MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Kl Felles budsjettmøte enhetsledere formannskap Kl Formannskapsmøtet fortsetter SAKLISTE

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Kl Felles budsjettmøte enhetsledere formannskap Kl Formannskapsmøtet fortsetter SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 83/12 12/466 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I /12 11/1017 FRAMTIDIG BRUK AV ERVEREVET SEKSJON AV BYGG PÅ JONSTAD OG THORESTRØA. 85/12 12/253 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KONSESJONS- OG JORDLOVSAKER 86/12 12/570 ØKT DRIFTSTILSKUDD FYSIOTERAPITJENESTEN 87/12 12/812 DELING AV GNR. 7 BNR. 113 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING 88/12 12/807 FRADELING AV JORDBRUKSAREAL FRA EIENDOMMEN GRN. 3 BNR. 11 I ALVDAL JORDLOVSBEHANDLING 89/12 09/276 KLAGE - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 20/55 FRA GID 20/110 90/12 12/593

2 INNLØSNING AV FESTEKONTRAKTER PÅ GNR 11, BNR. 102, FESTENR. 1, 2, 3, OG 4 91/12 12/677 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2012 KAP OG Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kantina kommunehuset

3 Sak 83/12 Møtebok for Formannskapet Sak 83/12 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2013 Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 83/12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: ANMODNING OM BOSETTING AV NYANKOMNE FLYKTNINGER I 2013 Andre dokumenter i saken: Bosetting av flyktninger en nasjonal utfordring. Brev fra IMDI, KS og Husbanken Samlet saksframstilling bosetting av flyktninger 2012 KS sak nr. 21/12 i møte Melding om vedtak sendes til IMDI Postboks Gjøvik Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok , en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om bosetting av 12 flyktninger i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting, har fastsatt at det i 2013 vil være behov for bosetting av 9200 flyktninger i Norge. I tillegg til dette kommer det familiegjenforeninger, for 2012 ble dette beregnet til å være 2400 personer, og det er rimelig å tro at tallet vil være tilsvarende eller noe høyere for I anmodningen anbefales det å ta høyde for familiegjenforening i tillegg til antallet det anmodes om å bosette. Saksvurdering: I 2012 vil trolig kommunen totalt bosette ni flyktninger inkludert familiegjenforening. Det er også flyktninger som akkurat har startet prosessen rundt familiegjenforening, noe som erfaringsvis kan ta inntil ett år. Kommunen har etter omorganiseringen av flyktningetjenesten i 2010 jobbet med å utarbeide et system i forhold til mottak av flyktninger, og i 2012 har kommunen tatt i mot enslige flyktninger både fra mottak og direkteplassert fra flyktningeleir, og venter en familiegjenforening. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 32

4 Sak 83/12 IMDI ønsker at mottakene skjer uten betingelser, og retter forespørsel til kommunen med litt personalia å styre etter. Kommunen har lagt vekt på å ta i mot få språkgrupper for å lette kommunikasjon og opplæring. Vi erfarer at det er viktig med personer som kan tolke i hverdagssituasjoner som for eksempel ved bosettingen, men og i undervisning. Flyktningetjenesten har jobbet mye med boliger, og ser at dette fortsatt er en utfordring. Det anses fortsatt som en suksessfaktor med bosetting sentralt, noe vi har lykkes med inneværende år. Det jobbes også med en boligplan for flyktningene, der det skal synliggjøres at boligen kommunen skaffer tilveie ved bosetting er midlertidig, og at flyktningene blir gjort ansvarlige for egen bolig raskere. På denne måten håper vi å oppnå en raskere sirkulasjon i den boligmassen som er tilgjengelig, og at tjenesten kan øke mottaket av flyktninger. Type bolig som er disponibel avgjør også hvorvidt vi kan ta i mot familier eller enslige. Boliger Fra tidligere erfaringer vet man at sjansen for god integrering er størst dersom kommunen kan tilby boliger i kort gangavstand fra sentrum. Alvdal kommune disponerer per dato i alt 17 boenheter, inkl. Trygdebo, som det ikke er knyttet særskilte betingelser til iht. husleieloven, hvorav 1(Grimshaugen) leies av Aukrustsenteret. 8 av disse defineres som familieleiligheter med tre soverom eller mer. Videre er det en sokkelleilighet med ett soverom og 2 leiligheter på Mo med to soverom. De 6 enhetene i Dalseggen har alle ett soverom. Disse leilighetene er populære og etterspurt, særlig av eldre som av ulike årsaker ønsker å flytte nærmere sentrum. Det er to ledige leiligheter i Dalseggen nå. Denne har hittil vært benyttet til legevikar. Slik situasjonen er i dag, er det ikke behov for å ha en leilighet stående ledig til slik vikartjeneste. Leiligheten er ikke utleid i påvente av flyktningtjenestens behov. Leiligheten i Trygdebo er også ledig. Denne er egentlig definert som spesialbolig etter husleielovens 11.1 og disponeres av enhetsleder PRO. Behovene i enheten er imidlertid endret, og enhetsleder har signalisert at denne kan omdefineres til «ordinær bolig». Leiligheten har vært utstyrt og tilrettelagt for funksjonshemmede. Dette utstyret er nå fjernet. Flyktningetjenesten disponerer i dag 7 av kommunens boenheter. Det private markedet har over lengre tid vært stramt, og flyktningetjenesten jobber godt for å få samarbeid med private utleiere, noe de til en viss grad lykkes med. Det er behov for flere mindre enheter med ett, eventuelt to soverom. Det er få sentrumsnære ledige boliger på det private markedet. Kommunen leier tre hybler i Steigjela og har bosatt tre enslige der i høst. Disse hyblene er tenkt som «gjennomgangs» boliger, og intensjonen er at disse flyktningene på sikt ordner seg husvære på egen hånd. Det er usikkert når dette skjer, slik at disse enhetene ikke kan telles inn i bosetting for I løpet av 2013 startet arbeidet på Flåklypatoppen opp, noe som også medfører at kommunen må arbeide fram et alternativ til familien som leier der. Kort oppsummert betyr dette at det innenfor kommunens egen boligmasse nå er ledig egnet husrom for to enslige, eventuelt to par med ett lite barn i Dalseggen og en familie med to-tre barn i Trygdebo, eventuelt to-tre enslige som ønsker å bo sammen. Kommunen disponerer ikke bolig i den størrelsesorden som vil være egnet for familien på Grimshaugen. Det er ikke noe nå som tilsier at flere enheter blir ledige det første året. Rådmannen mener derfor ytterligere mottak vil være avhengig av at kommunen kjøper eller bygger en eller flere sentrumsnære enheter. Side 4 av 32

5 Sak 83/12 Organisering I forbindelse med flytting av opplæringen til Tynset, blir det viktig å se på organisering av tjenesten. Både i omfang og organisasjonsmessig plassering. Argumentet med å ha flyktningetjenesten under ungdomsskolen reduseres med voksenopplæringa plassert på Tynset. Vedrørende omfang opererer tjenesten nå med 50 % fast stilling, noe som vi erfarer er for lite med det mottaket som gjøres nå. Ved siden av dette er det fylt på noe knyttet til boveileder og vaktmestertjeneste. Trolig må stillingen økes om man følger anmodningen til IMDI vedrørende mottak av 12 flyktninger i Dette grepet bør vurderes uavhengig av antall flyktninger, da tjenesten nå ikke har ressurs til å jobbe med integreringen, men må fokusere på bosetting og formaliteter. Oppsummering Kommunen mener fortsatt at den har lykkes med integrering av flyktninger siden 2009 da de fleste fortsatt bor i kommunen. Det er viktig å fortsette med strategien om sentrumsnær plassering i bosettingen. Dette letter arbeidet med integrering, og gjør det enklere for flyktningene med tanke på skole, handel og transport. Det er også verdt å merke seg at det rapporteres fra flyktningene at de er ensomme, og at man ikke føler seg godt integrerte. Det siste skyldes blant annet mangelen på «gode» språktreningsplasser og det sosiale nettverket. På tross av føringene i IMDIs henvendelse, velger rådmannen å tilrå at Alvdal kommune tar imot fem enslige flyktninger, eller tre små familier tilpasset boligene som er disponible, i året Ønsker kommunestyret å ta imot antallet det anmodes om fra IMDI, bør det settes av investeringsmidler i budsjett 2013 til erverv av minimum 1, helst 2 bolighus. Uansett bør erverv / bygging av eneboliger til flyktninger legges inn ved utarbeidelse av økonomiplanen Innstilling: 1. Alvdal kommune vedtar å ta imot fem enslige flyktninger i løpet av Er det tre små familier på tre eller fire personer, kan dette tallet justeres opp til ti. Familiegjenforeninger er inkludert i dette tallet. Flyktningetjenesten skal videre jobbe for å skaffe boliger slik at anmodningen fra IMDI kan etterkommes i sin helhet. 2. Mottaket må sees i sammenheng med organisering og dimensjonering av flyktningetjenesten i kommunen. 3. Vedtak 51/04 hva gjelder Trygdebo oppheves, og leiligheten inngår i kommunens ordinære boligmasse. 4. Vedrørende bygging/kjøp av boliger må dette tas inn i økonomiplanen. 5. Det gjennomføres en ny utredning mht organisatorisk innplassering av flyktningetjenesten i Alvdal kommune. Side 5 av 32

6 Sak 84/12 Møtebok for Formannskapet Sak 84/12 FRAMTIDIG BRUK AV ERVEREVET SEKSJON AV BYGG PÅ JONSTAD OG THORESTRØA. Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 11/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Saksopplysninger: Under arbeidet med økonomiplanen , la administrasjonen fram et forslag om å oppruste dagens brannstasjon på Thorestrøa. Fra kommunestyret ble det imidlertid framlagt ønske om at alternative lokaliteter for brannstasjon ble utredet, før man gikk til det skritt og ruste opp på Thorestrøa. Gjennom den påfølgende prosessen, viste det seg at eier av Jonstad var interessert i utseksjonering og salg av deler av eiendommen på Jonstad. Befaring av lokalene ble gjennomført med lokalt brannmannskap, samt mannskap fra MHBR tilstede. Disse samtykket i planene om ervervelse av eiendommen til formål brannstasjon. Med bakgrunn i dette arbeidet, fattet kommunestyret i sak 68/09 vedtak om å erverve seksjon av eksisterende næringsbygg på Jonstad (verkstedlokale), kommunestyrets vedtak spesifiserte ikke nærmere til hvilket formål ervervet bygg skal benyttes. Kjøp av Jonstad er gjennomført med kontrakt undertegnet 8. juli Ervervet seksjon av næringsbygget består av ca. 450 kvm verkstedlokale/hall samt rom i 2. etasje over bensinstasjonen som tidligere er benyttet som sosiale rom, størrelsen på dette arealet er ca. 100 kvm. I tillegg følger det med bruksrett på uteareal. Utearealet på Jonstad som ikke er en del av boligeiendommen, er organisert som et sameie med egne vedtekter hvor kommunens andel er 60/100-deler og den seksjonen som Statoil leier har en andel på 40/100-deler. Organiseringen er gjort med bakgrunn i eierseksjoneringsloven. De ulike seksjonene har gjensidig overkjøringsrett på hverandre for å sikre adkomst og tilgang til alle bygningens deler etter behov. I tillegg har boligeiendommen overkjøringsrett på hele dette arealet. Kjøpesum på Jonstad var kr. 4,3 mill, i tillegg kommer påløpte omkostninger i forbindelse med kjøpet. Det er avsatt i investeringsbudsjettet for 2012 kr for tilpasning av Jonstad til brannstasjon, denne investeringen er ikke gjennomført. I forbindelse med dette er det gjennomført en nærmere utredning som viser at avsatt beløp nok ikke vil være tilstrekkelig for å gjøre tilpasninger til den standard som er ønskelig på sikt.. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 32

7 Sak 84/12 Kommunestyret fattet i sak 91/11 vedtak om å tilby Alvdal Biovarme å kjøpe Thorestrøa (dagens brannstasjon). Kommunestyret fattet nytt vedtak 104/11 som opphevet vedtak 91/11. På anmodning fra kommunestyret i samme vedtak har administrasjonen fått utarbeidet verditakst av Thorestrøa for å sikre oppfyllelse av krav fastsatt i EØS-avtale ved et salg. Videre fattet kommunestyret nytt vedtak 14/12 om å legge Thorestrøa ut til salg ved en åpen uforbeholden budrunde. Etter dette vedtaket har prosessen med salg stoppet opp, dette med bakgrunn i avdekket sak om mulig forurensning av grunnen på denne tomta. Dette er nå undersøkt og det foreligger en faglig rapport utarbeidet av FIAS proff på dette som sier at det er funn av forurensing, men at dette ikke er av en slik karakter at det vil kreve videre oppfølging direkte. Det er først ved tiltak som medfører at grunnen på området graves opp, at det kreves en sortering av noen deler av massene for transport til godkjent deponi. Det utarbeidede rapporten gir føringer for dette. Gjennomført verditakst av Thorestrøa viser en markedsverdi på kr. 2,1 mill. Dersom kommunen skal avhende sin seksjon av næringsbygget på Jonstad vil dette måtte gjennomføres ved offentlig kunngjøring samt som en konkurranse eller etter takst som sikrer at et salg skjer til markedspris, og ikke inneholder elementer av ulovlig offentlig støtte. Dette er fastsatt i lov og avtaleverk samt kommunens egne etiske retningslinjer. I tillegg til dette er det i skjøtet for eiendommen en tinglyst forkjøpsrett for tidligere eier. Saksvurdering: Prosessen med kjøp av Jonstad og istandsetting av lokalene til brannstasjon, samt salg av Thorestrøa har av ulike årsaker dratt ut i tid. I denne perioden har det også vært ulike innspill på framtidig bruk av både bygningsmasse på Jonstad, men også på Thorestrøa. I senere tid har det også vært konkrete innspill rundt Jonstad. Nå foreligger det en konkret henvendelse fra interessenter som ønsker å etablere bedrift i kommunens ervervede lokaler på Jonstad. Som bakgrunn for hele prosessen med kjøp av seksjon fra næringsbygget på Jonstad lå reguleringsplanprosessen fra 2003 for området som dekker Thorestrøa. Thorestrøa ble i denne planen regulert til formål reiseliv og service. Som følge av ønsket om å videreutvikle hele området til reiseliv og service, startet en prosess med å vurdere annen alternativ plassering av brannstasjon. Ulike lokaliteter har opp gjennom årene blitt vurdert uten at en helt har lykkes med å finne en plassering som er like optimal i forhold til beredskap, tilgjengelighet og sårbarhet som det Thorestrøa har. Da en i 2011 likevel lykkes gjennom forhandlinger å erverve en seksjon av næringsbygget på Jonstad, så var dette først og fremst ut fra disse lokalenes beliggenhet og egnethet som en eventuell erstatning for dagens brannstasjon. Jonstad ligger innenfor samme reguleringsplan som Thorestrøa og er regulert til formål bensinstasjon. I arbeidet med, og utredningen av å etablere brannstasjon på Jonstad, viser det seg at det er utfordringer knyttet til plasseringen og ikke minst av hensyn til risiko og tilgjengelighet ved utrykning. Driften av bensinstasjonen har en stor andel trafikk av større kjøretøy til blant annet fylling av truckdiesel. Statoil som selskap ønsker å profilere og utvikle sitt anlegg basert på denne kundegruppen også videre. Denne aktiviteten gjør at plassering av brannstasjon her trolig ikke vil gi mindre utfordringer i framtiden. Sammenlignet med Thorestrøa som gjennom nevnte reguleringsplan er sikret en ryddig, effektiv og rask utrykningsvei vil flyttingen til Jonstad gi større utfordringer. Derfor er det utarbeidet en alternativ utkjøringsvei på baksiden Side 7 av 32

8 Sak 84/12 av boligeiendommen på Jonstad, som fører inn på nylig etablert vei rundt næringsområde. Utredningen av å tilpasse lokalene på Jonstad har også avdekket utfordringer og behov for større investeringer enn først forutsatt for å tilfredsstille krav og behov som denne virksomheten har. Utformingen og planløsningen av selve bygget på Thorestrøa vurderes å være mer i tråd med disse krav og behov. Thorestrøa er riktignok preget av alder og slitasje og vil kreve en opprustning for å fungere som brannstasjon for fremtiden. I forbindelse med kommunestyrets vedtak 68/09 gjorde administrasjonen en beregning av kostnad for nødvendig opprustning av Thorestrøa som fortsatt brannstasjon til en investeringskostnad på kr. 1,135 mill. Da Thorestrøa viser seg å ha en svært god beliggenhet som brannstasjon, samt at bygningsmassen også egner seg godt til dette formålet mener en at det gir grunnlag for å vurdere på nytt om det er riktig å flytte denne til Jonstad. Det viser seg å være utfordringer som gir behov for større investering en først forutsatt for å sette i stand bygget på Jonstad til dette formålet. Samtidig vil plasseringen her gi utfordringer for å ivareta sikkerhet ved utrykning. Dette vil også være hemmende for videre utvikling av eksisterende bedrift som grenser inntil. Da det også foreligger konkret interesse for å etablere ny virksomhet i lokalene på Jonstad mener rådmannen at totaliteten i saken gir grunn for å tilrå kommunestyret å gjøre om tidligere vedtak. Sistnevnte moment med at det nå foreligger et konkret grunnlag for etablering av næringsvirksomhet i verkstedlokalene på Jonstad, er svært viktig i denne sammenheng. Alvdal kommune har gjennom de siste årene investert betydelig midler for tilrettelegging av næringsvirksomhet på Steimosletta. De konkrete planene som nå foreligger, ligger for så vidt utenfor området avsatt til ny næringsvirksomhet, men bør likevel sees i sammenheng med et ønske om ny næringsetablering på Steimosletta. Rådmannen mener ut fra en helhetsvurdering at brannstasjonen fortsatt bør være på Thorestrøa. Ervervet seksjon av næringsbygg på Jonstad benyttes til andre formål gjennom utleie til virksomhet som kan tillates i henhold gjeldende reguleringsplan. Det avsettes nødvendige midler i investeringsbudsjettet for 2013 til å ruste opp Thorestrøa slik at dette anlegget tilfredsstiller krav og behov som fortsatt brannstasjon. For fastsettelse av leiesum på lokaler for Jonstad legges til grunn kapitalkostnader med en nedbetalingstid på 25 år og løpende driftskostnader. Rådmannen gis fullmakt til forhandle fram avtale med leietakere. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Rådmannen mener det ikke foreligger konsekvenser for klima og miljø som følge av vedtak i denne saken. Innstilling: Kommunestyret vedtar å oppheve sine tidligere vedtak om salg av Thorestrøa. Som følge av dette vedtar kommunestyret: 1. Å beholde Thorestrøa som lokaler for framtidig brannstasjon. 2. Å leie ut lokaler på Jonstad for etablering av virksomhet som kan tillates i henhold til gjeldende reguleringsplan. Rådmannen gis myndighet til å forhandle om og inngå leiekontrakt, basert på leiesum som skal dekke kostander ved kjøp med en nedbetalingstid på 25 år, samt øvrige driftskostnader. Side 8 av 32

9 Sak 84/12 3. Thorestrøa oppgraderes for å imøtekomme krav i henhold til arbeidsmiljøloven som brannstasjon, og eventuelt andre forhold som vurderes som nødvendig. Det settes av nødvendige midler i investeringsbudsjettet for 2013 til dette formålet. Side 9 av 32

10 Sak 86/12 Møtebok for Formannskapet Sak 85/12 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KONSESJONS- OG JORDLOVSAKER Arkiv: V02 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/12 Formannskapet /12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Diskusjonsgrunnlag til retningslinjer for saker etter jordloven 2. Diskusjonsgrunnlag til retningslinjer for saker etter konsesjonsloven 3. Brev fra landbruks- og matminister Lars P. Brekk, datert om jordvern Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens saksbehandling som landbruksmyndighet har rådmannen et ønske om at det utarbeides retningslinjer for praktiseringen av konsesjonsloven og jordloven i Alvdal kommune. Saken ble lagt fram for behandling i Alvdal formannskap Formannskapet vedtok å utsette saken. Saken legges nå fram på nytt. Alvdal kommune vedtok i 2005 en handlingsplan for landbruket i Alvdal Denne planen er ikke rullert, men rådmannen velger å legge planens mål og tiltak til grunn ved utarbeidelsen av retningslinjer for konsesjonsloven og jordloven. Kommuneplan for Alvdal inneholder overordnede mål som også må legges til grunn ved utarbeidelse av retningslinjene. I kommuneplanen er det satt opp rammer for bærekraftig bruk og forvaltning av naturgrunnlag og ressurser i planperioden. Noe av dette angår problemstillinger knyttet til jordloven og konsesjonsloven direkte. Avgjørelser og valg som har betydning for hvordan natur- og ressursgrunnlaget i Alvdal forvaltes, skal baseres på langsiktighet, helhetstenkning og kunnskap, herunder miljø- og klimahensyn. Dyrket mark skal forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte. I planperioden ønskes minst mulig dyrka mark omdisponert til andre formål. En ønsker et fortsatt åpent kulturlandskap og aktive seterbruk, blant annet som grunnleggende elementer i utvikling av et reiseliv basert på opplevelsesturisme. I Alvdals arealforvaltning skal det være høy bevissthet om den geologiske historien, herunder sammenhenger mellom geologi, landskapsformer og flora. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 32

11 Sak 86/12 En tilstrekkelig andel av Alvdals totale grusressurser skal benyttes til å dekke kommunens og regionens behov for grus som nødvendig byggeråstoff. I forvaltningen av Alvdals vassdrag skal det være høy bevissthet om vassdragenes flerbruksverdi; herunder landskapselement, ressurs for rekreasjon / friluftsliv, energiproduksjon, vannforsyning, biologisk mangfold m.v. Det framlagte forslaget til retningslinjer viser til det som i gjeldene planer direkte angår de områder som konsesjonsloven og jordloven berører. Der slike «holdepunkter» mangler er forslag til retningslinjer direkte avledet fra lovverk og intensjonene bak lovbestemmelsene. Saksvurdering: Ved å utarbeide retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovsaker tekkes det opp linjer for praksis, og en avklaring rundt vekting av hensyn. I retningslinjene vil den lokale politikken komme fram. Retningslinjene kan imidlertid ikke gå ut over rammene for forvaltningens frie skjønn, eller gå imot nasjonale mål, som for eksempel jordvern. Lovverket gir relativt klare regler for det skjønnet som skal utøves i disse sakene. Fylkesmannen har overprøvd lokale vedtak i enkeltsaker etter jordloven. Rådmannen mener at de korrigeringer som er gitt gjennom en slik overprøving, må vektlegges i denne sammenheng. Ved å utarbeide klare retningslinjer for slike saker vil det legges til rette for større grad av delegering av myndighet fra politisk til administrativt nivå. Dette kan forenkle saksgangen noe. En annen fordel er at kommunens behandling vil framstå som mer forutsigbar enn i dag. Retningslinjer vil være av stor verdi for kommunens forvaltning av konsesjonsloven og jordloven. Utkast til retningslinjer legges nå fram som et diskusjonsgrunnlag. Intensjonen er å åpne for en politisk diskusjon om hvor vidt det er ønskelig med retningslinjer, og for å få fram innspill til eventuelle retningslinjer. Rådmannens innstilling: 1. Framlagt utkast til retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovssaker i Alvdal tas til orientering. 2. Politiske innspill til saken gis til administrasjonen innen Eventuelle retningslinjer legges fram for endelig vedtak i kommunestyret Behandling i Formannskapet : Leif Langodden Senterpartiet framsatte utsettelsesforslag. Forslaget om å utsettes saken ble satt under votering og enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes. Innstilling: 1. Framlagt utkast til retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovssaker i Alvdal tas til orientering. 2. Politiske innspill til saken gis til administrasjonen innen Eventuelle retningslinjer legges fram for endelig vedtak i kommunestyret i løpet av våren Side 11 av 32

12 Sak 86/12 Møtebok for Formannskapet Sak 86/12 ØKT DRIFTSTILSKUDD FYSIOTERAPITJENESTEN Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Elisabeth Hafsten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 86/12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: FYSIOTERAPITJENESTEN MØTEREFERAT FYSIOTERAPITJENESTEN MØTEREFERAT Saksopplysninger: Grunnet lange ventelister ble driftstilskuddet ved Alvdal fysikalske institutt i 2008 økt med 40%, fra 185 til 225. Ventelistene er like lange tross denne styrkingen. Situasjonen er drøftet i møte og For enkelte pasientgrupper er ventelistene nå opp mot 4 måneder. Det anses å være en uholdbar situasjon. Saksvurdering: Det forventes en varig økning i ventelistene ved instituttet med mindre det gjennomføres noen grep. Eventuell økning i antall henvisninger fra allmennlegene forklarer ikke økningen i ventetid på instituttet. Forklaringer er derimot: Tidligere utskrivninger fra sykehuset og Økning i komplekse operasjoner er mye av forklaringen. Fokus på økonomi har gjort at flere rehabiliteringsinstitusjoner er blitt lagt ned. Mer av rehabiliteringen forventes å skje i kommunene. Samhandlingsreformen vil også øke trykket på kommunens fysioterapitjeneste. For å redusere ventetid har fysioterapeutene vurdert løsninger som: tidlig vurdering av alle nye henvisninger og veilede i egentrening, pasienter i grupper Kronikere tar tid og det kan nok være fornuftig å gi dem en pause i behandlingsrekke. Disse tiltakene har noe effekt, men på langt nær nok. Side 12 av 32

13 Sak 86/12 Driftstilskuddet ved instituttet bør derfor økes. Vi har ingen sentral bemanningsnorm for fysioterapeuter å støtte oss til ettersom slik ikke finnes. Sammenlignet med hedmarkskommunene ligger driftstilskudd per innbygger i Alvdal noe lavere, sammenlignet med Folldal betydelig lavere. Fysioterapitjenesten er regulert av et forholdsvis komplisert regelverk som stiller kriterier for tildeling av fastlønnstilskudd og driftstilskudd. I nedenstående beregninger er disse medregnet: Fra februar 2012 ble 60% stilling som kommunefysioterapeut opprettet. Stillingsinnehaver mottar også 40% driftstilskudd. Ved slik kombinasjonen går kommunen glipp av fastlønnstilskudd. Nedenfor følger forslag til styrking av fysioterapitjenesten samt beskrivelse av kostnadene: Dagens utgifter: Kommunefysioterapeut i 60% inkl sos utgifter: kr % driftstilskudd kr ,- 85% driftstilskudd kr ,- (hvorav 25% sykehjemmet) 40% driftstilskudd kr ,- Kjøp av tjenester Solsida kr ,- (9 timer utenom driftstilskudd) Totalt driftstilskudd 225% utgifter kommunen kr ,- Forslag til utvidelse: Kommunefysioterapeut i 100% stilling: kr ,- ( 40% i PRO fordelt på institusjon, hjemmebehandling og TFF) Fastlønnstilskudd kr ,- 100% driftstilskudd kr ,- 85% driftstilskudd kr ,- 100% driftstilskudd kr ,- Innsparing slutt på kjøp av fysioterapitjenester til Solsida kr ,- Totalt driftstilskudd: 285% utg. kommunen Kr ,- Forklaring til tallene: Ved oppretting av 60% kommunefysioterapeut som også mottok 40% driftstilskudd gikk kommunen glipp av fastlønnstilskudd. Forslag over med utvidelse av kommunefysioterapeut til 100% stilling og utvidet driftstilskudd med 60% gir kommunen en innsparing på kr ,-. Det er da tenkt at kommunefysioterapeut overtar behandlingen ved sykehjemmet. Dersom denne andelen ikke gir fastlønnstilskudd vil kostnadene øke med kr , -. Eventuell justering av husleie fra instituttet til kommunen er ikke medregnet. Dersom en går inn for økningen i driftstilskudd og økning i stilling som kommunefysioterapeut, som beskrevet over, vil en redusere ventetid til fysioterapeut og stå bedre rustet den dagen samhandlingsreformen slår til for fullt. Kjøp av fysioterapitjenester til Solsida kan sies opp med 6 mnd. oppsigelsesfrist. Kapasiteten ved instituttet, vil øke med 30 timer i uken. Det er fysisk plass ved instituttet til denne økningen. Kommunefysioterapeut vil også være en viktig ressurs i planlegging av folkehelsearbeidet i kommunen. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø og folkehelse. Vedtaket har ingen konsekvens for klima og miljø. Side 13 av 32

14 Sak 86/12 Vedtaket vil ha konsekvens for folkehelsen gjennom tidligere innsats, raskere tilbake i form og raskere tilbake på jobb. Innstilling: Driftstilskuddet ved Alvdal fysikalske institutt økes med 60 % fra 225 % til 285 % Stilling for kommunefysioterapeut økes med 40 % fra 60 % til 100 % stilling. Mindre kostnad til kommunen kr ,-. Ved tilsetting av kommunefysioterapeut med full ansiennitet kan kostnadene bli ca. kr ,-. Side 14 av 32

15 Sak 87/12 Møtebok for Formannskapet Sak 87/12 DELING AV GNR. 7 BNR. 113 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GARD 7/113 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 87/12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling 2. Brev fra Alvdal Biovarme datert Andre dokumenter i saken: Søknad om fradeling og omdisponering av fulldyrka jord, søker Lars Einar Skarpsno Melding om vedtak sendes til Lars Einar Skarpsno, 2560 ALVDAL Alvdal Biovarme AS, v/ Martin Lier, 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Lars Einar Skarpsno søker om samtykke til fradeling og omdisponering av 2,0 dekar fulldyrka jord fra eiendommen gnr. 7 bnr. 11, beliggende på Steimosletta. Formålet er salg som tomt for Alvdal Biovarme AS. Det omsøkte arealet består av flatlendt fulldyrka jord. Arealet ligger innenfor LNF-område i arealdelen til kommuneplan for Alvdal. Dette er et område der det ikke tillates fradeling eller bygging til annet formål enn stedbunden næring (landbruk). Arealet som søkes fradelt er formet som et triangel og ligger i nordre hjørne av Skarpsno sitt jorde. Triangelet grenser inntil regulert område for Steimosletta Taverna som er regulert til kombinert formål forretninger, reiseliv og service. Arealet søkes delt fra landbrukseiendommen gnr.7 bnr. 3 mfl i Alvdal. Arealgrunnlaget på denne eiendommen består av 111 dekar fulldyrka jord, 21 dekar innmarksbeite, 771 dekar skog av middels bonitet, 453 dekar skog av låg bonitet, 65 dekar uproduktiv skog, 17 dekar jorddekt fastmark og 8 dekar ikke klassifisert areal. Alvdal Biovarme AS ønsker å kjøpe arealet som tomt til sin virksomhet/industriformål. Omsøkt areal ligger i flomutsatt område. I henhold til NVE sitt flomsonekart liger arealet i område med 100-årsflom og med fare for 10-årsflom. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 32

16 Sak 87/12 Saksvurdering: Saken gjelder både fradeling av fulldyrka jord og omdisponering av jorda til byggegrunn/ industriformål. Dette rammes av to bestemmelser i jordloven, 9 og 12. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Hensynet bak denne bestemmelsen er blant annet å sikre matjorda for framtidige generasjoner. Videre skal fradeling og omdisponering av jord også vurderes opp mot målsetting i kommunens klima og energiplan. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Fradeling og omdisponering av 2 dekar jord på driftsenheten Smedplassen er i utgangspunktet ikke noen dramatisk reduksjon av ressursgrunnlaget på søkerens driftsenhet rent arealmessig. Arealet ligger imidlertid på Steimosletta og er fulldyrka jord av svært god Side 16 av 32

17 Sak 87/12 kvalitet. Arealet har derfor absolutt verdi som del av arealgrunnlaget på eiendommen. Dette taler mot deling.. Arealet grenser inntil et område som tidligere var fulldyrka jord og som nå er regulert til forretninger, reiseliv og service. Reguleringsformålet innen dette området åpner ikke for bygging av biovarmeanlegg i dag. Det regulerte området er imidlertid foreløpig ikke bebygd, noe som tilsier at tiltakshaver bør vurdere mulighet for å omregulere 2 dekar innenfor det regulerte området til tomt for biovarmeanlegg. Landbruksnæringa er viktig for Alvdal, og hensynet til et fortsatt sterkt landbruk kommer klart fram i handlingsplanen for landbruk i Alvdal, vedtatt i I handlingsplanen står det blant annet at; «Dyrket mark skal forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte. I planperioden ønskes minst mulig dyrka mark omdisponert til andre formål.» Søknaden må derfor også ut fra denne planen vurderes opp mot hensynet til jordvernet. På Steimosletta er drøyt 40 dekar matjord allerede omregulert og delvis masseutskiftet. Deler av dette arealet er dermed ikke lenger egnet som jordbruksareal i framtida. Sett i lys av jordvernhensynet, landbrukets behov for mer dyrka jord og en relativt stor aktivitet i kommunen innen nydyrking, vil det ikke være uproblematisk å omdisponere ytterligere fulldyrka jord på Steimosletta. Dette taler mot deling og omdisponering. Det er sannsynlig at fradeling og omdisponering av de omsøkte to dekar også vil legge et ytterligere utbyggingspress på de tilgrensende jordbruksarealene her. Behovet for byggetomt bør ut fra dette, i utgangspunktet, søkes dekt innenfor det arealet som allerede er regulert til annet formål enn landbruk. Dette blant annet ut fra det faktum at jorda på Steimosletta er uerstattelig. Dette er gammel kulturjord av svært høg kvalitet som ikke kan erstattes ved nydyrking i andre deler av kommunen. Dette taler mot deling og omdisponering. Søknaden om deling og omdisponering etter jordloven skal imidlertid også vurderes opp mot samfunnsinteressene i saken. Dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt kan hensynet til jordvernet vike. Formålet med søknaden er etablering av tomt for bygging av biovarmeanlegg. Dette er et energitiltak som kan komme befolkningen til nytte ved at det blir mulig å legge til rette for økt bruk av fornybar energi. Dette er også i tråd med klimaplanen for Alvdal som blant annet har som mål å erstatte fossilt brensel og elektrisitet til oppvarming av bygg med fornybare energikilder. Produksjon av ny fornybar energi og andelen av biobasert fjernvarme skal økes. Ut fra dette perspektivet vil anlegg av biovarmeanlegg være å anse som en samfunnsinteresse av stor vekt. Det taler for deling og omdisponering. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ut fra opplysninger i Direktoratet for naturforvaltnings naturbare er området i dalbotnen, fra Steimokrysset i nord til Kveberg bru i sør, et rasteområde for traner på vårtrekk. Den omsøkte delingen og omdisponeringen utgjør en svært liten del av dette og vil neppe medføre negative konsekvenser for tranenes rasteområde. Det er ikke kunnskap om at det finnes sårbare eller utrydningstruede arter på det arealet som søkes fradelt og omdisponert. Arealet er imidlertid gammel kulturjord og drives som fulldyrka jord i dag. En omdisponering og nedbygging vil sjølsagt endre arealtilstanden og føre med seg endring av kulturlandskapet. Rådmannens konklusjon Fradeling av to dekar jord fra eiendommen Skarpsno anses forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Det foreligger samfunnsinteresser av så stor vekt i saken at hensynet Side 17 av 32

18 Sak 87/12 til jordvern og framtidige generasjoners behov for jord bør vike. Rådmannen vil understreke at det er tiltaket som Alvdal biovarme AS ønsker å realisere som er formålet med delingen. Det er derfor viktig at deling og omdisponering ikke foretas til annet formål enn biovarmeanlegg. Dersom det planlagte tiltaket ikke realiseres skal arealet bevares som fulldyrka jord på landbrukseiendommen slik det ligger i dag. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Lars Einar Skarpsno samtykke til fradeling og omdisponering av 2,0 dekar fulldyrka jord på Fjøsenget, del av driftsenheten Smedplassen, gnr. 7 bnr. 3 mfl i Alvdal. Dersom deling ikke er rekvirert eller arbeid for å nytte jorda til det aktuelle formålet ikke er satt i gang innen tre etter at samtykket er gitt, faller samtykket bort. 2. Det er et vilkår for delingen og omdisponeringen at arealet skal selges til Alvdal Biovarme AS for etablering av biovarmeanlegg. Arealet kan ikke selges til annet formål. 3. Det er videre et vilkår for deling og omdisponering at dersom etablering av biovarmeanlegg ikke realiseres skal arealet føres tilbake til eller bevares som jordbruksareal slik det er i dag. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt i saken. Side 18 av 32

19 Sak 88/12 Møtebok for Formannskapet Sak 88/12 FRADELING AV JORDBRUKSAREAL FRA EIENDOMMEN GRN. 3 BNR. 11 I ALVDAL JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GARD 3/11 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 88/12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling 2. Kartutsnitt som viser arealets beliggenhet Andre dokumenter i saken: FRADELING AV JORDBRUKSAREAL FRA EIENDOMMEN GRN. 3 BNR. 11 I ALVDAL FRADELING AV JORDBRUKSAREAL FRA EIENDOMMEN GRN. 3 BNR. 11 I ALVDAL Melding om vedtak sendes til Eli Strømshoved Lie, 2560 ALVDAL Anne Ragnhild Lie, 2480 KOPPANG Saksopplysninger: Eli Strømshoved Lie søker om fradeling av 0,3 dekar dyrka jord på setervollen på Nausterdalssetra, fra landbrukseiendommen Nordli gnr.3 bnr.11 mfl i Alvdal. Arealet skal selges som tillegg til fritidseiendom gnr. 3 bnr. 17 i Alvdal. Arealet på fritidseiendommen er i dag 679 kvm. Tomta er bebygd med hytte og uthus. Delingssøknaden skal behandles i henhold til både jordloven som deling av driftsenhet i landbruket, og i henhold til plan- og bygningsloven som deling av grunneiendom for evt etterfølgende oppmåling og matrikulering av fradelt areal. Søker har i brev til Alvdal kommune datert begrunnet søknaden. Hun skriver at uthuset på hytteeiendommen står litt innpå setervollen, gnr. 3 bnr. 11. Det har ikke hatt så mye å bety siden det er hennes søster som eier hytta, men de ønsker nå å ordne dette for seinere generasjoner. Hun viser også til at det går en veg langs gjerdet som gjør at det blir liggende et areal mellom tomta og vegen. Dette arealet anses hun som ubrukelig for jordbruksformål. I henhold til flybilde dette arealet mellom 3 og 10 meter bredt og drøyt 40 meter langt. Etter eventuelt utvidelse som omsøkt vil tomta få et areal på snaut 1 dekar (979kvm). Driftsenheten Nordli, gnr. 3 bnr. 11, gnr. 4 bnr. 94, gnr. 4 bnr. 259 og 298 samt gnr. 5 bnr. 11 i Alvdal, har i dag et arealgrunnlag som i følge gardskart og markslagskart består av 20 dekar Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 32

20 Sak 88/12 fulldyrka jord, 0,3 dekar overflatedyrka jord169 dekar skog og 6,5 dekar anna mark. Av skogen er 69 dekar av låg bonitet mens resten betegnes som uproduktiv skog. Det er ikke husdyrhold på garden i dag og jorda drives ved bortleie. Saksvurdering: Søknaden behandles i denne saken i henhold til jordloven. Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Vi viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet en jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Driftsenheten Nordli har et relativt beskjedent arealgrunnlag. En reduksjon av eiendommens arealgrunnlag vil derfor ikke være forsvarlig ut fra at det reduserer en allerede liten eiendom. Dermed er delingen og omdisponeringen i utgangspunktet ikke forsvarlig ut fra den Side 20 av 32

21 Sak 88/12 avkastningen som eiendommen kan gi. Dette taler mot deling. Driftsenheten drives imidlertid ikke som sjølstendig gardsbruk i dag, og den omsøkte delingen og omdisponeringen representerer en beskjeden reduksjon av arealgrunnlaget. Det omsøkte arealet ligger i dag mellom fritidseiendommen og vegen forbi, og er vanskelig å drive som jordbruksareal. Delingen vil gi en bedre utforming av tomta på fritidseiendommen. Utvidelsen fører til at alle bygningene blir liggende innenfor fritidseiendommens grenser. Dette er en fordel også for framtidig drift av jordbruksarealet på setervollen. Dette taler for deling. Drifts- og miljømessige ulemper vil i liten grad oppstå ved denne delingen da arealet som deles fra skal innlemmes i en allerede eksisterende fritidseiendom. Bruken av området vil ikke bli endret som følge av den omsøkte delingen. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Den omsøkte delingen gjelder et beskjedent areal fulldyrka jord der det er dyrket engvekster i tradisjonell jordbruksproduksjon. Det liger ikke opplysninger i Naturbase eller elektronisk kart over naturmangfold og kulturminner som tilsier at delingen berører sårbare arter. Delingen vil ikke medføre endring av kulturlandskapet idet omsøkt areal skal legges til eksisterende fritidseiendom. Delingen vil ut fra dette ikke har noen konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet gir Eli Strømshoved Lie samtykke til fradeling og omdisponering av inntil 0,3 dekar (300kvm) fulldyrka jord fra sin eiendom gnr. 3 bnr. 11 mfl. i Alvdal. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tillegg til fritidseiendommen gnr. 3 bnr. 17 i Alvdal. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen anses som forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Side 21 av 32

22 Sak 89/12 Møtebok for Formannskapet Sak 89/12 KLAGE - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 20/55 FRA GID 20/110 Arkiv: GID 20/55 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/09 Formannskapet /09 Fast utvalg for plansaker /11 Formannskapet /12 Delegert administrasjonen /12 Delegert administrasjonen /12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Klage fra Magne Rønning datert Alvdal kommunes vedtak om avvisning av klage, datert Andre dokumenter i saken: Søknad om deling av grunneiendom gnr. 20 bnr. 55 fra gnr. 20 bnr Foreløpig svarbrev - søknad om deling av landbrukseiendommen gnr. 20 bnr. 110 Lorentstrøen i Alvdal Jordlovsvedtak - søknad om deling av landbrukseiendommen gnr. 20 bnr. 110 Lorentstrøa i Alvdal. Søker Magne Rønning Gjenpart av nabovarsel for 20/ Gjenpart av nabovarsel for 20/ Melding om politisk vedtak plan- og bygningsloven - Søknad om deling av grunneiendom gid 20/55 og 20/110, Lorentstrøa, Alvdal Søknad om endring av vilkår i jordlovsvedtak av deling av eiendom gid 20/ Brev til Rønning av tilskriving av naboer for å kartlegge interesse for jord - deling av eiendom gid 20/ Brev til naboer i forb med vedtak av deling av eiendom gid 20/ Epost fra E. Thorshaug vedr. leiekontrakt på Lorentstrøa gnr. 20, bnr Melding om vedtak - Søknad om endring av delingsvilkår - gid 20/ Til Statens kartverk - Melding til tinglysing 20/309, hyttetomt Fra Statens kartverk - Dokument med mangler Til Statens kartverk - Melding til tinglysing Til M. Rønning, Furuli, Streitlien og Furuli - Varsel om kartforretning Fra Statens kartverk - Retur av tinglyst dokument Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 32

23 Sak 89/ Til Magne Rønning - Utsending av tinglyst målebrev 20/309, setertunet Til M. Rønning Fakturagrunnlag gnr. 20 bnr gardstunet Fra Statens kartverk - Retur av tinglyst dokument Til M. Rønning-Fakturagrunnlag og oversendelse tinglysing 20/317, Sjøliteigen Til M. Rønning ber om utdyping av klage Fra M. Rønning - Vedr. klage på politisk vedtak Til M. Rønning - klage på politisk vedtak oversendes plan, bygg og geodata Til M. Rønning Vedrørende klage deling, fra avd. ing plan, bygg og geodata Fra M. Rønning epost vedr. oversendelse av klage til klageinstans Fra Sivilombudsmannen oversender dok i klagesak vedr. M. Rønning Fra M. Rønning Klage over kommunens vedtak om å avvise klage Melding om delegert vedtak etter plan og bygningsloven m.m. - søknad om deling av grunneiendom - gid 20/55 fra gid 20/110 - klage Melding om vedtak sendes til Magne Rønning, Gamle Maridalsvei 104, 0890 OSLO Alvdal kommune, enhet for Plan bygg og geodata, Rådhuset, 2500 TYNSET Saksopplysninger: Magne Rønning har i brev datert klaget på delegert vedtak, sak 462/12 i Alvdal kommune. I vedtaket avvises Rønning sin klage på jordlovsvedtak i Alvdal formannskaps sak 22/11, datert Begrunnelsen for avvisning av klagen var at klagen ble mottatt svært lang tid, nærmere sju måneder, etter at vedtak ble fattet, samt at det ikke foreligger særlige grunner som tilsier at det er rimelig å prøve jordlovsvedtaket på nytt. I sin klage på avvisningsvedtaket viser Magne Rønning blant annet til Alvdal kommunes brev til ham, datert , der ingeniører ved enhet for plan, byggesak og geodata konkluderer med at resultatet av behandlingen er i henhold til det som er omsøkt, og at vedtaket er korrekt formulert. Han mener at kommunen med dette har behandlet klagen, og derfor ikke seinere kan avvise den slik det gjøres i delegert vedtak datert Vedtaket om avvisning av klagen er derfor påklaget. Rønning viser også til tidligere kontakt i forbindelse med klage på jordlovsvedtak om avslag på endring av delingsvilkår i jordlovssak. Om klagen datert Rønning har i sitt brev, datert , presisert innholdet i sin klage, datert : Han understreker at han ikke klager på oppmålingskostnader, og viser til klagens side 1, siste avsnitt. Der skriver han at det er «klart feil» at han har fått presentert ei regning på oppmåling og tinglysing. Han hevder å ha fått bekreftet fra Tynset kommune, plan-, bygg og geodata at det er «Kutyme i slike saker at kjøper av utskilt areal betaler oppmåling og tinglysing dersom annet ikke er avtalt». Videre understreker han at det ikke er hans bolig på gardstun som skal skilles ut, men at det er den dyrka marka som skal skilles fra. Når kommunen har delt fra gardstunet på tomt er saken snudd hodet og «er i strid med kommunens eget vedtak.». Han mener Side 23 av 32