Instituttrapport om studiekvalitet kalenderåret 2008 ved ILN

Transkript

1 Instituttrapport om studiekvalitet kalenderåret 2008 ved ILN 1 Emner utvikling av/endring i emneporteføljen (Kommenter forholdet mellom nedleggelser og opprettelser, EVU-emner og konsekvenser for emnegrupper og programmer) Fag (= alt med samme stedkode) antall opprettet antall nedlagt (NFI, MAS, SKRIV, 2 9 TRANS) (IRSK) (LINGVISTIKK) (NORDISK, NFI) (NORINT) (NOAS) (RETKOM) 2 1 I 2008 gjennomførte ILN omleggingen av tilbudet i nordisk språk og litteratur innenfor årsenheten i nordisk språk og litteratur og innenfor Lektor- og adjunktprogrammet (jf Instituttrapport om studiekvalitet for ). Denne omleggingen har resultert i både opprettelser og nedleggelser av emner innenfor nordisk språk og litteratur jf pkt Flere emner skal legges ned, men disse ble gitt siste gang høsten 2008, og de tekniske systemene har ikke tillatt nedlegging innenfor kalenderåret Vi gjennomførte også en omlegging i emnegruppetilbudet på bachelornivå i lingvistikk. Denne endringen ble gjort for å forbedre tilbudet etter at retorikk og språklig kommunikasjon vokste fram som et separat studietilbud fra lingvistikk. Endringen har medført opprettelse og nedleggelse av emner innenfor dette fagområdet jf pkt Som følge av arbeidet, vil det også her legges ned flere emner utover I tillegg har arbeidet med å redusere overlapp og å muliggjøre samkjøring mellom lingvistikk og nordisk språk, gitt noen opprettelser og nedleggelser av emner innenfor de respektive fagområdene. De siste TRANS-emnene er lagt ned etter hvert som de har blitt overført til ILOS. Det siste TOLK-emnet ble lagt ned etter at utsatt eksamen ble avsluttet. SKRIV ble lagt ned og overført ILS. ILN har også arbeidet med å kunne tilby emner på tvers av fagmiljøene på instituttet, dette har resultert i opprettelser og nedleggelser på tvers av norrøn filologi, middelalderstudier og irsk. 1

2 En hel del av emneopprettelsene, særlig innenfor nordisk litteratur, skyldes at disse emnene er såkalte heis- og sekkeemner. ILN opprettet ingen nye videreutdanningsemner i 2008 jf pkt utvikling av/endring i emneporteføljen for engelskspråklige emner (bl.a. forholdet mellom nedleggelse/opprettelse, emner med undervisningstilbud siste år, aktivitet/antall studenter per emne) Fag (= alt med samme stedkode) antall opprettet antall nedlagt (NFI, MAS) (NFI) 0 1 I 2008 ble ett av de engelskspråklige emnene nedlagt. Dette var et heisemne, og det var emnet på bachelornivå som ble nedlagt. Både lærer- og studentevalueringer viste at emnet var for avansert for bachelornivå, men det beholdes altså på masternivå. 3 emner ble opprettet på masternivå for å muliggjøre opptak til engelskspråklig master (Nordic Viking and Medieval Culture). Disse emnene administreres fra ILN og undervisningen er dekket gjennom timelærermidler fra HF t.o.m. studieåret 2009/2010. Da skal instituttene med fagområdene, overta administrasjonen av emnene. To NFI-emner ble nedlagt på norsk og opprettet på engelsk. Nedenfor følger en oversikt over emner undervist på engelsk vår- og høstsemester I tillegg kommer norskkursene for internasjonale studenter der vi til sammen hadde 360 undervisningspåmeldte våren 2008 og 500 høsten 2008 (fordelt på fire trinn samt fonetikkkurs). Emnekode Undervist Undervisningsmeldte studenter NFI1320E V08 5 NFI2101 V08 6 NFI2200 V08 3 NFI3000 V08 8 NFI4121 V08 1 NOR1210 V08 7 NORINT0500 V08 51 NFI1100 H08 27 NFI2120 H08 1 2

3 NFI4111 H08 6 NFI4120 H08 7 NOR1403 H08 15 NORINT0500 H08 87 MAS4010 H08 7 MAS4540 H08 3 MAS4550 H08 3 På NFI1320E, NFI3000, NFI1100, NFI4111, NFI4120, MAS4010, MAS4540 og MAS4550 deltok både internasjonale og norske studenter. 1.2 karakterfordeling Kommenter bruken av bokstavkarakterskalaen. Kan det identifiseres vurderingsformer, emnetyper, nivåer, fag der skalaen brukes skjevt? Som i fjor er fagområdenes karakterstatistikker lett gjenkjennelige i karakterstatistikken for et samlet HF både på bachelor- og masternivå. Bruken av B ligger altså fortsatt noe høyt innenfor en del fagområder. Våren 2008 er B snittkarakter på lavere grad både på LING og RETKOM. Høsten 2008 er C snittkarakter på lavere grad på alle fagområder utenom MAS og NFI der det er færre studenter og tallgrunnlaget derfor noe misvisende. En gledelig forandring siden sist rapportperiode er at snittet på NORINT har endret seg fra B til C. En annen endring i forhold til sist er at RETKOM denne gangen også bruker F. Da var det ikke en F å oppdrive innenfor et emne med 80 avlagte eksamener. Tilsynssensorrapporten for 2008 har fulgt opp dette fra forrige instituttrapport og kommenterer at de besvarelsene vedkommende har gått igjennom viser at A-C stort sett er på linje med praksis på andre fag og på UiO, mens karaktergivingen på svakere besvarelser synes noe snill. Nasjonalt fagråd for nordisk utarbeidet en rapport om karakterbruken på bachelornivå innenfor nordisk språk våren Denne rapporten baserte seg på vurdering av karaktergiving på besvarelser som hadde fått D, E eller F. Det var noe usikkerhet i panelet i forhold til skillet mellom E og F, noe som tydeliggjør viktigheten av å ha oppmann på disse besvarelsene. På masternivå er det også mye fokus på B. Våren 2008 viser dessuten en høy bruk av A. To av fagområdene, Nordisk språk og litteratur (samlet karakterstatistikk), samt Norrøn filologi har C som snittkarakter høsten Utover dette er det klare tendenser til bruk av hele karakterskalaen også på masternivå, selv om bruken av F er mindre enn på bachelornivå. 3

4 Flere av evalueringsrapportene forklarer den høye bruken av B på lavere grad med at studentene på emnet har vært veldig engasjerte og motiverte. Dessverre kaster ikke tilsynssensorrapporten for lingvistikk noe lys over den høye bruken av B på lingvistikk, dette skyldes manglende informasjon til tilsynssensor. Dette er et forhold som vi ønsker fokus på i neste rapporteringsperiode. Ellers viser de fleste tilsynssensorrapportene at karakterbruken stort sett er på linje med karakterbruken på andre universitet og at det ellers er kun er snakk om små avvik. D, E og F er stort sett ikke overrepresentert slik tilfellet var innenfor noen emner sist rapporteringsperiode. Forklaringen som ble gitt i evalueringsrapporter, var vanskelig tilgjengelig pensum, uheldige vurderingsformer og faglige utfordringer. Ettersom det ikke forekommer noen slike karakteravvik denne gangen, kan det se ut til at emnene i 2008 har blitt forbedret i henhold til fjorårets rapporter. Denne tolkningen bekreftes av gode tilbakemeldinger om samsvar mellom emnebeskrivelser, vurderingsformer, pensumlitteratur og nivå i tilsynssensorrapportene denne gangen. I tilsynssensorrapporten for RETKOM kommenteres det at karaktergivingen på semesteroppgavene er i snilleste laget. Nettopp på disse emnene tenderer snittet mot å være B heller enn C. Ellers er det ingenting som tyder på at semesteroppgaver jevnt over gir bedre karaktersnitt. Et annet fagområde hvor snittkarakteren ofte er B på emner, og hvor den samlede karakterstatistikken viser at B er overrepresentert, er lingvistikk og her er semesteroppgave en vurderingsform som nesten ikke forekommer. På NOR1302 våren 2008 avla 18 studenter muntlig eksamen med en karakterfordeling som krever ytterligere undersøkelser, 28% fikk A, 39% fikk B og 33 % fikk C. Verken D, E eller F er brukt. Ettersom dette var en muntlig eksamen, har vi ingen tilsynssensorrapport som tar opp dette, heller ingen evalueringsrapport. Her bør det vurderes om muntlig eksamen er riktig eksamensform og i så fall, om denne bør prøve andre ting. 1.3 Underveisevaluering Hvordan sikres at underveisevaluering skjer administrativt og opplæringsmessig? Virker bestemmelsen om at emneansvarlig må rapportere at underveisevaluering har funnet sted, når det skjedde og hvilken metode som ble benyttet, for å få uttelling for emneansvar i arbeidspliktsregnskapet? Vi har en bedre tilbakemeldingsprosent for gjennomført underveisevaluering for høsten enn for våren. Men det er lite som tyder på at informasjonen om at emneansvarlig ikke får uttelling i arbeidsregnskapet, er forklaringen på dette. Vi har klare indikasjoner på at det nok heller skyldes gjentatte purringer fra studieadministrasjonen. 4

5 Spørsmålet er om vi i det hele tatt skal bruke ressurser på rapporteringen av underveisevalueringer. Undervisningskoordinatormøtet stiller seg veldig undrende til at det er nødvendig å rapportere noe som oppfattes som en selvfølge. Vi ønsker nok heller å fokusere på å få inn alle periodiske emnerapporter og oppfølging av disse. 1.4 Er det emner der statistikk over klager på og trekk fra eksamen kan være en indikasjon på sviktende kvalitet? Det er ingen emner som enkeltvis har noen alarmerende antall klager. Stort sett ligger antall klager pr emne på 1, noen ganger 2. Der tallet er høyere, er også studentmassen atskillig større, slik at det ikke gir noe reelt utslag prosentvis. Jevnt over er heller ikke frafallet unaturlig stort. Unntaket er norskkursene, men der er det vanlig med stort frafall. Frafallet her handler utvilsomt om utvekslingsstudentenes prioriteringer. Mange av dem velger norskkurs i tillegg til de emnene hjemmeuniversitetene deres krever at de tar. Når det nærmer seg eksamen, blir det for mye for dem, og de hopper av. En annen faktor som også er med på å forklare frafallet, er at mange utenlandske universitet ikke krever avlagt eksamen av sine studenter når de sender dem ut. 2 Årsenheter 2.1 Opptak og registrerte studenter (med kommentarer) Nordisk språk og litteratur - årsenhet Norsk som andrespråk årsenhet kull ramme kval. primærsøkere tilbud ja-svar møtt utdanningsplanbekr. søkere H 2007 V kull ramme kval. primærsøkere tilbud ja-svar møtt utdanningsplanbekr. søkere H 2007 V

6 Tallet for kvalifiserte søkere er usikkert fordi de forskjellige rapportene ikke alltid tydeliggjør hvorvidt de angitte tallene er det totale søkertallet eller kvalifiserte søkere. Antallet primærsøkere er derfor det mest troverdige tallet av de to kolonnene. Tallene forteller at ved å sende tilbud til langt flere enn det det er plass til, gir et endelig studenttall som ligger enten på, eller i overkant av antallet plasser ser det ut til å ha vært klart flere primærsøkere enn andre semestre. Det er vanskelig å se noen annen forklaring på dette, enn at tallene i de forskjellige statistikkene rett og slett ikke er gode nok. 2.2 Studiepoengproduksjonen (med kommentarer) Nordisk språk og litteratur - årsenhet utdanningsplanbekr. studenter ant. sp. gj.snittlig sp.prod med 0 sp. aktive alle stud. kun aktive Høst Vår Totalt HF Norsk som andrespråk årsenhet utdanningsplanbekr. studenter ant. sp. gj.snittlig sp.prod med 0 sp. aktive alle stud. kun aktive Høst Vår Totalt HF Igjen ser vi at blant de studentene som faktisk er aktive, ligger studiepoengsproduksjonen opp mot 30 sp på Nordisk språk og litteratur, mens den ligger noe lavere på Norsk som andrespråk. Antallet studenter uten studiepoeng allerede første året, forsvarer i alle fall overbooking på årsenhetene. Erfaringen tilsier at det særlig er lærere som søker seg til disse to årsenhetene. Det vil si at det for mange er snakk om videreutdanning. Endringer i planer, manglende permisjonsinnvilgelser, en tøffere arbeidshverdag med kombinasjon av jobb og studier kan forklare hvorfor så mange ikke avlegger eksamen første semester likevel. Denne tolkingen av tallene støttes av undervisningskoordinatorer og studiekonsulenter. Når det gjelder norsk som andrespråk, har vi dessuten helt klart en utfordring når det gjelder å informere godt nok om hva studietilbudet er. Hvert år er det nemlig flere av studentene som har fått opptak til årsenheten som tror at de har meldt seg til videregående norskkurs. Vi utarbeidet forslag til ny tekst til søkerhåndboka for 2009/2010. Det blir spennende å se om det får noen virkning på antallet søkere. 6

7 2.3 Evalueringer og undersøkelser (med kommentarer) Vi har fortsatt ikke fått gjennomført evalueringer av årsenheten i norsk som andrespråk. Årsenheten i nordisk språk og litteratur har det falt naturlig å vente litt med ettersom vi dette året har jobbet med omleggingen av studietilbudet der. 3 Generelt 3.1 Instituttets samarbeid med programmene Instituttets former for/grad av samarbeid med programmene og vurderingen av dette (Hvordan skjer samarbeidet, hvem snakker man med, hyppighet, formaliseringsgrad, hvem tar initiativ) Som tidligere foregår det meste av kontakten på administrativt nivå og da hovedsakelig direkte mellom studiekonsulenter og programkonsulenter. I tillegg har vi hatt både vitenskapelige og administrative representanter i programrådene for språk og litteratur. Ettersom programlederen for masterprogrammet i middelalderstudiet jobber hos oss, har nok kontakten med det programmet vært tettere enn de andre programmene. En utfordring nok en gang har vært det hyppige skifte av programkonsulenter, noe som helt klart har påvirket kontakten mellom studieadministrasjonen på instituttet og programkonsulenten. Dette var særlig tydelig i forbindelse med opptak til masterprogram der flere søkere fikk opptak først etter klagerunde. Dette påvirket deres semesterstart. Programkonsulenten for språkprogrammets masterstudenter var til stede under deler av det årlige møtet fagmiljøet i retorikk og språklig kommunikasjon hadde med sin tilsynssensor Instituttets planer/ønsker mht slikt samarbeid Ettersom programledelsen nå er overført til instituttene, regner vi med at dette samarbeidet vil gå mye lettere. Men det er klart at vi må ha fokus på hvordan et slikt samarbeid skal gjøres, ikke minst med tanke på å inkludere programkonsulenten. Vi ser allerede at det å inkludere programkonsulenten i møtet mellom fagmiljø og tilsynssensor er en ting som kan være lurt å gjøre videre. 7

8 3.2 Vurdering av studiekvaliteten Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet på emner og emnegrupper? Hvordan er de fulgt opp? Flere av emnerapportene viser oppfølging i forhold til tidligere rapporter, blant annet ble eksamensformen endret på et emne slik at studentenes faktiske fagkunnskap ble prøvet, og deres ferdigheter i engelsk ikke utslagsgivende. Dette viste seg å være vellykket. Emner som omfatter veiledningsseminar på Granavolden melder om godt fornøyde studenter, det oppfattes som særlig positivt for kullfølelse og miljøskaping Indikasjoner på sviktende kvalitet på emner og emnegrupper? Hvordan er de fulgt opp? Da ledelsen ved ILN hadde sitt halvårlige møte med Studentutvalget , spurte studentene om hvordan rutinene er for klager på emner. De fikk beskjed om at i tillegg til evalueringene, er det bare å komme til studieleder eller undervisningsleder dersom det er noe konkret de har fått beskjed om. Noe senere kom det en henvendelse fra SU der de ønsket å snakke med oss om problemer i tilknytning til et emne. Undervisningsleder og studieleder hadde møte med to fra SU , og helt konkrete tiltak ble iverksatt umiddelbart. Én klage lot seg følge opp direkte etter samtale med emneansvarlige. Både studentene på emnet og SU fikk informasjon om dette. Ellers gikk klagene i hovedsak på ting som må rettes opp til neste gang, blant annet gjaldt dette bruken av for mange gjesteforelesere. Den periodiske evalueringsrapporten peker også på at dette var et problem. I rapporten fremkommer forslag til en rekke tiltak for å forbedre emnet, og det vil bli fokusert på dette neste gang emnet gis. På et annet emne som ble gitt høsten 2008, fikk studieadministrasjonen beskjed om at studentene på emnet var misfornøyde med manglende pensum, og at det var mye rot. Denne beskjeden kom da det kun var én undervisningsøkt igjen på et emne, og dermed var det begrenset hva vi kunne få gjort for å forbedre opplegget for de studentene. Studieadministrasjonen fulgte ekstra godt opp at det ble gjennomført periodisk evaluering etter planen. Rapporten fra den periodiske evalueringen viser at både studenter og undervisere var enige om at bruken av mange undervisere på et emne var lite heldig. Tilsynssensorrapporten bygger opp under dette og anbefaler bruken av én lærer. Dette tas med i planleggingen av undervisningen neste gang emnet skal tilbys og emneansvarlig for emnet høsten 2009 har allerede fått kopi av begge rapportene. 8

9 Flere emnerapporter samt tilsynssensorrapport påpeker svakheter ved bruken av heisemner. På noen av disse blir nivået for høyt for bachelorstudentene, på andre blir nivået for lavt for masterstudentene. Flere emner er lagt ned som følge av dette, andre vil bli lagt ned eller endret. Ellers viser både tilsynssensorrrapporter og evalueringsrapporter at det er behov for småjusteringer av pensum og undervisningsopplegg samt informasjon til studentene om hva de kan forvente og hva som forventes av dem (for eksempel aktiv deltakelse i seminarundervisningen) Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet? ILN har hatt en gjennomgang av emneporteføljen jf 1.1. Det er fjernet emner med meget lav søkning og som instituttet ikke har vært forpliktet til å gi. Enkelte emner som kun har vært mulig å tilby ved hjelp av timelærere er nedlagt eller overført til annet institutt, som SKRIV1100 som er overført til ILS. De vedtatte endringene i årsenheten i nordisk språk og litteratur, samt 60- og 80-gruppen i nordisk språk og litteratur innenfor LAP, er fulgt opp med opprettelse av nye emner (som NOR1106, 1107 og 1110), men med parallellkjøring i en overgangsperiode. NOR1102, 1003, 1104, 1105 og 1120 ble tilbudt for siste gang i Innholdet i etablerte emner er også justert i samsvar med dette, slik som NOR1100 der det er innarbeidet et mer komparativt perspektiv og andrespråkstilegnelse har fått en plass. Nytt emne i 2008 i samsvar med revisjonen er NOR1110 Tekst og kontekstanalyse. Det er gitt støtte til fagligsosiale tiltak for studenter og lærere med tanke på rekruttering. Retorikk og språklig kommunikasjon har i flere ganger hatt åpen forelesning på grunnemne der elever fra videregående skole har deltatt, en gang over 100 besøkende. Norsk for internasjonale studenter har mottatt besøk av internasjonale folkehøyskoleelever som er aktuelle søkere til Norint-kurs og UiO. Støtte ved forfatterbesøk og til fagligsosialt samvær åpent for studenter har vært gitt. Også mindre fagmiljø som Navnegransking har tatt initiativ til dette. Arbeidet med å gjøre Granavolden-seminaret (veiledningsseminar) til fast tilbud for studenter fra flere fagmiljøer tidlig i prosessen med masterprosjekt har gått videre, også arbeidet med å få et mer likt opplegg for arbeid med masterprosjekt på de ulike fagområdene. Fem fagmiljøer 9

10 deltok på Granavolden i 08, mot bare ett for et par år siden. På veiledningsseminaret presenterer tilsatte ved Samlingene ressurser som kan være aktuelle for studentene. Det er vedtatt klare retningslinjer for tildeling av veileder på masternivå. Høsten 08 ble det i samarbeid mellom studieadministrasjon og undervisningsavdelingene formulert læringsutbytte i tråd med forskriftene for instituttets emnegrupper. Dette for å tydeliggjøre hva studentene skal kunne ha lært og tilegnet seg på den enkelte emnegruppe, og for å tydeliggjøre hva studentene kan bidra med i arbeidslivet. I både vår- og høstsemesteret arrangerte ILN i samarbeid med Uniped, UiO kurs i seminarundervisning for gruppelærere som underviser på større grunnemner på nordisk språk og litteratur, retorikk og kommunikasjon og lingvistikk. RETKOM3104 Moderne retorikk og språklig kommunikasjon 4 er et prosjektoppgaveemne der en av gruppene høsten 2008 fikk i oppdrag av ILN å undersøke hva man blir med master i retorikk og språklig kommunikasjon. Prosjektgruppen konkluderte blant annet med at det er ønskelig med mer praktisk rettet utdanning enn den vi tilbyr i dag. Dessuten konkluderer den også med at en mer tverrfakultær grad vil gi studentene en tydeligere kompetanse i arbeidsmarkedet. For å øke innsikten i arbeidslivsforberedende innslag i studietilbudet gjennomførte ILN besøk ved Universität Hamburg, Arbeitsstelle Studium und Beruf ved det humanistiske fakultet. Ved universitetet i Hamburg er 30 sp av bachelorgraden knyttet til arbeidslivsforbredende emner og yrkespraksis. NORINT arrangerte to samlinger i løpet av året der fagmiljøet på den ene tok opp karaktersetting ved muntlig eksamen, og på den andre tok opp utfordringer i uttaletrening og - undervisning. På begge samlinger var det foredrag av eksterne forelesere. 3.3 Utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet Våren 2008 avsluttet vi to store etter- og videreutdanningsopplegg for norsklærere i Østfold fylkeskommune og regionen Asker og Bærum i forbindelse med oppfølgingen av Kunnskapsløftet. Fra høsten 2008 var planen å redusere oppdragsvirksomheten og i stedet satse på mer regulære studiepoengsgivende videreutdanningstilbud rettet mot norsklærere. Dette har vist seg å være vanskelig å gjennomføre da deltakeravgiften på slike opplegg blir høy, og de statlige evu-midlene til skolesektoren i liten grad kanaliseres til de enkelte lærere. 10

11 Vi arrangerte imidlertid et kveldskurs i retorikk uten studiepoeng, som hadde deltakere fra både det private næringsliv og offentlig forvaltning. Kurset holdes igjen i Vi har utvidet markedet for vår oppdragsvirksomhet til å omfatte store deler av landet. Vi har holdt dagskurs for lærere på oppdrag fra bl.a. Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og vi har en rekke nye oppdrag for Vi forsøker å trekke flere av fagmiljøene inn i evu-virksomheten, og blant våre nye tilbud er et metodekurs for språkundervisning i voksenopplæring. Kunnskapsdepartementet lyste høsten 08 ut midler innen varig etterutdanning for lærere i grunnskolen. Høyskoler og universiteter ble invitert til å komme med anbud. ILN sendte i samarbeid med ILS inn tilbud om en pakke emner (til sammen 60 sp) for emner knyttet til nordisk språk og litteratur, norsk som andrespråk og retorikk kommunikasjon, emner som var rettet mot lærere i ungdomsskolen. For å få innblikk i hvordan etter- og videreutdanningstilbud organiseres, utvikles og markedsføres andre steder i Europa ble det gjennomført nyttige studiebesøk til University of Edinburgh og Universität Bremen (Zentrum für Weiterbildung). 3.4 Beskrivelse av studentmobilitet: utreisende, innreisende, engelske emner (internasjonalisering hjemme), eksisterende utvekslingsavtaler og planer for videreutvikling av avtaleporteføljen ILN har 49 utvekslingsavtaler hvorav 23 er tilknyttet Nordplus-nettverket NORDLIKS. 1 avtale er bilateral og de resterende er ERASMUS-avtaler. Antallet innreisende er overveldende, i 2008 hadde vi 43 innreisende studenter via avtalene våre. Dette var 7 studenter mer enn i I tillegg til disse kom 11 UD-stipendiater, NFR-stipendiater og gjestestudenter. Antallet utreisende er ikke like imponerende, her har vi bare 8 hvorav de fleste ikke en gang er innenfor våre fagområder. De reiser kun via våre avtaler. For å få flere til å reise ut har vi hatt flere møter med Studentutvalget, og vi skal jobbe ut over våren 2009 med å synliggjøre våre avtaler og hvilke fagområder de gjelder for. Den eneste nye avtalen vi inngikk i 2008, var en avtale med University of Edinburgh, men det er til gjengjeld en meget gunstig avtale. Vi ble kontaktet av fagmiljøet innenfor skandinavistikk som ønsket å sende sine tredjeårsstudenter til oss for å følge norskkurs på avansert nivå og deretter emner innenfor nordisk språk og litteratur. Avtaleinngåelsen ble 11

12 fulgt opp med et kontaktmøte her, og en kontaktreise dit (jf 3.3). Vi håper å kunne rekruttere våre litteraturstudenter til å følge fjerdeårsemner i Edinburgh. Emnetilbudet ser ut til å kunne innpasses fint i bachelorstudiene i nordisk litteratur. Ut over denne avtalen ønsker vi i størst mulig grad å få til en bedre utnyttelse av de avtaler vi allerede har. I tillegg til internasjonalisering hjemme på engelskspråklige emner der både internasjonale studenter og ordinære UiO-studenter deltar (jf 1.2), har vi en stor grad av internasjonalisering hjemme gjennom emner som undervises på norsk og som internasjonale studenter med skandinavistikk følger på lik linje med ordinære UiO-studenter. Vi har dessuten et emne der undervisningen er felles med Svenska literaturinstitutet, Stockholmsuniversitet. Etter forarbeid siden januar 08 inklusive besøk til Stockholms universitet ble det inngått avtale om delvis felles undervisning på emnet NOR4332 Nordisk dramatikk etter det moderne gjennombruddet. Emnet er først og fremst for masterstudenter. Emnet gis første gang V09 og ble gjort mulig gjennom støtte fra HF og Svenska institutet. I løpet av H08 meldte det seg over 40 studenter, derav 12 master. Restplassene gikk til de best kvalifiserte bachelorstudentene. Søknad om midler til å etablere felles undervisning var først sendt til Nordplus, men det ble avslått da man mente at tiltaket var så omfattende at det ikke kunne passe for tildeling av mobilitetsmidler til studentenes reiser. HF bevilget midler da man vurderte det som et pilotprosjekt for skandinavisk samarbeid. ILN var med på et møte med representanter fra universitetet i Basel med tanke på samarbeid med et skandinavistikknettverk som omfatter Basel, Tübingen og Freiburg. Oppfølgingsmøter er gjennomført, og arbeidet for å få til et mer konkretisert samarbeid går videre i ILN var også representert på fakultetets Kinareise våren Reisen ga opphav til en arbeidsgruppe som har jobbet med planer for å synliggjøre Scandinavian Studies-tilbudet for innreisende studenter. Arbeidet videreføres Ansvaret for gjennomføringen og driften er lagt til ILN. På Kinareisen ble det også inngått en avtale med Beijing Foreign Studies University der sendelektor i norsk er en ILN-ansatt. Avtalen går ut på at 12 studenter kommer til UiO høsten 2009 for å studere på norsk ved ILN. Arbeidet med avtalen videreføres våren Beskrivelse av lærer- og administrativ mobilitet ved instituttet mobilitet inn med kommentarer 12

13 Ingen innreisende i Dette er et område vi bør satse mer på, ikke minst med tanke på å få til en jevn utveksling av forelesere mobilitet ut med kommentarer Vi har hatt en og annen utreisende på lærermobilitet, men det har blitt nokså tilfeldig. Se kommentar Vi har en utreisende på administrativ mobilitet våren evaluering av avtaleporteføljen (nye avtaler, avsluttede avtaler, spesielt bra/dårlig samarbeid vedrørende enkelte avtaler) Se punkt Forholdet mellom undervisningsårsverk og studiepoengproduksjon (med kommentarer) Foreløpig ingen statistikk tilgjengelig. 3.7 Tiltak Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Se punkt Nye tiltak med tidshorisont Mye av arbeidet vår og høst 2009 vil være knyttet opp til arbeidet med å justere fagtilbudet i tråd med Prosess faglige prioriteringer. Arbeidet med å finne gode rutiner for tildeling av veileder på masternivå fullføres i løpet av Vi kommer også til å jobbe videre med å integrerer Granavolden-seminaret for alle masterstudenter ved instituttet. Arbeidet med å sikre sammenheng mellom emnenes læringsutbytte, pensum og vurderingsformer fortsetter også med godt utgangspunkt i tilsynssensorrapporter og evalueringsrapporter. Evaluering av årsenhetene må gjennomføres i Arbeidet med å sikre rutinene rundt bruk av tilsynssensor og evalueringer fortsetter. 4 Treårsplan for periodisk evaluering av emner V2009-H2011 der alle emner tilbudt gjennom hele perioden må være periodisk evaluert minst en gang. Tallmateriale/statistikk finnes her: