Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. februar 2010

Transkript

1 Telemark Bondelag Protokoll Utarbeida av Arkiv: 022 Amund Johnsrud Til Kopi til m/1. vara 2. vara, 3. vara Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. februar 2010 Tid: Onsdag 10. februar 2010, kl Stad: Landbrukets hus, Gvarv Desse møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Olav S. Nordbø, Borghild Hardang-Hanto (TBK) (bare vedtakssakene), Tove BB. Hoppestad (1. vara) Forfall: Tone Edland, Synne Vahl Rogn og Jon Midtbø. 2. og 3. vararepresentant var innkalla, men kunne ikkje møte. Av dei organisasjonane som var inviterte, møtte følgjande til kvar sine drøftingar med fylkesstyret (sak 12/10): Telemark Pelsdyralslag v/olav Arne Sønderland Telemark Birøktarlag/Honningsentralen v/peter Rieber-Mohn Felleskjøpet Agri v/sverre Siljan TYR Telemark v/jon Søli og Lars Arne Kjellemo Norsvin Telemark v/knut Haugland Telemark Sau og geit v/erik Håtveit Nortura v/gunnar H. Li Det er gjort avtale med Tine Sør om å bruke andre, alt planlagde, møte som kontaktmøte med dei. Saker: Sak 01/10 Godkjenning av innkalling og sakliste. Styret godkjenner innkalling og saksliste. Sak 02/10 Godkjenning av protokoll frå førre styremøte Styret godkjenner protokoll frå styremøtet , slik den ligg føre.

2 2av 7 Sak 03/10: Referatsaker 1. Uttale frå Aust-Telemark Sau og Geit Vedlagt sakspapira låg uttale frå årsmøtet i laget (Dokulive /001). Kjell har snakka med leiaren i laget etterpå, og orientert om arbeidet som alt skjer på dei områda som brevet omhandlar, m.a. at det er etablert kontaktgruppe mellom regionnemnda og landbruksnæringa. 2. Kurs i kommunal planlegging og arealbruk, Det var ein lærerik dag, og tilbakemeldingane frå dei som deltok er gode. ca. 30 deltakarar. Kurset. bør gjentakast med jamne mellomrom. Frå lokallaga kjem signal om at Bondelaget må auke engasjementet og servicen på desse fagområda. 3. Årsmøte i Samarbeidsrådet Aust, På Eiker gardsysteri, Hokksund. Kjell, Olav og Amund deltok Tankevekkande og interessant fagtema på møtet om kjedemakta, og situasjonen innanfor daglegvarebransjen. Årsmøte vedtok å utvide styringsgruppa forum for organisasjonsansvarlege med ein ekstra representant for dei tillitsvalde. Det er vidare ønskje om å halde fram å arrangere ein temakonferanse lik fjorårets på Sundvolden, gjerne annakvart år. Trond Reierstad, Tine Aust er attvald som leiar for SR. 4. Felles AU-møte, fylkesbondelaga i SR Aust, Kjell, Tone og Amund deltok. På Kongsberg. informasjon og drøfting om jordbruksforhandlingane og ny stortingsmelding, samt om forvaltingsreforma. 5. Val i Norges Bondelag Det vart orientert om svara som er gitt valnemnda i NB frå dei som er på val ved årsmøtet til sommaren. Svein Guldal, Buskerud, takkar nei til attval. Synne har gitt beskjed om at ho kan ta attval. Styret merkar seg dei framlagde referatsakene. Sak 04/10: Orienteringssaker 1. Konferanse i beiteprosjektet, Som ei avrunding på arbeidet med prosjektet Beite som ressurs for landbruket og bygda, vert det planlagt ein open konferanse der ein vil orientere om prosjektresultata. Prosjektleiinga arbeidar vidare med dette. Ser ut til å bli ein dagskonferanse 7. april. Bø hotell er tinga som konferansestad.

3 3av 7 2. Regionalt samråd med LMD om ny Stortingsmelding i Kristiansand LMD bed inn til regionale samråd om arbeidet med ny stortingsmelding. Telemark og Agder får sin konferanse i Kristiansand 23. februar. Konferanse er tenkt å ha ein bolk med innlegg frå ulike organisasjonar og fagmiljø i regionen, samt ein annan bolk med gruppediskusjonar. Frå TB deltar Kjell, Tone, Amund og Per Arne Hoppestad. Fylkesleiarane i Agder og Telemark samrår seg mtp. eit felles innlegg i møtet. Det vil for vår del bli basert på styrets drøfting i sak 13/10 innspel i same sak, til Norges Bondelag. Styret merkar seg dei framlagde orienteringssakene. Sak 12/10: Jordbruksavtala Innspel frå organisasjonane Det var sett av tid til sju besøk i løpet av dagen, frå kl til omlag kl Organisasjonane som kom var også bedne om å levere skrifteleg innspel til styret. Innspela frå dei ulike organisasjonane vart med som grunnlag for styret i det vidare arbeidet med å lage fråsegn framfor årets jordbruksforhandlingar. Sak 13/10: Ny stortingsmelding om landbruk. Første runde med innspel Notat frå Norges Bondelag var sendt ut tidlegare pr. e-post til styret. Styret strukturerte debatten omkring dei spørsmåla som var i det notatet. Som bakgrunn for debatten låg i tillegg ved ein kronikk av Reidar Almås som har stått i Nationen. Nationen har også oppretta ei samleside for stoff omkring den nye landbruksmeldinga, der ein kan følgje debatten: På bakgrunn av debatten i fylkesstyret, vert det skrive ut eit notat i saka som sendast Norges Bondelag som eit første innspel til den nye stortingsmeldinga. Notatet er lagt ved protokollen (Dokulive 2009/00861/012 ). Møtet slutt kl Ved protokollen Amund Johnsrud

4 4av 7 Innspel til ny stortingsmelding om landbruk, frå Telemark Bondelag Styret i Telemark Bondelag drøfta innspel til den nye stortingsmeldinga om landbruk på sitt styremøte 10. februar. Vi ser på dette som ein første runde med kommentarar og innspel, som sjølvsagt ikkje er utfyllande, men reknar med å kome meir inn på ulike tema og problemstillingar i tida som kjem. Vi kan elles nemne at ny stortingsmelding vert tema for ein open debatt knytt til fylkesårsmøtet vårt i Bø fredag 12. mars. Til å debattere meldinga har vi fått med oss Terje Lien Aasland, leiar for Næringskomiteen på Stortinget og Hildegunn Gjengedal, politisk rådgivar for Landbruksminister Lars Peder Brekk. Frå Norges Bondelag deltar Brita Skallerud. Telemark Bondelag vil også delta på å på det første av dei regionale rådslaga om meldinga som LMD arrangerer, i Kristiansand 23. februar. Her samrår vi oss med Bondelaga i Agder for å kunne gi felles innspel på vegner av regionen. Konkret til spørsmåla i høyringsnotatet. Spørsmål 1: Hva er målsettinga for landbruket de neste 10 år? Vi meiner norsk landbruk må vidareføre ambisjonen om å dekkje den innanlandske etterspurnaden av dei matvarene vi har føresetnad for å produsere. Graden av sjølvforsyning av mat bør verte høgare enn i dag. Dette betyr at vi må auke matproduksjonen i Norge i åra framover. Telemark er eit fylke som bør auke sin relative del av den samla nasjonale matproduksjonen. Det er rom for å intensivere noko både innanfor husdyrhaldet og planteproduksjonen i vårt fylke, utan at det gir negative konsekvensar for klima og miljø. Tvert om kan til dømes meir utnytting av beite- og grovfôrarealet gi gevinstar både for miljøet og klimaet, og samtidig betre skjøtselen av kulturlandskapet. Det må derfor utformast verkemidlar i landbrukspolitikken som kan utløyse meir av produksjonspotensialet i eit fylke som vårt. Norske bønder må få ei inntekt på line med resten av samfunnet. Vi må tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Telemark Bondelag har gjennom mange år arbeidd for ei utviding av landbruksbegrepet, og vi ser dette som eit sentralt krav opp mot ny landbruksmelding. Vi ønskjer på denne måten å utvikle meir vare- og tenesteproduksjon basert på eigedommanes samla ressursar, og auke sysselsetjinga på norske gardsbruk. Vi ønskjer ei utvikling som gir bonden tilbake meir av råderetten over gardens ressursar, for å styrkje den landbruksbaserte næringsverksemda på eigedommane. Dette gjeld til dømes styringa

5 5av 7 på areal som i dag vert omfatta av vern etter Naturmangfaldsloven. Det er nødvendig å snu ein langvarig trend med stadig meir fjernstyring og innskrenking av grunneigarrettane. Erfaringane etter finanskrisa vi har opplevd, viser at det er nødvendig å regulere, helst forby spekulasjon på mat og landbruksvarer. Spørsmål 2: Skal landbruket ta initiativ til en strategi for å gjøre landbruksproduksjonen uavhengig av fossil energi innen 2030? Vi støttar dette forslaget. Ein slik strategi for energibruk bør gi nye moglegheiter for landbruket. Spørsmål 3: Skal produksjonsvekst baseres på import av kraftfôr eller bruk av egne arealer, og hvordan kan dette løses? Vi meiner produksjonsveksten bør baserast på bruk av eigne areal. Men dette set strenge krav til kvaliteten i norsk kornproduksjon Vi må gjennomgå og styrke krava til norsk fôrkorn. Det er nødvendig med meir prisdifferensiering i forhold til kvalitetskrav i fôret. Vidare må det leggast til rette for å auke lønsemda i beitebruken og bruken av grovfôr for dei aktuelle kjøtslaga. Spørsmål 4: Hvordan kan den norske modellen styrkes? I dag er det ein ubalanse i de vilkåra landbruket har for å oppfylle si samfunnskontrakt. Utan ei styrking av lønsemda vil næringa ikkje lenger makte å levere dei varer og tenestene som samfunnet etterspør. Gjennom arbeidet med, og Stortingets behandling av stortingsmeldinga, må det skje ei avklaring av om vilkåra er til stades for at landbruket skal kunne fylle den forventa rolla i forhold til samfunnet. Landbruket får mykje verbal støtte, men nå må denne støtta gi økonomisk utteljing. Spørsmål 5: Hvordan øke lønnsomheten? Vi ser det som nødvendig framleis å bruke både produktpris og løyvingar over statsbudsjettet for å styrke lønsemda i landbruksnæringa. Når det gjeld kostnadskutt, er skattar og spesielt avgifter,

6 6av 7 sentrale postar å sjå på for få ned kostnadsnivået i landbruket. Strukturrasjonaliseringa i landbruket går meir enn raskt nok, spesielt dei siste åra, og må heller bremsast ned. I tillegg er det avgjerande at landbruket får tilgang til meir og billigare investeringskapital. Det må etablerast fondsordningar med skattefordelar for bruk til investeringsføremål og ved eigarskifte. Avskrivingsreglane for bygningar i landbruket må endrast. Landbruket må utvikle strategiar for å få ein større del av verdien i sluttmarknaden for sine produkt. Næringa må samtidig styrkje si rolle som tenesteprodusent ut mot det øvrige samfunnet, og ta ein større del av aktuelle marknader for tenester, til dømes Inn på tunet og bygdeservice. Spørsmål 6: Hvordan sikre landbruket som en kunnskapsbasert næring? Vi må ha eit konkurransedyktig tilbod innanfor det vidaregåande skuleverket, som gir ei relevant og fagleg god grunnutdanning innan landbruk og naturbruk. Som ei påbygging til dette trengst tilbod innanfor fagleg spesialisering og påbygging, som tar omsyn til dei ulike produksjonsgreinene i landbruket. Utover dette er det nødvendig å prioritere ei kompetanseheving innanfor driftsleiing og bedriftsleiing, retta mot yrkesutøvarane i landbruket. Fagskuletilbod må vere ein del av dette Vi ser at fleire høgskuletilbod innan landbruk er, eller står i fare for å bli lagde ned. Det gjeld til dømes studiet i rekneskap og landbruksøkonomi ved Høgskulen i Telemark. Dette er i ferd med å bli eit stort problem for rekrutteringa av kompetente medarbeidarar til dei rekneskapskontora som skal tene landbruket Om det offentlege skolesystemet ikkje får etablert gode høgskuletilbod, til dømes innanfor landbruksøkonomi, må næringa sjølv ta initiativ til å få oppretta slike tilbod. Spørsmål 7: Hvordan skal Norges Bondelag jobbe for å styrke norsk næringsmiddelindustri helt fram til forbruker? Landbruket må posisjonere seg meir strategisk i forhold til sluttmarknaden for dei ulike produkta, og vurdere alliansar og samarbeid innanfor verdikjedene for mat. Det trengst ei omfattande haldningskampanje overfor forbrukaren for å få dei til å velje norsk mat. Nyt Norge-ordninga ser ut til å kunne vere eit godt utgangspunkt for dette arbeidet.

7 7av 7 Landbruket må drive eit målretta og langsiktig allianseskapande arbeid overfor forbrukarane og forbrukarorganisasjonane. Det er nødvendig å med landbrukspolitisk skulering av politikarar på alle nivå. Politikarane må forstå at eit sterkt samvirke er ein føresetnad for å realisere måla i landbrukspolitikken, ikkje minst gjeld dette forståing og innsikt i forsyningsansvaret og marknadsreguleringa som er lagt til samvirkebedriftene.