Venjar - Eidsvoll Forslag til reguleringsplan, med endringer etter høring og offentlig ettersyn

Transkript

1 Vejar - Eidsvoll Forslag til regulerigspla, med edriger etter hørig og offetlig ettersy DETALJREGULERINGSPLAN FOR GARDERMOBANEN VENJAR-EIDSVOLL I EIDSVOLL KOMMUNE

2 (UEH) Gardermobae (Gardermoe) Eidsvoll stasjo E del av IterCity utbyggige Komplett detalj- og regulerigspla EGU JMS SMS 03B Komplett detalj- og regulerigspla EGU JMS SMS 02B Komplett detalj- og regulerigspla EGU JMS SMS 01B Komplett detalj- og regulerigspla EGU JMS SMS 00A Utkast til regulerigspla EGU JMS SMS Revisjo Revisjoe gjelder Dato Utarb. av Kotr. av Godkj. av Tittel: Gardermobae (Gardermoe) Eidsvoll stasjo Atall sider 84 ikl vedlegg Produset Prod.teg.r. Erstatig for Erstattet av Aas-Jakobse Prosjekt: Dokumet-/tegigsummer: Revisjo: Parsell: 00 Eterprise: UEH-02 Drifts dokumet-/tegigsummer: Revisjo drift: NA NA

3 stasjo Side 1 av 66 Forord Jerbaeverket følger opp Nasjoal trasportpla med omfattede plaleggig av jerbaeutbyggig i IterCity-triagelet på Østladet. Videre utbyggig av dobbeltspor på Gardermobae og Dovrebae i Eidsvoll kommue er viktige elemeter i dee satsige. Det ikke er mulig å bygge ytt dobbeltspor for jerbae på strekige fra Vejar til Eidsvoll stasjo i Eidsvoll kommue etter gjeldede regulerigspla for Gardermobae, og ettersom tiltaket gjelder e jerbaelije for lagdistasetrafikk omfattes dee dele av prosjektet av kravet om kosekvesutredig i forskrift om kosekvesutrediger 2. Som del av varsel om plaoppstart ble det derfor utarbeidet forslag til plaprogram. Plaprogrammet ble fastsatt av Eidsvoll kommuestyre i møte Det legges fram et plaforslag for dobbeltspor med kosekvesutredig for det trasealterativet som er avklart i plaprogrammet. Parallelt med forslaget til regulerigsplae er det utarbeidet e ege miljøoppfølgigspla (MOP) for aleggsfase. Det er et mål at plae skal bidra til å miske ulempee som alltid følger dee type alegg. Miljøoppfølgigsplae skal følge regulerigsplae på hørig og offetlig ettersy. Merkader til miljøoppfølgigsplae vil bli vurdert og iarbeidet i edelig utgave. Tiltakee vil bli brakt med videre i i prosjekterigsfase for alegget. Det er også utarbeidet e samlet risiko- og sårbarhetsaalyse for tiltaket. Koklusjoee er gjegitt i kap 4.7. Aalyse er tilgjegelig som eget dokumet. Plaforslaget har vært på hørig og ute til offetlig gjeomsy i periode Ikome merkader er sammestilt og kommetert i eget vedlegg. I kapittel 2.5 er det redegjort for edriger i plae etter hørig og offetlig ettersy. Regulerigsplae er fremmet av Jerbaeverket med hjemmel i pbl 3-7, 3. ledd. Eidsvoll kommue behadler plaforslaget etter hørig og offetlig ettersy. Med velig hilse Ae Braate Prosjektsjef Vejar - Sørli Jerbaeverket

4 stasjo Side 2 av 66

5 stasjo Side 3 av 66 Ihold 1 FORUTS ETNINGER FOR PLANLEGGINGEN BAKGRUNN PLANSTATUS OG VERNEVEDTAK Eidsvoll kommuepla Regulerigspla for Gardermobae, parsell Råholt-Eidsvoll Regulerigspla for området omkrig Eidsvoll kirke... 7 Naturfredig, Adelve, Nessa og Risa Eidsvoll prestegård aturreservat KONSEKVENSUTREDNING PLANPROS ESS EN SAMARBEID MED KOMMUNEN KUNNGJØRING OG BEHANDLING AV PLANPROGRAMMET INFORMASJON OM PLANARBEIDET SYNSPUNKTER TIL VARSEL OM PLANOPPSTART OG HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Varsel om plaoppstart Hørig og offetlig ettersy av plaforslaget ENDRINGER ETTER HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN PLANFORS LAGET TEKNISKE KRAV OG FORUTSETNINGER Fri høyde Gjerder Avstad mellom jerbae og veg Byggegrese PLANBESKRIVELSE Plaavgresig Bruer og kostruksjoer Tekisk bygg Kryssig av høy- og lavspetlijer Utformig og estetikk Offetlige og private veger Mulighet for kryssig av jerbae Massehådterig Tiltak mot skred og flom Tiltak mot støy og vibrasjoer ANLEGGSGJENNOMFØRING Aleggsatkomst for strekige Vejar - Nessa Aleggsatkomst for strekige Nessa Kvisldale Aleggsatkomst for strekige Kvisldale Eidsvoll prestegård jerbaekulvert Aleggsatkomst for byggig av jerbaekulvert forbi Eidsvoll prestegård og fram til Eidsvoll stasjo Aleggstrafikk på offetlig vegett Rigg- og aleggsområder AREALFORMÅL OG HENSYNSSONER I REGULERINGSPLANEN MILJØOPPFØLGINGSPLAN GJENNOMFØRING AV PLANEN Erverv av gru og rettigheter Tidspla KONS EKVENS ER AV PLANFORSLAGET LANDSKAP FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ Iledig og verdivurderig Kosekveser av tiltaket... 42

6 stasjo Side 4 av STØY OG VIBRASJONER NATURMILJØ Iledig og verdivurderig Kosekveser av tiltaket KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Iledig og verdivurderig Kosekveser av tiltaket NATURRESSURSER Iledig og verdivurderig Kosekveser av tiltaket SAMFUNNSSIKKERHET Risikoivå i aleggsfase AVBØTENDE TILTAK Ladskapsbilde Friluftsliv og ærmiljø Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Samfussikkerhet KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN Friluftsliv og ærmiljø Naturmiljø Kulturmier og kulturmiljø Naturressurser Støy Trafikksikkerhet Foruresig VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVEN...62 Vedlegg i dette dokumetet: 1. Oversikt over boliger og fritidsboliger som skal vurderes for lokale støytiltak 2. Nærmere redegjørelse for vassdragstiltak i Nessavassdraget, datert Regulerigsbestemmelser, datert 4. 4 plakart i A4 (origialt målestokk 1:2000 i A1-format), datert Ege vedlegg: Miljøoppfølgigspla, stasjo Lagset. UEH-00-A ROS-aalyse for regulerigsplaee, stasjo Lagset. UEH-00-Q Vilttiltak Vejar Lagset. UEH-00-A Naturmiljø Vejar Lagset. UEH-00-A Registrerigsrapport kulturmier Vejar Lagset. Akershus fylkeskommue Formigsveileder Gardermobae Dovrebae Vejar Lagset/Kleverud Sørli. UEH-00-A Kostruksjoer. UEH-00-K m/bilag Ladskap og beplatig. UEH-10-O Støy og vibrasjoer Vejar Lagset. UEH-00-A Geotekisk fagrapport. UEH-00-A Geotekisk fagrapport Eidsvoll Lagset. UEH-10-A Områdestabilitet Vejar Lagset. UEH-00-A Forureset gru på strekige Vejar Lagset. UEH-00-A Oppsummerig etter hørig og offetlig ettersy

7 stasjo Side 5 av 66 1 Forutsetiger for plaleggige 1.1 Bakgru Gjeom behadlige av Meld.St. 26 ( ) Nasjoal trasportpla , ble det besluttet målrettet utbyggig av IC (IterCity)-strekigee på jerbaeettet på Østladet. Begruelse for dee satsige er at jerbaes fortri må utyttes for at målet fra klimameldige og Klimaforliket skal ås, samt at kokurrasekrafte forbedres i form av redusert reisetid i de markedee der dette er spesielt viktig. Nasjoal trasportpla legger opp til at IterCitystrekigee mellom Oslo og, Tøsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd ie Utbyggige skal videreføres til Lillehammer, Skie og Halde i Figur 1-1 IC-strekigee

8 stasjo Side 6 av 66 Plaområdet er begreset til område for ytt dobbeltspor mellom Vejar og Eidsvoll stasjo med tilhørede alegg for gjeomførig og drift. 1.2 Plastatus og verevedtak Eidsvoll kommuepla Eidsvoll kommuepla med arealdel ble vedtatt i mars Kartutsittet edefor viser plalagt arealbruksformål iefor plaområdet. Plaforslaget følger i hovedtrekkee arealbruke i gjeldede arealdel. Figur 1-2 Utsitt av Eidsvoll kommuepla , arealdele

9 stasjo Side 7 av Regulerigspla for Gardermobae, parsell Råholt-Eidsvoll Dee regulerigsplae ble vedtatt i forbidelse med utbyggig av Gardermobae. Det er regulert for dobbeltspor helt fram til Eidsvoll stasjo. Fra Vejar til Eidsvoll stasjo, e strekig på 4 km, er det ku bygget ekeltsporet bae. Det ee sporet er ikke bygd i samsvar med regulerigsplae, me er plassert mellom de regulerte sporee. Foreliggede plaforslag iebærer e videreførig av gjeldede pla med ødvedige justeriger for å tilpasse ytt spor øst for dages, samt oppfølgig av stadardkravee i IterCity-prosjektet Regulerigspla for området omkrig Eidsvoll kirke Dee regulerigsplae ble vedtatt Foreliggede plaforslag iebærer vesetlige avvik fra gjeldede regulerig på to pukt. Boligtomt Eidsvollbakke 45 I gjeldede regulerigspla er Eidsvollbakke 45 avsatt til byggeområde for boliger. Nord for tuelee må sporarragemetet bygges om med utvidelser på begge sider av jerbae i mot Eidsvoll stasjo. Det iebærer at deler av byggeområde for boliger omreguleres til aet jerbaeformål. Figur 1-3 Eksisterede regulerigspla til vestre og ytt plaforslag til høyre Eidsvoll prestegård Prestegårde med hagealegg er regulert til spesialområde bevarig områder med bygiger og alegg som på gru av historisk, atikvarisk eller ae kulturell verdi skal bevares. Utvidelse av Gardermobae med ytt spor i tuel på østside av dages spor, iebærer at e stripe av spesialområdet blir regulert i kombiasjo med jerbaeformål, samt at det avsettes areal til midlertidig aleggsområde. For å videreføre formålet bevarigsverdig bebyggelse, reguleres aleggsbeltet til byggeområde offetlig tjeesteytig med hesyssoe for bevarig av kulturmiljø.

10 stasjo Side 8 av 66 Figur 1-4 Eksisterede regulerig til vestre og ytt plaforslag til høyre Naturfredig, Adelve, Nessa og Risa Fredige ble fastsatt ved kgl.res av Fuglelivet er «fredet mot ødeleggelse eller skade av ehver art». Iefor det fredete området er det forbudt: 1. å drepe, skade eller forstyrre fuglee, 2. å ødelegge eller røve reir og egg, 3. å løse skudd. Kartavgresige av fredige er upresist defiert på et hådteget kart, jf kartutsitt fra vereforskrifte edefor. Plaforslaget vil berøre fredigsområdet ved kryssig av Nessa og tagerig av Adelva ved Mork. Kosekvesee for fuglelivet er ærmere omtalt i kap Eidsvoll prestegård aturreservat Ravieområdet sør for Eidsvoll prestegård er fredet som aturreservat ved kgl. res I aturreservatet er det forbud mot et hvert tiltak som ka edre aturmiljøet. På gru av løsige med ytt dobbeltspor i tuel på østside av dages spor vil plaforslaget medføre igrep i aturreservatet på to steder. Dette vil være i koflikt med verebestemmelsee og betiger e parallell prosess etter aturmagfoldlove. For ærmere beskrivelse at tiltaket se kap og Kosekvesee for aturreservatet er ærmere omtalt i kap

11 stasjo Side 9 av 66 Figur 1-5 Utsitt av origialkart over området for aturfredige, kilde: Naturbase 1.3 Kosekvesutredig Selv om det foreligger e godkjet regulerigspla for dobbeltspor på strekige, vil prosjektet føre til e sideforskyvig og utvidelse av plaområdet. Tiltaket gjelder e jerbaelije for lagdistasetrafikk og Jerbaeverket legger dermed til gru at regulerigsplae er utredigspliktig, jf. Forskrift om kosekvesutrediger for plaer etter pla- og bygigslove, fastsatt , 2, bokstav f, vedlegg I r. 18. Resultatet av kosekvesutredige oppsummeres i kap 4.

12 stasjo Side 10 av 66 Figur 1-6 Eidsvoll prestegård aturreservat markert med rød skravur, k ilde: Naturbase Figur 1-7 Parti fra Eidsvoll prestegård aturreservat, foto: Naturbase

13 stasjo Side 11 av 66 2 Plaprosesse 2.1 Samarbeid med kommue Det er gjeomført oppstartmøte med kommue i hht pbl Det ble, på grulag av formell hevedelse, avklart at plaleggige skjer etter pbl 3-7, tredje ledd. Det vil si at Jerbaeverket fremmer plaforslaget, forestår plaarbeid og plaprosess fram til og med offetlig ettersy av plaforslaget. Kommue er holdt løpede orietert om utviklige av tekiske løsiger og har bidratt i avklariger om utformig av plaforslaget. Det er avholdt møter med kommues plaavdelig med jeve mellomrom gjeom hele plaprosesse. 2.2 Kugjørig og behadlig av plaprogrammet Plaarbeidet fra Vejar til Eidsvoll stasjo ble kugjort med brev til berørte mydigheter, grueiere og aboer samt orgaisasjoer Samtidig ble plaarbeidet aosert i Eidsvoll Ullesaker blad og Romerikes Blad. Uttalefriste var I ettertid har det blitt kugjort justeriger av plaområdet direkte til berørte grueiere, samt Akershus fylkeskommue med hesy til arkeologiske udersøkelser. Plaprogrammet ble fastsatt av Eidsvoll kommuestyre i vedtak av Det ble vedtatt at regulerigsplaarbeidet skal legge til gru e utvidelse til dobbeltspor på østside av eksisterede spor på Gardermobae. 2.3 Iformasjo om plaarbeidet Det ble arragert åpet iformasjosmøte på Miesud Det har i ettertid vært møter med ekeltgrueiere med sikte på å avklare tilgag til arealer og evetuelt gruerverv. For grueiere som blir særskilt berørt av tiltaket ble det avholdt et møte i april Hesikte med dette møtet var å komme i direkte dialog om tilgag for arkeologiske udersøkelser og gruerverv. Iformasjo om prosjektet og plaprosesse fies på Prosjektet har også opprettet ege side på Facebook: Syspukter til varsel om plaoppstart og hørig og offetlig ettersy Varsel om plaoppstart Til varsel om plaoppstart er det mottatt 12 ispill og uttalelser til plaprogrammet fra mydigheter, orgaisasjoer og fra grueiere.

14 stasjo Side 12 av 66 Ispillee viser at de største utfordrigee er kyttet til kryssige av det asjoalt viktige kulturmiljøet mellom Eidsvoll kirke og prestegårde. Det gis bred støtte til valg av alterativ 1 med ytt spor øst for eksisterede spor og kulvert som bygges i åpe grop. Fokus rettes mot behovet for sikrig av kulturmiljøet i aleggsfase og oppfølgig med avbøtede tiltak og tilbakeførig av terreget. Uttalelsee viser videre at det vil være e setral utfordrig og balasere hesyet til bevarig av verdifullt aturmiljø i raviee opp mot øsker om massemottak og ydyrkig for å erstatte tap av dyrka mark. Ekelte gårdstu og boligbebyggelse vil bli utsatt for ulemper i aleggsfase og det forvetes at ødvedige utrediger og avbøtede tiltak for å redusere problemer med støy, støv og vibrasjoer følges opp. For ærmere redegjørelser, se plaprogrammet Hørig og offetlig ettersy av plaforslaget De ikome uttalelsee viser at det er bred aksept for hovedgrepet i plaforslaget. Det har ikke kommet vesetlige merkader eller isigelser fra offetlige mydigheter, slik at plaforslaget ka egegodkjees av kommue slik det å foreligger. Lokale ispill går i hovedsak på problemstilliger kyttet til trafikksikkerhet i aleggsfase og økt støybelastig fra togtrafikke. Berørte grueiere er opptatt av å redusere driftsulemper i aleggsperiode, ugå at matjorda i midlertidige aleggsområder pakkes og ødelegges samt at de dyrkigsjorda som bygges ed erstattes med bruk av overskuddsmasser fra alegget til ydyrkig. Det påpekes også at det er e utfordrig å sikre at aleggsarbeidee gjeomføres på e slik måte at kvalitete på matjorda blir best mulig. Det har også kommet til uttrykk bekymriger for forslaget om store edriger av ravieladskapet ord for Camilla Collets veg. Se ellers utdypede kommetarer i det vedlagte merkadsdokumetet. 2.5 Edriger etter hørig og offetlig ettersy Etter ispill i hørigsfase etter offetlig ettersy er det gjeomført følgede edriger i plae. Plakartet er edret på følgede pukt: Formielokalitet ID avsettes som bestemmelsesområde #13 og søkes frigitt. Formielokalitetee ID og ilemmes i plaområdet med hesyssoe bådlagt område med arealformål ladbruk. De dele av det utvidete ladbruksområdet (jf puktet over) som tilhører gbr 145/1 reguleres til kombiert ladbruk og midlertidig aleggsområde. Blåfarge fra grulagskart fjeres fra Nessa bekke som igår i regulert ladbruksområde. Adkomstveg (kartillustrasjo) til gbr 63/7 flyttes mot eiedomsgresa i sør. Plaavgresige justeres tilsvarede. Kommuale veger teges i i hehold til kommual vegormal. Ettersom det er ferdig utbygde veger gjøres det tilpasiger til terregformasjoer og vassdrag. Det legges i et profil som viser løsmassetueles regulerig uder bakke iklusive sikrigssoe.

15 stasjo Side 13 av 66 Plaavgresige vest for jerbae ved Mork gård reduseres slik at plagresa kommer ærmere jerbae (midlertidig aleggsområde reduseres til et miimum). Plaavgresige øst for jerbaelija og ord for Døumkulverte utvides slik at ladbruksområdet med midlertidig alegg får e mer romslig avgresig for å sikre god kvalitet på ydyrkigsarealer. Plabestemmelsee er edret slik: Bestemmelse 2.3 får e tilføyelse om at Fylkesmae skal varsles ved edrig av Miljøoppfølgigsplae. Bestemmelse 2.5 får e tilføyelse om at bekkeløp/bekkegjeomføriger skal dimesjoeres for 200-års flom i tillegg til edbøritesitet. Det legges i et ytt ledd i bestemmelse 2.5 om at det skal utarbeides beredskapspla for midlertidig vaforsyig i aleggsfase. Bestemmelse 7.1 får e tilføyelse om at det i områder for permaet masselagrig #2 ka aksepters e hellig på 1:5 for midre arealer. Bestemmelse 7.1 får e tilføyelse om at det i områder for permaet masselagrig #2 ka gjøres utak fra forbudet om å tilføre jord fra adre eiedommer år det ikke er ok matjord tilgjegelig til å gjeomføre øsket oppdyrkig av oppfylte masser. Edrigee ovefor er så lagt mulig også tatt i plabeskrivelse kap 3 og 4. I tillegg er det gjort følgede tilføyelser i plabeskrivelse: Tabellee 4-2 og 4-4 får e ege rader som viser beslag av dyrkbar jord. Kapittel får e presiserig av at det er e krevede utfordrig å oppå like god jordkvalitet og avligsivå på oppfylte arealer som på etablerte jordbruksarealer.

16 stasjo Side 14 av 66 3 Plaforslaget 3.1 Tekiske krav og forutsetiger Kurvature på det ye dobbeltsporet skal dimesjoeres for hastigheter på mist 200 km/t, me høyere hastighet tilstrebes. Trasé (horisotal og vertikal geometri), uderbygig og kostruksjoer skal dimesjoeres for 250 km/h der dette ikke iebærer vesetlige merkostader sammeliget med e hastighet på 200 km/h. Overbygig (overhøyde og ballastprofil) skal dimesjoeres for maksimal kjørehastighet 200 km/h. Som følge av geometrie på eksisterede spor gjeom løsmassetuelee i mot Eidsvoll og sporplae på Eidsvoll stasjo, vil maks hastighet bli 160 km/t. I tilkytig til sporet blir det etablert kjørelediger, sigalalegg mm. Jerbaeverket har behov for kjørbar tilgag til bae for å betjee istallasjoee. Figur 3-1 Typisk ormalprofil for dobbeltspor Vejar - Eidsvoll stasjo Fri høyde Miimum frihøyde for kryssede kostruksjoer/veger er i hehold til tekisk regelverk 7,6 m (gjelder ikke for kulvert). I plaforslaget er det ku e driftsveg for ladbruket som krysser i udergag. Det iebærer forlegelse av eksisterede kulvert som har frihøyde på 4,5 m Gjerder Det skal bygges itil 3 m høyt gjerde på begge sider av jerbaetrasee, ete som sikrigsgjerde, eller som viltgjerde. Miste avstad sikkerhetsgjerde spormidt = 7,0 m. Der gjerde ikke er i avstadskoflikt med ae arealbruk plasseres det 10 m fra seter spor. Ved skjærig plasseres gjerdet 3 m fra topp skjærig. Plasserig vurderes i tillegg iht. til gruerverv.

17 stasjo Side 15 av Avstad mellom jerbae og veg Ute særskilt sikrig er det krav om miste avstad fra seter spor til vegkat er 9 meter. Dette kravet økes dersom vege ligger høyere e bae og bortfaller helt der vege ligger vesetlig lavere e bae. Avstadskravet til turveg eller gag- og sykkelveger er tilsvarede 5 meter. Det skal bygges tilfredsstillede sikrigsaordiger mot utforkjøriger dersom ikke miimumskravee til avstade mellom jerbae og veg ka overholdes Byggegrese Byggegrese lags eksisterede og y jerbae er agitt i hht jerbaeloves krav (30 m fra ærmeste spormidt). 3.2 Plabeskrivelse Figur 3-2 Oversiktskart for parselle Vejar - Eidsvoll stasjo Gardermobae ble åpet i 1998, og er dobbeltsporet fram til Vejar. Strekige stasjo er ekeltsporet. Plae omfatter byggig av ytt spor ved side av dages bae fram til Eidsvoll stasjo. Plaarbeidet på strekige Gardermobae koordieres med regulerigsplaarbeidet videre ordover fra Eidsvoll; Dovrebae Eidsvoll Lagset. Det har uder arbeidet med plaprogrammet vært foretatt e vurderig av på hvilke side av eksisterede spor det ye sporet bør plasseres. Plaprogrammet er vedtatt (fastsatt) av Eidsvoll kommuestyre og kokluderer med at utvidelse til to spor skal skje på østside. Bakgrue for dette valget er i første rekke utfordriger ved iførige mot Eidsvoll stasjo og hesyet til dages løsmassetuel. Utvidelse på østside iebærer også at arealigrep på tilliggede ladbrukseiedommer blir midre e ved vestalterativet. På de este sidee illustreres og kommeteres kort de ekelte elemetee i plaforslaget fra Vejar i sør til Eidsvoll stasjo i ord.

18 stasjo Side 16 av 66 Ved Vejar slutter dobbeltsporet på Gardermobae. Plae iebærer å bygge et ytt spor øst for dages bae fram til Eidsvoll stasjo. Strekige er geerelt krevede som følge av de mage kostruksjoee som må bygges ær de eksisterede. Figur 3-3 Dage dobbeltspor på Gardermobae stopper ved Vejar Figur 3-4 Nessa jerbaebru Jerbaeverkets behov for driftsveger på strekige dekkes for e stor del av eksisterede veger. Rett ord for Vejar bygges y Nessa bru parallelt med de gamle. Økt avstad mellom ytt og gammelt spor er ødvedig for å ugå koflikt med fudametee til eksisterede bruer. Avstade mellom seter ytt og gammelt spor blir ca 11,5 m mes ormalavstade er 4,6 m. Overskuddsmasser beyttes til utslakig av baefyllige slik at det muliggjør dyrkig fram til viltgjerdet. Ved ordre ladkar må baefyllige stabiliseres med motfyllig. Dee motfylliga medfører at Nessa må legges om i e kortere strekig, se kap Ved Døumrygge bygges y kulvert øst for eksisterede kulvert. Adkomstvege til Nedre Døum gård legges om slik at arroderige av dyrka mark blir bedre og slik at vege ikke hidrer i og utkjørig fra driftsbygig. Overskuddsmasser legges i permaet massemottak øst for bae og opparbeides som dyrka mark. Figur 3-5 Døumrygge jerbaekulvert

19 stasjo Side 17 av 66 Kvisldale får y bru parallelt med de eksisterede brua. Bruee svever over et flott ravieladskap som søkes bevart best mulig. Figur 3-6 Typisk sitt Vejar til Eidsvoll. Her Kvisldale jerbaebru Rett ord for Kvisldale bru vil eksisterede driftsudergag bli forleget. Det ye sporet krysser tidligere bakkeplaert dyrka mark med midre skjæriger og fylliger. Figur 3-7 Bjerkegutua kulvert ord for Kvisldale bru Mork bru med prestegårde og løsmassetuele i bakgrue. Tilløpsfylliga slakes ut som massedepoi slik at de fortsatt ka dyrkes som i dag. Figur 3-8 Mork jerbaebru

20 stasjo Side 18 av 66 Nye Ålborgvege bru med y driftsveg for jerbae uder brua (atkomst til tuelportal sør). E del skjæriger og fylliger i et småskala, kupert terreg. På gru av ustabile masser mot Adelva må skråigee dreeres. Figur 3-9 Ålborgvege jerbaebru og y driftsveg for jerbae Det blir oe fyllig fra ordre ladkar og driftsveg ed mot aturreservatet. Ny løsmassetuel bygges så ære eksisterede tuel som mulig samtidig med at det er full trafikk på eksisterede tuel. Tuele bygges i åpe sputavstivet byggegrop, se kapittel om kostruksjoer. Etter støpig fylles byggegropa igje og arealet tilbakeføres til ladbruk, se kapittel om aleggsgjeomførig. Figur 3-10 Wergeladstuele ved Eidsvoll prestegård Figur 3-11 Iførige til Eidsvoll stasjo Salamaderdamme må flyttes og hage reetableres etter aleggsperiode. For å oppå tilfredsstillede områdestabilitet må terreget sekes slik at eksisterede tuel forkortes ca 100 meter, se omtale i kapittel Nord for tuelee må sporarragemetet bygges om med utvidelser på begge sider av jerbae i mot Eidsvoll stasjo. De høye skjærigee øst for bae må avlastes i toppe og vil igå i dyrka areal. Overskuddsmassee fra spor og skråiger fylles i tilliggede ravie og ka dyrkes på toppe. Ladbruksveg øst for dages bae fjeres.

21 stasjo Side 19 av Plaavgresig Geerelt har Jerbaeverket behov for tilgag til arealer iefor 30 m fra ærmeste spor. Plaområdet er avgreset til det arealet Jerbaeverket har behov for til å gjeomføre tiltaket ikludert arealer for aleggsveg, mellomlagrig av masser og permaete massemottak. Mot vest følger avgresige i hovedtrekk gjeldede regulerigspla for Gardermobae og i øst er det satt av areal til det ye dobbeltsporet Bruer og kostruksjoer På strekige er det fire bruer. Nessa bru (123 m), Kvisldale bru (242 m), Mork bru (158 m) og Ålborgvege bru (102 m). I tillegg er det e 80 m lag kulvert ved Døumrygge samt e 480 m lag løsmassetuel i mot Eidsvoll stasjo. Det iebærer at ca. 1/3 av strekige består av kostruksjoer. Som følge av prosjektet er det behov for fire ye jerbaebruer, to jerbaekulverter og e udergag for driftsveg. Alle kostruksjoee fra Vejar til Eidsvoll bygges som parallellkostruksjoer til tilsvarede kostruksjoer på eksisterede Gardermobae. I rekkefølge fra Vejar til Eidsvoll omfatter det kostruksjoer som beskrevet edefor. Tabell 3-1 Større kostruksjoer på strekige stasjo Kostruksjosav Tegigs r Kostruksjostype, fuksjo (eier) Nessa jerbaebru 2 K Jerbaebru (JBV) Døumrygge jerbaekulvert 2 K Kulvert for jerbae. Privat atkomstveg krysser over kulvert (JBV) Kvisldale jerbaebru 2 K Jerbaebru (JBV) Bjerkegutua kulvert K Udergag for driftsveg (JBV) Mork jerbaebru 2 K Jerbaebru (JBV) Ålborgveie jerbaebru 2 K Jerbaebru (JBV) Wergeladstuele østre løp K Løsmassetuel for jerbae (JBV) Navee på kostruksjoee er forslag som er gjestad for hørig. Tegiger er tilgjegelige uder hørig og offetlig ettersy av plaforslaget. Figur 3-12 Oversikt kostruksjoer på strekige Vejar - Eidsvoll stasjo

22 stasjo Side 20 av 66 Nessa jerbaebru 2 De ye jerbaebrua ligger sørøst for eksisterede bru og parallelt med dee. Brua bygges tilsvarede eksisterede bru som ei spearmert bjelkebru. Det er ca. 11,5 meter mellom seterakse for de to bruee. Søylee er plassert omtret midt mellom søyleaksee på eksisterede bru for ugå koflikt mellom ye og eksisterede peler. De ye brua forleges også med ett spe. Og total brulegde er 145 meter fordelt på 6 spe. Brua fudameteres på peler til fjell. Figur 3-13 Skisse som viser Nessa jerbaebru etter utvidelse Døumrygge jerbaekulvert 2 De ye jerbaekulverte ligger sørøst for eksisterede kulvert parallelt med dee. Det er ca. 11,5 meter mellom seterakse for de to kulvertee. Kulverte bygges med samme legde og form som eksisterede kulvert. Ivedig tverrsitt blir 7,2 x 7,76 meter. Legde av overbygget del av kulverte er 80 meter. Eksisterede kulvert må frigraves ved byggig av y kulvert for å opprettholde stabilitete i kostruksjoe. Figur 3-14 Skisse som viser Døumrygge jerbaekulvert etter utvidelse

23 stasjo Side 21 av 66 Kvisldale jerbaebru 2 De ye jerbaebrua ligger sørøst for eksisterede bru og parallelt med dee. Brua bygges tilsvarede eksisterede bru som ei spearmert bjelkebru. Det er ca. 11,5 meter mellom seterakse for de to bruee. Søylee er plassert omtret midt mellom søyleaksee på eksisterede bru for ugå koflikt mellom ye og eksisterede peler. De ye brua forleges også med ett spe. Og total brulegde er 265 meter fordelt på 10 spe. Brua fudameteres dels på peler til fjell og dels på friksjospeler. Figur 3-15 Skisse som viser Kvisldale jerbaebru etter utvidelse Bjerkegutua kulvert De ye driftsudergage bygges som e forlegelse av eksisterede udergag. Ivedig tverrsitt er 5,0 x 4,5 meter. Udergage fudameteres direkte i løsmasser. Figur 3-16 Skisse som viser Bjerkegutua kulvert etter utvidelse Mork jerbaebru 2 De ye jerbaebrua ligger sørøst for eksisterede bru og parallelt med dee. Brua bygges tilsvarede eksisterede bru som ei spearmert bjelkebru. Avstade mellom bruee varierer fra ca. 11,5 meter mellom seter av bruee i sør og øker mot ord for å oppå tilstrekkelig avstad ved Eidsvoll prestegård jerbaekulvert. Søylee er plassert omtret midt mellom søyleaksee på eksisterede bru for ugå koflikt mellom ye og eksisterede peler. De ye brua forleges også med ett spe, og total brulegde er 181 meter fordelt på 7 spe. Brua fudameteres på friksjospeler.

24 stasjo Side 22 av 66 Figur 3-17 Skisse som viser Mork jerbaebru etter utvidelse Ålborgvege jerbaebru 2 De ye jerbaebrua ligger sørøst for eksisterede bru. Brua bygges tilsvarede eksisterede bru som ei spearmert bjelkebru. Avstad mellom seter av eksisterede og ytt spor varierer ettersom sporee fjerer seg fra hveradre for å oppå tilstrekkelig avstad ved Eidsvoll prestegård jerbaekulvert. Søylee er plassert omtret midt mellom søyleaksee på eksisterede bru for ugå koflikt mellom ye og eksisterede peler. De ye brua forleges også med ett spe, og total brulegde er 151,5 meter fordelt på 6 spe. Brua fudameteres på friksjospeler. Figur 3-18 Skisse som viser Ålborgvege jerbaebru etter utvidelse Wergeladstuele østre løp Nytt tuelløp bygges parallelt med eksisterede løsmassetuel, og med seteravstad ca. 16 meter. For å oppå tilfredsstillede områdestabilitet sekes terreget slik at eksisterede kulvert frigraves

25 stasjo Side 23 av 66 over e strekig på ca 100 meter. Det ye løpet blir omtret 400 meter lagt og eksisterede løsmassetuel ikortes til samme legde. Nytt tuelløp bygges som e kulvert i åpe sputavstivet byggegrop. Det graves 2-5 m ed fra dages terreg før sput rammes fra avgravd terreg. Ivedig tverrsitt bygges tilsvarede et ekeltsporet tueltverrsitt med rette vegger og buet tak. Byggegropa blir avstivet ivedig med forspete stivere slik at deformasjoer på sideterreg blir miimale. Byggemetode vil sikre Eidsvoll prestegård mot skadelige setiger. Figur 3-19 Skisse som viser Wergeladstueles ærførig til prestegårde og aturreservatet Figur 3-20 Sitt som viser Wergeladstuele i byggefase

26 stasjo Side 24 av Tekisk bygg Det skal bygges to tekiske bygg og to radiohytter med mast på strekige. Byggee plasseres sør og ord for løsmassetuele. Byggees plasserig er vist i regulerigsplae. I detaljplae er tekisk hus i dagsoe ca 130m 2. Bygget er defiert for alle tekiske istallasjoer. Byggets eksakte størrelse må detaljeres år alle tekiske istallasjoer er defiert i byggepla. Radiohytte ca 17m 2 og radiomast ca 36m høy flyttes og reetableres vest for tuel for å sikre aleggsgjeomførig. Figur 3-21 Tekisk hus og y radiohytte med mast sør for Wergeladstuele Det settes av miimum 5m rudt bygget for å sikre evetuelle utvidelser som avdekkes i byggepla. I detaljplae er tekisk hus i dagsoe ca. 130m 2. Bygget er defiert for alle tekiske istallasjoer. Byggets eksakte størrelse må detaljeres år alle tekiske istallasjoer er defiert i byggepla. Radiohytte ca 8m 2 og radiomast ca 6m høy etableres over ordre tuelmuig. Figur 3-22 Tekisk hus og y radiohytte med mast ord for Wergeladstuele Det settes av miimum 5m rudt bygget for å sikre evetuelle utvidelser som avdekkes i byggepla Kryssig av høy- og lavspetlijer På strekige som omfattes av plaforslaget krysser det to høyspetlijer. E lije krysser Nessa bru og blir ståede som de er i dag. Lije som krysser løsmassetuele sør for Eidsvoll prestegård, fjeres i aleggsperiode og reetableres etter at y tuel er bygget.

27 stasjo Side 25 av Utformig og estetikk Bruer For strekige stasjo skal det utvikles et system av løsiger og elemeter som foreer Gardermobaes formspråk med y baestrekig og daer e visuell helhet. Nye bruer bygges som e parallell kopi av eksisterede bruer, me for å ugå skade på eksisterede kostruksjoer må de ye brufudametee sideforskyves. Brupilaree på de ye bruee blir dermed plassert midt mellom eksisterede pilarer. Kotaktledigsmaster Gardermobae med tilhørede formigsveileder eder ved Eidsvoll stasjo. På strekige Vejar Eidsvoll stasjo legges det opp til at kotaktledigsmaster med samme utformig som for Gardermobae, beyttes fram til løsmassetuele ved prestegårde. Nord for løsmassetuele beyttes samme formgivig som for alegget videre ordover. Figur 3-23 Eksisterede kotaktledigsmaster på Gardermobae Offetlige og private veger Det plalagte jerbaealegget krysser flere veger; Døumvege, Ålborgvege, Camilla Collets veg ved Eidsvoll prestegård og fylkesveg 181 ved Eidsvoll stasjo. Plae iebærer ikke behov for permaet omleggig av de kryssede vegee. Krysigspuktee mellom veg og jerbae reguleres til kombiert samferdselsformål Mulighet for kryssig av jerbae Plaforslaget legger til rette for å opprettholde dages kryssigspukter på tvers av jerbae, både over og uder jerbae. Nessa bru Døumrygge kulvert Kvisldale bru Ladbruksudergag Bjerkegutua

28 stasjo Side 26 av 66 Mork bru Ålborgvege bru Camilla Collets veg (over løsmassetuele) Fv. 181 Eidsvollvege Udergag sør for Holsevja (på stasjosområdet) Plaforslaget legger ikke til rette for e lagsgåede driftsveg. Til erstatig for de som går tapt ved byggig av ytt spor plalegges det driftsveg lags jerbae på strekigee: Nygårdsvege til Nessa bru sør (eksisterede) Nessa bru ord til Døumvege Døumvege til Kvisldale bru sør Fra Ålborgvege til løsmassetuel sør Løsmassetuel ord til Eidsvoll stasjo Det legges også opp til at Kulturhistorisk sti, som går over løsmassetuele lags Camilla Colletts veg, ivaretas. Pilegrimslede, som går lags jerbae fra Nygårdsvege og krysser dages jerbae over kulverte ved Døumvege, vil også bli ivaretatt Massehådterig Masseoversikt Det er stor dybde til fjell på strekige stasjo. Alle skjærigsmasser i området er derfor løsmasser. For Gardermobae er jordskjærigee prosjektert med helig 1:2.5, og fudametet for jerbae (frostsikrigslag og forsterkigslag) har e tykkelse på 2.7 meter. På strekige blir det derfor e betydelig megde løsmasser som må flyttes til mottaksområder. I tillegg kommer midlertidige skjærigsmasser som må tas ut i forbidelse med byggig av løsmassetuel. Deler av disse flyttes tilbake etter at tuele er ferdig bygd. Det er derfor behov for både midlertidige og permaete massemottak på strekige. Det er behov for betydelige megder masser til frostsikrigslag og forsterkigslag. Det er forholdsvis begreset behov for fylligsmasser; fylligsmassee kytter seg til områdee på begge sider av jerbaebruee i prosjektet. Se tabell edefor. Tabell 3-2 Masseforvaltig Vejar - Eidsvollstasjo (Legde ikluderer alle bruer og kulverter på strekige) Behov for bærelag- Legde: (m) Skjærigsmasser: (m 3 ) Fylligsbehov: (m 3 ) /forsterkigslag: (m 3 ) Gardermobae: Drifteveger etc: Totalt: I tillegg blir det behov for e del masser til steifyllig ved fote av depoiee. Totalt er det bereget at det går med ca m3 med stei til disse stabiliserigstiltakee. Det totale behovet for kvalitetsmasser på dee strekige blir da m m m 3 = m 3. Disse massee trasporteres i utefra. Permaete massemottak På strekige er det et masseoverskudd på totalt m 3 med jordmasser. Det har vært et mål at ikke overskuddsmasser skal trasporteres leger e ødvedig og helst lags lije for å hidre massetrasport på offetlig veg. Derfor er det alagt mottaksområder etter behovet iefor aturlig avgresede partier mellom daler med bruer / kryssede offetlige veger iefor plaområdet. Det

29 stasjo Side 27 av 66 har også vært et mål at massemottakee ka bidra til bedre arroderig av dyrka mark og y dyrkbar mark. Dette utføres ved utflatig av fylliger og oppfyllig av ravier. Oversikt over områder for massemottak er vist i figur 4.6. Figur 3-24 Sitt som viser massemottak ved oppfyllig av dyrka mark og redusert fylligsskråig Det er også regulert områder til permaet massemottak ved Kvisldale (25 daa / m 3 ), i ærhete av løsmassetuele, og flere områder i raviee ordøst for løsmassetuele (55 daa / m 3 ). Oppfylligshøyder og volumer vil være avhegig av detaljee i ladskapsmodellerige og optimaliserig av arroderige av ye jordbruksareal. I tillegg må hesyet til områdestabilitet ivaretas. Figur 3-25 Sitt gjeom massemottak i ravie ord for Eidsvoll prestegård Midlertidige massemottak I forbidelse med byggig av Døumrygge kulvert blir det behov for et midre midlertidig massemottak. Massee legges midlertidig i ærhete før de fylles tilbake. Plalagt løsmassetuel er om lag 300 meter lag. De går gjeom et utfordrede område med kirkegårde liggede tett itil på vestside og Prestegårde tett opptil på østside. Tuele plalegges utført ved sputig/utgravig og tilbakefyllig. Det blir da et stort behov for midlertidig lagrig av masser. Overskuddsmassee, som ikke får plass i byggegropa etter at tuelløpet er støpt, er bereget til ca m 3. Da er det tatt med e permaet sekig av området over løsmassetuele (dette gjøres for å avlaste skråig ed mot Adelva). Behovet for midlertidig lagrig av masser er bereget til ca m 3. I plaforslaget er det avsatt et område på ca. 28 daa som ka ta imot itil m 3, så e har her tatt høyde for e usikkerhet kyttet til størrelse på masseoverskuddet.

30 stasjo Side 28 av Tiltak mot skred og flom Flom Sødre del av stasjosområdet ved Eidsvoll stasjo er ut fra flomsoekartet utsatt for flom. Stasjosområdet ligger på det laveste på høyde +126,7, altså 30 cm over ivået for e 200-årsflom. Det vil si at i e slik flomsituasjo er publikumsadgage begreset til vestre spor, mes togdrifte i utgagspuktet går uhidret. Publikumsdele av stasjoe er ikke del av det plalagte tiltaket. Det forutsettes at Jerbaeverket iverksetter ødvedige tiltak for å sikre sie tekiske istallasjoer, slik at flom ikke medfører lagvarige skader. Skred Plaområdet ligger i et område med marie avsetiger. Det er derfor behov for å sikre områdestabilitet og forebygge skredfare. For å forebygge skred som følge av store edbørsmegder er det iført geerelle krav til dimesjoerig av alle vagjeomføriger på jerbaealegget. Alle bekkeløp og bekkegjeomføriger skal dimesjoeres for vaføriger tilsvarede 200-års edbøritesitet og 20- års flom, med sikkerhetsmargi på + 20 %. Plaforslaget legger opp til at det ye sporet skal krysse ravier med større bekkeløp på bruer slik at fare for oppstuvig av va og flomsituasjoer ikke økes. I to områder, beskrevet edefor, er det behov for særskilte sikrigstiltak. Bekkeflyttig ved Nessa bru Formålet med tiltaket er å sikre jerbaebruee for flom og geotekisk ustabilitet. Bekkeløpet må justeres uteom et ytt brufudamet og det må flyttes på et strekk edstrøms jerbae der y motfyllig for å sikre brukostruksjoee, kommer i koflikt med eksisterede bekkeløp. Arbeidee omfatter justerig av bekketverrsitt uder bruee, plastrig/erosjossikrig av bekketverrsittet på begge sider av raviedale opp til 0,5 meter over 200 års flom ivå, samt flyttig og oppbyggig av bekkeløp i bu av y jerbaefyllig edstrøms bruee. I aleggsfase vil bekke midlertidig legges i rør i området hvor det gjøres igrep i bekkestrege. Eksisterede bru gir begresiger i mulighetee for å fie alterative løsiger som sikrer stabile gruforhold ute at bekkeløpet må legges om. Av hesy til sikkerhetsavstad til pilaree på eksisterede bru er det ikke mulig ugå at e av pilaree til de ye brua plasseres i bekkeløpet. Motfyllige som medfører omleggig av bekkeløpet edstrøms bruee er påkrevd for å tilfredsstille beregigsmessig sikkerhetsfaktor for skred som ka påvirke jerbae, også det eksisterede sporet. Selv om brua for det ye sporet skulle forleges, vil ma fortsatt ikke oppå tilfredsstillede stabilitet for skjærflater som går gjeom de ye brufudametee og det eksisterede sporet. Alegget vurderes å kue ha størst kosekves lokalt på fisk, fugle- og plateliv. For å avbøte dette foreslås å reetablere bekkeløpet med elvegrus, samt tilrettelegge for revegeterig i katsoee. I aleggsfase vil bekkelukkige utformes slik at det tilrettelegges for fiskevadrig. De tygste arbeidee i vassdraget tilpasses klekkig av ygel og gytesesog. Plastrigstiltak vil forbedre forholdee i bekke med take på erosjo- og skredfare. For mer detaljert beskrivelse av tiltaket og miljøkosekvesee vises det til vedlegg 2.

31 stasjo Side 29 av 66 Figur 3-26 Bekkeomleggigee ved Nessa jerbaebru illustrert med stiplet blå strek Figur 3-27 Profil som viser ytt terreg og omlagt bekk edstrøms Nessa jerbaebru Områdestabiliserig i Eidsvoll prestegård aturreservat Uder forrige utbyggig av Gardermobae var det lite fokus på geotekisk stabilitet i skråiger som ikke ble direkte berørt av utbyggige. Dette betyr at det er mage skråiger lags jerbae som har lav geotekisk sikkerhetsfaktor mot skred. Figur 3-28 edefor forklarer Geotekisk sikkerhetsfaktor som er forholdet mellom det som øsker å dytte skåla ed, rødt felt i figure, mot det som øsker å holde skåla på plass, dvs. grøt felt i figure + motstade til jorda.

32 stasjo Side 30 av 66 Geotekisk sikkerhetsfaktor, F = M stabiliserede +S motstad M drivede Figur 3-28 Geotekisk stabilitet "Vektskålprisippet" Flere skredhedelser lags vei og jerbae i yere tid har resultert i økt fokus på geotekisk stabilitet. Et skred itreffer år vekte på toppe av skåla blir større e vekte på bue av skåla + motstade i jorda, dvs. år geotekisk sikkerhetsfaktor er midre e 1,0. Erosjo fra bekker og elver i bu av ravier bidrar til å fjere oe av de vekte som øsker å holde igje skåla. Ved utbyggig av IterCity-strekigee er det satt krav om at geotekisk sikkerhetsfaktor skal være miimum 1,4 i områder der skred ka berøre jerbae. Dette betyr at det som øsker å holde skåla på plass skal være 40 % større e det som øsker å dytte skåla ed. Skråige ed mot Adelva sør for Eidsvoll Prestegård er geotekisk sikkerhetsfaktor for dage situasjo ær 1,0. For å øke geotekisk sikkerhetsfaktor til et akseptabelt ivå ka ma ete fjere oe av vekte på toppe av skåla (terregavlastig), eller fylle opp i bue av skåla (støttefyllig). E kombiasjo av begge alterativee ka også være e løsig. Etter e øye vurderig i samråd med fylkesmae har e kommet til at løsige med full terregavlastig vil gjøre mist skade på vereverdiee i reservatet, se figur 3-29 edefor. Dette vil iebære et terregigrep på ca 5,8 daa i aturreservatet. Av dette er 1,6 daa tidligere rasområde med ugskog. Tiltaket vil komme i koflikt med verebestemmelsee og det vil være ødvedig med e særskilt behadlig/tillatelse etter aturmagfoldlove. Fylkesmae i Oslo og Akershus er forvaltigsmydighet for reservatet.

33 stasjo Side 31 av 66 Figur 3-29 Kartskisse som viser arealigrep til ødvedige sikkerhetstiltak. Grø figur viser areal hvor terreget sekes. Rød skravur viser tidligere rasområde. Reservatgresa er vist med rød strek Tiltak mot støy og vibrasjoer Støy Det er bereget støy fra jerbae på strekige som igår i plaområdet. Retigslije for behadlig av støy i arealplaleggige, T-1442, er lagt til gru med Lde 58 db som edre greseverdi for gul støysoe fra jerbae. Tiltaket berører ikke y veg og det er derfor ikke bereget støybelastig fra veg. Støybelastige er bereget med utbygd dobbeltspor og trafikktall som estimert for år På strekige fra Vejar til løsmassetuele går sporet for det meste i skjærig. Strekige trafikkeres ku av persotog av type BM 73 og BM 74. Støybelastige fra togtrafikke er lav og ige boliger har et støyivå over Lde 58 db på dee strekige. Nord for løsmassetuele er det allerede etablert e støyskjerm vest for sporet. Dee støyskjerme er forutsatt beholdt. Det abefales derfor ige ye støyskjermigstiltak lags sporet for dee strekige. Støyberegiger og støykart er vist i kap 4.3. Oversikt over eiedommer med helårs- og fritidsbebyggelse som skal vurderes for lokale tiltak, fremgår av vedlegg 1. Vibrasjoer og strukturstøy Med utak av Eidsvoll Prestegård er det ige bygiger lags sporet hvor vi forveter overskridelser av vibrasjoer og strukturstøy. Eidsvoll Prestegård ligger i størrelsesorde 30 m øst for seter av y kulvert. Basert på måliger av vibrasjoer og strukturstøy i Eidsvoll Prestegård forveter vi ikke overskridelser av greseverdiee for vibrasjoer eller strukturstøy for Eidsvoll Prestegård med ytt dobbeltspor satt i drift.

34 stasjo Side 32 av 66 For strukturstøy er det bereget et strukturstøyivå L paf,max = 25 db basert på passerigee. Dersom ma skal være helt sikkert på å ikke overskride greseverdie for strukturstøy ka det legges ballastmatter på e 50 m strekig ved huset. 3.3 Aleggsgjeomførig Parselle stasjo sørside er ca 4,3 km lag. Det skal bygges ytt spor på østside av eksisterede spor med seteravstad mellom sporee på ca. 11,5 meter fra Vejar til Mork bru. Deretter øker sporavstade gradvis opp til 16,7 meter i kulverte uder Eidsvoll prestegård, for så å reduseres igje i mot stasjoe på ordside av kulverte. De eksisterede kotaktledigsmastee står på østside av sporet, og vil i fremtide stå mellom de to sporee. Det skal være drift på eksisterede spor i aleggsperiode med utak av perioder med spesielle arbeidsoperasjoer som krever togfritt spor. Av kostruksjoer skal det bygges 4 bruer og 2 betogkulverter for ytt spor samt e kryssede driftsudergag på strekige. Byggige skal gjeomføres med flere adkomster for å få tilgag til kostruksjoee samt gi e effektiv aleggsgjeomførig. All masse som tas ut i ye skjæriger vil bli lokalt dispoert i tilliggede ravier og i terregarroderig for ladbruk Aleggsatkomst for strekige Vejar - Nessa Strekige fra Vejar til sørede av Nessa bru bygges med aleggsadkomst fra sør fra fylkesveg 506 Nygårdsvege på østside av dages bae. Sødre ladkar på Nessa bru iklusive bremseforakrig bygges også herfra. Tilkomst for byggig av søyleaksee sør for bekke Nessa ka ete komme via aleggsvege på østside eller via eksisterede driftsveg på vestside av bae. Figur 3-30 Aleggsatkomst fra fv 506 Nygårdsvege til Nessa jerbaebru Aleggsatkomst for strekige Nessa Kvisldale Strekige fra ordede av Nessa bru til sørede av Kvilsdale bru bygges med aleggsadkomst via Døumvege fra fylkesveg 506 Døumskia. Døumrygge kulvert bygges i to etapper med omleggig av Døumvege tilpasset byggeetappee. Aleggsveg opparbeides på østside av y

35 stasjo Side 33 av 66 jerbaetrasé fra Døumvege og i retig sørover mot Nessa bru og ordover mot Kvisldale bru for byggig av sødre ladkar. Det må også etableres aleggsatkomst for byggig av fudameter og søyler for Kvisldale bru. Dee atkomste går via eksisterede driftsveg som tar av fra Døumvege ved Døum ordgar. Figur 3-31 Aleggsatkomst fra fv 506 Døumskia til Døumvege jerbaekulvert samt Nessa og Kvisldale jerbaebruer Aleggsatkomst for strekige Kvisldale Eidsvoll prestegård jerbaekulvert Strekige fra ordede av Kvilsdale bru til sødre portal for kulverte forbi Eidsvoll prestegård bygges med atkomst fra fylkesveg 506 Døumskia via eksisterede driftsveg over jordee sør for Mork. Det bygges aleggsveg uder Mork bru og sørover mot Kvisldale på østside av trasee. Det bygges også e aleggsveg lags vestside av eksisterede bae ed mot driftsudergage ved Bjørkegutua. Fra diftsvege uder Mork bru bygges aleggsveg over mot sødre ladkar for Ålborgvege bru på østside av trasee. Det må også bygges e atkomst til bue av ravia mellom Mork- og Ålborgvege bru for å bygge fot for y fyllig i ravia. Videre ka det også være aktuelt å bygge e aleggsveg fra Ålborgvege mot bruee for byggig av fudameter, ladkar og søyler.

36 stasjo Side 34 av 66 Figur 3-32 Aleggsatkomst fra fv 506 Døumskia til Mork og Ålborgvege jerbaebruer Aleggsatkomst for byggig av jerbaekulvert forbi Eidsvoll prestegård og fram til Eidsvoll stasjo Byggig av kulverte vil kreve atkomst fra flere steder. Fra sør bygges aleggsveg fra Ålborgvege opp via eksisterede driftsatkomst. Fra ordside bygges aleggsveg fra Eidsvoll stasjo på østside av bae. Eksisterede driftsveg beyttes og utbedres for aleggstrafikke. Dee aleggsatkomste beyttes også for byggig av bae mellom kulverte og Eidsvoll stasjo. All masse som tas ut i de ye skjærigee går til lokale massemottak i tilliggede ravier. Skjæriga som skal tas ut på vestside av eksisterede bae ved Eidsvollbakke 45 må ha atkomst via Eidsvollbakke. Atkomste blir beyttet for itrasport av utstyr og materialer. Masse fra skjæriga går til massemottak på platået edefor Wergeladshauge. Kulverte forbi Eidsvoll prestegård medfører et stort igrep i jordet mellom prestegårde og Eidsvoll kirke. Det skal graves av et bredt område både over de ye og de eksisterede kulverte før sputåler rammes ed. Deretter graves byggegropa ut mellom sputveggee. Camilla Collets veg går tvers over byggegropa og vege må legges om i takt med avgravig og sputig. Ved videre gravig og støp av kulvert må vege legges på midlertidig bru over aleggsområdet. Masse som graves av og skal fylles tilbake, går til midlertidig massemottak i ravia vest for jordet. Kabler og lediger som krysser byggegropa vil bli lagt om og hegt opp på provisorisk bru over byggegropa. Vege vil bli opprettholdt til ehver tid for beredskapsetater. Camilla Collets veg vil i utgagspuktet ikke bli beyttet som aleggsatkomst, me for spesielle trasporter som f.eks itrasport av materialer og utstyr for sputarbeidee vil vege bli beyttet. Det ka være aktuelt å beytte Prestebakke som aleggsatkomst til toppe av skjærigs-/ fylligsområdee. Slik bruk omfattes ikke av regulerigsplae og forutsettes avtalt særskilt.

37 stasjo Side 35 av 66 Figur 3-33 Aleggsatkomst fra fv 181 Eidsvollvege til Wergeladstuele og dagsoe mot Eidsvoll stasjo Aleggstrafikk på offetlig vegett Aleggstrafikke til og fra E6 Bogsrudkrysset vil kjøre fylkesveg 181 Eidsvollvege. Hovedparte av aleggstrafikke videre vil så kjøre fylkesveg 506 Døumskia til de forskjellige aleggsatkomstee som tar av fra dee. Noe trafikk vil også kjøre Eidsvollvege videre ed til stasjoe for atkomst til øst og vestside av eksisterede bae i på aleggsområdet Rigg- og aleggsområder Etablerig og oppdelig av riggområder vil være avhegig av hvorda etreprisee lags trasee videre mot Lagset blir orgaisert. Det er vist et større mulig riggområde ved Eidsvoll stasjo, hvor e hovedrigg ka etableres. Det er også vist et mulig riggområde øst for trasee ved Døumrygge. Videre er det god plass for etablerig av e rigg iefor aleggsområdet ved Mork bru. Det vil også bli etablert lokale rigger ved alle bruee og de store kulvertee. 3.4 Arealformål og hesyssoer i regulerigsplae Jerbaes kjøreveger og aleggs-/driftsveg er regulert til aet baeareal, samme med øvrige arealer eid av Jerbaeverket. Følgede dimesjoerede forutsetiger er brukt: Brutto regulerigsbredde mist byggeforbudssoe på m Jerbaeformål ut til 15 m fra ærmeste spormidt, evt mer ved skjærig/fyllig. Formål utefor dee soe reguleres til eksisterede arealbruk, eller arealformålet i gjeldede kommuepla/regulerigspla. Det skilles på jerbaes kjøreveg og aet jerbaeareal.

38 stasjo Side 36 av 66 Jerbaeformål 5 m utefor topp skjærig/bu fyllig; dette dekker også opp plasserig av viltgjerde mm. Aleggssoe (midlertidig): På fastmark 30 m utefor jerbaeareal. I vakat 20 m utafor berega bu fyllig. Større område rudt kostruksjoer. Areal uder jerbaebruer: På fastmark (utatt offetlige veger) reguleres til jerbaeformål, i bredde ut til 15 m fra ærmeste spormidt. På vaflata reguleres til vaformål. Kulverter oa kostruksjoer: I utgagspuktet kombiert formål jerbae/ladbruk evt med veg, ut til 15 m fra ærmeste spormidt for løsmassekulverte, ellers for selve kostruksjoe) Ut fra de koklusjoer som framgår av kap 3 foreslås følgede regulerigsformål, jf pbl 12-5, hesyssoe, jf pbl 11-8 og 12-6, og regulerigsbestemmelser, jf pbl 12-7: Bebyggelse og alegg (pbl 12-5 r 1): BOP - Offetlig eller privat tjeesteytig BR Kirke (gravlud) Samferdselsalegg og tekisk ifrastruktur (pbl 12-5 r 2): Område regulert til jerbae o STJ Jerbaetrasé o SBT Aet jerbaeareal Område regulert til vegformål o SV1 Privat veg o SV2 Offetlig veg Kombiert samferdselsformål Ladbruks- atur- og friluftsområde (pbl 12-5 r 5): L - Ladbruk Hesyssoe (pbl 11-8 a): H190 Sikrigssoe for brufudamet H370 Høyspeigsalegg H570 Hesyssoe kulturmiever H720 Bådlagt etter aturmagfoldlove H730 Bådlagt etter kulturmielove Bestemmelsesområder (pbl 12-7): #1 - Midlertidig aleggsområde #2 Permaet massemottak #3 Geotekiske tiltak og alegg #4 Alegg av overvasledig #11 Automatisk fredet kulturmie r som skal registreres for frigivig #12 Automatisk fredet kulturmie r som skal registreres for frigivig #13 Automatisk fredet kulturmie r som skal registreres for frigivig #14 Automatisk fredet kulturmie r som skal registreres for frigivig Byggegrese lags eksisterede og y jerbae i hht jerbaeloves krav (30 m fra ærmeste spormidt) er agitt ku der arealbruksformålet er aet e jerbaeformål.

39 stasjo Side 37 av Miljøoppfølgigspla I hehold til Jerbaeverkets rutier for systematisk oppfølgig av miljøhesy i utbyggigsprosjekter skal det for alle regulerigsplaer utarbeides e miljøoppfølgigspla (MOP) iht. NS Det er for strekige Vejar-Lagset utarbeidet e MOP, UEH-00-A Miljøoppfølgigspla for aleggsfase, som ivaretar dette kravet. MOP er Jerbaeverkets pla for ivaretakelse av miljøhesy i aleggsfase. Jerbaeverkets rutier for systematisk oppfølgig av miljøhesy i utbyggigsprosjekter omfatter, i samsvar med NS 3466, også et miljøprogram. Det ble ikke utarbeidet et miljøprogram i hovedplae, me derimot pla for ytre miljø vedespor Eidsvoll stasjo og Dovrebae Kommesrud Kråkvål, (som del av Fellesprosjektet E6 - Dovrebae). Dee er samme med kommuedelpla beyttet som miljøprogram og grulag for miljøoppfølgigsplae. Aktuelle krav og tiltak gitt i følgede grulag er videreført i prosjektets MOP: Kommuedelplae for Dovrebae Eidsvoll Sørli Pla for ytre miljø vedespor Eidsvoll stasjo og Dovrebae Kommersrud Kråkvål Retigslijer for miljø i IterCity Kosekvesutredige med tilhørede temarapporter Risiko- og sårbarhetsaalyse ikludert miljørisikoaalyse Miljøbudsjett for Vejar - Lagset Miljøoppfølgigsplae skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes lags/ær bae, aleggsområdet og aleggsveger, i tillegg til geerelle samfusiteresser. Det skal vise hvorda ytre miljøhesy skal iarbeides og følges opp uder prosjekterig, kotraherig og byggig av jerbaealegget, slik at prosjektet blir til mist mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgigsplae skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover og forskrifter, setrale retigslijer og Jerbaeverkets styrigssystem ivaretas i bygge- og aleggsperiode. E miljøoppfølgigspla skal også sikre at relevate vedtak og beslutiger fra tidligere plafase ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjeomføres i bygge- og aleggsperiode. Miljøoppfølgigsplae følger regulerigssake og høres parallelt med de. Plae redegjør for mål og krav edfelt i lover og retigslijer, og aviser kokrete tiltak for følgede tema og iteresser: Naturmiljø Ladskap og visuelt miljø Kulturmier og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Materialvalg, eergibruk og miljøbudsjett Massehådterig, massetrasport og -mottak Støy og vibrasjoer Utslipp til luft, va og gru Avfallshådterig Naturressurser Setiger og stabilitet Hydrologi og vassdrag For driftsfase for det ye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet ege pla for å ivareta hesyet til det ytre miljøet. Aktuelle tema i dee plae vil være: Rutier for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder Rutier for vedlikehold av grøfter, stikklediger og kulverter samt overvåkig av massestabilitet Rutier for vegetasjospleie lags bae

40 stasjo Side 38 av 66 Miljøoppfølgigsplae forutsettes utarbeidet av Jerbaeverket i samråd med berørte mydigheter og kommue. 3.6 Gjeomførig av plae Erverv av gru og rettigheter Vedtak av regulerigspla gir grulag for ødvedig gruerverv for å gjeomføre tiltaket. Tabell 3-3 Arealregskap for gruerverv Arealformål-ervervskategori Forklarig Areal daa Samferdsel - permaet Permaet regulerig til samferdselsformål Samferdsel - permaet Eies allerede av JBV 208 Ladbruk Permaet regulerig til ladbruk I hovedsak ladbruk - midlertidig Midlertidig erverv til alegg (#1) Ladbruk - midlertidig Midlertidig erverv til masselager (#2) Ladbruk - midlertidig Midlertidig erverv til sikrig (#3) 20 - Ladbruk - midlertidig Midlertidig erverv til overvaledig (#4) 1 - Ladbruk ikke erverv Bare ladbruk 35 Adre formål 6 Sum plaområdet 936 Plaforslaget iebærer iløsig av é bolig. Av arealet som må erverves, er 57 daa dyrka mark, 12 daa imarksbeite, 145 daa produktiv skogsmark og 113 daa ae fastmark Tidspla Følgede overordede tidspla legges til gru for gjeomførig av plae: Gjeomføre gruerverv Forberedede arbeider Utbyggig av tiltaket Åpig 2023 Forberedede arbeider gjeomføres for å sikre oppetid for togee ved hovedarbeidee.

41 stasjo Side 39 av 66 4 Kosekveser av plaforslaget 4.1 Ladskap Parselle går gjeom et ravieladskap med dyrka mark, beitemark og skog i raviee. Området har e åpe karakter i sør og er mer tilvokst med skog mot Eidsvoll. Ladskapet skråer svakt mot Adelva i øst og er gjeomskåret av ravier øst-vest. I deler av plaområdet er raviee bakkeplaert og fulldyrka. Tiltaket følger dages Gardermobae med utvidelse fra ett til to spor med ytt spor på østside av dages. Terregigrep og kosekveser for ladskapet blir av de gru beskjede. For å kue bygge ye bruer itil et spor i drift, må sporavstade være større e om begge sporee var ybygget. Bredde på Formasjosplaet og dermed jerbaearealet blir derfor større. Bae følger terreget gaske bra, me med e løsmasseskjærig ved Døum, e løsmassekulvert ved Eidsvoll prestegård og brukryssig av raviee ved Nessa, Kvisldale, Mork og Ålborgvege. Figur 4-1 Perspektiv som viser Kvisldale bru over ravie og skjærige mot Døumrygge jerbaekulvert Over dyrka mark søkes fylligsskråigee å miimaliseres ved oppfyllig av overskuddsmasser utover dyrka mark og etablerig av y dyrka mark. Det ka også vurderes å flate ut skjærigee slik at de ka dyrkes. Overskuddsmasser som ikke ka beyttes i lija fylles i permaete massemottak i tilliggede ravier og forsekiger og istadsettes som dyrka mark. På dee måte vil det på strekige ikke bli oe vesetlig tap av dyrka mark.

42 stasjo Side 40 av 66 Figur 4-2 Permaete massemottak og y dyrka mark i raviee ord for Eidsvoll prestegård Raviee vil opprettholdes uder bruee med miimale igrep ved byggig. Eksisterede vegetasjo søkes bevart i raviee og spesielt i området ved Eidsvoll prestegård. Det forutsettes tilsåig av alt berørt areal og at aturlig revegeterig sørger for y trevegetasjo. 4.2 Friluftsliv og ærmiljø Iledig og verdivurderig Friluftsliv defieres som opphold og fysisk aktivitet i fritide med sikte på miljøforadrig og aturopplevelse. Med ærmiljø mees områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar ærhet til der folk bor og områder der lokalbefolkige til daglig ferdes til fots eller sykkel. Verdier i ifluesområdet Plaområdets første del går igjeom jordbruksladskap med spredte gårdstu fram til Ålborgvege bru. Videre ordover, i området hvor jerbae går i løsmassetuel, ligger et midre boligområde vest for jerbae, lags Camilla Colletts veg. På østside av jerbae ligger Prestegårdsbygige, ca. 50 m fra jerbae. Videre ordover i mot Eidsvoll stasjo er området mer bebygd på vestside av jerbae, mes det på de østre side ligger et midre skogsområde. Jerbae krysser uder Eidsvollvege før prosjektet avsluttes ie på stasjosområdet ved Holsevja. Pilegrimslede ligger ca. 100 m øst for dages jerbae fra Nygårdsvege og krysser dages jerbae over kulverte ved Døumvege. Nærmere Eidsvoll passerer de Eidsvoll kirke og Kulturtuet Badet lags Eidsvollbakke før de krysser jerbae sør for korsiloe lags fv. 181.

43 stasjo Side 41 av 66 Figur 4-3 Pilegrimslede er vist med svart strek. Kilde: pilgrimslede.o Mellom Eidsvoll kirke og Eidsvoll Prestegård går Camilla Colletts veg over løsmassekulverte. Camilla Colletts veg igår i e kulturhistorisk sti som har kulturhistoriske stoppesteder. Det atas at dette er e attraktiv rudtur for ærmiljøet. Figur 4-4 Kulturhistorisk sti i Eidsvoll. Kilde: eidsvoll.kommue.o, turtips Det er ikke kjet at det fies adre oppmerkede stier i området. Gjeom hørig av Plaprogrammet har det kommet ispill med opplysiger om at området rudt Døum beyttes til jakt av due og rådyr.

44 stasjo Side 42 av Kosekveser av tiltaket Nytt spor blir liggede øst for dages jerbae. Jerbaekorridore blir betydelig bredere e i dag, me det vil ikke kue sies at barriereeffekte øker vesetlig fordi alle dages tverrforbidelser opprettholdes. Driftsvegee som etableres som e del av tiltaket vil kue beyttes som turveg. Tilgjegelighete lags og på tvers av jerbae opprettholdes som i dag. Som følge av at jerbae utvides med et spor mot øst vil økt ærførig gi e egativ ivirkig på bebyggelse på Nedre Døum og Prestegårdsbolige. Virkigee vil hovedsakelig kytte seg til potesial for økt støy og edriger i visuelle forhold. Terregforskjeller medfører at de ye jerbae ikke gir vesetlige edriger for tuet på Nedre Døum. For Prestegårdsbolige vil ærførige hovedsakelig være kyttet til aleggsfase fordi ferdig jerbae vil gå i tuel. Det fysiske tiltakets arealbeslag vil ikke påvirke ærmiljøet og mulighete til å drive friluftsliv i særlig egativ grad fordi arealee som beslaglegges ikke framstår som attraktive og tilrettelagte i dag. Utbyggige vil ikke medføre kosekveser for Pilegrimslede som går igjeom området. Kulturstie ved Prestegårde vil også ligge itakt etter utbyggige, me vil bli lagt om samme med Camilla Collets veg i aleggsfase. Kosekveser for støy og vibrasjoer er vurdert i kapittel 4.3. Tverrforbidelsees egethet som viltkryssig er vurdert i eget otat/temarapport. 4.3 Støy og vibrasjoer Det er bereget støybelastig for ytt dobbeltspor med trafikktallprogoser for år Tiltaket berører ikke veg og det er derfor ikke bereget støybelastig fra veg. På strekige fra Vejar til løsmassetuele går sporet for det meste i skjærig. Strekige trafikkeres hovedsaklig av persotog. Støybelastige fra togtrafikke er lav og ige boliger har et støyivå over Lde 58 db. Ved Eidsvoll stasjo kobles Hovedbae og godstrafikke i på dobbeltsporet. Støybelastige øker vesetlig med bidraget fra godstog, og vestbredde mot Vorma tagerer avgresigslije for Lde 58 db. Rett vest og sør for Holsevja ligger det 9 boliger med bereget støyivå Lde > 58 db. Disse boligee får støyskjermig fra bygigee som utgjør Felleskjøpet og stasjosbygiger. Boligee har e støybelastig opp mot 3 db over greseverdie. Det abefales at ytterligere støyreduserede tiltak er i form av lokale tiltak. Øst for sporet er det bereget støybelastig tilsvarede rød støysoe for boligee Eidsvollvege 140 og 144. Eidsvollvege 140 har Hovedbae mot ord/ordøst og ytt dobbeltspor mot vest. Eidsvollvege 144 ligger høyere e sporet. Det vil ikke være mulig å skjerme disse eiedommee ute ekstraordiære tiltak. For Camilla Colletts veg 34 og 38 er det bereget støybelastig tilsvarede gul soe. På østside av Vorma er det bereget et støyivå Lde 59 db ved fasade for Sudgata 2 A og B. Dette ases som e kapt merkbar overskridelse. Behovet for lokale tiltak utredes i forbidelse med byggeplae. Kartleggige viser at det er 17 helårsboliger som får støy over fastsatte greseverdier i e fremtidig situasjo med drift på det ye dobbeltsporet. Med utak av Eidsvollvege 140 og 144 er det bereget overskridelser på 1-7 db av greseverdie Lde 58 db for boligee. Støyreduserede tiltak abefales utført i form av lokale tiltak og omfaget av dette utredes i byggeplae. Støytiltakee forutsettes

45 stasjo Side 43 av 66 gjeomført i forkat av edriger/tiltak som medfører økt støy, og i samråd med eiere. Alle eiedommee ligger utefor plaområdet. Figur 4-5 Temakart Støyberegiger i plaområdet

46 stasjo Side 44 av Naturmiljø Iledig og verdivurderig Temaet omhadler aturmagfold kyttet til terrestriske (ladjorda) og limiske (ferskva)systemer, ikludert livsbetigelser (vamiljø, jordmiljø) kyttet til disse. Naturmagfold defieres i hehold til aturmagfoldlove som biologisk magfold, ladskapsmessig magfold og geologisk magfold som ikke i det alt vesetlige er et resultat av meeskers påvirkig. Kriterier for verdi Verdivurderige fastsettes ormalt ut fra e regioal vurderig. Verdivurderige er idelt i e tredelt skala, lite, middels eller stor. Verdivurderige av aturmiljøet er basert på kartleggig av aturtyper etter DN-hådbok 13 - oppdatert versjo 2007 og på ye faktaark for et utvalg av aturtyper utarbeidet på grulag av ytt system for kartleggig av aturtyper «Naturtyper i Norge, NiN, 2015». Verdiklassifiserig av lokaliteter er basert på DN-hådbok og States vegveses Hådbok V712. Etter revisjo av Naturbase er e del av de opprielige viltområdee fjeret, mes adre er erstattet av områder kyttet til forekomst av ekeltarter eller grupper av arter. Verdisettig av raviesystemee er basert på ye faktaark utarbeidet av Erikstad & Jasso (2014), basert på NiN-systemet. Avgresig av raviesystemee er utført ved hjelp av GIS-aalyse basert på beregig av heligsgrad avledet fra terregmodell. Verdisettig av ravier er i hovedsak basert på legde/dybde og i hvilke grad raviee er itakte. Rødlistekategorier og fremmede arter Rødlistekategorier for arter i temarapporte følger siste utgave av «Norsk rødliste». Risikovurderiger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge med orsk svarteliste 2012». Kilder Utredige bygger i hovedsak på følgede digitale kilder: Artskart. (Artsdatabake 2015a. Naturbase. (Miljødirektoratet Naturtyper i Norge, NiN. (Artsdatabake 2015b. Det foreligger flere tidligere udersøkelser av aturmagfold i området. I tillegg er det er søkt i relevate litteraturbaser og øvrig relevat litteratur er gjeomgått. Feltarbeid er gjeomført av biolog Oddmud Wold, Aspla Viak 12., 15., 18. og 25. jui Naturverdier i området Plaområdet omfatter hele eller deler av 7 aturtypelokaliteter (se figur 4-5 og 4-6) samt berører mist tre aturtypelokaliteter og flere viltområder som i større eller midre grad faller iefor ifluesområdet. Mist 5 av aturtypelokalitetee tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter, dvs. stor verdi etter States vegveses hådbok V712). I tillegg faller to viltområder med stor verdi (Adelva og Vorma) iefor ifluesområdet. To vereområder (begge med stor verdi) blir berørt: VV Adelve, Nessa, Risa (dyrelivsfredig). VV Eidsvoll prestegård aturreservat.

47 stasjo Side 45 av 66 Raviesystemee som krysses eller berøres på dee strekige har på gru av tidligere igrep i hovedsak middels verdi, me det relativt store systemet kyttet til Nessa har stor verdi. Samlet sett vurderes aturmiljøet på strekige å ha stor verdi Kosekveser av tiltaket Gardermobae krysser flere av de verdisatte raviesystemee, ikludert deler av vereområdet VV Adelve, Nessa, Risa, ved at Nessa krysses med ytt spor ca. 400m sørvest for Døum. Nytt spor vil her medføre y utfyllig på sørside av sporet (se vedlegg 2), og bekke må legges om på e strekig edstrøms brua. Selv om raviesystemee krysses på bru, så vil brufudameter, aleggsveger osv. gi permaet og/eller midlertidig arealbeslag i ravieområdee. Det vil bli gjeomført restaurerig og revegeterig, me aturmiljøet i raviee vil i større eller midre grad bli forriget ved gjeomførig av tiltaket. I ravie ved Bjørke vil ytt spor krysse e aturtypelokalitet (aturbeite) med middels verdi (Clokalitet), hvor ye brufudameter sasyligvis må plasseres i aturtypelokalitete. Dette gir oe forrigelse av aturmiljøet på lokalitete. Et par plalagte massemottak er foreslått lagt til raviesystemer av lokal verdi (C-områder) og vil forrige verdie av raviee som aturtyper ytterligere. Figur 4-6 edefor viser e oversikt over massemottak som er lokalisert i ravier. I tillegg vil det bli igrep i adre vereområder, som i rik bladigsskog ved Eidsvoll prestegård. Vereområdet ved Eidsvoll prestegård har tidligere vært direkte berørt, da deler av løsmassetuele raste samme ved byggige av Gardermobae. Plaforslaget iebærer et igrep i reservatet for å få utvidet løsmassetuele med et ytt spor. I tillegg vil det være ødvedig med avgravig (terregavlastig) av platået for å oppå tilfredsstillede områdestabilitet (se forklarig i kapittel 3.2.9). Dette iebærer et ytt og betydelig større igrep i vereområdet e de tidligere utrasige av deler av vereområdet.

48 stasjo Side 46 av 66 Figur 4-6 Naturtypelokaliteter på strekige Vejar - Eidsvoll stasjo

49 stasjo Side 47 av 66 9 Figur 4-7 Verdisatte raviesystemer og områder for masselagrig på strekige Vejar - Eidsvoll stasjo Samlet vil igrepet dekke et areal på 5,8 daa iefor reservatet. Av dette er 1,6 daa tidligere rasområde med ugskog, se figur 4-7 edefor.

50 stasjo Side 48 av 66 Søkad om gjeomførig av de ødvedige tiltakee i aturreservatet vil bli hådtert som e ege prosess etter aturmagfoldlove. Fylkesmae i Oslo og Akershus er forvaltigsmydighet for aturreservatet. Figur 4-8 Kartutsitt som viser areal hvor det plalegges igrep i reservatet. Reservatgresa er vist med rød strek. Grø figur viser igrep og rød skravur markerer tidligere rasområde. Damme og deler av parkalegget ved prestegårde er aturtypelokaliteter som ka bli betydelig påvirket. Her atas det at viktige aturverdier blir forriget eller går tapt, me side ytt spor blir liggede på østside av eksisterede spor er det lite sasylig at aturtypelokalitete BN Eidsvoll kirke (parkladskap) som bl.a. omfatter Wergeladslude, vil bli vesetlig påvirket. Naturtypelokalitete BN Eidsvoll kirke øst, som er rik edellauvskog med middels verdi ligger også på vestside av eksisterede spor, og atas heller ikke å bli direkte berørt av tiltaket. I edkat av lokalitete ligger et midre aleggsområde kyttet til tuele, og det er mulig at dette området ka få økt bruk. Kosekveser for aturmiljø ved alegg av ytt spor på strekige er vurdert med hovedvekt på sasylige igrep og påvirkiger i vereområder og aturtypelokaliteter med stor verdi, bl.a. med rødlistede arter. Mulige avbøtede tiltak er ikke tatt i i vurderige. Tiltaket vurderes å gi forrigelse av viktige aturmiljøer og kvaliteter med middels og stor verdi.

51 stasjo Side 49 av Kulturmier og kulturmiljø Iledig og verdivurderig Begrepee kulturmier og kulturmiljø er defiert i kulturmielove: Med kulturmier mees alle spor etter meeskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, heruder lokaliteter det kytter seg historiske hedelser, tro eller tradisjo til. Med kulturmiljø mees områder hvor et eller flere kulturmier igår som e del av e større helhet eller sammeheg. Forvaltige skiller mellom automatisk fredete kulturmier (også kalt formier) og yere tids kulturmier. Formier er kulturmier eldre e 1537 (reformasjoe). Det er kulturmier fra forhistorisk tid og yere tid som blir berørt av tiltaket. Tiltaket består av e østre utvidelse av jerbae fra et til to spor. Vurderige av kulturmietema er basert på de asjoale kulturmiebase SEFRAK-registeret, tidligere utrediger og registreriger, Akershus fylkeskommue sie kml 9 registreriger i plaområdet, samt befarig i plaområdet. I hovedsak er formielokalitetee i pla- og ifluesområdet vurdert til middels verdi, med utak av formiefelt og gravmier på Vejar og kulturmiljøet kyttet til Eidsvoll kirke og kirkested fra middelaldere. Disse er vurdert til å ha stor asjoal kulturhistorisk verdi. Kulturhistoriske bygigsmiljø og ekeltbygiger iefor pla- og ifluesområdet er i hovedsak vurdert til lite og middels verdi, med utak av Eidsvoll prestegård som er vurdert til stor kulturhistorisk verdi Kosekveser av tiltaket På Vejar ligger det formiefelt og gravmier (Id 80233) kyttet til Oldtidsvege (Pilegrimslede). Dee lokalitete, og Vejartuee, ligger like utefor plaområdet. Det samme gjelder de yregistrerte automatisk fredete kulturmielokalitetee id (bosetigaktivitetsområde), og (dyrkigsflater). På Vejar går også Pilegrimslede like utefor plaområdet, me leger ordøst (like vest for tuet på Nedre Døum) ligger e kortere strekig av vege iefor plaområdet. Videre krysser Pilegrimslede på Døum over fra sørside til ordside av plaområdet. På Døum ligger de yregistrerte automatisk fredete kulturmielokalitete id (bosetig - aktivitetsområde) iefor plaområdet, og blir direkte berørt av tiltak og søkes frigitt. Lokalitetee id og ligger også iefor plaområdet, me de sikres som bådlagt område. Lokalitete id (bosetig - aktivitetsområde) ligger like utefor plaområdet. Våigshuset i tuet på Døe Østre (Nordgar) er fra tidlig 1800-tallet og meldepliktig (jf. kml 25). Tuet ligger like utefor plaområdet. Iefor plaområdet på sørøstside av eksisterede jerbaespor har det stått e SEFRAK-registrert bygig (meldepliktig jf. kml 25). Bygige stod om lag midt mellom jerbaesporet og Adelva. Dette var e Speiderhytte tilhørede Eidsvoll prestegård. Alder på Speiderhytte var ikke kjet. Bygige brat ed for oe år side. Videre ordover ligger jerbae i løsmassetuel forbi Eidsvoll prestegård (Id ). Prestegårde med hagealegg er ikke fredet, me sikret ver gjeom regulerigsplae «Området omkrig Eidsvoll kirke» datert Prestegårde ligger sørøst for eksisterede jerbae, der deler av hagealegget kommer iefor plaområdet. Hagealegget blir delvis direkte berørt av tiltak i aleggsfase. På adre side av jerbaesporet ved Eidsvoll prestegård ligger e lokalitet med automatisk fredete dyrkigsspor (Id ) fra eldre jeralder. Dee lokalitete blir direkte berørt av tiltak. Det samme gjelder de yregistrerte automatisk fredete kulturmielokalitete id (bosetig -

52 stasjo Side 50 av 66 aktivitetsområde) og lokalitet som ligger ord for Camilla Collets veg på østside av jerbae. Lokalitet (aktivitetsområde) ligger like utefor plaområdet. Plaområdet strekker seg helt i til det automatisk fredete Eidsvoll kirkested (Id 84075) med tilhørede kirke og kirkegård fra middelaldere. I tillegg til de ståede middelalderkirke viser udersøkelser og skriftlige kilder at det har stått e eldre kirke på kirkestedet. Tiltak griper ikke direkte i i dette kulturmiljøet med stor verdi, me tiltak vil få ærførig til kirkestedet. Vest for Eidsvoll kirke ligger det e automatisk fredet tradisjoslokalitet; Eidsivatig (Id ). Nord i plaområdet, sør for Eidsvoll stasjo, er det tu med SEFRAK registrerte bygiger på begge sider av jerbae. På vestside ligger Austhus på Eidsvoll prestegårdsområde (Eidsvollbakke 45), og her består bygigsmiljøet av bolighus, stabbur og uthus fra 1800-tallet og i på 1900-tallet. Bolighuset som er fra første del av 1800-tallet er meldepliktig (jf. kml 25). Tuet med kulturhistorisk bygigsmiljø vil bli iløst og revet som følge av tiltaket. Pilegrimslede går forbi tuet i Eidsvollbakke, og krysser her over plaområdet til Eidsvoll Sudbro fra Øst for jerbae ligger Prestebakke (Camilla Collets veg 34 og 36) med bolighus fra 1800-tallet og siste del av tallet. Dette har tidligere vært fuksjoærboliger. Eiedommee ligger utefor tiltaksområdet. Helt ord i plaområdet, i området mellom jerbaesporee, ligger Posthustomta. Her står et kotorbygg (Eidsvollvege 140) som opprielig har vært det gamle posthuset på Eidsvoll fra tallet (meldepliktig jf. kml 25). Det gamle posthuset ligger like utefor plaavgresige, og blir ikke direkte berørt av tiltak. Det samme gjelder det gamle godshuset på Eidsvoll stasjo, som også er meldepliktig. Figur 4-9 Eidsvoll kirkested fra middelaldere og Eidsvoll prestegård er kulturmiljø med stor asjoal verdi

53 stasjo Side 51 av 66 Figur 4-10 Utsitt fra temakart for kulturmier i området ved Eidsvoll prestegård

54 stasjo Side 52 av 66 Figur 4-11 Temakart kulturmier og kulturmiljø i pla- og ifluesområdet

55 stasjo Side 53 av Naturressurser Iledig og verdivurderig Det er hovedsakelig jord- og skogressurser som blir berørt ved dette tiltaket. Tiltaket består av e østre utvidelse av jerbae fra et til to spor. Figur 4-12 Kart over arealbruk i området. Gule områder er dyrka mark og grøe områder er skog Vurderige av aturressurstema er basert på ettbaserte karttjeester (Kilde fra NIBIO (tidligere Skog og Ladskap); jord- og skogressurser. Verdivurderige er gjeomført i tråd med Hådbok V712 Kosekvesaalyser (se for øvrig Tabell 4-1).

56 stasjo Side 54 av 66 Tabell 4-1. Kriterier for verdisettig av aturressurser etter V712 Lite verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Imarksbeite eller overflatedyrka jord som ikke er dyrbart Fulldyrka/overflatedyrka/ imarksbeite som er dyrkbart me som har midre god jordkvalitet eller lite størrelse ( 15 daa) Fulldyrka jord/overflatedyrka/imarksbeite som er dyrkbart og har god til svært god jordkvalitet og er 15 daa Skogbruksområder Skogarealer med lav boitet og skogarealer med middels boitet og vaskelig driftsforhold Skogarealer med middels boitet og gode driftsforhold og skogarealer med høy boitet og valige driftsforhold Skogarealer med høy boitet og gode driftsforhold Kosekveser av tiltaket Løsmassee i området består hovedsakelig av tykke marie avsetiger med oe elv- og bekkeavsetiger. Dette gir grulag for god jordbruksjord med dyrkig av kor. Se figur 4-11 og 4-12 som viser arealfordelig og jordkvalitet lags eksisterede jerbae. Det meste jordbruksarealet har god og svært god kvalitet. Arealet med god og midre god kvalitet har stor erosjosrisiko, sasyligvis pga stor hellig/helligslegde eller e høy adel silt. Berørt skogsareal er hovedsakelig i ordre del av plaområdet, og består hovedsakelig av skog av høy boitet. Tabell 4-2 viser arealbeslag ved utvidelse av jerbae fra et til to spor med tilhørede verdivurderig for jordbruks- og skogareal. Arealet omfatter fotavtrykket iklusiv skråigsutslag. Det er i overkat av 50 dekar med fulldyrka jord som blir beslaglagt. Dette får ifølge hådbok V712 stor verdi. I tillegg er det et midre areal med imarksbeite ikke dyrkbart som blir beslaglagt (lite verdi). Skogsarealet som blir beslaglagt har stort sett høy boitet (løvskog og bladigsskog). E høy adel av dee skoge ligger imidlertid i ravieområder med valige eller vaskelige driftsforhold. Verdie settes derfor til middels. Tabell 4-2. Oversikt over arealbeslag østlig utvidelse til dobbeltspor - fotavtrykk med skråigsutslag. Alle verdier er rudet av til ærmeste dekar. Se for øvrig Tabell 4-1 for kriterier for verdisettig. Arealtype Skogboitet Areal, daa Verdi Merkad Fulldyrka jord - 57 Stor God til svært god jordkvalitet Dyrkbar jord 0 Imarksbeite ikke dyrkbart - 12 Lite Skog, løvskog og bladigskog Høy, me ligger hovedsakelig i ravieområder med valige til vaskelige driftsforhold. 145 Middels Verdie er edskalert fra stor til middels da hovedadele av skoge som blir beslaglagt ligger i ravieområder med stor hellig. Verdie skal edskaleres fra stor til middels hvis driftsforholdee karakteriseres å være «valige» eller dårligere (i flg. V712).

57 stasjo Side 55 av 66 I regulerigsplae er det avsatt i alt 300 dekar til permaet massemottak, som i si helhet er løsmasser. Mottaksområdee er utformet slik at de eger seg for fulldyrkig. Områdee er i dag dyrka mark (144 dekar), imarksbeite (27 dekar), skogsmark (125 dekar) og ae fastmark (2 dekar). Netto tilvekst av dyrka mark ka da bli itil 156 dekar, som er vesetlig mer e det permaete beslaget av dyrka mark som er 57 daa.

58 stasjo Side 56 av 66 Figur 4-13 Jord- og skogressurser i pla- og ifluesområdet Jerbaekorridore blir betydelig bredere e i dag, me bortsett fra varig beslag av jord- og skogbruksarealer, vil ikke tilgage til arealee på to sider av sporet edres da alle dages tverrforbidelser opprettholdes.

59 stasjo Side 57 av Samfussikkerhet Det er gjeomført e ege risiko- og sårbarhetsaalyse for tiltaket, jf krav i pbl 4-3. E bredt sammesatt gruppe har idetifisert mulige farer og uøskete hedelser som deretter er karakterisert mht sasylighet for og kosekvese av at hedelse itreffer. Risiko- og sårbarhetsaalyse omfatter strekige Vejar - Lagset, dvs for de foreliggede regulerigsplaee for Vejar - Eidsvoll stasjo og for Eidsvoll stasjo Lagset. Aalyse er eget vedlegg til plae. Koklusjoe er gjegitt uder Risikoivå i aleggsfase Naturrisiko: Dårlige gruforhold represeterer e betydelig risiko i aleggsfase. Dette gjelder både byggig av løsmassetuel, bruer, midlertidig aleggsveger, uttak av masser i skjærig og midlertidig massemottak. Det er gjeomført beregiger av områdestabilitet og iverksatt ødvedige tiltak. Det er risiko for overflateskred lags strekige. Det må prosjekteres tilstrekkelig med midlertidige stikkreer for å sikre god vagjeomstrømig i jerbaefylliga samt at stikkreer må dimesjoeres for å tåle flom med 200 års gjetaksitervall med e sikkerhetsmargi. Aleggsområdee må så lagt mulig beskyttes mot erosjo som er sasylig ved store edbørsmegder. Sårbare områder: Alegget vil komme i direkte koflikt med Eidsvoll Prestegård aturreservat og salamaderdam i aleggsperiode. Salamaderdamme skal flyttes og igrepet i aturreservatet skal istadsettes/restaureres etter edt aleggsgjeomførig. Aleggsveg og riggområde på dyrka mark må etableres slik at arealee lar seg tilbakeføre til jordbruksformål. Ved avdekkig og tilbakeleggig av matjord må spredig av ugras/platesykdommer og svartelistearter forebygges. Iefor tiltaksområdet drives økologisk ladbruk og produksjo av såfrø. Ved beslag av slike arealer må avdekkig og midlertidig depoerig av matjord som skal gjebrukes sikres slik at kvalitete på massee ikke forriges. Det er stort potesial for fu av automatisk freda kulturmier. I tillegg til at tiltaket kommer svært ærme de bevarigsverdige Prestegårdsbolige vil tiltaket kue føre til igrep i kulturmiet Prestegårdshage. Arkeologiske udersøkelser er utført høste 2015 av Akershus fylkeskommue, og rapport foreligger ved utleggig av plaforslaget til offetlig ettersy. Tekisk og sosial ifrastruktur: Før aleggsgjeomførig må det gjøres grudige stabilitetsvurderiger kyttet til dages jerbaekulvert. Dette er forhold som må vurderes detaljert i det videre prosjekterigsarbeidet. Ved edriger i tilgag til slokkeva i dages hydrater skal bra- og redigstjeeste varsles. Virksomhetsrisiko: Støybelastige i aleggsperiode forutsettes hådtert med krav til driftstider og rutier for iformasjo og varslig, for å forebygge urimelige ulemper for aboee. Kryssig av høyspetlijer må ivaretas i videre prosjekterig og pla for aleggsgjeomførig. Aleggstrafikke, spesielt i kryssee med offetlig veg, represeterer ulykkesrisiko, både for biltrafikk og for gag-/sykkeltrafikk. Trafikksikkerhetstiltak, heruder rutier for massetrasport, bør vurderes. Det er e risiko for uøsket ferdsel i aleggsområdet. Aleggsområdet forutsettes avstegt på e effektiv måte.

60 stasjo Side 58 av Avbøtede tiltak Ladskapsbilde Ladskapsmessige igrep bør tilpasses omgivelsee i størst mulig grad, og alt berørt areal bør tilsås. Over dyrka mark søkes fylligsskråigee å miimaliseres ved oppfyllig av overskuddsmasser og etablerig av y dyrka mark. Det ka også vurderes å flate ut skjærigee slik at de ka dyrkes Friluftsliv og ærmiljø I aleggsfase må det vurderes trafikksikkerhetstiltak for å sikre gåede og syklede spesielt ved lagsgåede skoleveg, i kryssigspukter og i stasjosområdet Naturmiljø Ved gjeomførig av tiltaket må det vektlegges at aturområder berøres i mist mulig grad, og at det spesielt tas hesy til verdisatte aturtypelokaliteter og lokaliteter for rødlistede arter. Aleggsområdee må restaureres og tilbakeføres til opprielig tilstad i størst mulig grad så sart som mulig etter igrepet. Avreig og utslipp ka være skadelige for plate- og dyrelivet, f.eks. ved edslammig av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk og det må sikres at mist mulig utslipp år vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige aleggsveger må passere bekker og elver eller at riggområder og massemottak plasseres ær bekker. Av hesy til det fredet fuglelivet i Adelva og Nessa må aleggsarbeider i ærområdet til elvee ugås i hekkesesoge (ca. medio april ultimo jui). Restaurerig av atur etter igrep i Eidsvoll prestegård aturreservat skal gjeomføres etter at aleggsarbeidee er avsluttet. Rammee for restaurerige fastsatt Fylkesmae i dispesasjosvedtak etter aturmagfoldlove. Salamaderdamme i hage til Eidsvoll prestegård må reetableres utefor aleggssoe før aleggsarbeidee starter. Etablerige skal skje etter e pla utarbeidet i samråd med fylkesmae og de skal samordes med plae for restaurerig av det historiske hagealegget Kulturmiljø E god ladskapstilpasig reduserer egative kosekveser for kulturmiljø. Det må fortrisvis søkes å justere avgresige av tiltaksområdet for å ugå direkte koflikt eller for tett ærførig med de kulturmiee som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Blir tiltak justert slik at det blir e god avgresig mot kulturmielokalitetee vil egative kosekveser bli betydelig redusert. Tiltak medfører direkte koflikt med automatisk fredete kulturmielokaliteter. Dette er id på Døum, samt id , og ved Eidsvoll prestegård. Det søkes dispesasjo fra kulturmielove, jf. 8, 4. ledd for disse lokalitetee. Dersom dispesasjo blir gitt av Riksatikvare, vil det ormalt bli satt vilkår om arkeologiske utgraviger. Ved fjerig av automatisk fredete kulturmier etter dispesasjosvedtak, vil sikrig av kuskapsverdie som kulturmiee har gjeom utgravig, være et viktig avbøtede tiltak. Restaurerig av det historiske hagealegget til Eidsvoll prestegård skal gjeomføres etter at aleggsarbeidee er avsluttet. Restaurerige skal skje etter e pla utarbeidet i samråd med kulturmiemydighetee i Akershus fylkeskommue.

61 stasjo Side 59 av 66 Tiltaket får ærførig til Eidsvoll kirke og kirkested fra middelaldere og Eidsvoll prestegård. Det må sikres at tiltaket ikke påfører kulturmiee skade, for eksempel ved at masser raser ut ved plalagt løsmassetuel. Automatisk fredete kulturmier med sikrigssoer og meldepliktige bygiger som ligger ærme tiltaksområdet ved Vejar, på Døum og ved Eidsvoll kirke må sikres med midlertidige gjerder i aleggsfase, for å ugå at kulturmier blir skadet. Bygiger på Austhus (Eidsvollbakke 45) som må rives, og som har status som yere tids kulturmier, må ete flyttes til e ae eget tomt eller at det utføres e kulturmiedokumetasjo før rivig. Slike vurderiger må gjøres i samråd med kulturmieforvaltige i Akershus fylkeskommue. Pilegrimslede må ikke beyttes som aleggsveg Naturressurser Avbøtede tiltak for jordbruket vil være bruk av overskuddsmasser til oppbyggig av y dyrka mark. Det er utarbeidet regulerigsbestemmelser for å sikre at matjord som beslaglegges tas vare på og at ye jordbruksarealer får e god agroomisk oppbyggig. Det etableres et massemottak ved Nordheim i e ravie og hvor det oppfylte arealet ka dyrkes og bli et tilskudd til dyrkbart areal. Det er også regulert områder til permaet massemottak ved Kvisldale og ordøst for løsmassetuele som ka dyrkes opp. Tabell 4-3. Arealregskap for dyrka mark Massemottak eget for oppdyrkig 315 daa - Massemottak på eksisterede dyrka mark 170 daa - Arealbeslag eksisterede dyrka mark til y jerbae 56 daa NETTO TILVEKST DYRKA MARK 89 daa Samfussikkerhet Naturrisiko: Det er risiko for setigsskader, spesielt i overgage til bruee ved Kvisldale bru, Mork bru, Ålborgvege bru (sør). Ferdig alegg må prosjekteres med utgagspukt i tilstrekkelig dokumetasjo av områdestabilitet. Det er risiko for masseras lags strekige som følge av at tiltaket medfører edriger i vagjeomstrømige. Det må prosjekteres tilstrekkelig med stikkreer for å sikre god vagjeomstrømig i jerbaefylliga samt at stikkreer må dimesjoeres for edbør med 200 års gjetaksitervall med e sikkerhetsmargi på + 20 %. Sårbare områder: Ny jerbae går igjeom verdifulle jordbruksområder. Dages vahusholdig må ivaretas for ikke å medføre varig skade på jordbruket i området. Tekisk og sosial ifrastruktur: Det er risiko for hedelser med behov for istas fra bra- og redigstjeeste på jerbae. Det er øskelig at bra- og redigstjeeste sikres tilkomst til bruer fra begge sider gjeom f.eks driftsveg. Det er i tillegg behov for beredsskapsplass på ordside av løsmassetuele, samt at kjøremøster/tilgjegelighet gjeom bommer etc blir fastsatt gjeom beredsskapsplaer. Virksomhetsrisiko: Pga økig i plalagt togtrafikk og økt hastighet vil støybelastige for beboere lags bae øke. Det vil være behov for lokale tiltak ved boliger. Risikoe for påkjørsel av folk/vilt i sporet vil bli redusert som følge av bedre igjerdig, forutsatt at aturlige kryssigspukter uder/over jerbae opprettholdes. Rutier kyttet til drift av bae forutsettes ivaretatt av Jerbaeverket. Ved Døumrygge ka det være risiko for at objekt faller ed på spor. Det må

62 stasjo Side 60 av 66 vurderes bruk av gjerder for å hidre dette. Det er e geerell fare for skogbra ved at gist fra tog ateer skog/lyg. Driftsveger gir bra- og redigstjeeste god tilkomst. 4.9 Kosekveser i aleggsperiode Friluftsliv og ærmiljø Det vil bli aleggstrafikk i området, både på offetlig veg og på ege aleggsveger/driftsveger. I aleggsfase må det vurderes trafikksikkerhetstiltak for å sikre gåede og syklede spesielt ved lagsgåede skoleveg, i kryssigspukter og i stasjosområdet. Tiltak for å sikre dette er omtalt i Miljøoppfølgisgplae. Med lokale mottaksområder for løsmassee forutsettes det ige løsmassetrasport på offetlig veg, me alle steimasser til bae og veger trasporteres i via offetlige veger. Det må også vurderes tiltak for å reduserer ulemper med støy og støv ved aleggstrafikk Naturmiljø Adelva, Nessa og Risa samt deler av Vorma er omfattet av e dyrelivsfredig med hovedvekt på rastede og overvitrede va- og våtmarksfugler. Det er ifølge beskrivelse i Naturbase øvre del av Vorma samt edre del av Adelva som er viktigst i oritologisk sammeheg. Tiltaket vil likevel kue medføre forstyrrelser av vilt og fugl i aleggsfase ved utbyggig. Ved midlertidig massemottak samt ved byggig av midlertidige aleggsveger og alegg av riggområder, vil områder med verdier kyttet til aturmiljø blir berørt. Ved aleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som ka være skadelige for plate- og dyrelivet, f.eks. ved edslammig av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uøsket partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige aleggsveger må passere bekker og elver. Dee risikoe atas også å være oe høyere i leireområder e i områder med f.eks. moree. I aleggsperiode er det viktig å ugå at utslipp år vassdraget. Som avbøtede tiltak må det vurderes sedimeterigsbasseger på aktuelle steder tidlig i aleggsfase, eller som forberedede arbeider. Det atas at aleggsarbeider kyttet til kryssig av Nessa vil være av uderordet betydig for overvitrig av vafugl, me tilgresede lauvskog, våtmarker og kulturmark er sasylige hekkeområder for e rekke arter, og aleggsarbeid her i hekkesesoge (ca. medio april ultimo jui) ka få egative kosekveser. Det er viktig å ugå aleggsarbeider i hekkesesoge Kulturmier og kulturmiljø I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og aleggsområder samt depoier og aleggsveger skape midlertidig beslaglagte områder. Kulturmier er e ikke forybar ressurs, og midlertidige tiltak vil gi samme kosekveser for kulturmieverdier som det permaete tiltak vil gi. Aleggsfase vil i større grad e driftsfase legge beslag på områder med kulturmieverdier, og dermed ha oe høyere kosekvesgrad e for det permaete tiltaket. Området for plalagt løsmassetuel ved Eidsvoll kirke og Eidsvoll prestegård vil ha større egative kosekveser i aleggsfase e for det permaete tiltaket, og det må sikres at kulturmieverdiee her ikke blir påført skade i aleggsperiode.

63 stasjo Side 61 av Naturressurser I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og aleggsområder samt massemottak skape midlertidig beslaglagte områder (Tabell 4-). Hovedadele jordbruksjord som blir midlertidig beslaglagt er fulldyrka jord av svært god til god kvalitet. I tillegg beslaglegges midlertidig imarksbeite, det meste ikke dyrkbart. Midlertidig beslaglagt skog består hovedsakelig av bladigsskog og løvskog med høy boitet. Ku e lite adel av dette arealet er dyrkbart. Tabell 4-4. Oversikt over midlertidig beslaglagte områder (rigg- og aleggsområder, samt midlertidige massemottak) Arealtype Skogboitet Areal, daa Fulldyrka jord Dyrkbart imarksbeite 5 Dyrkbar skog 7 Imarksbeite ikke dyrkbart - 37 Skog, løvskog og bladigskog Høy, usikre driftsforhold 178 Tidspukt for gjeomførig av aleggsfase vil være avgjørede for kosekveser på kort sikt spesielt for jordbruksressursee. Gjeomførig av jord og masseforflytiger i perioder med mye edbør ka skape jordpakkig og redusert avlig i etterfølgede år. Det mest gustige er gjeomførig av de største masseforflytigee i perioder med tørt vær om sommere eller om vitere på tele jord. Det bør vurderes stopp i aleggsgjeomførige (jordflyttig) ved stor edbør. Videre må det etterstrebes bruk av faste aleggsveger for forflytig av masser, og bruk av gode bærelag (pukk) i aleggsveger. Aleggsvegee må alegges med filterduk mellom eksisterede masser og bærelag, slik at det er lett å tilbakeføre arealet etter bruk. For jordbruksarealer må matjorda tas av før aleggsveger alegges. Dresystem må plugges og legges om før aleggsstart, slik at alegget ikke skaper vaproblemer for arealer oppstrøms alegget. Dressystem som ødelegges av alegget, etableres på ytt etter aleggsgjeomførig. Dette gjelder også åpe grøfter i skogsområder. For å begrese tapet av jordbruksressurser vil det være aktuelt å fylle opp ekelte lavereliggede jordbruksforsekiger for bedrig av jordkvalitete/avligspotesialet og helig på området. Det er et mål at masseoverskuddet (løsmasser) på strekige ka bidra til bedre arroderig av dyrka mark og y dyrkbar mark. Dette gjøres hovedsakelig ved utflatig av fylligsskråiger og oe oppfyllig av ravier. Dette gjelder spesielt tilløpsfyllige ved Nessa og Mork bru, hvor det ka dyrkes i til viltgjerde, samt Døumrygge hvor det alegges e kulvert med adkomstveg over jerbaelija. Dette vil føre til e bedre arroderig av dyrka mark i dette området. Det er krevede å oppå like god kvalitet, jordstruktur og avligsivå på oppfylte areal som på etablerte jordbruksareal med velutviklet jordstruktur. Det må derfor påpekes at det er betydelig usikkerhet kyttet til framtidig avligsivå på ydyrkigsarealee.

64 stasjo Side 62 av Støy Det er ikke utført beregiger av aleggsstøy i dee plafase. Greseverdier i tabell 4 i retigslije for behadlig av støy i arealplaleggige, T-1442, skal legges til gru for aleggsstøy. Det skal utarbeides et hadligsprogram for behadlig av støy i aleggsfase Trafikksikkerhet Fylligsmasser til oppbyggig av bærelag og forsterkigslag til jerbae og driftsveger mm må trasporteres i utefra. Det utgjør til samme m 3 kuste steimasser. Det vil bli betydelig aleggstrafikk i området, både på offetlig veg og på ege aleggsveger/driftsveger. Økt trafikk med tugekjøretøy ka føre til redusert trafikksikkerhet for gåede og syklede spesielt ved lagsgåede skoleveg, i kryssigspukter og i stasjosområdet Foruresig Målsettiger med hesy til foruresig er for forakret i miljøoppfølgigsplae. Aleggsvirksomhete skal ikke medføre foruresig som ka være til skade eller ulempe for miljøet eller ha egative kosekveser for helse (jf. foruresigsforskrifte). Det stilles krav til tekiske løsiger og rutier for aleggsvirksomhete Vurderig etter aturmagfoldlove De miljømessige prisippee i aturmagfoldlove 8 12 skal legges til gru ved utøvelse av offetlig mydighet, og vi har gjort følgede vurderiger: Til 8 om kuskapsgrulaget: Eidsvoll kommue er tidligere godt kartlagt mht. aturmiljø (Bye 1994, Bratli m.fl. 2005, Bratli & Blidheim 2008, Blidheim, 2012). Ytterligere registreriger er presetert i forbidelse med dee rapporte. Iformasjo fra artskart ( Naturbase ( og adre relevate databaser er beyttet. Det foreligger derfor å god og oppdatert dokumetasjo av aturtypelokaliteter og arter i plaområdet som et godt grulag for videre plaleggig. Til 9 om føre-var-prisippet: Side kuskapsgrulaget må vurderes som godt, er kosekvesee av tiltaket i forhold til aturmagfoldet vurdert som godt kjet. Ut fra dette er det lite fare for at tiltaket vil ha store og ukjete egative kosekveser for aturmagfoldet. Til 10 om økosystemtilærmig og samlet belastig: Tiltaket medfører e økt tilleggsbelastig, spesielt i form av direkte arealbeslag i aturtypelokaliteter og vereområder som allerede er oe påvirket. Bl.a. vil e yglelokalitet for småsalamader bli helt ødelagt ut fra eksisterede plaer. Tiltaket iebærer ellers fylliger, massemottak, aleggsveger samt ye brufudameter i verdisatte ravieområder. Noe områder er allerede betydelig påvirket av igrep i forbidelse med byggig av Gardermobae, og ytterligere igrep må ugås så lagt det er mulig. Tiltakshaver bør reetablere vegetasjosdekke i de grad det er mulig i områder med midlertidige igrep og hvor det har vært aturlig vegetasjosdekke tidligere. Dam for yglig av amfibier bør etableres i et område som ikke blir berørt, og ær tidligere dam, og amfibiee forsøkt overført dit (jf. Naturmagfoldloves 4 og 5 om forvaltigsmål for relevate arter og aturtyper). Til 11 om at kostadee ved miljøforrigelse skal bæres av tiltakshaver: Det vil si at evetuelle avbøtede tiltak som evt ovefor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter 11 begrese skader på aturmagfoldet.

65 stasjo Side 63 av 66 Til 12 om miljøforsvarlige tekikker og driftsmetoder: Det er e forutsetig at de mest miljøforsvarlige tekikker legges til gru, spesielt ved kryssig av evjer og bekker, for å ugå skadelig avreig og partikkeltilførsel til vassdrag. Aleggsveger, massemottak osv. må fortrisvis legges i områder ute spesielle verdier mht. aturmiljø. Ved kostruksjo av broer, kulverter osv. må det tas hesy til at de er eget som viltudergager.

66 stasjo Side 64 av 66 Vedlegg: I dette dokumetet: 1. Oversikt over boliger og fritidsboliger som skal vurderes for lokale støytiltak 2. Nærmere redegjørelse for vassdragstiltak i Nessavassdraget, datert Regulerigsbestemmelser, datert 4. 4 plakart i A4 (origialt målestokk 1:2000 i A1-format), datert Ege vedlegg: Miljøoppfølgigspla, stasjo Lagset. UEH-00-A ROS-aalyse for regulerigsplaee, stasjo Lagset. UEH-00-Q Vilttiltak Vejar Lagset. UEH-00-A Naturmiljø Vejar Lagset. UEH-00-A Registrerigsrapport kulturmier Vejar Lagset. Akershus fylkeskommue Formigsveileder Gardermobae Dovrebae Vejar Lagset/Kleverud Sørli. UEH-00-A Kostruksjoer. UEH-00-K m/bilag Ladskap og beplatig. UEH-10-O Støy og vibrasjoer Vejar Lagset. UEH-00-A Geotekisk fagrapport. UEH-00-A Geotekisk fagrapport Eidsvoll Lagset. UEH-10-A Områdestabilitet Vejar Lagset. UEH-00-A Forureset gru på strekige Vejar Lagset. UEH-00-A Oppsummerig etter hørig og offetlig ettersy

67 Regulerigspla for stasjo Vedlegg 1: Boliger og fritidsboliger som skal vurderes for lokale støytiltak Bygigee er også markert på plakartet. Adresse Bygigstype Lde L5AF Holstage 2 A Helårsbolig Holstage 2 B Helårsbolig Holstage 4 Helårsbolig Sudgata 4 Helårsbolig Camilla Colletts veg 38 Helårsbolig Sudgata 2B Helårsbolig Sudgata 2A Helårsbolig Holstage 8 Helårsbolig Holstage 13 Helårsbolig Holstage 1 Helårsbolig Evjevege 1 Helårsbolig Camilla Colletts veg 36 Helårsbolig Evjevege 6 Helårsbolig Evjevege 3 Helårsbolig Camilla Colletts veg 34 Helårsbolig Eidsvollvege 144 Helårsbolig Eidsvollvege 140 Helårsbolig 73 85

68

69 Regulerigspla for stasjo Vedlegg 2: Omleggig og flomsikrig i Nessavassdraget, Eidsvoll kommue i Akershus fylke Vassdragstiltaket er i Akershus fylke, i Eidsvoll kommue. Der Nessavassdraget, vassdragsr 002.DAA1Z, krysser eksisterede Gardermobae syd for Nesfosse og e kapp kilometer oppstrøms utløpet i Adelva. Redegjørelse etter varessurslove

70 Opplysiger om melder Tiltakshaver: Jerbaeverket Nav: Iter City-prosjekt Vejar Lagset Adresse: Postboks 4350 Postummer: 2308 Poststed: Telefo: E-postadresse: Kotaktperso tiltakshaver: Ae Braate Telefo: E-postadresse: Iformasjo om vassdragstiltaket Formålet med tiltaket er å sikre bruee for Jerbae for flom og geotekisk ustabilitet. Bekkeløpet må også flyttes på et strekk edstrøms jerbae der y jerbaefyllig kommer i koflikt med eksisterede bekkeløp. Arbeidee omfatter justerig av bekketverrsitt uder bruee, plastrig/erosjossikrig av bekketverrsittet på begge sider av raviedale opp til 0,5 meter over 200 års flom ivå, og flyttig og oppbyggig av bekkeløp i bu av y jerbaefyllig edstrøms bruee. I aleggsfase vil bekke midlertidig legges i rør i området hvor det gjøres igrep i bekkestrege. 200-årsflom har blitt bereget til ca 11 m3/sekud, mes sittavreige over året er på ca 350 l/s. Vassdragets legdefall vil være ca 1 promille på de berørte strekige. Et plastret bekkeprofil med 3 meter bubredde og skråigskater 1:2 vil måtte ha miste vaivå i bekke på 1,75 meter for å ha tilstrekkelig kapasitet. For å gi bekke et visst vadyp også ved lavvasførig foreslås det å lage et bekkeprofil med 1 meter bubredde som utvides ytterligere 2 meter i e høyde på 1 meter fra bekkebue. Et slikt tverrsitt vil ha tilstrekkelig kapasitet ved et vaivå på ca 2,0 meter over bu bekk. Det er derfor foruftig med e sikrigssoe opp til 2,5 meter over bu bekk. Side vahastighete vil være lav også ved flom vil erosjossikrig kue utføres av midre stei, og kaskje til og med fast grastorv i sikrigssoe. I ytterkurver vil plastrige måtte forsterkes med Redegjørelse etter varessurslove

71 steisettig med større stei. De lave strømigshastighete vil også begrese behovet for sikrigssoe, me dette abefales som sikkerhet. Jerbaebruees søyler sikres spesielt mot erosjo. Midlertidig bekkelukkig atas å måtte utføres med miimum et Ø1800 rør for å ta høyde for tilstrekkelig flomvaførig og sikre e utførelse i hehold til «Slipp fiske frem»-veiledere til Miljødirektoratet. Midlertidige tiltak med å lukke bekke gjeom alegget vil komme tidlig i aleggsfase, og arbeidee med permaet bekkeløp vil gjøres parallelt med at fylligs- og bruarbeidee utføres. Tidspukt for gjeomførig er avhegig av setrale bevilgiger og er ikke tidfestet på skrivede tidspukt. Alterativvurderig Eksisterede bru gir begresiger i mulighetee for å fie alterative løsiger som sikrer stabile gruforhold ute at bekkeløpet må legges om. Av hesy til sikkerhetsavstad til pilaree på eksisterede bru er det ikke mulig ugå at e av pilaree til de ye brua plasseres i bekkeløpet. Motfyllige som medfører omleggig av bekkeløpet edstrøms bruee er påkrevd for å tilfredsstille beregigsmessig sikkerhetsfaktor for skred som ka påvirke jerbae, også det eksisterede sporet. Selv om e skulle forlege brua for det ye sporte, vil ma fortsatt ikke ha tilfredsstillede stabilitet for skjærflater som går gjeom de ye brufudametee og det eksisterede sporet. Beskrivelse av allmee iteresser og forholdet til offetlige plaer og føriger Naturmagfold I artskart er det få registreriger i plaområdet lags Nessa. Det foreligger derimot mage registreriger av virvelløse dyr i et våtmarksområde edstrøms plaområdet. Dee dele av Nessa ligger i ifluesområdet, side lokalitete vil kue påvirkes av igrep i vassdraget oppstrøms. Det er ku e rødlistet art som er registrert her, sørlig slamdøgflue (NT = ær truet). I området oppstrøms (ær Nesfosse) er det registrert svartlisteartee hagelupi (SE = svært høy risiko) og kaadagullris (SE). States Vegvese har i Naturfaglig utredig for E6 Dal Miesud utredet bekke og fuet amfibier, ørekyte, ørret og abbor. Strekige er også udersøkt mht. vegetasjo av biolog fra Aspla Viak i forbidelse med IC-utbyggige (Detaljregulerigsplaer for stasjo Lagset). Strekige har e artsrik, middels krevede flora, ute at det ble fuet spesielle rødlistede arter her. Nessa er e del av dyrelivsfredige for Adelve, Nessa og Risa. Dette er primært et ver av fuglelivet. Vereområdet asees som ett av de viktigste fugleområdee i Sør-Norge, me vereområdet har også et rikt plateliv. De dele av bekkestrekige som faller i uder aleggsområdet er et potesielt hekkeområde for fugl, selv om de åpe vegetasjoe lags bekkekate her er midre attraktiv e de tettere vegetasjoe lags adre steder på strekige. Vamiljø Fra vamiljo.o fremkommer det at vassdraget ikke er klassifisert, me måliger som er foretatt av de kommuale vassdragsovervåkige viser at vassdraget er sterkt påvirket av jordbruk. Bekke har høyt ærigsstoffihold, og viser høye kosetrasjoer av termotolerate koliforme bakterier ved store avreigsepisoder. Bekke har relativt høyt fargetall me lavt partikkelihold ved ormal vaførig. Ved avreigsepisoder får bekke høy partikkelkosetrasjo. Gjegroig er et problem i store deler av Nessa, og bekkebue består av mudder på lage strekiger. Redegjørelse etter varessurslove

72 Ladskap De edre dele av Nessa er e meadrerede bekk som reer sakte gjeom et jordbruksladskap. Bekke har katvegetasjo av trær og busker som bryter opp det flate ladskapet. Bekke reer i bue av e forsekig i ladskapet, og det er relativt lite gradiet på terreget både i legderetig og mot bekke. Der bekke krysser Fylkesveg 506 Døumskia er det e markert foss på edside av vege (Nesfosse). Gjeom aleggsområdet reer bekke med meget lite legdefall, før de leger edstrøm får et lite vafall ed mot evja som løper ut i Adelva. Dee evja har meget rikt fugleliv, plateliv og asees som viktig viltlokalitet. Dette området har også et flott kulturladskap som omkraser evja. Brukeriteresser Det er kyttet flere brukeriteresser til Nessa. Selv om det er mest ørekyte i bekke, er det også både abbor, gjedde og ørret som ka fiskes i vassdraget. Området beyttes til rekreasjo som fotturer og skiturer. De gamle pilegrimslede passerer like forbi aleggsområdet. Det er mulig at lokale bøder beytter va fra vassdraget til jordvaig. Kulturmier Det er ige automatisk fredete kulturmier som er registrert i aleggsbeltet i Nessa. Derimot er området historisk viktig med Pilegrimslede og Døum gård, som er Eidsvolls eldste gård, i umiddelbar ærhet. Skred Aleggsområdet ligger ikke ie i registrert faresoe, me evja ed mot Adelva har registrert kvikkleirefare. Offetlige plaer og asjoale føriger Vassdraget er e del av dyrelivsfredige for Adelve, Nessa og Risa. Fuglelivet vil kue påvirkes i aleggsfase, da bekke legges i rør og katsoe berøres for erosjossikrig. Bekkeløpet edstrøms jerbaebroe på Gardermobae som blir lagt om vil berøre plater, fugleliv og budyr på dette strekket. Det asees som viktig å legge bekke i rør i aleggsfase, slik at vakvalitete på de viktige evja edstrøms berøres i mist mulig grad. Det permaete tiltaket vurderes å ikke ha stor påvirkig på plate- og fuglelivet. Kommueplae har e veresoe for drikkeva som omfatter hele Nessavassdraget. Det asees at tiltaket ikke forverrer vakvalitete vesetlig, da dee er i tilstadsklasse IV og V for mage parametere. Avbøtede tiltak Alegget vurderes å kue ha størst kosekves lokalt på fugle- og platelivet. For å avbøte dette foreslås å reetablere bekkeløpet med elvegrus, samt tilrettelegge for revegeterig i katsoee. I aleggsfase vil bekkelukkige utformes slik at det tilrettelegges for fiskevadrig. De tygste arbeidee i vassdraget tilpasses klekkig av ygel og gytesesog. Plastrigstiltak vil forbedre forholdee i bekke med take på erosjo- og skredfare. Vedlegg Detaljert kart over utbyggigsområdet (1:5000). Redegjørelse etter varessurslove

73

74

75 EIDSVOLL KOMMUNE Regulerigsbestemmelser til regulerigspla (detaljregulerig), jf pbl 12-7, for Gardermobae stasjo, Pla-ID Plaes juridiske dokumeter: Sist revidert: Plakart (4 kartblad, målestokk 1:2 000, format A1) Plabestemmelser (foreliggede dokumet) Plabeskrivelse Vedtatt av kommuestyret Møtedato: Saksummer: 1 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Plae legger til rette for å etablere ytt dobbeltspor på Gardermobae, med tilhørede alegg, på strekige stasjo. 2 GENERELLE BESTEMMELSER / FELLESBESTEMMELSER 2.1 Støyreduserede tiltak Luftoverført støy Greseverdiee i retigslije T-1442 (retigslijer for behadlig av støy i arealplaleggig) skal legges til gru for både aleggsfase og driftsfase. Støyivåee iedørs skal tilfredsstille kravee i tekisk forskrift/ NS8175 klasse C, evetuelt klasse D der kost-ytteforhold gjør det urimelig å gjeomføre klasse C. For eiedommer som etter de fastlagte tiltakee lags y jerbae får et støyivå som overskrider de abefalte greseverdiee i retigslije T-1442, skal det gis tilbud om lokal skjermig. Eiere av bolig der de økoomiske og praktiske kosekvesee med å ifri dette kravet er åpebart urimelig, tilbys iløsig av eiedomme. Dersom støyfaglig dokumetasjo viser at kostadee ved støytiltak er uforholdsmessig høye, ka de abefalte greseverdiee for utedørs støyivå fravikes. Ved fravikelse skal bebyggelse med støyømfitlige bruksformål sikres tilgag til eget uteareal med tilfredsstillede støyforhold. Bygiger som skal vurderes for lokale støytiltak, er agitt på plakartet og listet i plabeskrivelse. Bygigee ligger både iefor og utefor plaområdet. Kokret utformig og utførelse av de lokale støytiltakee avklares etter samråd med de ekelte grueier i byggefase, og evetuelt gjeom byggesaksbehadlig dersom tiltaket er søkadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillede vetilasjo i hehold til tekisk forskrift til pla- og bygigslove. Tiltak for støy, heruder støyskjermig lags y jerbae som er markert på plakartet og beskrevet i plabeskrivelse, skal ferdigstilles før y bae tas i bruk. For hådterig av støy i aleggsperiode gjelder tiltak beskrevet i miljøoppfølgigspla, jf også tabell 4 og 6 i retigslije T-1442 som veiledig for støy i aleggsperioder. Eidsvoll kommue. Regulerigspla Gardermobae Vejar - Eidsvoll st. Regulerigsbestemmelser

76 Strukturlyd Maksimalt strukturstøyivå skal ikke overstige LAFmax = 32 db i oppholdsrom i boliger, ref NS Vibrasjoer For vibrasjoer settes greseverdie til Vw,95 = 0,3-0,6 mm/s. De laveste av de parvise greseverdiee legges til gru som e målsettig. Nivået for vibrasjoer skal tilfredsstille NS 8176 tab B1 klasse C, evetuelt klasse D der kostytteforhold gjør det urimelig å gjeomføre klasse C. 2.2 Byggegreser lags jerbae Byggegrese til jerbae er 30 meter fra ærmeste spormidt. Det tillates ikke y bebyggelse iefor byggeforbudssoe. 2.3 Ytre miljø og samfussikkerhet Tiltak beskrevet i miljøoppfølgigspla (MOP), som er vedlegg til regulerigsplae, skal legges til gru for byggepla, utbyggig og drift av jerbaealegget. Miljøoppfølgigsplae oppdateres ved behov. Fylkesmae skal varsles og gi mulighet til å avgi uttalelse før det foretas edriger. Risiko- og sårbarhetsaalyse, som er vedlegg til plae, skal legges til gru for byggeplae. Aalyse oppdateres før aleggsgjeomførig og før baealegget åpes, særlig med vekt på tiltak for å forebygge uøskete hedelser. For aleggsfase og driftsfase skal det utarbeides beredskapsplaer. Det skal gjeomføres ødvedige tiltak for å redusere risikoe for foruresig i aleggsperiode. Før utfylligsarbeider starter, skal gruforholdee dokumeteres mht områdestabilitet, jf NVEs retigslije r 2/2011 (revidert 2014). 2.4 Kulturmier Automatisk fredete kulturmier som ligger i bestemmelsesområder søkes frigitt fra de automatiske fredige. Før iverksettig av tiltak iht. regulerigsplae skal det foretas arkeologisk utgravig av de berørte automatisk fredete kulturmiee som agitt i pkt 7.4., der dette er satt som vilkår. Det skal tas kotakt med Akershus fylkeskommue i god tid før tiltaket skal gjeomføres slik at omfaget av arkeologiske utgraviger ka fastsettes. Dersom det i forbidelse med tiltak i marke oppdages automatiske fredete kulturmier som tidligere ikke er kjet, skal arbeidet stases i de utstrekig det berører kulturmiee eller deres sikrigssoer på fem meter. Meldig om fu skal straks sedes Akershus Fylkeskommue, jf lov om kulturmier 8 aet ledd. 2.5 Overva, flom og vaforsyig Alle bekkeløp og bekkegjeomføriger skal dimesjoeres for vaføriger tilsvarede 200-års edbøritesitet og 200-års flom, med sikkerhetsmargi på + 20 %. Gjeomføriger uder jerbae skal utformes med sikte på tilstrekkelig dreerig. Før aleggsstart skal det utarbeides e beredskapspla for midlertidig vaforsyig i aleggsfase. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG (pbl 12-5 r. 1) 3.1 Offetlig eller privat tjeesteytig BOP Bestemmelse fra regulerigspla for området omkrig Eidsvoll kirke (Rpla ) videreføres. I tillegg gjelder bestemmelsee i kapittel 7.1 om bruk av området som midlertidig aleggsområde. 2 Eidsvoll kommue. Regulerigspla Gardermobae Vejar - Eidsvoll st. Regulerigsbestemmelser

77 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12-5 r. 2) 4.1 Geerelt I områder for samferdselsformål (jerbae og veg) ka det bygges jerbae og veg med tilhørede alegg. Kostruksjoer i tilkytig til Gardermobae ka bygges som vist i tegigsvedlegg til plae, ute byggesaksbehadlig. Områdee ka beyttes til aleggsvirksomhet iefor rammer som framgår av dee plae. For utbyggig og drift av Gardermobae iefor plaområdet gjelder de miljøtiltak som er fastsatt i pla for ytre miljø, som følger regulerigsplae (jf. pkt. 2.3). Aleggsområder tillates igjerdet. Matjord som ikke beyttes i alegget, skal så lagt mulig tilbakeføres de eiedomme de tas fra. 4.2 Område regulert til vegformål, SV Offetlig veg. 4.3 Område regulert til vegformål, SV1 Privat veg (Døumvege). Jerbaeverket skal ha bruksrett til vege i aleggsperiode. Vege skal holdes åpe for ferdsel i aleggsperiode. 4.4 Område regulert til vegformål, SV2 Offetlig veg (Ålborgvege og Camilla Collets veg). Vegee skal holdes åpe for ferdsel i aleggsperiode. 4.5 Område regulert til jerbae, STJ Areal for jerbaespor omfatter eksisterede og plalagte spor med tilhørede alegg. Det ka alegges tekiske alegg for jerbae med tilhørede alegg. Spor med tilhørede alegg (strømforsyig, kotaktlediger, sigal- og telealegg, mm), skal utformes etter Jerbaeverkets tekisk regelverk. 4.6 Område regulert til ae baegru, SBT Det er tillatt med ødvedig aleggsarbeid, heruder mellomlagrig av masser, maskirigg ol, for å etablere bae og tilhørede alegg. Det tillates itil 3 m høyt vilt-/ sikrigsgjerde lags bae, med plasserig som vist i tegigsvedlegg til plae. 5 LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (pbl 12-5 r. 5) 5.1 Ladbruk, L Iefor områder regulert til ladbruk tillates oppført bebyggelse som er ødvedig for ladbruksdrift. 6 HENSYNSSONER I PLANEN 6.1 Sikrigssoe for brufudamet og løsmassetuel, H190 Det er ikke tillat med gravearbeider, masseforflytig eller massemottak i soe. Wergeladstuele har e sikrigssoe uder bakke 30 meter til side og 30 meter uder tuele, samt opp til terreg. Iefor sikrigssoe er det ikke tillatt med igrep ut over det som er ødvedig for jerbaealegget. Søkes det iverksatt tiltak i sikrigssoe, skal det dokumeteres at tiltaket ikke vil ha oe ivirkig på tuele eller sikrigssoe. Arbeidet skal godkjees av Jerbaeverket. Eidsvoll kommue. Regulerigspla Gardermobae Vejar - Eidsvoll st. Regulerigsbestemmelser

78 6.2 Høyspeigsalegg, H370 Iefor faresoe i forbidelse med kraftlijer, skal tiltak godkjees av lijeeier. 6.3 Hesyssoe kulturmiever, H570 Eidsvoll prestegård skal bevares og historisk hagealegg skal reetableres etter aleggsperiode i hehold til situasjospla utarbeidet i samråd med Akershus fylkeskommue og Fylkesmae i Oslo og Akershus. 6.4 Bådlagt for ver etter aturmagfoldlove, H720 Området er fredet med hjemmel i aturmagfoldlove. Eidsvoll prestegård aturreservat fastsatt ved kgl.res av Bådlagt for ver etter kulturmielove, H730 Området er automatisk fredet etter kulturmielove. 7 OMRÅDER MED SÆRSKILT BESTEMMELSE 7.1 Midlertidige aleggsområder Geerelt Områder med bestemmelse om aleggsvirksomhet for jerbaeutbyggig er tilgjegelig for aleggsarbeid, med rammer som agitt edefor. Soe fjeres etter avsluttet aleggsdrift, og arealee får permaete formål som agitt. Områdee skal istadsettes i samsvar med dages bruk evetuell plalagt etterbruk ie 2 år etter at ytt dobbeltspor er satt i drift. Midlertidig aleggsområde, #1 Iefor området tillates ødvedige terregarbeider, mellomlagrig av midre megder masser lokalt og byggig av midlertidig aleggsveg. Områdee skal beskyttes mot mulig foruresigsbelastig. Matjord skal legges til side. Dyrka mark skal beskyttes mot at stei treger ed i jordsmoet og mot spredig av ugras og platesjukdommer. Berørte arealer skal settes i stad til jordbruks- eller skogbruksproduksjo avhegig av hva de er ega til i hehold til oppdyrkigspla evt uder. Permaet masselagrig, #2 I områdee tillates permaet masselagrig. Før tiltak ka igagsettes, skal geotekisk områdestabilitet dokumeteres. Så lagt mulig skal områdee tilrettelegges for fulldyrkig for jordbruksformål, jf defiisjo i forskrift om ydyrkig 3. Det skal utarbeides e detaljert oppdyrkigspla som godkjees av kommue. Følgede krav gjelder: Plae skal vise hådterig av masser med ulik jordkvalitet og oppbyggig av jordprofilet. Plae skal ikludere dreerig av området og hådterig av overflateva. Istrømmede bekker og vasig skal så lagt mulig legges åpe gjeom eller i kate av oppfylligsområdee. Evetuell dreerig skal utføres etter at fare for setiger som ka edre fallforholda, er over. Plae skal agi uder hvilke værforhold dyrkigsarbeidee ka gjeomføres. Overflate på arealer som skal dyrkes skal ryddes for stei/røtter/kvist og jeves før påførig av matjord/udergrusjord. Ferdig opparbeidet areal skal ha stei/røtter/kvist-fritt matjordsjikt (pløyedybde) og udergrusjikt til grøftedybde. Maks hellig skal være 1:8 (abefalt 1:10), me det ka aksepteres e hellig på 1:5 for midre deler av arealet. Dyrkigsfeltees avslutig mot sideterreg skal tilpasses eksisterede ladskapsform og utformes slik at det ikke er fare for erosjo. Trasporte av overflateva fra områdee skal utformes slik at miljøtilstade i berørte vassdrag ikke forriges, jf krav til vakvalitet i vaforskrifte. Det er bare tillatt med tilførsel av lokale, aturlige overskuddsmasser fra byggig av y jerbae på strekige. Dersom det er ødvedig for å få et tilfredsstillede matjordlag på ydyrkigsarealer, ka matjord tilføres utefra. Tilført jord skal være fri for plateskadegjørere og floghavre, og det skal sikres at både tilførte masser og platemateriale ikke medfører spredig av skadelige fremmede arter. 4 Eidsvoll kommue. Regulerigspla Gardermobae Vejar - Eidsvoll st. Regulerigsbestemmelser

79 Området skal istadsettes ie 2 år etter at ytt dobbeltspor er satt i drift. 7.2 Geotekiske tiltak og alegg, #3 I områdee er det tillatt med ødvedige tiltak for å sikre stabile gruforhold for å tilfredsstille krav til beregigsmessig sikkerhet iht. Tekisk regelverk. Tiltakee i Nessavassdraget skal utføres i hehold til plabeskrivelse, vedlegg Alegg av overvasledig, #4 I området er det tillatt å alegge overvasledig. 7.4 Automatisk fredete kulturmier som søkes frigitt fra fredig Følgede automatisk fredete kulturmielokaliteter blir direkte berørt av tiltak og søkes frigitt fra fredig. Hvert område er markert som bestemmelsesområde og markert med eget ummer: #11 - r #12 - r #13 - r #14 - r Eidsvoll kommue. Regulerigspla Gardermobae Vejar - Eidsvoll st. Regulerigsbestemmelser

80 6 Eidsvoll kommue. Regulerigspla Gardermobae Vejar - Eidsvoll st. Regulerigsbestemmelser

81 o_sbt H730 PBL AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og alegg BOP - Off. eller privat tj.ytig BR - Kirke (gravlud) H730 um ve st g ar 2. Samferdselsalegg og tekisk ifrastruktur SV - Vegformål STJ - Jerbaetrase SBT - Aet jerbaeareal Kombierte samferdselsformål #2 L L Dø um o rd g ar Dø 145/2 o_sbt o_stj 144/9 #1 f_sv1 144/9 Dø D ø 347/2 u m ve 143/1 ge u m ve ge ge 145/18 Regulerig over bakkeivå (Vert 3) 3_SV - Vegformål 3_ STJ - Jerbaetrase #1 e ve mveg um Døu ø Regulerig uder bakkeivå (Vert 1) 1_STJ - Jerbaetrase Samferdselsformål, kombiert Samferdselsformål komb. med adre hovedformål D 5. Ladbruks-, atur og friluftsområder L - Ladbruk 143/1 900/5 st u y um Dø o_sbt/f_sv1 1o_STJ/f_SV1 o_sbt/f_sv1 f_sv1 c. Soe med særlig agitte formål H570 - Bevarig kulturmiljø Bestemmelseshjemmel 6 - Kulturmier som søkes frigitt 91 - Alegg- og riggomr. Regulerigsplaomriss #11 o_sbt 145/2 143/3 #1 o_sbt 145/2 Regulerigspla formålsgrese ia 12-7 BESTEMMELSESOMRÅDER sk Døum H730 - Bådleggig etter kulturmielove d. Bådleggigssoe H720 - Bådleggig etter lov om aturver Deø N dr eum Dø e durm e a. Sikrigs-, støy- og faresoer H190 Sikrigssoe for brufudamet H370 - Høyspeigsalegg 12-6 HENSYNSSONER 144/9 900/4 Byggegrese 145/34 Bebyggelse som forutsettes fjeret 144/ Eiedomsgrese Tekiske bygg og radiokiosker Avkjørsel 145/10 Bygiger der støytiltak skal vurderes 142/1 / 143/5 Ne sfo ss e /10 143/3 143/1 H190 sh au um Dø 144/10 H /10 / #3 ge /1 # Br e a 142/1 o_sbt 139/12 Dø um sfla e H /12 142/ /33 umskia L Dø 142/1 # / Fo s su mh ag a L Ve jar øs tg ar / /1 122/1 o_sbt mskia 347/1 Ar s tu Ve j ar ve ge Ve jar ba kk e øg a r D ø u 140/2 VVe eja jarr s /1 So l st ad 142/71 ge 130/10 349/1 142/80 Nygård vege Kartverket, Geovekst og kommuer Geodata AS 99/3 142/18 Målestokk (A1) - 1:2000 L 97/51 Kilde, basiskart: JBV Euref89 soe 32, NN /6 Rev: Forslagsstiller: Jerbaeverket m 97/1 Dokr. UEH-05-X /3 / 130/4 Iter:97/1 v5a FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN (detaljregulerig) med bestemmelser Gardermobae Vejar-Eidsvoll - PlaID Kart 1 av 4 - Vejar SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN xx.xx.xx DATO SIGN Aose / oppstartvarsel tajar 1. gags behadlig / JBV sitt utleggigsvedtak, jf. PBL 3-7, 3. ledd tajar Offetlig ettersy fra til /1 140/35 Rev: SAK/NR # ege 50 o_sv 142/1 Vejarv /1 Vo ll Fo s su m 0 o_sv 140/36 140/38 Nygårdveg e 142/1 142/28 142/31 DATO 142/31 SIGN 141/48 141/1 142/3 141/1 142/29 142/38 142/48 142/2 d SAK/NR 142/7 Øy sta 142/3 142/62 142/72 142/46 142/ ba k ke 142/67 Br u ARK.NR. 141/1 Lillovege Kommuestyrets vedtak EIDSVOLL KOMMUNE 140/37 347/1 2. gags behadlig Kugjørig Nygårdve /

82 /26 H /26 PBL AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og alegg 347/2 BOP - Off. eller privat tj.ytig BR - Kirke (gravlud) H Samferdselsalegg og tekisk ifrastruktur SV - Vegformål STJ - Jerbaetrase SBT - Aet jerbaeareal Kombierte samferdselsformål 147/1 5. Ladbruks-, atur og friluftsområder L - Ladbruk Regulerig uder bakkeivå (Vert 1) 1_STJ - Jerbaetrase Samferdselsformål, kombiert Samferdselsformål komb. med adre hovedformål Regulerig over bakkeivå (Vert 3) 3_SV - Vegformål 3_ STJ - Jerbaetrase Ri r ge #2 147/1 a st u Døumskia 12-6 HENSYNSSONER /1 a. Sikrigs-, støy- og faresoer H190 Sikrigssoe for brufudamet H370 - Høyspeigsalegg 146/3 o_sbt c. Soe med særlig agitte formål H570 - Bevarig kulturmiljø d. Bådleggigssoe H720 - Bådleggig etter lov om aturver H730 - Bådleggig etter kulturmielove 12-7 BESTEMMELSESOMRÅDER Soløstvege Bestemmelseshjemmel 6 - Kulturmier som søkes frigitt 91 - Alegg- og riggomr. Regulerigsplaomriss Regulerigspla formålsgrese Byggegrese Bebyggelse som forutsettes fjeret Eiedomsgrese Tekiske bygg og radiokiosker Avkjørsel Bygiger der støytiltak skal vurderes 147/ o_stj 147/10 o_sbt 147/10 1o_STJ/L d u Am / /10 stu / / #4 #1 146/3 146/3 Dø e Dø umsk ia #1 146/ eg mv u o_STJ/L 145/33 Bje 1o_STJ/f_SV /1 eg u tu a /1 rk a um gu tu Dø Bje r ke /5 t u ys /4 146/ /5 145/ Ble k sta dv eg e D ø s u m k ia /3 144/ /9 144/18 #2 145/2 li Au o_stj H H / /33 144/ /9 u Dø m ve ar st g 347/2 100 m um o rdg ar L H730 H730 # f_sv1 Dø um Målestokk (A1) - 1:2000 o_sbt Dø e DATO SIGN tajar 145/ /1 143/1 tajar mskia 145/2 Døu Kommuestyrets vedtak ARK.NR. SAK/NR DATO Dø um y st u o_sbt/f_sv o_STJ/f_SV1 #1 SIGN SAK/NR veg xx.xx.xx 2. gags behadlig EIDSVOLL KOMMUNE o_stj ge Rev: Aose / oppstartvarsel Kugjørig ve um SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN u m Gardermobae Vejar-Eidsvoll - PlaID Kart 2 av 4 - Bjørke Dø Dø FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN (detaljregulerig) med bestemmelser Offetlig ettersy fra til L Iter: v5a 145/ e v eg um Dokr. UEH-05-X gags behadlig / JBV sitt utleggigsvedtak, jf. PBL 3-7, 3. ledd 145/18 Rev: 143/1 o_sbt vege Kilde, basiskart: JBV Euref89 soe 32, NN2000 Forslagsstiller: Jerbaeverket 143/ Dø L Kartverket, Geovekst og kommuer Geodata AS /2 o_sbt o_sbt/f_sv1 o_sbt f_sv / #

83 63/ o_SV /2 2. Samferdselsalegg og tekisk ifrastruktur SV - Vegformål STJ - Jerbaetrase SBT - Aet jerbaeareal Kombierte samferdselsformål 62/1 Bo ts ha ug ta 62/1 g e ge k ba ke 63/139 63/89 63/1 63/1 63/47 63/48 g e Pr te es M e eg ll v ge v o ve ds o ll Ei s v Eid le øl a rh e ug 63/1 63/51 63/1 62/14 s vo E id e 63/13 e 62/1 Eidsvollbakk Regulerig over bakkeivå (Vert 3) 3_SV - Vegformål 3_ STJ - Jerbaetrase 63/115 e kk #2 63/16 62/1 d. Bådleggigssoe H720 - Bådleggig etter lov om aturver e W 62/ Regulerigspla formålsgrese ge o_sbt o_sbt 63/40 L 63/25 rk Ki 62/3 63/149 62/ Regulerigsplaomriss au sh 63/ BESTEMMELSESOMRÅDER Bestemmelseshjemmel 6 - Kulturmier som søkes frigitt 91 - Alegg- og riggomr. d a elu d H730 - Bådleggig etter kulturmielove el rg 63/ /6 63/213 # c. Soe med særlig agitte formål H570 - Bevarig kulturmiljø 62/2 63/1 Byggegrese Bebyggelse som forutsettes fjeret 62/2 Eiedomsgrese e Br ida bl ik rd No Avkjørsel o_stj 63/1 d Ei o sv i rk ll k e 511/ /1 er W 900/6 d Ei o sv s re ll P g te /1 Bygiger der støytiltak skal vurderes Cam illa C olle tt s veg im he k Tekiske bygg og radiokiosker /205 C a llb g o sv ve a. Sikrigs-, støy- og faresoer H190 Sikrigssoe for brufudamet H370 - Høyspeigsalegg d Ei o ll et ts 12-6 HENSYNSSONER C 63/41 am illa ge eg e llv vo ds Ei dv ge rv eg e s ta Eg F i Regulerig uder bakkeivå (Vert 1) 1_STJ - Jerbaetrase Samferdselsformål, kombiert Samferdselsformål komb. med adre hovedformål / ve 341/3 ll 5. Ladbruks-, atur og friluftsområder L - Ladbruk ve oll sv 63/210 id E ge 63/78 63/ /2 Botshaugta /1 336/2 59/2 63/137 63/90 63/24 513/ BOP - Off. eller privat tj.ytig BR - Kirke (gravlud) /211 62/1 ta ge Hols a ge Hol s t 1. Bebyggelse og alegg 63/91 336/2 63/97 PBL AREALFORMÅL / /96 63/98 d ar l ge d a s de lu 63/150 63/ H /182 63/95 1o_STJ 336/2 63/141 63/5 63/182 63/1 336/2 g au 63/92 63/ E id svo ll vege Eid s vo ll b ak Ekide svo ll Eidsv Eidsvollb ollbaak ke kke 63/127 e eg ollv sle tt v eg e 63/135 Eid 70/51 63/117 va g /212 ge gve va 63/105 63/102 63/212 63/119 63/1 o_bop 63/193 63/199 63/121 63/178 63/103 63/120 e v eg lett g s 63/179 La ge H190 63/195 63/212 63/217 tt ve H570 L 63/194 57/5 gsle ot /212 63/146 La Ve m ga #12 63/188 63/101 63/106 63/118 63/138 ll 1o_STJ 63/190 li er o sv 63/180 rd ga 63/124 63/104 63/118 ge ve #1 veg 63/122 63/122 63/112 g glea le ttve 147/1 147/1 147/39 g Fa d Ei te es Pr / 510/1 147/1 gs La Lagslettvege / orgv ege 147/ Ålb 3o_STJ/o_SV2 63/125 / #13 63/183 ll e tts 63/ /5 510/1 Co o_sv2 o_stj/o_sv2 ollett s veg 63/30 63/126 kke Eid sv Eid 63/43 ve ge ba illa 63/128 63/ akke C am o_sv2 Cam illa C 63/192 63/28 59/5 59/ Eidsvo llb /143 63/ / h rs To o_br 63/164 63/ /1 Ålbo rg #1 63/ /31 63/191 63/55 63/163 63/208 69/4 H720 57/22 70/51 57/5 #3 Hu be se t tt e 70/ /1 69/19 69/1 69/5 o_stj 147/4 70/14 bo Ål rg g ve H370 #2 510/1 e 70/15 70/ /1 70/45 70/ /1 70/51 o_sbt 900/5 / 70/1 o_sbt / o_sv2 Å lb or gv 510/1 #1 Ål bo rg eg e 4 ve ge 70/51 3o_STJ/o_SV2 o_stj/o_sv2 3 70/16 o_sv2 147/39 2 M 1 H190 k or H Kartverket, Geovekst og kommuer Geodata AS / /3 #1 # o_sbt o_sbt 100 m Målestokk (A1) - 1:2000 L Kilde, basiskart: JBV Euref89 soe 32, NN2000 Forslagsstiller: Jerbaeverket H190 Rev: Dokr. UEH-10-X L o_stj 147/1 Iter: v5a FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN (detaljregulerig) med bestemmelser Gardermobae Vejar-Eidsvoll - PlaID Kart 3 av 4 - Prestegårde SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN H190 Rev: xx.xx.xx SAK/NR DATO SIGN Aose / oppstartvarsel tajar 1. gags behadlig / JBV sitt utleggigsvedtak, jf. PBL 3-7, 3. ledd /1 70/27 145/33 70/2 tajar Offetlig ettersy fra til gags behadlig EIDSVOLL KOMMUNE ARK.NR. SAK/NR DATO o_sbt SIGN o_sbt # Kugjørig Kommuestyrets vedtak

84 /21 PBL AREALFORMÅL Ho BOP - Off. eller privat tj.ytig BR - Kirke (gravlud) lst a ge /1 57/20 57/37 17/95 57/38 63/181 57/35 57/ /12 57/30 1. Bebyggelse og alegg /267 17/95 17/85 57/36 16/96 16/90 57/40 r ug okga Botsha 17/343 57/23 r Ma au gt et To rg a ug ta 57/ ge 16/65 17/300 16/77 57/19 526/1 16/70 16/ /1 57/43 58/54 57/44 H730 - Bådleggig etter kulturmielove 12-7 BESTEMMELSESOMRÅDER 57/17 58/49 16/144 63/96 16/130 ta ge 57/33 58/36 Regulerigsplaomriss 16/142 ug Evjevege /36 58/42 16/140 58/10 58/13 58/41 16/122 16/131 a tsh Bo Bestemmelseshjemmel 6 - Kulturmier som søkes frigitt 91 - Alegg- og riggomr. 16/135 / 57/18 57/39 16/74 16/111 16/143 16/44 16/62 16/8 16/145 Regulerigspla formålsgrese Byggegrese 58/15 58/32 Bebyggelse som forutsettes fjeret ga Hol e Hol st a 58/51 Eiedomsgrese 58/47 58/44 r 16/13 16/25 16/7 57/31 a Hol sevj 526/1 16/67 63/96 Bygiger der støytiltak skal vurderes 58/17 58/48 58/8 58/24 58/24 d Su 63/113 tage 63/47 63/13 o_sbt 62/1 59/4 900/ /4 513/1 514/1 63/114 Eidsvol lve ge /57 E id 62/11 63/98 Holsta ge 62/1 59/83 63/ /1 / e 58/38 eg ge 58/11 63/177 ollv e llv 58/12 Eid sv o sv 336/2 3o_SV 63/97 58/38 g ve oll sv e gta o_sv ge 63/214 3o_SV o_sv 59/25 59/24 ollv Eidsv eg e Bo llveg e Ei ds vo ege llv Eidsvo 59/21 59/80 au tsh 59/2 59/26 63/ Bo 59/ /11 o sv Eid 59/49 ge llve ts h au 63/215 gt a ge Eid 63/ e ua Sudbr 63/147 58/34 58/21 ll ve g Hol s Eidsvo 58/20 58/9 63/98 63/114 63/147 58/3 63/96 16/ ta 63/177 58/55 ga /1 58/7 58/16 e eg av Avkjørsel rm Vo 58/27 63/113 16/146 ge 58/53 Tekiske bygg og radiokiosker 63/1 16/130 57/ /17 d. Bådleggigssoe H720 - Bådleggig etter lov om aturver 16/122 57/34 Torget c. Soe med særlig agitte formål H570 - Bevarig kulturmiljø /83 16/68 a. Sikrigs-, støy- og faresoer H190 Sikrigssoe for brufudamet H370 - Høyspeigsalegg 336/2 16/107 veg 16/76 16/82 57/ HENSYNSSONER rjas 16/66 57/12 Regulerig over bakkeivå (Vert 3) 3_SV - Vegformål 3_ STJ - Jerbaetrase Ma 16/87 16/139 Bo tsh 5. Ladbruks-, atur og friluftsområder L - Ladbruk Regulerig uder bakkeivå (Vert 1) 1_STJ - Jerbaetrase Samferdselsformål, kombiert Samferdselsformål komb. med adre hovedformål rt e a ge ug ega Botsh Botsha 16/85 16/ Samferdselsalegg og tekisk ifrastruktur SV - Vegformål STJ - Jerbaetrase SBT - Aet jerbaeareal Kombierte samferdselsformål 336/2 17/3 63/96 Eg eg e erv ollveg e 62/14 336/2 sv E id ol e lv ge 59/79 e eg rv g Eg E idsv Eids vo llve ge ge 59/12 59/11 Egger 62/1 62/1 Ei dsvo llbakke 63/47 63/13 341/3 Pr este /16 341/3 bakke o_stj 336/2 59/4 e 59/80 a d veg Eid Fi stadv ege svo llb ak k e 59/4 Fi st Eg ge /24 rvege 63/ /2 62/13 lad Wer ge shauge / /148 62/ /149 63/1 Ki rkelu d 63/213 62/2 62/2 900/6 o_sbt 63/1 bl ikk Br eida 63/41 #2 63/1 o_sbt 63/150 59/5 Ei dsvo ll ki rke # /4 59/4 63/ /182 63/1 de ladslu Wer ge 63/31 63/25 63/182 3 Torsha 63/141 ug m Nor dhei 63/5 63/93 63/ /92 63/142 63/1 63/52 63/28 63/143 63/164 ke E id 63/70 sv oll ba k 63/124 63/119 Rev: Gardermobae Vejar-Eidsvoll - PlaID Kart 4 av 4 - Sør for Eidsvoll st. 63/212 63/212 Aose / oppstartvarsel tajar 1. gags behadlig / JBV sitt utleggigsvedtak, jf. PBL 3-7, 3. ledd /103 63/199 63/193 #2 tajar L SIGN C oll et ts ve g o_sv2 H570 H190 Ei dsvo #12 gard ll Preste 63/180 1o_STJ 63/179 63/194 DATO illa o_stj/o_sv2 63/195 63/ / /1 63/191 SAK/NR 63/ /1 xx.xx.xx SIGN o_sv / DATO ARK.NR. #13 C am 63/ /1 e 63/146 63/212 63/55 Rev: SAK/NR SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN #1 o_br 63/192 63/189 63/102 63/121 Iter: v5a FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN (detaljregulerig) med bestemmelser EIDSVOLL KOMMUNE 63/183 63/101 Dokr. UEH-10-X Kugjørig 63/105 63/1 63/190 Eidv agveg ge sle ttv e La g Lagslettvege 63/117 63/138 Forslagsstiller: Jerbaeverket Kommuestyrets vedtak 63/122 63/122 63/118 63/120 63/30 63/106 63/112 ve g Fagerli 63/127 63/126 63/118 Kilde, basiskart: JBV Euref89 soe 32, NN gags behadlig ll Co Eidv agvege Offetlig ettersy fra til la m il Ca Målestokk (A1) - 1:2000 ke 100 m ak 63/128 63/125 H190 e tt s Eidsvollvege 63/ ll b Kartverket, Geovekst og kommuer Geodata AS 25 vo e s kekid ba o ll sv ve ge d Ei oll sv Eidid EEid ssvv oollll bbaa kkk ke e #1 o_bop 63/ / /43 0 L /5 H