FolkogforsVar studiehefte

Transkript

1 FolkogforsVar al-qaida Og internasjonal terrorisme

2 innhold Terrorisme side 3 Terrorangrepene i USA 11. September 2001 side 4-5 Al-Qaida side 6-7 Det muslimske brorskap og utviklingen av radikal Islam side 8 Afghanistan og Osama Bin Laden side 9 Salafi-Jihadisme side 10 Taktikk side 12 Mål, oppslutning og struktur side 13 Konkluderende betraktninger side 14 F F har i snart 60 år drevet informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og organisasjonens arbeid er like viktig i dag som den gangen den ble stiftet. Folk og Forsvar leverer faktakunnskap til både organisasjoner, politikere, journalister, studenter og andre interesserte. har 73 medlemsorganisasjoner, og ble stiftet etter forslag fra Forsvarskommisjonen av 1946, under ledelse av Trygve Brattli. Forslaget ble støttet av et enstemmig Storting, og den 26. februar 1961 så organisasjonen dagens lys. Informasjonsarbeidet drives bl.a. gjennom konferanser, studieturer, publikasjoner og temadager. Ungdom er en viktig målgruppe for. Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Opplag: 2000 august 2010

3 Terrorisme En manns frihetskjemper er en annen manns terrorist. I dag finnes det ingen universell definisjon av terrorisme. Ordet terrorisme er politisk følelsesladet og kan oppleves svært forskjellig. Et menneskes kamp for rettferdighet, kan oppfattes av andre som terrorisme. Terror kommer fra det latinske ordet terrere som betyr frykt. Terrorisme er ikke et nytt fenomen, og har ingen tilhørighet til en spesifikk region eller religion. Man skiller gjerne mellom ulike typer av terrorisme, for eksempel statsterrorisme, statsstøttet terrorisme, ekstrem nasjonalisme og religiøs terrorisme. FNs medlemsland har ikke klart å enes om en definisjon av terrorisme, men har vedtatt en resolusjon som omhandler bekjempelse av terrorisme. The United Nations Global Counter-Terrorism Strategy ble vedtatt 8. september 2006, og har som mål å styrke nasjonal, internasjonal og regional innsats for å bekjempe terrorisme. Norge har heller ingen spesifikk definisjon av terrorisme, men Norges lover beskriver hva som kjennetegner en terrorhandling: a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern, b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller c) u rettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon. Generelt kan man si at terrorisme som regel blir forstått som angrep (vold) rettet mot sivile for å oppnå politiske mål. Det er et bevisst valg en gruppe, en stat eller et individ tar. Målet med terrorisme er å få oppmerksomhet omkring en sak, formidle et politisk eller religiøst budskap eller å få innfridd spesifikke krav. Terrorisme kan utføres av stater, grupper eller individer, og de har det til felles at de ønsker å spre frykt i en målgruppe. Det finnes et mangfold av teorier som forsøker å forklare årsakene til terrorisme, og forskere strides seg i mellom. Mange av de tradisjonelle teoriene, som for eksempel at fattigdom leder til terrorisme, er forlatt av mange forskere i dag. Blant faktorene som inngår i de ulike teoriene finner man: Terrorisme i et land inspirerer til terrorisme i nabolandet, stater med svake styringsorganer og demokratisk underskudd, demokratiserings og moderniseringsprosesser, regimetyper, økonomisk og kulturell globalisering, kollapsede stater, kriger og interne militære konflikter. Terrorisme var utbredt i de europeiske koloniene etter andre verdenskrig, og ble brukt av opprørsgrupper som Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) i Algerie i , Den nasjonale union av kypriotiske krigere (EOKA) i og Mau-Mau-opprørerne i Kenya i 1950-årene. Uløste nasjonale konflikter med røtter i kolonitiden er en viktig kilde til terrorisme dag, det være seg i Kashmir, Palestina, eller Kurdistan. Den type terrorisme dette hefte omhandler, er internasjonal terrorisme eller religiøst motivert terrorisme, som regnes som del av den moderne terrorismen. Den dreper flere mennesker enn andre typer terrorisme, og er mer fokusert på media oppmerksomhet. Mange frykter at dagens terrorister forsøker å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Siden midten av 1990-tallet har terrorisme utført av sunni-muslimske radikale grupper fått spesielt mye oppmerksomhet. Ulike militante islamistiske grupper har utført en rekke terroraksjoner i Midtøsten, Europa og USA. Denne nye terrorismen omtales i faglitteraturen som spektakulær terrorisme, og kjennetegnes ofte av selvmordsbombere, tap av sivile liv, og mål av stor symbolsk betydning. Før klimatoppmøte i København i desember 2009, foretok ukeavisen Mandag Mandag en undersøkelse hvor ca mennesker ble bedt om å rangere ti ulike konflikter. Konfliktene bunnet i terror, klima og atomvåpen, og uoverensstemmelser mellom den muslimske og vestlige verden. Flertallet så alvorligere på en konflikt mellom den muslimske og vestlige verden og internasjonal terrorisme enn konflikter utløst av klimaendringer, atomvåpen og fattigdom. I de nordiske landene var en mulig konflikt med den muslimske verden øverst på listen, deretter fulgt av frykten for internasjonal terrorisme. Klimaendringer kom på fjerde plass. Denne undersøkelsen er tankevekkende. Frykten disse menneskene opplever skal tas på alvor, og de skal bli hørt. Debatt og meningsutveksling er viktig og ytringsfriheten skal respekteres. Det er også viktig å se hva som ligger til grunn for denne frykten. Politisk retorikk og massemedia har stor påvirkningskraft, og setter dagsordenen. Mange av diskusjonene som omhandler radikal islamisme, islam, og Al-Qaida bærer preg av fordommer og stereotypier. Dersom det overordnede målet er å leve i fred med hverandre, er denne konfrontasjonslinjen lite fruktbar. Derfor er det viktig med kunnskap. Dette heftet er ment som et bidrag til nyansering og refleksjon i slike diskusjoner. 3

4 Terrorangrepene i USA 11. september 2001 Morgenen tirsdag 11. september 2001 ble USA rammet av et omfattende terrorangrep. Ikke siden japanerne bombet den amerikanske marinebasen Pearl Harbour på Hawaii 7. desember 1941, hadde supermakten vært offer for et slikt overraskelsesangrep på hjemmebane. På direktesendt TV var amerikanere og resten av verden vitne til at to passasjerfly styrtet inn i tvillingtårnene i World Trade Center i New York City. Det første flyet traff nordtårnet kl 08.46, mens det andre flyet rammet sør- tårnet kl Det tredje flyet styrtet inn i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon og det fjerde flyet styrtet på et jorde i Pennsylvania. Det er usikkert hva det fjerde flyet egentlig var ment å ramme; noen hevder at målet var Det Hvite Hus, mens andre mener det at var på vei mot den amerikanske kongressen i Washington D.C. Umiddelbart etter flystyrtene i tvillingtårnene 4 antok man at det var en ulykke, men da det kort tid senere ble kjent at var to andre passasjerfly som også hadde styrtet, mistenkte Bush-administrasjonen at det var noe annet. Omtrent en time etter flystyrtene raste begge tvillingtårnene sammen, og store deler av New York City ble dekket av et tykt lag med støv og røyk. Flyet som styrtet inn i Pentagon forårsaket også store materielle skader. Til sammen ble 2995 mennesker drept og mer enn 6000 mennesker såret. Det var mer enn 90 forskjellige nasjonaliteter blant de drepte. Målene for terrorangrepene var av sterk symbolsk betydning: tvillingtårnene i World Trade Center symboliserer amerikansk økonomisk makt, Pentagon symboliserer amerikansk militær makt, og hadde man rammet Det Hvite Hus og Kongressen hadde man rammet symboler for den amerikanske politiske makt. Kort tid etter angrepene ble det kjent at det var ikke ulykker det var snakk om, men planlagte terrorangrep mot USA. Det tok ikke lang tid før FBI identifiserte de 19 kaprerne. 15 av dem var fra SaudiArabia, to var fra de Forente Arabiske Emirater, en fra Egypt og en fra Libanon. Kaprerne ble identifisert da bagasjen til en av hovedmennene, Mohammed Atta, ble funnet og viste seg å inneholde identifikasjonspapirene til kaprerne. I følge den 500 sider lange rapporten The 9/11 Commission Report (Final Report of the National Commission on Terrorist Attacks Upon the United States) publisert 22. juli 2004, var hovedarkitekten bak angrepene 11. september den egyptiske ingeniøren Khaled Sheik Mohammad (1964-). Khaled Sheik Mohammad (KSM) vokste opp i Kuwait, og ble medlem av Det Muslimske Brorskap i en alder av 16 år. I

5 1986 fullførte han sin ingeniør- utdanning ved North Carolina Agriculture and Technical University i USA, og flyttet siden til Peshawar, Pakistan. I Peshawar ble han involvert i den afghanske motstandskampen mot Sovjetunionen, og mottok militær opplæring av den pakistanske mujahedin. I perioden drev han en organisasjon som overførte økonomisk støtte til den afghanske mujahedin. På begynnelsen av 1990-tallet reiste han til Bosnia for å støtte den bosniske mujahedin, både økonomisk og militært. KSM var onkelen til Ramzi Yousef som var ansvarlig for bombingen av World Trade Center i Det er antatt at KSM ble inspirert av nevøen og sammen planla de flere store terror aksjoner, blant dem Bojinka -plottet, også kalt Manila Air. Bojinka-plottet er regnet som den første terroraksjonen KSM var med å planlegge, og aksjonen innebar å sprenge 12 amerikanske passasjerfly over Stillehavet på to dager. Komplottet lot seg aldri realisere da Filippinske myndigheter avslørte planen og arresterte Yousef. KSM slapp unna, og reiste videre til blant annet Sudan, Yemen, Malaysia, og Brasil. I 1996 slo han seg ned i Afghanistan der han stiftet nærmere bekjentskap med Osama Bin Laden, som han tidligere hadde kjempet sammen med i Afghanistan på slutten av 1980-tallet i kampen mot Sovjetunionen. I følge KSM skyldtes hatet han følte mot USA deres utenrikspolitiske linje ovenfor Israel, og det var ikke basert på negative personlige erfaringer fra hans tid som student. KSM møtte Bin Laden i hulekomplekset Tora Bora der han fortalte bin Laden om Bojinka- plottet og andre pågående aktiviteter han hadde i Filippinene. I tillegg presenterte han et nytt forslag for Bin Laden. Forslaget gikk ut på å leie piloter som skulle styrte fly inn i ulike store bygninger i USA. KSM visste dette kom til å kreve store økonomiske ressurser, mye personell, og avansert logistikk, og håpet og trodde Bin Laden var den rette å spørre om hjelp. I årsskifte 1998/99 gav Bin Laden KSM grønt lys til å gjennomføre terroraksjonen som senere ville bli kjent som Angrepene 11. september påførte USA enorme materielle og økonomiske skader. Institute for the Analyses of Global Security anslår tapene til å utgjøre mer enn 100 milliarder dollar. I tillegg til dette var angrepet av stor symbolsk betydning. En supermakt var offer for et terrorangrep på egen jord, utført av en ikke-statlig aktør. Nasjonen ble lammet både politisk, økonomisk og militært og avslørte USAs sårbarhet. 5

6 al-qaida fakta: The Al-Qaeda we see today, a virtual diffuse network consisting of loose affiliates, with a lack of a secure base, no central leadership or political platform does not possess coherent, Jason Burke well articulated straight forward goals. Al-Qaida / ةدعاقل : Løst terrornettverk. Opprinnelse: I Afghanistan omkring Ideologi: Salafi-Jihadisme. Ideologer: Sayyid Qutb, Abdallah Azzam, Ayyman al- Zawahiri. Lederskikkelse: Osama bin Mohammed bin Awad bin Laden. Antall medlemmer: Ukjent. Antall celler: Ukjent. 6 Hvordan man velger å definere Al-Qaida, er av stor betydning. Det legger grunnlaget for forståelsen av fenomenet og valg av politiske strategier. Selve ordet Al-Qaida er arabisk og har flere betydninger. Roten av ordet, qaf-ayn-dal, kan bety fundamentet under en bygning, formel, pidestall, stolpe, regel, prinsipp, metode, modell, mønster eller base. Det var den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA som valgte å bruke base som den korrekte oversettelsen fra arabisk til engelsk. En av Al-Qaidas sentrale ideologer, Abdallah Azzam, brukte ordet Al-Qaida først og fremst for å beskrive taktikken mujaheedin i Afghanistan skulle bruke i kampen mot russerne på slutten av 1980-tallet. Azzam refererte ikke til en spesifikk organisasjon eller en gruppe individer. Den første referansen til AlQaida var å finne i en CIA rapport fra I rapporten blir ikke Al-Qaida definert som en terrororganisasjon, men som en ideologi fremmet av Osama bin Laden: By 1985 bin Laden had organized an Islamic Salvation Front, or Al-Qaeda, to support mujahedeen in Afghanistan Jason Burke Osama bin Laden har selv fortalt at bruken av navnet Al-Qaida var tilfeldig. I 1988 opprettet Bin Laden en database som fungerte som en oversikt over alle de frivillige som fikk opplæring i en av hans treningsleire i Afghanistan i kampen mot Sovjetunionen. Denne databasen fikk navnet Al-Qaida. Helt siden terrorangrepene i USA 11. september 2001, har det vært en debatt mellom forskere, journalister og politikere om hva Al-Qaida egentlig er. Grovt sett kan man skille mellom de som definerer Al-Qaida som en organisasjon, og de som definerer Al-Qaida som en ideologi. Det politiske lederskapet i Washington valgte å definere Al-Qaida som en internasjonal terroristorganisasjon, finansiert og ledet av den saudiarabiske milliardæren Osama bin Laden. Organisasjonen bestod av terrorceller i ulike land, med hovedbase i Afghanistan. Den hadde bred støtte i den arabiske og islamske verden, hvor Al-Qaida rekrutterte nye medlemmer. Mange forskere og eksperter hevder at Al-Qaida ideologiske aspekt bør tillegges adskillig større betydning. Den anerkjente forskeren Thomas Hegghammer mener at man ved å definere Al-Qaida som en organisasjon, undervurderer deres ideolog-

7 fakta: Terrorangrep knyttet til Al-Qaida: 26. februar 1993: Bilbomber ødelegger deler av World Trade Center i New York. Seks mennesker ble drept og såret. 7. august 1998: Selvmordsbombere angriper den amerikanske ambassaden i Nairobi, Kenya og den amerikanske ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania. 223 mennesker ble drept, og ble såret. 12. oktober 2000: Selvmordsbombere angrep den amerikanske flåten USS Cole mens den lå til havn i Aden, Yemen. 17 soldater ble drept, 39 mennesker ble såret. 11. september 2001: 19 menn kaprer fire innenriksfly, og styrter dem inn i tvillingtårnene i World Trade Center, det amerikanske forsvarsdepartementet (Pentagon), og et jorde i Pennsylvania sivile ble drept og mer enn mennesker såret. 12. oktober 2002: To nattklubber på Bali sprenges med bilbomber. 202 mennesker ble drept. 15. og 20. november 2003: Fire lastebiler sprenges i Istanbul, Tyrkia. Til sammen ble 57 mennesker drept og ca 700 skadet, de fleste tyrkiske muslimer. 11. mars 2004: Ti bomber sprenger på ulike tog i Madrid. 190 mennesker ble drept. 7. juli 2005: Fire selvmordsbombere angriper T-banen og en buss i London, England. 56 ble drept, ca 700 såret. 2. juni 2008 ble 6 mennesker drept og titalls skadet da det ble sprengt en bilbombe utenfor den Danske ambassaden i Pakistan. Al-Qaeda påtok seg ansvaret og hevdet det var hevn for de danske Muhammad karikaturene publisert i Jyllands Posten i april 2009 ble 36 mennesker drept og ca 100 såret i 6 koordinerte angrep i Baghdad. Al-Qaeda tar på seg skylden. 23. april 2009 ble 80 mennesker drept i 3 selvmordsangrep i Baghdad. Al-Qaeda tar på seg skylden. 25. desember desember 2009 gikk den 23 år gamle Umar Farouk Abdulmutallab ombord i Nortwest Airlines Flight 253, med 290 passasjerer. Abdulmutallab hadde plassert sprengstoff i undertøyet, men det ble ikke detonert og resulterte kun i røyk. Umar ble arrestert og fraktet til sykehus da flyet landet i Detroit. En gren innenfor Al-Qaeda, omtalt som Al-Qaeda på den arabiske halvøy (AQAP) tok på seg ansvaret for terrorforsøket. I en video kort tid etter uttaler Osama Bin Laden sin støtte til forsøket, men påtar seg ikke ansvaret. iske makt og innflytelse og evnen til å påvirke andre organisasjoner og individer. En organisasjon kan lokaliseres og ødelegges. Det kan ikke en ideologi, og det er nettopp her noe av styrken til Al-Qaida ligger. Før den amerikansk-ledede invasjonen av Afghanistan i november 2001 hadde AQ flere organisatoriske kjennetegn enn etter invasjonen. Oppbygging var hierarkisk med leder, mellomleder og medlemmer. Medlemmene delte ideologisk plattform, og kampen mot Sovjetunionen forente dem. Under den amerikansk-ledede invasjonen ble rundt halvparten av AlQaidas ledere og sentrale medlemmer fanget eller drept, og trenings-leire og gjemmesteder ble jevnet med jorden. Det som da var igjen av Al-Qaida lignet ikke lenger en organisasjon. Den tidligere hierarkiske strukturen ble erstattet av en horisontal struktur, og oppbyggingen lignet mer et løst nettverk enn en organisasjon. Et slikt nettverk er vanskelig å lokalisere og ødelegge, men det har også sine svakheter relatert til rekruttering, kommunikasjon, varighet og medlemmers lojalitet. 7

8 det muslimske brorskap og utviklingen av radikal Islam Begrepet islamisme ble først tatt i bruk i 1980-årene i fransk faglitteratur og media, og ble brukt om alle muslimer. I senere tid har islamisme erstattet betegnelsen fundamentalisme, og det er et begrep som i stor grad er misforstått og misbrukt i dagens debatter og diskusjoner. Islamisme er ikke ensbetydende med terrorisme, og å betegne Al-Qaida som en islamistisk gruppe er en grov forenkling. Islamismen er en politisk ideologi med hovedmål å reformere muslimske samfunn nedenfra og opp. Ideologien vokste frem i Egypt i slutten av 1920-årene, og var en protestbevegelse mot det korrupte regimet. I 1928 stiftet Hasan al-banna Det Muslimske Brorskap, som i dag regnes for å være den eldste og største islamistiske gruppen. Det Muslimske Brorskap ønsket å reformere det egyptiske samfunnet basert på islamske prinsipper og i hovedsak ved hjelp av ikke-voldelige metoder. Islamistene var i opposisjon til staten, og ville få bukt med korrupsjon, fattigdom, og undertrykking. Mobilisering på grasrotnivå sto sentralt, og de tilbød sine tilhengere en alternativ politisk plattform. I motsetning til europeiske land der sekularismen ble ansett som idealet, mente brorskapet at religionen burde spille en avgjørende rolle i samfunnet. Den voksende nasjonalismen i Europa ville gi religionen mindre plass i samfunnet, noe al-banna var sterkt imot. Brorskapet mente islam utgjorde et komplett, perfekt system som kunne styre det egyptiske samfunn. Det Muslimske Brorskap var i konstant konflikt med det sekulære regimet til President Nasser, som styrte Egypt fra 1956 til Det Muslimske Brorskap hadde da utviklet seg til en massebevegelse og hadde stor oppslutning, særlig blant studenter i Kairo. Nassers regime slo hardt ned på islamistene og fengslet, torturerte og henrettet tusenvis. Selv om Nasser ikke 8 klarte å knuse bevegelsen, ble Brorskapet betraktelig svekket. Al-Banna ble myrdet i 1949, trolig på oppdrag fra den daværende egyptiske kong Farouk. Det oppstod flere islamistiske grupper i Midtøsten, og majoriteten av islamistene var moderate og motsatte seg bruk av vold. Men til tross for islamistenes mål og visjoner om å reformere samfunnene i Midtøsten, kom de aldri til makten, og klarte ikke å etablere en islamsk stat. Det islamistiske prosjektet hadde mislykkes, og en liten gruppe brøt ut av bevegelsen. Denne gruppen var villig til å bruke vold for å fremme sine mål, og utgjorde de såkalte radikale eller militante islamistene. I følge den franske forskeren Gilles Kepel utgjorde de radikale islamistene kun 5 % av bevegelsen. De militante islamistene var inspirert av tankene og ideene til Sayyid Qutb ( ), som var en av Det Muslimske Brorskap fremste talsmenn. Qutbs skrifter kom til å inspirere en ny generasjon radikale islamister. Han var en kjent forfatter og intellektuell, og hans skrifter regnes som islamismens teoretiske rammeverk. Qutb var utdannet lærer og flyttet fra Kairo til USA i 1933 for å studere det amerikanske utdanningssystemet. Qutb ble opprørt over det amerikanske samfunnet som han mente manglet moralske verdier, samfunnsorden og liberalismen samfunnet var tuftet på førte til egoisme. Han omtalte samfunnet Jahiliyya, som beskriver et samfunn preget av uvitenhet. Da Qutb vendte tilbake til Egypt i 1952, opplevde han at det moralske forfallet han mente preget det amerikanske samfunnet hadde nådd hans hjemland Egypt. Egypt hadde i økende grad blitt påvirket av Vesten, og Qutbs kritikk av det egyptiske regimet økte. Qutb skrifter og kritikk ble for mye for myndighetene og han ble fengslet, torturert og henrettet i DDe radikale islamistene skilte seg fra de moderate islamistene på ulike områder, særlig i deres tolkning av jihad og deres målgrupper. Jihad er et arabisk ord og stammer fra rotordet jhd som betyr anstrengelse, innsats eller det å streve etter noe. Jihad blir ofte direkte oversatt som hellig krig, noe som overser begrepets kompleksitet. I islam skiller man mellom den lille jihad (the lesser jihad) og den store jihad (the greater jihad) samt offensiv og defensiv jihad. Den store jihad er den kampen individet kjemper mot sine indre demoner, og anstrengelsen for å bli et bedre menneske. Den lille jihad er kampen mot ytre fiender. De radikale islamistene fremmet en ekstrem tolkning av jihad hvor den lille jihad, dvs kampen mot ytre fiender, fikk førsteprioritet, og jihad skulle kjempes offensivt mot land utenfor regionen. Tradisjonelt sett er det i islam kun lov å utføre jihad dersom en Mufti (religiøs myndighetsperson) autoriserer det. Militante islamister hevder at jihad er en personlig plikt, og at det derfor ikke trengs noen godkjennelse fra høyere hold. De ser utenfor sitt eget nærområde, og vil gjøre kampen global. Mange inkluderer vestlige land i sitt fiendebilde. De moderate islamistene tolker ikke jihad på samme måte, men understreker den store jihad, dvs kampen mot sine indre onde krefter. De moderate er opptatt av regionale forhold, og vil fjerne korrupsjon og undertrykkelse i arabiske regimer. Det er viktig å understreke at radikal, eller militant islam, utviklet seg fordi den moderate islamismen feilet. Tusenvis av islamister hadde blitt fengslet eller henrettet, og mange var på flukt. Det var en utsatt gruppe som var sterkt mislikt av myndighetene i mange land. De trengte et tilholdssted, penger og våpen. Fremtiden til de radikale islamistene var mørk helt frem til Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979.

9 afghanistan og osama bin laden Rivaliseringen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen under den kalde krigen satte dype spor i Midtøsten. Kampen om innflytelse var intens. Sovjetunionen støttet Iran, Libya og Syria, mens USA støttet Irak, Algerie, Saudi-Arabia, og De Forente Arabiske Emirater. I desember 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan, med det formål å sikre det vaklende kommunistiske regimet etter utbruddet av den afghanske borgerkrigen. Invasjonen ble kraftig fordømt av det internasjonale samfunnet. For å hindre sovjetisk innflytelse pøste USA og Saudi-Arabia, milliarder av dollar inn i Afghanistan for å støtte motstandsbevegelsen. Sammen med den pakistanske etterretningstjenesten ISI, Golf-statene og CIA, opprettet de og trente den såkalte mujahedin, hvis hovedmål var å utkjempe jihad mot russerne. Det ble opprettet treningsleire rundt omkring i landet, og unge muslimske menn fra Saudi-Arabia, Yemen, Egypt, Algerie, Sudan, Indonesia, Filippinene, Malaysia, Irak, Bosnia og Tsjetsjenia reiste til Afghanistan for å hjelpe sine muslimske brødre å bekjempe den røde fare. Treningsleirene ble bygd av ulike radikale grupper, og mennene fikk opplæring i geriljakrigføring, våpenbruk og bruk av sprengstoff. Disse leirene var anti-vestlige propagandamaskiner der mennene ble lært å hate vestlige samfunn og dets moral- og verdisystemer. Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange som fikk opplæring i disse leirene, men et sted mellom og er et rimelig anslag. Av disse var det omtrent menn som sloss, mens resten jobbet på sykehus eller drev med annet humanitært arbeid. Noen ble boende i leirene i månedsvis, mens andre dro hjem etter et par uker. Abdullah Yusuf Azzam ( ) regnes som sjefsideologen til den afghanske mujahedin. På begynnelsen av 1970-tallet, mens han fullførte sin doktorgrad ved al-azhar Universitetet i Egypt, ble han kjent med Ayyman al-zawahiri, lederen av den militante gruppen Egyptian Islam Jihad, også kalt Islamic Jihad, og familien til Sayyed Qutb. Azzam flyttet til Jiddah i Saudi-Arabia der han foreleste ved universitetet. Blant hans elever var den unge Osama bin Laden. Azzams tanker og ideer skulle komme til å få betydelig innflytelse på bin Laden. Da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979, utstedte Azzam en fatwa (juridisk erklæring som er gyldig dersom den er utstedt av en mufti) med navnet Defence of the Muslims Lands. Azzam oppmuntret muslimer å kjempe jihad mot de ikke-troende (kuffar), og mente utførelsen av jihad i Afghanistan og Palestina ble en personlig plikt for alle muslimer, fard ayn, når fienden invaderte muslimske land. Azzam definerte islam som antitesen til den kristne vestlige verden, og ga førsteprioritet til jihad i Afghanistan slik at en islamsk stat kunne opprettes. Denne islamske staten skulle så bli brukt som en base når jihad skulle gjennomføres globalt. I 1984 flyttet Azzam til Peshawar i Pakistan for å hjelpe mujahedin i Afghanistan. En av de unge mennene som reiste til Afghanistan var Osama bin Muhammad bin laden (1957-). Bin Laden var nummer 17 av total 52 barn. Han studerte økonomi, ledelse og islam på King Abdulaziz Universitetet i Jiddah. Bin Ladens familie hadde tette bånd til kongefamilien i Saudia-Arabia og faren, Mohammed bin Laden, drev et anerkjent bygningsfirma, som utførte mange oppdrag for den saudiarabiske kongefamilien. Da Mohammed bin Laden døde i 1968, etterlot han seg en formue på vel elleve milliarder dollar, og bin Laden overtok firmaet. Bin Laden og Azzam møttes senere i Peshawar hvor de opprettet tjenestekontoret Maktab al-khadama (MAK). MAK spilte en viktig rolle i rekrutteringen av krigere til den afghanske motstandskampen, og trente tusenvis av unge menn. MAK spilte også en sentral rolle i fordelingen av den økonomiske støtten fra USA og Golf -statene, og blir av mange sett på som forløperen til Al-Qaida. Azzam og Bin Laden ble etter hvert uenige om fremtiden til MAK. Azzam mente organisasjonen skulle ha sitt hovedfokus på Afghanistan, mens bin Laden ønsket et mer globalt perspektiv. Azzam ble drept av en bilbombe i Pakistan i 1989, og Bin Laden ble mistenkt for å stå bak. Det finnes ingen håndfaste bevis på det. Etter ti år med harde kamper trakk Sovjetunionen seg ut av Afghanistan i 1989, og etterlot seg et land i ruiner. Muhjahedin betraktet russernes tilbaketrekning som en stor seier, og mente de hadde bekjempet en supermakt. De fleste muslimene som kom for å bekjempe russerne i 1979 vendte nå tilbake til sine hjemland. Men det fantes en liten gruppe som var fast bestemt på å føre jihad videre. Gruppen var solid utstyrt med russiske våpen, hadde mottatt omfattende trening i geriljakrigføring, og hadde rikelig med penger fra CIA og den pakistanske etterretningstjenesten (ISI). Denne gruppen vendte nå sitt fokus mot den andre supermakten, nemlig USA. På slutten av 1980-tallet dro bin Laden tilbake Saudi-Arabia. Saudi-Arabia er et oljerikt monarki med tette bånd til USA. I 1990 invaderte Saddam Hussein Kuwait, som var opptakten til det som ble kjent som Den første Golfkrigen. Saddams invasjon uroet kongefamilien i SaudiArabia. Bin Laden foreslo for prins Fahd at kongefamilien skulle bygge en hær bestående av den afghanske mujahedin som kunne beskytte kongedømme. Prins Fahd avviste forslaget og snudde seg til USA for hjelp. På kongerikets forespørsel ble det i 1991 stasjonert amerikanske soldater i landet som skulle beskytte dynastiet (Operation Desert Shield). Bin Laden ble rasende, og så på dette som et massivt svik av muslimer verden over. Han offentliggjorde sitt sinne i et brev han skrev til Saudi-Arabias Mufti Bin Baz (den øverste lovgivende autoritet i kongedømme) der han kritiserte Muftien for å ha godkjent stasjoneringen av de amerikanske soldatene. Brevet vekket sterke reaksjoner hos kongefamilien, og de ble pinlig berørt av bin Ladens oppførsel. Kongefamilien, som var opptatt av å pleie sitt gode forhold til USA, gjorde det klart at bin Laden ikke lenger var velkommen i landet. I 1994 ble han fratatt sitt saudarabiske statsborgerskap mens han bodde i eksil i Sudan. 9

10 Salafi-Jihadisme Jihad, bullets and martyrdom operations are the only way to destroy the degradation and Hentet fra boken Innside Al-Qaeda: Global Network of Terror disbelief which have spread in the Muslim world. Salafi-islam er en retning innenfor sunniislam og betegner to ulike bevegelser. Den ene bevegelsen oppsto som en modernistisk reformbevegelse i Egypt på begynnelsen av 1900-tallet. Tilhengere mente det var nødvendig å vende tilbake til det opprinnelige rene islam for at islam skulle være i overensstemmelse med vitenskapelig tenkning og fremskritt. Den andre bevegelsen oppstod i annen del av 1900-tallet, og har røtter i Saudi-Arabia og Golf-statene. Bevegelsen fremmer en streng og bokstavtro tolkning av Koranen, og anser samfunnet de tre første generasjoner av muslimer levde i som idealsamfunnet. De vil at datidens verdier, normer og praksis bør følges også i dag. Disse betegnes som ultrakonservative. Al-Qaidas tankesett og ideer tilhører den såkalte salafi-jihadistiske ideologien, og dens tilhengere er inspirert av de radikale tankene og ideene til Sayyid Qutb. Hans viktigste bok, Milepæler på veien, regnes som salafisme-jihadismens manifest. I boken radikaliserer han doktrinen om jihad og introduserer begrepet Jahiliyya. Jahiliyya betegner en før-islamsk-tid, en tid preget av uvitenhet om Guds eksistens. Sayyid Qutb brukte begrepet da han beskrev vestlige samfunn og da særlig USA. Enkeltindividene og samfunnet hadde forkastet troen på gud, og de levde i et samfunn basert på menneskeskapte lover og regler. Slike samfunn er onde, materialistiske og i konflikt med islam. Vesten representerte Jahiliyya og hadde korrumpert muslimske samfunn. For å gjenopprette islam måtte det opprettes en fortropp bestående av rettroende 10 muslimer som skulle etablere rene islamske stater, innføre Sharia (religiøse lover) og fjerne vestlige ideer som nasjonalisme og sosialisme. Al-Qaida har en idé om at de er de som utgjør denne fortroppen. Salafistene hadde likhetstrekk med en annen bevegelse som oppstod i samme region på denne tiden; Taliban. De praktiserte begge en bokstavtro tolkning av Koranen og radikal tolkning av jihad. Men Taliban kom fra de religiøse skolene, madrasane. De hadde ikke gjennomgått den samme indoktrineringen som de arabiske salafistene hadde. Taliban var kun fokusert på det lokale plan, og hadde ingen interesse av internasjonal politikk. Den egyptiske legen Ayyman al-zawahiri (født i 1951) var Osama Bin Ladens mentor, og regnes som hovedarkitekten bak AlQaidas ekstreme ideologi. Han betegnes ofte som Al-Qaidas nestkommanderende. Zawahiri var født og oppvokst i Egypt, og studerte medisin. Han var regnet som en intellektuell mann, og hadde mer internasjonal erfaring enn bin Laden. Zawahiri ble medlem, og senere leder, av den militante organisasjonen Egyptian Islamic Jihad (EIJ) som stod bak attentatet på den egyptiske presidenten Anwar Sadat i Egyptian Islamic Jihad ble dannet på 1980-tallet i Egypt, og frem til midten av 1990-tallet lå gruppens hovedfokus på å bekjempe det egyptiske regimet. På midten av 1990-tallet så man en endring hos de militante islamistiske gruppene. Fra å fokusere på den nære fiende, skiftet de fokus til den fjerne fiende, som da inkluderte vestlige land, særlig USA og Israel. Islamistene hadde feilet regionalt, og ville fortsette kampen globalt. Endringen i fokus fra det regionale til det globale er tydelig i to av Zawahiris mest kjente publiserte artikler. I en artikkel i 1995 skrev han: The way to Jerusalem goes through Cairo og Jerusalem will not be liberated unless the battle for Egypt and Algeria is won and unless Egypt is liberated. Det kommer tydelig frem av artikkelen at Zawahiri fremmet jihad på lokalt plan. Fra 1995 derimot, da han innså at bevegelsen han var en del av ikke har klart å nå sine mål, rettet han sitt sinne mot den fjerne fiende, i all hovedsak USA, Israel og deres allierte. I desember 2001 publiserte Zawahiri et manifest på internett kalt Knights under the Prophet s Banner. I manifestet forklarer han hvordan jihad skal kjempes mot den fjerne fiende, og redegjør for den militante islamismens globale utsyn, men nevner ikke de militantes nederlag på regionalt plan. Knights under the Prophet s Banner anses som en politisk rasjonalisering av terrorangrepene i USA 11. september I 1996 publiserte bin Laden sin første fatwa som var adressert til muslimer over hele verden, ikke bare muslimer i Midtøsten. På samme måte som manifestet til Zawahiri i 2001 viser bin Ladens fatwa, Declaration of War against the Americans Occupying the Land of the Two Holy Places, hvordan fokuset til salafist-jihadistene endret seg fra det regionale til det globale. I fatwaen oppfordrer han blant annet muslimer verden over til å boikotte amerikanske varer for å svekke landets økonomiske makt.

11 11

12 taktikk Al-Qaida driver en såkalt fjerdegenerasjons krigføring som er en kombinasjon av psykologisk krigføring og angrep mot militære og sivile mål. Al-Qaida har ingen tradisjonell hær. De kjemper en asymmetrisk krig, der bruken av terror står sentralt. Bruken av selvmordsbombere er en kompensasjon for militær svakhet, og mangel på økonomiske ressurser. Selvmordsbombing er ikke et nytt fenomen, og er en taktikk som har blitt brukt av ulike grupper. Selvmordsbombing har røtter langt tilbake i tid og ble brukt av radikale hinduistiske grupper i India rundt 1836, de jødiske zealotsene i første tiår etter Jesu fødsel, og den sjiitiske sekten Islamili i det 11. århundret. Det første selvmordsangrepet i moderne tid var angrepet på den amerikanske ambassaden i Libanon, Beirut, utført av Hizbollah i I dag regner man med at taktikken er brukt av cirka 17 terroristorganisasjoner i 14 ulike land. Blant dem finner vi Tamiltigrene i Sri Lanka, PKK (Kurdistans Arbeiderparti) i Tyrkia, Hamas, og Islamsk Jihad. Selvmordsbombing er en effektiv taktikk. Taktikken dreper mange og sprer frykt. Man trenger ingen tidkrevende opplæring, avansert teknologi eller ekspertise, 12 og forutsatt at gjerningsmannen dør, risikerer man ikke å miste sensitiv informasjon. Selvmordsangrep utføres ofte på offentlige steder som markeder, trafikkerte veier, jernbaner eller kjøpesentra. Slike angrep får stor mediaoppmerksomhet, og skaffer gruppen som står ansvarlig den oppmerksomhet de ønsker. Selvmordsterrorisme er regnet som den mest dødelige formen for terrorisme. I perioden utgjorde selvmordsangrep bare 3 % av alle terrorangrep, men stod for 48 % av de drepte. I perioden utførte Al-Qaida totalt 71 selvmordsangrep. Noen vil muligens hevde at når folk er villige til å dø for AlQaida, er det et tegn på deres popularitet og innflytelse. Men selvmordsbombing er en desperat metode som blir brukt når andre metoder feiler. Metoden tyder på fravær av ideologisk plattform, fravær av stabile og varige rekrutteringsmekanismer og mangel på folkelig oppslutning. Bruken av terror er generelt en metode som tyder på desperasjon og svakhet, og blir ofte brukt av den underlegne parten i en konflikt. Ved bruken av selvmordsbombere distanserer Al-Qaida seg fra potensielle tilhengere. I terroraksjonene i Riyadh og Istanbul i 2003 ble mange muslimer drept, og det viste seg da at tidligere Al-Qaida tilhengere snudde dem ryggen, og motstanden mot dem økte ytterligere. Al-Qaida misbruker og fornærmer religionen da selvmord er forbudt i islam. Al-Qaida legitimerer angrepene i islams navn, men har i all hovedsak sekulære og strategiske mål. Eksempel på dette er deres gjentatte krav om at USA må trekke sine militære styrker ut av Irak, Israel må stoppe utbygging av bosetninger i Gaza og på Vestbredden, og Palestina bør bli en selvstendig stat. I følge den amerikanske statsviteren Robert Pape har de fleste selvmordsbombere klare sekulære mål, og de er ikke drevet av islamsk fundamentalisme. Det er Vesten som har en oppfatning av at selvmordsbombing er et produkt av islamsk fundamentalisme, heller enn et ønske og krav om selvstendighet og frihet fra okkupasjon. Pape baserer sin argumentasjon på et studium av 315 selvmordsaksjoner i Midtøsten, der det viser seg at aksjonene ble utført samtidig som vestlig militære styrker ble utplassert i regionen.

13 Mål, oppslutning og struktur Expel the Polytheist from the Arabian Peninsula Al-Qaidas mål er i all hovedsak sekulære heller enn religiøse, noe som kommer klart frem når man leser de publiserte talene til Bin Laden. Kort tid etter terrorangrepene 11. september 2001 forklarte bin Laden at angrepene var hevn for amerikanernes Midtøstenpolitikk, og han var detaljert og spesifikk i sine beskrivelser. I USA har mange den oppfatningen at Al-Qaidas hovedmål er å ødelegge USA og hele den vestlige verden, men det er misvisende. Daværende President George W. Bush uttalte kort tid etter angrepet at Al-Qaidas hovedmål var: To curtail our freedom of religion, our freedom of speech, our freedom to vote and assemble and disagree with each other. 6. oktober 2001 publiserer bin Laden en artikkel på internett kalt To the Americans. Artikkelen viser klart hvordan sekulære mål er i hovedfokus. I artikkelen gjør bin Laden rede for jihadi-bevegelsens fremste mål. Det er tydelig at IsraelPalestina konflikten ligger i hjertet av konflikten. Bin Laden kritiserer Storbritannia for delingen av Palestina og deres støtte til opprettelsen av en jødisk stat. Han kritiserer USA for å støtte Israel, og for deres proisraelske utenrikspolitikk. Videre fordømmer han USAs utenrikspolitikk i Midtøsten Osama Bin Laden (gjennom Bruce Lawrence) generelt, og USAs innblanding i muslimske lands indre anliggender. I følge bin Laden er Jihadi- bevegelsens hovedmål å ende all utenlandsk okkupasjon av muslimsk land, tilintetgjøre Israel, frigjøre Palestina, og gjenopprette det muslimske umma, et muslimsk storsamfunn. Bin Laden og hans medsammensvorne har intet konkret politisk program, og har ikke vist noe spesiell interesse i temaer som sykehus, utdanning og økonomisk utvikling, temaer de fleste samfunnsborgere er opptatt av. De viser ingen forhandlingsvilje, og er ikke villige til å inngå kompromiss. Helt siden terrorangrepene 11. september har det pågått en debatt om innflytelsen Al-Qaida har både i Midtøsten, men også i europeiske land. Forskere og journalister har utført utallige spørreundersøkelser i land man antar Al-Qaida har vært aktive i, og land man antar har skjult terrorister, men mange av undersøkelsene har basert seg på mangelfull informasjon og har inneholdt svake analyser. I følge The 9/11 Commission Report nyter Osama Bin Laden støtte av tusenvis, muligens millioner av mennesker i den muslimske verden, men påstanden mister sin troverdighet da den ikke er fulgt opp med undersøkelser, beviser eller annen form for argumentasjon. Noen forskere hevder at på sitt mest populære hadde Al-Qaida muligens et par tusen tilhengere, spredt rundt omkring i verden, men ikke mer. Massemedia har hatt en tendens til å krisemaksimere, og på denne måten tillagt salafi-jihadismen mer betydning og innflytelse enn den i virkeligheten har. Angrepene 11. september kan tolkes som et resultat av Al-Qaidas brede støtte, innflytelse og makt, eller det kan tolkes som den moderate islamismens nederlag, og symbolet på en stadig svekket bevegelse, som ikke klarer å mobilisere på grasrotnivå. I motsetning til en organisasjon som har en hierarkisk struktur, er Al-Qaida bygd opp som nettverk med horisontal struktur. En slik type struktur gjør Al-Qaida fleksibel, tilpasningsdyktig og risikoen for å avsløre sensitiv informasjon er liten. I en slik type struktur er det vanskelig å få tak i medlemmene som ofte lever i skjul fra myndighetene, eller er på flukt. Effektiv rekruttering er ofte en utfordring, og internett, propagandavideoer og lydopptak brukes som rekrutteringsverktøy. Selv om disse rekrutteringsmetodene kan betegnes som svake, kan de ha stor påvirkningskraft, og er tilgjengelige for de fleste. 13

14 Konkluderende betraktninger Al-Qaida og tankeretningen de fremmer, salafi-jihadismen, er komplekse fenomener og bør behandles deretter. For å oppnå en fullstendig forståelse er det mange faktorer som bør tas med i betraktning. Massemediene setter i stor grad den politiske dagsorden, og har stor makt i dagens samfunn. Massemediene påvirker måten vi ser verden på, og virker meningsdannende. Etter min mening har massemediene og mange av verdens ledere bidratt med å overdrive trusselen Al-Qaida representerer. Terrorangrepene 11. september var en maktdemonstrasjon, og det var grusomme handlinger, men det er ikke ensbetydende med at Al-Qaida er vår tids største trussel. 14 Undersøkelser i flere europeiske land viser at internasjonal terrorisme er det mange mennesker frykter mest, og et økende antall mennesker mener det er en forbindelse mellom islam og terrorisme. Al-Qaida og andre salafi-jihadistiske grupper manipulerer og misbruker religionen når de dreper i islams navn. Etter 11. september har både antallet terroreksperter og mengden terrorlitteratur økt betraktelig. Nye begreper og definisjoner introduseres og brukes ofte uten å bli definert først. Dette kan virke forvirrende, og derfor er begrepsavklaringer viktig. Det kan være vanskelig å vite hva som kan regnes som troverdig informasjon, og hvem man skal tro på. Debatten omkring Al-Qaida og internasjonal terrorisme bærer ofte preg av feilaktig informasjon og fravær av politisk nøytralitet. Etter 11. september har muslimer verden over blitt offer for rasisme, diskriminering og generalisering. Stereotypier av muslimer florerer. Dette er synd, og det er viktig at kunnskap og innsikt, heller enn frykt og antagelser, styrer debatten.

15 referanser: Nettsider: Bøker: Bloom, Mia Dying To Kill. The Allure Of Suicide Terror. New York: Colombia University Press. Burke, James Al-Qaeda. The True Story of Radical Islam. London, New York: I.B. TAURIS. Gunaratna, Rohan Inside Al Qaeda: Global Network of Terror. London: Hurst & Company. Kepel, Gilles Jihad: The Trail of Political Islam. Cambridge, Massachusetts: The Belknap Press of Harvard University Press Lawrence, Bruce Messages to the World. The Statements of Osama Bin Laden. London: Verso. Lie, Brynjar Causes of terrorism: An Expanded and Updated Review of the Literature. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. Lie, Brynjar Globalization and the Future of Terrorism. Routledge. Aviser: Aftenposten Annet: Røhne, Aslaug An Investigation of Al-Qaeda s Strength and Weaknesses in terms of Ideology, Tactics and Goals. London: Centre for International Studies and Diplomacy, School of Oriental and African Studies. 15

16 Aslaug Skavhaug Røhne er 27 år gammel og jobber for UNRIC (United Nations Regional Information Center) i Brussel. Hun har tidligere jobbet som informasjonskonsulent i Unginfo i Oslo. Røhne har bachelor i statsvitenskap og fullført årsenhet i Midtøsten kunnskap på universitetet i Oslo. Hun skrev bacheloroppgave om revolusjonen i Iran. Da hun hadde fullført bachelorgraden flyttet hun til London og tok master i International Studies and Diplomacy på School of Oriental and African Studies, SOAS, University of London. Mastergraden hennes omhandlet Al-Qaida og hadde tittelen: An Investigation of Al-Qaeda s strength and weaknesses in terms of Ideology, Tactics and Goals. På fritiden studerer hun arabisk og holder foredrag om Al-Qaida og internasjonal terrorisme. Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 Oslo Telefon Telefaks E-post: post@folkogforsvar.no