Forvaltningsrevisjon Møre og Romsdal Fylkeskommune. Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunen sin innsats

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Møre og Romsdal Fylkeskommune Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunen sin innsats 1

2 Føreord Ved brev av frå Møre og Romsdal fylkeskommune vart KPMG tildelt forvaltningsrevisjonsoppdrag retta mot Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunen sin innsats. I 2006 oppretta Fylkesutvalet eit fireårig energiprogram - Energiregion Møre med føremål å betre kraftforsyningssituasjonen i fylket. I 2010 var Energiregion Møre innlemma som ein fast del av regional- og næringsavdelinga i fylkeskommunen. Dette oppdraget har gått ut på å undersøke om Energiregion Møre så langt har oppfylt måla som låg til grunn for etableringa. Denne rapporten er svar på tildelinga av oppdraget. Oppbygging av rapporten Våre konklusjonar og tilrådingar går fram av rapporten sin hovudbodskap. Kapittel 1 har ei innleiing til rapporten. I kapittel 2 er det gjort greie for metoden som har vore nytta. I kapittel 3 er revisjonskriteria teken inn. I kapittel 4 er faktagrunnlaget skildra. I kapittel 5 er våre vurderingar. I kapittel 6 er fylkesrådmannen sin uttale til rapporten. KPMG vil takke alle som har bidrege ved gjennomføring av forvaltningsrevisjonen: Energiregion Møre NVE sin distriktssjef for kraftforsyninga i Møre og Romsdal Fylkesberedskapssjefen hjå fylkesmannen i Møre og Romsdal Dagleg leiar i Industrikraft Møre AS Bergen, 5. september 2011 Ragnar Torland Partner 2

3 Hovudbodskap Forvaltningsrevisjonen har vore retta mot fylkeskommunen sin innsats for å oppnå fem mål for å betre kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal fylke. Nedanfor er våre konklusjonar og tilrådingar. Problemstilling 1: Korleis har Energiregionen Møre og Romsdal søkt å nå målsetningane? Etter vår vurdering arbeider Energiregion Møre med eit breitt spekter av tiltak/aktivitetar innanfor dei rammene Energiregion Møre har, mellom anna: Initiering og deltaking i prosjekt. Førebuing av saksframlegg om tildeling av økonomisk tilskot. Informasjons- og kunnskapsdeling. Initiering av og deltaking på fleire møtearena. Førebuing av utaler frå fylkeskommunen i einskildsaker/konsesjonssaker. Måla som Energiregion Møre skal oppfyller er overordna mål som ikkje er tidsavgrensa men langsiktige. Måla er vide i si formulering og gir meir uttrykk for en ambisjon enn et konkret, målbart resultat. Energiregion Møre har etter vår vurdering jobba systematisk med oppfølging av måla. Dei overordna måla er brotne ned og konkretisert i satsingsområde, strategiar og tiltak. For fleire tiltak er milepeler, kostnader og samarbeidspartnarar identifisert. Energiregion Møre har ikkje eit system for å evaluere tiltak og måloppnåing. Etter vår vurdering ville det ha vore ein føremon om Energiregion Møre systematisk gjennomførte og dokumenterte evalueringer av tiltak/prosjekt og mål. Dette som grunnlag for eventuelle avklaringar/presiseringar av eksisterande mål og eventuelt nye mål, samt som grunnlag for eventuelle endringar og korrigeringar av strategiar og tiltak. Til saman vil dette gi større grad av kontroll i høve til måloppnåing. Problemstilling 2: I kor stor grad er planlagde tiltak og handlingar opp i mot målsetningane gjennomført? KPMG har kartlagt tiltak/aktivitetar som Energiregion Møre arbeider med eller er involvert i. Av kartlagde tiltak er dei aller fleste tiltak/aktivitetar gjennomført. Mange av dei kartlagde tiltaka/aktivitetane er løpande oppgåver, som til dømes deltaking på ulike møtearena og utarbeiding av høyringsuttaler i konsesjonssaker. Av dei kartlagde tiltaka er eit prosjekt ikkje gjennomført, medan eit prosjekt er under arbeid: Eit pilotprosjekt knytt til innføring av fiber for oppvarming ved ombygging/større byggesak i fylket er ikkje gjennomført. Det er starta eit prosjekt for innføring av energileiing ved to vidaregåande skular i Molde. Dette prosjektet pågår og det er planar for gjennomføring av det. Problemstilling 3: Har gjennomførte tiltak for å nå måla vore formålstenelege? Måla er ikkje eintydige og dette får innverknad på vurderingar om tiltak er føremålstenlege, dvs. om tiltaka har bidrege til å nå måla. Etter vår vurdering har gjennomførte tiltak gitt positive bidrag til måloppnåing, sjå nærare under problemstilling 4. Dei kartlagde tiltaka syner og at det er gjennomført tiltak med relevans for alle måla. Vi presiserer at KPMG ikkje tek stilling til kva som er politisk teneleg knytt til val av tiltak, då dette ligg utanfor vårt mandat. 3

4 Problemstilling 4: I kor stor grad har Energiregionen Møre og Romsdal lukkast med å nå målsettingane? Nedanfor er det teken omsyn til at måla ikkje er tidsavgrensa og at måla ikkje har vore eintydige. Mål a) Sikre forsyning av elektrisk energi. Kraftig vekst innan kraftintensiv industri og ei svært avgrensa utbygging av ny produksjonskapasitet har gitt Møre og Romsdal fylke eit betydeleg kraftunderskot. Kraftunderskotet i 2015 og 2025 er estimert til å kunne bli på inntil 5,7 og 7,4 TWh. I 2011 låg middelproduksjonen av kraft i fylket på ca 7 TWh årleg. Fylket har to reservekraftverk som kan takast i bruk i svært anstrengjande situasjonar. Den anstrengjande kraftsituasjonen gjer mellom anna etablering av ny verksemd vanskeleg. Det er over 100 søknader om bygging av småkraftverk og mikrokraftverk som er lagt på vent, pga at dagens sentralnett i og ut frå området ikkje har kapasitet for ny produksjon. Mål a) set ikkje skrankar for kva tiltak som kan nyttast for å sikre forsyninga av elektrisk energi. Det har både vore arbeid med tiltak retta inn mot å auke produksjonen av kraft i fylket og tiltak retta inn mot å betre mogleiken for importen av kraft til fylket: Det har vore ei lita auke i kraftproduksjonen i fylket, men auken har ikkje vore tilstrekkeleg til å møte det auka kraftbehovet. Det har vore fleire tiltak retta inn mot å betre forsyningsliner for overføring av elkraft til fylket. Det er fatta ei investeringsavgjersle for utbygging av delstrekningar av ny planlagd 420 kv line mellom Fardal og Ørskog. Når kraftlina står ferdig vil dette bidra positivt inn mot å betre forsyninga av elektrisk energi til fylket. Fylket har per i dag framleis eit kraftunderskot. Oppsummert er mål a) om å sikre forsyning av elektrisk energi per i dag ikkje nådd. Mål b) Auke bruken av fornybare energikjelder innanfor ei berekraftig utvikling. Målet spesifiserer ikkje kor mykje produksjonen skal auke med. Etter vår vurdering har fylkeskommunen og Energiregion Møre arbeida med tiltak som er retta inn mot å etterkomme mål b) om å auke bruken av fornybare energikjelder som vind-, hav-, sol - og bioenergi. Tiltaka har vore retta inn mot å utvikle og auke kompetansen om fornybare energikjelder, samt å få til ein auka produksjon. Det har vore flest tiltak retta inn mot vind og bioenergi. Til dømes er det gitt økonomiske tilskot til utviklingsprosjekt for offshore vindkraft og til verksemder som har tatt i bruk bioenergi i samband med fjernvarmeanlegg. Ser ein bort frå vasskraft utgjer ikkje produksjon av kraft basert på fornybare kjelder noko markant bidrag til kraftforsyninga i fylket per i dag. Når offshore vindkraftproduksjon på Havsul 1 kjem i gang vil dette imidlertid kunne bidra til ein auke på ca 1 TWh årleg i kraftproduksjon i fylket. I 2011 låg middelproduksjonen av kraft i fylket på ca 7 TWh årleg, slik at vindkraftproduksjon på Havsul 1 vil utgjere eit betydeleg bidrag. Oppsummert er mål b) per i dag oppfylt gjennom ei rekke tiltak. Framtidig vindkraftproduksjon på Havsul 1 vil utgjere eit vesentleg bidrag til framtidig måloppnåing. Mål c) Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi. Målet spesifiserer ikkje om Møre og Romsdal skal ta ei nasjonal eller regional leiarrolle og innanfor kva delar av fornybar energi leiarrolla skal vere. 4

5 Ser ein på utviklinga av bruken av fornybare energikjelder samla sett har ikkje Møre og Romsdal etter vår vurdering teke ei leiarrolle i utviklinga av miljøvenlege energi. Men i høve til utvikling av vindkraft har Møre og Romsdal både stor landbasert kraftproduksjon samanlikna med andre fylker, eit nasjonalt kompetansesenter for vindkraft på Smøla, samt den første offshore konsesjonen på vindkraft. Etter vår vurdering er dette positive bidrag som er med på etterkomme målet i høve til utvikling av vindkraft. Oppsummert er mål c) om at Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi nådd innanfor området vindkraft. Mål d) Bli eit pilotfylke for miljøvenleg og berekraftig energiproduksjon innanfor rammene av det vedtekne energiprogrammet. Målet om at Møre og Romsdal fylke skal bli eit pilotfylke for miljøvennlig og bærekraftig energiproduksjon har mykje til felles med mål c). Etter vår vurdering må vurderinga her bli mykje den same som under mål c), dvs. at Møre og Romsdal har markert seg langt framme i høve til utvikling og bruk av vindkraft. Oppsummert er mål d) om at Møre og Romsdal skal bli eit pilotfylke i utviklinga av miljøvenleg energi nådd innanfor området vindkraft. Mål e) Status som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta eit regionalt/nasjonalt/internasjonalt senter for berekraftig utvikling. Målet er ved vedtak i Nærings- og miljøutvalet presisert til å gjelde etablering av tre kompetansesenter for fornybare energikjelder, herunder for vindenergi, havenergi og bio- og solenergi. Etter vår vurdering er dette målet innfridd, då fylkeskommunen som ein av fleire aktørar har bidrege til at kompetansesentra er etablert. Oppsummert er mål e) nådd. Problemstilling 5: Kva er årsakene, dersom måla ikkje er nådd? Etter vår vurdering er mål b) og e) nådd, medan mål c) og d) er nådd innenfor område vindkraft. Mål a) er ikkje nådd. Forvaltningsrevisjonen har synt at det er fleire og samansette årsaker til manglande måloppnåing, samt utfordringar i høve til framtidig måloppnåing: I høve til mål a) om å sikre forsyninga av elektrisk energi avgjer ikkje fylkeskommunen einsidig korleis utviklinga av produksjon eller import av energi til fylket skal vere. Fylkeskommunen kan påverke utviklinga, men nasjonale politiske føringar og avgjersler av andre offentlege myndigheiter set og rammer for utviklinga. I høve til mål c) og d) vil nasjonale rammevilkår og støtteordningar spele inn på utviklinga og bruk av fornybare energikjelder. I tillegg spelar manglande kunnskap om fornybare energikjelder, kostbar teknologi, samt usikkerheit kring lønsemd ved å ta i bruk nye teknologiar inn på utviklinga. Etter vår vurdering har og manglande konkretisering eller avklaring av dei fem måla verka negativt inn på høve til å vurdere om måla er nådd. 5

6 Problemstilling 6: Kva eventuelle tiltak bør gjerast for å sikre framtidig måloppnåing? Etter vår vurdering bør Energiregion Møre fortsette arbeidet med oppfylling av måla om å betre kraftforsyningssituasjonen i fylket. Måla vart imidlertid etablert i Med omsyn til den utviklinga som har vore, og for å sikre fortsatt målretta framtidig innsats for å betre kraftforsyningssituasjonen, kan det vurderast om det no er behov for justering av måla. Ved eventuelle justering av mål, bør det takast omsyn til at mål bør utformast SMARTE, dvs at alle mål er spesifiserte, målbare, aksepterte, realistiske, tidsavgrensa og evaluerbare. Etter vår vurdering bør gjennomførte tiltak og mål i større grad evaluerast for å undersøke og dokumentere effektar av tiltak og måloppnåing. Måloppnåing kan t.d evaluerast i samband med utarbeiding av nye verksemdsplanar. Evaluering bør inngå som grunnlag for rapportering på mål internt, og eventuelt til politisk nivå og bidra til: Justering av mål. Premiss for framtidige tiltak. Premiss for styringsverkty for å betre kraftforsyninga. Som del av evalueringa bør òg risikovurdering av måloppnåing inngå. Vi rår til at risiko for manglande måloppnåing vert fokusert, herunder kva tiltak som vil vere naturleg å setje i verk for å styrke måloppnåing. 6

7 Innhald Føreord... 2 Hovudbodskap... 3 Innhald Innleiing Føremål og avgrensing Problemstillingar Metode Revisjonskriteria Fakta Kort om kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal Fylkeskommunen sitt ansvar for å betre kraftforsyningssituasjonen Fylkeskommunen sin innsats for å betre kraftforsyningssituasjonen Mål og rammer for innsatsen i Energiregion Møre Nærmare om korleis Energiregion Møre arbeider for å oppfylle måla Samanstilling av mål og tiltak Kartlagde tiltak for å betre kraftforsyningssituasjonen Utfyllande kommentar til tiltaka Måloppnåing Mål a) Sikre forsyning av elektrisk energi Mål b) Auke bruken av fornybare energikjelder Mål c) Leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi Mål d) Bli eit pilotfylke for miljøvenleg energiproduksjon Mål e) Regionalt/najonalt/internasjonalt senter for berekraftig utvikling Vurdering Uttale til rapporten Fylkesrådmannen sin uttale Korrigering i rapporten sin faktadel Vedlegg 1: Utdjuping av revisjonskriteria Vedlegg 2: Referat frå møte Vedlegg 3: Satsingsområde, strategiar og tiltak i Energiregion Møre Vedlegg 4: Skildring av kartlagde tiltak Vedlegg 4: Dokument og referanseliste Vedlegg 5: Landbasert vindkraftproduksjon i Noreg Vedlegg 6: Offshore vindkraftproduksjon

8 1 Innleiing 1.1 Føremål og avgrensing Føremålet med prosjektet er å evaluere fylkeskommunen sin innsats for å betre kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal fylke. Prosjektet har undersøkt i kva grad Energiregion Møre så langt har lukkast med å nå fem mål som låg til grunn for etableringa av Energiregion Møre: a) Sikre forsyning av elektrisk energi. b) Auke bruken av fornybare energikjelder og gass innanfor ei berekraftig utvikling. c) Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi. d) Bli eit pilotfylke for miljøvenleg og berekraftig energiproduksjon innanfor rammene av det vedtekne energiprogrammet. e) Status som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta eit regionalt/nasjonalt/internasjonalt senter for berekraftig utvikling. Prosjektet skal ikkje evaluere innsatsen for å få etablert og utvikla gassrelatert industri i fylket. I møte med kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune v/ kontrollsjefen i fylket, vart denne avgrensinga utdjupa slik: 1 Avgrensningen skal etter oppdragsgivers ønske omfatte alle tiltak knyttet til utvikling og bruk av gass som energikilde. For eksempel arbeid for etablering av CO 2 frie gasskraftverk, utbygging av infrastruktur for gass og bruk av gass i produksjon/industri. () I prosjektet skal KPMG undersøke om fylkeskommunen har lykkes i å nå fem målsettinger. Målsettingen som går på å Øke bruken av fornybare energikjelder og gass innenfor en bærekraftig utvikling avgrenses mht. gass, slik at KPMG skal undersøke om Møre og Romsdal så langt har lykkes i å oppnå målet om å øke bruken av fornybare energikjelder innenfor en bærekraftig utvikling. Dei fem måla og avgrensingane set rammene for prosjektet, og medfører at fokuset i prosjektet er retta inn mot innsatsen for å betre forsyninga av elektrisk energi og auke bruken av fornybare og miljøvenlege energikjelder. 1.2 Problemstillingar Følgjande problemstillingar er nytta i prosjektet: 1. Korleis har Energiregionen Møre søkt å nå målsetningane? 2. I kor stor grad er planlagde tiltak og handlingar opp i mot målsetningane gjennomført? 3. Har gjennomførte tiltak for å nå måla vore formålstenlege? 4. I kor stor grad har Energiregionen Møre lukkast med å nå målsettingane? 5. Kva er årsakene, dersom måla ikkje er nådd? 6. Kva eventuelle tiltak bør gjerast for å sikre framtidig måloppnåing? 1 Referat frå møte er vedlagt rapporten. 8

9 2 Metode Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i samsvar med krava i RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon. 2 I prosjektet har fylgjande teknikkar vore brukt for å samle inn data: Dokumentanalyse I rapporten er det brukt informasjon frå fylkeskommunen. All tilsendt dokumentasjon frå fylkeskommunen er gjennomgått og vurdert opp mot revisjonskriteria. Intervju KPMG har gjennomført 4 semistrukturerte intervju. 3 Utval av personar for intervju er basert på forventa informasjonsverdi, personar si erfaring og/eller formelt ansvar i forhold til rapporten sitt føremål og problemstillingar, samt føringar frå oppdragsgjevar v/ kontrollsjefen i fylket. Intervju er gjort for å få utfyllende informasjon og forklaring til oversendt dokumentasjon frå fylkeskommunen, samt eksterne synspunkt på fylkeskommunen sin innsats for å betre kraftforsyningssituasjonen i fylket. Data frå intervju er sendt respondentane for verifisering, dvs. at respondentane får høve til å lese igjennom referata og gjere eventuelle korrigeringar. Med eit unntak har alle respondentar verifisert referata. Energiregion Møre har ikkje verifisert referatet frå fellesmøtet grunna ferieavvikling. 4 I samråd med leiar for Energiregion Møre kan data frå referatet nyttast i rapporten og at faktadelen av rapporten verifiserast frå fylkeskommunen si side samstundes med at rapporten er til uttale hjå fylkesrådsmannen. Spørsmål Det har blitt stilt munnlege og skriftlege spørsmål til NVE for å få informasjon, tal og statistikk vedrørande kraftforsyning i Noreg. Datadelen er basert på dokumentanalyse og intervju. Problemstillingane er søkt belyst frå fleire kjelder. Rapporten er sendt fylkesrådmannen i fylkeskommunen til uttale. Uttalen frå fylkesrådmannen er i sin heilskap teken inn i rapporten. Datainnsamlinga vart avslutta 18. august Standarden er utarbeida av Noregs kommunerevisorforbund, NKRF: 3 Det har vore eit fellesintervju med leiar og tilsette i Energiregion Møre. I samsvar med føringar frå oppdragsgjevar har det og vore gjennomført intervju med eksterne samarbeidspartnarane til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det vert synt til vedlegg 2 til rapporten. Intervju har vore med dagleg leiar i Industrikraft Møre AS 3, fylkesberedskapssjefen hjå fylkesmannen i Møre og Romsdal fylke og NVE sin distriktssjef 3 for kraftforsyninga i Møre og Romsdal. 4 Intervjuet fann stad 20. Juni. Referatet vart sendt til verifisering til Energiregion Møre 24. Juni. 9

10 3 Revisjonskriteria Revisjonskriteria er dei krav og forventningar som fylkeskommunen vert revidert i høve til 5. I denne forvaltningsrevisjonen har hovudmål, delmål og føringar ved etablering av Energiregion Møre i 2006 vore nytta som kjelde til revisjonskriteria. Nemnde mål og føringar er rett inn mot å betre kraftforsyningssituasjonen i fylket. Som revisjonskriteria har vore nytta: Energiregion Møre skal arbeide for: a) Å sikre forsyning av elektrisk energi, herunder arbeide for: auka straumproduksjonen utgreie behovet for eventuelle nye kraftliner/eventuelt arbeide for nye kraftliner meir effektiv energibruk iverksetting av ENØK tiltak i fylket. oppnåing av mål a) skal ha høgast prioritet. b) Å auke bruken av fornybare energikjelder innanfor ei berekraftig utvikling, herunder arbeide for: å utgreie potensialet for større satsing på fornybare energiformer c) At Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi. d) At Møre og Romsdal fylke blir eit pilotfylke for miljøvenleg og berekraftig energiproduksjon innanfor rammene av det vedtekne energiprogrammet. e) At status som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta ei regionalt/nasjonalt/internasjonalt senter for berekraftig utvikling. I dette målet ligg det 6 at det skal etablerast tre kompetansesenter for fornybare energikjelder, herunder for Vindenergi, havenergi og bio- og solenergi. I vedlegg 1 til rapporten er revisjonskriteria utdjupa. 5 RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon, NKRF. 6 Målet er utdjupa/presisert i sak NM 23-/08, Møre og Romsdal fylkeskommune. 10

11 4 Fakta 4.1 Kort om kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal Kraftig vekst innan kraftintensiv industri og ei svært avgrensa utbygging av ny produksjonskapasitet har gitt Møre og Romsdal fylke eit betydeleg kraftunderskot. Kraftunderskotet i 2015 og 2025 er estimert til å kunne bli på inntil 5,7 og 7,4 TWh. 7 Det føreligg omfattande, men usikre planar for etablering av ny produksjon 8. Realisering av planane avhenger mellom anna om konsesjonsvedtak og rammevilkår gjev tilstrekkeleg lønnsemd for investeringane. Aktuell ny produksjon utgjer: Vasskraft: 1,2 TWh delt på ca. 135 kraftverk, hovudsakeleg småkraftverk. Vindkraft: 1,4 TWh delt på fire vindkraftparkar, herunder ein i sjø. Om lag 85 % av Møre og Romsdal fylke sitt energibehov vert i dag dekt av elektrisitet. Det resterande vert i hovudsak dekt frå bio, avfall, gass og olje Fylkeskommunen sitt ansvar for å betre kraftforsyningssituasjonen Fylkeskommunen som forvaltningsnivå har ikkje eit direkte ansvar for å sikre kraftforsyninga i fylket. Men sett frå politisk hald er det brei semje og gitt sterke signal om at fylkeskommunen aktivt skal arbeide for at fylket oppnår ein tilfredstillande kraftforsyningssituasjon 10. Som verkemiddel i dette oppretta fylkeskommunen energiprogrammet Energiregion Møre i Dette er i dag organisert som ein fast del av fylkeskommunen. Energiregion Møre har som hovudoppgåve 11 : Legge til rette for regional utvikling gjennom å sikre krafttilgang. Ivareta regionen sine interesser og muligheiter frå petroleumsressursane på Norsk sokkel, og utnytte muligheitene fornybar energi gir. Energiregion Møre har ikkje avgjerdsmynde, men innanfor sitt ansvarsområdet førebur Energiregion Møre saker som skal handsamast og vedtakast politisk i fylket. 4.3 Fylkeskommunen sin innsats for å betre kraftforsyningssituasjonen Mål og rammer for innsatsen i Energiregion Møre Fylkesutvalet oppretta Energiregion Møre som eit fireårig energiprogram i 2006 og oppstilte fem mål for arbeidet, med siktemålet om å betre kraftforsyningssituasjonen i fylket. 7 Kjelde er nettstaden til Energiregion Møre, og Kraftsystemutredninga, hovudrapport for Møre og Romsdal, mai 2011 og rapportsamandrag, Istad Nett AS/NVE. 8 Kraftsystemutredninga, hovudrapport for Møre og Romsdal, mai 2011 og rapportsamandrag, Istad Nett AS/NVE. 9 Handlingsprogram Verdiskaping, Handlingsplanen 2011 og resultatmål 12, s. 20, Møre og Romsdal fylkeskommune 10 Sak 19205/2011, kontrollutvalet Møre og Romsdal fylke. 11 Kjelde er nettstaden til Møre og Romsdal fylkeskommune. 11

12 Fylkesplanen for , Handlingsprogram Verdiskaping , årlege handlingsplanar og resultatmål for kraftforsyninga har òg vore førande for arbeidet i Energiregion Møre Nærmare om korleis Energiregion Møre arbeider for å oppfylle måla Måla som Energiregion Møre skal arbeide med er brote ned i delmål, strategiar og tiltak og teken inn i arbeidsprogram for og verksemdsplanar for 2009, 2010 og Energiregion Møre har definert tre innsatsområde; petroleum, fornybar energi og kraftforsyning. Innanfor kvart innsatsområde er det hovudmål. Til kvart av hovudmåla er det laga strategiar og tiltak. Verksemdsplanane for 2010 og 2011 listar for kvart tiltak milepeler, kostnader, interne og eksterne samarbeidspartnarar og ansvarleg for tiltaket. I vedlegg tre er det teken inn oversyn over strategiar og tiltak. Fylkeskommunen sitt handlingsprogram for verdiskaping inneheldt mål med relevans for kraftforsyningssituasjonen. Måla i Handlingsprogram Verdiskaping vert evaluert i samband med den årlege rulleringa av fylkeskommunen sitt handlingsprogram. Det vert mellom anna rapportert på resultatmål 12 i handlingsprogrammet som går på å betre kraftforsyninga gjennom auka lokal produksjon og betring av infrastrukturen. Rapporteringa er grunnlag for reviderte mål og nye tiltak. Det vert og rapportert på einskilde tiltak og prosjekt både internt i forvaltninga og til politisk nivå. Det er tre stillingar i Energiregion Møre. Vel 50 % av innsatsen vert nytta på petroleumssektoren (olje og gass) og ei stilling er knytt til fornybar energi. Arbeidet med utvikling av olje og gass som energikjelde er ein svært viktig del av tiltaka som Energiregionen Møre arbeider med Samanstilling av mål og tiltak I tabell 1 nedanfor har vi samanstilt mål med kartlagde tiltak som har relevans for måla. Tiltak med relevans for mål er basert på kartlagde og venta effektar av tiltaka, samt føremåla med tiltaka, jfr tabell 2. Tabell 1: Samanstilling av mål og tiltak Samanstilling av mål og tiltak Mål Tiltak Mål a) Sikre forsyning av elektrisk energi. Prosjekt om energileiing vidaregåande skolane i Molde. Pilotprosjekt om energieffektivisering. Seminar om konsekvenser av ilandføring fra nye felt i Norskehavet for kraftforsyninga i Møre og Romsdal. Utgreiing av tiltak som kan betre/avhjelpe kraftsituasjonen, stilt til politisk nivå. Oppmoding til Statnett om bruk av negativt anleggsbidrag. Høyringsuttaler til NVE i konsesjonssaker om bygging av luftliner for framføring av elektrisk kraft. 12 Handlingsprogram Verdiskaping Arbeidsprogram for vart formelt avslutta i 2010, då Energiregion Møre vart ein fast del av fylkeskommunen. Tiltaka i arbeidsprogrammet vart vidareført som ein del av den ordinære aktiviteten i regional- og næringsavdelinga, og teken inn som del av avdelinga sin verksemdsplan. Aktivitetane løftas og inn i andre planer som for eksempel fylkesplanen. 12

13 Mål b) Auke bruken av fornybare energikjelder innanfor ei berekraftig utvikling. Mål c) Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvennlig energi. Mål d) Bli eit pilotfylke for miljøvenleg og berekraftig energiproduksjon innanfor rammene av det vedtekne energiprogrammet. Mål e) Status som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta eit regionalt/nasjonalt/inte rnasjonalt senter for berekraftig utvikling. Oppmoding til sentrale styresmakter om snarast å sette i verk tiltak for å betre den vanskelege kraftsituasjonen i fylket. Tilskot til energianalysar i bedrifter. Bidrag til etablering av regionalt kompetansesentra for havenergi, sol og bioenergi. Bidrag til etablering av nasjonalt kompetansesenter for vindkraft. Seminar om elbil. Forum fornybar. Utgreiing av potensialet for havenergi. Høringsuttale i konsesjonsprosessen om etablering av vindkraft i fylket. Bevilling av midlar til produksjon av vassboren varmeproduksjon. Bevilling av midlar til forprosjektet Biogass i Romsdal og Nordmøre. Tilskot til utviklingsprosjekt for offshore vindkraft. Bidrag til etablering av nasjonalt kompetansesenter for vindkraft. Bidrag til etablering av regionalt kompetansesentra for havenergi, sol og bioenergi, samt bevilling av økonomiske midler til eit forprosjekt. Høringsuttale i konsesjonsprosessen om etablering av vindkraft i fylket. Bevilling av midlar til produksjon av vassboren varmeproduksjon. Bidrag til etablering av nasjonalt kompetansesenter for vindkraft, samt bevilling av økonomiske midler til eit forprosjekt. Høringsuttale i konsesjonsprosessen om etablering av vindkraft i fylket. Bidrag til etablering av regionalt kompetansesentra for havenergi, sol og bioenergi, samt bevilling av økonomiske midler til eit forprosjekt. Bidrag til etablering av nasjonalt kompetansesenter for vindkraft. Bidrag til etablering av Regionalt kompetansesentra for havenergi, sol og bioenergi. Tabellen syner at det er fleire tiltak som har relevans for meir enn eit mål. Det er ikkje fastsett tidsfristar for gjennomføring av måla. Energiregion Møre opplyser at målsettingane Energiregion Møre jobbar mot er langsiktige, samt at det er vanskelege å måle om måla vert nådd. Tre av fem mål inneheld omgrepet berekraftig. Energiregion Møre opplyser til KPMG at omgrepet berekraftig er ikkje med i dei måla som Energiregion Møre brukar no. Omgrepet berekraftig blei tatt ut då Energiregion Møre synast at det var vanskeleg å definere berekraftig og ikkje har fått avklart kva som ligg i omgrepet Kartlagde tiltak for å betre kraftforsyningssituasjonen 13

14 KPMG har kartlagd tiltak som Energiregion Møre arbeider med for å betre kraftforsyningssituasjonen. I tabell 1 nedanfor er kartlagde tiltak/aktivitetar kategorisert. Innanfor kvar kategori gir tabellen døme på tiltak og skildrar føremålet med tiltaket, status for gjennomføring av tiltaket, kartlagde eller venta effektar av tiltaket, samt kva mål tiltaket har relevans for. Oversynet over tiltak i tabellen bygger på tilsendt dokumentasjon frå Energiregion Møre. Kartlagde tiltak er nærmare skildra i vedlegg 2 til rapporten. 14 Tabell 1: Kartlagde tiltak for å betre kraftforsyningssituasjonen Kartlagde tiltak Kategori Tiltak Føremålet Status Effekt Pilotprosjekt knytt Få erfaringar og Ikkje gjennomført. - til ei stor byggesak i kunnskap om bruk fylket om bruk av av fiber til fiber til oppvarming oppvarming. Prosjekt Kompetanse og formidling senter Møte/ seminar Pilotprosjekt om energileiing i vidaregåande skular i Molde Bidrag til etablering av regionalt kompetansesenter for sol og bioenergi. Tilskot på NOK til eit forprosjekt. Bidrag til etablering av regionalt kompetansesenter for havenergi. Tilskot på NOK til eit forprosjekt. Bidrag til etablering av nasjonalt kompetansesentra for vindenergi. Tilskot på NOK til eit forprosjekt. Seminar om Konsekvenser av Redusere bruken av elektrisk energi. Oppnå innsparinger. Utløyse enøk potensial i verksemder, frigjere elektrisk energi og auke tilgangen på energi i regionen. Samle og akkumulere kunnskap om solog bioenergi, herunder etablering, produksjon og utvikling. Samle og akkumulere kunnskap om havenergi, herunder etablering, produksjon og utvikling. Samle og akkumulere kunnskap om vindenergi herunder etablering, produksjon og utvikling. Under arbeid. Gjennomført. Arbeid fortsett i energinettverket Svorka. Gjennomført. Gjennomført. Gjennomført. Meir effektiv energibruk og mindre bruk av energi. Skape ein arena kor Gjennomført. Bidreg til Pilotprosjekt om energieffektivisering. Energieffektiviserings tiltaka er nytta av fleire og har utløyst enøk potensiale. Bidreg til kunnskapsauke om korleis ein skal ta i bruk fornybar energi i framtida. Formidling av informasjon og kunnskap. Bidreg til kunnskapsauke om korleis ein skal ta i bruk fornybar energi i framtida. Formidling av informasjon og kunnskap. Bidreg til kunnskapsauke om korleis ein skal ta i bruk fornybar energi i framtida. Formidling av informasjon og kunnskap. 14 Vedlegg 2 gir ikkje ei uttømmande oversikt over alle tiltak som Energiregion Møre har arbeid med. Kartlegginga er basert på dokumentasjon frå Energiregion Møre. 14

15 Kartlagde tiltak Kategori Tiltak Føremålet Status Effekt ilandføring frå nye aktørar kan bli kjent informasjons og felt i Norskehavet med kvarandre sine Planar om å kunnskapsdeling for kraftforsyninga i behov, utfordringar utvikle dette til eit mellom aktørar. Møre og Romsdal. og synspunkt. fast møtearena. Faste møteplassar Seminar om elbil Forum fornybar Informasjon om elbilar slik at verksemder kan avgjere om elbilar kan vere aktuelt for arbeidsplassen deira. Ein møtestad for fornybarbransjen i fylket, samt for utveksling av informasjon og fagleg påfyll. Gjennomført. Gjennomført. To bilforhandlarar har teke med elbilar i sine portefylgjer. Gir meir bruk av fornybar energi. Informasjons- og kunnskapsdeling mellom aktørane. Utgreiing av tiltak som kan betre/avhjelpe kraftsituasjonen, stila til politisk nivå. Gje eit oversyn over kortsiktige og langsiktige tiltak som har relevans for kraftsituasjonen i fylket. Gjennomført. Informasjon til politisk nivå i fylket om kraftforsyningssituasjonen og tiltak som kan påverke kraftforsyninga. Utgreiingar Lobbyverksemd/ påverk andre aktørar, myndigheiter Utgreiing av potensialet for havenergi (2007). 15 Fylkeskommunen gav eit økonomisk bidrag. Oppmoding til Statnett om bruk av negativt anleggsbidrag, dvs. økonomisk bistand til utbyggarar. Bidra til kunnskapsauke om grunnlaget for forsking på og utvikling av havbasert energi 16. Potensielle utbyggjar skulle få økonomisk støtte for å byggje eit kraftverk i eit belasta område. Gjennomført Gjennomført. Rapporten klargjering potensialet for havenergi og at kunnskapsmanglar må rettast opp dersom fylket ynskjer å utnytte havenergi. Oppmodinga vart ikkje fulgt opp. 15 Rapporten Potensiale for havenergiproduksjon i Møre og Romsdal, presentert 1. november Arbeidsprogram , Energisektoren Møre, vedtatt i styringsgruppa

16 Kartlagde tiltak Kategori Tiltak Føremålet Status Effekt Førebuing av uttale Legge til rette for Gjennomført. Bidra til å påverke frå fylket om uttaler frå fylket myndigheiter. oppmoding til som har som sentrale sikremål å betre styresmakter om kraftforsyninga i snarast å sette i fylket. verk tiltak for å betre den vanskelege kraftsituasjonen i fylket Høyringsuttale i konsesjons prosessen om etablering av vindkraft i Møre og Romsdal. Formilde fylket sitt syn/råd i konsesjonssaka og auke vindkraft produksjonen Gjennomført. Positive høringsuttalar frå fylket kan bidra til etablering av vindkraft. Uttaler: høyringsutta ler, uttaler i saker om konsesjons søknader, innspel til planer Fleire høyrings uttaler til NVE som konsesjonsgjevande mynde i saker om bygging av luftliner for framføring av elektrisk kraft. Innspel til regional planstrategi Formidle fylkeskommunen sitt syn/råd i konsesjonssaker. Formidle fakta kunnskap til planstrategien om kva (del)planer som skal lagast Pågår. Pågår Positiv høyringsuttale bidreg til at konsesjon vert gitt som igjen vil betre forsyning av elektrisk energi i fylke. Formidling av kunnskap om kraftforsyningssituasjonen og kraftsystemet inn i planarbeidet. Økonomisk bevilling Fylket oppmodar NVE om å gje konsesjonssøknaden frå Industrikraft Møre prioritet grunna kraftsituasjonen i fylket og behovet for auka produksjon og stabil energiforsyning. Fylkeskommunen har gitt midlar slik at produksjon av vassboren varmeproduksjon kjem i gang. Etablert ei ordning med tilskot til energianalysar i Formidle fylkeskommunen sitt syn/påverke styresmaktene til å forsere handsaminga av søknaden med sikte på betring av kraftforsyningssituasjonen. Auke produksjonen av vassboren varme. At energianalysar vert utført, og energi Gjennomført Gjennomført. Gjennomført. Prosjektet om etablering av gasskraftverk for elektrisitet produksjon er lagt på is. Det er etablert anlegg for vassboren varme som er i drift. Energianalyser vert gjennomført, som gir grunnlag for 16

17 Kartlagde tiltak Kategori Tiltak Føremålet Status Effekt bedrifter for å medverke til energieffektivisering i næringslivet effektiviserande tiltak sett inn i bedrifter, slik at energisparing vert oppnådd. energieffektiviserande tiltak. Nærings- og miljøutvalet løyver inntil kr til forprosjektet Biogass i Romsdal og Nordmøre. Tilsegn om tilskot opp til kr til utviklingsprosjekt for offshore vindkraft. Utgreie grunnlaget for å etablere biogassproduksjon. Bidra økonomisk til prosjektet. Gjennomført. Gjennomført Konklusjonen i prosjektet var at det var grunnlag for å etablere anlegg for biogass produksjon. Bidra til utvikling av vindkraft og legge til rette for leverandør industrien i fylket Utfyllande kommentar til tiltaka På spørsmål frå KPMG om kvifor eit pilotprosjekt om å prøve ut bioenergi som varmekjelde ved større ombyggingar/nybygg i fylket ikkje vart gjennomført, opplyser leiaren for Energiregion Møre at mulegheitene for å prøve ut bioenergi vart teken opp og undersøkt med bygg- og vedlikehaldseksjonen i fylkeskommunen. Utfordringa var at kommunen sine eksisterande bygg hadde ei varmekjelde og at bygga var utforma og tilrettelagt for eksisterande varmkjelder. Ombygging ville vere uforholdsmessig kostnadskrevjande. Derfor vart prosjektet ikkje gjennomført i høve til eksisterande bygg. Det vart i staden starta opp eit prosjekt om innføring av energileiing i vidaregåande skular. NVE sin distriktssjef for kraftsystemutredninga i Møre og Romsdal fylke opplyser at det er to aktørar som er sentrale i høve til å betre kraftforsyninga i fylket. Dette er for det fyrste investorane i anlegg for ulike formar for kraftproduksjon og kraftoverføring. For det andre politikarar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå som legg rammene for korleis utviklinga skal vere. Innsatsen frå Energiregion Møre må sjåast i lys av dei rammene og føringane som vert lagt for arbeidet med betring av kraftsituasjonen. Innanfor desse rammene har Energiregion Møre bidrege på ein positiv måte med å setje problemstillingar på dagsorden gjennom fleire år. Distriktssjefen opplever at fylkeskommunen har jobba med fleire tiltak for å betre kraftforsyninga og at særleg tre tiltak har vore sentrale: Etablering av gasskraftverk for el-produksjon på Fræna (Industrikraft Møre AS). Etablering av 420 kv line Fardal-Ørskog. Etablering av offshore vindkraftproduksjon ( Havsul 1). Fylkeskommunen vert opplevd som ein klar støttespelar i høve til initiativet til Industrikraft Møre og etablering av gasskraftverk for elproduksjon i fylket. Her har fylkeskommunen vore ein pådrivar. Fylkeskommunen har lagt til rette for Industrikraft Møre. Havsul 1 har fått konsesjon og fylkeskommunen vert opplevd som tydlege i si støtte til dette prosjektet. Havsul 1 vil kunne produsere betydelige mengder kraft og vil vere eit viktig bidrag til å auke kraftproduksjonen i fylket dersom vindkraftproduksjonen kjem i gang. 17

18 Fylkesberedskapssjefen hjå fylkesmannen i Møre og Romsdal opplyser at fylkeskommunen har vore ein god støttespelar i arbeidet med å sikre kraftforsyninga til Møre og Romsdal fylke. Fylkeskommunen kjenner godt til den anstrengte og til tider kritisk kraftforsyningssituasjonen i fylket, og denne innsikta har vore lagt til grunn for prioriteringar som fylkeskommunen har gjort. I det offentlege rom har leiinga i fylkeskommunen/fylkesordføraren vore klar på at 420 kv lina Fardal Ørskog må byggjast. Bygging av 420 kv lina har og vore ei viktig sak for fylkesmannen. Fylkeskommunen sin innsats som pådrivar for bygging av 420 kv lina Fardal- Ørskog har vore viktig og føremålstenleg. Dagleg leiar i Industrikraft Møre opplyser at gasskraftverket i Elnesvågen i Fræna kommune skal bruke gass til å produsere elektrisitet i form av Kortreist Kraft, som kan bidra til å avhjelpe kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal fylke. Ved realisering vil anlegget mellom anna bidra til å redusere overføringstap og områdeprisar, gjere overflødig dei to reservekraftverka på Nyhamna og Tjeldbergodden og tilby kraft for elektrifisering av petroleumsaktiviteten i Norskehavet. Prosjektet er lagt på is pga. manglande politisk støtte frå regjeringa. Dagleg leiar i Industrikraft Møre oppfattar vidare at støtta frå fylkeskommunen etter dette har vore varierande. Dagleg leiar i Industrikraft Møre opplyser at fylkeskommunen sin innsats for å betre kraftforsyninga i fylket har vore omfattande, men mest retta inn mot å betre overføringskapasiteten inn til fylket (utbygging av 420 kv lina Fardal Ørskog) i staden for, og i tillegg til, å satse på ny kraftproduksjon i fylket. Dette fører til at fylket og i framtida må importere store mengder kraft årleg, mellom 5-6 TWh med ny 420 kv-line. Det er framleis uklart om den nye høgspentlina vil føre til at kraftsituasjonen i fylke blir så god at to reservekraftverk, som berre har konsesjon til å kjøre ved lav magasinfylling og ikkje ved tekniske utfall, kan demonterast. Energiregion Møre opplyser at bygging av gasskraftverk med tilhøyrande utslepp av CO 2 er ei sak der nasjonale politiske styresmakter har sagt klart nei til bygging av slik kraftproduksjon. Fleirtalet i fylkeskommunen har vore like klare på at dei ønskjer slik produksjon i fylket gitt den aktuelle kraftsituasjonen. Gasskraftverk, Ny 420 kv line Ørskog Fardal og vindkraftverket Havsul I har etter Energiregion Møre og fylkeskommunen sitt syn vore dei viktigaste tiltaka for å betre krafttilførselen og auke kraftproduksjonen i regionen. 4.4 Måloppnåing Mål a) Sikre forsyning av elektrisk energi Energiregion Møre opplyser at gjennomføring av dette målet har hatt høgast prioritet og at når krafttilførsel med ny line mellom Ørskog-Fardal kjem på plass vil dette langt på veg bidra til at målet om å sikre energiforsyning i fylkte vert nådd. I NVE si kraftsystemutredning for Møre og Romsdal for 2011 er uttalt: Investeringsavgjersle ( ) for delstrekningar av den planlagde 420 kv lina Ørskog- Fardal. Med ny 420 kv line Ørskog-Fardal vert forsyningstryggleiken i Midt-Norge vurdert som tilfredsstillande. Lina vil betre forsyningstryggleiken på Sunnmøre og legge til rette for utbygging av vind- og vasskraft på Sunnmøre. Dagens sentralnett i og ut frå dette området har ikkje kapasitet for ny produksjon utover det som nå har fått konsesjon, og over 100 søknader om bygging av småkraftverk og mikrokraftverk står på vent. 17 NVE sin distriktssjef for kraftforsyninga i Møre og Romsdal opplyser at det dei siste 5-6 åra nesten ikkje vore bygd ny kraftproduksjon i fylket. Den nærmast løysinga for å betre kraftforsyninga til fylket er auka overføring av kraft inn til fylket ved bygging av ny 420 kv lina Fardal Ørskog. I forhold til 17 Kraftsystemutredninga, hovudrapport for Møre og Romsdal, mai 2011 og rapportsamandrag, Istad Nett AS/NVE. 18

19 dette prosjektet har Energiregion Møre gjort det som er mogleg, og det er å påpeika at det er naudsynt at lina kjem på plass så snart som mogleg 18. Figuren under viser produksjonskapasitet med historisk utvikling fram til dagens nivå (2010): Det går fram av figuren at frå til 2010 har vore ein auke i middelproduksjonen på vel 1 TWh, medan det frå 1980 til 2000 var ein auke på vel 0,5 TWh Mål b) Auke bruken av fornybare energikjelder Energiregion Møre opplyser at arbeidet med å auke bruken av fornybare energikjelder har vore prioritert, og syner til at Energiregion Møre har hatt ei heil stilling som har jobba med fornybare energikjelder og energiomlegging/energieffektivisering. Energiregion Møre opplyser at fornybar energi per i dag har eit lite omfang i fylket. Om lag 85 % av Møre og Romsdal fylke sitt energibehov vert i dag dekt av elektrisitet. Det resterande vert i hovudsak dekt frå bio, avfall, gass og olje 19. Energiregion Møre opplyser at det er jobba mest med bruk av vindenergi og bioenergi. Det er desse teknologiane som er modne og som kan realiserast. Det er to landbaserte vindparkar i kommersiell drift i Møre og Romsdal, desse vart sett i drift i 1999 (Harøy, Sandøy) og i 2002 ( Smøla 1 & 2) 20. Det er gitt ein konsesjon til ein offshore vindpark i Noreg, Havsul I utanfor kysten av Møre og Romsdal. Kraftproduksjon i Havsul I er berekna til 1 TWh Kjelde er NVE sin distriktssjef for kraftforsyninga I Møre og Romsdal fylkeskommune. 19 Handlingsprogram Verdiskaping, Handlingsplanen 2011 og resultatmål 12, s. 20, Møre og Romsdal fylkeskommune 20 Vindkraft produksjonsstatistikk, , NVE 19

20 Det vanlegaste bruksområdet for bioenergi er oppvarming 22. Energiregion Møre opplyser at bioenergi 23 i fylket er teken i bruk i samband med fjernvarmeanlegg 24 mellom anna med økonomisk støtte frå fylket. Energiregion Møre opplyser at det har vore mindre tiltak på sol - og havenergi i fylket. Det er ingen kommersielle anlegg i drift basert på sol eller havenergi i Møre og Romsdal. I Noreg er det eit kommersielt anlegg for havenergi i Hammerfest 25. Energiregion Møre opplyser at årsakene til at mål b) berre delvis er nådd så langt, er dels manglande kunnskap og dels manglar ved teknologien. Hav- og solenergi er umodne teknologiar. I tillegg spelar økonomi inn; sjølv om teknologien eksisterar, så er det ikkje økonomisk lønsamt for verksemder å prioritere omlegging til, og bruk av, fornybar energikjelder som bio-, sol- og havenergi. Ei anna utfordring er at det manglar industri som produserer utstyr Mål c) Leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi Energiregion Møre meiner målet om at Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvennlig energi er for ambisiøst. Energiregion Møre opplever ikkje målsetninga som klar i høve til om fylket er meint å inneha ei nasjonal eller regional leiarrolle. Fylket har ingen universitets- eller høgskulemiljø som kan drive med forsking og kunnskapsbygging i forhold til miljøvenleg energi. Difor meiner Energiregion Møre at fylket manglar sentrale og naudsynte føresetnader for å kunne nå målsettinga om å ta ei nasjonal leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi. Energiregion Møre har ein ambisjon om at fylket kan ta ei regional leiarrolle i utvikling av miljøvenleg energi. Energiregionen meinar at fylket innehar ei slik regional leiarrolle i dag, og då i høve til landbasert vindenergi og solenergi, kor Møre og Romsdal er i førarsetet. I høve til bruk av bioenergi opplever Energiregion Møre at fylket ligg i mellomsjiktet samanlikna med andre fylke. Energiregionen Møre meiner fylkeskommunen og Energiregion Møre kan ta ei klarare rolle som initiativtakar for å sikre kraftforsyninga. Ein sentral suksessfaktor er å utvikle og vedlikehalde naudsynt kunnskap og kompetanse. NVE sin distriktssjef for kraftsystemutredninga i Møre og Romsdal opplever at fylkeskommunen og Energiregion Møre innanfor regionen har vore veldig aktive og støtta prosjekter som skal ta i bruk fornybare energikjelder, herunder både med kompetanse og økonomiske bevillingar til dømes fjernvarme basert på flisfyring. Dette vert opplevd som svært positivt. Fylkeskommunen og Energiregion Møre si satsing på, og haldning til, fornybare energikjelder har vore klar Mål d) Bli eit pilotfylke for miljøvenleg energiproduksjon Energiregion Møre opplever målsettinga om å bli eit pilotfylke for miljøvenleg energiproduksjon som for uklar og urealistisk. Energiregion Møre opplyser at dette målet ikkje er noko ein jobbar mot spesielt. 21 Innspel til Regional planstrategi , Møre og Romsdal fylkeskommune. 22 Kjelde er - NVE, Enova, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak nettstaden fornybar.no. Oppdateringer utføres av Asplan Viak KanEnergi. 23 Bioenergi er et samlebegrep for energimessig utnyttelse av biomasse. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er produksjon av varme. Det er også mulig å produsere elektrisk kraft, flytende biodrivstoff, biogass og hydrogen fra biomasse, ENOVA 24 Eit fjernvarmeanlegg er i praksis eit sentralvarmeannlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming., kjelde er Enova. 25 Kjelde er NVE. 20

21 Energiregion Møre opplyser at dei har nytta dei muligheiter som fins for å etablere/ta i bruk fornybar energi og dei tiltaka som er gjennomført har vore prioritert. I høve til vindenergi på Smøla har fylket lukkast med tilrettelegging av fornybar energiproduksjon. Prosjektet om energieffektivisering i industrien er eit anna døme på eit vellukka tiltak som bidreg til måloppnåing. Tabell 3 syner oversikt frå 2010 over landbasert vindkraftproduksjon i Noreg 26. I vedlegg 5 til rapporten er ein meir utførleg oversikt over vindparkar og produksjon for Landbasert vindkraftproduksjon Prosent av total produksjon, 2010 Andel av produksjonen i Noreg Finnmark 21,5 % Troms 0,1 % Nordland 2,6 % Møre og Romsdal 32,3 % Sør-Trøndelag 31,7 % Nord-Trøndelag 7,2 % Sogn og fjordane 2,7 % Rogaland 0,9 % Vest- Agder 0,5 % Sum total produksjon GWH, ,5 Tabell 3 syner at Møre og Romsdal i 2010 var det fylket i Noreg som i 2010 hadde høgast landbasert vindkraft produksjon. Det er totalt 26 prosjekter innen havbasert vindkraft. 27 I vedlegg 6 til rapporten er desse skildra. Det er få kjende prosjekt knytt til Offshore vindenergi utanfor kysten av Møre og Romsdal fylke Mål e) Regionalt/najonalt/internasjonalt senter for berekraftig utvikling Energiregion Møre opplever at målet om å opprette eit regionalt/nasjonalt/internasjonalt senter for berekraftig utvikling delvis er nådd. Det er etablert tre kompetansesenter for fornybar energi i fylket, noko som inneberer at målet om å etablere regionale sentra er nådd. Senteret for vind energi på Smøla har tittelen nasjonalt senter på Smøla og SINTEF og NTNU brukar vindparken som arena både for internasjonale doktorgrad studentar og andre. I høve til etablering av kompetansesenter for vind på Smøla har fylkeskommunen vore ein av mange støttespelarar og bidragsytarar. Ser ein på satsinga på vindenergi nasjonalt er det Trøndelagsfylka som peikar seg ut som den regionen kor det er størst satsing på vindkraft og vindkraftprosjekt i nasjonal samanheng Tala inkludere eit anlegg som er flytande i sjø i Rogaland med 7,4 GWh produksjon i 2010). Tabellen syner kvart fylke sin andel av den totale landbaserte vindkraftproduksjonen i Noreg i prosent for 2010, NVE. 27 Havvind - forslag til utredningsområder, kap 7, rapport, NVE oktober Kjelde er NVE sin distriktssjef for kraftforsyninga i Møre og Romsdal. 21

22 5 Vurdering Korleis har Energiregionen Møre søkt å nå målsetningane? Energiregion Møre må som ein del av forvaltninga i fylkeskommunen fylgje opp dei politiske mål og føringar som vert sett. I tilegg til dei opphavlege måla frå etableringa av Energiregion Møre i 2006 er det seinare kome til fleire mål som er førande for energiprogrammet. Etter vår vurdering arbeider Energiregion Møre med eit breitt spekter av tiltak/aktivitetar innanfor dei rammene Energiregion Møre har, mellom anna: Initiering og deltaking i prosjekt. Førebuing av saksframlegg om tileling av økonomisk tilskot. Informasjons- og kunnskapsdeling. Initiering og deltaking på fleire møtearena. Førebuing av utaler frå fylkeskommunen i einskildsaker/konsesjonssaker. Energiregion Møre skal oppfylle fem mål. Det er snakk om overordna mål som ikkje er tidsavgrensa men langsiktige. Måla er vide i si formulering og soleis ikkje eintydige. Energiregion Møre har etter vår vurdering jobba systematisk med oppfølging av måla. Etter vår vurdering har programmet systematisk jobba med oppfølging av måla som låg til grunn for etableringa. Dei overordna måla er brotne ned og konkretisert i satsingsområde, strategiar og tiltak. For fleire tiltak er milepeler, kostnader og samarbeidspartnarar identifisert Det ligg derimot ikkje føre eit system for å evaluere tiltak og måloppnåing. Etter vår vurdering ville det ha vore ein føremon om Energiregion Møre systematisk gjennomførte og dokumenterte evalueringer av tiltak og mål. Systematikk i høve til evaluering vil gje større grad av kontroll med måloppnåing mellom anna som grunnlag for: Avklaringar/presiseringar av eksisterande mål. Nye mål. Endringar/korrigeringar av strategiar og tiltak. Resultat av evalueringar kan det t.d. rapporterast på til administrativ og politisk leiarnivå i fylket, mellom anna for å få forankring for ynskje om justeringar, endringar eller konkretisering av mål. Me syner til at Energiregion Møre opplever fleire av måla som uklare/upresise. Det er søkt avklaringar kring innhaldet i mål e), noko som er positivt. I kor stor grad er planlagde tiltak og handlingar opp i mot målsetningane gjennomført? Kartlegginga av tiltak/aktivitetar som Energiregion Møre er involvert i syner at dei aller fleste kartlagde tiltak og aktivitetar er gjennomført. Mange av dei kartlagde tiltaka er òg løpande oppgåver, som til dømes deltaking på ulike møtearena og utarbeiding av høyringsuttaler i konsesjonssaker. Av dei kartlagde tiltaka er eit prosjekt ikkje gjennomført medan eit prosjekt er under arbeid: Eit pilotprosjekt knytt til innføring av fiber som oppvarming ved ombygging/større byggesak i fylket er ikkje gjennomført. Det er starta eit prosjekt for å innføring av energileiing ved to vidaregåande skular i Molde. Dette prosjektet pågår. 22