvipasjer i finalen. Etter alle finalene var ferdige, var det bare avslutningsseremonien igjen. På kvelden var det avslutningsmiddag med dommere og noen foreldre, prisutdeling/premieutdeling og disko. De første disiplinene de hadde premieutdeling for var disiplinene hvor vi allerede kjente resultatene. De hadde også gaver til landsledere og til de forskjellige som hadde vært viktige i planlegging og gjennomføring av cupen. Så begynte de å dele ut noen priser jeg ikke engang visste de pleide å dele ut... Først var det «FEIF Feather Prize 2010» som gikk til Bo Cavens. Deretter delte de ut fem «Eva Maria Gerlach Award», priser som gikk til Bo Cavens, Carolin Nase, Elisabeth Marie Mai, Lisa Kroon og meg. Det er en pris som går til «de mest allsidige rytterne basert på prestasjon i de ulike grupper av disipliner». Dette var en veldig positiv overraskelse! Sammen med et glasstrofé, vant vi inngangbilletter til VM i Østerrike til neste år. Deretter gikk de videre til prisutdeling av lagpremiene. Først premieutdeling for den skriftlige lagtesten, og mitt lag kom på en 5. plass av totalt 12 lag. Det laget Mariann var leder for, og Guro var en del av, vant! Premieutdeling for lagkonkurransen fulgte deretter, og laget mitt ble sittende leeeenge før «Absolutely Amazing» ble ropt opp på en 2.plass!

7 Deltagelsen i Danmark i sommer er en opplevelse jeg kommer til å huske hele livet, og ikke minst en kjempebra erfaring. Jeg har knytt vennskapsbånd med folk fra store deler av Europa, USA og ikke minst Norge!! Dette gjør at det kommer til å være enda morsommere å dra på stevner både nasjonalt og internasjonalt senere. Forhåpentligvis kommer jeg meg på VM neste år også, sånn at jeg får møtt mange igjen:) Tusen takk for bidrag til gode minner jeg alltid kommer til å ha! Med hilsen Tora Lindheim - for tiden utvekslingsstudent i Argentina, frem til sommeren 2011