Utval: Utdanningsutvalet/fellesmøte Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: Møterom Romsdal videregående skole Dato: Tid: 10:30 (sjå program)

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet/fellesmøte Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: Møterom Romsdal videregående skole Dato: Tid: 10:30 (sjå program) Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen: Kl Orientering, omvising og lunsj Kl Behandling av saker etter saklista Orientering: - Orientering om søkinga for skoleåret v/seksjonsleiar Geir Løkhaug. - Orientering om utviklingsplaner v/byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan

2 Saksnr Innhold Uoff UD 8/17 Formidlingskoordinator i skolane - tiltak for å skaffe fleire læreplassar. UD 9/17 Tiltak for fleire læreplassar - utviding av oppgåver og ressurs for dei yrkesfaglege nettverka UD 10/17 Årsrapport for yrkesopplæringsnemnda 2016 UD 11/17 Plassering av nytt tilbod - maritim skipselektriker UD 12/17 Tilbod som ikkje vert sett i gang 2017/2018 UD 13/17 Skolevalet 2017 UD 14/17 Vurdering - oppretting av eit tilbod til minoritetsspråklege elever ved Fræna vgs UD 15/17 K451 Fagerlia videregående skole - byggeprogram byggetrinn 1 UD 16/17 Kristiansund videregående skole B09, B08-BT2 UD 17/17 Energi og klimatiltak i fylkeskommunale bygg UD 18/17 Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal RS 6/17 Orienteringssak til utdanningsutvalet om fråværsgrensa RS 7/17 Karrieredagane 2017 for elevar på 10. trinn RS 8/17 Detaljbudsjett - utdanningsutvalet 2017 Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-1/17 Yrkesopplæringsnemnda UD 8/17 Utdanningsutvalet Formidlingskoordinator i skolane - tiltak for å skaffe fleire læreplassar Bakgrunn I Møre og Romsdal er det ca 55 prosent av ungdomane frå ungdomsskole som søkjer yrkesfag på vidaregåande skole. Kvart år er det ca elevar som søker lærlingplass. Det er dessverre ganske mange som ikkje får læreplass. I 2016 var det totalt 1046 nye lærekontraktar, av desse var det 775 som hadde ungdomsrett. Dei to siste åra har vanskane med å skaffe nok læreplassar hatt samanheng med nedgang i oljerelaterte næringar, men det er òg utfordringar i mange andre fag t.d. kommunale fag. I Fylkestinget vart det m.a. gjort følgjande vedtak etter framlegg av kvalitetsmeldinga: Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Med bakgrunn i vedtak frå fylkestinget ønsker fylkeskommunen å prøve ut ei ordning med formidlingskoordinatorar i 4 regionar. På grunn av nedgang i talet på lærlingar så har seksjon opplæring i bedrift eit mindreforbruk i Det er ønske om å få bruke ein del av mindreforbruket til dette tiltaket som ei prøveordning i 2 år. Vurdering Fylkeskommunen prøver heile tida å rekruttere nye lærebedrifter. Ulike tiltak har vore prøvd og det er heile tida ein kontinuerlig prosess. Enkelte skolar har opparbeidd seg egne nettverk mellom skole og arbeidsliv. Det fungerer bra på enkelte skolar og i enkelte fag. Fylkeskommunen har 8 yrkesfaglege nettverk der det i mandatet står at dei skal arbeide for å skaffe fleire læreplassar. Nettverka prøver så godt dei kan å få til dette, men det er knappe ressursar til arbeidet.

4 Fylkeskommunen deltek i fleire konferansar og møter med ulike aktørar der det blir gitt informasjon om behovet for læreplassar. I 2016 initierte fylkeskommunen ei stor satsing med ein aksjon for å sette fokus på behovet for læreplassar. Det vart utarbeidd nye brosjyrar, reklame på bussar og terminalar samt info på sosiale media. Dette har vore med å rette søkelys på kor viktig fagopplæring er for arbeidslivet. Vi er òg kjend med, gjennom fleire rapportar og forsking, at faren for fråfall er særleg stor mellom overgangen frå VG2 til læreplass. Vi har derfor tru på at personar som blir tilsett på skolane og får eit større ansvar for formidling, kan bidra til betre overgangar som igjen vil bidra til å auke gjennomføringa i den vidaregåande skolen. Fleire fylke har prøvd ut ein slik modell i fleire år, og meiner dei har greidd å auke talet på læreplassar med dette tiltaket. Tabellen under viser at talet på lærekontraktar har gått ned i vårt fylke. Møre og Romsdal

5 Nord Trøndelag Nordland Desse tabellane er henta frå Indikatorrapporten 2017 om oppfølging av samfunnskontrakten for fleire læreplassar. Her er det samanlikna med to fylke som har innført formidlingskoordinatorar ved dei vidaregåande skolane. Målet med formidlingskoordinatorar skal vere å: Å skape varige samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv Meir velfungerande dimensjoneringsprosess Fleire læreplassar og at bedrifter blir brukt som læringsarena i større grad. Å profesjonalisere samarbeidet er nødvendig for å ivareta omsynet til bedrifter, skolane sitt behov for opplæringsarenaer og formidling av søkarar til læreplassar. Partnerskapsavtalar gir betre forutsigbarheit både for skole og bedrift. Dimensjonering av skoletilbod og utdanningsprogram som er i tråd med arbeidslivets behov for arbeidskraft er viktige føringar for å lykkast med formidling av lærlingar og lærekandidatar. Bedriftene sin intensjon om å ta inn lærlingar vil i større grad bli synleg gjennom eit tettare samarbeid. Skolane har eit ansvar for å fremje eit godt samarbeid med opplæringskontor og arbeidsliv med å lage partnerskapsavtalar. Vi ønsker at koordinatorane skal jobbe både på individnivå og systemnivå. Oppgåver kan være: Være pådrivar og bidra til å auke formidling av lærlingar og lærekandidatar frå VG2 Koordinere oppfølging av søkarar som ikkje er formidla til læreplass

6 Bistå skolane i arbeidet med å rekruttere fleire bedrifter til yrkesfagleg fordjuping (YFF) Bidra til å auke kunnskapen om fagopplæring ved den enkelte vidaregåande skole Bidra til å vidareutvikle nettverk og samarbeid mellom vidaregåande skole, opplæringskontor og arbeidslivet Bidra til partnerskapsavtalar med bedrifter og opplæringskontor Delta i dei yrkesfaglege nettverka Samarbeide med rådgivarar/karriererettleiarar i ungdomsskole og vidaregåande skole Utdanningsavdelinga ønsker å tilsette formidlingskoordinatorar i heile stillingar ved 4 regionar, søre Sunnmøre, nordre Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre I første omgang for ein periode på 2 år. Forslag til vedtak: Med atterhald om godkjenning i fylkestinget, om disponering av mindreforbruk på seksjon opplæring i bedrift i 2016, ramme 35, vil det bli tilsett formidlingskoordinatorar i heil stilling ved 4 regionar. Tiltaket skal ha ei varigheit på 2 år. Tiltaket må vurderast innan utgangen av skoleåret 2018/2019. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

7 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-2/17 Yrkesopplæringsnemnda UD 9/17 Utdanningsutvalet Tiltak for fleire læreplassar - utviding av oppgåver og ressurs for dei yrkesfaglege nettverka Bakgrunn I mars 2016 vart det skrive ein ny samfunnskontrakt for fleire læreplassar. Partane i arbeidslivet vart einige om eit felles mål om at alle kvalifiserte søkarar skal få tilbod om læreplass. Samfunnskontrakten skal følgast opp på nasjonalt nivå og skal vere årleg tema på toppmøte mellom leiarane for partane. Det første er å bidra til å opprette lokale nettverk. I løpet av det første året skal det etablerast lokale nettverk i alle fylke. I juni 2016 sendte Kunnskapsdepartementet (KD) ut eit brev til alle landets fylkesordførarar med overskrifta: «Arbeidet med å skaffe læreplassar er ei politisk utfordring» Partane i samfunnskontrakten har forplikta seg til å bidra til at det vert etablert lokale nettverk som skal arbeide for å skaffe fleire læreplassar. I brevet frå KD så gir kunnskapsministeren uttrykk for at dei organisasjonane som har underskrive samfunnskontrakten bør bli invitert med i dei lokale nettverka. Senter for IKT i utdanninga har på oppdrag frå KD utarbeidd eit elektronisk verktøy som kan brukast av nettverka for enklare å finne fram til relevante lærebedrifter. Vurdering Utdanningsavdelinga har hatt ein prosess der vi har drøfta organiseringa av nettverka. Vi har komme fram til at vi ønsker å bruke dei eksisterande yrkesfaglige nettverka. Møre og Romsdal fylkeskommune har oppretta nettverk for alle programområde i vidaregåande skole. Av desse er det 8 yrkesfaglege nettverk. Kvart nettverk har ein leiar som er tilsett i skolen og som har ein liten ressurs for å administrere nettverka. Ressursen er utrekna i forhold til kor mange lærarar som underviser i faget, kor mange elevar det er i faget og kor mange skolar som har tilbodet. I mandatet til dei yrkesfaglege nettverka står det mellom anna at dei skal: «Ha eit tettare og godt samarbeid med bedrifter med tanke på å etablere fleire praksisplassar og læreplassar. Dei skal sjå dette i samanheng med faget yrkesfagleg fordjuping (YFF) der elevane er ute i praksis som elevar»

8 Fylkesutdanningssjefen meiner at det er betre å bruke dei eksisterande nettverka når oppgåvene er såpass like. Frå før er arbeidsutvala i dei yrkesfaglege nettverka representert med: 1. Nettverksleiar som er peika ut av utdanningsavdelinga og skal vere ein skoleleiar eller ein programfagleiar frå ein av dei vidaregåande skolane. 2. Rådgivar frå opplæring i bedrift 3. Representant frå opplæringskontor eller frå ei bedrift fagkontaktar frå skolane som skal spegle breidda i programområda på dei ulike nivå For å fylle krava til KD så bør arbeidsutvala utvidast med ein person frå yrkesopplæringsnemnda i minst to møte per år. Arbeidsutvala skal sette opp eit årshjul ved starten av eit nytt skoleår. For å kunne arbeide meir med yrkesfagleg fordjuping og å skaffe læreplassar så er det nødvendig med ein utvida ressurs til nettverksleiarane. I tillegg så vert det litt fleire møte å administrere. Det er ønskeleg å få bruke midlar frå ramme 35, opplæring i bedrift til arbeidet. På grunn av konjunktursvingingar i oljerelaterte næringar så vart det i 2016 langt færre læreplassar enn berekna. På bakgrunn av det er det eit mindreforbruk på ramme 35. Forslaget om bruk av midlane vert lagt fram frå for fylkestinget i april. Vi ser for oss at kvar nettverksleiar får utvida sin ressurs tilsvarande 5 prosent stillingsressurs. Om det blir tilsett formidlingskoordinatorar i regionane så må nettverka ha eit samarbeid med desse. I tillegg må dei rapportere til fylkeskommunen om resultat i forhold til fleire læreplassar. Forslag til vedtak: Med atterhald om godkjenning i fylkestinget, om disponering av mindreforbruk på seksjon opplæring i bedrift 2016, ramme 35, vil nettverksleiarane få auka sin ressurs tilsvarande 5 prosent stillingsressurs. Tiltaket skal ha ei varigheit på 2 år. Tiltaket må vurderast innan utgangen av skoleåret 2018/2019. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

9 Vedlegg 1 Samfunnskontrakt for fleire læreplassar 2 Brev frå Kunnskapsdepartementet datert

10

11

12

13

14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren Til alle landets fylkesordførere og ordføreren i Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/ Arbeidet med skaffe flere læreplasser er en politisk utfordring Tilgang på læreplasser er en avgjørende faktor for å skaffe flere fagarbeidere. I 2015 var det rundt 9000 søkere som ikke fikk læreplass! Dette er en uholdbar situasjon, og jeg utfordrer derfor alle fylkesordførerne til å delta aktivt i det arbeidet som nå skal gjøres med å skaffe flere læreplasser. 14. mars signerte jeg og kommunal- og moderniseringsministeren sammen med lederne for partene i arbeidslivet, en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet med kontrakten er at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Arbeidet for å skaffe flere søkere læreplass er viktig både for den enkelte unge, og for samfunnet som helhet. Den enkelte søker har et ansvar for å være aktiv for å skaffe seg læreplass, men både arbeidslivet og myndighetene må bidra til at flere søkere får mulighet til å fullføre en fagutdanning. I Riksrevisjonens rapport om myndighetenes arbeid for å øke antall læreplasser (Dokument 3:12 ( )), fremheves det at mange bransjer har en relativt liten andel lærebedrifter. Det er dermed et betydelig potensial for å rekruttere flere bedrifter. I undersøkelsen blir det også pekt på at arbeidet med å rekruttere lærebedrifter ikke er like godt over alt. Læreplasser og lærebedrifter finnes lokalt. For å skaffe flere læreplasser må det derfor også jobbes lokalt. Ett av de viktigste grepene i samfunnskontrakten er at det skal etableres lokale nettverk som skal jobbe direkte med å rekruttere flere lærebedrifter. Partene i samfunnskontrakten har forpliktet seg til å bidra til at det etableres lokale nettverk som skal arbeide for å skaffe flere læreplasser. Det er viktig at noen tar det første initiativet til at slike nettverk etableres. Jeg vil derfor oppfordre samtlige av dere til å ta initiativ til at det etableres nettverk i alle fylker. Hvordan disse nettverkene organiseres, eller hvem som skal delta, må dere vurdere. Jeg vil likevel gi uttrykk for at alle organisasjoner som har underskrevet samfunnskontrakten bør inviteres med og at arbeidet bygger på det samarbeidet Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

15 som allerede er etablert, for eksempel gjennom yrkesopplæringsnemndene. Det er viktig at det lokale nettverket lager konkrete planer for det arbeidet som skal gjøres. Senter for IKT i utdanningen vil på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeide et elektronisk verktøy under utdanning.no som kan brukes av fylkeskommunene og nettverkene for å gjøre det enklere å finne frem til relevante bedrifter, kontaktinformasjon osv. Dette verktøyet vil være på plass i løpet av høsten Jeg håper dere som politisk ledere i fylkeskommunene kan bidra til at flere unge får muligheter til å fullføre sin fagutdanning. I første omgang ber jeg dere om å invitere til et oppstartsmøte for å etablere lokale nettverk. Med hilsen Side 2

16 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato YN-3/17 Yrkesopplæringsnemnda UD 10/17 Utdanningsutvalet Årsrapport for yrkesopplæringsnemnda 2016 Bakgrunn Yrkesopplæringsnemnda har etter lovendringa i 2007, ein rådgjevande funksjon for Møre og Romsdal fylkeskommune når det gjeld fag- og yrkesopplæringa i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune har det faglege og administrative ansvaret på området, men har plikt til å legge fram for yrkesopplæringsnemnda alle saker om kvalitet i fag- og yrkesopplæringa før dei vert handsama i fylkespolitiske organ. Organiseringa går fram av Opplæringslova, og lova gir føresegner om m.a. rettar og plikter for lærlingane og bedriftene og om fag- og sveineprøver. Yrkesopplæringsnemnda hadde i møte og handsama 16 saker i tillegg til 23 referatsaker. I oktober var det fellesmøte med utdanningsutvalet. Val av yrkesopplæringsnemnd følger fylkestingsperioden og ny nemnd vart vald frå 1. januar Medlemmar i yrkesopplæringsnemnda Namn Kari Hoset Ansnes Elin Ous Bjørnar Dahle Odd Kåre Amundsgård Anne Mari Pilskog Inger Mette Stenseth Kent Logan Hjelle Lene Birgitte Myrstad Hanne Notøy Bjarne Storfold Elde Kirsti Borgen/Trym Nordstrand Jacobsen Ole Bjørn Helberg Representerer: LO Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal LO Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal KS Virke Repr. elev/lærling/lærekandidat Repr. elev/lærling/lærekandidat Møre og Romsdal fylkeskommune (regional og næringsutvalet) Møre og Romsdal fylkeskommune (utdanningsutvalet Observatør NAV Observatør Utdanningsforbundet

17 Vurdering Arbeid med å skaffe fleire læreplassar I 2015 kom det eit fall i oljeprisen, noko som fekk store konsekvensar for mange næringar i Møre og Romsdal. Båtar vart lagt i opplag, arbeidstakarar vart permitterte eller oppsagde. Dette fekk òg store konsekvensar for lærlingane. Det vart svært vanskeleg å få lærlingplassar innafor industrien og i maritime fag. Utfordringane med å skaffe læreplassar vart like store i I tillegg til industrifag og maritime fag så vart det og ei utfordring innan elektrofag. Utdanningsavdelinga sette i verk fleire tiltak for å prøve å skaffe fleire læreplassar. Det vart sett i gang ei kampanje for å sette yrkesfag og mangel på læreplassar i fokus. Kampanjen retta seg mot bedrifter. Det vart skreve kronikkar i avisene, det var reklame på bussar og terminalar, samt informasjon på fylkeskommunen sine heimesider og andre sosiale media. Utdanningsavdelinga meiner at aksjonen har vore vellukka, det vart om lag 60 nye lærebedrifter og det vart mykje merksemd og positiv omtale. Vi synes at aksjonen har vore med på å løfta fram kor viktig yrkesfag er for samfunnet. Sjølv om vi fikk nye lærebedrifter så var utfordringane med å skaffe nok læreplassar i industrifag, maritime fag og elektrofag store. Fylkeskommunen måtte opprette fleire klassar med alternativ opplæring på VG3 nivå. Det har òg vore fleire bedrifter som har permittert tilsette og lærlingar dette året.

18 Ved Kristiansund vidaregåande skole vart det oppretta ein klasse i elektrikarfaget med 13 elevar. Haram vidaregåande skole tok på seg å opprette ein klasse med fleire ulike industrifag, sveisefag, CNC fag og platearbeidarfaget. Det er til saman 19 elevar på dette tilbodet. For matrosfag så fekk vi òg eit samarbeid med skoleskipet Christian Radich. Det er 3 elevar frå Møre og Romsdal som teikna lærekontrakt på skoleskipet. I revidert statsbudsjett vart det løyvd 15 mill. kroner til eit midlertidig stimuleringstilskott til fylkeskommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune fekk 2,5 mill. kroner av dette ekstra tilskottet. Då fekk vi muligheit til å sette i verk tiltak for lærlingar som sto i fare for å bli permittert. Dei som fekk tilskott var Opplæringskontoret for teknologiske fag Sunnmøre, Ulstein verft, Opplæringskontoret for elektrofag, Opplæringskontoret for maritime fag, Haram vidaregåande skole fekk midlar til utstyr for VG3 klasse og Kristiansund vidaregåande skole fekk midlar til utstyr til VG3 klasse. I tillegg til mangel på læreplassar i industrifaga så er det slik som før om åra vanskar med å skaffe nok plassar i tømrarfaget og IKT service fag. Fræna vidaregåande skole har 2 klassar på VG3 nivå i tømrarfag, til saman 16 elevar, medan Ålesund vidaregåande skole har ein klasse i IKT servicefag med 4 elevar på VG3 nivå. Det er òg ei stor utfordring å få nok læreplassar i kommunane. KS har tidlegare anbefalt at kommunane bør ta inn 1 lærling pr innbyggjarar. Ut i frå dei tala så er det ein del gode kommunar som har tatt inn lærlingar i samsvar med det måltalet. No har KS endra måltala og meiner at kommunane bør ta inn 2 lærlingar pr innbyggarar. Det er mange søkarar til læreplass i helsearbeidarfag og barne- og ungdomsarbeidarfaget så vi måtte opprette alternativ VG3 også for desse faga. Det er 16 elevar som får opplæring på VG3 nivå ved Romsdal vidaregåande skole. I 2016 var det 1 kommune som ikkje hadde lærlingar. Det var Stordal som framleis ikkje hadde lærlingar i nokon av dei kommunale faga. Fylkeskommunen har tru på at eit betre samarbeid mellom skole og arbeidsliv er vegen å gå. Ved at elevane får god praksis i faget Yrkesfagleg fordjuping (YFF) og god dialog mellom aktørane i yrkesopplæringa er viktig. Hospitering av lærarar og instruktørar kan vere med på å skape slike samarbeidsarenaer. God rådgiving og karriererettleiing til elevar er eit viktig tiltak slik at elevar som søkjer yrkesfag får god rettleiing om kva muligheit dei har for å få læreplass i eit fag og seinare arbeid. Fylkeskommunen vil vidareføre aksjonen med å skaffe nye lærebedrifter i Vekslingsmodell Møre og Romsdal fylkeskommune starta hausten 2014, eit forsøk med vekslingsmodell i helsearbeidarfaget ved Kristiansund vidaregåande skole. Det var 13 elevar som starta med eit fireårig løp mot fagbrev. Det er då ei veksling mellom skole og arbeidsliv alle fire åra, med ei gradvis auke i praksis.

19 Alle elevane fullførte VG1, men ein elev valte ikkje å fortsette vidare. Det er no 12 elevar som har fått teikna lærekontrakt. Elevane kjem frå fleire nordmørskommunar. Elevane er no inne i sitt 3. opplæringsår og det er gode tilbakemeldingar. Dei 12 elevane som teikna lærekontrakt i 2016 er fortsatt med i forsøket. Det vert ikkje starta opp eit nytt tilbod med denne modellen foreløpig. Det er ei utfordring å skaffe nok læreplassar i kommunane også for desse elevane. Ålesund vidaregåande skole starta opp med ein vekslingsmodell i service og samferdselfag i 2014 Tilbodet er over fire år og elevane vil få generell studiekompetanse i tillegg til fagbrev. Dei er no inne i sitt 3. opplæringsår. I 2015 starta Kristiansund vidaregåande skole eit liknande tilbod, dei er no inne i sitt 2. opplæringsår. Praksisbrev Forsøket med praksisbrev fortsette med ein ny klasse ved Kristiansund vidaregåande skole. Det er no to klassar, ein for kvart årskull. Praksisbrev er eit tilbod til elevar som kjem rett frå ungdomsskole og går direkte over i bedrift. Tilbodet er meint for ungdom som har lettare for å lære av praktisk arbeid enn av teoretisk opplæring i skole. Elevane er 4 dagar i bedrift og ein dag i skole i to år. Den dagen dei er på skole vert det undervist i fellesfaga, matematikk, norsk og samfunnsfag. Møre og Romsdal har eit forsøk på dette, men det er meininga at alle fylkeskommunar skal tilby dette frå Etter to år i skole kan elevane teikne ordinær lærekontrakt. I Kristiansund er det no registrert 9 løpande kontraktar, 3 i tømrarfaget, 2 i sveisefaget, 2 i barne og ungdomsarbeidarfaget medan salsfaget og logistikkfaget har ein kvar. Fleire av desse har fått lovnad om å få fortsette som lærlingar etter at praksisbrev-perioden er over. 11 tidlegere praksisbrev-kandidatar har fått lærekontrakt og er på veg mot fullt fagbrev. Vaksenopplæring I 2016 vart det gjennomført om lag 750 realkompetansevurderingar og 62 ulike kurs for omlag 1000 elevar, noko som er på same nivå som i Det ser ut til at tilboda er godt dimensjonert i forhold til etterspørsel. Større del av dei vaksne er no minoritetsspråklege og dette er utfordrande for oss på fleire måtar. Særleg i forhold til språk og fagprøver. Det er tatt inn vaksne både med og utan rett til vidaregåande opplæring for vaksne for å møte behov hjå søkjarar og næringsliv. Det har vore samarbeidd med både ulike private og offentlege aktørar om opplæringsløp tilpassa behova. 8 av dei vidaregåande skolane i fylket har hatt tilbod om ulike yrkesfaglege kurs, 4 har hatt tilbod om generell studiekompetanse. Tilbod finst over heile fylket. Det vert stadig utvikla tilbod innanfor nye yrkesfag etter ønske frå søkjarane men det er framleis ei overvekt innanfor helse- og oppvekstfaga.

20 NM i yrkesfag Det vart arrangert NM i yrkesfag i Bergen i Det er veldig inspirerande for faga at det vert konkurranse, noko som er med på å løfte yrkesfaga. Det var 11 deltakarar frå Møre og Romsdal i ulike fag. Jonas Follestad tok gullmedalje i søm og design Vinjar Vederhus og Espen Brandseg Godø vant delt gullmedalje i automatiseringsfaget. Disse skal delta i VM i sine fag i Abu Dhabi i september Skole-NM Det har vore arrangert lokale skolekonkurransar i ein del skolefag hausten Dei som vann denne i desse konkurransane går vidare til fylkesmeisterskap i sine fag. I år var det Borgund vidaregåande skole som sto for gjennomføring av konkurransen i søm og design, frisørfaget, utstillingsdesign, bilfaget lette kjøretøy og bilskade. Lærlingundersøkinga Undersøkinga er obligatorisk å gjennomføre for fylkeskommunane. Det er frivillig for lærlingane å svare på undersøkinga. Vi har tidlegare hatt ein jamn auke i talet på lærlingar som har svara på undersøkinga, men i 2016 vart det ein svarprosent på 39 prosent. Dette er ein betydelig nedgang frå året før, noko som skuldast ei omlegging av rutinane når det gjeld utsending og purring. Dette var ei omlegging som kom frå utdanningsdirektoratet. Det er gitt tilbakemelding om dette frå fleire fylkeskommunar og vil bli retta opp til årets undersøking. Hovudkonklusjonen er at lærlingane trivst og har eit godt læringsmiljø. Nokre få område får litt lav score. Det er på område som medverking, om lærlingane deltek aktivt med å planlegge eiga opplæring og på dokumentasjon, om det er skriftleg dokumentasjon på opplæringa. Somme lærlingar meiner at dei er litt lite forberedt på fagprøva. Dette prøver vi å rette på med å ha samtalar med opplæringskontora og gjennom lærlingsamlingar. Lærebedriftundersøkinga Parallelt med lærlingundersøkinga gjennomfører fylkeskommunen lærebedriftsundersøking. I denne undersøkinga får lærebedrifta seie si meining om lærlingemiljøet og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Begge undersøkingane inngår som ein del av arbeidet med kvalitetsutvikling i fagopplæringa. I 2016 var svarprosenten på denne undersøkinga på 45 prosent. Denne gongen kjem det mellom anna fram i undersøkinga at bedriftene har behov for meir rettleiing i høve krava i opplæringsloven paragraf 4-7 og forskriftene til denne. Seksjon opplæring i bedrift vil sette inn tiltak for å imøtekomme behova. Lærlingsamlingar For å auke kvaliteten på fagopplæringa held Møre og Romsdal fylkeskommune faste årlege samlingar for både 1. års lærlingar og 2. års lærlingar. Dette er blitt teke godt i mot av lærlingane og det har vore stor deltaking.

21 Vi har samling for 1. års lærlingar om hausten. På desse samlingane får lærlingane mykje nyttig informasjon om plikter og rettar og mange gode råd frå starten ute i bedrift. Vi har samling for 2. års lærlingar om våren. På desse samlingane er fokuset retta mot fagprøven og arbeidssøk. Lærlingane får òg moglegheit til å lufte saker og stille spørsmål dei lurar på mot slutten av læretida. Om lag fire hundre har delteke kvar haust og vår. Instruktørkurs Vi held årlege kurs for nye faglege leiarar/instruktørar som skal rettleie lærlingar og lærekandidatar i bedrift. God rettleiing er ein føresetnad for god opplæring og ny rekruttering av fagarbeidarar. Kursa blir godt motteke og deltakarane får med seg nyttig verktøy med praktiske opplysningar til hjelp for å lykkast i arbeidet med lærlingane. Hausten 2016 deltok 349 faglege leiarar/instruktørar på desse kursa. Skolering prøvenemnder I 2016 vart det gjennomført prøvenemndskolering for nye prøvenemnder, delt opp i fire pulje i januar/februar. Prøvenemnda står for den faglege kontrollen av opplæringa i bransjen og skal sikre at det faglege nivået bransjen har fastsett, blir halde. Skoleringa skal sikre god kvalitet på fagprøva. Det er særs viktig med skolering for dei nye medlemane. Dei andre i nemndene som har halde på ei stund får fornya skolering og det skjer overføring av viktig kunnskap og trygging av situasjonen for alle. Vi har prøvenemnder i 92 fag. Fagprøver Det har vore gjennomført 1858 fagprøver i I 2015 var det Bestått/ikkje bestått var fordelt slik: Lærlingar 1064 bestått 76 ikkje bestått Skoleelevar 194 bestått 28 ikkje bestått Praksiskandidatar 485 bestått 11 ikkje bestått

22 Forslag til vedtak: Årsrapport for yrkesopplæringsnemnda 2016 blir tatt til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

23 Vedlegg 1 Avlagte fag og svenneprøver fordelt kandidater og bestått og ikkje bestått 2 Nøkkeltall lærlingar - skoleelevar - praksiskandidatar 3 Heving av lærekontrakter 4 Tabell inngåtte lærekontrakter i perioden Løpande lærekontrakter i perioden Nøkkeltall lærekandidater

24 Avlagte fag- og svenneprøve pr ordning fordelt på bestått og ikke bestått ÅR Lærlinger bestått Lærlinger ikke bestått Skoleelever bestått Skoleelever ikke beståttpraksiskandidater beståtndidater ikke bestått ANTALL Lærlinger bestått Lærlinger ikke bestått Skoleelever bestått Skoleelever ikke bestått Praksiskandidater bestått Praksiskandidater ikke bestått UTD.AVD. - TSA 2016

25 UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev ANLEGGSMASKINFØRARFAGET ASFALTFAGET BETONGFAGET BYGGDRIFTERFAGET FEIARFAGET, SÆRLØP FJELL- OG BERGVERKSFAGET GLASSFAGET, SÆRLØP INDUSTRIMALERFAGET ISOLATØRFAGET, SÆRLØP MURARFAGET MÅLARFAGET RENHOLDSFAGET RØRLEGGJARFAGET STILLASBYGGERFAGET TREVARE-/BYGGINNREDNINGSFAGET TØMRARFAGET VEI- OG ANLEGGSFAGET VENTILASJON/BLIKKENSLAGERFAGET SUM UTDANNINGSPROGRAM DESIGN OG HANDVERK Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev AKTIVITØRFAGET BLOMSTERDEKORATØRFAGET BUNADTILVERKARFAGET FRISØRFAGET GLASSHÅNDVERKERFAGET HÅNDVEVERFAGET KJOLE- OG DRAKTSYERFAGET MASKØR/PARYKKMAKERFAGET, SÆRLØ MØBELSNEKKERFAGET PROFILERINGSDESIGNFAGET STRIKKEFAGET TREBÅTBYGGERFAGET URMAKERFAGET SUM UTD.AVD. - TSA 2017

26 UTDANNINGSPROGRAM ELEKTROFAG Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev AUTOMATISERINGSFAGET DATALELEKTRONIKERFAGET ELEKTRIKARFAGET ELEKTROREPERATØRFAGET ENERGIMONTØRFAGET ENERGIOPARATØRFAGET FJERNST. UNDERV.OPERASJONER HEISMONTØRFAGET KULDE- OG VARMEPUMPEMONTØRFAGE TAVLEMONTØRFAGET TELEKOMMUNIKASJONSMONTØR SUM UTDANNINGSPROGRAM HELSE-OG OPPVEKSTFAG Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Praksiskandidat Avlagte prøver jenter Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev AMBULANSEFAGET BARNE- OG UNGDOMSARBEIDAR HELSEARBEIDARFAGET ORTOPEDITEKNIKKFAGET SUM UTDANNINGSPROGRAM MEDIER OG KOMMUNIKASJON Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev FOTOGRAFFAGET MEDIEGRAFIKERFAGET SUM UTDANNINGSPROGRAM NATURBRUK Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev AKVAKULTURFAGET ANLEGGSGARTNERFAGET FISKE OG FANGSTFAGET HESTEFAGET HOVSLAGERFAGET SUM UTD.AVD. - TSA 2017

27 UTDANNINGSPROGRAM RESTAURANT- OG MATFAG Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev BAKARFAGET INDUSTRIELL MATPRODUKSJON INSTITUSJONSKOKKFAGET KOKKFAGET KONDITORFAGET PØLSEMAKARFAGET SERVITØRFAGET SJØMATPRODUKSJON SUM UTDANNINGSPROGRAM SERVICE OG SAMFERDSEL Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev IKT-SERVICEFAGET KONTOR- OG ADMINISTRASJONSFAGET LOGISTIKKFAGET REISELIVSFAGET RESEPSJONSFAGET SALSFAGET SIKKERHETSFAGET YRKESSJÅFØRFAGET SUM UTD.AVD. - TSA 2017

28 UTDANNINGSPROGRAM TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte prøver gutar Avlagte prøver jenter Praksiskandidat Praksis- Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Lærling Elev Lærling kandidat Elev ANLEGGSMASKINMEKANIKARFAGET BILFAGET, LETTE KJØRETØY BILFAGET, TUNGE KJØRETØY BILLAKKERERFAGET BILSKADEFAGET BOREOPERATØRFAGET BRØNNFAGET, HAVBUNNSINST BRØNNFAGET, KOMPETTERING CHASSISPÅBYGGERFAGET CNC-MASKINERINGSFAGET GJENVINNINGSFAGET, SÆRLØP HJULUTRUSTNINGSFAGET INDUSTRIELL OVERF.BEH INDUSTRIMEKANIKARFAGET INDUSTRIMONTØRFAGET INDUSTRIRØYRLEGGJARFAGET INDUSTRISNEKKERFAGET INDUSTRISØMFAGET INDUSTRITAPETSERERFAGET INDUSTRITEKSTIL, FISKEREDSKAP KJEMIPROSESSFAGET KRAN-/LØFTEOPERASJON LABORATORIEFAGET LANDBRUKSMASKINMEKANIKARFAGET LÅSESMEDFAGET, SÆRLØP MATROSFAGET MOTORMANNFAGET MOTORMEKANIKERFAGET MOTORSYKKELFAGET NDT-KONTROLLØRFAGET PLATEARBEIDARFAGET PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET RESERVEDELSFAGET SVEISEFAGET TERMOPLASTFAGET VASKERIFAGET VERKTØYMAKERFAGET SUM SUM TOTAL Avlagte fag og sveineprøver Sum gutar 1235 Sum jenter 623 Sum total 1858 UTD.AVD. - TSA 2017

29

30 ÅR INNGÅTTE LÆREKONTRAKTAR I PERIODEN ANTALL UTD.AVD - TSA 2017

31 LØPANDE LÆREKONTRAKTAR I PERIODEN ÅR ANTALL UTD.AVD. - TSA 2017

32 UTD.AVD. - TSA 2017

33 LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Nye opplæringskontrakter Løpande opplæringskontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter ANLEGGSMASKINFØRARFAGET BYGGDRIFTERFAGET MURARFAGET MÅLARFAGET RØRLEGGJARFAGET TREVARE-/BYGGINNREDNINGSFAGET TØMRARFAGET VEI- OG ANLEGGSFAGET VENTILASJON/BLIKKENSLAGERFAGET SUM LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM DESIGN OG HANDVERK Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter BLOMSTERDEKORATØRFAGET FRISØRFAGET PROFILERINGSDESIGNFAGET SUM LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM ELEKTROFAG Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter ELEKTRIKARFAGET ENERGIMONTØRFAGET SUM UTD.AVD. - TSA 2017

34 LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM HELSE-OG OPPVEKSTFAG Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter BARNE- OG UNGDOMSARBEIDAR HELSEARBEIDARFAGET SUM LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM MEDIER OG KOMMUNIKASJON Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter FOTOGRAFFAGET MEDIEGRAFIKERFAGET SUM LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM NATURBRUK Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter AKVAKULTURFAGET ANLEGGSGARTNERFAGET FISKE OG FANGSTFAGET SUM LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM RESTAURANT- OG MATFAG Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter BAKARFAGET BUTIKKSLAKTERFAGET INSTITUSJONSKOKKFAGET KOKKFAGET SERVITØRFAGET SUM UTD.AVD. - TSA 2017

35 LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM SERVICE OG SAMFERDSEL Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter LOGISTIKKFAGET SALSFAGET SIKKERHETSFAGET YRKESSJÅFØRFAGET SUM LÆREKANDIATER - UTDANNINGSPROGRAM TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Nye lærekontrakter Løpande lærekontrakter Avlagte kompetanseprøver Kursnavn Total Gutar Jenter Total Gutar Jenter Gutar Jenter BILFAGET, LETTE KJØRETØY BILFAGET, TUNGE KJØRETØY CNC-MASKINERINGSFAGET HJULUTRUSTNINGSFAGET INDUSTRIELL OVERF.BEH INDUSTRIMEKANIKARFAGET INDUSTRITEKSTIL, FISKEREDSKAP LANDBRUKSMASKINMEKANIKARFAGET MATROSFAGET MOTORMANNFAGET PLATEARBEIDERFAGET PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET SVEISEFAGET VASKERIFAGET SUM SUM TOTAL UTD.AVD. - TSA 2017

36 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato UD 11/17 Utdanningsutvalet Plassering av nytt tilbod - maritim skipselektrikar Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har vedteke å opprette maritim elektrikar som nytt lærefag frå hausten Faget skal følge 3+2-modellen, det vil seie tre år i skole følgt av to års opplæring i bedrift. Faget skal ligge i utdanningsprogram for elektrofag og bygge på Vg2 Elenergi. Etter dette går elevene Vg3 maritim elektrikar før de går ut i læretid i bedrift. Læreplan for opplæring i bedrift gjelder frå 1. august Med fagbrev som maritim elektrikar, kan fagarbeidaren søke Sjøfartsdirektoratet om å bli sertifisert som skipselektrikaroffiser etter å ha dokumentert mellom anna fartstid på båt etter gjeldande regelverk. Fylkesutdanningssjefen vurderer det slik at vi skal ha eitt tilbod i Møre og Romsdal 2 skolar har ønske om å starte opp tilbodet. Borgund vgs argumenterer slik kvifor dette tilbodet bør leggast til dit: 1) Borgund vgs har sidan 2007 hatt opplæringa på vegne av Opplæringskontoret for maritime fag 2) Borgund vgs har tilsett lærarar med kompetansen på elektroavdelinga for å kunne fylle krava 3) Borgund vgs er sertifisert etter standarden DNVGL ST 0029, etter krav frå Sjøfartsdirektoratet for å kunne ha denne utdanninga sertifikatet er vedlagt 4) Borgund vgs har godkjenning som opplæringsinstitusjon for maritime konvensjonsfag høgspent til 2020 vedlagt 5) Borgund vgs er med på lista over Academy training providers - vedlagt 6) Borgund vgs har både VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi er grunnlaget for inntak på VG3 Maritim elektrikar 7) Borgund vgs har fleire VG3 klasser i skole, på elektro er det VG3 automatisering, VG3 dataelektronikar (det kjem i tillegg til 3 VG3 klasser på HS, ei på DH, VG3 påbygging og VG4 påbygging) 8) Borgund vgs har altså eit svært godt fagleg utgangspunkt for å ha denne klassa sidan programfaga både handlar om elenergisystem, tele-, data- og sikkerheitssystem, automatiserte system og organisasjons og leiing der mellom anna kravet om grunnleggande og vidaregåande sikkerheitsopplæring inngår. Dette er kurs som no er ute på anbod for alle skolar i Møre og Romsdal. 9) Borgund vgs ligg midt i fylket.

37 10) Borgund vgs har allereie brukt ein del pengar på skaffe rett utstyr. Ulstein vgs argumenterer slik kvifor dette tilbodet bør leggast til dit: 1) Ulstein vidaregåande skule ligg midt i det «Maritime kluster» på søre Sunnmøre, nær mange rederi, skipsverft og utstyrsleverandørar til skip og maritim elektro. 2) Her kan vi få til utplassering og ekskursjonar i relevante bedrifter. Tidvis kan vi nytte førelesarar frå bedriftene. 3) På UVS har vi kvart år relativt mange elevar på Vg1 og Vg2 Elenergi som ønsker fordjuping i maritim elektro. 4) På 80- og 90-talet hadde skulen vår linja VK2 Elektroautomasjon, som den gong var 3.nivå skuleopplæring for skipselektrikarar. 5) I godt samarbeid med lokale bedrifter har UVS skaffa seg ein del modellar og fullskala-utstyr for maritim elektro. Dette har vi lenge brukt i faget «Prosjekt til fordjuping» no «Yrkesfagleg fordjuping», både for Vg1 Elektrofag og for Vg2 Elenergi. 6) Ulstein vidaregåande skule har opplegg og kompetente lærar i dei aktuelle programfaga; Elenergisystem, Tele-, data- og sikkerheitssystem, og Organisasjon og leiing. 7) UVS har god søking til Vg2 Elenergi Vurdering Fylkesrådmannen meiner begge skolane kan vere aktuelle for det nye tilbodetmaritim elektrikar. Tilbodet vil kunne gje begge skolane eit breiare fagtilbod og begge skolane er plassert slik i høve lokalt næringsliv, at ein kan vente god søking til tilbodet. Fylkesrådmannen vurderer det likevel slik at Borgund vgs er den beste plasseringa for det nye tilbodet. Borgund vgs har lærarar med rett kompetanse og fyller krava for sertifisering frå Sjøfartsdirektoratet. Borgund vgs kan og dra nytte av det breie programfagstilbodet ved skolen i organiseringa av tilbodet. I byggeprogrammet som er under utarbeiding for Borgund vgs, er det sett av plass til tilbodet. Skolen har sidan 2007 hatt opplæringa på vegne av Opplæringskontoret for maritime fag. Då faget allereie er så godt etablert ved Borgund vgs, ser ikkje rådmannen argument som veg tungt nok til å flytte tilbodet. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek at tilbodet om maritim skipselektrikar vert lagt til Borgund videregående skole. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

38 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato UD 12/17 Utdanningsutvalet Tilbod som ikkje vert sett i gang 2017/2018 Bakgrunn Fylkesrådmannen fekk i sak UD-33/16 mynde til å justere elevtalet innafor skoleog tilbodsstrukturen i vedteken skolebruksplan. Det er viktig å avgjere tidleg kva tilbod som ikkje skal setjast i gang, slik at vi får informert søkarane til desse tilboda om det, og gje dei høve til å endre søknaden sin til eit anna utdanningsprogram eller programområde. Det er også viktig for skolane sitt stillingsplanarbeid. Vi tek utgangspunkt i sak UD-5/14. Her vart det gjort vedtak om å setje krav til minimum oppfyllingsgrad av vedteke kapasitet til 65 prosent. For halvklassar innafor yrkesfag som rekrutterer til lærefag blir minimum kapasitet sett til 6 elevplassar. For YSK-tilboda blir minimum kapasitet sett til 10 kvalifiserte primærsøkarar. Saka er også basert på prøveinntak frå den Prøveinntaket er svært usikkert på dette tidspunktet, men vi får likevel ei oversikt som saman med erfaringar frå tidlegare år gir oss eit vurderingsgrunnlag. Vurderingane som er gjort er ikkje berre basert på prøveinntaket. Vi veit at vi kjem til å utvide antal plassar/klassar ved somme skolar på grunn av høgt søkartal, og dette er teke omsyn til. I tilfelle der søkartala er svært låge har vi sett på om det kan vere sekundærsøkarar, eller søkarar som kan få ungdomsrett etter sakshandsaming. I tillegg gjer vi unntak for nokre skolar som har svært låg søknad til dei fleste tilboda sine. Vi gjer også unntak dersom skolar har søkarar med spesialundervisning som ikkje kan flyttast til ein anna skole. Vi har hatt samtalar med alle skolar som har tilbod som vi foreslår ikkje blir sett i gang. Skolane har kome med sine innspel dersom dei ikkje er einige i våre vurderingar. Innspela er lagt ved saka.

39 Vurdering Fræna vgs: Bygg og anleggsteknikk YSK og Teknikk og industriell produksjon YSK: Vg1 bygg og anleggsteknikk YSK har 5 primærsøkarar. Vg1 teknikk og industriell produksjon YSK har 4 primærsøkarar. Alle søkarane har karaktersnitt på over 4 og ser førebels ut til å vere kvalifiserte. Jf Sak UD 5/14: YSK-tilboda skal ha minst 10 primærsøkarar for å få setje i gang tilbodet. Det er 7 sekundærsøkarar til tilbodet, og 6 av dei ser ut til å ha over 4 i karaktersnitt. Men det ser også ut til at dei fleste kjem inn på sitt første ønske i prøveinntaket vi har gjort. Vi rår til at tilboda ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 bygg og anleggsteknikk YSK og Vg1 teknikk og industriell produksjon YSK ikkje blir sett i gang for skoleåret Gjermundnes vgs: Naturbruk: Vg2 anleggsgartnar og idrettsanlegg hadde berre ein søkar med ungdomsrett til 1. mars. Det er pr. i dag 3 primærsøkar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 anleggsgartnar og idrettsanlegg ikkje blir sett i gang for skoleåret Haram vgs: Helse og oppvekstfag: Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfag har 5 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Vg2 helsearbeidarfaget har 4 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i våre vurderingar av tilboda. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfag og Vg2 helsearbeidarfag ikkje blir sett i gang for skoleåret

40 Herøy vgs: Bygg og anleggsteknikk: Vg1 bygg og anleggsteknikk har 5 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Teknikk og industriell produksjon: Vg2 industriteknologi har 4 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen seier seg einig i vurderingane av begge tilboda. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 bygg og anleggsteknikk og Vg2 industriteknologi ikkje blir sett i gang for skoleåret Herøy vgs, avdeling Vanylven: Studiespesialisering: Vg1 studiespesialisering har 9 primærsøkarar med ungdomsrett. 4 av desse søker om fortrinnsrett og har store hjelpebehov. Planen er å plassere søkarar med fortrinnsrett i ei eiga gruppe då dei har grunnkompetanse som opplæringsmål. Det er ingen sekundærsøkarar til tilbodet. Vi meiner at det ikkje er grunnlag for å setje i gang tilbodet for dei ordinære søkarane, men vi vil ta inn dei 4 som har fortrinnsrett. Skolen er einig i vår vurdering. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 studiespesialisering ikkje blir sett i gang for ordinære søkarar for skoleåret , men at skolen set i gang tilbod for dei som har fortrinnsrett. Helse og oppvekstfag: Vg2 helsearbeidarfag har 4 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Teknikk og industriell produksjon: Vg2 industriteknologi har 2 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen seier seg einig i vurderingane. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 studiespesialisering for ordinære søkarar, Vg2 helsearbeidarfag og Vg2 industriteknologi ikkje blir sett i gang som for skoleåret

41 Kristiansund vgs: Kunst, design og arkitektur: Det er berre 6 primærsøkarar til Vg1 kunst, design og arkitektur. Dette er under oppfyllingskravet på 65 prosent. Det er 14 sekundærsøkarar til tilbodet, men prøveinntaket viser at berre 7 får tilbod. Det vil seie at dei fleste sekundærsøkarane får tilbod om sitt første ønske. Dersom nokon gjer omval til neste skoleår vil det vere eit dårleg grunnlag for å starte opp forsvarlege tilbod til dei som skal inn på Vg2 og Vg3 dei komande skoleåra. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i våre vurderingar. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at tilboda Vg1 kunst, design og arkitektur ikkje blir sett i gang for skoleåret Service og samferdsel: Vg1 service og samferdsel, YSK 4-årig har 3 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er einig i våre vurderingar. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 service og samferdsel, YSK 4-årig ikkje blir sett i gang for skoleåret Rauma vgs: Teknikk og industriell produksjon: Vg1 teknikk og industriell produksjon har berre 3 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er einig i denne vurderinga. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 teknikk og industriell produksjon ikkje blir sett i gang for skoleåret

42 Romsdal vgs: Elektrofag og teknikk og industriell produksjon med studiekompetanse: Vg1 elektrofag med studiekompetanse og Vg1 teknikk og industriell produksjon med studiekompetanse har til saman 18 primærsøkarar. Elektrofag med studiekompetanse har 12 primærsøkarar, og teknikk og industriell produksjon med studiekompetanse har 6 primærsøkarar. Når skolen søkte om å få setje i gang desse tilboda var føresetnaden at begge tilboda skulle vere ei undervisningsgruppe i fellesfag. Oppfyllingsgraden for dei to tilboda til saman er på under 65 prosent. Begge tilboda har karakterkrav på minimum 4 frå grunnskolen i matematikk og naturfag fordi målet med opplæringa er spesiell studiekompetanse. Av dei 20 som har elektrofag med studiekompetanse som 1. ønske, er det 4 som har eit karaktersnitt under 4. 4 primærsøkarar til teknikk og industriell produksjon med studiekompetanse har også karaktersnitt som er under 4. Vi rår til at tilboda ikkje blir starta. Skolen er einig i våre vurderingar. Fylkesrådmannen rår til at tilboda Vg1 elektrofag med studiespesialisering og Vg1 teknikk og industriell produksjon med studiespesialsiering ikkje blir sett i gang for skoleåret Stranda vgs: Helse og oppvekstfag: Vg2 helsearbeidarfag har 3 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er einig i vår vurdering. Teknikk og industriell produksjon: Vg2 industriteknologi har ingen primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er einig i vår vurdering. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 helsearbeidarfag og Vg2 industriteknologi ikkje blir sett i gang for skoleåret

43 Surnadal vgs: Bygg og anleggsteknikk: Vg2 byggteknikk har 5 primærsøkarar med ungdomsrett. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 byggteknikk ikkje blir sett i gang for skoleåret Sykkylven vgs: Design og handverk: Vg1 design og handverk har 1 primærsøkar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Elektrofag: Vg2 elenergi har 5 primærsøkarar og 5 sekundærsøkarar. Skolen har ikkje hatt dette tilbodet før. Oppfyllingskravet på 65 prosent primærsøkarar er ikkje oppfylt. Vi rår til at tilbodet ikkje blir sett i gang for skoleåret Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 design og handverk og Vg2 elenergi ikkje blir sett i gang for skoleåret Tingvoll vgs: Bygg og anleggsteknikk: Til Vg1 bygg og anleggsteknikk er det ingen primærsøkarar med ungdomsrett. Skolen er einig i at vi ikkje set i gang tilbodet. Helse og oppvekstfag: Vg2 helsearbeidarfaget har 3 primærsøkarar med ungdomsrett. Skolen er einig i at vi ikkje set i gang tilbodet. Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag har ingen primærsøkarar. Skolen er einig i at vi ikkje set i gang tilbodet. Påbygging til generell studiekompetanse: Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har 4 primærsøkarar. Skolen er einig i at tilbodet ikkje blir starta for skoleåret Fylkesrådmannen rår til at Vg1 bygg og anleggsteknikk, Vg2 helsearbeidarfag, Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse ikkje blir sett i gang skoleåret

44 Ulstein vgs: Teknikk og industriell produksjon: Vg1 teknikk og industriell produksjon YSK har 9 primærsøkarar. Ein av søkarane er ikkje aktuell fordi han ikkje er kvalifisert. Sak UD 5/14: YSK-tilboda skal ha minst 10 primærsøkarar til tilbodet. Skolen hadde i fjor problem med å skaffe læreplassar til alle dei som fekk tilbod om plass, og seier at dette kan bli eit problem i år også. Skolen er einig i vår vurdering. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 teknikk og industriell produksjon - YSK ikkje blir sett i gang skoleåret Volda vgs: Kunst, design og arkitektur: Vg1 kunst, design og arkitektur har 3 primærsøkarar. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta for Skolen er einig i vår vurdering. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 kunst, design og arkitektur ikkje blir sett i gang skoleåret Ålesund vgs: Studiespesialisering: Ålesund vgs har 6 primærsøkarar med ungdomsrett til Vg1 studiespesialiseringentreprenørskap/bedriftsutvikling. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta for skoleåret Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg1 studiespesialieringentreprenørskap/bedriftsutvikling ikkje blir sett i gang for skoleåret Borgund vgs: Teknikk og industriell produksjon: Det er 4 primærsøkarar til Vg2 bilskade, lakk og karosseri ved Borgund vgs. Oppfyllingsgraden er under 65 prosent. Vi rår til at tilbodet ikkje blir starta. Skolen er ikkje einig i vår vurdering. Sjå eige vedlegg. Fylkesrådmannen rår til at Vg2 bilskade, lakk og karosseri ikkje blir sett i gang for skoleåret

45 Forslag til vedtak: Desse tilboda blir ikkje sett i gang skoleåret : Fræna vgs: Vg1 bygg og anleggsteknikk YSK Vg1 teknikk og industriell produksjon YSK Gjermundnes vgs: Vg2 anleggsgartnar og idrettsanlegg Haram vgs: Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag Vg2 helsearbeidarfag Herøy vgs: Vg1 bygg og anleggsteknikk Vg2 industriteknologi Herøy vgs, avd. Vanylven: Vg1 studiespesialisering (for ordinære søkarar) Vg2 helsearbeidarfag Vg2 industriteknologi Kristiansund vgs: Vg1 kunst, design og arkitektur Vg1 service og samferdsel, YSK 4-årig Rauma vgs: Vg1 teknikk og industriell produksjon Romsdal vgs: Vg1 elektrofag, studiekompetanse 3-årig Vg1 teknikk og industriell produksjon, studiekompetanse 3-årig Stranda vgs: Vg2 helsearbeidarfag Vg2 industriteknologi Surnadal vgs: Vg2 byggteknikk Sykkylven vgs: Vg1 design og handverk Vg2 elenergi Tingvoll vgs: Vg1 bygg og anleggsteknikk Vg2 helsearbeidarfag Vg2 barne og ungdomsarbeidarfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

46 Ulstein vgs: Vg1 teknikk og industriell produksjon - YSK Volda vgs: Vg1 kunst, design og arkitektur Ålesund vgs: Vg1 studiespesialisering med entreprenørskap og bedriftsutvikling Borgund vgs: Vg2 bilskade, lakk og karosseri Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Notat frå Ålesund vgs 2 Kommentar frå Borgund vgs 3 Kommentar frå Fræna vgs 4 Kommentar frå Gjermundnes vgs 5 Kommentar frå Haram vgs 6 Kommentar frå Kristiansund vgs 7 Kommentar frå Sykkylven vgs 8 Kommentar frå Sykkylven vgs 9 Primærsøkarar med ungdomsrett fordelt på skole

47 Utdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune Dykkar ref.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Vår saksbehandlar: Vår dato: iaa Vedlegg til sak om tilbod (CREO) som ikkje kjem i gong. Utdanningsavdelinga tilrår at CREO Studiespesialisering med entreprenørskap og bedriftsutvikling Vg1 ved Ålesund vgs ikkje blir starta opp til hausten. Vi vil i det følgjande argumentere for tildeling av ein halv klasseressurs til CREO komande skoleår. Søkjarstatistikk Søkjartala for CREO sidan oppstarten i 2011 har vore slik: 25, 42, 37, 24, 15, 24, 6. Etter tilfredstillande søking til fem av seks kull, er vi overraska og skaka over berre seks primærsøkjarar med ungdomsrett i år. Vi er godt i gong med ei grundig evaluering for å finne ut kvifor, for slik å kunne ta grep og få søkjartalet opp igjen til skoleåret Mogleg mellomløysing Med finansiering tilsvarande ein halv klasseressurs til CREO komande skoleår, samt 2,5 klasseressursar til ordinær ST, vil vi kunne finne tilfredstillande løysingar for å ivareta både kontinuiteten til tilbodet og primærønsket til desse søkjarane. Grunngjeving Det er viktig for oss å oppretthalde og utvikle CREO vidare av fleire grunnar: 1. Finansiering av språk- og programfag på ST og SF generelt. Vi har i dag tre parallellar på ST, inkludert CREO. Vi er sårbare og treng CREO for å kunne finansiere eit attraktivt språk- og programfagstilbod på ST og SF generelt. Sjølv med berre eitt kull utan ressurs til CREO, vil dette kunne få konsekvensar for kva språk- og programfagsgrupper vi kan starte opp på Vg2, noko som vil svekke vårt SF-tilbod. 2. CREO - eit kraftsentrum vi jobbar med å utvikle vidare. Kreativitet, entreprenørskap og næringslivssamarbeid er viktige kjenneteikn ved Ålesund vgs i dag, og vi jobbar for å utvikle dette vidare fram mot ny Ålesundsstruktur og den nye

48 Byskolen. I dette bildet er CREO eit slags kraftsentrum med synergiar inn mot andre utdanningsprogram, inkludert MDD og KDA, som skal kome frå Fagerlia vgs. Det vil vere eit stort tap for oss og vår pedagogiske plattform om vi ikkje skulle lukkast med CREO. 3. Eit unikt tilbod i fylket, med potensial som ikkje er henta ut. I fylket er vi no aleine om å tilby Stud.spes. med entreprenørskap og bedriftsutvikling (som vi kallar CREO). Vi har funne nokre få tilsvarande tilbod rundt om i landet, og har etablert eit forum saman med desse for å utveksle erfaringar og gjere kvarandre gode. Vi meiner det er på sin plass at Møre og Romsdal, med sine gründerar og sitt mangfaldige næringsliv, har eit tilbod som CREO. Vi ber om litt tid til å snu nokre steinar, gjere justeringar og kome sterkt på banen igjen med dette tilbodet. 4. Krevjande periode. Til sist ber vi om forståing for at skolen no går inn i ein krevjande periode med fleire utdanningsprogram (IDR, TP og NA) på veg ut og bygningsmasse som ikkje er fullt ut tilfredstillande, i påvente av den nye Byskolen. Fleire av tilboda våre slit litt no, og vi må stå i det, halde ut og jobbe målretta. Venleg helsing Ingunn Aagård rektor

49 Til Fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune v/laila H. Tretnes Nilsen Dykkar ref.: Dykkar dato: Vår ref.: Vår saksbehandlar: FAGJE Vår dato: Argument mot nedlegging av VG2 Bilskade, lakk og karosseri skoleåret Eg viser til forslaget om å legge ned VG2 Bilskade, lakk og karosseri meddelt av Geir Løkhaug på ettermiddag den og drøfta med Laila Tretnes Nilsen den Forslaget kom uventa då vi har erfaring for at oversøking på køyretøy og industriteknologi, ville føre til at VG2 Bilskade, lakk og karosseri blir fylt opp. Men eg forstår det slik at to av primærsøkjarane har så lave inntakspoeng at dei ikkje vil kome inn når klassa blir fylt opp med ikkje primærsøkjarar. Noko som er trasigt med det inntakssystemet vi har, er at elevar som har størst behov for å få førsteønsket sitt oppfylt med tanke på fullføring, er dei elevane som blir flytta lengst bort frå ønsket sitt. Borgund vgs har eit godt fagleg tilbod til fleire av desse elevane, og bilbransjen står klar med læreplassar. At det er uheldig å sende dei rundt i systemet er vi truleg samde om. Talet på krasja bilar går ikkje ned i takt med aktiviteten i oljebransjen. Bransjen har framleis behov for arbeidskraft. Å legge ned ei klasse der vi veit der er læreplassar når elevane er ferdige, strir mot sunn fornuft, særleg innanfor teknikk og industriell produksjon der fleire av bransjane enno har stopp i inntaket av lærlingar. VG2 Bilskade, lakk og karosseri er den einaste klassa i fylket, og det trengst spisskompetanse for å gjennomføre undervisninga i programfaga. Denne kompetansen må både takast vare på og utviklast. Skolen har i dag ein tilsett som mottek statleg stipend for å ta yrkesfaglærarutdanning. Å legge ned klassa for eit år kan føre til at kompetanse går tapt, og det blir vanskeleg å få starta klassa opp att. Fem gode argument for ikkje å legge ned VG2 Bilskade, lakk og karosseri: 1) Erfaringa vår er at oversøking på VG2 køyretøy og VG2 Industriteknologi truleg vil gje oss nok elevar til å starte opp klassa for elevar som har dette valet på lavare prioritet. 2) Det er eit godt praktisk studieløp for alle elevar. 3) Bransjen i fylket stiller med læreplassar til elevane som går på programområdet. 4) Det er einaste klassa i Møre og Romsdal fylkeskommune. 5) Ein lærar mottek statleg stipend for å ta yrkesfaglærarutdanning. Med helsing Jessie Strand Fagervoll rektor Postadresse: Yrkesskolevegen Ålesund Besøksadresse: Brusdalsvegen Telefon: Telefaks: E-post: borgund.vgs@mrfylke.no Web:

50

51 Innspel etter samtale og kommentarar om tilbodet hausten 2017 Vg2 Forslag om å ikkje starte 2HO (BUA og HEA) kom svært uventa. Vi har i år 12 elevar på 2HO (1,0 klasse på BUA) og 6 elevar (0,5 klasse på HEA). I fjor var det motsatt, men til saman 1,5 klasse og 18 elevar. Vi har fått nye lokalar for HO-undervisning. I 1. etasje er desse dimensjonert for 6 plassar BUA og 6 plassar HEA (jf. bilde). Tidlegare år har vi fått innvilga fleksibilitet i forhold til søkermasse på 2HO, men i utganspunktet 1 klasseressurs, og 12 elevar som vi har fordelt på HEA og BUA. Grunna stor søking vart denne utvida med fleire elevar til 1,5 klasseressurs. I år har vi samla 13 primærsøkjerar til 12 plassar til 2HO (7 + 6), av desse har 9 ungdomsrett (5 + 4) i tillegg til 2 med fullføringsrett. Haram vidaregåande skule hadde i fleire år lav jenteandel (25 %). Vi er no oppe i 48 %. Å fjerne det einaste yrkesfaglege tilbodet som jentene har (100 % jenter), reverserer den gode utviklinga vi har hatt. Å fjerne ei fagutdanning som lokalmiljøet har stort behov for, verkar og lite samfunnsnyttig. Molde Jan Magne Helland rektor

52 Inntakskontoret i Møre og Romsdal fylkeskommune Laila Tretnes Nilsen Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår saksbehandler: Vår dato: Marit Bjerkestrand Kommentarer fra Kristiansund videregående skole: Skolebruksplan for 17/18 Den foreslåtte reduksjonen i klassetall vil medføre et overtall av personell. Det er beklagelig at nedgangen rammer de estetiske fagene og at disse kan stå i fare for å utraderes på Nordmøre. Skolen ønsker en åpen og god dialog med skoleeier, vi ønsker samarbeide om å finne økonomiske modeller som gjør det mulig å opprettholde de ulike tilbudene i estetiske fag. KDKDA1----KVS ønsker at klassen opprettholdes og samkjøres med MEMOK Det vil være behov for 2 x 187 årstimer til deling i tillegg i programfag for å få to fullverdige tilbud. KDKDA1---- og MEMOK1---- har til sammen 4 A-søkere for skoleåret 17/ Marit Bjerkestrand Rektor Kristiansund vgs

53 Sykkylven vgs Kyrkjevegen Sykkylven Utd.avd M&R-fylke v/laila H. T. Nielsen Innvendinger vedr. DHDHV1---- og ELELE2---- Vg1 Design og handverk Vi ønskjer å oppretthalde vg1 Design og handverk på tross av berre 1 primærsøker med ungdomsrett. Det er 12 elevar som har tilbodet som 2. prioritet. Skulen har arbeidd i fleire år med å etablere dette tilbodet på skulen, og ønskjer å halde fram arbeidet. Har sett på søkninga til ELELE2---- Vg2 elenergi i fylke. Der er bra oversøkning på alle skolene nær som Haram og Sunndal vgs som til sammen utgjør -3 elever. Oversøkninga på de resterende skolene i fylke utgjør hele 42 primærsøkere. Da har jeg ikke tatt med våre 5 primærsøkere til samme tilbud. Så mitt ønske er at før en oppretter ekstra klasser ved andre skoler prioriterer Sykkylven vgs. Håper på positivt svar! Gisle Johnsen Kst.rektor Sykkylven vgs

54 1.ønske primærsøkere til vgs i Møre og Romsdal 2017/ Ungdomsrett Atlanten videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar IDRET1---- Idrettsfag 27 1,0 56 Vg1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 4 0,0 9 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 23 1,0 13 STUSP1---- Studiespesialisering 135 5,0 115 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1,0 28 Vg2 MDMUS2---- Musikk STREA2---- Realfag 67 2,5 51 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 67 2,5 70 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1,0 27 vg3 MDMUS3---- Musikk 27 1,0 19 STREA3---- Realfag 67 2,5 53 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 67 2, , Fagerlia vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 45 3,0 42 KDKDA1---- Kunst, design og arkitektur 28 1,0 25 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans MDMDD1--6- Mus/dans/drama,drama Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 28 1,0 29 STUSP1--Q- Studiespes,forskerlinje 28 1,0 35 STUSP1--N- Studiespes,internasj 28 1,0 48 STUSP1--T- Studiespes,toppidrett 27 1,0 25 STUSP1---- Studiespesialisering 56 2,0 119 HSAMB2---- Ambulansefag 15 1,0 32 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 28 2,0 27

55 vg2 Vg3 Vg4 MDDAN2---- Dans MDDRA2---- Drama HSHEA2---- Helsearbeiderfag 14 1,0 18 KDKDA2---- Kunst, design og arkitektur MDMUS2---- Musikk 27 1,0 25 STREA2---- Realfag 42 1,5 20 STREA2--Q- Realfag,forskerlinje STREA2--N- Realfag,internasj STREA2--T- Realfag,toppidrett STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 42 1,5 46 STSSA2--Q- Språk/samf/øk,forskerlinje STSSA2--N- Språk/samf/øk,internasj STSSA2--T- Språk/samf/øk,toppidrett MDDAN3---- Dans MDDRA3---- Drama STFOR3---- Formgivingsfag MDMUS3---- Musikk 27 1,0 22 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 28 1,0 0 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 27 1,0 46 STREA3---- Realfag 28 1,0 22 STREA3--Q- Realfag,forskerlinje STREA3--N- Realfag,internasj STREA3--T- Realfag,toppidrett STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 36 1,5 40 STSSA3--Q- Språk/samf/øk,forskerlinje STSSA3--N- Språk/samf/øk,internasj STSSA3--T- Språk/samf/øk,toppidrett STREA4--T- Realfag,toppidrett STSSA4--T- Språk/samf/øk,toppidrett Fannefjord videregående skole

56 Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar HSHSF1A--- Helse/oppvekst,2-årig,1.år 12 0,0 13 Vg1 HSHSF1B--- Helse/oppvekst,2-årig,2.år 2 0,0 6 STUSP1A--- Studiespes,2-årig,1.år 13 0,0 9 STUSP1B--- Studiespes,2-årig,2.år 1 0,0 5 Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 13 0, , Fræna vidaregåande skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 14 1,0 5 BABAT1P--- Bygg/anlegg,YSK 4år HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 28 2,0 28 NANAB1---- Naturbruk Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 14 1,0 14 STUSP1--N- Studiespes,internasj 27 1,0 17 STUSP1---- Studiespesialisering 27 1,0 24 TPTIP1P--- Tekn/ind prod,ysk 4år TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 36 3,0 26 NAAKV2---- Akvakultur TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 12 1,0 17 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 15 1,0 8 BABYG2---- Byggteknikk 12 1,0 9 NAFFA2---- Fiske og fangst Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 15 1,0 13 TPKJP2---- Kjemiprosess 12 1,0 7 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 14 1,0 9 STREA2---- Realfag STREA2--N- Realfag,internasj STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA2--N- Språk/samf/øk,internasj TPAMM3---- Anleggsmaskinmekanikerfaget 12 1,0 11

57 Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag STREA3--N- Realfag,internasj STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3--N- Språk/samf/øk,internasj , Gjermundnes vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar Vg1 NANAB1---- Naturbruk 56 2,0 40 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 14 1,0 22 NAAID2---- Anleggsgartner- og idrettsanl Vg2 NAHHO2---- Heste- og hovslagerfag TPPIN2---- Industriteknologi 14 1,0 7 NALGA2---- Landbruk og gartnernæring NALBR3---- Landbruk Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse NANAB3---- Studieforberedende naturbruk , Haram vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar ELELE1---- Elektrofag 14 1,0 16 ELELE1P--- Elektrofag,YSK 4år HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 15 1,0 14 Vg1 STUSP1--N- Studiespes,internasj STUSP1---- Studiespesialisering 28 1,0 20 TPTIP1P--- Tekn/ind prod,ysk 4år TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 24 2,0 11

58 Vg2 Vg3 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag ELELE2---- Elenergi 12 1,0 11 ELELE2P--- Elenergi,YSK 4år HSHEA2---- Helsearbeiderfag TPPIN2---- Industriteknologi 24 2,0 12 TPPIN2P--- Industriteknologi,YSK 4år ELKVT2---- Kulde- og varmepumpeteknikk 12 1,0 8 STREA2---- Realfag STREA2--N- Realfag,internasj STREA2UT-- Realfag,utland STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA2--N- Språk/samf/øk,internasj STSSA2UT-- Språk/samf/øk,utland PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2.år PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag STREA3--N- Realfag,internasj STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi STSSA3--N- Språk/samf/øk,internasj 5 0, Herøy vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 14 1,0 5 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 45 3,0 27 Vg1 NANAB1---- Naturbruk RMRMF1---- Restaurant- og matfag 14 1,0 9 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 36 3,0 36 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 14 1,0 14 BABYG2---- Byggteknikk 14 1,0 8

59 Vg2 Vg3 NAFFA2---- Fiske og fangst HSHEA2---- Helsearbeiderfag 15 1,0 18 TPPIN2---- Industriteknologi 28 2,0 4 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 14 1,0 10 TPMAR2---- Maritime fag 28 2,0 35 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse , Kristiansund videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 28 2,0 20 DHDHV1---- Design og håndverk 30 2,0 12 ELELE1---- Elektrofag 45 3,0 49 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 68 4,0 62 KDKDA1---- Kunst, design og arkitektur 28 1,0 6 Vg1 MEMOK1---- Medier og kommunikasjon 30 1,0 16 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 28 2,0 25 SSSSA1---- Service og samferdsel 15 1,0 25 SSSSA1P--- Service/samf,YSK 4år 15 1,0 3 TPTIP1P--- Tekn/ind prod,ysk 4år TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 60 5,0 66 ELAUT2---- Automatisering 15 1,0 15 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 30 2,0 28 BABYG2---- Byggteknikk 14 1,0 19 ELDEL2---- Data og elektronikk 15 1,0 6 ELELE2---- Elenergi 15 1,0 19 DHFRI2---- Frisør 14 1,0 13 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 30 2,0 25 SSISF2---- IKT-servicefag 14 1,0 9 TPPIN2---- Industriteknologi 28 2,0 14 TPPIN2P--- Industriteknologi,YSK 4år

60 Vg2 Vg3 TPKJT2---- Kjøretøy 12 1,0 20 TPKJP2---- Kjemiprosess 12 1,0 13 TPKJP2P--- Kjemiprosess,YSK 4år BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 14 1,0 6 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 28 2,0 14 KDKDA2---- Kunst, design og arkitektur TPMAR2---- Maritime fag 30 2,0 30 MEMOK2---- Medier og kommunikasjon 45 1,5 32 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 15 1,0 5 SSSSS2P--- Salg/service/sikkerh, YSK 4år 6 0,0 7 SSTRL2---- Transport og logistikk 14 1,0 23 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 15 1,0 15 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget 15 1,0 6 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 27 1,0 0 PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år 24 1,0 16 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2.år PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 54 2,0 57 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 30 1, Molde videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar KDKDA1---- Kunst, design og arkitektur 27 1,0 15 MEMOK1---- Medier og kommunikasjon 54 2,0 34 Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 27 1,0 40 STUSP1--T- Studiespes,toppidrett 27 1,0 37 STUSP1---- Studiespesialisering 135 5,0 134 KDKDA2---- Kunst, design og arkitektur 27 1,0 17 MEMOK2---- Medier og kommunikasjon 54 2,0 43 MDMUS2---- Musikk 27 1,0 18 Vg2 STREA2---- Realfag 67 2,5 87 STREA2--T- Realfag,toppidrett

61 Vg3 Vg4 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 68 2,5 75 STSSA2--T- Språk/samf/øk,toppidrett STFOR3---- Formgivingsfag MDMUS3---- Musikk 27 1,0 23 STREA3---- Realfag 68 2,5 70 STREA3--T- Realfag,toppidrett STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 67 2,5 75 STSSA3--T- Språk/samf/øk,toppidrett MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 45 1,5 20 STREA4--T- Realfag,toppidrett STSSA4--T- Språk/samf/øk,toppidrett , Rauma videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar ELELE1---- Elektrofag 13 1,0 10 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 15 1,0 9 Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 14 1,0 6 STUSP1---- Studiespesialisering 28 1,0 27 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 13 1,0 3 ELAUT2---- Automatisering HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag ELELE2---- Elenergi Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 15 1,0 9 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 14 1,0 7 STREA2---- Realfag STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ,3 137

62 15019 Romsdal videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 36 3,0 26 DHDHV1---- Design og håndverk 30 2,0 26 ELELE1---- Elektrofag 48 4,0 49 ELELE1N--- Elektrofag,SK 3år Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 45 3,0 57 IDRET1---- Idrettsfag 54 2,0 83 SSSSA1---- Service og samferdsel 30 2,0 35 SSSSA1--EP Service/samf,innovasjon 15 1,0 38 TPTIP1N--- Tekn/ind prod,sk 3år TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 48 4,0 29 ELAUT2---- Automatisering 12 1,0 12 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 15 1,0 21 BABYG2---- Byggteknikk 24 2,0 15 BABYG2P--- Byggteknikk,YSK 4år ELDEL2---- Data og elektronikk 12 1,0 17 ELELE2---- Elenergi 12 1,0 25 DHFRI2---- Frisør 13 1,0 22 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 15 1,0 17 Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 54 2,0 52 SSISF2---- IKT-servicefag 12 1,0 19 TPPIN2---- Industriteknologi 36 3,0 23 TPPIN2P--- Industriteknologi,YSK 4år DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign TPKJT2---- Kjøretøy 24 2,0 30 SSRLV2---- Reiseliv 15 1,0 12 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 15 1,0 15 SSSSS2--EP Salg/service/sikk,innovasjon 15 1,0 14 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 12 1,0 14 IDIDR3---- Idrettsfag 54 2,0 53

63 Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 27 1,0 2 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2.år PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 54 2, Spjelkavik videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar Vg1 STUSP1--N- Studiespes,internasj 27 1,0 16 STUSP1---- Studiespesialisering 140 5,0 133 STUSP2Z--- International baccalaureate 27 1,0 20 STREA2---- Realfag 56 2,0 76 Vg2 STREA2--N- Realfag,internasj STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 56 2,0 72 STSSA2--N- Språk/samf/øk,internasj STUSP3Z--- International baccalaureate 27 1,0 16 STREA3---- Realfag 56 2,0 66 Vg3 STREA3--N- Realfag,internasj STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 56 2,0 55 STSSA3--N- Språk/samf/øk,internasj , Stranda vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag IDRET1---- Idrettsfag 30 1,0 53 Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag STUSP1---- Studiespesialisering 30 1,0 10 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 12 1,0 5 HSHEA2---- Helsearbeiderfag IDIDR2---- Idrettsfag 30 1,0 26 Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 12 1,0 0

64 Vg3 STREA2---- Realfag STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi IDIDR3---- Idrettsfag 30 1,0 24 STREA3---- Realfag STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi , Sunndal vidaregåande skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 12 1,0 5 ELELE1---- Elektrofag 14 1,0 12 Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 15 1,0 15 STUSP1---- Studiespesialisering 42 1,5 34 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 28 2,0 13 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 15 1,0 11 BABYG2---- Byggteknikk 12 1,0 4 ELELE2---- Elenergi 14 1,0 12 Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag TPPIN2---- Industriteknologi 14 1,0 7 TPKJP2---- Kjemiprosess 14 1,0 9 STREA2---- Realfag STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag 30 1,0 16 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 30 1, Surnadal vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk

65 Vg1 Vg2 Vg3 ELELE1---- Elektrofag 14 1,0 8 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 30 2,0 28 STUSP1---- Studiespesialisering 56 2,0 55 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 28 2,0 19 ELAUT2---- Automatisering 14 1,0 11 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 15 1,0 15 BABYG2---- Byggteknikk HSHEA2---- Helsearbeiderfag 15 1,0 9 TPPIN2---- Industriteknologi 12 1,0 10 STREA2---- Realfag 28 1,0 18 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 28 1,0 26 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 14 1,0 7 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag 28 1,0 21 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 28 1, , Sykkylven vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar DHDHV1---- Design og håndverk ELELE1---- Elektrofag 24 2,0 16 Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 15 1,0 8 STUSP1---- Studiespesialisering 54 2,0 38 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 12 1,0 17 ELAUT2---- Automatisering 12 1,0 5 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag ELELE2---- Elenergi 12 1,0 5 Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag TPPIN2---- Industriteknologi 12 1,0 6 STREA2---- Realfag 28 1,0 24 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 28 1,0 23

66 Vg3 ELAUT3---- Automatiseringsfaget PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag 28 1,0 32 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 28 1, , Tingvoll vidaregåande skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 6 0,0 0 ELELE1---- Elektrofag 6 0,0 4 Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 4 0,0 4 IDRET1---- Idrettsfag MEMOK1---- Medier og kommunikasjon STUSP1---- Studiespesialisering HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 0,0 0 BABYG2---- Byggteknikk 4 0,0 5 ELELE2---- Elenergi 4 0,0 4 Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 2 0,0 3 IDIDR2---- Idrettsfag MEMOK2---- Medier og kommunikasjon STREA2---- Realfag STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi IDIDR3---- Idrettsfag Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse STREA3---- Realfag STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 3 0, , Ulstein vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar

67 Vg1 Vg2 Vg3 ELELE1---- Elektrofag 28 2,0 29 IDRET1---- Idrettsfag 54 2,0 78 SSSSA1---- Service og samferdsel 30 2,0 9 STUSP1---- Studiespesialisering 84 3,0 60 TPTIP1P--- Tekn/ind prod,ysk 4år 12 0,5 9 ELELE2---- Elenergi 14 1,0 22 IDIDR2---- Idrettsfag 54 2,0 51 SSISF2---- IKT-servicefag 15 1,0 13 TPPIN2P--- Industriteknologi,YSK 4år 10 0,5 10 STREA2---- Realfag 42 1,5 53 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 15 1,0 7 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 42 1,5 23 IDIDR3---- Idrettsfag 54 2,0 52 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 7 0,3 0 PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år 12 0,5 6 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2.år 11 0,5 12 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 21 0,8 19 STREA3---- Realfag 42 1,5 38 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 42 1, , Herøy vidaregåande skule,avd Vanylven Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 12 1,0 8 Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag TPPIN2---- Industriteknologi 12 1, , Volda vidaregåande skule

68 Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar KDKDA1---- Kunst, design og arkitektur 14 0,5 3 Vg1 MEMOK1---- Medier og kommunikasjon 28 1,0 32 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 27 1,0 28 STUSP1---- Studiespesialisering 98 3,5 109 MEMOK2---- Medier og kommunikasjon 28 1,0 18 MDMUS2---- Musikk 27 1,0 25 Vg2 STREA2---- Realfag 56 2,0 47 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 15 1,0 7 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 56 2,0 51 MDMUS3---- Musikk 27 1,0 26 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 28 1,0 2 Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 28 1,0 37 STREA3---- Realfag 56 2,0 49 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 56 2,0 48 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 28 1, , Ørsta vidaregåande skule Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 12 1,0 16 DHDHV1---- Design og håndverk 15 1,0 10 Vg1 ELELE1---- Elektrofag 24 2,0 26 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 60 4,0 46 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 12 1,0 12 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 24 2,0 33 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 12 1,0 11 ELAUT2---- Automatisering 12 1,0 10 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 14 1,0 20 DHBLD2---- Blomsterdekoratør 12 1,0 7 BABYG2---- Byggteknikk 24 2,0 15 Vg2 ELELE2---- Elenergi 12 1,0 17

69 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 12 1,0 27 HSHES2---- Helseservicefag 14 1,0 9 TPPIN2---- Industriteknologi 12 1,0 6 TPKJT2---- Kjøretøy 12 1,0 11 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 12 1,0 3 Vg3 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 12 1, , Ålesund videregående skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar IDRET1---- Idrettsfag 50 2,0 53 MEMOK1---- Medier og kommunikasjon 28 1,0 28 NANAB1---- Naturbruk Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 36 2,0 17 SSSSA1P--- Service/samf,YSK 4år 12 1,0 16 STUSP1--I- Studiespes,entr/bedr.utv 27 1,0 6 STUSP1---- Studiespesialisering 54 2,0 42 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 12 1,0 13 NAAKV2---- Akvakultur NAFFA2---- Fiske og fangst IDIDR2---- Idrettsfag 50 2,0 50 SSISF2---- IKT-servicefag 21 2,0 13 SSISF2P--- IKT-servicefag,YSK 4år 1 1 TPMAR2---- Maritime fag 60 4,0 46 MEMOK2---- Medier og kommunikasjon 28 1,0 24 Vg2 STREA2---- Realfag 27 1,0 14 STREA2--I- Realfag,entr/bedr.utv 1 1 SSRLV2---- Reiseliv SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 15 1,0 13 SSSSS2P--- Salg/service/sikkerh, YSK 4år STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 27 1,0 40 STSSA2--I- Språk/samf/øk,entr/bedr.utv 26 1,0 16

70 Vg3 SSTRL2P--- Transport og logist,ysk 4år 1 0,0 2 SSTRL2---- Transport og logistikk 15 1,0 27 IDIDR3---- Idrettsfag 50 2,0 47 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2.år PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 28 1,0 19 STREA3---- Realfag 28 1,0 13 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 28 1,0 45 STSSA3--I- Språk/samf/øk,entr/bedr.utv MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 28 1, Borgund vidaregåande skole Nivå Kurskode Kursnavn Plassar Klassar Primær-søkjarar BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 75 5,0 73 DHDHV1---- Design og håndverk 45 3,0 31 Vg1 ELELE1---- Elektrofag 75 5,0 102 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 60 4,0 69 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 45 3,0 26 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 75 5,0 62 BAANL2---- Anleggsteknikk 26 2,0 56 ELAUT2---- Automatisering 12 1,0 32 TPBLK2---- Bilskade, lakk og karosseri 10 1,0 4 BABYG2---- Byggteknikk 30 2,0 24 ELDEL2---- Data og elektronikk 15 1,0 14 DHDTE2---- Design og tekstil 12 1,0 6 ELELE2---- Elenergi 30 2,0 38 DHFRI2---- Frisør 30 2,0 23 Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 30 2,0 34 HSHES2---- Helseservicefag 30 2,0 23 HSHUD2---- Hudpleie 15 1,0 12

71 Vg3 TPPIN2---- Industriteknologi 30 2,0 34 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign 14 1,0 14 TPKJT2---- Kjøretøy 30 2,0 39 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 14 1,0 12 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 30 2,0 23 RMMFG2---- Matfag 15 1,0 17 HSAPO3---- Apotekteknikk 12 1,0 6 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 12 1,0 22 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget 12 1,0 9 HSHSE3---- Helsesekretær 12 1,0 7 HSHUD3---- Hudpleier 12 1,0 12 DHINT3---- Interiør 12 1,0 10 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 28 1,0 1 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 28 1, ,0 894

72 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UP 9/17 Ungdomspanelet UD 13/17 Utdanningsutvalet Skolevalet 2017 Tidlegare politiske vedtak: Utdanningsutvalet gjorde følgjande vedtak : «Utdanningsutvalet vedtek at skolane skal gjennomføre både valtorg og skoledebatt i samband med skolevalet 2015» Samrøystes vedtak i Ungdomspanelet Ungdomspanelet i Møre og Romsdal ønskjer ein kombinasjon av valtorg og debatt under skulevala. Ungdomspanelet ser det som mest hensiktsmessig, fordi dei to ulike metodane utfyllar kvarandre. Debatt vekkjar engasjement og interesse, medan valtorg gir grunnleggande informasjon. Valtorg opnar opp for at ein lettare kan stille spørsmål til dei ulike partia, og gir vervemoglegheiter som kan skape vidare engasjement. For å betre gjennomføringa ved neste skuleval, ønskjer ungdomspanelet at ein upartisk person frå enten skuleadministrasjon eller kommunen er debattleiar. Ein ser likevel at ei god rettleiing for at elevar skal kunne delta vil vere ideelt. Dette dersom eleven er interessert innan faget og har kompetanse. For eit mest rettferdig utfall, ønskjer ungdomspanelet at skulane avsett konkrete plassar under valtorga til partia. Dette vil hindre skeivfordeling av plass til stand. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet tek saka til vitande og ber om at administrasjonen legg fram sak som ivaretek innspela frå Ungdomspanelet om kombinasjon av debatt og valtorg før stortingsvalet Bakgrunn Utdanningsdirektoratet (UDIR) har gjennom mail formidla til fylkeskommunane at dei offisielle datoane for skolevala i 2017 er 4. og 5. september. Skolane kan velje å halde vala i uka før, frå den 28. august, men UDIR tilrår at dei blir gjennomført på dei offisielle datoane. På bakgrunn av erfaringar og tilbakemeldingar så tilrår UDIR følgande opplegg på den einskilde skole:

73 a) Ein debatt på om lag 90 minutt der alle elevane får sjanse til å delta som tilhøyrarar. UDIR tilrår at alle parti som fekk over 1 % tilslutning på førre skoleval får delta i panelet. Her i Møre og Romsdal har vi brukt å invitere alle som er registrert med liste til valet. Debatten må bli leia på en god og profesjonell måte. b) Valtorg på minutt rett etter sjølve debatten. Påmeldinga til skolevalet åpnar den 18. april. Då får alle dei vidaregåande skolane tilsendt påmeldingsinformasjon frå Norsk senter for forskningsdata (NSD). Det er NSD som er ansvarlege for å gjennomføre skolevalet. Vurdering Evalueringa av skolevalet for 2015 blei lagt fram for Utdanningsutvalet Evalueringa syner at gjennomføringa også i 2015 var tilfredsstillande. Etter retningsliner gitt av Utdanningsdirektoratet vil det bli valt ein koordinator ved utdanningsavdelinga, som koordinerer turneplan, valdebattane, valtorga, og utveksla annan viktig informasjon mellom skulane og dei politiske partia. Koordinatoren vil arrangere eit møte med dei politiske partia i mai i år, der alle som har registrert liste til det komande valet blir inviterte. Det vil bli gjennomført ei høyring til partia og skulane om organiseringa. Det blir utarbeidt ei valturneplan med oversikt over debattane der dato for debatt, tidspunkt, skule, kontaktperson ved skulen, namn på debattleiar og kva parti som stilte i panelet. Det er opp til rektor å sørge for at dei sentrale føringane blir følgd opp ute på den enkelte skolen. Dette har stort sett gått greitt, dei største utfordringane dei siste vala har vore knytt til leiing av debatten. Ein bør ha eit særskilt fokus på dette også i år. Det er ei utfordring med reiseavstandar og tid knytt til gjennomføring av skoledebattar og valtorg i Møre og Romsdal, så ein må for val optimalisere turnelista på ein slik måte at ein gjer det mogleg å gjennomføre begge delar på ein god måte ved den enkelte skole. Forslag til vedtak: I samband med skolevalet 2017 blir det gjennomført debatt og valtorg på dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal. Behandling i Ungdomspanelet Ungdomspanelet diskuterte saka og hadde eit tillegg til forslag til vedtak. «Ungdomspanelet vil leggje til at dersom ein elev vert valt til å styre debatten, må denne eleven vere partipolitisk uavhengig, slik hans politiske preferansar ikkje påverkar debatten. Debattane burde gjennomførast på lik måte i heile fylket, der ordstyraren følgjer dei retningslinjene som er vedteke for fylket. Dette vil føre til ein meir konsistent gjennomføring som er enklare å forhalde seg til for debattantane. Ungdomspanelet ønskjer at skolevalet skal skje i løpet av 5 dagar etter debatten, slik at den får ein engasjerande verknad på publikum og ikkje vert gløymt.»

74 Samrøystes vedtak i /tilråding frå Ungdomspanelet Ungdomspanelet vil leggje til at dersom ein elev vert valt til å styre debatten, må denne eleven vere partipolitisk uavhengig, slik hans politiske preferansar ikkje påverkar debatten. Debattane burde gjennomførast på lik måte i heile fylket, der ordstyraren følgjer dei retningslinjene som er vedteke for fylket. Dette vil føre til ein meir konsistent gjennomføring som er meir forutsigbarfor debattantane. Ungdomspanelet ønskjer at skolevalet skal skje i løpet av 5 dagar etter debatten, slik at den får ein engasjerande verknad på publikum og ikkje vert gløymt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef

75 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato UD 14/17 Utdanningsutvalet Vurdering - oppretting av eit tilbod til minoritetsspråklege elever ved Fræna vgs Bakgrunn Viser til vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet sluttar seg til framlegget til vedlagte skolebruksplan med følgjande tillegg: 5. Det blir vurdert å opprette ein klasse for helsefagarbeidarar for minoritetsspråklege elevar ved Fræna VGS. 7. desember 16 vart det sendt ut eit brev til kommunane i Romsdalsregionen og til Eide og Gjemnes kommunar om det var aktuelle kandidatar til eit slik tilbod. I brevet vart det kort skissert om opplegget i tilbodet. Det kom tilbakemelding om det kunne vere aktuelle kandidatar frå Molde og Vestnes kommunar og seinare frå Aukra kommune vart det sendt ut ei påminning til aktuelle kommunar der dei blei bedt om å gje ei tilbakemelding på om kommunane hadde praksisplassar og læreplassar til dei aktuelle kandidatane. Påminninga vart og sendt til Eide og Fræna kommunar. Frå Vestnes kommune kom melding om at dei ikkje hadde aktuelle kandidatar.. Det kom ikkje tilbakemeldingar frå Fræna og Eide kommunar. Aukra kommune fekk utsett frist til 1. mars med å finne kandidatar og praksisplassar/ læreplassar. Så langt ingen tilbakemeldingar frå Aukra kommune. Molde kommune skreiv i brev datert at dei kan ha 8 aktuelle kandidatar. Molde kommune skriv vidare at det vert arbeidd med å skaffe praksisplassar/ læreplassar. Vurdering Med bakgrunn i undersøkinga og tilbakemeldinga frå dei aktuelle kommunane om kandidatar og moglegheita for praksisplassar/ læreplassar, vurderer fylkesrådmannen det slik at det ikkje er grunnlag for å starte opp eit tilbod til minoritetsspråklege elevar ved Fræna vgs. Molde kommune har 8 aktuelle kandidatar, men ingen bekrefta praksisplassar/ læreplassar. 8 bekrefta kandidatar er etter fylkesrådmannen si meining for få til å starte opp ei klasse. Kommunane har vanskar med å stille til med nok praksisplasser/

76 læreplassar. Dette gjer det usikkert med omsyn til at kandidatane kan fullføre utdanninga. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet vedtek at det ikkje vert starta opp eit tilbod for helsefagarbeidarar for minoritetsspråklege elevar ved Fræna vgs skoleåret 2017/2018. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Brev til kommunane datert E-post til kommuner datert Brev frå Molde kommune datert

77

78

79

80 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Claus Reiners Saksnr Utval Møtedato PN 3/17 Plannemnd for byggjeprosjekt UD 15/17 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet K451 Fagerlia vgs - byggeprogram byggetrinn 1 Bakgrunn Fylkestinget har i sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund mellom anna vedtatt følgjande: 1. «Fylkestinget vedtar at for skulane i Ålesund vert framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for vidare arbeid. Marine fag må lokaliserast sjønært.» I sak U-118/14 K451 Fagerlia videregående skole- Byggeprogram godkjente fylkesutvalet den byggeprogrammet for heile skolen slik den er tenkt etter ferdig utbygging. Vidare har fylkesutvalet den i sak U-82/15 Ålesundstrukturen Marine fag mellom anna fatta følgande vedtak: 1. «Marine fag vert lokalisert til Fagerlia vgs med leigde praksislokale og brygge i Gangstøvika. 2. Dei delane av rom- og funksjonsprogrammet som må lokaliserast i skolen, leggjas inn som eit tillegg i K451 Fagerlia vgs. 3. Finansiering blir å komme tilbake til i behandling av økonomiplan.» Utviklingsplanar I samband med sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur Utviklingsplanar for skulane i Ålesund var det utarbeidd skisseteikningar som viser ei mogleg utbygging av Fagerlia vgs. Teikningane vart den gongen laga på eit overordna plan og med låg detaljeringsgrad. For å kvalitetssikre utviklingsplanen med omsyn til både storleik og plassering vart det gitt parallelle oppdrag til Skylstad Arkitektur AS og Slyngstad Aamlid Arkitekter AS. Arkitektane skulle gje ei analyse over mogleg plassering av funksjonane (som skildra i byggeprogrammet frå 2014) i eksisterande bygningar og eventuelle nybygg. Dei skulle også arbeide med planen slik at den vart tilpassa arbeidet til Ålesund kommune og aktørane på campus med områdeplan for Campus Ålesund. Arbeidet til arkitektane viste at konklusjonen frå 2013 er beste løysing når det gjeld korleis Fagerlia vgs bør utviklast for å sikre måla til skolen og til campusutviklinga.

81 I utviklingsplanen er det skissert eit nybygg på sørsida av skolen og ei ombygging av eksisterande bygningsmasse i to byggetrinn. Vidare er det foreslått ei samanbygging av dei tre eksisterande bygningane (Bygg A, B og C) med ein ny glassgård over 5 etasjar. I denne glassgården skal det etablerast ny kantine samt nye vertikalsamband og galleri som knyt den indre trafikken i skolen saman i eit nytt indre sentralrom, med utsikt mot sør. Byggeprogram byggetrinn 1 I høve til fylkeskommunen sine reglar/retningslinjer for byggeprosjekt, skal det utarbeidast eit bygge- og romprogram med nærare definerte funksjonskrav/ arealoppgåver og utstyrsbehov. Prosjektets målsettingar (Samfunns-, effekt- og resultatmål) skal fremjast. Prosjekteringsunderlag skal framskaffast, med vurdering av konstruksjonsløysingar og tekniske anlegg. Aktuelle tomteval, skisse til vidare framdrift og organisering av det vidare arbeidet skal vere inkludert i dette materialet. Byggeprogrammet skal også vere grunnlaget for ei vurdering av kostnadsramma for prosjektet. Det skal gjerast ei overordna analyse for livssykluskostnader av prosjektet. Ved påbygg, tilbygg, ombygging skal framom nemnde analyser m.v. og inkludere eksisterande bygning. Byggeprogrammet skal leggje grunnlag for utarbeiding av skisse- og forprosjekt. Administrasjonen har utarbeidd eit hovuddokument som vedlegg til saka med nemning Byggeprogram byggetrinn 1. I forhold til byggeprogrammet frå 2014 er det gjort følgjande endringar: 1. Byggeprogrammet frå 2014 gjaldt heile skolen etter ferdig utbygging. Det nye programmet omtaler berre det første byggetrinnet med eit nybygg og ein opsjon på ein ny glassgård som omtalt i Slyngstad Aamlid Arkitekter AS sin utviklingsplan. 2. I byggeprogrammet frå 2014 har nybygget berre teori- og verkstadslokalar til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). I det nye programmet er det tatt med ei ny avdeling for realfaga. Bakgrunn for dette er gjennomførte tilstandsanalysar av dagens realfagslokalar i eksisterande bygg og skolens prioriterte ønske om nye framtidsretta realfagslaboratorier allereie i første byggetrinn. I tillegg vil dette frigjere naudsynt areal i eksisterande bygg til andre funksjoner som skal etablerast i samband med første byggetrinn. 3. I det nye byggeprogrammet er det nå tatt med areal til teoriundervisning og lærararbeidsplassar Naturbruk marine fag og lærararbeidsplassar til TIP som skal etablerast i rehabiliterte lokalar i eksisterande bygg. 4. I det nye byggeprogrammet er areala til TIP redusert. Dette fordi delar av undervisninga skal gjennomførast på NMK2. 5. Etter gjennomført 1. byggetrinn vil elevtala på Fagerlia vgs auke. Fagerlihallen som skolens primære fasilitet til kroppsøving kan ikkje dekke dette behovet med den kapasitet bygget har i dag. Difor er det tatt med tilleggsareal til kroppsøving i det nye byggeprogrammet.

82 Dimensjonering Den nasjonale arealmodellen (FEF-modellen) er lagt til grunn for arealdimensjoneringa. Sjølv om utbygginga ved Fagerlia vgs vil skje i fleire byggetrinn er målet å få heilskap i bygningsmassen. Dimensjonerande tal under er rekna etter fullstendig utbygging, etter første og framtidige byggetrinn. I arbeidet med byggeprogrammet er skolen dimensjonert for 1185 elevar, fordelt på 25 klassar med inntil 30 elevar, 24 klassar med 15 elevar og 2 avdelingar for spesielt tilrettelagt opplæring for hhv. 20 og 10 elevar. Det er dimensjonert for om lag 200 tilsette ved skolen. Første byggetrinn er dimensjonert for følgjande elevtall og funksjonar: elevar på Teknikk og Industriell Produksjon - 60 elevar på Naturbruk marine fag - Realfagsavdeling for 1185 elevar Under følgjer ei oppsummering av dei rom og funksjonar som skal etablerast innanfor byggetrinn 1: Arealtabell: Funksjon Nettoareal (m²) C01 Personalfunksjonar / i eksisterande bygg 214 C02 Realfagsavdelinga / i nybygget 649 C02 Kroppsøving / i eksisterande bygg (Fagerlihallen) 410 C10 Naturbruk teorirom / i eksisterande bygg 164 C15 Teknikk og Industriell Produksjon / i nybygget 1249 C18 Tekniske rom, driftsgarasje / i nybygget 174 Areal til glassgården som opsjon vil ca. utgjøre 1362m² netto. Opsjonen skal greiast ut i skisse- og forprosjektet. Opsjon glassgård: Byggeprogrammet inneheld glassgård med kantinefunksjon som opsjon i første byggetrinn. I skisse- og forprosjektet skal det utgreiast konsekvensanalyse og kostnadsoverslag ved å bygge glassgården i første byggetrinn. Ein glassgård vil med ein gong betre logistikken og universell utforming mellom eksisterande bygg og nybygget. Alle etasjar ville vere kobla saman med gjennomgåande opne trapper og heiser. Rommet vil få lys frå alle sider og fungere som ein pulserande møtestad kor alle veger kryssast. Dette sentralrommet med kantinefunksjon vil vere samlande for alle fagmiljø og elever ved skolen, også for dei som er lokalisert ved NMK og Gangstøvika.

83 Konstruksjonsløysingar, tekniske anlegg og miljøsertifisering Det skal nyttas gjennomprøvde og dokumenterte løysingar. Massivtre vurderas som eit naturlig val for hovudkonstruksjonen for nybygget. Nybyggets verkstadareal skal byggast i kostnadseffektiv industriell standard. I skisse- og forprosjektet skal det greiast ut bruk av solcelle, varmepumpe, fjell- og fjernvarme. Det skal vurderast om nybygget skal kunne sertifiserast etter BREEAM. Endeleg konklusjon blir gjort i samband med at forprosjektet blir lagt fram for politisk behandling. Definisjon BREEAM: Building Research Establishment Environment Assesment Method BREEAM er verdas eldste (1990) og Europas ledande miljøsertifiseringsverktøy for bygningar. BREEAM-NOR er den norske tilpassinga av BREEAM og bransjen sitt eige verktøy for å måle miljøprestasjon utvikla av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med bygge- og eigedomsnæringa i Noreg. Byggetrinn 1 inneheld mykje verkstadar / produksjonslokalar. I skisse- og forprosjektet skal det søkast løysingar kor standarden på desse blir tilsvarande den standarden som næringslivet bruker. Dette skal gjerast utan at det visuelle utvendige uttrykket blir dårlegare i høve til resten av Fagerlia vgs og Campus Ålesund. Med dette blir verkstadane på Fagerlia enklare og monaleg billigare enn kva som har vore sedvane i dei seinare skolebyggprosjekta. Livssykluskostnader (LCC) Livssykluskostnader er summen av investeringskostnaden og alle kostnader til forvalting, drift, vedlikehald og utvikling i bruksfasen av eit bygg, trekt frå restverdi ved avhending. Alle offentlege byggherrar er pålagt å vurdere LCC i samband med anskaffingar. For prosjektet er det gjort ei LCC-analyse på overordna nivå som skal vidareførast og detaljerast gjennom heile prosjektet. Dette for å vurdere konsekvensane tekniske løysingar og bygningsmessige val får for årskostnadene i driftsfasen. For første byggetrinn viser LCC-analysen at bruken av energieffektive tekniske løysingar og berekraftig materialar reduserer årskostnadene for drift. Sjølv om investeringskostnaden er noko høgare enn ved konvensjonelle løysingar vil ei slik satsing kunne vere lønnsam. Prosjektmål Samfunns, effekt- og resultatmåla viser i høg grad Møre og Romsdal fylkeskommune sine overordna mål og Fagerlia vgs sine eigne satsingsområde. Under følgjer prosjektmåla til Fagerlia vgs byggetrinn 1. Definisjon samfunnsmål: Samfunnsmåla viser den nytte og verdiskaping som investeringstiltaket skal føre til for samfunnet. Samfunnsmåla skal vise eigar sin intensjon og ambisjon med tiltaket.

84 Samfunnsmåla for prosjektet er: 1. Styrke Campus Ålesund som regionalt senter for utdanning, næringsliv og forsking. 2. Bygge under arbeidet med utvikling av kollektivknutepunktstrategien til Ålesund kommune. 3. Stimulere byggesektoren til energieffektivisering, bruke meir berekraftige energiformer og bruke berekraftige materialar. Definisjon effektmål: Effektmåla er uttrykk for den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den verknaden / effekten tiltaket skal føre til for brukarane. Effektmåla skal vere avleia av samfunnsmåla. Effektmåla for prosjektet er: 1. Tilby eit attraktivt undervisningsbygg som styrker rekruttering til dei marine og maritime faga. 2. Nye verkstader og laboratoria skal gje meir fagleg samarbeid internt på Campus. 3. Fleire brukarar skal kunne nytte kollektivtrafikk og nå skolen innan akseptabel reisetid. 4. Betre internlogistikk mellom aktørane på Campus. 5. Fagerlia vgs får omdøme som ein miljøfremjande skole. Definisjon resultatmål: Resultatmål gir dei konkrete indikatorar/måltall og eigenskapar som skal vere oppnådd ved leveransen av prosjektet. Resultatmåla blir målt ved prosjektets ferdigstilling. Resultatmåla for prosjektet er: 1. Nybygget skal sertifiserast etter BREEAM NOR «Good» eller betre. 2. Energistandard for nybygget: Bygget skal ha maksimalt energiforbruk på 35kWh/kvm per år. 3. Nybygget sitt areal skal gjennomførast med lågare brutto-/ nettofaktor en 1, Byggearbeida skal gjennomførast utan skader på personer, miljø og materiell. Økonomi I kostnadsvurderinga av byggeprogrammet er det på overordna nivå brukt erfaringsbaserte prisar per kvadratmeter for nyare skolebyggprosjekt i Møre og Romsdal fylkeskommune. Desse er samanlikna med nasjonale indeksar for kvalitetssikring. Kostnadsoverslaget for første byggetrinn er på 135 mill. kr inklusive mva men utan lønns og prisstigning. Midlar til planlegging og bygging av den mellombelse TPObasen er inkludert kostnadsoverslaget. Kostnader knytt til ombygging av naudsynt areal i eksisteranda A-blokk er også teke med i kostnadsoverslaget.

85 Det er ikkje teke med kostnader for Naturbruk sine praksislokalar i Gangstøvika som skal etablerast i leigde lokalar. Heller ikkje er Ålesund kommune si ombygging eller tilbygg til Fagerlihallen teke med. Kostnaden med å bygge areala til glassgården er i dag ikkje kjende, men det er forventa at den samla kostnaden blir dyrare enn 150 millionar kroner. Glassgården skal utgreiast i skisse- og forprosjektet som opsjon til entreprenøren og vedtak om bygging blir fatta av fylkestinget ved behandling av forprosjektet. Kostnadsoverslag på grunnlag av byggeprogrammet er hefta med stor uvisse. Endeleg budsjett til første byggetrinn blir truleg fremja til politisk behandling i fylkestinget medio Framdrift Følgjande milepelar ligg mellombels til grunn for framdrifta til byggetrinn 1: Aktivitet Byggeprogram april 2017 Utlysning av tilbod april 2017 Kontraheringa til skisse- og forprosjekt juni 2017 Skisseprosjekt til polit. behandling oktober 2017 Forprosjekt til polit. behandling medio 2018 Byggestart byggetrinn 1 medio 2018 Ferdig byggetrinn 1 ultimo 2019 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner det framlagte byggeprogrammet for Fagerlia videregående skole. Behandling i Plannemnd for byggjeprosjekt Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan orienterte om saka og svarte på spørsmål. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkesutvalet godkjenner det framlagte byggeprogrammet for Fagerlia videregående skole. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

86 Vedlegg 1 K451 Fagerlia vgs - byggeprogram Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

87 Byggeprogram K451 Fagerlia vgs

88 INNHOLDSFORTEGNELSE A Generell prosjektinformasjon Generelt Dimensjonering Romprogrammet Organisering av prosjektet Framdrift Endringar av programmet Prosjektet og prosjektmål Økonomi Kvalitetssikring/-kontroll B Rammebetingelser Plassering Offentlige føresegn Reguleringsplan og eigedomsgrenser Bygning Nabotilhøve C Funksjonsprogram Sentrale føringer Fylkeskommunale føringer Pedagogisk plattform Fagerlia vgs Arkitektoniske føringer Generalitet IKT Skolens uteområde Brukskrav D Teknisk kravspesifikasjon Generelt Generelle bestemmelser Bygning VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg inkl. tele- og automatiseringsanlegg, heiser og utomhus Automatiseringsanlegg Teikningar Romprogram... 47

89 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON 0 Generelt Fylkestinget innvilget 9. desember 2013 i sak T-73/13 Økonomiplan med budsjett for millioner kroner til utbygging av skolene i Ålesund. Fylkestinget gjorde under sak T-38/13 Ny Ålesundstruktur - Utviklingsplanar for skulane i Ålesund, følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at for skolene i Ålesund blir framlagt utviklingsplan alternativ 1 lagt til grunn for videre arbeid. Marine fag må lokaliseres sjønært. 2. Fylkestinget ber Fylkesrådmannen føre arbeidet videre etter regelverket for byggesaker. 3. Fylkestinget ber om at nødvendige endringer blir innarbeidet i arbeidet med økonomiplan fra Vedtaket innebærer utbygging ved Fagerlia vgs, Spjelkavik vgs og Borgund vgs, samt at det bygges en ny skole i Ålesund sentrum (Ålesund vgs Sørsida). Utbyggingen ved skolene vil foregå i flere byggetrinn, og målet er å sikre god nok kapasitet til en forventet elevtallsøkning i Ålesundregionen. De fire videregående skolene i Ålesund utdanner om lag 30 % av elevene innen den videregående opplæringa i fylket. Mot 2040 vil andelen stige til nærmere 40 %. En utvikling av disse skolene handler derfor også om rekruttering av nødvendig kompetanse til arbeidslivet på Sunnmøre. Plannemnd for byggeprosjekt vedtok i sak PN-5/14 K451 Fagerlia vgs - budsjettet til og med forprosjekt. I sak U-118/14 K451 Fagerlia videregående skole- Byggeprogram godkjente fylkesutvalget byggeprogrammet som den er tenkt ferdig etter utbygging og rehabilitering. Videre har fylkesutvalget i sak U-82/15 Ålesundstrukturen Marine fag blandt annet fattet følgende vedtak: 1. Marine fag blir lokalisert til Fagerlia vgs med leide praksislokaler og brygge i Gangstøvika. 2. De delene av rom- og funksjonsprogrammet som må lokaliseres i skolen, legges inn som et tillegg i K451 Fagerlia vgs. 3. Finansiering blir å komme tilbake til i behandling av økonomiplan. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 3

90 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs I sak T-79/16 Økonomiplan med budsjett for 2017 har det blitt lagt inn 150 mill. kroner som et grovt kalkyle til 1. byggetrinn. Byggeprogrammet er utformet i samsvar med gjeldene regler for saksgang i fylkeskommunale byggeprosjekt vedtatt i sak T-88/15. For byggeprogrammet skal det utarbeides et bygge- / romprogram med nærere definerte funksjonskrav / arealoppgaver og utstyrsbehov. Prosjekts målsettinger (Samfunns-, effekt- og resultatmål) skal synliggjøres. Prosjekteringsunderlag skal framskaffes, med vurdering av konstruksjonsløsninger og tekniske anlegg. Aktuelle tomtevalg, skisse til videre framdrift og organisering av det videre arbeidet skal være inkludert i dette materialet. Byggeprogrammet skal også være grunnlaget for en vurdering av kostnadsrammen for prosjektet. Det skal gjøres en overordnet LCC-analyse av prosjektet. Ved påbygg, tilbygg, ombygging skal tidligere nevnte analyser m.v. også inkludere eksisterende bygninger. 1 Dimensjonering Elever og utdanningsprogram Det ferdige anlegget ved Fagerlia videregående skole skal dimensjoneres for 1185 elever, fordelt på 25 klasser med inntil 30 elever, 24 klasser med 15 elever og 2 avdelinger for spesielt tilrettelagt opplæring for hhv. 20 og 10 elever. Klassene og elevene fordeler seg slik: Studiespesialiserende utdanningsprogram: 7 parallelle klasser på alle trinn + en klasse ekstra på VG3 (siden klassene for toppidrett går på skolen i 4 år), til sammen 660 elever Allmenfaglig påbygging: 3 klasser med til sammen 90 elever Helse og oppvekstfag: 7 paralleller på VG1 og VG2, med til sammen 210 elever. Teknikk og industriell produksjon: 4 paralleller på VG1, samt 1 klasse Kjemiprosess og 4 klasser Maritime fag på VG2, til sammen 135 elever. Naturbruk: 2 parallelle klasser på VG1 og 2 klasser på VG2 (1 Akvakultur og 1 Fiske og fangst), med til sammen 60 elever TPO: 30 elever Ansatte Skolen skal dimensjoneres for ca. 200 ansatte: Lærere og assistenter/fagarbeidere: 152 personer Ledelse: 11 personer Merkantil: 5 personer Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 4

91 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Elevtjenester: 10 personer Bibliotek: 2 personer Kantinepersonell: 3 personer IKT-drift: 5 personer (inkludert lærlinger) Driftspersonell: 3 personer Renholdere: 9 personer Utomhus Parkeringsplasser for bil: 100, hvorav 5 HC-plasser og 6 ladestasjoner/plasser for EL-bil Parkeringsplasser for moped / ATV: 100 Parkeringsplasser for sykkel: Romprogrammet Under følger en oppsummering av de rom og funksjoner som skal etableres i byggtrinn 1 og i eventuell opsjon. Funksjon C01 - Personalfunksjoner (byggetrinn 1 i eksisterende bygg) C02 - Felles undervisningsarealer - Realfagsrom (byggetrinn 1 i nybygg) Kroppsøving (byggetrinn 1 Fagerlihallen) C03 Fellesarealer (opsjon i glassgård) Kantine (opsjon i eksisterende bygg) C10 - Utdanningsprogram for naturbruk (byggetrinn 1 i eksisterende bygg) C15 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (byggetrinn 1 i nybygg) C18 Tekniske rom, bygningens driftsareal (byggetrinn 1 i nybygg) Nettoareal (m2) 214 m2 649 m2 753 m m2 251 m2 163 m m2 174 m2 3 Organisering av prosjektet Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 5

92 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Prosjektet følger ordinær prosjektorganisering for byggeprosjekt i fylkeskommunen. Prosjektgruppe Bygge- og vedlikeholdssjef :Per Olaf Brækkan Prosjektleder : Claus Reiners Programmeringsleder : Ståle Solgard Brukerkoordinator : Lasse Alexander Strømme Utstyrskoordinator : Lasse Alexander Strømme Rektor : Yngve Omenås Hovedverneombud : Ingvild Motrøen Larsgård Brukergrupper Det ble gjennomført brukermøter med Fagerlia vgs, Ålesund vgs og Fagskolen. Programmeringsarkitekt Norconsult har vært engasjert som programmeringsarkitekt. Dan Lysne har vært deres oppdragsleder, og han har hatt med seg Harald Høgh i arbeidet. 4 Framdrift Følgjede milepeler blir lagt til grunn for prosjektets framdrift: Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 6

93 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Aktivitet Dato Byggeprogram BT1 april 2017 Engasjere totalentreprenør og rådgiver juni 2017 Godkjent skisseprosjekt BT1 oktober 2017 Godkjent forprosjekt BT1 april 2018 Byggestart BT1 medio 2018 Ferdig BT1 ultimo Endringar av programmet I forhold til byggeprogrammet frå 2014 er det gjort følgende endringer: 1. Byggeprogrammet fra 2014 gjaldt hele skolen etter ferdig utbygging. Det nye programmet omtaler kun det første byggetrinnet med et nybygg og en opsjon på en ny glassgård som omtalt i Slyngstad Aamlid Arkitekter AS sin utviklingsplan. 2. I byggeprogrammet fra 2014 har nybygget kun teori- og verkstadslokaler til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP). I det nye programmet er det tatt med en helt ny avdeling for realfag for hele skolen. Bakgrunn for dette er gjennomført tilstandsanalyse av dagens realfagslokaler i eksisterende bygg og skolens prioritert ønske om nye framtidsrettete realfaglaboratorier allerede i første byggjetrinn. I tillegg vil dette frigjøre nødvendig areal til andre funksjoner som skal etableres i første byggjetrinn. 3. I det nye byggeprogrammet til første byggjetrinn er det nå tatt med areal til teoriundervisning og lærerarbeidsplassar for Naturbruk maritime fag som skal etablerast i rehabiliterte lokaler i eksisterende bygg. 4. I det nye byggeprogrammet er verkstedene som skal byggets til TIP i nybygget redusert. Dette fordi deler av undervisningen vil gjennomføres på NMK2. Verkstedsareal for programområdet for maskin maritime fag Vg2 dekkes i lokaler på NMK2. Verkstedsareal for programområdet for maritime fag Vg2 dekk har eget areal i byggetrinn 1 / nybygget. Elektro og automasjon: Kompetansemål for Tekniske Tjenester Vg1 dekkes i verksteder for TIP på Fagerlia vgs og i verksteder for elektro og automasjon på NMK2. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 7

94 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 6 Prosjektet og prosjektmål Prosjektet: Nybygget: Nybygget skal erstatte undervisning ved sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utover utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon (TIP) skal nybygget huse en ny realfagsavdeling som skal erstatte dagen avdelingen i eksisterende A-blokk som er svært utdatert. Utbyggingen av Fagerlia vgs vil også gi noe kapasitetsøkning innen yrkesfag i Ålesundregionen. Opsjon glassgård: Som opsjon skal det etableres et glassbygg som binder det nye arealet til TIP og realfag sammen med eksisterende bygg, samt nye vertikalforbindelser og galleri som knytter sammen den indre trafikken. I dette arealet skal det etableres hovedinngang, sentralt vrimleområde og kantinens spiseareal. Kantinekjøkken med salg/servering og nødvendig støttefunksjoner er tenkt etablert i eksisterende bygg. I skisse- og forprosjektet skal alle funksjonene som skal bygges i nybygget og glassgård bli tegnet og prosjektert for å sikre helheten i prosjektet, selv om glassgården først bygges på et senere tidspunkt. Kroppsøving: Byggeprogrammet inneholder også lokaler til basis-, styrke og kondisjonstrening; med lagerplass, garderobe-, dusj og toalettfasiliteter. Administrasjonen er i dialog med Ålesund kommune og vurderer om disse arealer kan etableres i den kommunale Fagerlihallen i steden for i egne lokaler. Prosjektmåla Samfunns, effekt- og resultatmåla syner i høg grad Møre og Romsdal Fylkeskommune sine overordna prioriteringa og Fagerlia vgs sine eigene satsingsområder. Under følgjer prosjektmåla til Fagerlia vgs byggesteg 1. Definisjon samfunnsmål: Samfunnsmåla syner den nytte og verdiskaping som investeringstiltaket skal føre til for samfunnet. Samfunnsmåla skal vise eigers intensjon og ambisjon med tiltaket. Samfunnsmåla for prosjektet er: 1. Styrke Campus Ålesund som regionalt senter for utdanning, næringsliv og forsking. 2. Bygge under arbeidet med utvikling av kollektivknutepunktstrategien til Ålesund kommune. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 8

95 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 3. Stimulere byggjesektoren til energieffektivisering, nytte meir berekraftige energiformer og nytte berekraftige materialar. Definisjon effektmål: Effektmåla er uttrykk for den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen / effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmåla skal være avledet av samfunnsmåla. Effektmåla for prosjektet er: 1. Tilby et attraktivt undervisningsbygg som styrker rekruttering til de marine og maritime faga. 2. Nye verkstader og laboratoriar skal gje meir fagleg samarbeid internt på Campus. 3. Fleire brukarar skal kunne nytte kollektivtrafikk og nå skolen innan akseptabel reisetid. 4. Betre internlogistikk mellom aktørane på Campus. 5. Gjev skolen eit omdøme som ein skole med miljøfokus. Definisjon resultatmål: Resultatmål angir de konkrete indikatorer/måltall og egenskaper som skal være oppnådd ved leveransen av prosjektet. Resultatmåla måles ved prosjektets ferdigstillelse. Resultatmåla for prosjektet er: 1. Nybygget skal sertifiseres etter BREEAM NOR «Good» eller betre. 2. Energistandard for nybygget: Bygget skal ha maksimal energiforbruk på 35kWh/kvm per år. 3. Nybyggets areal skal gjennomføres med lavere brutto-/ nettofaktor en 1, Byggearbeidene skal gjennomføres uten skade på personer, miljø og materiell. 7 Økonomi I kostnadsberekninga er det nytta erfaringsbaserte priser per kvadratmeter for nyare skulebyggjeprosjekter i Møre og Romsdal fylkeskommune. Nybygget med sine verkstedslokalar for TIP og realfagsavdelinga er tunge på utstyr og inventar og har derfor en høgare kvadratmeterpris en et vanlig skuleprosjekt. I arbeidet med byggjeprogrammet har det komme fram eit kostnadsoverslag for det første byggesteg på 135 mill. kr inklusive mva og utan lønns og prisstigning. Midlar til planlegging og reising av ein mellombels TPO-base er inkludert i dette kostnadsoverslaget. Kostnader knytt til ombygging av naudsynt areal i eksisteranda A-blokk er også tatt med i kostnadsoverslaget. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 9

96 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Det er ikkje tatt med kostnader for Naturbruk sine praksislokalar i Gangstøvika som skal etablerast i leigde lokalar. Heller ikkje er Ålesund kommune si ombygging eller tilbygg til Fagerlihallen tatt med. Areala til glassgården som opsjon ligger ikkje innanfor budsjettet til økonomiplana og er difor ikkje tatt med i kostnadsoverslaget innanfor første byggjetrinnet. Glassgården skal likevel utreddast i skisse- og forprosjektet som opsjon. Kostnader til glassgården er ukjent. Kostnadsoverslaget er på noverande tidspunkt hefta med usikkerhet. Endelig budsjett til første byggesteg skal fremmast til politisk handsaming i fylkestinget i april Kvalitetssikring/-kontroll Prosjektet skal gjennomføres i hennhold til kvalitetssikringsplanen til Byggje- og vedlikehaldsseksjonen. Det skal være krav at nybygget skal kunne sertifiseres etter BREEAM. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 10

97 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs B RAMMEBETINGELSER 0 Plassering Adresse: Fagerlia videregående skole Gangstøvikveien Ålesund 1 Offentlige føresegn Det er ingen kjente offentlege bestemmelser for dette prosjektet ut over de krav som blir stilt i reguleringsplanen. 2 Reguleringsplan og eigedomsgrenser Gnr. 139 bnr. 229 Ålesund kommune. Gjeldende plan har plan ID 341 og er stadfestet i Ikke angitt utnyttingsgrad. Byggehøyde er begrenset til 4 etasjar. Skoletomten er regulert til offentlig formål. Tomteareal 25,7 mål. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 11

98 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Eksisterende situasjon med tomtegrenser. 3 Bygning Fagerlia vgs består av tre bygg; A-bygget fra 1973 er på 6200 m2, B-bygget fra 1978 på 4000 m2 og C-bygget fra 2006 er på 1000 m2. Totalt er skolen på ca m2. Fylkeskommunen er eier av bygget. I tillegg er Fagerlihallen fra 1971 i bruk som kroppsøvingslokale for skalen. Det er i utviklingsplanene lagt opp til fortsatt bruk av Fagerlihallen. Denne står framfor en opprusting som foreløpig ikke ligger inne i planene til Ålesund Kommunale Eiendomsforetak (ÅKE). 4 Nabotilhøve Skolen ligger i et etablert boligområde mot vest og Campus Ålesund mot øst. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 12

99 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs C FUNKSJONSPROGRAM Sentrale føringer Dette rom- og funksjonsprogrammet omhandler byggetinn 1 hvor det skal etableres arealer for utdanningsprogrammene teknikk og industriell produsksjon (TIP) og naturbruk (NA), kantine, varemottak og avfallsrom. Den innledende teksten er hentet fra det fullstendige byggeprogrammet fra 2014 for Fagerlia videregående skole og gjelder også for byggetrinn 1. Det finnes i dag ikke noen nasjonal standard for skoleanlegg. Det er opp til den enkelte skoleeier å utforme sine skoleanlegg på best mulig måte for å legge til rette for mål, innhold og metoder i en moderne skoledrift. Noen prinsipielle sentrale føringer finnes allikevel for utforming av alle offentlige bygg. I innledningen til dette areal- og funksjonsprogrammet vil blant annet prinsippene for universell utforming og miljørettet helsevern fremheves. I tillegg vil det også gjøres kort rede for prinsippet om tilpasset opplæring. Kunnskapsløftet Skolereformen Kunnskapsløftet med tilhørende læreplaner, som ble innført høsten 2006, er styrende for skolens virksomhet. Kunnskapsløftet viderefører og forsterker de forrige pedagogiske reformene, og formaliserer en sterkere vektlegging av varierte arbeidsformer, tilpasset undervisning, prosjektbasert undervisning og problemorientert pedagogikk. Det framheves også sterkt at elevenes læringsutbytte øker med graden av egen aktiv medvirkning. Kunnskapsløftet innførte begrepet «valgfrie programfag» for studieforberedende utdanningsprogram (for Fagerlia videregående skole sin del gjelder dette studiespesialiserende utdanningsprogram og allmenfaglig påbygging). Valgfrie programfagtilbud er mest 5-timers fag, men også noen 3-timers fag. I fellesfag er klassene vanligvis 30 elever. Av økonomiske grunner vil det vanligvis ikke bli startet opp valgfrie programfagtilbud med få søkere, men flere av gruppene vil gjerne kunne være rundt 20 elever. Nivådeling i fremmedspråk og ulike valg i matematikk (praktisk og teoretisk) kan også gi noen mindre grupper. Dette må det tas hensyn til ved utforming av læringsarealene. Selv om Kunnskapsløftet gir noen indirekte føringer for utforming av skolens bygningsmasse, er det viktig at den nye skolen planlegges på en så fleksibel måte at den også kan fange opp nye pedagogiske reformer som det helt sikkert vil komme flere av i det nye skoleanleggets levetid. Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet slik at den imøtekommer krav og behov hos ulike brukergrupper slik at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Det skal i størst mulig grad unngås bruk av dørterskler i bygget, eventuelt kan det benyttes HC-terskler, av hensyn til fremkommelighet for rullestoler, renhold av bygget og transport av utstyr som brukes i undervisningen. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 13

100 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Tilpasset opplæring Nye skoleanlegg skal være tilrettelagt for prinsippet om tilpasset opplæring. I Stortingsmelding nummer 61 ( ) ble det slått fast at alle har rett til tilpasset opplæring. Her understrekes det at tilpasset opplæring er: det overordna omgrepet, som uttrykkjer eit sentralt og heilskapleg prinsipp. Dette ble videreført i læreplanen Kunnskapsløftet (K06) og i Prinsipper for opplæringen står det blant annet at: Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Retten til tilpasset opplæring har også hjemmel i opplæringsloven 1-3, hvor det heter at: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Med tilpasset opplæring legges et ansvar på skolen for en tilrettelegging for at alle elever skal få utnytte sine spesielle evner og få dekket sine særskilte behov i opplæringen. Læringsplakaten utdyper dette. Forskrift om miljørettet helsevern Miljørettet helsevern dreier seg om å være oppmerksom på de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. De miljømessige faktorene som kan påvirke helsen kan blant annet være biologiske, kjemiske, fysiske eller sosiale. Dersom man identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsen i negativ retning, handler miljørettet helsevern videre om å bedre disse forholdene. Fagerlia videregående skole skal tilfredsstille de krav som stilles i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og i tilhørende veileder. Våren 2014 la Helsedirektoratet fram en ny veileder til forskriften; «Miljø og helse i skolen», som skal legges til grunn for prosjektering av Fagerlia videregående skole. Forskriften kan lastes ned på følgende nettsted: forskrift/ Ny veileder til forskriften kan lastes ned her: Fylkeskommunale føringer FEF-modellen Fylkeseiendomssjefenes eiendomsforum (FEF) har i fellesskap utarbeidet en arbeidsmodell for planlegging av videregående skoler. Modellen kan benyttes på flere måter: Som overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg. Man kan fylle ut modellens del 1 med det antall elever og utdanningsprogram skolen skal ha. Modellen vil da, basert på erfaringstallene som er integrert i modellen, kunne gi et overslag over størrelse på nybygget. Som skyggedokument i programmeringsfasen med brukerne. For hvert utdanningsprogram har modellen definert funksjonsbehov og størrelser. Disse er ikke ment som noen fasit på hvordan skolen skal se ut, men kunne fungere som et skyggedokument for programmeringsleder hvor en kan kontrollere om brukernes behov og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre skoler i landet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 14

101 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Modellen legger ikke spesielle føringer for pedagogiske valg knyttet til byggeprosjektet. Møre og Romsdal fylkeskommune bruker FEF-modellen i planlegging av alle sine skolebygg. Ved utarbeidelse av areal- og funksjonsprogram for Fagerlia videregående skole har FEF-modellen vært benyttet for å definere det totale nettoarealet for den utbygde skolen. Innenfor dette arealet har brukerne gjennom sin medvirkning i programmeringsprosessen definert nettoarealer til ulike funksjoner. Arealeffektivitet Det er et uttalt mål at valg av løsninger for å dekke skolens behov skal ha god kvalitet og funksjonalitet, være arealeffektive, gi lave totale levetidskostnader, være fleksible for fremtidsbehov, samt bidra til energiøkonomisering. Derfor skal det planlegges for en høy grad av bruksfrekvens for alle rom. For å oppnå dette er det vesentlig at nøkkelord som sambruk og flerbruk får en praktisk betydning i skoleanlegget. Vanlige teorirom og undervisningsrom i realfagsavdelingen til studiespesialiserende utdanningsprogram, skal eksempelvis ha en utnyttelsesgrad på 85%. Tilsvarende skal rom på yrkesfaglige utdanningsprogram ha en utnyttelsesgrad på 75%. Dette innebærer at ingen klasser ved skolen vil få egne rom som ikke skal brukes av andre. Pedagogisk plattform Fagerlia vgs Mål for opplæringen Skolen har følgende visjon: "Kunnskap, mangfold og trivsel" Opplæringen ved Fagerlia videregående skole skal utvikle elevenes kunnskap, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og skolen skal bidra til elevenes faglige, personlige og sosiale utvikling. Opplæringen skal legge grunnlag for videre utdanning og livslang læring. Den nye utvidede og renoverte skolen skal være en velorganisert arbeidsplass preget av trivsel og godt arbeids- og læringsmiljø for ansatte og elever. Skolen oppsummerer verdigrunnlaget sitt slik: Fagerlia videregående skole skal være en inkluderende skole, hvor likeverd, likestilling, toleranse og respekt for enkeltmennesket står sentralt. Opplæringen ved Fagerlia videregående skole skal tilpasses hver enkelt elevs ønsker og forutsetninger. Gjennom aktiv deltaking i læringsprosessen er målet å utvikle faglig, personlig og sosial kompetanse hos elevene. Skolen skal være en arena for faglig, metodisk og pedagogisk utviklingsarbeid. Mangfold i skolens tilbud skal utnyttes til helhetlig tenking på tvers av fag og avdelinger. Med trygg forankring i lokal kultur og tradisjon skal skolen ha et globalt perspektiv og kunne utveksle erfaringer med andre land. Pedagogiske prinsipper og læringssystem Opplæringen skal legge vekt på læringstrykk og læringsresultat, og skal fremme elevenes allsidige utvikling, kunnskaper og ferdigheter. Skolen skal gi elevene utfordringer og mål å strekke seg etter, Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 15

102 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs samtidig som det skal tas hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at de kan oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Skolen skal bidra til å utvikle elevenes evner og talent individuelt, og i samarbeid med andre. Skolen skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet, samt at de skal utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Elevene skal utvikle faglig dyktighet og identitet, samt etisk, sosial og kulturell kompetanse. Det skal legges til rette for elevmedvirkning, tilrettelagt opplæring og varierte arbeidsmåter og organisering. Opplæringen må foregå i omgivelser som er fleksible og som lett kan tilpasses ulike situasjoner i forhold til gruppestørrelse, hjelpemidler og pedagogisk praksis. Omgivelsene må være lyse og godt tilpasset behov for lyd- og solavskjerming og arbeidsro. Praktisk elevarbeid skal synliggjøres ved transparente løsninger. Yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha gode yrkeslæringsrom i form av godt utstyrte verksteder og praksisarealer. Arkitektur og kunstnerisk utforming skal fremme kreativitet og skaperlyst. Det må også være omgivelser som fremmer samarbeid og sosial kompetanse. Det skal være kort avstand mellom lærer og elev, samtidig som det gis rom for at elever kan få arbeide sammen med andre og selvstendig. Lærernes arbeidsplasser skal plasseres samlet og med god tilgang på støttefunksjoner som møterom og kopi/print. Arealene for det pedagogisk personale skal gi mulighet til forberedelse, etterarbeid og utviklingsarbeid alene eller i samarbeid med kollegaer. Satsingsområder CAMPUS ÅLESUND Sentralt i skolens utvikling ligger i at skolen er en del av Campus Ålesund. Gjennom samarbeid med høyskole, fagskole og forskningsmiljøene/bedriftene knyttet til Norsk Maritime Kompetansesenter og Ålesund Kunnskapspark, vil elever og ansatte knytte seg til kunnskapsbaserte og globalt tenkende organisasjoner. Dette samarbeidet vil styrke skolens arbeid med internasjonale prosjekter, kunnskapsutvikling innen teknologisk utvikling og bruk av teknologi. I tillegg vil elevene få tilgang til mange spennende og motiverende læringsarenaer og få oppleve mangfoldet av yrker og kompetanser i lokalmiljøet, og ikke minst oppleve språk som et viktig kommunikasjonsredskap. Fagerlia videregående skole ønsker å utvikle seg videre som en åpen og søkende organisasjon, der samhandling med skolens interessenter er et viktige element i skolens fremtidige utviklingsplaner. Arkitektoniske føringer Estetiske og rommessige kvaliteter skal vektlegges. Visuell åpenhet, dagslys og varierte romareal og visuell og fysisk kontakt til omgivende natur og uterom skaper trivsel. Derfor skal bygningsmassen til Fagerlia videregående skole ha nær kontakt med omkringliggende uteområde. Fellesarealer skal i størst mulig grad utformes slik at de kan anvendes som både arbeids- og oppholdsarealer for elevene. Det skal anvendes strenge støydempingskrav ved planlegging av delbare arealer. Undervisningsrommets geometri har betydning for funksjonalitet. Deler av undervisningen i teorirommene er tavleundervisning. Ved for stor avstand til tavla kan det være vanskelig for elever å se tavla og å høre hva læreren sier, enten rommet er for langt eller for bredt. Det er viktig at man unngår teorirom som er nær kvadratiske, men heller tilstreber at teorirom for 30 elever skal ha en rektangulær form hvor naturlig plassering av tavle osv. er på kortveggen i rommet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 16

103 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Åpenhet skal prege bygget, med luft og innsyn blant annet for å øke trivsel og hindre mobbing og annen uønsket atferd. Utstrakt bruk av glass anses å være en nødvendighet for å kunne få nok dagslys inn i bygget. Generalitet Skoleanlegget skal utformes så fleksibelt og generelt at det over tid kan tilpasses nye elevgrupper uten at det gjøres endringer med store tekniske eller økonomiske konsekvenser. Dette innebærer at: Hovedkonstruksjon og planstruktur skal ha maksimal generalitet og fleksibilitet mht eventuelt skifte av utdanningsprogram. Fysisk avgrensing mellom ulike soner må være fleksibel med hensyn til avgivelse eller tillegg av arealer mot tilgrensende arealer. Undervisningsarealene skal ha visuell åpenhet og ikke begrenses av konstruksjonselementer som søyler, bærevegger, våtrom eller tekniske føringsveier. Fleksibilitet i størrelse kan oppnås ved at det velges en brannstrategi med få tekniske begrensninger. Flyttbare eller fleksible vegger skal vurderes i forhold til akustikk og støy og behov for hyppige endringer i varierende undervisningsarealer. IKT Bruk av digitale verktøy defineres i Kunnskapsløftet som en femte grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlig uttrykksevne. Skolen skal fremme digital allmenndannelse som evnen til å nytte IKT-verktøy og nett-baserte ressurser. Alle skal gis mulighet til å utvikle digitale læringsstrategier. De digitale møtestedene skal være mobile. Læringsarealene må utstyres med tanke på dette. IKT er i dag integrert i undervisningen i alle fag og på alle nivå. Gjennom allsidig bruk av IKT utvikler eleven sin digitale kompetanse og det er en forutsetning at nødvendig IKT-infrastruktur er på plass. l hele anlegget skal det være tilgang til trådløst nett og tilrettelagt for bruk av digitale verktøy. Innføring av nye og mer fleksible undervisningsmetoder, hvor eleven selv skal velge hvor og hvordan den enkelte lærer best, innebærer kanskje at fremtidens lærerrolle vil kunne bevege seg mer mot en lærer som veileder, hvor undervisningen vil kunne bestå av en kombinasjon av korte forelesninger i storgruppe sammen med mindre elevgrupper som løser oppgaver, prosjekter eller tilegner seg nye emner. Sentralt i denne formen for undervisning er IKT, og dagens lærebøker vil kunne redusere sin viktighet ettersom IKT vil gi et bedre og bedre tilbud i årene framover. IKT er et område hvor utviklingen går svært hurtig. Det er derfor nødvendig at man i alle faser av byggeprosjektet justerer krav som stilles til IKT i skoleanlegget blant annet når det gjelder kabelkategori, kapasitet, trådløse nettverk og undervisningsutstyr som digitale tavler o.l.. Det er vesentlig at nettilkoblinger og trådløse nett planlegges nøye med tanke på sikkerhet for stabil nettilgang i alle deler av bygningsmassen og i alle arbeids- og undervisningssituasjoner. Med utgangspunkt i prinsippene skissert over, er følgende føringer lagt til grunn for IKT ved bygging av nye Fagerlia videregående skole: Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 17

104 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Det legges til grunn at alle elever og lærere disponerer sin egen bærbare PC med netttilgang. Det må derfor være rikelig med strømuttak og god nettilgang for alle samtidige brukere i alle deler av bygget. I alle møterom og i store undervisningsrom hvor det skal foregå teoriundervisning skal det tilrettelegges for installering av moderne digitale tavleløsninger i kombinasjon med ordinære whiteboardtavler. Det er ønskelig at den samme tavlen skal kunne brukes både som whiteboardtavle og som elektronisk tavle. Skolens behov for egnede lokaler for avvikling av eksamen skal vurderes ved utforming av planløsning og grad av fleksibilitet, herunder IKT-løsninger. Tekniske anlegg skal prosjekteres og utføres for maksimal fleksibilitet og mulighet for endret bruk av lokalene. Det meste av utskriving skal foregå på multifunksjonsmaskiner i desentraliserte kopi-/ printerrom, med kortsystem for å unngå unødvendige utskrifter. Det skal likevel tilrettelegges for at det ved behov kan installeres skriver framme i alle teorirom, lærerarbeidsrom og ved hver arbeidsplass i resepsjon/administrasjon. Det skal etableres egne, sentralt plasserte lokaler til IKT-drift, som skal yte bistand til både elever og ansatte. På sentrale steder rundt om i hele bygningsmassen skal det installeres informasjonsskjermer/ flatskjermer som viser aktuelle aktiviteter og informasjon, gjerne med et system som gjør det mulig å sende ulik informasjon til ulike steder. Det skal installeres et callingssystem i bygget for å kunne nå ulike soner/avdelinger med viktige beskjeder. Skolens uteområde Beskrivelsen under skisserer hvilke funksjoner uteområdet skal ha når anlegget er ferdig. Hva som skal inngå i byggetrinn1/nybygget, i byggetrinn 1/opsjonen og når når anlegget er ferdig vil bli avjort innenfor skisse- og forprosjektet. Uteområdet ved Fagerlia videregående skole skal dekke de tre hovedfunksjonene 1. Tilkomst og drift 2. Opphold og rekreasjon 3. Opplæring og fysisk aktivitet. For å skape et trygt uteområde for fotgjengere og et funksjonelt og hensiktsmessig areal for skolens driftspersonell, skal det etableres et tydelig og godt skille mellom fotgjengere og motorisert ferdsel. Elever, lærere og besøkende kommer til fots, på sykkel, med bil eller kollektivtransport når de kommer til skolen, og dette må kunne håndteres slik at det ikke kommer i konflikt med de daglige driftsoppgavene. Viktige punkter er oppsummert nedenfor. Tilkomst og drift Tilkomst for elever, ansatte og besøkende skal bestå av: Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 18

105 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs En trygg av-/påstigningsplass for 5-6 busser samtidig. Dersom dette ikke gjøres på egen tomt må det samtidig sikres en sikker gangvei til skoletomten. Parkering for 100 biler. Må kunne stenges av med bom. Ladeplasser for el-biler. Parkering for 100 mopeder/motorsykler under tak. Parkering for 200 sykler under tak. Tydelig skilting til skolens ulike funksjoner, både ved ankomst og ved intern bevegelse i anlegget. Tilkomst for lift i forbindelse med renhold og vedlikehold av fasaden. Tilkomst for utrykningskjøretøy. Godt skille mellom fotgjengere og person- og varetransport på skoletomten. For å tilrettelegge for en god og effektiv drift av anlegget skal det tilrettelegges for: Låsbare strøm- og vannuttak tilgjengelig på alle sider av bygget. Lettstelte, flate plener som kan vedlikeholdes ved hjelp av plentraktor el. l. Å kunne komme rundt bygget med nødvendig snøryddings- og kosteutstyr. Hensiktsmessige oppbevaringsplasser for strøsand vinterstid. Innvendig lagring sommerstid. Snøsmelteanlegg ved alle innganger og i hovedgangveier. Skraperister utenfor alle innganger og matter innenfor. Overbygg over alle innganger. Rikelig antall søppelbøtter ved de områdene hvor elevene oppholder seg. Montering av overvåkningskamera (innenfor gjeldende regler) Skjermet og tilbaketrukket varemottak og avfallshåndtering. Samlings-/oppstillingsplass ved brannalarmer etc. Opphold og rekreasjon For å tilby elever gode oppholdsarenaer i friminutt og fritimer skal det etableres: Muligheter for å sitte ute å spise. Utendørs trappeamfi med liten scene. Miniamfi med plass for 30 personer. En god kobling mellom kantinen og uteområdet. Grøntområder med benker og sitteplasser. Sitteplasser som er i le for vind og vær. Vann som sanseopplevelse. Belysning av gangveier og oppholdsplasser. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 19

106 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Opplæring og fysisk aktivitet På uteområdet skal det etableres funksjoner som inviterer elever til å være fysisk aktive, og funksjoner som kan benyttes i opplæringen. Eksempelvis: Buldreområde. Mulighet for enkle ballspill som street basket etc i en egen sone. Forutsetter videreføring av dagens volleyballbane. Apparater for styrke- og balanseøvelser. Grus/gresslagt plass. Ballbinge tilrettelagt for fysiske aktiviteter for barn og unge, bl.a. til opplæringen på Barne- og ungdomsarbeiderfag. Ved inngangen til avdelingen for tilpasset opplæring skal det etableres et område hvor det er mulig for elevene å finne motoriske utfordringer innen balanse, hoppe, løpe, klatre etc. Området skal ikke ha preg av å være en lekeplass, men gi mulighet for dette ved å benytte utsmykking, ulike hinder og variert møblering. Kjørevei og oppstillingsplass for ambulanse ved inngangen til Ambulansefag. Kjørevei og av/påstigningsplass ved inngang til avdelingen for tilpasset opplæring. Brukskrav C01 Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester (byggetrinn 1) C01.02 Lærerarbeidsplasser (i eksisterende bygg) For lærerne på TIP og NA skal det i det eksisterede bygget finnes plass til å etablere lærerarbeidsrom med tilsammen 34 kontorarbeidsplasser, i tillegg er det behov for et kontor til avdelingsleder. Arbeidsrommene skal ha dagslys og må derfor ligge til yttervegg, men en bør søke å plassere dem slik at en unngår direkte innsyn og slik at de skjermes fra støyende aktiviteter rett utenfor. Den enkelte kontorarbeidsplass skal ha justerbart hev/senk bord med god plass til dockingstasjon for bærbar PC, godt arbeidslys, kontorstol, god hylleplass og låsbare uttrekkbare arkivskap. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god trådløs nettilgang i alle arbeidsrom og kablett nettilgang til hver kontorarbeidsplass. Til vanlig vil jakker henges på arbeidsrommet og til dette skal det være et knaggesystem tilgjengelig. Siden det må finnes rom for arbeidsplassene innenfor rammene av eksisterende bygg er antall rom og antall arbeidsplasser i hvert rom ment som et forslag som viser behovet. Arealet som er satt av til lærerarbeidsplaser i arealprogrammet viser det samlete behov for areal. I tillegg til lærerarbeidsplassene skal det være et kontor for avdelingsleder for TIP og NA. Utenfor lærerarbeidsrommene skal det etableres samarbeidssoner/vrimleareal med bord- og sofagrupper hvor lærerne kan møtes for faglig samarbeid og møter. Områdene kan gjerne utformes som delvis skjermede nisjer i trafikkarealet, og møbleringen bør være variert og med plass for Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 20

107 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs oppslag og hyller for tidsskrifter og fagbøker. Sonene trenger ikke ha direkte dagslys, men må ha mye glass i vegger for å få et trivelig og åpent preg. Siden sonene skal være en plass for samarbeid og møter, og gjerne også en plass for korte telefonsamtaler, må lyddempingen være god. Sonene må ha godt med strømpunkter og god nettilgang. I områdene må det også være plass til informasjonsskjermer. Det er ønskelig at det er toaletter ved samarbeids- og møtesonene. C Lærerkontor TIP og NA C02 Felles undervisningsrom (Byggetrinn 1) C02.01 Realfagavdeling (nybygg) Felles undervisningsrom i byggetrinn 1 omfatter arealene til realfag. Avdelingen for realfag skal bestå av syv undervisningsrom, vekstrom, rom for langtidsforsøk og fire forberedelsesrom. Rommene for realfag skal ligge samlet i en egen sone i nybygget. Realfagrommene skal være lett tilgjengelig for alle elever ved skolen, kan gjerne være synlige fra fellesareal men det må ikke være glass inn mot soner som er mye trafikkert. Det kan være transparent mellom mindre fellesareal hvor elevene oppholder seg for å jobbe. I realfagsavdelingen vil det bli gitt opplæring i: Naturfag (VG1) Fysikk (VG2 og VG3) Biologi (VG2 og VG3) Kjemi (VG2 og VG3) Kjemiprosess (VG2) Teknologi- og forskningslære (VG1, VG2 og VG3) I realfagrommene vil det bli gjennomført undervisning, laboratorieøvelser/demonstrasjoner og oppgaveløsning. I rom for laboratorieøvelser og demonstrasjoner vil det være behov for å kunne veksle mellom teori og praksis på en enkel måte. Opplæringen baserer seg på moderne teknologi innen data og laboratorie- og analyseutstyr mv. Lokaler og utstyr må tilfredsstille samme krav og forskrifter som i bransjen forøvrig. Det skal være en førstehjelpsstasjon på alle spesialrom (bl.a. utstyr til øyeskylling). I hele sonen, inkludert forberedelsesrom, må det være tilstrekkelig med avtrekk og ventilasjon. I kjemi, fysikk og biologi er det nødvendig å flytte forsøksutstyr på traller mellom de ulike rommene. Det må derfor være terskelfri overgang mellom alle rom i sonen. I alle undervisningsrom skal det legges til rette for montering av whiteboard og en interaktiv digital tavleløsning tilpasset framvisning av film. Det skal være tilstrekkelig med strømuttak og god nettilgang for alle samtidige brukere av rommene (det må påregnes at alle rom kan være i bruk samtidig). I spesialrom hvor det er strømuttak beregnet på forsøk, må disse være koblet til en hovedbryter/ sikkerhetsbryter slik at læreren kan slå av og på strømmen til alle elevene ved behov. Tilsvarende må det, på de rom hvor dette er aktuelt, være en sentralt plassert stoppekran for vanntilførsel til elevbordene. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 21

108 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs I spesialrom for laboratorieøvelser skal det være en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm der det er behov for det, samt hovedstoppekran for vann til elevbordene (der dette er aktuelt). Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. Over demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke må være til hinder for elevenes utsyn til tavlen. Ved inngangen til alle laboratoriene skal det være avsatt plass til knagger for skifte mellom yttertøy og lab-frakker. Alle elevrom må ha nok strømuttak til lading av elevenes PC-er, i tillegg til strømuttak for forsøk. Realfagrommene skal ikke ligge under bakkenivå av hensyn til eventuelt arbeid med tyngre gasser, men rommene kan gjerne ligge på bakkenivå med direkte utgang til uteområde. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Lokale miljøstasjoner skal være lett tilgjengelig i forberedelsesrommene for forskriftsmessig håndtering av avfall. Realfagrom skal oppfylle alle krav i veileder for sikkerhet i naturfagundervisningen som er utarbeidet ved Universitetet i Oslo og finnes på Det er ønskelig at skap i realfagsavdelingen går til tak for å gi mest mulig lager-/oppbevaringsplass. SPESIALROM/LABORATORIER Det er behov for følgende spesialrom/laboratorier: Biologirom for 30 elever, med forberedelsesrom Fysikkrom for 30 elever, med forberedelsesrom Kjemirom for 30 elever, med forberedelsesrom og kjemikalielager Kjemiprosesslaboratorium for 15 elever, med lager Naturfagrom for 30 elever (2 stk.), med felles forberedelsesrom Vekstrom Forskerrom for 30 elever, med samme forberedesesrom som fysikkrommet Rom for langtidsforsøk Alle laboratorier og rom for praktisk arbeid i realfag skal ha en kvadratisk utforming. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse av hvordan funksjonene i realfagsonen kan plasseres i forhold til hverandre. Nærmere beskrivelse av de enkelte funksjonene følger deretter. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 22

109 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Biologirom Biologirommet skal ha plass til 30 elever. Rommet skal være tilrettelagt for formidling og demonstrasjon, og skal derfor utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Framme i rommet skal det etableres en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Det skal tilrettelegges med store, tunge, brede og dype elevbord med strømpunkter tilgjengelig. Hvert bord skal være arbeidsplass for to elever. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 130 cm avstand mellom bordene. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Alle bordplater i rommet skal ha overflater som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygge. Rommet må kunne mørklegges helt i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget. I rommet er det ønskelig å få plass til en 60 cm dyp "skyvedørsgarderobe" med: 4 hyllemeter til 30 mikroskop Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 23

110 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 4 hyllemeter til 30 luper 20 hyllemeter til annet utstyr/bøker I tillegg må det være plass til: Ett utstillingsmonter (70x180x70) for skjelettmodell 14 hyllemeter med 30 cm dype utstillingsmontere/skap Ledig kapasitet i biolologirommet kan benyttes av andre fag, i førsterekke naturfag VG1 og matematikk. Vekstrom Ved biologirommet skal det være et eget vekstrom. Vekstrommet vil bl.a. bli brukt til fotosynteseforsøk i biologi og må derfor ha gode lysforhold, men med mulighet for å blende av. Rommet kan med fordel plasseres slik at plantene er synlige både fra spesialrommene og andre arealer. Det skal være vannuttak, avløp og mulighet for å regulere temperatur, lys og fuktighet i rommet. Vekstrommet skal også kunne benyttes til langtidsforsøk av elever som tar biologi eller går i forskerklassen. Fysikkrom Det skal etableres et fysikkrom med plass til 30 elever. Rommet må kunne mørklegges helt i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget, være tilrettelagt for formidling og demonstrasjon, og utformet slik at alle elevene ser demonstrasjonsbenken framme i rommet. Demonstrasjonsbenken skal ha integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordplaten skal ha overflate som tåler kjemikaliesøl og varme uten å bli stygg. Innredningen i rommet skal bestå av fast monterte store, brede og dype elevbord med "sølesikre" strømpunkter for 230 V og likestrøm tilgjengelig. Hvert bord skal være arbeidsplass for to elever. For å sikre god nok plass ved forsøk bør det være ca. 130 cm avstand mellom bordene. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Fysikkrommet skal ha en vaskerenne og lagerplass for utstyr langs vegg. Ønsket innredning i hvert rom er 12 skap (90*200*60). Dette kan med fordel løses med en "skyvedørsgarderobe" med 55 hyllemeter. Eventuell ledig kapasitet i fysikkrommet kan benyttes av andre fag, i første rekke naturfag VG1 og matematikk. Kjemirom Kjemirommet skal dimensjoneres for 30 elever. Framme i rommet skal det være en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Her skal det også være hovedstoppekran for vann til elevbordene. Bordflaten på demonstrasjonsbenken må ha overflate som tåler varme og Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 24

111 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs kjemikaliesøl uten å bli stygg. Over demonstrasjonsbenken skal det monteres punktavsug som ikke er til hinder for elevenes utsyn til tavle. Arbeidsbordene for elevene skal være vendt mot demonstrasjonsbenken. Det skal være fastmonterte, store, brede og dype elevbord, med strømpunkter og vask med vann og avløp, hvor to og to elever sitter sammen. Når det ikke gjennomføres forsøk, må strømpunktene og vasken kunne dekkes til for å gi en større bordflate. Det skal kunne benyttes trekkpapir på bordene for å redusere slitasjen ved bruk av sterke kjemikalier, men alle bordflater i rommet skal ha overflater som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygge. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 130 cm avstand mellom bordene. I slike situasjoner vil det også kunne være 2 lærere i rommet når klassene er store. Forsknings- og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Det skal ikke være punktavsug over elevarbeidsbordene. Arbeid som krever avsug skal gjennomføres i egne avtrekksskap som er plassert langs vegg. Det er ønskelig med noe avstand mellom avtrekkskapene slik at det blir bedre plass for elevene som er på hver gruppe. I mellomrommene kan det monteres utslagsvask og overskap. Kjemirommet må også kunne mørklegges helt i forbindelse med demonstrasjoner og forsøk. Av hensyn til sikkerhet kan ledig kapasitet i kjemirommet ikke benyttes til undervisning i andre fag dersom læreren ikke er kurset i sikkerhet. Ønsket innredning i rommet er: 4 skap (90x200x60) til glassutstyr mm. og ett skap til verneutstyr. Skapene kan eventuelt samles i en "skyvedørsgarderobe" med 25 hyllemeter. 1 nøddusj med eget avlukke Vaskemaskin med vaskeplass (vaskerenne) 10 avtrekksskap med fliselagt benkeplate og regulerbart avsug Utslagsvasker og overskap mellom avtrekksskapene (overskap kan redusere behovet litt for andre skap) Demonstrasjonsbenk med vask og el. stikk 15 faste arbeidsbenker med el. og vann for elever, med hovedbryter for strøm og stoppekran for vann ved demonstrasjonsbenken. Punktavsug over demonstrasjonsbenk Naturfagrom De to naturfagrommene skal dimensjoneres for 30 elever og være tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i naturfagundervisningen på VG1. Naturfagrommene skal kunne mørklegges i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget og være tilrettelagt for formidling/demonstrasjon. Rommene skal derfor utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren. Framme i rommene skal det etableres en demonstrasjonsbenk med integrerte el-stikk og integrert vask med svanehals og kum. På demonstrasjonsbenken skal det også være hovedbryter for strømforsyning til elevbordene, med mulighet for regulerbar svakstrøm. Bordplaten skal ha overflate som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygg. Det skal tilrettelegges med store, brede, dype elevbord (ikke fastmonterte), med lett tilgjengelige strømpunkter. Av hensyn til sikkerheten når elevene arbeider med kjemikalier, skal det være plass nok til å gå bak elevene når de sitter på arbeidsplassene, dvs. ca. 130 cm avstand mellom bordene. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 25

112 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Forsknings og forsøksarealet skal utformes med tanke på utstrakt bruk av digital lupe/mikroskop og dataloggere. Det skal være ett avtrekksskap i bakkant av naturfagrommet. Ønsket innredning i rommet er: 8 skap (90x200x60), eventuelt samlet i en "skyvedørsgarderobe" med 30 hyllemeter. 1 brannskap 15 arbeidsbenker med arbeidsplasser for elevene 1 avsug ved demonstrasjonsbenken vaskerenne eller 6 vasker spredt langs to vegger. 1 avtrekksskap med fliselagt benkeplate og regulerbart avsug Forskerrom Forskerrommet skal dimensjoneres for 30 elever og være tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i faget teknologi og forskningslære. Inventar og utstyr i rommet må velges slik at elevene kan bruke rommet i kreative og praktiske sammenhenger ved planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter. Rommet må kunne benyttes til arbeid på elektroniske kretser og i utviklingen av produkter som er basert på elevenes egne ideer. Videre må det være tilrettelagt for å gjøre systematiske målinger og analyser av resultater gjennom planlegging og gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser. Testing og simulering, utprøving, skalering og kvalitetsvurdering av produkt er sentrale emner i faget. Forskerrommet skal ikke ha en demonstrasjonsbenk som de øvrige realfagsrommene, men må som de andre rommene tilrettelegges med whiteboard og en interaktiv digital tavleløsning. Forskerrommet skal kunne mørklegges i forbindelse med øvelser og demonstrasjoner i faget og være tilrettelagt for formidling/demonstrasjon. Av innredning skal det være mulig å møblere med ulike typer arbeidsbord, både høye ståbord og tradisjonelle elevbord. Det må derfor være lette å ominnrede rommet. Langs vegg skal det være mulig å ha solide arbeidsbenker, avtrekkskap og tilkobling for digitale måleinstrument, digitale mikroskop etc. Rommet skal også ha vask. Forskerrommet skal ha felles forberedelsesrom med fysikkrommet og må plasseres i forhold til dette. Dersom skolen av kapasitetsmessige grunner får behov for et nytt fysikkrom eller kjemirom, skal forskerrommet på sikt kunne omgjøres til et "vanlig" realfagsrom. Forskerrommet må derfor, for å kunne få nødvendig størrelse, plasseres ved siden rom til langtidsforsøk (se nedenfor), som da følgelig også må kunne inngå i en framtidig ny realfagslab. Ledig kapasitet på forskerrommet må kunne brukes til annen realfagsundervisning og enkle forsøk i naturfag. Rom til langtidsforsøk Dette er et forsøksrom hvor bl.a. elevene i forskerklassene eller andre realfagselever kan gjennomføre forsøk som går over lengre tid eller som skal gjentas mange ganger. Rommet skal ligge integrert i realfagsavdelingen, inntil forskerrommet. Rommet skal tilrettelegges med en lang benk/godt arbeidsbord med avtrekk, og inneholde inkubatorskap, låsbare skap, samt utstyr til å gjennomføre forsøk. Rommet må ha vask og tilstrekkelig med strømpunkter ved arbeidsbenken. Det skal være arbeidsbenker med skap/hyller under langs veggene i rommet. Benkene må ha en Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 26

113 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs overflate som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygg. Rommet må også være utstyrt med whiteboard og en interaktiv digital tavleløsning. Rommet skal være tilgjengelig fra fellesareal, slik at en ikke må gå gjennom andre rom for å komme inn. Forberedelsesrom og kjemikalielager Forberedelsesrommene skal være låsbare og tilgjengelig både fra fellesareal og de respektive spesialrommene. Dette for å sikre tilgang til forberedelsesrommet uten å forstyrre pågående undervisning, ikke minst med tanke på lærere som skal forberede demonstrasjoner og øvelser mens spesialrommene er i bruk. Rommene skal ha oppvaskmaskin, låsbare skap, skap- og hylleplass for lagring av utstyr, benkplass og en god vaskelinje for vask og rengjøring av forsøksutstyr. Elevene skal kunne ha tilgang til vask og oppvaskmaskin på forberedelsesrommene. Alle forberedelsesrommene skal ha plass til kildesortering. Rommene skal ha konstant avsug (undertrykk). Forberedelsesrommene skal benyttes som lager for utstyr til undervisningen, tilrettelegges med god benkeplass for de praktiske forberedelser som læreren har behov for, og benkeplater skal ha overflater som tåler varme og kjemikaliesøl uten å bli stygge. Det skal være mulig for minst to lærere å gjøre for- og etterarbeid samtidig. Det skal etableres forberedelsesrom til følgende spesialrom: Forberedelsesrom til kjemi Ønsket innredning er: 1 enhet på hjul for oppsamling av kjemikalierester og knust glass 1 ventilert brannskap for dataloggere 1 skap for standardløsninger av salter Benkeplass for gasskromatograf Benkeplass for å sette opp forsøk. Benken skal ha integrert vask og kran med svanehals. 1 avtrekksskap Plass til analysevekt Skap til analysesett Skap til glass-slipesett og sett for mikrosynteser 1 fryseskap/ismaskin Oppvaskmaskin og vask med vann og avløp Låsbart kjemikalilager som kan nås fra biologi, kjemi og naturfagrom med ønsket innredning: Doble skap for tørrkjemikalier Gnistsikkert kjøleskap 3 ventilerte brannskap for organiske kjemikalier Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 27

114 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 1 skap for konsentrerte syrer Sikker lagerplass for store gassflasker med karbondioksid, hydrogen, oksygen og helium. Forberedelsesrom biologi med ønsket innredning: 5-6 skap (90x200x60) Benk med skuffer så mye som mulig 1 kjøleskap 1 fryseskap 1 varmeskap og 1 inkubatorskap disse kan stå i søyle Oppvaskmaskin og vask med vann og avløp. Forberedelsesrom til fysikk og forskerrom med ønsket innredning: skap (90x200x60) Benk med flatemål 125x250 med 6 skuffeseksjoner under 1 vask Forberedelsesrom til naturfag med ønsket innredning: 5-6 skap (90x200x60) Benk med skuffer så mye som mulig 1 oppvaskmaskin 1 kjøleskap 1 varmeskap 1 vask 1 nøddusj med eget avlukke Dersom det lar seg gjøre rent fysisk, vil det være mulig å se for seg en løsning med et sentralt plassert forberedelsesrom med flere spesialrom rundt (ikke kjemi). Et stort felles forberedelsesrom vil kunne klare seg med noe mindre areal enn separate rom, og overskytende areal vil i så fall kunne brukes til å øke størrelsen på spesialrommene. Kjemiprosesslaboratorium For elevene på VG2 kjemiprosess er det behov for et kombinert kjemiprosesslaboratorium og teorirom med arbeidsplasser til 15 elever. Rommet skal innredes med mobile arbeidsstasjoner som skal kunne lagres i et låsbart lager i umiddelbar nærhet eller aller helst i bakkant av rommet. Arbeidsenhetene til kjemiprosess har et arealbehov på omlag 2 m2 pr. enhet. I det kombinerte verksteds- og teorirommet må en kunne koble vann og trykkluft til de mobile arbeidsstasjonene. Lageret må kunne stenges av når laboratoriet brukes som et ordinært teorirom. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 28

115 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Til teoriundervisning skal det i rommet være 15 elevbord med bredde 120 cm, og standard møblering for lærer. Rommet skal også ha whiteboard og digital tavle, og rikelig med strømuttak til PC-er. Lageret til kjemiprosess skal ha direkte inngang fra laboratoriet. Kjemiprosesslaboratoriet skal plasseres ved kjemirommet i realfagssonen. C02.03 Kroppsøving (Fagerlihallen) Utover dagens arealer i Fagerlihallen har skolen behov for følgende til undervisning i kroppsøving: Styrketreningsrom (ønskelig med et eget rom for at en skal kunne oppfylle sikkerhetskrav om å kunne stenge områder hvor det trenes med løse vekter dersom elevene skal benytte arealene uten tilsyn). Kondisjonstreningsrom Basistreningsområde/rom med matter, slynger etc. Lagerplass Garderober til elever Garderober til lærere Styrketreningsrom Rommet skal innredes med apparater for styrketrening og ha et område tilrettelagt for løse vekter. Gulv og valg av gulvbelegg må tilpasses slik at en står fritt til hvor i rommet en velger å plassere de ulike funksjonenen. Annet utstyr som skal ha plass er treningsmatter, ribbevegg og helfigurspeil. Kondisjonstreningsrom Rommet skal kunne benyttes til ulike former for kondisjonstrening og må derfor kunne utstyres med spinning-sykler, tredemøller, stepmaskiner, romaskinner el.l. På en av langveggene bør det være mulig å montere speil fra gulv til standard takhøyde. Videre skal ventilasjonsanlegget dimensjoners for at inntil 20 personer driver intensiv trening i rommet. Basistreningsrom Rommet skal ha stor gulvflate hvor en kan benytte matter, ulikt utstyr for balanseøvelser, tau, baller etc. Det skal også være plass til ribbevegg og fester i tak for trening i slynger. Styrke-, kondisjons- og basistreningsrom må plasseres og utformes slik at en lærer kan ha oppsyn med elever i alle de tre rommene til samme tid. Dette betyr bl.a. at det må være mye glass i noen vegger. Treningsrommene skal også kunne brukes av elever og ansatte utenom skoletid. Vi vil komme tilbake med nærmere beskrivelser av utformingen av rommene når vi, i neste fase av programmeringen, sammen med brukerne har sett mer på hvilket utstyr som skal inn. Garderober, Til elevene skal det være ett sett med garderober, bestående av omkledningsrom med skap, dusjrom og toalett. Til lærere/instruktører skal det være fire enkeltgarderober med omkledningsrom og dusj. Lager I tilknytning til kroppsøvingsarealene skal det være et lagerrom med kroppsøvingsutstyr. Hvis det blir lange avstander kan det progranmmerte rommet gjerne deles i to rom som plasseres ulike steder. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 29

116 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs C03 Fellesarealer (Glassgård opsjon) Skoleanlegget skal ha en tydelig og overbygd hovedinngang tilrettelagt med snøsmelteanlegg og mest mulig skjermet for vær og vind. Hovedinngangen skal ligge sentralt i bygningsmassen og være inviterende og synlig for alle som kommer til skolen. Innenfor hovedinngangen skal det være et hyggelig område som viser vei inn i skolens store fellesareal og vrimleområde. Fra hovedinngangen skal det være god skilting videre til resepsjon og de ulike sonene i skoleanlegget. Hovedinngangen bør ikke være den daglige vei inn og ut av skolen for alle elever. Til daglig skal elevene benytte desentraliserte innganger til de ulike avdelingene/sonene, men hvor mange desentraliserte innganger som skal etableres avhenger av anleggets utstrekning og organisering. Når alle byggetrinn er fullført skal vrimleområdet i fellesarealet være en sentral møteplass for både elever og ansatte. I tilknytning til fellesarealet og vrimleområdet skal en da finne skolens kantine og store auditorium. Resepsjon, IKT-drift, elevtjenester og elevrådskontor bør også ligge i umiddelbar nærhet til fellesområdet. Skolens bibliotek bør også ligge i rimelig nærhet til det sentrale fellesområdet, men det er like viktig at det ligger nær undervisningssonene. Videre i dette kapittelet er det gitt en nærmere beskrivelse av utformingen av fellesareal med vrimleområde, samt kantine. Prinsippskissen nedenfor viser hvilke funksjoner som bør ligge i nærheten av hovedinngang og det sentrale vrimleområdet når anlegget er ferdig. C03.01 Hovedinngangsparti og sentralt vrimleområde (Glassgård opsjon) Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet skal knytte byggetrinn 1 (nybygg) og eksisterende bygg sammen. Vrimleområdet skal gis stor romlighet, åpne seg mot omgivelsene og bidra til å etablere en sammenheng både horisontalt og vertikalt i anlegget. I området skal det legges til rette for møteplasser og oppholdssoner med ulik karakter og ulik grad av eksponering. Vrimleområdet skal ha mange sittegrupper, planter og utsmykning. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 30

117 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet er skolens ansikt utad, men også skolens hjerte innad ved å være et sted både elever og lærere går for å møtes. Det skal være et sosialt treffsted med en vennlig atmosfære. Trafikkmønsteret i bygningsmassen skal gjøre det naturlig å gå innom vrimleområdet når en beveger seg mellom de ulike funksjonene i skoleanlegget. Det sentrale vrimlearealet skal være et møtested som er åpent både for planlagte og spontane aktiviteter. Den sentrale funksjonen tydeliggjøres ved at viktige fellesfunksjoner samles rundt dette området. Sentralt i vrimleområdet skal det etableres et trappeamfi med sitteplass for ca. 150 elever. Trappeamfiet skal kunne brukes som uformell samlingsplass og spiseplass for elevene, men også som publikumsamfi ved presentasjoner og oppvisninger. Trappeamfiet må lede videre til andre funksjoner i anlegget. Ved spesielle anledninger er det ønskelig å kunne samle alle elever og ansatte rundt en scene i sentralsonen, der alle kan ha utsyn til scenen uten at det nødvendigvis etableres formelle sitteplasser til alle (formelle samlinger med gode sitteplasser til alle må gjennomføres i Fagerlihallen). Ved bruk av scenen må det være tilgang til godt lyd- og lysanlegg, med en sentralt plassert styringsfunksjon/ miksepult. Scenen, som ikke skal være oppbygd, bør plasseres slik at den kan ses både fra trappeamfiet, spiseplassen i kantinen og om mulig også det store auditoriet (når en eventuell foldevegg er åpen). Scenen skal ikke plasseres foran hovedinngangen, fordi folk skal kunne komme inn hovedinngangen uten å forstyrre det som eventuelt foregår på scenen. Hovedinngangspartiet og det sentrale vrimleområdet skal kunne ha plass til kunstnerisk utsmykking og utstillinger på permanent og midlertidig basis. Det skal være plass til låsbare montre og/eller utstillingsvindu/-skap på hjul, med bakvegg (slik at de kan vendes bort når det arbeides med utstillingen). Dette skal eksempelvis kunne benyttes for eksponering av elevarbeid. Det må være tilstrekkelig bredde og høyde i hovedinngangspartiet til å kunne ta inn store installasjoner og gjenstander i forbindelse med arrangementer og utstillinger i skolens fellesarealer. Hovedinngangspartiet skal skiltes godt med beskrivelser om hvor ulike opplæringsarealer, kantine, bibliotek, resepsjon/administrasjon, elevtjenester, IKT-drift m.m. befinner seg. Her skal også minst en av skolens elektroniske informasjonsskjermer plasseres. Plassering og utforming av skilt og informasjonsskjermer må gjøres i henhold til regler for universell utforming. I arealprogrammet under C Hovedinngangsparti og sentralt vrimleområde er det satt av 36 m2 til toaletter, men dette er tenkt løst ved ombygging av eksisterende arealer ikke som nybygg. C03.02 Kantine Kantina skal etableres i eksisterende bygg og ha en sentral plassering i fellesområdet, nær hovedinngang, med en glidende overgang til vrimleområde, trappeamfi og gjerne også videre til bibliotek. Den skal brukes av både elever og ansatte og innredes slik at den oppleves som innbydende og uformell, og være en attraktiv møteplass i skolen. Kantinearealet består av et stort spiseområde, en aktivitetskrok, kjøkken med salg og servering og nødvendige støttefunksjoner. Kantinen skal tilfredsstille Mattilsynet sine hygienekrav til utforming av kjøkken og støttefunksjoner. Kantinefunksjonen på skoler vil helt sikkert fortsatt endres over tid. Dette må det tas høyde for i prosjekteringen. I denne beskrivelsen er det en kantine med produksjonskjøkken som er beskrevet, men det kan godt være at produksjonskjøkkenet i framtiden vil bli erstattet av et oppvarmingskjøkken og at salgs- og betalingsdelen vil få mer selvbetjeningsfunksjoner enn det som her er beskrevet. Arealet som er satt av til kjøkkendel og spiseareal vil sannsynligvis være tilfredsstillende uansett hvilken løsning som velges, selv om ikke på langt nær alle elever og ansatte kan spise i kantina samtidig. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 31

118 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs C Kjøkken (i eksisteredne bygg) Salg og utlevering/servering Skolekantiner er belastet med stor trafikk innenfor et kort tidsrom og det er viktig at serveringsog betalingsområdet er utformet slik at det blir en logisk kundestrøm gjennom kantinen. Det skal derfor avsettes arealer for tre betalingskasser/-terminaler, hvor minst en skal være tilrettelagt for å betjene to køsystemer. Det skal være mulig å kunne holde kun ett av kasseløpene åpent. Det må også være mulig å sette inn en fjerde mobil kasse ved behov. Det er vesentlig at disk- og kasseområdet er oversiktlig for å kunne håndtere mange kunder samtidig. Kantineområdets disker og kasser skal sammen med kjøkkendelen kunne stenges av når kantinen er stengt. Utlevering/servering skal tilrettelegges for servering av varme og kalde retter, salg av kioskvarer, frukt og grønt, meierivarer og varm og kald drikke. I utleveringsdelen må det avsettes areal til selvbetjeningsdisk for kaldmat og kalde produkter, selvbetjeningsdisk for varmmat, salatbar og stasjoner for varm og kald drikke. Videre skal det i serveringsområdet avsettes areal for lagring av servise i glass og porselen, stålbestikk etc. I salg/serveringsområdet skal det være to håndvaskstasjoner, en der brukerne kommer inn i kantinen og en plassert etter betalingsstasjonene. Støy fra kjøleskap, kjølemaskiner, automater og annet utstyr skal ikke overskride 55 db. Kjøkken Kantinekjøkkenet skal bestå av soner/rom for produksjon, skrubb, oppvask, anretning og utstyrsstasjon. Kjøkkenet skal utstyres for anretning og servering av varme og kalde retter. Kjøkkenet må ha en egen sone for smøring og tilberedning av kald mat og en sone for oppvarming/produksjon av varm mat, hensiktsmessig plassert i forhold til serveringsdisk. Kjøkkenet må ha tilstrekkelig tilgang til strøm, varmt og kaldt vann og forskriftsmessig ventilasjon og avtrekk. Oversiktlige, åpne løsninger og logisk organisering av produksjonslinjer og plassering av lager, er med på å holde arealet ryddig og rent. Selv om det ikke skal legges opp til at personer i rullestol skal arbeide i kantina skal det være plass til snusirkel i kantinekjøkkenet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 32

119 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Spesifikasjon av utstyrsbehov blir gjort i beskrivelsen av det enkelte rom. Sonen må kunne endres og tilpasses det behovet en får dersom det blir aktuelt å servere varm mat til alle elever. Kjøkken for arbeidslivstrening (TPO) Kantinekjøkkenet skal utvides med en sone hvor elever fra TPO skal få tilbud om arbeidslivstrening som kantinemedarbeider. Sonen bør dimensjoneres for inntil 3 elever og to voksne. Av aktuelle aktiviteter som skal gjennomføres er tilbereding av gjærbakst, oppvarming/ produksjon av varm mat, anretning etc. Det må avsettes plass til pizzaovn i sonen. Det skal ikke være induksjonskoketopp i denne sonen og det er nødvendig med større avstand mellom benkene p.g.a. opplæring. Kantinekontor Kantineleder har ansvar for innkjøp og bestilling av råvarer og for kantinens regnskap og økonomi. Det skal derfor avsettes areal til et kontor med PC-arbeidsplass og hylleseksjon. Rommet må ha flere strømuttak og nettverkspunkter. Kontoret er ikke en fast arbeidsplass og trenger derfor ikke direkte dagslys. Garderobe og toalett for kantineansatte Kantinepersonalet skal ha egen garderobe og toalett i kantinearealet, dimensjonert for inntil 4 personer. Det skal være 2 små garderober (ett til hvert kjønn), med låsbare skap til alle ansatte. I tillegg skal det være et felles toalett med vask. For eventuell dusj henvises det til felles personalgarderobe. Lager Kantina trenger mye lagerplass. Det skal etableres egne rom til: Rekvisitalager med reoler til lagring av forbruksmateriell som engangsservise m.m. Kjøleskap til oppbevaring av bearbeidet mat. Tørrvarelager med overtrykk. Kjølelager til drikkevarer og matvarer som selges i kantina. Kjølelager til grønnsaker Fryselager. Sikkerhet og tilrettelegging for renhold I kjøkkenet skal det være sluk i gulv og veggmontert skumleggingsanlegg slik at alle rom/arealer i kjøkkenet kan spyles og skummlegges i forbindelse med renhold. Gulvene skal være slitesterke og sklisikre og plassering av maskiner må gjøres slik at sikkerhet ved bruk er godt ivaretatt. C Spiseareal (glassgård opsjon) Spisearealet skal være dimensjonert for samtidig bruk for omlag 30 % av skolens elever (i underkant av 350 spiseplasser). Innredningen i spisearealet skal være en kombinasjon av sitteog ståbord, og bordene skal kunne benyttes til andre formål som skolearbeid og uformelle møter. Omkringliggende/tilliggende arealer, inkl. trappeamfi, skal sees i sammenheng med kantinen og kunne gi sitteplasser til ytterligere omlag 250 elever. Totalt skal det være dimensjonert sitteplasser for ca. 50 % av elevene (i underkant av 600 elever) i det sentrale fellesområdet. Resten vil kunne sitte i undervisningsrom og i sosiale soner (desentraliserte vrimlearealer i undervisningssoner) rundt om i bygget. I spisearealet skal det avsettes areal til mat-/drikkeautomat, samt plass til mikrobølgeovner for elevbruk. Skolens personale vil også være brukere av kantinen. Men de fleste i personalet vil nok bare handle mat for så å spise på personalrommet eller i sosiale soner ved sine respektive arbeidsplasser. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 33

120 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Det skal være miljøstasjoner for håndtering av oppvask og restavfall sentralt lokalisert, men likevel litt skjermet i kantina. Utslagsvask med silspann plasseres i tilknytning til miljøstasjonen. Spisearealet skal være åpent selv om kjøkken-og salgsdelen ikke er betjent. Dette betyr at kjøkkenog salgsdelen i kantinen må kunne stenges fysisk av fra spisearealet. Kantinen skal om mulig ha direkte utgang til en uteplass med sittegrupper som er skjermet for regn og vind. Utgangen må da trekkes noe unna serverings- og betalingsområdet. I nærheten skal det etableres sitteplasser i et utvendig sitteamfi. Kantinen skal også være arbeidsplass for uformelle møter eller selvstendig arbeid for lærere og elever. Langs veggene skal det derfor være rikelig med strømuttak for PC. Det skal også være tilrettelagt for bruk av prosjektor og lerret. Møbleringen skal legge til rette for en sonedeling av arealet slik at enkelte sittegrupper er skjermet for visuell støy. I en av sonene skal det være plass til noen hyller og skap slik at sonen kan brukes som et kombinert spise- og aktivitetsområde, med utlån av spill m.m. Denne sonen er tenkt å fungere som en arbeidslivstreningssone for TPO-elever. Spisearealet skal ha støydemping. Møbleringen skal variere mellom høye og lave bord, langbord og småbord og være fleksibel, og det skal brukes stoler som kan henges opp på bord. Det skal planlegges for at elevene også sitter i trappeamfiet og vrimleområdet og spiser. Utformingen av disse arealene skal sees i sammenheng med spisearealet i kantina og gjøres så fleksibelt at arealet på en enkel måte kan benyttes ved større arrangement. Dersom personalrommet plasseres ved kantina, skal dette også kunne åpnes mot kantine/fellesareal med en glassvegg/glassdør. Gode lysforhold med naturlig og kunstig lys må vektlegges i vestibyle/vrimleområde, kantine og kjøkken. Tilstrekkelig solavskjerming og støydempende tiltak er viktig i kantine og kjøkken. Det skal være informasjonsskjermer som viser ukemenyer, tilbud og andre nyheter i kantina. Ved inn- og utgang skal det være stasjon for håndhygiene. C Varemottak og renhold (i eksisterende bygg) Varemottak kantine Varemottak og avfallshåndtering for kantinekjøkkenet må fungere effektivt og være i samsvar med mattilsynets krav. Kantinen mottar kjøle-, fryse-, og tørrvarer på paller. Utforming av varemottaket må være slik at en effektivt kan håndtere mottaket uten å bryte kjøle- og frysekjeden. Det skal etableres et eget areal i kantina til varemottak, med egne soner for rent og skittent. Arealet må ligge slik til at det har enkel tilkomst med jekketralle fra varemottaket til skolen (C18.03). Kantina skal ikke ha eget avfallsrom. Alt avfall fra kantina bringes til skolens felles avfallsrom av renholdspersonalet. Kjølerom ved varemottak Ved varemottaket skal det være et eget kjølerom for mellomlagring av mat og drikke som leveres til kantina. Dette har sammenheng med at levering også skjer mens kantina er i full drift og personalet er opptatt. Renholdsrom I tilknytning til kantina skal det etableres et renholdsrom med utslagsvask og plass for tralle og hyller til oppbevaring av rengjøringsmidler for renhold av kantina. Nærmere beskrivelse av renholdsrom er gitt i C Kantinen skal ha tilgang til et avkjølt avfallsrom. Det legges opp til at dette kan være sammen med skolens øvrige avfallshåndtering og at avstanden fra kantinen til avfallsrom ikke er for lang. C12 Utdanningsprogram for Naturbruk (Byggetrinn 1) Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 34

121 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs C12.01 Teoriromssone, NA (i eksisterende bygg) Teorirom Det skal være 3 teorirom, hvert med plass til 15 elevbord med regulerbar stol, whiteboard med digital tavleløsning, PC-hyller, og skrivebord for læreren. Det skal være mulig å åpne opp mellom to av rommene slik at rommet kan benyttes til undervisning av elevgrupper på inntil 30 elever. Det tredje teorirommet, som fortrinnsvis vil brukes av klassen på VG2-Fiske og fangst, skal plasseres med foldevegg mot ett av grupperommene (se nedenfor), slik at rommet, med åpen foldevegg, kan brukes til opplæring i og praktisk bruk av kart. Siden rommet ved slik bruk må være utstyrt med større elevbord (120 cm * 80 cm), kan det godt være at foldeveggen blir stående åpen det meste av tiden. I perioder med mye elevsamtaler og/eller gruppearbeid vil foldeveggen gjøre det mulig å få ett grupperom til. For å unngå overmøblering i begge rom, vil det være naturlig at dette grupperommet også utstyres med store bord. Det skal etableres 2 grupperom for inntil 6 elever i hvert. Elevskap Elevene skal ha tilgang til sitt eget elevskap med plass til yttertøy, gymbag, skolebøker, PC og verdisaker. To skap skal få plass innenfor en bredde på 30 cm og en dybde på 50 cm. Skapene skal være integrert i vegger i trafikkareal/fellesareal i sonen. De skal være låsbare med hengelås og ha god lufting. Siden de fleste elevene uansett tar med seg ytterjakker inn i undervisningsrommene skal det ikke være egne elevgarderober for yttertøy. For å unngå at elevene henger jakker på stolene sine skal det være en sone med knaggrekker til ytterjakker i alle teorirom. Denne bør være så nær inngangsdøren som mulig for at den skal bli brukt. Toaletter Det er ikke tatt høyde for å etablere nye toalett i det eksisterende bygget for utdanningsprogrammet naturbruk. C15 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, TIP (Byggetrinn 1) Arealene til teknikk og industriell produksjon skal deles i to soner. En ren sone med teorirom, grupperom, simulatorrom og vrimleareal med bokskap og toaletter, og en verkstedssone som skal bestå av verksteder og støtteareal. Ved verkstedsonen skal det også etableres garderober hvor elevene skifter til arbeidstøy som benyttes i verkstedene. C15.01 Teoriromssone, TIP (nybygg) Til teoriundervisning av TP-elevene skal det etableres 4 klasserom og 2 grupperom. 2 av teorirommene skal dimensjoneres for 15 elever og ha plass til 15 standard elevbord med regulerbar stol. 2 teorirom skal fortrinnsvis benyttes av matrosklassene som kan være noen flere elever og som i tillegg har behov for store bord hvor elevene kan håndtere kart som benyttes i opplæringen. Disse to rommene bør ligge ved siden av hverandre og være litt større enn de andre. Alle teorirom skal utstyres med whiteboard og digital tavle, PC-hylle og skrivebord for læreren. I ett av "matrosrommene" skal det være plass til en egen skuffeseksjon for oppbevaring av 5 klassesett med sjøkart. I det andre "matrosrommet" skal det være skap til bl.a. tauverk og annet utstyr som brukes i opplæringen. I tillegg til de rene teorirommene skal simulatorrommet com er bekrevet under og kjemiprosesslaboratoriet som er beskrevet under realfagsavdeling også benyttes til teoriundervisning når det er egnet. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 35

122 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Det skal være mulig å åpne opp mellom de to små teorirommene slik at det dannes ett rom hvor en kan undervise elevgrupper på inntil 30 elever. De to grupperommene må utformes og plasseres slik at de kan benyttes av alle klassene som har teori. For å ha muligheten til å ta ut elever i tilstøtende grupperom uten å miste dem av syne, skal det være glassvegg mellom teorirom og grupperom. Alle elever skal ha sitt eget skap til verdisaker, bøker, klær m.m. Disse skal plasseres i sonen med uformelle møteplasser ved teorirommene. I vrimleområdet skal det også være toaletter og et printerrom. Simulatorrom Rommet skal benyttes av matrosklassene til opplæring i bruk av elektroniske kart, mens motormannklassene skal bruke rommet til undervisning i bruk av elektronisk vedlikeholdsprogram, sentrale instrument, samt simulatorprogram for bro og maskinrom. Simulatorrommet skal plasseres ved teorirommene til TIP-klassene, slik at det ved behov kan benyttes som et ordinært teorirom. Rommet skal: Ha store bord med 10 datamaskiner med to skjermer hver. Ha plass til 20 elever Elevskap Elevene skal ha tilgang til sitt eget elevskap med plass til yttertøy, gymbag, skolebøker, PC og verdisaker. To skap skal få plass innenfor en bredde på 30 cm og en dybde på 50 cm. Skapene skal være integrert i vegger i trafikkareal/fellesareal i sonen. De skal være låsbare med hengelås og ha god lufting. Siden de fleste elevene uansett tar med seg ytterjakker inn i undervisningsrommene skal det ikke være egne elevgarderober for yttertøy. For å unngå at elevene henger jakker på stolene sine skal det være en sone med knaggrekker til ytterjakker i alle teorirom. Denne bør være så nær inngangsdøren som mulig for at den skal bli brukt. Toaletter Sentralt plassert i sonen for teorirom skal det etableres et passelig antall toaletter til hvert kjønn. Antall toaletter og plasserigen av dem må sees i sammenheng med toaletter knyttet til teorirommene for realfagsrommene. I romprogrammet er det satt av areal til to toalett i hver av de antatte etasjene i nybygget. Toalett i verkstedsetasjen er ivaretatt under Elevgarderober TIP. C15.02 Verkstedssone, TIP (nybygg) Det avsette areal for å dekke opp behovet for verksteds områder på Fagerlia vgs. Generelle krav til verksteder: Verkstedområdene skal ligge på bakkeplan, ha kjøreport og god takhøyde (minst 4 meter fri høyde). I alle verkstedområder skal det være nødstoppbrytere med nøkkel for maskinene. I alle verkstedområdene skal det være sluk i gulvet, vannuttak og trykkluftuttak. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 36

123 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Ved alle maskiner og arbeidsplasser skal det være standard strømuttak, luftuttak og ekstra god belysning. Som et sikkerhetstiltak skal lysrør over roterende verktøy/maskiner ha 100Hz og ikke standard på 50Hz. Det er viktig å være klar over at lysbehovet er mye større i verkstedene enn det faktiske kravet for belysning er, og dette må det tas spesielt hensyn til. Verkstedsgulv må være meget slitesterkt og lett å rengjøre. Det er ønskelig med fall mot midten av verkstedgulvene. I alle verkstedområdene skal det tilrettelegges for miljøsortering av metaller, brennbart materiale, plast, spon osv. Utvendig skal det være plass til en lukket container for metallavfall/skrapjern. Resten av avfallet må enkelt kunne fraktes til anleggets felles avfallsrom. I avdelingen skal det være ladestasjon/parkering for elektrisk/batteridrevet gulvvaskemaskin. 400V 3-fas strømanlegg for de nye maskinene. Verkstedområdene skal utformes med særlig vekt på akustisk demping, og på renholdsvennlige flater. Støtterom skal utformes i tråd med gjeldende forskrifter. Avdelingen skal være transparente slik at det er mulig å ha god oversikt over flere verksteder samtidig. Vegger skal ikke være av glass fra gulv til tak. Nederste del av veggene må tåle hard bruk Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 37

124 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Verkstedområde 1 I verkstedet skal det være arbeidsplasser for elevene ved arbeidsøyer og benker plassert slik at ulikt metall- og maskinarbeid kan pågå. På arbeidsplassene skal det være strategisk plasserte avtakbare skrustikker (store og små). Dreiebenk og freser skal ha arbeidsbord med oppslagstavle og tilhørende skapplass til spesialverktøy. Det bør også være fastmonterte nettbrett ved alle de store maskinene, med tilgang til all nødvendig arbeidsinformasjon. Verkstedetområdet skal ha plass til: 1 dreiebenk 1 CNC dreibenk Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 38

125 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 1 CNC Brennebord 1 verkstedpresse 1 kantpresse / knekke 1 platevals 1 platesaks 16 arbeidsbenker med skrustikke og låsbar skuffeseksjon m/verktøy 1 søyleboremaskin 1 større søyleboremaskin eller kombifres/boremaskin 4 fresemaskiner 1 sveisebås med sveisebord (uu-krav) Vinsj/løfteutstyr 1 Industristøvsuger eventuelt et sentralstøvsugeranlegg med uttak mellom alle maskiner (rør til sentralstøvsuger bør eventuelt ligge utvendig på vegg for enkelt vedlikehold) Det skal etableres løfteutstyr over knekker, vals, brennebord og saks. Løfteutstyret kan enten være takhengt, vegghengt eller på golvsøyle. I bakkant av lokalet utenfor felles sveiserom skal det være plass til 1 sveisebås (UU-krav). Det må være mulig å kjøre inn i verkstedet med truck for levering og flytting av tungt utstyr. Det skal være en tilrettelagt plass for en rask teorigjennomgang inne i verkstedet, og det skal derfor være plass til whiteboard på vegg og 16 arbeidsstoler ved tavlen. Dette kan etableres sammen med arbeidsbenker. Materialer skal kunne lagres i verkstedet. Verkstedområde 2 I verkstedet skal det være arbeidsplasser for elevene ved arbeidsøyer og benker plassert slik at ulikt metall- og maskinarbeid kan pågå. På arbeidsplassene skal det være strategisk plasserte avtakbare skrustikker (store og små). Dreiebenk skal ha arbeidsbord med oppslagstavle og tilhørende skapplass til spesialverktøy. Det bør også være fastmonterte nettbrett ved alle de store maskinene, med tilgang til all nødvendig arbeidsinformasjon. Verkstedetområdet skal ha plass til: 1 verkstedpresse 40 tonn 1 dreiebenk 1 sveisebås med sveisebord (uu-krav) 16 arbeidsbenker med skruestikke og låsbart skuffeseksjon m/verktøy 2 søyleboremaskiner Det må være mulig å kjøre inn i verkstedet med truck for levering og flytting av tungt utstyr. Det skal være tilrettelagt plass for en rask teorigjennomgang inne i verkstedet, og det skal derfor være Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 39

126 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs plass til whiteboard på vegg og 16 arbeidsstoler ved tavlen. Dette kan etableres sammen med arbeidsbenker. Verkstedområde 3 Verkstd 3 skal være et generelt verksted med plass for inntil 15 elever. I verkstedet skal det etableres arbeidsplasser for elevene ved arbeidsbord og benker. Det skal også være et fritt gulvareal hvor elevene kan arbeide med ulike arbeider, Det må være mulig å kjøre inn i verkstedet med truck for levering og flytting av tungt utstyr.videre skal det i verkstedområde være plass til: Løftebukk (sakseløfter for MC/Atv) 2 Verktøyskap. Lager slitedeler Verksted for overflatebehandling, plast og andre materialer Sentralt plassert for de tre store verkstedene skal det være et eget rom for overflatebehandling som tilfredsstiller gjeldene HMS- og miljøregler. Rommet må ha godt lys, avtrekk og lufttilkobling med vannutskiller og luftfilter. Det skal være vannuttak for spyling av rommet, og rommet må derfor ha sluk i gulvet. Verkstedet skal ha en lakkvegg med tilluft/avtrekk, ha plass for inntil 3-4 elever. Verkstedet må plasseres slik at det er mulig å komme til rommet uten å gå gjennom de skitne verkstedene. Sveiseområde Sentralt plassert i forhold til de tre største verkstedsområder skal det være et eget sveiseverksted. I verkstedet skal det være 3 store arbeidsbord med tykkmetallplatetopp for sveising/montering av ulike arbeider. Det må være avtrekk over bordene og tilstrekkelig arbeidslys. Det skal være 12 sveisebåser med helt arbeidsbord som går fra båsvegg til båsvegg. Arbeidsbordene skal ha en «askeskuffe» under sveiserista/arbeidsbordet. Sveisebåsene skal ha godt og mye arbeidslys og godkjent sveiseavtrekk. Under arbeidsbordet bør det være ei hylle/ rist for sveiseapparat, elektroder og andre deler som er nødvendig for å utføre sveisinga. Inne i sveisebåsene skal det være uttak for både 3 fas og 1 fas samt trykkluftuttak for plasmaskjærere, blåsepistoler og annet nødvendig verktøy. Sveisebåsene bør være utstyrt med fortrekksgardiner som er gjennomsiktige men som samtidig stenger for UV-stråler for å ha full kontroll på hva som foregår bak forhenget når eleven sveiser. Dette reduserer også spredning av UV-lys og gasser til selve verkstedet, noe som bedrer sikkerheten til de som oppholder og ferdes på verkstedgulvet. HMS for sveiseverksted: en del sikkerhetsutstyr er lovpålagt å ha i sveiseverkstedet. Dette gjelder for eksempel nøddusj, førstehjelpskoffert for brannskade, brannteppe, luftavsug ved sveiseplasser og andre steder i rommet hvor det sveises. Sikkerhetsutstyr må tilfredsstille gjeldende normer og krav. Sveiseverksted skal ha plass til: 12 sveisemasker med automatisk blending, sveisehansker av svinelær for MMA sveising, sveisehansker for TIG, gass sveising, skjærebrenning og sliping, Kevlarhansker til gassflaskene med brennbar gass, 16 sveiseforklær i lær. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 40

127 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 12 MMA/TIG sveisemaskiner 7 mig/mag sveisemaskiner, plassert i to øyer med tre og fire stasjoner. 2-3 plasmaskjærere fra f. eks. Hypotherm 3 brennevogner gass med X21 sett (oksygen og acetylen) 1-2 kald metall bearbeidingsverktøy. For kaldbearbeiding av sirkler, vinkler, tvist av metall. 1 hydraulisk rørbøyer fra f. eks. Rigid 1 sandblåsingskabinett med avsug Ambolt stor type for smedarbeid og andre bearbeidingsarbeider 2 verktøyvogner med håndverktøy som ligger godt merket i skuffer med verktøyholdere. 1 industristøvsuger Rommet må kunne avstenges fra begge sider (f. eks. med foldeporter). Lager for verkstedene Det skal etableres to lager for verkstedene. Det ene skal være et materiallager for verksted 1 og ha en lengde slik at en kan ta inn stål i hele lengder på 3 meter. Materiallageret må også ha plass til kappsag slik at kapping kan gjøres på lageret. Inne i materialrommet bør det være sluk i gulv, luftuttak og 3-fas strømanlegg. Det andre lageret skal være utstyrslager for monterings- og motorverkstedet med bl.a. plass til større utstyr som ikke trenger å stå framme i verkstedet når det ikke er i bruk. Det må være mulig å kjøre og transportere inn i lagrene for levering og plassering av materiell med en palleløfter. Det kan etableres ett felleslager dersom det er mulig å ha direkte tilgang fra begge verkstedene til lageret. Verktøyareal Elevene låner nødvendig verktøy og utstyr etter behov, og returnerer det etter endt arbeidsøkt. Til organisering og lagring av håndverktøy, elektrisk håndverktøy, luftverktøy, reservedeler til maskiner og utstyr, skruer, muttere osv., trengs derfor et eget verktøy-/utstyrsrom. I rommet skal det være plass til en arbeidsbenk med skrustikke for reparasjon/vedlikehold av verktøy og utstyr. I rommet skal det sitte en elev som er ansvarlig for registrering av utlån og innlevering når verkstedene er i bruk. Utlevering skjer over disk slik at det ikke er mulig for andre å komme inn i verktøyrommet for å foreta uregistrert lån av utstyr. Verktøyrommet kan med fordel stå mellom maskinverksted og motorverksted med utlånsdisk på begge sidene. Utlånsdisken må ha plass til papirarbeid/registrering. Verkstedskontor I verkstedssonen skal det være et lite verkstedskontor med to kontorplasser, hver med plass til PC og telefon. I verkstedskontoret skal det oppbevares nødvendig informasjon om utstyr i verkstedet, rutiner og planer. Kontoret skal ikke være en fast arbeidsplass men benyttes ved bestilling av varer, planlegging av arbeidsoppgaver og rutiner. Rommet skal fungere som kontor for verksted 1 og 2, Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 41

128 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs og det må derfor være tilgang fra dem begge. Det skal være calling-anlegg fra verkstedskontoret og ut i verkstedene. Verkstedskontoret kan med fordel ligge høyere enn verkstedene for å gi bedre utsyn, og arealet under kan da nyttes som lagerplass. Sliperom For å trekke prosesser som genererer mye støv ut av verkstedene, skal det avsettes areal til et eget sliperom. Rommet skal ha eget avtrekk og undertrykk i forhold til allmenventilasjon ellers i verkstedene. Det skal også være eget punktavsug fra maskiner. Sliperommet skal blandt annet ha plass til: Søyleslipemaskin med avtrekksposer Båndslipemaskin med avtrekksposer Sandblåseskap med avtrekk Verktøysliper med avtrekk Rommet skal brukes av elever i verksted 1 og 2, og må derfor være tilgang fra begge verkstedene. Område til dreiebenker Sentralt plassert for verksted 1 og 2, skal det være et eget verksted med plass til 6 dreiebenker. Området skal kunne brukes fra begge hovedverkstedene og må derfor være tilgang fra dem. Området må kunne avstenges fra begge sider (f. eks. med foldeporter). Kompressorrom Det er satt av plass til et kompressor (8 m2). Rommet må ha tilgang til luft både for forbruk og ventilasjon. Denne lokaliseringen bør være i nærheten av verkstedene. Det må forutsettes spesial tilpasset lydisolasjon til kompressorrommet. Utearealer Utendørsarealer skal ha plass for lasting/ lossing av store kjøretøy, samt inn- og utkjøring av verkstedene med truck. C15.03 Elevgarderober, TIP (nybygg) Det skal samlet etableres seks elevgarderober ved verkstedene; 2 med plass til 20 elever samtidig 1 med plass til 12 elever samtidig 2 med plass til 5 elever samtidig 1 lærergarderobe for 5 personer Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 42

129 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Samlet skal det i garderobene være 60 låsbare skap, og hver garderobe skal ha knaggrekker for tøy, sittebenker for omkledning og håndvask. I hver garderobe skal det være tilgang til 1 dusjrom. I garderobene må det være et egnet sted hvor elever kan plassere MC-hjelmer. Garderobene er skille mellom ren og skitten sone og det skal være toalett tilgjengelig både i ren og skitten sone. På den rene siden av garderobne skal det være en skyvedørsgarderobe hvor det skal oppbevares arbeidstøy og verneutstyr som er til utlån til f. eks. VG2-matros og VG2-motormann. C18 Tekniske rom, bygningens driftsareal (nybygget) C18.01 Drift og lager (nytt frittstående bygg) Garasje/kaldtlager I tillegg til et innvendig lager har driftsleder/vaktmester behov for garasje og kaldtlager. Det skal settes opp en utvendig garasje til dette formålet. I garasjen må det være plass til Renholdslift til rengjøring av vinduer med arbeidshøyde opp mot 8 m (eksempel på liftsstørrelse: 1250 kg, bredde 0,76 m /lengde 1,86 m/ høyde1,84-2,16m) Plentraktor/gressklipper Snøfreser Drivstoff Høytrykkspylere Samt lagerplass for småutstyr koster, spader og andre hageredskaper. Varebil og tilhenger (lengde 6 meter + henger) Garasjen må ha et hensiktsmessig antall porter med tilstrekkelig høyde for angitte maskiner og transportmidler. Utenfor garasjen (og rundt resten av bygningsmassen) skal det være flere låsbare strømuttak og tilkoblingsmuligheter for vann. C18.02 Renhold (nybygg) Renholdsrom På alle plan og i ulike fløyer i bygningsmassen vil det normalt være behov for renholdsrom, men antall rom vil avhenge av utforming og avstander. I programmet er det lagt inn 3 renholdsrom, i tillegg til ett rom i forbindelse med kantinen. Renholdsrommene skal ha utslagsvask med svingbart blandebatteri, plass til renholdstralle, støvsuger og liten hylle for kjemikalier/såpe, samt hygienepapir. I rommet skal det være et sluk som er tilpasset tømming og skylling av renholdsmaskiner, tappekran for påfylling av vann og EL-stikk for lading av maskiner. C18.03 Varemottak og avfallshåndtering (nybygg) Varemottak Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 43

130 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Skolen skal ha et varemottak med tydelig utvendig skilting. Adkomsten må være gjennomtenkt og plassert på en slik måte at den ikke er forstyrrende for skolevirksomheten. Varemottaket må være lett tilgjengelig for vare- og lastebiler. Mottaket må ligge skjermet fra hovedinngangen, både visuelt og i forhold til støy og trafikkseparering. Varemottaket kan med fordel ligge i nærheten av plass for henting av avfall slik at en får samlet lastebiltrafikken til ett sted på tomten, adskilt fra gangtrafikk og oppholdsplasser for elever. I varemottaket skal det være innvendig plass for midlertidig lagring av varer. Distribuering av innkomne varer rundt i bygget skjer på jekketraller. Det må derfor være terskelfri tilkomst og brede nok dører. Utenfor varemottaket skal det være et skilt med telefonnummer, siden mottaket som oftest vil være ubetjent. Varemottaket skal ha plass for nødvendig parkering og losseplasser for de overnevnte funksjonene, samt for avfallshåndteringen. Avfallshåndtering Skolen skal ha et godt fungerende sorteringssystem for avfall. Rundt omkring i skoleanlegget skal det plasseres rikelig med miljøstasjoner med sortering av 3 fraksjoner; restavfall, papir og plast. Miljøstasjonene skal utformes på en estetisk og funksjonell måte, og kan med fordel kombineres med drikkeposter med vann. Skolen skal ha et innvendig avfallsrom som skal plasseres slik at det er enkelt å komme til utenfor med renovasjonsbiler. Avfallsrommet må ligge nær varemottaket slik at trafikk med store kjøretøyer samles ett sted på tomten. I avfallsrommet skal det være egne beholdere for ulike former for avfall som eksempelvis papir, plast, glass/metall, e-avfall, farlig avfall, biologisk avfall og restavfall. Det må være plass til flere containere for restavfall. Alt avfall fra miljøstasjonene og andre steder i anlegget, bringes først til en innvendig sorteringsstasjon. Denne bør bestå av flere rom. Det vil gjerne være slik at renholderne setter avfallet fra seg her, mens vaktmester eller driftsleder tar avfallet videre ut i containere i avfallsrommet. I sorteringsstasjonen må det bl.a. være plass til presser for papp og restavfall. I avfallsrommet eller sorteringsstasjonen må det også være et kjølerom for matavfall. Matavfall fra kantinen bringes til sorteringsstasjonen av renholdspersonalet. Krav til kjøling av matavfall må tas hensyn til i hele prosessen fram til renovasjonsbilen. Rommene i sorteringsstasjonen og avfallsrommet må ha sluk med rist i gulv og vannuttak/tildekket strømuttak for høytrykksspyling. TIP skal ha en egen container for metalskrap som er plassert utenfor verkstedene. Det må planlegges for at denne også skal hentes/leveres med bil. C18.04 Tekniske rom Areal til tekniske rom er ikke nettoprogrammert. Behovet til tekniske funksjoner vil avhenge av tekniske og bygningsmessige løsninger og skal inngå i arealpåslaget som følger av brutto/nettofaktoren. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 44

131 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs D TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON Generelt Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at Møre og Romsdal fylkeskommune sine bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommune sine krav til løsninger og bygningsmessig / teknisk standard. Under følger utdrag fra prosjekteringsanvisningene med vektlegging av spesielle fokusområder. 1 Generelle bestemmelser Den tverrfaglige prosjekteringsanvisningen dekker blant annet områdene: brann, lyd, miljø, Forvalting,Drift og Vedlikehold (FDV), merking, Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) og kvalitetssikring. Fylkeskommunen innfører i dag et eget dataprogram for styring av drift og vedlikehold på de videregående skolene. Det er viktig at dokumentasjonen fra entreprenør om drift av det nye bygget er tilpasset dette programmet. Dei prosjektarande blir bedne om å vere spesielt merksame på at Fagerlia vgs skal vere i full drift samstundes som det går føre seg riving og bygging av eit nytt stort bygg midt i skoleområdet. De prosjekterende skal også ta særleg hensyn til å velge løsninger som fører til lave livsløpskostnader (LCC) på nybygget. Det skal avholdes egne orienteringsmøteter mellom prosjekteringsgruppen og brukerne inklusive driftspersonell ved oppstart av prosjekteringen, og ved avslutning av hver fase. 2 Bygning Universell utforming Bygninger og utomhusarealer skal være universelt utformet. Fargevalg skal tilpasses svaksynte. Lydforhold tilpasses hørselshemmede og telesløyfer må vurderes. Det skal ikke være nødvendig med driftsmessige tilpasninger i forhold til dette. Vi viser til NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. Materialbruk: Massivtre anses som et naturlig valg for hovedkonstruksjonen. Det skal velges fasadematerialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov, og som er motstandsdyktige mot ytre påvirkning, hvor også tagging, spark og slag skal vektlegges. Det skal benyttes gjennomprøvde og dokumenterte detaljløsninger. Materialvalg skal være tilpasset eksisterende bygningsmasse. For innervegger skal det velges materialer som er slitesterke, som tåler vanlige renholdsmidler og er mest mulig vedlikeholdsvennlige med tanke på så vel vanlig slitasje som hærverk og tagging. Veggene skal være glatte, uten struktur. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 45

132 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 3 VVS-tekniske anlegg Krav til energigjenvinning følger av prosjektmålene. I Skisse- og forprosjektet skal det redegjøres for bruk av solseller, varmepumpe, fjellvarme og fjernvarme. 4 Elektrotekniske anlegg inkl. tele- og automatiseringsanlegg, heiser og utomhus Prosjekteringen skal utføres i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren, og RIE må kunne begrunne sine konkrete valg. Det skal nyttes 400V fordelingssystem med færrest mulige hovedabonnement/ målere. 5 Automatiseringsanlegg Det er i dag et gamalt anlegg på Fagerlia vgs som skal fases ut. Det nye anlegget prosjekteres slik at det er tilpasset integrasjon på Citect. Anleggets omfang skal vurderes ut fra enkelhet for drift, årskostnader og driftssikkerhet. ROSanalyse i forhold til sikring av liv og verdiar. SD-anlegget skal prosjekteres som et anlegg som skal kunne betjene/overvåke alle aktuelle byggautomasjonsoppgaver i tillegg til sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegg. 6 Teikningar Prosjekteringsanvisningen spesifiserer BIM-kravet til prosjekteringsunderlaget i et BIM-prosjekt. Den skal sikre at bygningsinformasjonsmodellen (BIM'en) har riktig struktur, innhold og oppbygning slik at entreprenørene kan bruke BIM til de mest vanlige formålene i dag. Formålet ved bruk av BIM er bedre samhandling og kommunikasjon i prosjektet. Dette må støttes av både teknologi og arbeidsprosesser. Partene må tilrettelegge modeller eller informasjonsgrunnlag til bruksområder som er spesifisert på forhånd. Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 46

133 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs ROMPROGRAM Navn: Antall rom: Prog. areal: Sum: Sum C01 - Administrasjon, personalfunksjoner og elevtjenester (byggetrinn 1) 01 - Administrasjon 01 - Resepsjon og kontorer merkantil 02 - Kontorer til ledelsen 03 - Møterom 04 - Kopi/produksjon 05 - Lager/arkiv 02 - Lærerarbeidsplasser (i eksisterende bygg) 01 - Lærerkontor TIP og NA Lærerkontor, 6 arbeidsplasser Lærerkontor, 4 arbeidsplasser Kontor, Avdelingsleder Samarbeids- og møtesoner, Ved lærerkontorene 07 - Kopi/produksjonsrom 08 - Samarbeids- og møtesoner 03 - Personalrom/møterom 01 - Personalrom 02 - Møterom 03 - Gjestegarderobe 04 - Toalett 04 - Personalgarderobe 05 - IKT-drift 06 - Elevtjenesten 01 - Kontor Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 47

134 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs 02 - Møterom 03 - Hvilerom/HMS-rom 04 - Venterom 05 - Kopi og arkiv 07 - Elevråd C02 - Felles undervisningsrom (Byggetrinn 1) 01 - Realfagavdeling (nybygg) Forskerrom Biologirom Forberedelsesrom, Biologi Vekstrom, Biologi Fysikkrom Forberedelsesrom, Fysikk- og forskerrom Kjemirom Forberedelsesrom, Kjemi Rom til langtidsforsøk Naturfagrom Forberedelsesrom, Naturfagrom Toalett Toalett, RWC Kjemiprosess, TIP Lager - Kjemiprosess, TIP Auditorier 03 - Kroppsøving (Fagerlihallen) Styrketreningsrom Kondisjonstreningsrom Basistreningsrom Garderober, lærer, Idrett Garderober, elever Lager, Idrett Dusjrom, elever RWC, elever Toalett, elever C03 - Fellesarealer (Glassgård opsjon) 01 - Hovedinngangsparti og sentralt vrimleområde (Glassgård opsjon) Vestibyle Vrimleområde Toalett Toalett, forrom Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 48

135 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Toalett, RWC Kantine 01 - Kjøkken (i eksisteredne bygg) Kantinekjøkken, Kantinekontor Kantinekjøkken, Kjøkken med salgsareal Kantinekjøkken, Oppvask Kantinekjøkken, Fryselager Kantinekjøkken, Kjølelager Kantinekjøkken, Tørrvarelager Kantinekjøkken, Garderobe ansatte Kantinekjøkken, Toalett Kantinekjøkken, Rekvisitalager Kantinekjøkken, Tilpasning arbeidslivstrening Kantinekjøkken, Garderobe ansatte Gangareal, Kantinekjøkken Spiseareal (glassgård opsjon) Spiseareal, For 350 personer Varemottak og renhold (i eksisterende bygg) Kantinekjøkken, Varemottak kjøl Kantinekjøkken, Varemottak utpakking Kantinekjøkken, Renholdsrom Bibliotek 01 - Hovedrom 02 - Kontor 03 - Magasin 04 - Andre rom C04 - Utdanningsprogram for studiespesialisering, ST 01 - VG1-sone, ST 02 - VG2-sone, ST 03 - Sone for VG3-ST og Påbygg C10 - Utdanningsprogram for helseog oppvekstfag, HO 01 - Teorirom, HO 02 - Praksis-/yrkeslæringsrom, HO 03 - Elevgarderober, HO Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 49

136 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs C12 - Utdanningsprogram for Naturbruk (Byggetrinn 1) 01 - Teoriromssone, NA (i eksisterende bygg) Teorirom, NA Grupperom, NA Elevskap Elevskap og toalett (i eksisterende bygg) C15 - Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, TIP (Byggetrinn 1) 01 - Teoriromssone, TIP (nybygg) Grupperom, TIP Teorirom, TIP Teorirom, TIP Toalett Toalett, RWC Printerrom Vrimleområde Elevskap Simulatorrom, TIP Verkstedssone, TIP (nybygg) Verkstedområde Verksted for overflatebehandling, TIP Sveiseområde Sliperom, TIP Verkstedområde Verkstedskontor, TIP Lager - Verkstedsområde Lager - Verkstedsområde Verkstedområde Verktøyareal Område for dreiebenker Kompressorrom, TIP Toalett, TIP Toalett, RWC, TIP Elevgarderober, TIP (nybygg) Elevgarderobe, TIP Toalett RWC, TIP Toalett, TIP Dusjrom, elever, TIP Elevgarderobe, TIP Elevgarderobe, TIP Lærergarderobe, TIP Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 50

137 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs Skyvedørsgarderobe, TIP Elevskap og toalett (nybygg) C16 - Tilrettelagte tilbud, TPO 01 - Base Base 2 C18 - Tekniske rom, bygningens driftsareal (nybygget) 01 - Drift og lager (nytt frittstående bygg) Garasje, drift Renhold (nybygg) Renholdsrom Varemottak og avfallshåndtering (nybygg) Sentralt varemottak Innvendige miljøstasjoner (3 stk?) Innvendig avfallsrom og sorteringsstasjon Tekniske rom Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 51

138 Byggeprogram: K451 Fagerlia vgs VEDLEGG Møre og Romsdal Fylkeskommune: Side: 52

139 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Jostein Wengstad Saksnr Utval Møtedato PN 4/17 Plannemnd for byggjeprosjekt UD 16/17 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Kristiansund videregående skole B09, B08-BT2 Bakgrunn I sak T den , vart det i fylkestinget gjort slikt samrøystes vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner framlagt utviklingsplan datert april 2011 som grunnlag for vidare opprustingsarbeid/nybygg ved Kristiansund vgs. 2. Fylkestinget gir plannemnda fullmakt til å godkjenne nødvendige mindre revideringar av utviklingsplanen, med basis i endringar i tilbodsstrukturen. Plannemnda får fullmakt til å godkjenne skisseprosjekt/forprosjekt for opprustingstiltak, inkludert bygg 10 og bygg 04, i samsvar med gjeldande plan. 3. Fylkestinget ber om ei raskast mogleg framdrift av det totale utviklingsprosjektet for Kristiansund vgs. Fylkestinget vedtok i samband økonomiplansaka (T-79/16) investeringar til nytt bygg 9 frå Til saman er det lagt inn 20 millionar kroner i åra 2019 og Med normal framdrift i prosjektet vil riving av eksisterande bygg kunne skje rundt årsskiftet 2020/2021. Arbeidstilsynet hadde hausten 2015 tilsyn på skolen med særskilt fokus på bygg B09. Det vart mellom anna gitt pålegg om inneklimakartlegging og risikovurdering. Tilstandsvurdering bygg 09 B09 er gjennom tilstandsvurdering klassifisert som C-bygg, dvs. at det skal takast ut av bruk. Det skal erstattast med nybygg som skal innehalde fellesfunksjonar som kantine og bibliotek med meir. Bygg B09 har i dag svært store manglar og det vil vere kostbart å halde det i drift fram til nytt bygg står ferdig. Med tanke på å kunne bruke bygget heilt eller delvis i ein kortare periode, vart det bestilt ein miljørapport frå Mycoteam i desember Denne vart levert i januar 2017 og viser at det er fleire klasserom i bygget som er angripe av muggsopp og har fuktskader. I samband med sanering av råte vil det vere, jamfør funn av fuktskadar, knytt stor uvisse i høve til andre problem som kan avdekkast.

140 Bygningsmessige tiltak Alt bygningsmateriale som i Mycoteam-rapporten er skildra som angrepet av sopp eller fuktskade/råte må sanerast. Taktekking I tillegg til dette må tekkinga på heile taket skiftast, då det er i svært dårleg forfatning med sprekker og hol fleire stader. Ventilasjon Ventilasjonskanalane er frå da bygget vart bygd i 1972 og er svært underdimensjonert. Det er laga ein plan for utbetring ved å skifte ut alle tilførselskanalane. Sjølve aggregatet vart skifta for ca. 12 år sidan og har god kapasitet. Radon Frå før er det kjent at radon er eit stort problem i dette området. Bygg B09 har forhøgde verdiar og driftskostnadane ved at ventilasjonen må gå døgnkontinuerlig er høge. Dette fører også til at det er utfordrande å halde varmen i huset. Total kostnad Kostnaden for alle desse tiltaka er av administrasjonen vurdert til å vere kring 8 millionar kroner. I tillegg kjem uvissa om det blir avdekt meir sopp og fuktskade/råte i samband med sanering av dei kjende problema. Mellombelse lokalar For å huse dei funksjonane som i dag er i bygg B09 må mellombelse lokalar etablerast når nybygginga startar. Det er henta inn pris frå rammeleverandør på ei slik løysing. Denne viser ein kostnad på 9,8 millionar kroner, noko som er nært opp til kostnaden for naudsynt flikking på eksisterande bygg B09. Å etablere desse lokala allereie i dag vil spare fylkeskommunen for store unødvendige kostnadar med å prøve å halde drift i bygget i knappe fire år. Om brakkene blir ståande på Kristiansund vgs i ti år er restverdien forsiktig vurdert til om lag 3 mill. kroner. Ei løysing der det mellombelse bygget blir sett opp i år vil gje Kristiansund vgs større fleksibilitet i høve til framdrift for fullføring av nybygget. Det mellombelse bygget er tenkt løyst ved at det som i dag er bygg B14 blir rive. Dette er gamle brakker som vart tekne ut av bruk for 10 år sidan. På dei gamle fundamenta som delvis kan brukast opp igjen, blir nye modular etter romprogram frå skolen, montert. Infrastruktur blir behalden slik den er i dag. Høgskolesenter Det er i Kristiansund starta utgreiing for etablering av eit høgskolesenter. I debatten kring dette senteret er det foreslått å samlokalisere fagskolen. Denne er i dag lokalisert ved Kristiansund vgs som ein del av skolen. Ei flytting av fagskolen til meir sentrumsnær plassering vil frigjere betydelege areal. I så tilfelle må utviklingsplanen reviderast og dei ledige areala må byggast om til naudsynte behov. Sannsynlegvis blir det da ikkje behov for meir nybygg ved Kristiansund vgs. Ei etablering av mellombelse lokalar ved Kristiansund vgs vil gje større rom for å vere fleksibel i høve til framdrifta på det nye bygg B09 på Kristiansund vgs.

141 Andre prosjekt i investeringsplanen I investeringsplanen for 2017 er det samla løyvd 339 millionar kroner til vidaregåande skolar. Prosjekta Fræna vgs og Ålesund vgs (sørsida) har begge ei framdrift som betyr at budsjettramma for inneverande år vil kunne reduserast. Reduksjonen er i dag stipulert til samla kring 10 millionar kroner. Vurdering Sjølv om tiltaka som er skissert i eksisterande bygg for B09 blir gjennomført er det framleis uvisst om det er tilstrekkeleg til å kunne lukke pålegga frå Arbeidstilsynet. Fylkesrådmannen meiner difor at det er økonomisk svært fornuftig å framskynde etablering av mellombelse lokale på Kristiansund vgs for å sikre brukarane tilfredsstillande lokale i høve til helse, miljø og tryggleik. Kostnadane blir dekt ved å framskunde byggeprosjektet Kristiansund vgs i økonomiplanen frå 2019 og 2020 samtidig som tilsvarande kostnadar til Fræna vgs og Ålesund vgs blir skyvd utover i investeringsplanen. Forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner at budsjett for 2017 blir endra slik at Kristiansund vgs får tilført 10 mill. inkl. mva. for etablering av erstatningslokaler for B09 alt i år. Kostnadane blir dekt ved å redusere investeringsramma i 2017 til Fræna og Ålesund vgs. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkestinget godkjenner at budsjett for 2017 blir endra slik at Kristiansund vgs får tilført 10 mill. inkl. mva. for etablering av erstatningslokaler for B09 alt i år. Kostnadane blir dekt ved å redusere investeringsramma i 2017 til Fræna og Ålesund vgs. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

142 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Line Thorvik Thue Saksnr Utval Møtedato UP 7/17 Ungdomspanelet PN 5/17 Plannemnd for byggjeprosjekt RN 21/17 Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding UD 17/17 Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Energi og klimatiltak i fylkeskommunale bygg Bakgrunn Regional delplan for klima og energi vart vedtatt i fylkestinget juni 2015 i sak T-24/15. I saka vart det skissa to hovudtilnærmingar for å oppnå utsleppsreduksjonar i byggesektoren; energieffektivisering og konverteringstiltak. Målet for Møre og Romsdal er å redusere klimautsleppa med meir enn 10 prosent innan 2020 i forhold til utsleppa i Fylkeskommunen har allereie oppnådd målet for energieffektivisering for dei fylkeskommunale bygningane. Sett i samband med erfaringane frå mellom anna Romsdal vgs ønsker fylkesrådmannen med denne saka å ha ei offensiv haldning til klimautfordringane og fremje nye mål og tiltak i høve til både framtidige byggeprosjekt og dagleg drift. I tillegg til regional delplan er det også tatt omsyn til føringar i andre avtalar og vedtak. Noreg skal, basert på Parisavtalen frå 4. november 2016, kutte klimagassutsleppa med minst 40 prosent innan 2030 samanlikna med Noreg skal også vere karbonnøytralt innan Stortingsmelding 28 ( ) (STM 28) har som visjon Betre bygg for eit betre samfunn med hovudmåla godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg. Nærare 40 prosent av den stasjonære energibruken i Noreg blir i dag brukt i bygg. STM 28 peikar på at ein rekke studiar viser eit stort potensial for energieffektivisering i bygg, og det blir venta at energikrava kjem til å bli skjerpa i byggteknisk forskrift (TEK) i framtida. Det pekast også på at klimautslepp skjer gjennom heile levetida til bygget og at det er viktig å sjå på klimapåverknad ved ulike løysingar. Det auka fokuset på klimapåverknad har gitt ein auke i miljøsertifisering av bygg. BREEAM-NOR er døme på eit miljøsertifiseringsverktøy som skal bidra til auka bærekraft og kvalitet i norske bygg.

143 Parisavtalen betyr eit auka fokus på reduksjon av klimautslepp, og som ein stor aktør i fylket er det viktig at Møre og Romsdal fylkeskommune har fokus på reduksjon av klimautslepp. Hovudføremålet med saka er å fastsette korleis vi skal følje opp vår eigen klimaplan og sentrale retningslinjer innanfor ei fornuftig økonomisk ramme. Dagens energiforbruk og oppvarmingskjelder I 2016 var energiforbruket til skolebygga på 25,4 GWh (ca. 18 prosent av totalen kjem frå fjernvarme) noko som betyr ein reduksjon på 18,2 prosent i høve til energibruken i prosent av reduksjonen kjem frå nedlegging av 2 skolar, medan den resterande reduksjonen kjem av energieffektivisering og konverteringstiltak. Konvertering til fjernvarme med fyring av biomaterial reduserer ikkje antal kwh som trengs til oppvarming av bygget, men gir likevel ein reduksjon i CO2 utsleppet da fyring av biomaterial er CO2 nøytralt. Konvertering til varmepumpe gir ein reduksjon i talet på kwh som går med til å varme opp bygget noko som igjen fører til CO2 reduksjon. Rehabilitering av gamle bygg, og konvertering til fornybar energi er nokre av dei tiltaka som allereie er gjennomført for å redusere klimautsleppa frå skulebygga. Fleire av tiltaka har blitt gjennomført med midlar frå sal av overskotskonsesjonskraft. Større vasskraftverk har plikt til å levere ein del av krafta som blir produsert til kommunen der kraftutbygginga er gjennomført. Retten til konsesjonskraft er avgrensa til kommunen sitt behov til den alminnelige elektrisitetsforsyninga. Overskytande kraft blir tildelt fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde i 2016 eit budsjett på ca. 5 mill. kroner for gjennomføring av enøk-tiltak. Fylkeskommunen har i dag åtte skolar som bruker fjernvarme eller varmepumpe som hovudoppvarmingskjelde. I tillegg brukar to skolar varmepumpe til delar av oppvarminga. Ni skolar har i dag fortsatt oljekjel som blir brukt til spiss- og reservelast. Målet er å fase ut bruk av fossilt brensel i fylkeskommunen sin bygningsmasse innan utgangen av Ei oversikt over forbruket for 2016 er å finne som vedlegg til saka. Massivtre Nybygget på Romsdal videregående skole er eit forbilde i høve til STM 28. Nybygget på ca m 2 er bygd i massivtre som er rekna som eit fornybart byggematerial med gode miljøeigenskapa. Trematerialar har lang levetid og er med på å motverke drivhuseffekten gjennom direkte karbonlagring og substitusjon av materialar med høgt CO2-utslipp. Det er også forventa at trematerialet skal medverke til eit godt inneklima. Undersøkingar gjennomført av Universitetet for Miljø og Biovitenskap viser at dersom 1 m 3 tre blir brukt i staden for stål/betong blir CO2-utsleppa redusert med ca. 0,2-2,1 tonn i høve til betong og 0,2-0,5 tonn i høve til stål. I tillegg bindast det 0,9 tonn CO2 per 1 m 3 trelast brukt i bygget. Dette betyr til saman ca tonn CO2 reduksjon grunna bruk av massivtre i nybygget på Romsdal vgs (ca. 50 prosent reduksjon). I tillegg fører valet av teknologi til ein reduksjon i CO2 på ca. 30 prosent. Det er viktig at kunnskapen frå prosjektet på Romsdal vgs også blir brukt på framtidige

144 prosjekt. Eit auka fokus på utslipp av CO2 er bra for miljøet, og i mange tilfelle økonomisk lønnsamt. Nye straum- og oppvarmingskjelder For å redusere klimautsleppa kan fylkeskommunen velje fornybare energikjelder som for eksempel fjernvarme, bergvarme og solceller. Skal ein skole bruke fjernvarme krev det at fylkeskommunen sjølv tar kostnaden ved å kople skolen på anlegget på sekundærsida av vekslaren. Ved bruk av fjernvarme kan fylkeskommunen redusere kostnaden for drift av eige fyrrom. Elkjelar og oljekjelar kan fasast ut. Det skal heller ikkje vere behov for eigen spisslast ref. Atlanten vgs, Borgund vgs, Fagerlia vgs og Ålesund vgs. I nokre tilfelle har vi valt å la oljekjel eller elkjel stå i backup. Det er sjeldan dei blir brukt, og kunne med fordel vore tatt vekk. I tilfelle må fjernvarmeleverandør garantere for drift. Fjernvarme har ein fastpris, noko som gjer av fylkeskommunen ikkje blir påverka av svingingar i straumprisane, men samstundes får fylkeskommunen ikkje dra nytte av dagens låge straumpris. Ved konvertering til bergvarme betyr det ein investeringskostnad for å bore brønnar og installere varmepumper. Skolen vil da ha eigne brønnar og varmepumpar. Bruk av bergvarme vil føre til ein reduksjon i årleg energiforbruk på ca. 60 prosent. Den reduserte energikostnaden vil dekke inn investeringskostnaden ved anlegget innan 7-10 år. Dette er vesentleg kortare enn levetida på anlegget som blir rekna å vere 20 år. Fylkeskommunen kan også bruke solceller til straumproduksjon. Solcelle er i dag lite utbredt som straumkjelde i Noreg, men i Tyskland står solenergi for ca. 7 prosent av det totale straumforbruket. I Tyskland blir det produsert 623 W/innbyggar medan i Noreg er talet berre 9 W/innbyggar dette sjølv om Noreg gjennomsnittlig har like god solinnstråling som Tyskland.

145 Nullhus og plusshus Massivtre og nye tekniske løysingar betyr eit stadig mindre behov for energi i nye bygg. Dei nye løysingane visar seg å vere både bra for klimaet og å vere økonomisk lønsame. Med ei slik utvikling burde nullhus og plusshus bli vurdert ved alle nye byggeprosjekt i høve til kost/nytte. Eit nullhus skal produsere like mykje energi som det totalt har behov for per år. Blir varmepumpe installert er energien nødvendig til oppvarming av bygget kraftig redusert, og solcellepanel og solfangarar kan produsere den straumen som trengs for å drifte varmepumpa og forsyne bygget med lys etc. For å bli rekna som eit nullhus skal det også vere karbonnøytralt når det gjeld utslepp frå materiale, riving og byggeprosessen. For å bli rekna som eit plusshus må bygget skape meir energi gjennom si levetid enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget. Bygget må da produsere meir energi ved hjelp av solfangarar, solceller, varmepumper, vindmøller etc. enn bygget treng til oppvarming, varmtvatn, elektrisk utstyr og belysning totalt over året. Økonomisk vurdering Det er i regional delplan for klima og energi skissa to hovudtilnærmingar for å oppnå utslippsreduksjon i byggesektoren; energi og konverteringstiltak. Energi- effektiviseringstiltak er i mange tilfelle lønsame, mens konverteringstiltak er noko meir kostbare. Ved val av riktig løysing kan konverteringstiltak vere både økonomisk lønnsamt, og bra for miljøet. For ein skole på ca m 2 og med eit årleg forbruk på ca kwh kan det lønne seg å konvertere frå bruk av elkjel som hovudoppvarmingskjelde.

146 Konvertering til fjernvarme betyr ein investeringskostnad på 0,8 mill. kroner, ein årlig kostnad ved å nytte spiss- og reservelast på 0,1 mill. kroner og ein fastpris på øre/kwh. Bergvarme medfører ein investeringskostnad på 2,0 mill. kroner, årlig kostnad for service avtale på kr (frå år 8) og ein gjennomsnittlig kostpris på straum på 1kr/kWh (1 kwh straum gir ca. 3 kwh varme). Sjølv om fjernvarme er rimeligare enn bruk av elkjel når fastprisen er så låg som 70 øre vil det vere mykje rimelegare for fylkeskommunen å gå for bergvarmeløysningen. Med bygg som i framtida brukar mindre og mindre energi til oppvarming vil også drifta av fjernvarme som energikjelde vere økonomisk usikkert. Dette er også nemnt i Stortingsmelding 28. Bergvarme er ei sikker løysing da anlegget vil fungere sjølv om ein av modulane som anlegget er bygd opp av skulle slutte å verke. Anlegget har også ein garanti på 7 år. Installerer man bergvarme vil fylkeskommunen få ein reduksjon i driftskostnadar frå dag ein. For bergvarme er også distribusjonen av varme kortreist noko som er bra for miljøet. Bergvarme vil derfor vere den beste løysinga for fylkeskommunen både økonomisk og i høve til miljøet. Val av materiale kan også vere med på å redusere klimautsleppa, og på same tid vere økonomisk lønsamt. Massivtre synes å vere prismessig gunstig jo større energikrava til bygget er. Ser ein på prosjektet på Romsdal vgs synes også massivtre å redusere byggetida vesentleg, noko som også vil vere med på å redusere den totale kostnaden. Tiltakspakke for fylkeskommunen si bygningsmasse 1. Fylkeskommunen skal redusere energiforbruket i sin bygningsmasse med 25 prosent (om lag 7,8 GWh) innan 2020 i høve til energibruken i Fylkeskommunen skal innan 2020 fase ut fossilt brensel i sin bygningsmasse. 3. I nye bygg skal minst 60 prosent av varmebehovet dekkes av annen kjelde enn elektrisitet. 4. Nye bygg skal primært byggast i massivtre. 5. Ved nybygg og vedlikehald av varmeanlegg skal fylkeskommunen primært bruke grunnvarme som energikjelde.

147 6. Ved nybygg bør minimumskravet vere nær nullenergi, plusshus skal vurderast i høve til kost/nytte. 7. I alle nye bygg og rehabiliteringar skal solvarme og solcelle vurderast.

148 Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek tiltakspakken lagt frem i saka. Behandling i Ungdomspanelet Bygg og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan la fram saka for ungdomspanelet. Etter diskusjon så la ungdomspanelet fram eit tillegg til forslag til vedtak. «Ungdomspanelet i Møre og Romsdal støtter alle punkta som er lagt fram i tiltakspakken for energi- og klimatiltak i fylkeskommunale bygg. Ungdomspanelet ønskjer også å utfordre Møre og Romsdal fylkeskommune til å auke målet om innsparing av energi og klima i fylkeskommunale bygg til 40%, i staden for dagens foreslåtte 25%. Ungdomspanelet ønskjer også å be om utgreiing om kor Møre og Romsdal fylkeskommune ligg an når det gjeld klima- og energimåla frå Paris-avtalen i 2016.» Samrøystes vedtak i ungdomspanelet Ungdomspanelet i Møre og Romsdal støtter alle punkta som er lagt fram i tiltakspakken for energi- og klimatiltak i fylkeskommunale bygg. Ungdomspanelet ønskjer også å utfordre Møre og Romsdal fylkeskommune til å auke målet om innsparing av energi og klima i fylkeskommunale bygg til 40%, i staden for dagens foreslåtte 25%. Ungdomspanelet ønskjer også å be om utgreiing om kor Møre og Romsdal fylkeskommune ligg an når det gjeld klima- og energimåla frå Paris-avtalen i Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkestinget vedtek tiltakspakken lagt frem i saka. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Fylkestinget vedtek tiltakspakken lagt frem i saka. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

149 Vedlegg 1 Energiforbruk videregåande skolar 2016 Per Olaf Brækkan byggje- og vedlikehaldssjef

150 Energiforbruk vidaregåande skolar 2016 Skole Olje liter Eletrisitet kwh Fjernvarme kwh Sum kwh kwh/m2 BTA Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs SUM

151 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato SA 23/17 Samferdselsutvalet RN 11/17 Regional- og næringsutvalet UD 18/17 Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Kultur- og folkehelseutvalet Fylkestinget Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal Bakgrunn Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor var til handsaming i fylkesutvalet i november 2016, jf sak U135/16. Utvalet gjorde følgjande vedtak: «Fylkesutvalet ønskjer å få saka attende med 1. Ein klarere innovasjonsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune sin eigen organisasjon. 2. Betre konkretisering av dei prioriterte satsingane i kapittel 2.» Strategiarbeidet Forankring i behov hos aktørane har vore viktig i arbeidet med utforming av strategien. Dette er viktig for eigarskap og oppfølginga av strategien. Prosjektgruppa blei difor sett saman av representantar frå kommunane, KS, fylkesmannen, helseføretaket, forskingsrådet, fylkeskommunen og høgskulane. Styringsgruppa for strategien er KS sitt rådmannsutval i Møre og Romsdal. Kommunane i Kristiansund, Molde, Rauma, Nordal og Ålesund vart intervjua om utfordringsbilete og i juni 2016 vart det arrangert ein workshop der 16 kommunar deltok saman med forskingsmiljø og verkmiddelapparatet. Intervjua med kommunane og workshopen utgjer det viktigaste kunnskapsgrunnlaget for å få fram status, behov og moglegheiter som grunnlag for satsingane i strategien. Innovasjonsavdelinga i KS har gitt nyttige innspel. I tillegg har arbeidet støtta seg på relevant forskings- og utgreiingsarbeid. Utkast til strategi vart sendt på ei kort høyring i september 2016, og prosjektgruppa arrangerte eit høyringsseminar, der direktøren for strategi og utvikling i Bærum kommune og fagansvarleg for innovasjonsskolen på Sunnmøre var invitert til å gi sine vurderingar av strategiutkastet. Høgskulane/NTNU Ålesund, partnarskap for verdiskaping og rådmannsutvalet var og inviterte til høyringsseminaret.

152 Fylkeskommunen har i tillegg gjennomført ein workshop for alle avdelingar i sentraladministrasjonen og følgt dette opp med eigne møter i avdelingane. Hovudfokuset var utfordringane knytt til behov for samordning og open innovasjon som arbeidsform. Oppfølging av strategien Satsingane i strategien skal byggje opp om eit overordna mål. Satsingsområda som er valt ut skal svare på utfordringane, som hindrar innovasjonsarbeidet i kommunal sektor, og utnytte moglegheitene for innovasjon. Samla skal satsingane bidra til å utvikle den kommunale verksemda. Det er sju satsingsområde i strategien som fylkeskommunen og kommunane må rette innsatsen mot for å styrke innovasjonskapasiteten i kommunal sektor. Fylkeskommunen vil ha det overordna ansvaret for å sette i gang aktivitetar og tiltak som bidrar til å nå målet for strategien. I det nye utkastet til strategi er fylkeskommunen si rolle tydeleggjort i satsingane og konkretisert i tiltak og aktivitetar i eit eige avsnitt. Det er lagt til ein tabell som syner kva partnarskapet kan forplikte seg til på eit overordna nivå. Satsingane skal implementerast gjennom tiltak som bidrar til å auke innovasjonskapasiteten i kommunane og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for å kople aktørane i innovasjonssystema tettare saman og legge til rette for forsking og innovasjon i oppgåveløysinga. Dette omfattar både fylkeskommunen sine driftsoppgåver og rolla som samfunnsutviklar. Eksempelvis kan fylkeskommunen gje viktige bidrag som innovativ innkjøpar. Vidare er strategien førande for fylkeskommunen sitt arbeidd i Regionalt forskingsfond Midt Norge, Innovasjon Norge og Norges forskingsråd. Fylkesmannen vil innrette sine skjønnsmidlar i tråd med strategien innanfor sitt handlingsrom og stiller sterkare krav om samarbeid mellom kommunar. Samanheng med FoI-strategi for næringslivet. Det er eit mål å få til betre samspel mellom offentleg og privat sektor. Saman med FoI-strategien for næringslivet gir dei to strategiane eit bilete av kva utfordringar og moglegheiter vi må prioritere å finne løysingar på. Fylkeskommunen vil gjennom handlingsprogramma for Fylkesplan sørge for ei koordinert oppfølging av dei to FoI-strategiane, og slik sjå desse i samanheng. Økonomiske verknader Kostnader knytt til konkrete tiltak i strategien må leggast fram til politisk handsaming. Eventuelle forslag til større satsingar må vurderast i samband med økonomiplanen. Strategien vil vere førande for fylkeskommunen si innretning av utviklingsmidlar.

153 Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal Strategien skal vere førande for fylkeskommunen si gjennomføring av fylkesplanen for Samrøystes vedtak i /tilråding frå Samferdselsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal Strategien skal vere førande for fylkeskommunen si gjennomføring av fylkesplanen for Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal Strategien skal vere førande for fylkeskommunen si gjennomføring av fylkesplanen for Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor

154 Utkast FORSKING OG INNOVASJONSSTRATEGI FOR KOMMUNAL SEKTOR I MØRE OG ROMSDAL

155 INNHALD 1 Innleiing Rammer for strategiarbeidet Eigarskap og forankring av strategien Forskings- og innovasjonsstrategi prioriterte satsingar Oppfølging av strategien Status for forsking og innovasjon i kommunesektoren Nasjonale føringar og strategiar for forsking og innovasjon i offentlig sektor Barrierar for danning av ein god innovasjonskultur Liten bruk av FoU-arbeid Samarbeid med næringslivet Samarbeid på tvers av kommunane Samhandling mellom statlege og kommunale tenester Moglegheiter for innovasjon i kommunal sektor Mogleggjerande teknologiar og smarte samfunn Kunnskapsoverføring frå næringslivet Sosialt entreprenørskap Tenesteinnovasjon og innbyggarmedverknad Utvikling av lokaldemokrati Internasjonalisering Innovasjon med bakgrunn i kommunereforma Forskings- og innovasjonsutfordringar Tenesteinnovasjon og utvikling av innovasjonskultur Legge til rette for god samfunns- og næringsutvikling Innovasjonssystem for offentleg sektor Vedlegg AlV Møre og Romsdal Utviklingssentra i Møre og Romsdal Utvikling og validering av risikovurderingsredskap for aggressiv atferd Pasientforløp, organisatorisk innovasjon og brukerinvolvering «Jeg Kan!», innføring av velferdsteknologi til mennesker med en utviklingshemming «Skype» i sykehjem

156 6.7 BEAST Beyond Energy Action Strategies Together: best practices exhange for integrating refugees Massivtre Romsdal vidaregåande skule

157 FORORD 1 Innleiing Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal skal bidra til å auke innovasjonskapasiteten i kommunane og fylkeskommunen. Forskings- og innovasjonsstrategien for næringslivet i Møre og Romsdal blei vedtatt av fylkestinget i juni Bakgrunnen for ein eigen strategiprosess for kommunal sektor er grunngjeven med at det er ein anna logikk i kommunal enn i privat sektor. Kommunane blir styrte etter budsjett og måltal, medan privat sektor ofte blir styrt etter avkasting på investeringar. Det er eit mål å få til betre samspel mellom offentleg og privat sektor. Dei to FoI-strategiane gir eit bilete av kva utfordringar og moglegheiter vi må prioritere å finne løysingar på. Fylkeskommunen vil gjennom Handlingsprogramma for Fylkesplanen , sørge for ei koordinert oppfølging av strategiane, og slik sjå desse i samanheng. 1.1 Rammer for strategiarbeidet Offentleg sektor omfattar både statleg og kommunal verksemd. Berre i kommunal sektor omfattar tenestene mellom område (KOSTRA-rettleiar). Denne strategiplanen avgrensar seg til innovasjon i kommunal sektor, dvs. verksemd som blir utført i og for kommunane og fylkeskommunen i Møre og Romsdal. Forutan kommunane sjølve, bidrar også private aktørar i den kommunale tenesteytinga, gjennom å levere varer og utføre tenester på bestilling. Samspelet med helseføretak, statlege etatar, frivillige organisasjonar og brukarane er også ein del av dette bildet. Kommunesektoren har i utgangspunktet fire roller som det er aktuelt å kople til innovasjonsprosessar:. Tenesteytar av gode og effektive kommunale tenester Tingar og kjøper av varer og tenester Legge til rette for utvikling av gode samfunn Utvikling av lokaldemokratiet Offentleg sektor er omfattande og samansett. FoI-strategien tek utgangspunkt i dei viktigaste utfordringane, og korleis ein kan løyse dei i Møre og Romsdal. Kapitel 3 samanfattar utfordringane som har komme fram i strategiprosessen. I kapitel 4 har vi sett på moglegheiter for innovasjon i kommunal sektor. Kapitel 5 synleggjer forskings- og innovasjons utfordringane som satsingane i kapitel 2 er eit svar på. 1.2 Eigarskap og forankring av strategien Strategien er forankra i fylkeskommunen og kommunane ved rådmannsutvalet som styringsgruppe, og gjennom politisk behandling i hovudutval, fylkesutvalet og fylkestinget. I 4

158 juni 2016 blei det gjennomført ein workshop der alle kommunane i fylket var inviterte til å delta, i tillegg til forskingsinstitusjonar, helseføretaket og NAV. Det er og gjennomført møter med fem utvalde kommunar i forkant av workshopen. Utkast til strategi blei og sendt på høyring til kommunane, partnarskap for verdiskaping, samt NTNU i Ålesund og høgskulane i Volda og Molde. Strategien blir førande for fylkeskommunen sitt arbeidd retta mot Regionalt forskingsfond Midt Norge, innretning på verkemidla til fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Norges forskingsråd, i tillegg til Fylkesmannen sin bruk av skjønnsmidlane. 5

159 2 Forskings- og innovasjonsstrategi prioriterte satsingar Mål: Styrke innovasjonskapasiteten i kommunal sektor Ein skal styrke innovasjonskapasiteten, gjennom å skape eit forpliktande partnarskap med næringsliv, akademia og andre offentlege og private aktørar. Partnarskapet skal bidra til å realisere utvikling og verdiskaping som styrker Møre og Romsdal som region. For å oppfylle målet er det identifisert nokre prioriterte satsingar for dei neste fire åra. Desse skal gjere kommunane og fylkeskommunen i betre stand til å møte utfordringane og gripe moglegheitene. Fylkeskommunen har gjennom si samfunnsutviklingsrolle eit ansvar for å vere pådrivar, initiativtakar og setje i verk satsingane i strategien. Inngå forpliktande partnarskap med akademia, næringsliv og andre kommunar og aktørar Forskingsbasert og systematisk innovasjon er stadig oftare nødvendig for å løyse dei særskilte utfordringane som kommunesektoren møter. Når kommunar, næringsliv og akademia går saman i innovasjonsprosessar og prosjekt, kan ein auke ressursinnsatsen, og vere fleire som deler erfaringar undervegs i prosessen frå start til gjennomføring. Samarbeid på tvers av tradisjonelle fag og sektorinndelingar kan skape eit innovasjonssystem der samskaping mellom aktørane står sentralt. Samarbeidet kan skje regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Fylkeskommunen vil ta eit overordna ansvar for å utvikle møteplassar eller nettverk med eit innhald som er tilpassa utfordringane som skal løysast. Deltaking på dei ulike arenaene vil avhenge av problemstillinga, men likevel slik at dei ulike delane av innovasjonssystemet er representert. I fellesskap skal partnarskapet utvikle ein innovasjons- og iverksetjingskultur som gir lyst, evne og risikovilje til å sette nye idear ut i livet. Partnarskapet må ha eit felles ansvar for å skape resultata. Auke kunnskapsnivået og evna til innovasjon Evna til å utnytte ny teknologi og kunnskap er avgjerande i innovasjonsprosessar. Rekruttering av personar til kommunesektoren som kan bidra i kunnskapsutviklinga og innovasjonsarbeidet, m.a. ved bruk av den offentlege PhD-ordninga. Dette vil bidra til å auke absorpsjonskapasiteten og evna til å samspele med akademia og andre kunnskapsaktørar. Det same gjeld praksisnære utdanningsløp og kurs ved dei regionale utdanningsinstitusjonane som forsyner regionen med etterspurd arbeidskraft i kommunar og tilhøyrande verksemder. Kunnskap om innovasjonsleiing står sentralt i utvikling av innovasjonskultur. Fylkeskommunen vil vere pådrivar gjennom å utvikle partnarskapet med kunnskapsog forskingsmiljøa. 6

160 Universitets- og høgskulesektoren (UH) legg til rette for å auke innovasjonsevna gjennom å utvikle studietilbod som er tilrettelagt for praksis, og gjennom delte stillingar der ein brukar ny kunnskap til utvikling av praksis. NTNU i Ålesund, høgskulane i Volda og Molde og Campus Kristiansund er viktige aktørar for å utvikle regionale arenaer, møteplasser eller nettverk for erfaringsdeling og kunnskapsoverføring. Utvikling av den kommunale helsetenesta kan også skje gjennom overføring av forsking og kunnskapsutvikling som skjer i spesialisthelsetenesta. Helseføretaket kan bidra med slik kunnskapsoverføring gjennom konkrete samarbeidsprosjekt. Styrke FoU-miljøa retta mot kommunesektoren Det er viktig at forsking- og utdanningsmiljøa i regionen samarbeider med kommunesektoren om innovasjon. Dette handlar om at fagmiljøa har den kunnskapen som trengs i kombinasjon med nærleik og kjennskap til kommunane. God og praksisnær kunnskap vil gje betre kommunikasjon og forståing mellom aktørane og bidra til finne nye løysingar, eller endra praksis. Det trengs auka forskingskapasitet i form av fleire kunnskapsmedarbeidarar, og meir forskingsinfrastruktur ved fagmiljøa som kommunane og fylkeskommunen kan dra nytte av. Fylkeskommunen vil legge til rette for auka samarbeid mellom UH-sektoren og kommunane. Samarbeid mellom UH-sektoren og kommunane kan initierast gjennom studentoppgåver eller forskingsprosjekt som har som mål å utvikle produkt og tenester. Auka samarbeid mellom kommunane og UH-sektoren vil slik bidra til bygge opp kompetanse og kapasitet i UHsektoren i samsvar med behova i kommunesektoren. Teknologiutvikling saman med næringslivet Møre og Romsdal har ei unik moglegheit til å ta ein nasjonal posisjon innanfor nye mogleggjerande teknologiar. Næringslivet og FoU-miljøa er drivaren i mykje av denne utviklinga. Overføring av kunnskap og teknologi frå bedrifter og andre kommunar, kan vere gode bidrag i innovasjonsarbeidet. Eksempel på slik overførbar teknologi er digitaliseringsløysingar, automatisering og logistikk. Dette er generiske teknologi- og kunnskapsområde som også kommunesektoren kan vere med å utvikle, tilpasse og ta i bruk. Kommunal sektor kan slik bidra til å løfte fram nye løysingar utvikla av næringslivet. Fylkeskommunen skal delta på eigne vegne, men og vere pådrivar og fasilitator av prosessane mellom næringslivet og kommunane. KS har utvikla ulike verktøy for bruk i innovasjonsprosessar og Nasjonalt program for leverandørutvikling har utvikla metodikk som kommunane og fylkeskommunen kan nyttegjere seg av. KS vil bidra til innovasjonsprosessar gjennom konkrete samarbeidsprosjekt mellom kommunar som har felles utfordringar, og ønskjer slik å bidra til at kommunane i større grad nyttegjer seg desse verktøya. 7

161 Styrke omdømme og attraktiviteten til regionen Regionen må stå fram som attraktiv for eigne innbyggjarar, bedrifter, potensielle tilflyttarar, investorar og nasjonale myndigheiter. Evna til å legge til rette for utvikling av gode, berekraftige, smarte samfunn med ulike og varierte tilbod for folk og bedrifter, er avgjerande for trivsel og utvikling i enkeltkommunar og i regionen som heilskap. Det handlar mellom anna om å synleggjere regionen sine urbane kvalitetar, kunnskapsintensive miljø og bedrifter og trekke til seg og behalde talent og bedrifter. Fylkeskommunen sine satsingar på området skal styrkast gjennom betre samordning internt og gjennom eit auka samarbeid med kommunar, næringsliv, forskingsinstitusjonar og andre aktuelle aktørar. Forenkle og samordne virkemiddelapparatet Ein må søke å samordne og forenkle dei ulike verkemidlane for offentleg sektor både regionalt og nasjonalt, slik at det blir enklare å sette i verk innovasjonsprosessar, og at effekten av innsatsen aukar. Verkemiddelapparatet bidrar til å kople innovasjonssystemet saman. Gjennom å etablere nye møteplassar og arenaer, eller fornye dei eksisterande, kan ein betre samhandlinga mellom dei ulike verkemiddelaktørane. Fylkeskommunen vil styrke si utviklingsrolle og innovasjonsstøtte til kommunesektoren gjennom eit koordinert samarbeid med verkemidelaktørane. Verkemiddelaktørane vil gjennom samarbeid og kunnskapsutveksling tilpasse verkemidla for å gje betre effektar for brukarane. Internasjonalisering og pilotprosjekt Offentlege og private aktørar er påverka av internasjonal utvikling og trendar. Kommunal sektor må ta del i denne utviklinga. Saman med næringslivet, forskings- og utdanningsinstitusjonane blir det etablert nye kontaktar og nettverk. Stimulering av internasjonalt samarbeid bidrar slik til utvikling av offentlege tenester, skapar nye moglegheiter for forskingsmiljøa, næringslivet og for regional utvikling. Dei ulike verkemiddelaktørane har verkemidlar som skal bidra til å bygge internasjonale nettverk og finansiering av forskings- og innovasjonsprosjekt. Fylkeskommunen vil legge til rette for nettverksdeltaking og eit eller fleire pilotprosjekt der kommunesektoren i Møre og Romsdal er i front i kunnskapsutvikling og innovasjon. 8

162 2.1 Oppfølging av strategien. Satsingane skal setjast i verk gjennom tiltak som bidrar til å auke innovasjonskapasiteten i kommunane og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for å kople aktørane i innovasjonssystema tettare saman og legge til rette for forsking og innovasjon i oppgåveløysinga. Dette gjeld både i fylkeskommunen sine eigne driftsoppgåver og i rolla som samfunnsutviklar. Verktøya som skal utviklast må tilpassast behova og aktørane som skal samarbeide om å løyse ulike oppgåver eller utfordringar. Utvikling av møteplassar og arenaer for læring og kunnskapsdeling vil ha hovudfokus. Nye samarbeidsformer mellom kommunane, fylkeskommunen, UH-institusjonar, helseføretak, næringsliv, politikarar og innbyggjarar/brukarar skal utviklast. Fylkeskommunen vil ha det overordna ansvaret, medan KS ønskjer å bidra med fagleg innhald og koordinering mot eigne aktivitetar og initiativ. Fylkeskommunen skal implementere satsingane gjennom endringar i arbeidsformer og konkrete tiltak. Dette vil vere både interne prosessar og eksternt retta initiativ. Eksternt retta initiativ: Fylkeskommunen har starta eit arbeid for å utvikle samarbeidet med partnarskapa. Målet med arbeidet er å skape forpliktande samarbeid mellom partane og etablere møteplassar som er betre tilpassa oppgåvene som partane skal løyse. Satsingane i strategien vil vere førande for det det vidare arbeidet med utvikling av partnarskapet. 9