Helsedirektoratets innspill til ny forskningsmelding

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ALY Vår ref.: 12/2220 Dato: Helsedirektoratets innspill til ny forskningsmelding Helsedirektoratet takker for muligheten for å gi innspill til Regjeringens arbeid med den nye forskningsmeldingen som skal legges frem for Stortinget våren Helsedirektoratets innspill består av to deler. Del I omfatter innspill av generell og overordnet karakter, mens Del II omfatter innspill i forhold til mer avgrensede tematiske områder inkludert forslag til nasjonale satsingsområder for forskning på helsefeltet. Del I: Generelle innspill Helsedirektoratets rolle i det norske forskningssystemet er å understøtte forskning, innovasjon og implementering av ny kunnskap og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren 1. Oppgaven innebærer å gi forskningspolitiske og forskningsfaglige råd og innspill på helseområdet, til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som sektoransvarlig departement og Kunnskapsdepartementet (KD) som koordineringsansvarlig departement for nasjonal forskningspolitikk. Helsedirektoratets forskningsstrategiske rådgivning inkluderer råd om hvilken forskning som bør styrkes, samt råd rettet mot forskningssystemet for utvikling av hensiktmessige strukturer og systemer som skal sikre effektiv produksjon, formidling og bruk av forskning av høy kvalitet, relevans og nytte. Begge dimensjoner i Helsedirektoratets arbeid med fornyelse i forskningen har kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste og kunnskapsbasert folkehelsearbeid som overordnet målsetting. Som eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale, faglige retningslinjer og veiledere, har Helsedirektoratet en viktig rolle i å understøtte bruk av forskningens resultater. Siden den systematiske retningslinjemetodikken bidrar til å identifisere kunnskapshull og områder med forskningsbehov, er retningslinjearbeidet en viktig informasjonskilde for direktoratets råd om prioritering av forskning og bruk av tilgjengelige forskningsressurser. Helsedirektoratet mener det er viktig at Regjeringen satser på helse- og omsorgsforskning inkludert tverrsektoriell folkehelseforskning for å møte fremtidige helse-, samfunns- og næringsutfordringer. Helseforskning er den sentrale premissgiver 1 I følge langsiktig mål for Helsedirektoratets forskningsrelaterte arbeid, jfr. Helse- og omsorgsdepartementets tildelingsbrev til Helsedirektoratet 2012 Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avd. global helse Anita Østhus Lyngstadaas, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

2 for videreutvikling av tjenestetilbudet innen spesialist- og primærhelsetjenesten i retning av mer trygge, virksomme og kostnadseffektive helse- og omsorgstjenester og for utvikling av effektive folkehelsetiltak. Videre er helseforskning viktig fordi den fremmer innovasjon i helse- og omsorgssektoren, avgjørende for opprettholdelse av en fortsatt bærekraftig norsk velferdsstat gjennom næringsutvikling og etablering av konkurransedyktige arbeidsplasser. Helse er et tematisk satsingsområde i EUs rammeprogram for forskning for perioden (EU 7RP) og vil fortsatt være et eget innsatsområde under Social challenges (samfunnsmessige utfordringer) i nytt rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden (Horizon 2020). På nasjonalt nivå er helse et prioritert område hhv. i gjeldende forskningsmelding Klima for forskning og innovasjonsmelding Et nyskapende og bærekraftig Norge (begge fra 2009). Helsedirektoratet mener at helse fortsatt bør vektlegges som satsingsområde i nasjonal forskningsmelding for ny fireårsperiode ( ). En harmonisering av nasjonale tematiske satsinger mot satsinger innenfor EUs rammeprogram og randsoneaktiviteter, vil kunne utløse synergieffekter og tilrettelegge for at norske forskere henter hjem en større andel av EUs forskningsmidler. Internasjonalt forskningssamarbeid vil også gi norske forskere tilgang til den internasjonale kunnskapsfronten, viktig for å løse nasjonale og felleseuropeiske/ internasjonale helseutfordringer. Med Horizon 2020 tar EU større grep for å imøtekomme store samfunnsutfordringer gjennom kombinert bruk av forskning og forskningsbasert innovasjon som virkemidler. Det bør vurderes om ny forskningsmelding i større grad bør vektlegge forskningsbasert innovasjon. Det bør også vurderes hvorvidt det er behov for å utarbeide en egen forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgssektoren. Høy kvalitet på den forskningen som produseres bør være en hovedprioritering i ny forskningsmelding. Det bør satses mer i form av programmer og krediteringsordninger som er innrettet mot metodisk utvikling og etablering av infrastrukturer som understøtter forskning, høyere utdanning og innovasjon. Over tid vil satsning på metodeutvikling understøttet av ny infrastruktur gi positive effekter på forskningskvaliteten. Insentiver for å koble gode forskningsmiljøer med engasjement for utdanning og innovasjon bør få mer oppmerksomhet i form av egne programmer og finansiering. Del II: Innspill på tematiske områder innen helse Under gjengis momenter og forslag til tematiske satsingsområder for forskning som fremkommet etter en intern høringsprosess i Helsedirektoratet. Innspillene er godkjent av linjeledere, men ikke kvalitetssikret på tvers i organisasjonen. Innspillene fra direktoratets fagavdelinger gjengis i sin helhet: Klinisk forskning Momentene under anses relevante både for spørsmålet om god ressursutnytting innenfor forskningsfeltet, satsingen på offentlig initierte kliniske studier og for hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte sterkere internasjonalisering av forskning

3 Implementering av OECDs anbefalinger innen klinisk forskning OECD-Global Science forum har gjennom en egen Working Group rettet søkelys mot vilkårene for ikke-kommersiell klinisk forskning på global basis. Det er denne del av klinisk forskning som i første rekke bidrar til å validere effekter av tiltak og terapeutiske intervensjoner under reelle kliniske betingelser og som derved har betydelig interesse for helsevesen og myndigheter. Slik forskning, som i stor grad må være basert på internasjonale multisenterstudier, møter på en rekke utfordringer og hindringer, og det er behov for å sette inn tiltak og langsiktige strategier på flere sentrale områder. Det vil være viktig at en i forskningsmeldingen trekker inn OECDs anbefalinger, når disse blir endelig kommuniserte, med sikte på implementering i Norge. Jfr. OECDs Working Group rapport 2, som vil ligge til grunn for OECDs anbefalinger, er disse rettet mot i) behov for harmonisering av regulatoriske prosesser mellom landene, ii) innføring av en risikobasert klassifisering av kliniske studier som grunnlag for en mer adekvat håndtering av studiene i alle sammenhenger, iii) styrking av infrastrukturen for klinisk forskning, styrking av utdannings- og kompetansetiltak og involvering av pasientene i klinisk forskning på en bedre måte enn i dag. Alle disse tiltaksområder vil kunne resultere i en mer effektiv ressursutnyttelse både nasjonalt og internasjonalt av de ressurser som settes inn i klinisk forskning ved å etablere en mer rasjonell struktur og basis for denne type forskning. Styrking av nordisk samarbeid innen klinisk forskning En nordisk arbeidsgruppe har på oppdrag fra Nordisk Ministerråd utredet potensialet for å koordinere klinisk forskning i Norden. Dette arbeidet passer godt inn i de anbefalinger som også gis fra OECD-GSF Working Group om å etablere regionale og internasjonale nettverk for forskning. Forslagene fra den nordiske gruppen bør tas inn i tenkningen om utvikling av klinisk forskning på sikt i norsk sammenheng. Utvikling av feltet offentlig initierte kliniske studier Pilotprogrammet for offentlige initierte studier er startet opp i Norge innenfor kreftområdet. Dette introduserer en ny og viktig innfallsvinkel til klinisk forskning, som bl.a. knytter forskningsfokus inn mot områder der det vil være særlig viktig å bygge ut kunnskapsbasisen for behandlingsretningslinjer. Dette perspektiv kan også være relevant å trekke opp for andre felt, slik som for sjeldne sykdommer og forskning innenfor legemidler til barn. Kliniske studier innenfor området legemidler til barn Helsedirektoratet har via kompetansenettverket for legemidler til barn initiert utredning av en strategiplan for klinisk forskning på barn. I strategiplanen foreslås det å etablere et nasjonalt nettverk for kliniske studier på barn. Ved en eventuell iverksetting av planen, vil det arbeidet falle godt inn i de initiativ som tas både på nordisk nivå og i et videre internasjonalt perspektiv. Klinisk forskning på legemiddelbruk hos barn er et særlig viktig område for fremtidig prioritering. 2 OECD Global Science Forum, October Facilitating International Cooperation in Non-Commercial Clinical Trials - 3 -

4 Forskning på medisinsk utstyr Forskning på medisinsk utstyr bør trekkes inn i et helhetlig perspektiv knyttet til klinisk forskning i forbindelse med forskningsmeldingen. Biomedisinsk forskning Medisin og helsefag representerer det klart største forskningsområdet i Norge. De regionale helseforetakenes satsing på forskning kombinert med Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd til forskning har de senere årene bedret tilgangen på forskningsmidler i helsesektoren, og sektoren har i dag flere forskere og forskningsgrupper som ligger i verdenstoppen innenfor sine respektive fagfelt. Mange av disse forsker i felt som ligger i eller grenser tett opp mot biomedisin, og utfører basal forskning med bioteknologiske metoder og moderne genetikk som verktøy. Prinsippet om at resultatene av denne forskningen skal komme aktuelle pasientgrupper til gode er forankret i de bevilgende instansers strategidokumenter. Utvikling av nye produkter innenfor biomedisinfeltet er også fremhevet som en viktig komponent i regjeringens og forskningsrådets satsning på en ny norsk kunnskapsbasert bioøkonomi (Bioteknologi for verdiskapning/biotek 2021). Det er imidlertid viktig å ta inn over seg at veien fra ny basal kunnskap til klinisk anvendelse kan være lang. Dette skyldes blant annet at translasjonsforskningsprosjekter er kostbare. Translasjonsforskning er ofte krevende med tanke på varighet og krav til infrastruktur, og krever i tillegg høy grad av tverrfaglig samarbeid mellom basalforskere, klinikere, og annet personell. Hvis den nåværende ressursbruken innenfor biomedisinsk forskning skal gjøre seg gjeldende i ny klinisk praksis, er det derfor viktig at det finnes arenaer som kan utløse midler for å stimulere videre innovasjon og produktutvikling. Slike nasjonale arenaer inkluderer i dag forskningsrådets programmer Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og BIOTEK2021. Midler kan også utløses via det Europeiske forskningsrådet. Det er likevel grunn til å spørre seg om de samlede bevilgningene fra disse kanalene vil være tilstrekkelig til å forløse innovasjonspotensialet i norsk biomedisinsk forskning. En bør derfor vurdere tiltak som sikrer tilgangen på ytterligere kapital til translasjonsforskning og innovasjonsprosjekter i sektoren. Det er også behov for videre/økt satsning på stamcelleforskning både basale prosjekter og prosjekter som har kliniske forsøk som mål. Forskning på tannhelse Utfordringene når det gjelder forskning i tannhelsetjenesten er trolig andre enn i helsetjenesten fordi situasjonsbildet er annerledes. Det har vært en markant økning i forskningsinnsatsen innenfor medisin og helse siden Forskning i tannhelsetjenesten er derimot svært begrenset sammenlignet med øvrig helsetjeneste, og sammenlignet med tannhelsetjenesten i vårt nærmeste naboland Sverige 4. I Stortingsmelding 35 5 fremheves behovet for et kunnskaps- og 3 Meld., St 13 ( ), Utdanning for velferd, Kunnskapsdepartementet 4 Espelid I, Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118(4): St.meld. nr. 35 ( ). Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Sosial og helsedepartementet

5 kompetanseløft i tannhelsetjenesten, og ett av hovedformålene med statens finansiering av de regionale odontologiske kompetansesentrene er at de skal drive praksisnær klinisk forskning og fagutvikling. Den lave forskningsaktiviteten er bl.a. knyttet til økonomi og til mangel på kompetent personell. Det er økende etterspørsel etter tannleger med spesialistutdanning og/eller forskerutdanning i hele tannhelsetjenesten, for å dekke behovet i de regionale odontologiske kompetansesentrene, i den øvrige utøvende tannhelsetjenesten og i sykehus, samt for å fylle vitenskapelige stillinger på universitetene 3. Alle helse- og velferdstjenestene har som mål å utvikle mer kunnskapsbaserte tjenester og heve kvaliteten gjennom økt bruk av forskning 3. Når det gjelder tannhelsetjenesten er det usikkert om virksomheten er tilstrekkelig kunnskapsbasert. Det er relativt lite kunnskap om tannhelsen i befolkningen og om hva som er gode og virkningsfulle tiltak. Behovet for klinisk og epidemiologisk forskning i utøvende tannhelsetjeneste er stort. Utfordringsbildet for tannhelsetjenesten er også knyttet til utjevning av sosiale ulikheter og gode tjenester til personer med sammensatte og omfattende behov. Tannhelsetjenesten består av en offentlig og privat sektor. Privat sektor har fri etableringsrett og fri prissetting og tar seg hovedsakelig av tilbudet til den voksne befolkningen. Den offentlige tannhelsetjenesten er forankret i fylkeskommunen og har ansvar for tilbud til barn og andre prioriterte grupper. Tannhelsetjenestens organisering er utfordrende i forhold til samhandling med helsetjenesten og helhetlige tjenester for personer med sammensatte lidelser. Dette og tannhelsetjenestens spesielle finansieringsordninger, utgjør mulige barrierer i forhold til samarbeid med helsetjenesten, og medfører at tjenester er utilgjengelig for økonomisk svakstilte 6. Helse- og omsorgssektoren er særlig opptatt av forskning som støtter arbeidet med utformingen av framtidens tjenester i tråd med Samhandlingsreformen. Ikke minst for tannhelsetjenesten er slik forskning om samhandling og helsetjenesteforskning svært relevant. Direktoratet mener det er nødvendig med en sterkere og målrettet økonomisk satsning på forskning i den utøvende tannhelsetjenesten, og behov for å utarbeide en egen forskningsstrategi for tannhelsetjenesten. Det er viktig at de regionale odontologiske kompetansesentrene som er etablert videreutvikles og styrkes i sin funksjon knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid samt fagformidling til de kliniske tjenestene. Forskning på sjeldne tilstander Det er både nasjonal og internasjonal fokus på tilbudet til personer med sjeldne tilstander, også når det gjelder forskning på disse gruppene. Både brukere og fagmiljø har i ulike fora gitt uttrykk for behovet for styrking av forskningen på sjeldne tilstander. De metodiske utfordringene er knyttet til at datagrunnlaget for enkelttilstander er begrenset, noe som ofte fordrer internasjonalt forskningssamarbeid. Nasjonale kompetansetjenester skal i henhold til forskrift nr 1706 delta i forskning og 6 T. Ekornrud, A. Jensen. Tannhelsetilstand og tannlegetenester. Analysar av regionale og sosiale skilnader i eigenvurdert tannhelse, tannstatus, bruk av tannlegetenester og eigenbetaling hos tannlege. SSB. Rapport 29/

6 etablering av forskernettverk. Det er imidlertid et fåtall av de sjeldne tilstandene som har et nasjonalt kompetansetjenestetilbud. Det arbeides med et system som kan ivareta flest mulig av disse tilstandene, blant annet for å sikre oppbygging og formidling av kompetanse gjennom forskning og utviklingsarbeid. Det kan være grunnlag for å gjennomføre en kunnskapsoppsummering av hva som er gjort av forskning innen dette feltet. Dette som et grunnlag for å definere veien videre på et området der vi vet at det er veldig stort forskningsbehov for en rekke sjeldne tilstander. Forskning på rehabilitering Vi trenger mer forskning på prosesser og tjenesteyting på tvers av samfunnssektorer, herunder rehabilitering. Med midler fra NFR er det igangsatt et 5 årig prosjekt med målet om å bygge opp et forskningssenter/miljø for rehabilitering (CHARM) ved UIO. Det er satt av 5 mill over 5 år. Det er viktig at denne satsningen videreføres også utover 5 års perioden. I denne sammenheng vises til Riksrevisjonene rapport 3:11 ( ) hvor det påpekes stor mangler og utfordringer knyttet til kunnskap om behov og kapasitet for rehabiliteringstjenester. For og imøtekomme dette behovet trenger vi mer forskning både om og på rehabiliteringsprosesseer, og hva som virker og ikke virker best for pasienter/brukere. Forskning på likeverdige helsetjenester I meldingen fra 2009 står det en del om sosial ulikhet i helse. Det er særlig relevant for innsatte i fengsel. I den sammenhengen trengs mer forskning på dette med likeverdige helsetjenester. (Hva skal til for at vi kan tilby likeverdige helsetjenester? I hvilken grad klarer pasienten å forstå informasjon om tilbud? Er det språkbarrierer som hindrer likeverdige tjenester? Kan det være manglende erfaring med hvordan helsetjenestetilbudet er organisert? Eller mangel på kunnskap om egne rettigheter?) Avsluttende kommentar Dette innspillet fra Helsedirektoratet er ledd i den innledende, åpne innspillsrunden, som avsluttes med innspillskonferansen 28. mars 2012, hvor sentrale aktører er invitert til å presentere sine innspill. Helsedirektoratet vil kunne utdype og komme med mer konkrete forslag til tiltak på helseområdet i den videre prosess mot ny forskningsmelding, som innspill enten direkte til Kunnskapsdepartementet eller gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er orientert om at HOD vil delta aktivt i arbeidet med ny stortingsmelding. Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Vennlig hilsen Arne-Petter Sanne e.f. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Anita Østhus Lyngstadaas seniorrådgiver - 6 -

7 Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avd. global helse Anita Østhus Lyngstadaas, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: