Sportsplan. Vik IL Fotballgruppa

Transkript

1 Sportsplan Vik IL Fotballgruppa Versjon 1 datert

2 Innholdsfortegnelse INNLEIING 3 1 MÅLSETJING FOR BARNE OG UNGDOMSFOTBALLEN I VIK HALDNINGAR, INNSTILLING OG MILJØ ANSVAR, RESPEKT, DISIPLIN OG TOLERANSE 5 2 FAIR PLAY OG HALDNINGSSKAPANDE ARBEID 6 3 FUNKSJONAR OG ROLLAR ALDERSBESTEMD GENERELT: LAGLEIARROLLA ALDERSBESTEMT GENERELT SESONGPLANLEGGING KONTAKT MOT STYRET KAMPAR OG TURNERINGAR VED HEIMEKAMP 8 4 OPPGÅVER FOR KAMPVERT 9 5 KLUBBENS FORVENTNINGAR TIL TRENARENS VIRKE OG VEREMÅTE TRENAREN SINE TI BOD KVA TRENARANE KAN FORVENTE AV KLUBBEN FORELDREVETTREGLAR 11 6 RETNINGSLINJER FOR TRENING HOSPITERING: 12 7 SPORTSPLAN FOR DEI ENKELTE LAGA MINIPUTT 6-10 ÅR LILLEGUT/JENTE ÅR SMÅGUT/JENTE ÅR GUT/JENTE ÅR SAMANSETJING AV LAG/TOPPING AV LAG 24 2

3 INNLEIING Sportsplanen er retningsliner for alle trenarar og leiarar på aldersbestemte klassar i Vik IL fotballgruppa. Planen skal vere eit verktøy for trenarar og leiarar i å nå våre mål for fotballaktiviteten. Planen set prinsipp for fotballaktiviteten i klubben og gjev konkrete retningsliner for korleis vi tilrettelegg og driv aktiviteten, sportsleg og sosialt. Planen gjev ikkje svar på alle spørsmål og må følgjast opp gjennom tett samarbeid mellom trenarane og leiarane i klubben. Innleiingsvis ønskjer me og å påpeika at klubben vil fremja allsidighetstanken i utviklinga av dei unge. Difor vil me og stimulera spelarane våre til å ta del i andre idrettstilbod. Me meiner likevel at fotballen i seg sjølv er ein allsidig idrett. Vik har som klubb eit mål om å gjera meir for å utvikla aldersbestemt fotball. Eit steg i denne retning er å utvikla nokre grunnleggjande haldningar kring barne- og ungdomsfotballen. Sportsplanen skal reviderast minimum annakvart år. Treningskoordinator er ansvarleg. Endringar skal godkjennast av fotballstyret. Sportsplanen skal formidlast til foreldre, leiarar, trenarar via heimeside og på foreldre/lagleiarmøter. Inntil treningskoordinator er på plass, fungerer styret i forballgruppa som treningskoodinator. STILLINGSINNSTRUKS TRENARKOORDINATOR (TK) TK har hovudansvar for all spelarutvikling frå 6-16 år i Vik TK sine oppgåver vil vera todelt og bestå av fotballfaglege administrative oppgåver, samt fotballfaglege praktiske oppgåver TK sine viktigaste oppgåver er å ha oversikt over og ha kunnskapar for retningslinjer for barn og ungdomsfotballen, samt spelarutvikling TK skal også vera den personen som har ansvar for ein heilskapstenking i aldersbestemte klassar. Oppfølging av ein sportsplan ut frå klubben si målsetjing vil vera ein viktig reiskap TK skal vera ein samtalepartnar for klubben sine trenarar TK skal og sørgje for skulering av trenarar på aldersbestemte lag TK skal vera ansvarleg for å halde trenarforum i klubben TK skal sitje i styret og i tillegg ivareta at aktivitetane skjer ut frå dei retningslinjer klubben er einig om. TK skal ha kontakt med andre klubbar og fotballkretsen TK skal saman med A-lagstrenar, både dame og herre, vurdere total belasting for aldersbestemt spelar som er aktuell for A-lags spel 3

4 1 MÅLSETJING FOR BARNE OG UNGDOMSFOTBALLEN I VIK Bygge trenings- og klubbkultur som motiverer spelarane til positive haldningar; Fokus på Fair Play og å spele meir fotball. Utvikle spelarar til å bidra for klubben (som spelarar, trenarar eller leiarar) Alle skal vere stolte av å representere Vik IL Det skal vere plass til alle uavhengig av nivå, med hovudfokus på likeverd og inkludering. Gje alle som ønskjer det eit tilbod om å spela fotball i den utstrekning klubben kan gje eit akseptabelt tilbod. Gje alle ei positiv oppleving av fotballen som igjen fører til trivsel og tryggleik og eit varig engasjement innanfor fotballen. Me skal påverka spelarane våre til å ta ansvar overfor seg sjølv og andre i og utanfor fotballmiljøet. Gjennom sportsplanen skal me forbetre kvaliteten på spelarutviklinga og dermed auka moglegheitene for å få fram gode spelarar. Me vil at dei gode spelarane våre skal bli meir synlege i forhold til krets- og sonetiltak. På sikt har me som mål å ha spelarar representert på alle sonelag og kretslag. Utvikla spelarar til Vik sitt A lag for kvinner og menn. Det er eit mål for Vik at flest mogleg av spelarane tek steget frå gute/jentenivå til seniornivå. Få med fleire og betre skulerte trenarar Få på plass trenarkoordinator og keeperansvarleg og utvikle støtteapparatet i klubben/kvart lag 1.1 HALDNINGAR, INNSTILLING OG MILJØ Fotballgruppa i Vik meiner at spelarane si haldning og innstilling er like viktig som utvikling av tekniske ferdigheitar. Det haldningsskapande arbeidet skal starta frå første dag spelaren kjem i klubben. Desse haldningane kan delast inn i to: Haldningar som går på tilhøvet til andre. Haldningar som går på å setja krav til seg sjølv. Begge typar haldningar er viktige for å verta ein god fotballspelar i vidaste forstand. Trenarar og leiarar som viser at dei er opptekne av haldningsskapande arbeid, er med på å styrka fotballens omdømme hjå foreldre og folk flest. Å skapa gode haldningar er god oppdraging. Det er viktig for oss i Vik at dette arbeidet får høg prioritet langt ned i årsklassane fordi det er lettare å skapa positive haldningar enn å endra dårlege. 4

5 1.2 ANSVAR, RESPEKT, DISIPLIN OG TOLERANSE Sentrale omgrep for kvar enkelt spelar, trenar og leiar vil i denne samanheng vera: 1. Haldningar overfor seg sjølv: Punktleg i alle samanhengar Førebudd til trening og kamp materielt (sko, tøy, osv.) og fysisk og psykisk. Positiv til riktig kosthald Forståing for nok kvile og søvn Negativt tilhøve til rusmidlar Ansvar for eigen utvikling, møta på trening for å trena, ikkje for å verta trent Vera ærleg mot seg sjølv Sjølvkritikk positiv Planleggja/strukturera dagen skule, trening, andre aktivitetar Ta skulen på alvor Tåla seier og tap 2. Haldningar overfor medspelarane: Vera positiv/grei/kamerat i alle samanhengar Gje ros/oppmuntring Ikkje kjeftbruk godta at andre gjer feil Fair play Samarbeid Vær ærleg og open 3. Haldningar overfor motspelar: Fair play respekt 4. Haldningar overfor trenar/leiar: Høyra etter Respektera Vera kritisk gjerne ueinig, men saklig Samarbeidsvillig Positiv Ikkje snakka bak ryggen om ein er ueinig Ver ærleg og open Gje klare beskjedar, sei frå om forfall m.m. 5. Haldningar overfor domarane/reglane: Respekt Godta alle avgjerder Aldri negative reaksjonar Vær positiv 5

6 Ikkje tøft å få kort 6. Haldningar overfor klubben: Klubbfølelse Vær stolt av klubben din Sei ja når klubben spør deg om ei teneste Ikkje forlang Tenk på at det er mange som jobbar for at du skal ha det gøy med fotball Fotballgruppa i Vik meiner at haldningane til ein spelar er heilt avgjerande for: Kor god han sjølv kan verta Kor godt miljøet på laget hans kan verta Kor gode lagkameratane kan verta Kor godt laget kan verta Spelarane i Vik sine haldningar til seg sjølv, lagkameratane, trenarane, leiarane, klubben, motstandarane, domarane m.m. dannar grunnlaget for det meste av det me held på med, og er difor noko som må vektleggjast av trenarar og leiarar i klubben. Det er viktig å vera kritiske til miljøet og prøva å vera observante på korleis spelarane utviklar seg, og ikkje minst følgja med på om haldningane til trening, kamp, lagkameratar og trenarrar er positiv. Å arbeida for betre haldningar og godt miljø rundt eit lag må alltid vera like viktig som å arbeida med tekniske og taktiske ferdigheitar. 2 FAIR PLAY OG HALDNINGSSKAPANDE ARBEID Spelarar, trenarar og lagleiarar skal vere gode ambassadørar og representantar for klubben. Me skal ha ein klubbkultur som er prega av FAIR PLAY og gode haldningar til idretten vår, motstandarane våre og til kvarandre. Når vi trenar, spelar kampar eller driv anna aktivitet i Vik IL er vi representantar for klubben - ikkje for oss sjølve Inkluder alle i treningsgruppa vi er lagkameratar Respekter trenarar, leiarar og spelarar på motstandarlag Respekter dommaren Vi kjeftar ikkje - verken på eigne lagkameratar, motstandarar eller dommaren Sjå Vik IL sin FairPlay plan. 6

7 3 Funksjonar og rollar aldersbestemd 3.1 Generelt: Kvart enkelt lag bør ha eit team som dekkjar følgjande funksjonar: Hovudtrenar Ansvar for alt det sportslege i trening og kamp Ansvar for at sportsplanen blir følgd opp Assistenttrenar Assisterer hovudtrenar i trening og kamp Frå og med seriespel for miniputt (9/10 år) skal kvart lag ha lagleiar. I tilfelle eit alderstrinn har fleire lag i serie, bør det vera ein lagleiar for kvart lag. Det bør vere foreldre-/ressursgrupper rundt kvart lag som fordeler ulike oppgåver mellom seg; t.d transport til kampar, kamparrangement, dugnader/økonomi, cup-deltaking og liknande. 3.2 Lagleiarrolla aldersbestemt Generelt syte for god kontakt mellom lagleiing, trenarar, foreldre og spelarar. informasjon og kontakt gjennom informasjonsmøte, e-post, sms, internett m.m halda orden på laget sitt utstyr, saman med trenarar og spelarane gje informasjon til og om laget via heimesida til Vik IL, fotball arrangere sosiale samlingar for laget min. sesongavslutning Sesongplanlegging planlegge sesongen saman med trenarar saman med trenarane fordele trenaransvar for treningar og kampar saman med trenar ha kontakt mot andre lag m.o.t hospitering/differensiering arrangere min. eitt foreldremøte bør avviklast før sesongstart informere bla om foreldrevettreglar organisere dugnadsarbeid fordele på foreldregruppa setje opp vaktliste for kaffisal ved heimekampar fordel på foreldre. gjere retn.linene for kaffisal kjend for foreldra påmelding og organisering av reise og deltaking på turneringar. Sjå elles retningsliner for deltaking på cupar og turneringar 7

8 3.2.3 Kontakt mot styret vere bindeledd mellom laget og leiar born/ungdom og sportsleg leiar delta på lagleiarmøte gje tilbakemelding på treningstider og kampoppsett til styret i fotballgruppa levere spelarliste til styret, med tlf.nr, adresse og føresette melde inn lag til seriespel, til styret rapportera status og behov for nye investeringar ved sesongavslutning til utstyrsansvarleg/styret skriva årsmelding for laget og levere leiar born/ungdom Kampar og turneringar organisera treningskampar etter ønskje frå trenar organisere køyring til kampar/turneringar bruk bussen etter retningsliner ansvar for at medisinskrin, med nødvendig innhald, er med til alle kampar syta for at drakter blir vaska etter kvar kamp vaskeliste organisera flytting av kampar dersom dette er heilt nødvendig saman med trenarar halda oversikt over brukte spelarar og speletid i kampar saman med trenar ha kontakt mot andre lag m.o.t hospitering/differensiering. Sportsleg leiar gjev råd om og tek avgjerd om hospitering, dersom usemje Ved heimekamp kontakt med merkeansvarleg avklare bane og merking kontakt motstandarlag i god tid avklar kamptidspunkt og bane kontakt dommar i god tid før kamp sjekk at kioskvakt er ok ha klar vestar til gjestande lag i tilfelle like drakter ha klar minst 3 kampballar til kampen 2 ballar til gjestande lag klargjere bane for kamp dvs. sjekke måla, setje opp hjørneflagg ved 11-ar kamp og rydde på plass etter kamp låse opp og merke garderobar til gjestande lag ynskje gjestande lag velkomen ansvar for utfylling av domarkort bortelag, heimelag og domar skal signera. rapportere inn resultat frå heimekamp på sms med kodeord resultat kampnummer resultat til sende inn domarkort om ikkje domar gjer det sørgje for at garderobar vert rydda og låst etter kamp 8

9 4 Oppgåver for kampvert På alle heimekampane skal det vere kampvertar med eigne vestar. Desse vestane er merka med Fair Play logo og skal brukast i samband med arrangement av heimekampar i aldersfastlagde klassar, samt på seniorkampar til Vik IL. Dette er for at ramma rundt arrangementa skal verte mest mogleg prega av Fair Play. Det bør vere minst to kampvertar per kamp. Det kan til dømes vere lagleiar og ein av foreldra. Vestane finn ein i kiosken i klubbhuset, og dei skal leggjast der rett etter bruk. Som kampvert skal du: Kampvertane skal være til stades og være synlige under heile arrangementet. Kampvertane har ansvar for å ta i mot dommarar og bortelag på ein skikkelig måte. Kampvertane leggje til rette for at ramma rundt kampen vert prega av mest mogeleg fair play. Ta ei runde rundt bana før kampen, ønskje alle velkomen! Sjå til at Fair Play helsing vert gjennomført før og etter kamp. Dialog med dommar før og etter kamp. Spesielt om dommaren er ung og urutinert. Ha ein positiv merksemd til begge foreldregruppene. På kunstgrasbana skal foreldre stå på asfalten og ikkje i lag med trenar /innbyttarar Bruke foreldrevettsreglene/ grøne kort om det ikkje er positiv stemning rundt kampen. Avslutte kampen med å ønskje gjestande lag velkomen tilbake 5 KLUBBENS FORVENTNINGAR TIL TRENARENS VIRKE OG VEREMÅTE Trenar for eit aldersbestemt lag i Vik, er og ein leiar. Difor kan desse to nemningane sjåast på under eitt. Det er spesielt to viktige hovudoppgåver som er knytte til trenarrolla: Trenaren skal vera oppdragar Trenaren skal utvikla dei unge sine fotballferdigheitar Ut over dette kan ein lista opp ei rekkje faktorar som ein trenar må prøva å leva opp til. Nedanfor følgjer ei usystematisert liste over ein del slike faktorar som klubben forventar at trenaren vil etterleva: Ein må lika å jobba med barn og ungdom Ver positiv! Ros er betre enn ris. Oppmuntra, motivera og rettleialeia spelarar som gjer sitt beste for å lukkast 9

10 Ha godt humør Få fram gleda ved å spela fotball, avdramatisera resultata. Ta seg tid til å lytta og snakka med spelarane (også før og etter trening) Møta presis og førebudd til trening Sørgja for stor aktivitet under trening Vera ein feilrettar i staden for berre ein feilsøkar Vera bestemt og rettferdig Ein viss fagleg kompetanse er sterkt ønskjeleg anten som spelar eller via trenarutdanning Ein bør vera villig til å etterutdanna seg Klubben ønskjer seg tolmodige og framtidsretta trenarar med langsiktige mål og ikkje hastverkstrenarar som berre har til mål å vinna kvar enkelt kamp Utvikla eit godt samarbeid med dei øvrige trenarane samt trenarkoordinator Ut frå dei faktorane som er nemnde ovanfor kan me setja opp trenaren sine ti bod som ein bør setja alt inn på å etterleva: 5.1 TRENAREN SINE TI BOD 1. Stadig vidareutvikla seg sjølv via kurs og etterutdanning. Den som reknar seg sjølv som ferdig utlært, er ikkje utlært, men ferdig. 2. Erkjenn at spelarane er ein mykje større ressurs for laget sine resultat enn trenaren sjølv. 3. Kjenna seg sjølv, sine sterke og sine svake sider, innrømma feil, ikkje ha overdriven tru på seg sjølv, innsjå verdien av samarbeid. 4. Vera tilgjengeleg, snakka med spelarane gjennom god og open kommunikasjon, ha opne kanalar kor alle tør å meina, tru, tenkja og tala fritt om det som måtte oppta den enkelte, og kor reglane er like for alle. Sjå på det som viktig å få spelarane sine idear fram. 5. Setja pris på usemje, ta det som eit teikn på at spelarane er engasjerte, samarbeid og usemje høyrer saman. Kritikk må ikkje berre tilbakevisast. 6. La spelarane få delta i viktige avgjerder. 7. La spelarane få delta i prosessen med å fastsetja mål og retningslinjer for laget. 8. Leita etter moglegheiter for samarbeid. 9. Skapa forståing for medansvar, det gjeld utstyr, sportslege resultat, og eigen utvikling, treningsutbytte, forpliktingar, etc. 10. Kartleggja spelarane sine individuelle behov og behovsintensiteten gjennom ein såkalla behovsanalyse. Det er trenaren/leiaren si oppgåve og plikt å følgja dei reglar og retningslinjer som blir sette opp. Både born og unge vil stadig prøva kor grensene går. Ver klar over at di eiga åtferd er viktig. Born har ei eiga evne til å gjera som du gjer ikkje som du seier!! 10

11 5.2 KVA TRENARANE KAN FORVENTE AV KLUBBEN Det er svært viktig at fotballgruppa i Vik legg tilhøva best mogleg til rette for sine trenarar for at treningane skal bli tilfredsstillande både for spelarar og trenarar. Nedanfor er det lista opp nokre punkt som trenarane kan forventa blir innfridde av klubben: Oppfølging frå styret og trenarkoordinator i høve til sportsplanen. Trenarkoordinator er ein viktig funksjon i klubben, og vedkommande vil være med og rettleialeia trenarane gjennom å møte dei i deira treningssituasjon med laga. Ein tek som utgangspunkt at alle lag vil få besøk av trenarkoordinator ein eller fleire gonger i løpet av sesongen. Trenarkoordinator vil også kunne føreslå, og legga til rette for, samarbeid mellom lag og trenarar i dei tilfeller der dette er føremålstenleg. Ein tek sikte på å arrangere trenarforum/trenarmøte i regi av klubben. Trenarforum er ein viktig arena både for intern trenarutvikling og som verkemiddel for å skape ein felles fotballkultur i klubben. Trenarforumet skal vere ein møtestad og ein utviklings-/øvingsarena for trenarane. Alle trenarane skal kunna få eit tilbod om å utdanne/vidareutdanna seg dersom dei vil gjera ein jobb for klubben. 5.3 FORELDREVETTREGLAR Fotball for aldersbestemte lag kan utfordra oss som foreldre på mange måtar. Måten vi oppfører oss på sidelinja er viktig for den opplevinga ungane har. Under finn de nokre råd som vi vil skal kjenneteikne lag i Vik. 1. Møt fram til kampar og trening borna/ungdommen ønskjer det. 2. Gi oppmuntring til alle spelarar under kampen ikkje berre dine eigne. 3. Oppmuntre i både medgong og motgong ikkje gi kritikk. 4. Respekter lagleiaren si bruk av spelarar ikkje forsøk å påverke lagleiar under kampen. 5. Sjå på dommaren som ein rettleiar. Ikkje kritiser avgjerslene. 6. Hjelp ditt born/ungdom til å tåle både seier og tap. 7. Stimuler og oppmuntre ditt born til å delta ikkje press. 8. Spør om kampen var morosam og spennande ikkje berre resultat. 9. Sørg for riktig og fornuftig utstyr ikkje overdriv. 10. Vis respekt for det arbeidet klubben gjer. Klubben treng di hjelp. 11. Tenk på at det er ditt born/ungdom som spelar fotball og ikkje du. 12. Husk at det viktigaste av alt er at ditt born/ungdom trivst og har det gøy saman med vener. 13. Still opp når klubben ber om di hjelp. 11

12 6 RETNINGSLINJER FOR TRENING Vik IL sitt overordna mål er å leggja forholda til rette slik at alle som ønskjer å spela fotball i klubben, blir gjeve eit godt tilbod uavhengig av alder, ferdigheiter og ambisjonar. Ofte vil det vise seg at fysisk styrke er teknikk overlegen i dei yngre årsklassane. Den som er sterk i duellane, kan sparke langt og springe fort vinn som regel kampane mot meir tekniske, men fysisk svakare spelarar. Dette gir oss klare haldepunkt: - Vi må ikkje vere for opptatt av resultat - Vi må gi ferdigheitstreninga tid og ha tålmod til å la den utvikla seg - Vårt arbeid skal vere utviklingsorientert Altså både bredde og dessutan fotballopplæring for den ambisiøse spelar. 6.1 HOSPITERING: Kva er hospitering? Det grunnleggjande ved hospitering er at ein gir spelarar som har ferdigheiter, tid og motivasjon eit tilbod om trening og kamp på eit høgare ferdigheitsnivå enn det dei får gjennom sitt ordinære lagmiljø. I praksis betyr det at spelarar er med eldre spelarar i trenings- og kampsituasjon, eller at jenter deltek på gutetrening. Spelar vil oppleva at alt føregår i et høgare tempo, og det set høgare krav til handlingsval og handling. Kriteriar for å kunne delta på hospitering! Spelaren må over tid ha vist gode treningshaldningar ved at dei har bortimot 100% frammøte på eige lag. Spelarar som er uttatt til kretslag skal automatisk få tilbod om å rykkje 1-2 årsklasser opp. Spelarar som er uttatt til sonelag skal få tilbod om hospitering 1 årsklasse opp. Jenter som er uttatt til sonelag/ kretslag skal og få tilbod om å trena med eit gutelag. Andre spelarar kan også bli tilbudt hospiteringsordningar. Først og fremst skal hospitering tilbys til spelarar som held det høgaste ferdigheitsnivået i eit lag og som viser stor interesse for fotballen. I dei tilfeller der ein av disse ikkje er oppfylt så bør ein ikkje starta ei hospitering. Korleis gjennomføre hospitering? Det kan gjerast på ulike måter: 1-2 økter pr veke over ei tid/heile året 1-2 heile veker med dei eldre så tilbake til eiga gruppe går i syklusar Berre med på trening Deltek både på trening og i kamp Varianter av dette 12

13 Kven avgjer kva spelarar som skal hospitere? Trenerkoordinator og trenarane på dei laga som er involvert avgjer kva spelarar som skal få tilbod om hospitering og kva slags hospiteringsordning som skal gjelde for spelaren. Trenarane kan komme med forslag om spelarar som dei meiner bør hospitere Før hospiteringa blir satt i verk skal både den/dei aktuelle spelarane, trenar for opprinneleg lag, trenar for hospiteringslag og trenerkoordinator gjennomføra ein klarleggjingsrunde der både premissar og praktiske ordningar blir drøfta. I Vik har me fleire gonger brent oss på at unge talent spelar for mange kampar og får for stor belastning over tid. Dette kan vere ei av orsakane til at fleire spelarar har lagt opp i ung alder. Me vil derfor ha som utgongspunkt at ingen spelarar spelar meir enn 1.5 kampar per veke. Det vil seie at ein som spelar ein heil kamp for gutelaget berre bør spela ein omgong for seniorlaget den veka. Her kan det vera opning for skjønn etter kva posisjon spelaren har på bana, fysiske forutsetningsar, avstanden mellom kampane og om det er snakk om heimekampar eller lange bortekampar. 7 SPORTSPLAN FOR DEI ENKELTE LAGA Gjennom sportsplanen vert det vist kva ein Vik spelar skal læra frå han eller ho er 7 år til han eller ho er 16 år. 7.1 MINIPUTT 6-10 ÅR Innleiing: Første kontakt med organisert idrett Leiken viktigast Ballen må vera med heile tida 5 ar fotball Siste året ei viss tilnærming til lillegut/jente Begynnande haldningsskapande arbeid Legg til rette for at ungane kan vere allsidige koordiner med andre idrettar Fotball er eit spel legg til rette for ulike spelformer, leik og ferdigheitsøvingar Praktiser FAIR PLAY positiv tone i trening og kamp - vi takkar motstandarar for kampen og kjeftar ikkje på dommaren NB! Trenararane er førebilete Karakteristiske trekk: Jamn og harmonisk vekst Motorisk gullalder mot slutten av perioden Stor aktivitetstrong Sjølvsentrerte Tek verbal instruks dårleg Kort konsentrasjonstid Ideal og førebilete står sentralt 13

14 Stort vitebegjær Følsam for kritikk Aggresjon vert retta mot kameratar Haldepunkt for opplæringa: Teknikk må prioriterast Ikkje spesiell uthaldstrening Ikkje spesiell styrketrening Spel på små område, med få spelarar på laget og store mål med og utan keeper Teknisk trening i korte sekvensar Bruk mykje ros og sørg for ein hyggeleg tone Mål for opplæringa: Aktiviteten må stå i fokus Begynnande haldningsskapande arbeid Innføring i elementære basisferdigheitar isolert og i samspel (små grupper) -Pasning, Dribling, Mottak, Heading, Føring, Skot I keeperrolla let me alle prøva seg utan at det vert gjeve organisert rettleiing. Mot slutten av miniputtalderen ønskjer me å stimulera forståinga for samspel unngå berre dribling. Innføring i enkle reglar. Kva skjer ved: -Innkast, Corner, Utspel, Frispark, Avspark Treningsmengd: 1 gong i veka 1 time kvar gong Organisering av trening: Om lag 10 minutt oppvarming Om lag 15 minutt teknisk trening Om lag 35 minutt spel/konkurransar Om lag 5 minutt uttøying/sosialt/info Individuell oppfølging: Den rettleiinga som er gitt i løpet av treningane Gi mykje ros!!!! 14

15 TRENARAR Kvar gruppe bør ha min. 2 trenarar på alle treningar og kampar Min. 1 av trenarane bør ha aktivitetsleiarkurs Trenarar skal få tilbod om og bør gjennomføre aktivitetsleiarkurs Trenarar skal få tilbod om trenarforum/samlingar og bør delta på slike Trenarar skal bruke sportsplanen i treningsarbeidet Trenarane skal delta i trenarforum 7.2 LILLEGUT/JENTE ÅR Innleiing: 5 eller 7àr fotball framleis vert det lagt vekt på aktivitetar der ballen vert nytta i all verksemda, utanom særskilt hurtigheitstrening. Vidareutvikla det haldningsmessige Obligatorisk trening Allsidigheit vert framleis stimulert over heile linja Aukande grad av sjølvkritikk kan utnyttast i læringa av ulike ferdigheitar Skap gode haldningar møte presis og jamnleg på trening, høyre etter og gje spelarane medansvar for bane, ballar og utstyr FAIR PLAY: positive tilbakemeldingar til kvarandre, inkludere alle, ikkje kjeftbruk, respekter dommar Karakteristiske trekk: Jamn og harmonisk vekst Lik utvikling hos gutar og jenter God utvikling av finmotorikken Kreativiteten vert utvikla Oppatt av reglar og rettferd Gunstig alder for påverknad av haldningar Sjølvkritikken aukar Haldepunkt for opplæringa: Ferdigheitar og teknikk må prioriterast Det vil no gi langt større utbytte å terpa på instruksjonsmomenta Spel på små områder med få spelarar på laget Bør jobba med haldningar til treningsreglar, treningsvanar, sjølvdisiplin, hjelpsemd, samarbeid og oppmuntring 15

16 Mål for opplæringa: A) Tekniske ferdigheitar: Keeper: Byrjande organisert opplæring Alle bør prøva seg som keeper Ikkje pressa nokon som ikkje vil stå i mål Dei som vil bør stå i mål Byrjande elementær innføring i basisteknikkar Spelarar: Vidareutvikla basisferdigheitande gjennom isolert trening og i samspeløvingar der bruken av begge bein vert stimulert: Pasning: Innside Utside Korte/lange (innlæring av strekt vristspark) Raske pasningar (touche - avgrensingar) Mottak: Møta ballen Skjerma ballen Innside/ytterside/vrist/lår/bryst/hovud Føring: Innside/ytterside Vending: Innside/ytterside Finter: Pasningsfinte Skotfinte Kroppsfinte (desse fintene meiner me bør prioriterast, men og andre finter som t.d. Overstegsfinte mfl. bør visast og oppfordrast til at dei blir trent på løkka i form av eigentrening) Dribling: Spelarane vert oppfordra til å dribla og verta kreativ med ballen utan å til einkvar tid vera egoist NB: Trenaren bør stimulera til kreativitet på treningane 16

17 Heading: Tilslag ståande timing m/ opphopp (tilbake til) tilslag Skot: vristspark Halvliggjande/loddrett Plassering Dødball (direkte) I tillegg er det erfaringsmessig fleire ungar som på denne tida har lett for å læra feil løpsteknikk/rørsleteknikk. I spesielle tilfelle bør trenaren prøva å rettleia spelaren til rett teknisk utføring. B) Samspelsida: Pasningar 2 v 1 situasjonar Gjera seg spelbar ut av pasningsskuggen Smågruppespel der det vert lagt vekt på å koma ut av pasningsskuggen for å få til eit samspel Skapa sjansar/mål etter samspel C) Speleprinsipp/moment: Angrep forsvar Bredde press- dybde Først og fremst er me opptekne av ei byrjande opplæring av dei angrepsmessige speleprinsippa. Av dei forsvarsmessige sidene, så vert dei vurderte som mindre viktige på dette nivået. Men press på ballførar og dybde vert innført heilt elementært for ei byrjande forståing. D) Lagorganisering: Alle skal prøvast på ulike plassar Alle er forsvararar/angriparar Prøva å halda sine posisjonar i størst mogleg grad ikkje slavisk Spela seg ut av eige forsvar, helst gjennom midtbanen E) Spelereglar. Vidareutvikla forståinga for 7àr fotball Treningsmengd: 2 treningar + evt. Kamp Organisering av treninga: Treningslengde 90 minutt Oppvarming Tekniske øvingar 17

18 Hurtigheitstrening Spel Uttøying Individuell oppfølging: positiv feedback spesielt overfor spelarar som i ulike treningssituasjonar har problem TRENARAR Det bør vere 2 trenarar til stades på treningane Ein av trenarane bør ha aktivitetsleiarkurs Trenarane skal delta i trenarforum 7.3 SMÅGUT/JENTE ÅR Innleiing: Start med 11àr fotball og utvida regelverket Bruk av ball er framleis overordna i all treningsaktivitet, utanom særskilt hurtigheitstrening Allsidigheit er framleis svært viktig, men på dette nivået er det og spelarar som berre spelar fotball Spelarane er i ein alder der det kan bli stilt større krav så vel fysisk som psykisk Jobb bevisst med haldningar til kosthald Involver spelarane i eige treningstilbod kor mykje trene og på kva Slå ned på munnbruk og negative tilbakemeldingar mellom spelarane Jobb bevisst med haldningar positiv oppmuntring til kvarandre Karakteristiske trekk: Store skilnadar i fysisk og mental utvikling Enkelte har kraftig lengdevekst Motorikken i god utvikling Konsentrasjonsevna i god utvikling Mange er psykisk labile Kreativiteten i god utvikling Ærgjerrige og lærenemne Haldningar vert lett danna Spelarane er svært opptekne av rettferd Stor variasjon i prestasjonsevna og humør 18

19 Haldepunkt for opplæringa: Noko spesiell styrketrening Dei kan få taktiske retningslinjer Gi dei fridom til sjølvstendige løysingar Vektlegg sterkt haldningar til trening og kamp Mål for opplæringa: A) Tekniske ferdigheitar: Keeper: Overgang til spesiell keepertrening, men viktig at og keeperane får delta i spelesituasjonar Keeperane vert opplærte til å driva eigen oppvarming utvikla sjølvstende i treninga Ein ønskjer å få trent heile det tekniske registeret gjennom dei to åra som smågutkeeper Det vert jobba med følgjande basisteknikkar: Smidigheit, grep, grunnstilling, fallteknikk (plassering), distribusjonsteknikk, fisting/boksing, feltarbeid, forarbeid, opphopp/timing Keeperane ver gradvis gjort bevisste på si rolle innanfor dei taktiske rammene Keeperane vert stimulerte til å trena på andre idrettar smidigheit/dristigheit/spenst som har overføringsverdi til keeperrolla Spelarar: Her kan me ta fram momenta lista under klassen lillegutar med følgjande tilføyingar: Pasningar vidareutvikla teknikkar i vristspark, spesielt ved innlegg Mottak retningsbestemt Vendingar med bruk av heile kroppen Finter nye finter vert innlært Skot volley (heil/halv) På dette nivået vert det understreka at det bør vera ei kvalitativ nivåheving på treningane i høve til på lillegut/jente nivå. B) Samspelsida: Utvikling av fotballforståinga vert prioritert Større forståing/auka samspel samhandling m/u ball Utnytting 2 v 1 sit/ 1v1 Sterkare vurdering av sine handlingsval C) speleprinsipp/moment: Dei offensive prinsippa står framleis mest sentrale. Bredde og dybde vert prioritert i innlæringa. Momenta som her er spesielt viktige er veggspel og overlapping. Byrjande defensiv innlæring: 19

20 1 og 2 forsvarar omgrepa vert innførte og trena på i taktisk samanheng. Spesielt vert jobben i 1. forsvarar fokusert. D) Lagorganisering: Framleis lar me spelarane prøva seg på ulike plassar, men me lar dei få lengre tid i kvar rolle. Viss ein spelar har funne sin plass så lar me han/ho få utvikla den rolla. Spela seg ut av eige forsvar gjennom midtbanen Gradvis meir systematisk bruk av veggspel og overlapping Presisera breidde i spelet Byrjande systematisering av forsvarsarbeidet E) Spelereglar: For smågutar vert regelverket nytta fullt ut (unnateke ved utspel frå mål) og vert innlært frå grunnen Mellom anna vert offside no innført, og det må det jobbast godt med Treningsmengd: 2-3 treningar per veke. Om ein driv med andre idrettar, vert dette teke med i reknestykket Framleis allsidig stimulering Juli treningsfri/eigentrening klubben ser om det er mogleg med trening for dei som er heime Organisering av trening: Treningslengd om lag 90 minuttar Ansvarsfordeling mellom spelarane for utstyret Mykje spel i små grupper 3-3 (4-4) m/ keeperar ( 2 grupper i spel ei gruppe teknisk trening) Hurtigheitstrening Mykje skot/avslutningar/innlegg Ekstra vektlegging av uttøying Individuell oppfølging: Her går me i større grad inn for individet Sterkare fokusering på feedback Større oppfølging av dei aller beste spelarane utan at dei stiller i eigne talentgrupper TRENARAR Minst to trenarar i gruppa Helst ein trenar med trenar 1-utdanning Treningsplan skal utarbeidast før sesongstart Trenarane skal delta i trenarforum 20

21 7.4 GUT/JENTE ÅR 1. Innleiing: Spelarane er inne i ei tid kor dei kan ha både psykiske og fysiske problem puberteten Bruk av ball er framleis overordna i all treningsaktivitet, men for 16 åringane kan ein og byrja med fysisk trening utan ball i små porsjonar Allsidigheit vert framleis stimulert, men no er det endå fleire som berre spelar fotball Som 16 åringar bør dei aller fleste som eventuelt er best i fleire idrettar, gradvis bli motivert til å ta eit val av hovudidrett, men dersom det er mogleg vert det framleis kombinert Det vert stadig stilt høgare krav tilbake til spelarane frå trenarar/leiarar i klubben Slå ned på munnbruk og negative tilbakemeldingar mellom spelarane, på trening og i kamp og overfor dommar i kampane Jobb bevisst med haldningar positiv oppmuntring til kvarandre 2. Karakteristiske trekk: Ekstrem vekstperiode Gutane utviklar større muskelstyrke enn jentene Koordinasjonsevna i fin utvikling Sterk vekst av krinslaupsorgana Svært varierande åtferd Kreativiteten i kraftig utvikling Sterkt sosialt behov 3. Haldepunkt for opplæringa: Prioriter ferdigheit og teknikk Uthald i form av speleøvingar Spel med krav til taktisk tenking Drep ikkje kreative spelarar Dra nytte av det sterke sosiale behovet til spelarane Ver med å påverka spelarane si haldning til eige ansvar for idrettsleg utvikling 4. Mål for opplæringa: A) Tekniske ferdigheitar: Keeper: Følgja prinsippa frå smågutnivå med framleis vektlegging av alle tekniske ferdigheitar. Etter kvart større fokusering på dei teknisk/taktiske ferdigheita m.a. Sjefsrolla som dirigent av sitt eige forsvar Keeperen vert lært opp til å rettleia sitt eige forsvar i form av feedback Keeperen vert stimulert til å trena på andre idrettar som går på smidigheit/dristigheit/spenst eigenskapar som har overføringsverdi til keeperrolla 21

22 Spelarar: Her jobbar me vidare med alle dei tekniske ferdigheitande som forklart tidlegare På dette nivået stiller me og krav til nivåheving både i kvalitet og tempo Mykje teknisk trening under press i smågruppeøvingar B) Samspelsida: Framleis utvikling av fotballforståinga Større fokusering på timing av pasning og rørsle hos mottakaren Førehandsorientering sjå det neste trekket utvikla evna til å tenkja likt og få det til å fungera i ein kampsituasjon Vurdering av handlingsvalet til spelarane C) Speleprinsipp/moment: Den offensive jobbinga er framleis den viktigaste Alle prinsippa, dvs. breidde, dybde, gjennombrot og rørsle blir fokusert. Spesielt vert det fokusert på kor viktig det er med sjølve gjennombrotspasninga og avslutninga Overordna omgrep for den offensive delen skapa rom Den defensive jobbinga vert intensivert Større bevisstgjering på 1., 2. og 3 forsvarar si jobbing Større forståing for samhandlinga i den defensive organiseringa av laget Prinsippa opphald, dybde, konsentrasjon og balanse vert innført og bevisstgjort i høve til innlæring av 1., 2. og 3. forsvarar si jobbing Overordna omgrep for den defensive delen nekta rom D) Lagorganisering: Eit klart rollemønster for spelarane si plassering på banen vert utvikla, men det vil framleis vera behov for å utvikla spelarane i ulike roller Viktig å motivera spelarane til å ta på seg oppgåver på dei stadene som trenaren synest passar for utviklinga til spelaren Framleis ønskjer me å spela oss ut av eige forsvar gjennom midtbanen. Utvikla spelarane til å sjå etter tidlege løysingar innan på førehand gitte rammer Keeper viktig førsteangripar Heile laget skal med i angrep Unngå strekk i laget halda laget samla og i angrep med unntak av kontringssituasjon som og vert trent på Større vektlegging på samhandlinga defensivt, avstandar mellom lagdelande alle er forsvarsspelarar felles ansvar (sjå speleprinsipp/moment) E) Spelereglar: Heile regelverket vert nytta og følgd 22

23 5. Treningsmengd: 2-3 treningar per veke + evt. kamp. Frivillig trening/evt. innan annan idrett kjem i tillegg og er ønskjeleg. På dette nivået ønskjer me ei systematisk trening over heile året, men at aktiviteten er roleg i visse periodar t.d. etter serieslutt. Individuelt bør spelarar som føler seg slitne kunna ta seg nødvendig opphald. 6. Organisering av trening: Treningslengd om lag 90 minutt Framleis ansvar mellom spelarane for utstyret Framleis mykje spel i små grupper 3 3 (4 4 m/ keeper), men gradvis meir spel i større grupper (7 7) og på større banar. Målet er å få ei betre utnytting av rom og banens storleik som eit ledd i den tekniske/taktiske utviklinga Hurtigheitstrening Framleis vert det lagt vekt på skot/avslutningar/lange pasningar/innlegg Gradvis innarbeiding av høg effektivitet og kvalitet på sjølve treninga, m. a. ved skifte av øvingar og rask igangsetjing NB: Uttøying vert stadig viktigare ettersom spelarane har vore gjennom pubertetsutviklinga. Individuell oppfølging. Kontinuerleg individuell feedback. Det vert understreka kor viktig dette er. Me må på dette nivået sjå etter typane som kan bli den A lagspelaren me ønskjer. Utviklingorientert talentutvikling i staden for uttak-orientert Spelarane må kunna ta negativ kritikk som blir gitt på ein konstruktiv måte akseptera at ikkje alt ein gjer er bra Viktig at og dei nest beste får ei god og stimulerande oppfølging fordi dei framleis kan bli dei beste Etter nøye vurderingar kan talent bli flytta opp på a-lagsnivå i trening og kamp. Desse forholda må gjerast stabile, dvs. unngå opp og nedflytting gjennom heile sesongen. Skal oppflytting skje, må spelaren sine psykiske og fysiske eigenskapar bli vurdert nøye. Utanom så er det positivt viss gutelaget kan ha heile eller deler av treninga ein gong i veka i lag med a-laget. Dette blir bestemt av trenarane for dei respektive laga i samråd med trenarkoordinator. Sameleis må ein vera: klar over eventuelle problem som kan oppstå i det laget spelaren forlet og det laget spelaren kjem til. Unngå å få fram stjernetalent som tek av etter at dei har vore innom a-laget i nokre kampar og som underpresterer på gutenivå og jentenivå. Kravmentalitet småkonge åtferd vert tatt ved rota. Stilla større krav tilbake til spelaren i staden for ei ettergivande haldning 23

24 TRENARAR Ein trenar bør ha trenar 1-utdanning Treningsplan skal utarbeidast før sesongstart Trenarane skal delta i trenarforum Trenaren må synleggjere kva han eller ho vil. Det er viktig at spelarane veit kva som er akseptabelt og ikkje (deltaking på trening inneber framleis prioritet på speletid m.m.) 7.5 SAMANSETJING AV LAG/TOPPING AV LAG Topping på dei enkelte laga skal unngåast på miniputt og lilleputt. I kampar skal alle spelarane på laget spela lika mykje. Alle skal ha like sjansar til å utvikla seg som fotballspelar. Både dei beste og dei nest beste utviklar seg best ved at det ikkje er faste førsteoppstillingar. På smågute/småjente nivå kan trenarane ha moglegheit til å toppe laga, men alle skal spele så mykje som råd. Alle som deltek på treningane skal få tilbod om å spela kampar. Her bør trenarane bruka skjønn. Oppmøte på trening og innsats vil naturleg kunne påverke speletid. På gute/jente nivå er det større rom for topping av laga. Men også her skal alle som deltek i treningssamanheng ta del i kampar. I Vik ynskjer me eit inkluderande fotballmiljø der alle, uansett nivå, skal få eit tilfredsstillande trenings- og kamptilbod. 24

25 Cupar og turneringar: Miniputt Sogn og Fjordane Fotballkrets sine miniputt turneringar Voss Cup frå 3. klasse Kan delta på Bendit cup i Sogndal Lillegut/lille jenter år Voss Cup Kan delta på Bendit cup i Sogndal Smågutar/små jenter år Sognefjord cup Foreldremøte avgjer om ein vil delta Norway cup/dana Cup Gutar/ jenter år Ein turnering Norway cup/dana cup eller anna turnering 25