Offisielt navn Hovedstad Øverste politiske leder Styreform: Innbyggertall Menneskelig utvikling: Største religioner Areal Myntenhet Offisielt språk

Transkript

1 Kina Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielt språk: BNP pr innbygger: Nasjonaldag: Folkerepublikken Kina Beijing Hu Jintao (president) Republikk Ca. 1,343 milliarder (nr. 1 i verden) Rangert som nr. 101 (2011) Offisielt ateistisk, men bl.a kristne og buddhister 9,596,961 km² (nr. 4 i verden) Renminbi (RMI) Mandarin $7, oktober Historie og politikk I flere århundrer var Kina en av de mest avanserte sivilisasjonene i verden. De store oppfinnelsene som kompass, krutt, papir og trykkekunsten kommer derfra. Landet har blitt styrt av en rekke dynastier, og var en lang periode under mongolsk styre. I 1912 ble Den kinesiske republikk opprettet, samtidig som Kinas siste keiserdynasti ble avsluttet. I dag er Kina verdens mest folkerike land med rundt 1,3 milliarder borgere (ca. 20 prosent av verdens befolkning), og har siden 1947 blitt styrt av kommunistpartiet. Dette har ført til at landet ofte

2 har vært i konflikt med USA og Vesten som har vært redde for kommunismen. De senere årene har landet derimot åpnet sine grenser mot Vesten, og har hatt stor økonomisk fremgang. Hensynet til sosial stabilitet og økonomisk vekst er styrende for kinesisk politikk. Den voldsomme økonomiske utviklingen i landet har ført til at forskjellene i levestandard mellom rik og fattig, by og landsbygd er blitt svært store. Kinas utenrikspolitikk er i utvikling, i takt med landets fremvekst som økonomisk stormakt og dets behov for å ivareta voksende interesser i utlandet som forutsetning for videre vekst. Utenrikspolitikken styres av et ønske om stabilitet i nærområdene og gode forbindelser med viktige handelspartnere for å sikre egen økonomisk og sosial utvikling. Samtidig forsøker Kina med varierende hell å forsikre omverdenen om at de har fredelige hensikter og mangler hegemonistiske ambisjoner. Ønsket om å bli oppfattet som en ansvarlig internasjonal aktør og regional stormakt blir også mer tungtveiende. Kina satser tungt på Afrika, primært for å sikre seg tilgang på olje, gass og mineraler. I tillegg ønsker Kina å bidra til at afrikanske land kan produsere matvarer for den stadig økende kinesiske befolkningen. Afrikanske land er også viktige markeder for kinesiske vare-eksport. Kina satser tungt på det afrikanske markedet, og er sterkt representert på kontinentets mange byggeplasser. Kina prioriterer rimelig åpenlyst økonomisk utvikling foran menneskerettigheter. Dette er faktisk mange ganger et fortrinn i konkurransen mot USA og Vesten om samarbeid med afrikanske land. Mens vestlige land til en viss grad stiller krav til handelspartnere om demokrati og menneskerettigheter for å samarbeide og gi utviklingsstøtte, sier Kina at de ikke har noe med interne forhold i andre land. Dette bidrar til å sikre Kina tilgang på viktige råvarer og markeder i vekst. Det er likevel verdt å merke seg at Kina ikke er i mot menneskerettigheter, de har bare et annet fokus enn Vesten. Mens vi i Vesten har et sterkt fokus på politiske og demokratiske rettigheter, har Kina et sterkere fokus på sosiale og økonomiske rettigheter. Nobels Fredspris gikk i 2010 til den kinesisk litteraturviteren og regimekritikeren Liu Xiaobo. Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i Dette førte til at han ble fengslet og mistet sin stilling ved universitetet i Beijing. Kina kritiserte tildelingen av fredsprisen, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina.

3 Levestandarden i Kina har økt jevnt og trutt siden 80-tallet, altså vil Kina si de gjør en god jobb med menneskerettigheter i sitt eget land. Likevel henretter Kina flere mennesker i året enn alle andre land i verden til sammen. Økonomi og handel Kina har hatt en av verdens høyeste vekstrater siden landet i 1978 vedtok å modernisere den gamle sentralstyrte planleggingsøkonomien. De siste 20 årene har Kina handlet mer og mer med Vesten og USA, og er i dag en økonomisk stormakt. På grunn av voksende industri er landet stadig mer avhengig av ressurser, slik som olje og mineraler. Derfor investerer Kina store summer i en rekke afrikanske land. Kinas økonomiske vekst vil trolig fortsette og som følge av dette vil Kinas globale innflytelse øke. Kinas prioriterte temaer er økonomisk utvikling, gjenforening med Taiwan og hjemlig stabilitet. I 2001 ble landet medlem av Verdens Handelsorganisasjon WTO, og i 2010 passerte Kina Japan som verdens nest største økonomi etter USA. Samtidig overtok Kina i 2009 USAs plass som verdens mest forurensende land. Kina har løftet flere hundre millioner mennesker ut av absolutt fattigdom, men fattigdom er fremdeles utbredt på landsbygda. Omlag en fjerdedel av Kinas befolkning er sysselsatt i jordbruket. Samtidig fører skjev fordeling av økonomiske gevinster til nye sosiale spenninger innad i landet, og risiko for overoppheting utgjør en trussel mot fortsatt økonomisk vekst. Hovedeksporten består av tekstiler, elektroniske produkter, olje og oljeprodukter, kjemikaler og lettere industrivarer og våpen. De senere år har også servicenæringen vokst kraftig. EUlandene, USA og Japan er Kinas viktigste handelspartnere, mens eksporten til nye markeder i Afrika og Asia øker mest. Forhold til andre land i Sikkerhetsrådet Kina er en av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd (vetomakter). Fram til 1971 fikk ikke Kina lov til å bruke sin plass i sikkerhetsrådet fordi Taiwan, som i følge Vesten hadde den legitime rett til å styre Kina, representerte Kina. Etter 1971 er det regjeringen i Beijing som representerer Kina i FN. USA er tradisjonelt Kinas fiende i Sikkerhetsrådet. Men de siste 20 årene har det vært en utstrakt handel mellom disse to landene. Selv om det sjelden sies i klartekst, er forholdet til USA svært viktig for kineserne. Etter en periode med flere alvorlige konflikter mellom de to landene er forholdet nå bedre. Kinas nedtonede kritikk av amerikansk politikk må ses i sammenheng med det omfattende økonomiske samkvemmet med USA. Denne handelen er nemlig avgjørende for moderniseringen av Kina. Selv om landets samhandel med landene i Øst- og Sørøst-Asia vokser raskt, er USA det overlegent viktigste eksportmarkedet for Kina.

4 Likevel er Kina opptatt av å være en motmakt til USA, og er ofte det. Kina står for et mer restriktivt syn på hvor mye makt FN skal ha i verden, og ønsker at hvert enkelt land i størst mulig grad skal få bestemme over sine interne forhold. Forholdet mellom Kina og Russland har tradisjonelt vært godt. Forholdet er preget av gjensidig forståelse, men også av en viss mistenksomhet. I FNs sikkerhetsråd inntar de to ofte samme standpunkt, selv om Kina holder en lavere offentlig og diplomatisk profil. Kineserne frykter at Russland skal prioritere forholdet til USA og Europa på bekostning av Kina, uten at de vil innrømme det offentlig. Samtidig er Russland verdens nest største oljeprodusent og Kina er verdens nest største oljekonsument etter USA, så avhengigheten mellom de to landene er stor. Russland og Kina har flere ganger de siste årene lagt ned veto og dermed stoppet Sikkerhetsrådet fra å få til resolusjoner om stans i voldshandlingene i Syria med begrunnelse rundt Sikkerhetsrådets mandat til å gripe inn i et lands interne konflikter. Kina har henvist til at erfaringene fra Irak, Afghanistan i tillegg til Libya tydelig viser at maktovertakelse utenfra ikke er noen suksess. At Kina og Russland er motstandere av at Sikkerhetsrådet skal gripe inn i lands interne anliggender har imidlertid aldri vært noen hemmelighet. NATO og vestlige land intervenerte for eksempel i Kosovo uten vedtak i Sikkerhetsrådet fordi dette hadde blitt blokkert av Russland og Kina. De uformelle båndene mellom Kina og Russland som vetomakter i Sikkerhetsrådet er mange og sterke. Begge er opptatt av at ulike regioner ikke skal løsrive seg. Men ulikhetene er også mange. Mange mener at Kina og Russland ikke lenger er likestilte og at Kina, som den kommende neste superstormakt, kommer til å marginalisere Russland fra regional og global beslutningsmakt. Foruten Russland er det ventet at Kina vil snakke godt med de afrikanske landene og Brasil. Kina og Iran Kinas forhold til Iran gjenspeiler Beijings interessebasert utenrikspolitikk. Kina har et voksende behov for Irans olje. Med boikotten som USA og store deler av Europa har iverksatt, er Kina blitt svært viktig for Iran. Kina har inngått en gullkantet avtale om utvikling av Irans største oljefelt Yadavaran og kinesiske selskaper er tungt inne i annen iransk industri; alt fra bilfabrikker og nedlegging av fiberoptiske kabler til utbygging av Metroen i Teheran. Kina har ytret ganske hard kritikk mot det de kaller USAs ensidige sanksjoner mot Iran på grunn av landets atomprogram. Kina er sterkt kritisk til EUs oljesanksjoner mot Iran som de mener ikke er konstruktivt. Kina er en av Irans fremste handelspartnere og mener i stedet at striden med Iran bør løses gjennom «dialog og konsultasjoner». - Kina er ikke overbevist om at Iran har evne til å utvikle atomvåpen på kort sikt og deler ikke Vestens oppfatning av at et Iran med atomvåpen er en hastesak, skriver International Crisis Group (ICG) i rapporten «The Iran Nuclear Issue: The View from Beijing».

5 Kina har i 2012 sammen med EU, USA og Russland gjenopptatt forhandlingene med Iran. Samtalene har i første rekke handlet om nivået på- og anrikingsgraden av uran i Irans atomprogram. Maktspillet mellom Kina og USA viser seg i amerikanske ambassade- dokumenter lekket til Wikileaks. Her fremgår det: - Den dagen Iran har skaffet seg en atombombe, vil det stå «Made in China» på mange av delene. RETTER KRITIKK MOT USA: Kina har konsekvent ment at sanksjonene ikke er riktig framgangsmåte for å få ned konfliktnivået eller løse problemene knyttet til Irans atomprogram, sier Hong Lei, en talsmann for utenriksdepartementet i Kina. Foto: Charles Dharapak AP Les mer om Kina Globalis.no om Kina Store norske leksikons s sider om Kina UDs landsider om Kina Landinfo.no om Kina FN.no om Russland og Kinas veto Kinesiske FN-delegasjonens hjemmeside Wikileaks om Kina The International Crisis Group BBC country profile CIA World Factbook