Forhandlingsgruppa. Hva vil vi bli? Oslo, 29. august 2012

Transkript

1 1 Oslo, 29. august Hva vil vi bli? DNT og IOGT har en 150-årig stolt historie å se tilbake på. Vi vet hva vi har vært. Nå er spørsmålet: Hva vil vi bli? Vi er fem som har fått i oppdrag å tenke høyt om framtida for IOGT og DNT. Med denne rapporten inviterer vi DNTere, IOGTere og organisasjonenes nære venner til framtidsdebatt: Hva ønsker vi at DNT og IOGT skal være om ti og tjue år? Vi har ikke funnet svaret, men vi legger fram noen forslag til diskusjon. Forslagene følges av noen notater med bakgrunnsstoff. Styrene i DNT og IOGT inviterer sine respektive medlemmer og avdelinger til å komme med synspunkter på denne rapporten, spesielt forslagene til hva som skal være samfunnsutfordringene våre i årene som kommer (se pkt 2 på neste side og videre fra side 3). Send innspill til DNT: dnt@dnt.no eller via hjemmesidene: IOGT: iogt@iogt.no eller via hjemmesidene 1. Mandatet Styrene i DNT og IOGT vedtok hver for seg å gå inn i en forhandlingsgruppe for å utrede forutsetningene for et nærmere samarbeid og eventuelt en sammenslåing mellom organisasjonene. Begge organisasjoner oppnevnte sin leder og generalsekretær til gruppa: Kjell Knutsen og Harald Dyrkorn fra DNT og Helge J. Kolstad og Hanne Cecilie Widnes fra IOGT. Dag Endal ble bedt om å være det femte medlemmet i gruppa, fungere som leder og være ansvarlig for å føre sluttrapporten i pennen. Jan Tore Evensen har vært referent fra møtene i forhandlingsgruppa. På sitt første møte den 27. januar bestemte gruppa å presisere sitt mandat slik fram til mai : 1. Utrede våre organisasjoners situasjon i dagens samfunn. I denne sammenheng tenker vi på organisasjonene i IOGT/DNT-familien. 2. Hvilke hovedutfordringer og muligheter har vi i et tiårsperspektiv? 3. Hva må gjøres for å oppnå hva vi ønsker? Side 1

2 Samtidig vedtok gruppa å legge opp arbeidet i to etapper: Første etappe skulle være å legge fram en utredning om organisasjonenes samfunnsoppdrag våren (dette dokumentet). Neste etappe skal vare fram til 1. desember, der gruppa skal anbefale hvilke slutninger en skal trekke av diskusjonen rundt DNT og IOGT sine samfunnsoppdrag. 2. Konklusjoner 1. IOGT og DNT står overfor store utfordringer og identiske utfordringer. Begge organisasjonene ønsker å skaffe seg en større og mer sentral posisjon i samfunnet. Begge har et stort utviklingsarbeid å gjøre for å bygge det apparatet som trengs for å spille en mer betydelig samfunnsrolle. 2. Forhandlingsgruppa mener det går an å finne fram til en felles forståelse av hva som skal være organisasjonenes samfunnsoppdrag. Vi foreslår disse prioriterte oppdragene: DNT/IOGT skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. DNT/IOGT skal drive aktiv markedsføring av det å avstå fra alkohol, skape aksept for et slikt valg og utvikle språk, møteplasser og metoder som gjør at budskapet oppfattes som attraktivt i målgruppene en velger. DNT/IOGT skal ha fokus på voksenrollen og bli en opplevelsesarena for barnefamilier. DNT/IOGT skal drive internasjonalt solidaritetsarbeid med særlig vekt på forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer. DNT/IOGT skal drive forebyggende tiltak i risikosonen for rusproblemer. DNT/IOGT skal hjelpe russkadde tilbake til livet og samfunnet. Disse stikkordene er nærmere forklart i avsnittet «Samfunnsoppdraget for framtida» nedenfor. I tråd med mandatet har ikke forhandlingsgruppa diskutert hvilke organisatoriske grep som må gjøres for å oppfylle samfunnsoppdraget en blir enige om. 3. Oversikten som ligger med denne rapporten (Samfunnsoppdraget det historiske) viser at på svært mange områder har IOGT og DNT hatt samme samfunnsoppdrag siden starten og fram til i dag. Organisasjonene har også hatt en likeartet utvikling når det gjelder posisjon i samfunnet. I dag er situasjonen for de to organisasjonene temmelig lik når en ser på samfunnsoppdrag og posisjon. 4. På noen områder skiller DNT og IOGT seg fra hverandre i historisk utvikling: IOGTfamilien har hatt et stort engasjement innenfor fredsarbeid, utviklingsarbeid og tverrpolitiske aksjoner, noe som DNT ikke har hatt. IOGT betyr i denne sammenhengen i stor grad NGU mer enn Norges Storlosje/IOGT i Norge. DNT har de senere årene hatt et større engasjement på alkoholfri livsstil og avholdsstandpunktet enn IOGT har hatt. 5. IOGT og DNT har i stor grad hatt lik organisatorisk utvikling de siste to-tre tiårene; nedgang i medlemstall, sterk økning i snittalder på medlemmene, færre, mindre og mindre aktive lokale avdelinger osv. Arbeidsformer og organisasjonsstrukturer har vært forsøkt tilpasset denne nye virkeligheten, men vi tenker kanskje fortsatt med gårsdagens virkelighet Side 2

3 som bakteppe; det vi en gang var som en klassisk, stor folkebevegelse med et stort, hierarkisk organisasjonsapparat. 6. Begge organisasjonene har hatt vellykte satsinger på verving av nye medlemmer og med dette vist at det fint går an å rekruttere medlemmer med et avholdsstandpunkt. Samtidig opplever både IOGT og DNT at de nye medlemmene ikke automatisk går inn i det etablerte organisasjonsapparatet, at det er stor gjennomstrømming og at mange av de nye slutter seg til som en sympatierklæring mer enn for å drive praktisk organisasjonsarbeid. Dette er ikke noe som er spesielt for IOGT eller DNT, men som man vil finne igjen også i andre frivillige organisasjoner. 7. Ingen av skillene mellom IOGT og DNT som forhandlingsgruppa har klart å identifisere, utgjør en vesentlig hindring for en eventuell sammenslåing av de to organisasjonene. 8. DNT og IOGT vil ikke uten videre vil lykkes med de store framtidsutfordringene ved bare å gjøre organisatoriske grep (samarbeid eller sammenslåing). Utfordringene går dypere enn som så: Posisjon i samfunnet, et klart, spennende og tydelig budskap til omgivelsene, høy medieprofil, økt politisk innflytelse, gjøre seg attraktivt overfor nye målgrupper, aktivisering av nye medlemmer, vitalisering av det lokale arbeidet osv. Det handler om andre måter å definere seg selv på, andre måter å arbeide og organisere på, mer kreativ kommunikasjon med omgivelsene osv. Disse utfordringene vil være de samme om en fortsetter som to adskilte organisasjoner, om en samarbeider nærmere eller om en velger en sammenslåing. 9. Grunnfjellet i både DNT og IOGT består av godt voksne medlemmer som har sterk lojalitet til organisasjonen og ideen og som gjør en stor innsats for å holde aktiviteten oppe. Disse har en sterk tilknytning til sine respektive organisasjoner, og det må legges vekt på å involvere disse i framtidsdiskusjonene. Samtidig er det helt avgjørende at det blir en ny generasjon, folk mellom år, som får hovedrollen i å definere organisasjonenes framtid og ta over ledelsen av organisasjonen(e). 10. Verken en sammenslått organisasjon eller de to organisasjonene hver for seg vil lykkes med sine framtidsoppdrag om man ikke prioriterer å beherske den nye medievirkeligheten; både de nye sosiale mediene og massemedier som aviser, radio og TV. 3. Veien videre Denne rapporten oversendes styrene i IOGT og DNT til videre behandling, og det blir opp til disse å fastsette rapportens videre skjebne. I den grad styrene finner innholdet interessant, vil utvalget peke på noen mulige oppfølgingspunkter: Både IOGT og DNT skal ha nasjonale strategikonferanser i slutten av august. Disse gir en gylden anledning til å diskutere innholdet med lokale nøkkelpersoner fra hele landet. Det er mulig det blir et seminar under Juventes landsmøte først i august, der rapporten og samarbeidet i bevegelsen kan bli diskutert fra ungdommenes ståsted. I mandatet som forhandlingsgruppa har definert, ser vi for oss en etappe 2 der gruppa utreder hvordan vi kan finne organisatoriske løsninger som gjør oss bedre rustet til å ta på oss det vi definerer som våre framtidige samfunnsoppdrag. Dette betyr ikke bare en vurdering av om sammenslåing av de to organisasjonene er ønskelig, men også en diskusjon rundt målgrupper, Side 3

4 arbeidsmetoder, budskap eksternt, prioritering av oppgaver og spissing av arbeidet osv. Vi ber styrene i IOGT og DNT om en avklaring av om vi skal gå i gang med en slik etappe 2. Den er planlagt avsluttet i november i år. 4. Samfunnsoppdraget for framtida Skal DNT og IOGT oppnå vekst og økt innflytelse i samfunnet de kommende årene, krever det at organisasjonene definerer tydelig for egen del hvilken rolle de ønsker å spille og tar de nødvendige organisatoriske konsekvenser av dette. Hva dette siste innebærer, har forhandlingsgruppa ikke diskutert. Samfunnsoppdraget må defineres først, deretter arbeidsmåtene. Dette innebærer at vi må ha to utviklingsdiskusjoner gående: 1. Hva ønsker vi å gi samfunnet som våre unike bidrag (samfunnsoppdraget)? Hva vil vi si og gjøre som gjør at vi blir oppfattet som viktige og interessante i det offentlige rom? 2. Hva ønsker vi å gi menneskene (rekrutteringsgrunnlaget)? Hva vil vi ha enkeltmennesker med på, som gjør det interessant for dem å bruke tid og energi hos oss? I avsnittene nedenfor foreslår forhandlingsgruppa noen samfunnsoppdrag som vi mener DNT og IOGT bør prioritere som utgangspunkt for diskusjon i de to organisasjonene. Slike valg må forankres godt i egne organisasjoner og testes skikkelig ut på grupper som en ønsker å sikte virksomheten inn mot. Det må videre legges mye arbeid i å gi organisasjonenes ståsted en tiltrekkende og moderne språkdrakt. Uansett hva en kommer fram til, kan det bli nødvendig å skrive plattformer, ideologiske standpunkter og politiske saker helt på nytt. Forhandlingsgruppa har ikke gjort noe forsøk på å skrive ferdig en ny identitet, bare beskrive hvilke retninger vi tenker. En viktig del av forhandlingsgruppas arbeid har vært å kartlegge hvilke grunnleggende likheter og ulikheter det måtte finnes mellom IOGT og DNT vedr samfunnsoppdraget framover slik toppledelsen i de to organisasjonene ser det. I teksten nedenfor har vi brukt begrepet «DNT/IOGT» som fellesbetegnelse, uavhengig av om de to organisasjonene skal møte framtida hver for seg eller som en sammenslått enhet. Utfordringene vil være de samme, etter forhandlingsgruppas syn. Hva skal vi satse på? 1. DNT/IOGT skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner Vi må definere vår spesielle tilnærming til rusproblematikken, gjerne i kontrast til andre tilnærminger. Vi skal stå for en solidarisk, restriktiv og forebyggende politikk som prioriterer tiltak mot hele befolkningen og som vektlegger trygghet, frihet, velferd og helse. Vi vil vektlegge en kulturell forklaringsmodell (drikkekulturen) Vi vil fremme et folkehelseperspektiv i rusmiddelpolitikken Vi har et globalt perspektiv på vårt ruspolitiske arbeid, der vi tar et medansvar for det som skjer globalt og i utviklingsland. Side 4

5 Vi vil være en motkraft mot kapitalkreftene bak alkohol- og narkotikahandelen. Vi vil ha innflytelse over utvikling av ruspolitikken både lokalt og nasjonalt. Dette vil også innebære at vi må beherske den nye medievirkeligheten; både de nye sosiale mediene og aviser/radio/tv. Vi må bygge opp noen ledere til å bli «rikssynsere» i media. 2. DNT/IOGT skal drive aktiv markedsføring av det å avstå fra alkohol, skape aksept for et slikt valg og utvikle språk, møteplasser og metoder som gjør at budskapet oppfattes som attraktivt i målgruppene en velger. Dette må være en hovedoppgave for DNT/IOGT uansett. Ingen andre gjør oss rangen stridig her! Men jobben må gjøres tydeligere, bedre og mer kraftfullt enn i dag. Utfordringen blir å lage et språk og finne en kommunikasjonsform som gjør dette attraktivt for nye og ulike grupper. Vi må framstille budskapet slik at en ikke velger bort noe, men aktivt søker noe positivt. Vi må ta hensyn til at det kan være mange ulike grunner til at man velger bort alkoholen. Vi må gjøre valget synlig i den offentlige debatten. Hva skal vi gjøre på det praktiske nivået? Alkoholfrie møteplasser? Hva fyller vi det alkoholfrie samværet med? Hva er positivt og strategisk vertskap? Hva kan vi hente fram igjen fra Agora-prosjektet? Hvordan skaper vi aksept for å ikke drikke på de stedene hvor det i dag drikkes, eks. i utelivet? På hvilke måter tenker vi rusfrie tiltak og soner som forebyggende for grupper som står i fare for å få rusproblemer eller som er i ferd med å komme tilbake til samfunnet etter å ha hatt det? Koble avhold til ansvaret for barn, felles opplevelser med barn? Vi bruker begrepet «kulturkritikk». Hvordan kan vi drive slik kritikk uten å ende opp med negativ ordbruk? Kulturkritikk ved å vise et positivt alternativ? Er det aktuelt med en spesiell satsing mot utvalgte innvandrergrupper? 3. DNT/IOGT skal ha fokus på voksenrollen, og bli en opplevelsesarena for barnefamilier Den viktigste målgruppa for DNT/IOGT framover må bli voksne i barnefamilier, dvs. foreldre i alderen år. Dette er en aldersgruppe med knappe tidsbudsjetter, men som samtidig er villige til å bruke mye tid på aktiviteter - hvis de er sammen med sine egne barn eller gjør noe for egne barn. Livsfasen som foreldre til barn og ungdom gjør at et restriktivt syn på rusbruk mer aktuelt enn for single og eldre, og denne gruppa vil være opptatt av en alkohol- og narkotikapolitikk som utsetter deres egne barn for lavest mulig risiko. Videre er denne gruppen opptatt av å lykkes som foreldre, dvs. at de behersker rollen som far eller mor i de årene det står på som verst og at ungene deres får fine opplevelser. Denne tilnærmingen betyr at vi må tenke mer integrert virksomhet for DNT/IOGT og JUBA. Det kan være flere grunner til å opprettholde separate voksen- og barneorganisasjoner, men det er all grunn til å tenke mer integrert når det gjelder aktiviteter, slik en f.eks. gjør det i Enestående familier og JUBA Nettverk: Voksne og Side 5

6 barn har felles opplever, men ikke nødvendigvis sammen og likt hele tida. Barnegrupper kan fortsatt drives som før, voksengrupper også, men vi må skape arenaer der voksne og barn møtes og der voksne naturlig får et «lederansvar» for driften av barneaktiviteter. Juvente bør ses på som en sak for seg. Det er viktig at ungdom får sjansen til å ta ansvar og drive aktiviteter uten innblanding fra voksne. En slik tenkemåte gjør det mulig å integrere Sterk&Klar- og Trygg Oppvekst-metodikk også i andre sammenhenger, kanskje ikke til erstatning for, men som supplement til det vi gjør i skolene med disse to programmene. Underliggende budskap: DNT/IOGT hjelper deg til å lykkes som forelder. Å drive barnearbeid har en egenverdi ved det barna opplever, men det er ingen egnet strategi for langsiktig verving av voksne medlemmer. En kan likevel klare medlemsverving via barnearbeid om en satser på å nå foreldrene til barna som er med. 4. DNT/IOGT skal drive internasjonalt solidaritetsarbeid med særlig vekt på forebygging av alkohol- og narkotikaproblemer FORUT Solidaritetsaksjon for utvikling, er felles redskap for det internasjonale utviklingsarbeidet som IOGT/DNT, Juvente og JUBA driver. Alle organisasjonene er en del av den verdensomspennende organisasjonen IOGT International. Våre organisasjoner skal være en del av den globale motmakten til alkoholindustrien, som nå ser seg om etter nye markeder blant verdens fattige. Gjennom FORUT vil vi arbeide for at alkohol- og narkotikaproblemer skal bli anerkjent som et viktig anliggende for utviklingsland og andre solidaritetsorganisasjoner. Vi vil støtte oppbygging av en frivillig ruspolitisk bevegelse i globalt, særlig i utviklingsland. 5. DNT/IOGT skal drive forebyggende tiltak i risikosonen for rusproblemer Noen grupper har en ekstra sårbarhet for å få rusproblemer senere i livet. Oppvekst i familier med et rusproblem, psykiske lidelser, fattigdom og at man faller ut av skolen er noen av faktorene som spiller en rolle. Derfor er det naturlig for en organisasjon som DNT/IOGT å fokusere ekstra på disse gruppene. Samtidig er dette grupper som kan være krevende å nå og å skape gode aktiviteter for. Derfor må det både utvikles tiltak spesielt for denne gruppen, og det må sees på hvordan de tiltakene som organisasjonen alt driver kan tilpasses. Tankegangen i Trygg Oppvekst og de erfaringene man har fra Solhaug forebyggingssenter og Møteplassen er gode utgangspunkt for dette virksomhetsområdet. Utgangspunktet må være hvordan man skaper økt følelse av mestring og selvtillit. Hvordan bringer vi dette videre? Har vi behov for å tenke målgrupper enda tydeligere? Hvordan kan eiendommene våre brukes til aktiviteter for denne gruppen? 6. DNT/IOGT skal hjelpe russkadde tilbake til livet og samfunnet Hjelpetiltak blant grupper som er rammet av rusproblemer har en verdi for organisasjonen utover den nytten en kan gjøre for den enkelte russkadde. Det gir Side 6

7 kunnskap om og nærhet til rusproblematikk, og det gjør at en kan snakke med større tyngde i politiske saker. Vi må også ta utgangspunkt i at det finnes mange mennesker som ikke har sans for eller legning for mer politisk, akademisk arbeid og som heller ikke tenker seg å jobbe med barn, barnefamilier eller kulturelle aktiviteter. Mange mennesker har rett og slett spesielle talenter for å hjelpe sine medmennesker, uavhengig av hva slags problemer det gjelder og uten å ha noen større faglig kvalifikasjon enn nettopp medmenneskelighet og empati. Sammen-sentrene utløser medmenneskelighet på dette nivået og engasjerer folk som liker slikt arbeid. Kan det finnes andre typer hjelpetiltak, som i enda større grad peker på veier ut av rusavhengigheten? Bør DNT/IOGT ha en mer strategisk, overordnet diskusjon om innretningen på sitt sosiale arbeid, skape klarere rammer for hva slags tiltak vi bør engasjere oss i? Familieklubb-metoden har veldig nært slektskap til DNT/IOGTs ideologi: Familieklubben skal bringe folk ut av avhengigheten, den tar utgangspunkt i hele mennesket og hele familien, den hjelper de pårørende like mye som den rusavhengige, den er basert på lekfolksinnsats, og den hjelper ikke bare folk ut av avhengigheten, men tilbake til livet og samfunnet. Flyktningguide-metoden som Røde Kors har utviklet, har også en dimensjon som er nært beslektet med DNT/IOGTs tenkemåte: Å være et medmenneske som skal hjelpe noen inn i samfunnet. Mange som er ferdige med rusbehandling kunne trenge slike veivisere tilbake til et normalt sosialt liv. Samtidig er dette kanskje det området der svikten er størst i dagens behandlingstilbud for russkadde. Kunne svenskenes opplegg for «kameratstöd» være noe å prøve ut i Norge? Hva skal vi legge bak oss? Forslagene til prioriterte samfunnsoppdrag ovenfor innebærer også et forslag om å legge bak oss en rekke samfunnsoppdrag som vi har hatt i tidligere tider, jfr. vedlegget «Bakgrunn 3: Samfunnsoppdraget det historiske»: Organisere frivilligheten i befolkningen Skole i organisasjonsarbeid og politisk arbeid Pionerinnsats som idébærer Allmenn folkeopplysning Pådriver for fred og nedrustning Pådriver for utviklingshjelp Etablering og drift av tverrpolitiske organer Når disse oppgavene er plassert her, som noe vi skal legge bak oss, er det i betydning slik vi drev på disse områdene i folkebevegelsenes storhetstid, jfr. teksten om det historiske samfunnsoppdraget, Det vil fortsatt være viktig å ha aktivitet på noen av disse områdene, f.eks. politisk skolering knyttet til de politiske kampanjene som fortsatt skal drives. Side 7

8 Hva må vi diskutere nærmere? Møteplasser og arenaer for kulturopplevelser Andre steder i rapporten er det beskrevet hvordan IOGT og DNT (og de øvrige folkeorganisasjonene) i sin tid bygde og drev forsamlingslokaler og skapte arenaene der folk flest fikk tilgang til kulturopplevelser. Disse funksjonene er i dag i stor grad overtatt av andre og mer kommersielle krefter. Det finnes likevel nisjer og behov som det er naturlig for våre organisasjoner å se nærmere på. Ikke minst hvis vi skal tilby folk alkoholfrie opplevelser. Drift av forebyggingsprosjekter og -programmer Dagens statlige støtteordninger gjør det mulig for DNT/IOGT å drive prosjekter på siden av organisasjonsapparatet. Prosjektene må kunne sannsynliggjøre at de bidrar til forebygging av rusproblemer. Vi vet ikke hvor lenge støtteordningene vil ha dagens innretning, og vi vet heller ikke hvor lenge hvert av de pågående prosjektene vil motta støtte. Det er startet en første prosess mellom IOGT, DNT, Juvente og JUBA om hvordan prosjektene kan ses mer i sammenheng. Spørsmålet som organisasjonene inviteres til å diskutere, er om vi bør ta steget lengre: Bør flere av programmene slås sammen og integreres? Hva mener vi med at prosjekter gir organisasjonsmessig gevinst? Har vi «råd til» å drive prosjekter som ikke gir noen slik? Bør noen integreres sterkere inn i organisasjonen? Bør vi sette oss ned og designe nye prosjekter, kanskje til erstatning for de pågående; prosjekter som er valgt mer strategisk for å gi organisasjonsmessige gevinster? Grunnleggende verdier: Toleranse, respekt, menneskeverd, likeverd DNT og IOGTs arbeid mot alkohol bygde fra starten av på et sett av generelle, grunnleggende verdier, som ble videreutviklet og raffinert underveis i organisasjonenes utvikling. Menneskeverd, toleranse, respekt, likeverd er noen viktige stikkord. Til å begynne med var dette revolusjonære ideer, en arv fra opplysningstida. Etter hvert ble de adoptert av mange og ble utgangspunktet for FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra Disse ideene ligger fortsatt til grunn for IOGT og DNTs arbeid og må gjøre det i fortsettelsen. Bl.a. er de nedfelt i organisasjonenes programmer og i plattformen for IOGT International. Et annet spørsmål er om dette skal resultere i et mer konkret, praktisk samfunnsarbeid for DNT/IOGT for å fremme tanken om toleranse og fredelig sameksistens. Vi opplever en kraftig polarisering i den offentlige debatten i mange land. Det finnes små, men veldig aktive ekstreme grupper på alle ytterkanter, f.eks. slik rettssaken etter 22. juli avdekker. Ekstremistene «lever av» motsetningene seg i mellom, men har likevel mest til felles. Deres grunnverdier står i sterk motsats til de klassiske opplysningsverdiene menneskeverd, toleranse, respekt og likeverd. Side 8

9 Det viktige skillet i dag går ikke mellom øst og vest, eller mellom nord og sør eller mellom kristendom og islam. Det går mellom dem som tror på fredelig sameksistens, mangfold og toleranse og dem som er villige til å ta i bruk alle midler for å hevde seg og sine egne snevre interesser. Dette vil stille alle samfunn overfor store prøvelser i tida framover og aktualiserer verdigrunnlaget som de store folkeorganisasjonene, inkludert avholdsbevegelsen, en gang ble fundert på. 5. Vedlegg med bakgrunnsinformasjon Sammen med rapporten følger disse vedleggene med utfyllende informasjon om de temaene gruppa har arbeidet med: Bakgrunn 1: Endringer som påvirker Bakgrunn 2: Likheter og forskjeller Bakgrunn 3: Samfunnsoppdraget det historiske Bakgrunn 4: Frivilligheten i Norge Bakgrunn 5: «Frivillige organisasjoner i en ny tid» Oslo, 7. juni Forhandlingsgruppa DNT/IOGT: Dag Endal (leder), Kjell Knutsen (DNT-leder), Helge J. Kolstad (IOGT-leder), Hanne Cecilie Widnes (generalsekretær IOGT) og Harald Dyrkorn (generalsekretær DNT). Side 9

10 Bakgrunn 1: Endringer som påvirker En lang rekke endringer de siste år får avgjørende betydning for hvordan IOGT og DNT skal utforme sin framtidsvisjon; både endringer innad i organisasjonene og i omgivelsene vi skal arbeide i. Noen av disse beskrives her: Hva har skjedd hos oss? Begge organisasjonene opplever en vekst i medlemstall etter mange års tilbakegang. Dette er et resultat av systematisk verving og den enkle filosofien at en må spørre folk for å få et ja til medlemskap. Samtidig har begge organisasjoner problemer med å engasjere de nye medlemmene i det klassiske organisasjonsarbeidet. Mange av de nyinnmeldte betrakter seg som støttemedlemmer. Det foregår en betydelig forandring i medlemsmassen i både DNT og IOGT. En hel generasjon av organisasjonsfolk er på vei ut, mange av dem med et livsvarig medlemskap bak seg og med opplevelser av organisasjonen fra «storhetstida» før og etter krigen. Samtidig utgjøres en økende andel av medlemmene av folk som er vervet på stands de siste to-tre årene og uten noen sterk IOGT/DNT-identitet. I IOGT er for eksempel halvparten av medlemmene vervet siste fem år. De unge voksne, som har gått sin organisasjonsskole i Juvente tidligere, deltar i IOGTs og DNTs arbeid bare i svært begrenset grad, og utgjør også en liten andel av dagens medlemmer. Organisasjonenes erfaringer på dette punktet samsvarer godt med det vi vet om medlemskap, varighet osv. i den nye frivilligheten. Se eget vedlegg om dette. Samtidig ser vi at flere organisasjoner lykkes godt med å engasjere både voksne og unge til praktisk frivillig innsats, men i slike sammenhenger er meningsfylte oppdrag viktigere enn formell og ideologisk tilhørighet gjennom medlemskap. IOGTs Sammen-sentraler og barnevernsleire har klart å engasjere til denne typen frivillighet. Prosjektvirksomheten har vokst i omfang og betydning gjennom noen år. Dette gjelder spesielt for IOGT. Det dreier seg i stor grad om prosjekter på siden av det tradisjonelle organisasjonsapparatet og som når ut til målgrupper som de lokale avdelingene ikke når. Noen er rene forebyggingsprosjekter, andre er hjelpetiltak for folk med rusproblemer. Prosjektene engasjerer en god del av de lokale kjernetroppene i organisasjonen og gir ny mening til medlemskapet for disse. Samtidig har særlig IOGT fått en stor stab av ansatte medarbeidere, med ulik grad av tilhørighet til IOGT, men som uansett utgjør et tyngdepunkt i organisasjonen ved at dette er folk som kan jobbe med IOGT-saker på heltid. DNT og IOGT har nå, siden starten av JUBA i 2009, bare én ungdomsorganisasjon og én barneorganisasjon å forholde seg til. JUBA og Juvente har på sin side to foreldre, to voksenorganisasjoner, å følge opp og må hele tida passe på å ikke favorisere den ene framfor den andre. Både DNT, IOGT og Juvente har betydelige verdier i form av møtelokaler og fritidseiendommer, noen av dem svært sentralt plassert i bysentra og i attraktive friluftsområder. Noen av dem er holdt godt i hevd og utgjør en viktig ressurs for den lokale virksomheten. Andre blir vedlikeholdt bare i begrenset grad og bidrar ikke til økt foreningsaktivitet. Mange eiendommer er blitt solgt det siste tiåret. Dette har gitt økonomi til Side 10

11 andre satsninger. De fleste eiendommene sliter med å gjøre den økonomiske driften lønnsom, slik at en får råd til å drive skikkelig vedlikehold, fornyelse og eiendomsutvikling. Mange lokale frivillige gjør en stor innsats for å ta vare på organisasjonenes eiendommer, samtidig som dette engasjementet etter hvert må konkurrere med folks ønske om å kjøpe og bruke egne hytter og fritidseiendommer. Innvandrere som målgruppe DNT har de siste 3-4 årene drevet et mer målrettet arbeid mot innvandrere som målgruppe. Flere samarbeidstiltak, både seminarer og sosiale aktiviteter, er gjennomført sammen med innvandrerorganisasjoner, særlig i Osloområdet. Dette er viktige tiltak ut fra en politisk og strategisk vurdering. Mange innvandrere har i utgangspunktet en alkoholfri livsstil, men vil komme under økende drikkepress etter hvert som nye generasjoner innvandrerbarn kommer til og i økende grad blir integrert i norsk kultur. Hittil har virkningen vært motsatt på rusområdet. Områder med høy innvandrerandel i befolkningen ser også ut til å ha et lavere alkoholforbruk. Men dette er en situasjon som fort kan snu. Sosialt arbeid IOGT har de siste årene bygd opp en ganske omfattende virksomhet innenfor området sosialt arbeid. Det dreier seg bl.a. om Sammen-sentre og Frivillighetssentraler. Arbeidet er organisert som prosjekter på siden av de vanlige lokale avdelingene. En har klart å engasjere mange frivillige til innsats, både medlemmer fra avdelinger i nærheten, nye medlemmer og eksterne folk som synes dette er et meningsfylt arbeid. Med denne virksomheten klarer IOGT å fange opp den nye frivilligheten, omtalt andre steder i denne rapporten. Sammen-sentrene drives som væresteder for folk med store rusproblemer, der de besøkende får tilbud om mat, klær, varme, sosialt fellesskap og lavterskel helsehjelp. Enestående familier Dette er en annen nyskapende aktivitet i IOGT-regi, der en har tatt utgangspunkt i behov som eksterne målgrupper har og forsøkt å dekke disse med aktiviteter på målgruppenes egne premisser. I dette tilfellet handler det om å tilby aktiviteter for folk som bor alene med ett eller flere barn. Noen lever sammen med barna hele tiden, andre har barna boende hos seg over kortere eller lengre tid. Noen av dem som deltar i Enestående familier, bor ikke engang alene med barna sine, men har partnere som ikke er sammen med familiene sine så mye i helgene. Familiene har en situasjon som ikke alltid gjør det så enkelt å delta på vanlige fritidstilbud for voksne med barn. Aktivitetene som tilbys, er helt ordinære og populære tiltak som alle barnefamilier liker; aking, bading, grilling, turer i skog og mark, besøk på badeland og museer, bowling osv. Enestående familier er et godt eksempel på et tilbud som fanger opp den nye frivilligheten. Side 11

12 Hva har skjedd rundt oss? Forbruket av alkohol og narkotika Alkoholforbruket i Norge ligger nå på rundt 6,8 liter pr. innbygger over 15 år. På toppen av dette kommer rundt 20 % uregistrert forbruk, hovedsakelig alkohol kjøpt via tax-free og grensehandel med Sverige. Det registrerte forbruket er høyere enn noen gang tidligere siden målingene begynte rundt Samtidig ligger Norge fortsatt på bunnivå sammenlignet med andre vestlige land. Den alkoholpolitiske situasjonen kan sammenfattes med at Norge fortsatt tar i bruk de mest effektive virkemidlene for å redusere skadene, og mer enn de fleste andre vestlige land, men vi bruker dem likevel ikke effektivt. Dette gjelder virkemidler som avgifter, aldersgrenser, åpningstider og bevillinger. Narkotikabruken har fortsatt et begrenset omfang, og tallene for ungdom som prøver narkotika, har gått nedover igjen etter en topp rundt Sammenlignet med andre vestlige land er både andelen narkotikabrukere i Norge og aksepten for narkotikabruk lav. Andelen avholdsfolk i Norge er på et historisk lavt nivå i Norge (ca %) og dessuten lavt sammenlignet med de fleste andre land i verden. Men den store nedgangen kom for flere tiår siden. Antallet avholdsfolk er likevel mer enn stort nok til at det er plass for avholdsorganisasjoner som er langt større enn dagens. Det kan være tegn i tida som tyder på at det er mulig å vekke en motreaksjon mot det fuktige samværsmiljøet som folk møter over alt. Noen journalister og opinionsledere har begynt å spørre hvorfor det er så på død og liv viktig at alle må drikke alkohol. Drikkepress i samband med arbeidslivets gråsoner har blitt et tema i det siste. I ungdomsgruppene i noen land har en begynt å få grupperinger som opponerer mot blant annet bruk av alkohol og narkotika. I Sverige har media og samfunnsforskere ment å kunne se en begynnende bølge av «nynykterhet» i en del ungdomsgrupperinger. Foreløpig er dette marginale fenomener, men likevel interessante. Situasjonen på rusfeltet Fra å ha vært et politisk område som nesten var forbeholdt avholdsfolk og avholdsorganisasjonene, har rusfeltet og rusdebatten på et par tiår blitt meget sammensatt. Rusfeltet har vokst i antall aktører og mangfold i meninger, så til de grader at avholdsorganisasjoner som IOGT og DNT har blitt ganske marginale. I de neste avsnittene gis en kortfattet drøfting av noen av utfordringene som DNT og IOGT (og mange andre Actismedlemmer for den del) står overfor i dag. Lokalt politisk vakuum Det kommunale selvstyret har vært en ledetråd for alkoholpolitikken i mange tiår, opprinnelig kjempet fram av avholdsbevegelsen. De siste årene har dessuten en økende grad av alkoholpolitisk ansvar blitt overført til kommunene. Våre organisasjoner er blitt vesentlig svekket når det gjelder politiske aktivister og innflytelse lokalt i alkoholpolitikken, samtidig som økte politiske oppgaver har blitt lagt til kommunenivået. Erfaringer som IOGT og DNT har gjort de siste to-tre årene viser imidlertid at det går an å ha en betydelig lokalpolitisk innflytelse om en jobber systematisk og målrettet. Side 12

13 Usynlige i narkotikadebatten Våre organisasjoner har ikke klart å gjøre seg gjeldende i debatten om narkotikapolitikk. Det er et veldig kjør fra legaliseringsaktivister i disse dager, og til forskjell fra tidligere klarer de til dels å få gehør hos etablerte politikere og partier (Venstre, Høyre, SV, Unge Venstre, FpU osv). Foreløpig har det ikke gitt seg utslag i vesentlige svekkelser av narkotikapolitikken, men det er all grunn til å ta situasjonen på alvor. Faren er at vi blir defensive i argumentasjonen fordi vi forsvarer etablert politikk (som i seg selv er fornuftig) og ikke evner å kommer opp med forslag til forbedringer og videreutvikling av politikken. Vi mangler også en regelmessig og systematisk dialog med politiske partier og ungdomspartier om narkotikapolitikken. Forskyvning av fokus og mål i ruspolitikken Det finnes nå et stort antall offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner, interessegrupperinger på rusfeltet og et tilsvarende stort antall enkeltpersoner som arbeider profesjonelt på feltet, i betydningen at de har lønnet arbeid. Økningen har stort sett bare kommet på behandlingsområdet, mens antall som jobber med forebygging og overordnet politikk fortsatt er veldig lavt. Dette er en av flere forklaringer på at vi har fått en forskyvning av fokus og målsettinger i ruspolitikken. Mer og mer dreier det seg om å reparere allerede oppståtte problemer framfor å forebygge dem. Skadereduksjonsfilosofien har fått en større plass i debatten, om enn ikke i sin aller mest ytterliggående form. Fokuset rundt Plata og overdosedødsfall har også bidratt til en svært skjev ruspolitisk debatt, der det er unntakene og det marginale som oftest er i fokus. En medvirkende årsak er at dette er en tilnærming som egner seg godt i en tabloid medievirkelighet. Bedre dokumentert enn noen gang Avholdsbevegelsens klassiske tilnærming til alkoholproblemet er i stor grad blitt bekreftet og vitenskapelig «dokumentert» av internasjonal alkoholforskning de siste par tiårene. Det som står i en anerkjent publikasjon som «Alcohol; No Ordinary Commodity» er nesten helt identisk med avholdsbevegelsens tilnærming og politiske linje gjennom mange tiår. Denne dokumentasjonen utgjør også det viktigste grunnlaget for den globale alkoholstrategien som Verdens Helseorganisasjon (WHO) vedtok i Slik sett er DNT og IOGTs alkoholpolitiske linje bedre dokumentert og kanskje også mer anerkjent enn noen gang tidligere. Samtidig er det langt fram til at dokumentasjonen gir seg resultater i politisk praksis. Norsk alkoholpolitikk er som klippet ut av anbefalingene i Alcohol; No Ordinary Commodity, samtidig som bruken av virkemidlene har blitt mindre effektiv jo bedre de er blitt dokumentert. En viktig forklaring på denne paradoksale situasjonen er den generelle tidsånden med politisk og økonomisk liberalisme. Skiftende paradigmer på rusfeltet Paradigmer er et vanskeligere ord for forståelsesformer. Hvordan forstår vi rusproblemet? Hva består problemet i, hva er årsakene og hvordan kan problemet bekjempes? Til enhver tid er noen paradigmer rådende, dvs. noe som de fleste tror på, men hvilke som er rådende kan variere over tid. Hans Olav Fekjær har ved flere anledninger hatt interessante foredrag og artikler om hvordan paradigmene har skiftet i alkoholpolitikken opp gjennom tiårene. Side 13

14 For organisasjoner som IOGT og DNT er det ikke tilstrekkelig å holde seg orientert om de skiftende paradigmene på rusfeltet. Det ligger makt i å definere hvordan rusproblemene skal forstås, og som ledende ruspolitiske organisasjoner må DNT og IOGT ha ambisjoner om å påvirke og definere paradigmer. Dette er ikke tilfelle i dag. Unntaket er alkoholpolitikken som bygger på en forståelse som avholdsorganisasjonene definerte for mange tiår siden og som siden har fått faglig og forskningsmessig støtte gjennom totalforbruksteorien og internasjonal forskning av typen Alcohol; No Ordinary Commodity. Verdivalgene i ruspolitikken Selv om grunntrekkene fra avholdsbevegelsens tilnærming til alkohol- og narkotikapolitikk gjelder for dagens ruspolitikk i Norge, ser vi også utviklingstrekk som er hentet fra andre paradigmer. «Skadereduksjon» har fått en økende oppmerksomhet, i betydningen å hjelpe tunge misbrukere gjennom hverdagen, men uten å ha noe mål om å hjelpe dem ut av avhengigheten og misbrukertilværelsen. På den annen side er det overordnede målet for både alkohol- og narkotikapolitikken skadereduksjon, dvs å begrense de individuelle og samfunnsmessige skadene som bruk av rusmidler skaper. Den ruspolitiske debatten har gitt mye oppmerksomheten til å reparere skader som har oppstått, samtidig som forebyggende virksomhet har blitt nedvurdert og usynliggjort. Det har skjedd en betydelig medikalisering av behandlingen av russkadde. På den ene siden å legge økt vekt på de medisinske sidene av problemet, på bekostning av de sosiale og kulturelle, og på den annen side i økende grad å bruke medikamenter til å behandle rusavhengighet. Dette har gått på bekostning av tiltak som ser hele mennesket og tar utgangspunkt i hele livssituasjonen til en rusavhengig, som tar i bruk sosialpedagogiske virkemidler, som hjelper brukerne med hele livssituasjonen og som holder fast i dem over lang tid. En global strid Det foregår en global strid mellom helse- og pengeinteresser i den globale alkoholpolitikken. Økonomisk vekst i mange land i sør, først i det sørlige Asia og nå i Afrika, gjør at hundrevis av millioner mennesker får økt kjøpekraft. Dette blir sett på som lovende markeder for alle som selger forbrukerprodukter, inkludert den multinasjonale bryggeriindustrien. Mange av dem som nå trer inn i middelklassen i sør, er unge mennesker uten etablerte kjøpe- og drikkevaner. De multinasjonale øl- og spritprodusentene har som mål å kapre disse ungdomsgruppene som sine lojale kunder. FORUT har dokumentert hvordan dette kappløpet om de unge i Sør foregår, både med økonomiske og politiske virkemidler. Statistikk fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at mer enn halvdelen av verdens voksne drikker ikke alkohol. På toppen av dette er det mange med et helt minimalt forbruk. Kulturelle og religiøse normer i mange utviklingsland gjør at de har en høy andel som ikke bruker alkohol. Særlig gjelder dette for kvinner. Dette gir lavere gjennomsnittsforbruk i befolkningen og bidrar til å holde omfanget av alkoholproblemene nede. Det er maktpåliggende at det finnes frivillige organisasjoner både i Vesten og i Sør som kan utgjøre en motkraft mot en aggressiv alkoholindustri. IOGT-bevegelsen, gjennom FORUT og vår svenske søsterorganisasjon, står i en særstilling på dette området. Side 14

15 Actis: Arbeidsdeling og samarbeid Actis Rusfeltets samarbeidsorgan er en videreføring, fornyelse og utvidelse av Avholdsfolkets Landsråd. Actis ble stiftet i 2003 som vårt nasjonale samarbeidsforum til å etterfølge Landsrådet som hadde fylt denne funksjonen siden Actis har et bredere medlemsgrunnlag enn AL hadde, men likevel med samme politiske plattform. Forskjellen er at Actis har en bredere og bedre utviklet politisk plattform enn AL når det gjelder narkotikapolitikk og behandling/rehabilitering. I samråd med medlemsorganisasjonene har Actis rendyrket rollen som alkohol- og narkotikapolitisk aktør. Nå er Actis inne i utviklingsprosessen 4-5-6, der organisasjonene gjennomgår paraplyens rolle og oppgaver for å definere paraplyens mandat på nytt. Prosessen blir konkludert på Actis-landsmøtet i september. For IOGT/DNT ligger det tre utfordringer i dette. For det første å finne en fornuftig arbeidsdeling når det gjelder ruspolitisk innsats, både dokumentasjon, utvikling av politikk og påvirkningsarbeid lokalt og sentralt. For det andre å bidra til at Actis blir en møteplass for faglige diskusjoner rundt forebyggingsstrategier. Samtidig må avholdsorganisasjonene ta utgangspunkt i at Actis ikke er eller kan bli en kampanjeorganisasjon for alkoholfri livsstil. Dette er et arbeid som avholdsorganisasjonene selv må stå ansvarlige for, men i nær dialog med Actis og de andre medlemsorganisasjonene i paraplyen. Informasjonssamfunnet og sosiale medier Det er i dag en dramatisk annen medie- og kommunikasjonsvirkelighet enn den gangen DNT og IOGT vokste og blomstret som organisasjoner. Denne nye virkeligheten behersker vi ikke. En blogger kan i dag skaffe seg titusener av tilhørere bare ved å sitte på jenterommet og pludre via internett om sminke, kropp og klær. Enkeltpersoner kan, uten faglig ballast eller en stor tilhengerskare bak seg, bli vesentlige stemmer i den offentlige debatten. Kjøttvekta, antallet du har bak deg som tilhengere, er ikke like viktig i politikken som før. Logikken er en helt annen enn den gangen folkebevegelsene ble dannet. Det som teller, er om du klarer å gjøre deg interessant og tolke og representere tanker som mange har. I dag har folk flest nærmest ubegrenset tilgang til informasjon, når som helst og om hva som helst. Informasjon finnes i slike mengder at det vesentlige drukner. Både det vesentlige og uvesentlige blir like vesentlig. Dette gir store muligheter for organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å stå fram som opinionsledere. Denne nye medie- og kommunikasjonen er et problem bare i den grad en oppfører seg som om alt var som før. Det er vanskelig å tenke seg at en skal lykkes med å revitalisere DNT og IOGT uten å beherske den nye medievirkeligheten; både arbeidsmåten i de nye sosiale mediene og logikken i de klassiske massemediene. Dette er nødvendig både for å markedsføre organisasjonen(e) i det offentlige rom og for å bli synlige i den offentlige debatten. Side 15

16 Bakgrunn 2: Likheter og forskjeller I en samarbeidsprosess mellom flere organisasjoner, er det avgjørende å definere og sette ord på forskjeller og likheter. Dette gjør at en mer målrettet kan se på de faktorene som kan vanskeliggjøre eller hindre en sammenslåing og eventuelt gjøre noe med disse. En slik prosess kan også bidra til å legitimere forskjeller og se på dem på en mer rasjonell måte. Vedlegget om det historiske samfunnsoppdraget definerer likheter og forskjeller når det gjelder forholdet til samfunnet rundt organisasjonene. De neste avsnittene her tar opp mer interne, organisasjonsmessige forhold: Navn Begge organisasjoner har i prinsippet beholdt sitt opprinnelige navn siden stiftingen for 150 år siden. Samtidig har begge funnet det nødvendig å gjøre tilpasninger i uttrykksform og presentasjonsform. IOGT har gått lengst ved at hele terminologien rundt godtemplar er blitt tatt vekk og ved at forkortelsen IOGT ikke lenger skal ha noen betydning. DNT har valgt å begynne å markedsføre seg med navnet «DNT Edru livsstil». Begge organisasjonene har navn som ikke er spesielt slagferdige og salgbare og som heller ikke gir noe «gratis» ved at kjennskapen i opinionen til navnene er spesielt høy. Ekstern tilknytning Begge organisasjoner har valgt samme hovedarenaer for samarbeid med andre, både nasjonalt og internasjonalt, gjennom medlemskapene i IOGT International, Actis Rusfeltets samarbeidsorgan og Frivillighet Norge. IOGT samarbeider om det internasjonale med Juvente og JUBA gjennom FORUT. Det pågår diskusjoner om å inkludere DNT som en fjerde eierorganisasjon i FORUT. Organisasjonsstruktur IOGT har gjennomgått en omfattende endring av sin organisasjonsstruktur. Alle formelle endringer er på plass, men det gjenstår fortsatt en del for å gjennomføre den nye strukturen i praksis. DNT har ikke gjort en tilsvarende endring. Med den nye strukturen i IOGT har organisasjonene blitt enda likere hverandre enn tidligere. Gjennom endring i lovverket har f.eks det lokale leddet (området) fått en direkte representasjon på landsmøtet, slik lokallagene i DNT alltid har hatt. IOGTs apparat på region/distriktsnivå er bedre utbygd enn i DNT, men ingen av organisasjonene har samme styrke på regionalt nivå som tidligere. En viktig forskjell er at IOGT har organisasjonskonsulenter på regionalt nivå og en del andre prosjektansatte medarbeidere plassert utover i landet. Lokale avdelinger I begge organisasjoner arbeider nå de aller fleste lokale avdelingene i lagsform. Noen IOGTavdelinger bruker losjeformen til spesielle møter og ved spesielle anledninger. De eventuelle små forskjeller som måtte finnes lokalt, kan være like store mellom avdelingene i en av organisasjonene som mellom DNT- og IOGT-lag. Begge organisasjonene er på leting etter organisasjonsformer lokalt som vil gjøre det interessant for flere å bli med i aktivt arbeid. Side 16

17 Uansett må det være et prinsipp ved en eventuell sammenslåing at den lokale virksomheten kan fortsette som før, mht. arbeidsformer, navn osv. På sikt må en arbeide fram mot en situasjon der lokale avdelinger har navn som avspeiler tilknytningen til den sentrale organisasjonen, uten at en dermed må døpe helt om aller lokale grupper. Side 17

18 Bakgrunn 3: Samfunnsoppdraget det historiske Et samfunnsoppdrag handler om en oppgave som en organisasjon tar på seg å løse på vegne av fellesskapet eller bredere befolkningsgrupper. Avholdsorganisasjonene, og i særdeleshet DNT og IOGT, er klassiske eksempler på folkebevegelser som var med på å bygge det moderne Norge. Sammen med blant annet arbeiderbevegelsen, lekmannsbevegelsen, fagbevegelsen og den tidlige kvinnebevegelsen var vi uttrykk for assosiasjonsånden som gikk over landet; folk som sluttet seg sammen for å fremme sine interesser, påvirke utviklingen og løse felles problemer. I dag utgjør avholdsbevegelsen et av de tydeligste eksemplene på organisasjoner som sliter med oppslutningen i velferdssamfunnet og den såkalte nye frivilligheten. Dette danner bakteppet for diskusjoner som har gått i både IOGT, DNT og andre avholdsorganisasjoner om hvordan en kan skape ny vekst og utvikling, inkludert om det er noe å vinne på å slå sammen de to organisasjonene. Når IOGTs og DNTs historiske roller er beskrevet såpass i detalj som i avsnittene nedenfor, er det ikke for å skape forhåpninger om at historien gjentar seg slik at organisasjonene kan komme tilbake til gammel storhet. Oversikten har to formål. For det første å utrede i hvilken grad DNT og IOGT har hatt felles eller forskjellige samfunnsoppdrag fram til nå. For det andre å skape bevissthet om at det vi ikke kan gjenskape eller ta med oss videre, er det like godt å legge til side, helt eksplisitt. Da blir det forhåpentligvis tydeligere hva vi kan og hva vi skal satse på i framtida. Det følgende er en kortfattet opplisting av DNT og IOGT sitt samfunnsoppdrag fra starten i andre del av 1800-tallet og fram til i dag. Det er ikke å betrakte som en faghistorisk avhandling, og vi har valgt å ikke henvise til dokumentasjon. Det er ikke er sagt noe annet, er det antatt at DNT og IOGT i hovedsak har hatt samme historiske erfaring og utvikling. Organisere frivilligheten i befolkningen Dette er et samfunnsoppdrag vi hadde sammen med de andre store folkebevegelsene fra starten av assosiasjonsånden på 1800-tallet og fram til de første årene etter andre verdenskrig. DNT og IOGT ble stiftet som to av de første store folkeorganisasjonene i Norge. Det handlet om å fange opp behov i befolkningen, skape arenaer der det brede lag av folket kunne drive politisk, sosialt, ideelt og religiøst arbeid. Slik fikk mange en sjanse til å påvirke samfunnsutviklingen og sin egen situasjon, ikke bare en liten elite som tilfellet var under embetsmannsstaten tidligere. Skole i organisasjonsarbeid og politisk arbeid Alle har vi hørt eksemplene fra fortida, der kanskje to tredeler eller halvparten av et kommunestyre kunne bestå av medlemmer som hadde gått sin organisasjonsskole i DNT og IOGT. Dette er ikke bare historier. Det er en realitet at avholdsbevegelsen i mange år fungerte som en skole i organisasjonsarbeid og politisk arbeid. Dette gjaldt både parlamentarisk arbeid (kommunestyrer, fylkesting osv.), men også utenomparlamentarisk mobilisering. Ikke minst var denne opplæringen knyttet til praktisk innsats under de mange lokale og noen nasjonale folkeavstemninger. Side 18