FORSLAG OM INNFØRING AV INTEGRERT SEKSÅRIG PROFESJONSSTUDIUM I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UNIVERSITETET I TROMSØ

Transkript

1 FORSLAG OM INNFØRING AV INTEGRERT SEKSÅRIG PROFESJONSSTUDIUM I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UNIVERSITETET I TROMSØ Ved innføring av Kvalitetsreforma (St.meld. nr. 11 ( ) Kvalitetsreformen: Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning) var det eit generelt krav til høgare utdanning at denne skulle ha ein 3-årig bachelor og ein 2-årig master, totalt fem år. Enkelte studie fikk unntak frå denne regelen: Departementet finner at det er nødvendig å gjøre unntak for de kliniske studiene som i dag er lengre enn fem år. Slike studier krever både omfattende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling. Av hensyn til pasient-/klientbehandlingen må slike utdanninger holde et så høyt faglig nivå at uteksaminerte kandidater har høy funksjonsdyktighet. Tre utdanningar fikk såleis dispensasjon frå kravet om 3+2 modellen fordi disse studia krev omfattande teoretiske kunnskapar og praktiske ferdigheiter i diagnostisering og behandling. Dette var profesjonsstudia i medisin, veterinærmedisin og psykologi. Profesjonsstudia i medisin og veterinærmedisin er integrerte seksårige utdanningar, men psykologi ved UiT er eit integrert 5-årig profesjonsstudium og det første året er utgjort av årsstudiet i psykologi som også er opptaksgrunnlag (1+5 modellen). Profesjonsstudiet i psykologi ved UiT og UiB er einaste profesjonsutdanning i Noreg som ikkje tar opp studentar gjennom samordna opptak (SO). Ved Universitetet i Oslo gikk ein over til SO i 2007, og ved NTNU gikk profesjonsstudiet der over til SO i UiO gikk over til integrert seksårig studium m.a. for å sosialisere psykologstudentane inn i rolla som psykolog frå første år i studiet. Den nye opptaksordninga gir også muligheit for tidligare å ta til med praksis og praksisrelatert undervising. UiO hadde også ei rekke andre argument for å gå over til eit integrert seksårig studium, m.a. at studiet ville bli meir synleg i form av at karaktersnittet frå vidaregåande skule ville bli kjent. Eit anna moment var at ulike årsstudium ved ulike lærestadar i Noreg gav forskjellig grunnlag for studentane som kom inn ved profesjonsstudiet. Dette medførte at enkelte studentar mangla kunnskapar som andre hadde fått i andre årseiningar. Vidare vart det hevda at gjenopptak av emne i årsstudiet er dårlig samfunnsøkonomi og også uheldig for dei studentane som ikkje kjem inn ved profesjonsstudiet etter gjentekne gonger å ha avlagt eksamenar i årsstudiet. Erfaringane frå UiO viser at kulla etter omlegginga i stor grad er har same demografiske kjenneteikn samanlikna med situasjonen før omlegginga til ny opptaksordning, dvs. at det er relativt klar overvekt av kvinner, gjennomsnittalderen er tilsvarande det den var tidligare (men eitt år mindre sidan studentane tar til eitt år tidligare), og erfaringsbakgrunn er tilsvarande. Det er ein svak tendens til at fleire med anna kulturell bakgrunn blir tatt opp.

2 Nasjonalt Profesjonsråd for Psykologiutdanningar handsama saka i møte vår 2010 og eit fleirtal gikk inn for at dei andre studiestadane (UiT, NTNU, UiB) skulle gå over til integrert seksårig studium. Universitetet i Agder planlegg oppstart av integrert seksårig profesjonsstudium i psykologi i Ved IPS har Programstyret stemt for overgang til integrert seksårig profesjonsstudium, med stemmegiving 6 for og 1 mot. Samfunnsoppdraget Profesjonsstudiet ved Institutt for psykologi (IPS) vart oppretta for å utdanne psykologar i Nord-Noreg for Nord-Noreg. Sidan starten i 1991 har det blitt utdanna bortimot 350 psykologar ved IPS, og av disse arbeider 2/3 i landsdelen etter avslutta utdanning. Når studiet vart oppretta arbeida det 21 psykologar i Nord-Noreg, i dag arbeidar det over 400 psykologar her, halvparten utdanna ved UiT. Profesjonsstudiet i psykologi ved UiT har vore ein suksess. Studiet må likevel utviklast i takt med den utvikling som er internasjonalt, og ikkje minst dei endringane som er gjort nasjonalt i dei siste åra. Det er IPS si oppgåve å gi ei best mulig utdanning for å utdanne best mulige psykologar som kan gi dei best mulige tenestene innan diagnostikk, utgreiing, førebygging og behandling i landsdelen. Samhandlingsreforma opnar for at psykologar skal arbeide i helsetenestene i førstelinje, på helsestasjonar og PPT, og dette gir nye utfordringar i form av tidlig diagnostikk og førebygging som må speilast i grunnutdanninga, i tillegg til det som er der frå før. Frå klientar, pårørande og samfunnet sitt synspunkt er det viktigaste med psykologutdanninga at den leverer kandidatar som kan gi best mulig tilbod til klientar og pasientar, og har best mulig kunnskap og ferdigheiter som er relevant for disse. Profesjonsstudiet er også oppretta for å utdanne studentar frå Nord-Noreg i Nord-Noreg. Syttifem prosent av studentane som blir tatt opp har nordnorsk bakgrunn, og opptaket av nordnorske studentar i ny opptaksordning vil bli som tidligare. Med oppretting av integrerte seksårige studium i Oslo og ved NTNU vil sannsynligvis mange elevar i Nord-Noreg med gode karakterar frå vidaregåande skule søke, søke om opptak til profesjonsstudia der. Alternativet er å ta eksamen i årsstudiet ved UiT for å konkurrere om opptak ved profesjonsstudiet her. Praksis og praksisrelatert undervising Profesjonsstudiet i psykologi ved UiT var ved starten i 1991 sett saman av årseiningar i staden for pre-kliniske og kliniske avdelingar slik det var ved UiB, NTNU og UiO, og vi hadde praksis tidligare i studiet samanlikna med dei tre andre profesjonsstudia. Studiet er blitt endra fleire gonger og etter kvart har UiT gått over til ein modell som er meir tradisjonell, sjølv om UiT framleis har ein del praksis tidlig i studiet (observasjonspraksis, testpraksis). Dette har samanhang med integrasjonen av kognitiv og biologisk psykologi i dei første tre semestra av noverande studium. Studiet ved UiT er basert på scientist-practitioner modellen, og for å få til eit optimalt studium på forskingssida har dette medført relativt lite praksis og praksisrelatert undervising i dei første tre semestra. Det er ei målsetting at praksis og praksisrelatert undervising skal inn tidlig i studiet. Det er vidare ei målsetting at sosialisering inn i rolla som psykolog og som helsepersonell skal skje tidleg i studiet. Psykologar er helsepersonell og er underlagt Helsepersonellova. I eit integrert 6-årig studium kan det leggast inn praksis eller praksisrelevant undervising i første år av studiet. Det kan vidare gis kurs i rolla som psykolog og profesjonsdanning. Dette er ikkje mulig i 1+5 modellen som UiT framleis har. Administrasjon og meirarbeid (sjå vedlegg) Gjenopptak av eksamenar: Ein relativt stort del av studentane på årsstudiet vel å ta emne om igjen for å forbetre karakteren for å konkurrere om opptak. Ved UiB er dette berekna til å

3 utgjere 2500 til 3500 studiepoeng per år. Ved UiT vart 1750 studiepoeng produsert av studentar som tok opp igjen emne i årsstudiet i det akademiske år og forbetra karakteren. Det blir ikkje gitt økonomisk utteljing for studiepoeng for eksamen der studenten har bestått frå før, og IPS får ikkje økonomisk utteljing for disse studiepoenga, sjølv om IPS har utgifter i form av rettleiing, sensur og eventuell klagesensur, og administrasjon av dette. Klager: I tillegg er det klager ved eksamenane på årsstudiet, som IPS pliktar å sensurere. Dette påfører IPS utgifter, og det påfører IPS meirarbeid som instituttet ikkje ville hatt dersom årsstudiet ikkje var opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet. Administrasjon av opptak til profesjonsstudiet: Sjølve opptaket skjer i ei avgrensa tid seint i vårsemesteret. Det er i tillegg ein god del spørsmål rundt opptaket frå studentar som vurderer å søke eller har søkt. Administrasjonen ved IPS anslår at dette utgjer ca 1/3 administrativ stilling. Ved overgang til SO vil administrasjonen av opptaket flyttast ut av IPS og denne stillingsressursen blir frigjort. Studentane i BA-programmet er formelt opptatt i eit treårig program, men dei studentane i BA som får god nok karakter vel å ta til på profesjonsstudiet. Ein del studentar er i BA-programmet medan dei tar emna i årsstudiet om igjen, og kan dermed sperre plassen for nye BA-studentar. Dei fleste studentane som studerer ved årsstudiet blir ikkje tatt opp til profesjonsstudiet, sjølv om dette er ønska karriereveg for mange av disse studentane. Disse studentane kan bruke fleire år på å kvalifisere seg til profesjonsstudiet ved å ta opp igjen emna i årsstudiet. Det er ei grense på tre eksamenar per emne ved den enkelte lærestad. Det er såleis mulig å ta emne i årsstudiet totalt 12 gonger ved dei fire breiddeuniversiteta, og det finnes eksempel på student som har gjort dette for å komme inn på profesjonsstudiet. Dette er ikkje hensiktsmessig i forhold til vidare karriere i andre studie dersom studenten ikkje skulle komme inn ved profesjonsstudiet. Økonomi Med integrert seksårig studium vil det bli innsparingar knytt til årsstudiet/ba pga. redusert gjenopptak og klager. Det vil på den andre sida bli auka utgifter knytt til første året i profesjonsstudiet. Budsjettklasse: Psykologisk Institutt, UiO, har hatt auke i sine budsjett etter innføring av det integrerte 6-årige studiet. Dette fordi studiepoeng frå profesjonsstudiet er i budsjettklasse B, som er tre gonger høgare enn budsjettklasse F som årsstudiet/ba er i. Ved UiO får Psykologisk Institutt budsjettklasse B i seks år mot fem år ved UiB og UiT som 1+5 modellen. Studiepoengsproduksjon: I 2009 og 2010 produserte årsstudiet + BA og studiepoengseiningar (DBH sine data skil ikkje mellom årsstudiet og BA) (budsjettklasse F). Frå 2004 (då BA vart innført med heilårsverknad) til og med 2009 har dette talet vore mellom 193 og studiepoengseiningar. Profesjonsstudiet produserte og studiepoengseiningar (budsjettklasse B) i 2009 og 2010, respektivt. I perioden produserte profesjonsstudiet mellom 93 og studiepoengseiningar per år. Talet på studiepoeng frå profesjonsstudiet vil auke i tida fram til 2013 då det vil vere 34 studentar ved alle kull, totalt 170 studentar i noverande ordning med fem kull (Figur 1). Ved UiT er det frå og med 2011 innført ei grense på 200 studentar for opptak til årsstudiet, med bakgrunn i kapasitet for rettleiing ved IPS. Formelt har IPS hatt denne grensa i fleire år, men den har ikkje blitt handheva. HelFel vart innført ved IPS haust 2011, og dette medfører også ressursbruk. Dermed har det blitt nødvendig å handheve grensa på 200 studentar til årsstudiet.

4 Vekta studipoeng Studentane på profesjonsstudiet produserer ca 90% av normerte studiepoeng, medan studentane i årsstudiet produserer ca 70% av normerte studiepoeng. Ved innføring av HelFel haust 2011 er det 50 studiepoeng som vil bli tilført IPS frå årsstudiet (10 studiepoeng for Ex. Phil. går til IFF). Studiepoenga på profesjonsstudiet er verdt tre gonger studiepoenga på årsstudiet / BA og det dobbelte av studiepoenga på MA / / ? Årsstudiet/BA MA Profesjon Årsstudiet/BA MA Profesjon Figur 1: Oversikt over vekta studiepoeng (60 stp-einingar) generert av studieprogramma ved IPS. Studiepoenga i MA og profesjonsstudiet er ganga med 1.5 og 3, respektivt, for å samsvare med inntening frå disse programma i forhold til årsstudiet/ba. Kvite søyler: Studiepoengmiddel i akademisk år Grå søyler: prognose akademisk år , når alle kull i profesjonsstudiet har 34 studentar. Profesjonsstudiet får større økonomisk betyding for IPS på grunn av 10 ekstra studieplassar per år i profesjonsstudiet som IPS fikk i Dette gjeld uansett modell for profesjonsstudiet. I tillegg kjem basisløyvinga som i all hovudsak er knytt til profesjonsstudiet, og som utgjer 60% av totalbudsjettet over statsøkonomien. Profesjonsstudiet er såleis avgjerande for økonomien ved IPS.

5 Førsteprioritetssøkarar Førsteprioritetssøkarar Talet på studentar i årsstudiet / første år i BA psykologi: Ved NTNU vart integrert seksårig studium innført frå og med haust Dette betyr at studieåret var siste år årsstudiet / første år i BA i psykologi ved NTNU kunne gi opptak til profesjonsstudiet der. Til årsstudiet / første år i BA var det 767 førsteprioritetssøkarar, ein reduksjon på 25% samanlikna med gjennomsnittet for (Figur 2). NTNU har totalt 265 studieplassar/år i årsstudiet (80) og BA (185), dvs. ca tre førsteprioritetssøkarar per studieplass etter omlegginga. Søkartal årsstudiet+ba før og etter innføring av seksårig profesjonsstudium UiO innfører 6-årig UiO NTNU NTNU innfører 6-årig Søkartal årsstudiet + BA, UiT Figur 2: Topp: Talet på førsteprioritetssøkarar til årsstudiet + BA i psykologi før og etter innføring av integrert 6-årig studium ved UiO og NTNU. Nedst: Talet på førsteprioritetssøkarar til årsstudiet + BA i psykologi ved UiT i Ved UiO har det vore gjennomsnittlig 1114 førsteprioritetssøkjarar per år til årsstudiet / første år i BA etter at UiO gikk over til integrert seksårig studium i 2007, ein reduksjon på 46% samanlikna med gjennomsnittet for 2005 og Det har vore ein auke i talet på søkarar til BA ved UiO frå 2007 til 2011 på ca 200 førsteprioritetssøkjarar, etter at UiO har profilert sin BA og MA i psykologi betre og oppretta spesialiserte MA-studiar i m.a. arbeids- og organisasjonspsykologi og kognitiv-biologisk psykologi. Talet på søkarar til årsstudiet i 2007-

6 2011 har vore stabilt. UiO har totalt 270 plassar/år i årsstudiet (100) og BA (170), dvs. ca fire førsteprioritetssøkarar per studieplass etter omlegginga. Ved UiT har det vore mellom 284 og 405 førsteprioritetssøkarar til årsstudiet + BA i perioden (gjennomsnittleg 333 søkarar/år), med ein auke i talet på søkarar dei siste fire år (Figur 2). Ved UiT er det frå og med 2011 innført ei grense på 200 studentar for opptak til årsstudiet, med bakgrunn i kapasitet for rettleiing ved IPS. For 1. år BA er grensa sett til 70 studentar, dvs at IPS totalt tar inn 270 studentar i første års psykologistudie. IPS har eit mindre søkargrunnlag til like mange studieplassar første år som NTNU og UiO har, og det er sannsynlig at det vil bli ein reduksjon i talet på studentar i årstudiet / første år BA. Dette er nærmare utgreia i vedlagte rapport om mulige endringar i opptak og økonomi ved omlegging til integrert seksårig studium. Konsekvensar av endring i opptaksgrunnlaget: Opptak til profesjonsstudiet frå årsstudiet vil for mange krevje karakteren A på emna PSY1000, PSY1001 og PSY1002. Spesielt er det viktig med A på PSY1001 som er 20 stp, dei to andre emna er 10 stp. Dette betyr at det er ein del klager på disse tre emna frå studentar som ikkje får A. Circa halvparten av klagene er frå kandidatar som får B. Det er også ein del klager i profesjonsstudiet i psykologi, som kan henge saman med at mange studentar klagar i årsstudiet. Klager betyr ekstra administrativt arbeid, ekstra arbeid med klagesensur, og ekstra utgifter til klagesensur. Når årsstudiet ikkje er opptaksgrunnlag vil sannsynligvis talet på klager gå ned. Dette er utgreia i rapport som er vedlagt saka. Gjenopptak av emne: For å oppnå karakter A i årsstudiet er det vanlig at mange studentar tar emna opp igjen (nemnt under Administrasjon og meirarbeid). Dette medfører ekstra arbeid i seminargrupper, og større utgifter til sensur og eventuelt klagesensur. På den andre side vil det koste meir å utdanne psykologstudentar i det første året i profesjonsstudiet. Det er utarbeida forslag til innhald i det nye profesjonsstudiet, med større innslag av praksisrelatert undervising. Dette vil medføre auka kostnad. og ved vedtak om overgang til integrert 6-årig studium vil det bli utarbeida studieplan der m.a. økonomi vil bli tatt omsyn til. Opptaksordning Overgang til integrert seksårig studium vil medføre endra opptaksrutinar til profesjonsstudiet, vet at opptaket skjer via Samordna Opptak (SO) i staden for frå årsstudiet slik situasjonen no er. Opptaket via SO vil skje på same måte som for andre profesjonsstudie, slik at 50% av studentane takast inn berre på bakgrunn av vitnemål frå VGS, og 50% takast inn med tilleggspoeng. Det er hevda at noverande opptaksordning ved UiT sikrar motiverte studentar, og studentar som kjenner til kva psykologi er. Dette er til ein viss grad korrekt, men motiverte studentar vil IPS ha også ved overgang til integrert seksårig studium. Det kan vere ein fordel med eit visst kjennskap til psykologi før ein tar til på profesjonsstudiet, og dette kan vere med og redusere fråfall i studiet. Det var ein svak auke i fråfall ved UiO i første semestera etter overgang til 6-årig studium, seks av 50 slutta. På andre sida fokuserer årsstudiet på vitskapleg psykologi, og gir ingen bakgrunn for å vurdere om ein sjølv ønskjer eller passar til å arbeide som klinisk psykolog. Ved enkelte vidaregåande skular er psykologi innført som valfag, og dette vil gi elevane i VGS ei innføring i psykologi slik at dei på dette grunnlag kan vurdere om dei vil studere psykologi. Årsstudiet gir ikkje ei innføring i klinisk psykologi i særlig grad. Årsstudiet fokuserer på vitskapleg psykologi. Årsstudiet er også del av BA - MA studieløpet der klinisk psykologi ikkje er særlig relevant. Det er mulig å auke innslaget av teori om klinisk psykologi i årsstudiet, men praksis eller praksisrelatert undervising er ikkje mulig å gjennomføre i eit årsstudium med totalt 270 studentar. Med dagens ordning er det ikkje mulig å gi ei god innføring i klinisk psykologi

7 som inneheld element av praksis. I eit integrert seksårig studium, derimot, vil praksisrelatert undervising kunne komme inn i første år i studiet. Vidare kan dette føre til at enkelte oppdagar at dei ikkje passar til eller ynskjer å bli psykolog og kan avslutte profesjonsstudiet tidlegare enn dei kan med dagens ordning. Skikkethetsvurdering kan også gjerast tidligare i studiet. Studentar som vel å avslutte eller blir råda til å avslutte profesjonsstudiet, kan tidleg få tilbod om å gå over til BA/MA, og ikkje bruke unødig tid i profesjonsstudiet. Relativt mange studentar tar opp igjen eksamenar på årsstudiet for å forbetre karakteren. Enkelte brukar fleire år på å ta opp igjen eksamenar i årsstudiet. For dei som ikkje kjem inn på profesjonsstudiet er dette neppe optimal bruk av tid og kapasitet. Dei ville sannsynligvis hatt meir nytte av å ta opp igjen fag på VGS. Ettersom UiO og NTNU har gått eller går over til samordna opptak kan talet på studentar som tar årsstudiet og ikkje kjem inn på profesjonsstudiet auke, ettersom det berre er plassane ved UiB og UiT å konkurrere om. Dette er ein uheldig situasjon for dei som ikkje kjem inn på profesjonsstudiet etter kanskje fleire år med gjenopptak av eksamenar frå årsstudiet. Gjenopptak av eksamenar i årsstudiet kan berre nyttast ved opptak til profesjonsstudiet, med unntak av tilfella der studenten fikk karakter F ved tidligare eksamen. Gjenopptak av eksamenar frå VGS kan vere til nytte ved opptak ved alle andre studie i tillegg til profesjonsstudiet i psykologi. Ein av grunnane til at UiO gikk bort frå årsstudiet som opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet er relativt store ulikskapar mellom ulike årsstudium ved lærestadar i Noreg. Ved enkelte lærestadar var for eksempel kognitiv-biologisk psykologi så dårlig dekka at studentane frå disse lærestadane hadde problem ved overgang til profesjonsstudiet. Åge Diseth (2011) ved UiB viste at studentane på profesjonsstudiet såg på årsstudiet ved NTNU som det som var lettast å få god nok karakter på, og ville anbefale dette til andre studentar dersom målet var å komme inn på profesjonsstudiet. Av same grunn vil mange av studentane råde andre frå å ta årsstudiet ved UiB. Delen av kvinnelige studentar i profesjonsstudiet varierer mellom 65% og 85% ved UiT. Delen av kvinnelige studentar ved UiO er på 75% til 80% og er på same nivå etter omlegginga til seksårig studium som den var før omlegginga. Det er såleis ikkje grunn til å tru at den høge delen av kvinner vil endre seg ved overgang til samordna opptak. Ulikskapar i vanskegrad eller karaktersetting på eksamen i årsstudiet. Ved UiB var det haust 2010 fire studentar som fikk A på PSYK100, og når studentane fikk anledning til å ta eksamen på nytt fikk ein av 130 studentar A. Haust 2009 var det 124 studentar som fikk karakter A. Årsstudiet kan såleis vere følsamt for sviktande reliabilitet i karakterfastsetting, og/eller for ulik vanskegrad på eksamen. Dette problemet er mindre i VGS der det er nasjonale eksamenar og i større grad likt for alle, ifølgje Diseth (2011, Learn Indiv Diff). Studentane med best karakter frå VGS vil sannsynligvis ikkje søkje årsstudia, men komme direkte inn på profesjonsstudia ved UiO og NTNU. Dermed mistar UiT kandidatar frå Nord-Noreg med best karakter frå VGS, til profesjonsstudia ved NTNU og UiO. For BA og MA betyr inntak frå SO at dei beste studentane i årsstudiet kan fortsette på BA/MA. Det er ein tydelig tendens at studentane som får best karakter første år i BA, vel profesjonsstudiet sjølv om dei er tatt opp i BA. Dette svekkjer inntakskvaliteten i BA og MA. Med ny ordning vil inntakskvaliteten i BA og MA sannsynligvis bli betre, ettersom dei med best karakter i årsstudiet kan velje BA/MA studiet. Opptaket til profesjonsstudiet er foreslått å vere som til for eksempel profesjonsstudiet i medisin, der halvparten takast opp på bakgrunn i karakterar frå VGS, og den andre halvparten takast opp med tilleggspoeng. Denne ordninga er i tråd med Standardar for Norsk Psykologeksamen.

8 Søkarar per studieplass Søkarar per studieplass Søkarar per studieplass Synlegheit 2011, NTNU NTNU Psyk NTNU Med NTNU IndØk Universitetet i Oslo UiO Psyk UiO Med UiO Odont Universitetet i Tromsø UiT Årsstudiet UiT Med UiT Odont Figur 3: Førsteprioritetssøkjarar per studieplass for profesjonsstudia i psykologi ved NTNU og UiO i 2011, og andre fag som er relevant å samanlikne med, profesjonsstudia i medisin og odontologi, og industriell økonomi. Nedst er talet på førsteprioritetssøkjarar til årsstudiet i psykologi og profesjonsstudia i medisin og odontologi ved UiT.

9 Ved IPS er det lokal opptak til profesjonsstudiet i psykologi, slik at søknadane blir sendt til IPS som fordeler studieplassar etter karakter på årsstudiet. Denne opptaksforma gjer at den store søknaden til studiet ikkje er synleg for offentlegheita, og heller ikkje internt på UiT. Profesjonsstudiet hadde ved opptak haust 2011 ca 11 søkjarar per studieplass, men når UiT i media presenterer dei mest populære studia så er profesjonsstudiet i psykologi ikkje nemnt. Profesjonsstudiet i medisin ved UiT, for eksempel, har ca. tre førsteprioritetssøkjarar per studieplass og er blant dei mest populære faga ved UiT. Ved NTNU i 2011 hadde profesjonsstudiet der 22.3 søkjarar frå SO til kvar av dei 58 studieplassane. Ved UiO var det i søkjarar per studieplass ved profesjonsstudiet i psykologi. Det er grunn til å anta at søkjartalet ved UiT kan bli like høgt som ved NTNU: I det lokale opptaket til profesjonsstudiet ved UiT er det ca 11 søkjarar per studieplass. Talet på søkjarar til profesjonsstudiet auka ved UiO og NTNU ved overgang til SO. Ved overgang til SO var det fleire som søkte på profesjonsstudiet, samanlikna med søknad frå årsstudiet. Det same forventast ved UiT. Det er realistisk at profesjonsstudiet ved UiT vil vere blant dei mest populære studia i Noreg ved overgang til SO. Ved overgang til SO vil også karaktergjennomsnittet frå VGS for opptak til profesjonsstudiet også bli synliggjort. Med dagens opptaksordning er denne karakteren utan betyding. Det er likevel ein samanhang (r =.27 til.47) mellom karakter frå VGS og karakter på årsstudiet (Diseth 2007, Stud High Edu; Diseth 2011, Learn Indiv Diff; Diseth et al. 2010, High Edu). EuroPsy EuroPsy er ei kvalitetssikring av psykologiutdanninga i medlemslanda i European Federation of Psychologists Associations. Den vart innført i Noreg, som første land, i april EuroPsy definerer minstekrava til sertifisering innan område som klinisk psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogisk psykologi, og eventuelt andre område. Sertifisering som EuroPsy betyr at den som innehar sertifikatet har den nødvendige trening og kompetanse innan eit gitt psykologisk område. Profesjonsstudiet ved UiT oppfyller krava for EuroPsy i klinisk psykologi, med totalt seks års studium inklusive eitt års praksis. Norsk Psykologforening administrerer autorisasjonen, som skjer etter individuell søknad til NPF om EuroPsy autorisasjon. Per dato er det berre psykologar som har gjennomført profesjonsstudiet som tilfredsstiller krava til norsk EuroPsy i følgje NPF. Dette momentet er under diskusjon. Det arbeidast ved dei andre universiteta for å opprette Masterstudie som tilfredsstiller EuroPsy. Dette vil definere MA tydeligare og fortelje arbeidsgivar og andre kva som er ein Master i psykologi sitt kompetanseområde, og gjere grensa mot profesjonsstudiet klarare enn tilfellet er i dag. I det integrerte seksårige profesjonsstudiet blitt dette tydeligare profilert til å vere i klinisk psykologi, og dette kan opne for MA-studie som tilfredsstiller EuroPsy, men har anna profil. Situasjonen ved dei andre universiteta Ved UiO vart det innført opptak frå SO som einaste opptaksordning til profesjonsstudiet i Det er ikkje gjort ei systematisk evaluering av endringane gjort ved UiO, men instituttstyret ved IPS besøkte Psykologisk Institutt ved UiO , og vart informert om konsekvensane av overgang til integrert seksårig studium. Det som er rapportert er at det har vore ein tendens til auka fråfall like etter overgangen til ny ordning. Ved UiO vart det tatt opp 44 studentar per semester, og dei første semestra fall seks av disse frå. Ved UiO tar dei no opp 50 per semester for å kompensere for fråfallet i dei første semestra med den nye ordninga. Fråfallet ved UiO har minka dei seinare åra. Søknadsmengda til årsstudiet har blitt redusert, men ettersom opptaket er avgrensa til 270 ved årsstudiet i psykologi ved UiO er det like mange studentar ved årsstudiet som tidligare.

10 Ved NTNU vedtok styret ved NTNU i desember 2010 å innføre integrert 6-årig studium frå haust I den nye studieplanen er det innført emne i praksisrelatert psykologi frå og med første til og med fjerde semester. I tillegg er det innført nye emne i anvendt og praktisk psykologi knytt til alle basalemna, for eksempel klinisk og anvendt biologisk psykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi og utviklingspsykologi. Ved UiB stemte fakultetsstyret i august 2010 mot å endre opptaksgrunnlaget for profesjonsstudiet. Ved UiA er det konkrete planar om å opprette integrert 6-årig profesjonsstudium frå haust Oversikt over studiet er utarbeida og vart presentert i Nasjonalt Profesjonsråd for Psykologiutdanningar i november Alternativ modell Institutt for psykologi foreslo ovanfor Nasjonalt Profesjonsråd i 2010 å innføre ein modell der halvparten av studentane vart tatt inn frå årsstudiet, som før, og halvparten vart tatt inn frå vidaregåande skule. På denne måte kunne ein få data om mellom anna karakterar og fråfall i dei to gruppene, før ein eventuelt gikk over til ein av modellane. Fleirtalet i Nasjonalt Profesjonsråd stemte mot denne modellen. Ved Universitetet i Bergen stemte ein også ned denne modellen i Fakultetsstyremøtet der ein også stemte ned forslaget om integrert seksårig studium. NTNU og UiA har valt å ikkje innføre den alternative modellen. Problemet med den alternative modellen er at den ikkje utnyttar muligheita for å tilby eit integrert studium, ettersom dei som blir tatt inn frå årsstudiet ikkje får muligheit til å delta i eventuell praksisorientert undervising i 1. år i profesjonsstudiet, og heller ikkje får delta i emne om psykologrolla og profesjonsdanning. I utgangspunktet var modellen tenkt som eit prosjekt der den nye og den gamle modellen kunne samanliknast, men då måtte fleire lærestadar ha innført alternativ modell for å få mange nok studentar til at ein kan evaluere gamal mot ny modell. For UiT sin del, med opptak av 34 studentar per år i studiet, blir det ikkje mulig å nytte ein alternativ modell som metode for å evaluere gamal og ny ordning. Prosess Diskusjonen om IPS skulle gå over til integrert seksårig studium starta formelt i møte i Nasjonalt Profesjonsråd for Psykologiutdanningar i april I avstemminga i rådet var det fleirtal for at alle profesjonsstudia skulle gå over til integrert seksårig studium. I august 2010 var saka oppe til avstemming ved Det Psykologiske Fakultet, UiB, og i september 2010 var den til avstemming i instituttstyret ved Psykologisk Institutt, NTNU. Saka vart jamleg diskutert frå og med haust 2010 i leiargruppemøter kvar 14. dag ved IPS, der undervisings- og forskingsgruppeleiarane samt kontorsjef deltar, og i månadlege dialogmøter med studentane, der leiar for Fagutvalet, medlem i Studentpolitisk Utval i NPF, og representantar for årsstudiet/ba og MA er inviterte til å delta (representanten for årsstudiet/ba har i liten grad møtt, dei andre representantane har stort sett vore til stade på dialogmøta). Det vart arrangert allmøte for studentane haust 2010, og nytt møte i januar Det var også fleire allmøter med tilsette ved IPS. Instituttleiar sette ned gruppe som utarbeida vedlagte rapport om mulig faglig innhald, spesielt i første år i profesjonsstudiet. Saka var på sakslista til instituttstyremøte i mars 2011, men vart utsett pga. misnøye med prosessen. Instituttstyret vedtok vidare prosess i saka fram mot instituttstyremøte i september Denne bestod i: nytt allmøte med studentar og tilsette i mai 2011, med innlegg frå tilsette og student; allmøte med tilsette i september 2011; høyringssvar frå studentar, tilsette og praksisfeltet; tydeligare utgreiing av konsekvensane for årsstudiet med perspektiv frå UiT, ikkje berre IPS. I instituttstyremøte i september 2011 vart saka igjen utsett. Instituttstyret la ny prosess i saka, fram mot nytt instituttstyremøte i februar 2012: nærmare utgreiing av konsekvensar av ny ordning for økonomi og opptak i årstudiet, samt faglege og andre konsekvensar for årsstudiet/ba/ma (rappotar vedlagt); instituttstyret og nestleiarar besøkte UiO og fikk

11 erfaringsinformasjon ; allmøte med inviterte innleiarar frå NTNU og UiB i januar I tillegg har det blitt arrangert allmøte med tilsette desember 2011 og fagfrukost med studentane der instituttleiar innleia med påfølgjande diskusjon i januar Studentar og forskingsgrupper har fått tilbod om å komme med nye høyringssvar. Saka har også blitt diskutert på alle leiargruppemøter ved IPS og alle dialogmøter med studentane frå mars 2011 fram til i dag. Referat frå møta er på IPS sine heimesider. Høyringssvar Institutt for psykologi har bedt om høyringssvar i saka frå studentane ved IPS, forskingsgruppene ved IPS, og praksisfeltet i form av ulike institusjonar og klinikkar i Nord- Noreg. Alle seks forskingsgrupper har levert høyringssvar: to grupper (Forskingsgruppe for Sosialpsykologi; Kognitiv Psykologi) er mot å gå over til ny modell, tre av gruppene (Forskingsgruppe for Affektivt og Kognitivt Nevrofag; Klinisk Psykologi; og Helsepsykologi) er for å gå over til ny modell, og ei gruppe er for å gå over til ein ny modell under føresetnad av at BA/MA forbetrast og at ny ordning har støtte blant personalet. Frå studentane ved IPS kom det to høyringssvar, eit for og eit mot ny ordning. Frå praksisfeltet kom det to høyringssvar. Begge svar understrekar at dei ikkje kan uttale seg om den fulle breidde i saka, men at det er argument både for og mot overgang til ny ordning. Oppsummering Moment Talar mot ny ordning Talar for ny ordning Samfunnsoppdraget til IPS Betre for pasientar, klientar og pårørande: Meir kunnskap og ferdigheiter knytt til diagnostikk, utgreiing og behandling Fagleg Har ikkje evaluering frå UiO og NTNU. Tidligare praksis / praksisrelatert undervising. UiO har gjort berre små Tidligare profesjonsdanning. endringar etter omlegging Gjer studentane betre rusta til å Kjennskap til psykologi før møte arbeidslivet etter utdanninga. inntak på profesjonsstudiet Mindre repetisjon frå 20 stp emnet innføring i psykologi i årsstudiet Større handlingsrom: uavhengig av årsstudiet Fagpolitikk Drar nytte av unntaket frå Kvalitetsreforma og posisjonerer oss ift. mulig reduksjon av profesjonsstudiet Vedtak i Nasjonalt Profesjonsråd for Psykologiutdanningar Vedtak i Sentralstyret i Norsk Psykologforening EuroPsy opnar for differensiering mellom MA og profesjonsstudiet i klinisk psykologi Tidligare skikkethetsvurdering Opptaksordning Kunnskap om psykologi Beste studentane i VGS frå Nord-

12 ved opptak Mindre motiverte studentar med ny ordning Meiningsfull og rettferdig opptaksordning Noreg søker til UiO og NTNU Større søkarmengde sikrar inntakskvalitet Gode studentar i VGS kjem direkte inn på profesjonsstudiet Samfunnsøkonomi: Unngår evigheitsstudentar som tar eksamen ved årsstudiet fleire gonger Ulikskapar i årsstudiet gir ulik bakgrunnskunnskap Beste studentane i årsstudiet tar BA/MA Administrasjon Færre klager på eksamen PSY1000, 1001, 1002, mindre sensur, mindre administrasjon Opptak til profesjonsstudiet via SO, ikkje lokal administrasjon. Frigjer 1/3 administrativ stilling isbm. opptak og spørsmål rundt dette. Økonomi Meir kostnadskrevjande første år Mindre utgifter og arbeid ved klager og gjenopptak av emne på årsstudiet Fråfall kan auke Kan auke opptak til 38 studentar / år Sannsynligvis blir færre for å motvirke fråfall enn 270 tatt opp til årsstudiet/ 1. år BA Arbeide for å få tilført II ar stillingar til klinisk undervising Ikkje endring i budsjettklasse 1. år i Sak i Nasjonalt Profesjonsråd om endring i budsjettklasse 1. år. profesjonsstudiet Synlegheit Får synleggjort kor mange som søkjer profesjonsstudiet i psykologi. Får synleggjort karakterkrav for opptak til profesjonsstudiet. Konsekvensar for BA/MA Tydeligare forskjell på BA/MA og profesjonsstudiet. Mulig å profilere Færre studentar i årsstudiet / BA? Reduksjon i økonomi kan ha negative konsekvensar for årstudiet / BA BA/MA Valg av BA/MA avhengig av interesse, ikkje for opptak til profesjonsstudiet Tabell 1: Oppsummering av moment for og mot innføring av integrert seksårig profesjonsstudium i psykologi ved UiT. Praktisk gjennomføring av opptak til integrert seksårig profesjonsstudium Haust 2013 blir det opptak til gamal ordning på vanleg måte der 34 studentar frå årsstudiet blir tatt inn på første år i det femårige profesjonsstudiet. Samstundes blir 34 studentar tatt opp til første år i det integrerte seksårige profesjonsstudiet. Det bør vurderast om dei 34 som blir tatt opp i det integrerte seksårige studiet skal supplerast med 2-4 studentar.

13 Forslag til vedtak: Det innførast integrert seksårig profesjonsstudium ved Institutt for psykologi frå og med haust 2013 med opptak til første år frå Samordna Opptak. Vedlegg: 1. Vedtak i Programstyret ved IPS om å innføre integrert seksårig studium 2. Høyringssvar frå forskingsgruppene og studentane ved IPS, og praksisfeltet. 3. Rapport om mulig fagleg innhald i integrert seksårig studium. 4. Rapport om forhold til årsstudium/ba/ma ved overgang til integrert seksårig studium 5. Rapport om økonomi og opptak ved overgang til integrert seksårig studium