Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Follo barne- og ungdomsskole Møtedato: Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til [email protected] senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. ÅRSMØTE FOR 2014 FOR FRIVILLIGSENTRALEN I SKI TIL BEHANDLING: OK-23/15 OMGJØRING AV BARNEHAGELÆRER- STILLINGER OK-24/15 BETALINGSMISLIGHOLD SOM OPPTAKSKRITERIER OK-25/15 FORSVARLIG OPPFØLGING AV BARNEHAGER OK-26/15 RULLERING - HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGE, SKOLE OG SFO OK-27/15 RETNINGSLINJER FOR ARBEID I SKOLENES RESSURSTEAM OK-28/15 HEBEKK SKOLE - REHABILITERING OG UTVIDELSE TIL EN 3-PARALLELL SKOLE. OK-29/15 TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING

2 OK-30/15 DELEGERINGSREGLEMENT FOR SKI KOMMUNE OK-31/15 ÅRSRAPPORT AVVIK 2014 OK-32/15 ÅRSBERETNING 2014 OK-33/15 ÅRSREGNSKAP 2014 Ski, J. Kristian Bjerke leder

3 Årsmøte 2015 Til Medlemmer av Utvalget for Oppvekst og Kultur og Styremedlemmer i Frivilligsentralen i Ski Innkalling til Årsmøte i Frivilligsentralen i Ski 20.mai 2015 Kl Follo barne- og ungdomsskole DAGSORDEN/SAKSLISTE 1. Godkjenning av innkalling 2. Årsmelding Godkjenning av regnskap Budsjett Valg Alle som ikke har påskrift er på valg Vedlagt til orientering: Handlingsplan 2015 Sentralens organisering og oppgaver JensDøvik Jens Døvik Styreleder Kirsten Grøstad Kirsten Grøstad Daglig leder

4 FRIVILLIGSENTRALEN SKI KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 Frivilligsentralens styre MEDLEMMER Jens Døvik (Kirken, leder) John Holmstrand (Jernbaneveteraner, nestleder) Aina Wold Mørk (Bestillerkontor) Georg Stub (Politiker) Roar Bjørn Larsen (Kiwanis, Ski) Berit Storborg(Røde kors, Ski) Kirsten Grøstad (Daglig leder) sekretær VARAMEDLEMMER Unni MW Langen (Kirken) Odd Borgenholt (60+ Langhus) Elisabeth Wollebek (Frivillige) Ola Øygard (Politiker) Helge Aas (Kiwanis, Ski)) Kari Kolstad (Røde kors, Ski) Frivilligsentralen var fram til kommunestyrets møte underlagt virksomhet Kultur. Ved siden av styret var nærmeste leder for daglig leder (ansatt i 70 % stilling), virksomhetsleder Kultur. Frivilligsentralen driftes med midler fra Kulturdepartementet og Ski kommune, i en gitt fordeling 60/40 - et budsjett som drives i balanse. Budsjettramme 2014 fra departementet var kr (for 70 % stilling). Frivilligsentralen fikk i tillegg tildelt Prosjektpenger for 25 % ansatt år 2014, fra kommunen. Utvalg for Oppvekst og kultur var Årsmøtet. Styret gjennomførte 6 styremøter, Årsmøte og 1 sammenkomt for de frivillige i Organisering av Frivilligsentralen var et viktig tema dette året. Frivilligsentralens vedtekter ble endret av Ski kommunestyre Endringen medførte at Frivilligsentralen nå er mer selvstyrt., dvs. at Frivilligsentralens styre har fullt ansvar innenfor rammer gitt i Vedtekter og Budsjett fra Ski kommune. Sammensetningen av styret er endret. Etter vedtaket i kommunestyret har det vært en rekke samtaler med Rådmannen og det er funnet frem til rutiner for samarbeid Frivilligsentralen og kommunen. Rådmannen har oppnevnt en kontaktperson for styrets leder og daglig leder. Årsmøtet 2014 vedtok 15.oktober nytt styre for Frivilligsentralen i Ski. (Vedtak; 3 medlemmer fra ansatte i Ski kommune/3 fra frivillige og lag og foreninger.) MEDLEMMER VARAMEDLEMMER Jens Døvik (Kirken, leder) Steinar Finholt (Kirken) Jørgen Saltbones (Vedgruppe, nestleder) Lill Tømt (Langhus 60+) Oddmund Strand (Frivillig) Kari Sørlie (Frivillig) Aino Bunæs (Demenskonsulent) Anne Misje (Fagutvikl.spl.) Wenche Arnessen (Avd.leder hjemmetj.) Line Stenerud (Virks.ledl.hj.tj.) Kristin Stub (NAV) Elin Skifjell (NAV) Kirsten Grøstad (Dgl.leder, sekretær)

5 Daglig leder orienterte i år 2014 om Frivilligsentralen og dennes tjenester for; - Ergoterapistudenter m/praksisplass i Ski kommune (3p) - Ansatte Nav Ski i fellesmøte og 1gang for mindre gruppe (ca 10p) - Ansatte lærere Ski barneskole - Møte for alle fastleger i Ski - Lærere Voksenopplæringen i Ski - Follo Kvalifiseringssenter (40) elever og lærerstab (20) - Ca 90 Konfirmanter 2014 fra Ski menighet ved treff i kirken - Tirsdagsgruppen/eldretreff i Langhus kirke - Elever IKT-/Servicefag (31 p), Helse- og omsorgsarbeiderfag (17p) og Barne- og - Ungdomsarbeiderfag (15p) alle v/drømtorp vgs. - Seniordeltakere v/dataopplæring Drømtorp vgs og Møteplass Waldemarhøy (100 p) - Den gyldne spaserstokk (Deltakere fra pensjonistforeningene m/egne faste turopplegg/uke) - EMPO-TV seere v/ Gledespatruljen Daglig leder har deltatt ved - 2 heldags Nettverksgruppe-møter. (=Nettverk for ledere av Frivilligsentralene i Follo, Asker og Bærum oppnevnt/satt sammen fra Kulturdepartementet. Møteansvar/-sted for gruppens samlinger går på omgang). - Diverse møter Folkeakademi Finstadtun - Kafè m/påfyll, Finstadtunet/ Program om FVS. - Gruppemøte vedr. Brannvern år, Ski kommune. - Møter m/prosjektgrupper NAV-ansatte for tettere samarbeid/opplegg m/fvs. - Møter med lærere IKT-fag og HO-fag Drømtorp vgs for opplegg/samarbeid skoleåret 2013/2014 og 2014/ Verdensdagen for psykisk helse, Stand Folloklinikken Ski. - 1 samarbeidsmøte m/representanter for Kirken/Menigheten/Røde kors for gjensidig informasjon om tilbud som finnes for innvandrere/flyktninger i Ski kommune. Dgl.leder har ellers vært bundet til Møteplass Waldemarhøy i åpningstiden kl Daglig leder Frivilligsentralen var i år 2014 deltagende i opplegg/gjennomføring av møter/tiltak ved: - Frivilligsentralens Åpen dag/verdens aktivitetsdag på Waldemarhøy. (I samarbeid med Friskliv!) Kaker/kaffe og konsert v/follo Seniororkester, samt orientering om Waldemarhøy (ca 50 deltakere). - Nettverksgruppemøter for ledere av sentralene i Follo, Asker og Bærum. - Arbeidsgruppen for Forebyggende arbeid for eldre hjemmeboende i Ski kommune; - m/sikkerhetsukeopplegg, Tema for lag- og foreninger var «Riktig kosthold», samt - turopplegg i Hebekkskogen m/brukere og elever Helse- og omsorgsfag som medhjelpere. Elevene var i forkant på frokost og orientering på Waldemarhøy! - Opplegg for fredager den 13.de i 2014 og Brannvarslerdagen m/ arbeidsgruppen. - Arbeidsgruppe m/seniorkontakt/demenskonsulent/finstadtunet for tiltak/tilbud med tema Lyst på livet, et opplegg som går ut på at deltakere i grupper gir hverandre positive ideer og gode råd til etterlevelse, kom ikke i gang i Ski kommune! - Livsglede for alle -opplegg med ; - Helse- og omsorgsfag elevers helaften 28.april for 35 eldre hjemmeboende på - Waldemarhøy. - Seniorsurf-arrangement i samarbeid med Drømtorp vgs og Seniornett Norge, 30 - seniorer deltok på Waldemarhøy.

6 - Presentasjon av frivillige som besøks-/turvenner til beboere i eget hjem og i institusjon. - Opplegg for personer med samfunnsstraff til institusjoner, som frivillige. - Videreformidling pengegave fra privatperson til aleneforsørger x2. - Videreformidling pengegave fra Kvinnelosje til aleneforsørger med 1 barn, fast 2 g/år. - Koordinere hjemkjøring dagligvarer til brukere ukentlig. - Koordinere opplegg for Operasjon ved, Gratis ved til aleneforsørgere/eldre med - vanskelig økonomi, husstander/år. (Avhenger av antall vedsekker!) - Koordinere utkjøring bøtter med strøsingel,ca 30 husstander/år, kommunen/kiwanis. - Besøk av styret FVS i Oppegård. - Opplegg for «Kino-kveld» beboere omsorgsboliger Langhus bo- og Servicesenter i - Samarbeid med Kvinnegruppen Lady Circle. - Info om frivillighet for Prosjekt «Å være noe for andre» v/haugjordet ungdomsskole kl. 8E, 6 elever til barnevaktoppdrag samt resten henvist til LBS v/lærer Daglig leder hadde ansvar for opplegg for gjennomføring slik at - 12 p/gj.sn. ukentlig har fått dagligvarer brakt hjem. Til sammen brukte 37 p tjenesten - 5p/gj.sn. ukentlig besøkte Møteplass Waldemarhøy m/sine barselgrupper - 15 p/gj.sn. ukentlig har deltatt i data-/internettopplæring ved Møteplass Waldemarhøy, 2 pensjonister, 2 m/opplegg NAV og 3-4 elever fra Drømtorp vgs har fungert som lærere - 15p/gj.sn. uke som deltar v/kulturkafèen har program og tema hver uke - 10 p/gj.sn. har ukentlig deltatt i fast tur-(stavgangs)gruppe, gruppen er selvgående - 10 p deltar i gruppe for Enslige 50+. Gruppen møtes ca 1g/måned Andre oppgaver 2014; - Daglig drift/rekruttering av frivillige - Veilede frivillige - Hjembesøk brukere og presentasjon av frivillig/bruker i hjem og institusjon. (Noen personer m/samfunnstjeneste har også i 2014 vært medhjelpere ved institusjon.) - Årlig sammenkomst for de frivillige (ca 80 personer deltok 2014) - Turgruppen Den gyldne spaserstokk - 26.de-sesong, markering på Langhuset. o Gruppen er tilbakeført pensjonistforeningene! FVS sørger for kort/merker/diplomer - Tilrettelegge for vedprosjekt hvor Jernebaneveteraner og andre frivillige er med. 400 sekker ble gitt bor og kjørt ut til 35 personer med vanskelig økonomi høst 2014, aleneforsørgere prioritert - Koordinering av dagligvarehandel-opplegg (prosjekt-ansatt ringer brukere for handleliste, 3 frivillige pakker varene, 2 frivillige kjører varene hjem til brukerne - Koordinering kurs videregående skole (Drømtorp) for deltakere data-/internettundervisning, fra høst 2014 ukentlig på Møteplass Waldemarhøy - Koordinering gratis økonomisk rådgivningstjeneste for enkelt-personer (3p) - Lesegruppe m/5-6 deltakere, selvgående og går høst 2014 over til biblioteket med 5 p - Gjennomføring av program for Møteplass Waldemarhøy i hht brosjyre/se vedlegg Koordinering av 1-1 tjenester; Følge- og besøksvenn-oppdrag er fortsatt en stor oppgave for sentralen, det er nesten daglige forespørsler rundt dette. Frivilligsentralen greier å oppfylle/utføre de fleste henvendelser, men mange brukere begynner nå å bli så dårlige fysisk og psykisk at vi ser oss nødt til å be om at personale/hjemmetj./pårørende følger noen det ikke er riktig at en frivillig skal ta hånd om.

7 Frivilligsentralen har i 2014 hatt et godt samarbeid med: - Driftsavdelingen Ski kommune som kjører tømmer/ved til lagringsplass som også bringer strøsingel til kasse hos Kiwanis Ski. Strøsingelen blir kjørt ut av Kiwanis-medlem til eldre og uføre etter oppdrag fra FVS viktig forebyggende! - Kaféer ved Langhus bo- og servicesenter og Servicesenteret, Kirkeveien 3, Ski - Dagsentrene i kommunen for samarbeid/henvendelser om enkeltoppdrag - Hjemmetjenestene for følge-/besøksvenn-/vaktmester - og handleoppdrag - Helsesøstere - for samarbeid om familier som trenger barnepass/nettverk og info om Møteplass Waldemarhøy - Hjelper n for info til barselgrupper ved Møteplass Waldemarhøy - Frisklivskonsulentene for info om trening, samt sunn mat til foreldre og barn ved deltakelse mandager ved Møteplass Waldemarhøy - Seniorkontakt for veiledning ved Kulturkafé Møteplass Waldemarhøy. - Bestillerkontor og avd. helse/rehab for oppdrag som besøksvenn/følgehjelper og div. småreparasjoner, samt oppsetting av hjelpemidler hos hjemmeboende - Alle kommunens institusjoner for godt samarbeid om frivillige og brukere - Skogsbestyrer kommuneskogene for orientering i grupper v/fvs - NAV Ski for samarbeidsprosjekt rundt brukere derfra - Follo Kvalifiseringssenter for samarbeid rundt integrering - Menighetspedagog og sokneprest for invitasjon til info om Frivilligsentralen for årets konfirmanter - Veteranlauget Jernbanens idrettslag m/flere for uvurderlig hjelp til årets vedprosjekt - GrøntMiljø AS for stadig leveranser av ved til bearbeiding v/fvs s vedgruppe - Norsk maskinservice AS som bidrar med gratis sekker, hjelp til utstyr/reparasjon under sentralens årlige ved-prosjekt-opplegg - Kvinneloge for tildeling av midler til aleneforsørger i varig vanskelig livssituasjon - Sanitetsforeningen Ski for deltakelse Kulturkafé/Møteplass Waldemarhøy (samarbeidet ved laging av fastelavensris!) - Pensjonistforeningene Ski/Siggerud/Langhus 60+ for godt samarbeid - Røde Kors for besøksvenn- og info samarbeid v/haugjordet ungdomsskole - Menighetens Hobbyklubb for samarbeid/ivaretakelse av brukere til sosialt samvær - Kriminalomsorgen Akershus for formidling av personer i samfunnstjeneste til diverse tjenester v/frivilligsentralen i Follo Seniororkester for flott underholdning ved Åpent hus på Verdens aktivitetsdag - ØB lokalavis med god og stadig profilering av sentralen - Rema 1000 Ski for god støtte v/ handling til hjemmeboende hver uke Ca. 450 personer gjorde bruk av bruk Frivilligsentralens tjenester i Sentralen hadde ca 100 ENKELTPERSONER som faste frivillige i løpet av året. I tillegg kommer; 32/31 elever ved IKT- og Servicefag og 15/17 elever ved Helse- og omsorgsfag, Drømtorp videregående skole som alle unge var med i gitte oppgaver/oppdrag. Den frivillige innsatsen fra sentralen utgjorde ca 6 årsverk fra faste frivillige i Elevers innsats kommer i tillegg med ca 1 årsverk. De frivillige hedres hvert år med en sammenkomst! Under sammenkomsten i februar 2014 var det Prøysen-underholdning! Det ble servert god mat og godt drikke til de 80 deltakerne, som hadde en riktig hyggelig kveld! Mars 2015/kg

8 MØTEPLASS WALDEMARHØY 2014 MANDAGER TREFF FOR BARSELGRUPPE-DELTAKERE ÒG FORELDRE HJEMME MED SMÅ BARN Dette blir formidlet via helsesøstere som møter deltakere i de foran nevnte grupper. Det er lagt ut om dette på Ski kommunes kalender og det står i Østlandets Blad sine «folk i Follo» sider. Deltakere v/åpne barnehager i Ski og Langhus blir også informert, bl.a. blir brosjyrer distribuert dit. Variabelt oppmøte på WH gjennom året, 5-10 mødre som gjennomsnitt. Populært med Temadager, 1.ste mandag hver måned: Temaer som; Hjelper`n: Hvem er Hjelper n? Hva gjør Hjelper n? Hvor finner vi Hjelper n? Frisklivskonsulent : Sunn mat for små og store Frisklivskonsulent: God trim etter fødsel Skogsbestyrer: På stille stier med barnevogn Dgl.leder: Enkle og rimelige julegaver for travle småbarnsforeldre Frivillig: Hjemmelaget såpe som gave Frivillig: Portrettfotografering av barn Her kan vi rullere programmet i og med at dette stort sett er deltakere som er med inntil ½ år av gangen TREFF FOR ENSLIGE 50+ Gruppen fikk 13 kvinnelige deltakere i De møttes kveld 1 g/mnd på Møteplass Waldemarhøy og la opp program for hva de har lyst til å gjøre sammen den neste måneden... Gruppen ble selvstendig, så delt i mindre grupper som møttes privat. Pr ansees gruppen som «et nettverk» hvor deltakerne har et fast opplegg hver måned, men tar kontakt med hverandre når de har lyst. TIRSDAGER DATA-KAFÈ 2 pensjonister startet som lærere i Det kom til 2 personer til (via NAV-systemet) som veiledere for brukerne. Gjestenettverket i kommunen og det trådløse nettverk fungerer etter hvert bra. Vinter/vår 2014 hadde vi 3 fulle kurs på Drømtorp, elever fra IKT-fag var veiledere med ca 40 senior-deltakere. Fra høsten 2014 kom nye lærere på skolen og vi startet med at 3-4 elever fra IKT-fag kom til Waldemarhøy hver tirsdag. Dette har fungert veldig fint og har spredt seg blant våre brukere. Noen deltakere kommer igjen til stadighet, andre er innom «ved behov». Gjennomsnittlig er det 15 personer innom her hver uke. ONSDAGER OPPLEGG FOR HOBBYGRUPPER Dette er det vanskelig å drifte og onsdagen er «åpen for gode forslag». Vi har hatt fotokurs med frivillig tidligere lærer i faget. DET er veldig populært!

9 TORSDAGER KULTURKAFè 3-4 norske var med i oppstarten som frivillige hjelpere. I dag er det 7-8 norske frivillige som kommer fast. Follo Kvalifiseringssenter kom frem til sommeren hver torsdag med personer. Skolens opplegg høst 2014 tillot ikke dette. En kvinnegruppe på ca 15 har deltatt via NAV fra høsten, etter hvert har også flere kommet til derfra. Tidligere deltakere kommer også stadig tilbake. Her er det sosiale og det å snakke norsk viktig. Innvandrere og flyktninger var vinteren 2014 med å lage Fastelavensris med Sanitetskvinnene! Vi har besøkt KIWANIS og «BUA» deres. Her fikk damene prutet på det de ønsket å kjøpe! Vi har vist familiefilmene «Støv på hjernen» og «Hurra for Andersen» på Kulturkafèen. Til stor underholdning for ALLE! Her var det FAMILIE som var tema. Vi har temaer og mat som passer til årstidene. Deltakerne har deltatt i quiz, fortalt eventyr fra sine land, lært å strikke Innvandrerne er med å lage mat/dekke bord/være i "snakkegruppe"! ALLE skal delta her! Vi har laget norsk og utenlandsk mat. Frisklivskonsulenter har vært inne med «Sunn og god mat» og «5 om dagen» som temaer. Vi har bakt norske julekaker og tatt med kakene til Langhus bo- og servicesenter og hatt kaffestund med beboere på avd. 1.! Noe alle syntes var kjempekoselig! Vesteraat barnehagebarn hadde oppvisning på Kulturkafèen før sommer og jul og Psykiatrisk dagsenter på Kjeppestad hadde juleforestilling her! Utdeling av «Gjertrudprisen» foregikk på Kulturkafèen og deltakerne fikk med seg litt historikk. Vi har også besøkt det gamle Utsvedthuset tema; Å møblere et hjem så vi både dette gamle huset og besøkte en trygdebolig! FVS fikk høsten 2013 mange penger fra Hygge- og reiseklubben i Ski da denne ble lagt ned. De ønsket at vi skulle ta med brukere av Kulturkafèen på turer! Vi var i våres på Folkemuseet på Bygdøy. Vi dro til Julehuset i Drøbak før jul og besøkte der også gamle Drøbak kirke og hadde omvisning. (Ikke alle deltakerne hadde vært inne i en kirke her i Norge tidligere!) Videre var vi innom Bølstad søppelfylling for å vise hvor og hvordan vi kan kvitte oss med unødvendige ting - og til slutt var vi på en liten gård som har hyggelig serveringstilbud og mye gammelt å se på.

10 Frivilligsentralen Ski. Handlingsplan for Mål Frivilligsentralen skal fremme trivsel for kommunens innbyggere ved at frivillige innsats samordnes og tilbys mennesker som har behov for hjelp i sine daglige gjøremål Rammer Være bindeledd mellom personer som trenger bistand og personer som vil bruke av sin tid. Rette arbeidet mot alle aldersgrupper.. Rekruttere enkeltperson, grupper, organisasjoner og offentlige instanser til innsats. Arbeide for nye sosiale nettverk i lokalmiljøene. Tilby trivselsfremmende tiltak og aktiviteter som kan iverksettes ved hjelp av frivillige. Drive generell opplysningsvirksomhet om frivillig arbeid og stimulere til slik innsats. Møteplass Waldermarhøy. Styret Styrets oppgaver. Se beskrivelse av styrets oppgaver i vedtektene. Handlinger Informasjonsvirksomhet gjennom: - jevnlig oppdatering på Ski kommunes nettsider. - Gjøre FVS info lett tilgjengelig på - Løpende info til lokalmedia. - God info til Hjemmetjeneste, Bestillerkontor og andre aktuelle samarbeidspartnere. Brosjyre, eller annet informasjonsmateriell, vurderes hvert år. Årlig gjennomgang av tilbud, deltakelse i aktivitet og mottatte etterspørsel. Holde god kontakt med samarbeidende organisasjoner og være oppmerksom på nye. Jevn søken etter frivillige. Vurdere behov etter enkeltmenneskers forespørsel og muligheter, med aktuelle frivillige. Vurdere igangværende trivselstiltak hvert år. Vurdere nye ut fra forespørsler og tilgjengelige frivillige. Årlig arbeide for en presentasjon av frivillig medvirkning i lokalsamfunnet og Frivilligsentralens arbeid. Presentere i media, på kommunens nettside og stimulere til at flere vil ta del i arbeidet. Med nytt hus tilbys aktuelle møteplasser gjennom uken. (Småbarnstreff, datakafé, kulturkafé, etc.) Styrets oppgaver gjennomgås, og handling vurderes, i årets første- og fjerde kvartal. Revidert mars 2014

11 Oppr. Budsjett 2014 Budsjettendringer 2014 Rev. Budsjett Regnskap Forbruk Til disp % Ansvar Ansvar tekst Konto Konto tekst Frivillighetssentral Fast lønn, drift Frivillighetssentral Påløpte feriepenger - fastlønn Frivillighetssentral Lønn, vikar Frivillighetssentral Engasjementer Frivillighetssentral Honorar Frivillighetssentral Arbeidsgivers andel KLP,fellesordn Frivillighetssentral Arb.g. andel annen Frivillighetssentral Gruppelivforsikring Frivillighetssentral Ulykkesforsikring Frivillighetssentral Arbeidsgiveravgift Frivillighetssentral Arb.avg. avsatte f.p Frivillighetssentral Arb.avg.andel pensjon Frivillighetssentral Arbeidsgiveravgift av refusjon Frivillighetssentral Frivillighetssentral Kontormateriell Frivillighetssentral Trykking, eksternt Frivillighetssentral Bevertning Frivillighetssentral Forbruksmateriell Frivillighetssentral Arbeidsmiljø og velferdstiltak Frivillighetssentral Kulturformidling Frivillighetssentral Telefon Frivillighetssentral Annonse, reklame, informasjon Frivillighetssentral Gaver ved representasjon Frivillighetssentral Kurs og opplæring Frivillighetssentral Reisegodtgjørelse Frivillighetssentral Km. godtgjørelse Frivillighetssentral Transportutgifter Frivillighetssentral Ikke oppgavepliktige reiseutgifter-lønn Frivillighetssentral Avgifter, gebyrer Frivillighetssentral Kjøp av driftsmidler Frivillighetssentral IKT-utstyr Frivillighetssentral IKT-programvare Frivillighetssentral Leie, leasing driftsmidler Frivillighetssentral Serviceavtaler og reparasjoner Frivillighetssentral Frivillighetssentral Mva komp., drift Frivillighetssentral Mva komp., konvertert fra ERV Frivillighetssentral

12 Oppr. Budsjett 2014 Budsjettendringer 2014 Rev. Budsjett Regnskap Forbruk Til disp % Ansvar Ansvar tekst Konto Konto tekst Frivillighetssentral Refusjon fra staten Frivillighetssentral Mva komp., refusjon drift Frivillighetssentral Mva komp., ref. drift, konvertert fra ERV Frivillighetssentral Frivillighetssentral Refusjon, sykelønn Frivillighetssentral Avsatte feriepenger sykdom Frivillighetssentral Frivillighetssentral Andre statlige overføringer Frivillighetssentral Frivillighetssentral Bruk bundne fond Øremerkede midler Frivillighetssentral Frivillighetssentral

13 Oppr. Budsjett 2015 Budsjettendr Rev. Budsjett Regnskap Forbruk % inger Til disp Ansvar Ansvar tekst Konto Konto tekst Frivillighetssentral Fast lønn, drift Frivillighetssentral Påløpte feriepenger - fastlønn Frivillighetssentral Arbeidsgivers andel KLP,fellesordn Frivillighetssentral Gruppelivforsikring Frivillighetssentral Ulykkesforsikring Frivillighetssentral Arbeidsgiveravgift Frivillighetssentral Arb.avg. avsatte f.p Frivillighetssentral Arb.avg.andel pensjon Frivillighetssentral Frivillighetssentral Kontormateriell Frivillighetssentral Annet materiell Frivillighetssentral Bevertning Frivillighetssentral Forbruksmateriell Frivillighetssentral Div.forbruksmateriell brukere Frivillighetssentral Påskjønnelser og oppmerksomhet Frivillighetssentral Kulturformidling Frivillighetssentral Telefon Frivillighetssentral Gaver ved representasjon Frivillighetssentral Kursavgifter Frivillighetssentral Km. godtgjørelse Frivillighetssentral Transportutgifter Frivillighetssentral Avgifter, gebyrer Frivillighetssentral IKT-utstyr Frivillighetssentral IKT-programvare Frivillighetssentral Leie, leasing driftsmidler Frivillighetssentral Serviceavtaler og reparasjoner Frivillighetssentral Frivillighetssentral Mva komp., drift Frivillighetssentral Mva komp., konvertert fra ERV Frivillighetssentral Frivillighetssentral Refusjon fra staten Frivillighetssentral Mva komp., refusjon drift Frivillighetssentral Mva komp., ref. drift, konvertert fra ERV Frivillighetssentral Frivillighetssentral Refusjon, sykelønn Frivillighetssentral Avsatte feriepenger sykdom Frivillighetssentral Frivillighetssentral

14 STYREMEDLEMMER FRIVILLIGSENTRALEN 2015/2016 MEDLEMMER VARA Jens Døvik, 1 år Steinar Finholt, 1 år Kirken Kirken Finstadvn.18 N, 1406 Ski Midtskogen 5B, 1400 Ski Tlf / Tlf [email protected] [email protected] Jørgen Saltbones, 1 år Lill Tømt, 1 år Jernbanens veteranlaug/vedgruppe Langhus 60+ Austlisvingen 2, 1406 Ski Vevelstadåsen 4, 1405 Langhus Tlf Tlf [email protected] Oddmund Strand, 2 år Kari Sørlie, 1 år Frivillig Frivillig Ramstad terrasse 5, 1405 Langhus Finstadvn.14 G, 1406 Ski Tlf Tlf: [email protected] [email protected] Aino Bunæs, 1 år - Ikke på valg Anne Misje, 1 år Demenskonsulent, Fagutviklingssykepleier Solborg bo- og aktiviseringssenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Pb. 3010, 1402 Ski Pb. 3010, 1402 Ski Tlf Tlf: [email protected] [email protected] Wenche Arnessen, 1 år - Ikke på valg Line Stenerud, 1 år Avdelingsleder hjemmetjenesten Virksomhetsleder Hjemmetjenesten P.b.3010, 1402 Ski P.b.3010, 1402 Ski Tlf Tlf: [email protected] [email protected] Kristin Stub, 2 år NAV P.b.3010, 1402 Ski Tlf. [email protected] Barselpermisjon til Elin Skifjell, 1 år NAV P.b.3010, 1402 Ski Tlf [email protected] Kirsten Grøstad, sekretær/dgl.leder Frivilligsentralen Møteplass Waldemarhøy P.b.3010, 1402 Ski Tlf / [email protected]

15 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 404 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 23/ OMGJØRING AV BARNEHAGELÆRER- STILLINGER Forslag til vedtak: Oppvekst og kultur utvalget tar saken til orientering. Ingress/hovedbudskap: Hvert eneste år har Ski kommune mange ledige barnehagelærerstillinger. Barnehagedekningen er nå 100 % etter lovens definisjon. Alle pedagogiske lederstillinger er besatt med utdannende barnehagelærere. Det er fortsatt ikke nok søkere med barnehagelærerutdanning til alle de øvrige, ledige fagstillingene i Ski kommunes barnehager. Gjennom flere år har Ski kommune slitt med å få tak i nok ansatte med barnehagelærerutdanning i de øvrige fagstillingene. Våren 2015 lyste Ski kommune ut 21 ledige barnehagelærerstillinger. Selv om det ikke var nok søkere med barnehagelærer-utdanning, kom det en del søkere med annen relevant pedagogutdanning, som for eksempel barnevernspedagoger. Saksopplysninger: Hvert eneste år har Ski kommune mange ledige barnehagelærerstillinger. Da Ski kommune innførte «Ski modellen» med 14 barn under tre år og 4 ansatte (14:4) og 27 barn over tre år og 4 ansatte (27:4), var det en forutsetning for god kvalitet at 50 % av de ansatte skulle ha barnehagelærerutdanning. Barnehagedekningen er nå 100 % etter lovens definisjon. Alle pedagogiske lederstillinger er besatt med utdannende barnehagelærere. Imidlertid er det fortsatt ikke nok søkere med barnehagelærerutdanning til alle de øvrige, ledige fagstillingene i Ski kommunes barnehager. Gjennom flere år har Ski kommune slitt med å få tak i nok ansatte med barnehagelærerutdanning i de øvrige fagstillingene. Våren 2015 lyste Ski kommune ut 21 ledige barnehagelærerstillinger. Selv om det ikke var nok søkere med barnehagelærer-utdanning, kom det en del søkere med annen relevant pedagogutdanning, som for eksempel søkere med treårige utdanning som barnevernspedagoger. Ski kommune med sin modell, 14:4 og 27:4, har i enkelte barnehager høyere dekningsgrad på barnehagelærerstilinger enn loven krever. I noen barnehager i Ski er det 13,5 barn over 3 år pr. pedagog, mens lovens minstekrav sier 1 pedagog pr.18 barn. I grupper med barn under 3 år, er det i Ski 7 barn pr. pedagog mot lovens minstekrav, som sier 1 pedagog pr. 9 barn. Det skal settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe bestående av tillitsvalgte, barnehagestyrere og barnehagesjefen og representanter for skole- og barnehageavdelingen i Pedagogisk virksomhet. Oppgaven vil være å se på muligheten for å omgjøre noen av barnehagelærerstillingene i barnegruppene til stillinger for personer med annen relevant pedagogutdanning. Det er fortsatt ønskelig at alle pedagogiske ledere skal ha barnehagelærerutdanning, slik at alle avdelinger har minst én ansatt med barnehagelærerutdanning. Saken ønskes lagt fram for politisk behandling i løpet av høsten Side 3

16 4 Administrasjonen ønsker en nærmere vurdering av konsekvensene ved å omgjøre noen av barnehagelærerstillingene til pedagogisk medarbeiderstillinger. I de nye store barnehagene er det mulighet for at to av fem barnehagelærerstillinger kan besettes av andre faggrupper enn barnehagelærere. Samtidig skal det legges til grunn at lovens minstekrav til ansatte med barnehagelærerutdanning ivaretas. Det ønskes vurdert om man kan gjøre om 13 stillinger fordelt på 9 barnehager. Eksempler på yrkesgrupper administrasjonen mener det kan være nyttig for barnehagene å få inn i barnehagen er: - Barnevernspedagoger - Musikkpedagoger - Dramapedagoger - Idrettspedagoger - Kunstnere med pedagogisk utdanning - Logopeder - Faglærere innenfor fagområder som musikk, drama, forming og fysisk aktivitet. Slik det er i dag, vil disse yrkesgruppene bare kunne få vikariater. Det medfører at Ski kommune har mye turnover. De best kvalifiserte søkerne med slike alternative, pedagogiske utdanninger, søker seg vekk fra barnehagene i Ski for å få fast ansettelse andre steder. Dersom Ski kommune åpner for å gi disse yrkesgruppene mulighet for fast stilling, vil det være flere kvalifiserte søkere å velge mellom. Kvaliteten på ansatte i barnehagene vil dermed øke. Det blir også trolig mer stabil personalgruppe. Vurdering: Loven pålegger Ski kommune, som barnehageeier, å sikre godt kvalifiserte medarbeidere i de kommunale barnehagene. Rådmannen mener at andre yrkesgrupper med pedagogisk utdanning vil kunne være et godt supplement til barnehagelærerne. Etter rådmannens vurdering er det hensiktsmessig å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere nærmere om man i Ski skal gjøre om noen av barnehagelærerstillingene til pedagogiske medarbeidere. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige. Konklusjon: Utvalget for oppvekst og kultur utvalget tar saken til orientering, og avventer rådmannens forslag, i lys av hva den partssammensatte arbeidsgruppa måtte komme fram til. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

17 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 231 A10 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 24/ BETALINGSMISLIGHOLD SOM OPPTAKSKRITERIER Forslag til vedtak: Vedtektene for Ski kommunes barnehager Ski, 8.2 siste setning endres fra: Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i de kommunale barnehagene blir ikke tildelt nye barnehageplass før mellomværet med kommunen er oppgjort endres til: Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager kan ikke ta tildelt barnehageplass i bruk før mellomværet med kommunen er oppgjort. Ingress/hovedbudskap: I forbindelse med Kunnskapsdepartementets avklaring av om mislighold av foreldrebetalingen kan brukes som opptakskriterier, er det nødvendig for Ski kommune å endre på vedtektene for de kommunale barnehagene i Ski. Saksopplysninger: Hvert år er det flere som ikke betaler for barnehageplassen. Ski kommune har nedfelt i sine vedtekter at det skal sendes et varsel om oppsigelse av barnehageplassen ved 2. purring, dersom skyldig restanse ikke blir innbetalt. I de fleste saker blir skyldig restanse betalt eller det lages en nedbetalingsplan. I enkelte tilfeller har Ski kommune til gått til det skritt å si opp en barnehageplass. Utdanningsdirektoratet har merket seg at flere kommuner praktiserer å si opp barnehageplasser ved betalingsmislighold. Utdanningsdirektoratet har vurdert om det er lovlig å innarbeide dette i opptakskriteriene. I henhold til barnehagelovens 7 fjerde ledd skal barnehageeier lage vedtekter, som beskriver opptakskriteriene. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Reservasjon mot å ta inn barn med manglende foreldrebetaling er et objektivt og etterprøvbart opptakskriterium. I 12a i barnehageloven er retten til barnehageplass definert. En reservasjon mot manglende foreldrebetaling, som gjelder alle barnehagene som kommunen eier, mener Utdanningsdirektoratet trolig vil uthule retten til barnehageplass etter nevnte 12a. Kunnskapsdepartementet skriver i sin avklaring at foreldre til barn, som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Barnet vil i så fall ha rett på plass ved neste kommunale opptak. For å imøtekomme denne retten, må Ski kommune endre sine vedtekter. Stortinget har vedtatt at barna har rett til barnehageplass, og at kommunen har plikt til å tilby barnehageplass. Det er imidlertid ikke vedtatt at noen skal kunne ha barnehageplass uten å betale for den, da dette i realiteten vil være en gratis barnehageplass. Videre har Stortinget vedtatt to reformer med virkning fra hhv. 1. mai og 1. august 2015, om inntektsgradert foreldrebetaling og eventuell friplass, samt gratis kjernetid 20 timer pr. uke. Disse reformene fører til at familier med lav betalingsevne får redusert sin betaling betydelig. Hensynet til familier med lav betalingsevne er dermed godt ivaretatt, og mislighold vil bli et mindre problem for denne gruppen. Side 5

18 Hvis det likevel skulle være barn, som burde ha gått i barnehage, ikke får tatt i bruk sin barnehageplass pga. foreldrenes manglende betaling, kan barnehagen vurdere om saken bør meldes til barnevernet, da foreldrene ikke klarer å ivareta barnets beste. 6 Utdanningsdirektoratet skriver at utestående foreldrebetaling må vurderes på lik linje med andre kontraktsbrudd etter alminnelige kontraktsregler. En endring i vedtektene vil medføre at foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling og som søker barnehageplass vil få tilbud om barnehageplass på lik linje med andre søkere slik at retten til barnehageplass jf. barnehagelovens 12.a ivaretas, samtidig som kontraktens som inngås mellom Ski kommune og foreldre/foresatte følges opp. Søkere som har utestående foreldrebetaling i Ski tilbys plass, men barnet kan ikke starte før mellomværet med kommunen er oppgjort. Vurdering: Loven pålegger Ski kommune å tilby alle søkere med rett til barnehageplass en barnehageplass. Rådmannen peker på at Stortinget nylig har vedtatt to reformer om inntektsgradert foreldrebetaling og eventuell friplass, samt gratis kjernetid 20 timer pr. uke. Hensynet til familier med lav betalingsevne burde dermed være godt ivaretatt, og mislighold vil trolig bli et mindre problem for denne gruppen. Imidlertid mener rådmannen at det er urimelig ikke å skulle kunne ha sanksjoner, dersom brukere misligholder betalingen av barnehageplass, som for andre kommunale tjenester. Etter rådmannens vurdering er det hensiktsmessig å endre vedtektene for de kommunale barnehagene i tråd med forslaget. Forslag til endring bør ivareta både barnets rett til en barnehageplass og foreldre/foresattes plikt til å overholde kontrakten om betaling. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige Konklusjon: Vedtektene for Ski kommunes barnehager endres i tråd med Kunnskapsdepartementet avklaring av barnehagelovens 7 fjerde ledd og do. 12 a. Uteblitt betaling av barnehageplass fører ikke til automatisk bortfall av plassen, men skal heretter behandles på linje med manglende betaling for andre kommunale tjenester. Vedtektene hva gjelder betaling endres dermed til å være: Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager kan ikke ta tildelt barnehageplass i bruk før mellomværet med kommunen er oppgjort. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Nytt opptak etter oppsigelse av barnehageplass som følge av misligholdt foreldrebetaling, Kunnskapsdepartementet b) Betalingsmislighold, Utdanningsdirektoratet sist endret

19 Saksbehandler: Janne Roven Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 25/ FORSVARLIG OPPFØLGING AV BARNEHAGER Forslag til vedtak: Retningslinjen Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet en retningslinje for Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. Dette plandokumentet gir en beskrivelse av hvordan Ski kommunen har organisert sin rolle som barnehagemyndighet, samt en beskrivelse av hvordan kommunens ivaretar sin myndighetsrolle og følger opp tilsyns- og veiledningsplikten. Saksopplysninger: Pedagogisk virksomhet ved skole- og barnehageavdelingen har utarbeidet en retningslinje for Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. Retningslinjen er i tråd med kravene i barnehagelovens 8 første ledd om kommunen som barnehagemyndighet, og barnehagelovens 16 om kommunens tilsynsplikt. Dette plandokumentet gir en beskrivelse av hvordan Ski kommunen har organisert sin rolle som barnehagemyndighet, samt en beskrivelse av hvordan kommunens ivaretar sin myndighetsrolle og følger opp tilsyns- og veiledningsplikten. Kommunen har organisert driftsoppgavene av kommunale barnehager i virksomhet Kommunale barnehager, mens myndighetsoppgavene utøves av Skole- og barnehageavdelingen i Pedagogisk virksomhet. Private barnehager eies og drives av private, mens kommunens myndighetsoppgaver utøves via Skole- og barnehageavdelingen. Barnehagelovens ledd, sier at: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehagelovens 16 lyder blant annet: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Side 7

20 Dokumentet Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune beskriver: - Organisering og myndighetsfordeling for barnehagemyndigheten i Ski kommune - Hvordan barnehagemyndigheten følger opp barnehagenes regelverksetterlevelse - Hvordan barnehagemyndigheten følger opp kvaliteten i barnehagetilbudet 8 Vurdering: Etter rådmannens vurdering legger dokumentet en god ramme for at barnehagemyndigheten i Ski kommune utøver sin myndighet i tråd med kravene i barnehageloven. Sammen med Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO og Tilstandsrapporten for barnehager, skoler og SFO utgjør dette nå et systematisk rammeverk for oppfølgning og utvikling av barnehagene. Rådmannen mener at kommunen med dette har et godt verktøy for oppfølging og kvalitetsutvikling av barnehagene i kommunen. Ski kommune vil etter rådmannens vurdering med dette få et egnet styringsverktøy for de folkevalgte. Dokumentet vil være en god plattform for samarbeid mellom hjemmet, barnehagene og kommunen for øvrig - til beste for barnas utvikling. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god og trygg barnehage for alle vil være gunstig med tanke på bærekraftig utvikling. Gode familie - og oppvekstsvilkår, en god barnehage og seinere en god skole og SFO, er grunnelementer i barns utvikling. Godt samvirke mellom disse ulike elementene i et barns liv bidrar til at barn utvikler seg positivt. Barna vil dermed ha et godt utgangspunkt i deres seinere familie-, samfunns- og arbeidsliv. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at retningslinjen Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

21 Saksbehandler: Janne Roven Arkiv: 145 B00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 26/ Kommunestyret / RULLERING - HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGE, SKOLE OG SFO Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Handlingsplan for barnehage, skole og SFO skal rulleres årlig. Rulleringen tar utgangspunkt i kunnskap om tilbudet i barnehagene og skolene, slik den blant annet framkommer i Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO. Basert på tilstanden i barnehagene og skolene, skal det velges retning for videre utviklingsarbeid. Dette saksframlegget gir en kort redegjørelse for handlingsplaner for kommunens barnehager, skoler og SFO kommende år. Saksopplysninger: Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er valgt som satsningsområder for barnehager, skoler og SFO for perioden Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med høyskole- og universitetsmiljøet definert hva som kjennetegner et godt arbeid med læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Disse kjennetegnene ligger til grunn for videre arbeid med satsningsområdene våre. Dette er helt grunnleggende elementer å ha på plass for å få til læring og utvikling, og en satsning på disse områdene vil komme alle barn og elever til gode. Barnehage: I barnehagene er språk og ledelse av grupper som satsningsområde også neste år. Med utgangspunkt i forskning og rammer fra Utdanningsdirektoratet, er det utarbeidet kvalitetskjennetegn innenfor disse områdene, som skal implementeres i kommende barnehageår. Dette gir barnehagene en standard å måle egen praksis mot. I tillegg er det laget en kompetanseplan med en rekke fagdager innenfor de to satsningsområdene. Tema på disse fagdagene tas med i videre arbeid i personalet for å utarbeide felles praksis. Kompetanseplanen retter seg også mot de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Grunnskole: Skolene har noe ulike satsningsområder innenfor hovedområdene i handlingsplanen. Skolene har statistikk og resultater, som gir oss mye informasjon om tilstanden i skolen. Skolene har i dette skoleåret gjennomført Ståstedsanalysen. Den er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Nevnte planer og analyser vil ligge til grunn for videre utviklingstiltak. Alle ungdomsskolene jobber nå med utviklingstiltak innenfor den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Kommunens 1-10 skoler er med i pulje to i satsingen: Kråkstad og Skotbu skole har valgt lesing som grunnleggende ferdighet, og Siggerud skole har skriving som grunnleggende ferdighet. Begge disse skolene involverer også barnetrinnet i satsningen. I tillegg jobber begge skolene med skoleutviklingsmodellen PALS. Haugjordet ungdomsskole og Ski ungdomsskole er fra og med høsten 2015 med i Pulje 3. Begge skolene har valgt klasseledelse som satsningsområde. I tillegg skal Ski ungdomsskole jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet. Side 9

22 10 Barnetrinnene arbeider nå med sine planer for videre utvikling. Både regning som grunnleggende ferdighet og vurdering for læring er aktuelle områder for skolene. Alle skolene jobber med læringsmiljøet innenfor PALS, med unntak av Langhus skole som viderefører arbeidet med EQ. Administrasjonen legger til rette for et utviklingstilbud innenfor vurdering for læring, med spesiell vekt på å involvere elevene i eget læringsarbeid. Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen viser at dette er områder skolene har behov for å videreutvikle sin praksis på. Forskning viser at elevenes deltakelse i eget vurderingsarbeid er den største suksessfaktoren for motivasjon for læring hos elevene, noe som igjen er den viktigste faktoren for et godt læringsutbytte. Administrasjonen vil også legge til rette for utvikling av skolenes arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. Foreldreundersøkelsen og Elevundersøkelsen er samstemte på at bruk av regning i flere fag og emner enn matematikk gjøres i moderat grad. Administrasjonen vil også videreføre arbeidet med å følge opp PALS og bistå skolene med kompetanse på analyse og oppfølging av skolenes resultater. Vurdering: Rådmannen vurderer at Ski kommune har gode barnehager, skoler og SFO. Imidlertid kan også disse tjenestene bedres. Rådmannen peker på at det pågår mye målrettet og godt utviklingsarbeid. Dette arbeidet skal videreføres og utvikles videre i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Økt kompetanse i alle ledd vil kunne medføre stadig bedre læringsmiljø og læringsresultater. Kvalitetsmessig god barnehage- og skoleutvikling krever: Langsiktig tenkning, få og tydelige mål, forankring og engasjement på alle nivåer, helhetlig satsning basert på forskning og evidensbaserte innsatser og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Økonomiske konsekvenser: Alle utviklingstiltak holdes innenfor budsjettrammene. Administrasjonen innehar ressurser til å støtte aktuelle kompetansehevende tiltak i barnehager og skoler. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god skole for alle vil være gunstig med tanke på en bærekraftig utvikling. En god skole er et viktig forebyggende folkehelsetiltak. Gode oppvekstsvilkår og en god skole er grunnelementer i barns utvikling. Dermed vil barna bli voksne, som kan delta i familie-, samfunns- og arbeidsliv på en god måte. Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

23 Saksbehandler: Arnfinn Almås Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 27/ RETNINGSLINJER FOR ARBEID I SKOLENES RESSURSTEAM Forslag til vedtak: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering 2. Det fremmes en oppfølgende sak i løpet av kommende skoleår ( ), hvor det framlegges en retningslinje for godkjenning. Ingress/hovedbudskap; Ressursteam er et hovedsatsningsområde innenfor Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og er en viktig arena for godt tverrfaglig arbeid, som skal komme elever med spesielle behov til gode. Det er viktig at hjelpen gis så tidlig som mulig ved: - tidlig identifisering - tidlig igangsetting av gode forsknings- og evidensbaserte innsatser - god koordinering, oppfølging og evaluering av hjelpen som gis Arbeidet med ressursteam er fortsatt et viktig satsningsområde. Ved hjelp av en foreløpig retningslinje, vil man kunne holde trykket opp på dette viktige arbeidet, samtidig som man arbeider med å definere ressursteam på en bedre måte. Retningslinjen som presenteres, er et utkast som skolene og skolenes samarbeidspartnere bruker kommende skoleår til å gjennomgå, drøfte, avklare og eventuelt justere. Utover denne retningslinjen, vil Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) utarbeide en veileder for arbeid i ressursteam. Veilederen vil omhandle forhold knyttet til elevenes læringsmiljø og læringsutbytte - jf. Opplæringsloven. Veilederen ferdigstilles høsten Saksopplysninger: En god skole preget av godt læringsmiljø hvor elever oppøver gode grunnleggende ferdigheter, gir elever utvikling og vekst, som gjør at de står bedre rustet til voksenlivet. Alle skoler skal ha et ressursteam. Dette skal ledes av rektor, hvor ressursteamkoordinator bistår med koordinering og planlegging. Ressursteam er et satsningsområde i forbindelse med prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, hvor målsetningen med arbeidet har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. Ressursteam vil således være skolens «koordineringskontor» for elever med spesielle behov. Elevenes behov vil variere. Når en ansatt på skolen blir oppmerksom på at en elev kan ha utfordringer, skal dette drøftes med skolens ressursteam for å avklare videre oppfølging. Skolens ansatte ber om bistand fra ressursteamet via et internt meldeskjema. For å drøfte navngitte elever, må foresatte samtykke. Internt ressursteam består av rektor, ressursteamkoordinator og aktuelle ressurspersoner på skolen. Internt ressursteam skal ha hyppige møter - gjerne ukentlig. Dersom elevens utfordringer ikke kan løses ved hjelp av internt ressursteam, skal saken løftes til utvidet ressursteam. Side 11

24 12 Utvidet ressursteam består av representanter fra internt ressursteam i tillegg til skolens kontaktpersoner i Pedagogisk virksomhet ved PPT og Familiens hus ved avdeling Forebyggende og Barnevernstjenesten. Øvrige samarbeidspartnere inviteres ved behov. Utvidet ressursteam skal ha regelmessige møter, minimum to ganger pr. halvår.. Ressursteamene skal arbeide etter fastlagt årshjul og bidra med bl.a.: - drøfting av elever med bekymringsfull utvikling - veiledning av lærere - observasjon og kartlegging av elever - utprøving av tilretteleggingstiltak/systemtiltak - koordinering og evaluering av aktuelle tiltak - samhandling med skolens samarbeidspartnere Vurdering: Rådmannen er tilfreds med arbeidet som gjøres på den enkelte skole innenfor dette området. Rådmannen peker på det positive at man har økt samhandlingen mellom skolene og skolens samarbeidspartnere. Like fullt mener rådmannen at arbeidet bør videreutvikles. Ressursteam er på mange måter et nybrottsarbeid. Det vekker interesse også utover kommunegrensen. På mange måter er også ressursteam et kompetanse- og kapasitetsbyggende tiltak. Framfor å etablere sentraliserte, ambulante team, velger man i Ski å bygge kapasitet og kompetanse lokalt på den enkelte skole. Rådmannen vurderer at godt arbeid i ressursteam er en profesjonalisering av arbeidet med elever med spesielle behov i kommunen. Man skal videreutvikle det målbevisste arbeidet fra første møtet hvor man har blitt klar over at eleven har utfordringer, til oppfølgingen av elever som har store hjelpebehov. Rådmannen peker på at elevene skal følges opp på nærskolen så langt det er råd. Rådmannen er positiv til at det legges ytterligere vekt på å videreutvikle ressursteamene. Ressursteamene er etter rådmannens vurdering godt definert med den foreliggende, foreløpige retningslinjen. Rådmannen mener det er viktig at arbeidet i ressursteam gjøres mest mulig likt på den enkelte skole. Samtidig skal den enkelte skole oppleve en helhetlig og koordinert bistand fra sine samarbeidspartnere. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at riktig hjelp til riktig tid, som er godt koordinert, og som gir utvikling og vekst - er positivt for den enkelte elev og dens nærmeste, samtidig som en systematisk bruk av ressursteam trolig vil være kostnadseffektivt for kommunen og samfunnet. Godt forebyggende arbeid vil på lang sikt gi reduserte kostnader innenfor mer reparerende tiltak, som eks. spesialundervisning, barnevernstiltak, psykisk helsevern eller sosial- eller trygdetjenester. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Statistisk sett vil ca. en fjerdedel av elevene i løpet av grunnskoleløpet oppleve utfordringer, som de kan streve med å takle. Utfordringene vil variere fra traumatiske opplever, som eksempelvis sykdom i nær familie, til mer gjennomgripende utfordringer i form av store, sammensatte lærevansker og/eller store sosiale eller psykisk vansker. Uavhengig av elevens utfordringer, vil god skolegang på nærskolen bidra positivt, selv om en god skolegang alene ikke vil være nok for at alle over tid skal oppleve god utvikling og vekst. Barn, foresatte og familier vil ha behov for ytterligere hjelp for å mestre livet. Tidlig og riktig bistand i elevens oppvekstmiljø, gir bedre forutsetninger, enn hjelp som settes inn for sent borte fra elevens nærmiljø. Ressursteamet på den enkelte skole skal være med på å sikre at det tilrettelegges for en god skolesituasjon for elever med spesielle behov. Samtidig skal ressursteam bidra til at hjelpen til eleven er godt koordinert og fortløpende blir evaluert.

25 13 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at retningslinjen for arbeid i skolenes ressursteam gjøres gjeldende ved at skolene - sammen med sine samarbeidspartnere - høster erfaringer kommende skoleår. Erfaringene vil sammenfattes i en ny, utprøvd og eventuelt justert retningslinje forut for skoleåret Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Retningslinje for arbeid i skolens ressursteam

26 Saksbehandler: Sandra Reimundo Arkiv: 610 &40 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 24/ Utvalg for oppvekst og kultur 28/ Formannskapet / Kommunestyret / HEBEKK SKOLE - REHABILITERING OG UTVIDELSE TIL EN 3-PARALLELL SKOLE. Forslag til vedtak: 1. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3-parallell skole. 2. Skolen utformes med en egen spesialavdeling for barn med autisme. 3. Budsjettøkning fra kr. 48 mill. eks. mva. til kr. 160 mill. eks. mva. som vurderes innarbeidet i budsjett og handlingsplan for Ingress/hovedbudskap: Hebekk skole har bygningsmessige utfordringer og kapasitetsbehov, og pr. i dag benyttes paviljonger som en midlertidig løsning. Bygning B fra 1964 og bygning C fra 1970 er nedslitte og tilfredsstiller ikke tekniske forskrifter, deriblant krav til universell utforming. Saksopplysninger: Hebekk skole er bygd som en 2-parallell skole. Fra høsten 2013 har skolen hatt 3-parallell skole på tre trinn. Dette ble løst med midlertidige paviljonger. Tidligere vedtak i KST-119/11: «Hebekk skole er i dag 2 paralleller og består av 2 gamle paviljonger i tillegg til et nybygg/delvis rehabilitering fra ca. 12 år siden. Rådmannen anbefaler at Hebekk skole fullt ut blir rehabilitert. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med egen sak om det er behov for en utvidelse til tre paralleller. Rådmannen anbefaler at det bevilges 3 mill. kroner til et forprosjekt i 2014 og at det bevilges 60 mill. (inkl. mva.) kroner i 2015». Videre henvises det til KST-40/15 Skolekapasitet i ski by «Kommunestyrets vedtak er: 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell». Som følge av disse henviste vedtakene er det gjort følgende vurderinger: Bygning B fra 1964 og bygning C fra 1970 har nedslitte ventilasjonsanlegg og dårlig inneklima. Det har vært registrert sopp samt fuktproblemer i bygningene. Vedlikeholdsetterslep medfører store oppgraderingsbehov. Bygningene har utvendige råteskader og betydelige lekkasjer i tak, med sannsynlige konsekvenser for indre skader konstruksjoner. Bærende konstruksjoner har synlige sprekker med svekket bæreevne. Byggene er generelt dårlig isolerte. Bygning B: Inneholder kunst- og håndverk, noen klasserom og undervisningsrom for IKT. Bygget har i tillegg til de utfordringer som er nevnt ovenfor, svært dårlige sanitærforhold. Side 14

27 15 Bygning C: Inneholder gymsal, garderober i tilfluktsrom og musikkrom. Gulvbelegg i gymsal er nedslitt. Garderober er plassert i tilfluktsrom som midlertidig løsning pga. plassmangel. Det mangler heis for adkomst for bevegelseshemmede. SFO benytter deler av tilfluktsrom, også pga. plassmangel i SFO-bygget. Dette er en sikkerhetsrisiko da det heller ikke tilfredsstiller krav til rømningsveier. I samarbeid med Union Consult er det utarbeidet et kostnadsestimat samt et arealbehov som viser at en totalrehabilitering av disse bygningene vil ha en kostnad på ca. kr. 26 mill. eks. mva. Rehabilitering av kun disse to byggene løser ikke behovet for en 3-parallell skole. Å bevare disse bygningene vil gi dårligere arealutnyttelse, noe som medfører ytterligere utbygging på bekostning av uteareal. I henhold til «Rapport Skolekapasitet i Ski by Høringsutkast , befolkningsprognose for », vil utvidelse til en 3-parallell skole på alle trinn ved Hebekk skole kunne ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot I tillegg kan stor vekst av elever som til nå har tilhørt i Finstad skole tilsi at det bør da være ledig kapasitet på Hebekk skole som igjen kan tilby skoleplass til barn som bor i næheten til Hebekk skole sitt opptaksområde. Dette må i så fall vurderes som egen sak. Det vil være ca 400 elever fra skolestart høsten Rapporten viser ingen stor økning, men skolen har opplevd at prognosene ikke holder da skolen har flere elever enn det prognosene skulle tilsi. Elevtallet har økt fra år til år. Skolen har 55 ansatte i dag inkludert SFO. I mulighetsstudiets utredning i 2015 ble det meldt av skolen et behov for 28 elever pr. klasserom som utgjør 588 elever for en 3-parallell skole. Krav til areal gjennomføres iht. «Veileder for forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» og «Arbeidsplassforskriften». Totalt nytt arealbehov er estimert til m 2, inkludert i dette er gymsal med garderober og spesialavdeling for barn med autisme. Spesialavdeling for barn med autisme: Det henvises til «sak 3/15 til Rådet for likestilling av funksjonshemmede og sak 10/15 til Utvalg for oppvekst og kultur - Barnehage- og skoletilbud til barn med autisme». Hvor det står følgende: «I følge pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunen kjent med barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret. Barn med autismespektervansker har ulike utfordringer og foresatte/familiene til barna likeså. Av de barna vurderer PPT at det i dag er 6-8 barn med særskilt store utfordringer. Spesialavdeling i grunnskole: Det anbefales å etablere spesialavdeling organisert til Hebekk skole. Pr. i dag er man kjent med omlag fire elever med særskilt store utfordringer. Skolene i kommunen ser stort behov for et slikt tilbud da situasjonen i dag er utfordrende hvor det er vanskelig å skape vedvarende stabile tilbud, samtidig som elevenes vansker og eventuelle utfordrende atferd også skaper utfordringer. Spesialavdeling anbefales å ha plass til 6 elever og vil ha behov for seks undervisningsrom, fellesrom, kjøkken, garderobe med tilrettelagte toaletter, arbeidsrom for ansatte og kontor til fagleder med møteromfasiliteter. Estimert arealbehov er ca. 400 kvm. Uteområde må tilrettelegges noe. Ved å ha en slik spesialavdeling tilknyttet ordinær skole vil elevene kunne tilhøre sin klasse og ha aktiviteter med klassen når dette er hensiktsmessig, men samtidig ha gode muligheter for skjerming når det er påkrevd. Etter skoletid kan lokalene benyttes til SFO tilbud til samme elevgruppe». I gjennomgangen av Hebekk skole ble det også klart at 98-bygget har betydelige bygningsmessige svakheter.

28 Det gjelder særlig i forhold til konstruksjonen av tak, med liten helling, mange vinkler og dårlig isolasjon. I kostnadsoverslaget er det lagt inn rammer for å utbedre også disse svakhetene. 16 Rådmannen er opptatt av at det nye skolebygget skal være funksjonelt, moderne og fremtidsrettet, samt at bygningene utformes slik at skolen i større grad kan benyttes til nærmiljøets beste ved at det tilrettelegges for bruk på ettermiddag/kveld og i helger for lag og foreninger. Videre er det lagt opp til at det i motsetning til 98-bygget skal være mulig å foreta framtidige utvidelser uten total ombygging. Arealoversikt: Nytt bygg: 3800 (inkl. gymsal og spesialavdeling for autisme) Gymsal: m 2 Spesialvdeling for autisme: 400 m 2 Eksisterende bygg: 98-bygget: 2027 m 2 93-bygget (SFO): 181 m og 70-bygget: 1442 m 2 KOSTNADSESTIMAT 3-PARALLELL NYTT BYGG RIVING 64-/70-BYGG Nytt arealbehov: m2 98-BYGG OMBYGGING SUM TOTAL SUM ENTREPRISEKOSTNADER BYGGHERREKOSTNADER Prosjektering inkl 3.parts kontroll Administrasjon Bikostnader (innkjøp?) Forsikring/gebyrer BYGGHERREKOSTNADER Reserverog margine av 1-8 Reserver 10% (antatt tilegg) Marginer 20% (byggherrens sikerhet) Prisstigning 4% SUM BYGGEKOSTNADER ANDRE KOSTNADER Løst inventar Påløpt i 2013 inkl.mva Påløpt i 2014 inkl mva Eks.paviljonger inkl.mva Paviljonger i bygge perioden inkl.mva SUM PROSJEKTKOSTNADER EKS. MVA Fremdrift: Forprosjekt: 8 mnd. Anbud: 4 mnd. Byggetid: 1 ½ år. Antatt ferdigstillelse medio høst Dersom foreslåtte økning av prosjektbevilgning blir vedtatt og innarbeides i budsjett og handlingsplan for , kan forprosjektet starte fortløpende. Vurdering: Hebekk skole utvides til 3-parallell skole, men tilrettelagt for videre utbygging til 4-parallell ved senere behov. Videre at det bygges en spesialavdeling for barn med autisme.

29 byggets totale areal er på ca m 2. Av det ombygges ca. 500 m 2. for å legge til rette for kunst- og håndverk, bibliotek og HC-wc i 2. etg. Ombygging må gjennomføres slik at brannceller og bærende vegger ikke blir berørt. Bygning B fra 1964 og C fra 1970 foreslås revet. SFO-bygget fra 1993 beholdes slik det står. Økonomiske konsekvenser: Prosjektets nettokostnad er på ca. kr. 160 mill. eks. mva. Dette overstiger tidligere vedtatte budsjettramme på kr. 48 mill. eks. mva. I prosjekteringsfasen vil det være mulig å søke om tilskudd til gymsal. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Rådmannen er opptatt av at det nye skolebygget skal være funksjonelt, moderne og fremtidsrettet, samt at bygget skal utformes slik at skolen i større grad kan benyttes til det beste for nærmiljøet. Konklusjon: Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3-parallell. I tillegg skal skolen en utformes med en egen spesialavdeling for barn med autisme. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Dagens situasjonsplan. b) KST-40/15 Skolekapasitet i Ski by. c) KST-40/15 Rapport skolekapasitet i Ski by. d) Sak 3/15 til Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Sak 10/15 til Utvalg for oppvekst og kultur - Barnehage- og skoletilbud til barn med autisme.

30 Saksbehandler: Sidsel Rokke Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 22/ Utvalg for omsorg og helse 25/ Utvalg for oppvekst og kultur 29/ TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken er en oppfølging av tidligere vedtak i Utvalg for oppvekst og kultur og Utvalg for omsorg og helse ihhv. januar og februar Foreliggende sak legges frem for å vise konkret hvordan en nå har planlagt gjennomføringen av vedtaket. Saksopplysninger: Det har over tid vært vurdert hvorvidt enkelte brukere som over mange år har fått et spesialundervisningstilbud fra Voksenopplæringen, heller kunne fått et tilsvarende og på mange måter bedre tilbud ved dag- og aktiviseringssenteret på Dagbo. Samarbeidet mellom virksomhetene har ledet ut i en plan for hvordan brukernes behov skal kunne ivaretas på en annen måte enn i dag. En forutsetning for å få til dette er at lokaler og økonomiske ressurser stilles til disposisjon for den virksomheten som skal drifte tilbudet i fremtiden. I januar og februar vedtok Utvalg for oppvekst og kultur og Utvalg for omsorg og helse blant annet følgende: 1) Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra ) Rådmannen utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 3) Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Planen er nå konkretisert og virksomhet Dagsenter tilbyr fra august 2015 aktivitetstilbud for de 5 elevene som overføres fra Ski voksenopplæring. Det forutsettes at det søkes tjenester ved dagsenter Dagbo. Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre fra Lokalene som Ski voksenopplæring bruker i dag frigjøres fra Vurdering: Underveis i prosessen har det vært dialog mellom brukere/pårørende, bestillerkontoret, botjenester, dagsenter og voksenopplæring om videreføring av aktiviteter. Dagtilbud er en sosial møteplass og et tilbud for de som har behov for aktiviteter som skaper mestring og gode hverdager. Det er Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene som pålegger kommunene oppgaver i forbindelse med dagtilbud/aktivitetstilbud til de innbyggerne som trenger det. I 3-3 heter det blant annet: Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Side 18

31 19 Dette er imidlertid ikke utformet som en lovfestet individuell rettighet til den enkelte innbygger, og det konkrete innholdet og utformingen av slike tiltak er i stor grad opp til den enkelte kommune. Rådmannen forstår det slik at overgangen fra vedtak i henhold til Opplæringslovens 4A-2 med en rett til spesialundervisning - til velferds- og aktivitetstilbud i Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen, skaper bekymring blant pårørende. I den forbindelse kan det pekes på at prosessen som har pågått har hatt som mål at det nye tilbudet skal være like godt og gjerne bedre tilpasset den enkelte bruker både med hensyn til omfang og innhold i tjenesten. Det er gjennomført møter for å kartlegge behovet for dagtilbud og egnede aktiviteter for de 5 nye brukerne, og det er utarbeidet detaljerte planer i samråd med bruker/pårørende og samarbeidspartnere ved Bestillerkontoret, Botjenester og Voksenopplæringen. Avdelingsleder ved Dagbo er også invitert til- og møter på ansvarsgruppemøter om individuell plan. Dagsenter Dagbo kan tilby ulike aktiviteter tilpasset den enkeltes behov som sosialt samvær, tilrettelagt arbeid samt fysiske og kreative aktiviteter. Et hovedfokus er hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes i hverdagen. Dagsentret disponerer hvitt sanserom, gymsal og uteområde som benyttes til ulike aktiviteter i ny gapahuk og snekkerbod. I tillegg kan også svømmehallen disponeres. Grunnet sikkerhet må dette skje i samarbeid med virksomhet Botjenester. Videreføring av tilbudet til de 5 nye brukerne varierer med blant annet sansestimulering og avslapning i sanserom til hinderløype i gymsalen, trappetrening og trening av bevegelighet, fra makulering av papir og bretting av melkekartonger til veving. Alle har nå søkt dagtilbud og de fem brukerne vil få individuelle vedtak med samme antall timer som de har hatt ved Voksenopplæringen. Tilbudet er bedre tilrettelagt for den enkelte bruker og vil også bli gitt ut over skoleåret som er 38 uker. Vedtak om dagsenter og avslutning av opplæring samordnes og sendes ut av Bestillerkontoret og Voksenopplæringa i mai. Når det gjelder en bruker fra Enebakk vil Enebakk kommune ivareta vedtak om dagtilbud. Økonomiske konsekvenser: Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen tilsvarende ett årsverk for spesialterapeut overføres til virksomhet Dagsentre. Lokalene som Ski voksenopplæring bruker i dag frigjøres fra Overføring av lokaler og ett årsverk med kostand kr vil dekke utgiftene ved å ta i mot 5 nye brukere med sammensatte lærevansker og behov for skjerming. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Kommunale dagtilbud utgjør et viktig aktivitetstilbud for personer med utviklingshemning og store funksjonsnedsettelser. Gode dagtilbud til denne gruppen gir aktivitet, livskvalitet og struktur i hverdagen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef

32 Saksbehandler: Øyvind Kramer Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 28/ Utvalg for omsorg og helse 27/ Utvalg for teknikk og miljø 28/ Utvalg for oppvekst og kultur 30/ Kommunestyret / DELEGERINGSREGLEMENT FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Forslag til delegering av særlovene vedtas. 2. Reglementet trer i kraft straks. 3. Delegeringsreglement i Ski kommune, vedtatt av kommunestyret , pkt. 1 og 2 videreføres. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret vedtok Ski kommunes delegeringsreglement i møte , sak 118/11 (vedlegg A). Reglementet beskriver de overordnede linjene i delegeringen, men behandler i liten grad detaljene knyttet til lovverket kommunen skal forvalte. Rådmannen besluttet våren 2013 å opprette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en oversikt over Ski kommunes eksisterende administrative delegering i henhold til særlover, og avdekke evt. mangler og/eller forbedringsområder. Gruppen skulle utarbeide forslag til nytt delegasjonsreglement for Ski kommune. Rådmannens gjennomgang av delegeringsreglementet er nå ferdigstilt, og vedlagt presenteres en oversikt over nytt reglement, sortert etter myndighetsnivå i Ski kommune (vedlegg B). Saksopplysninger: Kommunestyret er den øverste myndighet i en kommune og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. Kommuneloven 6. Kommuneloven, heretter kml, forutsetter og gir stor adgang til delegering av myndighet til underliggende organ og til administrasjonen. Delegeringssperrene fremgår direkte av loven ved at det da heter kommunestyret selv i lovteksten, for eksempel endring av antall medlemmer i kommunestyret i kml. 7. Kommunelovens bestemmelser om delegering fremgår av 8 (formannskapets lovbestemte oppgaver), 9 (adgang til å gi ordfører myndighet), 10 (myndighet til faste utvalg/komiteer), 11(myndighet til styre for institusjon), 13 (hastevedtaksbestemmelse), 23 (administrasjonssjefens oppgaver og myndighet), 24 (opprettelse og nedleggelse av stillinger), 27 (interkommunalt samarbeid), 28 (overdragelse av tariffavtalemyndighet), 28a (overføring av myndighet til vertskommunesamarbeid), 28b (administrativt vertskommunesamarbeid), 28c (vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd og (kommunalt foretak). Side 20

33 21 Størst adgang er det til å delegere til formannskapet - også saker av prinsipielle betydning. Delegering til administrasjonssjef(rådmannen) vil være begrenset av lov og prinsippet om og ikke delegere vedtaksmyndighet i saker av prinsipiell betydning. Hva som er prinsipielt, er ikke entydig. Her må man se på vedtakets karakter og konsekvens og sammenholde dette med politiske instrukser, vedtak eller tidligere praksis. Ved tvil skal det alltid forelegges for politisk behandling. Delegering til administrasjonen er nødvendig for å sikre effektivitet og saksbehandling innenfor rimelige tidsfrister. Skulle folkevalgte organ fattet vedtak i alle enkeltsaker, vil de ikke bare fått et uoverkommelig antall saker forelagt, men innbyggerne ville måtte vente lenger på avgjørelse i sine henvendelser. Videre vil administrasjonen måtte bruke stor del av sin tid på å utarbeide saksutredninger. Alle folkevalgte organ kan delegere sin myndighet videre, men da bare til rådmannen om det er administrasjonen det delegeres til. Det kan altså ikke delegeres til annet ledd i administrasjonen. Rådmannen kan da videredelegere med mindre annet uttrykkelig er fastsatt. Delegering er like mye en måte å organisere og fordele oppgaver i en organisasjon som overføring av myndighet. Den interne delegeringen vil måtte speile den organisatoriske oppbygging under hensyn til effektivitet og forsvarlighet. Delegering overfører myndighet og gir legitimitet utad i forhold til vedtak som blir fattet eller handlinger som blir utført. Man må for eksempel ha fått myndighet innenfor det aktuelle området for å kunne binde kommunen rettslig (kjøpe, selge, gi tillatelser mv) Nytt delegeringsreglement er i utgangspunktet utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa tok utgangspunkt i gjeldende delegeringsreglement, og har forsøkt å få detaljene i nytt reglement til å gjenspeile innholdet i dagens reglement. Forslaget fra arbeidsgruppa er senere kvalitetssikret og gjennomgått av rådmannen. Det nye delegeringsreglementet er i sin helhet planlagt presentert i form av et nyinnkjøpt IKTverktøy; KF delegeringsreglement. Verktøyet vil vise både politisk delegering og detaljer knyttet til administrativ delegering (delegering internt i administrasjonen). Verktøyet er hittil gjort tilgjengelig i Ski-boksen (intranett) som testversjon, men vil også være aktuelt å presentere for kommunens innbyggere på kommunens internettside når ferdigstilt. Med ny presentasjonsform, vil det være enkelt for innbyggere, ansatte og andre, å hente frem opplysninger om kommunens myndighetsfordeling. Interessentene kan selv velge om de vil hente frem myndighetsfordeling per utvalg, stilling og/eller for en bestemt lov og. Som det fremkommer av vedlagt oversikt, inneholder reglementet myndighet og delegering til følgende; Kommunestyret (s. 1-20) Formannskapet (s. 20) Utvalg for omsorg og helse (s ) Utvalg for teknikk og miljø (s. 21) Klagenemnden (s. 21) Valgstyret (s. 21) Landbrukskontoret i Follo (s ) Nordre Follo brannvesen IKS (s ) Rådmannen og administrasjonen (s )

34 Det er ikke tillagt særskilt myndighet til henholdsvis utvalg for plan og byggesak, kultur og oppvekst og partssammensatt utvalg. Rådmannens videredelegering til administrasjonen fremgår ikke av vedlagt oversikt, men vil bli gjort tilgjengelig i nytt delegeringsreglement etter at rådmannens myndighet er vedtatt av kommunestyret. 22 Nytt delegeringsreglement vil i seg selv ikke inneholde bestemmelser vedrørende delegering og delegeringsforutsetninger eller retningslinjer for bruk av delegert myndighet. Det foreslås derfor at punkt 1 og 2 i gjeldende delegeringsreglement videreføres. Vurdering: Nytt delegeringsreglement skal ikke medføre endringer i kommunens delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret i 2011, men fremstår mer detaljert knyttet til myndigheten som er delegert innenfor de ulike fagfelt, særlover og. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Forslag til delegering etter særlovene vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Delegeringsreglement i Ski kommune, vedtatt av kommunestyret b) Oversikt nytt delegeringsreglement Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

35 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 446 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 26/ Utvalg for oppvekst og kultur 31/ Utvalg for teknikk og miljø 27/ Plan og byggesaksutvalget 27/ ÅRSRAPPORT AVVIK 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport avvik tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken gir en fremstilling av meldte avvik i Ski kommune for 2014, både totalt og fordelt per virksomhet. I tillegg gis det utfyllende informasjon om enkelte virksomheter. Saksopplysninger: For 2014 ble det totalt meldt inn 1289 avvik, fordelt på hovedkategoriene HMS (280), Organisasjon/internt (175) og Tjeneste/bruker (834). Vedlegg a) viser totalt antall avvik i kommunen per hovedkategori fordelt på underkategorier. For å øke kvaliteten på rapporteringene, ble det i 2014 laget standard statistikkmaler i Kvalitetslosen som virksomhetslederne kan benytte. Det er også laget en enkel «bruksanvisning» for bruken av malene. Dette gjør at virksomhetene lett kan få oversikt over sine avvik. I tillegg er alle leder blitt gjort oppmerksomme på at de må sjekke om meldte avvik er registrert på rett hovedkategori, hvis ikke må leder korrigere avviket. Dette for å få riktige avviksstatistikker. Virksomhetene skal reflektere over meldte avvik, og beskrive hvilke tiltak / forbedringer som er gjort. Avviksrapportering foregår tertialvis. Oversiktene under viser avvik fordelt på kommunens 32 virksomheter. Side 23

36 24 Forklaring til enkelte virksomheter, se vedlegg b). Familiens hus: Av 123 avvik innen hovedkategori Tjeneste/bruker, er det registrert flest avvik på underkategorien Tjenesteproduksjon (60). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Prosedyre/beskrivelse (58), Oppfølging/utførelse (35) og Informasjon (32). Av de 123 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Informasjon/kommunikasjon (24). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Prosedyre/beskrivelse (13), Lov/forskrift (10) og Frister (6). Botjenester: Av 131 avvik innen hovedkategori Tjeneste/bruker, er det registrert flest avvik på underkategorien Tjenesteproduksjon (62). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Legemiddelhåndtering (42), Oppfølging/utførelse (7) og Prosedyre/beskrivelse (6). Av de 131 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Informasjon/kommunikasjon (28). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Prosedyre/beskrivelse (12), Informasjonssikkerhet (9), Ansvar/myndighet (5) og Oppfølging/utførelse (5). Solborg bo- og aktiviseringssenter: Av 223 avvik innen hovedkategori Tjeneste/bruker, er det registrert flest avvik på underkategorien Ulykke/skade (85). Under her igjen, er det flest registreringer på Fall (69). Av de 223 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Tjenesteproduksjon (51). Under her igjen, er det flest registeringer på Legemiddelhåndtering (27). Av de 223 avvikene, er det registrert 50 avvik på underkategorien Nesten-uhell. Under her igjen, er flest registreringer på hhv Fall (30) og Oppfølging/utførelse (7).

37 25 Av 110 avvik innen hovedkategori HMS, er det registrert flest avvik på underkategorien Vold og trusler (41). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Kutt, stikk, støt og klem (15), Verbal trakassering (14), og Sikkerhet (10). Av de 110 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Nesten-uhell (33). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Fall (18), Lugging, slag, spark, biting og spytting (5) og Legemiddelhåndtering (4). Eiendom: Av 35 avvik innen hovedkategori Organisasjon/Internt, er det flest avvik på underkategorien Bygg/anlegg (32). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Brann (20), Bygningsmessige forhold (5) og Elektriske anlegg (5). Vurdering: Det er stor variasjon i antall meldte avvik mellom virksomhetene, noe som kan skyldes at det er en lengre tradisjon for å melde avvik innen virksomhetene i området Velferd. Det er fortsatt viktig å informere og oppfordre alle ansatte til å melde avvik, slik at virksomhetene får fokus på avvik og kan reflektere over dem slik at disse bidrar til kontinuerlig læring og forbedring av tjenestene i virksomheten. Kvalitetsrådgiver skal i 2015 besøke alle virksomheter, for å fokusere på bruken av Kvalitetslosen ikke bare som et avvikssystem, men som en del av et internkontrollsystem. Skjema for avviksrapportering blir justert for 2015, med mer fokus på internkontroll- spørsmål. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser på selve avviksmeldingene, men en del tiltak kan medføre utgifter. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Totalt antall avvik i kommunen per hovedkategori fordelt på underkategorier b) Utdyping av avvik i enkelte virksomheter

38 Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 20/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 25/ Plan og byggesaksutvalget 25/ Utvalg for teknikk og miljø 25/ Utvalg for omsorg og helse 29/ Utvalg for oppvekst og kultur 32/ Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSBERETNING 2014 Forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Årsberetning 2014 oversendes til behandling. Saksopplysninger: Årsberetningen må ses i sammenheng med årsregnskapet for Sakene fremmes parallelt i eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og bygg, samt formannskapet og kommunestyret. Kommunens årsberetning for 2014 er fremlagt i henhold til krav i kommunelovens 48 nr 5. Vurdering: Det vises til vedlagte årsberetning som beskriver kommunens resultater og aktiviteter sett i forhold til budsjett- og handlingsplanens målsettinger. Videre gir årsberetningen informasjon om kommunens økonomiske utvikling og status. Dokumentets del «Årsberetning» er en pliktig rapportering iht. kommunelovens bestemmelser, mens delen «Årsrapport» svarer på økonomireglementets bestemmelser. Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 26

39 27 Konklusjon: Ingen merknader Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæter kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2014 med årsrapport

40 Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 21/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 26/ Plan og byggesaksutvalget 26/ Utvalg for teknikk og miljø 26/ Utvalg for omsorg og helse 30/ Utvalg for oppvekst og kultur 33/ Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSREGNSKAP 2014 Forslag til vedtak: Regnskap 2014 for Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Driftsregnskapet for 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på kr Regnskapet er godkjent av Follo distriktsrevisjon. Saksopplysninger: I henhold til Ski kommunes økonomireglement skal årsregnskap, revisjonsberetning og innstilling fra kontrollutvalget fremmes i eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og byggesak, samt formannskap og kommunestyre. Regnskapet skal være vedtatt av kommunestyret senest 30. juni året etter regnskapsårets slutt. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskap. Kommunen opplevde kraftig svikt i forutsetningene for skatteinngang i Årsaken til at regnskapet likevel viser regnskapsmessig overskudd er hovedsakelig disponering av fondsmidler som ble vedtatt i forbindelse med tertialrapporteringen høsten 2014 og høyere refusjoner enn forutsatt. Fra september ble det iverksatt betinget innkjøpsstopp og økt tilsettingskontroll. For øvrig vises det til kommentarer i årsberetningen for Økonomiske konsekvenser: Det regnskapsmessige overskuddet er ikke disponert. Rådmannen vil fremme egen sak med forslag til disponering av overskuddet, parallelt med formannskapets og kommunestyrets behandling av regnskapet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 28

41 29 Konklusjon: Ingen merknader Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Regnskap 2014 b) Revisjonsberetning 2014

42 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/ Nytt opptak etter oppsigelse av barnehageplass som følge av misligholdt foreldrebetaling Vi viser til møte mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 26. mars d.å. der virkningen av oppsigelse av barnehageplass grunnet misligholdt foreldrebetaling ble diskutert. Utdanningsdirektoratet har bedt Kunnskapsdepartementet avklare hvilken betydning oppsigelse grunnet mislighold har for retten til å søke nytt opptak. Utdanningsdirektoratet har også fått spørsmål om det i denne sammenheng er forskjell på tilfeller der et barn har mistet plassen som følge av nedleggelse eller brann og der barnet har mistet plassen som følge av betalingsmislighold. Kunnskapsdepartementet vil vise til statsråd Torbjørn Røe Isaksens svar på Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 484 ( ): Selv om rett til barnhageplass er innført, er det på det rene at barnehageloven fremdeles legger opp til at en viss del av kostnadene skal dekkes gjennom foreldrebetaling, jf. barnehageloven 15 og forskrift om foreldrebetaling i barnehager av nr. 64. Størrelsen på foreldrebetalingen fastsettes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak. Når foreldre tar imot tilbud om plass, aksepteres samtidig denne betalingsforpliktelsen. ( ) Dersom et barn mister barnehageplassen som følge av betalingsmislighold, må det understrekes at barnet ikke mister retten til barnehageplass. Dette innebærer at foreldrene kan søke om barnehageplass ved neste opptak, og kommunen skal i denne sammenhengen oppfylle retten til plass, uavhengig av om det er ubetalte betalingsforpliktelser fra en tidligere barnehageplass. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Jens Kristian Jebsen 0032 Oslo Org no [email protected]

43 Departementet legger til grunn at foreldre til barn som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. barnehageloven 12a tredje ledd. Barnet vil i så fall ha rett til plass ved det neste kommunale opptaket. Dersom kommunen har flere opptak i året, evt. løpende opptak, vil barnet har rett til ny barnehageplass ved neste opptak i kommunen, uavhengig av om neste opptak er hovedopptaket eller et løpende opptak. Departementet vil understreke at det må sondres mellom tilfeller der et barn mister barnehageplass som følge av uforutsette omstendigheter som at barnehagen legges ned eller brenner på den ene siden, og oppsigelse som følge av misligholdt foreldrebetaling på den andre siden. Ved nedleggelse eller brann har foreldrene overholdt sine forpliktelser etter barnehageloven og i det privatrettslige avtaleforholdet mellom foreldrene og den enkelte barnehage. Kommunen har en umiddelbar og kontinuerlig forpliktelse til å oppfylle retten til barnehageplass ved at alle barn har et tilgjengelig barnehagetilbud. Når et barn mister en barnehageplass som følge av mislighold, har foreldrene ikke oppfylt en betalingsforpliktelse som er en forutsetning for den konkrete barnehageplassen. Departementet vurderer som nevnt over at dette innbærer at barnet vil ha rett til ny barnehageplass etter søknad ved neste opptak i kommunen. Med hilsen Trude Wessel Eide (e.f.) avdelingsdirektør Jens Kristian Jebsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

44 Betalingsmislighold Hovedinnhold Kommunene kan ikke forlange at gjeld blir betalt for at barn skal få barnehageplass. Artikkel Publisert: Sist endret: Endringer april 2015 Kunnskapsdepartementet skriver at foreldre til barn som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Avklaring fra Kunnskapsdepartementet april Rett til barnehageplass og betalingsmislighold Barnehageloven 12 a gjelder rett til barnehageplass. Det følger av bestemmelsen at «[b]arn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter». Bestemmelsen gir rett til barnehageplass for barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt Det følger av Ot.prp. nr. 52 ( (forarbeidene) at «[b]arn som har rett til barnehageplass i henhold til 12a, har rett til å motta en barnehageplass i samsvar med denne loven med forskrifter. Dette betyr rett til plass i en barnehage som er godkjent etter barnehageloven 10, jf. 1 og 2 eller 11.» Det er kommunen som barnehagemyndighet som har plikt til å oppfylle retten til barnehageplass, jf. 8 andre ledd. Retten til barnehageplass er en minimumsforpliktelse, som bidrar til å skape gode og trygge oppvekst - og opplæringsvilkår for barn. Barnehager er både et pedagogisk tilbud, et omsorgstilbud og har innvirkning på småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. En barnehageplass skal bidra til at alle barn får like muligheter Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.tilgangen til barnehageplass har betydning for flere ulike samfunnsområder. Barnehagen er viktig for barna selv, da tiden før skolestart er svært viktig for barns språkutvikling, som igjen danner grunnlag for barnets senere læring og sosiale utvikling. Et annet formål med barnehage, er at den skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Utdanningsdirektoratet mener på bakgrunn av dette, at det ikke er grunnlag for å innskrenke retten til barnehageplass etter barnehageloven 12 a innenfor kommunen som følge av manglende foreldrebetaling. Det betyr at kommunen ikke kan forlange at gjeld blir betalt for at barnet skal få barnehageplass. Betalingsmislighold som opptakskriterier Barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter, jf. barnehageloven 7 fjerde ledd. Dette gjelder også kommunen som barnehageeier. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, deriblant opptakskriterier. Det følger av forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage 2 at «[b]arnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare». I rundskriv F-08/2006 står det at «[d] ette innebærer at de bør være så konkrete som mulig slik at det i etterkant lar seg gjøre å vurdere om tildelingen av plasser er i samsvar med dem". Vi mener at en reservasjon mot å ta inn barn med manglende foreldrebetaling er et objektivt og etterprøvbart opptakskriterium. Det betyr at hver enkelt barnehage i utgangspunktet kan reservere seg mot å ta inn barn med manglende foreldrebetaling. Vi gjør oppmerksom på at barn innenfor opptakskretsen med lovfestet rett til prioritet alltid skal prioriteres først. I barnehageloven 13 er det gitt rett til prioritet ved opptak for barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter barnevernloven 4-12 og 4-4 andre og fjerde ledd. Bestemmelsen gir rett til prioritet ved opptak for to grupper barn som antas å ha et særskilt behov for et barnehagetilbud. Så lenge barnet hører barnehagens opptakskrets, kan en barnehage ikke reservere seg mot å ta disse barna som følge av manglende foreldrebetaling. Selv om kommunens barnehager har en reservasjon mot manglende foreldrebetaling i opptakskriteriene, har kommunen som barnehagemyndighet uansett ansvar for å tilby alle rettighetsbarn barnehageplass i samsvar med barnehageloven 12a. Denne bestemmelsen gir ikke krav på plass i én bestemt barnehage innenfor kommunegrensen, men kommunen skal likevel tillegge brukernes ønsker og behov stor vekt ved selve opptaket, jf.

45 barnehageloven 12. Vi mener at en reservasjon mot manglende foreldrebetaling som gjelder for alle barnehager som kommunen eier, trolig kan bidra til å uthule retten til barnehageplass etter 12a. Avklaring fra Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet skriver at foreldre til barn som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. barnehageloven 12a. Barnet vil i så fall ha rett plass ved det neste kommunale opptaket. Hvis kommunen har flere opptak i året, vil barnet ha rett til ny barnehageplass ved neste opptak i kommunen. Det gjelder uavhengig av om neste opptak er hovedopptaket eller løpende opptak. Mislighold av foreldrebetaling Hvis foreldrene har utestående foreldrebetaling til en barnehage, må dette vurderes på lik linje med andre kontraktsbrudd etter alminnelige kontraktsrettslige regler. Vi oppfordrer imidlertid til at foreldre og barnehageeiere søker gode løsninger til det beste for barna.

46 Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune - jf. Barnehageloven 8 og 16

47 Innhold Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling... 5 Informasjonsflyt og kompetansespredning... 5 Forsvarlig oppfølging av barnehagene i Ski... 6 Tilsyn - regelverksetterlevelse... 8 Kvalitetsutvikling... 9 Analyse og vurdering... 9 Saksgang ved tilsyn Årshjul resultatoppfølging Årshjul politisk behandling Vedlegg Vedlegg 1 - Organisering Vedlegg 2 - Delegasjon Forsidebilde: Dreamstime Oppdatert

48 Innledning Dette plandokumentet gir en beskrivelse av hvordan Ski kommune har organisert sin rolle som barnehagemyndighet, samt en beskrivelse av kommunens system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes, i henhold til barnehagelovens 8 og 16. Dokumentet vurderes årlig og justeres etter behov.

49 Organisering og myndighetsfordeling Kommunen er barnehagemyndighet samtidig som den er eier av ca 2/3 av barnehagene i kommunen. Ski kommune har derfor valgt å skille myndighetsrollen fra eierrollen. Kommunestyret har det overordnede ansvaret i kommunen. Ansvaret er delegert videre til rådmann og kommunalsjef. Ansvaret som barnehageeier for de kommunale barnehagene - 7 i barnehageloven - er delegert til virksomhet kommunale barnehager, ledet av barnehagesjefen. De kommunale barnehagene i Ski er underlagt barnehagesjefen, som har det overordnede ansvaret for økonomi, personal og drift av barnehagene. Ansvaret for myndighetsrollen og likebehandling av barnehagene i kommunen er delegert til Skole- og barnehageavdelingen i Pedagogisk virksomhet. Pedagogisk virksomhet er en egen virksomhet, som bistår barnehager, skoler og kommunen med sentrale forvaltnings-, koordinerings- og utviklingsoppgaver. Pedagogisk virksomhet består av Skole- og barnehageavdelingen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Voksenopplæringen. Se vedlagt organisasjonskart (vedlegg 1) og vedlagt delegasjonsskriv (vedlegg 2) for ytterligere detaljering av kommunes organisering. Informasjonsflyt og kompetansespredning Aktuelle tema i henhold til kravene i barnehageloven og tilstanden i barnehager tas opp i relevante fora for å sikre kunnskap om regelverk og til å ivareta kommunens oppfyllelse av oppgaver gitt i lov og regelverk. For å sikre erfaringsdeling og kvalitetsutvikling for alle opplæringsvirksomheter i kommunen er følgende arenaer etablert. Fagnettverk: Kommunen har etablert fagnettverk for felles faglig utvikling innenfor oppvekstområdet. virksomhetsleder for barnehage, rektorer, virksomhetsleder for Familiens hus og virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet og kommunalsjef for Oppvekst deltar fast, mens øvrig skole- og barnehageledelse inviteres på hensiktsmessige temaer sammen med øvrige aktuelle ressurspersoner. Handlingsplanseminar: Skole- og barnehageledere samles årlig for å vurdere ståsted og videre utviklingsarbeid i tråd med Handlingsplan for barnehage-, skole og SFO. Felles utviklingsarenaer og læringsnettverk: Det er definert flere utviklingsarenaer og læringsnettverk for informasjons- og kompetansespredning. Disse vil variere etter behov, men følger satsningsområder i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO.

50 Forsvarlig oppfølging av barnehagene i Ski Barnehagene i kommunen skal gi barn et tilbud i tråd med barnehagelovens bestemmelser. Kommunen som barnehagemyndighet skal tilse at barnehagene har en forsvarlig drift. Ski kommune har utviklet følgende rammeverk for å sikre ivaretakelse av kommunens ansvar etter barnehagelovens 8.: Barnehageloven 8 Kommunens ansvar (første ledd) Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Ansvaret kommunen har etter denne paragrafen er omfattende, og kan deles i to områder. Selv om det på enkelte områder er flytende overgang er det allikevel hensiktsmessig å skille disse, for å ivareta de ulike sidene ved kommunens ansvar. De to områdene defineres i Ski kommune som regelverksetterlevelse og kvalitetsutvikling. Området kvalitetsutvikling dekker i stor grad barnehagelovens 2 barnehagens innhold. Barnehageloven 16 Tilsyn (første ledd) Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen tar utgangspunkt i barnehageloven 8, som pålegger kommunen en plikt til å gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. I tillegg sier Ot.prp. nr. 72 merknader til 8 og 16 at: Kommunen skal ved godkjenning og aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven.

51 Veiledning og tilsyn har det samme overordnede målet: Regeletterlevelse. Kommunen kan velge å gi veiledning fremfor å føre tilsyn overfor den enkelte barnehage, hvis dette er forsvarlig. Barnehageloven 16 stiller ikke krav til hvordan eller hvor ofte tilsyn skal gjennomføres altså ikke krav til metodikk, frekvens eller innhold i tilsynene. I forarbeidene til barnehageloven 8 står det: Ved god veiledning kan man ofte få endre forhold til det bedre slik at det ikke blir nødvendig med pålegg om retting eller stenging. Kommunen må vurdere om det er tilstrekkelig å gi veiledning eller om det skal føres tilsyn for å påse at barnehagene følger regelverket. Ski kommune ved Skole- og barnehageavdelingen gir løpende veiledning innenfor regelverksfeltet. I det følgende beskrives Ski kommunes rutine for tilsyn, samt rammer for kvalitetsutvikling i barnehagene.

52 Tilsyn - regelverksetterlevelse Barnehagen skal drives forsvarlig etter lovverk, forskrifter og sentrale retningslinjer. Å vurdere om kravene i barnehageloven er oppfylt handler om regelmessig å gjennomgå og sjekke om systemer og tiltak er på plass og om eier og styrer opererer i tråd med sitt ansvar. For å ivareta kommunens ansvar etter barnehagelovens 16 om tilsyn, skal barnehagemyndigheten ved Skole- og barnehageavdelingen ha et årlig tilsyn med utvalgte barnehager. Tema for tilsynet vil være utvalgte tema fra barnehageloven. Hva som velges ut vil avhenge av kommunens egne risikovurderinger, satsningsområder eller hendelser som vil følges opp. Barnehagemyndigheten skal hvert år følge opp et utvalg av kommunale og private barnehager, enten gjennom stedlige besøk eller skriftlige tilsyn. Gjennom dette vil man avdekke eventuelle kritiske områder, manglende kjennskap til gjeldende regelverk og følge opp dette i samarbeid med de aktuelle barnehagene. Eventuelle funn vil også oppsummeres og drøftes i aktuelle fora for å bidra til kompetansespredning. Regelverksetterlevelse Barnehageloven Barnehagens praksis I tillegg til planlagt gjennomgang av sentrale temaer i utvalgte barnehager vil barnehagemyndigheten gjennomføre hendelsesbaserte tilsyn ved bekymringsmeldinger eller ut fra konkrete situasjoner som oppstår. Samtidig med tilsyn på regelverksetterlevelse vil barnehagene bli fulgt opp i forhold til lokalt arbeid med kommunale satsningsområder.

53 Kvalitetsutvikling Analyse og vurdering En viktig suksessfaktor for kvalitetsmessig gode barnehager er kvalitet i analysearbeid lokalt i den enkelte barnehage, og sentralt i kommunen. Barnehagene skal en gang i året gjennomføre en overordnet analyse av kvaliteten i barnehagen. Analysen skal omhandle utvalgte resultater fra det nasjonale og lokale satsningsområder, samt evt. andre områder. Ytterligere føringer for dette arbeidet er beskrevet i rutine for barnehagebasert vurdering. Tilstandsrapporten Analysen av resultatene skal årlig oppsummeres i Tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten er pålagt for skolene etter opplæringslovens 13-10, og Ski kommunen ser det som hensiktsmessig at også barnehagene rapportere på tilsvarende måte. Tilstandsrapporten skal behandles politisk før den sendes Utdanningsdirektoratet. Det er Pedagogisk virksomhet som er saksbehandler for rapporten, men den utarbeides i samarbeid med barnehagene og barnehagesjefen. Resultat og analyse på skolenivå Resultat og analyse på kommunenivå Resultat og analyse på individnivå Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO har kommunen en strategi for å sikre en koordinert innsats for utvikling av barnehagene. Handlingsplanen legger føringer for barnehageutvikling i kommunen i årene frem til Planen skisserer to satsningsområder som kommunen vurderer er sentrale for barnas læring og trivsel. Disse områdene er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Innenfor læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er det flere sentrale innsatsfaktorer man kan jobbe målrettet med. Handlingsplanen vil rulleres årlig basert på et helhetlig resultat- og analysearbeid som beskrevet over. Den enkelte barnehage skal på bakgrunn av tilstanden i egen organisasjon utarbeide konkrete målsetninger og tiltak for å jobbe mot de valgte satsningsområdene. Oppfølgning Skole- og barnehageavdelingen vil følge opp barnehagenes analyser og tiltak, og samarbeide med barnehagene for å sikre videre utvikling av barnehagene i Ski. Ytterligere føringer for dette arbeidet er beskrevet i rutine for barnehagebasert vurdering.

54 Saksgang ved tilsyn Når Aktivitet Ansvarlig September - Forberedelse av tilsynsmøte og utsendelse av egenvurderingsskjemaer for utvalgte temaer til Skole- og barnehageavdelingen aktuelle barnehager Oktober Barnehagen utarbeider egenvurdering og gjør klar dokumentasjon på regelverksetterlevelse Styrer November Oppfølging av barnehagens egenvurdering i Skole- og Januar Februar aktuelle barnehager Tilbakemelding til aktuelle barnehager basert på egenvurdering, tilsynsbesøk og vurdering av barnehagemyndigheten. Felles oppsummering av tilsynsbesøk og barnehagemyndighets vurdering for barnehagene i kommunen barnehageavdelingen Skole- og barnehageavdelingen Skole- og barnehageavdelingen Årshjul resultatoppfølging Når Aktivitet Ansvarlig Løpende Oppfølging av valgte fokusområder i Barnehagesjef Handlingsplan for barnehage, SFO og skole Januar - Barnehagebasert vurdering Styrer mars Mars Utarbeidelse og politisk behandling av Tilstandsrapport Skole- og barnehageavdelingen Mars Gjennomføre årlig dialogseminar hvor politikere og foreldreutvalg inviteres Skole- og barnehageavdelingen April Arrangere årlige handlingsplanseminar Skole- og barnehageavdelingen Juni Konkretisering av planer for endring og kompetansebygging for barnehager Styrer

55 Årshjul politisk behandling Sentrale elementer i forsvarlig system behandles politisk hvert år ved utarbeidelse av Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO. Rapporten ferdigstilles i mars, og behandles politisk i utvalg for oppvekst og kultur i april, og så videre til kommunestyret i mai. Pedagogisk virksomhet ved skole- og barnehageavdelingen koordinerer arbeidet med Tilstandsrapporten i samarbeid med kommunalsjef og rådmann. Barnehagene involveres for å vurdere situasjon i egen barnehage. Dialogseminar Dialogseminar avholdes med politikere fra utvalg for oppvekst og kultur, kommunalsjef, kommunalt elevråd, kommunalt FAU, skoleledelse, barnehagesjefen og representanter fra Pedagogisk virksomhet. Innspill fra dialogmøte vil tas med til årlig handlingsplanseminar. På dialogseminar er det dialog omkring Tilstandsrapporten forut for politisk behandling. Vedlegg 1. Organisasjonskart 2. Delegasjonsskriv

56 Kommunestyre Vedlegg 1 - Organisering Ski kommune er pr. januar 2014 organisert som en to-nivåkommune med rådmann og tre kommunalsjefer. Disse er delegert ansvar for drift fra Kommunestyret i henhold til Kommuneloven 23. Alle virksomhetsledere rapporterer til kommunalsjef. Kommunalsjefene har ansvar for hvert sitt fagområde. Kommunalsjef for oppvekst har ansvar for alle barnehager, skoler, Pedagogisk virksomhet og Familiens hus. Rådmannen har ledermøte med kommunalsjefer ukentlig og inviterer ressurspersoner ved behov. Alle referater fra rådmannens ledermøter er tilgjengelig på kommunenes intranett. Bøleråsen skole Finstad skole Haugjordet ungdomsskole Hebekk skole Langhus skole Kråkstad og Mørk skoler Rådmann Kommunalsjef Siggerud skole Ski skole Ski ungdomsskole Vevelstadåsen skole Follo barne- og undgdomsskole Pedagogisk virksomhet Skole- og barnehageavdelingen Kommunale barnehager Familiens hus

57 Vedlegg 2 - Delegasjon Delegasjon i Ski kommune håndteres via delegering av aktuelt lovverk i KF infoserie. Her er den enkelte paragraf delegert til kommunestyre, rådmann, kommunalsjef eller aktuell virksomhetsleder Oversikten nedenfor viser hvilke paragrafer i opplæringsloven som, via virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet, er delegert til Skole- og barnehageavdelingen som barnehagemyndighet: Barnehageloven kap. IV Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv. 10 Godkjenning av barnehager 11 Familiebarnehager 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen 12a Rett til plass i barnehage 13 Prioritet ved opptak 14 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 14a Krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager 16 Tilsyn 16a Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager 17 Styrer (innvilge dispensasjon) 18 Barnehagen øvrige personale (innvilge dispensasjon)

58 For skoleåret Retningslinje for arbeid i ressursteam - samarbeid mellom skolene og skolenes samarbeidspartnere til beste for elever og foresatte

59 Innhold Innledning hvorfor ressursteam?... 3 Hva er ressursteam?... 3 Ressurskoordinator... 4 Nettverk for ressursteam... 5 Tilmeldingsrutiner... 6 Aktuelle tiltak til elever og foresatte i skoletida... 8 Aktuelle tiltak til barn og familie utenom skoletida Evaluering Skolens samarbeidspartnere Vedlegg

60 Innledning hvorfor ressursteam? En god skole kjennetegnes av et trygt og godt læringsmiljø hvor elever oppøver gode grunnleggende ferdigheter som legger grunnlaget for godt læringsutbytte. Dette bidrar til at elever opplever utvikling og vekst som gjør at de står godt rustet til voksenlivet. En god skolegang og en god utdanning gir gode vekstmuligheter som bidrar til å lykkes i senere arbeidsliv, voksenliv og familieliv Skolen og skolens samarbeidspartnere kan sammen med eleven og foresatte, bidra til utvikling og vekst selv om elevenes forutsetninger varierer. Skolens ressursteam skal bidra til at det tilrettelegges for en god skolesituasjon for elever med spesielle behov, samtidig som at bistanden rundt eleven koordineres og evalueres. I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i skolen en suksessfaktor for god psykisk og fysiske helse, og senere utdanning, jobb, og tilhørighet. Grunnlaget for god helse i legges i barne- og ungdomsårene. Det er i kommunens oppgave å arbeide for at skoler og barnehager bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. En god skole er således forebyggende. Statistisk sett vil omtrent en fjerdedel av elevene i løpet av grunnskoleløpet oppleve betydelige læringsmessige og/eller sosiale eller psykiske utfordringer. Utfordringene vil variere fra mer vanlige traumatiske opplever som eksempelvis sykdom eller dødsfall i nær familie, til mer gjennomgripende vansker i form av store sammensatte lærevansker og/eller store psykisk vansker. Uavhengig av elevens utfordringer, vil en god skolegang på nærskolen bidra positivt, selv om en god skolegang alene ikke vil være nok for å bidra til fortsatt god utvikling og vekst. Enkelte barn, foresatte og familier vil ha behov for også andre hjelpetiltak for å mestre livet sitt. Tidlig og riktig bistand i elevens oppvekstmiljø gir bedre effekt, enn hjelp som settes inn for sent og utenfor elevens nærmiljø. Bistand fra hjelpeapparatet må være fra riktig instans, bistanden må være på plass tidlig nok, bistanden må være koordinert og basert på evidensbaserte tiltak. Samtidig må hjelpen som gis evalueres for å kunne vurdere om den faktisk er til hjelp for den eller de det gjelder. Skole Hjelpeapparat Barn og foresatte Hva er ressursteam? Alle skoler skal ha et ressursteam, og teamet skal ledes av rektor. Ressurskoordinator bistår med koordinering og planlegging. Ressursteam er skolens «bestillings- og koordineringskontor» for elever med spesielle behov. Elevens behov vil variere, men når en ansatt på skolen blir oppmerksom på at en elev kan ha utfordringer, skal dette drøftes i skolens ressursteam for å avklare videre oppfølging. Dette vil profesjonalisere arbeidet. Skolens ansatte skal be om bistand fra ressursteam via internt meldeskjema. For å drøfte navngitte elever må foresatte samtykke. Ressursteam arbeider etter fastlagt årshjul og bidrar med bl.a.: - veiledning av lærere - drøfting av elever med bekymringsfull utvikling - observasjon og kartlegging av elever 3

61 - utprøving av tilretteleggingstiltak/systemtiltak - koordinering av aktuelle tiltak - samhandling med skolens samarbeidspartnere Ressursteam er et satsningsområde i forbindelse med prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring hvor målsetningen med arbeidet har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. Internt ressursteam Internt ressursteam består av rektor, ressurskoordinator og ved behov øvrige ressurspersoner på skolen. Internt ressursteam skal ha ukentlig møter. Ansatte på skolen skal benytte internt meldeskjema for å be om bistand fra teamet. Utvidet ressursteam Utvidet ressursteam består av internt ressursteam, i tillegg til skolens kontaktpersoner i Pedagogisk virksomhet v/ pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Familiens hus v/ avdeling forebyggende og barnevernstjenesten. Skole og PPT skal ha utvidet ressursteam minimum månedlig, og ellers etter behov. Her drøftes og avklares forhold som omhandler elevenes læringsmiljø og læringsutbytte jf. Opplæringsloven. PPT, avdeling Forebyggende og Barnevernstjenestens respektive kontaktpersoner møter i den enkelte skoles utvidete ressursteam minimum to ganger pr. halvår, og ellers etter behov. Her drøftes og avklares forhold hvor det er behov for tverrfaglig samhandling for å løse enkelte elevers store og sammensatte behov. Aktuelle datoer for utvidet ressursteam skal avklares ved skoleårets begynnelse. Øvrige samarbeidspartnere inviteres ved behov. Agenda for utvidet ressursteam skal utarbeides av ressurskoordinator i samarbeid med rektor, og sendes til skolens samarbeidspartnere i forkant av møtet slik at disse kan koordinere deltakelse og stille forberedt. Det anbefales at saker hvor Avdeling Forebyggende og Barnevernstjenesten skal delta settes opp en del av møtet, mens saker hvor elevens læringsutbytte kan drøftes kun med PPT som kommunens sakkyndige instans settes opp på møtets siste del slik at alle benytter tiden sin effektivt. PPT har ansvar for og ajourholde årshjul for arbeid i utvidet ressursteam, da tjenestens arbeid styres av ulike frister i større grad enn det øvrige samarbeidspartnere gjør. Ressurskoordinator Alle skoler skal ha en ressurskoordinator. Ressurskoordinator har en sentral oppgave med å bistå rektor med å drøfte, tilrettelegge for hensiktsmessige tiltak og koordinere bistand til elever med spesielle behov. Skolens ressurskoordinator skal bidra til å koordinere dette arbeidet i samarbeid med rektor og skolens ressursteam. Ressurskoordinator skal ha avsatt tid til dette arbeidet og avtalte tillegg for oppgaven. Sentral arbeidsoppgaver: - veilede skolens ansatte om saksgang ifm. elever med spesielle behov - tilrettelegge og koordinere for arbeid i ressursteam - invitere til ressursteam i samarbeid med rektor 4

62 - være kontaktperson opp i mot skolens samarbeidspartnere - oversikt over skolens tilretteleggingstiltak/systemtiltak og aktuelle tiltak hos skolens samarbeidspartnere - delta i kommunens nettverk for ressursteam Nettverk for ressursteam God tverrfaglig samhandling fordrer at man er godt kjent. Skolen og dens samarbeidspartnere samhandler godt når alle involverte kjenner til hverandres faglige bakgrunn, mandater, roller og tiltak og tjenester. Nettverk for ressursteam koordineres av avdelingsleder for PPT, avdelingsleder for barnevernstjenesten og avdelingsleder for avdeling forebyggende. Nettverket skal møtes èn gang hvert halvår på avtalt fellestid. Øvrige deltakere er ressurskoordinator fra den enkelte skole I tillegg til aktuelle ressurspersoner fra skolens samarbeidspartnere avhengig av tema på møtet. Sentrale temaer er: - avklaring og evaluering av samhandling - gjensidig informasjon om tiltak og satsningsområder - avklaring av behov for kompetanseheving - fastsetting av dato for neste halvårs nettverksmøte 5

63 Tilmeldingsrutiner Internt ressursteam Ansatte som blir oppmerksom på at en elev har utfordringer skal løfte disse til skolens interne ressursteam ved å benytte internt meldeskjema. Terskelen for å gjøre dette skal være lav. En ansatt skal slippe å løse elevens utfordringer på egenhånd, men søke bistand slik at eleven blir ivaretatt på en profesjonell måte. Oppmerksomhet og drøfting på internt ressursteam Drøfting og avklaring på utvidet ressursteam Tilmelding til aktuelt hjelpeapparat Som ansatt er det nyttig å ha noen å drøfte elevers utfordringer eller bekymringer. Man sikrer at elevens behov blir ivaretatt etter grundig drøfting og kartlegging, med utprøving av aktuelle tilretteleggingstiltak og evaluering av disse. Utvidet ressursteam Hvis tiltak rundt elevens ikke vurderes å gi ønsket effekt, eller hvis elevens utfordringer er så omfattende at øvrige hjelpetiltak må koples inn umiddelbart skal eleven drøftes i utvidet ressursteam. Ytterligere drøfting, kartlegging og utprøving av tiltak avklares her. Er elevens vansker akutte og behov for tverrfaglig bistand må avklares må man ikke vente til kommende ressursteam. Dersom behovet er akutt inviterer ressurskoordinator og rektor til ekstra utvidet ressursteam og skolens samarbeidspartnere plikter å stille på kort varsel. Tilmelding til skolens samarbeidspartnere Alle førstegangshenvendelser fra skole til aktuell hjelpeinstans skal skje fra skolens ledelse etter drøfting i skolens ressursteam. Etter at samarbeid er etablert, avtales kontakt og samarbeid mellom skolen og eleven/familien. I og med at eleven allerede er drøftet med skolens samarbeidspartnere har man avklart hvilke instans det er riktig å henvise til og elevens utfordringer er allerede kjent og drøftet med disse. Dette vil være med på å sikre riktig hjelp til riktig tid. Det er ulike retningslinjer for tilmelding til de enkelte samarbeidspartnere. Ressursteamets medlemmer har god oversikt over dette. Skolens samarbeidspartnere skal stille på møter på skolen for å informere om sine tiltak og aktuelle retningslinjer, dersom dette er ønskelig fra skolen sin side. 6

64 Skjematisk oversikt over arbeid i internt og utvidet ressursteam Vedvarende evaluering og videre oppfølging Oppmerksomhet og bekymring Drøfting i internt ressursteam Universelle tiltak Tiltak avsluttes Særskilte tiltak Tiltak gir ønsket effekt Evaluering Tiltak gir ikke ønsket effekt Tiltak gir ønsket effekt Ytterligere oppfølging i utvidet ressursteam Tiltak avsluttes Drøfting i utvidet ressursteam Evaluering Tiltak gir ikke ønsket effekt Tilmelding og utredning Tilpassede tiltak 7

65 Aktuelle tiltak til elever og foresatte i skoletida Tilpasset opplæring Det legges nasjonalt og kommunalt stort vekt på tidlig innsats og tilpasset opplæring. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider kan man lese følgende: «Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven 1-3. Her fremgår det at «opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» ( ) Ved å variere mellom ulike typer arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, læremidler og organisering, skaper læreren et læringsmiljø hvor denne balansen blir ivaretatt. Skolen skal bruke sin kompetanse til å lede læringsprosesser som tar utgangspunkt i de forutsetninger og evner elevene har. Da må skolen kontinuerlig vurdere, variere og endre sin egen praksis». Alle elever har krav på tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring kan være mye forskjellig, og den kan variere noe fra skole til skole basert på vurderinger gjort av den enkelte skole. Eksempler på tilpasset opplæring kan være: - tilpasset arbeidsplan hvor det tilrettelegges i form av variert arbeidsmengde, forskjellige oppgaver og ulik vanskegrad. - varierte arbeidsoppgaver og arbeidsmåter kan være bruk av praktiske oppgaver, innfyllingsoppgaver, skriftlige besvarelser, drøftingsoppgaver eller «grubleoppgaver». - variert lærestoff og læremidler kan være bruk av ulike konkreter, forskjellige praktiske gjenstander eller «uteskole», tekster eller bøker med forskjellig vanskelighetsgrad, eller bruk av ulike digitale verktøy eller pedagogisk programvare. - variert organisering kan være undervisning og/eller oppgaveløsing en og en, oppgaveløsing i mindre grupper eller i full klasse. Systemtiltak Systemtiltak er konkretisering av tilpasset opplæring i form av periodevise intensive kurs med kartlegging i forkant og etterkant for å evaluere elevens læringsutbytte. Tiltakene skal være forsket på og vise seg å gi ønskete resultater for elever i målgruppen. Eksempler på systemtiltak innenfor grunnleggende ferdigheter kan være: - arbeidsplangrupper - språkverksted - lese- og skrivekurs - regnekurs - bruk av digitale verktøy og pedagogisk programvare Eksempler på systemtiltak innenfor sosiale ferdigheter kan være: - barnesamtaler - sosiale historier - sjekk inn/sjekk ut (SISU) - psykologisk førstehjelp - SNAP (stop now and plan) - ART (aggression replacement training) Spesialundervisning Retten til spesialundervisning er relativ og vil kunne anbefales dersom elevens utfordringer ikke kan avhjelpes innenfor ordinær undervisning, tilpasset opplæring og/eller systemtiltak. Dersom eleven har behov for ytterligere tiltak som krever avvikende innhold, avvikende organisering og avvikende omfang fra den ordinære læreplanen vil dette måtte defineres 8

66 som spesialundervisning. Elever som har behov for spesialundervisning har også krav på tilpasset opplæring og systemtiltak. PPT er sakkyndig instans når det gjelder spesialundervisning og eleven skal ha en sakkyndig vurdering fra PPT som anbefaler spesialundervisning. På bakgrunn av sakkyndig vurdering skal rektor fatte et enkeltvedtak hvorpå skolen basert på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) som en konkretisering av innholdet i spesialpedagogiske tiltaket. Eksempel på tiltaksoversikt i skolen Faglig tilrettelegging Spesialundervisning i form av; - annet faglig innhold - og/eller annet omfang - og/eller annen organisering 1-5 % Sosial tilrettelegging: - Spesialundervisning - ABA/TEACCH - KAT-kassen - andre omfattende tiltak Faglig tilrettelegging - Språkverksted - Lese- og skrivekurs - Regnekurs - Kurs i bruk av data og programvare % Sosial tilrettelegging - Psykologisk førstehjele - Sosial ferdighetstrening - SNAP eller ART - TIBIR foreldrerådgivning Faglig tilrettelegging - God læringsledelse - Bruk av tilpasset ukeplan - Bruk av varierte arbeidsoppgaver - Bruk av varierte læremidler 100 % Sosial tilrettelegging - God læringsledelse - Positiv involvering og anerkjennelse - Elevsamtaler - Sjekk inn/sjekk ut (SISU) NB: Tiltak vil variere fra skole til skole. 9

67 Aktuelle tiltak til barn og familie utenom skoletida Skolene, Pedagogisk virksomhet og Familiens hus har ett tett samarbeid. Mange elever har behov og nytte av tiltak som gjennomføres utenfor skolen og skolens ansvarsområde. I hovedsak vil det da være Familiens hus som ivaretar dette. Dog i tett samarbeid med skoler, enkeltelever, foreldre etc. Familiens hus Familiens hus er en støttetjeneste til barn og familier i Ski, som også samhandler nært med skolene i kommunen. Forbyggende avdeling består av følgende: Skolehelsetjenesten/helsesøster: Råd og veiledning til elever og foresatte, helseundersøkelser, samarbeid med andre instanser. Hjelper'n: Psykisk helsehjelp via veiledning og kortvarig samtalebehandling i forhold til barn, unge og deres familier vedrørende følelsesmessige eller sosiale vansker, tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser. TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko): Forebyggende foreldrerådgivning mot foreldre med barn i alderen 3-12 år, der barn står i fare for å utvikle, eller har utviklet atferdsvansker. Tiltak gjennomføres i tett samarbeid med bl.a. skoler og barnehager. PMTO (Parent Management Training-Oregon): Behandlingstilbud med ukentlige konsultasjoner over 6-9 måneder for foreldre til barn i alderen 3-12 år som har utviklet atferdsvansker. Utekontakten: Oppsøkende virksomhet og kontakt med ungdomsmiljøer, kontakt med skoler/foredrag, samarbeid med andre instanser, samtaler med ungdom individuelt/i gruppe, foreldrerådgivning, aktiviteter, nettverksbygging. Ettermiddagshjemmene: Tilbud til barn/ungdom som vil være i behov for sosial trening, kontakt med andre barn og mulighet til å finne venner i et miljø med trygg voksenkontakt. DU (kurs i mestring av Depresjon for Ungdom): Målet med kurset er å forstå hva som skjer ved depresjon. Lære metoder for å forebygge og mestre depresjon. Avdeling Barnevernstjenesten: Råd, veiledning og konsultasjon (også anonymt) til foreldre, barn, hjelpeinstanser og andre, undersøkelse av meldte saker, iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak, for eksempel besøkshjem, avlastning, barnehage etc, forebyggende arbeid for utsatte barn og unge, fatte vedtak eller foreta utredning av saker til fylkesnemnda. Det er også barneverntjenesten som gir tilbud om COS (Cirkel Of Security): Metodikk for å bevisstgjøre foreldre, med fokus på samspill og med målsetting om å skape en tryggere relasjon mellom foreldre og barn. Forandring og nye måter å tenke på skal skje i foreldrene gjennom selvrefleksjon. Marte Meo: Metoden har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Målet er å gi hjelp til selvhjelp. Familieråd: Kan beskrives som en metode hvor familien og /eller familiens nettverk skal finne løsninger på et problem og være med på å gjennomføre løsningen. Løsningene skal være innrettet mot barnet, forslagene skal være realistisk å følge opp og kombineres ofte med støtte fra barnevernet. Siggerud Bofellesskap: Siggerud bofellesskap er et botilbud for inntil fem enslige mindreårige flyktninger som må være under 15 år ved bosetting. Bofellesskapet har som mål å skape en meningsfull hverdag for hver enkelte beboer, samt bidra til en raskere integrering i kommunen. 10

68 Evaluering Oppfølging og evaluering av tiltak er vesentlig. Tiltak som igangsettes skal evalueres for å sikre at tiltakene er hensiktsmessige og bidrar til å avhjelpe elevens, foresatte eller familiens utfordringer. Hvem som er ansvarlig for oppfølging og evaluering av tiltak må avklares på ressursteam og dokumenteres. Tiltak som ikke gir ønsket utvikling må justeres eller avsluttes, mens tiltak som gir ønsket utvikling må videreføres. Målsetningen med aktuelle tiltak må være klart definert, og dersom målsetningene nås må målformuleringen justeres, eller tiltaket avsluttes dersom oppsatte mål er nådd hvor elevens, foresattes eller familiens utfordringer vurderes å være avhjulpet. 11

69 Skolens samarbeidspartnere Sammen skal skole og hjem bidra til gode utviklingsmuligheter for barn i Ski. Et kjennetegn på godt oppvekst- og læringsmiljø er godt samarbeid mellom skole og hjem. Ski kommune har flere aktuelle samarbeidspartnere for skoler og foresatte. Pedagogisk virksomhet Pedagogisk virksomhet er en støttetjeneste til skolene, elevene og foresatte i kommunen som skal bidra til godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Pedagogisk virksomhet består av; Skole- og barnehageavdelingen: Sentrale arbeidsoppgaver er felles forvaltnings-, koordinerings og utviklingsoppgaver til skolene i kommunen. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT): Sentrale arbeidsoppgaver er kompetanseheving og organisasjonsutvikling til skolene i kommunen. PPT er også kommunens sakkyndige instans iht. behov for spesialpedagogiske tiltak. PPTs bistand til skole er hjemlet i Opplæringslovens 5-6. Ski voksenopplæringen: Sentrale arbeidsoppgaver er opplæring voksne, men voksenopplæringen har også logopedisk team som kan gi bistand til elever i grunnskolealder. Verkstedvegen: Verkstedvegen gir spesialpedagogisk tilbud til elever med store sosiale- og emosjonelle vansker i ungdomsskolealder. Familiens hus se side 10. Samhandlingsenheten Samhandlingsenheten er en støttetjeneste til innbyggere i Ski som har behov for virksomhetens tilbud og kan samhandle med skolene dersom elev og/eller familie mottar tilbud fra dem. Samhandlingsenheten består av; Avdeling Bestillerkontor: Bestillerkontoret saksbehandler søknader om bl.a. støttekontakt, avlastningstilbud, avlastningsbolig, personlig assistanse, brukerstyrt personlig assistent og behov for individuell plan. Avdeling Friskliv og Rehabilitering: Avdelingen gir bistand til barn og unge med behov for bl.a. ergoterapi, fysioterapi eller tekniske hjelpemidler som følge av sine fysiske utfordringer. Kommuneoverlege og Legeteam: Kommuneoverlege kan kontaktes dersom barnehage eller skole opplever store utfordringer i komplekse saker, eller dersom det skjer akutte alvorlige situasjoner. I det ordinære samhandler barnehage og skole med foresatte, familiens fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten. Atferdsteamet: Atferdsteamet er et samarbeid med Virksomhet Botjenester og kan gi veiledning til foresatte og/eller boliger vedrørende barn og unge med store atferdsvansker på grunn av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og/eller psykisk utviklingshemming. Teamet vil også kunne samhandle med barnehage eller skole. Miljøarbeidertjenesten Virksomhet Miljøarbeidertjenesten består av flere avdelinger og gir tjenester til personer med forskjellige funksjonsvansker, utviklingshemming, psykisk og/eller rusproblemer, samt bidrar til å gi brukerne et godt tilpasset tilbud tilpasset den enkeltes behov. Flere av tjenesten søkes det om via Bestillerkontoret. Avdeling Personlig assistanse og avlastning: Personlig assistanse gir tjenester til brukere i hjemmet. Støttekontakt er underlagt 12

70 personlig assistanse. Tjenesten gis til barn, unge og voksne som pga. fysiske, psykiske eller sosiale begrensinger ikke kan delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre. Hensikten med ordningen er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Avlastning gir tilbud til familier/foresatte som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn, unge eller ektefelle. Hensikten med ordningen er å gi omsorgspersoner nødvendig hvile for å hindre utmattelse hos omsorgsyter. Privat avlastning utføres hjemme hos privat avlaster. Avdeling Psykisk helse: o Samtaleteam yter terapisamtaler til brukere med behov for hjelp/veiledning o pga. psykiske problemer/lidelser. Ambulerende team yter tjenester i hjemmet og tjenesten yter praktisk bistand, opplæring, samtaler og hjemmesykepleie. Støttekontakttjenesten: Støttekontakttilbud kan gis til barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre som har en funksjonshemming, innvandrere som er ukjent med det norske samfunn og rusmiddelmisbrukere. Avdeling Forsterket boltiltak: Tjenesten yter praktisk bistand, opplæring, samtaler og hjemmesykepleie til mennesker med store utfordringer i forhold til rus med psykiske lidelser. Forsterket botiltak jobber både stasjonært og ambulerende. 13

71 Vedlegg - Retningslinje for arbeid i skolenes ressursteam (Kvalitetslosen) - Felles samtykkeskjema 14

72 VEDLEGG 1 RETNINGSLINJE FOR ARBEID I SKOLENES RESSURSTEAM KVALITETSMÅL Sikrer at elever med spesielle behov i grunnskole blir drøftet på en likeverdig og tilfredsstillende måte hvor det settes inn riktig hjelp til riktig tid, og at hjelpen følges opp og evalueres. OMFANG Skolens ledelse har ansvar for at retningslinjen etterleves. Alle skolens samarbeidspartnere har ansvar for å følge retningslinjen og bistå skolene ANSVAR Rektor har ansvar for at retningslinjen etterleves av skolens ansatte. Virksomhetsleder for aktuelle virksomheter har ansvar for at retningslinjen etterleves i samarbeietd med skolen Alle ansatte på skolen har ansvar for å melde i fra dersom de blir oppmerksom på elever som kan ha utfordringer/spesielle behov NB: Ifm. melding til barnevernstjenesten finne egne regler. AKTIVITET / BESKRIVELSE INTERNT RESSURSTEAM 1. Internt ressursteam skal avholdes ukentlig 2. Ressurskoordinator avklarer møtetidspunkt med rektor 3. Ressurskoordinator informerer om internt ressursteam til skolens ansatte 4. Aktuelle lærere ber om å få drøfte elever med internt ressursteam via internt meldeskjema a. lærer innhenter samtykke fra foresatte b. lærer drøfter saken anonymt dersom samtykke ikke er innhentet, eller dersom foresatte ikke samtykker 5. Drøfting og avklaring i internt ressursteam; a. hva skal gjøres? b. hvem skal gjøre det? c. når skal det evalueres? 6. Ressurskoordinator og rektor må avtale et system for å dokumentere drøftinger, tiltak og evalueringer UTVIDET RESSURSTEAM 1. Utvidet ressursteam skal avholdes minimum to ganger pr. halvår. a. PPT skal delta på utvidet ressursteam minimum månedlig, og ellers etter behov b. Avd. forebyggende og Barnevernstjenesten skal delta på utvidet ressursteam minimum to ganger pr. halvår, og ellers etter behov 2. Ressurskoordinator avklarer møtetidspunkt med rektor 3. Ressurskoordinator informerer om utvidet til skolens ansatte og skolens samarbeidspartnere 4. Ressurskoordinator planlegger møtet og sender ut saksliste minimum en uke før utvidet ressursteam 5. Drøfting og avklaring i utvidet ressursteam; a. hva skal gjøres? 15

73 b. hvem skal gjøre det? c. når skal det evalueres? 6. Ressurskoordinator og rektor må avtale et system for å dokumentere drøftinger, tiltak og evalueringer 7. Skolens samarbeidspartnere har ansvar for å følge opp avtalte drøftinger, tiltak og evalueringer. PPT har ansvar for og ajourholde årshjul for arbeid i utvidet ressursteam (egen veileder). NETTVERK FOR RESSURSTEAM 1. Nettverk skal avholdes i slutten av hvert halvår 2. Pedagogisk virksomhet og Familiens hus samhandler om drift av nettverket og sender ut saksliste minimum to uker før nettverk Kompetanse Pedagogisk ansatte på skolene i Ski og ansatte hos skolens samarbeidspartnere forventes å ha relevant og tilstrekkelig kompetanse. Hjemmel - Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven - Barnevernloven - Lov om psykisk helsevern - Forvaltningsloven 16

74 VEDLEGG 2 SAMTYKKESKJEMA Unntatt offentlighet - Off.l. 13 Jeg/vi samtykker i at. (instans) unntas fra lovbestemt taushetsplikt og kan utveksle nødvendige opplysninger med saksansvarlige innenfor følgende tjenester for.. (barnets navn). Helsestasjon Skolehelsetjenesten Hjelper n TIBIR/PMTO Spesialpedagogisk team (SPT) Logopedisk team Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Barnevernstjensten Bestillerkontoret Andre (spesifisere) (sett kryss) Jeg/vi er enige i at opplysningene/vurderinger kan deles med de nevnte tjenestene for å bidra til å skape helhetlige og koordinerte tjenester/hjelpetiltak. Jeg/vi er gjort kjent med at formålet med utvekslingen av opplysningene er med på å gi barnet et best mulig hjelpetilbud, og at informasjonen som gis er begrenset til det som til enhver tid er nødvendig. Dersom informasjon skal begrenses presiseres dette nedenfor: Dette samtykket er gitt under forutsetning av at underskriveren på forhånd er gjort kjent med tema/opplysninger/vurderinger som skal drøftes med samarbeidende instanser. Ansatte i Ski kommune som får kjennskap til opplysningene har skrevet under taushetserklæringer hos sine respektive arbeidsgivere hjemlet i Opplæringsloven 15 og Forvaltningsloven 13 13E. Samtykket trer i kraft fra og varer til evt. revidert og jeg/vi er gjort kjent med at samtykket skriftlig kan trekkes tilbake. Dato: Dato: Dato: Foresatt: Foresatt: Barn/ungdom over 15 år: 17

75 Vedlegg: Dagens situasjonsplan B C 1

76 Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/ Arknr.: L12 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16/ Utvalg for oppvekst og kultur 17/ Utvalg for teknikk og miljø 10/ Formannskapet 29/ Kommunestyret 40/ SKOLEKAPASITET I SKI BY Forslag til vedtak: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Ingress/hovedbudskap: Vedlagte rapport om skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Rådmannen legger her fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Det anbefales at rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til treparallell, utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest.

77 2 Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune der skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretser, og tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest avklares. Saksopplysninger: Ski kan få en årlig befolkningsvekst på mellom to og tre prosent i årene framover som følge av utvikling som kollektivknutepunkt og regional by. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet. Rapport skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til Det er tatt utgangspunkt i vekstalternativer på 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningsvekst. Veksten er basert på forventet økt boligbygging, jfr kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av skoler, og alternative lokaliseringer. Det fremgår også hvordan kommunens skolekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum og Ski vest). Rapporten skal ligge til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skolebyggprosjekter sett i lys av kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, når disse er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i planen er: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg. - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye skoler. - Erverve tomter til framtidige skoler. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skoleanlegg opp mot FDVog investeringskostnader i nybygg, asmt FDV-kostnader ved samdrift. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler. - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger, når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport skolekapasitet i Ski by har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Hovedmomenter fra høringsinstansene gjengis nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. KFAU Fellesorganet for alle FAU i Ski kommune, KFAU, understreker viktigheten av å prioritere permanente tiltak framfor midlertidige tiltak. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger må benyttes, er KFAU svært opptatt av kvaliteten på disse. KFAU mener taket for skolestørrelse som legges til grunn i rapporten virker godt begrunnet, og at det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. KFAU mener klassestørrelser på opp til 25 elever er en fornuftig øvre grense for å ivareta best mulig læringsmiljø. KFAU påpeker viktigheten av at skolenes utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevtallet, og at dette også skal gjelde ved etablering av paviljonger.

78 KFAU mener befolkningsveksten vil kunne fortsette etter 2030, og at det derfor er viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden. Det bør vises romslighet i utvidelsesplaner og fleksibilitet for justering av skolestørrelser. Her er det fornuftig å planlegge i prosjekteringsfasen påbyggingsmoduler som kan komme i etterkant av at byggene ferdigstilles, skulle anslagene vise seg å være for lave, slik man erfarte ved den relativt ferske utvidelsen av Finstad skole. 3 KFAU stiller spørsmål ved om det er grunn til å vente med å bygge en en fjerde parallell på Hebekk skole. De mener det bør tas høyde for usikker befolkningsvekst på Hebekk, samtidig som det samlet gir kommunen større fleksibilitet. Med fire paralleller vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad, hvis Finstad skulle få for liten kapasitet i 2025, men også avhjelpe Ski skole i en rehabiliteringsfase. KFAU ønsker å beholde Ski skole og i utgangspunktet også Ski ungdomsskole der de er i dag uavhengig om byggene skal rehabiliteres eller bygges på nytt. Dette er viktig både ut fra disse skolenes kulturhistoriske betydning i Ski sentrum, men også for å bidra til aktivitet i sentrumsområde. En forutsetning for dette er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger/overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Rundt begge skolene må det legges bedre til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. KFAU mener svømmehallen er i dårlig forfatning og at kapasiteten er svært begrenset. De mener denne må økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet i tilknytning til et nærmiljøanlegg med blant annet ny svømmehall, gymsaler, aula, m.m. KFAU mener at ny ungdomsskole bør legges på vestsiden av jernbanen i tilknytning til enten Finstad eller Hebekk skoler. De mener det er bedre argumenter for en slik lokalisering enn en lokalisering med videregående skole i nærheten av Ski stasjon. Selv om det vil være gode synergier mellom en ungdomsskole og en videregående skole i sentrum, er det for Ski som by enda viktigere å utvikle gode nærmiljøfunksjoner i Ski vest. Her vil man oppnå felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på og man kan utvikle nærmiljøanlegg for idrett og kultur. KFAU viser til Fylkestingets vedtak 15. Desember 2015 om å etablere ny videregående skole i Ski sentrum. KFAU ber om at det nedsettes høringsgrupper for å vurdere eventuelle synergier på noen fasiliteter (for eksempel idretts- og svømmearenaer) og at KFAU blir representert i denne utredningen. Hebekk skole FAU FAU på Hebekk skole ser ingen grunn til å vente med å utvide Hebekk til en fireparallell skole. De mener dette vil kunne avhjelpe Finstad og Ski skoler ved å flytte på skolegrensene midlertidig i perioden fram til en fireparallell skole tvinger seg fram. De mener dette er billigere og bedre enn å kjøpe skoleplasser i en nabokommune. FAU på Hebekk mener å vite at det er store endringer i måten folk bosetter seg på Hebekk, ved større familier enn tidligere flytter inn. Hebekk skole FAU anser nærmiljøaspektet som viktig. Ved å legge til rette for både idrett med en hall, samt øvingslokaler for skolekorps og kulturskole, vil flere barn få et styrket forhold til Hebekk, det vil redusere transportbehovet gjennom Ski sentrum, og det vil stimulere barns mulighet til å prøve flere aktiviteter. Det må etableres lagringslokaler som har enkel adkomst 24/7 med elektroniske nøkler og låsesoner. FAU påpeker at med utvidelse av skolens kapasitet, må trafikksikkerheten ivaretas.

79 4 Spor Arkitekter AS Spor Arkitekter AS påpeker at skolekapasitet er et hinder for videre utvikling og klargjøring for utbygging av boligfeltet Skogsnarveien. Reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret Det foreligger et forprosjekt for 125 leiligheter som kan gjøres klar for byggesøknad. Som forutsetning for utbygging ble det tidlig stilt rekkefølgekrav om barnehage- og skolekapasitet. Ski boligutvikling ønsker å starte utbygging i 2015, med første mulige innflytting høsten 2016, og med hovedtyngde for innflytting i 2017 og Spor Arkitekter AS påpeker at det ikke er satt av midler til utbygging av Finstad skole i kommunens budsjett for Finstad skole FAU FAU på Finstad skole mener rapporten er ambisiøs med hensyn til framdrift for etablering av permanente utvidelser, hvilket FAU anser som positivt. De støtter også at permanente tiltak prioriteres foran midlertidige tiltak. Når midlertidige tiltak må benyttes, er FAU på Finstad opptatt av at kvaliteten skal være god. Utearealene må utvides parallelt med elevvekst. FAU på Finstad er opptatt av at antall elever per klasse holdes nede, særlig i kombinasjon med midlertidige tiltak. FAU på Finstad mener ny ungdomsskole bør etableres på vestsiden av jernbanen, da fortrinnsvis i de mest sentrumsnære delene av Finstad (Ski vest). Lokaliseringen bør være så nær Finstad skole at man oppnår felles bruk av funksjoner en barneskole og ungdomsskole naturlig kan dele på. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter til å øke bredden i det lokale idretts-, kulturog fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon. Det vil samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra fritidsaktiviteter gjennom Ski sentrum. Ski ungdomsskole FAU Ski ungdomsskole FAU mener det vil være en god idé å fornye Ski ungdomsskole ved nåværende plassering. Midlertidig løsning må gjøres så kortvarig som mulig og paviljongene må være så gode at det ikke går ut over læringsmiljø og trivsel, både for barn og lærere. Ski ungdomsskole FAU ber om at det utredes en løsning der overkapasitet på Ski skole overføres til Ski øst barneskole. Videre ønskes det at det utredes en mulighet for å starte nybygging ved nåværende Ski ungdomsskole tidligere enn foreslått (2029). En mulighet er å starte med et nybygg som bl.a. rommer kantine og samlingslokaler i første fase. Utearealene må forbedres for å legge til rette for fysisk fostring også i denne fasen. Det nye bygget vil frigjøre kapasitet ved eksisterende hovedbygg og kan øke soliditeten i anslag over kapasitet og gi kommunen noe mer tid før helt nytt bygg ved gamleskolen igangsettes. Videre må svømmekapasiteten i Ski økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet. Det ønskes fra Ski ungdomsskole FAU at dette utredes utbygd sammen med fase 1 nybygg. Det vil kunne redusere eventuelle skiller mellom den nye skolen på Finstad og en gammel Ski ungdomsskole i påvente av full modernisering i Ski ungdomsskole FAU støtter forslaget om at det bygges en ny ungdomsskole i tillegg til utvidelse av ski ungdomsskole og at dette igangsettes så fort som mulig. De etterlyser nærmere vurdering av svømmehallkapasiteten i Ski gitt at det i dag allerede er en beskrankning. Det bes utredet en egen beregning for nødvendig hallkapasitet ihht faglige lærerplaner. Det bør vurderes om andre aktører kan bidra til drift og finansiering. Ski ungdomsskole FAU mener kvaliteten på eksisterende ungdomsskole må forbedres for å unngå en situasjon der halvparten av elevene i en tiårsperiode får et betydelig dårligere tilbud og potensiell mulig forskjell i kvalitet ved den gamle skolen, da den vil framstå foreldet og mindre attraktiv enn ny skole. Ski ungdomsskole FAU mener det er gode argumenter for å bygge ny ungdomsskole i nærheten av eksisterende Finstad skole, men at det forutsetter at det kan bygges ut kultur/idrettstilbud i tilknytning til skolen. Ski ungdomsskole FAU mener det ikke er ført gode grunner for å foretrekke sentrumsnær plassering og synergi med kultur/idrett/lokalmiljø og kortest mulig avstander, foran en plassering sentralt i skolekretsen, og ber om at dette i så fall utdypes nærmere.

80 5 Ski skole FAU Ski skole FAU ønsker å beholde skolen som den er, samt at det bygges ny barneskole ved Ellingsrud industriområde (Ski øst). De trekker fram at ny skole på Ellingsrud vil kunne ta imot barn fra Ski sør og øst, og disse vil dermed få kortere og tryggere skolevei. Det vil føre til mindre belastning på veisystemet, og færre myke trafikanter i sentrum. Samtidig vil det bidra til mangfold i sentrum å beholde nåværende skole. Ski skole vil ta imot barn fra Ski nord og sentrum, slik som nå. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Ski skole FAU ønsker at det legges bedre til rette for at skolebygningene på Ski skole skal kunne brukes til varierte aktiviteter, og være brukervennlige også på kveldstid, som kultur, idrett, utleie til private og diverse organisasjoner. Ski Øst AS Ski Øst AS stiller seg positive til etablering av ny barneskole i bydel Ski øst. De mener skolen vil være en naturlig del av utbyggingens første fase, og bidra til tidlig å etablere en rekke tilbud for bydelens første beboere også etter skoletid. Ski Øst AS har som målsetting at de første boligene ferdigstilles før 2020, og oppfordrer til en tidligst mulig oppstart av planlegging av ny skole. Ski IL Alliansen Ski IL Alliansen ønsker et samarbeid knyttet til utvikling, investeringer og samdrift med Ski kommune, samt Akershus fylkeskommune. De jobber med en masterplan knyttet til utvikling av Ski idrettspark fram mot Ski IL Alliansen mener flere av prinsippene i rapporten knyttet til lokalisering vil bli ivaretatt på en god måte ved skoleplassering/videre utbygging i tilknytning til Ski idrettspark. Med plassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, vil man ha et særdeles godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme trafikksikker adkomst, på vei til buss/tog eller jobb, samspill med idrett og kultur møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. De mener videre at utvikling av idrettspark med tilhørende skole(r) vil være et strategisk grep for god økonomistyring for Ski kommune. Dette er nærmere beskrevet i høringsuttalelsen. Ski IL Alliansen mener verdien av Ski øst og Ski sentrum vil bli sterkt påvirket av hvor godt kommunen og idretten sammen klarer å utnytte Ski idrettspark og de tilstøtende områder. De mener gode løsninger for skoler og fritidsaktiviteter som idrett, vil tiltrekke seg nye familier og være et godt grunnlag for nytt næringsliv. Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspillene, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Ski skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by. Når ny kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest er ferdige, vil boligbyggingen øke. En forutsetning er naturligvis at markedet etterspør boliger i Ski, og utbyggere ønsker å bygge ut. Kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Rådmannen anbefaler følgende føringer i tillegg til midlertidige kapasitetsutvidelser: Utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Hebekk skole Rådmannen peker på at arbeidet med å rehabilitere og utvide Hebekk skole til en treparallell allerede har startet. Det forventes at utvidelsen vil være ferdig til skolestart i Flere av høringsinstansene har foreslått å utvide Hebekk skole til en fireparallell med en gang. Dette begrunnes med at større familier flytter inn i eneboliger på Hebekk når eldre mennesker flytter ut, samt at økt kapasitet på Hebekk kan avhjelpe kapasitetsutfordringene på Finstad ved å justere skolekretser.

81 Ut fra en økonomisk vurdering anbefaler rådmannen at Hebekk skole nå rehabiliteres utvides til en treparallell - og ikke en fireparallell. Imidlertid legger rådmannen opp til at man i forbindelse med prosjekteringen av utvidelsen av Hebekk skole, skal legge opp til mulighet for videre utvidelse på et senere tidspunkt. 6 Til tross for at Hebekk skole skulle bli utvidet til en fireparallell skole, ville det likevel være nødvendig å utvide Finstad skole, siden veksten der er så stor. Dersom det på sikt vil oppstå kapasitetsbehov i skolekretsene Hebekk og Finstad, kan dette da vurderes dekket gjennom samarbeid med Ås kommune og bruk av Solberg skole. Det er tatt kontakt med Ås kommune for å få vurdert om Solberg skole kan dekke en eventuell framtidig kapasitetsmangel i skolekretsene Hebekk og Finstad. Finstad skole På Finstad skole vil kapasitetsmangelen oppstå først, sannsynligvis allerede høsten Rådmannen har derfor iverksatt planlegging av midlertidige tiltak. Det forventes at kapasitetsbehovet vil vedvare i årene framover. En føring for videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet, ville kunne være å utvide Finstad skole til en fireparallell så raskt som mulig. Rådmannen mener det er viktig å ivareta utearealene på skolen, og om mulig utvide disse når skolen utvides til en fireparallell skole. Dette vil kunne avklares når områdeplan for Ski vest er behandlet av kommunestyret. Ski ungdomsskole og ny ungdomsskole i Ski vest Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski ungdomsskole, som følge av veksten i Ski vest, Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå, samt usikkerhet om hvilken etterspørsel det vil være i markedet for nye boliger. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i føring om en ny ungdomsskole i Ski vest slik at det blir to ungdomsskoler i Ski by. Denne lokaliseringen har fått bred støtte fra flere høringsinstanser, framfor alternativer med en mer sentrumsnær lokalisering. Rådmannen anbefaler midlertidige tiltak på Ski ungdomsskole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene fram til ny ungdomsskole står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski ungdomsskole ikke relokaliseres. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum, dersom det finnes sentrumsskoler. Skoler i sentrum skaper også økt aktivitet. Realisering av en ny ungdomsskole i Ski vest vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplaner for Ski vest og Ski sentrum og kommunedelplan for Ski øst, samt videre reguleringsprosesser og framtidig boligbygging og demografisk utvikling. Rådmannen mener at en skolebyggbehovsplan vil måtte omfatte en nærmere vurdering av tidspunktet for ny ungdomsskole i Ski vest, når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ny skole i Ski øst og midlertidige tiltak på Ski skole Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski skole, som følge av veksten i Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå. Rådmannen peker på at man bør avvente i hvilken grad markedet etterspør boliger i Ski, og at utbyggere ønsker å bygge ut. Det er også knyttet usikkerhet til hvor mange barnefamilier, som vil etablere seg i nye boliger i sentrum. Rådmannen mener at kommunen gjennom sitt rullerede planarbeid og arealmessige disposisjoner vil sørge for tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover.

82 Den videre planleggingen av endringer i skolenes elevkapasitet, skal skje med basis i en føring om en ny skole i Ski øst. Ski øst vil være Skis boligreserve, og bydelen vil kunne romme mellom 4000 til 6000 innbyggere, kanskje mer. 7 Det anbefales midlertidige tiltak på Ski skole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene framover, inntil ny skole i Ski øst står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski skole ikke relokaliseres. Dette forutsetter at en rekke trafikksikkerhetstiltak iverksettes. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum dersom det finnes sentrumsskoler. Realisering av ny skole i Ski øst vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av kommunedelplan for Ski øst og områdeplan for Ski sentrum, samt videre reguleringsprosesser. Det foreslås at det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for hele kommunen. En skolebyggbehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Langhus Det er behov for å utrede forventet behov for skoleplasser på Langhus. Det foreslås at dette avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av de tiltakene som anbefales i rapporten, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Dette er utfordringer som må håndteres allerede i forbindelse med kommende rullering av budsjett- og handlingsplanen. Det er behov for å gjøre anslag for hva gjennomføring av tiltakene i årene framover vil bety av behov for midler til investeringer og til bygningsdrift (FDV). Dette analyse- og prognosearbeidet vil legges til grunn ved rådmannens utarbeiding av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostnadsanslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov. - Erfaringsmessige kostnadsanslag for skoleprosjekter. - Erverv av tomter. - Byggkostnader. - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om skolebyggkapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Hebekk skole rehabiliteres og utvides til treparallell, Finstad skole utvides til fireparallell, det bygges en ny skole i Ski øst og det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest. I tillegg kommer midlertidige kapasitetsutvidelser på eksisterende skoler. Det foreslås at det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapporten om skolekapasitet i Ski by. En skolebehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann

83 8 Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport skolekapasitet i Ski by b) Høringsuttalelse fra Finstad skole FAU c) Høringsuttalelse fra Hebekk Skole FAU d) Høringsuttalelse fra KFAU e) Høringsuttalelse fra Ski IL Alliansen f) Høringsuttalelse fra Ski skole FAU g) Høringsuttalelse fra Ski ungdomsskole FAU h) Høringsuttalelse fra Ski Øst AS i) Høringsuttalelse fra Spor Arkitekter AS Vedlegg som ligger i saksmappen: Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til nytt punkt 5.: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak med felles forslag til nytt punk 5. tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a) Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b) Finstad skole utvides til 4 parallell c) Det bygges en ny skole i Ski øst d) Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a) Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b) Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.

84 Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : 9 Gunn Anita Uthus (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Gunn Anita Uthus tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak 16/15 ble delt ut under møtet. Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år.

85 10 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Formannskapets behandling : Innstilling: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Kommunestyrets behandling : Hanne Opdan (AP) fremmet følgende forslag: «Tillegg til pkt. 2, bokstav d): Mulighet for å omdisponere Finstad skole til ungdomsskole, og bygge ny barneskole på Finstad skal utredes, uten at det forsinker videre utredning og prosjektering. Pkt. 4, ny bokstav c: Elevgrunnlag og framtidig skolekapasitet i grenseområdene Finstad/Hebekk Ås og Langhus Oppegård skal kartlegges med tanke på framtidig samarbeid.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 2c: «Denne legges ikke på dyrket mark.» Votering: Opdans tilleggsforslag til pkt. 2 d ble enstemmig vedtatt. Kamfjords tilleggsforslag til pkt. 2 c fikk 7 stemmer og falt. Opdans forslag til nytt pkt. 4 c fikk 18 stemmer og falt. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

86 11 Kommunestyrets vedtak er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest. Mulighet for å omdisponere Finstad skole til ungdomsskole, og bygge ny barneskole på Finstad skal utredes, uten at det forsinker videre utredning og prosjektering. 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utskrift sendt til: Ingvild Belck-Olsen

87 Rapport Skolekapasitet i Ski by Høringsutkast Høringsfrist: 9. januar 2015

88 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 5 Prosess... 5 Medvirkning... 6 Bakgrunnsdokumenter... 6 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 6 Kommuneplanen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Prinsipper for lokalisering... 8 Strategiske grep... 9 Nærskoleprinsippet... 9 Normer for arealbruk og skolers størrelse Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Skolenes kapasitet Hebekk skole Finstad skole Ski skole og Ski ungdomsskole Vurdering og anbefaling Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Utvide Ski skole midlertidig Ny barneskole i Ski øst Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ny ungdomsskole sentralt i Ski Videregående skoler og statlige virksomheter Kilder

89 Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst, utredes skolekapasitet. Prosjektet ble nedsatt av rådmannens ledergruppe våren Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og alternative lokaliseringer av skoler. Prinsipper for lokalisering av skoler er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier: Skoler bør lokaliseres i nærhet til store boligområder, herunder sentrum. Kort vei til skolen kan bidra til at flere barn kan gå og sykle til skolen, og skolen kan bli et lett tilgjengelig møtested i nærmiljøet etter skoletid. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Prosjektgruppa mener skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at hele skoleveien blir trygg. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt skolen og det vil redusere klimagassutslipp fordi færre kjører barna sine til skolen. Skoler bør ligge på veien til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til skolen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum slipper dermed at turen til skolen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til skolen. Samspill med idrett og kultur - møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. Skoler benyttes i tidsrommet 8-17 på hverdager, men står i mange tilfeller tomme på kveldstid, i helger og i ferier. Dersom skoler samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av skoleanlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Høy kvalitet på skolenes uteområder, med lekeapparater, etc., vil ha positiv effekt på elevenes trivsel på skolen. Det vil også kunne bidra til at skolens uteområde blir en attraktiv møteplass på fritiden. Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum nær kollektivknutepunkt. Videregående skoler i sentrum skaper aktivitet, og det reduserer transportkostnader. Prosjektgruppa mener skolene i Ski by oppfyller mange av prinsippene for god lokalisering, og foreslår derfor tiltak som i stor grad tar utgangspunkt i dagens skoler. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser, som tilsier mellom to og 2,9 % årlig vekst, anbefaler prosjektgruppa følgende tiltak: 3

90 - Midlertidig utvidelse på Finstad skole fra 2015 eller Permanent utvidelse på Finstad skole til fireparallell skole så snart som mulig - Permanent utvidelse på Hebekk skole til en treparallell skole, med planer for fireparallell - Midlertidig utvidelse på Ski ungdomsskole fra Midlertidig utvidelse på Ski skole fra 2018 eller Ny fireparallell skole i Ski øst fra Ny sjuparallell ungdomsskole sentralt i Ski by fra Redusert kapasitet på Ski skole og Ski ungdomsskole fra og driftet som 1-10 skole - Rehabilitering eller nybygg og evt relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole i perioden Ny Ski skole renoveres/nybygges til fireparallell skole. - Midlertidig eller permanent utvidelse på Hebekk skole til fireparallell fra 2025 Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Et standard byggeprogram vil gjøre planleggingsprosessene ved nybygg eller utvidelser av skoler enklere og raskere. Innledning Formålet med prosjektet Ski by vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest, og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for skoletilbudet i Ski by, samt god lokalisering og utforming av skolene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 8. januar 2014 (sak 7/14) å nedsette et prosjekt for å utrede skolekapasitet på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Ski by. Målet for prosjektet er et kunnskapsbasert grunnlag for framtidige investeringsbudsjetter (langsiktig investeringsprogram som del av årlig budsjett- og handlingsplan). I Budsjett- og handlingsplan framgår det at det kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Rådmannens ledergruppe påpekte at forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt, og de kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og på plass. Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum og Ski Vest og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av skoler, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra til Prosjektet har utredet prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og ikke i hele Ski kommune. Prosjektet har foreslått alternative lokaliseringer for nye skoler, og relokalisering av eksisterende skoler. 4

91 Follo Barne- og ungdomsskole er lokalisert i Ski by. Ski kommune eier tomten skolen står på, og skolen driftes av Ski kommune. Skolebygget er interkommunalt eid. Eventuelle endringer av lokalisering og/eller bygg og funksjoner vil kunne innebære tidkrevende prosesser ved at sju kommuner skal gjøre likelydende politiske vedtak. Skolen inngår derfor ikke i prosjektets mandat. Vurderinger av relokaliseringer av skoler er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende skoler. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for skolene i Ski by, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter vil finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe i oppgave å utarbeide en totaloversikt over skolebygg i Ski by i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av skolekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av Hanne Karin Heum Ingunn Lind Bjørhei Vigdis Maria Halvorsen Stein Kjelland Olsen Dag Rune Sæthre Terje Smestad Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Rektor på Finstad skole Rektor på Hebekk skole Rektor på Ski skole Rektor på Ski ungdomsskole Spesialrådgiver, Pedagogisk virksomhet Virksomhetsleder Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av skoleanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg Vi har også hentet innspill fra andre kommuners skolebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for rektormøtet, nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, og konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. 5

92 Prosjektet har hatt møte med Ski IL Alliansen, som formidlet ønske om samarbeid om investeringer og samdrift med Ski kommune. De viste til at samlokalisering og samdrift med skolene vil imøtekomme behovet barn og unge har for fysisk aktivitet. Ski IL Alliansen leier i dag ut lokaler til Ski VGS/AFK, som også har uttrykt ønske om å utvide leieforholdet, både i omfang og tid. Utvidelse av Ski idrettspark, og etablering av «Møteplassen» med is og ny svømmehall står på den politiske dagsorden i Ski kommune. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Når prosjektgruppas rapport har vært behandlet i styringsgruppa, sendes den på høring til relevante fagforeninger og FAU og elevråd ved de respektive skolene og andre relevante instanser. Deretter fremmer rådmannen sak til kommunestyret via henholdsvis Utvalg for oppvekst og kultur og Plan- og byggesaksutvalget. Medvirkning Utvalget for oppvekst og kultur inviterte 9. april 2014 til seminar om skolekapasitet i Ski by. Inviterte deltakere var Kommunalt FAU og FAU-representanter fra Finstad skole, Hebekk skole, Ski skole og Ski ungdomsskole, kommunalt elevråd og elevrådsrepresentanter fra skolene Finstad, Hebekk, Ski og Ski Ungdomsskole. Det ble orientert om bakgrunn, mål og framdrift i prosjektet, planer for byutvikling, befolknings- og elevtallsprognoser, tilstandsrapport for grunnskolebyggene, prinsipper for lokalisering og utforming av nye skolebygg, samt arbeidsformer i prosjektet. Prosjektet har initiert barnetråkkregistreringer som vil blir gjennomført på skolene i oktober Barn og unge skal høres i planprosesser, og barnetråkk er et godt verktøy som kan bidra til dette. Det ble gitt en orientering om framdrift og prinsipper for lokalisering av skoler i Utvalg for oppvekst og kultur 10. september Det er gitt korte orienteringer om prosjektet i FAU, elevråd, for ansatte på skolene og i rektormøtet i september Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må 6

93 utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Sentrum, boligområder, skoler og barnehager må knyttes sammen med friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som skoler, reduserer transportbehovet. Skoler er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. Kommuneplanen Ski kommunes kommuneplan for angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går, stimulere til at flere barn går eller sykler til skolen Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Skolene skal legge vekt på fysisk fostring. Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. Sørge for en infrastruktur som tjener kulturlivets og idrettens behov med god tilgang på idrettsarenaer, øvingslokaler, scener, møteplasser og utstillingsrom. Fra arealdelen i kommuneplanen: «Kap Skole Transformasjon/fortetting i Ski sentrum, i randsonene til sentrum og Ski øst åpner for så omfattende boligbygging at barneskolen i sentrum på sikt vil få kapasitetsproblemer. Innenfor Kontra skolekrets (Ski tettsted øst) er det områder 7

94 med lang og til dels trafikkfarlig skoleveg. Et alternativ til å forsterke kapasiteten ved nåværende barneskole kan derfor være å etablere ny barneskole i Ski øst og/eller Ski syd, og nytte nåværende skoleområde i sentrum til andre skoleformer eller andre formål. Framtidig skolestruktur i Ski tettsted bør utredes og omfatte så vel barne-, ungdoms- og videregående skoler». Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO angir mål for skoler og SFO i kommunen, relevante for prosjektet: Elever skal ha et godt læringsmiljø som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i skole/sfo, som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Blant grunnleggende ferdigheter i SFO vektlegges fysisk aktivitet og lek, natur og miljø. Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av skoler lagt til grunn: - Fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - Boligområder og skoler lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og skole - Barneskoler og barnehager kan med fordel være i nærheten av hverandre for lettere logistikk for foreldre - Tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende - Utforming av kommunale bygg (skoler) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - Fleksible og funksjonelle skolebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter, som legger til rette for rasjonell drift - Samspill mellom skolebygg og andre bygg, som kultur- og idrettsbygg/anlegg, særlig for barn i småskolealder, <12 år - Nye skoler (særlig ungdomsskoler) bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonen i Ski by - Nye videregående skoler bør lokaliseres i Ski sentrum - Boligområder må fremme mangfold for å sikre heterogenitet i skolene - Rundløyper for fysisk aktivitet i nærhet til skolene, for å oppfylle krav om at alle skal være i aktivitet - Arealeffektive skoleanlegg - Gode muligheter for sykkelparkering for elever og ansatte Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum og nær kollektivknutepunkt. 8

95 Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet skolekapasitet. Økt skolekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye skoler - Erverve tomter til fremtidige skoler - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skolebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg, samt FDV-kostnader ved samdrift - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler - Det tar tre til fire år å realisere utvidelser, og ca. fem år å realisere nye skoler - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Nærskoleprinsippet Opplæringslovens 8-1 gir grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest bostedet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om 9

96 hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner. Av forarbeidene til loven fremgår det at inndelingen bør ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold som for eksempel søsken på den aktuelle skolen og kapasiteten på skolen. Det fremgår også av forarbeidene at nærskoleprinsippet i seg selv ikke gir krav om å bygge nye, utvide eller opprettholde eksisterende skoler. Ski kommune har faste og klare skolegrenser. Kommunen har kun to områder som betegnes som utjevningsområder, tilhørende to skoler. Sommeren 2012 gjorde fylkesmannen det klart for Ski kommune at denne praksisen med å ha utjevningsområder ikke er god nok. Fylkesmannens begrunnelse var at skolegrensene og nærskolen, skal være klart definert. Hensikten med nærskoleprinsippet er å gi faste holdepunkter i nærmiljøet, hensiktsmessig organisering og forutsigbarhet for elever og foreldre om hvilken skole barna tilhører. Skoler med begrenset kapasitet skaper utfordringer med å kunne tilby skoleplass i tråd med nærskoleprinsippet. Fritt skolevalg, søskens rett til å gå på samme skole, hensyn til senere tilflyttende elever påvirkes når skolenes kapasitet er begrenset. Prosjektet anbefaler at Ski kommune utarbeider forskrift om skoletilhørighet, og at praksis med utjevningsområder opphører når skolekapasiteten økes. Dagens skolekretser i Ski by. Normer for arealbruk og skolers størrelse Skolestørrelse og kvalitet Elevers faglige utbytte, sosiale kompetanse, motivasjon for læring, medvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet er faktorer som inngår når vi skal måle kvalitet i skolen. Det foreligger lite norsk forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. 10

97 Internasjonal forskning peker i retning av at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever. Det pekes på at den optimale skolestørrelse varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet, til større skoler på videregående. Man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer. Det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse, og heller ikke for elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning eller samarbeid skole-hjem. Forskning viser at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men i internasjonal forskning er langt større enn mindre skoler i Norge. Det finnes noe forskningsmessig belegg for at små bygdeskoler (færre enn 50 elever) gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. I opplæringsloven står det at «Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Det finnes likevel flere titalls skoler med flere elever enn dette. Forskning viser at i et økonomisk perspektiv er små skoler dyrere å drifte enn større skoler. Stordriftsfordelene man oppnår ved større skoler reduseres når elevtallet passerer 800 elever. %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Skolebygg og læringsutbytte Det skjer en økende bevisstgjøring rundt den fysiske utformingen av skolebygg, men forskningen er mangelfull. Det er blant annet ingen dokumentasjon for at fleksible skoler gir større elevprestasjon sammenliknet med skoler med tradisjonelle klasserom, eller motsatt. %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Ski kommune har barneskoler og ungdomsskoler med opp til 500 elever. Dette er henholdsvis tre parallell barneskoler og fem parallell ungdomsskoler. Prosjektgruppa har diskutert erfaringer med skolestørrelser. Tre parallell barneskoler (7 trinn x 3 parallell x25 elever= 525 elever) gir god oversikt over elevgruppa både for skolens ledelse, lærere og elever, og gir godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte. På ungdomstrinnet gir 5-7 paralleller, gitt god utforming av skoleanlegget, god organisering og god ledelse, et godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte, gode fagmiljøer for lærere og et hensiktsmessig antall spesialrom (rom for mat og helse, kunst og håndverk, laboratorium, etc.), gymsaler og grupperom (3 trinn x 7 parallell x 28 elever = 588). Et elevtall utover dette gir økning av spesialrom, etc. Prosjektgruppa mener at også fireparallell barneskoler (7 trinn x 4 parallell x 25 elever = 700 elever) kan gi gode forhold for læring og sosialisering, gitt god organisering og god ledelse, og at spesialrom og uteområder etc. er tilstrekkelig og av god kvalitet. Endringer i lærerutdanningen med mastergrad som gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot trinn i grunnskolen, vil være positivt for fagmiljøene på 1-10 skoler. Også disse skolene kan 11

98 med fordel ha et elevantall fra 500 til 750 elever, det vil si to til tre paralleller (2 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 500 elever / 3 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 750 elever). Oslo kommune har hatt et standard byggeprogram for grunnskoler fra Dette legges til grunn for nye skoleanlegg, og er veiledende for rehabiliteringer. 1-7 skoler og 1-10 skoler dimensjoneres for 840 elever, mens 8-10 skoler dimensjoneres for 540 elever. Funksjonskravene er i hovedsak like, men i småskolen (1.-4. trinn) inngår ekstra areal til aktivitetsskolen. Byggeprogrammet er en standard for funksjonskrav og arealskjema, men planløsning må variere på grunn av rammer i tomt/reguleringsplan. Oslo kommune viser til det store utbyggingsbehovet de kommende årene, og at det er viktig å sikre effektive planleggingsprosesser. Det er stort fokus på brukermedvirkning i utformingen av skolene. Det er vektlagt standardiserte løsninger som kan være bærekraftige på lang sikt. Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Arealkrav må ivareta hensyn til ny pedagogikk, ansattes behov og universell utforming. Dette vil være hensiktsmessig for å forenkle planleggingsprosessene for nye, eller rehabilitering av eksisterende skoler. Skoler bør utformes på en slik måte at de også dekker nærmiljøets behov, og er tilgjengelige for beboere i nabolaget, frivillige lag og organisasjoner utenom skoletid. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Skolenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 kvm justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 Helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen - Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca kvm. - Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca kvm. - Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca kvm med tillegg på 25 kvm for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skole med mindre areal enn anbefalt norm, er dette spesielt viktig. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter skoletid. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet (Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2073). Undersøkelser har vist at både små og store kjedelig utformede skolegårder ofte fører til mobbing istedenfor at elevene aktiviserer seg på andre måter. I tillegg viser forskning at barns fysiske helse er vesentlig dårligere nå enn tidligere på grunn av dårlig kosthold kombinert med et lavere aktivitetsnivå. Det er derfor viktig med skoleanlegg som fører til mer fysisk aktivitet både i- og etter skoletid. 12

99 Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. Lokalsamfunnets behov Fleksible skoleanlegg kan dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at store bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, færre bor i eneboliger, flere bor i leilighet. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Skolene anbefaler at alle elever skal inkluderes i barnebursdager eller liknende, men mange har ikke plass nok hjemme, eller har ikke råd til å leie egnet lokale. Lokaler adskilt fra avlåste deler av skolebygget for øvrig, vil kunne tjene både skoleformål og nærmiljøformål. Kulturskoletilbud og idrettsaktiviteter for barn i barneskolealder (<12 år) kan med fordel skje på nærskolen, framfor i sentraliserte, større anlegg. Dette vil kunne redusere transportbehovet, og det vil kunne skape bedre tilhørighet til nærmiljøet. Et eksempel på skoler med flerbruksfunksjoner er Rommen skole og kultursenter i Oslo. Skolen består av stor flerbrukshall, en kultursal, et kombinasjonsbibliotek samt lokaler for den kommunale kulturskolen. Det er også et sambruk med bydelen hvor en del av bydelsadministrasjonen har fått plass. Et annet eksempel er nye Veitvet skole i Oslo, en 1. til 10. trinn skole for 840 elever, som skal stå ferdig sommeren Totalt bebygget areal blir kvm (BRA). Tomtens størrelse er kvm. Det skal i tillegg til undervisningsarealene oppføres en flerbrukshall integrert i bygget. Hallen skal brukes til idrettsformål også utenom skolens åpningstid. Totalt vil det være ca kvm som vil være tilgjengelige til allment bruk. Det etableres også utvendig idrettsanlegg og nytt klubbhus i tilknytning til dette. Det vil bli ca. 400 kvm areal til bruk for lagring. Skolen bygges som passivhus. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag til mellom og innbyggere. 13

100 Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt for buss utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med dyrket mark og sårbar natur skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 6500 og mennesker i perioden Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger av boligmarked og private utbyggere, og av hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014 med sikte på vedtak i 2015 ( I Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser angir prognoser for henholdsvis 2 og 2,9 prosent årlig vekst. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 1000 boliger - Ski øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca innbyggere, og totalt 6100 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 2170 boliger - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi om lag innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny skole i området vil kunne fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski Øst kan stå klare allerede i Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan påvirke kapasiteten på Hebekk skole, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. Skolenes kapasitet Det er gjort en kartlegging av elevtall, antall klasser og paralleller og kapasitet på skolene per Skole Antall Antall paralleller Kapasitet elever / klasser elever/klasser Hebekk 376/ /14 Finstad 405/ /20 Ski 430/ /21 Ski ungd. 480/ /19 14

101 Boligutbygging og skolekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig skolekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Det vil i årene framover oppstå underkapasitet ved Ski skole, Ski ungdomsskole og Finstad skole. Det må derfor gjøres utvidelser og bygges nye skoler. Grafene nedenfor viser antall barn i grunnskolealder på Hebekk, Finstad og Kontra skolekretser, fram mot 2029, og der den røde linja er skolenes nåværende kapasitet. Hebekk skole Hebekk skole ble bygget i 1964 og elever og lærere feiret nettopp skolens 50 årsjubileum. SFO- bygg og hovedfløyen er bygget i perioden Denne delen av bygningsmassen har i hovedsak tilfredsstillende kvalitet. Det er utfordringer knyttet til takkonstruksjonen (takfall/taktekking) som kan medføre behov for utskifting/omlegging. Resterende deler av byggene fra 1964 og 1970 er modne for sanering (deler av bygget ble revet da hovedbygget var bruksklart i 1980). Det er knyttet usikkerhet til støy fra ny jernbane. Skolen er nå en to-parallell skole, men har tre paralleller på tre trinn. Det er utfordringer vedrørende trange arbeidsplasser, fulle arbeidsrom og trangt personalrom. Skolen strever med for få kontorer og møterom. Hebekk skole har et skoleanlegg som lar seg utvide. Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til en tre parallell skole er under oppstart, og er beregnet å være ferdig i Hebekk, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS 15

102 Hebekk 2,2 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Hebekk skole vil i begge vekstalternativene ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot Finstad skole Finstad skole er fra Bygget ved Finstad skole ble helt rehabilitert i 2010 med unntak av blant annet gymsal hvor rehabilitering blir fullført høsten Siste byggetrinn er fra 2009 og SFO bygget er fra Bygningsmassen ved Finstad skole vil kunne nyttes til skolebruk i en rekke år fremover uten store kostnader til vedlikehold eller rehabilitering. Det finnes mulige løsninger for utvidelse av skolen med enten påbygg eller nye bygg, enten på eksisterende tomt eller nabotomter. Det er verdt å merke seg at økningen i antall elever på Finstad skole de siste årene har kommet på de laveste alderstrinnene. Dette gir en lavere utnyttelse av skolens kapasitet, sammenliknet med om veksten ble spredt jevnt på alle alderstrinnene. Det er nå fire paralleller på første trinn, med 20 elever i hver klasse. På 5. og 7. trinn er det to paralleller. Til tross for at skolen er dimensjonert for 495 elever og 20 klasser, er skolens kapasitet nå oversteget med 405 elever og 20 klasser. Fire paralleller på de laveste alderstrinnene utfordrer også SFOs arealkapasitet, særlig kjøkken og serveringsrom. Det vil bli behov for å utvide gymsalskapasitet. Det vil kunne oppstå behov for midlertidige tiltak på Finstad skole fra 2015 eller

103 Finstad, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Finstad 2,0 % vekst 700 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Finstad skole vil med det høyeste vekstalternativet få en vekst der elevtallet nærmer seg 800 elever i Med vekst på 2 % vil antall elever i det samme tidsrommet nærme seg 650 elever. Ski skole og Ski ungdomsskole Byggene på Ski ungdomsskole og Ski skole har byggetrinn fra med unntak av SFO-bygget ved Ski skole som er fra Hele bygningsmassen ved Ski skole og Ski ungdomsskole er solide byggverk som er oppgradert betydelig de siste 15 år, både bygningsmessig og teknisk (varmeanlegg, ventilasjonsanlegg m.m). Disse byggene kan nyttes i et betydelig antall år fremover uten store kostnader til rehabilitering, med unntak av Ski bad, gymsal og aula. Det vil bli behov for oppgradering av ventilasjonsanlegg for gymsal/aula. Ved ønske om videreutvikling av bygningene vil det etter en ti 17

104 til femten år bli krevende å tilfredsstille tekniske krav. Skoleanleggene har utvidelsesmuligheter mot sør, der kommunen eier tomter. Ski ungdomsskole vil om få år få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Ski skole vil få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever i Ski sentrum og Ski øst. Ski skole, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Ski skole 2,0 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Med en vekst på 2,9 % vil Ski skole i Kontra skolekrets få en økning i antall elever på nærmere 1000 elever. Med vekst på 2 % vil økningen i antall elever være på om lag 450 elever. 18

105 Ski ungdomsskole, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Ski ungdomsskole 2,0 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Med en vekst på 2,9 % vil antall elever på Ski ungdomsskole øke med om lag 600 elever. Med 2% vekst vil økningen være om lag 300 elever. Tallene viser at det fram mot 2029 er behov for en halv til en ny ungdomsskole, og en ny barneskole, samt behov for å erstatte/fornye og utvide Ski skole og erstatte/fornye Ski ungdomsskole. Skolenes kulturhistoriske betydning I 2014 i forbindelse med sentrumsplanarbeidet ble det gjort en kulturhistorisk stedsanalyse for Ski sentrum. Ski skole og Ski ungdomsskole inngår i analysen. Området angis å ha middels endringskapasitet, det vil si at det tåler noe endring og fortetting. Moderniseringen av Ski sentrum begynte så smått i 1930-tallet, og gikk fra å være treby til å bli en murby. Innbyggertallet vokste og det ble behov for å bygge en skole. Denne ble bygget på grunnen til gården Mellom-Sander fra 1939 og fram til Skolen var et viktig enkeltbygg i perioden fram til 1960, og inngikk i den nordlige 19

106 delen av Ski sentrum som ble dominert av offentlige bygg og institusjoner (rådhus, menighetshus og skole). Våren 2014 feiret elever og lærere Ski skoles 60 årsjubileum. I 1968 ble det bygget ny ungdomsskole. Vurdering og anbefaling Det må på plass vesentlig økt skolekapasitet i Ski by for å møte befolkningsveksten i årene framover. Prosjektet foreslår følgende hovedgrep: Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Rehabilitering og utvidelse til treparallell av Hebekk skole er under oppstart og er beregnet å være ferdig i Dersom eneboliger i områder preges av generasjonsskifte, og det skjer en kontrollert eplehagefortetting, vil dette la seg håndtere uten ytterligere midlertidige eller permanente tiltak. For å utnytte ledig kapasitet fram til elevantallet eventuelt øker, kan man legge en innføringsklasse til skolen. Prosjektgruppa anbefaler at Hebekk skole i forbindelse med rehabiliteringen i perioden samtidig planlegges for å kunne bli en fire parallellskole en gang i framtiden. Ut fra dagens befolkningsprognoser kan dette behovet oppstå i 2025 som følge av befolkningsveksten på Finstad. Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Finstad skole er nær en treparallell skole (20 klasser). Skolen har et klart økende elevtall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2015 eller Finstad skole har et skoleanlegg som lar seg utvide, samt at kommunen eier tilgrensende tomter. Prosjektet anbefaler å utvide Finstad skole til en fire-parallell skole, herunder utvidet gymsalkapasitet. Det tar tre til fire år før et permanent tilbygg står klart, og det må derfor etableres midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2015 eller Det vil være et permanent behov for økt kapasitet på Finstad skole i årene framover. Det anbefales derfor å gjøre perioden med midlertidige tiltak så kort som mulig. Dersom veksten i Finstad skolekrets kommer opp mot 2,9 prosent, vil skolens kapasitet kunne sprekke i Prosjektgruppa anbefaler at det da er ledig kapasitet på Hebekk skole, og at barn i grenseområdet til Hebekk skolekrets, tilbys skoleplass på Hebekk skole. Det er også mulig å samarbeide med Ås kommune om å kjøpe skoleplasser på Solberg skole på Nygård. Skolen er planlagt utbygget til en toparallell skole, og det er rom for ytterligere utvidelse til fireparallell. Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Ski ungdomsskole har et klart økende elevtall på grunn av befolkningsvekst på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Skolens kapasitet vil være oversteget i Skolen har fullt utnyttet kapasitet på kontorarbeidsplasser for det pedagogiske personalet. Det vil bli krevende å tilfredsstille tekniske krav i skolebygget om 15 år. Skoleanlegget er i utgangspunktet lite, men kommunen eier noen av de tilgrensende eiendommene i sør (blant annet Kjeller n) og øst (Ski 20

107 skole). Skolen er sentralt plassert i Ski by, noe som er gunstig for alle elevene fra hhv. Hebekk, Finstad og Ski, samt at skoleelevene skaper aktivitet i sentrum. Prosjektet anbefaler å utvide Ski ungdomsskole til en sjuparallell skole gjennom å etablere midlertidige tiltak i form av modulbygg fra Det vil også være behov for modulbygg med kontorarbeidsplasser for ansatte. Utvide Ski skole midlertidig Ski skole er en treparallell skole. Skolen har et klart økende elevantall, og skolens kapasitet vil være oversteget i Prosjektet anbefaler midlertidige tiltak i form av modulbygg fram til ny skole står klar i Ski øst. Behovet for midlertidig utvidelse må vurderes løpende. Midlertidig utvidelse tilsier at også utearealene bør økes ved å ta i bruk tomt i sør, samt tiltak for høyere kvalitet på uteområdene på Ski skole. Ny barneskole i Ski øst Omfattende utbyggingsplaner i Ski øst vil medføre at elevkapasiteten på Ski skole raskt overstiges. De første boligene er planlagt å stå klare i Prosjektet foreslår å bygge en ny fireparallell skole i Ski øst innen Skolen bør ligge sentralt og trafikksikkert i nytt boligområde, gjerne samlokalisert med ny barnehage, og med kortest mulig avstand til Ski stasjon. Avhengig av når ny skole i Ski øst står ferdig, vil dette kunne innebære at midlertidige tiltak på Ski skole ikke blir nødvendig, eventuelt av kort varighet. Det vil også kunne frigjøre klasserom på Ski skole som kan benyttes av Ski ungdomsskole, for å redusere midlertidige tiltak der. Når ny skole i Ski Øst er ferdig, anbefaler prosjektet at Ski utjevningssone opphører (se kapittel om nærskoleprinsippet). Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ski skole og Ski ungdomsskole vil med hensyn til tekniske krav være krevende å vedlikeholde utover 15 år. Det er allerede i dag et stort behov for nye gymsaler/aula og svømmehall, da disse er i dårlig forfatning. Prosjektet anbefaler å bygge nye skoler eller at skolene totalrehabiliteres innen 15 år. Dette kan enten gjøres på de eksisterende tomtene, eller på et nytt sted. Det er også en mulighet at en av skolene bygges på et nytt sted. Ved nybygg på eksisterende tomter, vil det være behov for alternative skoleanlegg i byggefasen. Det vil også være behov for å utvide det samlede utearealet. Dersom Ski skole og Ski ungdomsskole fortsatt skal lokaliseres på eksisterende tomt, anbefaler prosjektet at det etableres nærmiljøfunksjoner i tilknytning eller i nærheten av skolene, der nye gymsaler, aula og svømmehall inngår. Ungdomsklubben Kjeller`n bør inngå som del av disse nærmiljøfunksjonene. Med hensyn til arealeffektivitet, tilrettelegging for en aktiv livsstil, trygg skolevei, nærhet til grønt- og rekreasjonsområder, fleksible og funksjonelle bygg som tilrettelegges for sambruk og mangfold av aktiviteter og samspill med idrettsanlegg er Ski idrettspark et aktuelt område for relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole. Denne plasseringen vil også innebære en samlokalisering med Ski Videregående skole. FDV-kostnader ved sambruk bør vurderes ved lokalisering av skoler nær 21

108 idrettspark og videregående skole. Tidspunktet for å bygge ny Ski skole og Ski ungdomsskole må blant annet vurderes ut fra FDV-kostnader i eksisterende bygg og FDV-kostnader i nybygg. Ski skole bør utvides til en fireparallell skole i forbindelse med rehabilitering/nybygg. Prosjektgruppa anbefaler at det arbeides aktivt for å få en internasjonal skole i Ski by. Dette vil kunne bidra til et bredere skoletilbud og et mangfold i befolkningssammensetningen. Ny ungdomsskole sentralt i Ski I perioden vil det oppstå et behov for en ny ungdomsskole fordi kapasiteten på Ski ungdomsskole blir oversteget. Anbefalte prinsipper for en sentral lokalisering av ungdomsskole i Ski by, gjør det aktuelt å legge denne til Ski vest eller sentrum midt/sør, og med muligheter for samdrift. Her er det flere alternativer: - i nærheten av Finstad skole - samlokalisert med ny videregående skole nær Ski stasjon Lokalisering av ungdomsskole nær Finstad skole vil kunne bidra til å utvikle nærmiljøfunksjoner på Finstad som flerbrukshall, kulturlokaler og utendørs idrettsbaner. Dette er særlig egnet for barn i barneskolealder. Samlokalisering av ungdomsskole og videregående skoler har i tillegg til samdriftsfordeler, positive sosiale effekter. Det finnes også erfaringer som viser at samlokalisering har positive læringseffekter. Alternative lokaliseringer av videregående skole og ungdomsskole er i nærheten av Skeidarbygget, XXL-bygget og Rimi/Statoil. Framtidig kapasitet kan fordele seg slik: Antall paralleller Antall elever/klasser Hebekk skole 3 525/21 Finstad skole 4 700/28 Ski skole 4 700/28 Ski ungdomsskole 7 588/21 Ny skole Ski øst 4 700/28 Ny ungdomsskole 7 588/21 22

109 Skole Hebekk Rehab og perm. utvid. til 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Finstad Midl. utvid. med 3-4 kl. og kjøkken Planer for 4 parall. Midl. utvid. med 3-4 kl. Perm. utvid. til 4 parall. Ski Midl. utvid. med 3 kl. Ski ung Midl. utvid. med 3 parall. Ny ungd.- skole sentralt i Ski Ny skole i Ski øst med fire parall. Ski skole og Ski ungd.- skole kan bli midl skole Erstatte/ fornye og utvide Ski skole til 4 parall. Erstatte/ fornye Ski ungd.- skole

110 Ski skole lokalisert der den ligger i dag. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m. Ski skole relokalisert til idrettsparken. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m.

111 Videregående skoler og statlige virksomheter Akershus fylkeskommune (AFK) har to videregående skoler (VGS) i Ski by. Ski VGS ligger ved idrettsparken, med allmennfag, musikklinje og idrettslinje. Dette er en liten og populær skole i regionen og den har gode resultater. Skolen har en relativt sentral plassering i Ski med kort avstand til Ski stasjon. Drømtorp videregående skole har en rekke yrkesfag, blant annet inne helse og mediefag. Den ligger på industriområdet på Drømtorp, en mindre sentral plassering. Avstand til kollektivknutepunkt har en økonomisk side, siden elever ankommer med toget og vil ha behov for videre transporttilbud til skolen. Lokalisering av offentlige funksjoner som videregående skoler har stor betydning for å sikre høy kollektivandel i regionen, byliv, sambruk av skoleanlegg, m.m. Ski by som kollektivknutepunkt kan være et naturlig lokaliseringsvalg for videregående skoler. Ski kommune og Akershus fylkeskommune må samarbeide om langsiktige løsninger for lokalisering av videregående skoler for å underbygge regionale og lokale mål. Prosjektet peker på at lokalisering av nye videregående skoler bør bygges sentralt og i tilknytning til kollektivknutepunkt. Dersom det skal lokaliseres nye videregående skoler i Ski sentrum, bør disse ligge nær Ski stasjon. En ny videregående skole i stasjonsområdet vil kunne underbygge næringsstrategier i Ski og i Follo. Utvikling av samarbeid med næringsliv og universitet gjennom samarbeidsmodeller tilsvarende «Ullernmodellen»/Oslo Cancer Cluster er aktuelt innen områder regionen har særlige fortrinn. Kongsbergskolen er et annet eksempel på samarbeidsmodell der barnehage, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskole og næringsliv samarbeider og jobber mot de samme målene. Statlige kunnskapsvirksomheter som høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner vil også kunne være positivt å få lokalisert til Ski by. Et samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for strategisk lokalisering av statlige virksomheter til Ski anbefales. Kilder Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg, Utdanningsdirektoratet Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS Veileder.pdf Skolebehovsplan Bærum kommune Kongsbergskolen %20og%20kulturpark/Kongsbergskolen pdf 25

112 Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/291-5 Arknr.: A00 Saksbehandler: Arnfinn Almås BEHANDLING: SAKNR. DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 3/ Utvalg for oppvekst og kultur 10/ BARNEHAGE- OG SKOLETILBUD TIL BARN MED AUTISME Forslag til vedtak: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering. 2. Rådmannen innarbeider framtidige drifts- og investeringskostnader i budsjett- og handlingsplanen for Ingress/hovedbudskap: Internasjonal forskning har vist at forekomsten av barn innenfor autismespekteret har økt betydelig de siste årene, så også lokalt. I en norsk studie av Isaksen, Diseth, Schjølberg og Skjeldal (2012), finner at forekomsten av barneautisme er firedoblet og forekomsten av alle gruppene innenfor autismespekterforstyrrelse er tidoblet, over en tiårsperiode. PPT i Ski er kjent med barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret. PPT vurderer at av disse er det i dag er 6-8 barn med særskilt store utfordringer. Her er belastningene også i familiene store. Rådmannen ser behov for bedre tilrettelagt tilbud tilpasset disse barnas særskilte utfordringer og behov. Ved på sikt å etablere en tilrettelagt barnehage og å ha en spesialavdeling tilknyttet grunnskole, kan kommunen gi barna et godt tilrettelagt tilbud, som skaper gode utviklingsmuligheter og samtidig robusthet og forutsigbarhet for kommunen. Saksopplysninger I løpet av 2014 har en arbeidsgruppe blitt bedt om å levere innspill til rådmannens ledergruppe. En arbeidsgruppe, ledet av virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet, har bestått av representanter fra barnehage, skole, Samhandlingsenheten og virksomhet Eiendom. Det har også vært dialog med virksomhet Kultur og Fritid. Årsakene til økning innen autismespekteret er flere; økende kunnskap om autismespekterforstyrrelser hos foresatte, ansatte i barnehage og skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og utredningsinstansene (BUP og/eller barnehabilitering) diagnostiserer mer presist. Hvorfor det fødes flere barn med autisme gir ikke forskning entydige svar på. Autismespekterforstyrrelser er betegnelsen på en sammensatt gruppe nevro-utviklingsmessige forstyrrelser med biologisk opprinnelse. Forstyrrelsene karakteriseres ved svekkelser i kommunikasjon, sosialisering og atferd. Autismespekterforstyrrelser er en gjennomgripende funksjonshemming som får store konsekvenser for de som rammes og deres familier. Mange vil ha behov for livslang oppfølging. For brukergruppen er det vesentlig med gode muligheter for skjerming og særtrening for å få gode utviklingsmuligheter. I følge pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunen kjent med barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret. Barn med autismespektervansker har ulike utfordringer og

113 foresatte/familiene til barna likeså. Av de barna vurderer PPT at det i dag er 6-8 barn med særskilt store utfordringer. Her er belastningene også i familiene store. Representanter fra barnehage, skole, Pedagogisk virksomhet, Samhandlingsenheten og Virksomhet Botjenester ser behov for bedre tilrettelagt tilbud. Det vurderes å være behov for å høyne kompetansen i kommunen. Det trengs ansatte med god kunnskap om autisme og forskningsbaserte innsatser. Ansatte, som har til oppgave å håndtere barn med store atferdsavvik, må ha god, relevant teoretisk kunnskap og erfaring. Barn med autisme er ikke en ensartet gruppe. Enkelte barn har et likeverdig og forsvarlig tilbud innenfor tilpasset opplæring, andre barn har gode tilbud med spesialpedagogiske tiltak, mens andre barn har spesialpedagogiske tiltak og særskilt organisering med 2:1 bemanning (to pedagoger som jobber med et barn). Det anbefales noe ulike løsninger innenfor barnehage og grunnskole. Aktuelle tilbud bør ut ifra hensyn til de barn/elever ikke være store. 2 Det anbefales at man på sikt tilrettelegger en barnehage i Ski tettsted, som et tilbud til barna med de største utfordringene. Tilrettelegging anbefales utført ved at det bygges flere grupperom for individuelle opplegg enn ordinære barnehager har i dag, og hvor man bygger opp kompetanse og kapasitet mht. bemanning. Pr. i dag har kommunen Marihøna en avdeling tilknyttet Nordre Finstad barnehage. Lokaliteten fungerer ikke tilfredsstillende. Barnehagens situasjon er ikke avklart på lengre sikt. (Jf. Barnehagebygg-planen). I grunnskole anbefales det å etablere en spesialavdeling tilknyttet ordinær grunnskole, som et tilbud til elevene med de største utfordringene. Avhengig av elevens utvikling, vil spesialavdelingen kunne ha elever fra 1.trinn til 10.trinn. For å gjennomføre tiltaket så raskt og kostnadseffektivt som mulig, anbefales det å organisere dette til Hebekk skole hvor det er igangsatt et arbeid med rehabilitering og utvidelse. Pr. i dag kan opplæringstilbudet til noen av elevene være midlertidige, lite robuste og dette skaper usikkerhet hos både barn, foresatte og skoler. Enkelte barn går i ordinære skoler, enkelte går på Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Enkelte går i spesialavdelinger i andre kommuner. Det er utfordrende å bygge kompetanse og kapasitet med tanke på bemanning. Tilbudet vil av den grunn være tilfeldig og ikke være likeverdig. For å komme i gang med arbeidet anbefales det å etablere et midlertidig tilbud i lokalene til kulturskolen, inntil utvidelsen av Hebekk skole med bl.a. en spesilavdeling er gjennomført. Ved på sikt å etablere en tilrettelagt barnehage og ha en spesialavdeling tilknyttet grunnskole, kan kommunen gi barna et godt tilrettelagt tilbud, som skaper gode utviklingsmuligheter og samtidig robusthet og forutsigbarhet for kommunen. Tilrettelagt barnehage: Det anbefales å tilrettelegge en kommende ny barnehage i Ski tettsted hvor det gis spesialpedagogisk hjelp i regi av barnehagen og spesialpedagogisk team (SPT). Pr. i dag er man kjent med ca. fire barn i førskolealder med særskilt store utfordringer som følge av sin autismediagnose. Kommunen har pr. i dag Marihøna hvor det er plass til fire barn. Avdelingen var tidligere en spesialavdeling for barn med multifunksjonshemming. Det vurderes at denne er liten og lite tilrettelagt for barn med autisme. Situasjonen til barnehagen er heller ikke avklart. Det anbefales at tilrettelagt avdeling legges til ny barnehage i Ski tettsted når dette blir aktuelt. Inntil videre kan Marihøna på Nordre Finstad barnehage opprettholdes. Hvis Nordre Finstad barnehage avvikles tidligere enn antatt må planer om tilrettelagt avdeling i ny barnehage forskutteres. Et tilrettelagt tilbud anbefales å ha plass til 5 barn i en ny barnehage.

114 3 I ny tilrettelagt barnehage vil barna ha tilknytning til ordinære avdelinger, men ved at det er tilrettelagt i form av flere grupperom vil barn ha mulighet for særskilt stimulering/opplæring i individuelt tilpassede grupperom. Samtidig vil barna ha gode muligheter for tilrettelagte aktiviteter tilknyttet sin avdeling dette for å oppøve hensiktsmessige sosiale ferdigheter. Effektstudier viser at tidlig og intensiv opplæring (i førskolealder) basert på anvendt atferdsanalyse er den tilnærmingen som er best dokumentert for barn med autismespekterforstyrrelser, og derfor vurderes det svært hensiktsmessig å skape en godt tilrettelagt barnehage med kapasitet og kompetanse. Ved å utvikle bedre tilrettelagte tilbud organisert til en barnehage er det viktig å være klar over at det er fritt barnehagevalg, hvor det er viktig å anbefale skissert tiltak og ha god prosess med foresatte omkring dette. Barn vil som i dag ha krav på spesialskyss. Spesialavdeling i grunnskole: Det anbefales å etablere spesialavdeling organisert til Hebekk skole. Pr. i dag er man kjent med omlag fire elever med særskilt store utfordringer. Skolene i kommunen ser stort behov for et slikt tilbud da situasjonen i dag er utfordrende hvor det er vanskelig å skape vedvarende stabile tilbud, samtidig som elevenes vansker og eventuelle utfordrende atferd også skaper utfordringer. Spesialavdeling anbefales å ha plass til 6 elever og vil ha behov for seks undervisningsrom, fellesrom, kjøkken, garderobe med tilrettelagte toaletter, arbeidsrom for ansatte og kontor til fagleder med møteromfasiliteter. Estimert arealbehov er ca. 400 kvm. Uteområde må tilrettelegges noe. Ved å ha en slik spesialavdeling tilknyttet ordinær skole vil elevene kunne tilhøre sin klasse og ha aktiviteter med klassen når dette er hensiktsmessig, men samtidig ha gode muligheter for skjerming når det er påkrevd. Etter skoletid kan lokalene benyttes til SFO tilbud til samme elevgruppe. Elevgruppen vil da unngå arenaskifter som ofte er utfordrende. Ansatte på SFO må få kompetanseheving for å gi et forsvarlig omsorgs- og tilsynstilbud hvor det legges til rette for tilrettelagte lek-, kultur- og fritidsaktiviteter. Ved å utvikle bedre tilrettelagte tilbud organisert til en skole er det viktig å være klar over at dette er et frivillig tilbud, men hvor det er viktig å anbefale skissert tiltak og ha god prosess med foresatte om dette. Elevene vil som i dag ha behov for spesialskyss. Midlertidig løsning grunnskole: Det anbefales permanent løsning, men for og raskere kunne etablere et kvalitativt bedre tilbud, hvor det bygges opp kapasitet og kompetanse med tanke på bemanning, anbefales det å etablere et midlertidig tilbud i kulturskolens lokaler på Kontra. Ved Kontra er det tilstrekkelig med rom tilgjengelig på dagtid, og med noen tilpasninger vil disse lokalene kunne være tilgjengelig forut for planlagt oppstart på Hebekk skole (i løpet av høsten 2015). Slik kan faglig ledelse, kapasitet og kompetanse bygges opp, og når nye lokaler ferdigstilles på Hebekk skole kan det planlegges for en god og ivaretakende overgang for elever og ansatte. Bemanning og kompetanse: Forsvarlig bemanning i tilrettelagt barnehage og spesialavdeling vil variere og avklares i individuelle sakkyndige vurderinger fra PPT. Som et utgangspunkt bør det beregnes 1,5 årsverk pr. barn. For både barnehage og skole anbefales det at en av de ansatte har delt faglederansvar for å bistå ordinær ledelse i barnehage og skole. For tilrettelagt barnehage tilsier det ca. 7,5 årsverk hvorav en med faglederansvar. For Hebekk skole tilsier det ca. 9 årsverk hvorav en med faglederansvar. Forskning påpeker at det er tiltak som fungerer bedre enn andre. Erfaring viser at avstanden i ferdighetsnivå mellom barn med autisme og andre barn øker med alder. Man vil ved å starte opplæringen tidlig kunne bidra til å forebygge videre skjevutvikling og begrense forekomsten av uhensiktsmessig atferd. Mest anerkjent er metodikk basert på atferdsanalytiske prinsipper og intensiv opplæring; Applied Behavioral Analysis (ABA-metoden eller Tidlig Intensiv Opplæring Basert på Atferdsanalyse (TIOBA).

115 4 Barnehabiliteringen på Ahus som diagnostiserer de fleste barna anbefaler utelukkende dette. I en nyere metaanalyse av 11 effektstudier med kontrollgruppe, konkluderer Peters-Scheffer, Didden, Korzilius, og Sturmey (2011) med at gruppene som fikk opplæring basert på atferdsanalytiske prinsipper fikk bedre resultater enn kontrollgruppene på generelle evner og forutsetninger, adaptive ferdigheter og på reseptivt og ekspressivt språk. Aktuell barnehage og Hebekk skole kan samarbeid omkring ansatte og kompetansebyggende tiltak. Andre tiltak vil kunne være TEAACH-metoden (Treatment and Education of Autistic and Communication handicapped CHildren), men dette vil måtte vurderes for hvert enkelt barn av PPT som sakkyndig instans, i samarbeid med foresatte, barnehage/skole og utredende instans. For å skape gode overganger mellom barnehage og skole legges det opp til at ansatte fra SPT som kjenner barnet fra barnehagen kan bidra de første månedene etter skolestart. Bistand til foresatte: God bistand til barna forutsetter god bistand til foresatte. SPT bistår med foreldrerådgivning når førskolebarn har spesialpedagogisk hjelp jf. opplæringslovens 5-7. Veiledning etter skolestart vil ivaretas av Atferdsteamet som er organisert i Samhandlingsenheten. Ivaretakelse og veiledning av foresatte vil bidra til å gi foresatte muligheter til å følge opp sitt barn på en bedre og mer hensiktsmessig måte og sannsynligvis redusere behov for øvrige tiltak. Vurdering Rådmannen er kjent med utfordringene omkring barnegruppe og ser behov for å gjøre noe med situasjonen til beste for de barna det gjelder, deres foresatte, øvrige familie og for barnehagene og skolene. Tilbudet må bli mer robust enn det er i dag. Rådmannen mener at kommunen bør inneha varierte tilbud ut ifra barnas utfordringer og behov. Ansatte, som har til oppgave å håndtere barn med store atferdsavvik, må ha god, relevant teoretisk kunnskap og erfaring og bør være innstilt på å arbeide i tiltaket over tid, siden disse barna er sårbare når ansatte slutter. Rådmannen vurderer at de foreslåtte tiltakene vil gi gode utviklingsmuligheter for de 6-8 barna med særskilt store utfordringer og deres foresatte. Rådmannen vurderer at nevnte tiltak innenfor barnehage og skole vil skape robusthet og forutsigbarhet ved at det etableres faste og tilrettelagte lokaliteter, hvor det bygges opp kapasitet og kompetanse hos ansatte. Ved å opprette disse tiltakene, vil kommunen stå godt rustet til å møte disse store og særegne utfordringene. Rådmannen har god tro på at kommunen på sikt skaper gode betingelser for utvikling og læring for barna. Tiltakene vil også redusere slitasje hos foresatte og familier. Ut fra en vurdering av tilbudet, mener rådmannen at kommunen med dette tiltaket kan gi både barna og de foresatte en bedret livssituasjon. Et slikt tilrettelagt spesialtilbud vil gi barn med alvorlig grad av autisme gode utviklingsmuligheter og størst mulig grad av selvhjulpenhet seinere i livet. Et helhetlig tilbud i egen avdeling ihv. barnehage og skole i Ski kommune, vil innbefatte spesialpedagogiske tiltak, veiledning av foreldre / foresatte og tilrettelagt SFO-tilbud. Rådmannen mener det vil gi større forutsigbarhet for barn, foresatte og for kommunen. Studier tyder også på at intensiv, atferdsorientert behandling vil kunne være kostnadsbesparende for samfunnet på lang sikt. For å komme i gang med et slikt tilrettelagt tilbud, anbefaler rådmannen at det etableres et midlertidig tilbud i lokalene til kulturskolen, inntil utvidelsen av Hebekk skole med bl.a. en spesialavdeling er gjennomført.

116 5 Økonomiske konsekvenser Det er - uavhengig av organisering - kostnadskrevende å gi gode tilbud til barn, som har store utfordringer på grunn av autisme. Pr. i dag er det for noen av barna ad hoc-tilbud på respektive nærskoler, eller kostnadsdrivende tilbud i andre kommuner. Det er sannsynlig at økt selvstendighet vil redusere utgifter knyttet til blant annet bemannet bolig, tilrettelagt arbeid og ulike støtte- og trygdeordninger. Ved at kommunen selv driver tilbudet, vil kommunen i større grad unngå fordyrende ad hoc-tilbud og/eller måtte kjøpe tilsvarende tilbud i andre kommuner. Barnehage: Ingen utgifter pr. i dag, men en ny barnehage vil få høyere byggekostnader. Prisestimat knyttet til fem ekstra grupperom for barna, og behov for flere arbeidsplasser for ansatte er ca. 2,5 mill. utover de ordinære byggekostnadene ved en ny, fem-avdelings barnehage. Skole: Etableringskostnadene ved å legge spesialavdeling for elever i grunnskolealder til Hebekk skole vurderes til ca. 7 mill.kr. Dette beløpet kommer i tillegg til øvrige kostnader med å rehabilitere og utvide kapasiteten ved skolen. Det foreslås at en sentralisert spesialavdeling for barn i grunnskolealder legges til Hebekk skole, siden den skal rehabiliteres og bygges ut. Det vurderes som hensiktsmessig å legge en slik spesialavdeling på bakkeplan. Nåværende arealer til 1. klassetrinn kan ombygges til formålet. Bortfall av ordinære undervisningsrom/klasserom kan dekkes ved å utvide planlagt påbygg. Denne mulige løsningen vil utredes nærmere i den videre planleggingen av utbyggingen av Hebekk skole. Rådmannen vil i egen sak omtale nærmere bygningsmessige løsninger, kostnader og finansiering. SFO: Alle elever i målgruppen, som går i grunnskolealder, har krav på SFO-tilbud. Behovet og bruken av SFO vil variere. Elever med funksjonsnedsettelser har krav på SFO-tilbud ut 7.trinn. Deler av dette tilbudet finansieres via egne fordelinger (assistent på medisinsk grunnlag) etter søknad fra skolen til Bestillerkontoret i Samhandlingsenheten. Ved å legge et SFO-tilbud til Hebekk skole, vil det være behov for økt bemanning til SFO. Denne økningen vil avhenge av antall barn og bruken av tilbudet. Kostnadene vil bli nærmere beskrevet i kommende Budsjett med handlingsplan. Bemanning: Ingen ekstra utgifter. Ressurser til bemanning tas innenfor ordinære barnehage- og skolebudsjetter. For barnehage skjer dette i nært samarbeid med Pedagogisk virksomhet og spesialpedagogisk team (SPT). Driftsmidler: Aktuell barnehage og Hebekk skole vil få noen økte driftskostnader, som det bør tas hensyn til i fordeling av ressurser til aktuell barnehage og skole. Kostnadene vil bli nærmere beskrevet i kommende Budsjett med handlingsplan. Konsekvenser for bærekraftig utvikling På både kort og lang sikt vurderes en slik satsning å gi positive effekter for det enkelte barn, for familiene, nærpersoner og for kommunen. Tidlig identifisering og tidlig innsats ved hjelp av anerkjente metoder vil gi bedre utviklingsmuligheter for det enkelte barn og dermed større grad av selvhjulpenhet seinere i livet som videre skolegang, i tilrettelagt arbeid eller ordinært arbeid, i tilrettelagt bolig eller ordinær bolig og ved fritidsaktiviteter.

117 Konklusjon Rådmannen anbefaler at prosjektet gjennomføres og at bygningsmessige kostnader settes av i investeringsbudsjettet for Rådmannen forventer at opprettelsen og utviklingen av tilbudet skjer i samhandling mellom relevante tjenester og i god dialog med brukere og foresatte. 6 Ski, 3. februar 2015 Vedlegg som følger saken: Ingen Audun Fiskvik Rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak er: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering. 2. Rådmannen innarbeider framtidige drifts- og investeringskostnader i budsjett- og handlingsplanen for

118 Delegeringsreglement i Ski kommune. Vedtatt av kommunestyret Sist oppdatert: Gjennomgående bestemmelser vedrørende delegering og delegeringsforutsetninger 1.1 Bruk av delegert myndighet All delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, og innenfor gjeldende budsjettrammer og budsjettforutsetninger. 1.2 Tilbakekalling av myndighet Et overordnet politisk eller administrativt organ kan kreve å få lagt fram for seg en sak som et underordnet organ har til behandling etter delegert fullmakt. 1.3 Ikke-bruk av delegert myndighet Et organ som har fått delegert myndighet til å treffe vedtak eller gi uttalelse, kan unnlate å benytte sin myndighet og i stedet legge saken fram for kommunestyret. En forutsetning er at saken er av prinsipiell karakter eller vedtaket vil kunne få omfattende konsekvenser for kommunen. Rådmannen har en tilsvarende adgang til å legge saker fram for kommunestyret eller det utvalg som saken naturlig hører under. 1.4 Delegering etter særlovgivning Delegering av myndighet etter særlovgivning til utvalg, eller rådmann omfatter myndighet etter forskrifter som er gitt i medhold av vedkommende lov. 1.5 Omgjøringsrett Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av underordnet politisk eller administrativt organ i samsvar med forvaltningslovens 35 (jfr. kommuneloven 60). 1.6 Melding om vedtak gjort i medhold av kommuneloven 13 (hasteparagrafen) Vedtak i hastesaker etter kommunelovens 13 skal refereres i kommunestyret i første møte etter at vedtaket er fattet. 1.7 Klage på vedtak Enkeltvedtak som er fattet av utvalg, rådmannen eller den han delegerer videre til, på grunnlag av delegert myndighet, kan påklages dersom ikke annet følger av særskilte lovbestemmelser. Klagen fremmes for førsteinstansen, jfr. forvaltningsloven 32 og avgjøres av kommunens klagenemnd, dersom ikke annen saksbehandling følger av særlov.

119 Klagebehandling skal følge de bestemmelser som framgår av forvaltningsloven og særlovgivning, se også 6 i reglementet. 2. Retningslinjer for bruk av delegert myndighet 2.1 Fullmakt Kommunalt organ eller tjenestemann kan ikke treffe avgjørelse uten å ha fullmakt til å avgjøre den aktuelle saken. I forbindelse med beslutning om delegering av myndighet skal det fastsettes hvordan og til hvem tilbakerapportering skal skje. 2.2 Rettssikkerhet Alle som har saker til behandling i Ski kommune skal sikres en korrekt behandling i tråd med forvaltningslovens prinsipper. 2.3 Service Alle som har saker til behandling i Ski kommune eller som henvender seg til kommunen, skal sitte igjen med en opplevelse av at kommunen yter god service - selv om ikke alle kan få sine ønsker innfridd. Forvaltningslovens regler om svarfrist - også foreløpig svar - skal følges. Et av hovedmålene ved å delegere myndighet er å legge avgjørelsesmyndigheten i saksområder på et administrativt eller politisk nivå som er nærmere brukerne. Dette bør også gjenspeile seg i en raskere og smidigere saksbehandling. 2.4 Åpenhet Administrasjonen skal legge vekt på åpenhet overfor overfor de politiske styringsorganene og skal selv ta initiativ til å informere når den mener å ha relevant informasjon å gi. Rapportering til kommunestyret og utvalg skal praktiseres i høy grad. Retningslinjer for dette avklares mellom administrasjonen og kommunestyret og det enkelte utvalg. 2.5 Videredelegering Bare kommunestyret kan delegere myndighet til administrasjonen. Rådmannen kan delegere sin myndighet til andre tjenestemenn med mindre kommunestyret har vedtatt noe annet. 2.6 Tvil Er det organ som har fått delegert myndighet i tvil om hvordan kommunestyret eller det organ som har delegert denne myndigheten ønsker at en type saker skal behandles, legges saken fram for prinsipiell drøfting og avklaring. Delegering av myndighet: 1. Delegering til formannskapet

120 I medhold av kommuneloven 8 nr. 3 delegerer kommunestyret følgende til formannskapet: Formannskapet utøver myndighet etter kommunelovens 13 til å treffe vedtak når saken skulle vært avgjort av kommunestyret når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Foreta salg/kjøp av fast eiendom og pantsette fast eiendom, så langt ikke myndigheten er overdratt til andre organer. Slette eller nedskrive gjeld til kommunen med større beløp enn kr ,-. Formannskapet behandler husbanksaker og boligforvaltningssaker. Øvrige ansvarsområder: Myndighet etter plan og bygningsloven: Formannskapet er kommuneplanutvalg og har ansvar for overordnet planlegging (kommuneplaner,kommunedelplaner, økonomiplaner m.v.), næringsutvikling, regionalt/interkommunalt samarbeid, strategisk og overordnet styring og utvikling, investeringer, boligprogram og utbyggingsavtaler. Kommunestyret kan bestemme at formannskapet skal være vedtaksmyndighet ved større/omfattende områderguleringer eller der det er økonomiske konsekvenser utover vedtatte rammer. Rådmannen vil da fremme sak om behandlingsform knyttet til den enkelte plan. Arealdelen av kommuneplanen starter som uttalelse fra utvalg for Plan og byggesak. Kommuneplanutvalget innstiller til kommunestyret, som legger planen ut til høring. Myndighet etter valgloven: Formannskapet er valgstyre og ivaretar de oppgaver som valgloven tilligger valgstyret og som kommunestyret ikke må fatte vedtak i selv. Valgstyret kan delegere oppgaver og myndighet til rådmannen. Et vedtak i formannskapet etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i særlov. Slikt krav må framsettes før møtets avslutning og må protokolleres. Beredskap: Formannskapet er beredskapsutvalg og behandler overordnet ROS-analyse (risoko-og sårbarhet) samt holdes orientert om kommunens beredskapsarbeid. 2. Delegering til utvalg for helse og omsorg I medhold av kommuneloven 10 delegerer kommunestyret til nevnte utvalg å fatte vedtak/innstille til kommunestyret innenfor følgende områder i den utstrekning ikke annet framgår av gjeldende lovgivning, eller myndigheten er delegert til rådmannen: Kommunehelsetjenesten ( kommunal helse-og omsorgslov)

121 Sosialtjenesten (kommunal helse-og omsorgslov) Barnevern Helsevern (forbygging og kontroll) Miljørettet helsevern Rehabilitering Tiltak og tjenester for eldre og funksjonshemmede Psykiatritjenesten Pleie og omsorg (åpen og i institusjon) Forebygging og rehabilitering ved rusmisbruk Samhandlingsreformen Overordnede planer (psykiatriplan, ruspolitisk handlingsplan mv.) Fritt brukervalg Brukerundersøkelser Serviceerklæringer Retningslinjer for tldeling av kommunale boliger for vanskeligstilte Retningslinjer for tildeling av startlån Boliger for vanskeligstilte Saker til høring innenfor utvalgets faglige område Deltakelse i byggekomiteer Serverings-og skjenkesaker: Avgjørelser om tildeling av salgs- eller skjenkebevilling og om tiden for salg og skjenking av alkohol delegeres til utvalg for helse og omsorg. Det samme gjelder myndighet til inndragning av bevillinger når vilkårene i alkoholloven eller kommunale bestemmelser ikke lenger er oppfylt. I saker der utvalget behandler saker som skal til kommunestyret, innstiller utvalget direkte til kommunestyret med mindre sakene har økonomiske konsekvenser. Slike saker skal forelegges formannskapet for innstilling til kommunestyret. Kommunestyret kan likevel kreve å få seg forelagt de saker det ønsker. Et vedtak i utvalget etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i særlov. Slikt krav må framsettes før møtets avslutning og må protokolleres. 3. Utvalg for miljø og teknikk I medhold av kommuneloven 10 delegerer kommunestyret til nevnte utvalg å fatte vedtak innenfor følgende områder i den utstrekning ikke annet framgår av gjeldende lovgivning, eller myndigheten er delegert til rådmannen: Landbrukssaker ( jordloven, konsesjonsloven) Viltforvaltning Skogforvaltning Miljøforvaltning Idrettsanlegg Forurensingsloven Vannforsyning Avløp

122 Vannrenseprosjekt (Morsa mv) Vei og veivedlikehold Trafikksikkerhetsplan Klage på gebyr, for eksempel vannmåling Brukerundersøkelser Serviceerklæringer Saker til høring innenfor utvalgets faglige område Motorferdsel Konsesjon (kommunal forkjøpsrett) Brannvern Matloven Idrettsplan ( se også utvalg for oppvekst og kultur) I saker der utvalget behandler saker som skal til kommunestyret, innstiller utvalget direkte til kommunestyret med mindre sakene har økonomiske konsekvenser. Slike saker skal forelegges formannskapet for innstilling til kommunestyret. Kommunestyret kan likevel kreve å få seg forelagt de saker det ønsker. Et vedtak i utvalget etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i særlov. Slikt krav må framsettes før møtets avslutning og må protokolleres. 4 Utvalg for plan-og byggesak I medhold av kommuneloven 10 delegerer kommunestyret til nevnte utvalg å fatte vedtak/innstille til kommunestyret innenfor følgende områder i den utstrekning ikke annet framgår av gjeldende lovgivning, eller myndigheten er delegert til rådmannen: Reguleringsplaner (off.ettersyn og innstille til kommunestyret) Klage på bygge-og delesaker Klage på reguleringsplaner Klage på gebyrfastsetting Adressemyndighet (veinavn mv) Bygningsvern Kulturminner Brukerundersøkelser Serviceerklæringer Saker til høring innenfor utvalgets faglige område Kart og geodata - geodataloven Lov om eierseksjoner Gebyrregulativ Ekspropiriasjonssaker I saker der utvalget behandler saker som skal til kommunestyret, innstiller utvalget direkte til kommunestyret med mindre sakene har økonomiske konsekvenser. Slike saker skal forelegges formannskapet for innstilling til kommunestyret. Kommunestyret kan likevel kreve å få seg forelagt de saker det ønsker.

123 Et vedtak i utvalget etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i særlov. Slikt krav må framsettes før møtets avslutning og må protokolleres. 5 utvalg for kultur og oppvekst. I medhold av kommuneloven 10 delegerer kommunestyret til nevnte utvalg å fatte vedtak/innstille til kommunestyret innenfor følgende områder i den utstrekning ikke annet framgår av gjeldende lovgivning, eller myndigheten er delegert til rådmannen: Opplæringsloven Grunnskole Barnehager Skolefritidsordning Voksenopplæring PPT Brukerundersøkelser Serviceerklæringer Kriterier for skoleskyss Overordnede planer innen opplæring Nasjonale prøver Navn på skoler/barnehager Nye skoler/barnehager Follo barne- og ungdomsskole Alment kulturarbeid Kulturskole Bibliotek Fritidsklubber Overordnede planer innen kulturområdet Rådhusteatret Saker til høring innenfor utvalgets faglige område Deltakelse i byggekomiteer Friluftsliv Idrettsplan ( se også utvalg for miljø og teknikk) I saker der utvalget behandler saker som skal til kommunestyret, innstiller utvalget direkte til kommunestyret med mindre sakene har økonomiske konsekvenser. Slike saker skal forelegges formannskapet for innstilling til kommunestyret. Kommunestyret kan likevel kreve å få seg forelagt de saker det ønsker. Utvalget er årsmøte for Frivilligsentralen. Et vedtak i utvalget etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i særlov. Slikt krav må framsettes før møtets avslutning og må protokolleres. 6. Delegering til klagenemnden Ski kommune har opprettet egen klagenemnd i medhold av Fvl. 28, 2. ledd. Klagenemnden

124 er klageinstans for enkeltvedtak truffet av forlvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven. Dette gjelder også når vedtakene er fattet administrativt etter delegert myndighet. Rådmannen påser at de særlige habilitetsbestemmelsene i Kommuneloven 40 c blir ivaretatt under saksforberedelsen til klageinstansen. For enkeltvedtak truffet etter delegert myndighet fra statlig forvaltningsorgan, behandles klagen administrativt som førsteinstans med unntak for klager etter plan og bygningsloven som behandles i plan og byggesaksutvalget. Departementet (fylkesmannen) er klageinstans når vedtak er fattet av kommunestyret. 7. Delegering til ordføreren. Representasjon: Ordføreren gis myndighet til å møte på kommunens vegne på årsmøter og generalforsamlinger i selskaper og sammenslutninger hvor kommunen er deltaker/medeier. Ordføreren kan delegere denne myndigheten videre i det enkelte tilfellet. Myndighet ved rådmannens inhabilitet: Ordføreren delegeres myndighet til å treffe vedtak i saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller hvor rådmannen selv - og dermed hele administrasjonen - er inhabil. Den samme bestemmelsen gjelder med hensyn til å gi innstillinger til folkevalgte organer i de tilfeller hvor rådmannen selv - og dermed hele administrasjonen - er inhabil. Hvis rådmannen er inhabil til å avgi innstilling til politiske organer, kan ordføreren avgi innstilling. Finner ordføreren behov for det, kan han/hun anmode en annen kommunes rådmann om å forberede saken. I medhold av kommuneloven 9,3.ledd er ordfører legitimert til å skrive under på dokumenter der kommunen opptrer som hjemmelshaver eller pantsetter av eiendom. Myndigheten kan delegeres videre jf. samme bestemmelse. 8. Delegering til rådmannen. Ansvars og arbeidsområder: Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Rådmannen er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging av kommunens administrative virksomhet. Rådmannen skal ha et særlig ansvar for å: lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet bl.a. med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, ansatte, publikum og næringslivets krav til tjenester, iverksette de vedtak som blir gjort i folkevalgte organer, tilsette og utvikle kommunens tilsatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon, sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder etablere rutiner for effektiv internkontroll,

125 videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til politiske organer foreslå tilpasninger av kommunens tjenester til de behov innbyggerne har, lede det strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen. Generell myndighet: I medhold av kommuneloven 23 delegerer kommunestyret til rådmannen myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor de rammer som gis av de til enhver tid gitte retningslinjer i kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, økonomireglement og andre politiske vedtak. Delegering etter foregående avsnitt omfatter også saksområdene som er delegert til utvalgene etter 2-5. Rådmannen kan delegere sin myndighet etter 2-5 ledd videre innen administrasjonen. Myndighet etter særlovgivningen: Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak, herunder foreta klagebehandling,og gi uttalelse i saker etter særlov, når sakene ikke er av prinsipiell karakter, i samsvar med retningslinjer lagt i kommuneplan og andre kommunale planer Myndighet i økonomiske saker: Foruten det som er fastsatt i økonomireglementet delegeres rådmannen følgende: Inngi forliksklage Begjære tvangsauksjon der kommunens krav ikke er sikret ved legalpant Avgjøre søknader om tilskudd til reduksjon av boutgifter Avskrive restanser begrenset oppad til kr pr sak Myndighet i personalsaker: I medhold av kommuneloven 24 nr.1 delegeres rådmannen myndighet til å opprette, omgjøre og nedlegge stillinger innenfor budsjettets rammer og lovgivningen samt myndighet til å treffe avgjørelse i personalsaker, herunder ansettelser med unntak for kommunalsjefer. Begjæring av påtale: Rådmannen kan begjære offentlig påtale og overlate saker til konfliktrådet dersom det anses hensiktsmessig, jfr.straffeloven 79,5.ledd. Offentlige anskaffelser: Rådmannen gjennomfører anskaffelser i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser og kommunens økonomireglement samt hovedavtalen for så vidt angår tjenestepensjonsleverandør. Rådmannen behandler klagesaker etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Grunneier: Rådmannen ivaretar kommunens funksjon som grunneier i alle saker vedrørende fast eiendoms rettsforhold. Myndighet etter alkoholloven: Avgjørelser i saker etter alkoholloven i saker som ikke er av prinsiell betydning som f.eks. innvilgelse av skjenkebevilling for en enkelt anledning, bruk av kommens ambulerende

126 skjenkebevillinger, godkjenning av styrer og stedfortreder for styrer m.v. delegeres til rådmannen 9 Delegering til interkommunale selskaper Nordre Follo Brann IKS: Nordre Follo Brannvesen IKS delegeres myndighet til å håndheve deltakerkommunenes oppgaver innenfor: a) brann, eksplosjon og ulykker i medhold av Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr 20 med tilhørende forskrifter. b) Akutt forurensning i henhold til Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr 6 7 (pålegg), 43 (kommunal beredskap), 46 (aksjoner ved akutt forurensning), 47 (bistandsplikt), 74 (umiddelbar gjennomføring), 75 (bruk av annen manns eiendom) og 76 (dekking av utgifter for tiltak mot forurensning).

127 Oversikt nytt delegeringsreglement Av nytt delegeringsreglement fremgår det at kommunestyret har følgende myndighet: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Alkoholloven 1-6. Bevillingsperioden 1. og 2. avsnitt Alkoholloven 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. Alkoholloven 1-7d. Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan Pliktbestemmelse Alkoholloven 3-3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet Alkoholloven 7-1. Bevillingsgebyrene Rettighetsbestemmelse Siste avsnitt Barnehageloven 15. Foreldrebetaling Barnehageloven 15. Foreldrebetaling Pliktbestemmelse Barnehageloven 12 a Rett til plass i barnehage Pliktbestemmelse Barnehageloven 7 Barnehageeierens ansvar Pliktbestemmelse Barnevernloven Barnevernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven 2-1 Kommunens oppgaver 2-4 Forsøksvirksomhet 7 Tiltak ved store arrangementer 13 Særskilte brannobjekter 28 Gebyr m.m. 9 Etablering og drift av brannvesen Siste avsnitt, første setning 3. avsnitt 3. avsnitt 3. avsnitt 4. avsnitt 2. avsnitt 4. avsnitt Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering 1

128 Oversikt nytt delegeringsreglement Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Bygdeallmenningsloven Bygdeallmenningsloven 9 Etablering og drift av brannvesen 10 Dokumentasjon 15 Samarbeid mellom kommuner 31 Sentral tilsynsmyndighet 4-2. (stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme) 8-4. (felles fiskeområde) Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt 2. avsnitt Rettighetsbestemmelse Bygdeallmenningsloven 8-6. (bortleie) Rettighetsbestemmelse 4. avsnitt Domstolloven Forbud mot 57 delegering Domstolloven Forbud mot 66 delegering Domstolloven Forbud mot 66a delegering Domstolloven Forbud mot 2. avsnitt 68 delegering Domstolloven avsnitt Domstolloven 27 Pliktbestemmelse 1. avsnitt Domstolloven 58 Pliktbestemmelse Eigedomskattelova Forbud mot 2 delegering Eigedomskattelova Forbud mot 3 delegering Eigedomskattelova 7 Forbud mot 2

129 Oversikt nytt delegeringsreglement Eigedomskattelova Eigedomskattelova Eigedomskattelova Eigedomskattelova Eigedomskattelova Eldrerådsloven Eldrerådsloven (Skiping av kommunale eldreråd) 2 (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) 1. avsnitt Eldrerådsloven 4a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Folkebiblioteksloven 4. Generelt 3. avsnitt delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Folkehelseloven Forsikringsvirksomhetsloven 18 Straff 7-2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere 2. avsnitt. Kommunen har myndighet til å sette tvangsmulkt etter forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen. 1. og 2. avsnitt Forbud mot delegering 3

130 Oversikt nytt delegeringsreglement Forsikringsvirksomhetsloven Kommunale konsernlignende forhold 1. avsnitt Forsøk i offentlig forvaltning 5. Gjennomføring m.v. av forsøk Gjerdeloven 18 Gravferdsloven 2. Krav til gravplasser Pliktbestemmelse 1. ledd Gravferdsloven 3. Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar Pliktbestemmelse 2. ledd Gravferdsloven 6. Rett til grav Pliktbestemmelse 1. ledd Gravferdsloven 21. Vedtekter og avgifter 2. ledd Gravferdsloven 23. Forvaltningsansvar 2. ledd Helligdager og helligdagsfred 5. Salg fra faste utsalgssteder Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale Helse- og omsorgstjenesteloven 3-9 Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen 6. ledd Pliktbestemmelse 1. ledd Forbud mot delegering Helse- og omsorgstjenesteloven 5-6 Sprøyterom Helse- og omsorgstjenesteloven 9-11 Klage 3. ledd Hundeloven 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. 2. og 4. ledd Hundeloven 12. Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom Inndelingslova Forbud mot 4. Vedtak om samanslåing delegering Inndelingslova Forbud mot 5. Vedtak om deling delegering Inndelingslova Forbud mot 1. ledd 8. Initiativrett delegering Inndelingslova 9. Saksutgreiing 4. ledd Forbud mot 4

131 Oversikt nytt delegeringsreglement Inndelingslova Inndelingslova 10. Innbyggjarhøyring 12. Skatteplikt o.a. 2. ledd 1. ledd 4. punktum, 2. Inndelingslova ledd, 4. ledd 1. punktum, 5. ledd 1. og 26. Fellesnemnd 2. punktum Inndelingslova 11. Utgifter Uttalelsesmyndighet Inndelingslova 12. Skatteplikt o.a. Inndelingslova 16. Interkommunalt samarbeid Inndelingslova 19. Grensejusteringar Pliktbestemmelse 1. ledd Inndelingslova 22. Garantiar Pliktbestemmelse 1. ledd Inndelingslova 23. Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd 1. ledd Inndelingslova 26. Fellesnemnd Interkommunale selskaper Interkommunale selskaper 4. Selskapsavtale 6. Representantskapet og dets sammensetning 1. ledd 2. punktum 1. ledd 2. punktum og 2. ledd Interkommunale selskaper 32. Oppløsning 1. ledd 2. punktum Jordskifteloven 8 Pliktbestemmelse Kirkeloven 6 Menighetsrådets sammensetning Kirkeloven 36 Konfirmasjonsopplæring. Kirkeloven 12 Sammensetningen av kirkelig fellesråd. 1. ledd Kommuneloven 7 Kommunestyrets og fylkestingets sammensetning Punkt 3 Kommuneloven 8 Formannskap. Fylkesutvalg Punkt 1 og 3 delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering 5

132 Oversikt nytt delegeringsreglement Kommuneloven 9 Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører Punkt 5 Kommuneloven Kommuneloven 10 Faste utvalg. Komiteer 10 a Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer Punkt 1-3 og 6 Punkt 1, 2 og 7 Kommuneloven 11 Styre for institusjon o.l. Punkt 1, 2 og 4 Kommuneloven 15 Uttreden. Suspensjon Punkt 2 Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 16 Opprykk og nyvalg 18 Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal parlamentarisme 19 Kommuneråd. Fylkesråd Punkt 5 Punkt 1, 3 og 4 Punkt 1 og 2 Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Kommuneloven 22 Administrasjonssjef Kommuneloven 25 Partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg Pliktbestemmelse Pkt. 1 Kommuneloven 26 Møterett for ansattes representanter i Forbud mot Pkt. 4 nemnder delegering Kommuneloven 27 Interkommunalt og Forbud mot Pkt. 1 interfylkeskommunalt samarbeid delegering Kommuneloven Forbud mot Pkt a Samkommune delegering Kommuneloven 28-2e Samarbeidsavtalen Pliktbestemmelse Pkt. 4 Kommuneloven Forbud mot Pkt h Samkommunestyret delegering Kommuneloven Forbud mot 28-2j Administrativ leder delegering Kommuneloven Forbud mot 28-2u Oppløsning delegering Kommuneloven 30 Møteprinsippet. Møtebok Pkt. 3 Forbud mot 6

133 Oversikt nytt delegeringsreglement Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 31 Møteoffentlighet 38 a Avtalevalg 39 Reglement. Arkiv 39 a Innbyggerinitiativ 39 b Lokale folkeavstemninger 40 Rett og plikt til å delta i møter i Kommuneloven kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn Kommuneloven 41 Dekning av utgifter og økonomisk tap Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 42 Arbeidsgodtgjøring 43 Pensjonsordning 44 Økonomiplan 45 Årsbudsjettet 52 Finansforvaltning 56 Vedtak om betalingsinnstilling. Oppnevning av tilsynsnemnd 62 Opprettelse av kommunalt eller fylkeskommunalt foretak 63 Vedtekter Pkt. 4 og 5 Pkt. 1 Pkt. 1 og 2 Pkt. 1 og 2 Pkt. 1 Pkt. 5 Pkt. 1 og 6 Pkt. 2 Pkt. 1 Pkt. 1 Pkt. 1 og 2 Pkt. 2 delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering 7

134 Oversikt nytt delegeringsreglement Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 65 Styrets sammensetning 66 Valgperioden for styremedlemmene 69. Vedtak som må godkjennes av kommunestyre eller fylkesting 77 Kontrollutvalget Kommuneloven 78 Revisjon Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 9 Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører Kommuneloven 14 Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven Kommuneloven 17. Konstituerende møte m.v. i kommunestyre og fylkesting. 19 a Utpeking av kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat 20 Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. Pkt. 3 og 4 Pkt. 3 Pkt. 1 Pkt. 3 og 4 Punkt 1 Punkt 4 Pliktbestemmelse Pkt. 1 Pkt. 3 og 4 Pkt. 4 Kommuneloven 28 Overdragelse av tariffavtalemyndighet Kommuneloven 28-1a Vertskommunesamarbeid Pkt. 1 Kommuneloven 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid Pkt. 1, 3 og 5 Kommuneloven 28-1c Vertskommunesamarbeid med felles Pkt. 3 og 4 folkevalgt nemnd Kommuneloven 28-1h Lovlighetskontroll Pkt. 1 Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering 8

135 Oversikt nytt delegeringsreglement Kommuneloven 28-1i Oppløsning og uttreden Pkt. 1 Kommuneloven 28-2b Overføring av myndighet til samkommunen Pkt. 1 Kommuneloven 28-2e Samarbeidsavtalen Pkt. 1 og 2 Kommuneloven 28-2f Deltakeransvar Pkt. 2 Kommuneloven 28-2k Innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap Kommuneloven 28-2l Inndekning av underskudd i samkommunen Pliktbestemmelse Pkt. 1 og 2 Kommuneloven 28-2t Uttreden Pkt. 1 og 2 Kommuneloven 47 Årsbudsjettets bindende virkning Pliktbestemmelse Pkt. 3 Kommuneloven 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt. 1, 3 og 4 Kommuneloven 50 Låneopptak Pkt. 1-8 Kommuneloven 51. Garantier og pantsetting for andres Vedtaksmyndighet Pkt. 1 økonomiske forpliktelser Kommuneloven 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. Pkt. 1 Kommuneloven 60 Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser Pliktbestemmelse Pkt. 1 og 5 Forbud mot delegering Forbud mot delegering Ansvar hos kommunestyret, men plikt og Kommuneloven avgjørelsesmyndighet kan 76 Kommunestyrets og fylkestingets delegeres tilsynsansvar Kommuneloven 80 Selskapskontroll 2. avsnitt Krisesenterlova 3. Individuell tilrettelegging av tilbod Pliktbestemmelse Kulturlova 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Pliktbestemmelse Kulturlova 5. Felles oppgåver Pliktbestemmelse 9

136 Oversikt nytt delegeringsreglement Kulturminneloven 12. Eiendomsretten til løse kulturminner Siste ledd Kulturminneloven 22. Regler for saksbehandling nr. 3 Ligningsloven Søksmål fra det offentlige Ligningsloven Avgjørelse i fordelingstvist Likestillingsloven 13 Kjønnsbalanse i offentlige utvalg Pliktbestemmelse Luftfartsloven Utarbeidelse av plan etter 7-12 Mineralloven (Lov om erverv og utvinning av mineralressurser) Mineralloven (Lov om erverv og utvinning av mineralressurser) 12 Prøveuttak 17 Søknad om undersøkelser i Finnmark 2. avsnitt 4. avsnitt Motorferdsel i utmark og vassdrag 5. (generelle tillatelser etter vedtak) 1. ledd jf. 2. ledd Målbrukslova 1 Pliktbestemmelse Målbrukslova 5 1. ledd Opplæringslova 2-5. Målformer i grunnskolen 7. avsnitt, første setning Opplæringslova 2-5. Målformer i grunnskolen 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si Opplæringslova plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og 2. avsnitt vidaregåande opplæring for vaksne 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si Opplæringslova plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og Pliktbestemmelse vidaregåande opplæring for vaksne Opplæringslova 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste 1. avsnitt, 2. setning Opplæringslova 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Pliktbestemmelse Opplæringslova 13-3b. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for Pliktbestemmelse Forbud mot delegering Forbud mot delegering 10

137 Oversikt nytt delegeringsreglement ulykkesforsikring Oreigningslova 2 jf. 11 Overtakelse av matforvaltningen Overtakelse av matforvaltningen Partiloven 3. Forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere 6. Tvisteløsning 10. Overordnede prinsipper for offentlig støtte Rettighet 1. avsnitt 1. og 2. avsnitt Pliktbestemmelse nummer 1 og nummer Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Pliktbestemmelse 2. avsnitt jf. 3-3 Forbud mot delegering Kommuneplan 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplanog rullering av handlingsdel Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og Oppstart av arbeid med kommuneplan Oppstart av arbeid med kommuneplan Pliktbestemmelse jf jf avsnitt 1. ledd Pliktbestemmelse 2. avsnitt Forbud mot delegering Forbud mot delegering Utarbeiding av planprogram 2. avsnitt Høring av planforslag Pliktbestemmelse 11

138 Oversikt nytt delegeringsreglement Vedtak av kommuneplan 1. ledd Forbud mot delegering Vedtak av kommuneplan Innsigelse og vedtak av departementet Innsigelse og vedtak av departementet Pliktbestemmelse 2. avsnitt 3. avsnitt 1. ledd, 2. punktum Forbud mot delegering Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel Bestemmelsen gir kommunestyret adgang til å delegere vedtaksmyndighet for indre endringer i planen Kommuneplanens samfunnsdel Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 2. avsnitt Kommuneplanens arealdel Arealformål i kommuneplanens arealdel 4. avsnitt Pliktbestemmelse Hensynssoner Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 3. avsnitt 12

139 Oversikt nytt delegeringsreglement Reguleringsplan 4. og 5. avsnitt Behandling av reguleringsplanforslag Vedtak av reguleringsplan Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt 1. og 2. ledd Forbud mot delegering Vedtak av reguleringsplan Endring og oppheving av reguleringsplan Pliktbestemmelse 4. og 5. avsnitt 2. ledd Forbud mot delegering Detaljregulering 1. avsnitt Rettsvirkning av reguleringsplan 5. avsnitt Arealformål i reguleringsplan Pliktbestemmelse Hensynssoner i reguleringsplan Bestemmelser i reguleringsplan Pliktbestemmelse Forbud mot delegering Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger 3. og 4. avsnitt Varighet og frist 3. setning Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan 1. avsnitt Erstatning for tap ved reguleringsplan Pliktbestemmelse 1. avsnitt 13

140 Oversikt nytt delegeringsreglement Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan 16-3 Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan 16-4 Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg mv Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde 3. ledd 1. avsnitt 1. og 2. ledd 3. avsnitt Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forsøkstakst 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann 18-7 Fordelingsfaktorene (ikke bestemt) 1. ledd Pliktbestemmelse 2. avsnitt og 6. avsnitt Forbud mot delegering Forbud mot delegering Fordelingsfaktorene 1. avsnitt Dispensasjonsmyndigheten Bortfall av tillatelse 2. og 3. avsnitt 14

141 Oversikt nytt delegeringsreglement 31-6 Bruksendring og riving av bolig 31-8 Utbedringsprogram (ikke bestemt) Forbud mot delegering Forbud mot delegering 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen Pliktbestemmelse jf Straff 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet 2. ledd, første og andre punktum 3-3. Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet 33-1 Gebyr 2. avnitt tredje setning Forbud mot delegering Overgangsbestemmelser til plandelen Overgangsbestemmelser til byggesaksdelen 9. avsnitt siste setning Pliktbestemmelse 1. avsnitt jf. pbl ledd 3-7. Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet 1. avsnitt 4-1. Planprogram Pliktbestemmelse 1. og 4. avsnitt 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Pliktbestemmelse 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Siste setning 5-2. Høring og offentlig ettersyn Pliktbestemmelse 15

142 Oversikt nytt delegeringsreglement 5-3. Regionalt planforum 5-6. Mekling og avgjørelse av departementet 6-4. Statlig arealplan 7-1. Regional planstrategi 7-2. Behandling og virkning av regional planstrategi 8-3. Utarbeiding av regional plan 8-5. Regional planbestemmelse Pliktbestemmelse 2. avnsnitt, 2. setning 1. avsnitt Pliktbestemmelse 2. avsnitt, 2. setning Pliktbestemmelse 1. avsnitt Pliktbestemmelse 3. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt, 2. setning 3. og 4. avsnitt 9-1. Interkommunalt plansamarbeid 2. avsnitt Politiloven 14. Politivedtekter jf. 31 Rekvisisjonsloven 11 Pliktbestemmelse 2. avsnitt Rekvisisjonsloven 23 Andre setning Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 16

143 Oversikt nytt delegeringsreglement Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Pliktbestemmelse Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 7 Skatteloven Skatteloven Skatteloven Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak Skatteloven 1-2. Hvem som pålegger skatt 1. avsnitt, jf. 1-3 Skatteloven Skatteloven 2-5. Fylkeskommune og kommune Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning Pliktbestemmelse 3. avsnitt 2. avsnitt, jf avsnitt bokstav c Skatteloven 6-3. Underskudd 1. avsnitt, jf. 2. avsnitt Skjønnsprosessloven 14 Sosiale tjenester i NAV 46. Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker Sprøyteromsloven Sprøyteromsloven Sprøyteromsloven Sprøyteromsloven 3. Etablering av sprøyteromsordning og krav om godkjenning 6. Avgjørelse om adgang til sprøyterommet 1. avsnitt, jf. 6 tredje avsnitt 17

144 Oversikt nytt delegeringsreglement Statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner 2 Stiftelsesloven 27a. Kjønnsrepresentasjon når staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner Pliktbestemmelse medlemmer av styret Tvisteloven 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere nr. 6 Valgloven 4-1. Valgstyret Valgloven 9-2. Fastsetting av valgdag 2. avsnitt Valgloven 9-3 Tid og sted for stemmegivningen. Organisering 2. avsnitt 5. setning Valgloven 6-6. Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene Valgloven 8-3. På hvilke steder kan det mottas forhåndsstemmer 2. avsnitt Valgloven 9-3. Tid og sted for stemmegivningen. Organisering 1. setning Valgloven 9-4. Ordensregler 3. avsnitt Forbud mot delegering Forbud mot delegering Forbud mot delegering Valgloven Valgloven 9-5. Stemmegivning i valglokalet Mandatfordeling og kandidatkåring ved kommunestyrevalg Angir kommunens ansvar 2. avsnitt Angir kommunens ansvar Valgloven Valgloven Vilkårene for flertallsvalg Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg - omvalg Angir kommunens ansvar Valgloven Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg 4. ledd til fylkestinget eller kommunestyret Vannressursloven 34 (kraftutbygging i vernede vassdrag) Pliktbestemmelse Ugyldig valg- omvalg 18

145 Oversikt nytt delegeringsreglement Vass- og avløpsanleggslova Vass- og avløpsanleggslova 5 Lokale forskrifter 1 Kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg Vass- og avløpsanleggslova 2 Kommunalt løyve til privat vass- og avløpsanlegg Veglova 4 Pliktbestemmelse 2. avsnitt Veglova 5 2. avsnitt Veglova 6 Veglova 7 3. avsnitt Veglova 7 Pliktbestemmelse 2. avsnitt Veglova 8 Veglova 14 Pliktbestemmelse Veglova 15 Pliktbestemmelse Veglova 17 Pliktbestemmelse Veglova 18 Pliktbestemmelse Veglova 20 Rettighetsbestemmelse 3. avsnitt Veglova 26 Pliktbestemmelse 3. avsnitt Veglova og 4. avsnitt Veglova 38 Rettighetsbestemmelse 3. avsnitt Veglova 50 Veglova 51 Veglova 52 Pliktbestemmelse Veglova og 2. avsnitt Vegtrafikkloven 7. Særlige forbud mot trafikk 2. avsnitt Vegtrafikkloven 7a. Vegprising Rettighetsbestemmelse 2. avsnitt Vegtrafikkloven 7a. Vegprising 3. avsnitt Vegtrafikkloven 13. Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer 7. avsnitt 19

146 Oversikt nytt delegeringsreglement Voksenopplæringsloven 6 Modell for statstilskudd til studieforbund Siste avsnitt Formannskapet har følgende myndighet; Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Domstolloven 67 Pliktbestemmelse Domstolloven avsnitt Helse- og omsorgstjenesteloven 5-2 Beredskapsarbeid Pliktbestemmelse Kommuneloven 13 Utvidet myndighet i haste-saker Ikke delegeringsadgang Punkt 1 Kommuneloven 45 Årsbudsjettet Pliktbestemmelse Pkt. 3 og 4 Utvalg for omsorg og helse: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Alkoholloven Alkoholloven Alkoholloven 1-7. Bevilling for salg og skjenking 1-8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger 3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol 2., 3. og 5. avsnitt Alkoholloven 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker 2. avsnitt 2-2. Planlegging og krav til Helsemessig og sosial beredskapsforberedelser og beredskap beredskapsarbeid Pliktbestemmelse 1. ledd Serveringsloven 3. Bevilling 20

147 Oversikt nytt delegeringsreglement Serveringsloven Serveringsloven Serveringsloven 15. Åpningstider 19. Tilbakekall av serveringsbevilling 24. Bortfall av bevilling ved død 1. ledd Utvalg for teknikk og miljø: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Viltloven 16 Fellingstillatelse på hjortevilt og bever - minsteareal) 3. avsnitt andre setning Klagenemnden: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: 2. avsnitt, første Forvaltningsloven 28. Vedtak som kan påklages, klageinstans setning Kommuneloven 28-1g Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd Pkt. 1 Valgstyret: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Valgloven Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg til fylkestinget eller kommunestyret 4. avsnitt Ugyldig valg- omvalg 21

148 Oversikt nytt delegeringsreglement Landbrukskontoret i Follo: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Beiteloven 12 Beiteloven 13 Beiteloven 16 Dyrehelsepersonelloven 3a Kommunens ansvar Pliktbestemmelse Forpaktingslova 1. Omfanget av lova Pliktbestemmelse Forpaktingslova 4. Forpaktingsavtale skal leggast fram for kommunen 2. og 3. avsnitt Forpaktingslova 6. Forpaktingsavgifta Forpaktingslova 7. Forpaktingstida Forpaktingslova 11. Skjønn ved tiltreding og fråtreding 4. avsnitt Forpaktingslova 17. Godtgjersle for jordbruksforbetringar Friluftsloven 20. Uttalelse om tvilsspørsmål Hanndyrloven 4 Rettighetsbestemmelse Jordlova 3. Handsaming av landbrukssaker Pliktbestemmelse Jordlova 6. Arbeidsoppgåver Pliktbestemmelse Jordlova 8a. Fritak frå driveplikt Jordlova 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Jordlova 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Jordlova 12. Deling Jordlova 18. Føresegner om tilskot Jordlova 19. Tilsyn Jordlova 20. Tvangsgebyr 3. avsnitt, andre setning 22

149 Oversikt nytt delegeringsreglement Konsesjonsloven 2. (virkemiddel) Konsesjonsloven 7. (nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom) 6. ledd Konsesjonsloven 10. (særlige forhold ved avgjørelser av saker etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense) Konsesjonsloven 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjonsloven Konsesjonsloven Konsesjonsloven Konsesjonsloven Lakse- og innlandsfiskloven Lakse- og innlandsfiskloven Lakse- og innlandsfiskloven Lakse- og innlandsfiskloven Lakse- og innlandsfiskloven Lakse- og innlandsfiskloven Lakse- og innlandsfiskloven 14. (forskrift om saksbehandlingen) 16. (overtredelse av konsesjonsvilkår) 17. (kontroll med at vilkår overholdes m.m.) 20. (forbud mot forringelse av eiendommen) 7. Regulering av utbygging og annen virksomhet 7a. Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder 23 Fiske på kommunal grunn 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner 25a. Driftsplanlegging 27. Pålegg om salg av fiskekort 28. Pålegg om fiskekulturtiltak Pliktbestemmelse 2. og 3. ledd 1. ledd 1. ledd 2. punktum Pliktbestemmelse 1. ledd Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. ledd 1. punktum Pliktbestemmelse 1. ledd 23

150 Oversikt nytt delegeringsreglement Lakse- og innlandsfiskloven 30. Fiskeravgift Lakse- og innlandsfiskloven 31. Tvist om grenser m.m. Lakse- og innlandsfiskloven 36. Fiske i friløpet, tilstopping. Lakse- og innlandsfiskloven 42. Kontroll og oppsyn 4. ledd Lakse- og innlandsfiskloven 47. Utkasting og administrativ inndragning 3. avsnitt Matloven 23. Tilsyn og vedtak Pliktbestemmelse Siste ledd Naturmangfoldloven 18. Annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene Naturmangfoldloven 41. Saksbehandling 3. avsnitt, første setning og 4. ledd Naturmangfoldloven 43. Høring av forslag til verneforskrift Rettighet 3. ledd Naturmangfoldloven 53. Utvelgingens generelle betydning 5. ledd Naturmangfoldloven 54. Meldeplikt for skogbrukstiltak Naturmangfoldloven 55. Meldeplikt for jordbrukstiltak Naturmangfoldloven 56. Kunngjøring og klage Pliktbestemmelse 3. ledd Naturmangfoldloven Odelsloven Odelsloven 68. Miljøvedtaksregister 30. Når stat eller kommune har tatt over odelsjord 32. Oreigning, oreigningsliknande tilfelle og makeskifte Hjemmel for forskrift om Miljøvedtaksregisteret, og kan brukes til å delegere myndighet etter 3 i forskriften. Jf. 33 og 39 første avsnitt jf. 33 og 39 24

151 Oversikt nytt delegeringsreglement Overtakelse av matforvaltningen Skogbruksloven 4. Innsyn Pliktbestemmelse 3. avsnitt 5. Skogregistrering og skogbruksplan Skogbruksloven 6. Forynging og stell av skog 3., 4. og 5. avsnitt Skogbruksloven Pliktbestemmelse 5. avsnitt, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk 10, 13, 2. avsnitt og 15, 1. avsnitt 6. Forynging og stell av skog Skogbruksloven 7. Vegbygging i skog 1. avsnitt Skogbruksloven 8. Hogst og måling 1., 2. og 3. avsnitt 5. avsnitt er hjemmelen for forskrift om bærekraftig skogbruk. Se 5 8., 10. og 11. avsnitt for kommunens myndighetsområder. Se også 7, 2. avsnitt, 8, 3. avsnitt, 14, 1. avsnitt, 15 og avsnitt er hjemmel for forskrift om skogfond. Se kommunens myndighetsområder i 4 andre avsnitt, 11 tredje avsnitt, 12, 15 andre avsnitt, 16 første avsnitt og 17 25

152 Oversikt nytt delegeringsreglement Skogbruksloven 9. Førebyggjande tiltak 1. og 2. avsnitt Skogbruksloven 10. Tiltak etter skade på skog Skogbruksloven 11. Meldeplikt Skogbruksloven 12. Vernskog Pliktbestemmelse 3. avsnitt Skogbruksloven 15. Bruk av skogfondet 1. avsnitt Skogbruksloven 20. Tilsyn, kontroll og rapportering 1. avsnitt Skogbruksloven 23. Tvangsmulkt 1. avsnitt Nordre Follo brannvesen IKS: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Brann- og 2. avsnitt eksplosjonsvernloven 7 Tiltak ved store arrangementer Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven 8 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 11 Brannvesenets oppgaver 13 Særskilte brannobjekter 14 Ytterligere sikringstiltak og beredskap 1. avsnitt, siste setning 2. avsnitt Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt 1. avsnitt Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven 16 Nødalarmeringssentral 17 Tjenesteplikt i brannvesenet 30 Kompensasjon og utgiftsfordeling mellom kommuner Pliktbestemmelse 1. avsnitt 1. avsnitt, andre setning, og 2. avsnitt Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt 26

153 Oversikt nytt delegeringsreglement Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven 29 Erstatning for deltakelse i brannvesenets rednings- og slokkearbeid 32 Lokal tilsynsmyndighet 34 Tilsynsmyndighetens rett til adgang m.m. 35 Tilsynsmyndighetens rett til å innhente prøver 36 Tilsynsmyndighetens plikt til å avgi rapport etter tilsyn 37 Pålegg og forbud mot bruk 39 Tvangsmulkt Pliktbestemmelse 1. avsnitt Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Brann- og eksplosjonsvernloven 40 Tvangsgjennomføring Forurensingsloven 7. Plikt til å unngå forurensning 4. avsnitt Forurensingsloven 43. Kommunal og statlig beredskap Pliktbestemmelse 1. avsnitt Forurensingsloven 47. Bistandsplikt 1. avsnitt Forurensingsloven 74. (umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten) Forurensingsloven 75. Bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer og vederlag for bistand 27

154 Oversikt nytt delegeringsreglement Rådmannen: Lov Paragraf Myndighet Kommentar: Alkoholloven 1-7. Bevilling for salg og skjenking Pliktbestemmelse 4. avsnitt Alkoholloven 1-7c. Styrer og stedfortreder 1. avsnitt Alkoholloven 1-9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger 3. avsnitt Alkoholloven 1-9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Pliktbestemmelse Alkoholloven Overdragelse, død og konkurs 1. avsnitt Alkoholloven Opplysninger til statistiske formål mv Pliktbestemmelse 2. avsnitt Alkoholloven 4-2. Omfanget av bevillingen 3. avsnitt Alkoholloven 4-5. Ambulerende skjenkebevilling Arkivloven 6. Arkivansvaret. Pliktbestemmelse Arkivloven 8. Opplysningsplikt Pliktbestemmelse Barnehageloven Barnehageloven Barnehageloven 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole Barnehageloven Barnehageloven Barnehageloven Barnehageloven 8 Kommunens ansvar 10 Godkjenning 11. Familiebarnehager 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Barnehageloven Barnehageloven 13 Prioritet ved opptak Pliktbestemmelse Siste avsnitt 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager 28

155 Oversikt nytt delegeringsreglement Barnehageloven Barnehageloven 16 Tilsyn 16a Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager Barnehageloven 18 Barnehagens øvrige personale Barnehageloven 19 Politiattest Rettighetsbestemmelse Barnehageloven 12a Rett til plass i barnehage Siste avsnitt, siste setning Barnehageloven 17 Styrer Barnehageloven Barnevernloven Barnevernloven 7 Barnehageeierens ansvar 2-1 Kommunens oppgaver 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet Pliktbestemmelse 1., 2., 4., 5. og 7. avsnitt Barnevernloven Barnevernloven Barnevernloven 3-2a. Plikt til å utarbeide individuell plan 3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner 3-4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere Barnevernloven 3-4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere Barnevernloven 3-5. Deltagelse i fengslingsmøter Barnevernloven 4-1. Hensynet til barnets beste Barnevernloven 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. avsnitt 2. avsnitt 29

156 Oversikt nytt delegeringsreglement Barnevernloven 3-2a. Plikt til å utarbeide individuell plan Barnevernloven 3-4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere Barnevernloven 2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet Barnevernloven 4-2. Meldinger til barneverntjenesten Pliktbestemmelse 7. avsnitt Barnevernloven 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser Barnevernloven 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Barnevernloven 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak Barnevernloven 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner Barnevernloven 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet 1. og 2. avsnitt Barnevernloven 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet Pliktbestemmelse 3. avsnitt Barnevernloven 4-9. Foreløpige vedtak etter 4-8 Barnevernloven Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse Barnevernloven Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle Barnevernloven Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse Pliktbestemmelse Barnevernloven Flytting av barnet Barnevernloven Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted Barnevernloven Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon. Pliktbestemmelse 2. avsnitt Barnevernloven 4-20a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon Barnevernloven Fosterhjem 4., 5. og 6. avsnitt 30

157 Oversikt nytt delegeringsreglement Barnevernloven Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Barnevernloven Framgangsmåten ved vedtak etter 4-24 Barnevernloven Tiltaksplan Barnevernloven Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til 4., 5. og 6. avsnitt menneskehandel Barnevernloven Oppfølging av vedtak om plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til Pliktbestemmelse menneskehandel Barnevernloven 6-4. Innhenting av opplysninger Rettighetsbestemmelse 1. og 3. avsnitt Barnevernloven 6-4. Innhenting av opplysninger Pliktbestemmelse 2. avsnitt Barnevernloven 6-7a. Tilbakemelding til melder Pliktbestemmelse 1., 2. og 3. ledd Barnevernloven 6-7a. Tilbakemelding til melder 4. ledd Barnevernloven 6-8. Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak Barnevernloven Barneverntjenestens innledning til sak Barnevernloven 7-12 Saksforberedelsen i fylkesnemnda Barnevernloven 7-24 Rettslig prøving Barnevernloven 8-1. Oppholdskommunens ansvar Barnevernloven 8-3 Avgjørelse av tvister Barnevernloven 8-4 Ansvaret for å reise sak Pliktbestemmelse 1. avsnitt Barnevernloven 9-1. Kommunens økonomiske ansvar for barneverntjenesten Pliktbestemmelse Barnevernloven 9-2 Foreldres underholdsplikt 1. avsnitt Barnevernloven 9-3. Kommunens rett til å kreve egenbetaling fra barnet 1. avsnitt 31

158 Oversikt nytt delegeringsreglement Barnevernloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsloven om etnisitet 9-5. Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen 18 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid 13 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Diskrimineringsloven om seksuell orientering 12 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Pliktbestemmelse Domstolloven Domstolloven Domstolloven 25 Pliktbestemmelse 2. avsnitt Domstolloven 69 Pliktbestemmelse Domstolloven 73 Pliktbestemmelse Domstolloven 74 Dyrehelsepersonelloven Eierseksjonsloven Eierseksjonsloven Eierseksjonsloven Eierseksjonsloven Eierseksjonsloven Dyrehelsepersonelloven 7. Seksjoneringsbegjæring 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen 9. Seksjoneringsvedtak 9. Seksjoneringsvedtak 11. Registrering og tinglysing 5. avsnitt 1. avsnitt Pliktbestemmelse 3. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt Eierseksjonsloven 12. Deling og sammenslåing av seksjoner Eierseksjonsloven 22. Rettslig rådighet Rettighetsbestemmelse 3. avsnitt 32

159 Oversikt nytt delegeringsreglement Film- og videogramloven 2. Kommunal løyveordning Finansavtaleloven Kapittel 3. Kredittavtaler mv. Pliktbestemmelse Flagging på kommunale Pliktbestemmelse bygningar Del I Folkebiblioteksloven 1. Målsetting Folkebiblioteksloven 3. Lånesamarbeid, registrering m.v. Pliktbestemmelse Folkebiblioteksloven 5 Personale Pliktbestemmelse 1. avsnitt Folkehelseloven 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Pliktbestemmelse Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Pliktbestemmelse Folkehelseloven 6 Mål og planlegging Pliktbestemmelse 1. avsnitt Folkehelseloven 7 Folkehelsetiltak 1. avsnitt Folkehelseloven 7 Folkehelsetiltak Pliktbestemmelse 2. avsnitt Folkehelseloven 1. avsnitt, andre 9 Kommunens oppgaver og delegering av setning, og 2. avsnitt myndighet Folkehelseloven 11 Helsekonsekvensutredning 1. avsnitt Folkehelseloven 12 Opplysningsplikt 1. og 3. avsnitt Folkehelseloven 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Pliktbestemmelse Folkehelseloven 10 Meldeplikt og godkjenning 1. og 3. avsnitt Folkehelseloven 13 Gransking 1. og 2. avsnitt Folkehelseloven 13 Gransking Pliktbestemmelse 4. avsnitt Folkehelseloven 14 Retting 1. avsnitt Folkehelseloven 15 Tvangsmulkt 1. avsnitt Folkehelseloven 16 Stansing 33

160 Oversikt nytt delegeringsreglement Folkehelseloven 26 Samarbeid mellom kommuner Pliktbestemmelse 2. avsnitt Folkehelseloven 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse Pliktbestemmelse Folkehelseloven 28 Beredskap Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt Folkehelseloven 30 Internkontroll Pliktbestemmelse Folkeregisterloven avsnitt Folkeregisterloven 14a Første setning Folketrygdloven Folketrygdloven Fastlønnstilskott 6-4. Hjelpestønad 6. avsnitt Folketrygdloven Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven Pliktbestemmelse 1. avsnitt Folketrygdloven 1-3. Avtaler med andre land om trygd Pliktbestemmelse Forurensingsloven Forurensingsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven 2. Ferdsel i utmark 2. avsnitt Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven 3a. Ferdsel på vei eller sti i innmark 14. Avgift for adgang til friluftsområde 15. Regulering av ferdsel på visse friluftsområde 16. Sperring av særlig utsatt område 2. avsnitt 34

161 Oversikt nytt delegeringsreglement Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven Friluftsloven Geodataloven 18. Krav om innløsning av særrlig utsatt område 22. Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver 22. Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver 24. Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage 35. Inngrepsløyve for kommuner og friluftslag 40. Stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v. 4. Deltakende virksomheter Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Rettighetsbestemmelse 2. og 3. avsnitt Pliktbestemmelse Rettighetsbestemmelse Pliktbestemmelse 1. ledd Geodataloven 5. Offentlige geodatatjenester Pliktbestemmelse Geodataloven 6. Deling av geodata Pliktbestemmelse Geodataloven 8. Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester Pliktbestemmelse 1. og 2. ledd (metadata) Gjeldsordningsloven 5-3. Tingrettens saksbehandling Pliktbestemmelse Gjeldsordningsloven Vedtakelse av frivillig gjeldsordning Myndighet til å godkjenne forslag Gjeldsordningsloven Gjeldsordningsloven 3-2. Oppfordring om å melde krav m.m Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer Myndighet til å melde krav Rettighetsbestemmelse 2. og 3. avsnitt 35

162 Oversikt nytt delegeringsreglement Gravferdsloven 9. Hvem som sørger for gravferden 3. og 4. ledd Gravferdsloven 9. Hvem som sørger for gravferden Pliktbestemmelse 5. ledd Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp 3-6 Omsorgslønn 3-7 Boliger til vanskeligstilte 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner 4-1 Forsvarlighet 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet 5-1 Transport av behandlingspersonell 5-2 Beredskapsarbeid Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. ledd Pliktbestemmelse jf. 3-1 Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 36

163 Oversikt nytt delegeringsreglement Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner 5-4 Politiattest 5-5 Kommunelege - medisinskfaglig rådgivning 5-7 Registrering av meldinger 5-8 Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen 5-10 Journal- og informasjonssystemer 6-5 Endring og oppsigelse av avtaler 7-1 Individuell plan 8-1 Undervisning og praktisk opplæring 8-3 Forskning 9-1 Formål 9-3 Rett til medvirkning og informasjon 9-3 Rett til medvirkning og informasjon 9-4 Krav til forebygging 1. og 2. ledd Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse jf. 7-3 Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 2. og 3. ledd 3. ledd Pliktbestemmelse 1. og 2. ledd Pliktbestemmelse 37

164 Oversikt nytt delegeringsreglement Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt 9-7 Kommunens saksbehandling 9-9 Krav til gjennomføring og evaluering 9-9 Krav til gjennomføring og evaluering 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende 3. ledd, bokstav b og c Pliktbestemmelse 4. ledd 4. ledd Pliktbestemmelse 2. og 3. ledd Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende 10-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke 10-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Helse- og omsorgstjenesteloven 10-6 Innledning til sak etter 10-2 og 10-3 Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven 10-7 Overprøving i tingretten 11-1 Kommunens ansvar for utgifter Pliktbestemmelse 4. ledd, jf Pliktbestemmelse 5. ledd, jf , 4. og 5. ledd, jf Pliktbestemmelse 6. ledd, jf ledd 38

165 Oversikt nytt delegeringsreglement Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Vederlag for helse- og omsorgstjeneste 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter 2. ledd Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helsemessig og sosial beredskap 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 8-2 Videre- og etterutdanning 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner 7-2 Koordinator 7-3 Koordinerende enhet 2-2. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Pliktbestemmelse 1. ledd Spesifiserer plikten i 3-1 Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse jf. 7-3 Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. ledd Helsemessig og sosial beredskap 2-3. Varsel og rapportering Pliktbestemmelse 1. ledd Helsemessig og sosial beredskap 4-1. Tjenesteplikt og beordring Helsemessig og sosial 4-2. Forberedende tiltak, registrerings- og beredskap øvelsesplikt Helsepersonelloven 10 Informasjon til pasienter m.v. Pliktbestemmelse 1. avsnitt 39

166 Oversikt nytt delegeringsreglement Helsepersonelloven Helsepersonelloven Helsepersonelloven Helsepersonelloven 16 Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester 19 Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet 26 Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer 32 Opplysninger til den kommunale helseog omsorgstjenesten 2. avsnitt 2. og 3. ledd Helsepersonelloven 33 Opplysninger til barneverntjenesten 3. og 4. ledd Helsepersonelloven 36 Melding om dødsfall Pliktbestemmelse 2. og 3. ledd Helsepersonelloven 39 Plikt til å føre journal Pliktbestemmelse 2. avsnitt Helsepersonelloven 41 Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Pliktbestemmelse 2. avsnitt Helsepersonelloven 43 Sletting av journalopplysninger Pliktbestemmelse Jf. 39 Helsepersonelloven 44 Journal på feil person Pliktbestemmelse jf. 39 Helseregisterloven 16. Plikt til å innrapportere data til Pliktbestemmelse statistikk. Hundeloven 9. Unntak fra sikringsreglene 1. ledd bokstad e Hundeloven 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. 2. og 4. ledd Hundeloven 11. Ro og orden mv. Husleieloven Husleieloven Husleieloven Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Husleieloven Elev- og studentboliger 40

167 Oversikt nytt delegeringsreglement Husleieloven Tjenestebolig Inndelingslova 9. Saksutgreiing Pliktbestemmelse Introduksjonsloven 3. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Pliktbestemmelse Introduksjonsloven 7. Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold Introduksjonsloven 13. Utbetaling Introduksjonsloven Introduksjonsloven Introduksjonsloven 16. Refusjon i ytelser fra folketrygden 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap 18. Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap 4. ledd 2. ledd 2. punktum Introduksjonsloven 18. Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Pliktbestemmelse Introduksjonsloven 19. Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsloven 24 Pliktbestemmelse Introduksjonsloven 25 Introduksjonsloven Introduksjonsloven Jordskifteloven Kommunal forkjøpsrett til leiegårder 24 2 Pliktbestemmelse 2. ledd 1. ledd 41

168 Oversikt nytt delegeringsreglement Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Pliktbestemmelse 3. ledd 2. ledd Pliktbestemmelse 1. og 3. ledd 2., 6. og 10. ledd Kommunal forkjøpsrett til leiegårder Kommuneloven 7 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet Pliktbestemmelse 1. og 4. ledd Pliktbestemmelse Kommuneloven 5 Kommunal og fylkeskommunal planlegging Pliktbestemmelse 1. og 2. punktum Kommuneloven 28-1e Samarbeidsavtalen Pliktbestemmelse Pkt. 4 Kommuneloven 39 b Lokale folkeavstemninger Pliktbestemmelse Pkt. 2 Kommuneloven 52 Finansforvaltning Pliktbestemmelse Pkt. 3 Kommuneloven 60 e Samordning av tilsynsvirksomheten Kommuneloven 46 Krav til årsbudsjettets innhold Pliktbestemmelse Pkt. 2 42

169 Oversikt nytt delegeringsreglement Kommuneloven 47 Årsbudsjettets bindende virkning Pliktbestemmelse Pkt. 3 Kommuneloven Kommuneloven Kompensasjon for merverdiavgift Kompensasjon for merverdiavgift 48 Årsregnskapet og årsberetningen 49 Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner Kompensasjon for merverdiavgift 6. Innsendelse av oppgave Pkt. 5 Pliktbestemmelse Pkt ledd Kompensasjon for merverdiavgift 12. Regnskap og kontroll Pliktbestemmelse Konfliktrådsloven 3 Kosmetikkloven 16. Tilsyn og vedtak Pliktbestemmelse 5. ledd 2. punktum Krigspensjonering for militærpersoner 30 Krigspensjonering for sivilpersoner 39 Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Krigsskadeerstatningsloven Krigsskadeerstatningsloven Krigsskadestønadsloven 37. Bistand fra myndigheter Pliktbestemmelse Nr. 1 Krisesenterlova 2. Krav til krisesentertilbodet Pliktbestemmelse Krisesenterlova 3. Individuell tilrettelegging av tilbod Pliktbestemmelse Krisesenterlova 4. Samordning av tenester Pliktbestemmelse Krisesenterlova 8. Internkontroll Pliktbestemmelse Kulturminneloven 25. Meldeplikt for offentlige organer Pliktbestemmelse 43

170 Oversikt nytt delegeringsreglement Likestillingsloven 12 Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid Pliktbestemmelse Luftfartsloven 7-6. Når konsesjon kan gis Markaloven Markaloven Markaloven 6. Kommunale og statlige planer Pliktbestemmelse 1. ledd Markaloven Markaloven 7. Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer 8. Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen 1. ledd Pliktbestemmelse Markaloven 9. Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper 1. ledd, 1. punktum Markaloven 15. Dispensasjon Markaloven 17. Tilsyn og kontroll Markaloven 18. Retting og avbøtende tiltak 1. ledd Matrikkellova Matrikkellova Matrikkellova Matrikkellova Matrikkellova Matrikkellova Matrikkellova Matrikkellova 5 Matrikkeleiningar 5a Matrikkelstyresmaktene 6 Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring 7 Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. 14 Registrering av jordsameige 2. ledd Pliktbestemmelse 3. ledd Rettighet 1. ledd, bokstav f og g Rettighet 44

171 Oversikt nytt delegeringsreglement Matrikkellova Matrikkellova 17 Klarlegging av eksisterande grense 19 Avtale om eksisterande grense Rettighet Matrikkellova 20 Fastsetjing av samla fast eigedom Matrikkellova 21 Fastsetjing av offisiell adresse Matrikkellova 22 Generelt om føring av matrikkelen Matrikkellova 23 Tildeling av matrikkelnummer Matrikkellova Matrikkellova 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev 4. ledd Pliktbestemmelse 1. og 3. ledd Matrikkellova 25 Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. 1. ledd Matrikkellova 26 Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining Matrikkellova 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen Matrikkellova 29 Innsyn i matrikkelen Pliktbestemmelse 1. og 2. ledd Matrikkellova Matrikkellova 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a. 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Pliktbestemmelse 45

172 Oversikt nytt delegeringsreglement Matrikkellova 35 Rekvisisjon og fullføring av 1. og 2. ledd oppmålingsforretning Matrikkellova 39 Geodetisk grunnlag Pliktbestemmelse Matrikkellova 42 Fjerning av fastmerke og signal Matrikkellova 44 Ekspropriasjon Matrikkellova 48 Tvangsmulkt Merverdiavgiftsloven 2-1. Registreringsplikt Pliktbestemmelse 1. ledd Merverdiavgiftsloven 2-3. Frivillig registrering Rettighet 1. ledd, bokstav a Miljøinformasjonsloven 8. Det offentliges ansvar for å ha og tilgjengeliggjøre miljøinformasjon Pliktbestemmelse Motorferdsel i utmark og vassdrag Motorferdsel i utmark og vassdrag Motorferdsel i utmark og vassdrag 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven). 3. ledd Motorferdsel i utmark og vassdrag 5. (generelle tillatelser etter vedtak) 3. ledd Motorferdsel i utmark og vassdrag 6. (tillatelser etter søknad) Målbrukslova 5 Pliktbestemmelse 3. ledd NAV-loven (Arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 8. Gjensidig bistand mellom Arbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten Pliktbestemmelse 4. ledd NAV-loven (Arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 13. Felles lokale kontorer 2. ledd, siste punktum 46

173 Oversikt nytt delegeringsreglement NAV-loven (Arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 13 Felles lokale kontorer Pliktbestemmelse 1. ledd NAV-loven (Arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 14. Samarbeid og oppgavedeling 2. ledd, første punktum NAV-loven (Arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 14 Samarbeid og oppgavedeling Pliktbestemmelse 1. og 2. ledd, jf. forskriftens 2 Næringsberedskapsloven Næringsberedskapsloven Næringsberedskapsloven 5 Offentlige myndigheters ansvar ved krisehåndtering (ansvarsprinsippet) 10 Umiddelbar iverksettelse av særskilte tiltak 11 Lokale og regionale myndigheters oppgaver Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Næringsberedskapsloven 17 Kompensasjon til næringsdrivende Offentleglova Offentleglova Pliktbestemmelse Offentleglova 6. Forbod mot forskjellsbehandling 2. avsnitt Offentleglova 7. Bruk av offentleg informasjon Pliktbestemmelse 2. avsnitt 1. avsnitt jf. Offentleglova 8. Hovudregel om gratis innsyn offentlegforskrifta Offentleglova 8. Hovudregel om gratis innsyn Pliktbestemmelse 4. avsnitt 47

174 Oversikt nytt delegeringsreglement Offentleglova 10. Plikt til å føre journal. Tilgjengeleggjering av journalar og Pliktbestemmelse 1. avsnitt dokument på Internett Offentleglova 11. Meirinnsyn Offentleglova Offentleglova 12. Unntak for resten av dokumentet 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt Pliktbestemmelse Offentleglova om unntak fra innsynsretten Offentleglova 29. Kva organ skal avgjere innsynskravet mv. 1. avsnitt Offentleglova 30. Korleis organet skal gi innsyn 1. avsnitt Offentleglova 31. Avslag og grunngiving Pliktbestemmelse Offentleglova 4. Definisjonar Offentleglova 5. Utsett innsyn Offentleglova 3. Hovudregel Pliktbestemmelse Offentlige anskaffelser 5. Grunnleggende krav Offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Offentlige anskaffelser 7 Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova 1-4. Forsøksverksemd Opplæringslova 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring 48

175 Oversikt nytt delegeringsreglement Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova 2-2. Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa 2. og 4. avsnitt Pliktbestemmelse 5. avsnitt 1. avsnitt, siste setning og 5. avsnitt Opplæringslova Opplæringslova 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen 2-7. Finskopplæring for elevar med kvenskfinsk bakgrunn Opplæringslova 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Opplæringslova 2-9. Ordensreglement og liknande Opplæringslova Bortvising Opplæringslova Permisjon frå den pliktige opplæringa Opplæringslova Punktskriftopplæring m.m. Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område 4A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell Pliktbestemmelse Opplæringslova Opplæringslova 4A-7. Skyss m.m. 4A-8. Rådgiving Pliktbestemmelse 49

176 Oversikt nytt delegeringsreglement Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova Opplæringslova 4A-9. Bortvising 4A-12. Tilpassa opplæring 4A-13. Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen 7-3. Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Opplæringslova 7-4. Reisefølgje og tilsyn Opplæringslova 7-6. Skyss for barn under opplæringspliktig alder Opplæringslova 8-1. Skolen Opplæringslova 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper Pliktbestemmelse Opplæringslova 9-1. Leiing 3. ledd Opplæringslova 9-1. Leiing Pliktbestemmelse Opplæringslova 9-2. Rådgiving og skolebibliotek Pliktbestemmelse Opplæringslova 9-3. Utstyr Pliktbestemmelse 50

177 Oversikt nytt delegeringsreglement Opplæringslova 9-4. Lærebøker og andre læremiddel Pliktbestemmelse Opplæringslova 9-5. Skoleanlegga Pliktbestemmelse Opplæringslova 9-6. Om reklame i skolen Pliktbestemmelse Opplæringslova 9a-2. Det fysiske miljøet Opplæringslova 9a-2. Det fysiske miljøet Pliktbestemmelse Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Pliktbestemmelse Opplæringslova 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Pliktbestemmelse (internkontroll) Opplæringslova Ansvarsomfang Pliktbestemmelse Opplæringslova Utlysing av stillingar Pliktbestemmelse Opplæringslova Mellombels tilsetjing Opplæringslova Kompetanseutvikling Pliktbestemmelse Opplæringslova Politiattest 2. avsnitt Opplæringslova Samarbeidsutval ved grunnskolar Opplæringslova 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Opplæringslova Elevråd ved grunnskolar Opplæringslova Opplæringslova Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp 13-3b. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for ulykkesforsikring Pliktbestemmelse 1. og 4. avsnitt Pliktbestemmelse 51

178 Oversikt nytt delegeringsreglement Opplæringslova Ansvaret for skoleskyss m.m. Pliktbestemmelse 1. avsnitt Opplæringslova Musikk- og kulturskoletilbod Pliktbestemmelse Opplæringslova 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Pliktbestemmelse Opplæringslova Kommunalt tilsyn med heimeopplæring Opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning Jf. 5-3 jf. 5-4 Opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning Jf. 5-3 jf. 5-5 Opplæringslova Skolefritidsordninga 5. og 7. avsnitt Opplæringslova Skolefritidsordninga Pliktbestemmelse Panteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven 6-1. Lovbestemt pant i fast eiendom 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi 6-1. Barns rett til helsekontroll 6-4. Barns rett til undervisning i helseinstitusjon Rettighet Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pasientskadeloven Personopplysningsloven Pasientskadeloven Personopplysningsloven Behandling av private reguleringsplanforslag Loven er aktuell når kommunen er behandlingsansvarlig 52

179 Oversikt nytt delegeringsreglement Innsigelse og vedtak av departementet Endring og oppheving av reguleringsplan Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad Områderegulering Oppstart av reguleringsplanarbeid Midlertidig forbud mot tiltak Varighet og frist Fristforlengelse Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger Erstatningstomt, midlertidig husrom Statens og fylkets overtakelse av eiendom 3. avsnitt, siste setning Pliktbestemmelse 3. avsnitt 2. avsnitt Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. og 2. setning Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. avsnitt 53

180 Oversikt nytt delegeringsreglement Tomtearrondering Tidspunkt for ekspropriasjon Utvidelse av ekspropriasjon Saksbehandling og offentlighet Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde Refusjonsenheten Refusjonspliktig areal Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon Fastsetting av refusjon 1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage Dispensasjonsvedtaket Midlertidig dispensasjon 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse Pliktbestemmelse 2. avsnitt 2. og 3. avsnitt 2. avsnitt 3. avsnitt 54

181 Oversikt nytt delegeringsreglement Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 2-1. Kart og stedfestet informasjon 2-1. Kart og stedfestet informasjon Forhåndskonferanse Sluttkontroll og ferdigattest Søknad om tillatelse Nabovarsel Behandling av søknaden i kommunen Behandling av søknaden i kommunen Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt Privatrettslige forhold Andre tidsfrister 2. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt 1. avsnitt 1. og 3. avsnitt 5. avsnitt 2. avsnitt Pliktbestemmelse 5. avsnitt 1. og 2. avsnitt 2. avsnitt 55

182 Oversikt nytt delegeringsreglement 2-2. Kommunalt planregister Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett Ansvar i byggesaker Omfang og varighet av ansvaret til ansvarlige foretak Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Tilsynsplikt Tilsynsplikt Tilsynets innhold 26-1 Opprettelse og endring av eiendom Vannforsyning Avløp Tilknytning til eksisterende private anlegg Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt Pliktbestemmelse 3. avsnitt 3. avsnitt 2. avsnitt 1. og 2. avsnitt 3. avsnitt Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt 2. og 3. avsnitt 56

183 Oversikt nytt delegeringsreglement Atkomst Fjernvarmeanlegg Byggegrunn, miljøforhold mv Sikringstiltak ved byggearbeid mv Tiltak på nabogrunn Sikring ved gjerde Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv Sikring av basseng, brønn og dam Den ubebygde del av tomta. Fellesareal Visuelle kvaliteter Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Tekniske installasjoner og anlegg 2. avsnitt 2. avsnitt 2. avsnitt 1. avsnitt 2. og 3. avsnitt 3. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt 3. avsnitt 57

184 Oversikt nytt delegeringsreglement Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll Kommunen kan delegere myndighet til å utøve sikkerhetskontroll 30-2 Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe Skilt- og reklameinnretninger Andre varige konstruksjoner eller anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning Pålegg om og forbud mot riving Pliktbestemmelse Bruksendring og riving av bolig Kommunen kan delegere myndighet til å behandle saker om endring og riving 58

185 Oversikt nytt delegeringsreglement Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer Utbedringsprogram Plikt til å forfølge ulovligheter Samordning av sanksjoner Forhåndsvarsel Pålegg om retting og pålegg om stans Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning Tvangsmulkt Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud Tvangsfullbyrdelse Overtredelsesgebyr Undersøkelse på fast eiendom Undersøkelse på fast eiendom 5-1. Medvirkning 1. avsnitt Pliktbestemmelse 2. avsnitt Pliktbestemmelse 59

186 Oversikt nytt delegeringsreglement Privatskolelova Privatskolelova Privatskolelova 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag 8-4. Vedtak av regional plan 9-2. Organisering 9-3. Planprosess og planinnhold 9-3. Planprosess og planinnhold 9-4. Overføring til regional plan 9-5. Uenighet 9-6. Gjennomføring og endring 9-7. Plansamarbeid mellom regioner og kommuner 3-6. Spesialundervisning og pedagogiskpsykologisk teneste 2-1. Godkjenning av skolar 3-3. Skolegangen 2. avsnitt jf avsnitt 1. avsnitt 2. og 3. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt 1. og 2. avsnitt Pliktbestemmelse 2. avsnitt 2. avsnitt Pliktbestemmelse 1. avsnitt, andre setning 1. avsnitt, tredje og fjerde setning og 2. avsnitt Privatskolelova 3-7. Skyss m.m. 2. avsnitt Privatskolelova 3-8. Helsetilsyn Pliktbestemmelse 60

187 Oversikt nytt delegeringsreglement Privatskolelova Privatskolelova Privatskolelova Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven 3-14 Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) 3-5. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 3-5. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse 3-1. Legeundersøkelse 3-2. Vedtak om tvungen observasjon 3-3. Vedtak om tvungent psykisk helsevern 3-6. Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet 1. avsnitt Pliktbestemmelse 3. og 4. avsnitt 2. avsnitt Pliktbestemmelse 3. avsnitt 4. avsnitt 3. avsnitt Pliktbestemmelse Psykisk helsevernloven 4-1. Individuell plan Pliktbestemmelse 2. avsnitt Rekvisisjonsloven 4 Pliktbestemmelse 2. avsnitt Rekvisisjonsloven 8 2. og 7. avsnitt Serveringsloven Serveringsloven Serveringsloven 5. Krav om etablererprøve Pliktbestemmelse Serveringsloven 8. Krav til søknaden 2. ledd Serveringsloven 9. Innhenting av uttalelser 2. og 3. ledd Serveringsloven 9. Innhenting av uttalelser Pliktbestemmelse 1. ledd Serveringsloven 10. Behandlingsfrist Pliktbestemmelse 61

188 Oversikt nytt delegeringsreglement Serveringsloven 11. Opplysnings- og meldeplikt 1. ledd Serveringsloven 13. Kontroll Serveringsloven 18. Suspensjon av bevilling Serveringsloven 22. Overdragelse av serveringssted 4. ledd Sivilbeskyttelsesloven 12. Kommunens plikter Pliktbestemmelse Sivilbeskyttelsesloven Sivilbeskyttelsesloven Sivilbeskyttelsesloven Sivilbeskyttelsesloven Sivilbeskyttelsesloven 13. Anskaffelse, lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell 14. Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse 15. Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen 18. Allmennhetens bistand ved evakuering 20. Etablering av offentlige og private tilfluktsrom Pliktbestemmelse 2. og 3. avsnitt Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 3. avsnitt, andre setning Sivilbeskyttelsesloven 21. Plikt til å opprettholde tilfluktsrom Sivilbeskyttelsesloven 22. Tilfluktsromtjeneste i beredskapssituasjoner Smittevernloven Smittevernloven 4-1. Møteforbud, stenging av virksomhet, Smittevernloven begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering Smittevernloven 4-4. Transport av smittefarlig materiale Pliktbestemmelse Pliktbestemmelse 1. avsnitt 1., 3., (4.) og 5. avsnitt jf. forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. 9 (3) 62

189 Oversikt nytt delegeringsreglement Smittevernloven 4-9. Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak 1. og 2. avsnitt Smittevernloven 7-1. Kommunens oppgaver 2., 4., 5., og 6. avsnitt Smittevernloven 7-1. Kommunens oppgaver Pliktbestemmelse 1. og 3. avsnitt Smittevernloven 7-2. Kommunelegens oppgaver 1. og 4. avsnitt Smittevernloven Smittevernloven Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap Pliktbestemmelse Jf. forskrift om tuberkulosekontroll 4-1 (2) og 4-9 (2) Jf. forskrift om tuberkulosekontroll 2-1, 2-3 og 4-1 (1) og forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram 2 Sosiale tjenester i NAV Sosiale tjenester i NAV Sosiale tjenester i NAV 3. Kommunens ansvar Pliktbestemmelse 1., 2. og 3. ledd Sosiale tjenester i NAV 3. Kommunens ansvar 4. ledd Sosiale tjenester i NAV 4. Krav til forsvarlighet Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 5. Internkontroll Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 6. Opplæring av kommunens personell Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 7. Kommunens økonomiske ansvar Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 3. avsnitt 63

190 Oversikt nytt delegeringsreglement Sosiale tjenester i NAV 14. Samarbeid med frivillige organisasjoner Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 15. Boliger til vanskeligstilte Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 16. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand 3. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 16. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 17. Opplysning, råd og veiledning Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 18. Stønad til livsopphold jf. 20 Sosiale tjenester i NAV 19. Stønad i særlige tilfeller jf. 20 Sosiale tjenester i NAV 21. Stønadsformer 4. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 22. Utbetaling av stønad Sosiale tjenester i NAV 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Sosiale tjenester i NAV 25. Refusjon i underholdsbidrag 1. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. Sosiale tjenester i NAV 27. Midlertidig botilbud Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 28. Rett til individuell plan 1. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 28. Rett til individuell plan Pliktbestemmelse 2. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 31. Iverksetting av programmet Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 32. Programmets varighet 1. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram Sosiale tjenester i NAV 34. Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold Sosiale tjenester i NAV 35. Kvalifiseringsstønad Sosiale tjenester i NAV 36. Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet Sosiale tjenester i NAV 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. 64

191 Oversikt nytt delegeringsreglement Sosiale tjenester i NAV 38. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser Sosiale tjenester i NAV 39. Utbetaling av kvalifiseringsstønad Sosiale tjenester i NAV 40. Trekk i framtidige utbetalinger m.m. Sosiale tjenester i NAV 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Pliktbestemmelse Sosiale tjenester i NAV 43. Innhenting av opplysninger Pliktbestemmelse 1. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 43. Innhenting av opplysninger 2. avsnitt Sosiale tjenester i NAV 49. Avgjørelse av tvister Spesialisthelsetjenesteloven 2-1b. Beredskapsplan Pliktbestemmelse Stadnamnloven 5. Fastsetjing av skrivemåten 2. avsnitt Stadnamnloven 6. Nærmare om saksbehandlinga 1. avsnitt, 5. setning Stadnamnloven 6. Nærmare om saksbehandlinga Pliktbestemmelse 1. avsnitt, 1. setning Stadnamnloven 12. Stadnamnregister Pliktbestemmelse 2. avsnitt Statens pensjonskasseloven 47 Pliktbestemmelse Straffeloven 39 g Straffeloven ledd Straffeprosessloven avsnitt Strålevernloven 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Tobakkskadeloven Tobakkskadeloven Tobakkskadeloven 13. Tilsyn med røykeforbudet Tobakkskadeloven 4 Bevillingsplikt 1. avsnitt Trudomssamfunnslova avsnitt Ny bestemmelse fra

192 Oversikt nytt delegeringsreglement Tvisteloven 2-1. Partsevne Rettighetsbestemmelse Bokstav b Valgloven Valgloven Valgloven 2-3. Ansvar for å opprette og oppdatere manntall. Utsendelse av valgkort. Valgloven 2-6. Utlegging av manntallet til offentlig Angir kommunens ansvar ettersyn Valgloven 2-7. Krav om retting. Oppdatering Pliktbestemmelse 3. avsnitt Plikt for valgstyret? Valgloven 2-8. Underretning om endringer i manntallet Angir kommunens ansvar Valgloven 6-7. Offentliggjøring av godkjente valglister Angir kommunens ansvar Valgloven Valgloven Valgloven 7-1. Trykking av stemmesedler Prinsipper for opptelling av stemmesedler Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene Angir kommunens ansvar Angir kommunens ansvar 1. avsnitt Angir kommunens ansvar Registrering av rettinger på stemmesedlene Valgloven Valgloven Protokollering av valg Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene Angir kommunens ansvar Angir kommunens ansvar Valgloven Oppgaver til valgstatistikk Angir kommunens ansvar Valgloven Valgobservasjon Angir kommunens ansvar 66

193 Oversikt nytt delegeringsreglement Vannressursloven 7 (vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen) jf. forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet etter vannressursloven Vannressursloven 9 (kvalitetsmål for vassdrag) Vannressursloven 11 (kantvegetasjon) 2. avsnitt Vannressursloven 16 (allmennhetens rådighet over vassdrag) Vannressursloven 53 (tilsyn) Pliktbestemmelse Vannressursloven 54 (internkontroll) Vannressursloven 55 (rett til opplysninger og synfaring) Vannressursloven 56 (oppsetting av vannmerker) jf. forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet etter vannressursloven Forutsetter at det er kommunen som er vassdragsmyndighet. Vannressursloven Vannressursloven Vannressursloven Vannressursloven 57 (undersøkelser) 59. (pålegg om retting) 61 (umiddelbar iverksetting ved vassdragsmyndigheten) 62 (bruk av andres eiendom ved iverksetting) Pliktbestemmelse 3. avsnitt 67

194 Oversikt nytt delegeringsreglement Vass- og avløpsanleggslova 3 Kommunale vass- og avløpsgebyr Veglova 17 Pliktbestemmelse Veglova 18 Pliktbestemmelse Veglova 30 Veglova avsnitt jf. 5. avsnitt Veglova 32 Veglova 33 Veglova 34 Veglova 36 Veglova 37 Veglova og 3. avsnitt Veglova 41 Veglova 42 Veglova 43 Veglova 44 Veglova 48 Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven 5 Skiltregler m.m. 3. og 4. avsnitt Vegtrafikkloven 8. Parkering. Vegtrafikkloven Pliktbestemmelse jf. forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr og forskrift om offentlig 31a. Gebyr for parkeringsovertredelser og parkeringsregulering visse andre overtredelser og parkeringsgebyr Vegtrafikkloven 38. Panterett og inndriving m.m. 2. avsnitt 68

195 Oversikt nytt delegeringsreglement Viltloven 36. Almenhetens jaktadgang Pliktbestemmelse 1. og 2. avsnitt Viltloven 37. Sammenslåing til felles viltområde 2. og 5. avsnitt Viltloven 38. Sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt 2. og 3. avsnitt Viltloven 38. Sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt Pliktbestemmelse 1. avsnitt Viltloven 40. Kontroll med betalt jegeravgift Viltloven Viltloven 48. Viltfondets og kommunens eiendomsrett 48. Viltfondets og kommunens eiendomsrett 2. avsnitt andre setning Pliktbestemmelse 3. avsnitt 69

196 Vedlegg 1 AVVIKSRAPPORTERING 2014 Hovedkategori HMS, fordelt på underkategorier: Hovedkategori Organisasjon/Internt, fordelt på underkategorier: Hovedkategori Tjeneste/Bruker, fordelt på underkategorier:

197 Familiens Hus Hovedkategori: Tjeneste/bruker Totalt: 123 avvik 1

198 Botjenester Hovedkategori: Tjeneste/bruker Totalt: 131 avvik 2

199 Solborg bo- og aktiviseringssenter Hovedkategori: Tjeneste/bruker Totalt: 223 avvik 3

200 Solborg bo- og aktiviseringssenter Hovedkategori: HMS Totalt: 110 avvik 4

201 Eiendom Hovedkategori: Organisasjon/internt Totalt: 35 avvik 5

202 Ski kommune ÅRSBERETNING 2014 med årsrapport på sporet til fremtiden

203 Forsidebilde: Skatepark ved Ski rådhus Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet

204 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 Årsberetning Regnskap og økonomisk analyse Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen Lånegjeld Økonomisk analyse Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement Mangfold, likestilling og etikk Mangfold og likestilling Universell utforming Etikk Betryggende kontroll Årsrapport Fakta om Ski kommune Befolkning Arbeidsledige Areal Viktige tema og resultater i Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger Stab/støtte Oppvekst Velferd Samfunn Andre tema og resultater Investeringer Overordnet målkart... 67

205 6 Politisk virksomhet Politisk organisasjonskart Kommunestyret for perioden Formannskapet for perioden Møtevirksomhet Utvalgene Saker og møtehyppighet Nordisk samarbeid Viktige politiske saker behandlet i Kommunestyret i Vedlegg Organisasjonskart Investeringsprosjektene

206 1 Innledning Formålet med årsberetningen er å beskrive kommunens resultater og aktiviteter. Resultatene må ses i forhold til de mål og premisser som settes i kommuneplan og budsjett og handlingsplan. Årsberetningen avleveres i henhold til krav i Kommunelovens 48 nr. 5. Kommuneplanen for Ski viser hva kommunen ønsker å fokusere på de kommende årene, både som lokalsamfunn og organisasjon. Planen definerer kommunens visjon: «Ski kommune - på sporet til fremtiden» Visjonen refererer både til Skis muligheter som regionalt kollektivknutepunkt for jernbane, og til utfordringer og ambisjoner for kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommunen har et ansvar overfor alle innbyggere. Tjenestetilbudet er sammensatt, og ofte er det enkelthendelser som får stor oppmerksomhet. I årsberetningen er det ønskelig å vise også de daglige resultatene, som ofte kommer uavhengig av det enkelte års prioriteringer. I dokumentet er det samlet et knippe historier fra ansatte, som gir grunn til å være stolt over resultatene som oppnås i Ski kommune. Denne historien sier noe om det å komme fra et annet land til Ski, og gir våre verdier «Åpenhet» og «Respekt» et ansikt: «De kom til Norge som flyktninger og bodde seks år i kommunal bolig her i Ski. Familien på fem er hardt arbeidende og godt etablert i kommunen, men på grunn av manglende egenkapital og lav inntekt fikk de ikke lån i banken. Boligkontoret kunne gi dem en ny start og gleden var stor den dagen kontrakten var signert. Barna vil nå vokse opp i et stabilt og trygt bomiljø, uten bekymring for å måtte flytte fra venner og kjente igjen.» Befolkningsveksten er fortsatt lav, men arbeidet med store planlagte investeringer i infrastruktur fortsetter. I 2014 åpnet Finstadtunet med 50 nye sykehjemsplasser, og flere midlertidige barnehager gjør at kommunen har ledig kapasitet i barnehagebyggene. Arbeidet med de fire store planene for fremtidig utvikling og bruk av kommunens arealer har vært prioritert, med tanke på vedtak før sommeren Planene er sentrale brikker i å håndtere den befolkningsveksten som vil følge med dobbeltspor fra Oslo. Den videreførte satsningen på ledningsnettet for vann og avløp, er også avgjørende for å møte befolkningsveksten. Kommunen driver et kontinuerlig effektiviserings- og omstillingsarbeid. Det er nødvendig med strammere økonomiske rammer. Lånegjelden øker, og når 2014 ga en uventet svak inntekt fra skatt og rammeinntekter, har kommunen måttet disponere reserver for å kunne avlegge et regnskap som samlet er innenfor budsjettert ramme. Selv om budsjettrammen er overholdt er det verdt å merke seg at driften viste et negativt resultat i Også om skatt og rammeinntekter skulle styrke seg i forhold til 2014, betyr økende gjeldsbelastning at det økonomiske handlingsrommet svekkes i årene fremover. Ski, 17. april 2015 Audun Fiskvik rådmann 1

207 2

208 Årsberetning

209 4

210 «Bru på Siggerud», foto av Kjersti Holst 2 Regnskap og økonomisk analyse Dette kapitlet omtaler Ski kommunes regnskap for 2014, samt historiske utviklingstrekk ved kommunens økonomi. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, en investeringsdel, balanseoppstilling og økonomisk analyse. Til slutt i kapitlet finnes en finansrapportering for året. 2.1 Driftsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap Reg. budsj Oppr. budsj Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg., prov. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Mindreforbruk Tabell Økonomisk oversikt drift, alle tall i kr

211 Regnskap og økonomisk analyse Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,5 mill. kroner. En viktig årsak er budsjettjusteringer foretatt ved andre tertialrapportering som friga fondsmidler. God budsjettdisiplin og høyere refusjoner enn forutsatt, er i tillegg årsaker til at 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd. Fra september ble det iverksatt betinget innkjøpsstopp og økt tilsettingskontroll. Innenfor overskuddet er det gjort avsetninger til økonomiplanfond i tråd med kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak. Kommunens disposisjonsfond er i sum økt med 19,3 mill. kroner, og utgjør samlet 205,2 mill. kroner ved utgangen av Disposisjonsfondene utgjør derved 10,6 prosent av brutto driftsinntekter. De største omdisponeringene av budsjettrammer for 2014 var i forhold til lønnsoppgjør Frie disponible inntekter Regnskap 2014 Reg. budsj Oppr. budsj Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Frie disponible inntekter Tabell Frie disponible inntekter, alle tall i kr Den største andelen av driftsinntektene består av frie inntekter, det vil si skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Rammetilskuddet er i all hovedsak avhengig av størrelsen på statlige rammer til kommunesektoren og utviklingen i folketallet i de aldersgruppene som etterspør kommunale tjenester. På grunn av inntektsutjevning fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, foretas det trekk i kommunens rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt bør derfor ses under ett. I 2014 utgjorde netto inntekstutjevning for Ski kommune om lag 24,8 mill. kroner eller 840 kroner per innbygger. De frie inntektene utgjorde om lag mill. kroner, fordelt på 614,3 mill. kroner i rammetilskudd, 770 mill. kroner i skatteinntekter og 7,3 mill. kroner fra andre generelle statstilskudd. Kommunens skatteinngang endte 20,7 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Kommunens skatteinngang per innbygger før inntektsutjevning, er på 103,3 prosent i forhold til landsgjennomsnittet. Endringen i skatteinntektene fra 2013 til 2014 ble for Ski på null prosent, mens kommunesektoren samlet hadde en økning på 1,9 prosent. Rammetilskuddet ble 10,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg, samt rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skolebygg ved reform 97. Tilskuddene ble 4 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes i hovedsak at rentenivået som ligger til grunn for store deler av tilskuddsgrunnlaget har ligget lavere enn budsjettert. 6

212 Regnskap og økonomisk analyse Finansinntekter/-utgifter Regnskap 2014 Reg. budsj Oppr. budsj Regnskap 2013 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Tabell Netto finansinntekter/-utgifter, alle tall i kr Netto finansinntekter/-utgifter viser et mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er høyere likviditet enn budsjettert. Gjennomsnittslikviditeten har holdt seg jevnt høyt de senere år, inkludert Det var budsjettert med 300 mill. kroner, mens faktisk gjennomsnittslikviditet endte på om lag 461,9 mill. kroner i Dette bidro til økte renteinntekter på 5,1 mill. kroner i forhold til regulert budsjett på kommunens innskudd 1. Dette til tross for at gjennomsnittlig inntektsrente for 2014 på kommunens konsernkonto ble 2,86 prosent, det vil si lavere enn budsjettert rente på 3,25 prosent. I 2013 lå gjennomsnittsrenten på 2,91 prosent. Kommunens renteutgifter på lån ble 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette kan begrunnes med at renten gjennom hele 2014 har holdt seg svært lavt, og lavere enn budsjettert rente på 2,75 prosent. Gjennomsnittlig rente, fast og flytende, har ligget på om lag to prosent gjennom året. Kommunen er i en situasjon der lånerenten gjennom hele 2014 har vært lavere enn innskuddsrenten. Kommunens avdragsutgifter i 2014 genereres av gjeld tatt opp før , det vil si året etter året låneopptaket har funnet sted. I forhold til regulert budsjett ble avdragsutgiftene på kommunens lån 3,3 mill. kroner høyere. Rådmannen har ved regnskapsføring av avdrag lagt til grunn økonomireglementets premiss om 30 års nedbetalingstid. Dette er godt innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag. I henhold til Kommunestyrets vedtak 125/14 ble det innfridd ekstraordinært på kommunens lån. Ekstraordinære avdrag på om lag 100 mill. kroner ble dekket av ubundne investeringsfond. Slike ekstraordinære avdrag føres mot investeringsregnskapet, og vises derfor kun i Hovedoversikt investering Avsetninger Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Frie disponible inntekter Tabell Overordnede avsetninger, alle tall i kr 1 Renteinntekter for både konsern, boligkontoret og startlån, dessuten utbytte fra forsikringsleverandør. 7

213 Regnskap og økonomisk analyse Bruk og avsetninger i dette avsnittet gjelder kun virksomhetsovergripende poster. I tillegg kommer bruk og avsetninger av/til fond på virksomhetsnivå, for eksempel øremerkede midler. Det var budsjettert med avsetninger til fond på drøyt 1,1 mill. kroner. Regnskapet viser et netto forbruk av fond på drøyt 0,9 mill. kroner. Kommunen har i 2014 gjennomgått sine tidligere fondsavsetninger. Hensikten har vært å sikre at fondene er rett klassifisert i forhold til de bindinger som ligger på midlene. Omklassifiseringen ble gjort ved vedtak i kommunestyrets sak 124/14. Ubundne avsetninger I henhold til oversikten ovenfor, har kommunens ubundne avsetninger økt med 34,1 mill. kroner. Samtidig ble det brukt om lag 14,1 mill. kroner av ubundne avsetninger direkte mot virksomheter. I sum betyr det at ubundne driftsfond ble økt med om lag 20 mill. kroner. Den viktigste årsaken til økningen er disponering av regnskapsmessig overskudd 2013, hvor kommunestyret i sak 60/14 satte av 21,2 mill. kroner til økonomiplanfond. For å sikre god sporbarhet ble disponeringen av regnskapsmessig overskudd 2013 først satt av til økonomiplanfond før det ble disponert videre. Konsekvensen av dette er at beløp for ubundne avsetninger vises to ganger. Føringen har en tilsvarende motpost, slik at netto avsetninger er i tråd med forutsetningene. Andre viktige poster er avsetning på 11,6 mill. kroner til økonomiplanfond, jf. kommunestyrets budsjettvedtak for Videre er 12,8 mill. kroner satt av til økonomiplanfond etter en omklassifisering av bundne fond. For øvrig er det brukt knapt 12 mill. kroner av økonomiplanfond i tråd med forutsetningene for kommunestyrets vedtak i sak 85/14. Innen driften er det mot virksomhetsnivå brukt 6,3 mill. kroner av kommunens disponible midler til å dekke utgifter knyttet til kommunens arbeid med de fire store planarbeidene; Ski sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus. Det er i tillegg anvendt drøyt 5 mill. kroner til å finansiere tilskudd til andre kommuner for barn bosatt i Ski kommune, men som i 2014 benyttet privat barnehage i annen kommune. Videre er det disponert midler fra fond i tråd med vedtak for disponering av overskudd 2013 eller tilsvarende avsetninger tidligere år; eksempelvis læremateriell i skolen, midler til kulturskoletimen, stipendmidler til ansatte etc. Bundne avsetninger Føringer mot bundne avsetninger er i hovedsak knyttet til nevnte omklassifisering av midler i kommunestyrets sak 124/14. I tillegg følger bruken av midler eksterne føringer som gjelder Follo Byggetilsyn og ordningen med statlig finansiering av tilfluktsrom. I tillegg er det på virksomhetsnivå brukt netto 22,6 mill. kroner av bundne fond. Bundne fond innen selvkostområdene, er redusert med 24,5 mill. kroner. Kommunens brukerbetalinger har over noen år bygd opp fond på området, mens de økte kostnadene i 2014 bidro til å redusere fondene. Sistnevnte kostnadsøkning, er en ventet konsekvens av de nødvendige investeringene i vann og avløpsnettet. For øvrig viser regnskapet en rekke føringer mot bundne fond, for de tilfellene der det foreligger eksterne føringer fra tilskuddsyter eller giver. 8

214 Regnskap og økonomisk analyse Til fordeling drift Nedenfor vises resultat per virksomhet sammenlignet med regulert budsjett, opprinnelig budsjett og forrige regnskapsår. Virksomhet Regnskap 2014 Reg. budsj Oppr. budsj Avvik Regnskap Rådmannskontor Økonomi Fellestjenester IKT HR (personal) Sum Stab/støtte Pedagogisk virksomhet Ski skole Hebekk skole Finstad skole Langhus skole Vevelstadåsen skole Siggerud skole Kråkstad skole Bøleråsen skole Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole Barnehager Familiens hus Sum Oppvekst Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Kråkstadtunet omsorgsboliger Botjenester Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Dagsentre NAV Samhandlingsenheten Sum Velferd Plan/bygg/geodata Eiendom Kommunalteknikk KT Brann, Feiing, Renovasjon Kultur og fritid Sum Samfunn Virksomhetsovergripende Kirkeformål Sum Virksomhetsovergripende Annet Virksomhetene samlet Tabell Fordelt til drift alle virksomheter, alle tall i kr Midler fordelt til drift endte med et mindreforbruk på 19,1 mill. kroner. Sammenlignet med rapporteringer høsten 2014 er dette et bedre resultat enn forventet. Viktige årsaker til det er streng budsjettdisiplin og høyere refusjoner fra staten enn tidligere estimert. Mindreforbruket på drift gjorde at kommunestyrets opprinnelige budsjettvedtak om styrking av økonomiplanfond kunne gjennomføres. 9

215 Regnskap og økonomisk analyse Mindreforbruket på 19,1 mill. kroner består av 12,7 mill. kroner på virksomhetenes drift, samt virksomhetsovergripende poster inklusiv pensjon som endte på 6,1 mill. kroner, i tillegg til kirkeformål som hadde et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner i Stab/støtte Kommunalområdet Stab/støtte hadde til sammen netto merforbruk på 5,1 mill. kroner ved årsslutt Merforbruket skyldtes hovedsakelig vedtatt innsparingskrav knyttet til sykefravær som ikke har latt seg realisere. Det har dessuten vært noe merforbruk på utgifter knyttet til etablering av kursrom for kommunens ansatte i Westgaarden, samt lisenser og utgifter til innleie av innkjøpsrådgivere. Merforbruket ble oppveiet av noe ledighet i stillinger der det har vært forsvarlig. Oppvekst Kommunalområdet Oppvekst hadde til sammen netto mindreforbruk på 0,7 mill. kroner ved årsslutt Mindreforbruk kan hovedsakelig knyttes til høyere sykelønnsrefusjoner enn faktisk brukt til vikar, samt ledighold av stillinger grunnet tilsettingskontroll. Dessuten har lavere forbruk av varer og tjenester enn budsjettert, grunnet innkjøpsstopp, bidratt positivt til resultatet. Merforbruket skyldes hovedsakelig økt antall plasseringer av barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Økte tilskuddssatser til private barnehager, flere Ski-barn som gikk i private barnehager i andre kommuner, samt økt behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder, i henhold til 5-7 i Opplæringsloven, var også medvirkende faktorer til merforbruket. Velferd Kommunalområdet Velferd hadde til sammen netto mindreforbruk på 22,4 mill. kroner ved årsslutt Mindreforbruket kan hovedsakelig knyttes til utsatt oppstart av rehabiliteringsavdelingen på Finstadtunet, høyere refusjonsinntekter for beboere med spesielt ressurskrevende tjenester, høyere vederlagsinntekter for langtidsopphold på institusjon, samt utsatt oppstart av avlastningsbolig. Innkjøpsstopp og ansettelseskontroll gjennom årets siste måneder bidro også til mindreforbruket. Merforbruket skyldes hovedsakelig høyere aktivitet og flere oppdrag enn det som var lagt til grunn i budsjettet for Hjemmetjenesten i Antall brukere med behov for hjemmesykepleie har økt i løpet av året og et stadig større antall blir skrevet ut fra sykehus til hjelp hjemme. Det har også vært et merforbruk i forhold til økonomisk sosialhjelp, særlig knyttet til økning i gjennomsnittlig stønadsbeløp. Samfunn Kommunalområdet Samfunn hadde til sammen netto merforbruk på 5,3 mill. kroner ved årsslutt Merforbruket skyldtes etablering og drift av paviljonger ved Kråkstad skole og Mork, samt økte utgifter knyttet til prosjekter under utredning. 10

216 Regnskap og økonomisk analyse Mindreforbruket kan hovedsakelig knyttes til merinntekt på geodata i form av gebyrinntekter, samt tilbakeføring av midler fra partskonto hos Statens kartverk. Det er også mottatt høyere refusjonsinntekter enn budsjettert og det har vært mindre vikarbruk. Felles drift, virksomhetsovergripende Området består av midler til lønnsoppgjør som fordeles til virksomhetene gjennom året, overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik på betalt pensjonspremie til pensjonsselskapene, tilskudd til interkommunale virksomheter, samt tapsføring av kundefordringer. Disse postene viser et samlet netto mindreforbruk på 6,1 mill. kroner. Lønnsoppgjør og seniortiltak Utgifter til lønnsoppgjør og seniortiltak viste et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i Besparelsen kan knyttes til utgifter til lønnsoppgjør 2014 som på grunn av streik og senere virkningsdato for utbetaling av lønnstilleggene, ble 0,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. I tillegg ble utgiftene til seniortiltak 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Pensjon Pensjonsområdet, inklusiv arbeidsgiveravgift, viste en mindreutgift på til sammen 17,1 mill. kroner i forhold til budsjett Merinntekten utgjøres av årets premieavvik som viser en merinntekt på 2,7 mill. kroner og amortisering av tidligere års premieavvik som ga en merutgift på 2,6 mill. kroner. Innbetalt pensjonspremie ble 17 mill. kroner lavere enn forutsatt. Tilskudd til interkommunale virksomheter I 2014 hadde Ski kommune utgifter på til sammen 80,3 mill. kroner til interkommunale virksomheter, hvor Ski kommune er deltaker. Totalt gir dette et merforbruk i forhold til budsjett på 3,5 mill. kroner. Utgiftene knytter seg til: 37,7 mill. kroner til interkommunale virksomheter med budsjett og regnskap på virksomhetsovergripende konti, på felles drift virksomheter; - Follo kvalifiseringssenter IKS - Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat 27 - Kemneren 27 - Follo barne- og ungdomsskole - Follo legevakt IKS - Follo barnevernvakt IKS - Krise- og incestsenteret i Follo IKS - Landbrukskontoret - EMPO 42,6 mill. kroner til interkommunale virksomheter budsjettert og regnskapsført på virksomhet Kommunalteknikk; - Nordre Follo brannvesen, feiing - Nordre Follo brannvesen, sivilforsvar - Nordre Follo renseanlegg IKS - Follo Ren IKS De interkommunale virksomhetene som blir budsjettert og regnskapsført på virksomhetsovergripende konti, viste et netto merforbruk på 1 mill. kroner. Regulert budsjett viste 36,7 mill. kroner og regnskapsførte utgifter ble 37,7 mill. kroner. For mer utfyllende informasjon vises det til de enkelte samarbeid sine egne årsberetninger. 11

217 Regnskap og økonomisk analyse Virksomhetsovergripende Det virksomhetsovergripende merforbruket på 11,4 mill. kroner må ses i sammenheng med at budsjetterte skatteinntekter ble vedtatt nedjustert i sak 16/14 uten at det samtidig ble vedtatt inndekning. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringsbudsjettet Det er ikke budsjettert med overføring fra drift- til investeringsregnskapet i I henhold til tidligere års lovpålagte ordning ble merverdiavgiftskompensasjon inntektsført i driftsregnskapet, for deretter å bli overført til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 inntektsføres dette direkte i investeringsregnskapet. Kirkeformål mv. Kirkeformål består av tilskudd til Ski kirkelige fellesråd og tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Området viste et samlet mindreforbruk på 0,37 mill. kroner i Mindreforbruket kan forklares med inntekt av merverdiavgiftskompensasjon på 0,95 mill. kroner. Kompensasjon av avgift fra både 2013 og 2014 er inntektsført i Tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn for 2014 endte 0,58 mill. kroner høyere enn budsjettert. 12

218 Regnskap og økonomisk analyse «Høstløv», foto av Berit S. Lier 2.2 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap Investeringer anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidl. års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket Tabell Økonomisk oversikt, investering, alle tall i kr Investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket finansieringsbehov på 153,5 mill. kroner. Den manglende finansieringen skyldes i hovedsak at eiendomssalg ikke er realisert i tråd med budsjettforutsetninger. I tråd med regelverket vil finansiering fremkomme ved behandling av regnskapet i juni. Over investeringsregnskapet er det foretatt en ekstraordinær nedbetaling av lån på 100 mill. kroner. Nedbetalingen er finansiert av ubundet investeringsfond i tråd med eget vedtak. 13

219 Regnskap og økonomisk analyse Årets finansieringsbehov Investeringer anleggsmidler Regnskapet viser at det er gjennomført investeringer i anleggsmidler for 354,5 mill. kroner, mens regulert budsjett er på 341,6 mill. kroner. Det justerte investeringsbudsjettet er med andre ord godt avstemt mot realistisk fremdrift for året. For ytterligere kommentarer til de enkelte prosjektene vises det til Vedlegg 2). Utlån og forskutteringer I 2014 ble det lånt ut 35,6 mill. kroner i startlån. For ytterligere kommentar til startlån og selve ordningen vises det til eget avsnitt lenger bak i dette kapitlet. Kjøp av aksjer og andeler Posten gjelder hovedsakelig kjøp av andeler i KLP etter bytte av pensjonsleverandør. Investeringsfond ble belastet med 26,4 mill. kroner. Beløpet inkluderer om lag 16 mill. kroner som kommunen fikk utbetalt fra KLP ved overgang til DnB som pensjonsleverandør, samt 10 mill. kroner ekstra som ble dekket av økonomiplanfond. Avdrag på lån (ordinære avdrag startlån og ekstraordinære avdrag ordinære lån) Kommunens avdragsutgifter i 2014 genereres av gjeld tatt opp før , det vil si året etter året låneopptaket har funnet sted. Gjennomførte investeringsprosjekter ble i 2014 hovedsakelig finansiert ved låneopptak. Kommunestyret vedtok imidlertid i 125/14 å nedbetale gjeld ekstraordinært, tilsvarende 100 mill. kroner, finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Ekstraordinære avdrag på kommunens ordinære lån føres i investeringsregnskapet. Det ble i tillegg betalt om lag 60 mill. kroner i avdrag på startlånsordningen til Husbanken i Av dette utgjør ekstraordinære avdrag 49,3 mill. kroner og ordinære avdrag 10,8 mill. kroner. Avsetninger Det ble avsatt 2,8 mill. kroner i 2014 til investeringsfond. Av dette ble det i henhold til budsjett avsatt 1,5 mill. kroner til Orgelfond. De resterende 1,3 mill. kroner ble avsatt til fond innløste startlån Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Investeringene blir hovedsakelig finansiert ved låneopptak. I 2014 har kommunen imidlertid hatt flere andre store inntektskilder som har bidratt til å redusere lånebehovet. Salg av anleggsmidler Det ble solgt tomter for om lag 49 mill. kroner i Håndtverksveien på Langhus, herav ble 24,5 mill. kroner inntektsført i 2014 i henhold til anordningsprinsippet. Budsjettet viste 140 mill. kroner, og mindreinntekten bidro til underdekning i investeringsregnskapet. Tilskudd til investeringer I tråd med budsjettet ble det mottatt 56 mill. kroner i investeringstilskudd for Finstadtun II. I tillegg fikk kommunen 5 mill. kroner i investeringstilskudd til fellesareal på dagaktivitetssenteret ved Finstadtun II, som det ikke var budsjettert med. 14

220 Regnskap og økonomisk analyse Det var også budsjettert med boligtilskudd på kjøp av boliger tilsvarende 2,4 mill. kroner. Grunnet tidligere års innsendte søknader, som ble utbetalt først i 2014, mottok kommunen til sammen 11,2 mill. kroner i boligtilskudd. Resterende tilskudd er knyttet til spillemidler på 8,6 mill. kroner. Det budsjetteres ikke med spillemidler da utbetalingsåret ofte er ukjent. Kommunen har mottatt følgende i 2014: Delutbetaling FolloTRYKK arena på 3,7 mill. kroner Sluttutbetaling Kråkstadhallen på 3,2 mill. kroner Sluttutbetaling Ski ishall på 1,5 mill. kroner Kommunen har i tillegg mottatt spillemidler som er videreformidlet til lag og foreninger på 0,2 mill. kroner. Kompensasjon merverdiavgift Merverdiavgift på investeringer inntektsføres fra og med 2014 direkte i investeringsregnskapet. Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag på utlån gjaldt hovedsakelig startlån og beløp seg til 60,1 mill. kroner, herunder både ordinære og ekstraordinære avdrag. Andre inntekter Posten består av refusjoner fra staten, kommuner og private, på tilsammen 5 mill. kroner Sum finansiering Bruk av avsetninger Hoveddelen av posten, om lag 100 mill. kroner, gjelder det ekstraordinære avdraget på kommunens ordinære lån, finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Det ble i tillegg kjøpt andeler i KLP etter bytte av pensjonsleverandør. Investeringsfond ble belastet med 26,4 mill. kroner. Herunder om lag 16 mill. kroner som kommunen fikk utbetalt fra KLP ved overgang til DnB som pensjonsleverandør, samt 10 mill. kroner ekstra som ble dekket av økonomiplanfond. Resten av forbruket er knyttet til årets finansiering av orgel i henhold til vedtak. Innkjøp av traktor til kommuneskogen ble også belastet ubundet investeringsfond. 15

221 Regnskap og økonomisk analyse «En fin vinterdag på Kråkstad», foto av Hans Vestre 2.3 Balansen Balanseoppstillingen under viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Tabell Balansen, alle tall i kr Kommentar til tabellen Tabellen viser at total gjeld økte med 321,2 mill. kroner fra 2013 til Den langsiktige gjelden økte med 286,1 mill. kroner, herunder en økning på kommunens pensjonsforpliktelser med 186,8 mill. kroner. Tabellen viser også at kommunens egenkapital har økt med 36,7 mill. kroner i Til tross for en økning i egenkapitalen så øker Ski kommunes gjeld raskere, noe som bidrar til at gjeldsgraden også er økende. Over tid vil dette være begrensende for kommunens økonomiske handlingsfrihet. Omløpsmidlene Omløpsmidlene utgjør likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer. I kommuneregnskapet blir inntekter bokført i det de blir kjent, og ført som en fordring i balansen. Anleggsmidler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk og blir aktivert i balansen. Varige driftsmidler gir grunnlag for KOSTRA-avskrivninger. Kommunens andel av pensjonsmidler i pensjonsselskapene er inkludert i anleggsmidlene. Disse utgjør 1,629 mrd. kroner ved utgangen av Det er en økning på 123,1 mill. kroner siden Økningen skyldes at ansatte opparbeider seg større pensjonsrettigheter for hvert år. 16

222 Regnskap og økonomisk analyse Gjeld Gjeld består av både kortsiktig og langsiktig gjeld samt pensjonsforpliktelser. Kortsiktig gjeld består i hovedsak av utgifter som er bokførte, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til for eksempel det offentlige og ansatte. Langsiktig gjeld utgjør 4,705 mrd. kroner ved utgangen av 2014 og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen har tatt opp. Pensjonsforpliktelsen utgjør 2,167 mrd. kroner. Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i forutsetninger om lønnsvekst, levealder m.m. for kommunens ansatte. Egenkapital Egenkapitalen inkluderer alle bundne og ubundne drifts- og investeringsfond, prinsippendringskonti, årets regnskapsmessig mer-/mindreforbruk for både drift og investering, samt kapitalkonto. 17

223 Regnskap og økonomisk analyse «Steganstadhagen Langhus», foto av Berit S. Lier 2.4 Lånegjeld Det ble tatt opp nytt lån til finansiering av investeringer i desember 2014, og kommunens langsiktige brutto lånegjeld økte med 99,3 mill. kroner, sett bort fra pensjonsforpliktelser. Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Brutto lånegjeld UB Utlån/ubrukte lånemidler Netto lånegjeld UB Tabell Utviklingen i kommunens lånegjeld fra , alle tall i kr Kommentar til tabellen Kommunens brutto lånegjeld har økt fra 2,44 mrd. kroner i 2013 til 2,54 mrd. kroner i Som følge av kommunens ekstraordinære innløsning av lån på 100 mill. kroner i desember 2014 er netto lånegjeld redusert fra 1,97 mrd. kroner i 2013 til 1,86 mrd. kroner i 2014, totalt en reduksjon på 110,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes også ubrukte lånemidler. Utlån og ubrukte lånemidler på tilsammen 676,6 mill. kroner gjelder startlån til innbyggerne, sosiale lån samt ubrukte lånemidler. De ubrukte lånemidlene beløper seg til 336,5 mill. kroner, herunder 40,7 mill. kroner til startlån. Posten for ubrukte lånemidler har steget med 210,1 mill. kroner fra Den relativt store økningen i ubrukte lånemidler kan forklares ved at kommunen tok opp mer i lån i 2014 enn vedtaket tilsa, jf. egen Finansrapport. Figur Restsaldo på ordinære lån, lån som tilhører Boligforvaltningen og startlån, alle tall i kr Figur Restsaldo per låneinstitusjon, alle tall i kr Figur Diagrammet skiller mellom lån med fast eller flytende rente, eksklusiv Boligforvaltningen og startlån 18

224 Regnskap og økonomisk analyse Kommunen tar ikke opp egne lån til selvfinansierende investeringsprosjekter. Tall fra 2014 viser at selvfinansierende prosjekter utgjør om lag 40 prosent av den totale prosjektmassen. Netto lånegjeld på 1,86 mrd. kroner tilsvarer en lånegjeld per innbygger på kr , redusert fra kr Startlån Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken satser i høy grad på boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte. Det oppfordres til effektiv bruk av disse, og Ski kommune har i mange år utnyttet ordningene godt. For Ski kommunes del gjenspeiles dette i relativt høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte. Ny forskrift om startlån ble gjeldende fra , og gjør ordningen mer målrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet, der den tidligere først og fremst var rettet mot unge førstegangsetablerere. Tidligere år har det vært en nedgang i antall saker hvor kommunen finansierer hele boligkjøpet, men dette vil kunne endre seg som følge av ny forskrift. Sakene er blitt mer komplekse og krever nært samarbeid mellom ulike instanser i kommunen. Det er arbeidet aktivt med «leie til eie», og flere leietakere i kommunale boliger har nå kjøpt seg bolig. En del har også fått lånetilsagn som ikke er benyttet. Boligprisene i Ski stiger fremdeles, og mange med lånetilsagn når derfor ikke opp i budrunder. Startlån er spesielt viktig for førstegangsetablerere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, etter at bankene strammet inn på generell finansiering og spesielt på fullfinansiering av boliglån. Det antas at bankene vil fortsette å være restriktive med utlån til disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke. I 2014 har Boligkontoret mottatt 197 søknader om startlån, og det ble utbetalt 35,6 mill. kroner fordelt på 44 saker/husstander. Dette er en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til 2013, men fordelt på omtrent like mange saker. Det ble innfridd lån ekstraordinært til Husbanken for 48 mill. kroner i Det budsjetteres ikke med ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger. Det ble i 2014 ikke bokført tap på startlånsordningen. Renteinntektene endte på 9,4 mill. kroner, omtrent likt som i 2013, og 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Renteutgiftene for 2014 endte på 8,4 mill. kroner, det vil si om lag 1,1 mill. kroner lavere enn budsjettert, noe som har sammenheng med de gunstige lånerentene. Kommunens avdragsutgifter endte på 10,8 mill. kroner. Mottatte avdrag endte på bare 4,5 mill. kroner, hele 9 mill. kroner lavere enn budsjettert, og 5,3 mill. kroner lavere enn i

225 Regnskap og økonomisk analyse «Blåveisen tittet tidlig frem i år», foto av Berit S. Lier 2.5 Økonomisk analyse Det er et stadig økende behov for tjenester fra Ski kommune, enten det knyttes til befolkningsøkning eller lokal oppfølging av statlige satsningsområder. Statlig finansiering er begrenset, samtidig som det forutsettes effektivisering, og forventningene til kvalitet i tjenestene øker. Fokus på effektiv drift innad i kommunen er nødvendig for å ivareta en viss grad av egenfinansiering ved investeringer. For høyt aktivitetsnivå i tjenestene, sammen med økte renter og avdrag, vil gi kommunen store utfordringer. Kommunen har imidlertid et uutnyttet inntektspotensial i eiendomsskatt, men har til nå besluttet å tilpasse tjeneste- og investeringsnivå til inntektene fra øvrige inntektskilder, for eksempel salg av anleggsmidler/tomter. Nedenfor vises et utvalg indikatorer som gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i Ski kommunes økonomi. Indikatorene belyser kommunens økonomiske handlingsfrihet, og hvordan denne har utviklet seg. Alle vurderingene i dette kapitlet baserer seg på foreløpige konserntall fra KOSTRA per publisering om ikke annet er opplyst. Det vil si at kommunens andeler i ulike organisasjonsformer utenfor kommunekassen er inkludert Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) Netto driftsresultat er det mest sentrale begrepet når det gjelder kommunens handlefrihet. Kommuneloven setter i realiteten et krav om at en kommune må ha et positivt driftsresultat, slik at den klarer å dekke sine løpende utgifter, inkludert renter og avdrag, med de ordinære driftsinntektene. For å håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden, anbefaler Fylkesmannen et netto driftsresultat over tid på over tre prosent. Netto driftsresultat endte på minus 34,2 mill. kroner, tilsvarende minus 1,8 prosent av driftsinntektene. I denne beregningen benyttes ikke konserntall. Gjennom siste fireårsperiode, kan kommunen imidlertid vise til et positivt netto driftsresultat på 3,2 prosent. En vesentlig årsak til det negative driftsresultatet er svikten i skatteinntekter. Skatteinngangen endte om lag 30 mill. kroner under opprinnelig budsjett, og viser nullvekst fra 2013 til Den samlede svikten i forhold til opprinnelig budsjett for skatt- og rammeinntekter ble om lag 25,8 mill. kroner. Lavere gebyrinntekter enn budsjettert innen 20

226 Regnskap og økonomisk analyse selvkostområdene virket også negativt inn på netto driftsresultat. Dette kompenseres ved bruk av bundne fond i den samlede regnskapsavslutningen. Ski kommune, endte i 2014 med et negativt driftsresultat på minus 1,4 prosent Prosent Ski Landet Akershus Kostragruppe 13-1,4 Figur Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden Diagrammet viser utviklingen de siste ti år. Som det fremgår av diagrammet har Ski kommune siden 2009 hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat, med en topp i 2012 på 6,3 prosent. Kommunen har de tre siste årene til og med 2013 ligget godt over Fylkesmannens anbefalinger, og dessuten høyere enn både landet, snittet for Akershus kommunene og KOSTRA-gruppe 13. Men som diagrammet viser endte 2014 på et negativt netto driftsresultat. Brutto resultatgrad, det vil si resultatgrad før renter og avdrag men inklusive avskrivninger, endte på minus 0,2 prosent, mot 4,9 prosent i Brutto resultatgrad er vanlig å sidestille med resultatbegrepet i privat næringsliv. 1 I sammenligning med andre kommuner benyttes konserntall fra KOSTRA. 21

227 Regnskap og økonomisk analyse Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har til løpende drift. Disposisjonsfond er oppsparte midler som gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Disse er de eneste fondene som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet ,6 Prosent Ski Landet Akershus Kostragruppe 13 Figur Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i perioden Disposisjonsfondene bør være av en slik størrelse at de kan dekke opp kortsiktige svingninger, og har dessuten betydning for hvor raskt kommunen kan omstille seg ved vesentlige rammeendringer. Disposisjonsfondene i Ski kommune utgjorde ved utløpet av 2014 om lag 205,2 mill. kroner. Dette er en god buffer til å handle kortsiktig. I forhold til brutto driftsinntekter viser KOSTRA-tallene at disposisjonsfondene har ligget relativt stabile i årene , men har hatt en kraftig økning de siste tre årene. Fra 2011 til 2014 har disposisjonsfondene økt med mer enn 150 prosent i forhold til brutto driftsinntekter. Ski kommune ligger nå høyest sammenlignet med referansegruppene, med unntak av snittet for kommunene i Akershus som ligger på 12,2 prosent i

228 Regnskap og økonomisk analyse Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir derved et bilde på hvordan kommunens handlefrihet til drift utvikler seg. I diagrammet skilles det på rente- og avdragsdelen for Ski kommune. Dette bidrar til å illustrere hvordan endringer i rentemarkedet påvirker friheten til å disponere driftsinntektene. Kommunens andel gjeld, som skal avdras, økte forholdsvis mer enn bruttoinntektene Prosent ,8 3, Ski avdrag Ski renter Landet Akershus Kostragruppe 13 Figur Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter i perioden Rente- og avdragsbelastningen har vært jevnt stigende fra 2005 til en topp i 2010, for deretter å gå noe ned mot 2011 og I 2013 og 2014 øker det noe igjen. Økningen i 2014 er knyttet til avdrag, mens rentene er stabile. Den ekstraordinære innbetalingen på 100 mill. kroner klassifiseres som investering, og vil først få virkning på diagrammet for Kommunens avdrag utgiftsføres på bakgrunn av gjeld ved inngangen til året og påvirkes således av lånopptak året før. Lånopptak som skyldes investeringer på selvfinansierende områder finansieres ved økt brukerbetaling og vil over tid ikke påvirke kommunens handlingsfrihet. Markedets lave netto rentekostnader, med bakgrunn i stabilt lave innlånsrenter og gode vilkår på kommunens innskudd, bidrar til å holde renteutgiftene på et lavt nivå. Kommunens gjeld er økende og virker her mot de lave rentene, noe som også påvirker avdragsdelen, som har økt betydelig fra 2013 til Netto lånegjeld per innbygger i 2014 ligger på om lag kroner. Det tilsvarer over kroner mindre per innbygger enn i Dersom kommunen finansierte det manglende eiendomssalget med opptak av lån ville netto lånegjeld per innbygger øke til i overkant av kroner. 23

229 Regnskap og økonomisk analyse Frie inntekter per innbygger Ski kommune hadde i 2014 frie inntekter (skatt og rammetilskudd) tilsvarende kr per innbygger. Det er en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til De frie inntektene utgjorde 96,2 prosent av landsgjennomsnittet. Kroner Figur Frie inntekter per innbygger i perioden Ski Landet Akershus Kostragruppe 13 Inntektssystemet stimulerer kommuner med spesielle utfordringer, med økte frie inntekter. Kommunene i Akershus og i kommunegruppe 13 er folkerike og sentralt beliggende kommuner, og har en mer lettdrevet behovsprofil. Slike kommuner prioriteres relativt lavt i inntektssystemet. Dette gjenspeiles i KOSTRA-tallene som viser at både Ski kommune og referansegruppene ligger lavere enn landet for indikatoren frie inntekter per innbygger. Indikatoren har en naturlig stigende trend som følge av prisvekst. 24

230 Regnskap og økonomisk analyse «Enslig blad på gresset», foto av Muhannad Awad 2.6 Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement Likviditet All overskuddslikviditet er i 2014 plassert på kommunens konsernkonto hos hovedbankforbindelsen (DNB), i henhold til Ski kommunes Finansreglement punkt 4, som gir anledning til dette. Gjennomsnittslikviditeten for 2014 har vært 461,9 mill. kroner. Det er 162 mill. kroner mer enn budsjettert. Den høye likviditeten skyldes at kommunen har over 336 mill. kroner i ubrukte lånemidler ved årsslutt, herunder 40,7 mill. kroner på startlån. Det var budsjettert med salg av anleggsmidler/tomter i 2014 tilsvarende 140 mill. kroner, som i all hovedsak ikke ble realisert, samtidig som investeringsbudsjettet ble nedjustert med om lag netto 77 mill. kroner i sak om Revisjon av investeringsbudsjettet, samt første og andre tertialmelding. Snittrenten på innskudd har i 2014 vært 2,86 prosent pro anno. Det er noe lavere enn ved utgangen av 2013 da den var 2,91 prosent. Avkastningsreferansen for plassering av overskuddslikviditet er ST1X 1. Avkastning for ST1X for 2014 har vært 1,32 prosent. Til sammenligning lå den på 1,59 prosent for Langsiktig gjeld Ski kommune hadde per en samlet lånegjeld på om lag 2,54 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Gjelden har økt med 99,3 mill. kroner siden , ekskl. pensjonsforpliktelser. Fordeling per kreditor Beløp Andel Kommunalbanken ,1 % KLP Kommunekreditt ,5 % Husbanken ,4 % Totalt ,0 % 1 ST1X er en statsobligasjonsindeks med fast durasjon (varighet) på 0,25 år, som viser en estimert utvikling for investeringer gjort i statskasseveksler (hvor porteføljen hele tiden er vektet slik at de har tre måneder til forfall). ST1X brukes av mange for å illustrere «risikofri rente». 25

231 Regnskap og økonomisk analyse Andre parametre Det største lånet er i Kommunalbanken og utgjør 17,7 prosent av porteføljen. Lån 1 med forfall inntil 12 måneder frem i tid utgjør 17,5 prosent av porteføljen. Andel fast/flytende rente for lånene er henholdsvis 43,2 prosent og 56,8 prosent. Gjennomsnittlig, vektet restløpetid for lånene er 5,4 år. Gjennomsnittlig, vektet rente for lånene er 1,97 prosent. Styringsrenten til Norges Bank ble nedjustert og ligger på 1,25 prosent per Renten har før det ligget uendret på 1,5 prosent siden 15. mars Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Gjelden er forvaltet i henhold til Finansreglementet til Ski kommune, bortsett fra på ett punkt: Finansreglementets pkt. 7.1 setter begrensninger for lånopptak, blant annet ved at opptaket skal ha dekning i budsjettvedtak. Kommunens lånopptak gjort 12. desember 2014 var høyere enn daværende budsjettvedtak ga mulighet for. Avviket er knyttet til at kommunen i en periode på 18 dager har hatt et lånopptak som var om lag 210 mill. kroner høyere enn vedtatt. Den økonomiske effekten av avviket var en netto renteinntekt på kr I de 18 dagene hvor lånopptaket falt utenfor finansreglementet har pengene vært plassert på konsernkonto hos kommunens faste bankforbindelse. 1 Gjelder lån som finansieres av kommunekassen og VA. Lån innenfor boligforvaltningen finansieres av husleieinntekter og startlån finansieres av tilsvarende utlån til kunder. 26

232 «Skogen bugner av sopp nå», foto av Berit S. Lier 3 Mangfold, likestilling og etikk Ski kommune skal i det daglige praktisere mangfold og likeverd. Det er viktig å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, kulturell bakgrunn, seksuell legning m.m. Dette gjelder både overfor Ski kommunes innbyggere og for de ansatte i kommunen. 3.1 Mangfold og likestilling Kommunen har flere politiske utvalg som spesielt retter seg mot arbeidet for likestilling og fravær av diskriminering for kommunens brukere: Eldrerådet uttaler seg i alle saker som angår de eldre sine levekår Rådet for likestilling og funksjonshemmede arbeider for full deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet uttaler sg om alle saker som angår ungdommens levekår Barn og unges kommunestyre, BUKS, uttaler seg om fordeling av midler til tiltak ved skolene og andre spørsmål som opptar elevene. Ski kommune har vedtatt «Prosedyre for likestilling og mangfold», som skal sikre lik behandling av alle arbeidstakere. Ski kommunes lønnspolitikk slår fast, i henhold til Likestillingsloven, at ansatte skal ha lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn osv Status rekruttering Ved utlysning av stillinger benyttes Ski kommunes mangfoldserklæring som lyder «Ski kommune ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn». «Prosedyre for likestilling og mangfold» understreker også at positiv særbehandling av menn eller kvinner kan benyttes ved ansettelser i særskilte kvinne- eller mannsdominerte yrker. I rekrutteringsprosesser har kommunen fokus på likebehandling av søkere, der målet er å tilsette den best kvalifiserte søkeren uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn m.m. I 2013 inngikk Ski kommune en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som slår fast at minst én person med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, såfremt 27

233 Mangfold, likestilling og etikk vedkommende er kvalifisert for stillingen. I løpet av 2014 har Ski kommune tatt i bruk et nytt rekrutteringssystem, hvor man på en enkel måte kan kartlegge om avtalen blir fulgt opp av virksomhetene. Etter overgangen til nytt rekrutteringssystem i mai 2014 var det totalt 19 personer som ble vurdert som aktuelle til intervju, mens elleve personer ble innkalt, fem av disse ble gitt tilbud. Planen er å gjennomføre ny opplæring for å sikre at alle som arbeider med rekruttering i kommunen er nøye med å registrere riktige opplysninger i systemet, slik at kvaliteten på tallene forbedres i Status kjønnsfordeling Av fast ansatte utgjør kvinner 80,8 prosent og menn 19,2 prosent. Kjønnsfordelingen av ansatte per kommunalområde har vært stabil de siste årene. Totalt for 2014 viser tabellen imidlertid en svak økning av menn innenfor området oppvekst. Kjønnsfordelingen av fast ansatte per kommunalområde fordelte seg slik ved utgangen av Fast ansatte kvinner Fast ansatte menn Område Andel Antall Andel Antall Kommunalområde Stab/støtte 66 % 50 pers. 34 % 26 pers. Kommunalområde Oppvekst 87 % 830 pers. 13 % 122 pers. Kommunalområde Velferd 85 % 770 pers. 15 % 135 pers. Kommunalområde Samfunn 39 % 80 pers. 61 % 128 pers. Tabell Kjønnsfordelingen av fast ansatte Status gjennomsnittslønn Oversikt som viser gjennomsnittslønn per kjønn og stillingskode blir brukt som underlagsmateriale i de lokale lønnsforhandlingene, hvor også medarbeidere som er i foreldrepermisjon ivaretas. Tallene i tabellen under gjelder fast ansatte per Kvinner Kategori Antall Andel Gj.sn. lønn kvinner Kvinners lønn i % av menns Antall Menn Andel Gj.sn. lønn menn HTA kap. 3, virksomhetsledere % % % HTA kap. 3, kommunalsjefer 1 33 % % 2 67 % HTA kap. 4 totalt, unntatt lederstillinger % % % HTA kap. 4B, ufaglærte % % % HTA kap. 4B, faglærte % % % HTA kap. 4B, høyskoleutdannede (3 år) % % 34 9 % HTA kap. 4B, høysk.utd. m. ytt. spes. utd % % 2 4 % HTA kap. 4B, krav om mastergrad % % 0 0 % HTA kap. 4B, ledere % % % HTA kap. 4C, totalt unntatt lederstillinger % % % HTA kap. 4C, ledere % % 5 22 % HTA kap. 5, fagstillinger % % % HTA kap. 5, ledere 7 39 % % % Tabell Kommunens lønns- og ansattfordeling mellom kvinner og menn. Ansatte i flere stillinger med ulik lønn telles her flere ganger 28

234 Mangfold, likestilling og etikk Tabellen viser hvordan kjønnene er fordelt i henhold til KS Hovedtariffavtalens (HTA) inndelinger i kapitler og stillingsgrupper, samt hva kvinners lønn utgjør i prosent av menns lønn. Innenfor flere av disse stillingsgruppene ser man at kvinner og menns lønn er tilnærmet lik. Likevel er det fortsatt flere av gruppene hvor dette ikke er tilfelle. Blant annet har kjønnsforskjellen økt blant fagstillinger i kapittel 5, noe kommunen vil ha fokus på å rette opp under senere års forhandlinger. Kommunen vil kontinuerlig ha fokus på likelønn for å utjevne forskjellene. Ved lokale lønnsforhandlinger var likelønn, også i 2014, et prioritert område, særlig i forhold til kommunens virksomhetsledere. I forhandlingene gikk arbeidsgiver aktivt inn for å heve avlønningen av kvinnelige virksomhetsledere, noe som har gitt gode resultater. I 2014 var kvinners lønn i prosent av menns lønn 98 prosent for denne gruppen, og i 2013 var prosenten Status deltidsstillinger Per var det 838 fast ansatte i redusert stilling i Ski kommune, noe som tilsvarer 39,1 prosent av alle ansatte. Statistisk sett er det oftest kvinner og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som innehar deltidsstillinger. Som tiltak mot eventuell ufrivillig deltid vurderer kommunens ledere fortløpende og i samråd med berørte tillitsvalgte, muligheten for sammenslåing av deltidsstillinger før utlysning/ekstern ansettelse i ledige stillinger. Flere ansatte i Ski kommune har som et resultat av dette fått høyere stillingsprosent. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, arbeider også med deltidsproblematikk. I 2014 arrangerte arbeidsgruppen, blant annet ved hjelp av OU-midler, inspirasjonsseminar for ledere og ansatte innen pleie og omsorg. Seks virksomheter innen denne sektoren har utarbeidet lokale planer for tiltak og har også dannet en egen prosjektgruppe som høsten 2014 gjennomførte kartlegging i virksomhetene vedrørende uønsket deltid. Kartleggingen viste at om lag 70 prosent ønsket høyere stillingsprosent. Arbeidsgruppen har som mål å redusere deltidsstillinger med fem prosent hvert år til og med 2017, samt å tilby alle ansatte med uønsket deltid ønsket stillingsstørrelse. Arbeidsgruppen fortsetter arbeidet i Status utdanning Arbeidstakere kan søke om stipendmidler for å dekke utgifter knyttet til etter- og videreutdanning. Gjennom stipendordningen fikk 40 medarbeidere, av totalt 42 søkere, innvilget søknad om sentrale stipendmidler i Av innvilgede stipender ble 35 tildelt kvinner og fem tildelt menn. Ansatte innen pleie og omsorg fikk også tildelt stipendmidler finansiert av fylkeskommunen gjennom «Kompetanseløftet». Kommunen har opprettet en lønnskompensasjonsordning for grunnutdanning på deltid, hvor ansatte kan søke om å få kompensert en del av sin lønn under studier. Det er totalt åtte plasser i ordningen og per var alle kvinner. I henhold til Hovedtariffavtalens kap. 4.A.4. gjennomfører kommunen årlige kompetanseforhandlinger. I 2014 fikk 35 arbeidstakere, av totalt 44 søkere, innvilget kompetansetillegg på bakgrunn av fullført etter- eller videreutdanning, hvorav 33 var kvinner og to var menn. Karriereutvikling og eventuelle kompetansehevende tiltak er også et tema under de årlige, individuelle medarbeidersamtalene. 29

235 Mangfold, likestilling og etikk Status tilrettelegging Gravide «Prosedyre for oppfølging av gravide arbeidstakere» ble revidert i 2013 og skal sørge for at Ski kommune bidrar til at gravide ansatte skal kunne stå i arbeid lengst mulig. Ski kommune tilrettelegger også for betalte ammepauser i arbeidstiden. Det er ansatt en rådgiver/jordmor for å følge opp tilretteleggingen for gravide. I løpet av 2014 har rådgiveren hatt 153 samtaler fordelt på 16 av virksomhetene i kommunen. Oppfølgingen i 2014 samsvarer godt med at tilbudet blir benyttet av de aller fleste av Ski kommunes ledere og gravide ansatte, hvis man legger til grunn at om lag syv prosent av kvinner i alderen år til enhver tid er gravide. Endret/nedsatt funksjonsevne Ski kommune tilrettelegger for at ansatte med nedsatt eller endret funksjonsevne skal kunne beholde sitt arbeidsforhold på ulike måter. Som eksempler nevnes det tilrettelegging med diverse hjelpemidler, utstyr og oppfølging av bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging av arbeidstid, -sted og -oppgaver, utprøving av restarbeidsevne og/eller omplassering til ny stilling. I 2014 ble 11 personer omplassert til nye stillinger (fast eller vikariat) i Ski kommune av helsemessige årsaker. Seniorpolitiske tiltak Ski kommune har flere seniorpolitiske tiltak med det formål å få ansatte til å stå lenger i jobb. Eksempler på tiltak er blant annet obligatorisk lederopplæring med deltakelse fra hovedtillitsvalgte og kommunens hovedverneombud, systematisk medarbeidersamtale med seniorperspektiv, seniordag for ansatte over 55 år og individuell tilrettelegging som letter den enkeltes jobbhverdag. Eksempler på slik tilrettelegging kan være redusert arbeidstid, kompetansehevende tiltak og tilrettelegging for økt mobilitet i organisasjonen (jobbrotasjon). Andre ordninger Kommunens permisjonsordninger kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Det samme gjelder for tilrettelegging av arbeidstid og avtale om fleksitid. Kommunen tilrettelegger også for at ansatte skal kunne delta på obligatoriske norskkurs. Ski kommune har søkt om støtte til norskopplæring gjennom VOX 1 og i 2014 fikk 17 ansatte innvilget norskkurs. Av disse var fire menn og 13 kvinner. 1 VOX er et sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. Et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. De legger til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. 30

236 Mangfold, likestilling og etikk «Stille augustkveld», foto av Hans Vestre 3.2 Universell utforming Kommunen legger Diskriminerings- og tilgjengelighetslova av 2009 til grunn som et minimumskrav og skal bestrebe seg på å gjennomføre denne standarden i kommunale publikumsbygg. Kommunens planbestemmelser legger dessuten klare føringer når det gjelder universell utforming, og dermed hensynet til likestilling og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne Status universell utforming Kommunens vedtak av 21. januar om opprettelse av en ressursgruppe for universell utforming har blitt fulgt opp. Gruppen legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en strategi for universelt utformede formålsbygg/publikumsbygg innen Gruppen har vært tungt inne i arbeidet med områdeplanene og legger føringer for arbeidet med universell utforming i kommunen. Gruppen har søkt og fått tildelt prosjektmidler. Nye skoler, barnehager og andre kommunale nybygg settes opp i henhold til universell utforming, slik at alt er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det tilrettelegges også for ansatte med muskel-, rygg- og/eller hofteproblemer, samt andre slitasjeskader, i form av at de blir tildelt egnede stoler, heve-/senkepult, tildeles fysisk lettere arbeid og/eller skjerming fra kveldsarbeid. I 2013 gikk alle virksomheter med turnusordning over til turnusjobbing hver tredje helg. Endringen av turnusordningen har blitt evaluert i 2014 og på bakgrunn av evalueringen vil ordningen bli videreført. 31

237 Mangfold, likestilling og etikk «Bukkestitjern», foto av Geir Arne Evje 3.3 Etikk Ski komme har «Åpenhet» og «Respekt» som sine grunnleggende verdier, og kommunen er hele tiden i en prosess hvor det søkes å jobbe etter disse verdiene. I 2014 har også virksomhetene jobbet aktivt med etikk og etterlevelse av egne valgte verdier. Ski kommune har utarbeidet og vedtatt etiske retningslinjer for kommunens arbeidstakere. Verdiene «Åpenhet» og «Respekt» ligger til grunn for og gjenspeiles i de etiske retningslinjene. Etikk skal også være en del av den enkeltes daglige refleksjon i utførelsen av arbeidet. De etiske retningslinjene skal sikre etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse, noe som er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunens ansatte. De etiske retningslinjene innebærer blant annet at: Ansatte skal utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte Ansatte skal unngå situasjoner som medfører konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, og skal ikke delta i behandling av saker hvor man er inhabil Ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke handlinger, saksforberedelse og vedtak Ansatte skal forholde seg lojalt til vedtak som er fattet Alle ansatte har taushetsplikt om forhold som ikke skal ut til uvedkommende Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet Ansatte skal ved utøvelse av skjønn vurdere alle relevante hensyn og gi likeverdig behandling Retningslinjene slår også fast at kommunen skal ha et arbeidsmiljø hvor det er legitimt å ta opp eventuelle kritikkverdige forhold. Kommunen har et varslingsmottak som blant annet behandler saker vedrørende mobbing, trakassering, diskriminering og/eller økonomisk kriminalitet. Det foreligger en egen prosedyre for varsling, som beskriver behandlingen av kritikkverdige forhold. Gjennom kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» kan arbeidstakere enkelt melde inn avvik til leder, og systemet gir også enkel tilgang til alle kommunenes prosedyrer og retningslinjer, samt gjeldende lovverk. Dette er også tatt inn i de etiske retningslinjene i Det er ikke notert urettmessig forskjellbehandling i strid med Likestillingsloven, Diskrimineringsloven eller Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i

238 Mangfold, likestilling og etikk Etikk i virksomhetene Virksomhetene har jobbet med verdier på ulike måter: Skolene og barnehagene i Ski kommune har også i 2014 vært involvert i «Lærerprofesjonens etiske plattform», etter initiativ fra Utdanningsforbundet. Plattformen gjelder alle pedagoger som arbeider i skole eller barnehage, uavhengig av organisasjonstilhørighet. I 2014 ble det blant annet arrangert et åpent møte for alle pedagoger i kommunen og et seminar for ledere og tillitsvalgte innen barnehage og skole. I tillegg har det blitt gjennomført egne foredrag for tillitsvalgte og temaet drøftes/diskuteres på alle samlinger for tillitsvalgte innen området. Follo barne- og ungdomsskole har utarbeidet dokumentet «Skolens verdier og plattform» hvor det slås fast at skolens verdier skal vises i praksis og at verdiene er grunnlaget for å skape et godt miljø. I 2014 ble det arrangert en personalkveld med fokus på anerkjennende kommunikasjon, samt at skolens verdier har blitt drøftet i ulike fora jevnlig. Det ble også gjennomført en hel planleggingsdag med fokus på yrkesetikk med tittelen «Etikk, profesjon, verdier og standarder». Virksomhet Dagsentre har arbeidet videre med KS prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene», samt virksomhetens verdier gjennom å samle og analysere historier som kan illustrere verdier i praktisk handling. Dette arbeidet er med på å skape mening og felles anerkjennelse i en pågående prosess. Slik kan verdier i praksis åpne for en kritisk, handlingsorientert refleksjon og man kan analysere eventuelle sprik mellom ord og handling. Barnehagene har arbeidet med en felles verdi, «Raushet», for å innarbeide denne i barnehagenes verdigrunnlag. I styrermøtene har man fokusert på å drøfte betydningen av verdien og det har også blitt utnevnt verdiobservatører på møtene som kan gi tilbakemeldinger på om og i hvilken grad man har etterlevd verdien. Den enkelte barnehage i kommunen skal også forankre sine verdier i årsplanen, noe Siggerud og Skoglia barnehage er gode eksempler på. 33

239 Mangfold, likestilling og etikk «Bakkanefossen i Gaupesteinmarka», foto av Christian Olsen 3.4 Betryggende kontroll Kommunens kontroll utøves i ulik form på alle nivå og i alle tjenester. Kommunen overholder kommunelovens krav til organisering med kontrollutvalg, og med rådmannen som øverste leder for administrasjonen. Administrasjonen er organisert med 32 virksomheter. Virksomhetslederne rapporterer til faste kommunalsjefer, ordnet etter de ulike tjenesteområdene. Rådmann og kommunalsjefer har faste ukentlige møter hvor aktuelle saker behandles. Rådmann, kommunalsjefer, virksomhetsledere og rådmannens stabsfunksjoner møtes månedlig i virksomhetslederforum, som et ledd i internkontrollarbeidet. Blant de viktigste tiltakene som er gjennomført i 2014 og som er under iverksetting nevnes: Justert kommunalsjefenes virksomhetsporteføljer, og klargjort fagansvar for ulike utviklingsområder. Tydeliggjøring av nettverkenes rolle som møtearena mellom virksomhetene. Økt tilgjengelighet av referat fra, og oppfølging av behandlinger i rådmannens ledergruppe. Rådmannens ledergruppe og kvalitetsrådgiver har deltatt på KS-nettverk «Rådmannens internkontroll», i alt fire samlinger fra november 2014 til mai Gjennomført fylkesmannens beredskapsøvelse med gode tilbakemeldinger på planer og kontroll. Mer aktiv bruk av Kvalitetslosen som Internkontrollsystem, herunder avvikshåndtering, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), prosedyrer/retningslinjer og dokumentasjon av opplæring. Det er laget en plan for gjennomgang og oppdatering av sektorovergripende dokumenter. Internkontroll har vært tema på virksomhetsledersamling høsten 2014, «Hvordan holde orden i eget hus». 34

240 Mangfold, likestilling og etikk Mer fokus på og bruk av ROS i virksomhetene, før igangsettelse av tiltak. Det er laget en styringskalender for virksomhetsledere, hvor ulike frister fremkommer. Skifte av økonomi- og personalssystem som sikrer fortsatt utvikling og ivaretakelse av lovkrav, herunder forberedelser til innføring av A-meldingen fra 1. januar Fremover vil fokus være på økt bruk av e-handelsplattform for rammeavtaler og innføring av egen prosjektmodul. Strengere maskinell kontroll ved behandling av utbetalinger til leverandører. Forbedret IKT-infrastruktur med styrket driftssikkerhet, som fremover vil følges opp av forbedret sikring av sikker sone, forbedring i kontroll av datatrafikk, og ytterligere innsnevring av tilgang for brukerne slik at man kun får tilgang til nødvendige data. Det er under bygging nytt datasenter med forbedret fysisk sikring. Etablering av kjøretøykontor med ansvar for kommunens personbiler. Dette styrker kostnadskontrollen og styrker kontrollen med at bilene er i god sikkerhetsmessig stand. Arbeidet med adgangskontroll kommunale bygg, herunder skallsikring av skolene, videreføres. Det er planlagt etablering av nye nøkkelskap i Hjemmetjenesten. Disse vil effektivisere håndteringen av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler. 35

241 36

242 Årsrapport

243 38

244 «Høstfest», foto av Berit S. Lier 4 Fakta om Ski kommune 4.1 Befolkning Ved utgangen av 2014 hadde Ski kommune et samlet innbyggertall på Fra 2013 til 2014 økte innbyggertallet med 0,8 prosent, tilsvarende 233 personer. 49 prosent av disse var kvinner. Av veksten på 233 personer var ni personer i alderen 0-17 år og 88 personer var i alderen år. 136 personer var 67 år eller eldre. Gjennomsnittsalderen har økt med ett år for hvert femte år, siden 1994, dvs. fra 35 år i 1994 til 39 år i Innbyggertall i kommunen Tabellen viser innbyggertallet fordelt på ulike aldersgrupper i perioden Aldersgr år år år år år år år år år år Totalsum Vekst fra året før 0,9 % 0,8 % 1,2 % 2,0 % 1,3 % 1,2 % 0,80 % 0,79 % Tabell Befolkning fordelt etter aldersgruppe,

245 Fakta om Ski kommune Det er forholdsvis liten endring i tallene fra år til år, også innenfor de ulike aldersgruppene. På mange måter vil derfor Skis befolkning 1 kunne kalles stabil. Selv om innbyggertallet har vokst i perioden, har veksten blitt lavere fra år til år. Dersom samme utvikling fortsetter vil kommunen runde innbyggere en gang mot slutten av Antall innbyggere ved utgangen av 2014 ligger 345 personer under prognosen som fremgikk av Budsjett og handlingsplan En grafisk fremstilling av befolkningen fordelt etter ettårige aldersgrupper, viser hvordan befolkningen i 2014 fordeler seg på ulike aldre. Figur Grafisk fremstilling av antall innbyggere etter ettårig alder i 2004 og 2014 Figuren forklarer hvordan innbyggertallene utvikler seg over tid. Som linjene viser, trekker 2014-linjen med seg historien i 2013-befolkningen, og en topp for ti år siden, forklarer deler av en topp ti år senere. I figuren er det også forskjell på de ulike ettårige aldersgruppene, selv i dem som ligger etter hverandre Utviklingen i folketilveksten For å se nærmere på hva veksten i kommunen består av, er det naturlig å se på nettoinnflytting (innflytting minus utflytting) og fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) Figur Folketilvekst i perioden Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst 1 Alle tall som er benyttet i befolkningsavsnittet er hentet fra SSBs tall per februar

246 Fakta om Ski kommune Linjen helt øverst i figuren viser utviklingen i den totale folketilveksten, som i 2014 var 233 personer 1. Søylene viser henholdsvis fødselsoverskuddet og nettoinnflyttingen. I 2010 ligger kurven på toppnivå, noe som skyldes at nettoinnflyttingen var mer enn dobbelt så høy som året før. Det året var boligbyggingen i Ski høy, noe som førte til at mange flyttet til Ski fra andre kommuner. Året etter falt veksten ned på et normalnivå igjen. De siste fire årene har nettoinnflyttingen og fødselsoverskuddet bidratt omtrent like mye til folketilveksten Utvikling barn og unge Barn og unge utgjør en viktig del av befolkningen. Både veksten i de ulike aldersgruppene og forholdet dem imellom er svært stabile over tid, og fra et år til et annet. Fra 2013 til 2014 økte antall barn/unge i alderen 0-19 år med totalt 38 personer år 1-5 år 6-12 år år år Figur Utviklingen i aldersgruppene «barn» og «unge» i perioden I gruppen 1-5-åringer, er antall barn redusert med 75 fra i fjor, samtidig som neste aldersgruppe, 6-12 år, har økt tilsvarende. Bak tallene skjuler det seg forskjeller i de ettårige aldersgruppene. Fra 2013 til 2014 var det for eksempel en nedgang på 52 barn i «1-åringer». I barneskolealder har antall barn økt med 76 fra 2013 til 2014 og i ungdomsskolealder har antall barn gått ned med 12 i samme tidsrom Utvikling voksne Karakteristisk for den voksne delen av befolkningen er at aldersgruppen år ligger om lag på samme nivå i perioden etter 2010, men er noe avtagende i Veksten i 2010 i denne gruppen skyldtes mest sannsynlig bygging av nytt boligfelt, som tiltrakk seg denne aldersgruppen, og som statistikken viser, tok med seg sine 1-5 åringer. I den voksne aldersgruppen er det gruppen år som vokser mest og har jevn økning over tid. Andelen innbyggere i alderen år utgjør 59 prosent av Skis befolkning. 1 SSB: Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år. Den er ikke helt sammenfallende med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. 41

247 Fakta om Ski kommune år år Figur Utviklingen i aldersgruppen «voksne» Utvikling eldre Aldersgruppen år vokser absolutt mest i antall personer, og representer 57 prosent av befolkningsveksten i 2014, med en økning på 132 personer. Aldersgruppen 90 år pluss har stabilisert seg og ligger på omtrent samme nivå gjennom siste treårsperiode år år 90 år + Figur Utviklingen i aldersgruppen «eldre» i perioden I 2014 utgjør aldersgruppen 67 år pluss 13 prosent av totalbefolkningen. Sammenlignes alle aldersgruppene, 0-19 år, år og 67 år pluss, utgjør gruppen definert som «voksne», til sammen 59 prosent av befolkningen. 42

248 Fakta om Ski kommune 61,0 % 60,3 % 60,2 % 60,6 % 60,3 % 60,3 % 60,2 % 59,8 % 59,4 % 59,2 % 51,0 % 41,0 % 28,9 % 31,0 % 28,7 % 28,4 % 28,4 % 28,1 % 27,9 % 27,9 % 27,6 % 27,6 % 21,0 % 11,0 % 1,0 % -9,0 % 10,8 % 11,0 % 11,0 % 11,2 % 11,6 % 11,9 % 12,3 % 12,9 % 13,3 % år år 67 år + Figur Andel barn, unge, voksne og eldre i perioden Befolkningen i Ski er altså fortsatt en ung befolkning, selv om tallene viser at det er nedgang i andelen barn og i andelen voksne. Andelen eldre øker gjennom perioden. 43

249 Fakta om Ski kommune «Rimfrost», foto av Geir Arne Evje 4.2 Arbeidsledige Den registrerte arbeidsledigheten i Ski per var på 2,5 prosent, tilsvarende 390 personer, mot 2,4 prosent og 387 personer i Det vil si en økning på tre personer fra 2013 til Tilsvarende tall ved utgangen av 2014 for Akershus, var også 2,5 prosent. I desember 2014 lå arbeidsledigheten i Norge på 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Historisk har arbeidsledigheten i Ski variert mellom om lag arbeidsledige siden 1997 og frem til Før 1997 var tallene betydelig høyere helt tilbake til 1990, med en topp i 1993 på om lag 550 arbeidsledige. 4.3 Areal Grunnlag for analysen er hentet fra arealressurskart (AR5), og grunnlaget for grønnstruktur og idrettsanlegg er hentet fra kommuneplankartet. Ski kommune Kommunens samlede areal 165,5 km 2 165,5 km 2 Herav areal innenfor markalovens virkeområde 77,9 km 2 77,9 km 2 Arealene er fordelt slik: Sum produktivt jordbruksareal dekar dekar Sum skogbruksareal dekar dekar Sum bebygd areal og samferdsel dekar dekar Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark dekar dekar Av ovenstående areal utgjør: Sum grønnstruktur og friområder dekar dekar Sum idrettsanlegg dekar dekar Figur Fordeling av kommunens areal

250 «Ski Magasinleir, sommersol», foto av Anita Ingierd 5 Viktige tema og resultater i Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede plan, og følges opp gjennom økonomiplanen. Viktige rulleringer av planer i 2014: Oppfølging av planprogram for områderegulering Ski sentrum Oppfølging av planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst Oppfølging av planprogram for områderegulering Ski vest Oppfølging av planprogram for områderegulering Langhus sentrumsområde Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i mars 2014, K-sak 22/14 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble vedtatt i desember 2014, K-sak 118/14 Igangsetting av prosjekt om universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Kommunedelplaner Vedtatt Kommuneplan for gir overordnede rammer for samfunns- og tjenesteutvikling for Ski kommune, og ble vedtatt Virksomhet Plan, bygg og geodata overtok ansvaret for hele planarbeidet i kommunen våren Det har vært arbeidet mye med kommunedelplan for Ski øst, områdeplan for Ski sentrum, Ski vest og Langhus sentrum, også kalt «De fire store». Det er under hele perioden avholdt orienteringsmøter med grunneiere og private utbyggeraktører. Det har dessuten vært avholdt månedlige seminarer med politikerne. I desember ble planene klargjort for overlevering til politisk behandling. På kommunens nettside er det nå opprettet en egen side for «Byutvikling», og her gis utfyllende informasjon om «De fire store», anleggsarbeid som pågår i sentrum, Ski stasjon og Follobanen. Virksomheten har også produsert «Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune». 45

251 Viktige tema og resultater i Plansamarbeid Kommunen har deltatt i regionale utviklingsoppgaver, blant annet plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus og konseptvalgutredning for Østre linje. Dette er fora som i stor grad er med på å påvirke utviklingen av Ski kommune, og det er viktig å være representert her. I områdene som «De fire store» omfatter, har det vært forbud mot tiltak i påvente av planene, noe som har preget sakspågangen til planavdelingen i kommunen. Det er likevel mottatt 54 andre plansaker. Videre har oppfølgingsarbeid til regulering av E18, Ski stasjon og Follobanen vært viktige oppgaver. Kommunestyret vedtok i 2014 at også arbeidet med private reguleringsplaner skal gjennomføres til selvkost Universell utforming Kommunens vedtak av 21. januar om opprettelse av en ressursgruppe for universell utforming ble fulgt opp. Gruppen legger føringer for hvordan kommunen skal utforme en strategi for universelt utformede formålsbygg/publikumsbygg innen Gruppen har vært tungt inne i arbeidet med områdeplanene og legger føringer for arbeidet med universell utforming i kommunen. Gruppen har søkt og fått tildelt en del prosjektmidler Kommunal trafikksikkerhetsplan Planen følges opp fortløpende. Alle kommunale barnehager og skoler har en person som er ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeidet, og folkehelserådgiver ivaretar oppfølging av arbeidet gjennom nettverksmøter og individuell oppfølging på forespørsel. 44

252 Viktige tema og resultater i 2014 «Rådhuset i vannspeil», foto av Berit S. Lier 5.2 Stab/støtte Skifte av økonomisystem Kommunen gikk i 2014 over til Agresso som ERPsystem. Bakgrunnen var at den tidligere SAPløsningen ERV ble faset ut fra leverandørens side før avtalt leveranse fra 2009 var oppfylt. Prosjektet startet i desember 2013 og allerede i mai var alle konverteringer gjennomført. De vesentligste funksjonene innen lønn, regnskap og HR er tatt i bruk for både kommunen og særregnskapene. I løpet av «Det er lagt ned hundrevis av ekstratimer for å komme i mål med Agresso. Og i mål kom vi, til tross for både svette og tårer. At fraværet samtidig var rekordlavt, vitner om stor lojalitet til jobben som gjøres, og til de nærmeste kollegaene. Det kan alle være stolte av.» året ble også støtte til innkjøpsprosesser implementert, og kommunen er nå koblet til den nasjonale e-handelsplattformen. Systemet ble tilpasset A-melding innen årsslutt. Kommunen har nå et standard økonomisystem som brukes i nær halvparten av landets kommuner IKT-strategi Arbeidet med implementering av IKT-strategien som ble vedtatt i 2013 fortsatte inn i «IKT-løft» vil gi kommunen bedre tjenester over tid. Nesten alt av grunnmuren er nå skiftet ut, og kommunen står godt rustet til videre forbedringer. Ny IKT-organisasjon ble implementert. Arbeidet med å etablere nytt serverrom for kommunen ble påbegynt i 2014, og beregnes ferdigstilt første halvår I løpet av april 2014 gikk kommunen over fra Windows XP til Windows 7. Dette medførte også at pc er ble skiftet ut Lærlinger Kommunen markedsfører seg positivt gjennom arbeidet med å rekruttere og ta inn lærlinger/lærekandidater, noe som også påvirker fremtidig rekruttering. Fokuset i 2014 har vært på å rekruttere flere mannlige lærlinger til fagene barne- og ungdomsarbeider og helsearbeider. I 2014 var henholdsvis 10 og 20 prosent av lærlingene innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsfaget menn. Nærmere 20 prosent av lærlingene i Ski kommune har innvandrerbakgrunn. Totalt 13 lærlinger tok fagprøve i Ski 45

253 Viktige tema og resultater i 2014 kommune, og 100 prosent av disse gikk ut med bestått fagprøve. Fagprøvene var innenfor feltene barne- og ungdomsarbeidere (seks stk.), helsefagarbeidere (fire stk.), IKTservicefagarbeider (en stk.), kontorfagarbeider (en stk.), og institusjonskokk (en stk.). Fem av disse har fått ansettelse i Ski kommune etter endt læretid. Det ble også tilsatt ti nye helsefagarbeiderlærlinger, åtte barne- og ungdomsarbeiderlærlinger, to IKT-lærlinger, to institusjonskokklærlinger og en kontorfaglærling. Totalt har det vært 48 lærlinger innom i løpet av hele 2014, mens det ved utgangen av året var 37 lærlinger som hadde lærekontrakt med kommunen Rekruttering Ski kommune gikk til anskaffelse av et rekrutteringsprogram i april 2014, og fra april ble det lyst ut 251 stillinger (139 kunngjøringer). Disse stillingene ble i hovedsak lyst ut på kommunens hjemmesider og NAV.no Kompetanseutvikling Ski kommune har et godt fungerende system for strategisk kompetanseutvikling. I 2014 ble den nye malen for strategisk kompetanseplan tatt i bruk. Den er knyttet opp mot vedtatt Kommuneplan og Budsjett og handlingsplan, og viser på en oversiktlig måte kommunens kompetansebehov på kort og lang sikt. «Jobb smartere kurs førte til en mer effektiv arbeidsdag for meg. Det har redusert stressnivået og økt arbeidsgleden min. Jeg får utført alle oppgavene mine og overholder tidsfrister.» Kommunens ordning der ansatte kan få refundert store deler av studieutgiftene og få en lønnskompensasjon dersom tiltaket er i tråd med virksomhetens kompetanseplan, tiltrekker seg og bidrar til at kommunen beholder ansatte som ønsker en faglig utvikling. I 2014 var det 35 ansatte som fikk innvilget søknad om økt lønn, som følge av at de har tatt en utdannelse som er i tråd med virksomhetens kompetanseplan Seniortiltak Det er 19 (20) 1 AFP-pensjonister mellom år, og 31 (30) AFP-pensjonister over 65 år. I 2014 var det totalt 169 ansatte som benyttet seg av Ski kommunes seniortiltak: 50 (63) ansatte tok ut en ukes ferie. 66 (40) ansatte valgte å ta ut en uke ferie i utbetaling. 53 (53) ansatte benyttet individuelt tilrettelagte tiltak. Egne seniortiltak blir avviklet ved utgangen av tall i parentes. 46

254 Viktige tema og resultater i 2014 «Canadagjessene ved Fosstjernet», foto av Berit S. Lier 5.3 Oppvekst NettOpp - nettverk for skoler, barnehager, Familiens hus og Pedagogisk virksomhet Familiens hus ble fra 2014 organisert under samme kommunalområde som Pedagogisk virksomhet, skoler og barnehager. Det er positivt at alle kjernetiltak rettet mot barn, ungdom og deres familier er lagt til samme kommunalområde, og for oppbygging av TIBIR er en slik arbeidsform helt sentral. Fokus på skolefravær og utvidede ressursteam på skolene forutsetter også at det sikres deltakelse uavhengig av tjenestetilhørighet Tidlig innsats for barn i skole Ski kommune er en TIBIR-kommune. TIBIR står for «Tidlig innsats for barn i risiko» hvor Familiens hus har koordineringsansvar, og samarbeider tett med barnehager, skoler og Pedagogisk virksomhet. Det er utdannet 15 TIBIR-foreldrerådgivere/PMT-O, som står for «Parent management training Oregonmodellen», det vil si foreldrerådgivning. Et viktig satsningsområde i 2014 har vært å utdanne TIBIR-rådgivere for å tilby lavterskel «Langhus barnehage ved styrer, fikk en søknad fra en gutt på fem år som ønsket jobb på fireårsavdelingen. Gutten hadde skrevet en søknad som han tok med til styrer. Søknaden ble vurdert og gutten ble kalt inn til intervju. På dagen for intervju kom gutten i dress. Intervjuet foregikk på styrers kontor og det ble servert kaffe, te og vann. Under intervjuet ble det snakket om hva gutten var god på og hva han kunne hjelpe fireåringene med. Han lurte også på hva han kom til å få i lønn. Men det ble avklart at barnehagen ikke hadde så mye penger. Gutten fikk jobben og skrev under på en kontrakt om jobb en dag i uken i fire uker. Første dag på jobb ble han presentert for alle barna, fikk være med i pausen og fikk tildelt enkle arbeidsoppgaver. Gutten var svært fornøyd etter sin første arbeidsdag.» «Historien viser hvordan voksne kan møte barn med respekt og anerkjennelse, og er medvirkning satt ut i praksis.» foreldrerådgivningstilbud til familier og barn etter henvising fra barnehage, skole og barnevern. I tillegg gir helsestasjonene, spesialpedagogisk team (SPT) og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) rådgivningstilbud. Tilbakemeldingene i forhold til dette tiltaket, er meget positive. Det legges til grunn at det gjennom den tidlige intervensjonen vil kunne forebygges en utvikling som krever mer omfattende tiltak Pedagogisk utvikling i barnehage og skole Leke og lære sammen i et utforskende miljø Barnehageprosjektet «Lære sammen i et utforskende miljø» er omdøpt til «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» fordi leken er barnas viktigste arena for læring. Fra høsten 47

255 Viktige tema og resultater i er alle kommunale barnehager innlemmet i arbeidet, sammen med seks private barnehager. Kompetansemidler til prosjektet ble fordelt likt mellom aktuelle barnehager. Det er etablert flere nettverk for prosjektbarnehagene, avhengig av hvilket område den enkelte barnehage ønsker å satse på. Prosjektet omhandler områdene læringsmiljø, pedagogisk dokumentasjon og kommunikasjon. Disse utviklingsområdene er i tråd med «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO». Handlingsplanen gir en mer enhetlig og målrettet innsats for effektiv skole- og barnehageutvikling. Innenfor områdene læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er det gjennomført, men også planlagt flere kompetansehevende aktiviteter. PALS Syv skoler jobber med å implementere modellen PALS, som står for «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling». Skolene samarbeider nært med kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). PALS vurderes å gi en helhetlig og systematisk tilnærming til arbeidet med læringsmiljø, og er i tråd med den vedtatte handlingsplanen, når det gjelder læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. «Som virksomhetsleder er jeg svært stolt av sirkusforestillingen elever og ansatte leverte i forbindelse med vårt 50 års jubileum i juni I samarbeid med Kontra Kulturskole gjennomførte vi en fargerik, morsom og flott forestilling ute i skolegården på kvelden. Samtlige elever var på scenen! Vi hadde vårt eget sirkusorkester, sjonglører, klovner, solister og kor med ulik sirkusmusikk. Foreldre og korps var aktive med å bidra til en flott kveld med salg av kaker, kaffe, pølser, brus, popcorn og selvsagt sukkerspinn! Ikke minst hadde vi en kunstutstilling i gymsalen som var en fryd for øye. Vi hadde også et historisk rom med bilder, filmer og veggpresentasjoner over skolens historie. Det ble en uforglemmelig aften for små og store! Hurra Hebekk skole 50 år!» Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsning med målsetning om å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, variert og relevant for elevene. Kråkstad skole og Siggerud skole har deltatt i dette arbeidet siden høsten Kråkstad skole satser spesielt på lesing i alle fag og Siggerud skole har fokus på skriving i alle fag. Ski kommune samarbeider med Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) omkring satsingen. Haugjordet ungdomsskole og Ski ungdomsskole starter opp våren Arbeidsrettet grunnskole Ski voksenopplæring har i samarbeid med NAV, og med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), etablert et skoletilbud for voksne elever. Målet er først og fremst å få alle ut i fast arbeid gjennom å styrke kunnskapene i norsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag i kombinasjon med relevant arbeidspraksis. Fagene, spesielt norsk, skal tilpasses den enkeltes arbeidsområde. Elevene går tre dager på skole og er to dager i jobb Kompetansesatsing barnehage og skole I tillegg til satsinger nevnt ovenfor, tilbyr kommunen kompetanseheving knyttet til flere områder. Felles kompetanseplan barnehage Det er utarbeidet felles kompetanseplan for kommunale og private barnehager. Planen baserer seg på kommunens satsingsområde beskrevet i «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO», barnehageprosjektet og nasjonale satsningsområder. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) Utdanningsprosjektet er videreført nasjonalt. Ski kommune hadde i 2014 med 12 lærere fra ti skoler i dette programmet. Ski kommune får støtte fra Utdanningsdirektoratet til å delta på denne ordningen, men må stille med egne ressurser i tillegg. Skolene og Pedagogisk 48

256 Viktige tema og resultater i 2014 virksomhet har samarbeidet om flere konkrete kompetansegivende tiltak for undervisningspersonalet og skolelederne. Videreutdanning i ledelse En barnehageleder, fire skoleledere og tre ledere i Pedagogisk virksomhet har i 2014 startet opp og deltar per i dag på videreutdanning innenfor barnehage- og skoleledelse, i regi av Ski kommune. I tillegg er det flere som tar etter- og videreutdanning på egenhånd Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring I 2014 har prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring», blitt ytterligere implementert ved grunnskolene i Ski. Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som i 2014 evaluerte kommunens arbeid på dette området, vurderer at man har kommet godt i gang. Forskerne mener at arbeidet er forholdvis godt implementert i Ski kommunes grunnskoler. To sentrale suksesskriterier er i følge HiOA, ressursteam og skolebaserte systemtiltak. Skolene har i varierende grad tilpasset opplæring (også kalt systemtiltak). Den økonomiske situasjonen i kommunen, med reduserte bevilgninger til skolene, skaper utfordringer på dette området. Tilpasset opplæring og systemtiltak er det første skolene ser seg nødt for å redusere når økonomien tilsier det. Om lag 7,5 prosent 1 av alle elever i grunnskolealder, hadde høsten 2014 spesialundervisning. Mesteparten av spesialundervisningen gis på elevenes nærskoler, men om lag elever får tilbud om spesialundervisning ved andre skoler Forsvarlig system for barnehage og skole Forsvarlig system for skole og SFO har blitt politisk behandlet i Skoleeier ved kommunalsjefen har i 2014, sammen med Pedagogisk virksomhet, hatt kontrollmøte med tre skoler innenfor følgende områder: - Skolens arbeid med opplæringen i fag - Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte - Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning - Vurdering av behov for særskilt språkopplæring - Ressursteam - Bekymringsfullt fravær De aktuelle skolene får tilbakemelding om sentrale funn fra kontrollmøtene, samtidig som erfaringene vil bli drøftet med øvrige skoler. Hensikten er å skape felles utvikling og læring. Tilsvarende system for oppfølging av barnehagene er under utarbeidelse og vil ferdigstilles våren «I begynnelsen av 2014 startet planlegging av ny barnehage i Kråkstad. Som styrer fikk jeg og fire medarbeidere delta i planleggingsprosessen fra første stund. Vi fikk lov til å påvirke, komme med innspill og være med å utarbeide romprogram. Fokus var på støydempende tiltak, muligheter for å dele i smågrupper, praktiske løsninger for personalet og et spennende og variert leke og læringsmiljø for barna, både ute og inne. Sammen kom vi frem til mange gode løsninger. Vi har til og med fått inkludert et lite skogholt innenfor barnehagens område, så det skal være mulighet for variert lek og fysiske utfordringer for alle aldersgrupper. Byggingen starter i april 2015, og skal være ferdig april Vi gleder oss til å ta i bruk en ny kvalitetsbarnehage.» 1 Inkludert elevene ved Follo barne- og ungdomsskole (FBU). Ved FBU har alle elevene spesialundervisning. I snitt er det omtrent 60 elever ved FBU og Ski kommune disponerer 14 av disse plassene, mens øvrige plasser tilfaller øvrige Follo-kommuner. 49

257 Viktige tema og resultater i IKT-situasjonen i barnehagene og eksamensavvikling på skolenes 10. trinn Barnehagene har store utfordringer knyttet til IKT. I løpet av høsten 2014 ble det gjort noen grep som forbedret situasjonen for noen barnehager. Under gjennomføring av eksamen våren 2014, opplevde ungdomsskolene store utfordringer på grunn av nettverksproblemer. Flere tiltak er gjennomført for å unngå samme situasjon ved eksamensavvikling i Nettbrett i skolene I 2013 startet fem skoler et forsøk med bruk av nettbrett i undervisningen. Skolene vurderte nettbrett som et godt og effektivt læringsverktøy, som har vært brukt innenfor både ordinær opplæring og spesialundervisning med gode resultater. Alle de fem oppstartsskolene har utvidet bruken av nettbrett. Ved Langhus skole får alle klasser bruke nettbrett noen timer i uken. I en av fjerdeklassene har alle elevene fått nettbrett. Disse brukes både på skolen og til hjemmearbeid Helsestasjon og skolehelsetjeneste I løpet av året ble det gitt om lag konsultasjoner fra de to helsestasjonene, i tillegg ble det fra jordmødre utført om lag konsultasjoner. Helsestasjonen for ungdom brukes aktivt, og i løpet av året er det registrert i underkant av 500 konsultasjoner. I 2014 ble det gjennomført skolestart-undersøkelse av i alt rundt 650 førsteklassinger. Skolehelsetjenesten har dessuten avholdt åtte undervisningskvelder for førsteklasseforeldre på skolenes foreldremøter. Alle skolene har sin faste helsesøster. Ski kommune gir også dette tilbudet til de videregående skolene i kommunen, uavhengig av hvor elevene har sitt bosted. I løpet av året ble det registrert om lag konsultasjoner i skolehelsetjenesten. Det ble gitt tilbud om vaksinasjon (mot hjernehinnebetennelse) til russ og rundt 100 mottok tilbudet Barnevern Barnverntjenesten er under stort press. Det ble mottatt 310 bekymringsmeldinger i 2014, noe som er en økning på 25 prosent fra foregående år. Barneverntjenesten er dimensjonert for å gjennomføre om lag 60 undersøkelser parallelt, og i siste tertial 2014 var det over 90 parallelle undersøkelser. De fleste sakene ble definert som krevende. Antall saker som har blitt oversendt til politiet med anmodning om etterforskning, har økt tilsvarende. Barn med omsorgstiltak har økt med 17 prosent fra 2013, til 34 prosent. Det synes å være en underliggende trend som tilsier at alvorlighetsgraden i «Skolen fikk informasjon om at et barn ble utsatt for systematisk omsorgssvikt. For å ivareta barnets behov, besluttet barnevernstjenesten akuttplassering i beredskapshjem. Jeg var med da barnet skulle få beskjeden. Den barnevernsansatte, som var både vennlig og bestemt, gjennomførte samtalen med barnet på en imponerende måte. Jeg var forberedt på at barnet ville reagere med fortvilelse. I stedet opplevde jeg at da samtalen var over, og jeg var alene med barnet en liten stund mens barnevernskonsulenten forberedte turen til beredskapshjemmet, snudde barnet seg til meg og sa: Dette har jeg drømt om, men jeg trodde aldri det skulle skje. Takk for at dere hjalp meg med å få en ny familie.» sakene øker, flere saker legges frem for Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker, med forslag om tiltak samt at flere saker ankes inn for behandling i Tingrett og Lagmannsretten. 50

258 Viktige tema og resultater i Siggerud bofellesskap Det har gjennom året vært fire beboere i fellesskapet. På tampen av året, flyttet en ungdom til inn, slik at kapasiteten ble utnyttet. Alle beboerne har skole/dagtilbud. To av beboerne fullførte, etter å ha bodd to år i Norge, grunnskolen. Disse begynte høsten 2014 på videregående skole. Siggerud skole var en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet Elektronisk arkiv I 2014 fikk barneverntjenesten, som den første virksomhet/tjeneste i Ski, et fullelektronisk arkiv godkjent av Datatilsynet. Dette forventes å gi vesentlige gevinster. 51

259 Viktige tema og resultater i 2014 «Kjærlighetsmøte i Midtsjøvann», foto av Kjersti Holst 5.4 Velferd Arbeidet med samhandlingsreformen er retningsgivende for Ski kommunes satsninger og utvikling av velferdstilbud til innbyggerne. Samhandlingsreformen setter fokus på hvordan samfunnet skal kunne møte de store utfordringene som helse-, pleie- og omsorgsfeltet møter i dag og i årene framover. Hovedutfordringene i 2014 har vært: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok og gir således fragmenterte tjenester. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg - Hagenutvalget peker i sin utredning på de tre største utfordringene med å bli gammel; kognitiv svikt, fall og ensomhet. Disse tre faktorene påvirker hverandre gjensidig, og området Velferd arbeider med dette kontinuerlig, særlig i forhold til forebygging. I 2014 har flere virksomheter gjennomført endringer for å tilpasse seg utfordringsbildet Helsefremmende og forebyggende arbeid - engasjement, aktivitet og utvikling I 2014 har området Velferd intensivert innsatsen på forebyggende arbeid, med tiltak over et bredt spekter. Målgruppene for tiltakene er hovedsakelig hjemmeboende brukere og åpne tilbud for alle innbyggere. Virksomhetene har i 2014 arbeidet videre med å etablere ulike tilbud, som innbyggerne kan oppsøke. Tilbudene har økt fokus på selvhjelp og forebygging. «Pasientene blir så glade når jeg kommer på arbeid. Selv om jeg bare har hatt fri i to dager, så spør pasientene hvor jeg har vært, og hva jeg har gjort. De holder meg i hånden og vil ikke slippe. Jeg blir så rørt og glad, og jeg kjenner at arbeidet betyr mye for meg.» Flere virksomheter har satt i gang gruppetilbud, og virksomhetene drøfter muligheter for å endre fokus fra bare å være tjenesteprodusenter til også å bli tilretteleggere i samarbeid med private og veldedige organisasjoner. 52

260 Viktige tema og resultater i 2014 Atferdsteam Atferdsteamet jobber med foreldre og foresatte som har barn og ungdom med diagnoser og atferdsproblemer, og når ut til mange med individuell veiledning, noe som bidrar til å redusere stress og belastninger i familienes hverdag. Arbeidsformen varierer fra samtaler, råd og veiledning til direkte veiledning i håndtering av atferd, samt kursing av ansatte. Intensiteten i sakene varierer, og behovene varierer fra ukentlig til månedlig oppfølging. Atferdsteamet behandlet 30 saker i 2014, hvorav åtte saker var nye. Frisklivsentral Frisklivssentralen har mange åpne tilbud for innbyggere med ulike helseplager. Nytt i 2014 er Frisklivsresept ung, som retter seg mot barn og unge for å forebygge livsstilsykdommer, og hvor fokuset er på aktivitet og kosthold. I 2014 fikk 107 personer frisklivresept mot 54 i Av de 107, ble 40 prosent henvist fra NAV, 36 prosent fra fastlegen sin, åtte prosent tok selv kontakt og resten ble henvist fra andre. Liv og Røre er et oppfølgingsprogram for barn fra 1. til 4. klassetrinn med overvekt (KMI 25), og deres foreldre. Gjennom ett år tilbys familiene tett oppfølging med veiledning og aktivitet i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Av familiene som deltok i 2014, viser tall at om lag 80 prosent av barna og deres familie nå lever et sunnere liv, med mer idrett, lek og aktiviteter og der kostholdet nå består av mer grønnsaker enn før. Aktiv på dagtid ble fra høsten 2014 delt i to tilbud, ett for alle og ett for 60+. Antall deltakere har økt med 140 fra 2013 til 2014, noe som forteller at dette er et godt aktivitetstilbud. Snus- og røykesluttkurs for ansatte i kommunen ble avholdt høsten 2014, for å bidra til at Ski kommune skal bli en røykfri kommune. Av deltakerne klarte halvparten å bli helt røykfrie ved kursslutt, mens den andre halvparten rapporterte at deres tobakksforbruk var redusert. Ergoterapitjenesten deltok på verdenskongress Ergoterapitjenesten i kommunen deltok i 2014 på verdenskongressen for ergoterapeuter, i Japan. To ergoterapeuter presenterte et kommunalt prosjekt «På vei mot felles forståelse? Hvordan bidrar og erfarer ergoterapeuter og ansatte i hjemmetjenesten til at eldre mestrer hverdagslivet»? Prosjektet er en del av videreutdanningen «Ergoterapi innen allmennhelse». Fysioterapitjenesten I 2014 ble det utarbeidet en rapport som belyser den samlede fysioterapitjenesten i kommunen. Rapporten ble utarbeidet med representanter fra private fysioterapeuter med driftstilskudd og kommunale fysioterapeuter. Rapporten gir en god oversikt over kvalitet, styrker, svakheter og definerte ulike prioriteringsområder for utviklingen av fysioterapitjenesten videre. «Jeg er stolt av dramagruppa «Blanda drops». De har invitert til flere forestillinger om hva som betyr noe og gir mening. De våger, byr på seg selv og rører ved strenger i oss. Det ble helt stille da gitaren slo an tonene og Michael Jacksons ord tok over: I m Starting With The Man In The Mirror I m Asking Him To Change His Ways And No Message Could Have Been Any Clearer If You Wanna Make The World A Better Place Take A Look At Yourself, And Then Make A Change En varm applaus til alle i gruppa for at dere går foran og viser vei!» Dagtilbud for mange brukergrupper Dagtilbudene er et tilbud til flere brukergrupper. Felles for alle tilbudene er at trivsel og helse settes i fokus. Dagtilbudene tilbyr blant annet sosialt samvær, fysisk aktivitet, aktivitetsbasert endringsarbeid, tilrettelagt arbeid, kjøkkenhage, kantine, gode måltider samt fysiske og kreative aktiviteter. 53

261 Viktige tema og resultater i 2014 I 2014 flyttet dagtilbudet ut av Idrettsveien 7 til Kjeppestad gård. Kjeppestad gård er renovert og oppgradert innvendig. Likeledes er det oppført et tilbygg på 50 m 2 til kulturaktiviteter som film, teater og musikk. Alt arbeid er utført i samarbeid mellom deltakere og ansatte. Dagbo ble pusset opp i 2014 for å utvide tilbudet. Uteområdet benyttes til ulike aktiviteter i ny gapahuk og snekkerbod. Det er også etablert et hvitt sanserom. Fallforebygging på sykehjem Registrering av fall hos eldre på sykehjem er evaluert og rapport om fallforebygging er utarbeidet. Den gir grunnlag for iverksetting av forebyggende tiltak. «Sender en liten hilsen for all vennlighet og godhet vi møter hver dag fra dere i Hjemmetjenesten; dere er vår store glede og trøst. Tusen takk for deres fantastiske innsats for vår tilværelse.» «Tusen, tusen takk for alt dere i Hjemmetjenesten har gjort for tante. Jeg vet med sikkerhet at hun satte stor pris på det og var takknemlig for den omsorgen dere hadde for henne. Hun skrøt alltid av dere.» Flere får hjelp hjemme Flere innbyggere enn tidligere fikk i 2014 helsehjelp i sitt eget hjem. Det er særlig behovet for hjemmesykepleie som har økt, og hjelp fra hjemmetjenesten bidro til at mange fortsatt kunne bo i egen bolig. Ved utgangen av året 2014 mottok 570 personer hjemmetjenester, mot 547 personer i De som fikk hjelp var i alle aldre, men 56 prosent var over 80 år. Det var stor variasjon i forhold til hvor mye hjelp den enkelte hadde behov for. Antall besøk av Hjemmetjenesten i løpet av et døgn Et parameter på omfanget av hjelp, er hvor mange besøk hjemmesykepleien utfører i døgnet. Grafen viser antall besøk av Hjemmetjenesten i løpet av et døgn: Antall dag kveld natt Figur Besøk av hjemmetjenesten i løpet av et døgn Antall utskrevne pasienter til hjemmet eller sykehjem Den største utfordringen i 2014 var knyttet til hvor mange av dem som ble utskrevet fra sykehus, som hadde behov for hjelp hjemme i etterkant. Det var en markant økning i antall utskrevne pasienter til både sykehjem og egen bolig, der «egen bolig» dominerer. Av utskrevne pasienter ble det i 2012 sendt 366 hjem til egen bolig og 218 ble overført til sykehjem. Av utskrevne i 2013 kom 386 direkte til egen bolig og 229 til sykehjem. Tall for 2014 viser 473 pasienter som ble utskrevet til eget hjem og 274 til sykehjem. 54

262 Viktige tema og resultater i 2014 Antall Brukere utskrevet til hjem Brukere utskrevet til sykehjem Figur Utskrevet fra sykehus til hjemmet eller sykehjem I tillegg til økt omfang ble brukerne opplevd som «sykere» og ble ofte utskrevet med behov for videre behandling. Flere alvorlige syke og døende ønsket å være hjemme, med bistand fra blant annet Hjemmetjenesten. Innsatsteamet Innsatsteamet følger opp brukere i overgang fra institusjon/sykehus til eget hjem. I 2014 ble det holdt et kurs for ansatte i «Hverdagsmestring», med fokus på aktivitet og selvhjulpenhet hos brukerne. Om lag 130 brukere har fått oppfølging fra innsatsteamet i Psykisk helse og rus Regjeringen har psykiske lidelser og rusavhengighet som et av sine satsningsområder. Kommunen har fulgt opp dette i 2014, blant annet gjennom å øke fokuset på faglighet og målrettet arbeid. Kommunen har også fokus på brukermedvirkning og evaluering av tjenestene til disse brukergruppene Sykehjem og botilbud engasjement, aktivitet og utvikling Kommunens tre sykehjem har hatt et høyt aktivitetsnivå gjennom Den største begivenheten i 2014 var åpningen av nye Finstadtunet. Det nye bygget på Finstadtunet ble åpnet for drift 19. mai. Ordføreren stod for den offisielle åpningen av nybygget 16. oktober, med å slå «hole-in-one» på kommunens nye og unike minigolfbane. Finstadtunet er et sykehjem med kort- og langtidsavdelinger i tillegg til å være et forebyggende senter med gode opptreningsmuligheter. De ansatte har gjort en stor innsats, uten innleid hjelp, med innkjøp og klargjøring av de nye avdelingene som kafé/kultursal, treningssenter, basseng med mer. Kultursalen ble tatt i bruk 22. mai da «Kafé med påfyll», ble arrangert for første gang. Arrangementet har allerede etablert seg som en kulturell og sosial møteplass med variert innhold, for både beboere og hjemmeboende innbyggere. Treningssenteret er godt benyttet på dagtid av brukere som får tilbud gjennom avdeling for folkehelse og friskliv samt rehabiliteringsavdelingen. Varmtvannsbassenget har fra høsten 2014 hatt et stort antall brukere, og ved årets slutt er det få ledige tidspunkter i bassenget. Solborg bo- og aktiviseringssenter ble i 2014 definert til å være et sykehjem som gradvis bygges opp til å være for mennesker med demenslidelse. Bygningsmessig ligger mye til rette for det ettersom bygget er delt inn i mange små enheter. I 2014 har en av enhetene ved 55

263 Viktige tema og resultater i 2014 Eikjoltunet blitt tatt i bruk som sterkavdeling for mennesker med demenslidelse som også har en utfordrende adferd bygget på Solborg skal rehabiliteres, og i november flyttet 30 beboere over til Finstadtunet slik at arbeidet kan igangsettes. Flyttingen ble foretatt på en god måte, og beboere og ansatte har funnet seg godt til rette. Langhus bo- og servicesenter er den institusjonen som har størst aktivitet på inn- og utskrivninger, ettersom kommunens mottaksavdeling for «Som kjøkkensjef er jeg så stolt av et infohefte jeg har laget. Dette er et infohefte over maten vi lager på kjøkkenet på Solborg. Der finner du menyen, matinnholdsfortegnelse med uthevede allergener og bilde av alle middagene. Dette til informasjon og glede for beboerne, ansatte og pårørende. Jeg kjente blodet bruse av stolthet og lykke da jeg fikk tilsendt første utkast fra Hustrykkeriet.» utskrivningsklare pasienter fra sykehus ligger her. I 2014 har i gjennomsnitt én pasient blitt innlagt på mottaksavdelingen hver ukedag. Pasientene som kommer hit, har omfattende medisinskfaglige behov, som ivaretas av godt kvalifisert personell. Samtlige av kommunens institusjoner har fokus på beboernes trivsel og sosiale aktivisering. På Langhus er kafeteriaen flittig i bruk med ulike arrangementer og besøk av innbyggere i området og pårørende. På Solborg har Solborguka blitt en tradisjon. Her arrangeres ulike aktiviteter for beboerne gjennom hele uken og tilbakemeldingene har vært udelt positive. I høst ble det arrangert en egen Elvis-dag, noe som ble gjenstand for innslag i NRK-nyhetene på TV. «En eldre mann har begynt på dagsenter Langhus. Vi er samlet rundt frokostbordet og praten går lett. Vi kommer inn på det å være gammel og han sier spontant: Ja, jeg synes jeg var gammel og tenkte jeg ikke skulle leve så mye lenger, men etter at jeg begynte på dagsenteret har jeg lyst til å bli enda eldre». Kråkstadtunet Kråkstadtunet er et populært bo- og tjenestetilbud for eldre med behov for heldøgns bistand på et noe lavere nivå enn sykehjem. I boligen er det 30 leiligheter hvorav åtte korttidsplasser. Disse benyttes av innbyggere med svært ulike behov og i et relativt vidt aldersspenn. Kråkstadtunet har i 2014 lagt vekt på å fokusere på hver enkelt beboers iboende ressurser. Det vektlegges lange måltider med god mat, god drikke og samtaler rundt bordet. Det fokuseres på det gode liv og arrangeres en rekke sosiale tiltak. Beboerne gir uttrykk for at de trives godt. «Tre av Kråkstadtunets beboere har vært statister i den norske filmen «Børning» som kom ut høsten Kråkstadtunet leide en kinosal på Ski kino og dro avgårde med 18 av Kråkstadtunets beboere for å se filmen. Tilhørende kaffe og wienerbrød gjorde denne dagen flott!» Botilbud i Lysneveien og Skoghusveien Tilbudet i Lysneveien og Skoghusveien er et godt botilbud for mennesker med utviklingshemming som trenger heldøgns bistand. Boligene har til sammen 33 leiligheter hvor alle beboere har langtidsleiekontrakt. Botilbudet er etterspurt, og kommunen er i gang med planer for å øke antallet omsorgsboliger i samlokaliserte enheter. Botilbud på Mork Boligene på Mork er et godt botilbud for mennesker med psykiske helseplager. Det gis ambulerende hjelp til brukere. Det er i 2014 satt i gang felles aktiviteter i hovedhuset. Kommunen har i dag 22 leiligheter øremerket til denne brukergruppen. Det har vært en økt pågang av mennesker med psykiske lidelser, som har behov for et botilbud med tettere oppfølging og mer skjerming. Dette henger sammen med endringer i utskrivningspraksis også fra psykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten, og det medfører at kommunen må tenke nytt i forhold til dette behovet. 56

264 Viktige tema og resultater i God medisinskfaglig kompetanse Fastlegeordning Kommunen har ved utgangen av 2014 i alt 22 fastleger. Disse behandler flere pasienter enn kommunens innbyggertall skulle tilsi, og per i dag behandler de netto bortimot gjestepasienter. Om lag en tredjedel av fastlegene har ledighet i listene, og det er i alt om lag 200 ledige plasser. Sykehjemslegetjenesten Sykehjemslegetjenesten opplever utfordringer i tilknytning til at sykere pasienter med mer avanserte og kostbare prosedyrer og behandlingsregimer, overføres til kommunen fra sykehus. Dette setter legetjenesten under press. Smittevern Det kommer stadig flere flyktninger til Ski kommune og dette medfører et press på lege- og helsesøstertjenesten. Det er påvist flere tuberkulosesyke med derav omfattende oppfølgingsbehov for smittevernlegen. Ved epidemiske sykdommer og sykehusinfeksjoner følges nå varslings- og overvåkingsrutinene til sentrale smittevernmyndigheter. «Jeg er stolt av samholdet, humoren og viljen til å tenke og gjøre nye ting i den virksomheten jeg leder. Takk for hyggelig og inspirerende samarbeid og for at dere gir brukerne gylne øyeblikk, fellesskap, håp og livsglede.» Ny plan for håndtering av alvorlige epidemiske sykdommer og pandemisk influensa, ble utarbeidet i forbindelse med den store ebolaepidemien, som fortsatt pågår i Vest-Afrika. Ski kommune har investert i transportmateriell for tekstiler fra eget vaskeri til institusjonene. Kapellet på lastebilen har blant de beste tekniske løsninger for aseptisk og steril transport av tekstiler til og fra institusjonene. Det er installert et UV-stråleanlegg som kun krever tilkobling til strømnettet for å kunne etterlate sterile overflater innvendig hver morgen. Dette skjer uten at personell er involvert i selve prosessen eller ved noen form for miljøbelastning. Omsorg ved livets slutt Sykehjem og Hjemmetjenesten har fokus på lindrende og palliativt arbeid overfor pasienter i livets siste fase og deres pårørende. I 2014 har disse virksomhetene arbeidet for å bli bedre på kommunikasjon og gjennomføring av «den viktige samtalen» med pasienter og deres pårørende. Dette gjøres i samarbeid med sykehjemslegene Interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten Det samarbeides tett med de øvrige Follokommunene innen ulike områder på helse- og sosialsiden. I 2014 har de mest sentrale temaene vært prosjektering av Follo lokalmedisinske senter, palliativ behandling på Ski sykehus og i kommunene samt prosjektet «Helhetlig pasientforløp» i hjemmene. Follokommunene jobber tett med hverandre og med Akershus universitetssykehus på en rekke områder. Noen områder er: - Prosjekt ACT-team - System for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen - Deltagelse i arbeidsgrupper for revidering av avtaler - Deltagelse i arbeidsgrupper for utarbeidelse av en rekke retningslinjer - Deltagelse i fagprosjekter i regi av spesialisthelsetjenesten Det er etablert faste møtearenaer mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rådmannsnivå og kommunalsjefnivå. I tillegg er det etablert kontaktmøter mellom sykehus og bestillerkontorene i kommunene. Gjennom 2014 var det tydelig at det økte kravet om 57

265 Viktige tema og resultater i 2014 samhandling, som forventes gjennom samhandlingsreformen, har medført mye administrativ innsats fra alle parter. Elektronisk meldingsutveksling med sykehus og fastlegekontorer Et tiltak som har gitt en betydelig effektiviserings- og pasientsikkerhetseffekt, er innføringen av elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og kommuner. Ski kommune har gjennom hele 2014 benyttet elektronisk meldingsutveksling med A-hus. I løpet av 2014, ble kommunen også koblet opp mot ti nye legekontor, fem av dem utenbys Økonomisk sosialhjelp Utgifter til økonomisk sosialhjelp økte kraftig fra 2013 til Bakgrunnen for dette er økning av stønadsbeløp per mottaker og noe økning i gjennomsnittlig stønadsperiode. For å forbygge at denne utviklingen fortsetter, ble det høsten 2014 vedtatt to prosjekter i Kommunestyret. Ett prosjekt retter seg mot gruppen av langtidsstønadsmottakere med helseproblemer. Målet er å styrke arbeidet med å avklare deres mulighet til å komme i arbeid eller deres rettighet til en varig trygdeytelse. Det andre prosjektet er et aktivitetstiltak, som vil gi stønadsmottakere et daglig arbeidsrettet tilbud. Målet er å øke muligheten for overgang til arbeid. Det vil stilles vilkår om å delta i tiltaket for å opprettholde stønaden. Begge prosjektene vil bli startet opp våren Integrering av flyktninger Ski kommune tok imot 54 flyktninger i Boliger til bosetting av flyktninger fremskaffes gjennom et godt samarbeid mellom Flyktningeteamet og Boligkontoret i kommunen, samt private utleieaktører. I 2014 deltok til sammen 105 nyankomne flyktninger i kommunen i introduksjonsprogrammet. Med gode individuelle kvalifiseringsløp, aktiv bruk av NAV sine tiltak og virkemidler og gode samarbeidspartnere i Follo Kvalifiseringssenter og Ski voksenopplæring gikk 60 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i kommunen, direkte over i arbeid eller utdanning. «Jobbsjansen for ungdom» som en del av helhetlig integreringsarbeid «Jobbsjansen for ungdom» er lokalt organisert i NAV og tar sikte på å gi ungdom opp til 25 år som er sosialhjelpsmottakere, individuelt tilrettelagt kvalifisering og oppfølging mot utdanning og arbeid. «Jobbsjansen» utvidet sommeren 2014 også sin målgruppe til å omfatte hjemmeværende kvinner, både med og uten behov for økonomisk sosialhjelp. Metodikken i «Jobbsjansen» er basert på Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Prosjektet hadde i 2014 et resultat på 100 prosent måloppnåelse, hvor ni av ni deltakere som gjennomførte, kom i arbeid/utdanning. Måloppnåelsen vurderes som et resultat av blant annet godt samarbeid med kommunens private og offentlige aktører, både innen arbeidsmarkedet, helsesektoren og innen frivillig virksomhet Kunnskapsdokumentet Kunnskapsdokumentet for Ski kommune, om faktorer som påvirker helsetilstanden i befolkningen, ble utarbeidet i

266 Viktige tema og resultater i 2014 «Blad», foto av Anita Ingierd 5.5 Samfunn El-kjøretøy og plug-in hybrider Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, ble utarbeidet og vedtatt i Strategien legger klare mål for hvordan Ski kommune skal bidra til å øke andelen el-kjøretøy og plug-in-hybrider gjennom å etablere infrastruktur for lading. Det skal tas stilling til hvor mye som skal bygges ut, og hvem som er ansvarlig for de forskjellige oppgavene Miljøriktige minirenseanlegg Tilsyn av minirenseanlegg avdekket at kun 18 prosent klarte utslippskravet. Det ble gjennomført arbeid for å finne årsak til det dårlige resultatet. Det ble avdekket mange feilkilder, og det som skyldes feil på nye typegodkjente anlegg, har blitt rettet. Pålegg om retting, utskifting eller oppgradering vil pågå også i Saksbehandling ut mot innbyggerne Byggesak Byggesaksbehandling preges av lovpålagte tidsfrister på alle oppgaver. I 2014 ble det registrert inn 614 nye saker. Det er sendt ut dokumenter, og det er mottatt brev. Informasjon og service for kundene er viktig og høyt prioritert. I 2014 mottok byggesaksavdelingen telefonhenvendelser, e-poster og 603 besøkende. Nytt kartverktøy Våren 2014 ble nytt geodatasystem tatt i bruk, ved lansering av det nye Follokartet 1. september. Dette har gitt kommunen et moderne og fremtidsrettet kartverktøy for bruk i saksbehandling. Det medfører årlige besparelser i drifts- og vedlikeholdskostnader på 0,3 mill. kroner i forhold til videreføring av det gamle systemet. Antall innkomne saker til avdelingen var 116, herav 43 delesaker, 14 grensepåvisninger, åtte grensejusteringer og syv seksjoneringer. Kommunen deltar i «Geodatanettverket i Follo» med møter og samlinger året gjennom. Det er gjennomført arbeid med ajourføring av grunnkartet samt gjennomført laserskanning av høydedata for hele Follo. Ski tettsted er kartlagt med ortofoto (flybilder uten fortegning). 59

267 Viktige tema og resultater i 2014 Geodatanettverket har dessuten utarbeidet en høringsuttalelse til NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Follo byggetilsyn I samarbeidet «Follo Byggetilsyn», hvor Ski er vertskommune, deltar seks av syv Follokommuner. Det ble gjennomført 48 tilsyn etter bestilling fra medlemskommunene, samt 46 tilsyn med tilsynsrapport, og av dette ble 59 tilsyn avsluttet i Resultatet var 50 registrerte tilsyn og 12 advarsler til foretak Kommunale boliger Kommunen ved virksomhet Eiendom avdeling Boligkontoret, har i 2014 kjøpt tre nye boenheter. To av disse er til flyktninger. Per 2014 viser KOSTRA-tall at 94 husstander står på venteliste til kommunal bolig, en økning på syv fra Den største gruppen er personer som har behov for tilrettelagt bolig. I 2014 er det blitt utført store og omfattende vedlikeholdsprosjekter i en rekke boliger Drift av kommunens bygningsmasse Dokumentasjon av forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter Eiendomsavdelingen benytter en web-basert løsning som programvare for dokumentasjon, kontroll og historikk for de oppgavene driftsavdelingen utfører på kommunale bygg. Lover og forskrifter styrer en stor del av oppgavene, og alt må dokumenteres. HMS-tiltak Det ble foretatt tematilsyn fra Nordre Follo brann- og feiervesen IKS på 17 barnehager i All branndokumentasjon vedrørende disse byggene ble gjennomgått. Rådmannen er svært tilfreds med at det ikke ble registrert noen avvik i henhold til lov eller forskrift. Driftsavdelingen utfører oppdrag årlig på kommunale bygg for å tilfredsstille lover og forskrifter knyttet til branntekniske forhold, som kontroll av rømningsveier, alarmanlegg, slukkeutstyr m.m. Brukertjenester i samarbeid med NAV Ski kommune ved Eiendom har i 2014 opprettet en ny tjeneste som utfører brukertjenester i samarbeid med NAV, for de ulike virksomhetene i kommunen. NAV har brukere med behov for arbeidstrening/praksis, og virksomhetene i Ski kommune har stort behov for tjenester som virksomhet Eiendom ikke selv har ressurser til å utføre. Fra oppstart i september 2014 og frem til i dag, har brukertjenesten utført 335 store og små oppdrag. Tretten brukere fra NAV har deltatt i tjenesten Vann- og avløpsområdet I 2014 ble det rehabilitert og sanert meter spillvannsledninger, meter overvannsledninger og meter vannledninger. Arbeidene er hovedsakelig utført i Eikeliveien. I Kapelldammen ble det i tillegg rehabilitert 730 meter spillvannsledning. Egne mannskaper rehabiliterte 70 meter spillvannsledninger, 65 meter overvannsledninger og 160 meter vannledninger. Det er bygget 200 meter spillvannsledning i Mørkveien. 60

268 Viktige tema og resultater i 2014 Virksomheten har en stor prosjektportefølje, og status for de viktigste prosjektene er: Arbeidene pågår med å etablere nye vann- og avløpsledninger i ny miljøgate i Nordbyveien. Prosjektet på Nordre Finstad er videreført fra 2014, og vil bli ferdigstilt i Det jobbes med detaljprosjektering av større prosjekter, som ny hovedvannledning Ski-Haugbro Idrett og nærmiljøanlegg I samarbeid med Ski idrettsråd, politikere samt virksomhetene Kommunalteknikk og Eiendom ble prosess rundt idrettsanleggene i kommunen påbegynt. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Hovedrullering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ble utsatt i påvente av vedtak for «de fire store» planene (Ski sentrum, Ski øst, Ski vest og Langhus). Handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2015 ble vedtatt i kommunestyret i desember Kunstgressbaner i Langhus idrettspark Det ble lagt kunstgress på en 11 er bane, som tidligere var grus, samt opparbeidet en 9 er bane med grus som kan benyttes til parkeringsplass ved større arrangementer i Langhus idrettspark. Samtidig ble kunstgresset på Langhus stadion byttet etter ti års levetid. Ballbinger Det ble ikke bygget eller ferdigstilt ballbinger i 2014, men kommunen startet prosjektering av ballbinger på Ski skole og Skotbu skole og barnehage Rådhusteatret Rådhusteatret blir mye brukt, og hovedvekten av brukerne er lokale. I 2014 hadde Rådhusteatret besøkende fordelt på 156 arrangementsdager. Til sammenligning var det 164 arrangementsdager i 2013, med besøkende. Det vil si at det har økt med om lag 40 besøkende per arrangement fra 2013 til Biblioteket I 2014 ble alle bøkene på biblioteket påført RFID-brikker, slik at nye selvbetjeningsautomater kunne tas i bruk. Automatiseringen har ført til at biblioteket har hatt åpent to timer mer per dag for selvbetjening. Til sammen gir dette en økt åpningstid på 520 timer per år var et stabilt år når det gjelder utlån og besøk: Utlånet var på bøker ( i 2013), en nedgang på to prosentpoeng. Besøkstallet var på ( i 2013), en nedgang på ett prosentpoeng. Det er utlån av film og lydbøker som har gått ned. Utlånet av bøker, inkludert e-bøker (elektroniske bøker), har hatt en økning på to prosentpoeng i forhold til Biblioteket arbeider kontinuerlig for å oppfylle lovens krav om at tilbudene til barn og voksne skal ha kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bestand på bøker og andre medier var ved utgangen av 2014 på eksemplarer. I tillegg kommer e-bøker, digitaliserte søkbare fotografier og arkivmateriale fra Ski lokalhistoriske arkiv. 61

269 Viktige tema og resultater i 2014 Det har vært stor aktivitet både på barne- og voksenavdelingen. Biblioteket har hatt besøk av klasser, bokprat i barnehager, bokorienteringer til fremmedspråklige, helsestasjoner og foreninger, samt lesesirkel, forfatterbesøk og barneteater Fritidsklubbene Kjeller n har i samarbeid med Ski ungdomsskole, avholdt trafikalt grunnkurs for 80 elever på 10. trinn. Det arrangeres felles turer i skolenes ferier, herunder turer i lokalmiljøet. I 2014 ble det avholdt til sammen 28 ulike turer for ungdom, alt fra en kort ettermiddagstur til to-dagers overnattingsturer. Arrangementet «Seek and Find» ble avholdt to ganger i september med 450 ungdom i alderen år som deltakere. Kjeller n og Lavesi har startet ettermiddagstilbud med leksehjelp. Kjeller n og Kråkstad har et godt samarbeid med lokale aktører som idrettslag og skoler. Samlet besøkstall for klubbene var ungdom i Dette er en liten nedgang på 600 ungdom fra 2013, blant annet fordi Siggerud klubben flyttet inn i nye egnede lokaler først i slutten av august. Besøkstallene er fordelt på klubbene slik: Siggerud fritidsklubb, besøkende Vevelstad gård Fritidssenter, besøkende Kjeller n Fritidssenter, besøkende Kråkstad fritidsklubb, besøkende Kulturminnevern I samarbeid med Riksantikvaren ble det arrangert kurs i kulturmiljøanalyse (DIVE-analyse) for plan- og kulturvernansvarlige i Akershus og Østfold. DIVE-analyse av Ski sentrum ble gjennomført og ferdigstilt i 2014, samt rapport over kulturminneverdier i Ski Vest inklusive Magasinleiren. I tillegg ble det arrangert åpen konferanse i september om «Kultur og kulturminner i byutvikling» med støtte fra Akershus fylkeskommune Kontra Kulturskole 2014 var et spennende år med stor aktivitet på Kulturskolen. Hundre fjerdeklassinger, som har deltatt i kulturskoletimen, spilte 17. mai. Det er avholdt grillkonsert med to scener og festivalstemning i juni på Kontra, og det er sluttført opparbeidelse av lyd og filmstudio i kulturverkstedet. Det ble også satt i gang mulighet for fordypning. Sammen med oppstart av Follopiloten, vil dette på sikt gi en helt ny dimensjon til kulturskolen og kulturlivet i Ski. Dette nasjonale pilotprosjektet, sammen med Norges Musikkhøgskole, er en helt ny måte å se barn og unges utvikling på. 62

270 Viktige tema og resultater i 2014 «Nattfly til Ski», vinnerfoto i Fotokonkurransen 2014 av Hans Vestre 5.6 Andre tema og resultater Fotokonkurranse I 2014 arrangerte kommunen fotokonkurranse. Det var god respons, og månedlige vinnere ble kåret, samt at tre bidrag ble premierte. Årets vinnerbilde, over, ble tatt av Hans Vestre. Både kommunens Budsjett og handlingsplan og Årsmelding 2014 har benyttet seg av bilder fra blant annet fotokonkurransen Sosiale medier og kommunikasjon Sosiale nettverk Det er stadig flere som bruker de sosiale, digitale nettverkene. Foreløpig er Ski kommune kun på Facebook, men det er planer om å knytte seg til også andre nettverk i Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategien til flere norske kommuner ble bedømt av Oslo Redaktørforening høsten Kritiske merknader til Ski kommunes strategi førte til at det ble igangsatt et revideringsarbeid av strategien i Dette arbeidet vil bli fullført i Elektroniske tjenester Ski kommune har inngått avtale om å bruke elektroniske tjenester ved brevutsendelser. Kommunen vil kunne omfordele en del ressurser dersom innbyggerne i Ski er flinke til å lese kommunale brev og saker digitalt, i stedet for på papir. Tekniske utfordringer har likevel gjort at det ble sendt ut få digitale brev fra Ski kommune i Sikkerhet og beredskap Ski kommune er en av 23 godkjente «Trygge lokalsamfunn» i Norge, og fortsatt den eneste kommunen i Akershus som er godkjent. Det er vedtatt at kommunen skal søke om regodkjenning i Ski skole er utnevnt til trafikksikker skole, og Siggerud gård barnehage ble godkjent av Trygg Trafikk som trafikksikker barnehage i oktober 2014, som den første barnehagen i Akershus. På nasjonal refleksdag, ble årets refleks delt ut på Ski stasjon i samarbeid med ordfører. Det ble arrangert reflekstog gjennom Ski sentrum med forfatter Øystein Nygård, i samarbeid med 63

271 Viktige tema og resultater i 2014 Ski bibliotek. Det ble dessuten delt ut refleksvester til første og femte årstrinn på barneskolen. Beredskapsøvelse Det ble avholdt en beredskapsøvelse for Ski kommune. En arrangert, stor bussulykke var tema. Her var kommunikasjon internt og til publikum ett av temaene som ble testet. Det ble skrevet rapport etter øvelsen, der både de som skal betjene et sentralbord under slike forhold, og de som betjener beredskapsverktøyet «CIM», fikk testet sin egen kapasitet under kritiske forhold. Beredskapsplanen ble revidert i 2014, blant annet som følge av øvelsen Avvikshåndtering Kvalitetslosen er kommunens elektroniske verktøy til bruk i arbeidet med avvikshåndtering kvalitetsforbedring og internkontroll. Systemet gir alle ansatte en enkel tilgang til gjeldende styringsdokumenter, samt mulighet for å melde uønskede hendelser i tjenesten. I tillegg er ROS-modulen (Risiko- og sårbarhetsmodulen) tilgjengelig for alle ledere, slik at ROSanalyser kan gjennomføres i avdelingene/virksomhetene. Statistikken for 2014 viser at det ble meldt inn totalt hendelser, registrert som avvik. Differansen mellom meldte hendelser og registrerte avvik skyldes at samme hendelse kan registreres i flere hovedkategorier. Til sammenligning ble det i 2013 fra oppstart i mai til desember registrert 277 avvik innen HMS, 155 avvik innen organisasjon/internt, og 482 avvik innen tjeneste/bruker. Avvikene kan knyttes til helse, miljø eller sikkerhet hos de ansatte, situasjoner knyttet til interne forhold på arbeidsplassen og hendelser og situasjoner som angår tjenestemottagere. Totalt ble det målt henholdsvis 280, 175 og 834 avvik på nevnte områder Miljøarbeid i kommunen En viktig oppgave, også i 2014, har vært å forebygge og bekjempe spredning av fremmede arter, bistå i forurensningssaker, oppfølging av miljøkriminalitet og veiledning i forvaltningen av klima- og naturmiljøspørsmål. Salting av veier Når det gjelder salting av kommunale veier i Ski er det tidligere gjort vedtak i Kommunestyret om utfasing av dette. Status per utgangen av 2014 er at kommunen salter kun få utvalgte veier og ved spesielle værforhold. Man har vurdert situasjonen slik at det per dags dato ikke finnes noe fullgodt alternativ til salting, og man kan derfor ikke fase dette helt ut. Veier som må saltes er veier med bratt stigning, som benyttes av tungtrafikk til industriområder eller til kollektivtrafikk. Ved spesielle værforhold med svært glatte veier blir det av og til saltet også på andre typer veier, men dette har svært begrenset omfang. Resten av veiene blir strødd med sand, singel eller en blanding av disse. Det ble brukt 74,5 tonn salt til veier og for å holde idrettsbanene myke i Det er en økning på 14,6 prosent fra året før, men det er likevel 27 prosent mindre enn toppåret 2010 hvor det ble brukt over 102 tonn (innkjøpt 150 tonn). Grunnen til økningen er først og fremst værforhold. 64

272 Viktige tema og resultater i 2014 Omdisponering av arealer Også i 2014 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål, men betydelig mindre enn året før, fra om lag 79 dekar til om lag 30 dekar i Årsaken til reduksjonen er at omdisponeringen i forbindelse med utbyggingen av E18 er ferdigstilt. Papir og vannforbruk Papirforbruket i Ski Rådhus økte med 0,7 prosent etter en kraftig nedgang fra 2012 til Vannforbruket er redusert med hele 47 prosent siden Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, har forbruket vært i jevn nedgang og er stabilt i forhold til Miljøvernprisen Årets miljøvernpris ble tildelt Stein Kristian Martinsen, som i flere tiår har jobbet iherdig for ivaretakelse av de store og viktige miljøverdiene, som finnes i Ski kommune. Årets prisvinner har gjennom sitt mangeårige frivillige arbeid, stått opp mot mange særinteresser representert ved ressurssterke næringsaktører, konsulenter og offentlige etater for å bevare og ivareta fellesskapets goder for fremtidige generasjoner. Han har bidratt til at Ski kommune har blitt satt på kartet gjennom Norsk Naturfotofestival og ikke minst gjennom alle årene som leder av Naturvernforbundet i Ski og arbeidet i Bærekraftig Follo. 65

273 Viktige tema og resultater i 2014 «Nede på stasjonen», foto av Erik Libæk 5.7 Investeringer Finstadtun II Det nye Finstadtun II ble ferdigstilt i Finstadtun II er tilknyttet eksisterende sykehjem med 50 nye beboerrom. Sykehjemmet har flere fasiliteter som terapibasseng, treningsarealer både ute og inne, kafeteria samt minigolfanlegg. Sykehjemmet har et fellesvaskeri for alle sykehjem og hjemmetjenesten i kommunen. Det er installert brønnpark som energikilde til sykehjemmet Oppgradering, rehabilitering og HMS Finstad skole er tidligere rehabilitert og påbygd. I 2014 ble den gjenstående delen, gymsalen, rehabilitert både innvendig og utvendig. Det er gjennomført oppgradering av skolekjøkken på Kråkstad og Vevelstadåsen skoler, samt av garderobeanlegg på Kråkstadtunet. På Dagbo er det tilrettelagt for nye kontorer og ved avlastningsboligen er det gjennomført omfattende tiltak med utbedring av drenering og uteområde. Ski ungdomsskole har fått et betydelig ansiktsløft med utskifting av vinduer samtidig som klasserom og korridorer har fått nye gulvbelegg. Vegger og tak har også blitt malt. Det er gjennomført utbedringer av branntekniske- og elektriske anlegg på en rekke steder, blant annet Langhus bo- og servicesenter, Langhus bad, Skihallen, Klubbhuset i Ski og Rådhuset m.fl Baner og anlegg Ved siden av rådhuset ble det i 2014 etablert en skatepark for barn og ungdom. I Skihallen er det lagt nytt gulv på spilleflaten, og Siggerudhallen har både fått nytt gulv på spilleflaten samt klatrevegg. Kunstgressbane på Langhus er lagt i Byggeregnskap Kommunen har levert, og fått godkjent av Follo distriktsrevisjon, byggeregnskap for Siggerud skole, Siggerud barnehage og Finstadtun II. 66

274 Viktige tema og resultater i 2014 «Varsel om vinter», foto av Berit S. Lier 5.8 Overordnet målkart Kommunen som organisasjon og dens tjenester måles etter det overordnede målkartet. Overordnede mål og ambisjoner innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi deles igjen inn i mindre, målbare områder. Fokusområde Mål Indikator Resultat 2013 Resultat 2014 Ambisjonsnivå Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess ,0 % God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent bhg.lærerutdanning Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning Plasser i institusjon/bolig med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere over 80 år 84,3 % 86,2 % 87,0 % 5. trinn: 2,1 51 Blant 1/3 beste 8. trinn: 3,2 52 resultatene 5. trinn: 2,1 51 Blant 1/3 beste 8. trinn: 3,0 51 resultatene 5. trinn: 2,1 51 Blant 1/3 beste 8. trinn. 3,1 50 resultatene 22,0 % 22,0 % 25,0 % Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp 85,0-100 % 92,0 % 100,0 % Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder 4,9 mnd. 5,6 mnd. 6,0 mnd. 8,0 % 7,0 % 0,0 % God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder: - Helsestasjonene - 74,0 % 67,0 % - Barnevernet - 51,0 % 67,0 % - Kommunale barnehager - 71,0 % 67,0 % 1 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent. 67

275 Viktige tema og resultater i 2014 Fokusområde Mål Medarbeidere Samfunn miljø Økonomi og Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Indikator Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass Resultat 2013 Resultat 2014 Ambisjonsnivå ,0 % 80,0 % 75,0 % Sykefravær Sykefravær siste 12 mnd. 8,1 % 7,8 % 6,5 % God håndtering av Endring energiforbruk miljøutfordringer Kwh/m2/år -6,7 % -8,0 % -10,0 % God budsjettoppfølging Sunn kommuneøkonomi Miljøsertifiserte virksomheter 36,4 % 36,4 % 67,0 % Budsjettforbruk 99,6 % 98,5 % 99,5-100,0 % Netto resultatgrad siste fire år 4,5 % 3,2 % 3,0 % Tabell Ski kommunes overordnede målkart Konkrete resultater kan leses ut av tabellen over, og er ytterligere utdypet i de følgende kommentarene, med forklaring til eventuelle avvik Brukere Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess (brukerundersøkelser) Dialogprosessen startet opp med ordførers møte med brukerrådslederne i januar Det ble i møtet blant annet gitt en orientering om status i forhold til de utfordringene som brukerrådene har pekt på tidligere. Utover våren 2014, ble det avholdt dialogmøter i de fleste virksomheter som har eget brukerråd. Det ble gjennomført en evaluering av dialogprosessen i Som en del av denne evalueringen, ble det utarbeidet spørsmål til brukerrådslederne i kommunens virksomheter, og kommunen mottok svar fra 11 brukerrådsledere. De som besvarte spørsmålene representerer et variert spekter av kommunens virksomheter, og det fremkommer av svarene at 10 av 11 brukerrådsledere opplever brukerrådene og dialogmøtene som svært nyttige, (syv) eller sånn passe nyttig (tre). Ni av elleve brukerrådsledere oppgir at de er svært aktive (seks) eller litt aktive (tre) i dialogmøtene. Flere brukerrådsledere ga uttrykk for at dialogprosessen er et godt tiltak som fremmer kommunikasjonen mellom brukere og politikere på en positiv måte. Styrere/pedagogiske ledere i barnehage med godkjent barnehagelærerutdanning (KOSTRA) Det er fortsatt viktig å rekruttere nye førskolelærere til Ski. Et eget ansettelsesteam jobber med å profesjonalisere ansettelsene av barnehagelærere, og i tillegg legges det til rette for at fast ansatte kan ta arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. I følge KOSTRA-tall har Ski en total dekning på pedagogiske ledere og styrere med barnehagelærerutdanning, på 86,2 prosent 1. Sammenligningskommunene hadde 91,3, Akershus 81,3 og Landet hadde 90 prosent. Ved å se på dekningsgraden for kun kommunale barnehager i forhold til dem som har godkjent utdannelse i de lovpålagte stillingene ser tallene ut som følger: Styrer med godkjent utdanning 100 prosent Pedagogiske ledere med godkjent utdanning 91,1 prosent Antall førskolelærere på dispensasjon er noe redusert fra tidligere år og er lavere enn både Akershus og Oslo, men noe høyere enn kommunegruppe Dette er tall der styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning utover barnehagelærer ikke er tatt med. 68

276 Viktige tema og resultater i 2014 Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning (nasjonale prøver) Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner, og kommunen skal ha en positiv utvikling fra år til år. Høsten 2014 ble følgende resultater oppnådd i Ski kommune: 5. trinn 8. trinn 9. trinn Ski kommune Landet Ski kommune Landet Ski kommune Landet Engelsk Lesing Regning Tabell Resultat av nasjonale prøver for skolene i Ski kommune, fra «Skoleporten.no» Resultatet av prøvene publiseres i 2014 på en ny skala enn tidligere, og viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Bakgrunnen for endringen er å gjøre det mulig å måle utvikling over tid. Prøvene med den nye poengskalaen vil dermed være et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, på den enkelte skole og for kommunen. I engelsk, lesing og regning på 5. trinn og 8. trinn, skårer Ski kommune blant den beste tredjedelen i landet. I lesing og regning på 9. trinn skårer også kommunens elever blant den beste tredjedelen. Ytterligere analyse og drøfting av resultater i Ski-skolen vil framkomme i «Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO» våren Plasser i institusjon/bolig med heldøgns omsorg i prosent av innb. over 80 år (egen telling) Antallet sykehjemsplasser er stabilt. Dekningsgraden for 2014 er den samme som for 2013, og har en minimal reduksjon i forhold til tidligere år. Ski kommune har personer over 80 år, hvorav 155 er over 90 år. Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp (egen registrering) Hjemmetjenesten møtte opp hos alle brukerne som hadde vedtak om hjelp, men besøkene hadde gjennomsnittlig kortere varighet enn vedtakstiden. Dette har sammenheng med økt behov for hjemmesykepleie og vansker med å tilpasse bemanningen tilsvarende. For å kunne gi hjelp på vedtaksnivå, har det i store deler av 2014 vært satt inn ekstra bemanning, spesielt helg og kveld, tilsvarende to årsverk. Målinger indikerer likevel at kapasiteten ikke var tilstrekkelig til å utføre vedtakstiden 100 prosent. Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) Måltallet for gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp, var seks måneder og resultatet i KOSTRA for 2014 var 5,6 måneder. Til sammenligning var stønadsperioden 4,9 måneder for 2013 og dette var en reduksjon fra 6,7 måneder i Bruk av kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak og god individuell oppfølging har gitt et vesentlig lavere nivå på stønadslengden for mottakere av økonomisk sosialhjelp i Ski. Samtidig er det en stor gruppe langtidsstønadsmottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og har helseutfordringer. Dette bidrar til at stønadslengden øker i

277 Viktige tema og resultater i 2014 Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder (KOSTRA) Av avsluttede undersøkelser i 2014 har syv prosent hatt undersøkelsestid på over tre måneder. Dette er en reduksjon fra foregående år. Det er i forbindelse med fristoverskridelser grunn til å understreke at ambisjonsnivået bør og skal være lik null, men at det i et antall saker vil være årsaker som medfører at det ikke er mulig å gjennomføre undersøkelsen innen tre måneder. Det er i veiledningsskriv 3/2001 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, vist til at det med begrunnelse i sakens karakter i særlige tilfeller kan gå ut over fristen på tre måneder. Dette vil komme til anvendelse for et begrenset antall saker, men disse inngår i saker med behandlingstid ut over tre måneder, jfr. ovenfor. Begrunnelse for overskridelsen rapporteres til Fylkesmannen, som for 2014 ikke har hatt kritiske tilbakemeldinger i forhold til disse sakene. Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder Brukerundersøkelser gjennomføres for å få informasjon om brukernes erfaring og tilfredshet med ulike kommunale tjenestetilbud. Resultatene benyttes til å forbedre tjenestene, slik at brukerne opplever bedre service og tilgjengelighet. Høsten 2014 ble det gjennomført kvantitative brukerundersøkelser innen tjenesteområdene helsestasjon, barnevern og de kommunale barnehagene. Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen, gjennomført ved hjelp av verktøyet «Bedrekommune.no». Brukertilfredsheten ble målt på en skala fra en til seks. De aktuelle virksomhetene har igangsatt tiltak på bakgrunn av undersøkelsene. Undersøkelsen ved helsestasjonene i Ski oppnådde en svarandel på 46,4 prosent. Resultatene viser at 74 prosent av de foresatte er i stor grad tilfredse med kontakten med helsestasjonene (score 5 og 6). Av de foresatte er 24 prosent middels fornøyd (score 3 og 4), og kun to prosent av de foresatte er i liten grad fornøyd (score 1 og 2). Helsestasjonene oppnådde generelt gode resultater på alle hovedområder i undersøkelsen. Undersøkelsen i barnevernet, blant foresatte med frivillige tiltak, fikk en svarandel på 24 prosent. Resultatene viser at 51 prosent av de foresatte er fornøyd med kontakten med barnevernet (score 5 og 6). Av de foresatte er 27 prosent middels fornøyd (score 3 og 4), mens 19 prosent svarer at de er misfornøyde med barnevernet (score 1 og 2). Tre prosent av de foresatte svarer at de ikke vet om de er fornøyd eller ikke. Dette resultatet skiller seg ikke nevneverdig fra landsgjennomsnittet, når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. Barnevernet oppnådde best resultat på hovedområdet «pålitelighet», og lavest resultat på hovedområdene «resultat for brukerne» og «brukermedvirkning». Undersøkelsen ved de kommunale barnehagene oppnådde samlet sett en gjennomsnittlig svarandel på 63 prosent. Svarprosenten varierer mellom barnehagene, fra 46 til 82 prosent. Resultatene viser at 71 prosent av de foresatte er i stor grad tilfreds med barnehagen barnet går i (score 5 og 6). Av de foresatte er 27 prosent i middels grad fornøyd (score 3 og 4), mens kun to prosent av de foresatte er i liten grad fornøyd med barnehagen (score 1 og 2). Barnehagene oppnådde best resultat på hovedområdene «respektfull behandling», «tilgjengelighet» og «trivsel», og lavest resultat på «fysisk miljø», «informasjon» og «brukermedvirkning». Høsten 2014 ble det også gjennomført sentrale undersøkelser på alle skoler. Elevundersøkelsen oppnådde en svarandel på hele 93,5 prosent. Foreldreundersøkelsen oppnådde derimot en svarandel på bare 24,7 prosent, noe som var overraskende lavt, med tanke på at undersøkelsen har fått mediedekning, samt oppfordring hjem til alle direkte fra skolene. 70

278 Viktige tema og resultater i Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass (egen måling) Et fortrinn for kommunen er at det leveres gode sluttprodukter og tjenester samtidig som de ansatte har meningsfulle oppgaver. I tillegg skal alle ansatte ha tilrettelagte arbeidsoppgaver, lønnsutvikling i henhold til kommunens lønnspolitikk, kompetanseutvikling, fleksibel arbeidstid, pensjonsordning, bedriftshelsetjeneste og permisjonsordninger. Følgende tema ble belyst i medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført våren Resultatet 1 var i all hovedsak sammenfallende med resultatet for 2013: Ski 2014 Ski 2013 Ski 2012 Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,5 Innhold i jobben 5,1 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,1 5,1 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 4,9 5,0 Nærmeste leder 4,7 4,9 4,6 Medarbeidersamtale 4,8 4,6 4,8 Overordnet ledelse 4,1 4,0 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,6 4,5 4,4 Systemer for lønn- og arbeidsordninger 4,0 3,9 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 4,7 Helhetsvurdering 4,6 4,7 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 4,6 Tabell Resultat av medarbeiderundersøkelse gjennomført i Skalaen går fra 1-6. Ski kommune viderefører fokuset på betydningen av et godt arbeidsmiljø for sine ansatte. Helsefremmende arbeid handler om et videre perspektiv hvor en ikke bare skal sikre seg mot uheldige forhold, men også aktivt rette søkelyset mot de positive helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Dette vil være bidrag til å bygge et inkluderende arbeidsliv og organisasjonskulturer der dialog og involvering, gjensidig respekt og åpne prosesser er viktige elementer. Alle tillitsvalgte, vernetjenesten og ledere ble invitert til en «Arbeidsmiljødag» i 2014, hvor tema var helsefremmende arbeidsplass. Gjennom involvering og medvirkning arbeidet om lag 200 ansatte med lokale handlingsplaner med teknikker basert på helsefremmende ledelse. Sykefravær siste 12 måneder (egen telling) Hovedtendensen er at sykefraværet er på samme nivå som i 2013, det vil si at i 2014 var sykefraværet på 7,8 prosent. Gjennom 2014 har fokuset på arbeidet med å redusere sykefravær vært på hva som skaper arbeidsglede, samtidig som oppfølgingsarbeidet har hatt samme intensitet. Arbeidet med langtidssykefraværet består av tett samarbeid mellom verneapparat, tillitsvalgte, ledere og ansatte i Ski kommune. I tillegg ble arbeidsmiljødagene i mai brukt til å sette fokus på helsefremmende aktiviteter. Det jobbes også aktivt med å omplassere ansatte som av helsemessige hensyn ikke kan returnere til sin stilling. 1 Resultat på faktoren «Stolthet over egen arbeidsplass». 71

279 Viktige tema og resultater i ,0 % Prosent 10,0 % 8,0 % 6,0 % 6,5 % 8,1 % 6,4 % 9,1 % 7,8 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt Figur Sykefraværsutvikling Totalt 2011 Totalt 2012 Total 2013 Totalt 2014 Gravide ansatte i Ski kommune har tilbud om oppfølging av jordmor i svangerskapet. Det er dokumentert at bedre oppfølging av gravide ansatte reduserer sykefraværet til denne gruppen betraktelig. I løpet av 2014 ble det utført 153 registrerte samtaler med gravide av rådgiver/jordmor i Ski kommune fordelt på 16 virksomheter. Andel uføre har sunket jevnt de siste fire årene, og ligger nå på 9,5 prosent for kommunen, noe som tilsvarer landsnivået Samfunn og miljø Endring energiforbruk (egen måling) Kommunen fortsetter å følge opp sine mål innen klima- og miljøvern 1. Energiforbruket i kommunale bygg i 2014 var åtte prosent lavere enn i Hensyntatt nye brønnparker ved Langhus barnehage, Siggerud skole og Siggerud barnehage, samt effekt av nye brønnparker på Bøleråsen skole og Finstadtunet med delvis effekt i 2014, er reduksjonen fra 2007 på 12,4 prosent 2. Bruken av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsakelig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo Fjernvarme som leverer blant annet til kommunalteknikks driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen er i hovedsak bioenergi. På Langhus er det lagt opp til kjøp av overskuddsvarme fra Lantmännen Unibake for forsyning av Haugjordet ungdomsskole, FolloTRYKK arena og Langhushallen. Leveransen til de to første byggene startet i slutten av 2012 og Langhushallen ble koplet til våren Energi som tidligere ble sluppet rett ut benyttes nå til oppvarming. Det er installert brønnparker på Finstadtunet og Bøleråsen skole med delårsvirkning i Vannforbruket i kommunale bygg er i samme periode redusert med 80 liter per m 2 per år, tilsvarende 15 prosent. 1 Reduksjonen skal måles i forhold til resultat 2007, og målet skulle ha vært oppnådd innen Reduksjonen fra 2007 var 12,4 prosent graddagskorrigert. Graddagskorrigert betyr at det faktiske energiforbruket er korrigert fordi 2014 var et relativt mildt år. 72

280 Viktige tema og resultater i Figur Type oppvarming benyttet i 2014 Miljøsertifiserte virksomheter 1 (egen telling) I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst 2/3, det vil si 67 prosent, av kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert. Til sammen er 12 av 33 virksomheter sertifiserte per Rådhuset er miljøsertifisert med følgende åtte virksomheter; Økonomi, Fellestjenester, IKT, HR, Miljøarbeidertjenesten, Samhandlingsenheten, Plan/byggesak og geodata samt Kultur og fritid. I tillegg er følgende fire virksomheter; Bøleråsen skole, Vevelstadåsen skole, Dagsentre og NAV miljøsertifisert. Ingen nye virksomheter ble sertifisert i Fyringsolje Strøm Fjernvarme Grunnvarme Dette utgjør 36,4 prosent av alle kommunens virksomheter. Da målkartet ble vedtatt, var hver kommunale barnehage en egen virksomhet. Derfor blir oppnådd resultatmål og vedtatt mål ikke direkte sammenlignbart. I tillegg til virksomhetene er fem av tyve kommunale barnehager sertifisert som enten Grønt Flagg 2 eller Miljøfyrtårn. Det er barnehagene Bøleråsen, Vevelstadåsen, Smedsrud, Kråkstad og Vestråt Økonomi Budsjettforbruk Indikatoren tar utgangspunkt i hovedoversiktens beløp fordelt til drift. Med et budsjettforbruk på 98,5 prosent viser resultatet at budsjettdisiplinen i hovedsak er god. Streng budsjettdisiplin i virksomhetene er, og vil fortsatt være, nødvendig for å gjennomføre sikre avsetninger og øvrige finansdisposisjoner i tråd med budsjett og økonomiplaner. 1 Mål skulle ha vært oppnådd innen Prosenten beregnes ut i fra virksomheter. Fem av tyve kommunale barnehager er også miljøsertifiserte, men er ikke egen virksomhet, som de var når målkartet ble vedtatt. Per 2013 og 2014 er alle samlet under virksomhet Kommunale barnehager. 2 Miljøsertifiseringer er enten grønt flagg eller miljøfyrtårn, de er likestilte. 73

281 Viktige tema og resultater i 2014 Netto resultatgrad siste fire år I målkartet for 2014 har Ski kommune fortsatt en ambisjon om å ha en budsjettert netto resultatgrad siste fire år på tre prosent eller høyere. Netto resultatgrad siste fire år endte på 3,2 prosent, mot 4,5 prosent i forrige fireårsperiode. Indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene frem til og med For 2014 er den redusert ganske kraftig. For ytterligere kommentarer til netto resultatgrad vises det til kapitlet om «Regnskap og økonomisk analyse». 74

282 Politisk virksomhet «Desembermagi», foto av Berit S. Lier 6 Politisk virksomhet 6.1 Politisk organisasjonskart Kommunestyre 41 medlemmer Kontrollutvalg 7 medlemmer Formannskap 11 medlemmer Klagenemnd 5 medlemmer Partsammensatt utvalg 8 medlemmer, dvs. 5 politikere + 3 tillitsvalgte Plan- og byggesaksutvalg 11 medlemmer Utvalg for teknikk og miljø 11 medlemmer Utvalg for omsorg og helse 11 medlemmer Utvalg for oppvekst og kultur 11 medlemmer Figur Politisk organisasjonskart 6.2 Kommunestyret for perioden Kommunestyrets hovedoppgave er å vedta årlig budsjett for Ski kommune, samt budsjett og handlingsplan for kommende fireårsperiode. 75

283 Politisk virksomhet Kommunestyrets sammensetning i 2014 Politisk parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Pensjonistpartiet Totalt Tabell Kommunestyrets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier Møtevirksomhet I 2014 avholdt Kommunestyret ti møter og behandlet 125 saker. Det kom inn totalt 15 interpellasjoner/spørsmål til ordføreren i Formannskapet for perioden Formannskapets hovedoppgave er å fremlegge forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt handlingsplan og skattevedtak i henhold til «Kommuneloven 8». De innstiller deretter til Kommunestyret. Formannskapet er tildelt avgjørelsesmyndighet som følger av det til enhver tid gjeldende delegeringsreglement, samt særlover. Formannskapet fungerer også som kommuneplanutvalg og valgstyre Formannskapets sammensetning i 2014 Politisk parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Pensjonistpartiet Totalt Tabell Formannskapets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.4 Møtevirksomhet I 2014 avholdt Formannskapet 11 møter og behandlet 93 saker. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er formannskapet kommuneplanutvalg. 76

284 Politisk virksomhet 6.5 Utvalgene I Ski kommune er utvalgene delt opp i Plan- og byggesaksutvalget, Utvalg for omsorg og helse, Utvalg for teknikk og miljø og Utvalg for oppvekst og kultur. Følgende er leder i utvalgene: Plan- og byggesaksutvalget, leder Helge Bunæs, H Utvalg for omsorg og helse, leder Knut T. Steenersen, FrP Utvalg for teknikk og miljø, leder Kurt Soltveit, KrF Utvalg for oppvekst og kultur, leder J. Kristian Bjerke, H I 2014 behandlet disse utvalgene til sammen 161 saker Kontrollutvalget Kontrollutvalget utarbeider egen årsmelding Klagenemnden Klagenemnden er kommunens klagenemnd etter Forvaltningsloven 28 og Kommunehelsetjenesteloven 2-4. Nemden består av fem folkevalgte medlemmer. Dette organet behandler alle klager på enkeltvedtak, med unntak av bygge- og reguleringssaker. Klagenemnden behandlet 16 saker i 2014, men ingen klagere fikk medhold Eldrerådet Eldrerådet er opprettet med hjemmel i Eldrerådslova, 1, første ledd. Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og uttaler seg til alle saker som angår eldres levekår. Eldrerådet er valgt av kommunestyret og består av 8 medlemmer. To av medlemmene er oppnevnt fra kommunestyret. De øvrige er valgt av organisasjoner som ivaretar eldres interesser. Leder for Eldrerådet er Edgar Berger. Eldrerådet hadde åtte møter i 2014 og behandlet til sammen 28 saker. Eldrerådet utarbeider egen årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet for likestilling av funksjonshemmede er opprettet med hjemmel i lov om Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, 2, første ledd. Rådet er opprettet som et virkemiddel for å sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av ti medlemmer, fem politiske medlemmer og fem medlemmer fra de funksjonshemmedes organisasjoner. Leder for rådet er Hans Martin Larsen. Rådet hadde ti møter i 2014 og behandlet til sammen 34 saker. Rådet for likestilling av funksjonshemmede utarbeider egen årsmelding. 77

285 Politisk virksomhet «Tømmerholtjern», foto av Geir Arne Evje 6.6 Saker og møtehyppighet Tabellen under viser utvikling i møtehyppighet for sentrale organer i perioden , samt antall behandlede saker Organ Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret Formannskapet Valgstyret Kommuneplanutvalget Partssammensatt utv Klagenemnden Plan-/byggesaksutv Teknikk og miljø Omsorg og helse Oppvekst og kultur Kontrollutvalget SUM Tabell Antall behandlede møter og saker de siste tre år 78

286 Politisk virksomhet «Blomstereng Slora Langen», foto av Geir Arne Evje 6.7 Nordisk samarbeid Ski kommune har hatt vennskapsavtale med kommunene Gladsaxe i Danmark, som er nabokommune til København, og Solna i Sverige utenfor Stockholm, i over 50 år. Pirkkala kommune i Finland i nærheten av Tampere og Nokia i vestre Finland, har også vært en del av denne nordiske kretsen i snart 30 år. Kommunene møtes annethvert år til «Det store møtet» med deltakere fra hver kommune. I 2014 var Pirkkala vertskap for Det store møtet. Tema var skole og utdanning. 6.8 Viktige politiske saker behandlet i Kommunestyret i 2014 Tilstandsrapport for skoler Evaluering av Frisklivssentralen Planlegging av Follo lokalmedisinske senter Boligsosial handlingsplan Leksefri, forsøk ved to skoler høsten 2014 Reguleringsplan for ny E18 mellom Retvet i Ski kommune og Vinterbro i Ås kommune - Vedtak av planprogram Kommunereformen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Anmodning om bosetting av flyktninger i Anmodning om bosetting av enslige barn og unge i Sammenslått brann- og redningsvesen i Follo og Moss-regionen - Styringsgruppens utredning og anbefaling Prinsippvedtak, bompengefinansiering E18 i Follo Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud Behandling av Budsjett og handlingsplan

287 80

288 Vedlegg 81

289 82

290 Vedlegg 1 Organisasjonskart Rådmann Kommunalsjef x 3 Juridisk spesialrådgiver Kommunikasjonssjef Pedagogisk virksomhet Kommunale barnehager Ski skole Hebekk skole Finstad skole Langhus skole Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Kråkstadtunet omsorgsboliger Botjenester Hjemmetjenesten Økonomi Fellestjenester IKT HR Plan, byggesak og geodata Eiendom m/ Boligkontor Vevelstadåsen skole Miljøarbeidertjenesten Kommunalteknikk Siggerud skole Dagsentre Kultur og fritid Kråkstad og Skotbu skole NAV Bøleråsen skole Samhandlingsenheten Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole Familiens hus Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune

291 Vedlegg 2 Investeringsprosjektene 2014 Under vises en oversikt over alle investeringsprosjekter som har vært i drift i 2014, og som evt. skal videreføres til 2015 iht. egen sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet». Oversikten viser også prosjekter som er avsluttet i Ordinære Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Avvik Regnskap IKT-investeringer Nettsted Parkeringsplasser Nytt økonomisystem Styringsverktøy Follo barne- og ungdomsskole Kap.utvidelse Kjeppestad gård Samlokaliserte boliger Langhus Follo omsorgsboliger NAV, energisparetiltak Finstadtun 2, inventar og utstyr Solborg 1956-bygget Kap.utvidelse Ski ungdomssk Hebekk skole, rehabilitering Veilys, ombygging til måling Komm. bygg, nedfelte matter Vent. rådhus 1, 2, 4, 5, 6. etg El-ladepunkt til el-biler Adgangskontroll komm. bygg Ombygging Ski brannstasjon IT verktøy innkjøpsavdelingen Skilt/bommer Langhus idr.park El. medisinkabinett sykehjem LBS senger Solborg, utstyr til storkjøkken Kråkstadtunet møbler Hjemmetjenesten nøkkelskap Eikeliveien fortau, grunnerverv Eikeliveien fortau Oppgradering Idrettsveien Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Oppgrad. Ski ungdomsskole Undergang jernbane Vevelstad Fosstjern, områdeplanlegging Kråkstad barnehage Solbakken borettslag, forprosj Oppgradering komm. boliger Fornyelse biler/maskiner VAR Nedlagte kommunale deponier Tiltak iht tiltaksplan VA Rehabilitering komm.veier

292 Vedlegg 2 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Avvik Regnskap Trafikksikring Rundkjøringer Vevelstadveien Gang/sykkelvei Kråkstadveien VVA Berghagan nord Fornyelse biler og maskiner VIP Kunstgressbane Siggerud/Ski Oppgradering el og brann Oppgradering kommunale bygg Bhg/skoler oppgradering ute Nødstrømaggr. m. oppkobling Eikeliveien barnehage Solborgveien 2, 4 og Omb. til vannb. varme Kråkstad Bygging av amb.st. for utleie Kjøp av boliger for utleie Kulturarena, teknisk oppgrad Kråkstad samfunnshus Oppgrad. komm. utleiebygg Kontra kultursk, inv. og utstyr Etabl. tømmerveltepl. Siggerud Biblioteket, nye linjer/tlf.sentral Trolldalen skisenter Geodata skråfoto Kråkstad kirkegård, utvidelse Middelalderkrk. fj. plastmaling Orgel SUM ORD INVEST. PROSJEKTER Avsluttede Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Avvik Regnskap Siggerud skole, inv. og utstyr Siggerud bhg, inventar og utstyr Langhus bhg, inventar og utstyr Strekkodelesere Oppgr.terr. Dagsenter Kirkevn Ombygg. Kirkevn. 3 helsest Møbler fellesareal Solborg BA Barnevernslokalene Oppgradering Ski skole Dagbo, ombygging av 2. etg P-plass Bøleråsen skole Brønnpark/park. Bøleråsen Tilbygg rådhusteateret Kunstgressbane Langhus Nytt gulv Siggerudhallen Nytt gulv Skihallen Traktor til Kommuneskogen Innlev.automat, Ski bibliotek

293 Vedlegg 2 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2014 Regulert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Avvik Regnskap Vardåsen bhg, inkl grunnerverv Oppgradering Westgaarden Siggerud skole klatrevegg Solborgvn 2, fortau/spillv.ledn Langhus bytte av kunstgress Vestveien bhg, inv. og utstyr Riving av låve Lavesi Riving av Brageveien Vestveien barnehage Elveveien boligsameie Turvei Siggerud-Langhus IKT-pc'er Trafikksikkerhetstiltak Finstadtunet vaskeri lastebil VA Kontra Midtsjø Oppgrad./nybygg sanitæranl Vann og avløp Siggerud skole Midtsjøvann Ny TV-bil for inspeksjon Rehabilitering vannforsyning Rehabilitering avløp Avløp Kråkstad-Ski Utbedring betongledniger VA ledningsnett gågata Kulvert for avløp Veilys GS Siggerud-Langen Grunnerverv VA Asperudveien Feltutbygging C1/C Ny veiforb. Finstadtunet Ombygging av lys idrettsanlegg Lys til GS Siggerud-Langhus Tilrettelegg. fjernv. Langhus Utskifting vinduer rådhuset Nødstrømaggregat rådhuset Siggerud skole Ny barnehage Langhus Ny Siggerud barnehage Finstadtun Langhus skole ny innkjøring Finstad skole gymsal Rive Kirkeveien Ungdomsinitierte tiltak Kontra kulturskole ombygging Geodata FKB-kartlegging Siggerud kirkegård, utvidelse Sprinkelanl, verneverdige kirker SUM AVSL. INVEST. PROSJEKTER SUM TOTALE INVEST. PROSJEKTER

294 Vedlegg 2 Kommentar til prosjektene: IKT-investeringer Prosjektet for nytt datasenter er forsinket og ferdigstilles i Bevilgningen er benyttet til ny IKT-infrastruktur med oppgraderinger på områdene nettverk, servere og programvare Nettsted Det skal investeres i Episerver 7 i 2015, et nytt «baksystem». Bevilgningen går også til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser Nytt økonomisystem Det ble i 2013 inngått avtale om omlevering av nytt multifunksjonssystem fra ERV til Agresso, noe som er gjennomført i Styringsverktøy Prosjektet viderefører arbeidet med Kvalitetslosen. Opplæring av virksomhetsledere i de nye modulene er gjennomført fortløpende, og vil bli avsluttet våren Deler av de tildelte midlene benyttes til kurs og opplæring av superbrukere. Prosjektet var i tillegg myntet på innkjøp av styringssystem (BMS) Follo barne- og ungdomsskole Det er kun mindre etterarbeider som er utført i Nye tiltak er under planlegging. Det er utarbeidet kostnadsestimat for prosjektet, og laget politisk sak Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård Det er behov for utvidelse av dagens kapasitet innenfor psykiatrisk dagtilbud på Kjeppestad gård. Det bygges rampe til hovedbygningen og gangen skal heves slik at det blir flatt gulv inn til de fire rommene. Dette vil ivareta kravene til universell utforming. Resterende midler brukes til å skifte ut vinduer, utbedre kjøkken samt bad og toalett. Alle arbeidene er gjennomført med unntak av utvendige arbeider, rampe, vinduer m.m som er forutsatt utført i Samlokaliserte boliger Langhus Det er vedtatt bygging av ti samlokaliserte og seks selvstendige enheter inklusive personalbase. Rundt prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen i bedre stand til å møte nye utfordringer på dette området Follo omsorgsboliger Det skal bygges åtte samlokaliserte boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og omfattende hjelpebehov. Det nye bygget skal bestå av åtte leiligheter, et administrasjonslokale og et fellesareal, totalt et bygg på 680 m 2. Kommunen har fått tilsagn på Husbankfinansiering. Eksisterende lokaler oppgraderes NAV energisparetiltak Om lag 75 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken Finstadtunet II inventar og utstyr Inventar og utstyr ble hovedsakelig kjøpt inn ved ferdigstillelse i Planlagt kunstkjøp er foreløpig ikke gjennomført. 87

295 Vedlegg Solborg 1956-bygget 1956-bygget på Solborg skal pusses opp. Det blir ressurssenter for demens i 1. etg. og oppgradering av sykehjemsplasser i 2. etg Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Det er behov for en kapasitetsutvidelse ved Ski ungdomsskole i planperioden. Fremdrift beror på en arbeidsgruppe (skolebehovsplan for Ski sentrum) som startet i januar Arbeidsgruppens konklusjon er ikke endelig Hebekk skole, rehabilitering Hebekk skole var frem til 2012 to-paralleller. Skolen fikk fra høsten 2013 tre-paralleller i innleide brakker. Nybygg/ombygging på Hebekk skole vil skje i henhold til rullert handlingsplan. Skissefase er startet opp og har pågått frem til slutten av Veilys, ombygging til måling I 2014 ble det skaffet grunnlag og kartlagt mengde og plassering av veilys som må registreres. Selve registreringen er ikke gjennomført. Det ble anskaffet eget verktøy (NVDB) for kartlegging/innsamling av veidata langs kommunale veier. Registrerte veilys vil bli samlet i denne databasen Kommunale bygg, nedfelte matter Matter i inngangspartiene reduserer utgiftene til renhold. Det vil bli innkjøpt matter til de kommunale bygningene som mangler slike matter. Prosjektet er forsinket og vil i hovedsak bli gjennomført i Ventilasjon rådhuset 1, 2, 4, 5, 6. etg. Ventilasjon i 3. og 6. etg. er bygget om, og alle rom har fått til- og fraluft som er iht. normen. Distribusjonsnettet i hele 4. etg. og store deler av 2. etg. er omgjort, samtidig som disse etasjene er delvis ombygget og pusset opp. Midlene i prosjektet er også brukt på en del oppgraderinger utenom ventilasjon El-ladepunkt til el-biler Det er etablert ladestasjon i Brageveien 1. Det arbeides med å etablere ladestasjoner ved skoler og sykehjem også Adgangskontroll kommunale bygg Bevilgningen dekker adgangskontroll (skallsikring) på skolene i kommunen, gjennomføres i Ombygging Ski brannstasjon Det er behov for kontorer til forebyggende arbeid hos Nordre Follo brann- og feiervesen IKS. Prosjektet kjøres sammen med midlertidig ambulansestasjon og med opsjon på hjelpemiddelsentralen. Kontrakt for totalentreprise er signert IT-verktøy innkjøpsavdelingen Dette er et system som skal avhjelpe innkjøpsavdelingen med en del rutinearbeid, og inkluderer opplæring. Det er et kontrakthåndteringssystem. Det blir i kjøpt inn i 2015/ Skilt/bommer Langhus idrettspark Oppmerking av p-plass gjenstår, og vil bli utført våren/sommeren El. medisinkabinett sykehjem Alle de tre elektriske medisinkabinettene er innstallert. Prosjektet er i avslutningsfasen. 88

296 Vedlegg LBS senger Senger av type Princess 300, som er brukt i mange år, produseres ikke lenger. Det er heller ikke mulig å få kjøpt reservedeler lenger. Det anslås at sengene må skiftes ut i løpet av en fireårsperiode. Seks senger i 2014 og syv senger årlig i 2015, 2016 og Solborg, utstyr til storkjøkken Mye av utstyret på storkjøkkenet på Solborg er over 20 år gammelt. Det leveres nå mat til LBS og Finstadtunet i tillegg. Når Finstadtunet øker med ytterligere 50 plasser må kjøkkenet fornyes og dimensjoneres opp utstyrsmessig for å kunne produsere til flere personer uten å øke bemanningen. Kjele ble bestilt i 2014, men monteres i februar Dagens fryser kan ikke lenger repareres pga. miljøpåbud. Dette haster da produksjonskjøkkenet må ha fryse- /kjølemuligheter, og vil bli innkjøpt i Kråkstadtunet møbler En god del av Kråkstadtunets møbler er ca 30 år gamle. De er utslitte, uergonomiske og lite tilpasset dagens beboergruppe. Formålet med innkjøp av nye møbler er å oppgradere standarden og inneha møbler som er tilpasset de behov som finnes i dagens beboergruppe. Det meste av møbler ble innkjøpt i Hjemmetjenesten nøkkelskap Prosjektet gjelder innkjøp av nøkkelskap med kontrollenhet. Dette skal sikre og effektivisere håndtering av nøkler til brukere, nøkkelbokser og biler. Kjøpet vil også redusere tidsbruk og utgifter i forbindelse med tap av nøkler, omkoding av bokser og utskifting av låser. Prosjektet utføres i samarbeid med kjørekontoret. Det er ikke foretatt kjøp av nøkkelskap ennå Eikeliveien fortau, grunnerverv Prosjektet gjelder erverv av grunn langs Eikeliveiens østside. Formålet med ervervet er å skaffe grunn for å anlegge fortau. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien Eikeliveien fortau Prosjektet gjelder bygging av fortau langs Eikeliveiens østside. Bygging av fortau er satt som en premiss i forbindelse med bygging av ny barnehage i Eikeliveien Oppgradering Idrettsveien 64 Det er utført utskifting av vinduer og noe rehabilitering av fasade. Dette er øremerkede midler gitt i tilskudd fra Husbanken til oppgradering av Idrettsveien Kirkeveien 3, rådhuskvartalet Det er planlagt oppgradering av kjøkken/lokaler i andre etasje i Kirkeveien 3, samt nytt tilbygg til Rådhusteateret som skal inneholde garderobefasiliteter, ny kantine og sal/møterom. Arkiv og nytt serverrom i underetasjen i rådhuset skal ombygges Oppgradering Ski ungdomsskole Arbeidene består hovedsakelig av innvendig oppussing og utskifting av vinduer. Prosjektet er i hovedsak gjennomført, men blant annet skolekjøkken gjenstår. Det antas at deler av dette må utføres i Undergang jernbane på Vevelstad Byggeplan er ferdigstilt. Prosjektet utvides til også å gjelde rehabilitering av VA-ledninger Fosstjern, områdeplanlegging Det ble lagt inn et forslag om at dette skulle settes på vent til områdeplanen for Langhus var ferdig. 89

297 Vedlegg Kråkstad barnehage Bygget skal stå ferdig i april 2016 og arbeider utomhus ferdigstilles i juli, slik at barnehagen kan starte etter sommerferien Reguleringsplan er vedtatt, og kontrakt for totalentreprise er signert Solbakken boretsslag, forprosjekt Det skal utarbeides skisser og utredes kostnader for etablering av Solbakken borettslag Oppgradering kommunale boliger Prosjektet gjelder generell oppgradering av kommunale boliger, herunder spesielt Nordbyveien 23, iht. HMS krav Fornyelse biler og maskiner, VAR Prosjektet gjelder fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet Nedlagte kommunale deponier Paddetjern er utvidet med to nye dammer. Prøvetaking på Oksrud og Paddetjern er videreført Tiltak tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag Rehabilitering kommunale veier Prosjektet gjelder rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier Trafikksikring Prosjektet gjelder sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Arbeidet vil gjennomføres sommeren Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak Rundkjøringer Vevelstadveien Grunnlag er ferdigstilt for anskaffelse av entreprenør Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet skolevei på tilsammen 2,8 km. Prosjektet er oppstartet, busslomme og kryss v/kollenveien er tatt i 2014, resten blir tatt i VVA Berghagan nord Konsulent ble engasjert i 2014 for utarbeidelse av byggeplan Fornyelse biler og maskiner VIP Prosjektet gjelder fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. Det er behov for to traktorer til idretten, Langhus og Ski, som bør kjøpes inn. Kommunen kan eventuelt kjøpe idretten sin brukte traktor Kunstgressbane Siggerud/Ski Hovedprosjektet er ferdig, noen småting gjenstår. 90

298 Vedlegg Oppgradering el. og brann På flere kommunale bygg er det utført utbedringsarbeider i el-tavler, branntettinger og utskifting av branndører og -vegger, samt utskifting av alarmanlegg. Oppgradering av elektriske anlegg og brannteknisk utbedring planlegges for å etterkomme pålegg fra myndighetene Oppgradering kommunale bygg På dette prosjektet føres det i tillegg til oppgraderinger, påløpte kostnader til etterarbeider fra andre avsluttede byggeprosjekter. Dette gjelder blant annet etterarbeider for Siggerud skole, Siggerud barnehage, Langhus barnehage og Finstadtun II Barnehager/skoler oppradering ute Ved flere bygg er det asfaltert, det er satt ut nye lekeapparater, husker, klatrestativer, samt oppgradert sandkasser, for å tilfredsstille forskriftskrav og for å opprettholde tilbudet til barn og unge. Kontroll av lekeapparater viser at behovet er stort for oppgradering Nødstrømsaggregat med oppkobling Prosjektet har forsinket fremdrift, arbeidene vil bli utført i Eikeliveien barnehage Anskaffelse av forprosjekt og senere totalentreprise beror på utfallet av grunnundersøkelsen. Anbefalt byggeteknikk på grunn av grunnforhold, forsinker fremdriften. Det er bestemt at det på grunn av dårlige grunnforhold må detaljprosjekteres før utlysning på Doffin. Prosjektering startet i september Grunnarbeider/stabilisering av masser hadde oppstart i desember. Prosjektet antas ferdigstilt i mars Solborgveien 2, 4 og 6 Prosjektet er foreløpig utsatt. Det planlegges å rive Solborgveien 4 og Ombygging vannbåren varme Kråkstad Ski kommunes varmesentral i Kråkstad samfunnshus betjener nå samfunnshuset, Kråkstadhallen, deler av skolen og deler av Kråkstadtunet. Prosjektet sikter mot å utvide til at varmesentralen dekker det øvrige av Ski kommunes byggeareal i Kråkstad sentrum Bygging av ambulansestasjon for utleie Det er laget et forprosjekt til totalentreprise for bygging av ambulansestasjon. Dette i samarbeid med Oslo universitetssykehus i henhold til samarbeidsavtale. Reforhandling av leieavtale pågår. Kontrakt totalentreprise for ombyggingsarbeider til midlertidig ambulansestasjon er inngått Kjøp av boliger for utleie Ski kommune har i boligsosial handlingsplan pekt på behov for kjøp av boliger både til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, også i Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. De fleste lysene er erstattet av led-lamper, noe som reduserer strømutgiftene Kråkstad samfunnshus Vinduer er rehabilitert og det er gjennomført omfattende utbedringer av drenering og skader på grunnmur. HC-tilpasning av inngangsparti med mer gjenstår Oppgradering kommunale utleiebygg Nødvendig oppgradering av utleiehusene er foretatt. 91

299 Vedlegg Kontra kulturskole inventar og utstyr Det er mottatt gave fra Sparebankstiftelsen, på kr , som det skal rapporteres på etter full bruk Etablering tømmervelteplass Siggerud Arbeidene med tømmervelteplassen ble forsinket, men tilførselsvei og bom ble fullført i Ved opparbeidelse av en såpass stor plass er det sannsynlig å påregne noe etterarbeider grunnet setningsskader etter teleløsning Biblioteket, nye linjer/telefonsentral Forsterker og linjer er bestilt, men faktura er ikke mottatt. Prosjektet fullføres første halvår Trolldalen skisenter Initiativtakerne fortsetter arbeidet Geodata skråfoto Prosjektet gjelder periodisk ajourhold av kartdata, hvert 3-4. år. Det er knyttet noe usikkerhet til i hvilket år bildene tas, faktura kommer ofte året etter Kråkstad kirkegård, utvidelse Hovedarbeidet med kirkegårdsutvidelsen og parkeringsanlegg er utført. Driftsbygning er under oppførelse Middelalderkirkene, fjerning av plastmaling Kirken samarbeider med Riksantikvar for å finne en god løsning på fjerning av plastmalingen, samt nytt innvendig og utvendig malerarbeid Orgel Nytt orgel til Ski Middelalderkirke skal kjøpes inn, og det er de siste fire årene avsatt midler på kommunens fond. Midler utbetales til kirken etter hvert som orgelet bestilles/bygges. 92

300

301

302

303

304

305

306

307

308

309

310

311

312

313

314

315

316

317

318

319

320

321

322

323

324

325

326

327

328

329

330

331

332

333

334

335

336

337