Austevoll kommune MØTEINNKALLING SAKLISTE

Transkript

1 Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: Kl. 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf Offentleg servicekontor. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møte er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på Offentleg servicekontor. SAKLISTE Sak nr. Saktittel 105/13 Godkjenning møtebok formannskapet /13 Politisk kvarter 107/13 Referatsaker 108/13 Rekneskapsrapportar oktober 109/13 Budsjett Økonomiplan /13 Kommunale avgifter og gebyr /13 Søknad om økonomisk støtte til Utdanningsmessa for Sunnhordland 2014 Storebø, 18. November 2013 Renate Møgster Klepsvik Ordførar

2 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 105/13 FORMANNSKAPET Astrid Norunn Fagerbakke Arkivsaknr. 13/285 Arkiv: FE-033 Godkjenning møtebok formannskapet Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Formannskapet møteprotokoll Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på heimesida Vurdering:

3 Austevoll kommune Møteprotokoll FORMANNSKAPET Møtedato: Møtetid: Kl. 15: Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Saksnr.: 088/13-103/13 Følgjande medlemmer møtte Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Helge Andre Njåstad Frp Jostein Blænes Frp Renate Møgster Klepsvik Olav Jarnes Edvard Johannes Stangeland Sp Kurt Frank H Liv Bente Storebø Ingrid Møgster Kai Eliassen Ap Krf Forfall Kjetil Østervold Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Merknader: Innkalling Parti Frp Ordførar Helge Andre Njåstad Rådmann Rolf Nøstdal og kommunalsjef Helge Skugstad. Astrid Fagerbakke møtte som sekretær. Sak 91 Eigedomssak spørsmål om fritak. Sak 97 vedlegg. Sak 103 lagt ut på rødt papir. Ingen Ingen Helge Andre Njåstad Renate Møgster Klepsvik Olav Jarnes Ordførar Edvard Johs. Stangeland Kurt Frank Liv Bente Storebø Ingrid Møgster Kai Eliassen Jostein Blænes

4 Sakliste Sak nr. Saktittel 088/13 Godkjenning møtebok frå møte i formannskapet 24. september /13 Svar på spørsmål i Politisk kvarter formannskapet 24. september /13 Politisk kvarter 091/13 Referatsaker 092/13 Rekneskapsrapportar September 093/13 Skifte av pensjonsforsikringsselskap - tilbod frå KLP 094/13 Arbeidsmiljøutvalet - årsrapport /13 Rapport om sjukefråvær 2. kvartal /13 Kapitalutviding i Austevoll utbyggingsselskap AS 097/13 Søknad om kjøp av bustad i Knivhaugane 098/13 Sal av kommunal eigedom i Vassnes 099/13 Søknad om støtte til asfaltering av ballbinge 100/13 Godtgjering til folkevalde 101/13 Søknad om støtte til bokprosjekt - Gründerboken Sildeconvally 102/13 Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS. Søknad om auka arealbruk for anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet Brattavika 103/13 Budsjettauke Eidsbøen bufellesskap

5 088/13: Godkjenning møtebok frå møte i formannskapet 24. september 2013 Vedtak: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. 089/13: Svar på spørsmål i Politisk kvarter formannskapet 24. september 2013 Vedtak: Vert teke til orientering. 090/13: Politisk kvarter Handsaming i møtet: Spørsmål frå Renate Møgster Klepsvik, Frp: Eg vil be om ei orientering på status for reinhald i Austevoll kommune. Det har i det siste vore fleire negative mediaoppslag. Korleis har kommunen handtert dette? Kva er status på avviksmeldingar no? Svar frå rådmannen: Det har vore mannskaper frå AB Solutions for å betra reinhaldet. Gamal boning er blitt fjerna og det er blitt bona på nytt. Har fått melding frå ein skule som gav skryt til arbeidet som var utført. Skal igjen ha kontroll av alle byggene. Rekner med at resultatet blir eit anna enn sist. Spørsmål frå Liv Bente F. Storebø H: 1. Er kontrolløren sin habilitet vurdert, då han var ein av tilbydarene via ASV AS? 2. Er det gjennomført kontroll på kvaliteten som blir levert av Aleris innan pleie og omsorgsektoren? Kva var resultatet. Er det kome reaksjoner frå bebuarar og/eller pårørande? Kan me vera trygg på at det ikkje kjem store uventa kostnader frå leverandøren? 3. Eigedomsskatt - bør det takast ny gjennomgang på kva selskap som er definert som verk og bruk og kva som er definert som næring? Etter førre møte er med blitt kjent med at det er selskap som fortsatt blir fakturert for eigedomsskatt, men som ikkje skal liggje i gruppa verk og bruk. Då verkar det som at det fortsatt kan liggje inne feil i grupperinga. Det kan ikkje vere meininga at selskapet skal passe på dette sjølv. 4. Me har forståelsen av at frå 2016 er kommunane pliktig til å ha eit døgnkontinuerleg helsetilbod, enten må me ha tilbodet i kommunen, eller så må me ha ei avtale med andre kommunar. Kva er tenkt her? Svar frå ordføraren: 4. Det som er tenkt her er å bygge eit felles bygg for legetenesta som og kan dekke dette behovet innan Det er sett i gong planlegging / forprosjekt og me tek sikte på å ha dette med i budsjett / økonomiplan. Ordføraren opplyste også at han har hatt uformelle samtalar om

6 å ev. tenkje dette på planert tomt i Storebø sentrum og også tenke park etter modell frå Prestegården på deler av tomta. 3. Ordføraren meinte at når man viser til selskap må det opplyses kva selskap slik at administrasjonen kan løyse saka. Det vart då sagt frå representanten si side at selskapet var Austevoll Trelast. Svar frå rådmannen: 1. Habilitet er vurdert. Ser det ikkje som eit problem at ein som leverer inn anbod utfører kontroll. 3. Eigedomsskatt her har det skjedd feil og administrasjonen har gått gjennom rutinene og retta opp i dette. Svar frå kommunalsjef Helge Skugstad: 2. Det er ikkje gjennomført organisert evaluering. Det er lagt opp til stramme rutinar og tett samarbeid med møter kvar veke. Administrasjonen har godt innblikk i drifta. Det er samarbeidsmøter med kontraktsgjennomgang med Aleris fleire gonger om året. Har hatt 2 slike møter, skal og ha eit til før jul. Ingen organisert kontroll førebels. Bruk av auka ressursar kan alltid skje, til tider brukarar som krev periodevis høgare bemanning. Dette er regulert i kontrakt. Heimetenesta ok, det er på po-senteret det i perioder er trong for ekstra ressurser etter vedtak av helseservicekontoret. Ingen kostnader utløyst før bestilling frå helseservicekontoret. Strenge rutinar for ekstra ressursar, rutinane skal følgjast og det blir ingen ekstra utbetaling før desse er fulgt. Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 091/13: Referatsaker Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 092/13: Rekneskapsrapportar September Vedtak: Austevoll kommunestyre tar rekneskapsrapport for september 2013 til orientering. 093/13: Skifte av pensjonsforsikringsselskap - tilbod frå KLP Handsaming i møtet: Endringsframlegg frå Helge Andre Njåstad: Siste setning: ca. 2,8 mill.. kroner frå kapitalfond. Endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap vedtek å ta imot tilbodet frå KLP datert om tenestepensjonsordning for tilsette i Austevoll kommune frå

7 Eigenkapitalen vert dekka med 2,1 mill. kroner frå fond for eigenkapitaltilskot, og det resterande, ca 2,8 mill. kroner frå kapitalfond. 094/13: Arbeidsmiljøutvalet - årsrapport 2012 Vedtak: Austevoll kommunestyre tek årsrapport 2012 frå arbeidsmiljøutvalet til orientering. 095/13: Rapport om sjukefråvær 2. kvartal 2013 Vedtak: Rapport om sjukefråvær for 2. kvartal 2013 vert teke til orientering. 096/13: Kapitalutviding i Austevoll utbyggingsselskap AS Handsaming i møtet: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: I medhald av kommunelova 31 Møteoffentleg 5- ledd Oppmodes det om å lukke møtet. 5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument. Det vises også til Offentleghetslova 23 4 ledd Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her. Dersom Formannskapet samtykkes i å lukke møtet vil FrP setje fram slikt framlegg: 1. Austevoll Formannskap utset saka. 2. Unnateke off. innsyn Det vart samrøystes vedteke å drøfta saka i lukka møte. Møtet vart lukka. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Austevoll formannskap utset saka. 2. Unnateke off. innsyn 097/13: Søknad om kjøp av bustad i Knivhaugane Vedtak: Austevoll formannskap viser til saksutgreiinga og vil ikkje selja bustaden som er omsøkt kjøpt, då det er behov for dei bustadane kommunen disponerer.

8 098/13: Sal av kommunal eigedom i Vassnes Vedtak: Austevoll kommunestyre godkjenner at gnr. 53 bnr. 38 vert seld til Lars Hvidevoll for kr omkostnader. Kommunestyret gjev rådmannen fullmakt til å gjennomføra salet. 099/13: Søknad om støtte til asfaltering av ballbinge Handsaming i møtet: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll formannskap går inn for at prosjektet vert godkjent som eit OPS prosjektet. Austevoll formannskap vil vurdera ev. støtte i budsjettsamanheng, liknande tiltak vil ev. bli sett i samanheng. Det vart røysta over rådmannen si tilråding og framlegget frå Frp. Framlegget vart samrøystes vedteke Vedtak: Austevoll formannskap går inn for at prosjektet vert godkjent som eit OPS prosjektet. Austevoll formannskap vil vurdera ev. støtte i budsjettsamanheng, liknande tiltak vil bli sett i samanheng. 100/13: Godtgjering til folkevalde Handsaming i møtet: Framlegg frå Frp v/helge Andre Njåstad: Austevoll Formannskap tilrår kommunestyret å endra reglementet slik: Reglar for tilståing av møtegodtgjering, refusjon for tap i arbeidsinntekt m.m. Vedteke av Austevoll kommunestyre i møte 8. november 2011, sak 137/11. Endra av Austevoll kommunestyre i møte 4. november 2013, sak x/ Møtegodtgjering pr. møte Møtegodtgjering for valperioden vert sett til 1 promille av stortingsrepresentantar si godtgjersle (ca 850,-) pr møte for deltaking i møter, styrer, råd, utval og nemnder valde av formannskap eller kommunestyre, og ad-hoc-utval valde av kommunestyre eller formannskap. Møtegodtgjeringa vert runda av til nærmaste 50,-. 2. Refusjon for tap i arbeidsinntekt/utgifter til vikar m.m. Det vert refundert legitimert tapt arbeidsforteneste avgrensa til maksimum kr ,- pr. dag. Innanfor denne maksimumsummen blir det og gjeve eventuell refusjon for utgifter til vikar m.m. Tilsette i Austevoll kommune får finansiert tapt arbeidsforteneste gjennnom folkevalgtordninga. Frist for innsending av krav etter dette punktet er 3 mnd. etter at møtet er halde. 3. Føring av frammøteskjema For kvar nemnd skal det førast møtebok. Leiaren skal sjå til at det vert gjort. I den skal førast opp når møtet tek til og når det slutter, kven som møter og dei vedtaka som vart gjort. Minst ein gong for året skal leiaren føra opp på fastsett skjema eit oversyn over dei møter som har vore haldne og kven som har møtt og sende det over til tilvisande myndighet.

9 4. Godtgjersle til ordførar Godtgjersle til ordførar vert sett 90% av godtgjersle stortingsrepresentantar og ellers ordningar som i dag (pensjon osv) og i tråd med KS sine anbefalingar. Etterløn vert innført med inntil 3 mnd utan nytt arbeid. 5. Godtgjersle til varaordførar Varaordførar får 30% av godtgjersle stortingsrepresentantar. 6. Leiargodtgjering Leiar for utval for helse og omsorg og utval for oppvekst og kultur, plan og byggesak og vilnemnd får 10% av godtgjersle stortingsrepresentantar. Kontrollutvalet, eldrerådet, rådet for menneske med nedsett funksjonevne sin leiar får 1% av godtgjersle stortingsrepresentantar. 7. Dekking av utgifter til barnepass Folkevalde som har omsorgsansvar får eit tillegg på kr. 25,- pr. time for 1. barn, kr. 40,- pr. time for 2. barn, kr. 50,- pr. time for 3. barn og kr. 55,- pr. time for 4. barn i tillegg til vanleg møtegodtgjering basert på dokumentasjon av utgifter til barnepass. 8. Vurdering av regelverk Desse reglane/satsane vert gjort gjeldande for valperioden og fram til satsane evt. vert endra. FSK-100/13 Vedtak: Austevoll formannskap tilrår kommunestyret å endra reglementet slik: Reglar for tilståing av møtegodtgjering, refusjon for tap i arbeidsinntekt m.m. Vedteke av Austevoll kommunestyre i møte 8. november 2011, sak 137/11. Endra av Austevoll kommunestyre i møte 4. november 2013, sak x/ Møtegodtgjering pr. møte Møtegodtgjering for valperioden vert sett til 1 promille av stortingsrepresentantar si godtgjersle (ca 850,-) pr møte for deltaking i møter, styrer, råd, utval og nemnder valde av formannskap eller kommunestyre, og ad-hoc-utval valde av kommunestyre eller formannskap. Møtegodtgjeringa vert runda av til nærmaste 50,-. 2. Refusjon for tap i arbeidsinntekt/utgifter til vikar m.m. Det vert refundert legitimert tapt arbeidsforteneste avgrensa til maksimum kr ,- pr. dag. Innanfor denne maksimumsummen blir det og gjeve eventuell refusjon for utgifter til vikar m.m. Tilsette i Austevoll kommune får finansiert tapt arbeidsforteneste gjennom folkevalgtordninga. Frist for innsending av krav etter dette punktet er 3 mnd. etter at møtet er halde. 3. Føring av frammøteskjema For kvar nemnd skal det førast møtebok. Leiaren skal sjå til at det vert gjort. I den skal førast opp når møtet tek til og når det slutter, kven som møter og dei vedtaka som vart gjort. Minst ein gong for året skal leiaren føra opp på fastsett skjema eit oversyn over dei møter som har vore haldne og kven som har møtt og sende det over til tilvisande myndighet.

10 4. Godtgjersle til ordførar Godtgjersle til ordførar vert sett 90% av godtgjersle stortingsrepresentantar og ellers ordningar som i dag (pensjon osv) og i tråd med KS sine anbefalingar. Etterløn vert innført med inntil 3 mnd utan nytt arbeid. 5. Godtgjersle til varaordførar Varaordførar får 30% av godtgjersle stortingsrepresentantar. 6. Leiargodtgjering Leiar for utval for helse og omsorg og utval for oppvekst og kultur, plan og byggesak og vilnemnd får 10% av godtgjersle stortingsrepresentantar. Kontrollutvalet, eldrerådet, rådet for menneske med nedsett funksjonevne sin leiar får 1% av godtgjersle stortingsrepresentantar. 7. Dekking av utgifter til barnepass Folkevalde som har omsorgsansvar får eit tillegg på kr. 25,- pr. time for 1. barn, kr. 40,- pr. time for 2. barn, kr. 50,- pr. time for 3. barn og kr. 55,- pr. time for 4. barn i tillegg til vanleg møtegodtgjering basert på dokumentasjon av utgifter til barnepass. 8. Vurdering av regelverk Desse reglane/satsane vert gjort gjeldande for valperioden og fram til satsane evt. vert endra. 101/13: Søknad om støtte til bokprosjekt - Gründerboken Sildeconvally Handsaming i møtet: Framlegg frå Sp v/edvard Johannes Stangeland: Austevoll formannskap løyver til bokprosjektet Grunderboken Sildeconvally finansiert over formannskapet sin rådveldepost. Ved røysting fekk framlegget frå Edvard Johannes Stangeland 1 røyst (Edvard Johs. Stangeland, SP). Tilrådinga frå rådmannen fekk 8 røyster. Vedtak: Austevoll formannskap gjev ikkje støtte til bokprosjektet Sildeconvally.

11 102/13: Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS. Søknad om auka arealbruk for anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet Brattavika Vedtak: Austevoll kommune har vurdert søknad frå Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS om auka arealbruk for anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet Brattavika i Austevoll kommune. Austevoll kommune vil etter ei heilhetsvurdering tilrå søknaden. Anlegget er lokalisert til område for akvakultur i kommuneplanen og kan nyttast til oppdrett. Austevoll kommune tilrår at søknaden frå Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS vert imøtekomen. 103/13: Budsjettauke Eidsbøen bufellesskap Vedtak: Austevoll formannskap vedtek at Eidsbøen Bufellesskap får auka driftsbudsjettet sitt for 2013 med kr med overføring frå formannskapet sin ymsepost med kr og kr frå rådmannen sin ymsepost. ************ TILLEGGSSAKER ************ 104/13: Rådmann Austevoll kommune Handsaming i møtet: Ordføraren orienterte formannskapet om at han har motteke oppseiing frå Rolf Nøstdal der han seier opp stillinga si som rådmann i Austevoll kommune med siste arbeidsdag 31. januar Vedtak: Austevoll formannskap tek oppseiinga til orientering. Det vert konstituert rådmann etter at kommunestyret har vedteke budsjettet for 2014 i møte 17. desember fram til tiltreding av ny rådmann. Ledig stilling som rådmann i Austevoll kommune skal lysast ut snarast mogeleg. Det vert nedsett følgjande gruppe for å ta seg av tilsetjingsprosedyrene: Helge Andre Njåstad Renate Møgster Klepsvik Grethe Drønen Ringdal 1 person frå arbeidstakarorganisasjonane (organisasjonane peiker sjølv ut sin representant) Som varamedlem til gruppa vert oppnemnd Edvard Johannes Stangeland. Gruppa får fullmakt til å gje tilråding til administrasjonsutvalet. Kommunestyret føretek tilsetjing.

12 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 106/13 FORMANNSKAPET Astrid Norunn Fagerbakke Arkivsaknr. 13/28 Arkiv: FE-033 Politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena til å ta opp spørsmål i formannskaps- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmann. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i saker som vert teken opp dersom 1/3 av medlemane eller møteleiar set eg mot dette, jfr. kommunelova. Vurdering:

13 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 107/13 FORMANNSKAPET Astrid Norunn Fagerbakke Arkivsaknr. 13/2005 Arkiv: TI-&17 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 13/15499 I Hordaland Fylkeskommune 2 13/15105 I Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Sjøtroll Havbruk-Løyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure ved lokalitet Tobbholmane Austevoll Melaks AS - Løyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure. Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Saksdokument:

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 108/13 FORMANNSKAPET Thomas Martin Larsen Arkivsaknr. 13/364 Arkiv: FE-200 Rekneskapsrapportar oktober Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapport for oktober til orientering. Vedlagte saksdokument: Bakgrunn for saka: Drift - Heile kommunen Rekneskapen syner eit netto driftsresultat på 14,9 millionar kroner mot eit budsjett på 14,8 millionar kroner. Skatt for oktober var lågare enn forventa. Sjå figuren under.

29 Budsjett hittil i år Budsjett for året Økonomisk oversikt - drift Regnskap Avvik Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter 0 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter 0 Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 0 Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner 0 Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Resultatet etter bruk av fondmidlar (regnskapsmessig meir/mindreforbruk) er om lag 15,1 millionar mot budsjett på om lag 14,9 millionar. Rapporten samanliknar regnskapet for dei første 10 månadene i år med budsjettet for same periode. Feilmarginen i rapporten er eit par millionar pluss minus (feil i periodiseringa av budsjettet, feilført rekneskap). I forbindelse med at pleie og omsorgssektoren blei konkurranseutsett frå er det foretatt ein vesentlig omorganisering av budsjettet. Hovudendringa er at tidlegare lønnskostnader no vert kostnader til kjøp av tenester. Denne omorganiseringa har vist seg som utfordrande og kan skape unøyaktigheter i budsjett med tanke på periodisering og

30 klassifisering av kostnader. Rekneskapsførte poster er ikkje flytta til nytt ansvarsområde, dette for å lage ein skilnad mellom gammal og ny organisering. Skatt utjamning hit til i år er betre enn budsjett. Etter 10 månader kan vi konstatere at netto skatteinntekt er om lag 0,9 millionar betre enn budsjett.

31 DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene hittil i år er om lag 5,7 millionar kroner betre enn budsjettert, 290 millionar mot eit budsjett på 284,3 millionar kroner. Det er refusjon sjukepengar og svangerskapspermisjon, momskompensasjon drift og andre refusjonar frå Staten som er årsaka til meirinntektene. Skatteinntekta er om lag 0,9 millionar kroner lågare enn budsjettert hit til i år. Skatteinntektene er fordelt på månader i budsjettet på grunnlag av rekneskap frå Inntektsutjamning for august bokførast i oktober, og denne var om lag 0,7 millionar høgare enn budsjettert. Hit til i år er inntektsutjamning om lag 1,8 millionar lågare enn budsjettert Dette førar til at netto skatteinntekt (skatt utjamning) er om lag 0,9 millionar betre enn budsjettert. Inntektsutjamning for september bokførast i november. Sjå vedlagte skatteprognose etter rapporten. DRIFTSUTGIFTER Driftsutgiftene hittil år er om lag 5,3 millionar høgare enn budsjettert. Rekneskapen viser 263,8 millionar, mens det var budsjettert med omlag 258,5 millionar. Meirforbruket er i hovudsak knytt til kjøp av varer og tenestar og overføringar til barnehagar. Ein del av meirforbruket knytt til tenesteproduksjon gjeld kommunale tenester som skal dekkast av fond. Det er knytt usikkerheit til om resten av avviket skuldast periodisering og omklassifisering av budsjett etter konkurranseutsettinga. Det er løner til eigne tilsette som er den største einskilde utgifta. Lønn og sosiale kostnader ligg om lag 0,1 millionar under budsjett. Totalramma for løner har minka frå om lag 186 millionar til om lag 156 millionar etter overgang til Aleris. Tal i 1000 kr Regnskap Budsjett hittil Avvik hittil Budsjett FAST LØNN LØNN TIL VIKARER LØNN TIL EKSTRAHJELP OVERTIDSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODT GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE TREKKPLIKTIG/OPPGAVEPLIKTIG, IKKE PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIG ARBEIDSGIVERAVGIFT T O T A L T

32 Refusjon sjukelønn og svangerskapspermisjon Refusjon sjukeløner og svangerskapspermisjon er om lag 2,2 millionar høgare enn budsjett. Sjukefråværet i kommunen er relativt lågt, så meirinntekt på sjukepengar synast å skuldast forsiktig budsjettering. Konto Rekneskap Budsjett Avvik Budsjett Refusjon sjukepengar Refusjon svangerskap T O T A L T BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er omlag 26,1 millionar kroner hittil i år. Det er 0,3 millionar betre enn budsjettert. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og avskrivingar. Kommunar med negativt brutto driftsresultat må ha netto finansinntekter for å klare seg. EKSTERNE FINANSPOSTER Det er ei meirkostnad på om lag 0,2 millionar kroner hittil i år. Dette skuldast i hovudsak høgare rentekostnader og avdrag på lån. NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat er 14,9 millionar kroner hittil i år. Det om lag 0,1 millionar betre enn budsjettert. Netto driftsresultat er driftsinntektene minus driftsutgifter, renter og avdrag. Netto driftsresultat syner kva kommunen kan bruke til investeringar og reserver. For heile 2013 er det budsjettert med netto overskot på 1,7 millionar kroner. REGNSKAPSMESSIG MEIR/MINDREFORBRUK Regnskapsmessig meir/mindreforbruk viser korleis eventuelle underskot skal dekkast opp frå fond, og korleis kommunen bruker eventuelle driftsoverskot. For heile året skal rekneskapen minst gå i null. Hittil i år er resultatet om lag 0,2 millionar betre enn budsjettert.

33 DRIFTA I EININGANE Tabellen under syner resultatet hittil i år på kvart ansvarsnummer i rekneskapen. Dette vil grovt seia kvar driftseining. Helseservicekontoret rapporterast no som eige ansvarsnummer. Driftseiningar som er avslutta etter at helseservicekontoret er oppretta er samla i ein post tidlegare ansvar. Tabellen syner netto driftsutgift, det vil seia driftsutgifter minus driftsinntekter (og bruk av/avsetning til fond). Leiarane har ansvar for at nettorammene skal haldast. Regnskapet hittil i år syner netto driftsresultat på 14,9 millionar kroner. Det er om lag 0,1 millionar betre enn budsjettert. Sjå tabellen under. Ansvar Reknskap Budsjett hittil Avvik Budsjett for året 1100 Politiske styringsorgan Revisjon Rådmannskontor Økonomikontor Osk interntjeneste Drift og vedlikehald Bygge-og delingsaker Kommunehuset Ymse tenester Kyrkja Skulekontor Skulepsykologisk kontor Selbjørn skule Møksterskule Trolandshamar skule Storebø skule Austevoll ungdomsskule Kolbeinsvik skule Grunnskulen felleskostnader Vaksenopplæring Private barnehager Spesialpedagogiske tiltak Kulturskule Kulturkontor Bibliotek Tidlegare ansvar Helseservicekontoret (alle ansva Helseavdelinga Legetenesta Sosialkontortenester Barnevern Eidsbøen bufellesskap Skatter og rammetilskot Finansiering Drifta av tenestene går 1,2 millionar betre enn budsjettert hittil i år. Finansane (skatt, statlege overføringar, renter og avdrag) er om lag 1 millionar dårlegare enn budsjettert. Etter ti månader er tendensen at drifta i einingane i hovudsak er under kontroll, men det er enkelte områder med meirforbruk. Det er kostnader knytt til private barnehagarog pleie og

34 omsorgssektoren før som har det største meirforbruket. I tillegg kjem kommunal tenesteyting i ansvara 1130 og 1132 som skal dekkast av fond. ANSVAR 1: ADMINISTRASJONEN Det er rådmannskontoret, servicekontoret, økonomi, personal og tilskot til kyrkja. Netto driftsutgifter er 3 millionar betre enn budsjett Rådmannskontor: Drift går som planlagt Økonomikontor: Meirforbruk på 0,4 millionar. Skuldast periodisering av faktura vedrørande skatteoppkrevjarfunksjon frå Os kommune Servicekontor, 1131 Drift og vedlikehald og 1132 Bygge- og delingssaker rapporterast samla på grunn av usikkerheit rundt internoverføringar. Desse ansvara har eit netto meirforbruk på om lag 0,4 millionar. Størsteparten av meirforbruket gjeld kostnader til kommunale tenester som skal dekkes av fond Ymse tenester: Netto mindreforbruk på om lag 3,2 million. Dette skyldes i hovudsak at faktura for ferjetilskott ikkje er bokført medan næringslivets andel er inntektsført. Kostnader knytt til forsikring og andre felleskostnader viser eit meirforbruk på 0,7 millionar Kyrkja: Ingen avvik ANSVAR 2: UNDERVISNING OG KULTUR Dette er skular, barnehagar og ulike kulturtilbod. Samla netto utgifter er om lag 0,9 millionar kroner høgare enn budsjettet hittil i år. Ansvara 2000 Skulekontor og 2180 Grunnskule felleskostnader har eit mindreforbruk på om lag 0,5 millionar. Dette skyldast i hovudsak lågare lønnskostnader PPT: Driv som planlagt og har oversikt/kontroll på utgiftene. Mindreforbruk skyldes lågare lønsutgiftar Selbjørn skule: Har eit meirforbruk på om lag 0,4 millionar som skuldast høgare vikarutgiftar og lågare foreldrebetaling enn budsjettert Møgster skule: Drift som planlagt. Har et lite mindreforbruk, men dette vil utjamne seg Trolandshamar skule: Drift som planlagt. Har et lite mindreforbruk Storebø skule: Netto mindreforbruk på 0,6 millionar. Men har meirforbruk på vikartimar knytt til korttidssjukefråvær og anna fråver Austevoll ungdomsskule: Netto mindreforbruk på 0,1 millionar. Overforbruk på lønn sjølv om det er ein 75% stilling ledig. Meirforbruk på løn skyldast at opprykk for enkelte lærarar ikkje blei tatt med i budsjett for 2013.

35 2170 Kolbeinsvik skule: Meirforbruk 0,3 millionar som i hovudsak skuldast lønn til lærarar og kostnadar til vikarar. Avvik i lærarlønn skyldes dels periodisering og dels at enkelte lærarar fikk lønnsopprykk som ikkje er tatt med i budsjettet for Private barnehagar: Meirforbruk på 2,7 millionar. Dette skuldast at kommunen etter vedtak frå Fylkesmannen har etterbetale tilskott til barnehagane frå 01.august Det er venta eit meirforbruk på private barnehagar ut året på 3,2 millionar. Dersom barnetalet endrar seg kan talet endra seg Spesialpedagogiske tiltak: Er i balanse Kulturskule: Drift i balanse. Kulturskulen har utvida aktiviteten noko, men det er forventa at kulturskulen skal gå ut med eit mindreforbruk på heil året pga ein berre får eit halvt års effekt av utvidinga Bibliotek: Aktivitet som planlagt ANSVAR 3: HELSE OG SOSIAL Dette er Helseservicekontoret, tilbodet til funksjonshemma, helsetenester og NAV. Samla netto driftsutgifter er 0,9 millionar kroner høgare enn budsjettet hittil i år. Tidlegare ansvar 3000, 3310,3321,3340,3380 og 3420: Meirforbruk på om lag 2,0 millionar. Dette skuldast i hovudsak kostnader til variabel lønn i mai for pleie og omsorgssektoren samt etterslep av faktura frå før Det arbeidast med å kvalitetssikre dette meirforbruket Helseservicekontoret: Netto meirforbruk på 0,1 millionar. Dette fordelar seg på desse områda: Pleie og omsorgstenester (Sjukeheim- og heimetenester): Mindreforbruk på om lag 0,1 millionar. Det er og venta kreditnota på om lag 0,2 millionar som gjeld avrekning mot a- kontofaktura for september og oktober. Koordinerte tenester (Avlastning, omsorgslønn, støttekontakt og BPA): Meirforbruk på om lag 0,2 millonar. Dette skuldast i hovudsak høge kostnader knytt til auke i avlastning og andre ytingar til brukarar med særskild ressurskrevjande behov Helsestasjon: Mindreforbruk på om lag 0,7 millionar. Gjeld hovudsaklig lønn fysioterapiteneste og psykriatisk sjukepleiarteneste Legeteneste: Netto mindreforbruk på om lag 0,2 millionar. Dette skuldast i hovudsak periodisering av kostnader til skyssbåt og ferievikarar Sosialkontor/NAV: Drifta er under kontroll Barnevern: Mindreforbruk på om lag 0,9 millionar Eidsbøen bufellesskap: Meirforbruk på om lag 0,8 millionar. Avviket skuldast i hovudsak manglande statstilskott. ANSVAR 5-6: SKATT OG FINANS Skatt og rammetilskot ligg 0,7 million lågare enn budsjett. Dei andre finanspostane er 0,3 millionar lågare enn budsjettert.

36

37 PROGNOSER Prognose for skatt og inntektsutjamning 2013 Tall med kvit bakgrunn er kjente tal, tal med lilla bakgrunn er tal frå 2012 rekneskapen. Skatteprognose 2013 Forklaring: Skatt kommunen Skatten Januar Tall frå KS Februar Tall frå skatteoppkrever Mars Tall frå skatteoppkrever April Tall frå skatteoppkrever Mai Tall frå skatteoppkrever Juni Tall frå skatteoppkrever Juli Tall frå skatteoppkrever August Tall frå skatteoppkrever September Tall frå skatteoppkrever Oktober Tall frå skatteoppkrever November tall Desember tall Totalt skatt kommunen Totalt skatt kommunen - uten prognose Dersom denne prognosen held seg ut året vil kommunen motta om lag 0,7 millionar mindre i skatt. Dette er totalt 167,0 millionar mot eit budsjett på 167,7 millionar. For å kunne berekne inntektsutjamning må skatt for heile landet tas med (tal for heile landet i oktober er ikkje kjend).:

38 Skatt landet Skatten Januar Tall frå KS Februar Tall frå KS Mars Tall frå KS April Tall frå KS Mai Tall frå KS Juni Tall frå KS Juli Tall frå KS August Tall frå KS September Tall frå KS Oktober tall November tall Desember tall Totalt skatt landet Anslag frå staten Anslag i Statsbudsjett 2013 Skatt pr innbygger landet Automatisk utrekning Skatt pr innbygger Austevoll Automatisk utrekning Prosent av landet 137,1 % Automatisk utrekning Skatteutgjevning 60% regelen Det me gjer frå oss med 60% regleen Vår andel av finansiering av under 90% pr innbygger (dersom samme nivå som 2012) Skatteutgeving totalt Automatisk utrekning Dette får me behelde av alt over snittet Skatt minus utgjevning Prognose på skatt minus utgjeving 2012 Budsjett opprinneleg 2013 Budsjett utgjevning 2013 Budsjett skatt minus utgjevning Opprinneleg 2013 budsjett Opprinneleg 2013 budsjett Opprinneleg 2013 budsjett Prognose Prognose på skatt minus utgjeving 2013 Endrig budsjett - prognose Ut i frå skatteprognosen ser vi at netto skatteinntekt (skatt utjamning) kan bli om lag 0,1 millionar betre enn budsjettert i I november vert likningsåret for 2011 og inntektsåret for 2012 avsluta av Skatteetaten. Eventuelle endringar i fordeling av skatteinntekt mellom stat, fylke og kommune vert korrigert på november skatten. Det er venta at lågare formuesskatt i 2011 vil få effekt på skatteinntekta til Austevoll kommune i november. Sjå ulike scenarier under:

39 Scenarier: Trekk 10 mill i november Trekk 20 mill i november Trekk 30 mill i november Skatt kommunen Skatten Skatten Skatten Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt skatt kommunen Skatt landet Skatten Skatten Skatten Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt skatt landet Skatt pr innbygger landet Skatt pr innbygger Austevoll Prosent av landet 128,9 % 120,7 % 112,5 % Skatteutgjevning 60% regelen Vår andel av finansiering av under 90% Skatteutgeving totalt Skatt minus utgjevning Budsjett opprinneleg Budsjett utgjevning Budsjett skatt minus utgjevning Prognose Endrig budsjett - prognose Scenariet viser korleis trekk på 10, 20 og 30 millionar vil gje utslag i skatteinntekta. Det er ikkje sannsynleg med trekk på 30 millionar, men berekninga viser ein skatteinntekt som er om lag 11,9 millionar lågare enn budsjett. Mindreforbruk frå 2012, om lag 21 millionar, er satt på fond for å dekke inn eventuelle svingingar i skatteinntektene. Tilskot private barnehagar Det er forventa eit meirforbruk i tilskot til private barnehagar i Prognose barnehagar heile telledato 15/10 Kommunalt tilskott i 2013 telledato

40 Søskenmoderasjon Kontantstøtte Andre kostnader Totalt inklusive søskenmod. og kontantstøtte Tilskot utbetalt i Forventa utbetaling i Budsjett Forventa meirforbruk i Årsaka til dette meirforbruket er at Fylkesmannen oppheva kommunestyret sitt vedtak om å rekne barn fødd i 2008 som store barn frå Som følgje av denne omgjeringa må kommunen korrigera tilskotet til alle barnehagane i kommunen. Helseservicekontoret Tabellane under visar budsjetterte timar innan heimesjukepleie, heimehjelp og sjukeheim. Budsjetterte timar er i samband med anbod frå Aleris. Heimesjukepleie timer og kostnad Timer Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Hj.sykepleie budsjett Hj.sykepleie vedtak Kostnad Hj.sykepleie budsjett Hj.sykepleie vedtak Avregning på faktura Heimehjelp timer og kostnad Timer Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Hjemmehjelp budsjett Hjemmehjemp vedtak Kostnad Hjemmehjelp budsjett Hjemmehjemp vedtak Avregning på faktura Sjukeheimsplassar Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Plassar budsjett Plassar nytta Kostnad Plassar budsjett Plassar nytta Avregning på faktura Tabellane visar at kommunen har nytta færre timar enn det som var berekna i anbodet. Kommunen gjer ein avrekning i mellom a-konto beløp og faktiske timar for september. Det er vedteke å nytte ein del av dette mindreforbruket til å styrke sjukeheimsdrifta ut året. Det er difor venta at drifta ved Helseservicekontoret vi gå i balanse ut året Pensjon

41 Som ein følgje av at det er færre tilsette i kommunen etter konkurranseutsettinga til Aleris vil ikkje oppspart premieavvik bli på same nivå som budsjettert. I 2013 er det budsjettert med eit avvik på om lag 5 millionar som skal nyttast til finansieringa av kommunens drift. Dagens prognose på oppspart premieavvik ligger no på om lag 3 millionar, altså 2 millionar dårlegare enn budsjett. Vurdering: Rapport for august syner eit resultat som er om lag 0,3 millionar betre enn budsjettert. Kostnader knytt til private barnehagar har og auka meir enn budsjettert, dette skuldast at fylkesmannen oppheva kommunestyrets vedtak frå 2012 vedrørande berekning av store barn. Prognosane for skatt og inntektsutjamning viser at dersom resten av året held seg på nivå med 2012 vil kommunen komme ut med ein meirinntekt på om lag 0,1 millionar. Men det er venta at formuesskatten vil gje negativt utslag og påverka denne prognosen. Skulle worst case inntreffe i november, med ein korrigering på 30 millionar, vil mindreinntekta for skatt bli på om lag 11,9 millionar. Dette vi kunne bli dekka av avsett mindreforbruk for Rådmannen sin vurdering er at sjølv om prognosen viser at kommunen vil kunne få eit meirforbruk bør ein ikkje stramme inn på drifta resten av året. Budsjettdisiplinen synast å være god. Rådmannen vil tilrå at eit eventuelt meirforbruk blir finansiert av fondsmidlar. Fondsmidlane er meint å skulle dekke slike svingingar.

42 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar ARBEIDSMILJØUTVAL Thomas Martin Larsen 020/13 RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT Thomas Martin Larsen FUNKSJONSEVNE 050/13 UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Thomas Martin Larsen 009/13 ELDRERÅDET Thomas Martin Larsen Thomas Martin Larsen 029/13 UTVAL FOR HELSE OG OMSORG 109/13 FORMANNSKAPET Thomas Martin Larsen KOMMUNESTYRE Thomas Martin Larsen Arkivsaknr. 13/893 Arkiv: FE-150 Budsjett Økonomiplan UTVAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Handsaming i møtet: Fellesframlegg frå utvalet v/narve Møgster: Utval for oppvekst og kultur tek rådmannen sitt budsjett til orientering. Dei ulike politiske partia vil legge fram sine framlegg til budsjett i formannskapsmøtet Fellesframlegg frå utvalet vart samrøystes vedteke. OKU-050/13 Vedtak: Fellesframlegg frå utvalet v/narve Møgster: Utval for oppvekst og kultur tek rådmannen sitt budsjett til orientering, Dei ulike politiske partia vil legge fram sine framlegg til budsjett i formannskapet.

43 RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Handsaming i møtet: Som rådmannen si tilråding med følgjande endring: Austevoll kommunestyre vedtek at stilling til fritidsklubb for menneske med spesielle behov vert auka frå kr til kr ,- i budsjett for RÅDF-020/13 Vedtak: 1 Austevoll kommunestyre vedtek rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan med følgjande endringar: 2 Austevoll kommunestyre vedtek at Stilling til fritidsklubb for menneske med spesielle behov vert auka frå kr til kr ,- i budsjett for Austevoll kommunestyre vedtek rådmannen sitt framlegg til investerings- og finansieringsbudsjett for med følgjande endringar: 4 Austevoll kommunestyre vedtek at det ved utskriving av skatt på formue og inntekt for 2014 vert høgste sats lagt til grunn. 5 Austevoll kommunestyre vedtek med tilvising til eigedomsskattelova 3 og 4 at det vert skreve ut eigedomsskatt på verk og bruk med 7,0 promille. Eigedomsskatten forfell i 2 terminar, mars månad og oktober månad. 6 Austevoll kommunestyre vedtek at renteinntekter frå fondsmidlar for 2014 ikkje vert lagt til fonda, men går inn i drifta. 7 Austevoll kommunestyre vedtek at det vert teke opp startlån på kr for 2014 for vidare utlån. Rådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. 8 Austevoll kommunestyre vedtek at lån til omsorgsbustadar i Bekkjarvik, kr 37 millionar, refinansierast. Rådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. 9 Austevoll kommunestyre vedtek av det vert teke opp lån på kr 57,4 millionar til investeringar, kor 1/3 del har fast rente. Rådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. Tilråding frå rådmannen: 1. Austevoll kommunestyre vedtek rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2014 og økonomiplan med følgjande endringar: 2. Austevoll kommunestyre vedtek rådmannen sitt framlegg til investerings- og finansieringsbudsjett for med følgjande endringar: 3. Austevoll kommunestyre vedtek at det ved utskriving av skatt på formue og inntekt for 2014 vert høgste sats lagt til grunn.

44 4. Austevoll kommunestyre vedtek med tilvising til eigedomsskattelova 3 og 4 at det vert skreve ut eigedomsskatt på verk og bruk med 7,0 promille. Eigedomsskatten forfell i 2 terminar, mars månad og oktober månad. 5. Austevoll kommunestyre vedtek at renteinntekter frå fondsmidlar for 2014 ikkje vert lagt til fonda, men går inn i drifta. 6. Austevoll kommunestyre vedtek at det vert teke opp startlån på kr for 2014 for vidare utlån. Rådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. 7. Austevoll kommunestyre vedtek at lån til omsorgsbustadar i Bekkjarvik, kr 37 millionar, refinansierast. Rådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. 8. Austevoll kommunestyre vedtek av det vert teke opp lån på kr 57,4 millionar til investeringar, kor 1/3 del har fast rente. Rådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. Vedlagte saksdokument: Dok.dato Tittel Framlegg budsjett 2013 og økonomiplan Vedtak i Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne :26: Eidsbøen bufellesskap - budsjett ynskjer og behov Eidsbøen bufellesskap - budsjett ynskjer og behov Eidsbøen bufellesskap - budsjett ynskjer og behov Eidsbøen bufellesskap - budsjett ynskjer og behov Eidsbøen bufellesskap - budsjett ynskjer og behov Eidsbøen bufellesskap - budsjett ynskjer og behov Budsjettnotat frå Helsestasjonen Budsjettnotat frå PPT Budsjett - ønskjer og behov Reduksjon av venteliste i kulturskulen.xls Budsjett - ønskjer og behov Band-verkstad i kulturskulen.xls Budsjett - ønskjer og behov.xls skjema utvida tenestetilbod AUTOMATSIKRINGAR.xlsx skjema utvida tenestetilbod INNBU.xlsx skjema utvida tenestetilbod BRANNVARSLING.xlsx skjema utvida tenestetilbod TAKSKIFTE.xlsx Budsjett budsjett framlegg utbygging av nødnett Fase 3: Vest Kostnad abonnement brann.xlsx Nødnett. Brukerkategorier for brann v pdf Nødnett. Brukerkategorier for helse v pdf Prisliste abonnement Nødnett.pdf Budsjett - ønskjer og behov.xls Vedr. kommunal medfinansiering - økonomiplan Søknad frå Austevoll Idrettsklubb Rapport frå befaring

45 NAV - prosjekt ønskjer og behov mottak NAV - Prosjekt Ønskjer og behov ruskonsulent Budsjett - ønskjer og behov 2.xls Søknad om midlar til naudnett Kopi av Budsjett - ønskjer og behov (2).xls Budsjett ønskjer og behov, prosjektstilling arkiv Budsjett - ønskjer og behov, kurs.xls Budsjett - ønskjer og behov, innbu.xls Austevoll Sokneråd. Utskrift av møteboka den :07: Kostnader ved utviding av gravplasser. 10:18: :11:02 Kostnader ved utviding av Stolmen gravplass, Bekkjarvik kyrkjegard og Litlakalsøy gravplass Særutskrift sak framlegg til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet for Saksframl. Austevoll- Framlegg KUV-budsj pdf Framlegg KUV-budsjett 2014.pdf Underskriftskampanje vedrørande gravplassar 15:36: Søknad om tilskudd til aktivitet i eldre-og seniorsentra - Statsbudsjettet Innspel til budsjettarbeid for kommunal kai i ytre Stolmavågen Årsmøtevedtak - endring av medlemskontigent frå :11: Statsbudsjett Kommuneopplegget.pdf Søknad frå Hundvåkøykoret - oppsetting av julemusical 2014 Bakgrunn for saka: Etter 44 i kommunelova skal kommunestyret vedta ein økonomiplan etter tilråding frå formannskapet. Første året i økonomiplanen vil vera årsbudsjettet for Årsbudsjett og økonomiplan vert difor lagt fram for kommunestyret som ei sak. Etter kommunen sitt økonomi- og finansreglement skal rådmannen leggja fram eit budsjett i balanse. Dette er fylgt opp. Årsbudsjettet og økonomiplan skal liggja ute til offentleg ettersyn i minst 14 dagar før førehaving i kommunestyret. Utlegging skal kunngjerast. Kommentarane til budsjett og økonomiplan er utarbeidd i samsvar med rådmannen si tilråding til budsjett og økonomiplan. Ytterlegare informasjon og detaljer kan hentast hos økonomisjefen. I vedlegg til saka følgjer innspel som rådmannen har fått frå einingsleiarar og andre. Innspela er satt opp i tabell som vedlegg 1 i Framlegg budsjett Innkomne merknader og uttaler til budsjett og økonomiplan vil verta lagt ved saka etter kvart som dei kjem inn.

46 Lån som gjeld omsorgsbustader i Bekkjarvik forfell i sin heilskap 1. halvår 2014, og må derfor refinaniserast. Vurdering: Det vert elles vist til rådmannen sin budsjettkommentarar og talbudsjettet som ligg ved.

47 Austevoll kommune FRAMLEGG BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rådmannen

48 Forord Etter fleire år på ROBEK kom Austevoll kommune endeleg ut av lista i juli Det var derfor ein glede å kunne legge fram eit budsjett for 2013 utan kutt, tvert i mot ble det plass til fleire nye tiltak. Rådmannen legger òg for 2014 fram eit budsjett med fleire nye og gode tiltak. Det må vere eit mål for kommunen å halde oppe den sunne utviklinga i økonomien i åra som kjem. Allereie i år ser vi at aktivitetsnivået kan ha vore noko høgt som følgje av økte utgifter til barnehagar og lågare skatteinngang. Dette visar at det er svært viktig å sette av midlar til å byggje opp eit drifts- og kapitalfond for å møte framtidige svingingar i inntekter. Ein føresetnad for dette er politiske prioriteringar og budsjettdisiplin i einingane. Vi står føre ei tid med fleire nye investeringsbehov. Kommunen har relativt mange skular, fleire treng opprustning for å møte dagens krav til standard. Dei gamle idrettsanlegga har ikkje vore prioritert på mange år, heller ikkje dei andre kommunale bygga. Forfall er kostbart i lengda, tida er inne for ein målretta oppgradering av kommunale bygg og eigedomar. Rådmannen legg opp til ein stram prioritering i økonomiplan dei kommande åra. Eit godt tenestetilbod på dagens nivå, prioritering av eksisterande bygg og anlegg, samt avsetjing til drifts- og kapitalfond vil bidra til ein sunn økonomisk utvikling og ein gjeldsgrad som kommunen kan handtere framover. Innanfor ein slik økonomisk filosofi har rådmannen ikkje funne det ansvarleg med ytterlegare nye, tunge investeringar. Budsjett for 2014 og økonomiplanperioden leggast fram med eit kalkulert mindreforbruk. Mindreforbruket er lågare enn det som er anbefalt frå fylkesmannen. Rolf E. Nøstdal Rådmann Budsjettframlegg 2014 Side 2 av 19

49 Innhald Innleiing...4 Hovudmål for kommunen...4 Tenestenivået i Austevoll...5 Budsjett Føresetnader for budsjett 2014 og økonomiplan Statsbudsjett Austevoll kommune sine frie inntekter utan eigedomsskatt:...8 Austevoll kommune sine samla inntekter:...10 Budsjett 2014 og økonomiplan Budsjettframlegg 2014 og økonomiplan Investering...14 Likviditet...16 Gjeldsoversyn...16 Kommentarar til økonomiplan...17 Budsjettkommentar...17 Vedlegg...18 Budsjettframlegg 2014 Side 3 av 19

50 INNLEIING Budsjetteringa for 2014 er lagt opp slik at kommunestyret vedtek rammene for dei ulike ansvarsområda. Ved ei slik rammebudsjettering vert ikkje detaljopplysningar lagt fram, men grunnlaget for budsjettet og økonomiplan er tilgjengeleg på økonomikontoret. Etter kommunelova 44 skal kommunane utarbeida og vedta økonomiplan. Praksis dei siste åra har vore at budsjett og økonomiplan vert lagt fram i same sak. Årsbudsjett for 2014 vert første året i økonomiplanperioden. Budsjettprosessen for budsjett 2014 har vore følgjande: Rådmannen sendte ut budsjettskriv første halvdel av juni. Ein del av einingsleiarane har vore på separate møte med kommunalsjef og rådmann. Ynskje om nye og utvida tiltak er fremma på eige skjema. Leiargruppa har i september/oktober arbeidd med å laga eit budsjett i balanse. Rådmannen sitt budsjettframlegg vart presentert for einingsleiarar og tillitsvalde på møte 29.oktober. Innan utgongen av november månad skal formannskapet gje innstilling til kommunestyret, som skal vedta eit budsjett og økonomiplan innan utgongen av året. HOVUDMÅL FOR KOMMUNEN Austevoll kommunestyre vedtok i møte 18. juni 2013 ny kommuneplan. I samfunnsdelen er det vedteke følgjande hovudmål for kommunen:! Austevoll kommune skal vera ein vekstkommune med aukande folketal. I planperioden skal austevolling nr 5000 ynskjast velkomen.! Austevoll kommune skal vere ein attraktiv bustadkommune med gode oppvekstvilkår og eit rikt kultur- og aktivitetstilbod! Austevoll kommune skal vera ein JA - kommune overfor innbyggjarar og næringsliv og yta god kommunal service og tenester.! Austevoll kommune skal arbeide for at kommunikasjonane vert gode for næringsliv og busette. Det er eit mål å knyta Austevoll til fastlandet med fast vegforbindelse.! Austevoll kommune skal vera den leiande maritime kommunen med fokus på styrking av fiskeri, havbruk og offshore næring samstundes med tilrettelegging og utvikling av nye næringar i Austevoll i eigne næringsområde.! Austevoll kommune skal gje eit godt og tilpassa tenestetilbod til innbyggarane i alle livsfasar. Det er viktig i budsjett/økonomiplan og i alt anna planarbeid å ha fokus på desse måla. Budsjettframlegg 2014 Side 4 av 19

51 TENESTENIVÅET I AUSTEVOLL Økonomiplanen må ta utgangspunkt i eit realistisk bilete av situasjonen i dag. Austevoll høyrer til kommunegruppe 3 (KOSTRA). Det er Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. Rekneskapen for 2012 viser at Austevoll kommune har låge driftsutgifter for alle områder (tabell 1). Kommunale driftsutgifter kan samanliknast ved hjelp av KOSTRA-funksjonane. Nøkkeltala må korrigerast for ulikskapar mellom kommunane (dette kan være ulik del eldre yngre, geografi og sosiale forhold). I tabell 1 er Austevoll samanlikna med nokre nabokommunar, samt Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Hitra er kanskje den kommunen i Noreg som best kan samanliknast med Austevoll, ei øykommune med tilsvarande innbyggartal, hovudsaklig havbruk som næringsinnkomme, med fleire store reiarar, fiskebedrifter og skipsvert, og store internasjonale børsnoterte selskap innan havbruk og fiske. Tabellen viser at Austevoll har lågare driftsutgifter på alle nøkkeltal enn gjennomsnittet i kommunegruppe 3. Vi ser av tabellen at Austevoll kommune hovudsakleg ligg likt med Hitra. Det er eit avvik på sosialtenester år og barnevern, men dette skuldast i hovudsak feil i rapportering av KOSTRA-tal hos Hitra. Elles har Austevoll svært låge administrative kostnadar. Låge kostnader på barnehagar hos Fitjar skuldast i hovudsak ein billig drifta kommunal barnehage. Tabell 1: Nøkkeltal for driftsutgifter i Austevoll og andre kommunar Nøkkeltal Austevoll Hitra Fitjar Sund Os Gruppe 3 Hordaland Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Kvaliteten kan samanliknast ved hjelp av kommunane sine KOSTRA-rapportar til staten og ande kjelder. I dag rapporterast det til politisk nivå på mellom anna resultat på nasjonale prøvar, elevundersøkingar, eksamensresultat og sjukefråver. Det er eit mål å rapportere kvalitet og resultat på fleire tenesteområde. Austevoll kommune har etter rådmannen si vurdering eit rimeleg godt tenestetilbod til innbyggjarane i kommunen. Budsjettframlegg 2014 Side 5 av 19

52 BUDSJETT 2013 I 2013 har kommunestyret mellom anna styrka og/eller innført følgjande tiltak: Drift! Lærartettleik! Tilskott til lag og foreiningar! Folkehelsekoordinator inkludert MOT! Vedlikehald av kommunale eigedomar! Internkontrollsystem! Fullfinansiering av leirskule! Konkurranseutsetjing av pleie og omsorgstenestene! Kulturskule! Ruskonsulent Investering Tabell 2 Nummer Prosjektnamn Eidsbøen bufelleskap Austevoll ungdomsskule Elbil Asfaltering Kjøp av grunn fiskerihamn Selbjørn Idrettshall Omsorgsbustader i Bekkjarvik Rehabilitering kyrkja Adresseprosjektet Skoleinvesteringar i nord Brannstasjon Motorcrossbane Kai Storebø og Møkster Mobildekning Trafikksikring ved ungdomsskulen Sum Prosjekt 1 4 er sluttført i 2013, prosjekt 5 er planlagt sluttført i 2013 og 6 9 er påbegynt, men enda ikkje avslutta. Dei andre tiltaka vil i budsjettforslaget bli overført til budsjett Budsjettframlegg 2014 Side 6 av 19

53 FØRESETNADER FOR BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Folketalet i kommunen har stor innverknad på både utgifter og inntekter i kommunebudsjettet. Talet på skuleungar, ungar i barnehagen og eldre er viktige for utgiftene. Folketalet har stor innverknad på rammetilskotet og skatteinngangen. Austevoll kommune lagar ikkje eigne prognosar for folketalet. Økonomiplanen er basert på SSB sine framskrivingar av folketalet i Austevoll. SSB lagar fleire ulike framskrivingar. Planen legg til grunn at folketalet veks frå 4856 innbyggjarar i 2013 til om lag 5300 i Figur 1 Folketal i Austevoll kommune etter alder år eller eldre år 6-15 år 0-5 år Tabellen under viser at talet på elevar i skulen aukar med om lag 60 totalt dei neste fire åra. Talet på ungar i barnehagealder aukar med 36. Talet på folk over 80 år går noko ned. Tabell 3 Per år år år år år år år og eldre Sum Budsjettframlegg 2014 Side 7 av 19

54 STATSBUDSJETT 2014 Regjeringa la 14. oktober 2013 fram forslag til statsbudsjett for Hovudpunkta i regjeringa sitt økonomiske opplegg betyr følgjande for Austevoll kommune:! Dei frie inntektene er auka med 4,7 %, mot 4,1 % på landsbasis! Veksten i dei frie inntektene er meint å dekke mellom anna auka kostnader knytt til utviklinga i folketalet og auka pensjonskostnader! Lønsvekst på 3,5 %! Prisvekst på kjøp av varer og tenester på 1% Rådmannen har ved vurdering av frie inntekter teke omsyn til lokale forhold, særleg skatt på formue og justert dei frie inntektene ned til ein auke på 3,1%. AUSTEVOLL KOMMUNE SINE FRIE INNTEKTER UTAN EIGEDOMSSKATT: Skatt på inntekt og formue har for Austevoll vist seg å væra vanskelig å fastslå med stor nøyaktigheit, og ein har i år derfor utvida modell og berekningsgrunnlag. Bakgrunn for budsjettforslag og økonomiplan ligg ei vurdering av skatten sett historisk, formuespåverknad, fiske og KS sin skattemodell. Tabell 4 viser Austevoll sine frie inntekter og økonomiplan utan eigedomskatt. Tabell 4 Frie inntekter utan egedomsskatt Budsjett Prognose Rammetilskott Inntektsutjaming Netto rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Skatt på inntekt og formue i 2014 er kalkulert til kr 173 mill. I fylkesmannen sitt budsjettskriv til kommunane er det for Austevoll kommune lagt til grunn 184,9 millionar i skatt på inntekt og formue. I budsjettskrivet til kommunane seier fylkesmannen at kommunane må justere for lokale tilhøva knytt til skatteutviklinga. Austevoll kommune er i ein særstilling i høve til formuesskatt. Rådmannen har difor etter diskusjon med fylkesmannen redusert skatteanslaget. Figur , , , , , , , ,00 Estimert skatt Lågt skattenivå Høgt skattenivå ,00 Budsjettframlegg , Side 8 av

55 , , , , , , , , , , Estimert skatt Lågt skattenivå Høgt skattenivå I 2003 og 2010 var det store reduksjonar på skatt i november grunna reduksjon i formueskatten. Det er forventa at dette og vil kunne slå ut i Figur 3 viser aksjekursane til dei 2 største børsnoterte selskapa i Austevoll kommune og skatten for kommunen. Aksjekursane kan brukast som ein peikepinn på endringar i formueskatten. Aksjekursane er forskyvd i tid slik at dei samsvarer med skatteåret. På bakgrunn av figur 3 ser ein tydleg samanheng mellom aksjekursane og skatten i Austevoll. Aksjekursane for 2013 og framover er basert på forventa tal frå analytikarar. Figur 3 Budsjettframlegg 2014 Side 9 av 19

56 AUSTEVOLL KOMMUNE SINE SAMLA INNTEKTER: Samla inntekt i 2014 er berekna til om lag 342,5 millionar (tabell 5): Tabell 5 Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter I budsjett ligg det inne eigedomsskatt på verk og bruk med om lag 3,2 millionar. Satsen for eigedomsskatten for planperioden er foreslått uendra. BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN I driftsbudsjett har rådmannen inkludert desse nye tiltaka: Tabell 6 Ønske 2014 Arbeidsgiverkontroll Innføring av elektronisk faktura -inngående Midlar til kurs Prosjektstilling arkiv Styrking drift og vedlikehald Tilskott til opphold Folkehøgskule Arbeidsplanlegger i Profil Psykolog 50% Ruskonsulent 60% Undervisningsmateriell/lærebøker Tilskott gravplasser Stilling fritidsklubb Leiarutviklingsprogram (kr ) - Sum Styrking av arbeidsgjevarkontroll Austevoll kommune har i dag ein avtale med Bergen kommune om å utføre arbeidsgjevarkontroll for å avdeke eventuelle avvik i innmelding og betaling av offentlege avgifter. Skattedirektoratet har satt eit årlig kontrollomfang tilsvarande 5% av kommunen sine arbeidsgjevarar. Dette betyr om lag 14 kontrollar i året for Austevoll kommune. I 2012 vart det gjennomført 2 kontrollar, og vi ligger an til same nivå i Budsjettframlegg 2014 Side 10 av 19

57 Rådmannen ønskjer difor å styrke dette arbeidet slik at kommunen kommer nærmare målet om 14 kontrollar i året. Innføring av elektronisk faktura (EHF) Elektronisk Handelsformat (EHF) er et statlig standardformat for sending og mottak av faktura og kreditnota elektronisk. I dag er det et krav at alle statlige verksemder skal kunne ta i mot faktura og kreditnota på dette formatet. Frist for kommunane til å tilpasse seg dette formatet er Ved å ta i bruk dette formatet reduserer behovet for handsaming (skanning og tolking) av papirfaktura. Rådmannen ønskjer å prioritere dette for å i møte komme offentlege krav og effektivisering. Kursing Det har i fleire år vært satt av for lite midlar på kursing av tilsette. I 2014 ønskjer rådmannen å prioritere Servicekontoret og Bygge- og delesak. Arkivprosjekt Interkommunalt arkiv i Hordaland (IKAH) har eit eige tidsavgrensa prosjekt for ordning av arkiv frå Materiellet for denne perioden må ordnast og ryddast før vidaresending til Interkommunalt arkiv. IKAH tar ikkje imot arkiv som ikkje er ordna. Dette er eit omfattande og nøyaktig arbeid, som vil krevje mykje tid. Vi har i det siste hatt døme på at det er naudsynt med ajourført arkiv. Til dømes i samband med ev. erstatningssaker mot kommunen. Styrking av drift og vedlikehald Det har vært eit stort etterslep i generelt vedlikehald i kommunen over mange år. Vedlikehaldsbudsjettet blir derfor styrka i Bruken av midlane vil følgje framlegg til vedlikehaldsplan, som kommunestyret vil få til handsaming. Folkehøgskuletilbod Nokre ungdommar som er knytt opp til Helseservicekontoret med ulike tenestetildelingar er i ein alder der folkehøgskule vert vurdert som eit godt/rett tiltak. For at ungdomane skal få assistent ved skulen, må kommunen inn med midlar/ressursar. Arbeidsplanlegger i Profil Innføring av eit verktøy for å planleggje arbeidsdagen for dei som går i turnus, samt eit verktøy for Helseservicekontoret/økonomikontoret som kan fakturera og kontrollere på ein enklare måte. Dette er eit prosjekt i samarbeid med Aleris. Psykolog for barn og unge Det er registrert eit stort behov for psykolog. Ein psykolog vil kunne jobbe førebyggjande og gi behandling. Dette er eit satsingsområde frå Helsedepartementet og vi vil og søkje midlar frå dei, slik at vi kan få ein psykolog i 100% stilling Budsjettframlegg 2014 Side 11 av 19

58 Ruskonsulent Austevoll kommune vedtok hausten 2012 ein rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden I forlenginga av denne planen vart det søkt til Fylkesmannen om ytterlegare tilskotsmidlar til kommunalt rusarbeid spesifikt for å kunne starte opp ei 2- årig prosjektstilling som ruskoordinator. Stillinga er dels finansiert av tilskotsmidlar frå Fylkesmannen, øvrig finansiering er kommunale midlar. Forsterka innsats innan rusfeltet har gitt gode resultat, og det er viktig å vidareføre dette arbeidet. Undervisningsmateriell/lærebøker Skulane har ikkje klart å oppdatere seg på nye lærebøker etter reform 06. Det er viktig at desse pengane blir lagt inn i skulane sine årlege driftsbudsjett. Tilskott gravplassar Kommunalt tilskott til gravplassar er lågare enn faktiske kostnader. Differansen blir i dag finansiert av vedlikehaldsmidlar og midlar som skal gå til barne og ungdomsarbeid. Det er eit kommunalt ansvar å drifta kyrkjegardane. Stilling fritidsklubb Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne ynskjer midlar til å opprette stilling som er retta mot fritidsklubb for menneske med spesielle behov. Rådmannen støttar dette og sett av midlar i budsjett. Leiarutviklingsprogram Rådmannen legg opp til å gjennomføra eit 3-årig leiarutviklingsprogram i Frå KS har ein fått tilsegn om kr av OU-midlar til føremålet, og som kjem i tillegg til det ein må gå inn med av eigenfinansiering. Dette må dekkjast innanfor etablerte lønskostnader, samt rådmannen sin disposisjonskonto. Budsjettframlegg 2014 Side 12 av 19

59 BUDSJETTFRAMLEGG 2014 OG ØKONOMIPLAN Budsjettframlegg og økonomiplan på ansvarsnivå, nettorammer. Sentraladministrasjon Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Politiske styringsorgan Revisjon Rådmannskontor Økonomikontor Servicekontor Drift og vedlikehald Bygge-og delingsaker - (622) Brann og redning Folkehelse Kommunehuset Nordstrandbygget Ymse tenester Kyrkja Sum Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skulekontor Skulepsykologisk kontor Selbjørn skule Møksterskule Trolandshamar skule Storebø skule Austevoll ungdomsskule Kolbeinsvik skule Grunnskulen felleskostnader Vaksenopplæring Private barnehager Spesialpedagogiske tiltak Kulturskule Kulturkontor Bibliotek Sum Oppvekst og kultur Helse og omsorg Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Helseadministrasjon Helseservicekontoret Helseavdelinga Legetenesta Sosialkontortenester Barnevern Austevoll hpo Heimetenester, område sør Nattevakt Eidsbøen bufellesskap Austevoll po administrasjon Selbjørn pleie og omsorgssenter Austevoll po-pleie Austevoll arbeidssamvirke A/S Sum Helse og omsorg Skatt finans Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatter og rammetilskot Finansiering Sum Skatt og finans Mindreforbruk til disposisjonsfond Budsjettframlegg 2014 Side 13 av 19

60 I økonomiplan er det lagt til grunn vidareføring av drifta i 2014 med prisjustering i tillegg til økte renter og avdrag. INVESTERING Tabell 7 viser rådmannen sitt framlegg til investeringar: Tabell 7 Prioritering Investering Pågår Selbjørn Idrettshall Pågår Omsorgsbustader i Bekkjarvik Ikkje starta Motorcrossbane Ikkje starta Kai Storebø og Møkster Ikkje starta Mobildekning Ikkje starta Trafikksikring ved ungdomsskulen Startlån Tankbil Anbod 3 Naudnett - brann og legeteneste IT- investeringar El-bil Eidsbøen Utbygging Storebø skule Anbod Anbod 7 Vei fiskerihamn Anbod 8 Rehabilitering idrettsanlegg Brannstasjon Utbygging Trolandshamar skule Anbod Anbod 11 Hurthammertunet Vegljos Asfaltering Folkehelse Turløypar Oppgradering kommunehus Rehabilitering Kolbeinsvik skule Anbod 17 Rehabilitering Møkster skule Anbod SUM Påbegynte investeringstiltak er vidareført i budsjett/økonomiplanen. Rådmannen legg fram eit investeringsbudsjett med ei totalramme på om lag 119 millionar i Dette inkluderar nye tiltak og tiltak vedtatt, men ikkje fullført i Tiltaka er finansiert med lån og tilbakeført moms. Tabell 8 Finanisering Mva komp Løpende lån frå Låneopptak Investeringstilskott frå staten Finansiering Budsjettframlegg 2014 Side 14 av 19

61 Rådmannen er merksam på at lånegjelda dei komande åra vil auke mykje. Dette reduserar handlingsrommet på drift og gjer kommunen sårbar for svingingar i rentene. Rådmannen vil tilrå at kommunen nedbetaler låna med om lag 4% pr år av lånegjelda. Dette er lagt inn i budsjett og økonomiplan. Nokre av tiltaka er ført opp utan beløp. Dette er gjort for at tilbydar ikkje skal ha eit kommunalt budsjett å sjå til når investeringstiltaket skal prisast. Rådmannen har satt opp investeringstiltak i prioritert rekkjefølgje. Dersom eit tiltak kostar meir, kan det føra til at tiltak lenger nede på lista ikkje kan startast opp neste år. Tiltak som er nede på lista, kan ikkje startast opp før tiltak lenger oppe er prisa. Prioriteringslista blir derfor også ei liste over kva tiltak som fyrst skal startast opp. Rådmannen tilrår at tankbil, naudnett, IT investeringar - som er auka med kr , ny elbil til Eidsbøen bufellesskap og Storebø skule kjem fyrst på prioriteringslista i Rådmannen vurderer at dette er tiltak som ein ikkje kjem utanom. Veg inn i fiskerihamna er ført opp som tiltak 7, men oppstart vil fyrst kome i Dette er også eit tiltak som rådmannen meiner ein ikkje kan prioritere bort. Rådmannen har satt rehabilitering av idrettsanlegg høgt oppe på prioriteringslista, med kr 5 mill i tre år til oppgradering og deretter 1 million årleg til ordinært vedlikehald. Kommunen har vært flink til å bygge nytt, men har brukt lite til å holde anlegga ved like. Dei komande åra vil det krevje mange kroner for å oppgradere anlegga. Rådmannen tilrår at dersom kommunen skal bygge ny brannstasjon, må det leggast inn fasilitetar som møterom, kontor og infrastruktur for beredskap og kriseleiing. Rådmannen vil og gå inn for at bygget blir dimensjonert slik at drift og vedlikehaldsavdelinga kan lokaliserast her. I anbodsgrunnlaget låg to opsjonar, ein for berre brannstasjon til om lag kr 7,8 millionar, og ein som inkluderte alle fasilitetar til ein samla kostnad på kr 11,6 millionar. Budsjett 2013 til brannstasjon er på om lag 5 millionar (investering og fondsmidlar). Rådmannen har lagt inn full utbygging av brannstasjon som prioritet 7. Rehabilitering av Trolandshamar skule bør også påbegynnast i 2014, medan dei andre skulane bør ein ta lenger ut i økonomiplanperioden. Rådmannen har ikkje prioritert lokalmedisinsk senter. Det ville ha vært ein stor fordel å få samla lege- og helsetenestene i eit eiga hus. Det gir eit større kompetansemiljø og ein betre teneste for innbyggjarane. Frå 2016 er det ei plikt for kommunane å tilby døgnopphald for personar med behov øyeblikkelig hjelp. Dette kan og etablerast i eit lokalmedisinsk senter, utan at det er ein føresetnad. Rådmannen ser det som ein føresetnad at eit slikt tilbod blir etablert i tilknyting til PO-senteret. Rådmannen har heller ikkje prioritert kommunalt symjebasseng. Det ble i haust klart at Austevoll kommune ikkje fekk tildelt tilskotsmidlar frå staten til bygging av kommunal symjehall. Symjebasseng er svært kostnadsintensive anlegg og vil krevje relativt store beløp på framtidige driftsbudsjett. Rådmannen meinar dette ikkje kan Budsjettframlegg 2014 Side 15 av 19

62 prioriterast med dei store investeringsbehova kommunen har, og med dei aukande drifts- og vedlikehaldskostnader på andre område i åra som kjem. Dersom kommunestyret framleis vil prioritere dette, meiner rådmannen at ein fyrst må utgreie kva driftskostnader ein vil få etter at det er bygd. Rådmannen legger ved liste over tiltak som er spilt inn, men ikkje er prioritert i økonomiplan i vedlegg 1. LIKVIDITET Likviditeten har dei siste åra vært god, dette ser også ut til å gjelde for Austevoll kommune har konsernkonto i Nordea som gjev stor grad av fleksibilitet til å disponere dei ubunde midlar som til ei kvar tid er på konto. I åra som kommer vil det være viktig å bygge opp drifts- og kapitalfond for å møte svingingar i inntektene og uførutsette utgiftar for kommunen. GJELDSOVERSYN Pr vil kommunen ha om lag kr 266 millionar i lån, og av dette utgjer startlån om lag kr 24 millionar. Budsjett for 2014 og økonomiplanperioden er lagt inn med dagens rentenivå; gjennomsnittsrente på 2,6 %. Rådmannen forventar ikkje renteauke i Lånegjelda vil frå 2014 auke betydeleg for å kunne gjere investeringar blant anna innan skulesektoren. Denne auken i investeringar vil få konsekvensar for framtidige driftsbudsjett. Renter og Avdrag Austevoll Tal i 1000 kr Renter Avdrag på lån Budsjettframlegg 2014 Side 16 av 19

63 Gjeld pr innbyggjar i kommunen ved utgangen av 2014 utgjer om lag kr eksklusiv startlån. Til samanlikning er landgjennomsnittet om lag kr pr innbyggjar i Gjeld pr innbyggar vil auke til om lag kr i 2016 med dagens investeringsplanar. Lånegjelda vil være om lag 93% av årlege inntekter i Det er meir enn landsgjennomsnittet. Gjelda vil vera større enn dei årlege inntektene i åra etter Dette vil gje kommunen ein renterisiko. Det er eit mål at framtidige investeringar også må kunne finansierast med bruk av eigenkapital. Lånegjeld og driftsintekter Austevoll Tall i 1000 kroner, løpende priser Lånegjeld Inntekter KOMMENTARAR TIL ØKONOMIPLAN Drift 2014, inkludert nye tiltak etablert i 2014, er vidareført i økonomiplan perioden, med unntak av tiltak med berre eitt års varigheit, t.d. arkivprosjektet På investeringssida har rådmann prioritert rehabilitering av alle skulane. Rådmannen har ikkje funne rom for å prioritere t.d. symjeanlegg eller lokalmedisinsk senter. Vurderinga som ligg til grunn for dette er at skuleinvesteringane er så store at det ikkje er økonomisk forsvarleg å ta opp meir lån i eit langsiktig perspektiv. I økonomiplan perioden varierer sum til avsetjingar mellom 3,7 millionar i 2014 og 6,3 millionar i BUDSJETTKOMMENTAR For dei områda som ikkje er spesielt nemnd er aktivitetsnivået vidareført frå Som synt i vedlegg 1, er det meldt inn ynskje om mange tiltak innan drift og investering. Rådmannen sine prioriteringar er synt i budsjettframlegget. Det er svært positivt at Austevoll kommune også i år kan auke tenestetilbodet. Budsjettframlegg 2014 Side 17 av 19

64 I løpet av 2013 har det vært ein stor omorganisering av heile organisasjonen. Dette har ført til nye ansvars- og funksjonsområdar som gjer at det ikkje er mogeleg å samanlikne budsjett og rekneskapstal på ansvars- og funksjonsnivå. VEDLEGG Vedlegg 1. Ynskje om utvida tenestetilbod/nye tiltak Budsjettframlegg 2014 Side 18 av 19

65 Vedlegg 1 Innspel til nye tiltak som ikkje er lagt inn i budsjett Ansvar Ønske Drift Investering Økonomikontor Avstemmingsmodul Økonomikontor E-handel Servicekontor Arkivskap Servicekontor Trådløst nett i kommunen Drift og Vedlikehald Nye salongar i Austevollshallen Drift og Vedlikehald Ekstra midlar til vegar PPT Tilføring av midlar pga PTT leiar i adm Kolbeinsvik skule Elektrisk tavle Kolbeinsvik skule Innbu og utstyr Kulturskulen Redusere ventelista Kulturskulen Bandundervisning Kulturkontoret Deltaking i Bocuse d`or 2014/ NAV Styrking av mottak NAV Kvalifiseringsprogram frå 2 til 4 pers Bibliotek Diverse utstyr Helseavdelinga Ny 50% stilling Psykiatri Helseavdelinga Ny 100% stilling Helsesøster Eidsbøen bufelleskap Renhold Eidsbøen bufelleskap Tolketenester Servicekontor Kjøp av Officepakka Drift og Vedlikehald Nytt dekke løpebane idrettsanlegg Drift og Vedlikehald Skifte til kunstgras Drift og Vedlikehald Flombelysning friidrettsanlegg Drift og Vedlikehald Gjærde rundt friidrettsanlegg Drift og Vedlikehald Skifte dekke på austevoll kunstgrasbane Drift og Vedlikehald Oppussing/utomhusarbeid omsorgs-/utlegiebust Symjebasseng Symjebasseng Kyrkja 100 graver Stolmen Kyrkja 100 graver Bekkjarvik Kyrkja 12 graver Litlekalsøy Kyrkja Kjøp av areal graver Bekkjarvik? Kolbeinsvik skule Brannvarsling Kolbeinsvik skule Tak SUM Budsjettframlegg 2014 Side 19 av 19

66

67 Klassifisering: Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: Eidsbøen bufellesskap 1 Eining: Drift ja. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse Ja VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: I møte med kommunalsjefar og rådmann våren 2013 vart det innvilga budsjettauke på bakgrunn av behov for auka bemanning grunna enkeltvedtak. Denne budsjettjusteringa er ikkje lagt inn i budsjett for 2013 og må takast høgde for i budsjett for Eg anslår at justeringa må vere på kr ,-. Som følgje av auka bemanning er det og behov for auke i andre budsjettpostar: Ferievikarar: auke med kr , Avtalefesta tillegg: ,- Totalt vert det kr ,-. Effektar av tiltaket: Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Linn-Beathe Suphammer Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

68 Klassifisering: Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: Eidsbøen bufellesskap 2 Eining: Drift Ja. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse Ja VDL-felles (felles vedlikehal VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Det er uvisst kva behovet for bemanning vil vere på ein enkeltbrukar som har avlastningstilbod ved Eidsbøen bufellesskap. Per i dag er det behov for ein ekstra person utover grunnbemanninga på ettermiddag/kveld samt natt. Kan hende dette endrar seg på sikt, men det veit ein ikkje. Desse kostnadane må difor leggjast inn i budsjett for 2013 for å sikre eit forsvarleg tenestetilbod til vedkomande samt ein forsvarleg arbeidskvardag for dei tilsette Auke med kr , Auke med kr , Auke med kr ,- Effektar av tiltaket: Eg vurderer dette som eit må-tiltak for å sikre forsvarleg drift av tenestetilbod per i dag. Det vert ei fortløpande vurdering av behovet og redusering i bemanninga dersom ein ser at dette let seg gjere. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Linn-Beathe Suphammer Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

69 Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Klassifisering: Avdeling: Prosjektnummer: Eidsbøen bufellesskap 3 Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse ja VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: I 2013 oppretta Austevoll kommune avlastningsbustad til ein person i Eidsbøen bufellesskap. Dette medfører auka utgifter som må leggjast på det allereie eksisterande budsjettet. Når rekneskapstala for 2014 er klar kan ein vurdere behovet for budsjettering for Abonnement Matvarer Reiser mm 4500 Effektar av tiltaket: For å kunne oppretthalde avlastningstilbod vurderer eg dette til må-utgifter. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Linn-Beathe Suphammer Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

70 Klassifisering: Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: Eidsbøen bufellesskap 4. Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Det er behov for ein leasingbil til i Eidsbøen bufellesskap. For å kunne yte heimeteneste til dei tenestemotakarane som er tilknytta Eidsbøen bufellesskap er det ikkje lenger tilstrekkeleg med ein leasingbil som vi har epr i dag. I 2013 har vi nytta el-bilen til kommunen. Dette er uheldig for andre tilsette i kommunen som og har behov for bil. Det vert vanskeleg å basere seg på at tilsette i Eidsbøen bufellesskap skal nytte eigen bil. Dette fordi ein i stor grad har tenestemottakarar med i bilen. Dersom det opstår skade er dette noko den tilsette må dekke privat. Dei fleste vegrar seg for å nytte privat bil i arbeidstida. Dei fleste vegrar seg for å nytte privat bil i arbeidstida. Utgifter til ein ekstra leasingbil er skissert under og er basert på informasjon frå Lars Erling Horgen Leige/leasing Drivstoff Effektar av tiltaket: Ved å få ein leasingbil til vil ein sleppe organiseringa med å låne kommunehuset sin el-bil og dei tilsette på kommunehuset vil kunne nytte el-bilen fullt ut. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Linn-Beathe Suphammer Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

71 Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Klassifisering: Avdeling: Prosjektnummer: Eidsbøen bufellesskap 5 Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Tilsette i Eidsbøen bufellesskap tar seg per i dag av reingjering av personalrom/kontor/toalett sjølv. Grunna auka arbeidsmengde ser eg at det det siste året har vore dårlegare reingjering av lokala då ein ikkje kan prioritere dette framfor behova til tenestemottakarane. Det er stor aktivitet i desse romma og viktig med godt reinhald. Eg ber om at ein kan få kjøpe vasketeneste frå eksterne og at dette vert lagt inn i budsjett for Effektar av tiltaket: Betre reinhald som er viktig for tilsette og tenestemotakarar, samt at ein administrerer mat og medisiner i lokala. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Linn-Beathe Suphammer Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

72 Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Klassifisering: Avdeling: Prosjektnummer: Eidsbøen bufellesskap 6 Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse Ja VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Ein av dei pårørande er framandspråkleg og det er behov for tolk for å kumme formidle korrekt informasjon i møter. Effektar av tiltaket: Sikre at ein får gitt/mottatt korrekt informasjon. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Linn-Beathe Suphammer Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

73 Notat til orientering Til: Per Olav Sørås Thomas Martin Larsen Kopi til : Frå : Ann-Rita Kolbeinsvik Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 13/893-16/ARK FE Budsjettnotat frå Helsestasjonen Notatet er skriven av leiande Helsesyster Hege Iren Austevoll. Budsjettnotat. Behov for meir ressurser til helsestasjonen og skulehelsetenesta. Austevoll har i dag 3,5 årsverk i helsesøstertenesta. Av dette er utgjer 1,2 årsverk helsestasjonsarbeid (barn 0-5 år), ca 2 årsverk skulehelsetenesta (5-17 år). I tillegg har leiande helsesøster ca 30 % til leiing og fagansvar. I 2010 utarbeida Helsedirektoratet ein rapport; Utviklingsstrategier for helsestasjon-og skolehelsetenesten. I denne rapporten vert det blant anna prøvd å setje ein nasjonal minstenorm for bemanning i helsesøstertenesta. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lokale lavterskeltilbod til barn og unge og deira foreldre. Helsestasjonen vert nytta av av nær 100 % av populasjonen. Vaksinasjonsdekningen i Norge er blant den høyeste i verda. I ungdomsskolene og videregående skule synar undersøkingar at der tjenesten er regelmessig til stede over tid ver den nytta av 50 % av elevene. Flere nye oppgaver er og vil verte pålagt tenesta framover. Eksempler på dette er HPV vaksinering av jenter, oppfylging av for tidleg fødte barn, nye retningslinjer for veging og måling, nye retningslinjer for førebygging og behandling av overvekt og fedme, førebygging og oppfylging av kjønnslemlestelse og forebygging av tvangsekteskap.

74 Austevoll kommune Side 2 av 2 Utfrå den nasjonale anbefalinga som kom i etterkant av denne rapporten så ligg Austevoll kommune under med 1 stilling for å kome opp i nasjonal minstenorm i tenesta vår. Det er særleg i skulane at helsesøstertenesta har behov for meir ressursar. Sjølv om me er glad for å vere representert med tenesta på alle skulane i kommunen, er det behov for meir ressurser for å klare å fylgje opp dei elevar som har behov for det. Det er særleg på ungdomsskulen og på vidaregåande at behovet er størst. Oppgåvane me bruker mest tid på er elevar som slit med psykiske vansker, og overvektproblematikk. Effekta ved å tilføre 1 ekstra stilling til skulehelsetenesta vil vere blant anna vere at me fanger opp dei som slit psykisk på eit tidlegare tidspunkt, slik at dei unngår å utvikle varig psykisk sjukdom, og på sikt kome over i voksenpsykiatrien. Me har i dag for liten tid til å fylgje opp dei me finn som har psykiske vansker både på barne- og ungdomsskulen og på den vidaregåande skulen. En del gonger må me avise dei som ynskjer samtale og oppfylging, fordi me brukar for lang tid på mest alvorlege sakene, som f.eks sjølvskading, sjølvmordtanker o.s.v. Det er og eit stort behov for å jobbe meir i forhold til overvektsproblematikken hos barn og unge i kommunen. Fedme er ein risikofaktor for å utvikle ein rekkje sjukdomar, både av fysisk og psykisk art. Ved å ta fatt i dette så tidleg som mogeleg kan helsesøstertenesta bidra til å hindre utvikling av overvekt og fedme til dei barna som er i faresona. Slik situasjonen er i dag, avdekker me overvekt på våre lovpålagte målinger, men me har ikkje nok ressurser til å fylgje dei godt nok opp vidare. Me treng meir ressurser for å kunne jobbe forebyggjande og helsefremjande i forhold til både psykisk helse og overvektsproblematik, i motsetning å bruke for mykje av tida på problem og vanskar som allereie er oppstått og der det dermed er vanskeleg å få til ein positiv endring. Arkivsak: 13/893-16

75 Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: Pedagogisk psykologisk teneste Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Grunna omorganisering i kommunen frå har leiar ved PPT vorte leiar for Helse-PPT. Dette medfører at utøvande PPT-arbeid blir leigd inn frå private. Det må tilførast midlar til PPT for å ivareta den oppgåva leiar har hatt ut mot brukarane. PPT stipulerer den nye leiarfunksjonen til mellom 50 og 60 % stilling. Denne vurderinga er gjort ut frå kor mykje tid det går til kvar eining som personal- og økonomileiar. Rundt rekna ein halv arbeidsdag pr eining går med til dette arbeidet; helsestasjon, psykisk helse, barnevern, fysioterapi tenesta og jordmor, samt PPT Somme veker går det mykje meir tid. Kostnaden til 60% stilling vil bli kr , dersom ein legg til grunn løna dei andre tilsette ved kontoret har. I det reknestykket er det kun løn som ligg inne, ikkje sosiale kostnadar. Effektar av tiltaket: PPT vil kunne ivareta lovpålagde oppgåver. Leiarfunksjonen i Helse-PPT vil bli betre ivaretatt. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak:

76 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Oppvekst Prosjektnummer: prosjektsøknad Eining: Kulturskulen X Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: x X Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x X VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Reduksjon av venteliste i kulturskulen. Ansvar: 2310 Funksjon: 3830 Skildring av tiltaket: Reduksjon av venteliste i kulturskulen. Ved denne utvidinga vil kulturskulen få 12 nye elevplassar. Kostnad: på årsbasis, kr i 2014, med oppstart frå 1. august. Bruttokostnad, lønskostnader pr. år: kr Auka kontingentinntekt pr. år: kr Nettokostnad pr. år: kr. Effektar av tiltaket: Dette ser ut til å føre til at alle seinast vil få plass året etter at dei har søkt første gong. Svært mange søkjer i 1. klasse, og desse kan ofte med fordel vente eit år. Det vil seie at at venteliste-problemet ikkje lenger er til stades. Litt venteliste vil det vere, då ein i motsett fall måtte hatt nokre tomme plassar. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan X Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett X Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar X Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr X Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette X Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Audun Alvsåker Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

77 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Oppvekst Prosjektnummer: prosjektsøknad Eining: Kulturskulen X Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: x X Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x X VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Band-verkstad i kulturskulen Ansvar: 2310 Funksjon: 3830 Skildring av tiltaket: Gje tilbod om band-undervisning i kulturskulen. Vi ser føre oss at vi set i gong med 3 grupper med om lag elevplassar. Dette er eit tilbod til dei som allereie har fått ei grunnopplæring innan eit instrument eller song, og ynskjer å delta i eit band. Kostnad: på årsbasis, kr i 2014, med oppstart frå 1. august. Bruttokostnad, lønskostnader pr. år: kr Auka kontingentinntekt pr. år: kr Nettokostnad pr. år: kr. Effektar av tiltaket: Til no har musikkopplæringa i kulturskulen i hovudsak vore rein song- eller instrumentalopplæring, og samspel i grupper har vore knytt til konkrete konsertar og arrangement. Dette tiltaket fører til at elevar som ynskjer det, kan få undervisning i band, så sant dei har fått naudsynt grunnopplæring på song eller instrument. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan X Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett X Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar X Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr X Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette X Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Audun Alvsåker Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

78 Klassifisering: Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: 3100 Helseservidkontoret Eining: x Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Arbeidsplanleggar /2540 Skildring av tiltaket: Arbeidsplanleggar i Profil: Eit verktøy for å planleggje arbeidsdagen for dei som går i turnus. Samt eit verktøy for Helseservicekontoret/økonomikontoret som kan fakturera på ein enklare måte. Dette kan og vera eit kontroll verktøy for tenesta. Effektar av tiltaket: Kvalitetssikring av tenesta samt meir effektiv utnytting av ressursar. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan x Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Jofrid Troland Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

79 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Prosjektnummer: Skule prosjektsøknad Eining: Drift Kolbeinsvik skule. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: X X Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse X VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Utskifting av dei gamle elektriske tavle med skrusikringaansvar: 2170 Funkjson: 2220 Skildring av tiltaket: Skulen har fått avvikspåtale i fleire branntilsyn for manglar i branntryggleiken grunna utrangert el-anlegg i delar av bygget. Branntilsynet har no varsla at det vil koma pålegg om utbetring m/kort frist og trugmål om dagsmulkt om ikkje avviket vert lukka. Handlingsplanen med opplysingar om når og korleis avvik vert retta på krevjast ferdigstilt innan 31.oktober Vidare skriv brannsjefen "Dersom det innan fristen ikkje er komen tilfredsstillande tilbakemelding, vil brannsjefen gje pålegg om retting av avvik, jfr. Brann- og eksplosjonsvernloven 37." To av sikringstavla i hovudbygget på skulen er frå tida skulen blei bygd. Desse gamle skru-sikringstavla er utdaterte og farlege. Skulen har mista straumen fleire gongar dei siste åra grunna feil i desse tavla. Branntilsynet krev at dei skal skiftast ut med moderne tavle med automatsikringar. Kostnadsanslaget er innhenta frå Elholm elektro A/S oktober 2011 Effektar av tiltaket: Auka branntryggleik på skulen og lukking av avviksmelding frå Branntilsynet Planlagd start: Snarast Estimert avslutning: Kort tid etter oppstart Søknadssummen i kroner Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): år Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette X HMS sjekkliste X ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Thomas Johnson 03.sep.13 rektor Kolbeinsvik skule Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

80 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Prosjektnummer: Skule prosjektsøknad Eining: Drift Kolbeinsvik skule. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: X X x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse X VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Auking av innbu frå 0 Ansvar: 2170 Funkjson: 2020 Skildring av tiltaket: I 2010 var budsjettet for innbu og utstyr kr Dette er eit normalt nivå som gjer at skulen har høve til vanlege innkjøp. I framlegget til budsjett 2012 vart posten for innbu og utstyr redusert til kr 0 og for å kunne gje posten for undervisningsmateriale eit realistisk tal i høve til årleg innkjøp utan at det endra balansen i budsjettet. Innkjøp av undervisningsmateriell må haldast på nivået det har no grunna mykje eingongslæreverk som ikkje kan velgjast bort om skulen skal ha lærebøker i faga. Men det fjerner ikkje trongen for å kunne fornye innbu og utstyr etter ein rulleringsplan. Posten for innbu kan ikkje stå på 0 frametter. Behovet for fornying av innbu er stort. Skulen bør ha kr til bruk på innbu og utstyr. Effektar av tiltaket: Pultar og elevstolar som er 30 år gamle må skiftast ut. Skulen vil få normale driftsrammer til investeringskjøp. Planlagd start: våren 2014 Estimert avslutning: Varig tiltak Søknadssummen i kroner Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): 15 Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste X Utarbeidd av: Thomas Johnson 3/ rektor Kolbeinsvik skule Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

81 Avdeling: Prosjektnummer: Skule prosjektsøknad Eining: Drift Kolbeinsvik skule. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: X X Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse X VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Brannvarslingsanlegg m/automatisk varsling Ansvar: 2170 Funkjson: 2020 Skildring av tiltaket: Søknad utvida tenestetilbod/ Skulen har fått avvikspåtale i fleire branntilsyn for manglar i branntryggleiken grunna vantande brannvarslingsanlegg. I rapporten etter branntilsyn 22.august 2012 har brannsjefen i Austevoll kommune no sette fram krav om ein handlingsplan for utbetring av avviket m.o.t. brannalarmsanlegg i kategori 2 med direkte varsling til Alarmsentral Brann. Handlingsplanen med opplysingar om nor og korleis avvik vert retta på krevjast ferdigstilt innan 31.oktober Vidare skriv brannsjefen "Dersom det innan fristen ikkje er komen tilfredsstillande tilbakemelding, vil brannsjefen gje pålegg om retting av avvik, jfr. Brannog eksplosjonsvernloven 37." Branntilsynet i Austevoll utførde eit nytt tilsyn Skulen har ikkje fått rapporten etter tilsynet men gjer rekning med at pålegg om utbetring kan koma. Skulen henta inn eit tilbod på brannvarslingsanlegg utan automatisk varsling i Då ville anlegget kosta kr Kravet frå branntilsynet er no innskjerpa grunna oppstart av SFO på Kolbeinsvik. Med prisstiging og auka krav frå branntilsynet jmf brev av 17/ (sak 11/399-11/10635) og brevet av 2/ (Sak 11/399-12/12574) vil anlegget koma på minst kr Effektar av tiltaket: Auka branntryggleik på skulen og lukking av avviksmelding frå Branntilsynet Planlagd start: Snarast Estimert avslutning: Kort tid etter oppstart Søknadssummen i kroner Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): år Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette X HMS sjekkliste X ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Thomas Johnson 3/ rektor Kolbeinsvik skule Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

82 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Prosjektnummer: Skule prosjektsøknad Eining: Drift Kolbeinsvik skule. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: X X Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse X VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Utskifting av tak på Kolbeinsvik skule Ansvar: 2170 Funkjson: 2020 Skildring av tiltaket: Taket på hovudbygget er gammelt og belegget er sterkt forvitra. Det har nådd slutten av sitt levetid. Det er stendig nye lekkasjar som vaktmeisteren slit med å få tetta då takmaterialet er slitt utover det som let seg reparera. Taket må utbetrast snart. Skulen henta inn kostnadsoversikt i september 2011 for å leggja alutak oppå eksisterande tak. Det er desse tala som ligg til grunn for kostnadsoverslaget. Effektar av tiltaket: Tiltaket vil førebyggja lekkasjer med påfølgjande råte- og soppskadar. Planlagd start: sommaren 2014 Estimert avslutning: sommaren 2014 Søknadssummen i kroner Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): år Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste X Utarbeidd av: Thomas Johnson 3/ rektor Kolbeinsvik skule Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

83 Notat for oppfølging Til: Helge Skugstad Kopi til: Inger Cecilia Uglenes Per Olav Sørås Rolf E. Nøstdal Sverre Rørtveit Frå : John Levi Weløy Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 13/893-13/12813/JLW FE Budsjett budsjett framlegg utbygging av nødnett Fase 3: Vest Stortinget vedtok 18. desember 2006 å starte utbygging av nytt digitalt nødnett i Noreg. Første utbyggingsområde var 6 politidistrikter i fylkene Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold. Brukarane av nettet vil være politi, spesialisthelsetenesta, kommunehelsetjenesta, brannvesen og 110-sentraler, også kalt nødetatene. Stortinget har lagt til grunn at staten skal koste bygginga av sjølve nødnettet og brukarutstyr til nødetatene (leveranse av kontrollromsutstyr og radioterminaler), mens utgiftene knytta til å drive nødnettet skal betalast av brukarane. Fase 3: VestFasen omfattar 3 fylker. Nødnett skal være ferdig utbygd i og klart til å takast bruk av nødetatene frå og med tredje kvartal Innføring i helsevesenet skal ferdigstillast innan utgangen av Budsjett framlegg 2014 Viser til kostnadsoverslag i e-post dat 10. juni 2013 frå Sverre Rørtveit, Direktoratet for nødkommunikasjon, (dnk) si priskalkulator for abonnement, brukerkategorier for brann og helse og kostnadsoverslag over terminaler frå Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, (DSB), (sjå vedlegg). Investerings- oppstartkostnader ,- (kr ,- delast med Os, Samnanger og Fusa) Terminaler, (radioapparat) ,- (Helsetenesta i Austevoll) Terminaler, (radioapparat) ,- (Brann- og redningstenesta i Austevoll) Opplæring i bruk av terminaler ,- (Brann- og redningstenesta i Austevoll) Drift Alarmsentral brann 0,- (Ingen endring i 2014, meirkostnader dekkast av fond) Totalt ,- Opprette poster under ansvar 1120 og funksjon 3391

84 Austevoll kommune Side 2 av 2 Gjer framlegg om eit drøftingsmøte med kommunalsjefar, kommunelege og brannsjef om det nye nødnettet vert vidareført under ansvar 1120 og funksjon 3391 eller om det skal etablerast eit nytt opplegg. Eksisterande nødmelingsanlegg må vidareførast inntil sikker drift av nødnett. Følgjande aktiviteter er i gang i Fase 3: - Installasjon av nye kommunikasjonssentraler for politiet - Inspeksjon av moglege plassering for basestasjonar - Byggesøknader - Arbeid i regionale prosjekter i politiet og brannvesenet - Avklaring av omfang av kontrollrom som skal bygges i fasen (Helse- Os legevaktsentral) - Identifisere prosjektleiarar og etablere regionale prosjekter (Helse) - Detaljplanlegging Det er gjennomført kontaktmøter med Fylkesmannen i alle tre fylkene og radioplanmøter med lokale representanter frå nødetatene. I løpet av 2013 ønsker dnk å gjennomføre informasjonsmøter med ordførarar og rådmenn. Samtlige politidistrikter i fasen vil ta i bruk første del av Nødnettleveransen, et system for integrert radio- og telefonibetjening, på sine operasjonssentraler første halvår Dok.dato Tittel Kostnad abonnement brann.xlsx Nødnett. Brukerkategorier for brann v pdf Nødnett. Brukerkategorier for helse v pdf Prisliste abonnement Nødnett.pdf Arkivsak: 13/893-23

85 Terminaler Middels Lav Meget lav Beredskap Antall Antall Callout Årsavgift Overordnet Antall Antall med uten Depot- Sum Sum 2013 Innb. døg- dag- bered- beredmann- Biler G.way/ Bil- Callout uten Srasjons- brann- brann vakt kasernert kasernert skap skap skaper totalt ICCS rep. montert RD ATEX m/vakt vakt terminal Båt Beredskap Øvrige stasjon vesen kr kr kr kr ex. Mva Austevoll, Hovedst. Storebø (110-Berge Mannskapsb., 1 Tank, 2 Kombi, 1 Båt kr kr kr kr 0 kr Austevoll, Depot Bekkjarvik kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 Austevoll, Depot Littlakalsøy kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 Austevoll, Depot Møkster kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 Austevoll, Depot Stolmen Austevoll kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr kr ,67 Årsavgift 2013 ex. Mva Årsavgift 2013 inkl. Mva Kr/innbygg er inkl mva

86 Nødnett - brukerkategorier for brannvesen og 110-sentraler Vedlegg til Nødnett prisliste for nødetatene, DNK-PUBL-0001 Brukerkategori Meget høy Funksjon Operatører på 110-sentral Høy Middels Brannstasjon med døgnkasernering. Mannskaper er på vakt på brannstasjonen i kontinuerlig vaktordning Brannmann (heltid) Brannmann (røykdykker radio heltid) Brannbefal/utrykningsleder (heltid) Kjøretøy (alle brannbiler) Lav Brannstasjon med deltid, dreiende vakt. Mannskaper er på vakt på dagtid eller har fast hjemmevakt. Mannskaper som inngår i dreiende vakt med møteplikt. Brannmann (røykdykker radio deltid) Brannbefal (deltid med dreiende vakt) Utdanning Norges brannskole Sivilforsvarets utdannings- og kompetansesenter Skogbrannhelikopteret 110 reserveradio Meget lav Utalarmeringsradioer for brannmannskap, alle mannskaper som har hjemmevakt i små kommuner uten krav til døgn eller dagkasernering. Mannskaper har hjemmevakt uten møteplikt. Beredskapsradioer Støttestyrker Interkommunale utvalg for akutt forurensing DNK-PUBL-0002 versjon september 2007

87 Nødnett - brukerkategorier for helsetjenesten Vedlegg til Nødnett prisliste for nødetatene, DNK-PUBL-0001 Brukerkategori Meget høy Funksjon Operatørplasser i AMK-sentraler Operatørplasser i LV-sentraler Operatørplasser i Akuttmottak Operatørplasser tilknyttet HDO Høy Radioterminaler i ambulansetjenesten (bil-, båt- og luftambulanse) Middels Lav Meget lav Radioterminaler i de frivillige organisasjonene med avtale om suppleringstjeneste for helseforetakene. Håndholdte radioterminaler i LV-sentraler. Håndholdte radioterminaler for kommunenes fastleger og leger i vakt. Radioterminaler for ledelse, administrativt- og teknisk personell. Operatørplasser beregnet til opplæring hos HDO/KoKom. Dataabonnement type 1 stor datatrafikk Reserve radioterminaler på AMK-sentraler Reserve radioterminaler på LV-sentraler Radioterminaler som benyttes hos HDO Radioterminaler til opplæring hos KoKom Dataabonnement type 2 liten datatrafikk Beredskap Radioterminaler for beredskap DNK-PUBL-0004 versjon september 2007

88 Prisliste Abonnement Versjon 5 Ajour pr: 2. januar 2012

89 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) 1. INNLEDNING BAKGRUNN HENSIKT OG MÅLGRUPPER BETALINGSSYSTEM BRUKERKATEGORIER PRISER BESTILLING AV ABONNEMENT OG FAKTURERING KONTAKT... 7 Nødnett - prisliste Side 2 av 7 Versjon 5 - Pr 2. januar 2012

90 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Stortinget vedtok 18. desember 2006 å sette i gang utbyggingen av nytt digitalt nødnett i et første utbyggingsområde bestående av 6 politidistrikter i fylkene Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold. De første brukerne i nettet vil være politiet, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, brannvesen og 110-sentraler, heretter kalt nødetatene. Stortinget har lagt til grunn at staten skal bekoste byggingen av selve nødnettet og brukerutstyr til nødetatene (leveranse av kontrollromsutstyr og radioterminaler), mens utgiftene knyttet til å drive nødnettet skal betales av brukerne. Prinsippene som betalingssystemet bygger på er resultat av et utredningsarbeid som startet i Brukerkategoriene, prisnivået i hver kategori og hvor de enkelte brukergruppene skal plasseres i prislisten er basert på innspill fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra nødetatene, representert ved Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Politidirektoratet. KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), Norsk brannbefals landsforbund og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) var også med i arbeidsgruppen. Gjeldende priser er fastsatt av Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med forslag sendt inn fra arbeidsgruppen. Stortinget vedtok 9. juni 2011 at Nødnettet skal bygges landsdekkende, ref. Prop. 100S ( ) Hensikt og målgrupper Hensikten med dette dokumentet er å informere om betalingssystemet for nytt nødnett og å gi gjeldende priser for bruk av nødnettet. Målgruppe for dokumentet er primært personer med budsjettansvar i brukerorganisasjonene. Dokumentet er offentlig. Nødnett - prisliste Side 3 av 7 Versjon 5 - Pr 2. januar 2012

91 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) 2. Betalingssystem Rammebetingelser for nødnettets betalingssystem er angitt i St. prp.nr.30 ( ) om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. Det er besluttet at det skal faktureres for bruken av nettet, og at det skal betales en fast abonnementsavgift per radioterminal og per operatørplass. Størrelsen på abonnementsavgiften skal avhenge av hvilken brukerkategori den enkelte radioterminal og operatørplass plasseres i. Det skal betales for radioterminaler og operatørplasser som er klargjort 1 for å kunne kommunisere over nødnettet. Bruken av nødnettet vil reguleres av abonnementsvilkår. Et inngått abonnement vil gi brukeren tilgang til tjenestene som er definert for den aktuelle brukergruppen. Prisene som gis i dette dokumentet gjelder for brukere av Nødnett og gjelder inntil nye priser fastsettes av Justis- og politidepartementet. DNK forbeholder seg retten til årlig prisjustering av abonnementsavgiften i henhold til indekseringen av driftskostnadene. Dersom det ringes ut av nødnettet og inn i et offentlig telenett, vil det påløpe tellerskritt fra det offentlige nettet som blir fakturert abonnenten. Det betales ikke tellerskritt for kommunikasjon internt i nødnettet. 1 En klargjort radioterminal er aktivisert i nettet og klar for bruk, d.v.s. at betaling starter fra det tidspunktet radioterminalen er ferdig programmert og relevant informasjon om radioterminalen er lagt inn i nettet. Nødnett - prisliste Side 4 av 7 Versjon 5 - Pr 2. januar 2012

92 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) 3. Brukerkategorier For nødetatene er det definert 6 ulike brukerkategorier, avhengig av i hvilken grad den enkelte funksjon antas å belaste nødnettet i normal bruk: Brukerkategori Meget høy Høy Middels Lav Meget lav Beredskap Kriterier Alle operatørplasser i nødetatenes kommunikasjonssentraler. Disse operatørplassene har særskilte rettigheter som bruker i nettet, krever en mer omfattende installasjon enn radioterminaler, og må følges opp aktivt fra teknisk operatørs side. Radioterminaler i gruppe/grupper som aktiviseres hyppig og bruker er aktivt lyttende så å si hele arbeidsskiftet, og en del en-tilen samtaler i nettet mellom tjenesteressurser. Brukerne er normalt spredd over et større geografisk område. Radioterminaler for døgnkontinuerlig brukt av flere forskjellige personer, eksempelvis radioer i utrykningskjøretøy. I forhold til kategori høy, vil denne brukeren kjennetegnes med ikke så intensiv bruk, men i flere dager i uken vil radioen være svært aktiv. Terminalen vil normalt være slått på, men gruppen kan være inaktiv i lengre perioder. Radioterminal som benyttes av flere forskjellige brukere, for eksempel fastmonterte radioterminaler i mindre intensiv bruk, utrykningskjøretøy med noe lavere oppdragsintensitet enn kjøretøyene i kategori høy. Er ikke pålogget hver dag, men radioterminalen kan i perioder være aktiv ift. en utrykning, en aksjon eller opplæring (kurs), eller terminalen er slått på, men det er lite trafikk i gruppen. Denne kategorien representerer radioterminaler med veldig liten bruk av tale. Er ikke aktiv i kommunikasjon mer enn i korte tidsrom i løpet av en utrykning eller forløpet til en utrykning. Har kun behov for å ta imot kortmeldinger og kvittere dem ut i forkant av en utrykning eller aksjon. Radioterminalen er normalt ikke pålogget, kun klargjort for bruk, og ligger på lager. Det tas bare frem når det skjer større hendelser. Konkret innplassering av nødetatenes brukere i de ulike brukerkategoriene er fastsatt i samarbeid mellom DNK og nødetatenes fagdirektorater, og gjengitt i egne skjemaer for hhv brann, politi og helse, og er tilgjengelig på DNKs ekstranett: Nødnett - brukerkategorier for politiet Nødnett - brukerkategorier for helsetjenesten Nødnett - brukerkategorier for brannvesen og 110-sentraler En ny vurdering av innplassering av ulike funksjoner i brukerkategorier vil bli foretatt når nødnettet har vært i bruk over en viss tid, og statistikksystemer og trafikkmålinger gir informasjon knyttet til virkelig bruk. Nødnett - prisliste Side 5 av 7 Versjon 5 - Pr 2. januar 2012

93 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) 4. Priser Følgende abonnementspriser er fastsatt for nødetatenes bruk av nødnettet i de ulike brukerkategoriene (alle priser er i norske kroner eks. mva.): Brukerkategori Årsavgift 2012 Meget høy Høy Middels Lav Meget lav Beredskap , , , , , ,- Årsavgiften er beregnet ut i fra at driftskostnadene for Nødnettet i hovedsakelig skal dekkes av nødetatene. Prisene vil bli indeksregulert hvert år med virkning fra 1. januar. Indekseringen av abonnementsavgiften følger indekseringen av driftskostnadene for Nødnett. 5. Bestilling av abonnement og fakturering Rutiner for bestilling av abonnement vil variere mellom brukergruppene: Alle abonnementsbestillinger fra politiet skal skje via Politiets data- og materielltjeneste. Abonnementsbestillinger fra kommuner, herunder kommunale legevakter, brannvesen og 110-sentraler, skal skje direkte til DNK. Plassering av kommunenes brukere fra brann og helse i de respektive brukerkategoriene avgjøres av skjemaet Nødnett - brukerkategorier for helsetjenesten og Nødnett - brukerkategorier for brannvesen og 110-sentraler. Abonnementsbestillinger fra helseforetak skal skje direkte til DNK. Plassering av helseforetakenes brukere i de respektive brukerkategoriene avgjøres av skjemaet Nødnett - brukerkategorier for helsetjenesten. Abonnentsbestillinger fra andre brukere skal skje direkte til DNK. Hver enkelt brukerorganisasjon eller bestiller vil få anledning til å sende en samlebestilling på flere abonnementer. Abonnementsavgiften vil bli fakturert forskuddsvis hvert kvartal (1. jan., 1. april, 1. aug, 1. okt.) med betalingsforfall per 30 dager. Nødnett - prisliste Side 6 av 7 Versjon 5 - Pr 2. januar 2012

94 Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) 6. Kontakt Abonnemtentshåndteringen i DNK er lagt til markeds og informasjonsavdelingen. Kontaktpunkt: Kundeansvarlig Lars-Otto Laukvik, telefon epost: abonnemtent(a)dinkom.no Nødnett - prisliste Side 7 av 7 Versjon 5 - Pr 2. januar 2012

95

96 Klassifisering: Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Brann- og redning Prosjektnummer: Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Tankbil Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Viser til orientering i kommunestyret om utfordringar med utrangert tankbil, jf sak 046/13 Brann- og redningstenesta fekk i 2001 kjøpe brukt tankbil, (registret 1. gang 1989) av Bergen brannvesen. Tankbilen er utrangert og må skiftast ut. Utgifter til vedlikehald har vært aukande dei siste åra og det kan nemnast utskifting av drivstofftank grunna lekkasje som følgje av rust, havari av brannpumpe, lufttank til bremsesystem, (våttank), eksosanlegg og skade på ramme. Samla vedlikehaldsutgifter sidan 2009 er om lag kr ,- Ny tankbil til Austevoll må ha min 8500 litr vatn, pumpe 3500 litr/min og skumsystem samt lysmast. Pris antydingar frå leverandør er omlag 2,5 mil. Effektar av tiltaket: Tankbil er ein svært viktig ressurs i der medbrakt slokkevatn gjer at brannmannskapa kan starte slokkearbeidet umiddelbart etter ankomst til brannstaden og være ei tilfredsstillande sikring ved røykdykkar innsats. Tankbil opnar for bustadbygging i spredt bustadoråder der det ikkje er bygd ut nok slokkevatn. Tankbil har ved fleire tilfeller kunne levere vatn til brønnfylling i tørkeperioder og vannlevering forøvrig. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: John Levi Weløy Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109 Klassifisering: x Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: Eining: NAV Austevoll x Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Styrking av mottak Ansvar: 2421 Funksjon: 3210 Skildring av tiltaket: Viser til tidligare møter i partnarskapet mellom NAV Hordaland og Austevoll kommune, der arbeidet og kompetanse i NAV Austevoll sitt mottak har vore diskutert. Slik det er nå, har dei tilsette kvar sin dag i mottak. Det har vist seg at den enkelte sin kompetanse innanfor området ikkje har utvikla seg i den grad at vi er nøgd med arbeidet som vert utført. Det viser og på resultata vi har, vi har ikkje god nok oppfølging på alle dei som kjem til vårt mottak, f.eks. arbeidssøkjarar. Mange av dei oppgåvene som vert løyst i vårt mottak, er "statlege oppgåver", slik at det er klart at ei styrking av vårt mottakt også er ei statleg oppgåve. NAV Austevoll vil derfor føreslå at mottaket vårt vert styrka med verknad frå , med ei konsulentstilling i 80%, og da finansiert 50/50 mellom stat og kommune. x x Effektar av tiltaket: NAV Austevoll vil då få ei meir effektivt mottak, og kometansen vil auka. Dett betyr at vi spesielt for våre arbeidssøkjarar vil få dei raskare ut i arbeid eller tiltak.. Dette gjeld også dei som mottek sosialhjelp, alle som får det, står som arbeidsøkjarar. Får vi soslalhjelpmottakarane over i statlege tiltak, vil dei også få ytingane sine frå staten, slik at vi på den måten kan spara utgifter til sosial stønad. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei x Inkludert i strategisk plan x Inkludert i driftsbudsjett x Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Magbus Fagerbakke Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

110 Klassifisering: x Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Prosjektnummer: Eining: NAV Austevoll x Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ruskonsulent Ansvar: 2421 Funksjon: 3210 Skildring av tiltaket: Austevoll kommune vedtok hausten 2012 ein rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden I forlenginga av denne planen vart det søkt til Fylkesmannen om ytterlegare tilskotsmidlar til kommunalt rusarbeid (statsbudsjettet kapittel 763 post 61), spesifikt for å kunne starte opp ei 2-årig prosjektstilling som ruskoordinator. I januar 2013 vart det lyst ut ei 50% prosjektstilling som ruskonsulent/miljøarbeidar i førebels 1 år. Linda Tveit starte opp i stillinga Stillinga er dels finansiert av tilskotsmidlar frå Fylkesmannen, øvrig finansiering er kommunale midlar. Den 50% stillinga som ruskonsulent/miljøarbeidar har vore fordelt på 3 arbeidsdagar ei veke / 2 dagar ei veke. Med dei 8 sakene det no vert arbeidd synest den 50% stillinga no å vere fylt opp. Me er samde om at arbeidet på rusområdet er særs viktig, og sosialtenesta (NAV-leiar/sosialkonsulent) ser at det for sosialtenesta ikkje ville vore mogleg å følgt opp dei 8 klientsakene utan den ekstra stillinga som ruskonsulent/miljøarbeidar. Pr har ruskonsulent/miljøarbeidar 8 klientsaker ho arbeider aktivt i. Kommunelege har henvist om lag halvparten, dei øvrige er i kontakt med sosialtenesta. Av dei 8 klientsakene er 4 henvist til rusbehandling i institusjon, og har fått innvilga rett til naudsynt helsehjelp av Helse Bergen v/avdeling for rusmedisin. I hovudsak er dette klientar som ikkje er i arbeid/har vanskar med å klare seg i eit ordinært arbeidsliv. 3 er langvarige sosialhjelpsklientar, som no er over på statlege ytingar medan dei er i behandling/i påvente av behandlingsopphald. Me søkjert no som at stillinga vert ei fast stilling etter prosjektperioden som går ut Vi vil og søkja om at stilliga vert auka til 60% frå Viser elles til evalueringsnotat dagsett , saksnr. 12/1028-3/LMØ Effektar av tiltaket: 38 Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan x Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett x Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar x Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr x Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette x Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Magnus Fagerbakke x x Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

111 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Prosjektnummer: Helseservicekontoret prosjektsøknad Eining: x x Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: x x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: folkehøgskule Ansvar: 3100 Funksjon: Skildring av tiltaket: 3 av ungdomane som er knytt opp til Helseservicekontoret med ulike tenestetildelingar er i ein alder der folkehøgskule vert vurdert som eit godt/rett tiltak. For at ungdomane skal få assistent ved skulen, må kommunen inn med midlar/ressursar. Effektar av tiltaket: Førebu den einskilde til å bli istand til å kunne bu i eigen bustad. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan x Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Jofrid Troland Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

112 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Prosjektnummer: Legetenesta prosjektsøknad Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Legevakt Ikkje inkludert i in x Klassifisering: x x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Naudnett Ansvar: 3120 Funksjon: 2410 Skildring av tiltaket: Naudsynte investeringer til ny naudnett for legetenesta. Inkluderar vår eigenandel av utgifta som Os interkommunale legevakt har til investering og oppstart. Utgift til nye radioapparat for legane i Austevoll kommune. Når naudnett tas i bruk så vil det kome driftsutgiftar. Men forventar ikkje oppstart i Effektar av tiltaket: Pålagt av myndigheitane Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Inger Uglenes Kontrollert av: Per Olav Sørås Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

113 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Prosjektnummer: Byggesaksavdelinga prosjektsøknad Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: * x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Ynskjer ekstra midlar til kursing av tilsette på avdelinga. Dette har ikkje blitt prioritert dei seinaste åra og eg kan sjå at det er eit behov for det. Ynskjer å sende to av sakshandsamarane på eit kurs i bygningsrett som koster ca ,- per person, i tillegg kjem reise og opphald. Ynskjer difor at det i budsjett for 2014 blir satt av kr ,- til kursing. Effektar av tiltaket: Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

114 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Servicekontoret Prosjektnummer: 1130 prosjektsøknad Eining: 1200 x Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: x x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Prosjektstilling arkiv Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Servicekontoret skal i gang med ordning av arkiv frå (1992). Materiellet i fjernarkivet må ordnast og ryddast før vidaresending til Interkommunalt arkiv. Ikah tar ikkje imot arkiv som ikkje er ordna. Dette er eit omfattande og nøyaktig arbeid, som vil krevje mykje tid. Med den bemanninga og den arbeidsbyrden me har i dag, vil me ikkje klare å få dette gjennomført innanfor ordinær arbeidstid. I tillegg har vi mange møtebøker m.m. som skal ordnast for innbinding. I tillegg til ovannemnde arbeid vil vedk. blir sett til å utarbeida arkivplan for Austevoll, dette er eit krav i forhold til elektronisk arkiv. Håper difor at vi kan få ein prosjektstilling i første omgang i 80% og førebels i eit år. Forventa utgifter løn + sosiale utgifter kr ,- i Effektar av tiltaket: Eldre arkiv vil bli ordna og teke vare på for ettertida. Det vil bli oppbevart hos Interkommalt arkiv som og lett vil kunne finne fram dei rette dokumenta ved forespørsel, både i kommunen og utanfor, og private. Arkivplan vil føra til at kommunen kan gå godkjent elektronisk arkiv. Før dette er gjennomført kan vi ikkje har eit fullstendig elektronisk arkiv. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad , ,- Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette X HMS sjekkliste X ENØK-sjekkliste X Utarbeidd av: Astrid Fagerbakke Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

115 Søknad utvida tenestetilbod/ Avdeling: Servicekontor Prosjektnummer: prosjektsøknad Eining: X Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan Klassifisering: X x Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Tilsette ved servicekontoret er avhengig av å vera oppdatert på forskjellige fagprogram og fagområder som vi nytter til dagen. Vi har og opplæring av nye brukarar. For å vera oppdatert er vi avhengig av å delta på kurs arrangert av leverandører av programma. Dette er ofte kostbare kurs, men svært nyttige. Ønskjer å auke frå budsjettert 2013 kr til kr ,- i Effektar av tiltaket: Betre effektivitet i vårt daglege arbeid, som og andre tilsette i organisasjonen vil dra nytte av. Planlagd start: 2014 Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad , ,- Investeringskostnad Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei X Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Astrid Fagerbakke Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

116 Klassifisering: Søknad utvida tenestetilbod/ prosjektsøknad Avdeling: Servicekontoret Prosjektnummer: Eining: Drift. Inkludert i investeringsplan Ikkje inkludert i investeringsplan X x X Personal Sikkerheit Miljø Fornying Produktivitet Utviding Diverse x VDL-felles (felles vedlikehald td. veg) VDL-drift (driftsvedlikehald) Tenestetilbod Teneste/prosjekt-namn: Innbu Ansvar: Funksjon: Skildring av tiltaket: Servicekontoret fordeler post og oppbevarer post til barnevern, helsestasjon, psykiatri, NAV, helseservicekontor m.fl. Her trenger vi eit nytt låsbart skap med hyller og skuffer. Det vi har i dag er ikkje sikkert nok til å oppbevare svært sensitive dokument. Vi bør ha eit skap som også er sikra mot brann. I tillegg ønskjer vi eit lite bord og nokre stolar i ekspedisjonen og eit skap til å sette skanner på (til sikker sone). Effektar av tiltaket: Vi vil få sikker og trygg oppbevaring av sensitive dokumenter. Det vi har i dag er i dårleg forfatning. Planlagd start: Estimert avslutning: Søknadssummen i kroner: Fordeling av kostnader Totalt Drifts-kostnad 0 Investeringskostnad , ,- Kapitalbehov Forventa levetid (kun for investeringar): Sjekkliste utvida tenestetilbod Sjekkliste prosjektsøknad Inkludert i strategisk plan Inkludert i driftsbudsjett Involverer andre investeringar Involverer salg/bytte av utstyr Influerar på tal tilsette Ja / Nei Ja / Nei X Inkludert i strategisk plan X Inkludert i driftsbudsjett X Involverer andre investeringar X Involverer salg/bytte av utstyr X Influerar på tal tilsette HMS sjekkliste ENØK-sjekkliste Utarbeidd av: Astrid Fagerbakke Kontrollert av: Tilrådning: (Fylles ut av rådmann) Budsjetterte kroner: Konto - Ansvar - Funksjon: Sign. Rapport om prosjekt er ferdig: Ansvarleg leiar/prosjektansvarleg: Websak: Avsluttande evaluering vil bli gjort : Overordna budsjettansvarleg Websak: Utvida tenestetilbog og prosjektsøknad Mal rev 1 websak: 11/1414 Søknaden skal leggeast i websak 11/1414- eller sendast til OSK

117

118

119

120

121

122

123 Sekretariat for kontrollutvalet Austevoll kommune Til: Kommunestyret SÆRUTSKRIFT Sakshandsamar Nygard, Kari Saksgang Møtedato Saknr. Kontrollutvalet /13 33/13 FRAMLEGG TIL BUDSJETT FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET FOR 2014 FORSLAG TIL VEDTAK Kontrollutvalet godkjenner budsjettforslaget slik det ligg føre. Budsjettforslaget skal følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak om budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for HANDSAMING I MØTE Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for 2014 var gjennomgått og drøfta. Kontrollutvalet vil at budsjettpost for møtegodtgjering vert justert i høve til godtgjerslereglement. Utvalet gjekk ellers inn for forslag til budsjett for Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. VEDTAK Kontrollutvalet godkjenner budsjettforslaget slik det ligg føre. Budsjettforslaget skal følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak om budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for RETT UTSKRIFT: DATO: Hogne Haktorson Kopi: Rådmann Kontrollsjef Ordførar Utvalsleiar KPMG Postmottak Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@post.hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

124 Austevoll kommune Sekretariat for kontrollutvalet SAKSFRAMLEGG Til: Kontrollutvalet 10. oktober 2013 Sakshandsamar: Nygard, Kari Kopi til: Sak: 33/13 33/13 FRAMLEGG TIL BUDSJETT FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET FOR 2014 Bakgrunn for saka: Av Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner finn ein i 18 formuleringa om at kontrollutvalet skal utarbeide framlegg til budsjett for kontroll-, tilsyns- og revisjonsarbeidet i kommunen: 18. Budsjettbehandlingen Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Drøfting: Kontrollutvalet har ansvar for å utarbeida budsjettforslag for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Det som er særskilt med kontrollarbeidet er at det eigentleg er administrasjonen som vert revidert. Såleis skal kontrollutvalet innstilla direkte overfor politisk organ. For revisjonstenestene er det teke utgangspunkt i ny avtale som vart inngått med KPMG AS i juni Budsjettert kostnad med revisjon skal dekka både arbeid med rekneskapsrevisjon og anna revisjonsarbeid, t.d. prosjekt innan forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Ut frå planane innanfor dette området, vil prosjektarbeid krevja ei ramme på om lag 350 timar for kommunar med størrelse som Austevoll kommune. Vidare er det lagt til grunn at det vanlegvis er 5 møter i kontrollutvalet for året, med om lag like stor saksmengde som eit vanleg år. Det er vidare lagt inn kostnader med kurs / opplæring for medlemmane i kontrollutvalet og servering på utvalsmøta. Elles er det lagt inn møtegodtgjersle og tapt arbeidsforteneste. Om oppgåvene til kontrollutvalet: I forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar står det dette i 10: 10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 13. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon: Mobil: E-postadresse: kari.nygard@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

125 Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Formuleringane i desse paragrafane viser at to hovedoppgåver for kontrollutvalet er å gjennomføra prosjektarbeid ut frå dei planar som kommunestyret har vedteke. Planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll vart utarbeidde av kontrollutvalet våren 2012, og lagt fram for kommunestyret til godkjenning. Kommunestyret godkjende planane i juni-møtet i I kontrollutvalet sitt budsjett bør det leggast inn midlar til å gjennomføra prosjekt innan forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i tråd med planane. Det er og lagt inn i budsjettet ein post for ekstra tiltaksmidlar. Dette er midlar som er tenkt til ev. adhoc oppgåver, til dømes tiltak som måtte koma til utanom prosjekt frå planane og til utgreiingar som kontrollutvalet finn naudsynt å gjennomføra undervegs i året. Bakgrunnen for slike ekstra oppgåver kan t.d. vera medieoppslag eller bestillingar frå kommunestyret som ikkje står i godkjend plan. Prisen for tenestene sekretariatet gjer for kontrollutvalet er regulert i tråd med kostnadsutviklinga som går fram av Statistisk Sentralbyrå sin indeks for andre tenester med arbeidsløn som dominerande prisfaktor. Konklusjon: På slik bakgrunn tilrår sekretariatet at kontrollutvalet godkjenner budsjettframlegget. Forslaget til budsjett skal så følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Det er kommunestyret som skal gjera endeleg vedtak når det gjeld budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i Austevoll kommune. FORSLAG TIL VEDTAK Kontrollutvalet godkjenner budsjettforslaget slik det ligg føre. Budsjettforslaget skal følgja sak med budsjettarbeid fram til handsaming i kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak om budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for Hogne Haktorson Kontrollsjef Kari Nygard Seniorrådgjevar Vedlegg: Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i Austevoll kommune for

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140 Fra: Christine Øverli Eriksen Sendt: Til: Wenche Gloppen Kopi: Emne: [SPAM] 13/ Søknad om tilskudd til aktivitet i eldre-og seniorsentra - Statsb 2014 Hei, Jeg bekrefter at deres søknad er mottatt og behandlingen vil være ferdig i midten av november. Vennlig hilsen Christine Øverli Eriksen prosjektleder aktiv aldring avdeling oppvekst og aldring tlf , dir Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2 <

141 Fra: Sendt: Til: Austevoll kommune - Postmottak Kopi: Emne: Innspel til budsjettarbeid for 2014 Hei! Ytre Stolmevågen velforening ynskjer med dette å kome med eit innspel me meiner bør takast med i budsjettarbeidet for 2014: Med si plassering ut mot ytre leia i Austevoll som går gjennom Stolmasundet, er den kommunale kaien i ytre Stolmavågen svært viktig. For båtar på nord/sør enten dei styrer nord gjennom øyriket eller på sør gjennom Nyleia, til Brandasund eller vest til havs, er Stolmavågen ei viktig havn. Me ser at kaien, i tillegg til viktig lokal nyttetrafikk for søre Stolmen, vert stadig meir nytta av fritidsbåtar, men mange snur når dei ser kva me har å tilby av kaiplass. (Kaien på moloen stettar ikkje trongen.) Etter det me kjenner til vart kaien bygd i 1951, og grunna manglande vedlikehald tilfredstiller den idag ikkje krava til ein offentleg kai, og slik har det vore lenge. Kaien manglar heilt stoppeskinne på kanten, noko som er påbudt. Vegen ned til kaien vart flott opprusta av kommunen no i haust, men den usikra kaikanten kan fort verte ei felle vinterstid med glatte og dårleg lys. I tillegg er alle fendrane borte, dette er ei stor ulempe og utfordring for dei som skal leggje til. Me vonar at dette arbeidet vert tilgodesett med naudsynte midler. Info: Me kjenner til at Kystverket planlegg liknande arbeid for kaien på moloen. Venleg helsing Audun Røstbø

142

143

144

145

146 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2013/13159 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for Vi tek i innleiinga med dei viktigaste endringane for inneverande år. I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla. Endringar i det økonomiske opplegget for 2013 I revidert nasjonalbudsjett var det ein pårekna skatteauke for kommunane i år med 5,0 prosent. Dei pårekna skatteinntektene er no justerte opp med kr mill. samla for kommunane i landet i høve til nivået i revidert nasjonalbudsjett. Pårekna skatteauke i år blir med dette justert opp frå 5,0 prosent til 6,2 prosent. Meirskatten i høve til nivået i revidert nasjonalbudsjett blir ikkje vidareført i Prisindikatoren for kommunal tenesteyting er uendra i høve til revidert nasjonalbudsjett, det vil seie 3,0 prosent. Pårekna lønsvekst er også det same som i revidert nasjonalbudsjett, det vil seie 3 ½ prosent. Lønsvekst utgjer knapt 2/3 av prisindikatoren. Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2014 Prisindikatoren for 2014 er i framlegget 3,0 prosent. Pårekna lønsvekst inngår i denne med 3 ½ prosent. Løn tel som nemnd knapt 2/3 av prisindikatoren. Prisindikatoren blir nytta til prisjustering av statleg rammeoverføring og øyremerka tilskot i statsbudsjettet. Dette er m.a.o. kompensasjon for pårekna pris- og lønsvekst. Skatteinntekter Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2013 til 2014 med 3,3 prosent. Denne auken er rekna i høve til det som no er pårekna skatteinngang for i år. Skatteøyret for kommunane er i ,6 prosent. Det er i statsbudsjettet lagt opp til reduksjon av det kommunale skatteøyret til 11,4 prosent for Frie inntekter - skatt og rammeoverføring samla Vedlagt tabell syner rammeoverføring og pårekna frie inntekter for Pårekna skatt og inntektsutjamning i tabell byggjer på kommunane sin reelle skatteinngang i I høve til dette grunnlaget er det justert for pårekna skatteutvikling i statsbudsjettet frå 2012 til Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

147 I berekning av skatteprognose for 2014 er det justert for same endring i prosent i høve til rekneskap 2012 for alle kommunane uavhengig av den lokale utviklinga i kvar kommune etter Denne skatteprognosen er nytta som grunnlag for pårekna inntektsutjamning. Kommunane kan ta utgangspunkt i prognosen for frie inntekter, men må justera for lokale tilhøve knytt til skatteutvikling. Folketalsutviklinga fram til vil dessutan påverka inntektsutjamninga i rammeoverføring. Veksten i rammeoverføring frå 2013 til 2014 vil variera mellom kommunane. Hovudårsakene er følgjande punkt som påverkar kommunane ulikt : - verknad av endringar i Inntektssystemet - endring i fordelinga av skjønstilskot - endra kriteriedata og befolkning - endring i veksttilskot Prisjustering frå 2013 til 2014 er innarbeidd i oversynet for dei frie inntektene. Samla vekst i frie inntekter Det er lagt opp til ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane frå 2013 til 2014 med om lag til 4,3 mrd. Denne veksten er rekna i høve til det inntektsnivået for 2013 som blei lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er realauke, det vil seie at prisjustering til kroner kjem som eit tillegg. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2013 til 2014 for ein stor del skal dekka auka ressursinnsats i kommunane til: a)befolkningsutvikling Meirutgifter som følgje av befolkningsutviklinga, bl.a. fleire eldre. Meirutgifter knytt til befolkningsveksten som må bli dekte av veksten i dei frie inntektene for kommunane kan reknast til om lag kr. 2,3 mrd. Dette er den delen av meirutgiftene som må bli dekte av dei frie inntektene. b)pensjonskostnader Det er venta at pensjonskostnadene for kommunane vil auke utover det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene. For kommunane kan denne meirutgifta, utover priskompensasjon, reknast til om lag kr. 1,4 mrd. Auken i pensjonspremie dei siste åra skuldast bl.a. sterk lønsutvikling og låg rente. Auka levealder medfører også auka pensjonspremiar. Amortiseringskostnadene aukar i 2014 som følgje av premieavviket i Det er på høyring framlegg om å redusera amortiseringstida for premieavvik (for nye premieavvik f.o.m. 2014) frå ti år til fem eller sju år, noko som vil ha budsjetteffekt frå 2015 og bidra til å auka amortiseringskostnadene. c)helsestasjons- og skulehelsetenesta Kr. 180 mill. av veksten i dei frie inntektene for kommunane er til ei styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta, som ei oppfølging av Folkehelsemeldinga. Denne ramma 2

148 blir fordelt mellom kommunane på grunnlag av talet på innbyggjarar i aldersgruppa 0-19 år og slik at alle kommunar får minst kr ,-. d)etterutdanning av deltids brannpersonell Kr. 27 mill. av veksten er knytt til utdanning av deltids brannpersonell. Det blir totalt fordelt kr. 36 mill. i rammetilskotet (kr. 9 mill. er ei om-fordeling innafor eksisterande inntektsramme) mellom kommunane på grunnlag av talet på deltidsbrannpersonell i kvar kommune, eventuelt til vertskommunen når fleire kommunar har eit samarbeid. Vekst i frie inntekter i høve til pårekna inntektsnivå i 2013 Det er rekna med ein nominell vekst i kommunane sine samla frie inntekter på landsbasis frå 2013 til 2014 med 4,1 prosent. Veksten er rekna i høve til noverande pårekna inntektsnivå i år (medrekna meirskatten i år). Veksten er korrigert for oppgåveendringar. Med pårekna prisvekst i kommunesektoren på 3,0 prosent, svarer dette til ein realauke på 1,1 prosent i frie inntekter for kommunane samla i landet frå 2013 til Auka rammeoverføring blir gitt for nye oppgåver og omfattar også heilårsverknad i denne samanheng. Auka rammeoverføring knytt til nye oppgåver kjem i tillegg til den signaliserte veksten i frie inntekter (kr. 4,3 mrd.) men er med i vedlagt tabell over dei frie inntektene for kvar kommune. Dette vil omfatta følgjande: Barnehagar Kompensasjon for nominell vidareføring av maksimalpris foreldrebetaling, heilårsverknad av endring i 2013, kr. 81,5 mill. Kompensasjon for reell reduksjon av maksimalpris foreldrebetaling, halvårseffekt frå hausten 2014, kr. 163 mill. Maksimal foreldrebetaling kr ,- pr. månad. Heilårsverknaden av opptrappinga av tilskot til ikkje - kommunale barnehagar. Auke av minimumstilskotet frå 92 prosent til 96 prosent i 2013, kr. 170 mill. Opptrapping mot to barnehageopptak i året, kompensasjon kr. 241 mill. Det er eit framlegg som inneber at retten til barnehageplass blir utvida til å omfatta barn som blir eit år i september og oktober neste år. Nytt valfag i ungdomsskulen Det er innført 1 ½ time valfag (to «skuletimar») i veka pr. års trinn i ungdomsskulen. Det er innført for 8.trinn ( frå hausten 2012) og 9.trinn ( frå hausten 2013) og blir utvida til 10. trinn frå hausten Det blir lagt inn auka kompensasjon i rammetilskotet for 2014 av heilårsverknad endring i 2013 for 9.trinn (kr. 96 mill.) og halvårseffekt for endring hausten 2014 for 10.trinn (kr. 68 mill.). Innføring av kulturskuletilbod i skulen/sfo Det er innført ein veketime frivillig og gratis kulturskuletilbod i skule- eller SFO-tida på barnetrinnet ( trinn) frå hausten I 2014 blir det gitt kompensasjon for heilårsverknaden av tiltaket, kr. 106 mill. 3

149 Auka kommunal eigenfinansiering i statlege barnevernsinstitusjonar Det er framlegg om at den kommunale eigenfinansieringa for plassering av barn i statlege barnevernsinstitusjonar blir auka til om lag kr ,- pr. månad frå 01.januar Kompensasjon kr. 160 mill. i Tilsyn med barn i fosterheimar Endring i barnevernslova inneber eit sterkare kommunalt forankra tilsyn. Lovendring vil etter planen tre i kraft frå 15.juli. Kompensasjon i 2014 er i framlegget kr. 15 mill. Heilårseffekt er rekna til kr. 32 mill. i Andre satsingsområder Rentekompensasjon skulebygg og symjeanlegg Rentekompensasjonsordninga for lån til rehabilitering og nybygg av skular og symjeanlegg blir vidareført i Det er lagt opp til ei samla investeringsramme, som grunnlag for rentekompensasjon, på kr. 15 mrd. fordelt over åtte år frå og med For 2014 er ramma for skulebygg og symjeanlegg, som grunnlag for rentekompensasjon, kr. 1,0 mrd. Investeringsramma omfattar både kommunane og fylkeskommunane. Ordninga blir administrert av Husbanken. Rentekompensasjon kyrkjebygg Rentekompensasjonsordninga for kyrkjebygg er i framlegget utvida med ei investeringsramme på kr. 500 mill. i Ordninga blir administrert av Husbanken. Kommunalt barnevern Det øyremerka tilskotet til kommunalt barnevern blir vidareført og styrka med kr. 85 mill. i Tilskotet er i 2013 om lag kr. 465 mill. Tilskot skal i hovudsak gå til nye stillingar, 150 nye stillingar i Det kan også bli søkt om tilskot til kompetanse- og samhandlingstiltak. Tilskotsordning mot barnefattigdom Det er framlegg om oppretting av ei ny tilskotsordning mot barnefattigdom. Målsetjinga er å gi fleire barn og unge høve til å delta i ferie- og fritidsaktivitetar. Ordninga omfattar alle kommunane i landet og det er framlegg om ei løyving på kr. 96 mill. til ordninga. Samhandlingsreform Reform blei innført frå 01. januar I 2012 blei det lagt inn i rammeoverføring i overkant av kr. 5 mrd. til kommunal medfinansiering og kr. 560 mill. til utskrivingsklare pasientar. Desse midlane blir vidareført i rammeoverføring for 2014 og er prisjustert til kroner. Tapskompensasjon Det blir gitt ein eigen kompensasjon til kommunar som dei siste åra, før innføringa av reform, ville hatt høgare forbruk innan kommunal med-finansiering og utskrivingsklare pasientar dersom kommunane hadde hatt dette betalingsansvaret - og det dei no får overført ordinært gjennom rammeoverføring. Samla kompensasjon for landet var kr. 305 mill. i 2012 og denne er prisjustert til 2014-kroner. 4

150 Tapskompensasjonen inngår i rammeoverføring, men midlane blir fordelte særskilt og ikkje etter dei faste kriteria i inntektssystemet. Fordelinga mellom kommunane er den same i tre års perioden, Døgnopphald - hjelp Det blir ein plikt for kommunane frå 01. januar 2016 å tilby døgnopphald for personar med behov for hjelp med ein gong. Det er lagt opp til ei gradvis oppbygging for å sikre at kommunane får tid til å bygge opp tenesta er det tredje året i opptrappingsplanen over fire år. Kommunane søkjer om tilskot frå Helsedirektoratet det året tilbodet startar. Finansieringa er delt mellom halvdelen som øyremerka tilskot og halvdelen frå dei regionale helseføretaka når tilbodet blir etablert. Dette skal til saman finansiera etablering og drift av tilbodet. Det øyremerka tilskotet er i 2013 om lag kr. 270 mill. og blir i framlegget for 2014 trappa opp med kr. 140 mill., det vil seie til om lag kr. 410 mill. Det er lagt til grunn at døgntilbodet for hjelp vil avlasta kommunane sine utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetenesta. For 2014 er det difor framlegg om ein ytterlegare reduksjon i rammetilskotet med kr. 86 mill. Kommunane blei også trekt i rammetilskotet for 2013 som følgje av denne utbygginga. Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader For 2014 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot for 2000 nye einingar med heildøgnomsorg, fordelt mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Statleg investeringstilskot er 30 % for omsorgsbustader og 40 % for sjukeheimsplassar med fellesareal, innafor ei øvre investeringsramme. Maksimalt berekningsgrunnlag (øvre investeringsramme) aukar frå kr. 2,8 mill. i 2013 til kr ,- i Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller utbetring. Ressurskrevjande tenester Ordninga med øyremerka tilskot for ressurskrevjande tenester er for tenestemottakarar under 67 år. Det har vore ein betydeleg auke i talet på mottakarar og utgifter pr. tenestemottakar. Staten sitt samla tilskot har difor auka mykje over fleire år, til kr. 6,3 mrd. i Det blir på denne bakgrunn lagt opp til ei innstramming i ordninga m.o.t. lågare kompensasjonsgrad. Det er lagt opp til følgjande for 2014: - Kompensasjonsgraden blir redusert frå 80 prosent til 77,5 prosent for netto utgifter utover innslagsnivået. - Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka pr. brukar frå kr ,- til kr ,- for netto utgifter i Dette svarer til pårekna lønsvekst frå 2012 til

151 - Kompensasjonen som blir utbetalt frå staten til kommunane i 2014 skal kommunane inntektsføra i sine rekneskap for Kommunane skal inntektsføra den pårekna kompensasjonen i same året som utgiftene har vore. Det inneber at innstramminga m.o.t. lågare kompensasjonsgrad vil redusera inntektsført kompensasjon f.o.m. kommunerekneskapen for Reduksjonen i kompensasjonsgrad svarer til redusert statleg refusjon med om lag kr. 215 mill. Tilskot gjennom rammeoverføring for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre) blir trekt frå i berekningsgrunnlaget. Dette gjeld også for eventuelle øyremerka tilskot. Verjemålsreform Ny verjemålsreform er innført frå 01.juli 2013 med overføring av ansvar og oppgåver frå kommunane til fylkesmennene. I 2013 er det difor gjort trekk frå kommunane sitt rammetilskot med kr. 38 ½ mill. I 2014 vil ytterlegare kr. 66,4 mill. (beløp er prisjustert til 2014-kroner) bli trekt frå kommunane sitt rammetilskot. Tilskot til utleigebustader For 2014 er det framlegg om å auka tilsegnsramma med kr. 67 mill. for at det skal bli lagt til rette for fleire utleigebustader for flyktningar og andre vanskeligstilte grupper. Total ramme for tilskotet vil med dette vere kr. 572 mill. i Barnevernstiltak - mindreårige asylsøkjarar Det blir gitt statleg refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knytt til einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar. Det øyremerka tilskotet er i 2013 kr. 1,1 mrd. Det er framlegg om å innføra ei kommunal med-finansiering på 10 prosent av utgiftene over innslagsnivået (kr ,- pr. barn pr. månad i 2014). Det blir med dette gått bort frå 100 prosent statleg refusjon over innslagsnivået. Pårekna mindreinntekt for kommunane som følgje av redusert statleg refusjon er rekna til kr. 120 mill. i Dette er m.a.o. ei innstramming for kommunane på line med mindre kompensasjon for ressurskrevjande tenester. Inntektssystemet i 2014 Inntektsutjamning av skatteinntekter i høve til landsgjennomsnittet blir vidareført med 60 %. Tilleggskompensasjon (35 % under skattenivå 90 % av landsgjennomsnittet) blir vidareført. Kommunane med under 3200 innbyggjarar får småkommunetilskot, dersom kommunen sitt skattenivå var under 120 prosent av landsgjennomsnittet for dei siste tre åra i gjennomsnitt. Det er frå og med 2011 gitt ein eigen kompensasjon til kommunar som har årleg tap over kr. 100,- pr. innbyggjar i samband med endringane i inntektssystemet i Samla kompensasjon til kommunane i landet er om lag kr. 400 mill. årleg. Denne ramma blir fordelt av Kommunaldepartementet mellom kommunane. Ramma blir vidareført på same nivå i 2014 som i dei tre førre åra for dei aktuelle kommunane. Fordelinga mellom kommunane ligg fast 6

152 til neste revisjon av kostnadsnøklane i Inntektssystemet, det vil seie i kommuneproposisjonen for Ordninga med inntektsgarantitilskot (INGAR) gir kompensasjon for ei utvikling i rammetilskotet meir enn kr. 300,- pr. innbyggjar under landsgjennomsnittet frå eit år til det neste. INGAR tek ikkje omsyn til endring i skatt, inntektsutjamning, veksttilskot og skjønstilskot. INGAR tek omsyn til endringar i Inntektssystemet, innlemming av øyremerka tilskot i rammeoverføring, oppgåveendringar og endringar i kriteriedata. Telletidspunktet er i år for innbyggjartal og aldersfordeling i utgiftsutjamning som grunnlag for rammeoverføring i For inntektsutjamninga i 2014 er telletidspunktet For andre kriterium i utgiftsutjamninga enn aldersfordeling er telletidspunktet for rammeoverføring i Skjønstilskot Fylkesmannen vil senda som e - post grunngjevinga for fordelinga av det ordinære skjønstilskotet for Skjønstilskot til psykologisk - sosial oppfølging i kommunane etter terrorangrepa 22.juli 2011 blir ikkje vidareført i Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld ass. fylkesmann Vedlegg Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift 7

153 8

154

155