ny 132 kv kraftledningfra KleppetransformatorstasjontilHorsøy transformatorstasjon, og ny Horsøy transformatorstasjon

Transkript

1 NVEs bakgrunnsnotatfor vedtakom ny 132 kv kraftledningfra KleppetransformatorstasjontilHorsøy transformatorstasjon, og ny Horsøy transformatorstasjon Askøy kommunei Hordalandfylke

2 Norges vessdregs- og energidirektorat NVE Bakgrunn for vedtak Søker/sak: BKK Nett AS/ 132 kv Kle e-horso Fylke/kommune: Hordaland/Askø Ansvarlig: Siv Sannem Inderber Saksbehandler: Lisa Vedeld Hammer Dato: 4fR Vår ref.: NVE Sendes til: BKK Nett AS Sign.: Sign.:,Å1 - <t gar> ( t-a) 14, Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: kv kraftledning Kleppe-Horsøy Innhold I Konklusjon 2 2 Søknaden Bakgrunn for søknaden Søknad etter energiloven Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 4 3 Behandling Offentlig høring Krav om tilleggsopplysninger Tilleggssøknad Innkomne merknader 6 4 Lovverk Energiloven Oreigningslova Annet lovverk Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Naturmangfoldloven 7 5 NVEs vurdering Prosess Systemmessig vurdering Vurdering av ikke omsøkte alternativer Visuelle virkninger Kulturminner Naturmangfold Magnetfelt Annet NVEs samlede vurdering og konsesjonsvedtak 14

3 Side 2 6 NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfanget av ekspropriasjon Interesseavveining Vurdering av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er mer til gavn enn til skade Forhåndstiltredelse NVEs samtykke til ekspropriasjon 17 Vedlegg A: Sammenfatning av innkomne merknader til søknaden Vedlegg B: Sammenfatning av innkomne merknader til tilleggssøknaden 1 Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi BKK Nett AS konsesjon i medhold av energiloven for omsøkte 132 kv kraftledning fra Kleppe transformatorstasjon på Askøy til ny Horsøy transformatorstasjon. Kraftledningen skal bygges som jordkabel etter alternativ 3. Kraftledningen berører Askøy kommune i Hordaland fylke. Den omsøkte kraftledningen er viktig for å forsyne industriområdet på Horsøy med strøm, samtidig som virkningene for private og allmenne interesser anses som små. NVE har vektlagt at Framo Engineering AS er villig til å betale merkostnaden ved å benytte jordkabel fremfor luftledning. Det gis også konsesjon til en ny transformatorstasjon på Horsøy. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av den grunn også meddele BKK Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene. 2 Søknaden 2.1 Bakgrunn for søknaden Kraftledningen er en del av den planlagte nettutviklingen i Askøy kommune i forbindelse med at Framo Engineering AS skal etablere seg og utvikle et nytt industriområde på Horsøy. Framo bygger sammen med Statoil ASA et fullskala testanlegg på Horsøy for å teste en ny flerfase-kompressor for våtgass. To flerfase-kompressorer skal leveres til Gullfaksplattformen høsten 2012 og testanlegget skal benyttes til å verifisere at maskinen kan benyttes på Gullfaks. Testanlegget krever at kapasiteten på tilført elektrisk kraft til Horsøy økes betydelig. BKK Nett vurderer at den mest fremtidsrettede løsningen for å forsyne Horsøy industriområde med ønsket effektbehov, er en 132kV kraftledning fra Kleppe (Askøy) transformatorstasjon. 2.2 Søknad etter energiloven BKKNett AS søker om anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 til å bygge og drive en ny 132kV kraffiedning fra Kleppe (Askøy) transformatorstasjon til en ny Horsøy transforrnatorstasjon i Askøy kommune. Den omsøkte kraftledningen er 3,9-4,4 km avhengig av alternativ, og det er lagt frem to altemative løsninger, som vises i kart under. Det søkes også om konsesjon for en ny transformatorstasjon på

4 Side 3 N V E Horsøy og et nytt utendørs koblingsfelt ved Kleppe transformatorstasjon. Kraftledningen planlegges bygd med komposittmaster eller kone stålrørsmaster. Total investeringskostnad er beregnet til 46,3 millioner kroner. BKK Nett prioriterer alternativ I. Mon" 12~21. meepwsion. øl.~1,11n merm 2 : 1, 42. ~11t,, tr:, ;1 ; '- 11:":7,1rnolv N. TeIknforklarIng t« Irme., on..1 \ k, - Ell.fIttwewle , Figur I Alturnatfve tral er Alternativ 1 omsøkes som kabel de første 600 meterne ut fra Kleppe transformatorstasjon sørover mot eksisterende kabelendemast. Deretter bygges eksisterende 132 kv luftledning sørover mot Lille Sotra om til en dobbelkurs på tre spenn, før ledningen vinkles mot Krokåsvatnet. Ved Nordbø vil ledningen spennes over dalen. Øst for Follesevatnet vinkles ledningen nordover og føres vest for boligområdet på Linåker. Deretter vinkles ledningen rett nordover og spennes over Krokåsdalen med et luftspenn. På nordøstsiden av Krokåsdalen vinkles ledningen nordover frem til eksisterende 22 kv ledningen ved Nipa. Herfra går ledning rett vest mot Horsøy. BKK Nett vil fremføre ledningen som luftledning så

5 Side 4 langt det er praktisk mulig i forhold til vedtatt reguleringsplan, resten planlegges som jordkabel. Alternativ 1 er ca. 3,9 km langt og er estimert å koste 11,0 millioner kroner. Alternativ 2 søkes som kabel de første 600 meterne frem til eksisterende kabelendemast og på dobbelkurs på samme måte som alternativ 1, frem til rett før Krokåsdalen. Her går ledningen sørvestover mot Follesevatnet. Sør for Follesevatnet går ledningen rett nordover frem til Lille Hustrevika. Her skal ledningen spennes over til Horsøy med et fjordspenn på ca. 450 meter. Her må det muligens benyttes stålmaster. De siste ca. 900 meterne vil BKK Nett fremføre som luftledning så langt det er praktisk mulig i forhold til vedtatt reguleringsplan. Resten av ledningen vil ev. fremføres som jordkabel. Alternativ 2 er ca. 4,4 cm langt og har en estimert kostnad på 12,3 millioner kroner. Det søkes om konsesjon for en transformatorstasjon på Horsøy industriområde med en 25 MVA transformator med mulighet for fremtidig utvidelse med en 25 MVA transformator til. Stasjonen er planlagt med innendørs 132 kv SF6 anlegg og 22 kv anlegg. Det søkes også om et nytt utendørs koblingsfelt ved Kleppe transformatorstasjon. Kostnaden for transformatorstasjon og koblingsanlegg er estimert til 34 millioner kroner. 2.3 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse BKK Nett har søkt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 for anskaffelse av nødvendige rettigheter for å bygge kraftledningen. Det er også søkt om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova 25, slik at arbeidet med anlegget kan starte før skjønn er avholdt. 3 Behandling 3.1 Offentlig høring NVE har kunngjort søknad om ekspropriasjon, forhåndstiltredelse og anleggskonsesjon i Norsk lysingsblad, Bergens Tidende og Askøyværingen. I tillegg har NVE sendt søknaden på høring til berørte interesser. Den 27. mai arrangerte NVE åpent informasjonsmøte på rådhuset i Askøy kommune hvor ca. 75 personer møtte. Samme dag ble det avholdt møte med Askøy kommune. Søknaden ble sendt på høring til følgende instanser: Askøy kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Direktoratet for Naturforvaltning, Riksantikvaren, Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratet Region Vest, Norges Fiskarlag, Norges Fiskarlag Region Vest, Bergen og Omland Friluftsråd, Bergen turlag, Hordaland Bondelag, Norges bonde- og småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Naturvernforbund Hordaland, Den norske turistforening, Bellona, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges jeger- og fiskerforbund, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Havforskningsinstituttet, Bergen Sjøfartsmuseum, Arkeologisk museum, Statnett SF, Statens Landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Telenor, Forsvarsbygg og Askøy Energi. Søknaden ble sendt på orientering til Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og NIBR. 3.2 Krav om tilleggsopplysninger Med bakgrunn i innspill på det arrangerte folkemøtet, høringsuttalelser og NVEs vurderinger ba NVE om tilleggsopplysninger i brev av Herunder skulle det redegjøres for valg av spenningsnivå, fremtidig forbruk i området, mulig sanering av eksisterende ledninger og det skulle utredes et kabelalternativ. I brev av besvarte BKK Nett kravene fra NVE. Opplysningene

6 Side 5 som fremkom i brevet gjorde at NVE i brev av ba BKK Nett vurdere å omsøke jordkabel på strekningen mellom Kleppe og Horsøy. Av brevet fra BKK Nett gikk det frem at Framo Engineering AS bekrefter at de er villige til å dekke merkostnadene med bruk avjordkabel. Den mottok NVE tilleggssøknad for to nye alternativer, der ledningen søkes fremført som jordkabel. 3.3 Tilleggssøknad I tilleggsøknad av søker BKK Nett om ytterligere to traseer, der kraftledningen søkes fremført som jordkabel. BKK Nett søker også om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for altemativ 3 og 4. BKK Nett prioriterer alternativ 3 foran alternativ 4. Bakgrunnen for at det nå søkes om jordkabel er innspillene som er innkommet i prosessen. BKK vurderte i utgangspunktet at ikke vilkårene for kabling, jf. Ot.prp. 62 var tilstede. I brev datert har Framo Engineering bekreftet at de vil dekke merkostnadene med en 132 kv jordkabel. Dette betyr at merkostnadene med en jordkabel ikke belastes nettkundene, og BKK Nett mener derfor at de kan søkes om jordkabel for strekningen Kleppe-Horsøy. Altemativ 3 følger eksisterende grusvei nordover fra Kleppe transfon-natorstasjoni ca. 300 meter. Traseen går videre vestover langs en sti i ca. 100 meter, hvor den krysser en privat vei og svinger over innmarken på Norddal. Videre krysser traseen Fv. 562 Ravnangerveien og følger en privat tilkomstvei og parkeringsområde i næringsområde på Juvikflaten. Jordkabelen krysser Ospedalen og følger fortauet på nordsiden av Ospedalen frem til friområde. Fra kanten av friområdet skal det kjemebores ca. 150 meter frem til myrområdet nedenfor. Herfra legges kabelen i ytterkanten av det regulerte utbyggingsområde og inn mot et friområde. Kabeltraseen ender ut i Horsøyveien og vil følge denne i ca. 450 meter før kabelen svinger ned gjennom terrenget til ny transformatorstasjon på Horsøy. Alternativ 3 er ca meter langt. Altemativ 4 har samme trasé som alternativ 3 ut fra Kleppe transformatorstasjon og frem til starten av veien ved Ospedalen. I stedet for å svinge opp Ospedalen vil alternativ 4 svinge ned den gamle innkjøringen mot begynnelsen av Fv. 218 Horsøyveien ved Juvikflaten. Kabeltraseen følger stort sett høyre side av Horsøyveien ut mot Horsøy. De siste 500 meterne er samme som for alternativ 3. Alternativ 4 er ca meter langt. BKK Nett påpeker i søknaden at det ikke er mulig å legge kabelen i fortauet, fordi fremkommeligheten er vanskelig pga. eksisterende infrastruktur. Det er heller ikke mulig å legge kabelen i Horsøyveien før veien utvides. Altemativ 3 er oppgitt å koste ca. 18 millioner kroner, mens alternativ 4 er estimert til 18,4 millioner kroner. De omsøkte alternativene vises i kart under.

7 Side 6 NVF,, 1.1knfr,1,.., Innkomne merknader NVE har mottatt 62 uttalelser til konsesjonssøknaden av og 14 uttalelser til tilleggssøknad av I. Alle merknadene er sammenfattet i henholdsvis vedlegg A og B. 4 Lovverk 4.1 Energiloven Det kreves konsesjon for å bygge, eie og drive elektriske overføringsanlegg, jf. energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. 4.2 Oreigningslova Ekspropriasjon innebærer at en grunneier eller rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom den berørte grunneier/ rettighetshaver og søker (i dette tilfellet BKK Nett AS) ikke lykkes i å forhandle seg fram til en avtale. Etter oreigningsloven 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. For søknader som omhandler disse formålene er det NVE som er ansvarlig for behandlingen. Det er vanlig å søke om ekspropriasjonstillatelse samtidig som det søkes om anleggskonsesjon, fordi det på søknadstidspunktet ikke er avklart om det er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunn- og

8 Side 7 rettighetshavere. I tillegg søkes det vanligvis om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, en tillatelse til å starte arbeidene før skjønnssaken er avklart. 4.3 Annet lovverk Plan- og bygningsloven Etter den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft , er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Anlegg bygget i medhold av områdekonsesjon (ledninger og stasjoner med spenning 22 kv og under) vil derimot fortsatt komme inn under kommunal behandling. Det at kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven betyr at: konsesjon kan gis og anlegg bygges uavhengig av planstatus det skal ikke lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for anlegget det kan ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om kraftanlegg som krever anleggskonsesjon skal heretter kun fattes av energimyndighetene. Øvrige myndigheter er høringsinstanser, men statlige, regionale og lokale myndigheter har innsigelsesrett og klagerett til konsesjonssøknader etter energiloven, jf. plan- og bygningsloven Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven merkes av i kommunale kart med hensynssoner. På kart vil ledninger være vist som et skravert område Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (kulturminneloven 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft og omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold i tillegg til de økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, og som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der det skal gjøres

9 Side 8 en avveining mellom hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt. 5 NVEs vurdering 5.1 Prosess Flere av de mottatte høringsuttalelsene krever at det gjennomføres konsekvensutredning for luftledningsalternativene, fordi de er planlagt å gå på samme masterekke som en eksisterende 132 kv ledning. De mener at siden den eksisterende ledningen er over 20 km lang og aldri har vært konsekvensutredet, så må nå den nye ledningen til Horsøy konsekvensutredes. NVE kan ikke se at det er grunnlag for å kreve at en ny kraftledning på 132 kv på ca. 4 km skal konsekvensutredes. I følge plan- og bygningsloven sine krav til konsekvensutredninger må en ny kraftledning være over 20 km lang og være minst 132 kv. Selv om ledningen er planlagt på felles masterekke på tre spenn gir ikke dette grunnlag for å kreve konsekvensutredning. NVE mener at søknaden med tilleggsopplysninger og tilleggssøknad gir den informasjonen som trengs om hvilke konsekvenser den planlagte ledningen vil gi. Mange av høringsinstansene mener at saken er ikke tilstrekkelig klargjort til at grunneier kan gi uttalelse til søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, jf. oreigningslova 12, 2.1edd. Saken er "ikke klarlagt best råd", jfr. oreigningslova 12, 1. ledd, når det ikke er avklart om konsesjon vil bli gitt og på hvilke vilkår og etter hvilken tras, før det gis uttalelse til dette. Når slik klarlegging foreligger vil grunneierne i medhold av oreigningslova 12, 2.1edd bruke sin rett til å komme med tilbakemelding. I vassdragslovgivningen står det at søknad om ekspropriasjon og konsesjon skal vurderes samtidig. NVEs og OEDs praksis er at også søknad etter energilovgivningen og søknad etter oreigningsloven behandles samtidig. 12 i oreigningsloven innebærer at den som er berørt av en ekspropriasjonssøknad skal få anledning til å uttale seg til saken før det fattes vedtak. NVE konstaterer at flere av grunneierne i saken har valgt å ikke benytte seg av muligheten til å uttale seg til de omsøkte traseene. 5.2 Systemmessig vurdering I konsesjonssøknaden av søker BKK Nett om å fremføre kraft fra Kleppe (Askøy) transformatorstasjon til en ny transformatorstasjon på Horsøy. BKK Nett søker om to alternative luftledningstraseer mellom Kleppe og Horsøy. Det er søkt om å etablere en ny transformatorstasjon på Horsøy med en 25 MVA transformator med mulighet for fremtidig utvidelse med en 25 MVA transformator til. Stasjonen er planlagt med innendørs 132 kv SF6 anlegg og 22 kv anlegg. Det vil også være behov for et nytt utendørs koblingsfelt ved Kleppe transformatorstasjon. 1 Kleppe transformatorstastjon er det et ledig felt nord på stasjonen der et nytt utendørs koblingsfelt kan etableres. Av søknaden fremgår det at kostnaden for trasalternativ 1 er 11 millioner kroner og trasalternativ 2 er 12,3 millioner kroner. Kostnaden for ny transformatorstasjon og koblingsanlegg er estimert til 34 millioner kroner. I høringen av konsesjonssøknaden ber mange av høringsinstansene om en vurdering av om det er behov for en 132 kv kraftledning og om ikke kraften kan føres frem til Horsøy på en 22 kv-iedning i stedet. Det vises til at Jøsok Prosjekt på vegne av Framo Engineering har gjort en utredning av forsyning på inntil 50 MW på 22 kv fra Kleppe til Horsøy. NVE ba om tilleggsopplysninger av dette som BKK Nett har besvart i brev av Tilleggsopplysningene konkluderer med at en 22 kv-iøsning for forsyning av Horsøy er lite fremtidsrettet og vanskelig å realisere. Forsyningssikkerheten vil reduseres og det vil bli vanskelig å

10 Side 9 overholde forskrift om leveringskvalitet. Dagens 22 kv-anlegg er ikke dimensjonert for så store transformatorytelser som Jøsok Prosjekt foreslår. Dette betyr at transformatorstasjonen på Kleppe må utvides, noe som ikke er lett fordi det på den ene siden av transformatorstasjonen ligger det en barneskole og på den andre siden ligger Kleppevannet som er drikkevannskilde. I tillegg vil økt lastutvikling i området kunne medføre behov for enda en transformator. Askøy Energi estimerer et totalt behov for inntil fire nye transformatorer i Kleppe transforrnatorstasjon. Det vil være vanskelig å utvide transformatorstasjonen med fire transformatorer på grunn av plassbehovet. NVE konstaterer at Jøsok Prosjekt har gjennomført en utredning uten å ha vært i kontakt med nettselskapet, Askøy Energi, noe som har medført at utredningen er gjort på feil grunnlag. NVE mener at dette er uheldig. Av tilleggsopplysningene fremkommer det at Framo Engineering ønsker å betale merkostnaden for at kraftledningen skal fremføres som jordkabel. Dette betyr at nettkundene til BKK Nett ikke vil belastes ekstrakostnaden ved bruk av jordkabel. NVE konstaterer at det finnes ekstern betalingsvillighet for å få kablet 132kV ledningen mellom Kleppe og Horsøy. I lys av denne opplysningen ba NVE BKK Nett vurdere å omsøke et jordkabelalternativ. I tilleggssøknad av søker BKK Nett om to alternative jordkabeltraseer. I tilleggssøknaden fremkommer det at kabelalternativene er dyrere enn luftledningsalternativene. Alternativ 3 er oppgitt å koste ca. 18millioner kroner, mens alternativ 4 er estimert til 18,4 millioner kroner. BKK Nett poengterer at kostnadsestimatene er usikre og særlig for alternativ 4, der det er stor usikkerhet knyttet til grøftekostnadene. Alternativ 4 er planlagt å følge Horsøyveien store deler av traseen. I følge BKK Nett må veien utvides før det kan legges en jordkabel. Statens vegvesen påpeker at en jordkabel bør legges i forbindelse med utvidelse av vei. NVE konstaterer at Askøy kommune påpeker at det ikke er godkjent reguleringsplan for utvidelse av denne veien. NVE har i forbindelse med oppstart av industrianlegget på Horsøy innvilget en konsesjon for bygging og drift av et generatorsett på inntil 14 MVA med 22 kv spenning (NVE ref ). Aggregatets driftstid er begrenset til inntil 800 timer per år og det skal være frakoblet 22 kv nettet når det er i drift. NVE konstaterer at BKK Nett og Framo Engineering fremdeles mener det er behov for en 132 kv kraftledning til industrianlegget. Etter NVEs vurdering er en løsning med 22 kv lite fremtidsrettet og vanskelig å realisere, fordi det innebærer en utvidelse av Kleppe transformatorstasjon med flere transformatorceller. Det innebærer at stasjonen må utvides, noe som er vanskelig på grunn av nærhet til skole og drikkevannskilde. NVE konstaterer at ved fremføring av en 132 kv ledning vil en utvidelse av Kleppe transfonnatorstasjon kun innebære utnyttelse av et ledig 132 kv koblingsfelt og ingen fysisk utvidelse av stasjonsområdet. Testanlegget på Horsøy må drives i separat drift fordi det generer støy/dip, for å overholde forskift for leveringskvalitet. Ved tilknytning på 22 kv gjør dette at det kreves ekstra transformator i Kleppe transformatorstasjon. Ved etablering av en 132 kv ledning er det kun behov for å benytte et ledig 132 kv koblingsfelt i Kleppe transformatorstasjon. NVE er derfor enig i BKK Nett sin vurdering av at strøm til industrianlegget på Horsøy bør fremføres på en 132 kv kraftledning. Etter NVEs vurdering er en 132 kv den beste tekniske Iøsningen, fordi den ikke krever en større utvidelse av Kleppe transformatorstasjon og fordi løsningen er mer frerntidsrettet med tanke på økt lastutvikling i området Vurdering av ikke omsøkte alternativer I forbindelse med NVE sine krav om tilleggsopplysninger ba NVE om at det ble vurdert om noen av de eksisterende 22 kv-ledningene kunne rives eller kables for å gi en bedre løsning der 132 kv ledningen er planlagt parallelt. I tillegg ba NVE om at BKK Nett skulle vurdere de konkrete forslagene til justering av luftledningstraseene som var innkommet i høringsuttalelser.

11 Side 10 BKK Nett konkluderte med at ingen av de eksisterende 22 kv-iedningene kunne rives, men at det var mulig å kable den ene 22 kv ledningen som krysser Krokåsdalen. Ifølge BKK Nett vil dette gi liten miljømessig gevinst, fordi terrenget egner seg dårlig til fremføring av jordkabel. De mener en bedre løsning er å føre 132 kv-ledningene lengre på dobbel masterekke og legge om 22 kv ledningen. BKK Nett har også vurdert mulige justeringer av de omsøkte traseene, slik som det er foreslått i flere av uttalelsene. NVE konstaterer at BKK Nett ikke har valgt å omsøke noen av de foreslåtte justeringene som innkom i høringsuttalelsene. 5.3 Visuelle virkninger Kraftledningers synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes. En kraftlednings påvirkning på landskapet kan variere med landskapets verdi. Dermed vil konsekvensene for landskapet variere. Omfanget av landskapspåvirkningen må også vurderes i lys av hvor mange som ferdes i landskapet og hvor ofte. Områder der mennesker bor og ferdes daglig og mye brukte friluftsområder er eksempler på områder hvor de visuelle virkningene får mer omfattende konsekvenser enn mindre brukte områder. Synlighet fra verdifulle kulturmiljø, som for eksempel gamle stolsmiljø, er også et viktig kriterium for å vurdere konsekvensen av landskapspåvirkningen. Det er viktig å understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad vil være subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger. Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre ioynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til det. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som et landskapselement. Hva som skal tillegges vekt når det gjelder visuelle virkninger av en ny 132 kv kraftledning mellom Kleppe og Horsøy, er avhengig av hvilke interesser som er knyttet til de ulike strekningene ledningen går igjennom. I noen tilfeller vil landskapsverdiene i seg selv utgjøre det viktigste vurderingsgrunnlaget, i andre tilfeller vil brukerinteresser knyttet til kulturmiljø, friluftsliv eller annet tillegges vesentlig vekt ved vurdering av de ulike alternativene. En jordkabel vil i stor grad fjerne de visuelle virkningene. Dersom en jordkabel legges i terrenget kreves det ofte kjørbar adkomst til kabeltraseen og man vil kunne se en kabelgate i terrenget. BKK Nett har søkt om to luftledningsalternativer og to jordkabelalternativer for fremføringen av ledningen mellom Kleppe og Horsøy. I mange av høringsuttalelsene er det påpekt visuelle virkninger for konkrete områder langs luftledningsalternativ 1 og 2. Alternativ 1 krysser og går gjennom Krokåsdalen. Krokåsdalen er et registrert kulturlandskap og beskrevet i Miljøstatus i Askøy. Dalen utgjør et helhetlig kulturlandskapsmiljø og er relativt lite berørt av nye inngrep og utbygging. Veien fra Krokåsvågen til Vestrevatnet var den første kommunale veien som ble bygget ( ). I følge konsesjonssøknaden regnes veien regnes for å være verneverdig. Askøy kommune har lagt begrensninger på grunneiernes muligheter for benyttelse av eiendommer i Krokåsdalen for å bevare kulturlandskapet. Mange av høringsuttalelsene er opptatt av det bevarte landskapet i Krokåsdalen og påpeker at det ikke bør bygges en kraftledning her. NVE konstaterer at flere eksisterende 22 kv-iedninger krysser Krokåsdalen. NVE er enig i at landskapet i Krokåsdalen fremstår som et lite berørt og et godt ivaretatt kulturlandskap. Trasealternativ 1 vil krysse Krokåsdalen og være synlig fra bebyggelsen. Etter NVEs vurdering vil ledningen være et teknisk inngrep i et

12 Side 11 NVE område med få andre inngrep. NVE mener derfor at en 132kV kraftledning over Krokåsdalen vil ha store visuelle virkninger for kulturlandskapet. Alternativ 2 krysser Follesemarka som er et viktig friluftsområde i Askøy kommune. Mange av høringsuttalelsene har påpekt at Follesemarka er et rekreasjonsområde. BKK Nett vurderer at en kraftledning i dette området ikke vil være til hinder for utøvelse av friluftsliv, men at kraftledningen kan påvirke opplevelsen for noen. På Horsøy planlegges bruk av stålmaster, for å oppnå nødvendig seilingshøyde. Spennmastene kan bli meter høye. SlikNVE vurderer det er det god avstand fra boliger til spennmastene, i tillegg er de fleste av husene vendt slik at de ikke har utsikt mot industrianlegget på Horsoy. Etter NVEs vurdering går trasealternativ 2 i god avstand fra bebyggelse og vil ikke være synlig fra mange boliger. Follesemarka er i stor grad uten bebyggelse og de visuelle virkningene er i hovedsak knyttet til friluftsliv. NVE er enig i BKK Nett sin vurdering av at ledningen kan påvirke opplevelsen, men ikke hindre utøvelsen av friluftsliv. NVE kan ikke se at de visuelle virkningene av altemativ 2 er så store at ledningen ikke kan fremføres etter alternativ 2. NVE mener alternativ 2 vil ha mindre visuelle virkninger enn alternativ 1, fordi man i større grad unngår kulturlandskapet i Krokåsdalen. Alternativ 3 og 4, der det ornsøkes bruk av jordkabel, vil etter NVEs vurdering ikke medføre visuelle virkninger i drift. Det søkes om en ny transformatorstasjon på Horsøy med en 25 MVA transformator med mulighet for utvidelse med en 25 MVA transformator til. Arealbehovet er estimert til 750 kvadratmeter. Stasjonen er planlagt med innendørs 132 kv SF6 anlegg og 22 kv anlegg. Transformatorstasjonen er tenkt plassert nordøst på Horsøy. Horsøy er satt av til industriområde og NVE mener de visuelle virkningene av en transforrnatorstasjon med et innendørs anlegg vil være små og ubetydelig gitt områdets overordnede karakter som industriområde. Utvidelsen av Kleppe transformatorstasjon med et 132 kv koblingsfelt vil etter NVEs vurdering medføre små visuelle virkninger. 5.4 Kulturminner NVE vurderer her de direkte konfliktene med kulturminner, for visuelle virkninger viser vi til kapittel 7.2 om visuelle virkninger over. Det er funnet et automatisk fredet kulturminne ca. 300 meter fra trasalternativ 1 nær sjøen ved Krokåsvågen. Minnet kalles Notanausthillaren (ID 91783) og er "bosetning aktivitetsområde". Etter NVEs vurdering er ikke alternativ I i konflikt med det automatisk fredete kulturminnet. I følge fylkeskommunen er det enkelte nyere tids kulturminner (SEFRAK registrerte hus) langs alternativ 4. Fylkeskommunen kan ikke se at jordkabeltraseene er i konflikt med disse. Videre mener fylkeskommunen det er positivt at det tas hensyn til skilderhuset fra andre verdenskrig ved fv Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner er også mindre for alternativ 3 og 4, enn altemativ 1 og 2. Fylkeskommunen mener det kun er mellom Norddal og Kleppevatnet det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Det må derfor påregnes undersøkelser for å få oppfylt 9 i kulturminneloven. NVE konstaterer at det ved gjennomgang av eksisterende kunnskap ikke er påvist direkte konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og de omsøkte traseene. Dersom det gjennom undersøkelsene etter kulturminneloven 9 skulle avdekke konflikter, vil det vanligvis foretas kunne mindre justeringer innenfor rammen av en eventuell konsesjon ved å flytte mastefester eller eventuelt justere kabeltraseen. Det bes om at konsesjonsbehandlingen avventes til kulturminneundersøkelsene er gjennomført. Fylkeskommunen kan ikke gi endelig uttalelse til konsesjonssøknaden før undersøkelsesplikten er oppfylt, jf. kulturminneloven 9. Fylkeskommunen sier selv at potensialet for funn av nye automatisk fredete kulturminner er lavt. NVEs erfaring tilsier at i de fleste tilfeller kan en konsesjonsgitt tras

13 Side 12 justeres, slik at man unngår konflikt med automatisk fredete kulturminner, og ser derfor ikke grunnlag for å avvente konsesjonsavgjørelsen 5.5 Naturmangfold Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvenser for naturmangfold omfatter registreringer i Naturbase og Artskart, norsk rødliste av 2010, NVEs befaring og møter med kommune og berørte interesser i området og innkomne høringsuttalelser. Kunnskapsgrunnlaget tilsier at det i området ikke finnes noen kritisk truede, sterkt truede eller sårbare arter, jf. norsk rødliste Av søknaden fremgår det at alternativ 1 og 2 berører regionalt viktige naturtypeområder, Nordbø vest som er forekomst av beiteskog og Nordbø øst som er naturbeitemark. Begge områdene er viktige og har god kvalitet. NVE konstaterer at Fylkesmannen mener at alternativ 1 og 2 ikke kommer i direkte konflikt med de regionalt viktige naturtypene. Alternativ 3 og 4 kommer berører heller ikke de registrerte naturtypene. Det fremgår også av søknaden at virkninger for dyr vurderes som liten. Det er registrert et hjortetråkk som berøres av alternativ 3 og 4. NVE anser at kravet til kunnskapsgrunnlag naturmangfoldloven 8 er oppfylt. Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av trase eller justering av masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som flnnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/linekonfigurasjon. Ved etablering av jordkabel forsvinner risiko for fuglekollisjoner, men det direkte arealbeslaget øker. Konsekvenser for naturtyper og vegetasjon kan dermed være større ved etablering av jordkabel enn luftledning. NVE konstaterer at det ikke er registrert noen kritiske truede, sterkt truede eller sårbare arter, jf. norsk rødliste 2010 i nærheten av noen av de omsøkte traseene. Videre konstaterer NVE at mange av høringsuttalelsene påpeker at det er et rikt dyre- og fugleliv i området. NVE er enig i Fylkesmannen sin vurdering av at alternativ 1 og 2 ikke vil komme i berøring med den registrerte beiteskogen og naturbeitemarken. Miljøvemforbundet hevder at elektromagnetiske felt vil forstyrre bienes retningssans og mener at alle må ta hensyn for å forhindre bestandsreduksjon av bier. NVE kjenner ikke til studier som ser på effekter av magnetfelt på bier, men NVE er kjent med at det er gjort studier som viser at stråling fra mobiltelefoner kan virke negativt på bier. Stråling fra mobiltelefoner dreier seg imidlertid om radiofrekvente signaler som kan medføre oppvarming av kroppens vev, mens kraftledninger er omgitt av et elektromagnetisk felt som ikke gir denne effekten. NVE mener disse forholdene ikke er sammenliknbare, og at det derfor ikke finnes grunnlag for å vurdere eller hevde at bier blir negativt påvirket av kraftledninger. NVE kan ikke se at etablering av en kraftledning mellom Kleppe og Horsøy vil ha spesielle virkninger for naturmangfold, fordi det ikke er registrert noen kritisk truede, sterkt truede eller sårbare arter langs noen av traseene. Etter NVEs vurdering vil etablering av kraftledningen ikke medføre fare for at forvaltningsmålene i 4 og 5 ikke kan oppnås. NVE har lagt dette til grunn og mener en nærmere vurdering av samlet belastning i 10 ikke er nødvendig. 5.6 Magnetfelt Mange av uttalelsene uttrykker bekymring for mulige helseeffekter fra kraftledningen. Foruten å kunne gi estetiske ulemper og medføre direkte arealbeslag, vil en kraftledning avgi elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som personer kan få elektrisk støt av ved berøring. Slike støt er

14 Side 13 vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetfelt kan derimot vanskelig avskjermes, og mange føler usikkerhet om hvorvidt elektromagnetiske felt kan ha helsevirkninger. Magnetfelt rundt en kraftledning er ikke avhengig av spenningsnivået, men hvor mye strøm som går gjennom kraftledningen. Magnetfelt måles i mikrotesla. Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstilinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Staten strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern fremla rapporten "Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved hoyspentanlegg" (Strålevern Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres, og det foreslås en forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006 ble denne forvaltningsstrategien gjort gjeldende, som beskrevet i St.prp. nr. 66 ( ). Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav: Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. Det ska1henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medfore andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggende tiltak. Frykten for helseeffekter er like fullt til stede blant befolkningen. Dette tas på alvor, og det tilstrebes bl.a. derfor å legge kraftledninger i god avstand fra boliger, i den grad det er mulig uten at det oppstår andre ulemper av betydning. Det at man har fastlagt en utredningsgrense på 0,4 mikrotesla betyr ikke at det ikke kan etableres en kraftledning som medfører at en bygning kan få en magnetfeltbelastning over grenseverdien. Det fokuseres i forskning og forvaltningsstrategi på bygninger der mennesker har opphold over lengre tid, det vil si hovedsak helårsboliger, skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygninger der det skal vurderes tiltak, fordi mennesker ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året. For fritidsboliger er det derfor de visuelle virkningene som tillegges størst vekt. Søknaden og tilleggssøknaden fra BKK Nett gir en oversikt over elektromagnetiske felt og avstander til bebyggelse. Gjennomsnittlig strømmengde er beregnet til 10 A for alternativ 1 og 2. Det er ingen boliger innenfor utredningsgrensen på 0, 4 mikrotesla. I det tilfellet at ledningen skulle videreføres vestover anslår BKK Nett at gjennomsnittlig strømmengde ikke vil overstige 360 A. BKK Nett har beregnet elektromagnetisk felt også for denne strømmengden og ingen boliger vil være innenfor utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla. I tilleggssøknaden har BKK Nett redegjort for magnetfelt for alternativ 3 og 4. Her er det lagt til grunn en grøftedybde på 0,8 meter og magnetfeltet er beregnet 1 meter over bakken. Det er gjort beregninger for forskjellig strømmengde, både 10 A, 75 A og 115 A. Ingen boliger vil ligge innenfor utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla.

15 Side 14 NVE konstaterer at ingen eksisterende boliger vil bli eksponert for et årsgjennomsnittlig magnetfelt på over 0,4 mikrotesla. BKKNett har derfor ikke vurdert feltreduserende tiltak i forbindelse med planlegging av kraftledningen. Magnetfelt eller avbøtende tiltak for å redusere magnetfelt er denned ikke et tema som vurderes nærmere for denne kraftledningen uansett valg av alternativ. 5.7 Annet Alternativ 1 berører jordbruksaktiviteter øst for Nordbø, i Nordbøområdet, Krokåsområdet og nord for Krokåsdalen. BKK Nett vurderer at tiltaket får små negative konsekvenser for beiteområder og områder med dyrket mark. Alternativ 1 berører stort sett uproduktiv skog med lav bonitet. Et unntak er et område vest for Nordbø som har høy bonitet. Delerav området har også særs høy bonitet. BKK Nett mener at dette stort sett er områder som ikke berøres fordi de ligger lav i Nordbødalen og ledningen skal spennes over. I Nordbøområdet er det dyrket mark, som berøres av alternativ 2. BKK Nett vurderer at en kraftledning vil få små negative konsekvenser for området med dyrket mark, da ledningen spenner høyt over arealet. Alternativ 3 og 4 krysser fulldyrket mark tilhørende et småbruk ved Norddal. BKK Nett kjenner ikke til at alternativ 3 og 4 vil komme i konflikt med skogbruk. Etter NVEs vurdering vil ledningen mellom Kleppe og Horsøy ha små konsekvenser for landbruk og skogbruk uansett valg av alternativ. Nedre Kleppe grunneierlag har planer om boligutbygging og tilkomstveien til boligområdet vil gå i samme område som omsøktjordkabeltrase (både alternativ 3 og 4). Det forutsettes at jordkabelen ikke kommer i konflikt med anleggelse av veien og det bes om kabeltraseen justeres slik at det i sin helhet blir liggende i den planlagte veien. BKK Nett kommenterer uttalelsen i brev av til NVE. Her fremgår det at Askøy kommune har opplyst at det ikke ligger til rette for utbygging av de nevnte eiendommene innenfor en kort tidshorisont. Unntaket kan være eiendom 9/316, men her har Fylkesmannen fremmet innsigelse og Askøy kommune vurderer å ta eiendommen ut av kommuneplanen igjen. BKK Nett mener at kabeltraseen uansett ikke vil hindre utbygging av ev. boliger. Når det gjelder eiendommene 9/335 og 9/20 valgte formannskapet og ikke ta med disse videre i prosessen. BKK Nett legger derfor til grunn at området opprettholder status som LNF område. Etter BKK Nett sin vurdering er kabeltraseen og veitraseen nesten sammenfallende, det tas forbehold om at kabelen kan etableres før veien etableres, dersom det ikke er sannsynlig at veien vil etableres innen kort tid. Dersom det senere etableres en vei i sammetrase som kabelen legger BKK Nett til grunn at veiens tiltakshaver bærer kostnader med ev. sikring av kabelanlegget. NVE konstaterer at kabeltraseen ikke vil være til hinder for utbygging av de nevnte eiendommene eller tilkomstveien. 5.8 NVEs samlede vurdering og konsesjonsvedtak NVE finner at den foreliggende søknad, tilleggsutredninger og tilleggssøknad gir et tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak i saken.13ehandlingsprosessen har vært omfattende og gitt berørte interesser god anledning til medvirkning. NVE mener prosessen har gitt mange gode innspill, som etter vår vurdering har gitt NVE et bedre beslutningsgrunnlag. Kraftledningen omsøkes for å føre mer kraft frem til industrianlegget på Horsøy. Etter NVEs vurdering av kraftsystemet, vil en 132kV ledning gi den beste forsyningen av industriområdet på Horsøy. NVE er enig i at en 22 kv-iøsning forsyning av Horsøy vil være lite fremtidsrettet og vanskelig å realisere, fordi det krever en større utvidelse av Kleppe transformatorstasjon. I tillegg kan forsyningssikkerheten bli redusert og det vil bli vanskelig å overholde forskrift om leveringskvalitet med forsyning på 22 kv. Av de omsøkte luftledningsalternativene mener NVE at alternativ 2 gjennom Follesemarka har minst visuelle virkninger. I vurdering mellomjordkabelalternativene, mener NVE alternativ 3 vil gi den

16 Side 15 NVE beste løsningen etter en helhetlig vurdering av miljøvirkninger, kostnader, teknisk løsning og fremtidig usikkerhet. Etter NVEs vurdering innebærer alternativ 4 med jordkabel i vei stor usikkerhet, ettersom man ikke vet når veien skal utvides. NVE har vektlagt at Framo Engineering er villig til å betale merkostnaden for jordkabel. Vi mener derfor at det bør gis konsesjon til alternativ 3 med jordkabel for forsyning av Horsøy. NVE gir også konsesjon til å bygge Horsøy transformatorstasjon og utvide Kleppe transformatorstasjon med et utendørs koblingsfelt. Disse utvidelsene vil etter vår vurdering ikke ha vesentlig betydning for allmenne interesser. 6 NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Vedtak om samtykke til ekspropriasjon kan bare gis dersom det foreligger hjemmel og hvis NVE finner at det etter en interesseavveining er klart at ekspropriasjon utvilsomt er mer til gagn enn skade for samfunnet. 1tillegg kan ekspropriasjon kun skje så langt det trengs til eller for ekspropriasjonsformålet. Hvorvidt disse kravene for å kunne gi samtykke til ekspropriasjon er oppfylt vurderes nedenfor. NVE forutsetter at BKK Nett forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere/rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. Totalt har ca. 289 grunneiere vært berørt av de alternative løsningene som har vært en del av konsesjonsprosessen. Ca. 60 grunneiere vil bli berørt av de tiltakene som NVE gir konsesjon til. 6.1 Hjemmel BKK Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr. 19 gir hjemmel til å ekspropriere "så langt det trengst til ellerfor (...) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftliner, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg." Bestemmelsen gir hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. 6.2 Omfanget av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til bruksrett, dvs, retten til å disponere nødvendig grunn for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter til all nødvendig ferdsel og transport i forbindelse med anleggene. BKK Nett søker om bruksrett for jordkabeltraseen. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 5 meter bred trase. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i anleggs- og driftsfasen. BKK Nett søker videre om ekspropriasjon til bruksrettigheter for nødvendig ferdsel og transport i forbindelse med anleggene. Her nevnes rettigheter til adkomst og transport av utstyr, materiell og mannskap på eksisterende privat vei, mellom offentlig vei eller privat vei og lednings-/stasjonsanlegg og i terrenget mellom offentlig og privat vei til ledningsanleggene, samt terrengtransport i/langs jordkabeltraseen. Bruksretten omfatter også uttransport av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og landing med helikopter. Søknaden gjelder også bruksrett til å etablere/bygge riggplasser, samt retten til å bruke eksisterende riggplasser i tilknytning til jordkabelen.

17 Side 16 BKK Nett søker i tillegg om ekspropriasjon til eiendomsrett for areal for ny transformatorstasjon på Horsøy. 6.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: "vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade". Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Det er søkt om konsesjon og ekspropriasjon for flere ulike løsninger og det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjonen. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen Vurdering av virkninger av konsesjonsgitt tras Bakgrunnen for søknaden om konsesjon og ekspropriasjon for ny kraftledning er behovet for forsyning av strøm til industriområdet på Horsøy, med spenningstester av utstyr. NVE anser det som viktig å sørge for at etablert industri får den strømforsyningen som er nødvendig for å opprettholde industriens virksomhet. Nye kraftledninger vil være med på å opprettholde en sikker og stabil forsyning av strøm, samt å sørge for at forsyningssikkerheten er akseptabel. Samfunnet er i stor grad avhengig av en god leveringssikkerhet av elektrisitet for å kunne oppreftholde viktige funksjoner og fungere på en god måte. De omsøkte anleggene vil etter NVEs mening bidra til å sikre en god forsyningssikkerhet til området. NVE gir konsesjon til at kraftledningen bygges etter trasalternativ 3. Kraftledningen skal fremføres som jordkabel og skal gå i vei store deler av strekningen. For øvrig vises det til kapittel 7 og NVEs vurderinger av søknaden Vurdering av alternative losninger Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, er vurdering av alternativer knyttet til tras&alg og bruk av jordkabel. Hovedbegrunnelsen for at disse alternative løsningene ikke tilrås konsesjon er først og fremst at det foreligger ekstern betalingsvillighet for å fremføre ledningen som jordkabel i stedet for luftledning. Dette vil etter NVEs vurdering redusere virkninger for bebyggelse, virkninger for kulturlandskap og friluftsliv og generelt eliminere visuelle virkninger. Trasurderingene er nærmere beskrevet i kap Vurdering av om inngrepet uten tvil er mer til gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyning av strøm til industri avveies mot hensynet til de grunneiere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 7. Selv om enkeltpersoner i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anlegg det er gitt konsesjon for og av ekspropriasjon, mener NVE de samfunnsmessige fordeler ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier som er berørt i denne konkrete saken. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon for utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres

18 Side 17 NVE andre. Vilkåret i oreigningslova 2, annet ledd er derfor oppfylt. NVE gir derfor BKK Nett samtykke til ekspropriasjon. 6.4 Forhåndstiltredelse BKK Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning fastsatt. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden. Søknaden om forhåndstiltredelse vil avgjøres når eventuelt skjønn er begjært. 6.5 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningsloven 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene BKK Nett har søkt om. NVE vil på denne bakgrunn meddele BKK Nett ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene.

19 Norges vassdrags- og energidirektorat Vedlegg A A Innkomne merknader til konsesjonssøknaden NVE mottok 62 uttalelser til konsesjonssøknad av for en ny 132 kv ledningen Kleppe- Horsøy i Askøy kommune. Samtlige er sammenfattet under. A.1 Lokale myndigheter Askøy kommune skriver i uttalelse av at det er grunnlag for å etablere 132 kv jordkabel som alternativ til luftledning. En luftledning vil berøre viktige kulturlandskap og områder som er tenkt bevart for allmennheten som friluftsområder uten vesentlige inngrep. Askøy kommune opplever et sterkt press på areal i sør. Derfor er det tatt arealpolitiske grep for å sikre viktige kulturlandskap og naturområder. Askøy kommune mener at et jordkabelalternativ ikke vil være i strid med energilovens krav til at overføring av kraft skal skje på en samfunnsmessig rasjonell måte, jf. energiloven 1-2. Kommunen mener søknaden ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om jordkabel alternativet i nødvendig grad er vurdert. Videre gir ikke søknaden tilstrekkelig grunnlag for å ev. etterprøve BKK AS sin vurdering i følge kommunen. Det vises til Ot. Prp. 62 "om lov om endringer i energiloven". Under enhver omstendighet mener Askøy kommune det bør gjøres ytterligere utredninger. Grunnlaget for en finansieringsløsning som innebærer at Framo Engineering AS dekker merkostnadene knyttet til et jordkabelalternativ bør avklares før søknaden avgjøres. Askøy kommune gjør oppmerksom på at i utkastet til ny kommuneplan er arealet mellom dagens kabelendemast ved Kleppe transformatorstasjon og Fv 562 foreslått disponert til næringsformål og er sett i sammenheng med utvidelse av Askøy senter. Det er også foreslått å utvide arealet som i dagens plan er avsatt til offentlig formål. Askøy kommune mener derfor at kraftledningen og den eksisterende 132 kv kraftledningen mot Litle Sotra bør kables gjennom dette området. Etter kryssingen av Fv 562 er det foreslått areal avsatt til utvidelse av et eksisterende boligområde. Alternativ 1 gjennom Krokåsdalen som er et viktig kulturmiljø og kulturlandskap for Askøy kommune. Kommunen har gitt område status som A-område i forslag til kommunedelplan for kulturminner. Dette betyr at kommunen ønsker at det skal være restriksjoner for nye inngrep. Alternativ 2 går langs Follesemarka som er foreslått som hensynssone friluftsliv i utkast til kommuneplanens arealdel. Kommunen ønsker at naturkvaliteter og områdets verdi for friluftsliv og landbruk ivaretas på lang sikt. Alternativ 2 forutsetter kryssing av sundet mellom Horsøy og Krokåsdalen. Kommunen mener det i begrenset grad er vist konsekvenser for skipstrafikk til og fra Horsøy. I tillegg er det aktuelle sjøarealet eksponert på en slik måte at de estetiske konsekvenser burde vært illustrert. Askøy kommune har tidligere hatt dialog med BKK Nett om valg av jordkabeltrasé mellom Kleppe transformatorstasjon og Horsøy. Traseen som er vurdert i søknaden, men ikke omsøkt, synes å være basert på et av de diskuterte alternativ. På dette tidspunktet var en jordkabel i Horsøyveien ansett som uaktuelt fordi Framo Engineering hadde oppgitt behov for spenningssetting før dette var mulig. Framo indikerer nå at det kan være mulig å løse behovet alternativt i en periode. Askøy kommune mener derfor at et slikt kabelalternativ igjen kan være aktuelt. Dersom en jordkabel kan legges i vei, samtidig som veien bygges, mener Askøy kommune at kostnadene vil være lavere enn estimatet i søknaden.

20 Side 2 Askøy kommune mener Framo Enegineering har gitt løfter om økonomisk bidrag til en jordkabel. Videre anfører kommunen at en slik finansieringsløsning vil innebære at en jordkabel under enhver omstendighet, vil fremstå som et samfunnsmessig rasjonelt alternativ til luftledning. Kommunen stiller spørsmål ved om det virkelig er behov for en 132 kv kraftledning. Konsesjonssøknaden er opplyst å være basert på det behovet som Framo har meldt. Framo har selv fått utredet et alternativ som forsyner Horsøy med en ny 22 kv. Askøy kommune ber om at det utredes om det er mulig å utvide Kleppe transformatorstasjon innenfor eksisterende areal, slik en løsning med 22 kv forutsetter. Dersom NVE mener det er grunnlag for en løsning med kombinert luftledning og jordkabel ønsker kommunen at det utredes en justering av de omsøkte alternativ. I første del fra Kleppe transformatorstasjon bør ny ledning og de eksisterende legges i jordkabel frem til første knekkpunkt etter at man har krysset Fv 562. Fra ny endemast bør det etableres parallellføring i dagens trasé frem til Nordbø. Deretter føres den nye ledningen i luft mot Horsøy. Kryssing av Krokåsdalen som i alternativ 1 med jordkabel som ev. føres frem til den nye transformatorstasjonen på Horsøy. Kommunen konkluderer med at Framo Engineering sitt energibehov bør løses ved at det etableres en ny 132 kv jordkabel frem til transformatorstasjonen på Horsøy. Det er en løsning som vil hindre forringelse av viktig kulturmiljø og lokalt viktig friluftsområde. Dersom merkostnadene finansieres av Framo vil ikke jordkabel påføre andre økte kostnader. En 132 kv kraftledning vil i et langsiktig perspektiv kunne gi en mer robust strømforsyning i regionen gjennom en mulig fremtidig forlengelse mot Agotnes. Det bør stilles krav om en nærmere utredning av de økonomiske konsekvensene med luftledning i forhold til jordkabel og det bør utredes om det er tilstrekkelig å etablere en 22 kv jordkabel. Askøy kommune ber om at grunnlaget for en avgjørelse som er av så stor betydning for kommunen utredes til et nivå som sikrer at endelig løsning er fremtidsrettet A.2 Regionale myndigheter og god for alle innbyggere i kommunen. Hordaland fylkeskommune skriver i uttalelse av at fylkesutvalget den gjorde følgende vedtak: /. Fylkesutvalget peikar på tidlegare fiilkestingfråsegn om at der det finst gode alternative løysingar bør ein gå bort ifrå store skjemmande lufispenn og over til kabling. Omsøkte lufilinetraseear Kleppe-Horsoy har konflikt med regionale verdiar som viktig kulturlandskap og regionalt viktig friluftsområde som bør skjemast mot tyngre inngrep som storre kraftliner. Fylkesutvalet rår at det vert søkt om konsesjon for kabelløysing for strekninga Kleppe-Horsøy. Hordalandfiilkeskommune vurderer området til å ha potensial for funn av automatiskfreda kulturminne. Det må påreknast ei ncerare markundersøking for å få oppfylt undersøkingsplikta, jf 9 i kulturminnelova. Fylkesutvalet gjer merksam på at det er tiltakshavar som må bera kostnadane med ei slik undersøking, jf 9 og 10 i kulturminnelova. Fylkesutvalet ber om at ein avventar konsesjonsbehandlinga til kulturminneundersøkingane i området er utført. Hordaland.ffikeskommune kan ikkje gje endeleg fråsegn til konsesjonssøknaden før undersøkingsplikta er oppfilt, jf. 9 i kulturminnelova. Fylkesmannen i Hordaland konstaterer i uttalelse av at BKK omsøker to alternativ for fremføring av kraftledningen. Alternativ 1 krysser Krokåsdalen to ganger og er relativt nær boligområdet Krokstadfeltet. Alternativ 2 går lenger vest og krysser Krokåsdalen ved Nordbø og går videre gjennom ubygd terreng fram til Litle Hustrevika. Dette området er mye brukt til friluftsliv og

21 Side 3 har status LNF med friluftsformål i eksisterende arealplan for kommunen. 1 utkast til ny arealplan er dette videreført med arealkategorien friområde med hensynssone friluftsliv. At området inngår i en hensynssone tilsier at kommunen ønsker å legge føringer for fremtidige landskapsinngrep i området og for bruk av området. Videre skriver fylkesmannen at det er registrert tre lokaliteter med prioriterte naturtyper i området. Etter fylkesmannens vurdering kommer ikke tiltaket i direkte konflikt med disse. Det legges til grunn at linjeføring over prioriterte naturtyper ikke påvirker de botaniske kvalitetene av lokaliteten. Dersom jordkabel er uaktuelt foreslår fylkesmannen utredning av et nytt alternativ, som kobler eksisterende 132 kv lenger sørvest, rett sør for Follestadvatnet. Fylkesmannen mener et slikt alternativ vil være mer arealeffektivt og mindre konfliktfylt for allmenne interesser. A.3 Sentrale myndigheter Fiskeridirektoratet akvakulturinteresser region Vest skriver i brev av at de ikke har noen registrerte flskeri- eller i det omsøkte området og at de ikke har noen merknader til søknaden. Statens landbruksforvaltning skriver i uttalelse av at konsekvensene av ledningen er kortfattet fremstilt i søknaden. Videre ser det ikke ut til å være store forskjeller for tradisjonelt jord- og skogbruk mellom alternativ 1 og alternativ 2. Statens landbruksforvaltning fraråder valg av alternativ 1 fordi det berører et viktig kulturlandskap i Krokåsdalen. Begge alternativene berører skog av høy og særs høy bonitet der linjen krysser Nordbødalen. Statens landbruksforvaltning anbefaler at den nye lednignen følger traseen for den eksisterende 132 kv ledningen et stykke forbi Nordbødalen, for så å ta av mot nordvest. Dette vil redusere ulempene for skogbruket noe, og samtidig blir de landskapsmessige konsekvensene mindre ved å samle inngrepet i en trase. Riksantikvaren gjør i brev av oppmerksom på at de ikke vil avgi høringsuttalelse i denne saken. Uttalelse fra Hordaland fylkeskommune vil ivareta kulturminneforvaltningen sine merknader. Forsvarsbygg sier i hrev av at tiltaket ikke berører Forsvarets eiendom, installasjoner eller virksomhet. Det har heller ikke kommet merknader fra militær organisasjon om forhold knyttet til forstyrrelser på elektronisk infrastruktur. Forsvarsbygg har derfor ingen merknader til tiltaket. Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum skriver i brev av at museet ikke kjenner til kulturminner langs noen av traseene i Askøy kommune. Det finnes ikke indikasjoner på at området har vært benyttet som ankringssted eller havn i eldre tid. Krokåsvågen er nevnt som et område med potensial for marine kulturminner, men traseene kommer ikke i nærheten av dette område. Tiltaket innebærer heller ikke store inngrep langs sjøbunnen. I 2008 ble det gjennomført en marinarkeologisk undersøkelse rundt Horsøy uten at det ble gjort vesentlige funn av marine kulturminner. Museet har derfor ingen innvendinger mot det planlagte arealinngrepet. Dersom planene endres og nye traseer vurderes må saken oversendes Bergen Sjøfartsmuseum for ny uttalelse. Museet gjør oppmerksom på at tiltakshaver plikter å gi melding til museet dersom det under arbeid i sjøområdene påvises skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Dersom kulturminnene på sjøbunnen kan bli berørt av tiltaket må arbeide under vann straks stoppes. Det vises til kulturminneloven. A.4 Nettselskap Statnett fokuserer i uttalelse av på sentralnettet i området. Nettkapasiteten i sentralnettet inn til BKK-området er begrenset og forsyningssikkerheten er ikke tilfredsstillende. Statnetts 420 kv ledning Sima-Samnanger vil gi tilfredsstillende overføringskapasitet inn til området. BKK Nett sine

22 Side 4 planlagte 420 kv ledninger Mongstad-Kollsnes og Modalen-Mongstad vil øke nettkapasiteten videre vestover til Bergen by og Kollsnesterminalen. Til sammen vil disse nettforsterkningene gi en god forsyningssikkerhet for hele regionen. Statnett vil være restriktiv med å tillate tilkobling av nytt forbruk i området inntil sentralnettet inn til området er forsterket. Videre legger Statnett til grunn at konsesjonær følger krav i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet og forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Det legges også til grunn at veileder for funksjonskrav i kraftsystemet følges og at konsesjonær informerer systemansvarlig om anlegget i god tid før planlagt idriftsettelse. Askøy Energi AS skriver i uttalelse av at de ønsker å bidra med noen tilleggsmomenter til høringen. Vurderingen legger vekt på leveringssikkerheten for eksisterende kunder, fremtidig lastutvikling på Askøy og spenningskvalitet. Askøy forsynes i dag fra 3 transformatorstasjoner, Askøy (2x25 MVA), Ravnanger (1x25 MVA) og Merkesvik ( lx25 MVA). Makslast vinteren 2010 var 42 MW for Kleppe transformatorstasjon, 21 MW for Ravnanger transformatorstasjon og 7 MW for Merkesvik transformatorstasjon. 22 kv nettet på Askøy er relativt godt dimensjonert mellom Ravnanger og Askøy, med kapasitet slik at man ved utfall i Kleppe transformatorstasjon har reserve ved omkobling. De siste årene har belastningen økt så mye at dette nå har nådd sin overføringsgrense. Framo varslet Askøy Energi om behov for 4 MW levert til normalforsyning og ca. 25 MW til forsyning av testanlegg på Horsøy. Det bemerkes at ved levering av de første 4 MW i vinter ville ført til en belastning av Kleppe transformatorstasjon med ca. 46 MW. Ved utfall av en transformatorenhet ville man ikke hatt tilstrekkelig reserve med denne økte lasten på Horsøy. Framo har også planer om ytterligere utbygging rundt Horsøy industriområde Dette antas å bidra til betydelig økt belastning i området. Ved Juvik/Storebotn i årene som kommer. er det mulige planer om industriutvidelser, i tillegg er det en del boligområder som planlegges. Askøy energi mener dette må tas hensyn til i den langsiktige vurdering av løsning. Askøy Energi er kjent med at Framo på eget initiativ har engasjert Jøsok Prosjekt til å vurdere alternative løsninger og kommet med forslag om å bygge ut Kleppe transformatorstasjon. Denne utredningen har imidlertid flere feil i sine forutsetninger. Den største feilen er at belastningsutgangspunktet på 27 MW for Kleppe transformatorstasjon er altfor lavt. Stasjonen har allerede vært oppe i 42 MW. Askøy Energi kan heller ikke se at Jøsok har vurdert konsekvensen av fremtidig utbyggingsplaner for området rundt Horsøy, heller ikke øvrige utbygginger som kan komme i søndre del av Askøy. Anleggsbegrensninger m.v. i Kleppe transformatorstasjon er heller ikke medtatt. Askøy Energi vurderer det slik at den beste løsningen for området i forbindelse med Framo sin etablering på Horsøy er å bygge en 132 kv kraftledning til Horsøy, fremfor å utvide 22 kv kapasiteten i Kleppe transformatorstasjon. Begrunnelsen kan sammenfattes i følgende punkter: 22 kv anlegget i Kleppe transformatorstasjon er ikke dimensjonert for mer en 2x25 MVA trafoer og må bygges ut dersom større eller flere trafoer skal inn der. Anlegget må overholde forskrift for leveringskvalitet. Testanlegget vil generere støy/dip og må bygges slik at det drives separat med en egen trafo. Dette betyr at man minimum må ha 3 eller 4 stk trafoenheter i Kleppe transformatorstasjon. Utvidelse til 3 eller 4 transformatorceller i Kleppe transformatorstasjon er komplisert. Det må sprenges samtidig som det må være drift på 132 kv og 22 kv anleggene. Det er i utgangspunktet ikke plass til eksisterende 22 kv bryterrom og dermed ikke til utvidelse av 22

23 Side 5 kv bryteranlegg for Framo/Horsøy. Videre er det barneskole og næringssenter som vil bli berørt fordi man må legge om veien og dermed kommer inn på barneskolens område. Det må etableres sikringer slik at det ikke kan komme transformatorolje i drikkevannet for søre Askøy. Forsyningsmessig vil det være mer sårbart å bygge 4x25 MVA enheter enn å fordele dette på 2 stk mindre transformatorstasjoner med 2x25 MVA hver som ligger nærmere belastningssenteret. Det er enklere og bedre å knytte seg til 22 kv nettet ved Horsøy fordi det i dag går 22 kv ledninger like nord/syd for der ny stasjon er tenkt plassert. Askøy Energi ser BKK Nett sine tekniske argumenter om å ha muligheten til å komme seg videre med 132 kv fra Horsøy til Øygarden i fremtiden. En slik videreføring vil gi Horsøy tosidig forsyning på 132 kv, noe som vil trygge forsyningssituasjonen for Framo. Askøy Energi konkluderer med at det er strategisk riktig å bygge ny stasjon ved Horsøy. Det er imidlertid ikke gjort noen grundige kostnadsmessige utredninger sammen med BKK vedrørende alternativet med å bygge ut Kleppe transformatorstasjon. Det tas derfor forebehold om at dette må kostnadsberegnes dersom det blir krav om at dette må utredes. Askøy Energi forventer i så fall at BKK som planansvarlig og regional netteier vil utrede slike tilleggsalternativer. Askøy Energi deltar gjerne i en slik utredning. A.5 Andre Framo Engineering As uttaler seg i brev av både som bruker at fremtidig kraft på Horsøy og som en betydelig eiendomsbesitter i området gjennom datterselskapet Horsøy Industrihavn AS. Framo er opptatt av å finne en balanse mellom alle parter i en slik utbygging av kraftnettet. De søker derfor å finne en løsning som industrien, kraftleverandørene, kommunen, naboer og eiendomsbesittere kan være fornøyd med. I forbindelse med utvikling av industriområdet på og ved Horsøy som er vedtatt gjennom reguleringsplan, er det satt krav om utvidelse av Horsøyveien. I denne sammenheng vil det være mulig å fa lagt kabel i veitrasé for en fornuftig kostnad. Realisering av denne veiutvidelsen ligger noe frem i tid, men Framo har revidert sine planer og det vilvære mulig å avvente tidspunktet for utvidet krafttilførsel slik at dette kan samkjøres med utvidelse av Horsøyveien. Det er allerede tatt initiativ overfor Askøy kommune og veimyndighetene på dette område. Det bes derfor om at det utredes et alternativ hvor ny kraftledning legges i kabelgrøft i utvidet Horsøyvei. Samtidig bes det om at det vurderes nærmere om kraftbehovet kan løses via en ny 22 kv kabel lagt i grøft. Framo har fatt utarbeidet en foreløpig rapport fra Jøsok Prosjekt som underlag i saken. Framo vil være positiv til å dekke deler av merkostnaden med å legge jordkabel og ønsker å få til et spleiselag slik at kostnader blir fordelt på flere aktører. Størrelsen på en slik kostnadsdekning fra Framo sin side vil de komme tilbake til når størrelsen på merkostnaden er identifisert og hvilke parter kostnaden kan deles på. Hustrevika eier Framo et større område på 55,7 mål. Ved alternativ 2 vil kraftledningen gå over og beslaglegge store deler av dette området. Ut fra dette ståsted ber vi om at andre alternativ utredes nærmere. Samtidig vil alternativ 1 gå igjennom og beslaglegge store deler av Krokåsdalen. Ut fra hensyn til natur ber vi også om at andre alternativer vurderes nærmere før kraftfremføring gjennom Krokåsdalen konkluderes. Framo stiller gjerne til møte for å diskutere mulige alternativer. Naturvernforbundet Askøy reagerer i brev av meget sterkt på at det planlegges kraftledning gjennom Follesemarka og Krokåsdalen for å gi bedre strømforsyning til Horsøy. Follesemarka er et av de beste og mest brukte turområdene på Askøy. Område er preget av større myrområder, kombinert med åpen furuskog og varierende høydedrag. Et nett av turstier gjør det lett å finne frem og bruke

24 Side 6 marka. Follesemarka er et unikt naturområde som kommunen i forslag til ny arealplan ønsker å ta vare på gjennom markagrenser. Skolene bruker området aktivt i undervisningen. Det er svært viktig at disse verdiene blir tatt vare på og ikke forringet av bygging av høyspentmaster. Follesemarka betyr mye for folk på Askøy. Ingen ønsker at ledningen skal bygges som luftledning. Krokåsdalen er et sårbart kulturområde som Askøy kommune har brukt store ressurser for å ta vare på. Det må derfor ikke skje at denne historiske og idylliske dalen blir brukt for fremføring av kraftledning. Naturvernforbundet er kjent med at det finnes gode alternativer for kabling. Veien til Horsøy skal utbedres og Framo har også sagt seg villig til å være med å dekke merkostnad ved jordkabel. Etter naturvernforbundets syn er det bare en løsning som er akseptabel og det er jordkabel fra Nede Kleppe til Horsøy. Naturvernforbundet håper NVE sørger for at et slikt alternativ utredes og at man velger en slik løsning. Det må være i NVEs interesse at framføring av kraftledninger skjer i forståelse med de som blir berørt. Forum for natur og friluftsliv (FNF), Hordaland har i brev av innvendinger mot den omsøkte kraftledningen og ber NVE om å vurdere et jordkablingsalternativ, av hensyn til viktige lokale natur- og friluftsinteresser. FNF Hordaland representerer nesten medlemmer, blant annet Bergen turlag, Norges jeger- og fiskerforbund Hordaland og Naturvernforbundet i Hordaland. Med henvisning til Bergen turlag og lokallaget Askøy turlag sine uttale i saken slutter FNF Hordaland seg til disse innspillene. Bergen turlag skriver i uttalelse av at de sammen med lokallaget Askøy turlag vil påpeke at en kraftledning mellom Kleppe og Horsøy vil direkte berøre svært verdifulle natur- og kulturområder på Askøy. Follesemarka representerer unike naturområder. Kulturlandskapet i Krokåsdalen er unikt med sine gamle gårder og den gamle kirkevegen. Et økende antall mennesker bruker området som rekreasjonsområde, og skoleklasser bruker Follesemarka jevnt med sine tilrettelagte stier og broer. Askøy vest og sør bygges ut stadig med nye boligfelt og behovet for friområder er sterkt økende. Krokåsdalen og Follesemarken kommer inn under markagrensen som Askøys politikere ønsker å etablere. Markagrensen skal gi vern mot utbygging eller inngrep som hindrer allmennhetens frie ferdsel og endrer områdets karakter. Markagrensen skal sikre områder til natur- og friluftsformål. En luftledning i området vil redusere opplevelsesverdien vesentlig for mange. På bakgrunn av dette fraråder Bergen Turlag en luftledning gjennom dette området. Det bes om at det legges jordkabel langs eksisterende infrastruktur, slik at den medfører minst mulig synlig inngrep i dette så unike og verneverdige området for friluftsliv og rekreasjon, samt jordbruk og dyrehold. Askoy SV motsetter seg i brev av på det sterkest at det blir gitt tillatelse til bygging av noen av de to alternativene. Kraftledningen vil berøre Follesemarka som utgjør en av de siste grønne lungene på sørsiden av Askøy kommune. Derfor jobber kommunen for å verne området og det er opparbeidet markagrenseforslag i arealplanen for Området settes i kategori 1 som kommunen definerer som "område med meget store landskaps-, natur- og rekreasjonsverdier." Alternativ 2 i søknaden går rett i gjennom Follesemarka, mens alternativ 1 berører området kraftig. Askøy SV syns det er beklagelig å gi konsesjon til et prosjekt som påvirker et område som det finnes tverrpolitisk vilje til å verne. Askøy SV foreslår å kable langs Horsøyveien til Horsøy transformatorstasjon. De tror at dette er billigere ettersom man slipper å borre i f:jell og at traseen ser kortere ut. Kostnaden bør derfor være mindre enn de 8-9 millioner kroner som BKK har estimert merkostnaden til å være. Askøy SV syns ikke at alternativene har vært ordentlig utredet. De er heller ikke enig i BKK sin tolkning av Ot. Prp. 62 ( ). Askøy SV mener at hensikten til proposisjonen ikke er å begrense bruken av kabel, men å åpne muligheter for å bruke kabel det er hensiktsmessig. Videre mener Askøy SV at dette er en sak hvor det er mulig å kable. Det bes om at

25 Side 7 NVE ikke gir konsesjon til alternativ grundigere flere kablingsalternativer. 1 og 2 i søknaden og at NVE anmoder BKK om å utrede A.6 Lokale interessenter Advokat Stig Harris kommer med en uttalelse på vegne av følgende grunneiere: Oddvar Juvik (gnr./bnr. 14/7), Frode Midtkandal (gnr./bnr. 9/300), Kenneth Jensen (gnr./bnr. 9/309), Sigurd Andreas Olsen (gnr./bnr. 14/17), Bjørg A. Vinje Jensen (gnr./bnr. 9/1), Stig Arve Fredbo (gnr./bnr. 9/10), Tommy Jensen (gnr./bnr. 9/76), Klaus Jensen (gnr./bnr. 9/1), Helge Walter Jensen (gnr./bnr. 9/1), Britt Jacobsen (gnr./bnr. 9/1), Therese Marie Vatne Hegland (gnr./bnr. 9/11), John Kleppe (gnr./bnr. 9/7), Kåre Kleppe (gnr./bnr. 9/7), Svanhild Furuhaug (gnr./bnr. 9/300), Malvin Skraamesto (gnr./bnr. 9/39), Gunnar Mikal Olsen (gnribnr. 14/107), Kjell Mikal Brugger Olsen (gnr./bnr. 14/5 og 14/58), Berit Nordis Minde Fagerli (gnr./bnr. 14/210), John-Arne Minde Fagerli (gnr./bnr. 14/27 og 14/65), Siren Midtun (gnr./bnr. 14/71), Mette Nilsen (gnr./bnr. 14/71), Arne Minde (gnr./bnr. 14/125), Erling B. Juvik (gnr./bnr. 14/79), Nedre Kleppe Grunneierlag AS (gnr./bnr. 9/335). Innledningsvis stilles det sporsmål ved behovet for ledningen ettersom Framo Enginering AS opplyser at de klarer seg med en 22 kv kraftledning og BKK Nett har opplyst at det ikke er planlagt å videreføre ledningen. Hovedinnvendingen mot konsesjonssøknaden er manglende utredning, herunder også manglende konsekvensutredning. Av søknaden fremgår det ikke hvilke konsekvenser det vil ha når det blir to 132 kv ledninger i stedet for en som i dag. Den eksisterende ledningen er på over 20 km og ville etter dagens regelverk blitt konsekvensutredet. Når det nå etableres en ny ledning i samme trasé anføres det at hensynet bak konsekvensutredning tilsier at det for den konkrete søknad bør foretas en konsekvensutredning. For grunneierne vil behovet for konsekvensutredning være upåvirket av ledningens lengde, ikke minst når det blir to ledninger på 132 kv. En konsekvensutredning ville avklart hvor store de negative konsekvensene er. Søknaden bør ikke behandles før konsekvensutredning er gjennomført. Dette er også av betydning for vurdering av om ledningen kunne vært lagt som jordkabel. I denne søknaden er jordkabel som alternativ forkastet uten nærmere begrunnelse, herunder vurdering av økonomi. Når det gjelder trasvalg for en jordkabel ville en vurdering og utredning av jordkabel i veien fra Juvik til Horsøy vært naturlig. Framo har uttalt at de vil bidra med et tilskudd til dekning av merkostnader med jordkabel som nevnt. Det er ikke vurdert samlokalisering til tross for at det i området går en rekke andre eldre kraftledninger i luftspenn. Arne Aasebø for Gunbild Victoria Olsen gjør i uttalelse av klart at det er bred enighet og motstand mot at kraftledningen legges som luftledning. Grunnet stor belastning med kraftledninger over området generelt og spesielt over gnr./bnr. 14/ 22 bør ledningen legges som jordkabel. Alternative traseer for jordkabel ikke er tilstrekkelig utredet. Med de store konsekvenser kraftledningen vil få for eiendommen, må utbyggeren pålegges å legge jordkabel. Det finnes ikke noen total oversikt over kostnader og konsekvenser for de forskjellige alternativ. Det burde vært vurdert om man kan legge jordkabel i tiiknytning til vegutvide1se. Samlokalisering av ledningsnettet er ikke vurdert, det eksisterende nettet er heller ikke markert på kartet. Dette må utredes før søknaden kan behandles. Ettersom ledningen er på 132 kv og er en delvis forlengelse av allerede eksisterende 132 kv kraftledning kan regelverket tolkes slik at ledningen skal konsekvensutredes. Formålet bak konsekvensutredning tilsier dette, ikke minst fordi eksisterende ledning ble anlagt før krav om konsekvensutredning forelå, og således aldri har vært utredet. Ledningen vil gi alvorlige konsekvenser for området som viktig natur- og friluftsområde og kulturlandskapet på Askøy. Eiendommen er allerede tungt belastet med tre høyspentledninger som går over eiendommen. Med enda en ledning rett

26 Side 8 gjennom eiendommen og tett inntil hovedhuset som alternativ 2 medfører, får man urimelig belastning på en enkelteiendom. Det må vektlegges at denne eiendommen blir meget sterkt belastet dersom man bygger ut etter alternativ 2. Det anføres derfor at søknaden ikke skal behandles før konsekvensutredning er gjennomført. Når det gjelder søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er ikke saken tilstrekkelig klargjort og man må få anledning til å uttale seg på et senere tidspunkt når det er avklart om konsesjon er gitt og på hvilke vilkår og grunnlag. BKK har i søknaden markert at alternativene er ikke detaljprosjektert og at det kan bli endringer i plassering av master/ledning. Dersom luftledning blir vagt må man velge utbygging etter alternativ 1. Inngrepet alternativ 2 medfører vurderes å være så omfattende for eiendommen at grunneier motsetter seg ekspropriasjon etter denne tras. Utbyggingen vil ha svært negativ innvirkning på utnyttelse og verdi av eiendommen. Ledningen vil være svært skjemmende og nærhet til ledning med støy og strålefare vil være negativt. Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen skriver i uttalelse av at det er tvil om behovet for en 132 kv kraftledningen. De er grunneier av gnr./bnr. 14/ 22. Det anføres at Framo sier selv at de kun trenger 22 kv. Det bes om at NVE har en prosess der de virkelige begrunnelsene for en 132 kv kraftledning fremkommer. Det bør også undersøkes om eksisterende transformatorstasjon kan bygges ut og alternativ plassering av en transformatorstasjon nummer to er ikke vurdert. En ny transformatorstasjon på Horsøy fryktes å medføre flere ledninger gjennom Krokåsdalen på sikt. NVE må sørge for at man får et helhetsbilde før beslutning om konsesjon fattes. Dersom NVE gir konsesjon der begrunnelsen er feil eller mangelfull, vil saken bli anket til departementet og de vil undersøke muligheten for rettslige skritt for å unngå forhåndstiltredelse. BKK Nett har ikke søkt konsesjon for jordkabel fordi kostnadene er høyere enn for de omsøkte alternativene. Grunneier mener at kostnadene for alternativ 1 vil bli høyere enn estimatet til BKK Nett pga. ekstrakostnader til avbøtende tiltak og lengre jordkabel ved Askøy senter, Framo har sagt at de er villige til å betale ekstrakostnaden for jordkabling av en 22 kv ledningen. Det er ikke gitt at det vil bli dyrere for BKK å legge en 132 kv jordkabel ettersom de vil få tilskudd fra Framo og at alternativ 1 og 2 vil bli dyrere. Det anføres at BKK Nett bør vurdere et alternativ med jordkabel i veien fra Juvik til Horsøy, ettersom veien skal opprustes. NVE må sikre at økonomisk informasjon er korrekt og fullstendig slik at økonomien blir korrekt før beslutning fattes. Kjernen i kulturlandskapet i Krokåsdalen er gårdene som ligger her. NVE bør legge til grunn et føre var prinsipp og velge løsninger som i så liten grad som mulig påvirker menneskers bolig. Dette med tanke på helsemessige effekter av en kraftledning. Det protesteres på det sterkeste mot både alternativ 1 og 2. I tilfelle et av disse alternativene blir valgt vil alternativ 2 ha minst konsekvenser for grunneierne, gjerne med en justering. Det ønskes at den nye traseen skal følge eksisterende ledning over dalen og der det knekkes av mot nord og treffe planlagt trasé for alternativ 2. For at dette skal være mulig må dagens 22 kv legges som jordkabel (kart vedlagt). Det er i dag tre høyspentledninger over Krokåsdalen. Kun en av disse er inntegnet på kartet fra BKK. Et nytt luftspenn vil forverre situasjonen betydelig. Dersom eksisterende luftspenn, høyspent og lavspent kan legges som jordkabel vil det totale inngrepet reduseres. Eventuelle nye master bør være så lave som mulig og kamufleres i størst mulig grad. Poengene i dette avsnittet gjentas iflere haringsinnspill og er det som henvises til i senere uttalelser. Rune og Kjell Abrahamsen uttaler seg i brev av til NVE som grunneiere på gnr./bnr 14/ 1 og 14/35. Grunneieren framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor.

27 Side 9 Askøy senter AS v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev til NVE av De er eiere av gnr./bnr. 9/165, 9/185, 9/195 og 9/259. I tillegg er det inngått en ervervsavtale for gnr./bnr. 9/9. Kraftledningen berører disse eiendommene og spesielt bruk nr. 9. Dette området er tenkt utlagt til foretningsområde i ny kommuneplan. Tiltaket er viktig for å styrke det lokale næringsliv og er en viktig satsing i Askøy. Dersom planene skal gjennomføres på en god måte er det nødvendig at traseen mellom Kleppe transformatorstasjon og riksveien legges som jordkabel. Det bes om at en slik løsning utredes. Åse Bjørkaas er i brev av sjokkert over umyndiggjørelsen som beskrives i brev av fra BKK. Hun er eier av gnr./bnr. 12/58. I brevet fremgår det at alle rettigheter ligger hos utbygger, mens grunneier er fratatt sine. Grunneier får beholde eiendomsretten, noe som har negative konsekvenser for verdifastsettelsen og bruken av eiendommen. Utbygger kan starte arbeidet når konsesjon forligger, men før rettskraftig skjønn. Forhandlinger om erstatning skjer i ettertid, noe Bjørkaas mener setter grunneier i en meget dårlig forhandlingsposisjon. På Askøy er det et stort utbyggingspress og Bjørkaas mener at om noen tiår vil boliger bygges i det aktuelle området. En kraftledning vil frata henne og etterkommere store verdier. Før den tid vil en slik trasé også ødelegge området som fritids- og turområde og det protesteres derfor mot det planlagte naturinngrepet. Slike traseer burde ikke planlegges i Norge i dag, når man vet at den visuelle forurensingen er stor og det er stor sannsynlighet for at det har negative helsemessige konsekvenser. For eksempel er verdien av boliger i nærheten av kraftledninger lavere enn sammenlignbare boliger og de er vanskeligere å omsette. Det konkluderes med at den planlagte kraftledningen må legges i bakken. May-Britt Brügger-Lien gjør i uttalelse av oppmerksom på at hun ikke vil ha alternativ 1 og 2 og ledningen bør legges som jordkabel. Brügger-Lien er eier av gnr./bnr. 14/421 og det påpekes at jordkabel er ikke utredet tilstrekkelig. Grunnlagsmaterialet er for unøyaktig og det er mulighet for justeringer som gjør at den endelige konsekvensen kraftledningen vil ha for eiendommen er usikker. Ledningen er ikke detaljprosjektert og det er aktuelt med endringer i plassering av master innenfor de to alternativene. Dette vil kunne ha avgjørende betydning for hvilke ulemper eiendommen påføres. Briigger-Lien mener at alternativ 2 totalt sett har minst negative konsekvenser. Dette selv om altemativ 2 kommer nærmest eiendommen. Alternativ 1 går nærmest flest bolighus og andre bygninger, og vil medføre ulemper med støy, strålefare, reduksjon av eiendommenes verdi. Videre går traseen etter altemativ 1 delvis i Krokåsdalen med et sårbart og godt bevart kulturlandskap. May-Britt Brfigger-Lien skriver i brev av at det tvil om det er behov for en 132 kv kraftledning. Brtigger-Lien framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Ann-Kjersti K. Didriksen og John-Arne Minde Fagerli skriver i brev av at de nylig har flyttet tilbake til Krokåsdalen for å videreføre familiegården, kulturlandskapet og gi barna et trygt sted å vokse opp. Ettersom det er lagt en rekke begrensinger for hva de kan gjøre, syns de det er lite konsekvent at staten ikke er villig til å bevare det samme landskapet. Jordloven pålegger de en livslang plikt til å drive dyrket mark. I tillegg legges det strenge føringer for bolighus, for å kunne bevare kulturlandskap og jordbruksland. Det er derfor lite motiverende å først bli omringet av kraftledninger og deretter måtte sponse vern av restene av et kulturlandskap for all fremtid. Dersom det blir gitt konsesjon til alternativ 1 vil nær 3/4 av 360 graders horisonten preges av kraftledninger. Områder der barn leker bør skjermes for kraftledninger, hva blir konsekvensene når kraftledningsmastene blir barnas lekestativ? De uttrykker bekymring for helsefare ved å bo nær kraftledninger. NVE bør derfor velge løsninger som i minst mulig grad påvirker boligområder. Videre stilles det spørsmål om behovet for en 132 kv kraftledning. Dersom det egentlige behovet er fremtidig forsyning på Askøy er dette ikke begrunnet i søknaden og det stilles store spørsmålstegn ved den utredning som er foretatt. Videre

28 Side 10 er det stor usikkerhet rundt kostnadene ved de omsøkte alternativ 1 og 2. Kostnaden av avbøtende tiltak er heller ikke tatt hensyn til. Det protesteres mot begge de omsøkte alternativene. Dersom det må velges mellom alternativene er alternativ 2 å foretrekke, fordi det er lengst vekk fra eksisterende bebyggelse. Hvis alternativ 1 velges ønskes det mulighet til å påvirke trasevalg slik at avstanden fra bebyggelse bli minst mulig og ledningen blir lite synlig i terrenget. Om ledningen skal gå som luftledning forslås det at den følger eksisterende 132 kv som lenge som mulig før den brekker av mot nordvest og treffer planlagt trasealternativ 2. Det må utredes om det er mulig å legge noen av de eksisterende kraftledningene som jordkabel. Dersom det ikke er mulig, bes det om at mastene kamufleres og er så lave som mulig. Hans og Ellen Evje skriver i høringsuttalelse av at dersom ledningen går over Krokåsdalen vil det være sjenerende og ødeleggende for eiendommen deres, gnr./bnr. 14/42 og 14/43. I dag er det allerede 10 kabler som krysser eiendommen, ca. 12 meter fra huset. Grunneierne framfører tilsvarende merknader til søknad som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Hjortebestanden i området er så stor at den har beho for all næring som finnes i området. Det at BKK tar ned en mengde trær vil sannsynligvis være positivt for beitesituasjonen. Det er en rekke fuglearter i området der BKK har søkt konsesjon, som ugle, due, hakkespett, vipe, svale, and, gås, notteskrike, skjære, kråke og mange småfugler. Fuglelivet må kartlegges, slik at det ikke blir skadelidende. NVE bør legge til grunn et føre var prinsipp og velge løsninger som i så liten grad som mulig påvirker menneskers bolig og de som bor der. Dette med tanke på helsemessige effekter av en kraftledning. John-Arne Minde Fagerli, Arne Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev av til NVE. De er eiere av gnr./bnr. 14/27, 14/125 og 14/210, som alle har bolighus/boligeiendom som berøres av alternativ I. Generelt markeres motstand mot luftledning og det anføres at ledningen burde legges som jordkabel. Alternative traseer for fremføring av jordkabel burde vært tilstrekkelig utredet, herunder muligheten for legging av jordkabel i forbindelse med vei utvidelser. Samlokalisering av ledningsnettet i området synes ikke å være vurdert og det eksisterende ledningsnettet er ikke markert på det vedlagte kartet. Ettersom ledningen er under 20 km lang er det ikke obligatorisk krav om konsekvensutredning. Siden ledningen er en delvis forlengelse av eksisterende ledning på 132 kv, anføres det at som følge av dette skal det foretas konsekvensutredning. Den eksisterende ledningen ble anlagt før konsekvensutredning forelå. Det vises til konsekvenser for boliger i nærheten av eksisterende ledning og at ledningen går i viktige friluftsområder som ikke er avsatt til utbygging. En konsekvensutredning ville avklart hvor store de negative konsekvensene er. Det anføres derfor at søknaden ikke skal behandles før en konsekvensutredning er gjennomført. Saken er ikke tilstrekkelig klargjort til at grunneier kan gi uttalelse til søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, jf. oreigningslova 12, 2.1edd. Saken er "ikke klarlagt best råd", jfr. oreigningslova 12, I. ledd, når det ikke er avklart om konsesjon vil bli gitt og på hvilke vilkår og etter hvilken trase, før det gis uttalelse til dette. Når slik klarlegging foreligger vil grunneierne i medhold av oreigningslova 12, 2.1edd bruke sin rett til å komme med tilbakemelding. Om luftledning blir valgt, protesteres det mot alternativ 1. Inngrepet alternativ 1 medfører oppfattes til å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning på eiendommen. Ledningen vil være skjemmende og komme nær bolig. Støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekten. Dette vil redusere markedsverdi og

29 Side 11 bruksverdi. Prinsipielt anføres også at det ikke må legges kraftledning i nærheten av bolighus, I hvert fall ikke når antall bolighus som blir berørt kan reduseres ved å velge alternativ 2. John-Arne Minde Fagerli, Siren Midtun, Mette Nilsen, Erling B. Juvik og Sigurd Andreas Olsen v/advokatfirmaet Harris kommer med uttalelse til NVE i brev av De er grunneiere av gnr./bnr. 14/17, 14/65, 14/71 og 14/79. Det fremføres tilsvarende merknader til søknaden som John- Arne Minde Fagerli, Arne Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet ovenfor. Harris, gjengitt Om luftledning blir valgt, protesteres det mot alternativ 1. Inngrepet altemativ 1 medfører oppfattes til å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning på eksisterende og særlig fremtidig utnyttelse av eiendommene og verdien på eiendommene. Ledningen skjærer tvers gjennom flere av eiendommene og deler de i to. I tillegg vil ledningen være skjemmende og nærhet til ledning med støy og strålefare vil fremstå som negativt for eiendommene. Bente Fengestad på vegne av Åse Minde, Tove Grahl, Grete Minde Moss, Kari Minde Grøndahl og Trine Minde skriver uttalelse til NVE av Som medeiere i gnr./bnr. 12/316 i Follesemarka, så vil eiendommen deres bli direkte berørt og ødelagt av alternativ 2. Det sies nei ti1 dette og det godtas ikke at det blir satt opp store master over eiendommen. Det håpes på at BKK også ser bort fra alternativ 1 gjennom Krokåsdalen. Kabel er den eneste fornuftige løsningen og Fengestad håper at BKK, Askøy kommune og Framo kan bli enig om et samarbeid for å få dette til. Per Minde viser i e-post av til brev fra Bente Fengestad og bekrefter at han støtter uttalelsen. Einar Haugsdal gjør i uttalelse av oppmerksom på at han er grunneier for gnr./bnr. 14/59, 14/24 og 14/73. Han har boligen sin på bnr. 24 og vil få kraftledningen etter alternativ 1 nærmest på trappesteinen. Han ser på kraftledningen som en overkjøring av private verdier og interesser. Området er regulert som LNF område sone 2. Når kraftledningen kommer i tillegg, mener han dette er et ran av private verdier. Eiendommene vil ikke være verdt noen ting. Videre er Haugsdal bekymret for sine bamebam som bor 20 meter unna og fare for elektromagnetisk stråling. Det er en stor belastning å ha en slik usikkerhet i sitt nærmiljø. Det er rikt fugleliv i området. Sjeldne fugler som ugler av forskjellig art og ringduer hekker i området. Fuglene kan vanskelig dresseres til å holde seg borte fra kraftledningene og blir derfor utsatt for alvorlig stråling. Kraftledningens trasé går gjennom et attraktivt område for tur og rekreasjon for skole og barnehagebarn. Disse vil risikere å bli utsatt for helsefare. Haugsdal har forståelse for at samfunnet og industrien trenger elektrisk kraft. Dette er så viktig at vi må ta den ekstra økonomiske belastningen ved å legge kraftledninger i jord og ikke ødelegge for kommende generasjoner. Vigdis Hereide skriver i høringsuttalelse av at merknaden gis på vegne av eieme av gnr./bnr. 14/ 89 og 14/90. Generelt markeres det motstand mot at kraftledningen skal legges som luftledning. Ledningen bør legges som jordkabel og traseer for dette er ikke tilstrekkelig utredet. Det er heller ikke satt opp oversikt over kostnadene med de forskjellige alternativ. Det burde vært vurdert om man kan legge jordkabel i utvidelse av Horsøyveien. Det er heller ikke gjort en vurdering av samlokalisering av ledningsnettet og eksisterende kraftledninger er ikke vist. Ettersom ledningen er på 132 kv og er en delvis forlengelse av allerede eksisterende 132 kv kraffiedning kan regelverket tolkes slik at ledningen skal konsekvensutredes. Formålet bak konsekvensutredning tilsier dette, ikke minst fordi eksisterende ledning ble anlagt før krav om konsekvensutredning forelå, og således aldri har vært utredet. Ledningen er lokalisert i et naturområde som er særlig viktig for utøvelse av friluftsliv på Askøy. Kraftledningen kommer også i konflikt med områder som er regulert til landbruk. Under enhver omstendighet vil en konsekvensutredning avklare

30 Side 12 hvor store disse negative konsekvensene er, og konsekvensutredning må kreves gjennomført. Det anføres derfor at søknaden ikke skal behandles før konsekvensutredning er gjennomført. Når det gjelder søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er ikke saken tilstrekkelig klargjort og man må få anledning til å uttale seg på et senere tidspunkt når det er avklart om konsesjon er gitt og på hvilke vilkår og grunnlag. BKK har i søknaden markert at alternativene er ikke detaljprosjektert og at det kan bli endringer i plassering av master/ledning. Om luftledning velges protesteres det mot alternativ 2. Inngrepet alternativ 2 medfører, oppfattes å være så omfattende at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Ledningen vil redusere planlagt utnyttelse av eiendommene og vil være svært skjemmende. Nærheten til ledningen med støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekt dette har. Heidi og Ole Hetlevik skriver i brev av at de blir berørt av begge alternativene BKK har søkt om. Ledningen vil ikke berøre mer enn 100 meter av deres eiendom, men kraftledningen vil også krysse veien til eiendommen deres. De må derfor kjøre og gå under kraftledningen hver dag. Med tanke på at dette området er et stort nedslagsfelt for lyn og torden, vil dette bli ekstra belastende. Hetlevik har tenkte til å skille ut noe av eiendommen sin og de er bekymret for hvordan kraftledningen vil binde opp eiendommen. Alternativ 2 vil gå gjennom marken langs Follesevannet. Huset til Hetlevik ligger på andre siden av vannet og utsikten blir berørt. De håper det tas hensyn til den visuelle ødeleggelsen de vil oppleve. Follesemarka blir flittig brukt av turgåere, barnehager, skoler og til orienteringsløp. Det vises til energiloven og forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg, Hetlevik håper at NVE tar hensyn til deres argumenter og bekymringer mot luftledning i deres nærmiljø. BKK framstår som en seriøs og innovativ bedrift i markedet. De syns derfor at det er en skam at man i 2010 må skrive protester mot BKK sine planer til luftspenn til NVE og be om at miljø og natur vernes. Kåre Jacobsen har følgende kommentarer i brev av som eier av gnr./bnr. 14/13. Jacobsen framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Bjørg Vinje Jensen, Stig Arve Fredbo, Tommy Jensen, Klaus Jensen, Helge Walter Jensen, Britt Jacobsen, Therese Marie Vatne Hegland, Aasgjerd Almenningen Jensen, John Kleppe, Kåre Kleppe og Malvin Skraamesto v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev av til NVE. Merknaden gis på vegne av eierne av gnr./bnr. 9/1, 9/7, 9/10, 9/1 1, 9/39 og 9/76, som alle har eiendom som krysses eller ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende 132 kv kraftledning fra Kleppe. Det fremføres tilsvarende merknader til søknaden som John-Arne Minde Fagerli, Arne Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet Harris, gjengitt ovenfor. Inngrepet oppfattes å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning på eiendommene. Dette gjelder for nåværende og fremtidig bruk og i forhold til eiendommenes markedsverdig. Ledningen vil være skjemmende og komme nær boliger. Støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekten. Jann Atle Jensen gjør i brev av oppmerksom på at han som gårdbruker i området (gnr./bnr. 14/15, mfl.) har merknader til søknaden. Alternativ 1 krysser kulturlandskapet i Krokåsdalen og vil være skjemmende for området. Kulturlandskapet er flittig brukt av besøkende i tillegg til innbyggerne. Alternativet vil båndlegge mange bebygde, private eiendommer. Alternativet kan også tenkes å ramme landbruksdrift ved at det legges restriksjoner på bruk av landbrukseiendommene. Ledningen vil båndlegge deler av Jensens landbrukseiendom. Av hensyn til naboene og innbyggerne i Krokåsdalen er de motstander av alternativet 1. Alternativ 2 vil i mindre grad være skjemmende for

31 Side 13 kulturlandskapet og friluftsinteresser, enn alternativ 1. Det vil også i liten grad båndlegge bebygd eiendom og landbrukseiendom dersom traseen justeres noe. Altemativ 2 bør justeres ved at den følger eksisterende 132 kv luftledning til nord for Follesebanen og herfra følge traseen for altemativ 2 ved vestsiden av Follesevatnet. Da vil inngrepene i kulturlandskapet bli minst mulig. Traseen bør legges slik at den går over Framo sin eiendom i Hustravika, nord i Follesemarka, slik at den som har mest nytte av tiltaket også i størst grad må bære ulempene med tiltaket. Det minnes om at tiltaket med kraftledning i Follesemarka er et marginalt inngrep sammenlignet med de inngrep som Askøy kommune har tillatt i forbindelse med Framo sin utbygging på Horsøy og at kravet om kraftledning er en naturlig konsekvens av kommunen sine egne beslutninger. Altemativet med jordkabel er ikke omsøkt, og de kan ikke se at det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å legge 132 kv kraftledningen som kabel fra Kleppe til Horsøy. En slik kabling vil danne presedens i andre tilsvarende saker. Framo er ikke villig til å betale hele merkostnaden med et slikt tiltak. De er kun villig til å betale merkostnaden med å legge en 22 kv ledning i jordkabel fremfor luftledning. Denne merkostnaden er marginal sammenlignet med kostnaden for en tilsvarende kabling av en 132 kv ledning. Den viste traseen for en jordkabeltrase berører Jensen sin eiendom. De motsetter seg på det sterkeste en kabelløsning som berører eller båndlegger eiendommen. Uttalelsen støttes av Jann B. Jensen, Liv B. Jensen, Geirmund I. Juvik og Gerd M. Juvik i brev av Kenneth Jensen v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev til NVE av Merknaden inngis på vegne av eierne av gnr./bnr. 9/200 og 9/309 som begge har bolighus i nærheten av den eksisterende 132 kv kraftledning fra Kleppe. Det fremføres tilsvarende merknader til søknaden som John-Arne Minde Fagerli, Ame Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet Harris, gjengitt ovenfor. Inngrepet oppfattes til å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning for eiendommene. Dette gjelder både i forhold til bruksverdi og eiendommens markedsverdi. Ledningen vil være skjemmende. Støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekten. Erling B. Juvik skriver i brev av at han er eier av gnr./bnr. 14/79. Han aksepterer ikke at hele bruk 79 blir båndlagt ved at skal gå en kraftledning på langs av hans eiendom. Det finnes flere bedre løsninger som for eksempel kabel i veien til Horsøy som skal utvides eller i sjø fra Juvik til Horsøy. Juvik har kontaktet advokat at som vil bistå i den videre prosessen. Oddvar Juvik v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev til NVE av Juvik er eier av gnr./bnr. 14/7. Generelt markeres det motstand mot luftledning og under enhver omstendighet protesteres det på det sterkeste mot altemativ 1, som vil ha store negative konsekvenser for gnr/bnr. 14/7. Eiendommen er regulert til kontor/industri/lager på Horsøy og arealet er innenfor reguleringsplanen som er grunnlaget for behovet for økt strømtilførsel. Trasealternativ 1 vil dele dette området i to og i beste fall begrense muligheten for å bebygge eiendommen. Grunneier kan ikke se at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Trasealternativ 2 vil ikke ha samme virkning for det regulerte området, fordi ledningen skal gå i kabel og berører vesentlig mindre areal som er regulert til kontor/industri/lager. Altemativ 2 vil derfor være et vesentlig bedre alternativ, ettersom ulempene er mindre. Det anføres at saken ikke er tilstrekkelig klargjort til at grunneier kan gi uttalelse til søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, jf. oreigningslova 12, 2.1edd. Saken er "ikke klarlagt best råd", jfr. oreigningslova 12, 1. ledd, når det ikke er avklart om konsesjon vil bli gitt og på hvilke vilkår og etter hvilken trase, før det gis uttalelse til dette. Når slik klarlegging foreligger vil grunneierne i medhold av oreigningslova 12, 2.1edd bruke sin rett til å komme med tilbakemelding. Inngrepet

32 Side 14 alternativ 1 medfører på bnr. 7 oppfattes å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning på den planlagte utnyttelsen av eiendommene. I tillegg vil ledningen være svært skjemmende for bolighus på bnr. 7. Nærhet til ledningen med støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den negative psykologiske effekt dette har. Kenneth A. Krokås og Olav G. Weng gjør i uttalelse av klar at de er grunneier på gnr./bnr. 14/ 23. Grurmeierne framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor. Det protesteres på det sterkeste mot både alternativ 1 og 2. I tilfelle et av disse alternativene blir valgt vil alternativ 2 ha minst konsekvenser for oss. Det er i dag flere luftspenn over Krokåsdalen. Et nytt luftspenn vil forverre situasjonen betraktelig. Dersom eksisterende luftspenn, høyspent og lavspent kan legges i bakken vil det totale inngrepet reduseres. Eventuelle nye master bør være så lave som mulig og kamufleres i størst mulig grad. Øystein Kråkvik skriver i e-post av at han er eier av gnr./bnr. 14/4 og 14/54 nederst i Krokåsdalen. Selv om det er et stort og sterkt engasjement for kabling av kraftledningen på Askøy, vil godkjenning av en av BKKs omsøkte alternativer være en mulighet. Alternativ 1 i søknaden vil være det alternativet som gir de største negative virkningene. Alternativ 2 får ikke slike ringvirkninger. Den omsøkte ledningen på vestsiden av Follesevannet vil få lite negative ringvirkninger. Det største inngrepet vil utgjøre spennet mellom Litle Hustrevik og Horsøy. Dette vil greit kunne la seg ordne med en sjøkabel og vil være sterkt å anbefale. Omtrent halve strekningen fra sørenden av Follesevannet til Litle Hustrevik vil berøre to grunneiere, nemlig Framo og undertegnede. Anne Karin Magnusson og Einar Svendsen uttaler seg i e-post av til NVE. De mener Follesemarka som turområde vil bli skadelidende av et slikt luftspenn. Follesemarka er brukt som et lokalt turområde, men er også brukt av Strusshamn skole. Det vil ikke være det samme å gå i en "strømgate". Krokåsdalen er et flott kulturlandskap som det er flott å vise frem og fint for sykkelturer. Veien her er vernet, kulturlandskapet er verneverdig og et luftspenn gjennom området blir et uhyrlig inngrep. Framo har tilbudt BKK å betale 10 millioner kr for å dekke jordkabel. På folkemøte 27. mai ble det sagt at ledningen allikevel kunne bli bygget som luftledning pga. vanskelig vedlikehold og lang reparasjonstid. Det var også snakk om en kraftledning til Ågotnes, som kunne gi tosidig forsyning for Ågotnes og Horsøy. BKK har ingen planer om en slik utbygging de neste 15 årene. BKK er nødt til å endre planene sine ettersom det på Askøy forventes mer industri som krever sikre kraftleveranser. Ledningen kan dessuten bære kraft fra fremtidig kraftproduserende anlegg. Frode Midtkandal og Svanhild Furuhaug skriver i høringsuttalelse av at de er nabo til eksisterende kraftledning. Ledningen er på det nærmeste 30 meter fra eiendommen, men det går såpass høyt at den ikke er til sjenanse. De er bekymret for virkninger av elektromagnetiske felt som følge av nærhet til ledningen. Dersom eksisterende ledning og master skal erstattes med ny ledning og nye master, bes det om at man flytter mastepunktet noe lenger fra eiendommen slik at den går parallelt med 66 kv-iedningen mot Follese. Dette vil gi større avstand fra eiendommen, i tillegg vil det bli ryddigere visuelt sett å samle begge ledningene som går vestover mot Follese og Sotra (forslaget er vedlagt på kart). Videre bes det om at det benyttes H-master i stedet for de omsøkte mastene. Dette fordi de nye mastene vil medføre større mastetetthet eller ledninger lavere over bakken. Dersom det skal kables som følge av utbyggingsplanene til Askøy senter anmodes det om at det kables forbi Midtkandal sin eiendom. Videre bes det om befaring med representanter fra BKK Nett før den endelige traseen fastsettes.

33 Side 15 Ellinor og Arne Minde vil i uttalelse av som grunneier av gnr./bnr. 14/125 protesterer mot både alternativ 1 og 2. I tilfelle et av disse alternativene skal velges, vil alternativ 2 ha minst konsekvenser. Det ønskes at traseen skal følge eksisterende kraftledning over dalen og der knekke av mot nord og treffe planlagt trasé for alternativ 2. For at dette skal være mulig må kanskje eksisterende lavspent legges som kabel. Grunneierne framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor. Det er i dag flere høyspentledninger over Krokåsdalen. Et nytt luftspenn vil forverre situasjonen betydelig. Dersom eksisterende luftspenn, høyspent og lavspent kan legges som jordkabel vil det totale inngrepet reduseres. Eventuelle nye master bør være så lave som mulig og kamufleres i størst mulig grad. Norvald Nilsen gjør i e-post av oppmerksom på at alternativ 1 vil krysse deler av naboeiendom gnr./bnr. 14/71 og gå tett opp til eiendommen hans gnr./bnr. 14/77. Det protesteres mot dette og Nilsen mener dette er en vesentlig forringelse av eiendommen på grunn av topografien i området. Ledningen vil følge en trasé over det høyeste punkt i landskapet og vil være godt synlig fra landstedet og i hele Krokåsdalen. Ledningen vil være til vesentlig sjenanse og forringe verdien av eiendommen til rekreasjonsformål. Kraftledningen er ikke forenelig med de verneplaner som foreligger for området. Det bør finnes andre alternativer til kraftledning gjennom Krokåsdalen. Det foreslås jordkabel, kraft fra Hanøytangen eller CCB området. Det vises til at det i søknaden nevnes planer om ytterligere utvidelser i området, og det stilles spørsmål ved om det kan bety flere kraftledninger gjennom Krokåsdalen. Nilsen føler seg overkjørt i saksbehandlingsprosessen. Herunder vises det til at de har mottatt brevet lenge etter dateringen, måten informasjonen er sendt ut på og at søknaden allerede er sendt til NVE. Dagny Olsen og Paul Olsen skriver i brev av at de er sterkt i mot planene til BKK om ny kraftledning. Det er fra før tre kraftledninger som krysser Krokåsdalen. Det påpekes at på BKK sitt kart vises kun en kraftledning, de eksisterende ledningene ikke er med på kartet som er sendt ut. Den nye ledningen vil krysse Krokåsdalen to ganger. Skogen og veien gjennom Krokåsdalen er mye brukt til turområde. Paul Johan Olsen skriver i høringsuttalelse av at det er tvil om det er behov for en 132 kv kraftledning. Olsen framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Det protesteres på det sterkeste mot både alternativ 1 og 2. I tilfelle et av disse alternativene blir valgt vil alternativ 2 ha minst konsekvenser for Olsen sine eiendommer. Det foreslås en justering der den nye kraftledningen følger eksisterende ledning over dalen og knekker av mot nord der den treffer planlagt trasé for alternativ 2. Eventuelle nye master bør være så lave som mulig og kamufleres. Gunnar og Kjellaug Olsen skriver i uttalelse av at det er tvil om det er behov for en 132 kv kraftledning. Grunneierne framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Kjell Olsen uttaler seg i brev av til NVE. Olsen framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Det protesteres på det sterkeste mot både alternativ 1 og 2. I tilfelle et av disse alternativene blir valgt vil alternativ 2 ha minst konsekvenser for Olsen sine eiendommer. Alternativ 1 vil gå ca. 1 km gjennom eiendommene til Olsen og dele både 14/5 og 14/58 i to på midten. Olsen ønsker jordkabel, dersom det ikke er mulig foreslås det å starte med alternativ 1 og fortsette til alternativ 2 og

34 Side 16 Follesevannet (forslag er tegnet inn på kart). Alternativ 1 går gjennom både utmarken og innmarken til Olsen. Dette ødelegger muligheten til å utvikle eiendommen slik han hadde tenkt. Han er kjent med at enkelte ønsker å flytte ledningen vestover på hans eiendom fra boligområdet Linaker mot Follesevannet. Dette protesterer han på da eiendommen hans vil bli ytterligere forringet. Alle master som går gjennom Olsen sin utmark skal være så lave som det er teknisk mulig og de skal kamufleres. Alternativ 1 må legges som jordkabel der ledningen krysser veien over eiendommen til Olsen. Etter alternativ 1 går ledningen over innmarken til eiendom 14/58. Denne eiendommen vil bli fullstendig ødelagt som følge av ledningen og kan ikke brukes som den er tenkt. Ledningen må derfor legges som jordkabel her også. Dersom alternativ 1 velges så mener Olsen at fordi han har størst eiendom så kan største del av ledningen gå over hans eiendom, slik at arbeidet til BKK blir lettere fordi det er bedre med en misfornøyd grunneier enn mange misfornøyde grunneiere. Sigurd Olsen har i høringsuttalelse av følgende kommentar som grunneier av gnr./bnr. 14/17 og 14/398. Grunneieren framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Kjell Mikal Brugger Olsen v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev til NVE Olsen er eier av gnr./bnr. 14/5. Det fremføres tilsvarende merknader til søknaden som John-Arne Minde Fagerli, Arne Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet Harris, gjengitt ovenfor. Om luftledning blir valgt, protesteres det mot alternativ 1. Inngrepet alternativ 1 medfører oppfattes til å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning på den planlagte utnyttelsen av eiendommen. Ledningen vil dele eiendommen i to, og komme nær bolig. Støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekten. Eiendommens beliggenhet i Krokåsdalen med sitt godt bevarte kulturlandskap gjør at en kraftledning etter alternativ 1 vil være svært negativt. Kjell Mikal Brugger Olsen v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev til NVE Olsen eier gnr./bnr. 14/58, som er en av eiendommene som blir mest berørt av alternativ 1. Det fremføres tilsvarende merknader til søknaden som John-Arne Minde Fagerli, Arne Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet Harris, gjengitt ovenfor. Om luftledning blir valgt, protesteres det mot alternativ 1. Inngrepet alternativ 1 medfører oppfattes til å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Begrunnelsen for dette er at traseen vil ha svært negativ innvirkning på den planlagte utnyttelsen av eiendommen. Ledningen vil dele eiendommen i to, og komme nær fritidsbygg. Støy og strålefare vil fremstå som en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekten. Eiendommens beliggenhet i Krokåsdalen med sitt godt bevarte kulturlandskap gjør at en kraffiedning etter alternativ 1 vil være svært negativt. Gunnar Mikal Olsen v/advokatfirmaet Harris uttaler seg i brev av til NVE. Olsen er eier av gnr./bnr. 14/107. Det fremføres tilsvarende merknader til søknaden som John-Arne Minde Fagerli, Arne Minde og Berit Nordis Minde Fagerli v/advokatfirmaet Harris, gjengitt ovenfor. Om luftledning blir valgt, protesteres det mot alternativ 1. Inngrepet alternativ 1 medfører oppfattes til å være så omfattende, til tross for de uklarheter som foreligger, at grunneierne motsetter seg ekspropriasjon. Ledningen vil være skjemmende og bolighuset vil bli utsatt for støy og strålefare, noe som utgjør en fysisk belastning i tillegg til den psykologiske negative effekten. Eiendommens verdi vil reduseres betraktelig. Konsekvensene for Krokåsdalen med et sårbart og godt bevart kulturlandskap

35 Side 17 vil bli store. Alternativ 1 oppfattes å medføre flere negative konsekvenser enn alternativ 2, bl.a. fordi alternativ 2 berører flere bolighus og andre bygninger. Egil Skiftesvik skriver i uttalelse av at han sammen med sin søster Berit Briseid eier ubebygd eiendom gnr./ bnr Denne eiendommen blir delt i to av kraftledningens alternativ 2. Det kan også være grunnlag for oppsetting av mast på eiendommen. Dersom alternativ 2 blir en realitet har ikke eiendommen noen verdi lenger og det forutsettes økonomisk innløsning. Det vises til brev fra BKK Nett om planene og Skiftesvik mener at ekspropriasjon vil være det riktige alternativ i deres tilfelle. Med grunnlag i brevets pkt. 6 rett til å få dekket juridisk bistand, vil det søkes om hjelp for å finne den beste økonomiske løsningen. Sigve Sjursen uttaler seg i brev av til NVE som eier av gnr. 14, bnr Grunneieren framfører tilsvarende merknader til konsekvensutredningen som Arne Aasebø for Gunhild Victoria Olsen, gjengitt ovenfor i brev Eli Bjørkaas Sørensen skriver i brev av at hun som grunneier av gnr./bnr. 12/58 ikke vil godta at det blir bygget kraftledning over eiendommen (alternativ 2). Jann Werner Webermann gjør i uttalelse av det klart at han er eier av gnr./bnr. 14/60, 14/72 og 14/157. Krokåsdalen er et kulturlandskap med naturstier, bondegårder og mye dyreliv. Webermann har flyttet hit for å oppleve naturen på nært hold og å skape trygghet i rolige og gode omgivelser. Han har investert mye for å tilrettelegge tomt og arealet rundt. Det er begrenset hva man kan gjøre på sin egen eiendom i dette området. Det er derfor lite motiverende å se at staten kan rasere området med master. Dette medfører ødeleggelse i naturen stik at både mennesker og dyr ikke har det slik det er tiltenkt. Det er et rikt dyreliv i område med en stor bestand av hjort og sjeldne fuglearter. Webermann bekymrer seg for faren for sykdom når man bor i nærheten av kraftledninger. Videre mener Webermann at det er usikkerhet om behovet for en 132 kv kraftledning. Det kan se ut som at det er fremtidige forsyningsbehov av strøm til Askøy som er i planene. Kostnadene rundt alternativ 1 og 2 er det stor usikkerhet om. Mest sannsynlig må store deler av traseen legges som jordkabel i begge ender av kraftledningen. Framo har sagt seg villig til å dekke merkostnader ved å legge kabelen i jord. Askøy kommune har bruk for friareal for å ha et godt og stabilt miljø for lokalsamfunnet. Alle de politiske partiene er i mot kraftledningen. Staten kan ikke gå inn å ødelegge dette naturvernede område når Framo selv har sagt at de kan betale for at tilførselen til Horsøy skal gå som kabel. Webermann kan ikke akseptere alternativ 1 og 2. Det må tas hensyn til naturen og omgivelsene rundt slik at mennesker kan leve og oppleve en naturlig harmoni. Askøy trenger å bevare sine naturvennlige områder. Det er ikke mange igjen av dem, Krokåsdalen er et av dem.

36 Norges vassdrags- og energidirektorat N V Vedlegg B B Innkomne merknader til tilleggssøknaden NVE har mottatt 14 uttalelser til tilleggssøknaden av De er sammenfattet nedenfor Lokale myndigheter Askoy kommune uttaler seg i brev av til NVE. Kommunen ser svært positivt på en løsning som innebærer jordkabel for hele strekningen Kleppe-l-lorsøy. Det gjøres oppmerksom på at ved valg av alternativ 4, må arbeidet samkjøres med utvidelsen av ny vei til Horsøy. Askøy kommune påpeker at det ikke foreligger vedtatt reguleringsplan for denne strekningen. Videre påpekes det at jordkabelen vil gå gjennom et regulert friluftsområde, der det finnes turstier mellom Krokåsfeltet og Krokåsdalen. Deler av turstiene defineres som kulturlandskap. Askøy kommune er opptatt av at turstiene bevares/oppgraderes alt etter om området bærer preg av å være viktig kulturlandskap eller ikke. B.2 Regionale myndigheter Fiskeridirektoratet region vest uttaler seg i brev av til NVE. Det opplyses om at det er registrert en låssettingsplass ved Storevågen og gyteområde ved Hetlevik. Fiskeridirektoratet forutsetter at ledningen ikke kommer i konflikt med fiskeriinteressene i området og minner om at det ved legging av ledning i sjø er viktig å nytte et søkke som er utformet på en slik måte at disse ikke skaper hefte for fiskeredskaper. Fiskere må fritas for eventuelle økonomiske krav i forbindelse med skade på ledning som følge av berøring av fiskeredskaper. Fylkesmannen i Hordaland uttaler seg til NVE i brev av Det er positivt at det nå er mulighet til å fremføre ledningen som jordkabel, sett med bakgrunn av interessene i området. Fylkesmannen vil primært tilrå alternativ 4, da denne vil følge veien frem til Horsøy. Hordaland fylkeskommune skriver uttalelse til NVE i brev av Det vises til vedtaket fylkesutvalget gjorde for søknaden i juni 2010, der det bes om at kabel omsøkes. Fylkeskommunen er godt fornøyd med at BKK Nett nå har gjort det. Fylkeskommunen har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner i de omsøkte kabeltraseene. Det er kjent et automatisk fredet kulturminner, Notanausthillaren som ligger på nordsiden av Krokåsvågen (ID 91783). Denne er ikke i konflikt med de omsøkte traseene. Det er enkelte nyere tids kulturminner (SEFRAK registrerte hus) langs alternativ 4. Fylkeskommunen kan ikke se at jordkabeltraseene er i konflikt med disse. Videre er det positivt at det tas hensyn til skilderhuset fra andre verdenskrig ved fv Det er kun mellom Norddal og Kleppevatnet det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Det må derfor påregnes undersøkelser for å få oppfylt 9 i kulturminneloven. Det bes om at konsesjonsbehandlingen avventes til kulturminneundersøkelsene er gjennomført. Fylkeskommunen kan ikke gi endelig uttalelse til konsesjonssøknaden før undersøkelsesplikten er oppfylt, jf. kulturminneloven 9. Ved konflikt med automatisk fredete kulturminner må planene revideres eller legges frem for Riksantikvaren. Fylkeskommunen mener alternativ 3 og 4 er bedre enn alternativ 1 og 2, ut fra hensynet til kulturminner og kulturmiljø. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner er også mindre for alternativ 3 og 4, enn alternativ 1 og 2.

37 Side 2 B.3 Sentrale myndigheter Statens vegvesen skriver i brev av at kryssing av riks- og fylkesveier kan gjøres med luftstrekk i tilstrekkelig høyde på vanlig måte. Alternativ 3 og 4 er vist som jordkabel. Kryssing av fv. 562 må gjøres med borehull. Traseen langs fv. 218 Horsøyveien kan først benyttes i forbindelse med utvidelse av eksisterende vei. Man bør koordinere veiutvidelse og kabelfremføring slik at dette arbeidet blir utført samtidig. Når arbeidet skal starte opp må søknad om graveløyve og plan for arbeidsvarsling sendes inn på vanlig måte. B.4 Lokale interessenter Advokatfirmaet Harris uttaler seg på vegne av grunneiere på vedlagte partsliste til NVE i brev av Alle partene som er representert av Harris blir negativt berørt av luftledningsalternativene. De er derfor svært positive til å legge kraftledningen som jordkabel. Det vil være en samfunnsmessig gevinst for hele området at den visuelle virkningen forsvinner og støy forsvinner. Ettersom Framo vil dekke merkostnadene med jordkabel kontra luftledning, anføres det at det økonomiske elementet må ses bort i vurderingen ved valg av tras. Med de fordeler en jordkabel vil gi og den motstanden som er mot luftledningen, kan man ikke se at det er noe grunnlag for å ikke velge jordkabel. Innsigelsene som tidligere er rettet mot luftledningsalternativene opprettholdes og er forsterket som følge av at luftledning nå synes å være unødvendig. Det bestrides at vilkårene for å gi ekspropriasjon til luftledningsalternativene er oppfylt. Det anføres at med det foreliggende alternativ med jordkabel er ikke vilkårene i oreigningsloven 2 om at inngrepet skal være "tvillaust mer til gagn enn til skade" oppfylt. Før valg av trasé er avklart og det er klart hvilke eiendommer som blir berørt, synes det unødvendig å ta standpunkt til forespørsel om forhåndstiltredelse. Advokatfirmaet Harris uttaler seg på vegne av eierne av gnr. 14, bnr. 210 (Brit Nordis Minde Fagerli), bnr. 27 og 65 (John-Arne Minde Fagerli), bnr. 71 (Siren Midtun, Mette Nilsen), bnr. 125 (Arne Minde) og bnr. 79 (Erling B. Juvik) i brev av De nevnte grunneierne blir svært berørt av alternativ I og alternativ 2, og er derfor positive til forslaget å om legge kraftledningen som jordkabel. For øvrig er uttalelsen lik som uttalelse gjengitt fra advokatflrmet Harris ovenfor. Advokatfirmaet Harris skriver uttalelse på vegne av Kleppe grunneierlag til NVE den De omsøkte jordkabeltraseene skjærer inn over areal som Nedre Kleppe grunneierlag eier av gnr. 9 bnr Her flnnes det planer om å utnytte flere eiendommer til boligformål. I 2009 ble det sendt inn søknad om å få utlagt område til bolig i forbindelse med regulering av kommuneplanen. Den planlagte jordkabeltraseen vil være uproblematisk om den ikke medfører hindringer for anleggelse av vei i samme planlagte tras. Den beste løsningen vil være at jordkabelen justeres slik at den blir liggende i den planlagte veien. Dette vil også være i samsvar med at resten av jordkabelen til Horsøy i det vesentligste skal gå i vei. Ledningen må bli liggende i den nye veien, en samordning som er svært samfunnsøkonomisk. Dersom en slik forutsetning legges inn i avtale om forhåndstiltredelse vil grunneierne være positiv til forhåndstiltredelse og ikke ha merknader til planen og at det er søkt om ekspropriasjonstillatelse. Om den planlagte jordkabelen medfører hindringer for å kunne anlegge den planlagte veien protesteres det mot dette. Og det kreves at jordkabelen flyttes ut av området som er planlagt til boligbygging. Om dette ikke gjøres, vil det ikke bli gitt samtykke til forhåndstiltredelse. Planen og ekspropriasjonsvarselet vil da fremstå som unødig belastende for fremtidig utnyttelse av området og være i strid med avveiningen i oreigningsloven 2, 2. ledd. Kart er vedlagt uttalelsen.

38 Side 3 Askøy Energi skriver i brev av at de er av den oppfatning at jordkabel gir en bedre samfunnsmessig løsning enn luftledning i dette området. Det legges vekt på at dette er et tett bebygd område med rekkehus og eneboliger som ikke er langt fra Bergen sentrum. Jordkabelen er ikke lang, kun 3 km. Området er utsatt for overspenninger og løsningen passer inn i Askøy Energi sin ROS analyse for strømnettet. Askøy Energi støtter BKK Nett sin prioritering av alternativ 3. Fiskerlaget Vest har i brev av ikke merknader til alternativ 3 og 4. Jann Atle Jensen, Jann B. Jensen, Liv B. Jensen, Gerd M. Juvik og Geirmund I. Juvik skriver i brev av at de viser til tidligere merknader i saken. John-Arne Fagerli på vegne av Ellinor Minde, Arne Minde, Berit Minde Fagerli, Per Age Fagerli, Ann-Kjersti K Didriksen gjør i e-post av det klart at de støtter BKK Nett sitt fortrukne alternativ 3. De opprettholder sine tidligere uttalelser om alternativ 1 og 2. Naturvernforbundet på Askøy v/ Hege Torghatten gjør i brev av det klart at de er svært positive til at det nå vurderes jordkabel for ledningen mellom Kleppe og Horsøy. Naturvernforbundet Askøy vil på det sterkeste anbefale at altemativ 4 velges. Dette fordi kabelen vil gå i allerede eksisterende eller planlagt vei, noe som ikke medfører ytterligere tap og skade av natur og friluftsområder. Alternativ 3 vil gå i et område i Ospedalen med tett befolkning der lite friluftsområde er tilgjengelig for beboerne. Dette vil forringe beboemes muligheter for ferdsel i uberørt natur, noe som er ugunstig med tanke på kommunen sitt mål om å satse på en positiv folkehelse for barn og unge. Norges Miljøvernforbund krever i brev av at kraftledningen mellom Kleppe og Horsøy legges som kabel. En merkostnad på 8-9 millioner kroner vil være verdt kostnaden ettersom rekreasjonsareal vil ivaretas og man beskyttes mot elektromagnetisk felt. Miljøvemforbundet mener den visuelle ødeleggelsen av urørt villmark truer norsk turisme og er til allmenn sjenanse. En luftledning vil ødelegge natur som i dag er rekreasjonsareal. Det er lite uberørt natur igjen i Hordaland i dag, derfor er den gjenværende naturen desto mer verdifull. Dersom kraftledningen bygges vil den i følge Miljøvernforbundet forårsake helseskader på mennesker som oppholder seg store deler av tiden nært ledningen. Luftledning over bebodde områder vil forårsake økt hyppighet av kreft, hodepine, svimmelhet, uro, ekstrem tretthet, søvnforstyrrelser, svimmelhet, ledd- og muskelsmerter. Elektromagnetiske felt vil også forstyrre bienes retningssans. Miljøvernforbundet mener alle må ta hensyn for å forhindre bestandsreduksjon av bier. Søknaden er utilstrekkelig angående virkninger av elektromagnetiske felt på mennesker og dyr. Det anses derfor at sannsynligheten for helseskader er grovt undervurdert. Dersom ledningen anlegges som kabel vil ikke dette være et problem. Miljøvernforbundet mener det er forståelig at det nødvendig å utbygge kapasiteten i nettet, men de mener ekstrakostnaden med kabel må tas. De krever derfor at kraftledningen legges som kabel på en mest mulig skånsom måte.