NØKKELTALL RAPPORT

Transkript

1 NØKKELTALL RAPPORT

2 NORSK IDRETTS NØKKELTALL 2016 Norges idrettsforbund

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD - RAPPORT OM NØKKELTALL FOR ORGANISASJONSTALL SÆRFORBUND GODKJENTE IDRETTER IDRETTSKRETSER IDRETTSRÅD ORDINÆRE IDRETTSLAG IDRETTSLAG I FYLKENE BEDRIFTSIDRETTSLAG STUDENTIDRETTSLAG SÆRIDRETTSGRUPPER KJØNNSBALANSEN I ORGANISASJONEN MEDLEMSKAP I ORDINÆRE IDRETTSLAG MEDLEMSKAP BLANT KJØNNENE I ALDEREN ÅR KJØNNENES DELTAKELSE I STYRINGEN AV NORSK IDRETT Styreledere Styredeltakelse i forhold til alder Mange menn blant de administrative lederne MEDLEMSKAP ELEKTRONISKE MEDLEMSREGISTRE Overgangen til samordnet søknad og rapportering Status i de elektroniske medlemsregistrene ALDERSGRUPPENES MEDLEMSTALL Medlemskap totalt Barn Ungdom Unge voksne Voksne Bedriftsidretten MEDLEMSKAP I FYLKENE NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

4 3.3.1 Medlemskap totalt Medlemskap i forhold til befolkning AKTIVITETSTALLENE ALDERSGRUPPENES AKTIVITETSTALL Aktive totalt Kjønnsfordelingen Barn Ungdom Unge voksne Voksne BEDRIFTSIDRETTEN AKTIVE I SÆRIDRETTENE Aktive totalt Barn Ungdom Unge voksne Voksne Bedriftsidretten Paraidretten AKTIVE I FYLKENE Aktivitetstallene summert Barn og ungdom Kjønnenes deltakelse i fylkene KOMPETANSEUTVIKLING ANTALL KURS ANTALL KURSTIMER TOTALT ANTALL PERSONER PÅ KURS Aldersgruppenes deltakelse De unges trenerutvikling ØKONOMISKE NØKKELTALL SPILLEMIDLER FRA NORSK TIPPING Hovedfordelingen Hovedpostenes utvikling Post 5 NIF (inkl. idrettskretser og særforbund) POST 6 LOKALE AKTIVITETSMIDLER

5 6.2 KOMPENSASJON FOR VARE- OG TJENESTEMOMS KOMPENSASJON FOR MOMS VED BYGGING AV IDRETTSANLEGG GRASROTANDELEN FYLKESKOMMUNALE UTGIFTER KOMMUNALE UTGIFTER TIL IDRETT ANSATTE I NORSK IDRETT UTVIKLINGEN I SENTRALLEDDENE Ansatte Årsverk FORHOLDET MELLOM REGIONALT OG SENTRALT ANSATTE Ansatte Årsverk Ansatte i NIF NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

6 FORORD - RAPPORT OM NØKKELTALL FOR 2016 RAPPORTEN Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har utarbeidet rapporten "Nøkkeltall 2016" på bakgrunn av Kulturdepartementets (KUD) brev datert vedrørende rapportering på bruken av spillemidler i NIF oversendte ordinær rapport på bruken av spillemidler 2016 til KUD Nøkkeltallsrapporten har som mål å gi en samlet oversikt over sentrale data for norsk idrett, oppdatert pr. 31. desember Nødvendig informasjon er innhentet fram til 1. september Da har alle våre medlemsorganisasjoner avsluttet sine regnskaper og avholdt årsmøter, rapportert medlemsog aktivitetstall, og søkt om momskompensasjon gjennom samordnet rapportering. Rapporten er inndelt i følgende hovedkapitler: 1. Organisasjonstall 2. Kjønnsbalansen i organisasjonen 3. Medlemskap 4. Aktivitetstallene 5. Kompetanseutvikling 6. Økonomiske nøkkeltall 7. Ansatte i norsk idrett Som vedlegg følger datagrunnlaget som er innhentet fra alle idrettskretsene og særforbundene i forbindelse med deres innsendelse av reviderte og godkjente årsregnskaper og årsberetninger til NIF. SAMMENDRAG AV RESULTATENE Norsk idrett er i stadig utvikling. Både organisasjonsledd, medlemmer, aktive utøvere, kursdeltakere og engasjerte kvinner øker i antall. Antall idrettslag har fortsatt å vokse, og i 2016 var det 8165 ordinære idrettslag - en vekst på 3,4 % i seksårsperioden. De dekker samtlige av landets kommuner. I tillegg kommer 3173 bedriftsidrettslag. Antall medlemskap i de ordinære idrettslagene økte i 2016 med 1,8 % til hele 1,9 millioner medlemskap. Over de siste 6 årene har økningen vært 5,8 %. I tillegg kommer bedriftsidretten mer medlemmer. Til sammen har norsk idrett i 2016 hele 2,1 millioner medlemskap. Aktivitetstallene fortsetter å stige. I seksårsperioden fra 2010 har aktivitetstallene steget 5,1 %, og kvinnene øker mest, nemlig 8,2 %. Den organiserte idretter fortsetter å øke blant barn 6-12 år, og også i ungdomsklassene år opprettholder idretten sitt aktivitetsnivå. Alt dette bekrefter resultatene fra Ungdata, en undersøkelse om viktige sider ved ungdoms livsstil og levekår. Norske barn og unge oppgir i 2017 at 93 % har deltatt i organisert idrett i løpet av oppveksten. Til sammenlikning var antallet 85 % i

7 Norsk idrett fornyer seg! De idrettene som øker mest fra 2010 til 2016 er nye og mindre idretter som triathlon, aking, amerikanske idretter, squash og klatring. Tre nye idrettsgrener ble medlem i futsal, padeltennis og terrengtri. Fra 2017 er også skateboard blitt medlem i den organiserte idretten. Kvinneandelen i medlemsmassen er temmelig stabil, men i 2016 er nådde andelen 41 % for første gang. Det er de yngre kvinnene som øker mest. De unge jentene år har økt med 5,5 % den siste seksårsperioden, mens unge voksne kvinner år har økt med 13,9 % i samme periode! Styreledervervene domineres fortsatt av menn mellom 35 og 50 år, men jentene kommer etter. Av alle styremedlemmer under 26 år utgjør jentene nå 50,7 %! Kompetansen i idrettslagene øker. Norsk idretts store vektlegging av trener- og klubbutvikling begynner å gi store resultater. De siste fire årene har antall kurstimer økt med 10 %. Antall personer på trenerkurs har økt med 40 % og antall deltakere på klubbutvikling har økt med 46 %. Denne innsatsen vil virke direkte inn på aktivitetstilbudet ute i idrettslagene, både faglig og verdimessig. De økonomiske nøkkeltallene viser god utvikling i ordningene som finansierer norsk idrett, både spillemidler, lokale aktivitetsmidler, grasrotmidler, momskompensasjon og kommunale tilskudd. Antall årsverk i sentrale og regionale ledd øker i takt med aktivitetsveksten og har vært 5,2 % i den siste fireårsperioden. Samtidig viser statistikkene at de sentrale organisasjonsleddene klarer å prioritere både toppidrett og det brede aktivitetstilbudet, og har klart å redusere administrasjonskostnadenes andel av ressursbruken fra 15,6 % til 12,8 % de siste fem årene. 6 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

8 1 ORGANISASJONSTALL SÆRFORBUND NIF hadde 54 særforbund som medlemmer i Det er ikke tatt opp nye særforbund i GODKJENTE IDRETTER NIF hadde 256 godkjente idretter i 2016, hvorav tre nye idretter har kommet til i løpet av året. Alle nye idretter tas opp som gren under et særforbund: Futsal, gren innenfor Norges fotballforbund. Padeltennis, gren innenfor Norges tennisforbund Terrengtri, gren innenfor Norge triathlonforbund 1.3 IDRETTSKRETSER NIF hadde 19 idrettskretser i De sammenfaller med landets fylker. Det er ikke opprettet nye idrettskretser eller foretatt sammenslåinger i perioden Det pågår nå prosesser som følger de offentlige prosessene. 1.4 IDRETTSRÅD NIF hadde 366 idrettsråd i De sammenfaller i hovedsak med landets kommuner, men noen mindre kommuner har felles idrettsråd. Det er ikke opprettet nye idrettsråd eller foretatt sammenslåinger i Det forberedes imidlertid en rekke prosesser som en direkte følge av de offentlige prosessene. 1.5 ORDINÆRE IDRETTSLAG NIF hadde 8165 idrettslag som medlemmer i Både antall særidrettslag og fleridrettslag har hatt en liten økning. Det bryter med de siste årenes trend med nedgang i antall fleridrettslag. Utviklingen i antall idrettslag vurderes å være stabil, og det er idrettslag i alle landets kommuner. Den organiserte idrettens lokale tilstedeværelse er svært stabil. Kategori Endring 6 år Særidrettslag ,3 % Fleridrettslag ,0 % Summert Endring per år 25,5 % -19,9 % 0,5 % -0,2 % 1,5 % 1,1 % 3,4 % 1.6 IDRETTSLAG I FYLKENE Antall idrettslag er svært ulikt fra fylke til fylke. Den første figuren nedenfor viser utviklingen i antall ordinære idrettslag i hvert fylke, mens figur nummer to viser antall idrettslag i Endringene er beregnet for utviklingen de siste seks årene pr. fylke og totalt. Det er til dels store regionale forskjeller i idrettslagsstrukturen. Dette har sannsynligvis historiske og kulturelle årsaker, men det synes også å være en viss sammenheng mellom 7

9 bosettingsmønsteret i et fylke og forholdstallet mellom fleridrettslag og særidrettslag. Særidrettslagene er vanligst i byene. Fylke Antall ordinære idrettslag i fylkene Utvikling over 6 år Ant. Endring Østfold idrettskrets ,9 % Akershus idrettskrets ,3 % Oslo idrettskrets ,4 % Hedmark idrettskrets ,8 % Oppland idrettskrets ,7 % Buskerud idrettskrets ,4 % Vestfold idrettskrets ,3 % Telemark idrettskrets ,0 % Aust-Agder idrettskrets ,6 % Vest-Agder idrettskrets ,8 % Rogaland idrettskrets ,2 % Hordaland idrettskrets ,2 % Sogn og Fjordane idrettskrins ,5 % Møre og Romsdal idrettskrets ,2 % Sør-Trøndelag idrettskrets ,8 % Nord-Trøndelag idrettskrets ,3 % Nordland idrettskrets ,5 % Troms idrettskrets ,5 % Finnmark idrettskrets ,0 % Landet samlet ,4 % 8 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

10 1.7 BEDRIFTSIDRETTSLAG Norges bedriftsidrettsforbund har hatt en synkende utvikling i lokale bedriftsidrettslag de siste årene. Innføringen av samordnet rapportering i 2016 (for 2015) medførte store utfordringer for bedriftsidrettslagene. Parallelt pågår det en omlegging fra ulike medlemskapsformer til individuelt medlemskap. Tabellen viser utviklingen i 6 år: Kategori Endring 6 år Bedriftidrettslag Endring per år -3,8 % 0,6 % -7,9 % -4,7 % 1,9 % -9,9 % -22,0 % Norges Bedriftsidrettsforbund har gjort et omfattende arbeid i hele 2016 med både medlemsog organisasjonsdataene, derved må deler av utviklingen i 2016 tilskrives opprydding. Det hefter tilsvarende stor usikkerhet ved 2015-tallene. Utfordringene følges videre opp i Kvaliteten på tilgjengelige data på rapporteringstidspunktet er fortsatt usikre, men vi velger å vise tallene. De viser et betydelig omfang og aktivitet. 1.8 STUDENTIDRETTSLAG Norges studentidrettsforbund har hatt en stabil utvikling de siste årene i medlemmer og aktivitet, og antall idrettslag er nå tilbake på samme nivå som for seks år siden. Reduksjon siste år skyldes i hovedsak lokale sammenslåinger på idrettslagsnivå. Kategori Endring 6 år Studentidrettslag Endring per år 8,6 % -2,6 % 4,1 % -1,3 % -1,3 % -6,7 % 0,0 % Studentidrettslagene er svært allsidige og tilbyr aktiviteter og deltakelse innenfor en rekke av særforbundene. Dette organiseres gjennom særidrettsgrupper i det enkelte studentidrettslag. Antall særidrettsgrupper har hatt følgende utvikling de siste seks årene: Kategori Endring 6 år Studentidrettsgrupper Endring per år 3,3 % 4,2 % 10,4 % -7,3 % -2,0 % -1,3 % 6,5 % 1.9 SÆRIDRETTSGRUPPER Særforbundenes aktivitet organiseres og rapporteres fra særidrettsgruppene i hvert idrettslag (fotballgruppa, skigruppa m.v.). Idrettslagene hadde til sammen særidrettsgrupper i Antall særidrettsgrupper har samlet sett vist en liten nedgang de siste årene, og reduksjonen i antall grupper innenfor fleridrettslag harmonerer godt med den generelle utviklingen i retning av at nye idrettslag gjerne er særidrettslag. Dette er særlig typisk for nye idretter. Totalt har det vært en positiv utvikling innenfor særidrettslag. 9

11 2 KJØNNSBALANSEN I ORGANISASJONEN 2.1 MEDLEMSKAP I ORDINÆRE IDRETTSLAG De ordinære idrettslagene hadde medlemmer ved utgangen av i 2016, hvorav 41 prosent var kvinner. Kvinneandelen i medlemsmassen har i en rekke år vært stabil rett i overkant av 40 prosent, men har for første gang kommet opp på 41-tallet. Kategori Kvinner Menn Summert Kvinneandel 40,1 % 40,2 % 40,2 % 40,4 % 40,5 % 40,5 % 41,0 % 2.2 MEDLEMSKAP BLANT KJØNNENE I ALDEREN ÅR Det er mye fokus på å redusere frafallet blant ungdom over 13 år, herunder å beholde unge jenter og kvinner i den organiserte idretten. Om en ser på medlemstallene for aldersgruppene mellom 13 og 25 år (ungdom og unge voksne), så viser medlemstallene de siste årene nå en positiv utvikling, og særlig det siste året. Kategori Kvinner år Menn år Summert Kvinneandel 41,1 % 41,0 % 40,8 % 41,1 % 41,7 % 41,6 % 42,3 % I den siste seksårsperioden har antall jenter i denne aldersgruppen økt med 7,8 %, mens antall gutter har økt med 2,5 %. Forholdet i medlemstall mellom kjønnene utvikler seg i positiv retning når det gjelder mål om likestilling og lik deltakelse i idrett. De yngre jentene tar nye steg i KJØNNENES DELTAKELSE I STYRINGEN AV NORSK IDRETT Deltakelse fra kjønnene i styreverv på alle nivåer i organisasjonen står sentralt, og større likestilling er et uttalt mål. Kategori Kvinner Menn Totalt % Kvinner % Menn Sentrale ledd ,1 % 60,9 % Regionale ledd ,5 % 59,5 % Lokale ledd ,5 % 63,5 % Summert ,7 % 63,3 % En gjennomgang av samtlige 7551 organisasjonsledd fra idretten som er registrert i Frivillighetsregisteret viser hvordan styrefunksjoner er fordelt. Samlet sett er vervene fordelt forholdsmessig relativt likt fordelingen av kjønnene i medlemsmassen (41/59). Fordelingen mellom kjønnene i 2016 (36,7/63,3) er svakt bedre enn i 2015 (36,2/63,8). 10 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

12 2.3.1 Styreledere50 Menn er sterkt overrepresentert som styreledere. Tendensen er tilnærmet den samme i hele organisasjonen. Utfordringen er derfor gjennomgående. Kategori Kvinner Menn Totalt % Kvinner % Menn Sentrale ledd ,9 % 82,1 % Regionale ledd ,7 % 73,3 % Lokale ledd ,4 % 75,6 % Summert ,4 % 75,6 % Fordelingen mellom kjønnene i 2016 (24,4/75,6) er svakt bedre enn i 2015 (23,4/76,6). De sentrale organisasjonene synes å ha et større likestillingsproblem på styreledernivå enn de regionale og lokale organisasjonsleddene Styredeltakelse i forhold til alder De middelaldrene (36-50 år) dominerer organisasjonen, og innehar halvparten av alle styreverv. Andelen under 35 år utgjør tilsammen ca. 20 prosent. Blant de som faktisk påtar seg styreverv, er andelen kvinner 50,7 % blant de under 25 år. Kvinneandelen er 39,5 % i den dominerende gruppen mellom 36 og 50 år Fordelingen av styreverv på aldersgrupper i år 58 Kategori 0-25 år år år år år 80+ år Summert Sentrale ledd Regionale ledd Lokale ledd Summert Aldersgruppens a 6,7 % 15,8 % 50,0 % 22,5 % 4,9 % 0,1 % 100,0 % Kvinneandel 50,7 % 41,6 % 39,5 % 26,4 % 20,9 % 31,,0% 36,7 % Deretter synker kvinneandelen jevnt ved stigende alder. Det kan opplagt forstås slik at kvinner gir seg tidlig i slike verv, men det kan like gjerne være en indikasjon på at de nye generasjonene kvinner er i ferd med å innta styreposisjonene. 11

13 2.3.3 Mange menn blant de administrative lederne De daglige lederne på alle nivåer er i dominerende grad menn (77,5 prosent): Kategori Kvinner Menn Totalt % Kvinner% Menn Sentrale ledd ,4 % 77,6 % Regionale ledd ,9 % 67,1 % Lokale ledd ,7 % 78,3 % Summert ,5 % 77,5 % 12 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

14 3 MEDLEMSKAP 3.1 ELEKTRONISKE MEDLEMSREGISTRE Overgangen til samordnet søknad og rapportering Etter vedtak på Idrettstinget i 2015 gikk NIF over til samordnet søknad og rapportering i Den omfatter alle forhold som skal dokumenteres fra idrettslagene til NIF. Samtidig vedtok Idrettstinget å fastsette en minstesats for medlemskontingent og forsere prosessen med å innføre elektroniske medlemsregistre og bare beregne medlemskap ut i fra innrapporterte individuelt betalte medlemskontingenter. Parallelt pågår det en omlegging fra ulike medlemskapsformer til identifisert individuelt medlemskap. Disse utfordringene har vært fulgt opp gjennom høsten 2016 med tanke på rapporteringen påfølgende år Status i de elektroniske medlemsregistrene Verdien av å identifisere den enkelte unikt har allerede vist seg gjennom foreløpige rapporter basert på medlemskap som er registrert i NIFs gratis standardløsning for klubbene (Klubbadmin). Vi vil kunne gjøre analyser og se medlems- og aktivitetsutviklingen på en langt med nyansert måte enn gjennom de tradisjonelle aldergruppene. Nå begynner databasen over betalte medlemskap å bli omfattende, og utgjør nå 77 % av samlet antall medlemskap. Men siden vi er usikre på eventuelle feilkilder knyttet til de siste 23 % av medlemskapene, velger vi å betrakte utvalget som ikke er helt representative for samtlige klubber. Statistikken vil bli vesentlig kvalitetshevet når en de nærmeste årene får komplette elektroniske klubbregistre med unik identifikasjon, kjønn og alder i databasen. Det er flere interessante knekkpunkter i medlemsutviklingen. 13-årsalderen fremstår som et viktig knekkpunkt, og her er tydeligvis både deltakelsen og allsidigheten stor, siden antall medlemskap er høyere enn antall individer i befolkningen. 13

15 Et bunnpunkt i organisert idrett er 33-årsalderen, hvor antakelig jobb- og familieforpliktelser er styrende og begrensende. Deretter er det en vekst i medlemskap i 40-årene som antakelig både kan forklares ved økt egenaktivitet og frivillig bidrag til organisasjonen. Det er en merkbar forskjell på antall menn og kvinner i befolkningen. Menn og kvinner har også ulik grad av deltakelse i organisert idrett. Figuren nedenfor viser utviklingen i både medlemskap og befolkningen for de to kjønnene. De største forskjellene i medlemskap viser seg i midten av tyveårene. Deretter reduseres forskjellene i 30-årene, for så å bli større igjen fra midten av 40-årene. Det er bemerkelsesverdige forskjeller i årskullene i befolkningen fra år til år. Det blir viktig å ta hensyn til når en skal studere utviklingen i idrettslig aktivitet. 3.2 ALDERSGRUPPENES MEDLEMSTALL Medlemskap totalt Norsk idrett har i en årrekke hatt en relativt jevn og positiv utvikling i antall medlemskap i idrettslagene. Etter en svak reduksjon siste år, er det på nytt god vekst på 1,8 %. Den lille svikten i 2015-tallene må sies å være innenfor naturlige feilmarginer i forbindelse med overgangen til en ny rapporteringsordning. Befolkningsveksten har det siste året vært på 0,9 %. Kategori Siste 6 år Siste år Kvinner ,2 % 3,0 % Menn ,2 % 1,0 % Summert Utvikling 1,6 % 1,0 % 0,3 % 2,1 % -1,1 % 1,8 % 5,8 % 1,8 % Trenden over 6 år viser at norsk idrett, samlet sett, har økt med 5,8 prosent. Kvinnene har økt mer enn menn. Befolkningsveksten i samme periode har vært 6,9 prosent. 14 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

16 3.2.2 Barn Norsk idrett har i både rapportering og som grunnlag for pengefordeling hatt aldersgruppen 6-12 år i fokus, og ikke aldersgruppen under 6 år. Dette er også i tråd med NIFs vedtatte politikk og statens mangeårige føringer for tildelingen av spillemidler. Nedenfor gjengis for ordens skyld tallene for begge aldersintervaller. Kategori Siste 6 år Siste år Jenter 0-5 år ,3 % -3,0 % Gutter 0-5 år ,3 % -4,7 % Summert Utvikling 1,0 % 3,1 % 3,9 % 1,9 % -6,6 % -3,9 % -1,0 % -3,9 % Kategori Siste 6 år Siste år Jenter 6-12 år ,1 % 3,0 % Gutter 6-12 år ,5 % -1,4 % Summert Utvikling 2,4 % 3,7 % 1,5 % 4,1 % -1,4 % 0,6 % 11,2 % 0,6 % Aldersgruppen 6-12 år har hatt en jevn og god utvikling i en årrekke. I 2016 har vi en samlet økning på 0,6 %. Jentene øker med 2,9 % mens guttene går tilbake med -1,4 %. Befolkningsveksten har det siste året vært på 1,4 %. Trenden over 6 år er positiv, og norsk barneidrett har samlet økt med 11,2 %. Økningen er markert størst blant jentene med 17,1 %. Befolkningsveksten i aldersgruppen 6-12 år var i perioden 2010 til ,7 % Ungdom Aldersgruppen år har ligget på et stabilt nivå i 6-årsperioden, men viser en markert positiv utvikling siste år på 3,1 %. Utviklingen er positiv for både gutter og jenter. Befolkningsveksten har det siste året vært på 1,4 %. Kategori Siste 6 år Siste år Jenter år ,5 % 4,6 % Gutter år ,3 % 2,0 % Summert Utvikling 1,5 % -0,9 % -0,6 % 0,1 % -0,2 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % Trenden de foregående årene var temmelig flat, slik at årets resultat på + 3,1 % blir et tydelig brudd med dette. Aldersgruppen har vært tydelig prioritert i norsk idrett som grunnlag for pengefordeling. Dette er også i tråd med statens mangeårige føringer for tildelingen av spillemidler. Når norsk idrett i 2016 har levert en positiv utvikling innenfor denne krevende aldersgruppen, er det ekstra gledelig å se dette i lys av at befolkningsveksten i samme aldersgruppe (13-19 år) har vært 0,9 % i 6-årsperiodeen. Norsk idretts netto resultat er derved +4 % Unge voksne Aldersgruppen år har utviklet seg positivt i 6-årsperioden. Siste år har vi hatt en markert positiv utvikling på +3,2 %. Utviklingen er positiv for menn, men veldig markert med 5,4 % for kvinnene. For idretten er dette ekstra positivt, siden befolkningsveksten det siste året vært på -0,1 %. 15

17 Kategori Siste 6 år Siste år Kvinner år ,9 % 5,3 % Menn år ,1 % 1,9 % Summert Utvikling 1,8 % -0,9 % -0,8 % 2,9 % 2,0 % 3,2 % 8,4 % 3,2 % Samlet sett har norsk idrett økt med +8,4 % i 6-årsperioden. Utviklingen har vært relativt jevn, men de unge kvinnene har hatt størst utvikling med 13,9 % prosent over 6 år. Mennene har hatt en markert lavere utvikling. Disse tallene må vi se i relasjon til at befolkningsveksten, som har vært hele +9,3 prosent i den samme aldersgruppen i denne 6- årsperioden. Aldersgruppen er svært mobil og kan være krevende for norsk idrett å organisere. Perioden inneholder for mange både militærtjeneste, studier, flytting og endringer i sosial status. Hver endring i knytning til sitt idrettslag kan medfører fare for manglende kontinuitet og brudd i gode vaner. Aldersgruppen er ikke prioritert økonomisk, i tråd med statens føringer for tildelingen av spillemidler. Dette kan være en viktig gruppe å sette lys på i forhold til målet om livslang idrettsglede og beholde medlemmene fellesskapet og det frivillige arbeidet Voksne Aldersgruppen voksne over 25 år har ligget på et stabilt nivå i 6-årsperioden. Siste år har vi hatt en markert positiv utvikling på +2,3 %. Utviklingen er positiv for både menn og kvinner. For idretten er dette ekstra positivt, siden befolkningsveksten det siste året vært på +1,2 %. Kategori Siste 6 år Siste år Kvinner 26+ år ,4 % 2,6 % Menn 26+ år ,5 % 2,1 % Summert Utvikling 1,2 % 0,5 % -0,3 % 1,7 % -1,3 % 2,3 % 4,1 % 2,3 % Samlet sett har norsk idrett økt med +4,1 % i 6-årsperioden. Disse tallene må vi se i relasjon til at befolkningsveksten, som har vært +8,7 % prosent i aldersgruppen over 25 år i denne 6- årsperioden. De voksne over 25 år har ikke vært prioritert økonomisk, i tråd med statens føringer for tildelingen av spillemidler. Dette kan være en viktig gruppe å sette lys på når det gjelder målet om livslang idrettsglede og beholde medlemmene fellesskapet og det frivillige arbeidet. De utgjør blant annet en svært viktig gruppe i forhold til styreverv og alle de andre frivillige funksjonene i lokalidretten Bedriftsidretten Bedriftsidretten hadde ikke tilstrekkelig presise tall for 2015, og også tallene for 2016 er beheftet med stor usikkerhet. På den ene side er rapporteringen mangelfull, slik at man svært sannsynlig står overfor underrapportering. På den annen side er det også usikkerhet om alle kollektive medlemstilknytninger er effektiv endret, slik at tallene kun inneholder individuelle og personlige medlemskap Kvinner Menn Summert år år26+ år år år26+ år Sum K Sum M Totalt Norges Bedriftidrettsforbund NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

18 Tallene for 2016 gir først og fremst et bilde av et meget stort særforbund med et allsidig aktivitetstilbud. Det blir feil å utvikle statistikker over utvikling, så lenge det er tvilsomt om tallene for 2015 og 2016 er direkte sammenlignbare med de foregående årene. 3.3 MEDLEMSKAP I FYLKENE Medlemskap totalt Medlemsmassen i den organiserte idretten utvikler seg med små steg, men inntrykket blir mer nyansert hvis en bryter tallene ned på fylkesnivå. I 6-årsperioden skiller Oslo seg veldig positivt ut (+16,0 %) sammen med Vest-Agder (+13,5 %), Akershus (+11,5 %), Finnmark (+9,0 %) og Sør-Trøndelag (+8,8 %). Den kraftige nedgangen i Hedmark skyldes en korreksjon i rapporteringsprinsippene i 2015, hvor tre store allianseidrettslag sluttet å rapportere de samme medlemmene på to nivåer. Dette er av tidsmessige årsaker ikke korrigert bakover i tid i grunnlaget, men vurderes rettet i neste års datagrunnlag Medlemskap i forhold til befolkning Antall medlemskap i forhold til befolkningens størrelse varierer mye om en bryter tallene ned på fylkesnivå. I figuren nedenfor har vi tatt utgangspunkt i summerte medlemstall i 2016 for de ordinære idrettslagene. Bedriftsidretten inngår ikke i tallgrunnlaget. Dette er så sammenlignet med befolkningsstatistikken fra SSB pr Det er et sentralt mål for idretten å være landsdekkende, men tilslutningen til idretten i befolkningen i form av medlemskap i idrettslagene varierer mye mellom fylkene, fra 30 % til 17

19 45 %. Summert for landet, så utgjør antall medlemskap 37 % av samlet befolkning. Sør- Trøndelag (45 %) og Nord-Trøndelag (44 %) skiller seg positivt ut. Det er vanskelig å finne enkle forklaringer, og det kan sikkert skyldes kombinasjoner av økonomi, anlegg, avstander, kompetanse o.l. Men det er like sannsynlig at det skyldes strukturelle forhold, herunder kultur for fleridrettslag versus særidrettslag eller at idrettslagene har ulik lokal betydning rundt i landet. En skal ikke utelukke at det også kan skyldes ulik tradisjon for idrett rundt i landet, men man må antakelig ned på lokalt nivå for å komme nærmere årsakene. 18 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

20 4 AKTIVITETSTALLENE 4.1 ALDERSGRUPPENES AKTIVITETSTALL Aktive totalt Norsk idrett har i en årrekke hatt en relativt jevn og positiv utvikling i antall aktive som er registrert i idrettslagenes særidrettsgrupper. Kategori år Siste år Totalt Utvikling - 12,1 % -8,4 % -2,6 % 5,3 % -1,3 % 1,1 % 5,1 % 1,1 % En økning på +1,1 % korrigerer nedgangen på -1,3 prosent forrige år. Det var en naturlig variasjon som følge av overgang til en ny registreringsordning. Befolkningsveksten har det siste året vært på +0,9 %. Trenden over 6 år viser at antall aktive i norsk idrett, samlet sett, har økt med +5,1 %. Befolkningsveksten i samme 6-årsperiode har vært +6,9 % Kjønnsfordelingen Kvinnenes deltakelse har økt mer enn menn de siste 6 årene, og faktisk ligger kvinnene foran den generelle befolkningsøkningen. Kategori år Siste år Kvinner ,2 % 1,5 % Menn ,1 % 0,9 % Summert ,1 % 1,1 % Utvikling - 1,2 % 1,5 % 0,6 % 2,0 % -1,3 % 1,1 % Kvinnenes andel i aktivitetstallene har variert litt i perioden, med en trend mellom 40 og 41 prosent. Men dette året første gang antall kvinner utgjør 41 %. Denne utviklingen er ikke nødvendigvis lik i alle alderssegmenter. Det kommenteres nedenfor under hver aldersgruppe Barn Norsk idrett har, i både rapportering og som grunnlag for pengefordelinger, hatt aldersgruppen 6-12 år i fokus, og ikke aldersgruppen under 6 år. Dette er også i tråd med statens mangeårige føringer for tildelingen av spillemidler. Nedenfor gjengis for ordens skyld tallene for begge aldersintervaller. 19

21 Aldersgruppen 6-12 år har holdt et stabilt høyt nivå i en årrekke, og opprettholder nivået med en vekst på +0,9 % også i Jentene har den mest positive utviklingen med +2,1 %, mens guttene står tilnærmet stille. Befolkningsveksten var +1,4 % i aldersgruppen. Trenden over 6 år er klart positiv med +8,9 % i et alderssegment hvor idretten allerede har et solid grep. Befolkningsveksten i samme periode var 5,5 prosent i aldersgruppen. Jentenes aktivitetsøkning på +14,9 % er bemerkelsesverdig. Idretten ser derfor ut til å være relevant og favner i økende grad den store bredden i de yngre aldersklassene Ungdom Aldersgruppen år har ligget på et temmelig stabilt nivå de siste årene, men får en oppgang på +1,9 % etter en knekk i 2015-tallene (-1,9 %). Variasjonen de siste årene kan til en viss grad skyldes naturlige feilmarginer knyttet til omlegging til nytt registrerings-system, så trenden beskrives best som uendret. Befolkningsveksten siste år var -0,2 %. Kategori år Siste år Jenter ,5 % 3,4 % Gutter ,5 % 0,9 % Summert ,9 % 1,9 % Utvikling - -0,3 % -0,2 % -0,2 % -0,6 % -2,6 % 1,9 % Det som er spesielt for denne aldersgruppen er at medlemstallene er så stabile. Samlet sett har befolkningsveksten i denne aldersgruppen vært -0,9 % i seksårsperioden, mens antall aktive utøvere er endret -1,8 %. Både forskningen og den alminnelige debatten har vært preget av lave forventninger og påstander om økende frafall i idretten. Dette ser ikke ut til å stemme. Idrettens utfordring med å beholde og rekruttere ungdom er åpenbar, men inntrykket er at idretten holder stand i befolkningen. Dette støttes av ny forskning på området. Utviklingen blant jentene ser klart positiv, og bedre enn blant guttene. Aldersgruppen har vært tydelig prioritert i norsk idrett som grunnlag for pengefordeling. Dette er også i tråd med statens mangeårige føringer for tildelingen av spillemidler Unge voksne Samlet sett har aldersgruppen år har utviklet seg positivt i 6-årsperioden, men dette gjelder kvinnene - ikke mennene. Det siste året har kvinnene fortsatt vekst i tallene med +1,2 %, mens mennene har en svak nedgang på -0,8 %. Befolkningsveksten det siste året var -0,1 %. Kategori år Siste år Kvinner ,5 % 1,2 % Menn ,8 % -0,8 % Summert ,1 % 0,0 % Utvikling - 2,1 % 2,6 % -0,5 % 2,9 % -1,9 % 0,0 % Samlet sett har norsk idrett økt med +5,1 % den siste 6-årsperioden, dominert av de unge kvinnenes økende inntreden. Kvinnene har økt med hele +12,6 prosent over 6 år. Det må sies 20 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

22 å være bemerkelsesverdig. Disse tallene må sees i relasjon til at befolkningsveksten, som har vært hele +9,3 % % i den samme aldersgruppen. Aldersgruppen er svært mobil og kan være krevende for norsk idrett å organisere. Livsfasen innebærer både militærtjeneste, studier, flytting og endringer i sosial status. Hvert brudd i vaner og endringer i sosialt nettverk medfører fare for manglende kontinuitet. Aldersgruppen er ikke prioritert økonomisk, i tråd med statens føringer for tildelingen av spillemidler. Dette kan være en viktig gruppe å sette lys på i forhold til målet om livslang idrettsglede og beholde medlemmene fellesskapet og det frivillige arbeidet Voksne Aldersgruppen voksne over 25 år har utvikle seg positivt og økt med +1,8 % i I denne aldersgruppen øker mennene mest. Kvinnene øker med +0,7 %, mens mennene øker med +2,4 %. Befolkningsveksten det siste året var +1,2 %. Kategori år Siste år Kvinner ,1 % 0,7 % Menn ,9 % 2,4 % Summert ,7 % 1,8 % Utvikling - 1,8 % 2,0 % -0,4 % 2,5 % -1,1 % 1,8 % Samlet sett har aktivitetstallene økt med +6,7 % i 6-årsperioden. Disse tallene må sees i relasjon til at befolkningsveksten, som har vært +8,7 % i aldersgruppen. De voksne over 25 år har ikke vært prioritert økonomisk, i tråd med statens føringer for tildelingen av spillemidler. Når Stortingsmelding 26 ( ) peker på målrettet satsing for å nå inaktive, sier man samtidig at dette skal skje innenfor rammen av idrettspolitikken, men i samarbeid med andre relevante departementer. Man ønsker målrettede forsøk og tiltak for å stimulere til fysisk aktivitet blant de som enten er helt inaktive eller som har et lavt aktivitetsnivå. I lys av dette må idrettens måloppnåelse sies å være god i denne aldersgruppen, som verken har vært prioritert sentralt eller lokalt i de økonomiske tildelingene til den organiserte idretten. Dette er også viktig å se denne gruppens utvikling i lys av idrettens egne mål om livslang idrettsglede. Det er i tillegg en viktig gruppe i forhold til å beholde medlemmene i fellesskapet og engasjere dem i det frivillige arbeidet. De utgjør en svært viktig base i forhold til rekruttering til styreverv og alle de andre frivillige funksjonene i lokalidretten. 4.2 BEDRIFTSIDRETTEN Bedriftsidrettens aktivitetstall er ikke fordelt per gren, siden omfanget av aktivitet innenfor enkeltgrenen ofte er svært begrenset, har Idrettsstyret valgt å betrakte aktivitetstallene som sammenfallende med de individuelle og personlige medlemskap Kvinner Menn Summert år år26+ år år år26+ år Sum K Sum M Totalt Norges Bedriftidrettsforbund

23 Tallene for 2016 blir derfor først og fremst et bilde av et meget stort særforbund med et allsidig aktivitetstilbud. Det blir feil å utvikle statistikker over utvikling, så lenge det er tvilsomt om tallene for 2015 og 2016 er direkte sammenlignbare med de foregående årene. 4.3 AKTIVE I SÆRIDRETTENE Aktive totalt Særforbundene har utviklet seg svært ulikt i 6-årsperioden. Det fremgår av vedlegg 6. Nedenfor vises de ni største særforbundene, dvs. de som har mer enn aktive. Da er bedriftsidretten holdt utenfor. Det er verdt å merke seg at den desidert største idretten, fotball, står stille. Derved holder den ikke tritt med befolkningsveksten på 5,8 % i perioden. Store og tradisjonelle idretter som håndball, gymnastikk og turn, svømming og sykkel har imponerende vekst, mens ski og golf viser stor tilbakegang. Friidrett står tilnærmet stille, selv om det siste årets vekst kan varsle en begynnende utvikling. Alle aldersklasser Summerte tall Endring Kode Særforbundene år Siste år SF26 Norges Fotballforbund % 0 % SF42 Norges Skiforbund % -8 % SF33 Norges Håndballforbund % 6 % SF30 Norges Gymnastikk- og Turn % 4 % SF29 Norges Golfforbund % 0 % SF27 Norges Fri-idrettsforbund % 4 % SF45 Norges Svømmeforbund % 4 % SF23 Norges Cykleforbund % -3 % SF52 Norges Kampsportforbund % 7 % Tabellen nedenfor viser de 12 særforbundene som har hatt en vekst på mer enn 30 prosent i 6-årsperioden, dvs. mer enn tre ganger så stor vekst som befolkningen har økt i samme periode (5,8 %). Gjennomsnittlig utvikling i aktivitetstall i 6-årsperioden er 5 %. Det er interessant å se at lista inneholder en solid blanding av nye og tradisjonelle idretter. At enkelte små og nye idretter vokser kraftig er kanskje ikke så overraskende. Det signaliserer fornyelse og tilpasning til nye trender. At store og tradisjonsrike norske idretter vokser kraftig, er interessant. Det er stor grunn til å forsterke samarbeidet på tvers av gamle og nye idretter, og lære enda mer av hverandre. 22 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

24 Alle aldersklasser Summerte tall Endring Kode Særforbundene år Siste år SF63 Norges Triathlonforbund % -9 % SF11 Norges Ake-, Bob- og Skeletonf % -16 % SF56 Norges Amerikanske Idretter % 6 % SF54 Norges Squashforbund % 3 % SF59 Norges Klatreforbund % 7 % SF53 Norges Vannski- og Wakeboard % 17 % SF62 Norges Studentidrettsforbund % 9 % SF18 Norges Bowlingforbund % 23 % SF23 Norges Cykleforbund % -3 % SF92 Norges Cricketforbund % -4 % SF25 Norges Fekteforbund % 5 % SF13 Norges Bandyforbund % 2 % I den andre enden av skalaen er det en rekke idretter som ser ut til å slite tungt. For noen mindre idretter er tallene veldig avhengig av enkeltklubbers utvikling, men mange må sies å være inne i en negativ trend over flere år. For noen større idretter fremstår dette som en tydelig og krevende utvikling Barn Samtlige særforbunds tall er vist i vedlegg 7. Selv om trenden over 6 år er klart positiv for barneidretten (7,9 %), viser tabellen nedenfor at en rekke særidretter har hatt en veldig god utvikling. Nedenfor vises de med 40 % økning de siste 6 årene. Barn 6-12 år Summerte tall Endring Kode Særforbundene år Siste år SF62 Norges Studentidrettsforbund % 25 % SF56 Norges Amerikanske Idretter % -6 % SF11 Norges Ake-, Bob- og Skeleton % 32 % SF25 Norges Fekteforbund % 22 % SF63 Norges Triathlonforbund % -9 % SF55 Norges Styrkeløftforbund % 55 % SF59 Norges Klatreforbund % 5 % SF53 Norges Vannski- og Wakeboard % 17 % SF58 Norges Kickboxingforbund % -11 % SF30 Norges Gymnastikk- og Turn % 7 % SF13 Norges Bandyforbund % 1 % SF92 Norges Cricketforbund % -1 % SF41 Norges Seilforbund % 27 % SF20 Norges Bueskytterforbund % 11 % Det er særlig interessant å registrere den store utviklingen innenfor en rekke mindre idretter. De viser evne til fornyelse og tyder på at man tar gode grep. 23

25 4.3.3 Ungdom Samtlige særforbunds tall er vist i vedlegg 8. Selv om trenden over 6 år er noe synkende for ungdomsidretten (-1,9 %), viser tabellen nedenfor at en rekke særidretter har evnet å få til en veldig god utvikling. Befolkningsutviklingen har vært svakt negativ (-0,2 %). Ungdom år Det er mange små idretter som dominerer på denne listen, og mange av dem er relativt nye. Dette burde kanskje ikke overraske altfor mye, men det sender et tydelig signal og at norsk idrett ikke må være redd for mangfold, fornyelse og tilpasning hvis en er ute etter vekst i ungdomssegmentet Unge voksne Summerte tall Endring Kode Særforbundene år Siste år SF11 Norges Ake-, Bob- og Skeleton % -11 % SF63 Norges Triathlonforbund % -9 % SF56 Norges Amerikanske Idretter % 5 % SF25 Norges Fekteforbund % 21 % SF92 Norges Cricketforbund % -6 % SF53 Norges Vannski- og Wakeboard % 30 % SF30 Norges Gymnastikk- og Turn % 10 % SF59 Norges Klatreforbund % 5 % SF34 Norges Ishockeyforbund % -12 % Samtlige særforbunds tall er vist i vedlegg 9. Trenden over 6 år er isolert sett positiv for unge voksne med +5,0 %, selv om man sliter med å følge befolkningsveksten på 9,3 %. I dette bildet er det veldig positivt at en rekke særidretter har evnet å få til en veldig god utvikling. Tabellen nedenfor viser de særforbundene som har 20 % vekst eller mer i 6-årsperioden. At studentidretten holder stand, etter god vekst de siste årene, er gledelig. De er viktige i dette alderstrinnet. Studentlivet innebærer både flytting og endringer i omgangskrets, og da 24 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

26 blir studentidretten et viktig virkemiddel for å opprettholde idrettsinteresse, fellesskap og gode treningsvaner. Siden idretten har et uttrykt mål om å involvere de yngre i utvikling og styring av fremtidens idrettsorganisasjon, blir studentmiljøene et viktig sted å tilføre kompetanse og rekruttere til frivillig arbeid og styreverv i organisasjonen. Ellers er også denne lista preget av at det er mange små idretter har størst vekst, mens enkelte av de store idrettene sliter (se vedlegg 9) Voksne Samtlige særforbunds tall er vist i vedlegg 10. Trenden over 6 år er isolert sett positiv for voksne over 26 år (+6,6 %), og man følger nesten befolkningsveksten. En rekke særidretter har evnet å få til en veldig god utvikling for voksne. Tabellen nedenfor viser de som har hatt mer enn 30 % vekst i 6-årsperioden. Triathlon og squash har vist formidabel vekst, men ser ut til å flate litt ut. Amerikanske idretter og klatring vokser stødig sterkt. Blant store og tradisjonelle idretter er det interessant å se på utviklingen innenfor bandy, sykling, håndball, padling og skyting. Ellers er også denne lista preget av at det er mange små idretter som har størst vekst. I 6- årsperioden følger fotball godt med i voksensegmentet (+ 6,1 %), mens golf (-14,2 %) og gymnastikk og turn (-13,2 %) sliter. De voksne over 25 år har ikke vært prioritert økonomisk, i tråd med statens føringer for tildelingen av spillemidler. Når Stortingsmelding 26 ( ) peker på målrettet satsing 25

27 for å nå inaktive, sier man samtidig at dette skal skje innenfor rammen av idrettspolitikken, men i samarbeid med andre relevante departementer. Man ønsker målrettede forsøk og tiltak for å stimulere til fysisk aktivitet blant de som enten er helt inaktive eller som har et lavt aktivitetsnivå. I lys av dette må idrettens måloppnåelse sies å være god i denne aldersgruppen, som har vært prioritert i de økonomiske tildelingene til den organiserte idretten, både sentralt og lokalt Bedriftsidretten Tallene for 2016 er kommentert tidligere og gir først og fremst et bilde at et meget stort særforbund med allsidig aktivitetstilbud. Det blir feil å utvikle statistikker over utvikling, så lenge det er tvilsomt at tallene for 2015 og 2016 er direkte sammenlignbare med de foregående årene Paraidretten Tallene for paraidretten (tidligere benevnt «mennesker med nedsatt funksjonsevne») for 2016 viser stor fremgang etter noen dårlige år. Vi har å gjøre med svært usikre tall, siden det ikke er noen personer som er merket med en slik kategori i vårt personregister. Det har vi ikke anledning til å registrere. Årsaken til vekst i 2016 er derfor mest sannsynlig bedre kvalitetssjekk av tall. Det er registreringsmessig krevende at mange ikke registreres som parautøvere i idrettslag hvor integreringen og den lokale tilpasningen fungerer godt. Paraidrett Summert antall registrerte utøvere Utvikling år Siste år Summert ,8 % 35,0 % Tallmaterialet bør derfor kun betraktes som et mål på det samlede omfanget. Hvis man trenger mer eksakte tall, må det antakelig gjøres i form av målrettet registrering og forskning. 4.4 AKTIVE I FYLKENE Aktivitetstallene summert I fylkesstatistikken er alle fleridrettslag, særidrettslag og bedriftsidrettslag med. Fokus er på summene innenfor hver aldersklasse og kjønn i hvert fylke, og er begrenset til status i Dette er vist for alle fylker i vedlegg 11. Fylkene har svært ulik størrelse i forhold til medlemsog aktivitetstall. Det fremgår av figuren nedenfor. 26 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

28 Siden mange deltar i flere aktiviteter, og kanskje har medlemskap i flere idrettslag, vil fylkestallene inneholde en del av personene flere ganger. Dette gjelder særlig i de yngre årsklassene. Disse ulikhetene gjenspeiler til en viss grad befolkningens størrelse, men datagrunnlaget tilsier at det er store ulikheter mellom fylkene i forhold til deltakelse i idrett. Figuren nedenfor viser forholdet mellom aktivitetstallene i hvert fylke sammenholdt med befolkningens størrelse. Trøndelagsfylkene skiller seg positivt ut. Det er også kommentert under medlemskap. Det er vanskelig å finne enkle forklaringer. Det er forsøkt å se på ulike variabler på fylkesnivå, men uten hell. Man må antakelig ned på lokalt nivå for å komme nærmere årsakene. 27

29 4.4.2 Barn og ungdom De prioriterte målgruppene for statens tildeling av spillemidler er barn og ungdom mellom 6 og 19 år. Dette er sammenfallende med Idrettstingets mål for norsk idrett. Figuren nedenfor viser forholdet mellom aktivitetstallene i hvert fylke sammenholdt med befolkningens størrelse i denne aldersgruppen. Siden mange deltar i flere aktiviteter, og kanskje har medlemskap i flere idrettslag, vil fylkestallene inneholde en rekke barn og unge flere ganger. Det er i tråd med målet om allsidighet. Trenden for barn og unge følger grovt tendensen for hele medlemsmassen, men enkelte avvik Kjønnenes deltakelse i fylkene Det er et viktig mål å oppnå lik mulighet for deltakelse for begge kjønn. Om en ser på aldersgruppen 20 år og eldre, ser en at det er ulikheter mellom fylkene. Det er grunn til å registrere at flere av de fylkene som har en mindre andel aktive (se omtale tidligere), også har en lavere andel kvinner blant disse. Det tilsier innsats for å forstå de bakenforliggende årsakene. 28 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

30 De prioriterte målgruppene for statens tildeling av spillemidler er barn og ungdom mellom 6 og 19 år. Jentenes andel av den samlede aktivitetsmassen fremgår av figuren nedenfor. Blant de nye generasjonene ser vi tegn til stor likhet i deltakelsen mellom kjønnene. Her er det heller ingen store ulikheter mellom fylkene. Det er løfterikt. 29

31 5 KOMPETANSEUTVIKLING ANTALL KURS Antall avholdte kurs i regi av idrettsorganisasjonen fra 2013 til 2016 har hatt en positiv utvikling på 40 prosent, på tross av en midlertidig nedgang i Av tabellen nedenfor ser en at utviklingen har vært positiv de siste årene på alle hovedområder. Implementeringen av trenerløypa og fokus på trenerutdanning i idretten gir fortsatt vekst i avholdte trenerkurs med 22 % siden Samtidig ser man et økt fokus på dommerskolering som øker med 26 % de siste tre årene. Gjennomførte klubbutviklingstiltak er, etter en nedgang i 2015, oppe på tilsvarende nivå som i Den pågående satsingen på konseptet "Bedre klubb" forventes fremover å skape en tilsvarende bevissthet og kompetanseutvikling lokalt. Omfanget av "andre kurs" er stort. Det gjenspeiler organisasjonen mangfold, både i aktivitet og arbeidsmåter. Eksempler på slike kurs er funksjonærskolering, idrettsanlegg, graderinger, sikkerhet, ferdighetsopplæring og en rekke organisatoriske møter og fellestiltak. Dette omtales i liten grad nedenfor. Kurs Utvikling Trenerkurs % Lederkurs % Dommerkurs % Klubbutvikling % Andre kurs % Sum % 5.2 ANTALL KURSTIMER De ulike kursene og prosessene som gjennomføres har svært varierende timeomfang. De mest omfattende kursene er trenerkurs og disse utgjør totalt nesten halvparten av alle kurstimer registrert. Nedgangen på 20% i antall timer på klubbutvikling, må trolig tilskrives at idrettskretsene og særforbundene har fokus på å få innpass i flere klubber over kortere tid, for å i ettertid kunne tilby mer tilpassede kurs og kompetanseheving ut fra klubbens behov. 30 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

32 Den totale økningen i kurstimer, 10 % i løpet av 3-årsperioden, gjenspeiler organisasjonens bevisste Kurstimer Trenerkurs Lederkurs Dommerkurs Utvikling 18 % 3 % 26 % Klubbutvikling % satsing på utvikling av Andre kurs % kompetansen nært Sum % utøverne hos klubbene, idrettskretsene og særforbundene. 5.3 TOTALT ANTALL PERSONER PÅ KURS Deltakelsen på de ulike tiltakene har hatt en gledelig økning, og er samlet sett på 5 prosent de siste 3 årene. Antall deltagere på lederkurs går noe ned siste år etter en kraftig økning de foregående årene. Trenerutvikling har vært høyt prioritert. Her øker både menn og kvinner kraftig, og 28 % økning blant kvinnene er svært gledelig. Det er også verdt å merke seg at antall personer på dommerkurs har økt med hele 52 %. Kvinnene øker kraftig (83 %), selv om et klart flertall som tar dommerutdanning fortsatt er menn. Den statistiske nedgangen i klubbutvikling er omtalt tidligere. Det er viktig å presisere at det kun er nødvendig å registrere én deltager ved gjennomførte klubbprosesser. Tallene i denne tabellen sier oss derfor lite om hvordan den reelle sammensettingen og antall deltagere har vært på klubbutvikling. MENN Utvikling Trenerkurs % Lederkurs % Dommerkurs % Klubbutvikling % Andre kurs % Sum % KVINNER Utvikling Trenerkurs % Lederkurs % Dommerkurs % Klubbutvikling % Andre kurs % Sum % 31

33 5.3.1 Aldersgruppenes deltakelse Deltakelsen innenfor aldersgruppene viser stor deltakelse i ungdomssegmentet. De yngste jentenes deltakelse er strategisk viktig for den langsiktige utviklingen og kjønnsbalansen på alle nivåer i idrettsorganisasjonen. Menn mellom 40 og 49 år dominerer fortsatt som deltakere Utvikling siste 3 år Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner % 31 % % 12 % % 29 % % 22 % % 17 % 60 pluss % 6 % Ikke oppgitt % -36 % Sum % 24 % De unges trenerutvikling Trenerutvikling innenfor de unge aldersgruppene er viktig med tanke på grunnlaget for å ta et aktivt ansvar for utviklingen av aktivitetstilbudet. Deltakelsen blant de unge har økt med 16 % i 3-årsperioden. Det må sies å være meget bra. De unge kvinnene under 20 år imponerer med sterkt økende deltakelse. De er faktisk sterkt overrepresentert om en ser dette i forhold til andelen aktive i denne aldersgruppen. De fortsetter å øke mer enn menn i aldersgruppen. Det samme gjelder ikke forholdet mellom kvinner og menn mellom 20 og 30 år. I denne aldersgruppen dominerer mennene, selv om kvinnene har økt 15 % de tre siste årene. 32 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

34 6 ØKONOMISKE NØKKELTALL 6.1 SPILLEMIDLER FRA NORSK TIPPING Hovedfordelingen Norsk Tippings overskudd til idrettsformål fordeles av Regjeringen. Det ble fordelt millioner kroner i Tilskuddet fordeles på seks hovedposter. Tilskuddene til idrettsformål har økt med 864 millioner kroner siden Økningen kommer som et resultat av Norsk Tippings økende overskudd samt endringen i tippenøkkelen. Endringen av tippenøkkelen startet i 2013 og ble fullført i Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid Post 4 Spesielle aktiviteter (inkl. ADN) Post 5 NIF (inkl. særforbund og idrettskretser) Post 6 Lokale aktivitetsmidler Samlet sum Tallene i figuren er oppgitt i hele kroner Hovedpostenes utvikling Det har vært en økning i tildeling til alle hovedpostene siden 2010, mens utvikling har vært svært forskjellig. Post 1 har fått den største økningen med 525 millioner kroner, mens post 6 og 5 er økt med henholdsvis 159 og 104 millioner kroner. For de øvrige postene er det kun mindre endringer. Figurene nedenfor viser utviklingen for postene. 33

35 Det har vært en relativ stor endring i hvor stor andel av spillemidlene som tildeles de forskjellige hovedpostene. Andelen som fordeles til post 1 idrettsanlegg og post 6 LAM midler er økt med henholdsvis fem og tre prosentpoeng, mens andelen som tildeles post 5 NIF er redusert med ni prosentpoeng. 53 prosent av spillemidlene tildeles post 1 idrettsanlegg Post 5 NIF (inkl. idrettskretser og særforbund) Post 5 omhandler tildelingen til idrettsorganisasjonen. Tildelingen er fordelt på fire underposter, heretter kalt post 1, post 2, post 3 og post 4. NIF har i denne rapporten gjennomgående valgt å fokusere på utviklingen fra Med det store fokus som er på tildelingen til idrettsorganisasjonen og spesielt post 1 har en valgt et lengre tidsperspektiv for dette punktet og fokusert på utviklingen fra Post 5 NIF Vekst Andel (%) 2016 Post 1: Grunnstøtte NIF sentralt og regional Post 2: Grunnstøtte særforbund Post 3: Barn, ungdom og bredde Post 4: Toppidrett Samlet sum Poster i NIFs tildeling Post 1: Grunnstøtte NIF Post 2: Grunnstøtte særforbund Post 3: Barn, ungdom, bredde Post 4: Toppidrett Fordelt til sammen Årlig endring - 0,0 % 0,9 % 33,9 % 15,0 % 2,6 % 1,8 % 0,0 % 2,5 % 2,2 % 7,3 % 3,8 % 34 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

36 Det er stor variasjon i utviklingen av de forskjellige postene fra 2005 og til Tilskuddene til post 1 (NIF sentralt og regionalt) har økt med 35 prosent i perioden. Noe av økningen kommer som følge av at NIF overtok ansvaret for paraidrett i Relativt sett er andelen av midlene avsatt til denne posten redusert med ni prosentpoeng fra 29 % til 20 %. Post 2 (Særforbundene) har økt med 82 prosent i perioden. Den store økningen i 2008 og 2009 skyldes at bortfallet av automatinntektene ble kompensert her. Andelen av midler satt av til særforbundene har vært relativ stabil i perioden med en nedgang på ett prosentpoeng. Post 3 (Barn, ungdom og bredde) Tildelingen til denne posten er nesten tredoblet på elve år og den relative andelen er økt med åtte prosentpoeng fra 15 prosent til 23 prosent. Tilskuddene til post 4 (Toppidrett) har mer en doblet seg i perioden og den relative andelen er økt fra 19 til 20 prosent. Postene 3 og 4 som er rettet direkte mot aktivitet har fått en betydelig styrking i perioden. Prisstigningen har ifølge SSB være på 26 % i perioden. Utviklingen innenfor Post 1 Grunnstøtte NIF Kulturdepartementet har i sine tildelingsbrev påpekt at NIF har et overordnet ansvar for at en størst mulig andel av ressursene går til aktivitet. En forventer effektivisering og god intern ressursbruk. For NIF fremstår god samhandling om fellesoppgaver som et spesielt tydelig ansvar. 35

37 NIF sentralt utgjøres av NIFs politiske og administrative ledelse, administrasjon og fagavdelinger. Idrettskretsenes rammetilskudd og tilskudd til regionalt kompetansearbeid utgjør en egen ramme med egen fordelings-modell innenfor post 1. Fellestjenestene, som skal betjene hele organisasjonen, blir grunnfinansiert over post 1. De omfatter felles IKT-tjenester og Idretts Hus på Ullevaal Stadion. I 2008 ble ansvaret for idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne (IFF) overført til NIF og særforbundene. NIF overtok den nasjonale rådgiverfunksjonen og ansvaret for de regionale utviklings-konsulentene. Dette området ble kraftig styrket ved tildelingen av spillemidler i POST 6 LOKALE AKTIVITETSMIDLER Idrettsrådene fordeler de lokale aktivitetsmidlene. Utbetalingen skjer via NIF. De lokale aktivitetsmidlene er doblet på seks år og utgjorde i millioner kroner. Den sterke veksten har kommet som et resultat av økt overskudd fra Norsk Tipping, endring av tippenøkkelen og en økning av andelen av tilgjengelige midler som er prioritert til dette formålet Lokale aktivitetsmidler Hovedfordelingen Lokale aktivitetsmidler Relativ utvikling 0,0 % 0,0 % 5,1 % 27,4 % 40,7 % 7,1 % 36 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

38 6.2 KOMPENSASJON FOR VARE- OG TJENESTEMOMS Kompensasjonsordningen for merverdiavgift på varer og tjenester har blitt en svært enkel, effektiv og god løsning for idrettslagene. Midlene til denne ordningen bevilges av stortinget og kommer fra statsbudsjettet. Idretten har, gjennom effektivt organisasjonsarbeid og felles datasystemer, klart å rapportere meget godt helt siden oppstarten NIF Aksjeselskap Idrettskretser Særforbund Bedriftsidrettslag Særkretser Regioner Idrettsråd Idrettslag SUM I 2016 ble det betalt ut 481 millioner kroner til idretten. 378 gikk til lokalleddene. Idrettslagene er klart størst disse mottok tilsammen 348 millioner kroner. 103 millioner kroner ble fordelt til andre ledd (NIF, særforbund, idrettskretser og diverse aksjeselskap) Kategori Søknadsgrunnlag Utbetalt til lokalledd Utbetalt til andre ledd Summert kompensasjon Innvilgningsgrad 34 % 51 % 49 % 70 % 81 % 78 % 76 % Bevilget ramme til denne ordningen har hele tiden vært lavere enn søknadsgrunnlaget. Fram til 2014 økte innvilgelsesgraden, men denne har dessverre blitt redusert de to siste årene. Det mangler cirka 400 millioner kroner for at alle skulle få kompensert betalt merverdiavgift fullt ut. 6.3 KOMPENSASJON FOR MOMS VED BYGGING AV IDRETTSANLEGG Det ble innført en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for kostnader knyttet til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i Ordningen omfatter alle anlegg som faller inn under spillemiddelordningen. Opprinnelig bevilget ramme har som regel vært lavere enn søknadsgrunnlaget de siste årene, men rammen har stort sett blitt økt når søknadsbeløpet er blitt kjent. 37

39 Det er svært viktig å ha forutsigbare rammer når en skal foreta større investeringer. Idrettsstyret har derfor som mål å få endret ordningen fra å være rammestyrt som i dag til å bli regelstyrt, slik at alle er sikret full kompensasjon og større forutsigbarhet. Kategori Total ramme (mill.kr.) Godkjente søknader (ant.) Søknadsgrunnlag (mill.kr.) Kompensasjon (mill.kr.) Invilgningsgrad (%) 100,0 % 100,0 % 89,3 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 99,8 % 6.4 GRASROTANDELEN Grasrotandelen er blitt en viktig inntektskilde for mange idrettslag. Ordningen innebærer at alle spillere kan velge å gi fem prosent av innsatsen til en frivillig organisasjon. Ordningen bygger på lojaliteten til det lokale fellesskapet. Det ble fordelt 267 millioner kroner til kategorien idrett i Denne kategorien inneholder også noen organisasjoner som ikke er medlemmer i NIF, men vi velger å benytte totaltallet for kategorien i denne oversikten Totalt utbetalt (mill.kr) Idrett (mill.kr) Prosentvis økning til idrett (%) 4,4 % 14,7 % -2,3 % 3,7 % 8,1 % 11,3 % Idrettens andel av totalen (%) 69 % 65 % 64 % 63 % 62 % 61 % 60 % 6.5 FYLKESKOMMUNALE TILSKUDD NIF har tidligere benyttet tall skal vise fylkeskommunenes samlede netto utgifter til idrett. Disse har vi tidligere hentet fra SSB (KOSTRA) tabell og funksjonskode 775. Tallene har variert kraftig og uforklarlig fra år til år. Det er derfor vanskelig å tro at det rapporterte tallet representerer fylkeskommunes bruk av midler det enkelte år på en god måte. 38 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

40 Ordningene for fylkestilskudd til idrett er svært ulike rundt i landet. Det vanligste er at fylkene tideler midler gjennom idrettskretsene. Mottatte midler er i ulik grad øremerket. Noen fylkeskommuner bidrar også med støtte til idrettslag som bygger egne anlegg. NIF har gjennom de 19 idrettskretsene samlet inn data som viser fylkeskommunenes tildeling av midler til idrett. Det er første gang NIF har gjort dette, så tabellen er utvilsomt beheftet med en viss usikkerhet, men den gir en god indikasjon på nivå og utvikling Endring siste 6 år Driftsutgifter (mill.kr) % 6.6 KOMMUNALE UTGIFTER TIL IDRETT De presenterte tallene viser kommunenes samlede netto driftsutgifter og brutto investeringer i idrett. Driftsutgiftene er hentet fra SSB (KOSTRA) tabell og funksjonskode 380 idrett og 381 kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg. Brutto investeringer er hentet fra tabell og funksjon 381. I årets KOSTRA data for brutto investeringer er det ikke oppgitt noe tall for I tabellen og figuren nedenfor er det lagt inn data for 2012 hentet fra en tidligere rapportering. Driftsutgiftene viser en jevn økning over perioden, mens investeringene falt de første årene før de igjen har begynt å stige Brutto investeringsutgifter, (f381) mrd.kr 3,08 2,81 2,54 2,43 2,59 2,62 3,03 Utvikling (%) -8,7 % -9,7 % -4,2 % 6,7 % 1,1 % 15,7 % Netto driftsutgifter (f380+f381) mrd.kr 2,6 2,68 2,86 3,08 3,25 3,38 3,71 Utvikling (%) 3,0 % 6,9 % 7,6 % 5,6 % 3,9 % 10,0 % 6.7 SENTRALLEDDENES ØKONOMI Sentralleddene rapporterer sine nøkkeltall til NIF hvert år som en del av oversendelsen av revidert og vedtatt årsregnskap, samt styrets årsberetning. Disse nøkkeltallene fremgår som vedlegg til denne rapporten: Vedlegg 1: Sentralleddene nøkkeltall 2016 summert Vedlegg 2: Idrettskretsenes nøkkeltall Vedlegg 3: Særforbundenes nøkkeltall

41 6.7.1 Sentralleddenes inntekter Tabellen nedenfor viser hvilke inntekter som ligger igjen i de tre typene sentralledd etter at interne overføringer av offentlige tilskudd er gjennomført. I tillegg ligger både de lokale aktivitetsmidlene (LAM) og vare- og tjenestemomsen inne i NIFs tall over andre offentlige tilskudd og prosjektmidler. Inntekter NIF sentralt Idrettskretsene Særforbundene Summert % Overføringer ,4 % Andre off. tilskudd og prosjektmilder ,9 % Markedsinntekter ,3 % Lisenser, kurs- og medlemsinntekter ,2 % Spill og lotterier ,2 % Andre inntekter ,5 % Sum driftsinntekter ,4 % Finansinntekter ,6 % Sum inntekter ,0 % Inntektene domineres av overføring av spillemidler fra Norsk Tippings overskudd, samt markedsinntektene, som i hovedsaker tilhører særforbundene og toppidretten Sentralleddenes kostnader Tabellen nedenfor viser summerte kostnader i de tre typene sentralledd. Hoveddelen av kostnadene kommer innenfor kategorien "andre driftskostnader" (52,1 %). For å gi dette større mening, er kostnadene i tillegg oppdelt etter formål i neste avsnitt. Lønn er en viktig post, og utgjør 23,8 % av samlede kostnader (14 % i NIF, 37 % i idrettskretsene og 27 % i særforbundene). Omfanget av summerte tilskudd til underliggende ledd er på 28,7 prosent. I posten «overføringer» ligger både de lokale aktivitetsmidlene (LAM) og vare- og tjenestemomsen inne. 40 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

42 Det har alltid vært et diskusjonstema om netto pengeflyt i organisasjonen går oppover eller nedover. NIF fordeler 299 millioner til idrettskretsene og særforbundene. De er tatt ut av NIFs tall på både inntekts- og kostnadssiden for å unngå inntektsføring to ganger av de samme midlene. I tillegg overføres 436 millioner til underliggende lokale ledd. Disse inngår i oversiktene. Idrettskretsene har 9,8 millioner i inntekter nedenfra, men fordeler til gjengjeld 75,5 millioner til underliggende ledd, dvs. netto 64,7 millioner nedover. Særforbundene tar inn 367,5 millioner nedenfra, men fordeler til gjengjeld 233,3 millioner til underliggende ledd, dvs. netto 134,2 millioner oppover Sentralleddenes aktivitetskostnader Tabellen nedenfor viser de summerte kostnader i de tre typene sentralledd fordelt i forhold til formål og hovedoppgaver. Det har alltid vært et diskusjonstema hvordan tilgjengelige ressurser brukes i forhold til organisasjonens formål, sektorenes innbyrdes betydning og sentralleddenes rolle i organisasjonen. 41

43 I fordelingen er det lagt vekt på at det skal være "brutto" kostnad, dvs. både de dedikerte aktivitetsutgiftene og andelen av personalutgifter og administrative kostnader direkte knyttet til hvert område. Det er grunn til å tro at 2010-tallene ikke var like presise som de senere årene, siden ordningen ble innført for første gang i De to første årene var det utfordringer knyttet til å få innarbeidet riktige avgrensninger og fordeling av kostnader mellom aktivitetsområdene. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra 2010 til Fordelingen mellom områdene i 2016 vises grafisk nedenfor. Kulturdepartementet har i sine tildelingsbrev påpekt at NIF har et overordnet ansvar for at en størst mulig andel av ressursene går til aktivitet. En forventer effektivisering av intern ressursbruk og bedre samhandling mellom organisasjonsleddene. Nedenfor er hovedpostene grovt gruppert i "aktivitetsrelaterte poster" og "administrativt relaterte poster". Andelen som går til " aktivitetsrelaterte poster" har hatt en jevn og positiv utvikling. Det dreier seg om arbeid for de aktive målgruppene, utviklingen av kompetanse, det lokale organisasjonsarbeidet, samt aktivitetsadministrasjon. 42 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

44 Andelen som gikk til de "administrative områdene" har blitt tilsvarende mindre de siste årene, og i 2016 gikk 21 % til administrativ og politisk ledelse, formelle møter og organisasjonsarbeid, samfunnskontakt og arbeid med rammebetingelser regionalt og sentralt, samt markedsarbeid. Utviklingen går derfor i riktig retning. Norsk idrett har påtatt seg flere oppgaver de siste årene. Samtidig disponeres en større andel av ressursene til å utvikle aktiviteten for primære målgrupper, styrke trener- og lederkompetansen, samt følge opp styre- og organisasjonsarbeidet lokalt. En kostnadsandel på 12,8 % på ledelse og administrasjon gjenspeiler økt effektivitet og bevisste interne prioriteringer. Statistikken viser at de sentrale organisasjonsleddene har klart å prioritere toppidrett og det brede aktivitetstilbudet, og samtidig klart å redusere administrasjonskostnadenes andel av ressursbruken fra 15,6 % til 12,8 % de siste fem årene. Administrasjonskostnader Sentrale organisasjonsledd 15,6 % 14,9 % 14,6 % 13,0 % 12,9 % 12,8 % 43

45 7 ANSATTE I NORSK IDRETT 7.1 UTVIKLINGEN I SENTRALLEDDENE Ansatte Statistikken over antall ansatte er hentet fra nøkkeltallsrapportene fra hvert organisasjonsledd (Se vedlegg 1, 2 og 3). Ansatte Idrettsforbundet Idrettskretsene Særforbundet Summert Utvikling 12,0 % -1,5 % -0,9 % 3,1 % Den inkluderer både sentraladministrasjonene og de regionalt ansatte. Både faste og midlertidig ansatte er med i tallene. For øvrig varierer tallene en del hos alle organisasjonsleddene pga. midlertidige prosjektansettelser Årsverk Statistikken over antall årsverk er hentet fra nøkkeltallsrapportene fra hvert organisasjonsledd (Se vedlegg 1, 2 og 3). Årsverk Idrettsforbundet Idrettskretsene Særforbundet Summert Utvikling 12,0 % -0,6 % -1,3 % 9,8 % Den inkluderer både sentraladministrasjonene og de regionalt ansatte. Både faste og midlertidige årsverk er med i tallene. NIFs vekst i 2015 er mye knyttet til flere regionale ansatte i arbeidet med idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 44 NØKKELTALL 2016 / Norges idrettsforbund

46 7.2 FORHOLDET MELLOM REGIONALT OG SENTRALT ANSATTE Ansatte Statistikken over Ansatte Andel antall ansatte er Sentralt % hentet fra nøkkeltallsrapportene fra Regionalt Summert Utvikling ,0 % ,5 % ,9 % ,1 % 32 % hvert organisasjonsledd (Se vedlegg 1, 2 og 3). Det ser ut til å være en klar tendens i retning av større andel sentralt ansatte. Dette representerer strukturelle endringer. Mange særforbund har ikke eget regionalt ledd/særkrets, eller man utvikler seg i retning av regioner og landsdelsfunksjoner i stedet for særkretser i hvert fylke Årsverk Statistikken over antall årsverk er hentet fra Årsverk Sentralt Regionalt Andel % 32 % Summert nøkkeltallsrapportene fra Utvikling 12,0 % -0,8 % -1,0 % 5,2 % hvert organisasjonsledd (Se vedlegg 1, 2 og 3). Utviklingen i antall årsverk har samme tendens som utviklingen i antall ansatte. Dagens teknologi og infrastruktur tillater større geografiske avstander. Relevant spisskompetanse er viktigere, og den kan vanskelig finnes og utvikles uavhengig av et fagmiljø. Sentrale støttefunksjoner ser ut til å være en trend. 45