Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd

Transkript

1 Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Støyutbredelse

2 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd støyutbredelse Rev 04A Resultater fra Reinertsens støyrapport innarbeidet og kommentert Rev 03A Oppdatert med støysonekart for Verdalskalk Rev 02A Oppdatert etter nye innspill om støymålinger og betingelser Rev. 01A Oppdatert etter nye innspill om støymålinger, vibrasjonsmålinger Rev. 00A Dato: Beskrivelse Konsekvensutredning - Støyutbredelse Utarbeidet JAM Utarbeidet JAM Utarbeidet JAM Utarbeidet JAM Utarbeidet JAM Fagkontroll RHA Fagkontroll RHA Fagkontroll RHA Fagkontroll RHA Fagkontroll RHA Godkjent JAM Godkjent JAM Godkjent JAM Godkjent JAM Godkjent JAM Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 2 av 25

3 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd støyutbredelse Innhold 1 BAKGRUNN Kommunedelplan Tromsdalen - planprosess Planområde Eierinteresser knyttet til Kalksteinforekomsten Bruksområder for kalkstein Gjeldende reguleringsplan Alternativer som skal utredes Alternativ Alternativ VIRKSOMHETEN Virksomheten Verdals kalk AS Lokalisering av virksomheter 9 3 STØYUTBREDELSE 11 4 GRENSEVERDIER 12 5 STØYBEREGNINGER Verdalskalk Alternativ Alternativ Stormoenget Skytebane Resultater 21 6 VIBRASJONER Grenseverdier 23 7 KONKLUSJON 25 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 3 av 25

4 Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd - støyutbredelse Innledning Det skal utarbeides en kommunedelplan for Tromsdalen, knyttet til dagens kalksteindagbrudd og eventuelt nytt dagbrudd for fyllitt. Konsekvensutredningene som utføres skal være av en slik art at de også kan tilfredsstille de krav som stilles til en reguleringsplan. Kommunens målsetting med planarbeidet er å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnressurser, og øvrig bruk av Tromsdalen. Det er derfor foretatt en vurdering av støyutbredelse fra kalkbruddet til Verdalskalk i Tromsdalen samt for Stormoenget skytebane. Det er vurdert støy fra kalkbruddet og skytebanen separat. Videre er vibrasjoner fra drift i kalkbruddet vurdert. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 4 av 25

5 1 BAKGRUNN 1.1 KOMMUNEDELPLAN TROMSDALEN - PLANPROSESS Det skal utarbeides en kommunedelplan for Tromsdalen, knyttet til dagens kalksteindagbrudd og eventuelt nytt dagbrudd for fyllitt. Konsekvensutredningene som utføres skal være av en slik art at de også kan tilfredsstille de krav som stilles til en reguleringsplan. Kommunens målsetting med planarbeidet er å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnressurser, og øvrig bruk av Tromsdalen. Nedenfor vises prosess for utarbeidelse av kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Oppstartsmøte Planprogram Høring/ off. ettersyn av planprogram min. 6 uker Fastsette planprogram Utarb. plan med konsekvensutredning Høring/ off. ettersyn min. 6 uker Berarbeide plan Vedtak ev. godskjenning av MD Kunngjøring Oppstartsmøte for kommunedelplan Tromsdalen ble avholdt mellom Verdal kommune og Norconsult Planprogrammet ble sendt på høring , med høringsfrist Verdal kommunestyre fastsatte planprogrammet for kommunedelplan Tromsdalen De tematiske konsekvensutredningene som utføres av Norconsult AS er en av flere konsekvensutredninger som er utført eller under utarbeiding. Innherred samkommune skal selv sammenstille de ulike utredningene og framstille en anbefalt kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning. Målet er å få vedtatt en kommunedelplan for Tromsdalen i løpet av PLANOMRÅDE Norconsult har fått ansvar for følgende tematiske utredninger: 0-alternativ Grunnvann Transport Landskap Friluftsliv Luft/Støy Jord- og skogbruk ROS-analyser Reindrift x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 5 av 25

6 1.3 EIERINTERESSER KNYTTET TIL KALKSTEINFOREKOMSTEN Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen er i hovedsak eid av Statsskog, Leirset og Værdalsbruket. Det har vært drevet dagbrudd i Tromsdalen siden I dag er det Verdalskalk AS som står for driften etter avtale med Statsskog og Leirset, mens driftsrettigheter knyttet til Verdalsbrukets grunn leies fra Norcem. Norcem utredet muligheten for etablering av sementfabrikk i Borgåsen på 1970-tallet, og har beholdt rettighetsavtale og konsesjon fra den gang. I 1975 inngikk Norcem en langsiktig avtale med Værdalsbruket om å ta ut kalkstein til sementproduksjon i "2 x 99 år". Samarbeidsavtalen mellom Norcem og Verdalskalk for kalksteinuttak ble inngått i BRUKSOMRÅDER FOR KALKSTEIN Kalkstein er en bergart som består av kalsiumkarbonat CaCO3 1, og som er dannet av marine sedimenter. Ved å brenne kalkstein omdannes kalsiumkarbonat til kalsiumoksid (CaO). Den brente kalken beholder volumet, men har kun 56 % av opprinnelig vekt. Kalk er en viktig bergart i vårt daglige liv. Det har vært produsert kalk i Norge i over 900 år. På 1100-tallet ble det benyttet kalkmørtel til kirker, klostre og andre steinbygninger. 2 I tillegg har kalkstein vært benyttet som byggemateriale i veier. Noen av bruksområdene for produktene fra Tromsdalen: Industriformål: o Fyllstoff til papir. Produksjon av isolasjon og byggematerialer som fasadeplater. Produksjon av mørtel, sement og asfalt. Rensing: o Nøytralisering av industriforurensning. Drikkevannsrensing. Kalking av forsura vassdrag og elver. Behandling av kloakkslam for ressursgjenbruk. Rensing av mykgasser fra søppelforbrenning og fjernvarmeanlegg. Landbruksformål: o Kalkstein brukes som vanlig kalkmel på åker og plen og som dyrefor. Hydratkalk brukes til desinfeksjon og fluebekjempelse i fjøs. Brentkalk brukes til ph-regulering og bekjempelse av plantesykdommer. Kvikkleirestabilisering av byggegrunn med brentkalk Brentkalk brukes også til rehabilitering av graver for å sette i gang de naturlige nedbrytningsprosessene Tilsetting av finknust kalkstein i papirproduksjonen gir papiret større kvalitet. Papiret blir glattere, hvitere, mer mottakelig for blekk og ikke minst billigere å produsere fordi det kreves langt mindre energi for å lage papir av fyllstoff enn av jomfruelig trevirke. 30 pst av vanlig papir består av 1 Store norske leksikon 2 Referanse Norsk handverksutvikling (NHU) x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 6 av 25

7 mineraler, deriblant kalk. Norge er Europas viktigste produsent av nedmalt kalk til papirindustrien, og dekker 90 % av Europas forbruk av ren kalk. 3 Det er 1,9 mill. nordmenn som får drikkevannet sitt behandlet med kalkstein fra Tromsdalen hver dag. 20 % av all vassdragskalk som brukes i Norge pr. år kommer fra Tromsdalen. Dette sier noe om behovet knyttet til bruk av bergressursene i Tromsdalen. 1.5 GJELDENDE REGULERINGSPLAN I figur 2 vises dagens regulerte arealplan for kalksteindagbruddet. Det er i område SP2 i sør tillatt med drift ned til terrenghøyde 170 moh., mens for de øvrige områdene er det tillatt drift ned til terrenghøyde 100 moh. Eksisterende areal på dagbruddet er 580 daa. Figur 1: Reguleringsplan for Tromsdalen kalkdagbrudd 3 NGU-rapport Mineral- og metallressurser i Norge: potensial og strategisk betydning x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 7 av 25

8 1.6 ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES Alternativ 0 0-alternativet er dagens situasjon dersom det ikke tilrettelegges for videre utvidelsesmuligheter av kalkbruddet. Det innebærer at Verdalskalk videre drift må holde seg innenfor gjeldende regulerte område. Vi vil under hver temautredning fokusere på dagens situasjon Alternativ 1 Det er et ønske om å ta ut mer stein enn det dagens reguleringsplan legger opp til. Verdalskalk AS ser for seg en firedobling av dagens årlige uttak til 4 mill. tonn. Bedriften har i samarbeid med Verdal kommune utarbeidet kartskisser som viser maksimal utstrekning av kalksteindagbrudd og utstrekning av en eventuell gruvedrift, se figur 2. Dagbruddene knyttet til uttak av fyllitt er ikke endelig definert, og er under vurdering. Planområdets utstrekning er såpass vid slik at en får utredet mulige konsekvenser for et større areal for fyllittuttak enn i figur 2. Skytebaner Figur 2: Maksimal utstrekning av nytt uttak samt plassering av Stormoenget skytebane x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 8 av 25

9 2 VIRKSOMHETEN 2.1 VIRKSOMHETEN Verdals kalk AS I Tromsdalen i Verdal kommune er det Verdalskalk AS som driver råvareutvinning og bearbeiding av kalksteinforekomsten. Verdalskalk AS er eid av Franzefoss Bruk AS (55 %), Faxe Kalk AS (35 %) og Nordkalk AB (10 %). Verdalskalk har ca. 45 ansatte fordelt på 3 anlegg: Tromsdalen, råvareuttak og bearbeiding Verdal Havn, bearbeiding og utskiping Hylla, kalkbrenning og lesking I tillegg kommer transport mellom anleggene. 2.2 LOKALISERING AV VIRKSOMHETER Det er flere bedrifter i Innherred som er basert på kalksteinforekomsten i Tromsdalen. I tillegg til virksomheten i Tromsdalen, er det aktivitet på Ørin/Verdal havn i Verdal kommune samt på Hylla i Inderøy kommune. Figur 3: Oversiktskart som viser lokalisering av virksomhet knyttet til kalkstein x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 9 av 25

10 Figur 4 gir en oversikt over hvilke aktiviteter som foregår på ulike tider av døgnet og uka. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Boring og Sprenging. (kl ) Boring og Sprenging. Etter kl avstandskrav 500 m fra bolig Produksjon, lasting og transport. Støy < 55 dba (Impulsstøy<50 dba) Produksjon, lasting og transport. Støy < 50 dba (Impulsstøy<45 dba) Ingen drift fra lørdag kl til mandag kl Figur 4: Skjematisk oversikt over dagens drift i Tromsdalen x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 10 av 25

11 3 STØYUTBREDELSE I forbindelse med kommunedelplanen er det beregnet støyutbredelse fra kalkbruddet til Verdalskalk samt fra Stormoenget skytebane. I tilfellet med kalkbruddet er det delt opp i dagens situasjon, (0- alternativet), og en fremtidig situasjon med utvidelse av kalkbruddet som beskrevet i Alternativ 1 over. For skytebanen er det tatt utgangspunkt i dagens aktiviteter. Informasjon om aktiviteter, skyteretninger og typer standplass er oppgitt av Toralf Hjelde i Verdal jeger og fiskerforening Kilder År Innherred samkommune, oppdragsgiver ved Thomas Møller Oktober våren 2012 Innherred samkommune, Øistein Lunnan November 2011 Verdalskalk AS, daglig leder Håkon Mørk Høsten våren 2012 Verdal jeger og fiskerforening/stormoenget skytebane, Toralf Hjelde Våren 2012 Nitro Consult AS, Vegard Olsen Våren 2012 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 11 av 25

12 4 GRENSEVERDIER Miljøverndepartementets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" T-1442 legges til grunn for beregningene av støy fra skytebanene. I retningslinjene er støynivået inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grensene for gul og rød sone avhenger av kildetype. Retningslinjenes kriterier for soneinndeling av støy fra skytebaner er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1 - Kriterier for soneinndeling for industri- og skytebanestøy i henhold til T-1442 Støykilde Utendørs støynivå Gul støysone Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Utendørs støynivå Rød støysone Utendørs støynivå i nattperioden (kl ) Skytebaner 30 L den, 60 L AImax Aktivitet bør ikke forekomme 35 L den, 70 L AImax Aktivitet bør ikke forekomme Retningslinjene anbefaler en grenseverdi for skytestøy på L den 30 db på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Aktivitet for natt (23-07) bør ikke forekomme. Det forutsettes en total årlig skyteaktivitet på over skudd pr år, hvorav halvparten relateres til rifleskyting og halvparten relateres til hagleskyting. For Verdalskalk har Fylkesmannen i Nord Trøndelag gitt grenseverdier for støy ved nabobebyggelsen, som Klif senere har endret. Tabell 2 oppsummerer grenseverdiene. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 12 av 25

13 Tabell 2 Grenseverdier for støy fra Verdalskalk mot nabobebyggelsen Mandag fredag Kveld mandag fredag (kl ) Natt mandag fredag (kl ) Sønhelligdager og Lørdag (kl ) Hverdager natt (kl ), lørdag etter kl. 18 og søndag 55 L den 50 L evening 45 L night 45 L den 55 L FAmax 50 L FAmax Fylkesmannen har supplert de ovennevnte grenseverdiene med spesifikke tillatelser som går både på støygrenser og hvilke typer aktiviteter som kan foregå. Disse er: Boring og sprengning kan foregå på hverdager (mandag-fredag) mellom kl og All sprengningsaktivitet skal varsles med sirene. Dersom det er nødvendig å sprenge utenom tillatt tidsrom, skal det tas direkte kontakt (telefon, personlig oppmøte) med naboer nærmere enn 500 m. Sprengningene vil ikke gi et utslag på de gjennomsnittlige støyberegningene, men de er tydelig hørbare. For boring i områder med større avstand enn 500 meter fra nærmeste bolig tillates boring helt fram til kl På alle hverdager (mandag-fredag) tillates det døgnkontinuerlig produksjon, lasting og transport av masse, men med ulike støykrav for ulike tidsrom. Fra kl til kl er maksimalt støynivå 50 dba. For å tillate drift gjennom natten må maksimalt støynivå kunne bekreftes ved interne kontroller. På lørdager kan det tillates produksjon, lasting og transport av masse fra kl til kl , der maksimalt støynivå ikke overstiger 55 dba. L den er det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra som er definert i EUs rammedirektiv for støy. Lnight-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. L AFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast. L AImax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Impulse. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 13 av 25

14 Friluftsområder T-1442 omtaler friluftsområder som følger: Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. Kartlegging av stille områder Kartleggingen av rød og gul sone er et grunnlag som kommunene kan utnytte til kartlegging av eksisterende stille områder. I tettstedsbebyggelse defineres stille område som et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under Lden 50 db. Utenfor tettstedsbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 40 db. Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør avmerkes som grønn sone, jfr kap. 2.1, slik at de synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging. Kommunen bør også vurdere behovet for arealbruksbestemmelser i forhold til støy i denne type områder. Etablering av ny støyende virksomhet Tabell 3: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turveidrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser LpAeq db db db I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. når den støyende virksomheten pågår Kommunen bør vurdere støybelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de berørte områdene og bruken av disse har. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 14 av 25

15 I Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA- 2115, er det kommentert videre hvordan man bør behandle støy i stille områder. Blant annet er bruk av andre indikatorer enn gjennomsnittlig støynivå, LpAeqT, beskrevet. Etablering av nye støykilder som berører stille områder For etablering av nye støykilder bør det vurderes om støy vil berøre viktige friluftsområder det vil si områder som er del av kommunens grønnstruktur, markaområder, badeplasser, større utmarksområder osv. Verdiene i tabell 3 anbefales brukt som støygrense i de ulike områdekategoriene. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker bør nye støykilder normalt ikke tillates. I disse områdene er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Bruk av andre indikatorer Ekvivalent støynivå LpAeqT, er i mange tilfeller ikke et tilstrekkelig vurderingskriterium for nye støykilder som kan berøre stille områder. Å beregne gjennomsnittlig støynivå over et døgn vil ofte gi et feilaktig og/eller utilstrekkelig bilde av støyplagen. I noen tilfeller kan dette korrigeres ved at en beregner støyen for en gitt midlingstid T, som er representativ for den tid på døgnet da det stille området har sin viktigste funksjon. For eksempel bør støy på dagtid hverdager ofte vurderes mindre strengt enn støy på kvelder og i helger, når områdene vanligvis er mest brukt. Det bør kartlegges i hvilken grad viktige friluftslivsområder vil bli belastet med hørbar støy fra den nye kilden. Dette er særlig viktig for større utmarksområder med stor friluftslivsverdi, for eksempel ved etablering av skytebane, trase for motorisert ferdsel eller landingsplass for helikopter. Hva som er hørbar støy, vil være avhengig av bakgrunnsnivået i det aktuelle området. Enkelthendelser antas å ha større negativ påvirkning i de stille områdene enn andre steder. For mange er en enkelt støyhendelse nok til å være plagsomt. Ofte vil det være relevant å beskrive maksimalnivå LAmax, ved en enkelt støyende hendelse et helikopter som lander, en snøskuter som kjører forbi etc., og supplere beskrivelsen med antall forventede slike hendelser. T-1442 er ikke juridisk bindende før den eventuelt er tatt med som en del av reguleringsbestemmelsene. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 15 av 25

16 5 STØYBEREGNINGER Det er vurdert støy fra kalkbruddet og skytebanene separat. Det er ulike grenseverdier og støyparametre i de to tilfellene, slik at det ikke er relevant å legge begge støykildene i samme støysonekart. 5.1 VERDALSKALK Alternativ 0 Reinertsen AS har foretatt en grundig vurdering av støyutbredelse fra Verdalskalk, slik situasjonen er i dag, Reinertsen Dokumentnummer RAP-RE-RIA-001 datert Rapporten inkluderer et støysonekart som viser at det er etablert en støyvoll mot bebyggelsen sørvest for kalkbruddet. Beregningene er basert på feltmålinger av de enkelte dominerende hovedstøykildene og viser at støynivå ikke overskrider gjeldende grenseverdier ved nabobebyggelsen, hverken for L den eller L evening beregningene. Reinertsen kommenterer i sin rapport at de ikke vurderer at virksomheten til Verdalskalk, med unntak av sprengning, ikke faller innenfor definisjonen slik de oppfatter lyden. Støykartet inkluderer støyutbredelsen mot nabobebyggelsen til kalkbruddet, og som lister opp driftstider og betingelser for de ulike støykildene ved kalkbruddet. Støysonekartet ligger vedlagt denne rapporten. Håkon Mork opplyser at de har online støymåler som har stått montert på Leirsets bolig det siste året. Samtidig er også temperatur, vindhastighet og nedbørsmengder registrert og oppgitt. Støyverdiene fra januar og mars 2012 viser Lden verdier på henholdsvis 54 og 50 db. Måleresultatene viser at grenseverdiene for dag og natt er overskredet mange enkeltdøgn både i januar og mars, I figurene 6 og 7 er data oppgitt fra målingene foretatt av Verdalskalk. De grønne boksene nederst er utregninger foretatt av Norconsult, basert på de oppgitte støyverdier i samme figur. Figurene 6 og 7 viser det målte gjennomsnittlige lydtrykknivået, LpAeq,t for de tre døgnperiodene dag/kveld/natt for hvert døgn gjennom hele måneden. Alle tallene er basert på A-veide lydtrykknivåer. Der støynivået er over grenseverdien, er dette indikert med rød farge på tallet. Videre er grenseverdiene som gitt av Klif vist i kolonnene på høyre side av tabellen. Grenseverdien for dagperioden er skrevet med rød farge og på lys rød bakgrunn for å indikere at det er lør- og søndag. Den grønne boksen nederst inneholder utregning av det gjennomsnittlige lydtrykknivået LpAeq,t for de tre døgnperiodene dag/kveld/natt totalt for måneden. Basert på denne verdien er det gjennomsnittlige lydtrykknivået LpAeq,t for måneden regnet ut og vist på nest nederste linje. Videre er Lden-verdien for måneden regnet ut og vist på den nederste linjen. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 16 av 25

17 Vegard Olsen fra Nitro Consult opplyser at støymåleren er montert på boligen på den siden som vender mot kalkbruddet. Det er til en viss grad skjermet fra annen støyende aktivitet ved eiendommen. Det er et opplyst at det er gårdsdrift med økologisk drift på eiendommen. Det er ikke registrert andre støykilder på eiendommen (ventilasjonsvifter, varmepumper etc.) som kan bidra til et øket støynivå over tid. Det er ikke vanlig å måle støynivåer i nattperioden som er mer 10 db over tilsvarende for dagperioden så lenge det er normal drift på dag men ingen drift på natt. Gjennomsnittsnivået over hele måneden viser en forskjell på 2 3 db mellom dag og nattperioden. Dette er en mindre forskjell en vi har erfaring med fra andre tilsvarende situasjoner. Det kan tyde på at vær og vind påvirker støynivåene. Det er imidlertid ikke noen klar sammenheng mellom nedbør og økt støynivå. Det er heller ikke noen klar sammenheng mellom vindhastighet og øket støynivå. Det er imidlertid ingen informasjon om vindretning, noe som klart vil kunne påvirke støynivået i et målepunkt. I definisjonen av hvordan støyberegningene skal gjøres, er det definert at det alltid er vindretning fra kilde til mottaker. For januar er grenseverdien for gjennomsnittlig lydtrykknivået på kveld, natt og søn- og helligdag overskredet. For mars er grenseverdien for det gjennomsnittlige støynivået for søn- og helligdager overskredet. Det er ikke vist en overskridelse av det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt Lden på 55 db i januar eller mars, Figur 5 - Plassering av støy- og vibrasjonsmåler i forhold til kalkbruddet x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 17 av 25

18 Ekvivalent lydtrykknivå LpAeq, t (dba) Natt Dag Kveld Dato 23:00-07:00 07:00-19:00 19:00-23:00 Grense Natt Grense dag Grense Kveld snitt 37,2 37,4 35,1 Lden døgn (snitt for januar) 43,40 Utregning Norconsult Gjennomsnittlig dba-nivå 46,8 48,6 50,7 Laeq, 24h = 48,6 db Lden = 54,1 db Figur 6 - Målte støynivåer for januar, 2012 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 18 av 25

19 Ekvivalent lydtrykknivå LpAeq, t (dba) Natt Dag Kveld Dato 23:00-07:00 07:00-19:00 19:00-23:00 Grense Natt Grense dag Grense Kveld ,3 42,8 38, ,0 38,3 27, ,1 36,5 32, ,0 42,0 32, ,6 48,1 41, ,5 43,4 49, ,6 55,0 50, ,3 53,6 47, ,5 45,5 41, ,5 45,2 31, ,8 48,1 49, ,7 42,9 42, ,4 43,5 37, ,9 38,8 39, ,0 37,4 38, ,7 41,8 45, ,2 44,3 46, ,2 35,5 37, ,3 37,6 37, ,0 42,8 39, ,1 49,6 44, ,1 49,3 45, ,9 41,9 35, ,6 41,0 38, ,4 32,4 31, ,6 45,5 41, ,6 44,1 40, ,2 43,0 43, ,5 41,6 38, ,0 40,9 29, ,4 32,5 27, snitt 37,0 42,7 39,5 Lden døgn (snitt for mars) 44,86 Utregning Norconsult Gjennomsnittlig dba-nivå 43,1 46,1 43,3 Laeq, 24h = 44,9 db Lden = 50 db Figur 7 - Målte støynivå for mars, 2012 x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 19 av 25

20 5.1.2 Alternativ 1 I en fremtidig situasjon ønsker Verdalskalk å utvide kalkbruddet fra å produsere 1 millioner tonn til 4 millioner tonn årlig. Dette skjer ved å utvide dagbruddet samt å starte gruvedrift som vist i Figur 2. De boligene som ligger sør for kalkbruddet vil være utsatt for støy. De to fremtidige underjordiske utvidelsene vil ikke påvirke støynivået ved boligene sør for kalkbruddet. Dagbruddet helt i nord på Figur 2 vil trolig ikke gi øket støynivå ved boligene sør for bruddet. Det fremtidige dagbruddet øst for nåværende dagbrudd som er vist i Figur 2 vil trolig gi øket støynivåer ved boligene mot sør. Spesielt i oppstartsfasen, med fjerning av vegetasjon og masser over kalken vil det være merkbart økte støynivåer ved boligene. Ettersom man sprenger seg nedover i bruddet, vil støynivået skjermes av ytterkantene av bruddet, og støynivået ved boligene falle noe. Videre vil man også flytte grovknuseverket nedover i kalkbruddet til kote 50, noe som vil bidra til å skjerme omkringliggende boliger ytterligere. Ved å gå over fra å transportere kalken med lastebil til å benytte underjordisk transportbånd helt ned til Verdal havn, vil man også redusere støynivået hos naboene. En utvidelse av kapasiteten ved kalkbruddet fra 1 til 4 millioner tonn årlig, vil føre til økt aktivitet på knuseverk som vil føre til et høyere støynivå. Videre bearbeiding av kalken vil foregå på Verdal havn, noe som reduserer støybidraget fra denne aktiviteten. Reinertsen konkluderer i sin rapport med at "Ved økt utvinning vil lydnivået øke frem til anlegget flyttes. Når anlegget flyttes dypere ned i bruddet, og en eventuell tunneltransportløsning er på plass, vil støynivået bli redusert i forhold til slik anlegget er plassert i dag." 5.2 STORMOENGET SKYTEBANE Det er tre skytebaner for pistol- hagle- og rifleskyting. Rifleskytebanen har overbygg mens hagle er på en skeetbane som er åpen uten overbygg på standplass. Overbyggstypen som er brukt i rifleskyting beregningene tilsvarer Jægerpris (short), nærmere beskrevet i NT ACOU 099. Det forutsettes en total årlig skyteaktivitet på over skudd pr år, hvorav halvparten relateres til rifleskyting og halvparten relateres til hagleskyting. Det er opplyst at det er aktiviteter på skytebanen som følger: Det er organisert skyting (oppskyting for storviltprøven) på tirsdagskvelder fra ca i perioden mai-sept. unntatt 4 uker stengt i ferien (juli-august). Fra januar- april er det organisert trening for de av våre skyttere (5-15) som konkurrerer i jaktfeltskyting 2 dager i uken (en ukedag og lørdag) Torsdager mai-juli er det treningskyting for de av våre skyttere (5-15) som konkurrerer i elgbaneskyting. Fra februar - august arrangeres det ca.8 stevner i jaktfelt og elgbaneskyting.de fleste på lørdager og søndager Det skytes aldri etter kl x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 20 av 25

21 Banen er ikke åpen for alle og vei inn til anlegget er stengt med bom og det er skiltet med at skyting kun er tillat etter tillatelse fra styret i VJFF. I området rundt skytebanen finnes flere støyutsatte eiendommer: Gnr/Bnr 254/1, 254/4 og 254/7. Disse eiendommene inngår i de vedlagte støykartene. Det er opplyst at det er opparbeidet støy/sikkerhetsvoller rundt skytebanene. Disse er beskrevet som følger: Alle støy/sikkerhetsvoller har en høyde på m og en bredde i bunn på ca. 6 m Mellom rifle og hagle er det en kombinert støy/sikkerhetsvoll lengde ca. 120m. og en støy/sikkerhetsvoll(gammel) i enden av banen (kulefang) På haglebanen er det en støy/sikkerhetsvoll nordlig retning mot elv for kulefang at et felthold lengde ca. 40 m. På feltholdet mellom veien inn til klubbhuset og pistolbanen er det to støy/sikkerhetsvoller (vi skyter mellom disse) lengde i dag ca. 175 m, i enden av disse vollene er det en støy/sikkerhetsvoll (kulefang mot elv) lengde ca. 30 m Sidevollene her er ikke helt ferdigstilt i lengderetning på grunn av en klage (fra vår nabo Leirset) som er til behandling hos fylkesmannen men jeg rekner med at de blir ferdigstilt i år og da vil lengden vere ca. 210 m. Det er også en støyvoll som starter vest for standplass og slutter ved klubbhuset avgrenser seg mot åker og eng i vestlig og sørlig retning her er høyden m og lengde ca 150 m Resultater Støynivået, L den, oppfyller gjeldende støykrav med god margin og kan derfor sees bort ifra. Vi har derfor bare lagt ved støykart relatert til maksimalt støynivå, L AImax, fra begge skytebanene. Det er kun gjort beregninger av L AImax forbundet med rifle- og hagleskyting da disse våpentypen har det høyeste munningssmellet. Resultatene er oppsummert i Tabell 2. Tabell 3 - Maksimalt støynivå ved fasade L AImax, riflebane L AImax, haglebane Gnr/Bnr 254/7 48 db 67 db 254/1 51 db 67 db 254/4 43 db 62 db Beregningene viser at støynivået ved Gnr/Bnr 254/7, 254/1 og 254/4 ikke tilfredsstiller gjeldende krav. Når det skytes fra haglebanen viser beregningene at Gnr/Bnr 254/7, 254/1 og 254/4 vil ligge i gul sone og når det skytes fra riflebanen viser beregningene at ingen eiendom vil ligge i gul sone. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 21 av 25

22 Skytebanen ligger i en dal med skogkledde åssider i rifle og hagle skyteretningen. Refleksjonslyder fra åssidene (ekko) kan i noen grad påvirke støynivået mot syd og sydøst. Et standplassoverbygg vil dempe direktelyden mot en bebyggelse bak standplassen, men overbygget vil ikke dempe eventuell refleksjonslyd. Eventuell bidrag fra refleksjonslyd er ikke inkludert i støyberegningene. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 22 av 25

23 6 VIBRASJONER I forbindelse med kalkbruddet er vibrasjoner for å unngå skader på bygninger vurdert. 6.1 GRENSEVERDIER NS 8141 "Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk" gir en beskrivelse av hvilke vibrasjonsnivåer som kan tillates uten å skade bygninger. Grenseverdiene regnes ut basert på type bygning, grunnforhold og fundamentering. I Tromsdalen er det ikke utført denne type grenseverdiberegninger, men det måles rystelser kontinuerlig på eiendommen til Nils Leirset. Verdiene logges av Orica/Nitro Consult og vises kontinuerlig i dataprogrammet NCVIB. Resultatene her viser at høyeste vibrasjonsverdier som er logget de siste 6 måneder er i underkant av 10,5 mm/s, som er relativt moderat, men godt merkbart. NS 8141 er i 2012 kommet i ny versjon, som omhandler sprengninger spesielt. Det anbefales å utarbeide grenseverdier etter den nye standarden ved en utvidelse av kalkbruddet. Grenseverdiene utarbeides basert på informasjon om grunnforhold, avstand til bygningene og fundamenteringsmåte. x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 23 av 25

24 Figur 8 - Måleresultater for vibrasjoner ved boligen til Nils Leirset over de siste 6 måneder x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 24 av 25

25 7 KONKLUSJON Støymålingene foretatt med den fast monterte støymåleren på Leirsets bolig viser at boligen sør for dagens kalkbrudd ligger over gjeldende grenseverdier. Det knytter seg en usikkerhet til støymålingene og hvilke støykilder som bidrar til de totale støynivåene. Støyberegningene foretatt av Reinertsen, og som er underbygget med kontrollmålinger, viser at grenseverdiene ikke er overskredet ved boligen til Leirset. Videre utvidelse av kalkbruddet vil øke støynivåene ved disse boligene i tidligfasen ved fjerning av vegetasjon og masser over kalkforekomstene. Ettersom man sprenger seg nedover i bruddet, vil støynivået skjermes. Likeledes vil både flytting av knuseverket ned i bruddet og overgang fra å transportere ut massene med lastebil til å benytte samlebånd bidra til å redusere støynivået ved naboeiendommene. Videre viser støyberegningene fra skytebanene at utendørs støynivå ved boligene ikke tilfredsstiller gjeldene krav. Det er skyting ved haglebanen som gjør at alle eiendommene blir liggende i gul støysone, L AImax 60 db. Vibrasjonsnivåer målt ved boligen til Nils Leirset viser verdier opp over 10 mm/s. Dette er merkbare vibrasjonsnivåer, men det er ikke fare for skade på bygningene. Det bør utarbeides grenseverdier for boligene i forbindelse med utvidelse av kalkbruddet mot sør. Vedlegg: Tegningsnr. X001: Støykart. Maks støynivå, L AImax, fra hagleskudd Tegningsnr. X002: Støykart. Maks støynivå, L AImax, fra rifleskudd - elgbanen Tegningsnr. X003: Støykart. Maks støynivå, L AImax, fra rifleskudd - felthold 8 Støysonekart for Verdalskalk avd. Tromsdalen, utarbeidet av Reinertsen AS x:\nor\oppdrag\trondheim\511\39\ \5 arbeidsdokumenter\støy\ku tromsdalen - støy rev 4.docx Side 25 av 25

26 /1 254/7 254/ Tegnforklaring Point Source Road Building Embankment Contour Line Building Evaluation Calculation Area Støynivå > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > db > db > db Tromsdalen Konsekvensutredning Støysonekart Hagleskud Skjutestøy Impuls Beregningsoppløsning: 10m x 10m. Støynivå Lden [db] 4 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db]. Produsert for Innherred Samkommune Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av JICLA Kontrollert av JAM Målestokk 1:15000 (A3) Tegningsnummer X001

27 Overlydhastighetsknall / /1 254/ Tegnforklaring Point Source Road Building Embankment Contour Line Building Evaluation Calculation Area Støynivå > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > db > db > db Tromsdalen Konsekvensutredning Støysonekart Rifleskud Elgbane Skjutestøy Impuls Beregningsoppløsning: 10m x 10m. Støynivå Lden [db] 4 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db]. Produsert for Innherred Samkommune Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av JICLA Kontrollert av JAM Målestokk 1:15000 (A3) Tegningsnummer X002

28 Overlydhastighetsknall / /1 254/ Tegnforklaring Point Source Road Building Embankment Contour Line Building Evaluation Calculation Area Støynivå > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > db > db > db Tromsdalen Konsekvensutredning Støysonekart Rifleskud Felthold 8 Skjutestøy Impuls Beregningsoppløsning: 10m x 10m. Støynivå Lden [db] 4 m.o.t. Høyeste fasadenivå Lden [db]. Produsert for Innherred Samkommune Tegningsdato Prosjektnummer Produsert av JICLA Kontrollert av JAM Målestokk 1:15000 (A3) Tegningsnummer X003

29 Verdalskalk avd Tromsdalen Lydnivå Lden [dba] Tromsdalen Støyvoll <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < Verdalskalk AS Støysonekart for virksomheten i Tromsdalen Knuseverk i full drift kl 07-15, 20% av tiden kl Boring kl Lden er døgnmidlet. Målestokk 1: m Siv.ing Lars Oftedahl Siv.ing Kristian Meisingset