BYGGING AV FISKESPERRE I DRIVA MILJØOPPFØLGINGSPLAN 2015 OPPDRAGSNUMMER:

Transkript

1 BYGGING AV FISKESPERRE I DRIVA OPPDRAGSNUMMER:

2 Utarbeidelse og godkjenning av miljøoppfølgingsplan Prosjekt/ kontakt: Fiskesperre i Driva Utarbeidet av: Ole Kristian Haug Bjølstad, Sweco Norge AS Signatur: Dato: Godkjent av: Signatur: Bård Skatvold, Sweco Norge AS Sweco Professor Brochs gate 2 NO 7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Lise Risstad Mobil lise.risstad@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Om prosjektet Beskrivelse av prosjektet 2 3 Miljøoppfølgingsplan og prinsipper Forankring av miljøoppfølgingsplanen Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/ krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførende prosedyrer 8 4 Organisering Byggherre 9 5 Miljøoppfølgingsprogram Landskap Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Setninger og massestabilitet Forurensing- utslipp til vann og grunn Støy og støv Ressurseffektivitet og avfallshåndtering Energi og klima Tids og fremdriftsplan 17 6 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan 17 7 Aviksbehandling 18 8 Begreper/ definisjoner 19 1 (20)

4 1 INNLEDNING Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) beskriver Miljødirektoratets (heretter kalt byggherre) mål og krav til det ytre miljø i prosjektet fiskesperre Driva. MOP en gjelder for byggeplanfasen frem til ferdigstillelse av fiskesperra. Rutiner for drift må utarbeides særskilt. Med begrepet ytre miljø, menes blant annet naturområder, planter, dyr, friluftsliv, kulturminner, utslipp, avfall osv. Konsekvensene for ytre miljø avgrenses i denne planen i forhold til prosjektets mulige påvirkning. 2 OM PROSJEKTET 2.1 Beskrivelse av prosjektet Prosjektets formål Prosjektets formål er å legge til rette for bygging av midlertidig fiskesperre i Driva. Det planlagte tiltaket er et ledd i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i tråd med nasjonal strategi vedtatt av Stortinget. Hensikten med bruk av fiskesperrer er å hindre laks i å vandre videre oppover vassdraget for å gyte. På denne måten utryddes laksebestanden ovenfor sperra med den følge at G. salaris også blir utryddet. Nedenfor sperra skal det så benyttes kjemisk behandling for å utrydde parasitten der. Bygging av fiskesperrer øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. Geografisk plassering Driva renner gjennom Sunndalen og videre ut i Sunndalsfjorden ved Sunndalsøra i Sunndal kommune (figur 1). Den planlagte fiskesperra bygges ved Snøvassmelan som ligger ca. 20 km fra Sunndalsøra. Dette området egner seg fordi det gir tilstrekkelig bredde på overløpet over dammen, og det ligger tilstrekkelig nær utløpet i fjorden. Planområdet omfatter et areal på om lag 40 daa. Planområdet omfatter området som blir berørt av bygging av ny fiskesperre med tilhørende endringer i vanndekt areal oppstrøms sperren. Omriss av planområdet er vist i figur 2 2 (20) repo001.docx

5 Figur 1: Kartutsnitt over Sunndalen kommune i Møre og Romsdal. Sunndalen kommune er vist med svart omriss, selve prosjektområdet er vist med rød sirkel. Figur 2: Kartutsnitt med omriss av planområdet. 3 (20)

6 Landskapsbeskrivelse Sunndalen er en smal u-dal, med til dels høye og bratte dalsider. Fjelltoppene på begge sider av dalen ligger mellom 1350 og 1850 moh. Fjelltoppene er ikke synlig fra dalbunnen, men mindre nuter med alpine trekk og avrundede topper avslutter dalsidene mot himmelen. Selve tiltaket skjer på ca. kote 110 moh. Dalbunnens mindre terrengformer består i hovedsak av mindre platå og enkelte mindre terrengdrag/åsrygger. Dalsidene har noe variasjon i overflate og fall, som resulterer i en veksling mellom vegetasjonskledte sider og steile bergsider. Små raviner og rygger er det en del av, som gir noe variasjon i sidenes struktur. Den nordre dalsiden har mer variasjon enn den søndre. I området hvor sperra planlegges har elva en bredde på om lag 70 meter, og heller 1:40 gjennom tiltaksområdet. Bunnsubstratet er grov stein, mens det ligger sandbanker i bakevjene. Det ligger også flere store kampesteiner i elveløpet. Driva er grunnet vegetasjonen lite synlig fra vei og bolighus i nærheten (figur 3). Figur 3: Flyfoto over Snøvassmellan hvor fiskesperra skal plasseres. Reguleringsplan Det er vedtatt reguleringsplan for fiskesperra i Driva. Planområdet omfatter alle områder som kan bli berørt av inngrep ved bygging, drifting og riving av fiskesperra. Fiskesperre er benyttet som eget formål kombinert med formål natur, fiske, ferdsel og friluftsliv (NFFF) som er dagens arealbruk. Midlertidig anleggsområde er benyttet der det kan være behov for å gjøre inngrep ved anlegget, og der anlegget påvirker arealene i driftstiden. Planen hensyntar kulturminner, 4 (20) repo001.docx

7 faresoner for flom og høyspent og frisiktsone ved avkjørsel fra Rv 70 ved bruk av hensynssoner. Utsnitt av plankart og tegnforklaringer er vist i figur 4. Figur 4: Utsnitt av plankart med tegnforklaring. Fysisk utforming Fiskesperra i Driva er et midlertidig tiltak med års varighet. Sperra skal i hovedsak bygges i betong. I tillegg skal den utstyres med metallrister som hindrer fisk i å hoppe over sperra ved spesielt høye vannføringer. Overløpsterskelen på sperra vil bli ca (20)

8 meter bred, og konstruksjonen blir konstruert for å tåle en 1000-års flom. En visualisering av fiskesperra slik den blir liggende i terrenget er vist i figur 5. Det vil bli vannstandsstigning oppstrøms sperra. Dette vil utgjøre ca. fem meter ved selve sperra, og avta oppstrøms dette punktet til ingen vannstandsheving ca. 300 meter oppstrøms sperra. Nedstrøms selve sperreanordningen må elvebunnen forsterkes for å unngå erosjon. Dette blir gjort ved at det bygges en betongplate på bunnen, og ved at det anlegges store betongklosser på denne for å dempe farten på vannet. På sørsiden av elva skal det i tilknytning til sperra bygges et hus hvor man skal behandle og slippe opp kjønnsmoden sjøørret. Det skal bygges en vandringsvei for oppvandrende fisk opp til et fangstkammer ved dette huset. For å komme til anleggsområdet på en tilfredsstillende måte er det bygget veiadkomst på nordsiden. Denne veien er ca. 350 m lang og vil bli permanent. Det vil i tillegg bli bygd flere midlertidige veier anleggsveier under byggetiden, men disse vil bli tilbakeført til naturlig tilstand ved anleggsslutt. Ved nedleggelse av sperra skal området i hovedsak tilbakeføres til slik det var før sperra ble bygd. Unntaket er de nyetablerte veiene. Disse vil bli overlatt til grunneierne dersom de er interessert i det. Dersom dette ikke er aktuelt, vil veiarealet kunne tilbakeføres til naturområde, og bli revegetert. Figur 5: Visualisering av tiltakets fysiske utforming. repo001.docx (20) MILJØOPP FØLGINGSPLAN 2015

9 3 MILJØOPPFØLGINGSPLAN OG PRINSIPPER Miljøoppfølgingsplanen er bygd opp etter kravene i NS 3466:2009 (Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg, anleggs- og eiendomsnæringen). Miljøoppfølgingsplanen fokuserer på hvordan hensynet til ytre miljø, samt miljøkrav fastsatt i lover og forskrifter kan ivaretas i selve bygge- og anleggsfasen. Miljøoppfølgingsplanen er et bindende dokument for alle som er involvert i anleggsarbeidet, dvs. byggherren og entreprenøren(e). Krav og retningslinjer som er satt av hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenør(ene) og leverandør(er) på samme måte som for øvrige krav. Oppfølging av ytre miljø skal inngå i vernerunder på anlegget. Disse gjennomføres av representanter for byggherre og entreprenør. Planen skal bidra til å ivareta hensynet til dem som bor og ferdes nær rigg- og anleggsområdet, samt til natur- og miljøvern ellers. Gjennomføring av tiltakene vil redusere ulempene som alltid følger denne typen anlegg, spesielt i utbyggingsfasen. Grunnlagsinformasjonen er hentet fra reguleringsplan med konsekvensutredning, ROSanalyse, interne dokumenter utarbeidet av prosjektorganisasjonen, offentlig tilgjengelig informasjon via ulike databaser osv. og regelverk. Miljøoppfølgingsplanen er bygget opp etter en tematikk hvor aktuelle miljøtema er behandlet med hensyn til følgende hovedelementer: Situasjonsbeskrivelse: Mål: Krav: Særlig risiko: Tiltak: Oppfølging: En kort beskrivelse av temaets relevans og tiltakets omfang. Skal beskrive prosjektets konkrete delmål for det aktuelle tema. Er lovmessige krav knyttet til det aktuelle temaet. Skal beskrive kort en aktuell problemstilling eller mulig hendelse med særlig risiko innenfor det aktuelle tema. Ofte identifisert i ROSanalysen. Skal beskrive forslag til aktuell beredskap og avbøtende tiltak for å unngå uhell og negative miljøpåvirkninger. Skal beskrive forslag til overvåking og kontrollmekanismer for å sikre at tiltak og valgte løsninger oppfyller kravene. Arbeidet med å tilpasse anleggsarbeidene best mulig til omgivelsene skal ha et langsiktig perspektiv og foregå i åpen dialog med myndigheter, berørte interesser og allmennheten. Tiltak som blir iverksatt for å redusere eller kompensere for miljøulemper, skal tilpasses lokale behov. Ved vurdering av tiltak må det i tillegg tas hensyn til vedtatte rammebetingelser og til samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Arbeidet med planen bygger ellers på følgende prinsipper: Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, på lik linje med teknikk, økonomi, helse og sikkerhet Miljøkrav skal være kjent ved utsendelse av anbudsdokumenter og skal inngå i kontraktene med Miljødirektoratet 7 (20)

10 Alle entreprenører og leverandører skal ha et system for internkontroll som bl.a. dokumenterer hvordan miljøkrav blir ivaretatt Representanter for byggherren og entreprenører har ansvar for å kontrollere ytre miljø og sikre at miljømål oppfylles Miljøpremisser og oppnådde resultater skal være tilgjengelige for berørte myndigheter og allmennheten. 3.1 Forankring av miljøoppfølgingsplanen Hjemmel for MOP en finnes i internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. a) Prosjektet er juridisk forankret i Reguleringsplan for fiskesperre ved Snøvassmælan i Driva. Planen ble vedtatt i Sunndal kommunestyre 20. juni 2012 som sak 60/12. b) Forankring av MOP i prosjektorganisasjonen: Byggherren utarbeider miljøoppfølgingsplan for prosjektet og innarbeider krav vedrørende ytre miljø i konkurransegrunnlaget. Entreprenøren etablerer deretter prosedyrer og gjennomfører tiltak for å ivareta disse ytre miljøkravene. 3.2 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/ krav Temaet ytre miljø skal være fast punkt på agendaen på byggemøter og ved vernerunder. Byggherren skal gjennomføre egne kontrollrunder/stikkprøvekontroller for ytre miljø relatert til anlegget. Det kreves at entreprenøren har fokus på ytre miljø og sørger for at målene i MOP en oppnås og at miljøpunktene i kontrakten følges opp. Byggherren skal ha myndighet til å kunne stanse arbeidene, og mulighet til å bøtelegge ved brudd/overskridelser av miljøkrav/føringer. 3.3 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførende prosedyrer Skal suppleres ved oppstart og under utførelsen av entreprisen med beskrivelse av entreprenørens system for å ivareta ytre miljø. Byggherren skal utpeke miljøkoordinator som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og som skal se til at det blir gjennomført i henhold til beskrevne prosedyrer. Entreprenøren i samråd med Byggherren er ansvarlig for å informere alle sine medarbeidere som er knyttet til prosjektet om hvilke krav og regler som stilles til ivaretakelse av det ytre miljøet ved utførelse av dette prosjektet. 8 (20) repo001.docx

11 4 ORGANISERING 4.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Miljøkoordinator: Miljødirektoratet Miljødirektoratet v/ Jarle Steinkjer Miljødirektoratet (foreløpig ubesatt) Miljødirektoratet (foreløpig ubesatt) 5 MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM 5.1 Landskap Beskrivelse Tiltaket vil påvirke den visuelle opplevelsen av området. Endringene for landskap vil i første rekke være oppdemmingen av Driva og plasseringen av en større konstruksjon i elveløpet. Rundt selve fiskesperra vil det bli enkelte inngrep. Bygging av veier vil også påvirke landskapet omkring elva, men vegetasjonen som hindrer innsyn fra veg og omkringliggende terreng vil i stor grad bli uberørt. Spor av kulturlandskap langs elva vil bli satt under vann. Karakteren av landskapet vil påvirkes under fiskesperras levetid, men ikke i særlig grad. Etter fjerning av fiskesperra vil landskapet i stor grad gå tilbake til opprinnelig tilstand. Opprinnelig landskapskarakter vil komme tilbake når vegetasjon i tidligere oppdemt areal og langs anleggsvei er tilbake, ca år etter riving. Adkomstveien på nordsiden av elva vil bli permanent. Anleggs- og riggområdene inkludert midlertidige veier, maskiner/kjøretøy, brakker etc. vil være landskapsinngrep og slik sett kunne oppleves negativt fra omgivelsene. Mål Byggeplass og riggområder skal fremstå som ryddige og være minst mulig sjenerende for omgivelsene. Arbeidet skal gjennomføres slik at varige inngrep og skader i terrenget minimaliseres. Midlertidige inngrep skal begrenses i areal og tid og gjøres så skånsomt som mulig. Anlegget skal tilpasses omgivelsene så godt det lar seg gjøre. 9 (20)

12 Krav Anleggsarbeidene skal gjennomføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Anleggsvirksomheten skal begrenses til anleggsområdene, og riggområdene skal ha en enhetlig utforming på brakker, gjerder og skilting, og det skal til en hver tid fremstå ryddig innenfor rigg- og anleggsområdene. Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på landskap. Tiltak i anleggsfase Sette alle rigg- og driftsområdene i stand etter endt anleggsdrift. Skjerme anleggs- og riggområdene Holde orden i anleggsområdet Midlertidige utvidelser av anleggs- og riggområdet utover fastsatte grenser skal begrenses og gjøres skånsomt. Oppfølging Ved anleggsslutt skal alle spor etter anleggsvirksomheten fjernes. Dette gjelder brakkeriggområder, anleggsveier, midlertidige fyllinger, lagringsområder, utstyr etc. Anleggs- og riggområdene skjermes. Sjenerende lysforurensning unngås. Det stilles krav om begrensning av belysning utenom arbeidstiden. Stille krav om regelmessig rydding, renhold og ordentlig hensetting av maskiner og utstyr. Gjennomgås på vernerunder. Utvidelser skjer kun i samråd med stedlig byggeledelse etter nøye vurderinger av behovet og hvor stor utvidelsen trenger å være. 5.2 Naturmiljø Beskrivelse Lokaliteten hvor sperra skal bygges har i stor grad naturlige elvebredder med kantvegetasjon som er vanlig langs større vassdrag. Det er forekomst av gråorheggeskog og flommarkskog som er verdifulle for biologiskmangfold, men forekomstene skiller seg ikke ut fra det som er vanlig langs vassdraget for øvrig. Det er mye hjort og rådyr i området og begge sider av Driva er registrert som beiteområder for hjort. Ca.100 meter nedstrøms den planlagte fiskesperra går et hjortetrekk (Naturbase). Mål Dyre og plantelivet skal i minst mulig grad forstyrres i anleggsperioden og i driftsperioden. 10 (20) repo001.docx

13 Krav Etter endt anleggsdrift skal områdene i størst mulig grad tilbakestilles til opprinnelig tilstand gjennom revegetering eller beplantning av flyttet stedegen vegetasjon. Vurdering av risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på naturmiljø. Tiltak Det skal tas hensyn til fugl og vilt under anleggsfase. Egg, reir og bo skal ikke påføres lidelse eller skade. Terrenginngrep skal minimeres. Viktige områder som skal bevares skal merkes i terrenget ved bruk av markeringsbånd eller annet egnet materiale. Det skal ikke forekomme unødig fjerning av kantvegetasjon langs elva. Vegetasjon som skal beholdes markeres Stedegen kantvegetasjon skal re-etableres langsmed elva der dette er hensiktsmessig Oppfølging Følges opp i kontrakt med leverandør. Følges opp i kontrakt med leverandør Følges opp i kontrakt med leverandør Følges opp i kontrakt med leverandør 5.3 Nærmiljø og friluftsliv Beskrivelse Friluftslivet i området er først og fremst knyttet til sportsfiske etter laks og sjøørret. Driva har historisk sett vært en av de mest attraktive elvene for fiske etter laks og sjøørret i Norge. Dette skyldes nok både selve fiskestammene, som er kjent for å være spesielt storvokst og kraftig, og landskapet i dalen som er spektakulært. Det har vært en nedgang i etterspørselen etter fiske i Driva de senere årene, men det selges likevel godt over 1000 fiskedøgn i året, i 2010 ble det solgt fiskedøgn. Dette er et høyt tall. Driva er derfor svært viktig for friluftslivet i området. Mål Nærmiljø og friluftsliv skal forstyrres minst mulig av anleggsgjennomføringen. Særlig benyttede friluftsområder som ligger nær anleggsvirksomheten skal sikres i byggeperioden. Krav Etter endt anleggsdrift skal områdene i størst mulig grad tilbakestilles til opprinnelig tilstand gjennom revegetering eller beplantning av flyttet stedegen vegetasjon. 11 (20)

14 Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på friluftsliv eller nærmiljø. Tiltak Selve anleggsområdet sikres og stenges i anleggsperioden. Brukere av området skal likevel kunne ferdes rundt området i anleggstiden. Informere brukere av området om anleggsarbeidet slik at konflikter kan unngås så langt som mulig For å unngå trafikkulykker ved av/påkjøring ved anleggsområdet, må det sørges for skilting eller lysregulering under anleggsaktivitet. Oppfølging Følges opp i byggherrens informasjonsplan. Følges opp i byggherrens informasjonsplan. Følges opp i byggherrens informasjonsplan. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse Det er gjennomført en kulturhistorisk undersøkelse av området. Det har ligget en husmannsplass i prosjektområdet på nordsida av elva. Husmannsplassen, som det er synlige rester av gjennom en 1 meter høy elveforbygning, ble først bygslet i I tillegg til denne tørrmuren er det også registrert en nyere fortøyingsstein og brønnen til Snøvagårdene. Disse er ikke av særlig kulturhistorisk interesse. Plasseringen av fiskesperra vil medføre at elveforbygning og fortøyingsstein, midlertidig vil bli satt under vann. Det flate arealet, som tidligere har vært oppdyrket, vil også bli satt under vann. De to kulturminnene vil ikke bli fysisk berørt under anleggsarbeidet. I den perioden sperra er i funksjon, vil det være en fare for at det kan skje en sedimentasjon av finpartikler i bassenget oppstrøms sperra. De to nevnte kulturminnene kan derfor bli mer eller mindre midlertidig begravd i sedimenter. Det må derfor tas høyde for at kulturminnene blir gravd fram ved riving av sperra. Mål Anleggsarbeidene skal ikke føre til skader på kulturminner eller kulturmiljøer Krav Kulturminneloven 3 Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Vurdering av særlig risiko Eventuell risiko for kulturminner er ikke vurdert i ROS-analysen, men i konsekvensanalysen er tiltaket vurdert til å ha middels negativ konsekvens for kulturminner. 12 (20) repo001.docx

15 Tiltak i anleggsfasen Kulturminnene er vist i reguleringsplanen med hensynsone for kulturmiljø (HK2) samt båndlagtområde etter kulturminneloven (HK1). Området merkes av i terrenget med gjerder eller liknende, slik at disse ikke berøres under anleggsarbeid. Oppfølging Følges opp i kontrakt med leverandør 5.5 Setninger og massestabilitet Beskrivelse Flere steder i Drivdalen er det fare for ras og skred. Det har også vært hendelser i nærområde til den planlagte fiskesperra. Det er kjent at det kan gå større ras fra sør i dalsida fra Grøvllægdin med fare for at massene føres over Driva og opp mot riksvegen. Gravearbeid i og ved elva kan medføre økt erosjonsfare og utvasking av løsmasser dersom det ikke tas nødvendige forbehold under anleggsarbeidet. Mål Ingen bygninger, vassdrag eller infrastruktur skal påføres skade på grunn av setninger eller ras som følge av anleggsvirksomheten. Krav Før anleggsarbeidet starter skal det sikres at det ikke forekommer skade på miljø eller samfunn som følge av endret massestabilitet. Vurdering av særlig risiko I ROS-analysen er erosjonsskader vurdert til å ha middels risiko. Tiltak Før vann ledes i nye elveløp eller hovedstrømmen påvirkes skal elvekanten og elvebunnen plastres på steder der det forventes økt erosjon. Nedkorting og tilpasning av anleggsperioden for å konsentrere anleggsaktiviteten til perioder med minst mulig risiko for høye vannføringer For å unngå skader i flomperioder må det være tilstrekkelig kapasitet på åpen del av elveprofilet ved damstedet i anleggsperioden. Rensking av bassenget ovenfor dammen for sand og stein ved behov. Oppfølging Følges opp i kontrakt med leverandør Følges opp i kontrakt med leverandør Følges opp i kontrakt med leverandør Følges opp i vernerunder 13 (20)

16 5.6 Forurensing- utslipp til vann og grunn Beskrivelse I anleggsfasen vil forurensning kunne skje i tilknytning til boring, sprengning og betongarbeid i Drivas elveløp. Dette dreier seg i første rekke om partikler og betongrester, som forventes å bli tilført elva sporadisk så lenge anleggsarbeidet pågår. I tillegg kan det skje akutte utslipp av olje og andre kjemikalier fra kjøretøy, anleggsmaskiner og drivstofftanker som benyttes på anlegget. Ved betongarbeidene vil det bygges fangdam nedstrøms arbeidene for å fange opp avrenning. Det vil kontinuerlig logges ph i avrenningsvannet, slik at syre kan bli tilsatt for å sikre at vannet ikke har skadelig høy ph før det slippes til elven. Blakking av elva må påregnes i perioder med gravearbeider i elva. I driftsfasen vil det ikke bli endringer i forurensningssituasjonen i Driva. Mål Anleggsarbeidet skal ikke føre til fiskedød pga. for store partikkelkonsentrasjon, eller for høge ph-verdier pga avrenning etter store betongstøper. Det er nulltoleranse på utslipp av kjemikaler og drivstoff i elva. Krav Fylkesmannen i Møre og Romsdal som forurensningsmyndighet vil bli informert om arbeidene og kontinuerlig orientert rundt forurensningssituasjonen.. Avfall, drivstoff og kjemikalier skal lagres og håndteres forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter, og uten fare for forurensning. Vurdering av særlig risiko I ROS-analysen er uhell med kjemikalier knyttet til hendelser med akseptabel risiko. Tiltak Hendelser med akutt forurensing skal integreres i entreprenørens beredskapsplan Vedlikehold og renhold av maskiner skal foregå på tilpassede områder hvor forurensing til jord og vann unngås Drivstoff og kjemikalier tillates ikke lagret ved elven og skal ved skiftets slutt bringes ut av anleggsområdet. Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl pga. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet rengjøres umiddelbart. Absorbenter for oljeprodukter og sikkerhetsblad Oppfølging Beredskapsplanen skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsdekning og beskrivelser av aktuelle tiltak i forbindelse med forurensning. entreprenør. Følges opp på vernerunder. entreprenør. Følges opp på vernerunder entreprenør. Innarbeides i entreprenørens daglige rutiner. 14 (20) repo001.docx

17 for kjemikalier skal være lett tilgjengelige på Tiltak Tømming av lukkede septiktanker skal utføres forskriftsmessig. Drift og vedlikehold av avløpsanlegg skal ettersees og tømmes regelmessig i henhold til kommunens tillatelse. Det etableres en fangdam/tverrgrøft i elva nedstrøms bunnplate for å samle opp avrenning fra betongarbeidene. Syre tilsettes ved skadelig høy ph. entreprenør. Følges opp på entreprenør. Følges opp på vernerunder Fangdam bestilles som et regningsarbeid. Syretilsetting utføres av byggherrens representanter. 5.7 Støy og støv Beskrivelse Det vil bli generert støy i forbindelse med spunting, transport og virksomhet på riggene. Støy er sjenerende for beboere i nærheten, og kan gi en skremmeeffekt på hjortevilt og fugl. Trafikkstøy vil påvirke flest personer da den skjer over lengre avstander. Mål Støv- og støyplager for berørte skal minimaliseres. Krav Anleggsstøyen skal ikke overskride støykravene etter retningslinjen T-1442/2005. Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på støy og støv. Tiltak Vurdere støvdempende tiltak (vedlikehold av anleggsvei, vanning, salting ol) dersom det oppstår støvproblemer for de som ferdes i området Vedlikehold av anleggsveger. Oppfølging entreprenør. Løpende vurdering av byggherre og entreprenør Følges opp ved vernerunder. 5.8 Ressurseffektivitet og avfallshåndtering Beskrivelse Avfallsproduksjonen i dette prosjektet vil i hovedsak være knyttet til anleggsperioden, og omfatter restprodukter fra entreprenørens virksomhet. Materialbehovet er begrenset, og er i hovedsak knyttet til betong, stein og sand, foruten utstyr til selve fiskesperra Mål 15 (20)

18 Avfallsmengden skal minimaliseres ved å begrense forbruket og gjennomføre gjenbruk og materialgjenvinning. Minst 70 % (vekt-%) av avfallet skal gå til gjenbruk eller gjenvinning. Avfallet som oppstår skal fjernes fortløpende og håndteres på forsvarlig måte. Krav Kildesortering av avfall i henhold til kommunale krav og leveres godkjent mottak. Brenning av avfall er ikke tillatt. Farlig avfall skal håndteres i henhold til avfallsforskriften (kap.11). Vurdering av særlig risiko Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på ressurseffektivitet og avfallshåndtering. Tiltak Det skal benyttes platedam for å redusere materialbehovet. Det skal benyttes lokale masser om mulig, helst masser som er hentet fra et gammelt massetak i tilknytning til driva, Alt avfall skal kildesorteres på anleggsområdet og regelmessig tømmes og leveres godkjent mottak eller disponeres på annen lovlig måte. Slam fra septiktanker skal behandles i henhold til tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Avfallsplan og sluttrapport skal utarbeides av entreprenøren og leveres kommunen med kopi til byggherren Oppfølging entreprenør entreprenør entreprenør entreprenør entreprenør 5.9 Energi og klima Beskrivelse Karbondioksid (CO2) er den viktigste klimagassen. I Norge utgjør utslippene av CO2 i overkant av 80 prosent av de totale klimagassutslippene. For å bidra til minimering av CO2 utslipp skal det gjennomgående tenkes på klimavennlige og energieffektive løsninger i gjennomføringen av prosjektet. Mål Klimagassutslipp skal reduseres i den grad det er mulig. Krav Energieffektive og klimavennlige løsninger skal tilstrebes. 16 (20) Vurdering av særlig risiko repo001.docx

19 Det er ikke identifisert momenter av særlig risiko for innvirkning på energi og klima. Tiltak Det skal benyttes lokale masser for å redusere transportbehovet. Oppfølging entreprenør 5.10 Tids og fremdriftsplan - Oppstart Ferdigstillelse FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 6.1 Hendelsesberedskap Blir ivaretatt i kontrakten med entreprenør ved utarbeidelse av en beredskapsplan 6.2 Varslingsplan Byggherre skal sørge for at det blir utarbeidet en varslingsplan som er felles for SHA og ytre miljø 17 (20)

20 7 AVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i MOP og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviks-behandling. Strakstiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Midlertidig tiltak: Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak: Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og fore-byggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 18 (20) repo001.docx

21 8 BEGREPER/ DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse NS-EN ISO 14001:2004 Miljøaspekt Miljøegenskap Miljømål Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Miljøtema Prosjekt Den av en organisasjons aktiviteter eller produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter Tema som under inndeler begrepet miljø Alt som er et resultat av bygge-og annleggsvirksomhet. Merknad: Termen dekker bade bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, NS-EN ISO 14001:2004 NS 3466:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3466:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3466:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3466: (20)

22 Risiko Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse innbefattet bærende og ikke bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). NS 5815 NS 5814 NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS (20) repo001.docx