Referat. fra. sentralstyrets møte i Legenes hus, Oslo

Transkript

1 Den norske lægeforening Sekretariatet Fullført og godkjent den Referat fra sentralstyrets møte i Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Hans Kristian Bakke, Torunn Janbu, Lars Eikvar, Anne Mathilde Hanstad, Ottar Grimstad, Terje Bjørn Keyn, Asle W. Medhus, Ragnhild Øydna Støen, Tone Dorthe Sletten.. Generalsekretær Terje Vigen. Avdelingsdirektørene Jorunn Fryjordet, Hans Asbj. Holm, Olav Rabben, Øyvind Sæbø og informasjonssjef Ellen Juul Andersen. Seniorrådgivere Åsmund Hodne og Odvar Brænden samt seksjonssjef Einar Espolin Johnson (sak 314/04). Referent, Sverre Strand. Dessuten møtte styreleder i SOP, Hans Petter Aarseth, ved behandlingen av sak nr 314/04. I Politikk- og strategimøte President og sekretariat rapporterte fra virksomheten. Sentralstyret kommenterte rapportene og tok opp aktuelle spørsmål. Følgende ble særskilt kommentert og/eller drøftet: Sintef-rapport om bemanning og kvalitet i sykehjem. Dokumentasjon av behov for bemanningsnormer for leger. Vellykket seminar om forskning i allmennmedisin Spørsmålet om ny hovedstadsregion i spesialisthelsetjenesten. Helseministerens utspill. McKinsey-rapport vedr alternative strukturer. Legeforeningens engasjement for faglighet i beslutningsgrunnlaget skepsis til bestiller-utøvermodell, kritikk av troen på stordriftsfordeler, behov for samordning av funksjoner. Deltakelse i møte med departementet på vegne av Akademikerne med synspunkter på de mulige modeller. Møtet forberedes nærmere torsdag 18. nov. 04. Forhandlingssituasjonen i NAVO-området. Diskusjon av møte mellom sentralstyret og styret i Ylf

2 2 Progresjonen i drøftingene med LMI. Revidert samarbeidsavtale i samsvar med landsstyrets forutsetninger kan trolig sluttes i desember 04 etter at sentralstyret har godkjent forhandlingsresultatet. Foreløpig drøfting av innledningskapittel i statusrapport om faglighet og prioritering i spesialsisthelsetjenesten. Møtet mellom representanter for sekretariatet og eieravdelingen i helsedepartementet. Valg av ansatterepresentanter. Referansegruppe vedr utarbeidelse av Stortingsmelding om aldrende befolkning og utfordringer for pleie- og omsorgstjenesten. Internettløsninger for høringssaker. Saker i nasjonalt råd for spesialistutdanning m.v. Nytt fra Helse Sør. Progresjon i arbeidet med evt omlegging av turnustjenesten. Sentralstyret bør få tilbakemelding om resultatene av arbeidet med turnustjenesten på neste møte. Avtale om regiontillitsvalgtordning i Helse Øst II Beslutningsmøte Sak 297/04 Høring - Innføring av trinnpris for visse legemidler (1.02) Fra Helse- og omsorgsdepartementet hadde Legeforeningen fått til høring forslag om innføring av trinnpris for legemidler. Høringen var dels en oppfølging av en tidligere høring på forsommeren om Generisk konkurranse i legemiddelmarkedet, og dels av at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 hadde foreslått å avskaffe indeksprissystemet og isteden innføre et trinnprissystem for å stimulere til økt generisk konkurranse i legemiddelmarkedet. Sekretariatet så fortsatt behov for å begrense utgiftsveksten til legemidler og hadde ingen avgjørende motforestillinger mot trinnmodellen. Ved høringen før sommeren hadde imidlertid Legeforeningen anbefalt en annen modell anbuds-modellen, en modell som i større grad kunne motvirke uheldige skifter av legemidler pga ulike billigste generika i og utenfor sykehus. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som bemerket at det, av hensyn til pasientene, ville være nødvendig å ha oppmerksomhet mot denne problemstillingen. Høringsuttalelse sendes Helse- og omsorgsdepartementet i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 298/04 Høring Innføring av klassepris (1.03) Fra Statens Legemiddelverk hadde Legeforeningen fått til høring forslag om innføring av klassepris for legemidler. Det foreslåtte klasseprissystemet tok utgangspunkt i budsjettvedtak i Stortinget i desember 2003, der det ble vedtatt at refusjon fra folketrygden for legemidlene Cipralex og Nexium skal settes lik indekspris for henholdsvis citalopram og omeprazol. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som frarådet innføring av klassepris, da det foreslåtte klasseprissystem i praksis inneholdt alle elementer av et terapeutisk referanseprissystem, anvendt selektivt på enkelte utvalgte legemidler innenfor

3 3 en legemiddelklasse. Det ville være en vesentlig forskjell mellom å innføre generisk konkurranse mellom legemidler, og et terapeutisk refusjonssystem. Generisk konkurranse, der det ikke er medisinsk faglige argumenter som taler mot bytte, ville bidra til at det er det billigste synonym-preparatet som velges. Noe ganske annet ville være et terapeutisk referanseprissystem der man innfører konkurranse på substans, og der legen ikke engang vil få vite hvilken substans pasienten får. Høringsuttalelse sendes Statens Legemiddelverk i hovedsak i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 299/04 Rettshjelpsutvalget Oppnevning av nye representanter (2.01) Rettshjelpsutvalget består av representanter fra yrkesforeningene. Prosedyren mht oppnevning av representanter, reguleres av Rettshjelpsordningens vedtekter. Av vedtektene 3 tredje ledd følger bl.a at sentralstyret er tillagt denne kompetansen. Det skal oppnevnes 4 nye representanter til Rettshjelpsutvalget for 4 år fra til I henhold til sentralstyrets behandling den 17. juni 2004 (sak 182/04), skal Ylf, Lvs, Oll (nå Lsa) og Nmf fremme forslag om nye representanter for de respektive foreninger. De respektive yrkesforeninger hadde foreslått Ernst Horgen (LSA), Sjur Lehman (Ylf), Bjørn K Straume (LVS) og Joakim Oliu Moe (Nmf). I tillegg oppnevnes utvalgets leder i henhold til vedtektene 3 tredje ledd av Sentralstyret. Det syntes naturlig at nåværende leder, som fikk forlenget sin periode fra til i henhold til Sentralstyrets vedtak av 17. juni 2004 (sak 182/04), viderefører sin funksjon som leder ut sin periode. Saken utsettes, i det yrkesforeningene anmodes om å fremme forslag på representanter som gir mulighet for bedre balanse mellom kjønnene. Sak 300/04 Vurdering av rettshjelpssak spørsmål om rammeavtalens gyldighet (2.02) Saken gjaldt en tvist mellom to leger vedrørende overdragelse av en fastlegepraksis. Saken var endt i retten, som følge av at den ene legen nektet å gå i nemnd, til tross for at han etter Rammeavtalen er forpliktet til det. Selger hadde opprinnelig krevd kr ,- for sin praksis. Det dreier seg om vederlag for opparbeidet praksis (immaterielle verdier). Legen som nektet å gå i nemnd (kjøper) ble frikjent i tingretten. Tingretten hadde åpnet for at det kan være grunnlag for verdier av immateriell karakter, men hadde ikke funnet at noen slik verdi var sannsynliggjort. Tingrettens merknader var av en slik karakter at de måtte forstås slik at Rammeavtalens bestemmelser, herunder bestemmelser om overdragelse av fastlegepraksiser, var satt til side. Årsaken var at retten mente bestemmelsene strider mot intensjonene i kommunehelsetjenesteloven. Den tapende legen (selger) hadde søkt både om råd og økonomisk bistand. Legen hadde muntlig overfor sekretariatet sagt at hun ville anke, dersom

4 4 Legeforeningen ville stille seg bak anken økonomisk. Det var også bedt om dekning av påløpne/idømte saksomkostninger. Legeforeningen erklærer hjelpeintervensjon hvis saken blir anket inn for lagmannsretten. Legeforeningen dekker evt omkostninger for Heidi Danielsen begrenset oppad til kr ,- inkl mva som følge av behandling av ankesak i lagmannsretten samt Legeforeningens egne utgifter forbundet med hjelpeintervensjon, samt evt idømte saksomkostninger forbundet med ankesaken for både Danielsen og Legeforeningen. Når det gjelder saksomkostningene for tingretten som er påløpt (egne og idømte) for Heidi Danielsen, gis det ikke tilsagn dekning av disse på dette stadium av saken. Sentralstyret vil vurdere en ny søknad etter at dom i lagmannsretten evt foreligger. Sak 301/04 Turnusrådets mandat og sammensetning (3.01) Saken ble undergitt en foreløpig behandling i sentralstyrets møte (sak 275/04) og ble vedtatt utsatt, idet sentralstyret ønsket fremlagt forslag til nytt mandat og forslag til sammensetning av turnusrådet. Sentralstyret hadde ved flere anledninger diskutert spørsmålet om Ylfs representasjon i turnusrådet uten at man var kommet fram til noen endelig løsning. Sentralstyret hadde i sitt møte forlenget det sittende rådets mandat og funksjonstid fram til 1. juli samme år. Saken ble drøftet igjen i sentralstyrets møte Det ble i møtet fattet vedtak om at turnusrådet, i tillegg til å ha ansvaret for utvikling av kvalitet i turnustjenesten, også skulle behandle spesielle saker hvor forhold i studiet hadde betydning for turnustjenesten. Turnusrådet skulle fortsette med samme sammensetning som det hadde hatt. Sentralstyret hadde henstilt til Ylf og Nmf om å finne fram til en hensiktsmessig representasjon i turnusrådet og prioriterte arbeidsoppgaver for rådet. I brev av til Legeforeningen hadde Ylf meddelte at man som følge av sentralstyrets behandling av grunnutdanningssaken ikke fant at det var tatt tilstrekkelig høyde for de elementene som var viktige for Ylf i arbeidet med turnus. Ylf valgte derfor ikke å foreslå representanter til turnusrådet. Sekretariatet hadde utarbeidet forslag til nytt mandat med sammensetning av rådet, og hadde innhentet et overslag over hvilke ressurser en nasjonal og kontinuerlig evaluering vil kreve. Det oppnevnes et turnusråd som skal bestå av åtte medlemmer med personlige varamedlemmer: en representant fra Legeforeningens sekretariat, en fra LSA, en fra Of, en fra Ylf, en fra fra Ylfs kontor, en fra Aplf, en fra Nmf og en fra de medisinske fakultetene. Sentralstyret oppnevner leder blant rådets medlemmer. Funksjonstiden er to år. Turnusrådet velger selv en nestleder blant rådsmedlemmene. Representantene foreslått av LSA, Of og Aplf bør fortrinnsvis være i stillinger hvor de har med turnusleger å gjøre. Det oppnevnes ikke vararepresentant for leder. Funksjonstiden er to år. Nmf og de aktuelle yrkesforeninger tilskrives med anmodning om å foreslå

5 5 kandidater til turnusrådet på grunnlag av sentralstyrets vedtak. Turnusrådets mandat skal være: 1. Turnusrådet skal være Legeforeningens rådgivende organ for turnustjenesten for leger. Rådet skal belyse og drøfte alle sider ved turnustjenestens faglige og sosiale innhold og bidra til at Legeforeningens kompetanse i disse spørsmålene styrkes. Turnusrådet skal også ha sin oppmerksomhet rettet mot særskilte saker vedrørende grunnutdanningen som kan påvirke kvalitet og innhold i turnustjenesten. 2. Turnusrådet skal særskilt bruke sin tid til evaluering av turnustjenesten. Evalueringen må være kontinuerlig og basere seg på besøk og innhenting av data. 3. Turnusrådet skal medvirke til at turnusleger gjennom supervisjon og veiledning får den utdanning som er nødvendig for at turnustjenesten skal få det faglige innhold som kreves i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og rundskriv. Dette skal skje i samarbeid med de instanser som deltar i utdanningen av turnusleger og via kollegiale tiltak innen Dnlfs organisasjon. 4. Turnusrådet skal medvirke til en faglig høyverdig turnustjeneste og skal gjøre Legeforeningen kjent med sosiale eller kollegiale problemer som måtte være til hinder for dette. Sentralstyret vil komme tilbake til budsjett for turnusrådets virksomhet i forbindelse med sentralstyrets budsjettbehandling i desembermøtet. Sak 302/94 Behandlingstilbudet til smertepasienter - oppfølging av landsstyrevedtak (3.02) Landstyret fattet i mai 2004 vedtak om å oppfordre Regjeringen, Stortinget og de regionale helseforetak til å styrke behandlingstilbudet til smertepasienter og implementere retningslinjene for smertebehandling. Det var foreslått å sende et brev til nevnte adressater. Sentralstyret gir sin tilslutning til at Regjeringen, Stortinget, de regionale helseforetak og de medisinske fakulteter samt Legeforeningens regionsutvalg tilskrives med fokusering av problemet. Sak 303/94 Halvdagsseminar Finansiering og industrimedvirkning i klinisk medisinsk forskning (3.03) Med bakgrunn i den debatt som har funnet sted og de vedtak som var fattet blant annet på Legeforeningens landsstyremøte i sommer vedrørende leger, legemiddelindustrien, sponsing og forskningsfinansiering, hadde Legeforeningens forskningsutvalg anbefalt at Legeforeningen arrangerer et halvdagsseminar i samarbeid med legemiddelindustrien omkring temaet Finansiering og industrimedvirkning i klinisk medisinsk forskning. De tre hovedpartene i dette samspillet burde være legene (Legeforeningen), industrien (Legemiddelindustriforeningen) og universitetene/helseforetakene.

6 6 Saken utsettes idet det uteskes nærmere om det er gjensidig interesse for et seminar vedrørende finansiering og industrimedvirkning i klinisk medisinsk forskning, før saken fremlegges på nytt. Sak 304/04 Høring - normer for forurensning i arbeidsatmosfære (3.04) Direktoratet for arbeidstilsynet hadde oversendt forslag til nye og endrede administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Bakgrunnen for forslagene var toksikologiske vurderinger som Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde gjort og vurderinger utarbeidet av Direktoratet for arbeidstilsynet vedr tekniske og økonomiske hensyn. Forlagene var sendt på høring til yrkesforeningene, Norsk forening for medisinsk biokjemi, Norsk forening for klinisk farmakologi og Norsk forening for lungemedisin, som i hovedsak hadde stilt seg positive. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes direktoratet i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 305/04 Rekruttering av leger til arbeid i utviklingsland m.v. (3.05) Under landsstyremøtet i mai 2004 ble det fremlagt en rapport til landsstyret om hvordan Legeforeningen kan møte et eventuelt legeoverskudd. I den etterfølgende debatt om turnustjenesten/legeoverskudd ble det vedtatt et oversendelsesforslag fremmet av Ylf, som lyder: Flere statlige og frivillige organisasjoner rekrutterer leger til arbeid i utviklingsland, krigs- og katastrofeområde. De fleste stiller krav til arbeidserfaring etter autorisasjon og gjennomførte forberedende kurs. Tropemedisinkurs finnes ved flere utdanningsinstitusjoner i utlandet. Ved å kontakte Statens lånekasse kan man få oversikt over hvilke kurs som er godkjent for støtte. Dersom Legeforeningen skal arbeide for engasjementstilling i utviklingsland som ledd i norsk bistand, skal mottakerlandenes behov være styrende for bistandens form og innhold. Sentralstyret ser det som meget verdifullt at norske leger melder seg til tjeneste i utviklingsland og krigs- og katastrofeområder. Det vil tilligge de rekrutterende organisasjoner å definere den kompetanse leger som søker slik tjeneste må ha i relasjon til oppdragets karakter. Sak 306/04 Søknad om godkjenning som spesialist (3.31) Godkjent ble Allmennmedisin Ammicht, Michael Darreshoori, Michel Johansen, Terje Kaulberg, Janne Overført fra Danmark

7 7 Rye, Kristen Sirpal, Manjit Kaur Sondrup, Torben Overført fra Danmark Storrusten, Egil Sundby, Mikkel Søren Szekely, Laszlo-Oliver Overført fra Sverige Øien, Natalia Orlova Allmennmedisin fornyelse Aaberge, Svein Erling Bakken, Sjur Buanes, Jostein Claudi, Tor Clausen, Geir Ervik, Olav Evenstad, Einar Fossen, Ole Gjefsen, Ove Jahren, Niels Jørstad, Helle Knutsen, Ola R. Kvile, Jorun Lyngstad, Inger Helene Løge, Ingard Moen, Aslaug Hektoen Næss, Ragnar Rosenberg Ringberg, Unni Røstvik, Anne Grete Setekleiv Geirr Halvor Sivertsen, Harald Einar Sommernes, Berit Straume, Karin Tvete, Per Wærås Vik, Styrk Fjærtoft Anestesiologi Barnesykdommer Blodsykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Generell kirurgi Burceff, Igor overført fra Danmark Sznurowski, Miroslaw overført fra Sverige Esteitie, Nayla overført fra Sverige Helland, Ingrid Bergliot Ramm-Pettersen, Anette Jacobsen, Eva-Marie Begu, Marius - overført fra Danmark og Sverige Ringen, Ingrid Marie Sørensen, Bente overført fra Danmark Gustafsson, Sven Olof Samuel overført fra Sverige

8 8 Karlsen, Toralf Andreas Geriatri Hjertesykdommer Hud- og veneriske sykdommer Indremedisin Onkologi Ortopedisk kirurgi Psykiatri Radiologi Revmatologi Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Anda, Marit Johanne Rösner, Assami Monika Emilson, Axel Otto overført fra Sverige Anda, Marit Johanne Eikenæs, Einar Madebo, Tesfaye Mahmoud, Ghassan overført fra Sverige Nestegard, Oddmund A. Ranfelt, Hedi Tafjord, Gunnar Grova, Nikolai Paus Herje, Jon Wünsche, Bernd Günter overført fra Tyskland Wlodzimierz, Gluski overført fra Tyskland og Sverige Bergersen, Nina Brenne, Ketil Datgren, Alexander overført fra Sverige Kiønig, Lisa Kleivenes, Ole Kristian Ryan, Kjetil Verdal, Ingunn Waldmann, Stephan Karl Glathe, Steffi Andrea Kristoffersen, Christina Irene Voss Settergren, Ulf overført fra Tyskland og Sverige Wünsche, Katharina overført fra Tyskland Irgens, Karen Agnete Bunne, Bodil Iris Marie overført fra Sverige Davidsson, Bengt Åke overført fra Sverige Carlsson, Per Ronny Torbjörn overført fra Sverige Sak 307/04 Søknad fra Anne Marita Vågan om godkjenning av tjeneste ved Ålesund sjukehus tellende til spesialiteten blodsykdommer (3.33) Vågan hadde søkt om godkjenning av tjeneste ved hematologisk seksjon, medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus, som del av spesialistutdanningen i

9 9 blodsykdommer. Hematologisk seksjon, Ålesund sjukehus, ble godkjent som utdanningsinstitusjon i gruppe II 31. august d.å. Seksjonsoverlegen ved hematologisk seksjon fikk norsk spesialistgodkjenning i blodsykdommer 24. mai samme år. Vågan hadde ønsket godkjenning av sin tjeneste fra og med 15. februar samme år. Spesialitetskomiteen i blodsykdommer anbefalte å godkjenne Vågans tjeneste som gruppe II-tjeneste i blodsykdommer fra 24. mai d.å., dvs på det tidspunkt seksjonsoverlegen fikk sin norske spesialistgodkjenning. Anne Marita Vågan kan ved senere søknad om spesialistgodkjenning i blodsykdommer påregne å få godkjent tjenesten ved hematologisk seksjon, Ålesund sjukehus, tellende som gruppe II-tjeneste fra 24. mai 2004 i relasjon til spesialistreglene i blodsykdommer. Dersom det kan dokumenteres intern undervisning og veiledning fra 15. februar 2004, kan tjenesten godkjennes fra dette tidspunkt. Ved å supplere utdanningen med 2 ½ års tjeneste i utdanningsstilling i blodsykdommer, herav 1 1/2 år ved gruppe I-institusjon i blodsykdommer, kan Anna Marita Vågan påregne å bli godkjent spesialist i blodsykdommer. Sak 308/94 Godkjente kurs, fondsrefusjon konsekvenser av landsstyrets vedtak mai 2004 (3.34) Sentralstyret drøftet konsekvensene av landsstyrets vedtak mai 2004 om forholdet til industrien relatert til kursutdanningen. Saken utsettes. Sak 309/04 Søknad om dispensasjon fra Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning - Ultralydkurs for allmennpraktiserende leger (3.35) Det var søkt om unntak fra retningslinjene for godkjenning av kurs i forbindelse med Ultralydkurs for allmennpraktiserende leger. Det var søkt om at utstyrsleverandører kan bidra med ultralydapparater og teknisk bistand i undervisningen. Det skal ikke være utstillinger eller annen involvering av firmaer i kurset. Sentralstyret fant det rimelig å innvilge søknaden. Ultralydkurs for allmennpraktiserende leger, Oppdal mars 2005, gis unntak fra regelen om at kurs som gir tellende timer i legers videre- og etterutdanning skal arrangeres uten økonomisk eller praktisk medvirkning fra firmaer. Unntaket fra regelen er et engangstilfelle for 2005 og gis med hensyn til utlån av nødvendig teknisk utstyr ved gjennomføring av kurset og bruk av utstyr i kurset. Dette må ikke innebære markedsføring eller økonomisk støtte

10 10 utover utlån av utstyr. Kursarrangøren må vurdere om senere kurs kan arrangeres i tilknytning til sykehus hvor nødvendig utstyr kan lånes på ettermiddag/kveld. Det forutsettes at kurskomiteen i Sør-Trøndelag legeforening aksepterer at kurset arrangeres på vegne av kurskomiteen, og spesialitetskomiteen i allmennmedisin gjør den faglige vurderingen av kurset. Sak 310/04 Søknad om dispensasjon fra Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Bruk av ultralydapparater ved Norsk forening for ultralyd-diagnostikk sitt årsmøtesymposium (3.36) Det var søkt om unntak fra retningslinjene for godkjenning av kurs i forbindelse med bruk av ultralydapparater ved Norsk forening for ultralyddiagnostikk sitt årsmøtesymposium i Ultralyddiagnostikk, Stavanger, april Det var søkt om at utstyrsleverandører kan bidra med ultralydskannere slik at medlemmene kan få øve med hands-on trening på årsmøtekurset. Firmaene skal kun låne ut nødvendig utstyr og bidra i kursets bruk av dette. Sentralstyret fant det rimelig å innvilge søknaden. Norsk forening for ultralyd-diagnostikk sitt årsmøtesymposium i Ultralyddiagnostikk i Stavanger april 2005, gis unntak fra regelen om at kurs som gir tellende timer i legers videre- og etterutdanning skal arrangeres uten økonomisk eller praktisk medvirkning fra firmaer. Unntaket fra regelen er et engangstilfelle for 2005 og gis med hensyn til utlån og bruk av nødvendig teknisk utstyr ved gjennomføring av kurset. Dette må ikke innebære markedsføring eller økonomisk støtte utover utlån av utstyr. De aktuelle spesialitetskomiteer må gjøre den faglige vurderingen av kurset. Kursarrangøren må vurdere om senere kurs kan arrangeres i tilknytning til sykehus hvor nødvendig utstyr kan lånes på ettermiddag/kveld. Sak 311/04 Søknad om dispensasjon fra Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning - NOKLUS Kurs i laboratoriemedisin (3.37) Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) hadde søkt om unntak fra Retningslinjer for vurdering av kurs i legers videre- og etterutdanning ved at de ønsket anledning til å ha utstillinger fra utstyrsleverandører og fremdeles få kurset godkjent. Det var argumentert med økonomiske forhold og behovet for at kursdeltagerne kan ha dialog med representanter for utstyrsleverandørene. Det var ikke vedlagt dokumentasjon på at man hadde bindende avtaler med firmaer, og det forelå ikke redegjørelse for de økonomiske konsekvenser av eventuelt ikke å ha utstillinger. Verken i landsstyrets vedtak eller i sentralstyrets Retningslinjer for vurdering av kurs er det gitt anledning til

11 11 unntak fra bestemmelsene av hensyn til kursdeltagernes behov for dialog med firmarepresentanter. Søknad fra NOKLUS om dispensasjon fra Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning vedrørende utstillinger fra firmaer, avslås. Sak 312/04 Endret sammensetning av spesialitetsrådet og Legeforeningens representanter i Nasjonalt råd (3.38) Yngve Mikkelsen hadde trukket seg som medlem av spesialitetsrådet og som Legeforeningens representant i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR). Som ny representant til spesialitetsrådet hadde Ylf foreslått Hilde Engjom, med Harald Bergan som personlig vararepresentant. Som ny representant i NR hadde Ylf foreslått Hilde Engjom, med Harald Bergan som personlig vararepresentant. Yngve Mikkelsen og Erik Høiskar løses fra vervet som hhv medlem/varamedlem i spesialitetsrådet. Hilde Engjom oppnevnes som nytt medlem, med Harald Bergan som personlig vararepresentant. Det foreslås overfor Helse- og omsorgsdepartementet at Legeforeningens representanter - Yngve Mikkelsen og Anne Mørch Larsen - løses fra vervet som hhv medlem/varamedlem i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR). Hilde Engjom oppnevnes som Legeforeningens ny representant i NR, med Harald Bergan som vararepresentant. Sak 313/04 Oppnevning av nye fondsutvalg Utdanningsfond II og III (4.01) På bakgrunn av forslag fra yrkesforeningene oppnevnte sentralstyret medlemmer samt personlige varamedlemmer til fondsutvalgene for hhv. Utdanningsfond II og III for perioden Følgende medlemmer med personlige varamedlemmer ble oppnevnt til fondsutvalgene for hhv. Utdanningsfond II og III: Medlemmer Varamedlemmer Utdanningsfond II: Eirik Bø Larsen (leder) Gunnar Ramstad Sigrid Næss Arne Eivindson Ivar Halvorsen Hill Øien Utdanningsfond III: Rita Kolvik (leder) I. Kristin Aase

12 12 Fredrik A. S. Remers Hanssen Kaare M. Gautvik Ole Jacob Nilsen Helge Bjørnstad Pettersen Sak 314/04 Godkjennelse av vedtektsendringer i Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (4.02) SOPs styre hadde behandlet de innspill som var kommet fra yrkesforeningene som høringssvar på de foreslåtte vedtektsendringer i Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger, og det forelå et nytt forslag til godkjennelse. Forslag til endringer i vedtektene for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger godkjennes for videresending til Sosial- og arbeidsdepartementet for endelig godkjenning. Sentralstyret forutsetter at det i SOPs spørreskjema til søkere bes opplyst hvordan basistilskudd disponeres. Sak 315/04 Fremtidige landsstyremøter lokalisering (5.01) Under landsstyremøtet i år i Loen foreslo sentralstyret å legge landsstyremøtet i 2006 til Soria Moria, Oslo. Presidenten meddelte at sentralstyret ville komme tilbake til landsstyret i 2005 med en vurdering av - og eventuelt forslag om - å legge landsstyremøtene i år som slutter på like tall permanent til Soria Moria, Oslo. Hovedbegrunnelsen vil i tilfelle være hensynet til Legeforeningens økonomi. Årets landsstyremøte vedtok å legge landsstyremøtet i 2006 til Soria Moria, Oslo. Sentralstyret fremmer forslag for førstkommende landsstyremøte at fremtidige landsstyremøter som holdes i år som slutter på like tall legges til Oslo, fortrinnsvis ved Soria Moria. Saken fremmes direkte for landsstyret. Sak 316/04 Karenstid for sentralstyrets medlemmer (5.02) Fra leder av LSA forelå anmodning til sentralstyret om å vurdere innført "ett års karenstid for sentralstyrets medlemmer før eventuell overgang til viktige forhandlingsmotparter, sentral statsforvaltning og legemiddelindustrien". Sentralstyret mener det ikke er objektivt behov for karensordning for medlemmer av sentralstyret ved fratreden av vervet uansett hvilken funksjon et sentralstyremedlem måtte gå inn i. Sak 317/04 Presidentskap i CPME (5.03) Sekretariatet fremla under strategidelen på sentralstyrets møte 20. oktober 2004 et spørsmål som hadde blitt reist under styremøte i Nordisk legeråd i sept , om Den norske lægeforening ville stille med kandidat til presidentvervet

13 13 i CPME fra og de kommende to år. Spørsmålet ble oppfattet som en oppfordring om å påta seg denne oppgaven. Saken ble i sentralstyret drøftet ut fra både ressurs- og personhensyn. Sentralstyret ble enig om å foreslå for CPME at Den norske lægeforening ønsker å påta seg en slik oppgave, og at presidentkandidaten vil være Hans Kristian Bakke. Den norske lægeforening fremsetter forslag overfor CPME om at Hans Kristian Bakke velges som ny president i CPME fra 1. januar Kostnader knyttet til dette må legges inn i de årlige budsjetter. Hans Kristian Bakke Lars Eikvar Torunn Janbu Anne Mathilde Hanstad Ottar Grimstad Terje Bjørn Keyn Asle W. Medhus Ragnhild Øydna Støen Tone Dorthe Sletten Vedlegg: Godkjente høringsuttalelser

14 14 Vedlegg 1 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref /AE Vår ref. 3003/2004 Oslo, 11. november 2004 Høring. Innføring av trinnpris for visse legemidler Det vises til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 6. oktober 2004, omtale i St. prp.nr 1( ) Helse- og omsorgsdepartementet (statsbudsjettet) samt høring juni 2004 om Generisk konkurranse i legemiddelmarkedet. Høringsuttalelsen er behandlet i Legeforeningens sentralstyre. Generelle prinsipper for å vurdere forslaget Legeforeningen ser behovet for å begrense utgiftsveksten til legemidler og mener det er fornuftig med tiltak som øker konkurransen og dermed sikrer at Norge får billigere generiske legemidler enn det vi har i dag. At det er et potensiale for dette synes åpenbart all den tid Danmark og Sverige har billigere generika enn vi har. Legeforeningen er imidlertid opptatt av at ønsket om billigere generiske legemidler må balanseres mot kravet om riktig og forsvarlig legemiddelhåndtering og fare for feilbruk. For Legeforeningen har følgende prinsipper vært sentrale for å vurdere de ulike modellene som har vært foreslått for å øke konkurransen: 1. Det må være (fortsatt) mulig å reservere seg mot generisk bytte av legemidler etter legens vurdering (medisinsk faglig reservasjon, for eksempel på grunn av allergi mot tilsetningsstoffer), eller pasientens ønske (for eksempel vansker med å håndtere skifte pga ulik pakning, form og farge). 2. Hyppig bytter mellom legemidler bør begrenses da dette kan medføre feil legemiddelbruk. 3. Kravene til leveringsdyktighet må ivaretas slik at pasientene ikke blir skadelidende eller påføres egenandeler som ikke er tilsiktet. 4. Reell mulighet for å bytte generisk legemiddel (flere alternativer). Kort om generiske legemidler, dagens indeksprissystem og trinnprismodellen Generiske legemidler er i teorien direkte kopier av legemidler som ikke lenger har patent, dvs at dette er medikamenter med samme generiske virkestoff og regnes som medisinsk likeverdige. Siden det legges til grunn at det er liten eller ingen effektforskjell mellom originalen og det generiske legemidlet, er hoveddregelen i dagens refusjonssystem at legen skal forskrive billigste preparat dersom ikke tungtveiende grunner tilsier noe annet. Videre er det etablert et indeksprissystem der indeksprisen (= den pris staten refunderer) er lik for hver samling av byttbare legemidler (byttegruppe). Alle legemidler innenfor en byttegruppe refunderes til indekspris, og apoteket oppnår økt fortjeneste dersom pasienten bytter til et preparat med lavere pris enn indeksprisen. Dersom legen på medisinsk faglig grunnlag har tatt forbehold om bytte, refunderer staten legemidlets pris fullt ut. Hvis pasienten motsetter seg bytte (og legen ikke har tatt forbehold), må pasienten betale

15 15 egenandel. Denne egenandelen utgjør prisdifferansen mellom det foreslåtte legemidlet og det pasienten foretrekker, og kan ikke føres på pasientens egenandelskort. Indeksprismodellen har ikke gitt tilstrekkelig prisreduksjon på generikaproduktene, og Legeforeningen har derfor gitt sin generelle støtt til en omlegging av systemet. Den foreslåtte trinnprismodellen innebærer at det fastsettes en maksimal refusjonspris som en prosentandel av den maksimalprisen som det tidligere patenterte legemiddelet hadde på det tidspunkt da legemiddelet ble utsatt for generisk konkurranse. Forskjellen mellom refusjonsprisen (trinnprisen) og innkjøpsprisen kan i en trinnprismodell (som nå) beholdes av apoteket som fortjeneste. Forskjellen er at refusjonsprisen baseres på trinn, med ulik refusjon avhengig av tiden fra stabil generisk konkurranse inntraff. Refusjonsprisene basert på trinn, slik denne nå er foreslått Trinnpris i prosent av maksimalpris. Tid fra generisk konkurranse Salg over 100 mill kroner Salg under 100 mill kroner Når det er generiske alternativer tilgjengelig 70 pst 70 pst Etter 6 mnd 50 pst 60 pst Etter 12 mnd 30 pst 50 pst Modellen innebærer videre at dersom pasientene velger et legemiddel med en pris over trinnpris, må forskjellen mellom trinnpris og legemiddelets pris betales (som nå) som ekstra egenbetaling dersom legen ikke har tatt forbehold om bytte (som nå). Dette tillegget vil ikke inngå i beregningsgrunnlaget for utstedelse av egenandelskort (som nå). Apoteknæringen har i tillegg garanterer at det til enhver tid er tilgjengelig minst ett legemiddel innenfor hver byttegruppe uten ekstra egenbetaling for pasientene. Trinnpris-modellen vil i første omgang omfatte 25 virkestoff som refunderes. Modellen omfatter dermed flere byttbare legemidler enn de som i dag inngår i indeksprissystemet. Legeforeningen har hele tiden bemerket at generika ikke alltid er identiske, bl.a. er enkelte pasienter allergiske overfor medikamentenes tilsettingsstoffer, som kan variere i ulike generika. Legens rett og plikt til, på pasientens vegne, å anføre at det er medisinsk faglige grunner som fører til at generisk bytte av legemidler ikke bør finne sted, og at det må finnes tilstrekkelige alternative generiske legemidler på markedet, har derfor vært sentralt, og må videreføres. Videre har Legeforeningen anført at hyppige skifter av legemidler må begrenses, da det kan føre til feilbruk. To forhold har her vært sentrale: For det første har alternative generika ofte både forskjellig form, farge og pakning. Dette kan føre til feilbruk spesielt hos mange syke og svake eldre som benytter flere legemidler. Pasientens rett til å reservere seg og tiltak for å pakke de ulike legemidlene pasienten skal bruke i egnede doser har derfor vært viktig. For det andre er det et stort problem ved dagens modell at det billigste generiske medikamentet i sykehus i mange tilfelle ikke er det billigste utenfor. Dette betyr at systemet inviterer til unødvendig og oftere skifte av

16 16 medikamenter enn det som er ønskelig for å spare penger. Ved høringen før sommeren anbefalte vi derfor en annen modell anbudsmodellen da den etter vårt syn i større grad kunne motvirke uheldige skifter av legemidler pga ulike billigste generika i og utenfor sykehus. Denne problemstillingen er fortsatt uavklart gjennom innføring av trinnprissystem. Konklusjon: Legeforeningen har ingen avgjørende motforestillinger mot trinnprismodellen som modell for å øke konkurranse og bidra til billigere generiske legemidler i Norge. Legeforeningen vil imidlertid gjøre oppmerksom på at modellen ikke bidrar til å løse problemet med at systemet inviterer til unødvendig og oftere skifte av medikamenter enn det som er ønskelig, fordi billigste generiske legemiddel i sykehus ofte er forskjellig fra billigste utenfor sykehus. Vi vil derfor be Helse- og omsorgsdepartementet ha en spesiell oppmerksomhet knyttet til dette problemområdet fremover. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Jorunn Fryjordet avdelingsdirektør

17 17 Vedlegg 2 Statens Legemiddelverk Sven Oftedals vei Oslo Deres ref Vår ref. 2764/2004/505.0 Oslo, 11. november 2004 Høring. Innføring av klassepris Det vises til høringsbrev fra Statens Legemiddelverk av vedlagt høringsnotat om Innføring av klassepris, samt presiseringer til høringen i brev av Høringsuttalelsen er behandlet i Legeforeningens sentralstyre. Generelt syn på forslaget Det foreslåtte klasseprissystemet har utgangspunkt i budsjettforliket i Stortinget desember 2003, der det ble vedtatt at refusjon fra folketrygden for legemidlene Cipralex og Nexium skal settes lik indekspris for henholdsvis citalopram og omeprazol. Høringen til Legemiddelverket følger opp dette ved å foreslå at det forskriftsfestes at refusjonsprisen for legemidler utviklet som enantiomerer, der racematet er underlagt generisk konkurranse, knyttes opp mot prisen for racematet. Legeforeningen mener det foreslåtte klasseprissystemet er uheldig av flere grunner: For det første problematikken i forhold til 10a. I Stortingets vedtak heter det klart at der det er medisinske årsaker til at pasienten må benytte enatomeren (altså Cipralex eller Nexium) kan pasientene få dekket sine utgifter gjennom individuell refusjonssøknad ihht blåreseptforskriftens 10a. Dette forholdet er ikke nærmere regulert i forslaget til forskrift om klassepris. Legeforeningen vil derfor knytte noen særskilte merknader til denne unntaksordningen i blåreseptforskriften, som vi oppfatter som byråkratisk, kostnadskrevende, tidkrevende og usikker. For det andre inneholder det foreslåtte klasseprissystemet i praksis alle elementer av et terapeutisk referanseprissystem, anvendt selektivt på enkelte utvalgte legemidler innenfor en legemiddelklasse. Legeforeningen ser således klasseprissystemet som et første skritt mot å innføre et terapeutisk referanseprissystem, noe vi vil advare mot. For det tredje kan vi ikke se at det foreligger noe faglig belegg for å innføre klassepris-systemet. Snarere kan flere elementer i høringsnotatet fra Legemiddelverket leses som viktige ankepunkter mot hele forslaget. Bakgrunn I budsjettforliket i Stortinget desember 2003 ble det fattet følgende budsjettvedtak (jfr. S.nr 11 ( : Cipralex og citalopram. Refusjonen fra folketrygden for Cipralex settes lik indeksprisen for citalopram. Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha Cipralex, kan få dette uten ekstra betaling etter individuell søknad i medhold av 10a. Nexium og omeprazol. Refusjoner fra folketrygden for Nexium settes lik indekspris for omepraxol. Pasienter som av medisinske grunner eventuelt må ha

18 18 Nexium, kan få dette uten ekstra betaling etter individuell søknad i medhold av 10a. Flertallet ber departementet iverksette nødvendige forskriftsendringer for å oppnå dette. Høringen fra Legemiddelverket følger opp dette ved å foreslå at det forskriftsfestes at refusjons-prisen for legemidler utviklet som enantiomerer, der racematet er underlagt generisk konkurranse, knyttes opp mot prisen for racematet. Hva betyr dette? Nøkkelord her er enantiomerer og racemat. Steroisomerer er molekyler som er identiske på alle måter bortsett fra den romlige organiseringen av atomene, og generiske legemidler er i teorien slike direkte kopier. Enantiomerer er molekyler som er speilbilder av hverandre, men der den ene ikke kan legges over den andre, jfr høyre og venste hånd, - Cipralex og Nexium er slike enantiomerer. Et racemat består av to enantiomerer, og Citalopram og Omeprazol er racemiske blandinger av henholdsvis r- og s-omeprazol og r- og s-citalopram, dvs. at de inneholder begge enantiomerene. Legeforeningen er i mot innføring av klassepris, og vil i denne høringsuttalelsen berøre ulike sider av forslaget som er uheldig. 1. Individuell refusjon for legemidler etter 10a I Stortingets vedtak heter det klart at der det er medisinske årsaker til at pasienten må benytte enantiomeren (altså Cipralex eller Nexium) kan pasientene få dekket sine utgifter gjennom individuell refusjonssøknad ihht blåreseptforskriftens 10a. Dette forholdet er ikke nærmere regulert i forslaget til forskrift om klassepris. Legeforeningen vil derfor knytte noen særskilte merknader til denne unntaksordningen i blåreseptforskriften. Det er to mulige scenarier som kan følge av et vedtak om at spesifikke legemidler endres fra generell refusjon til at spørsmål om refusjon underkastes en individuell søkna og vurdering: a. Endringen fører til endret forskrivningspraksis Legen kan forskrive et annet medikament som ikke er underlagt krav om individuell refusjon, eller som ikke gir grunnlag for refusjon. Dersom det foreskrevne medikament er billigere og kan sies å være behandlingsmessig likeverdig, vil endret forskrivning innebære en reell innsparing for det offentlige og ingen økt belastning for pasienten. Dersom det foreskrevne medikamentet ikke er behandlingsmessig likeverdig vil endret forskrivningspraksis medføre at pasienten får et dårligere behandlingstilbud enn man ville ha fått dersom ønsket medikament hadde gitt grunnlag for generell refusjon. b. Endringen fører ikke til endret forskrivningspraksis For å få individuell refusjon for legemidler etter 10a må pasienten først til allmennlege, deretter henvises til relevant spesialist før søknaden til slutt vurderes av trygdemyndighetene. Tall Legemiddelindustriforeningen har innhentet fra Trygdeetaten har vist at det er ca personer som venter på refusjon etter 10a, og behandlingstiden er inntil ett år. Etter vårt syn er kravet om spesialistvurdering før søknaden vurderes av trygdemyndighetene svært byråkratiske. Mer alvorlig er det at dette medfører ulik tilgjengelighet til behandling, da tilgjengelighet til spesialist er svært ulikt fordelt i Norge. I tillegg er ordningen svært kostbar. I følge opplysninger fra Legemiddel-

19 19 industriforeningen på seminar i Helse- og omsorgsdepartementet om legemiddelmeldingen er årlig kostnad knyttet til 10a i dag om lag 200 millioner kroner. Innføres klasseprissystemet vil nye pasienter ha behov for vurdering for individuell refusjon etter 10a, og når anslagsvis 90% av pasientene i dag får refusjon sier det seg selv at dette er en byråkratisk, tungvint, dyr og urettferdig ordning. 2. Et første skritt mot et terapeutisk referanseprissystem Det foreslåtte klasseprissystemet inneholder i praksis alle elementer av et terapeutisk referanseprissystem, anvendt selektivt på enkelte utvalgte legemidler innenfor en legemiddelklasse. Legeforeningen ser således klasseprissystemet som et første skritt mot å innføre et terapeutisk referanseprissystem, noe vi vil advare mot. Sentralt i forslaget om å forskriftsfeste at refusjonsprisen for legemidler utviklet som enantiomerer, der racematet er underlagt generisk konkurranse, knyttes opp mot prisen for racematet. I dette ligger et underliggende premiss at det er en likhet mellom en enantiomer og et racemat. Dette vil vi bestride, tvert i mot vil forskjellen være like stor som man ellers finner innenfor en terapeutisk legemiddelklasse. Dette syn fremkommer også indirekte i Legemiddelverkets eget høringsnotat, der det heter: Et legemiddels farmakologiske egenskaper kan variere med hvilke enantiomerer som er tilstede. I noen tilfeller gir begge enantiomerer den ønskede kliniske effekt, mens i andre tilfeller kan den ene enantiomeren være inaktiv, gi bivirkninger eller til og med toksiske effekter. Av og til kan også enantiomeren påvirke effekten til den andre. Legeforeningen er videre kjent med at for begge de to legemidlene som omtales i Stortingets budsjettvedtak har produsentene fremlagt dokumentasjon overfor Statens Legemiddelverk som viser kliniske fordeler av disse legemidlene fremfor racematene, og at de kliniske forskjellene mellom disse legemidlene og racematene er større enn mellom racematene og enkelte andre legemidler i samme legemiddelklasse. Legeforeningen vil videre bemerke at konsekvensene av å innføre et terapeutisk referanseprissystem ikke er utredet, og at dette bør komme forut for en selektiv innføring av et slikt system for enkelte utvalgte legemidler. I en slik utredning vil det være viktig å få belyst utilsiktede og uønskede økonomiske og medisinske konsekvenser som følge av endret forskrivning pga ordninger som skjermer enkelte legemidler innenfor et terapiområde I høringsbrevet slås det fast at apotekene ikke skal kunne bytte mellom en enantiomer og et racemat, dvs. at man ikke kan bytte legemidlene i det foreslåtte klasseprissystemet med andre legemidler i indeksprissystemet. Dette er en vurdering Legeforeningen fullt ut deler, alt annet vil være helt uakseptabelt. Legeforeningen vil understreke at det vil være helt åpenbart medisinsk uforsvarlig å tillate direkte bytte mellom legemidler med ulik effekt og/eller sikkerhetsprofil, slik tilfellet vil være mellom produkter innenfor en terapeutisk klasse. 3. Manglende faglig belegg for å innføre ordningen Legeforeningen har, ved gjennomlesningen av høringsnotatet, ikke kunne finne tungtveiende faglige argumenter som taler for innføring av klassepris snarere kan flere elementer i høringsnotatet fra Legemiddelverket leses som viktige ankepunkter mot hele forslaget. I høringsnotatet fremkommer bl.a. følgende dilemma ifht håndtering, som Legeforeningen er enig i vil være tidkrevende og kompliserende å håndtere: Klasseprissystemet innebærer en utfordring med hensyn til å finne ekvivalente doser. Forskjellen i virkning mellom en enantiomer og en annen, eller mellom en enantiomer og racemat, vil variere fra tilfelle til tilfelle. Det vil derfor ikke være

20 20 mulig å utvikle en generell regel vedrørende doseekvivalens, og dette må derfor gjøres i hvert enkelt tilfelle gjøres på konkret grunnlag. Innføring av klasseprissystemet begrunnes ikke faglig, men økonomisk. Hensikt er å redusere Statens kostnader til legemidler dels gjennom å regulere den pris folketrygden maksimalt refunderer for legemidler som inngår i en klasse, dels ved å innføre egenandel for pasienten for mellomlegget mellom klassepris og utsalgspris. I høringsnotatet fremkommer det imidlertid at innføring av klassepris vil gi risiko for øke kostnader der klasseprissystemet kan resultere i økt forbruk av et mindre effektivt racemat, igjen et godt argument mot å innføre hele ordningen: Risiko for merutgifter. Et annet problem er at det kan oppstå tilfeller der bindingen av refusjon fra folketrygden for en enantiomer til indeksprisen for racematet kan føre til merutgifter. Som eksempel kan være et tilfelle der doseekvivalensen mellom en enantiomer og et racemat kan være 1:2. Hvis refusjon for 20 mg av enantiomeren ut fra dette settes lik indeksprisen på 40 mg av racematet, men enantiomeren faktisk har en høyere pris ut fra apotek vil pasienten måtte betale et tillegg. Pasienten kan da få forskrevet 40 mg av racematet og slippe tillegget. I praksis har det imidlertid vist seg at det i perioder kan eksistere en indekspris for styrker som ikke finnes i markedet. Hvis 40 mg av racematet ikke er å få kjøpt vil pasienten måtte kjøpe 20 mg pakninger og ta to tabletter istedenfor en. Dette kan imidlertid i en del tilfeller bli vesentlig dyrere enn å ta en 40 mg tablett av racemat og også dyrere enn 20 mg av enantiomeren. Sluttkommentar Legeforeningen kan ikke se verken faglige eller andre tungtveiende grunner som taler for innføring av klasseprissystem for legemidler. Motargumentene mot ordningen er overveiende, og vi stiller oss også uforstående til at det skal innføres nye, kompliserte og ressurskrevende endringer i blåreseptordningen nå. Vi har forståelse for argumentasjonen som knytter seg til at myndighetene ønsker å hindre at legemiddelindustrien unndrar seg generisk konkurranse når patent på legemidler utløper, men stiller oss spørrende til om dette kan ha et slikt omfang at tiltak av denne typen er nødvendig. For Legeforeningen ser det ut til at dette problemområdet kan finne en bedre løsning gjennom den utvidelse av generikadefinisjonen som nå er inntatt i EU Direktiv 2001/83/EEC og som vil måtte implementeres i norsk lovgiving i løpet av Hvis vi har forstått dette riktig vil denne definisjonen kunne anvendes direkte innenfor den til enhver tid gjeldende regulering av generikaområdet, og slik kunne ivareta intensjonen i Stortingets forslag. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Jorunn Fryjordet avdelingsdirektør

21 21 Vedlegg 3 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 2002/2Vår ref.: TBS/1668/2004- /764.0 Dato: Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære høringsuttalelse Det vises til brev av fra Direktoratet for arbeidstilsynet vedr. nye og endrede normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Legeforeningen tar forslagene til etterretning med enkelte anmerkninger. Direktoratet for arbeidstilsynet bes vurdere hvorvidt det i fremtiden bør fastsettes to sett normer; der det ene er helsebasert og et annet der det tas hensyn til tekniske og økonomiske forhold, som i dag,. Legeforeningen mener dette vil stimulere bedrifter til å redusere eksponeringsnivået der tiltak kan gjennomføres uten for store kostnader. Legeforeningen etterlyser også nærmere spesifisering om stoffenes helseskadelige effekter, herunder risiko for allergi, non-allergisk inflammasjon, kreft, skade på arvestoff og reproduksjonsevne. Videre savnes en definisjon i ordlisten på hva Direktoratet mener med irritativ effekt. Den norske lægeforenings sentralstyre Etter fullmakt Terje Vigen Generalsekretær Hans Asbjørn Holm Fagdirektør Saksbehandler: Tom Sundar tlf