Undervisning i ledelse innenfor byggorienterte og tekniske utdanninger

Transkript

1 Undervisning i ledelse innenfor byggorienterte og tekniske utdanninger Utkast til nasjonal standard for integrering av tema ledelse i teknisk fagskole juli 2015 Nasjonalt Utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 1

2 Forord Bakgrunn for arbeidet Initiativtager Målgruppe 2

3 Innledning Profesjonell ledelse er viktig for arbeidslivet generelt. Bedre ledelse for bygg, anlegg og de tekniske fagområdene innenfor byggenæringen er en forutsetning bl.a. for å oppnå: - Reduksjon av den totale prosesstiden i prosjekteringsarbeidet. - Bedre planlegging, produksjonsflyt, sikkerhet og kontroll på byggeplass. - Bedre kommunikasjon og økt delegering av ansvar. Utfordringene er mange, og økt innsats for å realisere kontinuerlige forbedringer er nødvendig. Toårig teknisk fagskoleutdanning er derfor en foretrukket utdanningsvei for ledere på alle nivå i en samlet byggenæring. Arbeidslivets skole Det er behov for tiltak som styrker arbeidslivets eierskap til fagskoleutdanningene med den hensikt å sørge for bedre samsvar mellom fagskoleutdanningene og arbeidslivets kompetansebehov. Det er nødvendig at flere virksomheter forstår hvilken merverdi fagskolekompetanse kan tilføre virksomheten, hvilke oppgaver fagskolekandidaten kan utføre og hvordan fagskolekompetansen skiller seg fra andre typer utdanning. Fagskolestudenter rekrutters først og fremst gjennom faglig interesse og som et steg på veien for å jobbe i en bestemt sektor og på et bestemt nivå. Nesten halvparten av fagskolekandidatene planlegger dessuten å ta videre studier. Dette notatet er ikke spesielt tilpasset søknadsskjema for godkjenning av studieplaner i NOKUT. Det mangler således detaljert info om: - Læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for hvert enkelt emne. - Detaljerte beskrivelser av den indre sammenheng i utdanningen. - Omfang og arbeidsmengde. - Arbeidsmengde i teoriemner og praksis. - Vurderingskriterier, vurderingsformer og vurderingsuttrykk. Dette må skolene selv komme frem til i det videre arbeidet med sin individuelle studieplan. Del 1 i notatet starter med en «generell gjennomgang» av fagskolenes ansvar og rolle i samfunnet og i det norske utdanningslandskapet. Informasjonen er hentet fra NOU 2014:14; «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg». Videre gir del 1 innspill til diskusjon om: - Generelle krav til lederutdanning på fagskolenivå - Generelt om læringsutbyttebeskrivelser i ledelse - Henvisninger til Nasjonal plan datert (vedlegg 1 og 2) - Eksempel på kunnskapsområder og evner i ledelse (vedlegg 3) 3

4 Del 2 av notatet gir eksempel på ledelsesutfordringer med henvisning til Nasjonal Plan for toårig teknisk fagskole fagretning Bygg. Følgende emner er behandlet: - Mesterutdanningen i LØM emnet - Konstruksjon bygg m/faglig ledelse - Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse - Samordnet byggeprosess - Byggesaken - Valgbart emne eller spesialisering m/faglig ledelse For den videre bearbeidingen av Konstruksjon bygg m/faglig ledelse og Drift/produksjon bygg med faglig ledelse henvises det også til vedlegg 4. Del 2 og vedlegg 5 oppsummerer en del forskningsbasert informasjon hentet fra: - FLIBA prosjektet: Norsk, svensk og dansk samarbeidsprosjekt om «Fremtidens ledelse i bygg og anlegg» - Byggekostnadsprogrammet: Nasjonalt program gjennomført i perioden 2005 til Bygg 21: Norsk prosjekt for å fremme innovasjon og utvikling i en samlet byggenæring (bygg, anlegg og de tekniske fagområdene) - Speed Up prosjektet: Norsk prosjekt om reduksjon av byggeprosesstiden i komplekse bygg- og anleggsprosjekt 4

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 3 Del 1: Generelt om fagskolens ansvar og rolle i samfunnet... 6 Fagskoleutdanning generelt... 6 Høyere yrkesfaglig utdanning... 6 Fagskolens rolle og ansvar i utdanningslandskapet (kilde NOU 2014: 14)... 6 Tettere samhandling mellom skolene, arbeidslivet og studentene... 6 Hva krever lederutdanning på fagskolenivå?... 7 Nye kvalifikasjonskrav knyttet til yrkesutøvelsen... 7 Flere yrkesrettede kunnskapsområder inngår i arbeidsoppgaven... 7 Arbeidsoppgavene for å oppnå god og sikker drift inngår i større prosesser... 7 Økt digitalisering... 7 Relasjoner mellom ledelse og medarbeidere... 7 Om undervisning i ledelse i byggorienterte og tekniske utdanninger... 8 Læringsutbyttebeskrivelser i ledelse... 9 Nasjonale planer for fagskolestudiene... 9 Del 2: Eksempel på utfordringer og løsninger per emne i nasjonal plan for bygg Mesterutdanningen i LØM emnet (10 fp) Fordypningsemner i bygg: Konstruksjon bygg m/faglig ledelse (15 fp) Fordypningsemner bygg: Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse (20 fp) Grunnlagsemne bygg: Samordnet byggeprosess (20 fp) Grunnlagsemne bygg: Byggesaken (10 fp) Spesialiseringsemne: Valgbart emne eller spesialisering med faglig ledelse (15 fp) Vedlegg 1, Læringsutbyttebeskrivelser, ledelse, Fra Nasjonal plan for bygg datert Vedlegg 2, Læringsutbyttebeskrivelser, LØM (Omfang 10 fp) Vedlegg 3, Eksempel på kunnskapsområder og evner Vedlegg 4, Utfordringer for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole Vedlegg 5: Hvordan skal man utdanne i lederskap? Byggeplassledere som nøkkelpersoner Stor bredde i prosjektene Oversiktskart over byggeplasslederens kvalifikasjoner

6 Del 1: Generelt om fagskolens ansvar og rolle i samfunnet Fagskoleutdanning generelt Fagskoleutdanninger er utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Høyere yrkesfaglig utdanning Fagskolen har et klart samfunnsmandat som består i å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. NUTF og fagskolene ønsker i fremtiden å ha en mer likeverdig stilling med høyere utdanning (universitet og høyskoler) enn den har i dag, både i forhold til rekruttering og som selvstendig aktør. Likeverdigheten skal ikke oppnås gjennom å tilnærme fagskolen til høyere utdanning i form av «akademisering», men derimot gjennom å utvikle fagskolen basert på dens egenart og resultater i arbeidslivet. Fagskolens rolle og ansvar i utdanningslandskapet (kilde NOU 2014: 14) - Fagskolen skal gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse som bidrar til økt produktivitet, verdiskapning og velferd (merverdi for samfunnet). - Fagskolen har en lovfestet og direkte kobling til arbeidslivets kompetansebehov. Styrking av arbeidslivets eierskap til og rolle i fagskolen er en viktig forutsetning for å sikre at fagskoleutdanningene dekker arbeidslivets kompetansebehov i fremtiden. Derfor inngår trepartssamarbeidet som en viktig del av fagskolens egenart. - Studentene ved fagskolen har mye praksis og karriereerfaring i forkant av fagskolestudiene. For de fleste av fagskolestudentene er derfor den høyere yrkesfaglige utdanningen i fagskolen en viktig del av karriereplanen videre i arbeidslivet. Studentenes merverdi i form av erfaring og kompetanse bør utnyttes bedre i organiseringen og gjennomføringen av undervisningen. Tettere samhandling mellom skolene, arbeidslivet og studentene Våren 2015 er det gjennomført et forskningsprosjekt på initiativ fra NUTF der nedenfor nevnte problemstillinger ble kartlagt og analysert. - Hvilke formelle kanaler for innflytelse har arbeidslivets organisasjoner i forhold til fagskolene? - Hvilke former/kanaler for samarbeid finnes i dag på lokalt/regionalt nivå? - Hva får arbeidslivet igjen for å samarbeide med fagskolene og studentene? - Hvordan påvirker samarbeidet studentenes kompetanse? - Hvordan skal skolene, arbeidslivet og studentene samarbeide i fremtiden? Rapporten er publisert på hjemmesidene til Universitetet i Oslo og Nasjonalt Fagskoleråd: - Prosjektforum (UiO) under tittelen: «Arbeidslivets skole? - En studie av samarbeidet mellom tekniske fagskoler og lokalt næringsliv»: - Nasjonalt Fagskoleråds hjemmeside Arbeidslivets skole?: 6

7 Hva krever lederutdanning på fagskolenivå? Nye kvalifikasjonskrav knyttet til yrkesutøvelsen - Nye utfordringer krever økt kollektiv dyktighet (mer samhandling) og bedre organisering av planlegging og produksjonen. - Yrkesutøverne må i økende grad hente kunnskap, ferdigheter og kompetanse fra flere kompetanseområder for å fungere i jobben. (Mer og bredere basiskunnskap) Flere yrkesrettede kunnskapsområder inngår i arbeidsoppgaven - Økende behov for både tverrfaglighet og spesialisering. - Økende behov for tilleggskompetanse utover det tradisjonelle og tekniske. - Eksempel på tilleggskompetanse er: HMS, Materiallære, kvalitetsstyring, prosjektstyring, samfunnsfag, grønt byggeri, kommunikasjon, menneskekunnskap, språk, kommunikasjon og digitale ferdigheter. Arbeidsoppgavene for å oppnå god og sikker drift inngår i større prosesser - Eksempel på yrkesrettede prosesser omfatter en lang kjede av aktiviteter, eksempelvis: Konkretisering planlegging gjennomføring dokumentasjon læring. - Alle ansatte må etter hvert bli involvert i planlegging, beslutninger og kommunikasjon som gjelder egen produksjon. Økt digitalisering - BIM og DAK blir en nødvendig del av basiskompetansen i prosjektering og produksjon på byggeplass. - Denne digitaliseringen betyr bl.a. nye planleggingsverktøy, nye styringsverktøy, nye kvalitetssikringsverktøy, nye FDV verktøy og nye opplæringsverktøy. Relasjoner mellom ledelse og medarbeidere Følgende eksempler illustrerer hvordan de beste plassjefene på byggeplass fokuser på relasjoner: - Jeg har lett for å håndtere folk, og føler at jeg får folk med meg. - Jeg kjenner meg trygg i det jeg gjør, og det smitter over på andre. Det skaper trygghet i hele organisasjonen. - Jeg får medarbeiderne til å trives. Hvis de ikke trives gjør jeg noe med det. - Jeg og mine medarbeidere får saker gjort. - Jeg er rett frem og tydelig som leder. Medarbeidernes kommentar er: - Hans entusiasme får gruppen til å føle seg som et team det er han fenomenal på - Han har stålkontroll på alt og er drivende. - Han er klar, står for det han sier og vet hva som skal gjøres når og hvordan. - Det er få personer blant alle de jeg har jobbet for som kan så mye. - Han har alltid oversikt over det som står i planene og beskrivelsene. Han alltid à jour med tegningene. - Hans erfaring har stor verdi for teamet. 7

8 Om undervisning i ledelse i byggorienterte og tekniske utdanninger Toårig fagskoleutdanning er viktig for bygg og anlegg og de tekniske fagområdene innenfor byggenæringen. Fordi fagskolekandidatene har fag-/svennebrev som grunnlag, har studentene en særlig kompetanse for å forstå betydningen av samarbeid og samhandling i byggeprosessen. For bedriftene innenfor bygg, anlegg og de tekniske fagene i byggenæringen er fagskolekandidatens kvalifikasjoner svært relevante og anvendelige på grunn av den direkte koblingen mellom fag- /svennebrev og den teoretiske utdanningen som fagskolen gir. Kompetansen passer svært godt i næringen der mange av bedriftene er små eller middelstore med liten administrasjon og korte beslutningsveier. Utdanningen som fagskolekandidat (fagskoleingeniør) er den fortrukne lederutdanningen i en samlet byggenæring. Innenfor de tekniske fagene som for eksempel elektro og elektronisk kommunikasjon (Ekom) stilles det krav gjennom lov og forskrift om gjennomført fagskoleutdanning for å kunne utføre arbeid som faglig ansvarlig. En samlet byggenæring har derfor gitt sin støtte til å integrere ledelse (faglig ledelse) i fordypningsemnene i fagskolen. For en samlet byggenæring er det viktig at den toårige fagskoleutdanningen står solid på egne ben, og ikke blir en ny variant av den tradisjonelle ingeniørutdanningen. I følge tilstandsrapporten om høyere utdanning har Norge i dag ca 4150 studietilbud totalt fra universitet og høyskoler. Ingen av høyskolene og universitetene tilbyr lederopplæring for en samlet byggenæring i det ordinære studieprogrammet. NTNU kan tilby bedriftsintern prosjektutdanning på bestilling fra større bedrifter, men benytter stort sett «eksterne» forelesere og institutter til å gjennomføre undervisningen. Handelshøyskolen BI har sitt eget videreutdanningsprogram i «Strategisk ledelse i byggenæringen» som inngår i masterprogrammet. Antall studenter varierer fra år til år. En kartlegging av dansk undervisning i byggorientert ledelse viser følgende: - De byggrelaterte masterstudiene (5 år) for ingeniør og arkitekt har ingen obligatoriske krav til ledelse i studieplanene. Undervisningstilbudene innen ledelse har i lav status ved universitetene og er i prinsipp stengt for opptak. - Diplomingeniørstudiene i byggorienterte fag (3,5 år) har ingen obligatoriske krav om ledelse i studieplanen. I praksis velger studentene å bruke 2-5 % av studietiden til ledelsesrelaterte fag. - Bachelorstudiet til bygningskonstruktør (3,5 år): Studieplanen omfatter ca 30 % ledelse pluss prosjektoppgaver i form av byggorienterte case i hvert semester. Studiet omfatter dessuten utplassering i bedrift i ett helt semester. - Studiet til byggteknikker (2 år): Omfatter ca 30 % ledelse pluss prosjektoppgave for fullstendige byggeprosjekt med økende kompleksitet hvert semester. - Studiet til byggkoordinator (2 år) omfatter 75 % ledelse pluss prosjektoppgave som for byggteknikker. I Danmark utdannes det ca 1850 ingeniører, arkitekter og bygningskonstruktører per år. Andelen fra profesjonsutdanningene dvs. bygningskonstruktørutdanningene er mer enn 50 % og stigende. Kartlegging av undervisningstilbudene i Norge indikerer også fravær av undervisningstilbud i ledelse for de tradisjonelle master- og bachelorutdanningene. Fagskolene i Norge bør således satse på å bli arbeidslivets skole for ledelse integrert i høyere yrkesfaglig utdanning. 8

9 Læringsutbyttebeskrivelser i ledelse Fagskoleutdanningene ligger på nivå 5.1 og 5.2 i det norske kvalifikasjonsrammeverket (NKR), og deskriptorene på nivå 5 bygger stort sett på prinsippet om at fagskoleutdanningene skal bygge direkte på videregående opplæring (nivå 4A og 4B). NKR definerer imidlertid ikke ledelse verken som ferdigheter eller generell kompetanse på noe nivå. Lederutdanning på fagskolenivå representer således et «logisk» avvik fra NKR. Lederutdanning på nivå 5 er imidlertid en nødvendighet hvis læringsutbyttebeskrivelsene skal «matche» fagskolens ansvar og rolle i forhold til forutsetningene om samfunnsansvar, samarbeid med arbeidslivet og tilpasning til studentenes behov som er nevnt på side 6. Det haster med å finne frem til studieplaner som bygger opp under fagskolene som arbeidslivets skole og kompetanseleverandør på dette området. Det gjelder spesielt å utarbeide studieplaner som gir utdanningen faglig dybde, progresjon i studiet og tverrfaglig kompetanse. Tema og case i ledelse bør integreres i alle emner fra første til siste semester. Nasjonale planer for fagskolestudiene NUTF er et organ for samhandling mellom tilbydere av tekniske og maritime fagskoleutdanning, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og relevante myndigheter. NUTF skal sikre en nasjonal standard for fagskoletilbudene, og sørge for at de fagspesifikke planene holder høy og likeartet kvalitet over hele landet. Rammene i de nasjonale planene er ment som et felles grunnlag når tilbyderne skal utarbeide sine studieplaner. Det er imidlertid skolenes egne studieplaner som utgjør det faglige grunnlaget for godkjenning av skolenes utdanninger, og den enkelte tilbyders styre har ansvaret for utvikling og vedlikehold av disse planene. 9

10 Del 2: Eksempel på utfordringer og løsninger per emne i nasjonal plan for bygg I denne delen beskriver vi en del eksempler på utfordringer og løsninger. Del 2 er ment som en innledning for skolene i arbeidet med de detaljerte planene for integrering av ledelse i studieplanene og i ressursplanleggingen ved den enkelte skole. Mesterutdanningen i LØM emnet (10 fp) Mesterutdanningen bygger i dag på LØM emnet som er en integrert del av den nasjonale planen for toårig teknisk fagskoleutdanning. Temaene i LØM- emnet skal ifølge Kvalifikasjonsrammeverket (NKR) gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse for å: 1. Analysere bedriftens økonomiske situasjon samt å forstå regnskap og økonomistyring. 2. Forstå ledelsesutfordringer i bedriften (lederrollen, teambygging og medarbeideroppfølging) 3. Foreta hensiktsmessige og begrunnede valg vedrørende ledelse, økonomi og marked. Bestått fagskoleeksamen i LØM- emnet gir muligheter til å søke om Mesterbrev. LØM emnet i fagskolen og mesterutdanningen i «Etablering og ledelse» er ikke identiske i innhold, men er likeverdige gjennom gjensidig godkjenning. Mesterbrevutdanningen er isolert sett en «etablerer - og lederutdanning for håndverkere» som ønsker å starte egen bedrift og/eller som ønsker en faglig ledende stilling i bedriften. NKR dekker ikke ledelse verken som ferdigheter eller generell kompetanse. For LØM- emnet er det derfor nødvendig med supplerende deskriptorer for å beskrive hva emnet inneholder av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for ledelse. På arbeidsseminaret for utforming av læringsutbyttebeskrivelser LUB) høsten 2014 utarbeidet LØM gruppen i NUTF en oversikt over innhold, tema og forventet læringsutbytte i LØM- emnet: 1. Emnet danner grunnlag for videre studier i fordypningsemnene: Konstruksjon m/ faglig ledelse, Drift/produksjon med faglig ledelse og Spesialisering m/faglig ledelse. 2. Overordnet innhold for emnet: Kandidaten kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markedsutfordringer, ledelsesutfordringer og foreta begrunnede valg innenfor de enkelte tema som inngår i emnet. 3. Tema 1.1: Aktuelle lovverk innenfor LØM Tema 1.2: Etikk Tema 1.3: Situasjonsanalyse, mål, strategier og planer Tema 1.4: Faglig kommunikasjon og presentasjonsteknikk Tema 1.5: Bedriftsetablering Tema 1.6: Kostnads-, inntekts- og regnskapsforståelse Tema 1.7: Lønnsomhetsbetraktninger (dekningsbidrag og investeringsanalyser) Tema 1.8: Organisasjonsteori Tema 1.9: Organisasjonsutvikling Tema 1.10: Motivasjonsteori Tema 1.11: Psykososialt arbeidsmiljø (trivsel, mobbing, konflikthåndtering, stress) Tema 1.12: Organisasjonskultur 10

11 Tema 1.13: Ledelse (ledelsesteori og teamutvikling) Tema 1.14: Personalledelse (rekruttering, medarbeidersamtale, oppsigelse, avskjed, permittering, opplæring, kompetanseutvikling) Tema 1.15: Kjøpsadferd i privat og bedriftsmarked Tema 1.16: Markedsplanlegging (segmentering, konkurransemidler) Forventet læringsutbytte for LØM fremgår av vedlegg 2 (Kilde: Gjeldende nasjonale planer for Fagskolen). Fordypningsemner i bygg: Konstruksjon bygg m/faglig ledelse (15 fp) Målinger av tidsbruken innen prosjektering for større bygg viser følgende: Kilde: Veidekke 1. Planlegging av prosjektering (10 %) Dette er tid brukt på å definere oppgaver, bemanning og strukturering av informasjonsformidling. 2. Prosjektering (36 %) Omfatter tid brukt til å generere løsninger og annen relevant dokumentasjon, samt å gjennomføre analyser og beregninger Dette er arbeidsoppgaver som ligger inne i emnet «Konstruksjon Bygg» i den nasjonale planen for teknisk fagskole 3. Informasjonshåndtering (54 %) Omfatter tid brukt til å sammenstille, dokumentere, koordinere og kommunisere eksisterende informasjon. 64 % av tiden brukes således til kommunikasjon og planlegging. Samtidig vet vi at manglende planlegging og kommunikasjon er årsaken til noen av de vanligste hindringene for produksjonen på byggeplass nemlig venting på beslutninger, produksjonsunderlag og informasjon. SpeedUp prosjektet har som hovedmål å utvikle og teste kunnskapsgrunnlaget for en reduksjon av den totale byggeprosesstiden i komplekse bygg- og anleggsprosjekter. Reduksjonen skal være 11

12 minimum 30 til 50 % sammenlignet med nivå, og SpeedUp - prosjektet skal demonstrere at dette er mulig i tre til fem prosjekter innen Så langt har prosjektet identifisert sju virkemidler/strategier for effektivisering: 1. Bedre dialog mellom aktørene i verdikjeden. 2. Bedre ledelse i alle ledd med klare mål og ambisjoner. 3. Bedre oppstart med et normert opplegg for dette. 4. BIM og digitalisering. 5. Concurrent engineering sikre effektivt, tverrfaglig samarbeid i hele planleggings- og prosjekteringsprosessen. 6. Bruk av LEAN for å skape trimmet produksjon. 7. Standardisering Les mer om SpeedUp i Reinertsen på hjemmesidene til Bygg 21 ( og om prosjektet totalt på Utfordringene for den byggorienterte lederutdanning i teknisk fagskole fylles ut av skolene i det videre arbeid med integreringen, se vedlegg 4. De følgende fem punktene er lagt inn på skjema som skal benyttes av skolene. Skjema nedenfor er ett eksempel på utfylling: 1. Læreren som forbilde og coach - Bygge tillit, trygghet og skape entusiasme - Overholde planer og tider - Drive undervisningen mot klare mål 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen - Defineres ved den enkelte skole stikkord fremgår av vedlegg 3 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter - Planleggingsverktøy styringsverktøy - Visualiseringsverktøy og informasjonsformidling - Prosjekteringsledelse ansvar og roller - Redusert gjennomføringstid for prosjektene - Mer industriell bygging - BIM, DAK og digitale ferdigheter 4. Trening og pedagogiske grep - God praksis og relevante øvingsoppgaver - Problemorientert læring og prosjektrettet undervisning (skarpe case) 5. Samhandling med arbeidslivet (ref sluttrapport fra forskningsrapport se side 6) - Prosjektoppgaver case og progresjon - Hospitering NKR dekker heller ikke i dette tilfellet ferdigheter eller generell kompetanse i ledelse, og supplerende deskriptorer for ledelse er nødvendig. 12

13 Fordypningsemner bygg: Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse (20 fp) Undersøkelser av tidsbruken på byggeplass, viser at vi bruker mindre enn halvparten av tiden til produktive aktiviteter, mens resten blir sløst bort for unødvendig venting, leting, henting og feilretting. Kun ca 20 % av tiden brukes til det som på 1960 tallet ble definert som direkte arbeid (den tiden da «hammeren går»). Personlig tid inklusive pauser, hvile og somling utgjør mer enn 15 %. Feil på grunn av andre og venting på andre stjeler med enn 1/3 av arbeidstiden. Kilde: Bygg21 En samlet byggenæring i Norge har etter hvert tatt tak for å adoptere LEAN- prinsippene i prosjekteringsarbeidet og i produksjonen på byggeplass. Statsbygg og en rekke av de ledende entreprenørene har prosjekter der implementering av LEAN inngår i hele eller deler av byggeprosessen. I Byggekostnadsprogrammet som ble gjennomført i perioden 2005 til 2010 ( ble det gjennomført flere prosjekter med implementering av LEAN prinsipper i prosjekteringsfasen og byggefasen. Rapporten «Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet Bygging» gir en grundig gjennomgang av LEAN i byggingen av St. Olavs Hospital i Trondheim. Her gis det bl.a. en god innføring i taktkontroll og oppdelingen av bølger med overleveringsprosesser for hver bølgeovergang. Eksempler på oppdelingen i arbeidsoppgaver og jobbpakker har resultert i følgende bølgeinndeling for dette prosjektet: - Riving - Innvendige vegger - Maler og murer - Innredning - Belegg - Utstyrsmontasje - Tester 13

14 Denne inndelingen gir bedre forutsetninger for planlegging og organisering av hele byggeprosessen dvs. korrekt informasjon og spesifikasjon, riktig materialer, riktig utstyr, rett tid, rett mengde, rett plass og rett bemanning for hver enkelt jobbpakke og bølge. Bruken av prinsippene i LEAN skal bl.a. gi følgende effekter: - God samhandling og dokumentstyring i prosjektene. - Bedre kontroll og høyere grad av forutsigbarhet. - Høyere produksjon og trivsel. - Økt effektivitet bedre inntjening for alle. - Færre feil og bedre kvalitet, mindre konflikter. - Triveligere og sikrere arbeidsplass for alle. - Taktkontroll rett rekkefølge og kontroll i grensesnittene. - God logistikk på byggeplass. Taktplanleggingen er et sentralt element i LEAN og avgjørende for suksess med bruk av LEAN. Samhandling med LEAN er en systematikk som kan gi hurtige forbedringer, forenklinger og kostnadsbesparelser for små, middelstore og større bedrifter i byggenæringen. Innføringen av prinsippene og metodene i LEAN inngår som en fast del av basiskompetansekursene som tilbys fra Byggenæringens Forlag AS. Følgende tema inngår i disse kursene: - Forenklinger, forbedringer og kostnadsreduksjoner (samhandling med LEAN) - Involverende planlegging, kollektiv dyktighet og kommunikasjon. - Effektiv og sikker drift basert på hindringsanalyse og utkikksplaner. - Taktplanlegging og taktkontroll Målgruppen for kursene er entreprenør- og industribedrifter i en samlet byggenæring. Kursene i basiskompetanse har et omfang på 50 til 100 undervisningstimer og kan også tilpasses lærere og studenter i teknisk fagskole. Aktuelle tema for utdanning i faglig og operativ ledelse ved teknisk fagskole er: - Kartlegging av mulige forenklinger, forbedringer, og besparelser i produksjonen på byggeplass. Verifisering og gjennomføring av tiltak som fører til økt lønnsomhet og besparelser. - Gjennomføring av «kontinuerlige forbedringer» ved hjelp av LEAN prinsipper og LEAN metodikk. - Utvikling av «kollektiv dyktighet» som involverer og engasjerer alle på byggeplass. - Implementering av involverende planlegging for å sikre omforente planer og gode beslutninger samt effektiv kommunikasjon. - Gjennomføring av byggeprosessen med taktkontroll som fører til god kommunikasjon og flyt mellom fagene. - Fjerning av hindringer og hendelser som fører til at dårlig drift og redusert sikkerhet (utkiksplanlegging og varige forbedringer som eliminerer gjentagelse av feil) Utfordringer for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole (se vedlegg 4 og side 13): 1. Læreren som forbilde og coach 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjon og gjennomføring av prosjekter 4. Trening og pedagogiske grep 5. Samhandling med arbeidslivet Dette spesifiseres av den enkelte skole videre i prosessen. 14

15 Grunnlagsemne bygg: Samordnet byggeprosess (20 fp) Læringsutbyttebeskrivelse fremgår av de nasjonale planene for bygg og anlegg datert : Dette emnet skal dekke følgende tema: 1. Bygg- og anleggskonstruksjoner 2. Tekniske installasjoner i bygg 3. Energi- og miljøeffektive bygg og anlegg 4. Dokumentasjonsforståelse og DAK 5. Materialteknologi 6. Geomatikk I uttrykket «samordnet byggeprosess» inngår imidlertid også bransjekunnskap og kjennskap til byggeprosessen med alle de ulike aktørene og fagene som inngår. Emnet bør således dekke: 1. Arbeidsoppgaver som inngår i yrket. 2. Nødvendigheten av tverrfaglighet i arbeidsoppgavene (basisferdigheter i arbeidslivet). 3. Prosesser som inngår i arbeidsoppgavene, eksempelvis: Planlegging, ledelse, kommunikasjon, dokumentasjon og læring. 4. Prosesser som inngår i arbeidet med kontinuerlige forbedringer (teamutvikling og kollektiv dyktighet). Også i dette emnet bør man supplere læringsutbyttebeskrivelsene med ledelsesrelaterte deskriptorer, som bl.a. tilrettelegger for refleksjon om handlingsstrategier og progresjon i studiet. Grunnlagsemne bygg: Byggesaken (10 fp) Dette emnet skal dekke følgende tema: 1. Søknadsprosedyrer 2. Anbud og kontrakt 3. Kvalitetsstyring Listen over tema børe eventuelt suppleres med: - Faglig kalkulasjon - Sluttdokumentasjon og læring Kvalitet, HMS, arbeidsmiljø, planlegging og oppfølging er eksempel på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er spesielt nevnt i deskriptorene for læringsutbytte. Også i dette emnet har derfor samfunnet, arbeidslivet og studentene nytte av ledelsesrelaterte deskriptorer som planlegging og ansvar for å beskrive læringsutbytte. Spesialiseringsemne: Valgbart emne eller spesialisering med faglig ledelse (15 fp) Studietilbyder skal ut fra regionale behov opprette et valgbart emne eller en kvalifiserende spesialisering som skal gi studenten faglig bredde og/eller bidra til faglig fordypning. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvidet forståelse og kompetanse knyttet til emnet. Ut fra arbeidsmarkedets behov for rekruttering av ledere er det grunn til å anta at en relativt høy andel av studentene vil velge en ledelsesrelatert spesialisering. Dette vil få konsekvenser for formuleringen av deskriptorer for det enkelte spesialiseringsemnet. 15

16 Vedlegg 1, Læringsutbyttebeskrivelser, ledelse, Fra Nasjonal plan for bygg datert I henhold til vedtak i NUTF skal faglig ledelse integreres i fordypningsemnene. Denne rammen inneholder læringsutbyttebeskrivelser som skal danne grunnlag for slik integrering. Kunnskap Studenten har kunnskap om formål og prinsipper ved planlegging og samordning kan forklare sammenhengen mellom planlegging og beslutninger og hvordan dette kommuniseres kjenner organiseringen av arbeidet på egen arbeidsplass med tanke på optimalisert planlegging, fordeling av arbeid, kontroll av kvalitet samt kontroll av framdrift og effektivitet. kan forklare de etiske, juridiske og økonomiske forutsetningene som gjelder for arbeidet. kjenner metoder for kontinuerlig forbedring kan forklare sammenhengen mellom tid, penger og kvalitet i en arbeidsprosess. Ferdigheter Studenten kan gjøre rede for valg av verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser osv. kan gjøre rede for verktøy og metoder for oppfølging og styring av et prosjekt kan gjøre rede for verktøy og metoder for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på best mulig måte kan samordne alle grupper av leverandører og spesialister som jobber på arbeidsplassen kan håndtere alle typer arbeidskraft Generell kompetanse Studenten kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse/dokumentasjon. kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching (analytisk tankegang og innovasjon). kan lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 16

17 Vedlegg 2, Læringsutbyttebeskrivelser, LØM (Omfang 10 fp). Fra Nasjonal plan for bygg datert Emne 00TX00A Tema LØM-emnet (Omfang 10 fp) Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse L Kunnskaper Studenten har kunnskap om organisasjonsteori, organisasjonskultur, ledelsesteori og motivasjonsteori har innsikt i aktuelle lover innenfor LØM-emnet og forstår hvilken betydning disse har for bedriftens arbeidsbetingelser har kunnskap om kjøpsatferd og markedsplanlegging har kunnskap om sentrale økonomibegreper, bedriftsetablering, enkle kalkyler, lønnsomhetsbetraktninger, budsjettering og regnskapsanalyse har erfaringsbasert kunnskap om bransjens økonomiske utvikling og bransjens ledelsesutfordringer Ferdigheter Studenten kan forstå og analysere et regnskap, og kan anvende denne informasjon for iverksetting av tiltak kan utarbeide et budsjett og sette opp enkle kalkyler kan utarbeide en markedsplan kan gjøre rede for og vurdere menneskelige, arbeidsmiljømessige, etiske og økonomiske utfordringer i lys av gjeldende lovkrav og bedriftens og bransjens behov kan kartlegge en bedrifts arbeidsbetingelser, identifisere faglige problemstillinger, utarbeide mål og iverksette begrunnede tiltak kan innhente, formidle og presentere faglig informasjon, ideer og løsninger både muntlig og skriftlig Generell kompetanse Studenten kan innen gitte tidsfrister, alene og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor LØM-emnet. kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte, og kan utveksle faglige synspunkter med medarbeidere, kunder og andre interessenter har kompetanse i effektiv bruk av IKT og kan bruke regneark til å løse oppgaver innenfor økonomistyring kan utarbeide og følge opp planer kan utøve personalledelse og lede medarbeidere kan behandle medarbeidere, kunder og andre med respekt kan utøve samfunnsansvar og bidra til organisasjonsutvikling 17

18 Vedlegg 3, Eksempel på kunnskapsområder og evner Kunnskapsinnhold Byggorienterte områder materialer, bygningsfysikk og KEM Konstruksjon bygg - prosjekteringskompetanse Drift/produksjon bygg - byggeplasskompetanse Planleggingsverktøy og styringsverktøy for prosjektrettet virksomhet Virksomhetsorienterte områder regnskap, budsjettering, bedriftsøkonomi etc. Ledelse, kommunikasjon og forretningsutvikling (innovasjon) Personaladministrasjon, personalforvaltning og kompetanseutvikling BIM og DKK - informasjonsformidling og digitale ferdigheter LEAN og Concurrent Engineering tverrfaglig samarbeid og prosesser. Kvalitetssikring og arbeidsmiljø Bæredyktig utvikling grønt byggeri Rettsregler i forbindelse med kontrakter, avtaler og konfliktløsning Evner og personlighet Evne til å delegere og fordele ansvar - ta ansvar i team. Evne til å få team til å prestere samhandling og kollektiv dyktighet. Evne til relasjonsbygging håndtere folk, smitte over på andre. Selvkontroll og profesjonell identitet. Evne til å kommunisere og inspirere andre. Nysgjerrighet og entusiasme evne til å tenke nytt (kontinuerlige forbedringer). 18

19 Vedlegg 4, Utfordringer for byggorientert lederutdanning i teknisk fagskole Den enkelte skole spesifiserer viktige kjennetegn her: Fordypningsemner i bygg: Konstruksjon bygg m/faglig ledelse 1. Læreren som forbilde og coach. 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen. 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter. 4. Trening og pedagogiske grep. 5. Samhandling med arbeidslivet. Fordypningsemner bygg: Drift/produksjon bygg m/faglig ledelse 1. Læreren som forbilde og coach. 2. Kunnskapsinnhold i undervisningen. 3. Arbeidsprosesser og verktøy for planlegging, informasjonsformidling og gjennomføring av prosjekter. 4. Trening og pedagogiske grep. 5. Samhandling med arbeidslivet. 19

20 Vedlegg 5: Hvordan skal man utdanne i lederskap? - en oppsummering av FLIBA- prosjektet I 2013/2014 gjennomførte EU - prosjektet FLIBA (= Fremtidens Ledelse i Bygg og Anlegg) et kartleggingsprosjekt ved Chalmers i Göterborg. Tittelen på prosjektet var: «Hur skal man utbilda i ledarskap?», og problemstillingene i prosjektet var: 1. Hva er de viktigste kunnskapene, ferdighetene og kompetansene i utdanningen av byggeledere som skal drive middelstore og større bygg- og anleggsprosjekt? 2. Hvordan skal utdanningen i ledelse på respektive nivå (masterutdanning, bachelorutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning) organiseres og gjennomføres for å gi studentene en best mulig utdanning i ledelse? 3. Hvilke konsekvenser får konklusjonene i spørsmål 1 og 2 for de respektive utdanningene? Hvilke endringer innebærer dette og hva kreves av lærerne, studentene og bedriftene for å komme dit? Prosjektet ble gjennomført i 2 steg: a) Intervju med plassjefer, arbeidsledere og fagarbeidere på 32 byggeplasser. b) Gjennomføring av 3 workshops med inviterte personer fra studenter, lærere og entreprenørbedrifter. Gruppene fokuserte på hvert sitt utdanningsnivå for å få frem et bilde eventuelle ulikheter i forventet læringsutbytte mellom nivåene. Resultatene viser en del interessante forskjeller mellom konklusjonene i de tre gruppene. Gruppen for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolenivå) skilte seg klart ut gjennom at studentene representerte konkret erfaring fra tidligere praksis og karriere. De tre viktigste kompetansene fra gruppen for høyere yrkesfaglig utdanning (Yrkeshøyskolen i Gøteborg) var: - Sosial kompetanse, teamutvikling og økt fokus på kunnskaper om effekten man som leder har på sine medarbeidere. - Kompetanse i prosjektledelse og forretningsmessig prosjektforståelse. - Kompetanse i involverende planlegging, beslutninger og kommunikasjon i samspill. (arbeidsprosesser). Gruppen for høyere yrkesfaglig utdanning prioriterte følgende krav når det gjaldt organisering og gjennomføring av studiet: - Lærere med aktuell kunnskap i faglig ledelse, og case med konkrete arbeidsprosesser (eneboliger, forretningsbygg etc) som inkluderer bruk av planleggingsverktøy, styringsverktøy, informasjonsformidling, prosjekteringskompetanse og byggeplasskompetanse. - Lærere som har arbeidet med kontinuerlige forbedringer gjennom kartlegging og analyse av forbedringer, forenklinger og kostnadsbesparelser. - Større fokus på mennesker og psykologi. - Trening basert på flere praksisperioder og «skarpe prosjekter» integrert i utdanningen. - Trening basert på «skarpe jobbintervju». 20

21 Byggeplassledere som nøkkelpersoner Forskning i FLIBA prosjektet utført ved Chalmers i Gøteborg viser at det er betydelige forskjeller mellom utlysningsteksten i stillingsannonser og byggeplassledernes egen oppfatning av hvilke egenskaper som har størst betydning. Blant byggeplasslederne var følgende egenskaper på topp: 1. Dyktige beslutningstakere (12) 2. Dyktige til å planlegge, prioritere og organisere (18) 3. Dyktige til å delegere og coache andre (23) 4. Entusiastiske og motiverende (4) 5. Engasjerte (6) Tallene i parentes viser de tilsvarende egenskapenes rangering i annonsene. Generelt kan man fastslå at plassjefene er operative personer med stort ansvar og vide fullmakter. De verdsetter sin store handlingsfrihet og er også flinke til å etablere rutiner og normer som egne medarbeidere og leverandører skal arbeide etter. Stor bredde i prosjektene Byggeplasslederne arbeider på store prosjekter med flere anleggsledere, formenn og baser. På middelstore prosjekter er ledergruppen mindre og på små prosjekter kan byggeplasslederen arbeide uten andre arbeidsledere, eventuelt også med flere prosjekter samtidig. I begrepet byggeplassledelse inngår således mange stillingskategorier eksempelvis prosjektledere, byggeplassledere, driftsledere, anleggsledere, formann og bas. 21

22 Oversiktskart over byggeplasslederens kvalifikasjoner Kilde: God byggeplassledelse ifølge prosjektet: «Hur skal man utbilda i ledarskap?» Chalmers/FLIBA 2013 Figuren ovenfor kan benyttes til å definere tema for læring om ledelse, eksempelvis for å jobbe med: - Virkelighetsbaserte utfordringer for å bli bedre ledere. - Praktiske analyser av lokale firma og byggeprosjekter. - Prioritering av tema som skal inngå i undervisningen på toårig teknisk fagskole. - Konkretisering av handlingsstrategier og virkemidler for å utvikle bedre ledelse i en samlet byggenæring. - Inkludering av ledelse i øvingsoppgaver og skarpe case. (fokus på sammenhengen mellom fagene og progresjon i studiet) Progresjon i studiet betyr at man går fra enkle bygg- og anleggsprosjekt (eneboliger) tidlig i studiene til større og komplekse prosjekter i 3. og 4 semester. Virkelighetsbaserte handlingsstrategier og praktiske ferdigheter er nødvendige for å lære om veien frem til målet. Kommentar: Det hjelper lite å kunne 20 teorier om motivasjon, hvis fagskolekandidatene ikke kan motivere en eneste sjel. 22