Høringssvar - Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (omsorgssenterloven)

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/ Arkivkode: 008 Dato: Høringssvar - Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (omsorgssenterloven) Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst (Bufetat, region øst) viser til Barne- og likestillingsdepartementets høringsbrev av ; «Høringsnotat Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (omsorgssenterloven)». Innledning Bufetat, region øst overtok omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsmyndighetene i 2008, da omsorgsreformen med innføring av kapittel 5A i barnevernloven trådte i kraft. Siden da har det å gi barna et godt omsorgstilbud gjennom kompetanseutvikling vært en stor og viktig oppgave for oss. I vår høringsuttalelse vil vi først stadfeste vår konklusjon og våre anbefalinger til departementets forslag, for så å gi innspill til de overordnede premissene departementet legger til grunn for forslaget om ny omsorgssenterlov. Vi vil deretter gi detaljerte innspill til de ulike kapitlene i høringsnotatet, og drøfte nærmere de forslagene som foreligger. Vi har utelatt noen punkter hvor vi ikke har kommentarer eller hvor det medfører gjentakelser. Konklusjon og anbefalinger Bufetat, region øst kan ikke se at dette er en målgruppe som vil bli bedre ivaretatt ved å etablere en ny lov. Vi vurderer heller ikke at det er behov for en egen lov. Barnevernloven er et naturlig utgangspunkt for barn som er uten omsorgspersoner, og som har behov for bistand fra det offentlige i en akutt situasjon. Forskning viser også at omsorgsreformen fra 2008 har skapt Organisasjonsnr: Barne-, ungdoms- og familieetaten Region øst, Faglig støtte Postboks Tønsberg Saksbehandler: Mona Brattbakk/Trine Hjørund Telefon: postmottak@bufetat.no

2 forbedrede vilkår for barna. 1 Vi anbefaler derfor at omsorgsreformens intensjon blir ivaretatt ved at dagens regulering av omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i barnevernloven videreføres. Herunder med dagens krav til kvalitet, bemanning og kompetanse for å sikre et likeverdig og forsvarlig omsorgstilbud til barn alene på flukt. Å videreføre dagens lovgivning inkluderer å sikre disse barnas rettigheter gjennom en rettighetsforskrift som er hjemlet i lov om barneverntjenester, gjeldende regulering av taushetsplikt og samtykke ved oversendelse av opplysninger til andre instanser, samt opprettholdelse av tett oppfølging gjennom å treffe oppfølgingvedtak for det enkelte barn, på bakgrunn av kartlegging jf. barnevernlovens 5A-4. Bufetat, region øst støtter derfor ikke departementets forslag om at tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere skal reguleres i en egen omsorgssenterlov. Vi kan ikke se at disse barna vil få et bedre eller mer tilpasset tilbud ved innføring av denne loven. Vi kan på bakgrunn av dette ikke se at forslaget ivaretar grunnlovens prinsipp om barnets beste, jf. grl. 104, 2. ledd. Realisering av forslaget vil etter vårt syn medføre en diskriminerende praksis, og et tilbud som kvalitativt blir vesentlig redusert for disse barna. Dette sammenlignet med dagens tilbud til barna, og sammenlignet med tilbud som gis til andre barn uten omsorgspersoner i Norge. Vårt vurderingsgrunnlag er barnevernlovens formål om å ivareta barn i Norge uten voksenpersoner som kan ta vare på dem, uavhengig av problematikk eller bakgrunn. Bufetat, region øst mener også at behovet for fleksibilitet ivaretas innenfor gjeldende regelverk. Ny hjemmel i kvalitetsforskriften som åpner for unntak i ekstraordinære situasjoner vil være tilstrekkelig for håndtering av høye ankomsttall. 2 Bufetat, region øst mener for øvrig at det vil være hensiktsmessig å gjøre enkelte tilpasninger av eksisterende lovverk. Vi anbefaler en endring i Barnevernlovens kapittel 5A som åpner for muligheten for å flytte barn når dette vurderes som hensiktsmessig, og at Bufetat gis myndighet til å vurdere situasjonsbestemte behov og individuelle behov utfra barnets beste når det gjelder flytting. Det anbefales også at psykologkompetanse skal være tilgjengelig for barn og ansatte i omsorgssentrene. Forskning understøtter dette som et svært viktig tilbud, for å så tidlig som mulig bistå barn som trenger det, og for å forebygge psykiske utfordringer senere i livet. Bufetat, region øst støtter forslaget om å tilby et familiebasert botilbud som alternativ til plass i omsorgssenter. Vi anbefaler at et slikt tilbud reguleres i barnevernloven, og foreslår slik en endring i barnevernlovens kapittel 5A etter grundig utredning av hvordan tilbudet bør innrettes. 1 Deloitte (2014). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere. 2 Forskrift om endring i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Lovdata.

3 Innspill til de overordnede premisser for forslaget om ny omsorgssenterlov Bakgrunn Intensjonen med etableringen av nåværende lovgivning er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr. 28 ( ). I denne blir det understreket at målsettingen med overtagelsen av ansvaret er å gi et bo og omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere som ivaretar deres spesielle behov, og som er kvalitetsmessig like godt som det tilbud som gis andre barn barnevernet har omsorgsansvaret for. Det var også et mål at de enslige mindreårige asylsøkerne skulle bli aktive, kvalifiserte og selvstendige deltakere i samfunnet. En styrking av tilbudet i den første fasen barna bodde i landet «vil kunne bidra til å forebygge psykososiale problemer og kriminalitet, samt bidra til en god og trygg livssituasjon og oppvekst i Norge, eller en best mulig retur til hjemlandet». 3 I forbindelse med FNs eksaminasjon av norske myndigheter etter Norges rapportering på oppfølging av barnekonvensjonen, ble situasjonen for enslige mindreårige et sentralt tema. I sine avsluttende merknader fra 2005 anbefalte FNs barnekomité at tilbudet i mottak burde bedres, både med tanke på ressurser og de ansattes kompetanse. Komiteen sa videre at bistanden og omsorgen som da ble gitt til enslige mindreårige asylsøkere burde være på samme nivå som i institusjoner innenfor barnevernet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets evaluering av omsorgsreformen i 2014, gjennomført av Deloitte, viser at enslige mindreårige asylsøkere under 15 år har fått et bo- og omsorgstilbud som er tilpasset barnas behov i en usikker periode fram til bosetting eller retur. Tilbudet tar hensyn til den sårbare situasjonen barna er i, og det legges vekt på individuell tilpasning til det enkelte barn. Barnas tilbakemeldinger viser at de i all hovedsak opplever det som trygt og godt å bo på omsorgssenteret, og at de blir godt ivaretatt på de fleste områder. 4 Kommentarer til de overordnede premissene Premissene som legges til grunn for ny omsorgssenterlov vurderer vi som gjennomgående diskriminerende mot denne gruppen barn. Øvrige barn som trenger omsorg fra det offentlige blir plassert på barnevernsinstitusjon, beredskapshjem eller i godkjente fosterhjem. Omsorgen som tilbys enslig mindreårige asylsøkere i henhold til det nye lovforslaget vil være en åpenbar forskjellsbehandling; være seg materiell standard, kompetanse og kvaliteten på tilbudet. Det er også viktig å presisere at art.2 i barnekonvensjonen, jf. art. 3 nr. 3 ikke begrenser forbudet mot diskriminering til en spesiell gruppe eller situasjon. I dette ligger det et forbud mot å diskriminere barn som oppholder seg i Norge, uansett om det har behov for tiltak etter barnevernloven eller ikke. Det å fjerne omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere fra barnevernloven kan ikke etter vårt syn alene vurderes som en diskriminering av disse barna, men de konkrete forslagene som legges til grunn vil gi gjennomgående lavere krav til kvalitet i omsorgssentrene. 3 Ot.ptop.28 ( ). 4 Deloitte (2014). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere.

4 Bufetat, region øst ser ikke at det i dag foreligger informasjon som tilsier at dette er en målgruppe som har behov for et endret tilbud slik høringsnotatet foreslår. Vi kan heller ikke se at de overordnede premissene for forslaget om ny lov er basert på denne gruppen barns reelle behov. Dette er etter vår mening et svært uheldig premiss for en ny lov som skal ivareta barn i en sårbar livssituasjon. Vi savner videre konkrete vurderinger med utgangspunkt i grunnlovens prinsipp om barnets beste og vurderinger av forsvarlighet i forslaget. Den økonomiske gevinsten ved innføring av ny lov, der differensiering av tiltak er foreslått, tar utgangspunkt i det ekstraordinære ankomsttallet i Ankomsttall og kostnader i de foregående årene fra 2008 til 2014 er ikke nevnt. Antall ankomster hittil i 2016 og prognoser fremover er heller ikke tatt med i beregningene. Bufetat, region øst vurderer at de økonomiske beregningene må gjøres ut fra en helhetsvurdering av kostnader og kapasitetsbehov i omsorgssentrene over tid. Tabellen under viser antall ankomster fra 2007 og hittil i Antall ankomster EMA under 15 år Premisset, som veies tungt i høringsnotatet, som årsak til behov for ny lov er at «(..) enslige mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe med ulike behov, og at gruppen skiller seg fra barn i det ordinære barnevernet (..)». Det at enslig mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe med ulike behov er godt dokumentert, og er sammenfallende med øvrige barn i det norske barnevernet. Alle barn som trenger og får hjelp fra barnevernet skiller seg fra hverandre, med sine individuelle behov for omsorg. Vi ser derfor ikke dette som et tungtveiende behov for en ny lov for akkurat denne gruppen barn. Midlertidigheten i botid på et omsorgssenter trekkes også frem som en viktig prinsipiell forskjell fra andre tiltak i barnevernets institusjoner. I høringsnotatets side 13 står det: «Det kan ikke forventes at et midlertidig botilbud skal ha samme innhold som et mer permanent tilbud». Over 90 % av barna i omsorgssentre får vedtak om opphold. Dette innebærer at de aller fleste barn som har tilbud i et omsorgssenter vil bli bosatt i en kommune. Vi vil også påpeke at alle opphold i barnevernsinstitusjoner er, og skal være, midlertidige. Midlertidighet som argument for lavere

5 krav til innhold i omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere oppleves derfor som svakt begrunnet. For å belyse at institusjonsopphold i barnevernets regi er midlertidige, og at det gjelder uavhengig av målgruppe, viser vi til tabell med gjennomsnittlig oppholdstid i statlige og private barnevernsinstitusjoner i Region øst. Statistikken viser at det er relativt liten forskjell i oppholdstid for de forskjellige målgruppene, med unntak av akuttplasseringer som er og av sin karakter skal være - vesentlig kortere 5. Gjennomsnittlig oppholdstid Døgn F1 - akutt institusjon 57 F3 institusjon omsorg 361 F3 Omsorgssentre for EMA 244 F4 institusjon atferd 341 Innspill til de enkelte punktene i høringsnotatet 1. Hovedinnhold og bakgrunn I innledningen av høringsnotatet vises det til de høye ankomstene høsten 2015, og at dagens ordning ikke var fleksibel nok til å håndtere en slik tilstrømming. Det er kjent at alle deler av mottaksapparatet strevde med å håndtere flyktningkrisen og den ekstraordinære situasjonen som oppstod høsten 2015, men det er viktig for oss å formidle at alle enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fikk et forsvarlig tilbud fra Bufetat. Gjentatte ganger i høringsnotatet blir det henvist til at det trengs mer fleksible ordninger og bedre ressursutnyttelse for å håndtere så høye ankomsttall. På side 23 i høringsnotatet vises det til kvalitetsforskriften: «I forskriftens kapittel 3(kvalitetsforskriften) reguleres unntak i ekstraordinære situasjoner. Det fremgår av 14 at Barne-, ungdoms- og familieetaten og Oslo kommune kan søke departementet om dispensasjon fra kravene i kvalitetsforskriften i ekstraordinære situasjoner. Kompetansen til å gi dispensasjon fra forskriften er delegert fra departementet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet» 6. Vi vurderer derfor at dagens lovverk gir god nok mulighet til å imøtekomme behovet for økt fleksibilitet ved ekstraordinære ankomstsituasjoner. 5 Uttrekk er gjort fra Bufetats fagsystem, BiRK. 6 Forskrift om endring i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner Lovdata.

6 I høringsnotatets side 4 står det: «Omsorgssentre har også et annet formål enn ordinære barneverninstitusjoner. Omsorgssentre skal være et midlertidig botilbud til barna i asylsøkerfasen frem til bosetting eller retur, ikke et sted for behandling eller oppvekst.» Som nevnt innledningsvis er ingen barnevernsinstitusjoner et sted for oppvekst eller et sted hvor barn skal bo over tid. Alle institusjonsplasseringer gjort av barnevernet er ment å være av midlertidig karakter. Som vi har henvist til i tabell over, er det små forskjeller på botid i de ulike tiltakene. Vi viser for øvrig til punkt for våre vurderinger når det gjelder begrepet behandling. Videre står det i 5. avsnitt på side 4 at: «Gruppen skiller seg fra barn i det ordinære barnevernet. Det er først og fremst fraværet av foreldrenes omsorg som skal kompenseres i et omsorgssenter.» Vår erfaring, og bred forskning på denne gruppen barn, står i kontrast til påstandene i høringsnotatet. Generelt har barn som bor i omsorgssentre særlige omsorgsbehov som strekker seg ut over kompensasjon for fravær av foreldre, på samme måte som andre barn i barnevernet. Det er svært få, om noen av barna som har behov for mindre oppfølging enn hva de har i dag. Vi viser til høringsuttalelsens punkt for nærmere begrunnelse. 2. Enslige mindreårige asylsøkere Barn som reiser alene for å søke asyl i et fremmed land regnes av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for å være den mest sårbare (innvandrer)gruppen. I tillegg til tap av eller atskillelse fra foreldre, søsken, slekt og venner, kommer majoriteten av barna fra land med krig og konflikt, og mange har opplevd eller vært vitne til overgrep og andre potensielt traumatiserende hendelser 7. Barn og unge som opplever fattigdom, nød, traumer, overgrep, tap av og adskillelse fra nære omsorgspersoner, har høy risiko for å utvikle alvorlige psykiske plager og lidelser (Fazel & Stein, 2002). Det er derfor viktig å øke kunnskapen om enslige mindreårige asylsøkere og psykiske plager. Økt kunnskap vil fungere forebyggende og fremme god psykisk helse ved å redusere risikofaktorer og øke beskyttelsesfaktorer 8. Forskning viser at enslige mindreårige asylsøkere har opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser enn andre ungdommer i Norge, både med og uten innvandrerbakgrunn. De har også flere psykiske plager enn andre ungdommer i Norge, både med og uten innvandrerbakgrunn. Disse funnene er i overensstemmelse med den amerikanske ACE-studien (the Adverse Childhood Experiences study) som har undersøkt mennesker for negative barndomserfaringer som overgrep, vold, sykdom osv. Jo flere negative erfaringer, jo større er sjansen for fysisk og psykisk sykelighet 9. Den norske forskningen viser at langt over halvparten av asylsøkerne plages av ulike 7 Oppedal B., Jensen L. og K. Seglem (2008). Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine. UngKul rapport nr.1, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. 8 M Fazel, A Stein; Community child health, public health, and epidemiology; The mental health of refugee children. Arch Dis Child 2002;87: doi: /adc Felitti, V. (2012) The ACE Study. Forelesning på The 26th Annual San Diego international Conference on child and family maltreatment.

7 former for psykiske lidelser, hvor posttraumatisk stress og depresjon er de hyppigst forekommende psykiske plagene. 10 Helt siden Bufetat fikk oppdraget om å ivareta barn i omsorgssentre har vi arbeidet med faglig utvikling og forståelse for faglig tilnærming i arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. I dette arbeidet møtes ulike fagfelt; barnefaglig, barnevernfaglig, flyktningefaglig og kunnskap om traumer og kriser. Dette har gitt en unik kompetanse om de behovene barna har. Etter flere års erfaring vet vi at det bare er unntaksvis at barna ikke har opplevd alvorlige traumer i oppveksten og/eller på reisen til Norge. Når barna ankommer et omsorgssenter er vår erfaring at svært mange befinner seg i en alvorlig krise. De er adskilt fra sin familie, har en vanskelig reise bak seg og er i en uavklart situasjon som de ikke har mulighet til å kontrollere. Dette medfører mye stress som krever at stedet de først kommer til tilbyr stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Uten god støtte i denne fasen vil smerteuttrykk og symptomtrykk som følge av de traumatiske opplevelsene kunne øke i alvorlighetsgrad. Traumesensitiv omsorg krever særskilt kompetanse og faglig forståelse hos de ansatte, og er en integrert del av det miljøterapeutiske tilbudet på et omsorgssenter. En slik tilnærming vil gjøre barna i stand til å ta til seg kunnskap og læring slik at de kan integreres godt i det norske samfunnet. Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er det lønnsomt og nyttig å bruke ressurser på kompetent og rett hjelp til disse barn så tidlig som mulig etter ankomst til Norge. Vi viser til punkt i vår høringsuttalelse for utdypende argumentasjon mot å redusere kompetansen på omsorgssentrene. 3. Konstitusjonelle og folkerettslige rammer Vi viser her til punkt 6.18 i høringsuttalelsen for våre vurderinger av lovforslaget opp mot forpliktelser i barnekonvensjonen. 4. Dagens tilbud til enslige mindreårige asylsøkere 4.3. Kostnader ved dagens modell Som vist over påpekes det at høringsnotatet kun tar utgangspunkt i flyktningkrisen og det ekstraordinært høye antallet barn i omsorgssentre i 2015 ved beregning av kostnader. Kostnadene i de foregående årene fra 2008 til 2014 er ikke nevnt. Vi mener at dette gir et unyansert bilde av de faktiske kostnadene ved dagens modell. 10 Oppedal, B. m.fl. (2011). Etter bosettingen: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. FHI- Rapport 2011:8. Jensen, T. K., Fjermestad, K. W., Fjermestad, K., Granly, L., & Wilhelmsen, N. (2013). Stressful Life Experiences and Mental Health Problems among Unaccompanied Asylumseeking Children. Clinical Child Psychology and Psychiatry.

8 Tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 medførte et behov for å bygge opp en betydelig kapasitet i statlige og private omsorgssentre, noe som førte til økte utgifter i I 2016 ble det bevilget midler til drift av 740 omsorgssenterplasser. Tildelingen for 2016 ga et budsjett på ca. 1,81 mill. kroner pr. barn. Ankomstsituasjonen har imidlertid endret seg betydelig fra I løpet av 2016 har antall barn i omsorgssentrene gått ned. Ved utgangen av september 2016 var det plassert 509 barn i omsorgssentre, og av disse var 410 plassert i private omsorgssentre. Det er ingen indikasjoner på en vesentlig økning i antall ankomster slik situasjonen er nå. Dagens situasjon tilsier at det vil ankomme fra 100 til 130 barn i Høringsnotatet fastslår at det er en stor prisforskjell mellom plasser i et asylmottak for enslige mindreårige og i et omsorgssenter. Prisforskjellen er begrunnet med at barn mellom 15 og 18 år som bor i et asylmottak har "mindre omsorgsbehov" og koster mindre per plass. Departementet er imidlertid lite konkret når det gjelder hva enslige mindreårige asylsøkere mellom år har behov for av omsorg. Figuren nedenfor viser utviklingen i bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i perioden 2014 til 2016 sammenlignet med bevilgningen til det resterende barnevernet i samme periode (beløp i mill. kroner). Som det framgår av figuren fant det sted en sterk vekst i bevilgningen fra 2015 til 2016 grunnet den store tilstrømmingen av asylsøkere høsten Frem til høsten 2015 utgjorde bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere en liten del av budsjettet til Bufetat Bevilgning Barnevern EMA I figurene nedenfor er gjennomsnittlig budsjettert pris pr plass og lønnskostnader pr plass for omsorgssentrene og andre barnevernsinstitusjoner med målgruppe omsorg fra framstilt. I lønnskostnadene inngår all lønn, alle tillegg, sosiale kostnader og refusjoner. En sammenligning av utgifter per barn i et omsorgssenter og barneverninstitusjon viser at kostnadsnivå per barn er lavere i et omsorgssenter. Budsjettert pris per plass i omsorgssenteret

9 for barn under 15 år er 1,9 mill. kroner i 2016, mens gjennomsnittspris pr barn i barneverninstitusjon er 2,75 mill. kroner. Tallet er basert på antall plasser per oktober Gjennomsnittlig budsjettert pris pr plass Barnevern omsorg EMA Som nevnt viser tabellene over at kostnadene i en normal ankomstsituasjon er lavere for drift av omsorgssentre enn for andre omsorgsinstitusjoner. Vi har slik vanskelig for å se argumentet for ny omsorgssenterlov for å redusere kostnadene i dette høringsnotatet da dette baseres på ekstraordinære ankomsttall som ikke er reelle i dag. Det samme gjelder utgangspunktet for forslaget om lovendringen i prop. 1 S tillegg 1 ( ) hvor det fremgår at departementet «vil utrede lovregulering av en ny omsorgssentermodell som er tilpasset situasjonen og som kan gi grunnlag for lavere bemanning og kostnader enn dagens modell» Prop. 1 S Tillegg 1 ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

10 Når det gjelder kostnader er det også viktig å overveie kostnadsforskjellene for kommunene i lys av forslag om ny lov med lavere bemanning og kostnadsbesparelser på omsorgssenter. Den forebyggende effekten en tettere oppfølging på omsorgssenter den første fasen etter ankomst til Norge medfører, vil i det lange løp redusere sannsynligheten for økte kostnader for kommunene i oppfølging av barna. 5. Hovedtrekk ved ny modell 5.1 Fleksibilitet og differensiering I høringsnotatet argumenteres det for at en ny omsorgssentermodell skal åpne for et mer differensiert bo- og omsorgstilbud. Det foreslås både større avdelinger og lavere bemanning i omsorgssentrene. Uavhengig av antall barn og bemanningsnorm, er det vanskelig for Bufetat, region øst å støtte et forslag som vil gi lavere voksentetthet og mindre kompetanse på omsorgssentrene. Vår vurdering er at konsekvensen av dette vil være rammebetingelser som ikke sikrer barna den omsorg og oppfølging de trenger. I tillegg til våre erfaringer finner vi støtte i anbefalinger fra to omfattende norske studier som argumenterer for at norm for andel ansatte med kompetanse på høgskole/universitetsnivå på mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bør likestilles med tilsvarende institusjoner i regi av barnevernet. Begge rapportene anbefaler derfor en høyere bemanningsnorm i mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år Slik vi leser høringsnotatet er forslaget om å samle de eldste barna på større avdelinger for slik å senke kostnadene, den differensieringen som veier tyngst. Det er enighet om at de yngste trenger større voksentetthet, men vi er uenige i at de eldste trenger lavere voksentetthet enn det dagens rammer tilsier. Utgangspunktet for differensiering skal være barnas modenhet, behov og situasjon, og ikke utelukkende barnas formelle alder som er registrert hos UDI. I mange tilfeller vet man at dette er en hypotetisk alder, som sier lite eller ingenting om barnets behov og modenhet. Dagens modell tillater til en viss grad at omsorgssentrene differensierer sine tilbud. Eksempelvis kan dette være tilbud for å ivareta lengeboende barn, barn med sterke psykiske symptom- og smerteuttrykk, behov basert på kjønn, behov basert på modenhet og alder, fysiske funksjonshemminger, etnisk bakgrunn og annet. Det gis i dag differensierte tilbud innenfor eksisterende rammebetingelser. Differensiering drøftes også i punkt Departementets forslag om at informasjon om barnet skal kunne videreformidles til aktuelle myndigheter uten krav til samtykke vil bli drøftet nærmere i punkt 6.8. Departementets forslag om egen bestemmelse om opplysningsrett til utlendingsmyndighetene blir drøftet nærmere i punkt Lidén, H.; Eide, K. mfl. (2013). Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Institutt for samfunnsforskning. 13 NOU 2011: 10. I velferdsstatens venterom Mottakstilbudet for asylsøkere.

11 Departementet foreslår videre at ny omsorgssenterlov skal åpne for at barn som har fylt 15 år i omsorgssentre kan flyttes til EM-mottak. Vi viser til punkt for vår vurdering av dette forslaget Behovet for regulering i ny lov Som sagt over vurderer Bufetat, region øst at dagens regelverk med mulighet for å gjøre unntak fra gjeldende forskrift, langt på vei er tilstrekkelig fleksibelt for å håndtere ekstraordinære situasjoner som høye ankomsttall. Vi ser, som vi også berører i vårt høringssvar, at det vil være hensiktsmessig å gjøre enkelte endringer i eksisterende lovverk. Begrepet tvangsregler benyttes under dette punktet i høringsnotatet. Det er uklart for oss hvor dette begrepet er hentet, da det ikke er et kjent begrep for oss. Ved bruk av ikke anerkjente begreper, kan det oppstå misforståelser i videre argumentasjon. Bruk av tvang reguleres i rettighetsforskriften som først og fremst ivaretar barns rettigheter, og gir muligheten til klageadgang. Når det gjelder våre innspill til forslag om rettigheter og bruk av tvang vises det til punkt 6.11 for utdyping. 5.3 Et forsvarlig tilbud Punkt 5.3 i høringsnotatet henviser til følgende: «Å frigjøre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra barnevernloven, medfører også at barnevernlovens krav til forsvarlighet som er nedfelt i loven 1-4, ikke lenger vil gjelde for omsorgssentrene.» Departementet mener likevel at kvaliteten på botilbudet skal være forsvarlig, uten at dette blir nærmere konkretisert i høringsnotatet. Det henvises derimot til UDIs rundskriv hvor krav om forsvarlighet er nedfelt. Vi vurderer dette som meget bekymringsfullt med tanke på grad av standard for forsvarlighet det her legges opp til. I en studie gjort av institutt for samfunnsforskning vises det til EUs Mottaksdirektiv, som stiller krav til hvordan sårbare asylsøkere identifiseres og håndteres i medlemslandene. En komparativ europeisk studie viser at Norge ikke har en formalisert prosedyre for identifisering av sårbare personer med spesielle behov. I stedet behandles slike tilfeller når de oppdages. Dette kan true identifiseringen av sårbare individer, særlig i tilfeller der sårbarheten ikke er synlig 14. Da forsvarlighetskravet ble lovfestet i barnevernloven ble det fremhevet av departementet i ot.prp. L106 at selv om forsvarlighetskravet er dynamisk og utvikles over tid vil kravet måtte tolkes i lys av de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, og da særlig formålsbestemmelsen og barnets beste 15. Med tanke på bakgrunnen til lovforslaget, hvor håndteringen av høye ankomster og kostnadseffektivitet er tungt vektlagt, er det grunn til å tro at det som anses som et forsvarlig tilbud vil endre seg etter ankomsttall og behov for fleksibilitet. Det fremkommer av høringsnotatets punkt 5.3, 3.avsnitt: «( ) Departementet mener at en vurdering av hvorvidt tilbudet er forsvarlig, skal ta hensyn til oppholdets varighet og at enslige mindreårige kan ha behov 14 Jan-Paul Brekke, Nora Sveaas, Vigdis Vevstad (2010). Sårbare flyktninger i Norge og EU. Identifisering, organisering og håndtering. Institutt for samfunnsforskning. 15 Prop. L106, side 130.

12 for mindre oppfølging enn barn i barnevernet.» Vi mener dette vil medføre en risiko for at minstestandarden i hva som anses som forsvarlig baseres på behovene for fleksibilitet, og ikke lenger vurderes på bakgrunn av hva som anses som barnets beste eller behovet for omsorg de enslige mindreårige asylsøkerne har. Dette innebærer en risiko for at standarden vil bli uakseptabelt lav også i en normal ankomstsituasjon, slik som var tilfelle før lovendringen i Det poengteres videre i punkt 5.3 at forsvarligheten er en rettslig standard og at innholdet skal bestemmes av egne normer. Slik vi oppfatter dette åpnes det for et annet innhold i forsvarlighetskravet, og en annen forsvarlighetsstandard, enn det som praktiseres i dag. Forslaget gir få antydninger om hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved forsvarlighetsvurderingene etter ny omsorgssenterlov. Ved utvikling av innholdet i forsvarlighetskravet, vil det etter vår oppfatning være fare for varierende kvalitet på forsvarlighetsvurderingene, og ulik praksis mellom tilsynsmyndighetene, Bufetats godkjenningsmyndigheter, og mellom enkeltsaksbehandlere. Vi mener at det med få fastsatte kriterier for forsvarlighetsvurderingen, vanskelig kan foretas en reell godkjenning og kontroll ved omsorgssentrene. Ot.prop. nr 28 ( ) understreker at grunnlaget for reformen er å gi et bedre tilbud enn mottak kunne gi. Når det gjelder barnas omsorgsbehov kommer det fram av rapporten til Berit Berg og NTNU om levekår for barn i asylsøkerfasen at barn etterlyser mer omsorg og ønsker seg et botilbud som ligner mer et hjem 16. Ved å gi de eldste barna i omsorgssentre et tilbud med mindre bemanning og større enheter går man bort fra grunnlaget for reformen. Dette vil gi barna mindre mulighet for å bygge opp den trygghet og stabilitet som trengs tidlig etter ankomst til Norge, og det vil minske omsorgspersonenes mulighet til å fange opp og møte barnas behov. Dette vil også øke risikoen for rømninger og mindre vern mot menneskehandel, overgrep, radikalisering, barneekteskap/tvangsekteskap og annet. Departementet fastslår videre at: «Forsvarlighetsvurderingen skal legge til grunn et flyktningfaglig og barnefaglig perspektiv, ikke et barnevernfaglig perspektiv.» Vi har i andre deler av vår høringsuttalelse begrunnet vår uenighet i at barnevernfaglig kompetanse ikke skal gjelde enslige mindreårige asylsøkere. Vi viser særlig til punkt for utdypning. 6. Forslag til bestemmelser i ny lov 6.1. Lovens virkeområde Bufetat, region øst støtter ikke departementets forslag om å fravike fra gjeldende rett, barnevernlovens 1-2, 1.ledd, og støtter derfor ikke 1 og 2 i foreslått ny lov. Vi viser til vår konklusjon innledningsvis og andre punkter i vår høringsuttalelse for utdypning. 16 Levekår for barn i asylsøkerfasen, NTNU samfunnsforskning, 9.7. s.172 og 173.

13 6.2. og Opphold i omsorgssentre eller familiebaserte botilbud - Departementets vurdering og forslag Departementets annerkjennelse og forslag om å tilby barn familiebasert botilbud anser vi som positivt. Bufetat, region øst sin anbefaling er at tilbud om familiebaserte botilbud til enslige mindreårige asylsøkere inkluderes i gjeldende regelverk. Vi viser til punkt 6.7 i vår høringsuttalelse for mer utdypende betraktninger. Departementet foreslår videre at ny omsorgssenterlov skal åpne for at barn som har fylt 15 år i omsorgssentre kan flyttes til EM-mottak. Forslaget er begrunnet i at dette vil gi staten større fleksibilitet, og det vektlegges særlig at flytting kan være aktuelt i perioder med høye ankomsttall, eller dersom barn blir boende lenge på i omsorgssenter. Barn flytter av ulike årsaker til mottak også i dag. En grunn kan være at oppgitt alder ved ankomst til Norge viser seg å være uriktig. Andre årsaker forekommer, og det gjøres individuelle vurderinger i hvert tilfelle. Vi er bekymret for at bestemmelser i ny omsorgssenterlov gir åpning for departementet å instruere at utpekte grupper av barn skal flytte, for eksempel ved ekstraordinært høye ankomster. En slik kategorisering av barn som skal flyttes, vil ikke gi rom for vurdering av den enkeltes modenhetsnivå og individuelle behov. Forslaget gir slik inntrykk av å argumentere for flytting på bakgrunn av kapasitet i omsorgssentre og kostnader, uten en vurdering av hva som er til barnets beste. Dette strider også mot FNs barnekomites generelle kommentarer nr. 6 hvor det fremheves at: «for å sikre kontinuitet i omsorgen, og ut i fra hensynet til barnets beste, skal enslige barn ( ) bare måtte endre bosted når en slik endring er den beste løsningen for barnet 17». Bufetat, region øst har, i den tiden vi har hatt ansvar for å gi disse barna et tilbud, erfart hvor viktig stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er for barna i den første kritiske fasen etter ankomst til Norge. Vi har derfor også vært grundige i våre vurderinger og rutiner som gjelder flytting av barn generelt, mellom omsorgssentre, mellom avdelinger eller til EM-mottak. Mange flyttinger og medfølgende brudd i relasjoner er noe av det som kan være mest skadelig for barns psykiske helse 18. Videre foreslås det også å flytte barn som har bodd lenge i omsorgssenter. Barn som bor lenge i omsorgssentre er stort sett barn som har en uavklart sak i UDI, og som i utgangspunktet er i en svært sårbar situasjon. Det bør derfor tas særlig hensyn til disse barnas individuelle behov ved eventuell flytting. Bufetat, region øst anbefaler en endring i Barnevernlovens kapittel 5A som åpner for muligheten for å flytte barn når dette vurderes som hensiktsmessig, og at Bufetat gis myndighet til å vurdere situasjonsbestemte behov og individuelle behov utfra barnets beste. 17 Komiteen for barnets rettigheter generelle kommentarer nr om behandling av enslige barn og enslige barn med følgepersoner utenfor deres opprinnelige hjemland, s Broberg, A. m fl (2006) Anknytningsteori betydelsen av nära, känslomässiga relationer. Natur och kultur.

14 6.3. Ansvar for etablering og drift av omsorgssentre Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår at Bufetat fortsatt skal ha ansvaret for omsorgen og driften av sentrene, selv om dette ikke lenger skal reguleres i barnevernloven. Bufetat har hatt ansvaret for drift av omsorgssentre siden 2007 og har således lang erfaring med kompetanseutvikling og vurderinger av hva som er denne målgruppens behov. Bufetat, region øst mener som utgangspunkt at det er hensiktsmessig at Bufetat fortsatt har ansvar for å gi denne målgruppen et tilbud. Dette forutsetter rammebetingelser som muliggjør en forsvarlig drift slik dagens regelverk gjør. Hvis omsorgssentertilbudet for de eldste barna skal gis ut fra en forsvarlighetsnorm som er sammenlignbar med UDIs standard for forsvarlighet i 15 til 18 mottak, så bør det vurderes nærmere om UDI skal ha ansvaret for å gi dette tilbudet Økonomisk ansvar Departementets vurdering og forslag Bufetat, region øst støtter en videreføring av gjeldende regelverk, og dermed også at Bufetat fortsatt skal dekke utgifter for opphold på omsorgssenter. Vi støtter også at Bufetat dekker utgifter til familiebaserte botilbud for enslige mindreårige asylsøkere dersom dette besluttes tatt inn i barnevernloven Ansvar for omsorgen for barnet Departementets vurdering og forslag Departementet foreslår å videreføre at Bufetat skal ha omsorgen for barn i omsorgssentre selv om dette skal reguleres utenfor barnevernloven, og presiserer her nærmere hva som ligger i omsorgsansvaret for barn i omsorgssentre og familiebaserte tilbud i nytt lovforslag. Viser her til vår vurdering i punkt over. Under dette punktet i høringsnotatet gjentas det at Bufetats omsorgsansvar er et midlertidig, situasjonsbestemt omsorgsansvar for den perioden barnet oppholder seg i botilbudet, og at det ikke tilsvarer omsorgsansvar etter barneloven eller barnevernloven. Det er riktig at Bufetats omsorgsansvar er avgrenset til den tiden barnet bor på et omsorgssenter inntil bosetting, retur eller annen årsak til flytting. Vi kan likevel ikke se at dette er et godt argument for at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal få et tilbud i barnevernet inntil permanent omsorgsbase er besluttet. Det viktigste er innholdet i omsorgstilbudet til barna, ikke midlertidigheten. Vi viser her til vurderinger gjort gjennomgående på dette temaet i høringsuttalelsen.

15 I en rapport gjort av NTNU samfunnsforskning kommer det frem at hele 97 % av kommunene i undersøkelsen mener at tiltakene ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger hjemles i Lov om barneverntjenester. Kommunene understreker også viktigheten av den sterke koblingen til barneverntjenesten, blant annet med begrunnelse i at barnas behov for tiltak og omsorg ofte har mer til felles med det ordinære barnevernet enn det som skiller det. Andre kommuner uthever viktigheten av at barnevernet er juridisk og faglig ansvarlig for denne gruppen, men at arbeid med denne gruppen ikke kan sies å være lik ordinært barnevernsarbeid 19. Behandling og spesialiserte tjenester Departementet presiserer under dette punktet at «omsorgssenteret ikke har ansvar for å drive med behandling eller gi spesialiserte tjenester», men skal bidra til at barnet får den behandling og oppfølging barnet har behov for fra andre tjenester som f.eks. PPT og BUP. I høringsnotatet understrekes det at omsorgssentre ikke er et sted for behandling. Dette ønsker vi å nyansere noe. Vi kan ikke se at begrepet behandling er definert i høringsnotatet, og ønsker derfor å tilføye at vi ikke utelukkende definerer behandling som klinisk behandling gitt hos spesialisthelsetjenester. Vi forstår også behandling som en integrert del av den psykososiale oppfølgingen og det miljøterapeutiske arbeidet i det daglige på et omsorgssenter. Miljøterapi handler om bevisst bruk av miljøfaktorer for å tilrettelegge for utvikling og endring. Med henvisning til dette er vi uenige i at det ikke behandling er den del av et naturlig tilbud for barn i et omsorgssenter. Vi viser til punkt for utdypende vurderinger av kompetansebehov og viktigheten av barnevernfaglig kompetanse, herunder miljøterapi som metode, i omsorgssentre. I en undersøkelse utført av NTNU om psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner kommer det frem at 76 % av barna på institusjon viste forekomster av minst én DSM-IV diagnose, men kun 25 % av disse barna oppga at de hadde fått hjelp fra BUP de siste tre månedene 20. I en annen undersøkelse av forekomsten av psykiske lidelser hos enslige mindreårige asylsøkere kommer det frem at over halvparten kan sies å ligge innenfor klinisk verdi av PTSD, og det er i tillegg store forekomster av angst og depresjon 21. Av 102 barn i statlige omsorgssentre per 2.tertial ( ) fikk 56 barn tilbud om, og takket ja til samtaler med psykolog tilknyttet omsorgssenteret. 23 barn deltok i mestringsfokuserte/resiliensfremmede grupper på omsorgssentrene, i regi av Enhet for psykologressurser. 4 barn har fått behandling hos BUP. Dette viser viktigheten av å inneha denne kompetansen i omsorgssentrene, og at det er til barnas beste at kompetanse om traumer og traumebevisst omsorg innehas av de voksne som skal ta vare på dem i det daglige for å sikre at de får den oppfølgingen de har behov for. 19 Barnevernets rolle i bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger. Garvik, Paulsen og Berg. NTNU Samfunnsforskning. Side N. S. Kayed; T. mfl.(2015). Resultater fra forskningsprosjektet psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner. 21 Jensen, T. K., Fjermestad, K. W., Fjermestad, K., Granly, L., & Wilhelmsen, N. (2013). Stressful Life Experiences and Mental Health Problems among Unaccompanied Asylumseeking Children. Clinical Child Psychology and Psychiatry.

16 Det vil kreve betydelige ressurser å heve kompetansen, øke kapasiteten og tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenestene for å møte behovet. Det vurderes som mer effektivt og hensiktsmessig å sikre allerede opparbeidet kompetanse i det enkelte omsorgssenter, uten at dette skal overta helsetjenestens ansvar, men heller for å sikre at barn faktisk blir fulgt opp, samt å forebygge behov for kommunale og spesialiserte helsetjenester. 6.6 Kvalitet og internkontroll i omsorgssentrene Departementet mener det er behov for å innføre egne krav til kvalitet for omsorgssentre fordi omsorgssentrenes formål og målgruppe skiller seg i stor grad fra ordinære barnevernsinstitusjoner. Departementet mener det er hensiktsmessig at omsorgssentrene reguleres utenfor barnevernloven slik at kvalitetskravene kan tilpasses enslige mindreårige asylsøkere. Bufetat, region øst støtter ikke at krav til kvalitet i omsorgssentrene skal være forskjellig fra, og vesentlig lavere enn andre barnevernsinstitusjoner Departementets vurdering og forslag Omsorgssentrenes formål Det er viktig å påpeke at det ikke framgår av forslaget at det er behov for en ny formålsparagraf i ny lov. Bufetat Region øst vurderer at lovverket som skal regulere omsorgen for målgruppa må ha en formålsparagraf som er med på å sikre omsorgen for det enkelte barn. I høringsnotatets punkt om gjeldende rett, blir Kvalitetsforskriften gjengitt. Vi ønsker her å trekke frem følgende: «Paragraf 5-10 i barnevernloven og kvalitetsforskriften stiller få detaljerte krav til kvalitet. Det er for eksempel ikke gitt konkrete føringer knyttet til størrelsene på institusjonene/omsorgssentrene, bemanning eller kompetansekrav utover at driften skal være forsvarlig.» Dette viser at kvalitetsforskriften gir betydelig rom for tilpasninger på de punkter som departementet mener det trengs en ny lov for at kvaliteten i omsorgssentrene kan tilpasses bedre. Departementet uttrykker dette handlingsrommet i punkt i sitt høringsnotat der de viser hvordan kvalitetskravene i praksis er tilpasset etter ulike behov i omsorgssentre så vel som andre tiltak innenfor barnevernet. Ny bestemmelse om kvalitet Departementet mener at forutsetningene som ligger i forarbeidene (Ot.prop.nr.28) stiller for omfattende krav til driften av omsorgssentrene. Her sammenlignes og trekkes forskjellen mellom omsorgssentre og barnevernets atferdsinstitusjoner frem som argument for at lavere krav bør gjelde i omsorgssentre. Atferdsinstitusjoner er særlige tiltak i barnevernet som uansett vil ha høyere krav enn andre institusjoner. Omsorgsinstitusjoner, på lik linje med omsorgssentre, har

17 ikke de samme særkravene som atferdsinstitusjoner for behandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker med høy risiko for problemutvikling. Departementet understreker igjen at omsorgssenterets hovedoppgave er å gi barn forsvarlig omsorg, og at omsorgssenteret ikke skal drive behandling, men være et midlertidig botilbud. Vi viser her til våre vurderinger under punkt Differensiering Departementet mener her at differensiering bør ta utgangpunkt i barnets alder. Forslaget åpner for et omsorgssentertilbud som er mer tilpasset ulike ankomsttall og som kan organiseres med lavere kostnader. Vi er bekymret for at differensiering på bakgrunn av dette vil gå utover kvaliteten og forsvarligheten i omsorgssentrene i for stor grad. Dette fordi forslaget åpner for at størrelsen på avdelingene, den fysiske utformingen, bemanningen og de ansattes kompetanse kan variere ut fra den aktuelle målgruppen i avdelingen. Departementet vurderer at barn over 13 år har mindre behov for oppfølging, og kan bo i større avdelinger eller avdelinger med færre voksne pr barn enn det som er tilfelle i dag. Vi savner mer nyansering av og grunnlag for denne påstanden. I tillegg savnes et grunnleggende prinsipp om at differensiering skal ta utgangspunkt i barnets individuelle behov foran alder. Vi viser her til punkt 5.1 og 5.3 for våre vurderinger. Bemanning Det følger av forslaget at det med økt differensiering åpnes for å redusere bemanningen. I Ot.prop. nr. 28 ( ) står det: «Bemanningen skal være lik bemanningen på en ordinær barneverninstitusjon. Dette skal sikre kontinuerlig og stabil omsorg og oppfølging. Det faglige fundament for senteret skal bygge på prinsipper om utviklingsstøttende omsorg og hva som hjelper barn som har opplevd traumer. Å sikre en strukturert og forutsigbar hverdag er første steg i traumebehandling. Personalet skal læres opp i utviklingspsykologi, traumepsykologi, kunnskap om hvordan man overlever som flyktning, kulturen i avgiverland, tverrkulturell kommunikasjon, norsk flyktningpolitikk og forvaltning, bruk av tolk og barnevernfaglig omsorg.» Høringsinstansene til forarbeidene påpekte at det var viktig at denne gruppen barn fikk et spesialisert tilbud, og at tilbudet har samme kvalitet som for barn på barneverninstitusjoner 22. Som vi har redegjort for tidligere i tabell under punkt 4.3 er bemanningen allerede betydelig redusert i omsorgssentre til sammenligning med øvrige omsorgsinstitusjoner. I 2016 er pris pr plass i omsorgssentre mill. kr. mot mill. kr pr år i øvrige barneverninstitusjoner. Vi er sterkt kritiske til å redusere bemanningen ytterligere, eller å undervurdere behovet for kompetanse i omsorgssentre som skal ivareta denne målgruppen. Det er viktig at bemanningstettheten og kompetansen er god nok til å dekke barnas behov for omsorg, trygghet 22 Ot.prop. nr. 28. Side 16.

18 og tillit uansett alder. Vi viser også til punkt 5.3 vedrørende bemanning, og i avsnittet om kompetanse under. Kompetanse Det følger også av forslaget at det ikke vil være krav til barnevernfaglig kompetanse eller kompetanse innenfor traumepsykologi. Vi er av den klare oppfatningen at barnevern og sosialfaglig kompetanse er essensielt på omsorgssentrene. Miljøterapisk tilnærming er helt sentralt i arbeidet i omsorgssentre, og barneverninstitusjoner for øvrig. Fravær av et faggrunnlag som har utgangspunkt i miljøterapeutiske prinsipper for denne gruppen barn vil etter vår oppfatning medføre en ren oppbevaring av barn i omsorgssentre. Miljøterapi kan defineres som en bevisst og gjennomtenkt form for organisering av miljøfaktorer slik at de kan bidra til individets eller gruppens vekst og utvikling. Den miljøterapeutiske hovedoppgaven er «å sikre eller å skape muligheter for barnet og den unge til å arbeide med nødvendig forandrings- og utviklingsprosesser. Virksomheten må organiseres på en slik måte at barnet og den unge gis realistisk mulighet til å arbeide med det som er vondt og vanskelig, samtidig som de gis mulighet til å utvikle sine ressurser og konstruktive ferdigheter» 23. Daglige situasjoner på avdelingene er terapeutiske muligheter for barna til å arbeide med sin forandring og utvikling. For å jobbe miljøterapeutisk må personalet ha kunnskap om miljøfaktorene og hvordan disse kan brukes systematisk i miljøterapeutisk praksis. De må ha kompetanse og erfaring i å se bak barnets atferd og forstå hva barnet formidler, uavhengig av hvordan barnet formidler sitt behov. Dette er krevende, og det fordrer også at de ansatte har kjennskap til sin egen evne til å være nær, til å tåle og til å samregulere med barnas smerteuttrykk. Faglig veiledning og undervisning av personalet er i så måte en viktig del av organiseringen som muliggjør miljøterapi. 24 Som en sentral del av det miljøterapeutiske arbeidet er kompetanse på barnas psykisk helse og traumer. Miljøpersonell uten kompetanse på traumepsykologi vil ikke ha gode forutsetninger for å kartlegge symptomer på traumer, og slik vurdere om barn har behov for behandling hos BUP. Kjerneopplevelsene til barn og unge som har vært utsatt for komplekse traumer er ofte at de føler seg utrygge og utvikler mistillit til voksne 25. Det krever kompetanse for å forstå atferd som utledes fra traumeerfaringer. Det er vanskelig å se hvordan dette kan håndteres uten kompetanse eller kapasitet til å møte det i det daglige. Lavere bemanning og mindre kompetanse medfører også alvorlig risiko for ikke å fange opp sårbare barn som blant annet kan være utsatt for menneskehandel, overgrep, barneekteskap/tvangsekteskap og radikalisering. Nylig ble det utgitt en rapport fra PST som stadfester at et stort flertall av et utvalg av radikaliserte nettopp tilhørte den gruppen barn vi har i 23 Larsen, Erik (2015). «Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut.» Universitetsforlaget. 24 Larsen, Erik (2015). «Miljøterapi med barn og unge. Organisasjonen som terapeut.» Universitetsforlaget 25 Brendtro, L. (2005). Kids who outwit adults. Bloomington, IN: Solution Tree.

19 omsorgssentrene, og at forebygging på et tidlig stadium er viktig 26. Barn som radikaliseres og «faller utenfor» samfunnet vil gi store kostnader på sikt, og forebygging kan lykkes gjennom tett og kompetent oppfølging tidlig. Dette klarer vi ikke følge opp om på en god nok måte med en bemanningsfaktor som er lavere enn i dag. Materiell standard Departementet vil ikke videreføre dagens regel om at alle barn skal tilbys enerom. Vi er enige i at det kan åpnes for at det ikke skal være krav til enerom for denne målgruppen. Dette gjelder spesielt i ekstraordinære situasjoner med høye ankomsttall. Vi mener samtidig at det må vurderes forsvarlighet i hvert enkelt tilfelle, blant annet ut fra rommets størrelse og barnets behov. Etter vår oppfatning er forslaget i tråd med dagens praksis, hvor det i mange tilfeller er gitt godkjenning for bruk av flersengsrom. Henviser også her til kapittel 3 i Kvalitetsforskriften om unntak i ekstraordinære situasjoner. Deloittes evalueringen av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere sier at: "dagens fire omsorgssentre har i det store og hele en bygningsmessig utforming som er tilpasset formålet og som danner gode rammer for driften ved sentrene. Fordelingen av barna i flere mindre boliger gir et bomiljø som legger til rette for ro og en hyggelig atmosfære. Det er grunn til å tro at de ytre rammene for omsorgssentrenes virksomhet er bedre tilpasset de enslige mindreårige asylsøkernes behov enn hva som ville vært tilfellet ved et asylmottak". 27 Forslaget om ikke å stille krav til dagens regel om at omsorgssenteret skal ha egne utearealer til lek og fritid, og at den materielle standarden ellers kan være lavere og mer nøktern enn den er i dag, vurderes som svært skjønnsmessige kvalitetskrav. Videre vurderes dette å være en diskriminerende praksis til sammenligning med øvrige barn, og en innskrenking av rettigheter for denne målgruppen. Det er kun unntaksvis, og i ekstraordinære situasjoner, at dispensasjon fra dagens kvalitetskrav bør innvilges som nevnt tidligere i høringsuttalelsen. Internkontroll Vi er enige i at omsorgssentrene fortsatt skal ha et internkontrollsystem ved å videreføre dagens ordning. Fleksibilitet i omsorgssentermodellen Departementet åpner for opprettelse av ankomstsenter der barna kan kartlegges før plassering i mer differensierte tilbud. Bufetat, region øst støtter ikke et forslag om opprettelse av et permanent ankomstsenter med utredningsmandat slik det foreligger i høringsnotatet. 26 Temarapport: Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert? Ekstern rapport. 12.september Deloitte (2014). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere