NOTAT. 1 Innledning. 2 Tiltaket

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Utfylling Grande - Lausneset, Geiranger DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Plot Arkitekter as OPPDRAGSLEDER Arne Fagerhaug KONTAKTPERSON Grete Valen Blindheim SAKSBEHANDLER Arne Fagerhaug KOPI ANSVARLIG ENHET 3013 Midt Miljøgeologi 1 Innledning Plot Arkitekter as v/ Grete V. Blindheim har fått i oppdrag av Stranda Havnevesen å utarbeide et reguleringsforslag for etablering av gangvei, parkeringsarealer og kai i området mellom Grande og Lausneset i Geiranger. Geirangerfjorden inngår i «Vestnorske Fjordlandskap». Fjorden er vurdert til å være et særlig verdifullt naturområde, og er klassifisert som ett av UNESCOS verdensarvområder. Tiltak som innebærer inngrep i natur- og miljøforholdene i fjorden er i utgangspunktet ikke ønskelig, og strenge krav til å minimere påvirkninger vil måtte påregnes. Tiltakene som nå vurderes er planlagt med utfylling i Geirangerfjorden, og Multiconsult er i den forbindelse engasjert for å vurdere geotekniske og miljøfaglige konsekvenser av disse. 2 Tiltaket Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist på Figur 1. Utfylling og kai er innenfor dette vurdert plassert i området fra Grande og til Lausneset, som er det første lille litt sirkelformede neset sørøstover langs stranda fra Grande. Innenfor denne avgrensningen tenkes det etablering av gangvei, kjørebaner og parkeringsplasser for buss, samt etablering av dypvannskai med kaifront på lengde 100 m. I tillegg er det plassert to dykdalber i kailinjen. En skisse av tiltakene er vist i Figur 2. Arealene dette krever er planlagt innvunnet ved utfylling i fjorden. Til utfyllingen vil benyttes steinmasser som blir tilgjengelig i forbindelse med tunellarbeider på fjellet mellom Eidsdal og Geiranger. Med utgangspunkt i skisseforslaget har Multiconsult utført en innledende vurdering av fundamenteringsforholdene for fyllingen, og beregnet volum av denne. Resultatene viser at fyllingen vil dekke et areal av sjøbunnen på ca m 2, og vertikalt vil den strekke seg ned til ca. kote -50 på det dypeste. Omfatning og geometri av den foreløpig beregnede fyllingen er vist på kart i Figur Arne Fagerhaug CHR / Ida Almvik Arne Fagerhaug REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Skansekaia 3a Postboks 4416 Sentrum, 6044 Ålesund Tlf NO MVA

2 Figur 1 Tiltaksområde. (Grete V. Blindheim / Plot Arkitekter) Figur 2 Skisse. Tiltak Grandevika Lausneset (Grete V. Blindheim / Plot Arkitekter) RIGm-NOT februar 2017 / Revisjon 00 Side 2 av 6

3 Figur 3 Geometri og omfang av foreløpig beregnet fylling (Multiconsult) Det er beregnet et totalt fyllingsvolum lik m 3, med en usikkerhet av størrelsesorden ± m 3. Mesteparten av fyllingen krever bruk av sjøredskap, dvs. mest sannsynlig etablering ved dumping fra splittlekter. Det er ikke gjort geotekniske undersøkelser i området. Egenskaper ved eksisterende grunn er derfor ikke kjent. Det kan antas at løsmassene fra strandsona og ned til sjøbunnen i stor grad består av grov stein og blokk, ur- og rasmasser, innblandet og overdekt av finere sedimenter. I ytterste konsekvens kan belastning med nye masser oppå eksisterende sedimenter medføre utrasing og dannelse av mindre submarine skred. 3 Miljøtilstand i fjordbassenget Med omfattende trafikk av cruisefartøyer, kjøretøyer og generelt stor turisttrafikk er det senere tid satt stort fokus på miljøforholdene i Geiranger. Dette omfatter også delvis det marine miljøet, men undersøkelser begrenser seg etter vår kunnskap til en enkelt undersøkelse utført av Runde Miljø RIGm-NOT februar 2017 / Revisjon 00 Side 3 av 6

4 senter i Studien er utført i bassenget innenfor Lausneset Homlong, og utført en enkelt dag, 2. juli Undersøkelsen gir derfor strengt tatt kun en indikator på tilstanden. Vi antar likevel at mesteparten av informasjonen som gis er av generell verdi, men med unntak da særlig for data som omhandler hydrografiske forhold. Disse vil variere sterkt avhengig av årstid og meteorologiske forhold. Bevegelsen i vannet i fjordbunnen i Geiranger beskrives som estuarin sirkulasjon, hvor lett ferskvann tilført fra elver og vassdrag strømmer ut fjorden i overflata, og tyngre mer saltholdig vann (kystvann / atlantisk vann) strømmer inn dypere under dette. Tilførsel av friskt bunnvann er av vesentlig betydning for å unngå undermetning av oksygen i bunnvannet. En slik situasjon vil redusere muligheten for at organismer kan eksistere i dypere deler av fjorden, og kan igjen gi opphav til dannelser av giftige sulfider. Samspillet mellom sirkulasjon, egenskaper ved bunnvannet, biologisk produksjon, nedbrytning av tilført organisk materiale (som rester av marine organismer i tillegg til organisk materiale tilført fra land og vassdrag) er viktig for å opprettholde et godt miljø. Systemet kan være ømfintlig, og mindre endringer, gjerne fra ytre påvirkninger, kan være nok til å skiple dette i uønsket retning. Undersøkelsen til Runde Miljøsenter viser at tilstanden i fjordbassenget på tidspunktet var god, med friskt, oksygenrikt og godt saltholdig (> 35 ) bunnvann. Det antas at bunnvannet var skiftet ut i kort tid (mai / juni) før undersøkelsen var gjennomført. Sprangsjikt (termoklin) blei registrert på 10 til 12 m dybde, samt også på noen stasjoner på ca. 2 m dybde. Det antydes at det overliggende ferskvannslaget har størst strøm ut fjorden langs nordsiden av denne. Studier av bunnfauna med ROV ble utført i et transekt fra Geiranger mot Homlong. ROV undersøkelser gir begrenset informasjon sammenlignet med undersøkelser som også inkluderer studier av infauna. Det konkluderes likevel med at faunasammensetningen er god og at det indikerer gode oksygen forhold. Forurensa eller belasta områder ble ikke observert. I Fiskeridirektoratets kartløsning er det registrert et gytefelt for torsk på sjøbunn dypere enn kote - 50 meter, i indre del av Geirangerfjorden. 1 Runde Miljøsenter, juli 2010, Verdsarv Geirangerfjorden. Marinbiologisk pilotstudie av indre basseng i Geirangerfjorden RIGm-NOT februar 2017 / Revisjon 00 Side 4 av 6

5 4 Mulige negative konsekvenser av tiltaket Hydromorfologiske endringer Utfylling med store volumer fyllmasser for innvinning av nye landarealer vil naturlig nok endre topografi og bunnforhold direkte innenfor fyllingens avgrensning. Dette må antas å være av underordnet viktighet, påvirkningen er lokal, og har ikke konsekvenser utover nærområdet. Det forutsettes da at arbeidene kan utføres med tilstrekkelig sikkerhet for at fyllmassene ikke fører til utglidning og ras i fyllinger og / eller eksisterende sedimenter. Eventuelle ras kan føre masser utover større deler av sjøbunnen utenfor, medføre omfattende oppvirvling av finkornede sedimenter, og påvirke fjordbassenget omfattende i en kort periode. Med unntak av områder som eventuelt blir påvirket direkte av masseforflytning antas imidlertid ikke en slik hendelse å gi varige negative konsekvenser. Dette sees da i sammenheng med at ras og skred jevnlig inntreffer i de bratte fjellsidene langs fjorden, og utglidning i fyllingsområdet kan derfor sammenlignes med slike naturlige prosesser. Det antas å være relativt stor tilførsel av sedimenter til fjorden. Overdekking av den submarine delen av fyllingen med naturlige sedimenter kan derfor antas å skje nokså raskt. Det må gjøres konkrete sedimentasjonsmålinger i området om tida dette vil ta skal anslås på noen måte Tilslamming Det er tenkt benyttet masser fra utsprengning av tuneller til utfyllingen. Slike masser inneholder mye finstoff, filler, som både finnes innblandet i massene, og også som belegg på større partikler. Finstoffet vil vaskes ut når massene dumpes i vannet, og kan spres til store vannvolumer. Det må antas at fjordbunnen naturlig tilføres mye sedimenter fra elver og vassdrag, og særlig under snøsmeltingen på vårpart og forsommer. Filler fra tunellmassene vil imidlertid være mer skarpkantede med ferske bruddflater enn slike naturlige sedimenter, og kan derfor være mer skadelig for fisk og andre vannlevende organismer. Det er antatt at fisk og tilsvarende enkelt kan flykte fra vann med ugunstig egenskaper / høyt partikkelinnhold, mens konsekvenser for andre mer stedbundne organismer kan være fatale. Mengden av filler kan reduseres ved at massene vaskes før de benyttes til utfylling. Det stilles normalt krav til begrensning og kontroll av partikkelspredning når det gis tillatelse til tiltak som omfatter utfylling i vann. Overvåkning utføres ved kontroll av turbiditet ved bruk av automatiske målestasjoner i definerte posisjoner og dybder. I tillegg til kontroll av partikkelinnhold kan det her også være aktuelt å holde oversikt over oksygennivå i bunnvannet. Det er også generelt uønsket at slike arbeider utføres i tidsperioder når vekst og produksjon i vannet er størst, dvs. i perioden fra mai og ut september. Det vil også kunne bli pålagt restriksjoner i arbeider under gyteperioden for torsk (perioden februar-april) Endringer i vannmiljø Dumping av masser vil i tillegg til spredning av partikler fra fyllmassene også medføre oppvirvling av stedlige sedimenter. Hvis sedimentene er forurenset kan tiltaket medføre spredning av miljøgifter. Det vurderes som lite sannsynlig at forurensning er til stede. Med antagelse om at fjorden tilføres mye materiale, sedimenter, planterester ol, fra vassdragene som drenerer inn i fjorden, må det også antas at sedimentene inneholder en stor andel organisk materiale. Oppvirvling og introduksjon av dette til vannmassene, og særlig da dypere deler, kan gi stort forbruk av oksygen og gi undermetning av oksygen i vatnet. I ytterste konsekvens kan det føre til at anoksiske forhold oppstår. En slik situasjon ville ha store negative konsekvenser for bunnlevende organismer RIGm-NOT februar 2017 / Revisjon 00 Side 5 av 6

6 Det bør gjøres prøvetaking og analyse av sedimentene i fyllingsområdet for å ha et bedre vurderingsgrunnlag. Også oksygenforholdene kan overvåkes ved hjelp av automatiske målestasjoner. Med stor treghet i systemet kan det imidlertid være vanskelig å finne gode avbøtende tiltak dersom en uheldig utvikling først skjer. 5 Videre arbeider For å skaffe til veie et bedre vurderingsgrunnlag må det utføres mer omfattende hydrografiske undersøkelser i fjordbunnen, kartlegging og modellering av strøm, vannstratigrafi og vannkjemi over tid. I tillegg også undersøkelser av naturlig tilførsel av sedimenter og fordeling / sammensetning av disse. Det anbefales også at det blir gjort undersøkelser av bunnfauna innenfor fyllingsområdet og i nærområdet foran denne, samt innhenting av oppdatert kunnskap om gytefeltet for torsk RIGm-NOT februar 2017 / Revisjon 00 Side 6 av 6