Møteinnkalling. Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Leksvik kommunehus Møtedato: Tid: 13:00 Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Side1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 7/14 Myran Ytre gbnr. 67/1. Endring av areal og kjøpesum Politiske saker PS 21/14 Møteplan for Leksvik Formannskap og Kommunestyre, 2. halvår 2014 PS 22/14 TV-aksjonen Anmodning om å opprette kommunekomité PS 23/14 Delegering av myndighet til "tilsyn med barn i fosterhjem" PS 24/14 Hannes Gatekjøkken AS - Søknad om utvidelse av skjenkeareal PS 25/14 Søknad om næringsfondsmidler - Leksvik og Rissa Næringsforum PS 26/14 Interkommunalt prosjekt på plan, miljø og landbruk for Åfjord,Leksvik og Riissa. Side2

3 Side3

4 Referatsaker Side4

5 Referatsaker Side5

6 Leksvik kommune Teknikk- landbruk og miljø NOTAT Vår ref. Dato 16936/2014/1718/67/1/2NHI Til: Rådmannen Myran Ytre gbnr. 67/1. Endring av areal og kjøpesum Bakgrunn: Jorda og skogen på «Yttermyran» er som kjent, solgt til Kristoffer Stoum Myran. Kjøpesum i hht. kjøpekontrakt og konsesjon, som er gitt av Fylkesmannen avtalt til kr ,-. I ettertid har det vist seg at det er flere forhold rundt eiendommen som ikke var avklart. I 1967 krevde, gjennom Jordskifteretten, eier av gbnr. 67/3, Karl Talmo beiteretten som lå på Yttermyran, utlagt i areal. Først i 1971 ble saken tatt opp, og avgjort, slik at Haugsbaktrøa østre fikk tildelt om lag 16 da. utmark av gbnr. 67/1. Dette er blitt til 2,2 da fulldyrka jord, 11,3 da. beite. Dette ble aldri kartfestet. Jordskifterettens tinglyste dokument har vært oppbevart hos eier av gbnr. 67/3, Ove Talmo. Kommunen har ikke hatt mulighet til å kontrollere dette før. Dokumentene fikk kommune av Talmo sist uke. Disse arealene var med i grunnlaget da Kristoffer Myran kjøpte eiendommen. Antatt verdi av denne jorda er kr ,-. Forslag: Kristoffer S. Myran bør få et avslag i kjøpesummen på kr ,-. Med hilsen Nils Alvin Hindrum Landbruksveileder Postadresse Telefon Telefaks Besøksadresse E-post Internett Bankgiro Side6

7 Leksvik kommune Teknikk- landbruk og miljø Postadresse Telefon Telefaks Besøksadresse E-post Internett Bankgiro Side7

8 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 21/14 Leksvik formannskap Saksbehandler: Rita Rosvoldaune MØTEPLAN FOR LEKSVIK FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE, 2. HALVÅR 2014 Sakens bakgrunn og innhold: Torsdager videreføres som fast møtedag også i Dato Dag Møtetid Møtetype Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Rådmannens innstilling: Møteplan 2. halvår 2014 godkjennes. Side8

9 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: X03 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Leksvik formannskap Saksbehandler: Rita Rosvoldaune TV-AKSJONEN 2014 «VANN FORANDRER ALT» ANMODNING OM Å OPPRETTE KOMMUNEKOMITÉ Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannens innstilling: Som kommunekomité for TV-aksjonen 2014 oppnevnes: Ordfører Einar Strøm leder Side9

10 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: F41 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Leksvik formannskap Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Reidun Kvalvik Hindrum DELEGERING AV MYNDIGHET TIL "TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM" Vedlegg 1 Delegering av myndighet til "tilsyn med barn i fosterhjem" Sakens bakgrunn og innhold: Det er behov for å gjennomføre en formell delegasjon til Fosen barnevernstjeneste. Årsaken skyldes en lovendring om hvem som skal ha det formelle ansvaret for barn i fosterhjem. Lovendringen går ut på at ansvaret for tilsyn ligger hos kommunen, ikke hos barnevernstjenesten. Kommunen står imidlertid fritt til å velge hvem/ hvordan oppgaven skal løses, men det er stilt profesjonelle krav til utførelsen av tilsynsførerjobben og til rapporteringen. Vurdering: Lovendringen er drøftet både i Helselederforum på Fosen og i Rådmannsgruppen. Kommunene anbefales å delegere dette ansvaret til Fosen Barnevernstjeneste. Arbeidet med å sikre at noen av våre mest utsatte barn har det trygt og godt i fosterhjemmene sine, må være et av de viktigste bidrag for denne gruppens videre muligheter i livet. Oppsummering: Rådmannen anbefaler kommunestyret å delegere ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem til Fosen barnevernstjeneste. Det er bare gjennom en slik delegasjon at vi pr. nå er i stand til og sikre at kvalitetskravene til tilsynsførerrollen blir oppfylt. Dette er i tråd med barnevernslederens anbefalinger. Rådmannens innstilling: 1. Fosen barnevernstjeneste delegeres oppgaven «å føre tilsyn med barn i fosterhjem» på vegne av Leksvik kommune. 2. Fosen barnevernstjeneste gis det faglige ansvaret for gjennomføringen av tilsyn og for rapportering til kommunen. Side10

11 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: U63 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Leksvik formannskap Saksbehandler: Rita Rosvoldaune HANNES GATEKJØKKEN AS - SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKJENKEAREAL Vedlegg 1. Uttalelse fra NAV, fagleder sosial 2. Uttalelse fra Lensmannen i Leksvik og Inderøy Sakens bakgrunn og innhold: Hanne Iren Thronsen driver Hannes Gatekjøkken AS, og har per idag bevilling for servering av øl og vin på uteterrassen. Vedtak fra sak 19/12 i Leksvik kommunestyre den viser til følgende: 1. Hannes Gatekjøkken AS gis bevilling for skjenking av øl og vin (gruppe 1 og 2) på uteterrassen i perioden fram til Skjenkebevillingen gis i tidsrommet fra kl kl , men ved spesielle arrangement gis anledning til å skjenke til kl Det forutsettes en aldersgrense på 18 år etter kl Som skjenkebestyrer godkjennes Hanne Iren Thronsen med Jakob Thronsen som stedfortreder. 4. Bevillingsgebyret fastsettes pr. år ut fra forventet omsatt alkoholholdig drikke/innsendt omsetningsoppgave. Bevillingshaver er selv ansvarlig for å sende inn omsetningsoppgave snarest mulig etter årsskiftet. Thronsen søker nå om å få skjenkebevilling innendørs i Hannes Gatekjøkken, med de samme vilkår som for uteterrassen. Det er innhentet uttalelse fra Politiet og NAV ved Sosialtjenesten. Lensmannen i Leksvik og Inderøy er negativ til skjenking innendørs på Hannes Gatekjøkken. Fagansvarlig ved Sosialtjenesten anbefaler ikke at Hannes Gatekjøkken får utvidet bevilling for skjenking av alkohol inne i sine lokaler. En viser i den forbindelse til begrunnelse i vedlagte uttalelse. Begrunnelse: I lignende saker, er det ikke begrenset ut/inne areal. For Hannes Gatekjøkken, vil en slik utvidelse styrke grunnlaget for videre drift av virksomheten. Selv om NAV og Politiet Side11

12 fraråder utvidelsen av bevilling, mener rådmannen det er viktig å behandle serveringssteder noenlunde likt og ser ikke at dette vil by på nevneverdige problemer i forhold til barn og unge som besøker virksomheten. Rådmannens innstilling: Hannes Gatekjøkken gis tillatelse til å servere øl og vin (gruppe 1 og 2) både på uteterrasse og innendørs frem til Som fra tidligere vedtak, gjelder følgende: 1. Skjenkebevillingen gis i tidsrommet fra kl kl , men ved spesielle arrangement gis anledning til å skjenke til kl Det forutsettes en aldersgrense på18 år etter kl Som skjenkebestyrer godkjennes Hanne Iren Thronsen med Jakob Thronsen som stedfortreder. 3. Bevillingsgebyret fastsettes pr. år ut fra forventet omsatt alkoholholdig drikke/innsendt omsetningsoppgave. Bevillingshaver er selv ansvarlig for å sende inn omsetningsoppgave snarest mulig etter årsskiftet. Side12

13 Side13

14 Side14

15 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Leksvik formannskap Saksbehandler: Kai Terje Dretvik SØKNAD OM NÆRINGSFONDSMIDLER - LEKSVIK OG RISSA NÆRINGSFORUM Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik og Rissa Industriforum (LORIF) er en organisasjon som favner de fleste industribedriftene i Leksvik og Rissa. Bedriftene innehar spisskompetanse innen alt fra metall- og plastbearbeiding via produksjon av ulike verktøy, til produksjon av avansert elektronikk og skip. Et av formålene til LORIF er å stimulere til økt innovasjon, utvikling i eksisterende medlemsbedrifter og økt etablering av nye virksomheter. Ved årsskiftet 2013/2014 var 27 bedrifter medlem i forumet, i tillegg til 7 assosierte medlemmer. Den totale omsetningen blant medlemsbedriftene utgjorde nær 1,9 milliarder i Industrien lokalt er sårbar og står foran store utfordringer, særlig i forhold til økt internasjonal konkurranse. Det er særdeles utfordrende å drive industri i denne regionen, og en av forumets oppgaver er å forsøke å legge til rette for bedre og mer stabile rammebetingelser. Prosjektet det søkes om støtte til: LORIF har fokus på følgende områder og prosjekter som de ønsker å arbeide med i 2014, og som det søkes om støtte til: Samarbeid med høyskoler og universitet Dette er viktig i forhold til framtidig rekruttering til industrien. LORIF har inngått forpliktende avtale med NTNU og HIST om å ta imot studenter til sommerjobb, prosjekt- og masteroppgaver. Samarbeid med videregående skoler Viktig for å få skolene til å samarbeide om et godt undervisningstilbud i forhold til aktuelle fagområder for industrien. Som et konkret eksempel på samarbeidet, ble det i februar 2014 arrangert en teknologimesse for elever i de videregående skolene med deltagelse fra Side15

16 industribedriftene. Det var Rissa videregående som hadde ansvaret denne gangen, og messa må karakteriseres som meget vellykket. Meningen er at de videregående skolene i Rissa og Leksvik skal alternere på å arrangere messa hvert år. Neste gang er det derfor Leksvik som har ansvaret. Næringsalliansen på Fosen LORIF vil ta del i å utvikle samarbeidet mellom næringsaktørene på Fosen, gjennom å aktivt delta i gjennomføringen av tiltakene i strategisk handlingsplan. LORIF vil delta aktivt i de prosjekt og tiltak som er av størst interesse og som er viktigst for medlemsbedriftene. Øke samarbeidet mellom medlemsbedriftene Forumet har i 2013 arrangert en samling for produksjonsledere i bedriftene. Dette vil de også arrangere i I tillegg stimulerer de til å benytte hverandres tjenester og kompetanse i større grad. Kompetanseheving LORIF stimulerer til kompetanseheving hos medlemmene, og har arrangert flere kurs med diverse tema. Økonomi Budsjett for 2014: Budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Tilskudd Medlemskontingent Industrikonferanse Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn inkl. arb.g.avg Reisekostnader Møte- og kurskostnader Web og markedsmateriell Industrikonferanse Teknomesse Opplæring medlemsbedrifter Sum driftskostnader Driftsresultat Sum finansposter Resultat Vurdering: LORIF har i mange år drevet et aktivt og en meget viktig innsats for å beholde og videreutvikle industrien i regionen. Mange av medlemsbedriftene opererer på det internasjonale markedet. Dette gir mange muligheter, men også mange utfordringer slik LORIF selv beskriver situasjonen når det gjelder konkurransebildet. Det er derfor et viktig arbeid LORIF gjør i forhold til økt innovasjon, samhandling med skole/universitet/høyskoler og kompetanseheving i egne bedrifter. Foreslått tilskudd fra Næringsfondet til LORIF utgjør ca. 30 % av kostnadene i budsjettet. Side16

17 Rådmannens innstilling: Leksvik og Rissa Industriforum innvilges et tilskudd på kr ,- fra Leksvik kommunes næringsfond i forbindelse med sitt arbeid for økt innovasjon, utvikling i eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter konkretisert gjennom prosjektene de skal jobbe med i Tilskuddet utbetales mot dokumentasjon av kostnader og egne timer/eget arbeid Tilsagnet gjelder fram til Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 130 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 26/14 Leksvik formannskap Saksbehandler: Hans Killingberg INTERKOMMUNALT PROSJEKT PÅ PLAN, MILJØ OG LANDBRUK FOR ÅFJORD, LEKSVIK OG RISSA Vedlegg 1 Rapport fra forprosjektet. Sakens bakgrunn og innhold: Forprosjektet har vart et knapt års tid om man tar med forberedelsene. Så som veiledning fra fylkesmann, planlegging med kommunale representanter, formulering av forprosjekt og saksfremlegg til politikere. Formelt så startet forprosjektet med muntlig informasjon til berørte medarbeidere i november 2013 og avsluttes med en samling for alle impliserte i juni Rapport leveres til Fylkesmannen i juni 2014, og søknad om hovedprosjekt vil sendes til Fylkesmannen som koordinerer og videresender til Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet så snart kommunene og Fylkesmannen er klare for det. Vurdering: I saksfremlegget som ble behandlet av de tre kommunene i fjor høst, står det at deltagelse i hovedprosjekt skal vurderes på bakgrunn av rapport som viser resultatene av arbeidet. Rapporten ligger som vedlegg her sammen med noen andre dokumenter. La oss se litt på hva som foreligger av faglige, personellmessige og økonomiske resultater. Fag I utgangspunktet bør et resultat stå i forhold til et mål. I forprosjektet er følgende målsettinger nevnt. Hovedmålet (A) kan sies å være kjernen i et hovedprosjekt og vil bli skapt ved at vi realiserer delmålene (B) i forprosjektet. A. Det overordnede målet er at personer og grupper i befolkningen skal få styrket sin kvalitative opplevelse av lokalsamfunnet, av kommunen som organisasjon og av de kommunale tjenestene. Side29

30 B. De viktigste delmålene er å tilrettelegge for: robuste og flerfaglige miljøer (med både generalister og spesialister), ansatte som yter tjenester på tvers av kommunegrenser, bruk av helhetlige arbeidsgrupper i håndtering av utfordrende oppdrag, samt bærekraftige mål og tiltak som fremmer folkehelse og estetikk i kommunal virksomhet. I hovedsak har aktiviteten i forprosjektet vært av forberedende karakter: Det vil si (1) kartlegging av medarbeidernes kompetanse og deres benyttede dataverktøy samt kommunenes bistandsbehov og bidragsmuligheter. I tillegg kommer (2) noen refleksjonssamlinger for alle berørte, som bør kjenne hverandre noe faglig og sosialt. Samt (3) flerfaglige foredrag for felles faglig opplevelse og utvikling. Til slutt dreier det seg om (4) utmeisling av en liste over aktuelle samarbeidsområder. Alle disse aktivitetene kan sies å danne grunnlaget for en senere innfrielse av delmål B og hovedmål A. De berørte kommunene er underveis i prosessen med å skape robuste og flerfaglige miljøer med spesialister og generalister. Dette fordi mange medarbeidere og ledere er klare for interkommunalt tjenestesamarbeid og har signalisert at de kan delta i flerfaglige arbeidsgrupper for å løse utfordrende oppdrag. Det tar selvsagt tid å bygge opp en erkjennelse av at bærekraft med tiltak innen folkehelse, miljø og estetikk kan bli konstruktive bidrag til de respektive kommunenes samfunnsmessige utvikling. En utvikling som kan sikre at befolkningen i disse kommunene får styrket sin kvalitative opplevelse av lokalsamfunnet, av kommunen som organisasjon og av de kommunale tjenestene. Økonomi Erfaring fra forprosjektet gjør oss rustet til å vurdere de økonomiske kostnadene i et hovedprosjekt. I starten på forprosjektet var tanken at: 1. Kommunene skulle bekoste møte- og reisetid til nødvendige prosjektmøter, inspirerende foredrag og sosial-faglige samlinger. 2. Staten skulle bekoste bilkjøring, bevertning, foredrag og ledelse. Etter noe tid så man at det var en del tid som gikk med til: 3. Kollegagruppenes interne forberedelser, oppgaver utført av hver kommunes kontaktperson og foredragsforberedelser. Nå ser man at de sistnevnte utgiftene også bør dekkes av staten. Når forprosjektet avrundes i juni 2014 har man om lag brukt kr Av dette forventes kr (dvs. 58 %) dekt av prosjektmidler og kr (41 %) er kommunenes egeninnsats. Da er alle typer relevante utgifter medregnet. Man forventer et tilsvarende økonomisk forbruk i det første året av et tre-fireårig hovedprosjekt. Kanskje vil behovet for kollegagruppenes interne møteforberedelser bli noe redusert, kanskje med I så fall blir den samlede kostnaden på kr , hvorav statens andel kan bli (dvs. 55 %) og kommunenes egenandel kan bli (45 %). Personell Det er 31 medarbeidere som har vært med i forprosjektet. Alle ønsker å være en del av samarbeidsforslagets alternativ 1 kalt «felles forum for refleksjon og opplæring i avgrensede grupper» i et hovedprosjekt. Slik som det fremgår i rapporten på side Når det gjelder alternativ 2 med «felles satsing på særlige egnede fagområder», så omfatter ikke det alle medarbeiderne, kun på utvalgte underområder. Vi har allikevel valgt å foreslå at utvikling og deltagelse i regional planpolitikk, landbrukspolitikk og miljøvernpolitikk bør bli felles satsinger. Så, indirekte kan dette samarbeidsforslaget berøre alle. Når det gjelder alternativ 3, kalt «bytte eller kjøp av tjenester» så er man allerede i gang med å bytte og kjøpe noen Side30

31 tjenester i beskjedent omfang. Man regner med at dette kan utvides og at det vil svinge i pakt med kommunale behov og muligheter. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av forprosjektet, og interessante erfaringer fra prosessen, oppfordres hver kommunes ledelse til å gå aktivt inn i et hovedprosjekt. Rådmannens innstilling: 1. Leksvik kommune går inn for at det interkommunale samarbeidet på områdene plan-, miljø- og landbruk søker om deltagelse i hovedprosjektet med snarlig oppstart. 2. Det inngås en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommunene. Side31

32 1 Rapport fra forprosjekt Interkommunalt prosjekt på plan, miljø og landbruk for Åfjord, Leksvik og Rissa Side32

33 2 1. Bakgrunn Forprosjektet for Fosen ble laget sommeren 2013 med fin veiledning av fylkesmann, fylkeskommune og kommunenes sentralforbund. Forprosjektet startet opp samme høst etter møter i styringsgruppa, besøk hos berørte personalgrupper og med sak til hver kommunes formannskap eller kommunestyre. Utgangspunktet for prosjektet var at noen fagpersoner, rådmenn og representanter for statlige organer opplevde at flere små og mellomstore kommuner hadde sårbare tjenester. Følgelig ble fokuset satt på hvordan tjenesteproduksjonen kan gjøres mer robust. I rapporten går det frem at flerfaglig samarbeid på tvers av kommunegrenser kan styrke noen av de sårbare tjenestene. Her går vi gjennom noe av materialet som ligger til grunn for overbevisningen. 2. Noen viktige mål Beskrivelsen av forprosjektet som ble laget sommeren 2013 har flere målsettinger: A. Det overordnede målet som er at personer og grupper i befolkningen skal få styrket sin kvalitative opplevelse av lokalsamfunnet, av kommunen som organisasjon og av de kommunale tjenestene. B. De viktigste delmålene som er å tilrettelegge for: robuste og flerfaglige miljøer (med både generalister og spesialister), ansatte som yter tjenester på tvers av kommunegrenser, bruk av helhetlige arbeidsgrupper i håndtering av utfordrende oppdrag, samt bærekraftige mål og tiltak som fremmer folkehelse og estetikk i kommunal virksomhet. Hoved- og delmålene kan sies å ha både et klassisk og et noe mer tidsriktig innhold. Klassisk fordi hovedfokus er på innbyggernes behov for tjenester og på organisering av ansatte. De fleste delmålene, og da særlig det som vektlegger bærekraftighet og tiltak som fremmer folkehelse og estetikk, anses som ganske tidsriktige. Med bakgrunn i at landsbygda på Fosen forventes å ta en økende del av Trondheimregionens utfordringer, og forhåpentligvis befolkningsvekst, ble folkehelse og estetikk valgt som viktige satsingsområder. Satsing på miljø er også svært viktig, men det området inngår jo som en del av det faglige samarbeidsgrunnlaget. Side33

34 3 3. Organisering Departementene styrer kommunal virksomhet via lover, forskrifter, veiledere og rundskriv. I tillegg kommer veiledning og kontroll som representanter hos fylkesmann har på kommunalt ansatte. På tilsvarende vis er dette interkommunale forprosjektet underlagt statlig styring. Styringslinjen i forprosjektet består av 3 ledd: Det er styringsgruppa, prosjektgruppa og samarbeidsgruppa. Styringsgruppa har hatt fire møter og består av varaordfører i Åfjord Jon Husdal, ordfører Einar Strøm fra Leksvik, leder av Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa Rune Schei, samt prosjektansvarlig og representant for rådmennene Vigdis Bolås. Leder i styringsgruppa er Jon Husdal. Prosjektgruppa har hatt tre møter og består av prosjektansvarlig Vigdis Bolås, Trude Iversen Hårstad fra Åfjord, Hans Killingberg fra Leksvik, Siri Vannebo fra Rissa og prosjektleder Sissel Grimsrud. Samarbeidsgruppa har også hatt tre treff. Den består av 31 medarbeidere: 12 fra Åfjord, 6 fra Leksvik og 13 fra Rissa. Gruppa har flerfaglig kompetanse på plan, miljø og landbruk. Vennligst se bildene som også navngir kollegagruppen fra hver kommune! Åfjords kollegagruppe pluss noen fler fra Landbuk og tekniske tjenester Kollegagruppen består av Hilde Haugdahl Humstad, Viktor Blomlie, Sverre Fjeldheim, Gisle Kvernland, Kari Arnevik Stamnes, Trude Hårstad, Tor Skjevdal, Magne Silseth, Per Ove Hårstad, Vemund Stjern, Elin Skorstad og Erlend Aune. De to siste er ikke med på bildet. Side34

35 4 4. Fellesaktiviteter Forprosjektet har bestått av flere aktiviteter. Det dreier seg i hovedsak om: Skriftlig og muntlig informasjon til politkere i hver kommunes. Muntlig informasjon til berørte medarbeidere i hver kommune. Kartlegging av medarbeideres kompetanse, interesse (og delvis kapasitet). Kartlegging av generelle og fagspesifikke dataløsninger. Samlinger for medarbeidergruppa med dialog om kommunenes bistandsbehov og bidragsmuligheter, samt aktuelle samarbeidsområder. Foredrag om miljø og estetikk, samt om hvordan omgivelsene påvirker oss og om hvordan vi kan forme dem. Samlinger hos fylkesmann for forprosjektets ledelse. Rådmenn og representanter for fylkesmann og fylkeskommune har vært invitert til enkelte av aktivitetene. Kollegasamlingene har vært av både faglig og sosial karakter. Når man skal jobbe sammen på tvers av kommunegrenser, er det avgjørende at man får tillit til hverandres kompetanse og kjenner hverandre litt personlig. Noe av det første som ble gjort i forprosjektet var å dele de tre feltene (plan miljø landbruk) i underområder, slik som oversikten på side 7 og 11 viser. Så forsøkte man å kartlegge årsverk og antall personer som var avsatt til hvert fagfelt med tilhørende underområder i hver kommune. Deretter ble de ansattes kompetanse kartlagt, samt den enkeltes interesse for fagområdet og tro på en flerfaglig og interkommunal satsing. Leksviks kollegagruppe Kollegagruppen består av Geir Løkken, Marit Kvarmesbakk, Aud Dagmar Ramdal, Hans Killingberg, Odd-Robert Solvåg og Nils Alvin Hindrum. Sistnevnte var ikke tilstede. Side35

36 5 Om grunnleggende spørsmål Hensikten med et forprosjekt var å avklare grunnlaget for et eventuelt hovedprosjekt. Følgelig var disse spørsmålene sentrale: 1. Årsverk Hvor mange årsverk og ansatte har hver kommune på hvert fagfelt med underområder? Fremstår denne ressursen som tilstrekkelig til å drifte og utvikle fagfeltet på forsvarlig vis? Er det noen områder på hvert fagfelt som ikke ivaretas?(se også Nivi-rappport 2012:5) 2. Kompetanse Hvilken kompetanse har medarbeiderne (les: utdanning, kurs og erfaring)? Hvilken kompetanse ser ut til å mangle på de respektive områdene i hver kommune? 3. Interesse for fagfeltet Hvor stor interesse har medarbeiderne for sitt fagfelt med underområder? 4. Tro på fellesløsning Hvilke fagfelt og delområder med tilhørende tjenester tror den enkelte medarbeider kan bli kvalitativt styrket ved en felles satsing? Hvilke områder og tjenester er man usikker på? Hvilke delområder og tjenester tror man kan bli svekket ved en felles satsing? 5. Kommunalt bistandsbehov Plan Hvilken kommune trenger ny samfunnsplan med tilhørende arealdel, ny delplan for kommunens organisasjon med tilhørende tjenester, og/eller nye bygdeplaner, og ønsker bistand i produksjonen av disse planene? Miljø Hvilken kommune trenger ny plan for miljøvernet, og/eller har behov for bistand til forvaltning, drift og utvikling av miljøvernet i sin kommune? Landbruk Hvilken kommune trenger ny plan for landbruket, og/eller har behov for bistand til forvaltning, drift og utvikling av landbruket i sin kommune? På denne måten kartla man samtidig bistandsbehovet og bidragsmuligheten på fagfeltene med tilhørende underområder i hver kommune. I forprosjektbeskrivelsen sto det også at kartleggingen kunne få en viss betydning for om kommunene ønsket å bli med i et hovedprosjekt. Vi antok at funnene i kartleggingen, men også selve prosessen, kunne bidra til at kommunene kunne ta et kvalifisert valg i forhold til fremtidig samarbeid. Det er viktig å være åpen for at noen kan si seg fornøyd med forprosjektet og avvikle samarbeidet. Det er også en mulighet for at det kan komme flere interesserte kommuner. Utfallet her er vanskelig å forutsi! Når forprosjektet nærmer seg slutten, dvs. i juni 2014, mener vi at det foreligger et godt grunnlag for å svare på de fem ovenfor nevnte spørsmålene. Det vil si at styrings-, prosjektog medarbeidergruppa nok er i stand til å gi relativt reflekterte svar på de nevnte spørsmålene. Det går for langt å oppsummere hver kommunes situasjon på de tre fagfeltene med tilhørende underområder. Isteden henviser man til forslaget om samarbeidsområder på side 7-8. Om kartlegging av kompetanse og data I desember-januar ble kompetansekartleggingen gjort. Den viste at medarbeidergruppa samlet har en meget imponerende realkompetanse. Mange har også solid formalkompetanse fra universitet og høyskole. Oversikten viste også kommunenes knapphet på spesialistkompetanse på enkelte områder. Side36

37 6 l løpet av kompetansekartleggingen ble prosjektleder også oppfordret til å kartlegge kommunenes fagdataprogrammer. Problemstillingen kom som usikkerhet fra deler av medarbeidergruppa, i forhold til om data kanskje kan hindre et interkommunalt samarbeid. Konklusjonen ble imidlertid at kommunene har forbausende like fagdataprogrammer med flere statlige databaser og søknadsprosedyrer. Data er altså ikke et hinder for fremtidig samarbeid! Om refleksjonssamlinger Samarbeidsgruppa har hatt to dialogbaserte samlinger. Første samling I november møttes kollegagruppene i Leksvik rådhus. Samlingen dreide seg om refleksjon omkring kommunenes bidragsmuligheter og bistandsbehov. Her var også fylkesmannen representert. De kommunale lederne startet refleksjonen omkring kommunenes bidragsmuligheter og bistandsbehov. Deretter kom medarbeiderne med mange innspill. Her er noen av forslagene som ble nevnt: Felles juridisk kompetanse. Felles miljømessig kompetanse. Videreutvikling av skjønn på flere delområder med tilhørende særlover. Felles innkjøp av dataprogram. Med mer. Lista var av foreløpig karakter og skulle utvikles. Se neste side! Side37

38 7 Bidragsmuligheter og bistandsbehov Fagfelt Delområder Åfjord Leksvik Rissa Plan Planprosesser på samfunn Mulig behov etter Har behov Kan bidra og delområder mai Uavklart Areal-, område- og Har behov Kan bistå Kan bidra detaljreguleringsplan Konsekvensutredning, ROS Bør gjøres av hver kommune Har behov Kan bidra Miljø Byggesaksbehandling, tilsyn Markarbeid, oppmåling, matrikkelføring Geodataforvaltning m/planarkiv, planreg, digit. av dokumenter, grunnkartdata, oppbygging av kartinnsynsløsninger Var-området med kommundelplaner, vann, avløp, veger mv Utvikling og deltagelse i regional planpolitikk Lovforvaltning (forurensing, verneområde, naturmangfold, forvaltning av vassdrag, fiske, rovvilt, hjortevilt, motorferdsel) Miljøprogram inkl. undersøkelser av vann, jord, luft Miljøledelse, utredning, klima- og energiplan, Utvikling og deltagelse i regional miljøvernpolitikk Har behov for samarbeid i noen saker Evt. samarbeid om matrikkelføring Kan bistå Har behov Kan bistå Har behov på byggetilsyn Kan bidra Kan bidra Kan bidra? Kan evt. bidra Har behov på motorferdsel Har samarbeidsprosjekt v/nord- Fosen vannområde Har behov Har behov Har behov på rivingstilsyn Kan bidra på flere felt Kan bistå Har behov Har behov Har behov? Har behov Kan evt. bidra Landbruk Velferdsordninger Har godt samarbeid med Åfjord avløser lag, sykeavløser Produksjonstilskudd Næringsutvikling Jordbruk Har samarbeid med Åfjord Utvikling, landbruksprosjekt Kan bidra Kan bidra Skogbruk Landskapsskjøtsel Har samarbeid m/bjugn, Roan, osen. Deler på stilling i prosjekt Har fortsatt behov Kan bidra Kan fortsatt Bidra Utvikling og deltagelse i regional landbrukspolitikk Deltar på Røroskonferansen Kan bidra Side38

39 8 Oversikten viser kommunenes behov for bistand fra andre og muligheten for å bidra til andre. Et eksempel er at Leksvik ønsker å justere sin kommuneplan. De har kompetanse på arealdelen, men ikke på samfunnsdelen. Rissa har den sistnevnte kompetansen. Følgelig er det avtalt et samarbeid hvor Leksvik kjøper komptetanse på samfunnsdelen fra Rissa. Et annet eksempel er at alle kommunene har noe behov for bistand på miljøområdet, og at man i fremtiden kanskje kan avtale at en felles ressurs tar seg av noen oppgaver på dette feltet. Andre samling I februar møtes kollegagruppene i Åfjord rådhus. Her presenterte vi forslaget til felles satsings- og samarbeidsområder, delte fagfolka inn i hensiktsmessige grupper, og oppfordret til refleksjon. Arbeidsgruppene mente at et fremtidig samarbeid kan bestå av: Et felles forum for refleksjon og opplæring i avgrensede grupper. En felles satsing på særlige egnede fagområder. Et bytte eller kjøp av konkrete tjenester. Det er mulig å velge bare ett, to eller alle de tre alternativene. I tillegg kom det innspill til noen forutsetninger for samarbeidet. Det står mer om forslaget på side 11. Om foredrag I mars holdt fylkesmannens miljøverndirektør foredrag om miljø, og fylkeskommunens overarkitekt foredrag om estetikk, i Rissa rådhus. Hensikten var å inspirere til satsing på estetikk og miljø i fremtidig utvikling av lokalsamfunn. På lokalt nivå synes estetikk og miljø å være sentrale i utviklingen av sunne og attraktive samfunn. Politikere og administrasjon i Åfjord, Leksvik og Rissa ble invitert til inspirasjonsforedragene. I juni kommer en «arkitekturpsykolog», anbefalt av Norsk Form, til Rissa. På dagtid foredrar han for formannskapene på Fosen pluss medarbeidergruppa i forprosjektet. På kveldstid holder han foredrag for alle interesserte. Temaet er hvordan vi påvirkes av omgivelsene og hvordan vi kan forme dem. Vekten vil nok ligge på stedlig utvikling, med fokus på urbanisering av tettsteder uten rasering av landlige omgivelser. På denne dagen benytter vi også anledningen til å ha en tredje samling for medarbeidergruppa. Da vil dialogen sannsynligvis bli viet det foreliggende samarbeidsforslaget, samt nødvendige forutsetninger i et eventuelt hovedprosjekt. Om fylkesmannens samlinger I løpet av forprosjektet har fylkesmannen invitert prosjektledelsen til tre treff. Det skjedde i juni 2013 og i april 2014, samt nå i juni. Samlingene har vært uvurderlige, både for fundamentering og gjennomføring av forprosjektet. Samlingene har også bidratt til flerfaglig og sosial utveksling mellom prosjektene. Dette vurderes å være en viktig forutsetning for suksess, og bør videreføres i et senere hovedprosjekt. Side39

40 9 Deler av Rissas kollegagruppe Kollegagruppen består av Grethe Rostad, Tove Gravås, Olbert Aasan, Linn Kristin Hassel, Tore Solli, Liv Heide og Ivar Asbjørn Fallmyr. I tillegg kommer Siri Vannebo, Toril Bratland Jacobsen, Odd Marvin Ashjemshalten, Trine Bjørnerås, Geir Arne Lein og Sissel Grimsrud som ikke er med på bildet. 5. Økonomi Forprosjektets samlede utgifter Utgiftstyper kv kv Samlet Kommunenes egenandel -Møte- og reisetid SUM , , , ,00 Prosjektets andel -Kjøregodtgjørelse -Bevertning -Foredragsutgifter -Kollegagruppens int.møter -Kontaktenes oppgaver -Foredragsforberedelser -Prosjektleders lønn -Prosjektleders kjøring SUM 6.401, , , , ,00 (7m) , , , , , , ,00 (3m)83.748,00 604, , ,40 Ca 3000,00 Ca , , , ,00 (3m)83.748,00 Ca 604, , , ,00 Ca , , , , , , ,00 UTGIFTER TOTALT , , , ,00 Side40

41 10 Når forprosjektet avrundes i juni 2014 har man om lag brukt kr Av dette forventes kr dekt av prosjektmidler og kr er kommunenes egeninnsats. I oversikten er alle typer relevante utgifter medregnet. Dette betyr at forprosjektet bruker opp hele det statlige bevilgede beløpet. Om avvik Utgangspunktet sommeren 2013 var at prosjektet skulle vare i noen måneder, eller inntil ½ års tid, og at prosjektkostnaden skulle bli omlag kr Resultatet ble ikke helt som forventet. Faktum er at forprosjektet varer 3/4 år og prosjektkostnaden blir om lag kr Det er flere årsaker til at forprosjektet tok lengre tid enn opprinnelig plan: Noe uklarhet mht. innhold. Behov for flere kartleggende aktiviteter. Behov for flere større sammenkomster av faglig og sosial art. Fylkesmannens samlinger for prosjektledelsen. Uansett, så synes det forsvarlig med et lengre forprosjekt. Lengre varighet og flere aktivitete styrker trolig forankringen av prosjektet, særlig i samarbeidsgruppa som består av de som skal utføre interkommunale oppdrag. Forprosjektet bruker trolig opp det bevilgede beløpet på kr Allkevel knytter vi noen kommentarer til økonomien. Sommeren 2013 var utgangspunktet at stat og kommune skulle finansiere halvparten av utgiftene hver. På det daværende tidspunktet var det vanskelig å se alle utgifter i et realistisk lys. Jevnfør det som ble sagt tidligere om uklarhet omkring behovet for aktiviteter/samlinger. I den foreliggende økonomiske oversikten har man lagt opp til at kommunene kun dekker faktiske reise- og møteutgifter. Det betyr at staten bør dekke kjøregodtgjørelse, bevertning, foredragsutgifter, samarbeidsgruppas forberedene møter, kontaktpersonenes oppgaver, opplæringsansvarliges forberedelser pluss prosjektleders lønn og kjøring. Denne utgiftsfordelingen oppleves som balansert og nødvendig. 6. Forslag til samarbeidsområder i et hovedprosjekt De kommunene som blir med videre må være rimelig avklart i forhold til: Hvilke fagfelt med tilhørende underområder som defineres inn i samarbeidet. De berørte ansattes kompetanse. Kommunenes bistandsbehov og bidragsmuligheter. Det forutsettes også at kommunene undertegner en forpliktene samarbeidsavtale. Etter endt forprosjekt kommende sommer, og i oppstarten på et eventuelt hovedprosjekt kommende høst, begynner samarbeidsgruppa å kjenne hverandre på tvers av fagfelt og kommunegrenser. Prosjektleder har også fått et noe bedre tak på detaljer og linjer i den helhetlige og flerfaglige tilnærmingen som prosjektet representerer. Styringsgruppa har nok også fått en økt innsikt i hva et fremtidig samarbeidsforsøk kan gi av erfaringer og effekter: for medarbeidere, fagfelter og kommuner. Side41

42 11 Et fremtidig hovedprosjekt kan bestå av: Et felles forum for refleksjon og opplæring i avgrensede grupper. En felles satsing på særlige egnede fagområder. Et bytte eller kjøp av konkrete tjenester. Det er mulig å velge bare ett, to eller alle de tre alternativene. Dersom kommunene faktisk velger alle samarbeidsalternativene, så kan målformuleringen i hovedprosjektet bli: «Fra deling til felles kompetanse- og kapasitetsdeling». Forslag til samarbeidsområder Fagområder Alternativ 1 Felles forum for refleksjon og opplær i avgrensede grupper PLANFELTET X Planprosesser på samfunn og delområder Areal-, område- og detaljregulering Konsekvensutredning Alternativ 2 Felles satsing på særlig egnede fagområder Alternativ 3 Bytte eller kjøp av tjenester X X Byggesaksbehandling og tilsyn Markarbeid, oppmåling og matrikkelføring Var-området med vann, klokk og veger, mv Geodataforvaltning m/planarkiv med mer Utvikling og deltagelse i regional planpolitikk LANDBRUKSFELTET Velferdsordninger X X X X Produksjonstilskudd X Gårdskart X Næringsutvikling Jordbruk Skogbruk X Landskapsskjøtsel Utvikling og deltagelse i X reg landbrukspolitikk MILJØFELTET X Lovforvaltning X (Forurensing og (forurensing, med mer) motorferdsel) Miljøprogram inkl. undersøk av vann, mm Miljøledelse, utredning, X klima- og energiplan Utvikling og deltagelse i X reg. miljøvernpolitikk (På miljøfeltet består lovforvaltning av forurensing, verneområde, naturmangfold, forvaltning av vassdrag, fiske, rovvilt, hjortevilt, motorferdsel.) Side42

43 12 Det samlede samarbeidsforslaget, med felles opplæring, felles satsing på særlige områder, samt bytte eller kjøp av tjenester, vurderes ikke å være av svært omfattende karakter. Det er heller ikke av beskjeden karakter. Isteden representerer det nok en middels utfordring i interkommunal sammenheng. Det eneste som vurderes å være kontroversielt i forslaget, er landbruksfeltet med felles satsing på produksjonstilskudd. 7. Forutsetninger for videreføring i hovedprosjekt På nåværende tidspunkt synes følgende rammer viktige for samarbeid i et hovedprosjekt: Treffpunkter hver 2-3.måned for hvert fagområde (dvs. opplærings- og nettverksmøter for faglig utvikling, utveksling og utarbeiding av nødvendige sjekklister som grunnlag for samarbeid, med videre). Intranettområde med tilgang til gode eksempler fra hver kommune. («Det blir selve biblioteket i huset vårt».) Tilgjengelig og oppdatert oversikt over medarbeidernes: o Kompetanse. o Nåværende arbeidsoppgaver. o Mulige oppgaver man kan eller har lyst til å påta seg for andre. Oversikten bør være noe mer detaljert enn den kompetanseoversikten som foreligger. Samarbeidsgruppa vil nok konkretisere dette mer på sin tredje og avsluttende samling i juni. 8. Anbefaling I utgangspunktet er interkommunalt samarbeid på plan, miljø og landbruk ønsket av flere medarbeidere, ledere og politikere. Dette på grunn av situasjonen i mindre kommuner med sårbare tjenester, utsatte medarbeidere og behov for flere spesialister. Prosjektet synes å ha en politisk forankring ved at formannskap/kommunestyre i tre kommuner har vedtatt deltagelse i forprosjektet. Dette skjedde selvsagt på bakgrunn av rådmennenes positive innstilling. Det har også vært bred oppslutning om forprosjektets aktiviteter i samarbeidsgruppa. Det synes kanskje unødvendig eller overdrevent å ha en prosjektleder i 50% stilling. Et interkommunalt samarbeid bør vel være en naturlig videreutvikling av dagens kommunale virksomhet. Hva gjør egentlig prosjektleder? Jo, vedkommende koordinerer helheten i prosjektet: Som blant annet består i å kommunisere mellom gruppene i styringslinja, planlegge og gjennomføre aktiviteter, hensynta medarbeideres ordinære driftsoppgaver, sørge for fremdrift og oppnå resultater. Hver kollegagruppes reise- og møtetid kan også virke noe overdreven og unødvendig. Det er jo tross alt tid som kunne blitt brukt til å produsere tjenester for innbyggere i egen kommune. Her bør man kanskje se medgått tidsforbruk som innsats i felles fremtid. Når medarbeidere forsøker seg på interkommunal tjenesteyting og bruk av helhetlige arbeidsgrupper i håndtering av utfordrende oppdrag, legger man samtidig grunnlaget for å beholde og rekruttere både spesialister og generalister. I tillegg til at befolkningens opplevelse av lokalsamfunnet og kommunen med tilhørende tjenester sannsynligvis styrkes. Side43

44 13 Behovs- og bidragsoversikten på side 7 og forslaget til samarbeidsområder på side 11 utgjør kjernen i det interkommunale samarbeidet på plan, miljø og landbruk. Ved bruk av relasjonell nærhet vil kommunene kjenne både egne og andres behov og muligheter. Dersom forprosjektet videreføres i et hovedprosjekt, så får enkeltpersoner i samarbeids-gruppa anledning til å yte spesialisttjenester på tvers av kommunegrenser. Hver kommune trenger altså ikke å ha spesifikk kompetanse på de tre fagfeltene med tilhørende områder og krav til skjønnsmessig utvikling. Isteden kan man avtale bytte eller kjøp av tjenester, ha felles satsing på enkelte områder, samt ha felles forum for refleksjon og opplæring. Det forventes at et hovedprosjekt vil kunne føre til mer robuste tjenester og fagmiljøer. På dette grunnlaget oppfordres hver kommunes ledelse til å gå aktivt inn i hovedprosjektet. Side44