Bakgrunn for vedtak. 132 kv Hallandsbru-Hydro Vigelands Brug. Vennesla kommune i Vest-Agder fylke

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Hallandsbru-Hydro Vigelands Brug Vennesla kommune i Vest-Agder fylke

2 Tiltakshaver Agder Energi Nett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 22/2015 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Matilde Anker Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering har i dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gitt Agder Energi Nett AS og Hydro Energi AS konsesjon til en ny ca. 400 meter lang 132 kv kraftoverføring fra Hallandsbru transformatorstasjon til Hydro Vigelands Brug AS i Vennesla kommune, Vest-Agder fylke. Agder Energi Nett gis tillatelse til å bygge og drive en 335 meter lang luftledning, mens Hydro Energi AS gis tillatelse til å bygge og drive en 70 meter lang jordkabel. Bakgrunnen for søknaden er at eksisterende endemast på dagens 66 kv-ledning vil være til hinder for oppgradering av dammene ved kraftstasjonen på Hydro Vigelands Brug. NVE mener det er riktig å gi konsesjon slik omsøkt for å opprettholde en sikker og stabil strømforsyning til Vigeland metallraffineri ved Hydro Vigelands Brug mens oppgraderingen av dammen pågår. NVE mener tiltaket gir begrensede virkninger for miljø og samfunn, og konstaterer at området er belastet med industri og kraftutbygging i dag. Ny ledning vil berøre rik edelløvskog med lokal verdi, men NVE mener tiltaket ikke vil ha vesentlig virkning på edelløvskog i området totalt. For å ivareta mest mulig av edelløvskogen settes det vilkår om begrenset skogrydding under ledningen. Ledningen skal bygges for 132 kv systemspenning og består av en ca. 335 meter lang luftledning fra kabelendemast sør for Hallandsbru transformatorstasjon til kabelendemast øst for Hydro Vigelands Brug, og en ca. 70 meter lang jordkabel fra kabelendemasten og inn til transformatoren i kraftverket. Ledningen vil erstatte den eksisterende ca. 400 meter lange 66 kv-ledningen fra kabelendemast 100 meter sør for Hallandsbru transformatorstasjon til Hydro Vigelands Brug, og NVE gir samtidig tillatelse til å rive denne når den nye er satt i drift. Dokumentene i saken finnes også på Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden og andre samtidige saker Omsøkte tiltak Søknad om ny 132 kv Hallandsbru-Huntonit AS Rehabilitering av dammer Søknad om heving av damkrone NVEs behandling av søknaden Koordinering av samtidige søknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurdering for miljø- og naturressurser Konklusjon NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 11

4 Side 2 1 Søknaden og andre samtidige saker 1.1 Omsøkte tiltak NVE mottok 8. desember 2014 en konsesjonssøknad etter energiloven 3-1 fra Agder Energi Nett AS om å bygge en ny ca. 400 meter lang 132 kv kraftoverføring mellom Hallandsbru transformatorstasjon og Hydro Vigelands Brug AS i Vennesla kommune, Vest-Agder fylke. Søknaden begrunnes med at eksisterende endemast på dagens ledning vil være til hinder for oppgradering av kraftstasjonen på Hydro Vigelands Brug. Eksisterende 66 kv-ledning fra Hallandsbru transformatorstasjon forsyner Vigeland metallraffineri, og raffineriet kan ikke være uten strøm mens oppgraderingen av dammene pågår. Dagens ledning er fra 1976, og er moden for utskifting. Agder Energi Nett søker om å erstatte dagens luftledning med en kraftoverføring bestående av en ca. 335 meter lang luftledning, og på vegne av Hydro Energi AS om en ca. 70 meter lang jordkabel. Det søkes om å forberede den nye ledningen for 132 kv systemspenning. Ny ledning er planlagt bygget med portalmaster i tre. Agder Energi Nett søker også om ekspropriasjonstillatelse (oreigningsloven av , 2 punkt 19) for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Samtidig ble det søkt det om forhåndstiltredelse (oreigningslova 25) som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. Agder Energi Nett søker på vegne av Hydro Energi AS om konsesjon og ekspropriasjon for de 70 meterne med kabel inn til transformatoren i kraftverket. Figur 1: Oversikt over omsøkt trasé for ny 132 kv Hallandsbru-Hydro Vigelands Brug. rød heltrukken og stiplet strek er omsøkt anlegg med hhv. Luftledning og jordkabel, mens heltrukken brun/svart strek viser eksisterende ledning. Kart hentet fra konsesjonssøknaden.

5 Side Søknad om ny 132 kv Hallandsbru-Huntonit AS NVE har samtidig med denne søknaden til behandling en søknad om en ny ca. 400 meter lang 132 kv kraftoverføring fra Hallandsbru transformatorstasjon til Huntonit AS. Ledningen er omsøkt som en kombinasjon av luftledning og jordkabel. 1.3 Rehabilitering av dammer Etter brev fra AS Vigelands Brug av 25. mars 2011 fattet NVE 24. mai 2011 vedtak etter forskrift om sikkerhet ved vassdrag (damsikkerhetsforskriften) 7-5, hvor en revurdering av dammene i Vigeland ble godkjent, ref. NVE NVE var enig med AS Vigelands Brug (nå Hydro Vigelands Brug) om at det var behov for å oppgradere dammene i kraftverket for å imøtekomme krav i damsikkerhetsforskriften. NVE har i brev av 30. april 2015 godkjent tiltaksplanene for arbeidene, ref. NVE Søknad om heving av damkrone NVE mottok 28. januar 2015 søknad fra Norsk Hydro Energi om unntak fra konsesjonsplikt etter vannressursloven 18 for heving av damkronene ved Vigelands verk med 0,8 meter (ref. NVE ). Søknaden ble trukket i brev av 5. mai NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Konsesjonssøknaden for ny 132 kv Hallandsbru-Hydro Vigeland Brug av 8. desember 2014 ble sendt på høring 10. desember Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 9. februar Vennesla kommune ble bedt om å legge ut søknaden til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Fædrelandsvennen og Vennesla Tidende hhv. 13. og 16. desember. Agder Energi Nett ble bedt om å sende søknaden og NVEs høringsbrev til berørte grunneiere og rettighetshavere. Søknaden ble ikke kunngjort i Norsk lysingsblad før 22. januar 2015, og høringsfristen ble følgelig utsatt til 6. mars Følgende instanser fikk søknaden på høring fra NVE: Vennesla kommune, Fylkesmannen i Vest- Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Statnett SF og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Sør. Norsk Hydro fikk ikke søknaden på høring før 23. mars, og ble gitt en frist for uttalelse til 14. april NVE mottok fire høringsuttalelser til søknaden om ny 132 kv Hallandsbru-Hydro Vigeland Brug. Uttalelsene er sammenfattet under. Agder Energi Nett kommenterte uttalelsene i brev av 5. mai Vennesla kommune vedtok følgende på møte i bygg- og miljøutvalget 15. januar 2015: 1. «Vennesla kommune mener at tiltaket vil medføre nevneverdig skade på elvekantsonen med rik edelløvskog, og gir lik anbefaling som beskrevet i fylkesmannens uttalelse av Vennesla kommune vil at kabelen legges i jorda på hele strekket.» Fylkesmannen i Vest-Agder skriver i e-post av 16. desember 2014 at omsøkt trasé går gjennom et område langs Otra med rik edelløvskog. Området er gitt verdi C (lokalt viktig), og Fylkesmannen vurderer at edelløvskogbeltet har en viktig funksjon som grønnstruktur og kantsone mellom Otra og

6 Side 4 Huntonit-fabrikken i øst. Et ryddebelte som følge av en ny 132 kv-ledning mener de vil redusere disse funksjonene. De mener det bør være høyt prioritert å samle ledninger og lokalisere disse bort fra vassdrag. Selv om det i søknaden er beskrevet at konsekvensene av feil er større på både sjø- og jordkabel fraråder likevel Fylkesmannen omsøkt alternativ med luftledning. De anbefaler at det jobbes videre med en løsning med samlokalisering av kraftoverføringene via Huntonit AS. Statnett SF skriver i brev av 27. februar 2015 at de antar Agder Energi Nett har gjort nødvendige avklaringer for å dekke behovet for spolejording som følge av økt ladeytelse fra kablene. Ellers legger de til grunn at anleggene utformes i henhold til FoS 14 og FIKS. De minner også om at konsesjonær uten ugrunnet opphold søker eller informerer systemansvarlig om anlegget etter at konsesjon er gitt. Hydro Energi AS skriver i brev av 13. april 2015 at de omsøkte tiltakene er en følge av NVEs pålagte oppgraderinger av damanlegget ved Vigeland kraftverk. Løsningen som omsøkes er fremkommet i nært samarbeid mellom Agder Energi Nett og Norsk Hydro. Norsk Hydro beskriver at Vigeland består av et kraftverk med to aggregater og et metallraffineri som produserer aluminium. Raffineriet er avhengig av stabil strømforsyning. For å tilfredsstille gjeldende damforskrifter må de gamle dammene ved kraftverket rehabiliteres, og dette planlegges gjennomføres i 2016 og Eksisterende 66 kvledning fra Hallandsbru til kraftverket krysser inntaksdammen og under damrehabiliteringen vil det bli behov for å bruke kran i området hvor ledningen er i dag. Av hensyn til sikkerhet kan ikke arbeidene pågå mens det er spenning på ledningen. Til tider vil begge aggregatene måtte stanses, og metallraffineriet vil da være uten kraftforsyning. Hydro mener derfor det er viktig at omleggingen av ledningen gjøres før arbeidene på dammen startes slik at det opprettholdes en sikker strømtilførsel til raffineriet. Hydro har videre kommentert de ulike vurderte alternativene med kabel. De poengterer at det er helt avgjørende at forsyningssikkerheten til metallraffineriet prioriteres fordi et eventuelt avbrudd i forsyningen vil ha store negative konsekvenser for produksjonsprosessen. De mener et avbrudd kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser og true driften av raffineriet. De beskriver at feilretting på en luftledning er betydelig kortere enn for kabel, og viser til Statnetts feilstatistikk. De mener også at det er færre feil på en luftledning enn en kabel. Hvis regionalnettsledningen skulle falle ut vil raffineriet måtte forsynes i øydrift, og de mener dette gir en ustabil driftsituasjon. De informerer om at det skal etableres en reserveforsyning via 22 kv-nettet for sikre strømtilførselen ved utkoblinger av kraftverket eller regionalnettet. På grunn av begrenset kapasitet i 22 kv-nettet mener Hydro denne løsningen ikke vil være tilgjengelig ved eventuelle utfall av regionalnettsledningen. Hydro Energi er ikke enig med Fylkesmannen og Vennesla kommune om at det er store verdier i edelløvskogen den nye traseen berører. De har lagt ved et notat som ble utarbeidet i forbindelse med søknad om å heve dammen med 0,8 meter. I notatet er ikke skogen nevnt, og i vurderingene er det pekt på at det er svartor og eik ved vannkanten i vest og nord, men ikke i øst hvor den omtalte edelløvskogen er. Hydro mener det ikke er samfunnsmessig rasjonelt å velge kabel når kostnadsforskjellene er så store som omtalt i søknaden, og de mener det ikke er spesielle hensyn å ta på strekningen. 2.1 Koordinering av samtidige søknader Som nevnt har NVE tatt til behandling to 132 kv-ledninger ut fra Hallandsbru transformatorstasjon. Vennesla kommune og Fylkesmannen ba i sine høringsuttalelser at det ble sett på en felles løsning for de to ledningene i stedet for to separate ut fra stasjonen. NVE var enige i at dette skulle ses nærmere på og ba i e-post av 11. mars 2015 Agder Energi Nett om å vurdere en slik løsning. Vi ba også om at

7 Side 5 det ble sett på en løsning hvor kraftoverføringen ikke berører omtalte edelløvskog. Agder Energi Nett svarte på dette i brev av 4. mai 2015, og NVE har referert dette i vurderingene under. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 405 meter med 132 kv-kraftoverføring som skal erstatte eksisterende 66 kv-ledning mellom kablendemasten 100 meter sør for Hallandsbru transformatorstasjon og Hydro Vigelands Brug. Ca. 335 meter omsøkes som luftledning fra transformatorstasjon, og ca. 70 meter som kabel inn til transformatoren i kraftverket. Den totale kostnaden for omleggingen er estimert til ca. 2,9 millioner kroner. De eksisterende 100 meterne med kabel fra transformatorstasjon til kabelendemasten sør for stasjonen skal ikke bygges om. Som nevnt har NVE godkjent Hydros tiltaksplan for rehabilitering av dammene i Vigeland, ref. NVE , og det er derfor gitt at masten som er plassert oppå transformatoren i dammen må fjernes før anleggsarbeidene med dammen kan igangsettes i Vurdering av tekniske og økonomiske forhold I tillegg til det omsøkte alternativet, alternativ 1, med luftledning og kabel har Agder Energi Nett vurdert følgende andre løsninger: 0-Alternativ: Dagens løsning beholdes og revisjon på damanlegget blir ikke gjennomført. Krav til damsikkerhet utløser behov for arbeidet. 0-alternativet er derfor ikke et reelt alternativ. Alternativ 2: Sjøkabel i Otra. Dette alternativet mener Norsk Hydro og Agder Energi Nett gir en vesentlig dårligere forsyningssikkerhet i form av lenger reparasjonstid ved en eventuell feil på kabelen. Kostnad: ca. 6,2 millioner kroner. Alternativ 3. Jordkabel på hele strekningen og delvis felles nettløsning med Huntonit AS. Dette er vurdert til å ha noe lavere leveringssikkerhet enn omsøkte løsning, alternativ 1. Økt lengde på kabel gir høyere feilsannsynlighet enn luftledningsalternativet. Nedgravd kabel vil kunne føre til høyere feilrettingstid enn alternativ 1. Kostnad: ca. 5,2 millioner kroner. Det omsøkte alternativet med luftledning er den rimeligste løsningen. Alternativet med jordkabel har en estimert kostnad som er 75 prosent høyere, mens sjøkabelalternativet har høyest kostnad med 111 prosent høyere oppgitte utgifter enn luftledningsalternativet. En eventuell jordkabel på hele strekningen må ses i sammenheng med søknaden om omleggingen og fornyingen av 66 kv-ledningen fra Hallandsbru transformatorstasjon til Huntonit AS, ref. NVE Om det skulle gis konsesjon til en samlet løsning fra Hallandsbru transformatorstasjon via Huntonit til Hydro Vigelands Brug kan grøftekotnadene deles. Tiltakshaverne mener det må legges to separate kabelsettfra transformatorstasjonen til hhv. Huntonit og Hydro. Grøftekostnadene er i søknaden Hallandsbru- Huntonit opplyst til å være ca NOK. Selv med en antatt besparelse av grøftekostnader på

8 Side NOK (halvparten av grøftekostnaden til fornying av ledningen mot Huntonit) kommer alternativ 3 ut som et relativt kostbart alternativ sammenliknet med omsøkt alternativet. Agder Energi Nett og Norsk Hydro vurderer at det er lavere feilsannsynlighet på en luftledning enn en sjø- eller jordkabel. De mener også at det er større sannsynlighet for feil på en kabel jo lenger kabelen er, og at reparasjonstiden er lenger enn for en luftledning. Hydro Energi er opptatt av at Vigeland metallraffineri må ha en sikker strømtilførsel slik at produksjonen ikke blir avbrutt. Et eventuelt avbrudd mener de vil være svært kostbart og kan i verste fall true driften av raffineriet. NVE forstår behovet for en sikker strømtilførsel til Vigeland metallraffineri, og mener en ny kraftoverføring som omsøkt fra Hallandsbru til Hydro Vigelands Brug vil kunne opprettholde strømtilførselen mens arbeidene på dammen pågår. NVE mener at den rimeligste og beste løsningen for å sikre forsyningen til metallraffineriet er å etablere en ny 132 kv-ledning som luftledning og jordkabel som omsøkt. Med en slik løsning kan damanleggene rehabiliteres med en lavere risiko for at strømtilførselen blir brutt, kostnadene holdes nede og det er teknisk sett en god løsning. NVE vil i det videre ikke vurdere en samlet kraftoverføringsløsning fra Hallandsbru via Huntonit til Hydro Vigelands Brug, og har derfor behandlet de to søknadene separat. 3.2 Vurdering for miljø- og naturressurser Agder Energi Nett beskriver i søknaden at ledningen vil være synlig for dem som ferdes på Otra og for dem som bor i boligområdet sør for Hallandsbru transformatorstasjon. Vennesla kommune og Fylkesmannen har påpekt at skogbeltet øst for elva utgjør en kantsone mellom elva Otra og fabrikken Huntonit i øst. Forbi boligområdet er traseen endret til å gå noe nærmere enn den gjør i dag, se figur 1. NVE mener endringen forbi boligområdet er marginal og ikke vil utgjøre nevneverdig forskjell sammenliknet med dagens situasjon. For dem som ferdes på Otra er dagens skogbelte mellom elva og Huntonit-fabrikken en grønn buffer som skjermer for innsyn til fabrikken fra elva. Ledningen vil for det meste synes på grunn av ryddebeltet under ledningen, og den grønne bufferen vil følgelig bli noe smalere. NVE mener den delen av skogen som ikke blir berørt fortsatt vil skjerme for innsyn for dem som ferdes på elva, og at ledningen ikke vil komme i silhuett mot fabrikkområdet. I en eventuell konsesjon kan NVE sette vilkår om at det skal begrenses hvor mye skog som ryddes under ledningen slik at mest mulig vegetasjon står igjen. Dagens ledning går via et lite skjær i Otra, og NVE antar at kraftoverføringen er vel så synlig i dag som med den omsøkte løsningen. NVE mener omsøkte trasé ikke vil avvike vesentlig fra dagens, og er positive til at ledningen ikke skal gå via et skjær i Otra, men legges inntil landsiden. Dette vil gi ledningen god bakgrunnsdekning. Området tiltaket er planlagt i er preget av industri og utbygging, og NVE mener justering av traseen for ny ledning samlet sett ikke vil utgjøre nevneverdig forskjell sammenliknet med dagens situasjon. Den nye ledningen er planlagt å krysse gjennom et område med rik edelløvskog. Skogen er karakterisert med verdi som lokalt viktig (C) i «Naturbase». Fylkesmannen og Vennesla kommune uttalte at det var uheldig at ny ledningstrasé var planlagt gjennom edelløvskogen, og ønsket ikke at NVE gir konsesjon slik omsøkt, men heller ser på en løsning via Huntonit-fabrikken. NVE var enig i at Agder Energi Nett skulle se på en felles løsning, og ba i e-post av 11. mars 2015 om at nettselskapet vurderte en løsning hvor omtalte edelløvskog ikke ble berørt, og at det ble sett på en samlet løsning med en kraftoverføring fra Hallandsbru, via Huntonit til Hydro Vigelands Brug. For vurdering av en samlet løsning se forrige kapittel. Norsk Hydro er ikke enig med kommunen og Fylkesmannen om at det er verdier i skogen. De viser til omtalte registrering etter naturverdier som ble gjennomført i forbindelse med vurdering av heving av damkronen. Den omtalte edelløvskogen er ikke omtalt i

9 Side 7 rapporten, mens det ble funnet naturverdier nord og vest for elva. NVE ser av oppdatert kart innsendt av tiltakshaver 4. mai at ledningen vil gå i ytterkanten av omtalte edelløvskog, og vurderer at verdiene i edelløvskogen vil bli noe redusert med byggingen av ledningen etter omsøkt trasé. NVE viser til at det er flere områder med rik edelløvskog på begge sider av Otra, og NVE mener tiltaket ikke vil ha vesentlig virkning på edelløvskog i området totalt. NVE registrerer at ingen kjente rødlistearter, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper berøres av anlegget. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, arter og økosystemer, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. NVE vil derfor ikke gjøre en nærmere vurdering av naturmangfoldloven Figur 2: Ortotfoto som viser omfang av skog som må ryddes ved bygging av luftledning som omsøkt. Det er ikke registrert at det foregår friluftslivsaktiviteter i området hvor ledningen er planlagt, og NVE har ikke mottatt innspill vedrørende dette. NVE vurderer at den ca. 400 meter lange 132 kv-ledningen ikke vil påvirke mulighetene for å utøve friluftsliv i området. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i traseen for ny 132 kv-ledning. Agder Energi Nett beskriver i søknaden at nærmeste kulturminne er direktørboligen til Vigelands Brug ca. 180 meter fra ledningen. Skolehuset og våningshuset tilhørende gården Vigeland Øvre ligger hhv. 90 og 120 meter fra ledningen. Begge husene er oppført i SEFRAK-registeret. Det et skogbelte mellom tiltaket og bygningen. NVE vurderer at tiltaket ikke vil påvirke kulturminnene, og antar at ledningen ikke vil være synlig for dem som oppholder seg i eller ved bygningene. NVE forutsetter at Agder Energi Nett gjennomfører undersøkelser etter kulturminneloven 9 før anleggsstart.

10 Side Konklusjon NVE er enig med Norsk Hydro og Agder Energi Nett at det er viktig med en stabil og sikker strømforsyning til metallraffineriet på Hydro Vigelands Brug. Eksisterende 66 kv-mast er i veien for de planlagte anleggsarbeidene på dammene ved kraftverket, og for å opprettholde en sikker forsyning til raffineriet mener NVE det er riktig å gi konsesjon til en ny 132 kv kraftoverføring fra kabelendemasten sør for Hallandsbru transformatorstasjon til Hydro Vigelands Brug. Anleggene vurderes å gi begrensede virkninger for areal og miljø. Luftledningen skal bygges met portalmaster i tre, NVE vil sette vilkår om at ryddingen av skog under ledningen skal begrenses for å ivareta mest mulig av den rike edelløvskogen i området. I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til: Agder Energi Nett til å bygge og drive følgende anlegg: en ny ca. 335 meter lang 132 kv luftledning fra kabelendemast 100 meter sør for Hallandsbru transformatorstasjon til kabelendemast 70 meter øst for Hydro Vigelands Brug. Hydro Energi rett til å bygge og drive følgende anlegg: en ca. 70 meter lang 132 kv jordkabel fra kabelendemast øst for Hydro Vigelands Brug til transformator i kraftverket. NVE mener dette vil gi små konsekvenser gitt at anleggsarbeidet og rydding av edelløvskog planlegges godt. Agder Energi Nett gis tillatelse til å rive Den ca. 400 meter lange 66 kv-ledningen fra kabelendemast sør for Hallandsbru transformatorstasjon til Hydro Vigelands Brug. 4 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova 12. Totalt vil ca. 9 grunneiere bli berørt av tiltaket. 4.1 Hjemmel Agder Energi Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Nettselselskapet har søkt på vegne av Hydro Energi AS om de 70 meterne med kabel inn til transformatoren i kraftverket. Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg.

11 Side Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Agder Energi Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av luftledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 29 meter bred trasé for 132 kv luftledning. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. På vegne av Hydro Energi AS søker Agder Energi Nett om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabel bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 6 meter bred trasé for 132 kv jordkabel. 4.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med trygg forsyning av strøm til metallraffineriet på Hydro Vigelands Brug som avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningsloven 2, annet ledd er derfor oppfylt. 4.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningsloven 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Agder Energi Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE og -33. NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16.

12 Side 10 NVE forutsetter at Agder Energi Nett og Hydro Energi forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 4.5 Forhåndstiltredelse Agder Energi Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

13 Side 11 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.2 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.