museumsutvikling i Buskerud

Transkript

1 Utarbeidet av Buskerud fylkeskommune i samarbeid med Buskerud museumskrets. Vedtatt 25. oktober 2011 Strategi for museumsutvikling i Buskerud 1

2 Strategi for museumsutvikling i Buskerud INNHOLD 4...Innledning Organisasjonsutvikling 16...Samlingsforvaltning 22...Digital formidling 26...Utvikling av attraksjonskraft 30...Oppsummering 2 3

3 INNLEDNING Museene er et fellesgode i samfunnet. Det er viktig for Buskerud fylkeskommune å kunne utnytte museene i samfunnsutviklingen i fylket. Museene gjør en viktig jobb med å forvalte og formidle Buskeruds historie og samtid. Museumssektoren har nærmere 120 årsverk og de forvalter omkring gjenstander og 379 kulturhistoriske bygninger. Den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM utformet i 2007 en revidert definisjon av hva et museum er: Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og utviklingen av samfunnet og være åpen for publikum: som skal samle inn, bevare/ konservere, forsker i, og formidle og stille materielle og immaterielle vitnesbyrd om menneskene og deres omgivelser med studie-, utdannings- og underholdningssiktemål. Kultur- og kirkedepartementet lanserte en omfattende museumsreform i St.mld. nr. 22 ( ) Kilder til kunnskap og opplevelser (ABM-meldingen). Hovedtiltaket i meldingen var forslaget om en ny strukturering av museumslandskapet. Målet var en struktur der hvert fylke har et mindre antall museer med en så sterk faglig og økonomisk plattform at de kan inngå i et nasjonalt museumsnettverk. Tilskudd: Museum Blaafarveværket Kunstnerdalen kulturmuseum Hallingdal Museum Her er noen nøkkeltall for museene med hensyn til økonomi, antall ansatte, besøkstall og samlinger. Tallene er hentet fra St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum: Stat 2009 Fylke 2009 Kommune 2008 kr kr kr kr kr kr kr kr kr Driftsinntekter totalt kr kr kr Antall faste årsverk 9 9 8,1 Totalt antall årsverk 38,5 12,7 9,6 Besøks tall Antall kulturhistoriske bygninger Antall gjenstander I Buskerud er det i dag seks konsoliderte museer som mottar fylkeskommunalt driftstilskudd; Blaafarveværket, Drammens Museum, Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki og Kunstnerdalen Kulturmuseum. Norsk Bergverksmuseum mottar ikke driftstilskudd fra fylkeskommunen. Museet har vært et nasjonalt ansvarsmuseum og får hele sitt driftstilskudd direkte fra statsbudsjettet. Etter konsolideringsprosessen er ordningen med nasjonale ansvarsmuseer avskaffet. Det er i stedet etablert et nasjonalt museumsnettverk som omfatter alle museene med statlig tilskudd. Museumslandskapet i Buskerud består også av mindre museumstiltak som i stor grad har vokst frem fra lokalt engasjement og initiativ. Flertallet hører ikke med i konsoliderte enheter fordi de verken økonomisk eller faglig har det formatet som gjør det forsvarlig for de konsoliderte enhetene å ta over ansvaret for museene. Drammens Museum Hringariki Eiker og Lågendalen museum Norsk bergverksmuseum Sum kr kr kr kr kr kr kr kr * kr kr kr kr kr kr * kr kr kr kr kr kr ,6 5,8 9, ,6 14,5 6,6 12, ,

4 Fylkeskommunens roller Museumsreformen har medført økt statlig engasjement i museumspolitikken. Samtidig vekker dette et behov for at fylkeskommunen må tydeliggjøre sitt ansvar og rolle på museumsfeltet. Fylkeskommunen utgjør, som det regionale forvaltningsnivå, en del av virkemiddelapparatet i forhold til fordelingen av offentlige bevilgninger. Det vil si at fylkeskommunen, ved siden av stat og kommune, bidrar til en utstrakt offentlig finansiering av museumssektoren. Rollen som bevilgende myndighet innebærer både å gi årlige driftstilskudd, og å innvilge støtte til ulike enkelttiltak etter søknader gjennom samarbeid med museene. Årlige driftstilskudd er det kun de konsoliderte museene i fylket som mottar. Fylkeskommunen prioriterer disse museene for å sikre at det statlige tilskuddet til de konsoliderte museene ikke faller bort. Derimot kan alle museer i fylket søke fylkeskommunen om støtte til enkelttiltak, men det understrekes at midlene er begrenset. Tilskuddsordningen for halvoffentlige museum ble endret i Den statlige delen av tilskuddet blir ikke lengre overført til fylkeskommunen, men fordeles direkte fra Kulturdepartementet til hvert enkelt museum. Departementet anser at fylkeskommuner, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et grunnleggende delansvar for finansieringen av museene. Forutsettingen er at regionen normalt skal dekke minst 40 prosent av det samlede offentlige driftstilskuddet, også under ordningen med direkte tilskudd til museene fra staten. Tabell 2. Prosentvis fordeling av museumstilskudd for 2011 mellom fylkeskommunen og vertskommuner Museum fylkeskommunen vertskommune/r Blaafarveværket 72 % 28 % Drammens Museum 56 % 44 % Eiker og Lågendalen museum 88 % 12 % Hallingdal museum 53 % 47 % Hringariki 74 % 26 % Kunstnerdalen Kulturmuseum 64 % 36 % Norsk Bergverksmuseum 0 0 Tabell 1. Prosentvis fordeling av museumstilskudd for 2011 mellom stat og region Museum Stat Region Blaafarveværket 68 % 32 % Drammens Museum 43 % 57 % Eiker og Lågendalen Museum 61 % 39 % Hallingdal museum 50 % 50 % Hringariki 34 % 66 % Kunstnerdalen Kulturmuseum 39 % 61 % Norsk Bergverksmuseum 100 % 0 6 7

5 Fylkeskommunen skal jobbe for en harmonisering av det regionale driftstilskuddet hvor fordelingsnøkkelen mellom fylkeskommune og vertskommuner blir 60/ 40. I tillegg skal fylkeskommunen jobbe aktivt for økt statlig driftstilskudd til museene i Buskerud. Helt konkret betyr det at fylkeskommunen skal ha tett kontakt med kulturdepartementet, vertskommunene og de enkelte museene. Buskerud fylkeskommune har en målsetting om å være en livskraftig og initiativrik utviklingspartner. I dette ligger det en erkjennelse av at vi må gjøre noe mer enn å vente på utspill fra samfunnsaktørene i vårt fylke. Vi må kunne ta egne initiativ for å bidra til en videre god utvikling for Buskerudsamfunnet. I rollen som utviklings-aktør ligger det også et ansvar for kvalitetssikring, resultatoppfølging og helhetlig koordinering. For arbeidet med museene innebærer dette at Buskerud fylkeskommune har en administrativ ressurs med fagansvar for museene. Fylkeskommunene skal jobbe aktivt med å initiere fellesprosjekter, og fungerer som rådgiver for museene i utviklingsprosjekter og arbeid det enkelte museet står overfor. Kulturelt mangfold St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum fastslår at det er et overordnet mål at museene gjenspeiler det samfunnet de er en del av. Norge har i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn. Museene skal ha en aktiv samfunnsrolle og dermed reflektere et mangfold av perspektiver og virkeligheter. I Buskerud er andelen av innvandrerbefolkningen høyere enn landsgjennomsnittet, og på bakgrunn av dette er det vedtatt at Buskerud skal være et foregangsfylke på inkludering og integrering. Det er en overordnet målsetting at mangfoldsperspektivet skal innarbeides i alle fylkeskommunens ansvarsområder. Buskerud fylkeskommune vil stille tydelige krav knyttet til kulturelt mangfold overfor museene. Mangfoldperspektivet skal synliggjøres i museenes formidling, publikumsutvikling og personalsammensetting. St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum setter også fokus på universell utforming og da særlig på tilgjengelighet for alle. Dette gjelder både i forhold til fysisk tilpasninger og formidling og informasjon. Regional delplan for universell utforming Buskerud mot 2025 skal bidra til en reell og likeverdig deltakelse i Buskerudsamfunnet for alle, og legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging i fylket. Buskerud fylkeskommune forventer at museene forholder seg til kravene om universell utforming. St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum - forvaltning, forskning, formidling, fornying Følgende hovedmål foreslås for museumssektoren i meldingen: Forvaltning Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Forskning Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Fornying Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. Meldingen presenterer status etter 5 år med reformarbeid i museumssektoren og skissere veien videre for de konsoliderte museumsenhetene. Frem til nå har reformarbeidet i all hovedsak handlet om konsolidering på et organisasjonsmessig nivå, og fokuset har vært på praktiske konsekvenser, vedtekter, eiendomsforhold med mer. I tiden fremover vil fokus rettes mot å legge til rette for utvikling av museumsenhetene til gode organisasjoner og profilerte samfunnsinstitusjoner. Meldingen ble godkjent i statsråd 21. august 2009 og følgende beskriver hovedmålsettingen med meldingen: Målet med denne meldingen er å legge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som inngår i det nasjonale museumsnettverket. Deler av det økonomiske grunnlaget er allerede på plass. Nå skal utviklingen av museene som museumsfaglige kunnskapssentra og solide organisasjoner prioriteres. Museene skal bli bedre i stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner. Departementet vil i det videre arbeidet legge til rette for at museene kan styrke sine faglige profiler. 8 9

6 Planprosessen Eksisterende museumsplan for Buskerud er datert Museumslandskapet ser i dag annerledes ut enn i 1995 på grunn av konsolideringsprosessen som pågikk i fylket fra 2002 til Det er pr. i dag ingen planer om en ny museumsplan. For å imøtekomme endringene og utfordringen etter museumsreformen er det nødvendig med en mer strategisk tilnærming til museumssektoren. Buskerud fylkeskommune arrangerte i 2009 et museumsseminar for fylkets konsoliderte museer. Resultat av seminaret var blant annet en rekke skriftlige innspill i forhold til museenes utfordringer de neste årene. Innspillene ble forelagt i en rapport for politikerne i hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i sak 16/09: Museumsutvikling evaluering av museumsreformen. Hovedutvalget fattet følgende vedtak: I samarbeid med museene utarbeider fylkesrådmannen en strategi for videre museumsutvikling i Buskerud. Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av en representant fra fylkeskommunen og styret i Buskerud museumskrets. Målet var å utarbeide en museumsstrategi for Buskerud. Arbeidsgruppen har hatt flere møter gjennom perioden med utarbeidelse av strategien. I første møte 15. juni 2009 ble det enighet om tre hovedinnsatsområder, med utgangspunkt i innspillene fra museumsseminaret. Fylkeskommunen gjennomførte vinteren 2010 møter med hvert enkelt museum hvor museumsstrategien var et av emnene som ble diskutert. Skisse til museumsstrategien var gjenstand for diskusjon på Buskerud fylkeskommunes museumsseminar i Drammen mars 2010 og innspill herfra er tatt med i strategidokumentet. Utkast til Strategi for museumsutvikling i Buskerud ble sendt på høring 22. september 2010 med høringsfrist 1. desember De konsoliderte museene, Norsk Bergverksmuseum, alle kommunene i fylket, Fortidsminneforeningen i Buskerud og ABM-utvikling ble invitert som høringsinstanser. I tillegg ble hørings-instansen oppfordret til å sende høringsutkastet videre til sine kontakter. Etter gjennomgang av alle høringsutkastene bestemte arbeidsgruppen at strategien måtte igjennom en større bearbeidelse. Dette ble det informert om på Buskerud fylkeskommunes museumsseminar februar Nytt utkast for Strategi for museumsutvikling i Buskerud ble forelagt arbeidsgruppen 13. mai. Høringsutkastet ble sendt ut på ny høringsrunde1. juli med høringsfrist 15. september Endelig behandling av Strategi for museumsutvikling i Buskerud foretatt av Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse 25. oktober Hovedsatsningsområder for museumsutvikling i Buskerud Med utgangspunkt i hovedmålene fra St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum og innspill fra museene er det valgt fire hovedsatsningsområder for gjennomførelse av fellesprosjekter: 1. Organisasjonsutvikling 2. Samlingsforvaltning 3. Digital formidling 4. Utvikling av attraksjonskraft Overordnet mål: Det overordnende målet for museumsstrategien er å hente ut potensialet og utnytte ressursene bedre ved museene gjennom fellesprosjekter, noe som igjen kan styrke museene og danne grunnlag for ytterlig konsolidering. Strategien skal fungere som et styringsverktøy i den praktiske utformingen av Buskerud fylkeskommunes museumspolitikk. Mål og tiltak i strategien er i samsvar med staten sin museumspolitikk og er forankret i hovedmålene for St.mld. nr.49( ) Framtidas museum: forvaltning, forskning, formidling og fornying. Samtidig gir regionale og lokale behov og forhold grunnlag for tilpassing av egne mål og tiltak. Strategien er harmonisert med Kunst og kulturstrategi for Buskerud De ulike satsningsområdene blir utdypet med beskrivelse av bakgrunn, målsetting, tiltak og økonomiske og tidsmessige rammer. Utdypingen er ment som introduksjon til problemstillinger hvor fellestiltak for flere museer kan gi en hensiktsmessig løsning og en positiv museumsutvikling i Buskerud. Beskrivelsene er ikke ment å være komplette utredninger. Den skal presentere utfordringer i museumssektoren i Buskerud og danne utgangspunkt for fellesprosjekter for museene i Buskerud. Dersom det er ønske om å gå videre med en eller flere satsinger må temaet utredes med større detaljering. Finansiering av tiltak Gjennomføringen avhenger av bevilgninger ut over det som allerede avsettes i offentlige tilskudd til museene. Flere tiltak er også avhengig av finansiering fra eksterne parter. Dersom arbeidsoppgaver flyttes fra de enkelte museene til en fellesløsning kan det være aktuelt å se på om ressurser fra noen av museene skal overføres til fellesløsningen. Tiltakene vil måtte utredes nærmere før endelig vedtak fattes. Det er laget enkle kostnadsoverslag under hvert enkelt tiltak. Endelig budsjett og konkretisering av samarbeidsparter for de enkelte tiltak må legges fram før oppstart av tiltak. Tiltak vil ikke bli igangsatt før de er fullfinansiert og har vært oppe til politisk behandling. I 2011 bevilget fylkeskommunen kr i driftstilskudd til museene. I tillegg tildeles museene statlig tilskudd og tilskudd fra de fleste vertskommunene. For å gjennomføre tiltakene må det bevilges mer midler fra både stat, fylkeskommune og vertskommune. I tillegg må museene bidra med egeninnsats. I fylkeskommunens langtidsbudsjett er det ikke lagt opp til økte budsjettrammer. Tiltak i museumsstrategien må derfor prioriteres til fordel for andre tiltak dersom de skal bli realisert

7 1.0 ORGANISASJONSUTVIKLING Målsetting Fornying er et av hovedmålene i St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum. Nytenkning og profesjonalisering er nødvendig for at museene skal være oppdaterte og aktuelle samfunnsinstitusjoner. Det blir i meldingen fremhevet at kompetanseutviklende tiltak vil bli gjennomført i et sammensatt opplegg for organisasjonsutvikling med Kulturrådet som samordnede aktør. Med utgangspunkt i et selvevalueringsopplegg er målet at museene skal bli bedre organisasjoner og bedre planleggere av egen virksomhet. Flere av de konsoliderte museene i Buskerud har utfordringer knyttet til den nye organiseringen etter konsolideringsprosessen. Museene er ulikt organisert og har ulik tilgang på ressurser, både økonomiske og personellmessig. Eierforholdene ved museene er komplekse. De ulike samlingene ved museene eies blant annet av stiftelser, kommuner og museumslag. Det er utfordringer knyttet til museumsdrift der eier og driver er to forskjellige organisasjoner. Museene kan ha behov for en mer ensartet organisering. Buskerud fylkeskommune vil ha fokus på profesjonalisering, faglig utvikling, økt kompetanse og effektiv administrasjon i de konsoliderte museene. I denne sammenheng er det to punkter som er vesentlige: De konsoliderte museumsenhetene skal fungerer optimalt, slik at de bedre kan møte utfordringene i museumssektoren. Tiltak: 1.1 Utarbeide en oversikt over eierstruktur og styringen av dagens konsoliderte museer 1.2 Kartlegge kompetansebehov 1.3 Utrede mulighet for flere fellestjenester 1.4 Utrede mulighet for ytterligere konsolidering God ledelse av museene Solide og hensiktsmessige sammensatte styrer I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum understrekes det at selv om det videre arbeidet vil ha hovedvekt på faglig utvikling og kvalitet, ser departementet positivt på en ytterlig konsolidering i de regionene hvor det er hensiktsmessig. Det kan forventes statlig økonomisk deltakelse i prosessen. Buskerud er et av fylkene hvor departementet har forventinger om videre konsolidering. Fylkeskommunen ser det som naturlig at en kontinuerlig vurderer strukturelle grep. Det er avgjørende at slike endringer bare skal gjennomføres dersom det gir en faglig og organisatorisk gevinst. Det er politisk vedtatt at videre konsolidering i Buskerud skal være basert på frivillighet fra museenes side. Det har vært dialog mellom departementet og fylkeskommunen, og mellom fylkeskommunene og museumslederne. En utredning om ytterligere konsolidering er ønskelig. Innenfor museumssektoren i Buskerud er det fortsatt små faglige enheter. Det er særlig muligheten til å styrke det museumsfaglige og økt profesjonalisering som gjør en utredning av videre konsolidering interessant. En utredning vil bli gjennomført i samarbeid med de aktuelle museene

8 Tiltak 1.1: Utarbeide en oversikt over eierstruktur og styringen av dagens konsoliderte museer For å kunne utarbeide gode modeller for eierstruktur og styring, er det behov for oversikt over utfordringene knyttet til dagens forhold. Det er viktig å se på driftsansvar og driftsavtaler de konsoliderte museene har for de enkelte avdelingene. Tiltak 1.2: Kartlegge kompetansebehov Kartlegge hvilke felt museene har tilstrekkelig kompetanse på og hvilke felt det er nødvendig med økt kompetanse for å utøve sin rolle og ivareta sitt ansvar som samfunnsaktør. Det er nødvendig med kunnskap om hvilke kompetanse et moderne museum må besitte i dag. Tiltak 1.3 Utrede mulighet for flere fellestjenester I sammenheng med kartleggingen av kompetansebehov er det vesentlig å kartlegge hvilken kompetanse museene trenger å ha i egen organisasjon, og hvilken kompetanse det er hensiktsmessig å ha som fellestjenester for alle museene i Buskerud. Både ansettelser, markedsføring og innkjøp av tjenester i fellesskap kan være mulige alternativer. Tiltak 1.4 Utrede mulighet for ytterligere konsolidering Vurdering av mulighet for ytterligere konsolidering av museene i Buskerud skal blant annet baseres på kartleggingen nevnt i de øvrige tiltakene. 1.5 Økonomi og gjennomføring Tidsbruk: 2 år Økonomisk ramme: kr Ansvar: Museene Buskerud fylkeskommune Kommunene Kulturdepartementet Gjennomføring: Buskerud fylkeskommune har ansvaret for gjennomføringen av tiltak 2.1 og tiltak 2.4. Museene har ansvar for gjennomføring av tiltak 2.2 og tiltak

9 2.0 SAMLINGSFORVALTNING Samlingsforvaltning er en av kjerneoppgavene til museene og innebærer innsamling, bevaring, registrering, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av samlingene. Gjennom gode samlingsplaner, registrering av samlingene, sikre bevaringsforhold, digitale verktøy og enklere tilgjengelighet til samlingene skapes en god samlingsforvaltning Forvaltning er et av hovedmålene for museumssektoren i St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum. Det settes fokus på sikkerhet, bevaringsforhold og tilgjengelighet til gjenstander for brukerne. En gjennomgangs-tanke i meldingen er fellestiltak, flere utfordringer bør vurderes regionalt og inngå i regionale planer der man søker gode fellesløsninger. Prosjektet Tilstandsregistrering av museumssamlinger ved norske museer ble gjennomført i regi av ABM utvikling i samarbeid med fylkeskommunene og de enkelte museene, hvor målet var en oversikt over samlingsforvaltningen ved museene i Norge. Resultatene fra prosjektet gir grunnlag for framtidige lokale, regionale og nasjonale strategier og tiltak når det gjelder samlingsforvaltning. Det understrekes at det er viktig å kartlegge behovet for nye magasin, fellesmagasin og konserveringstjenester i hvert fylke. Blant annet viste registreringene at over halvparten av gjenstandssamlingene ved museene i Norge er oppbevart i lokaler som ikke er egnet til dette formålet. Disse lokalene utgjør over 70 % av det totale arealet for gjenstandsoppbevaring ved museene. Målsetting Museene sine samlinger skal sikrest og bevares best mulig og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Tiltak: 2.1 Utarbeide felles retningslinjer for tilfredsstillende og forsvarlig innsamling, registrering og bevaring. 2.2 Utarbeide felles standardisering av gjenstander og regler for avhending 2.3 Gjennomføre et digitalt registreringsprosjekt for museenes samlinger 2.4 Utreding om etablering av fellesmagasin Det trengs en generell oppgradering, både når det gjelder fasiliteter for bevaring og konservering, og på kompetanse. Det er et stort potensiale i koordinering av samlingsforvaltningen i Buskerud. I Buskerud er det i dag kun to fellestjenester. Fylkesfotoarkivet ved Hringariki museum som har ansvaret for fotoregistrering og fotoopp-bevaring og Folkemusikksenteret i Buskerud ved Kunstnerdalen Kulturmuseum som har ansvar for å bevare arkiv og gjenstander knyttet til folkemusikk og dans. Oppbevaringsforholdene for samlingene ved flere av museene er lite tilfredsstillende. Magasinene er en rekke steder overfylte. Ytterst få har egne klimasoner tilpasset ulike materialer og gjenstandstyper. En del gjenstander oppbevares i dårlige sikrede museale bygninger. I tillegg er gjenstandene ofte ufullstendig registrert og digitalisert. Ved enkelte museer mangler det også komplette oversikter over hva som er lagret. Mangel på personalressurser ved museene gjør at registrerings- og digitaliseringsarbeidet blir nedprioritert. Det er få av museene i Buskerud som har egne stillinger med kun ansvar for samlingsforvaltningen. Selv om det er i stor grad en forutsetning for å få kontinuitet i arbeidet og oversikt over samlingene. Flere av museene har anskaffet Primus som registreringsverktøy. Det er kostnadskrevende å anskaffe det utstyret som behøves for å gjennomføre en fullverdig registrering og digitalisering. Arbeidet forutsetter også høy kompetanse innenfor IKT og nye digitale verktøy, noe som er en mangelvare blant personalet. Mange av museene i Buskerud har derfor et stort etterslep på området

10 Tiltak 2.1: Utarbeide felles retningslinjer for tilfredsstillende og forsvarlig innsamling, registrering og bevaring. I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum understrekes det at det alltid vil være begrensninger i hvor store samlinger museene kan bevare på en forsvarlig måte, og at innsamling må skje ut fra planer som er basert på prioriteringer, samhandling og effektiv bruk av ressurser. Kvaliteten av museenes samlinger kan ikke bare måles ut fra mengde og bevaringstilstand. Dokumentasjon av det innsamlede materialet har stor betydning for samlingens verdi både for forskning og formidling. Ut fra et slikt perspektiv er det viktig å samle et begrenset materiale som er dokumentert i en bred kontekst, enn å samle store mengder materiale med mangelfull eller sterkt avgrenset dokumentasjon. I en situasjon der det ikke er mulig å samle på alt, er det viktig at museene foretar bevisste prioriteringer og valg. I tillegg til at det er et samarbeid mellom museene slik at det blir et best mulig resultat av den samlede innsatsen. I denne sammenhengen er det avgjørende å kartlegge status for samlinger ved hvert enkelt museum, vedrørende omfang, tilstand og registrering. Viktige faktorer å belyse er skader som kan skyldes feil klima, lys, korrosjon, vannskader, sopp/ råteangrep, skadedyr, mangel på renhold og gal håndtering. I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum blir en tilfredsstillende registrering beskrevet som en registrering som består av opplysninger om objektets betegnelse/ tittel/ motiv, tid - og stedfesting, aksesjonsfakta, plassering og tilstand. Objektet skal videre ha et unikt identifikasjonsnummer, gjengis med fotografi og opplysningene skal innføres i et elektronisk registreringssystem. Det er en målsetting at opplysninger om gjenstandene i størst mulig grad skal være tilgjengeliggjort og søkbare på nett. Overføre katalogposter (metadata) fra konvensjonelle medier til digital form. Lage digitale kopier eller representasjoner av fysiske samlinger (foto, film, lyd, dokumenter, gjenstander). I St.mld. nr. 24( ) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv (Digitalmeldingen), understrekes det at det skal legges til rette for en målrettet satsing på digitalisering av gjenstander og annet materiale i museene. Kulturrådet har en viktig oppgave med å samordne museenes innsats på dette området. Mangel på ressurser ved museene gjør at registrerings- og digitaliseringsarbeidet ofte bortprioriteres til fordel for andre viktige oppgaver som utstillingsarbeid, formidling rettet mot barn og unge. Det er få museer i Buskerud som har egne stillinger som kun har ansvaret for samlingsforvaltningen, som i stor grad er en forutsetning for å få kontinuitet i arbeidet og oversikt over gjenstandssamlingene. Arbeidet forutsetter også høy kompetanse innenfor IKT og nye digitale verktøy, men som i stor utstrekning mangler i arbeidsstokken ved museene. Flere av museene har signalisert at det er et stort behov for at det gjennomføres et felles digitaliseringsprosjekt for museenes samlinger. Fullverdig digitalisering av samlingene er tids- og kostnadskrevende å gjennomføre. Det er av stor betydning at det benyttes en felles løsning i digitaliseringsarbeidet, slik at ansatte og andre interesserte kan søke i hverandres samlinger. I denne sammenheng blir det viktig å kartlegge: Behov for kompetanseheving Hvilke gjenstander som er registrert/ digitalisert, og hvilket registreringsverktøy som er benyttet Antall gjenstander som er registrert i PRIMUS og hvor mange av gjenstandene som er fotografert Hvor stor andel av gjenstandssamlingen er utilfredsstillende registrert og digitalisert Tiltak 2.2: Utarbeide felles standardisering av gjenstander og regler for avhending Ut fra de kartlagte dataene vil det være hensiktsmessig å vurdere hva som skal bevares, og om avhending kan vurderes i enkelte tilfeller. Avhending er et omstridt tema. I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum påpekes det at prioritering av samlingene vil være viktig i fremtiden på grunn av museenes begrensede ressurser til bevaringsoppgaver. Tidligere har det vært juridiske hindringer for at avhendig av museumsgjenstander kan finne sted, men det er nå åpnet for at museenes vedtekter kan endres på dette punktet. Ved nye inntak av gjenstander kan det inngås avtaler som åpner for avhending i fremtiden. Selv om det er begrensede muligheter for avhending så kan museene gjøre prioriteringer av bevaring og bruk av materialet. I en situasjon der museene har begrensede ressurser til alle bevaringsoppgavene, har en slik prioritering stor betydning. Tiltak 2.3: Gjennomføre et digitalt registreringsprosjekt for museenes samlinger I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum påpekes det at mangelfull registrering og katalogisering av samlingene i hensiktsmessige IKT - systemer innebærer at det enkelte museet har utilfredsstillende oversikt over samlingene. Dette vanskeliggjør fornuftig og målrettet innsamling og innebærer at kunnskapspotensialet i samlingene ikke blir skikkelig utnyttet, verken i forsknings eller formidlingssammenheng. Det legges vekt på to hovedoppgaver når det gjelder digitalisering: 18 19

11 Tiltak 2.4: Utreding om etablering av fellesmagasin I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum legges det vekt på at forskning, kunnskapsutvikling og formidling baserer seg på det materielle grunnlaget som samlingene representerer. Det betinges at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, med planer for utvikling og oversikt over tilstand, omfang og kvalitet. Det er viktig å utvikle museenes samlingsplaner for å integrere samlingsarbeidet tetter med forsknings- og formidlingsarbeidet. Museene har utfordringer med uhensiktsmessige sikrings- og bevaringsforhold for store deler av samlingene. Kulturdepartementet oppfordrer til etablering av fellesmagasiner, med god kontroll på sikring og klima. Initiativene til å etablere felles anlegg for magasin- og konserveringsfunksjoner vurderes som riktige og positive. Det vil derfor legges stor vekt på prosjekter der det etableres magasin og verkstedsfasiliteter. Enkelte fylker har satset atskillige ressurser på samlingsforvaltning og har kommet langt i dette arbeidet. Museumssenteret i Vestfold og Bevaringstjenesten ved Museumssenteret i Hordaland er gode eksempler. Det er også etablert fellesmagasin i Østfold, Rogaland og regionmagasin på Sunnmøre. Det bør vurderes om tilsvarende løsninger kan være aktuelt i Buskerud. Målet er større profesjonalitet og langt større forutsigbarhet rundt samlingsforvaltningen. Bedre samlingsforvaltning for museene i Buskerud kan oppnås gjennom etablering av fellesmagasin og felles digital registrering av gjenstander. Et fellesmagasin vil føre til sikker og varig magasinløsning, hvor bevaringsforhold for alle gjenstandstyper er optimale. Samtidig føre til bedre og enklere tilgjengelighet til gjenstandene og gjenstansinformasjon for alle brukere av museene. 2.5 Økonomi og gjennomføring Tidsbruk: 2 år Økonomisk ramme: Kr Ansvar: Gjennomføring: Museene Buskerud fylkeskommune Kommunene Kulturrådet/Kulturdepartementet Under tiltak 3.1 og 3.2 har Buskerud fylkeskommune ansvar for å etablere arbeidsgrupper og koordinere arbeidet. Fylkeskommunen kan bistå med rådgivning under prosesser. Museene har ansvar for å delta i arbeidsgrupper og prosesser, og for kartlegging og registrering av egne samlinger. Under tiltak 3.3 og 3.4 har Buskerud fylkeskommune ansvaret for å lede prosjektene og etablere arbeidsgrupper. Museene har ansvaret for å delta i arbeidsgrupper og prosesser, og for å gjennomføre digital registrering av egne samlinger. I Buskerud er det to museer som per i dag har jobbet spesielt med magasinspørsmål. Drammens Museum har leid et stort magasin utenfor egen eiendom, og er i ferd med å avslutte en lengre flytteprosess for sine gjenstander. På Norsk Bergverksmuseum skal det bygges nytt sikringsbygg med magasin. For de resterende museene byr samlingsforvaltning på utfordringer. Et fellesmagasin for Buskerud vil kunne frigjøre magasin og andre lokaler som i dag benyttes til å oppbevare museumsgjenstander til utstillinger, nye publikumsfasiliteter o.l. Antikvariske bygninger som låver og stabbur som brukes til oppbevaring kan frigjøres og innredes slik de opprinnelig har vært. Samtidig må det være rom for at museer som har egnede magasin fortsatt kan bruke disse til utvalgte deler av samlingene. Det er ikke en absolutt nødvendighet at alle museene benytter seg av et fellesmagasin. Før en etablering av et fellesmagasin for museene i Buskerud er det behov for å utrede: Hvor mange museer som har behov for og er interessert i fellesmagasin Om et fellesmagasin gjør det mer rasjonelt og enklere å lage utstillinger og formidlingsprogram på de enkelte museene Geografisk plassering Antall fellesmagasin Hvilke funksjoner fellesmagasinet skal ha Hvilke alternative modeller som er aktuelle Driftsutgiftene ved et fellesmagasin og fordelingen av utgiftene Hvor mye friske midler som må til Tilgjenglighet til gjenstandene Daglig råderett Eierskapet til samlingene 20 21

12 3.0 DIGITAL FORMIDLING St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum presenterer digital formidling som en av de største formidlingsutfordringene innenfor museumssektoren. Digital formidlingsteknologi har et stort potensial som de færreste av museene benytter seg av i dag. Det skal legges til rette for en bred utprøving av nye formidlingsformer med stor vekt på samarbeidsprosjekter. Videre skal digital forteller- og formidlingskompetanse i museene styrkes. Formidlingen i museene baserer seg som oftest på gjenstander og presentasjoner av og kunnskap om disse. Forvaltning og formidling henger nøye sammen. Informasjon om samlingene, både bygninger, gjenstander, foto og dokumenter bør ideelt sett være søkbar på museenes nettsider. Likevel er det et stort sprang fra digital tilgjengeliggjøring til digital formidling. Tilgang til museenes interne kataloger har begrenset verdi for folk flest hvis de ikke inngår i en sammenheng der det formidles kunnskap og opplevelser. Målsetting: Digital formidling skal bli en naturlig og integrert del av museenes formidlingsarbeid. Tiltak: 3.1 Kompetanseheving i bruk av digitale verktøy 3.2 Utvikle digitale formidlingstiltak 3.3 Utvikle digitale utstillinger Den digitale teknologien åpner for nye muligheter for å nå grupper som er underrepresentert i det ordinære publikumet. Digital formidling inviterer til økt brukermedvirkning. Dette må museene gripe og utvikle innenfor faglige rammer. Sosiale medier og bruk av internett som arena for brukermedvirkning og toveiskommunikasjon med brukerne er formidlingsverktøy som bør tas i bruk. Økt bruk av digital formidling kan inspirere til økt museumsbesøk for flere brukergrupper. Museene i Buskerud har behov for økt kompetanse både i forhold til digitalisering av utstillinger, og utprøving av digitale virkemidler innenfor formidling. Videreutvikling og oppgradering av museenes digitale formidling kan bli salderingsposter i trange budsjett. Uten kompetansen eller midler til å kjøpe inn nødvendig kompetanse blir dette viktige informasjons- og formidlingsarbeidet i mange sammenhenger tilsidesatt. Gjenstandsregistrering og digitalisering av samlingene er behandlet under punkt 3 og tas ikke med her

13 Tiltak 3.1: Kompetanseheving i bruk av digitaleverktøy I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum konstateres det at kompetanse og tradisjon for digital formidling i norske museer er relativ svak i dag. Det er en utfordring for institusjonene å ta i bruk og se mulighetene med ny teknologi. I digitaliseringsmeldingen er det understreket at digital formidling er krevende og forutsetter nært samarbeid mellom ulike faggrupper med både teknisk kompetanse og fagkompetanse. Museene må ta i bruk ny teknologi, men dette vil kreve store omstillinger når det gjelder kompetanse, holdninger, ressursbruk med mer. For å utvikle gode formidlingsverktøy er det behov for mer kunnskap om målgruppene. Tiltak 3.2: Utvikle digitale formidlingstiltak 3.4 Økonomi og gjennomføring Tidsbruk: 1 år Økonomisk ramme: Kr Ansvar: Buskerud fylkeskommune Museene Gjennomføring: Buskerud fylkeskommune har ansvar for å stimulere til kompetanseheving gjennom å tilby blant annet kurs og seminarer. I tillegg til å stille midler til rådighet for pilotprosjekter som har overføringsverdi for andre museer. Museene har ansvar for egen kompetanseheving, og å utvikle digitale formidlingstilbud og utstillinger. I tillegg har de ansvar for å dele nyervervet kunnskap og kompetanse med andre museer. I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum legges det vekt på at god formidling skal kunne endre våre holdninger, fordommer og perspektiver. God formidling skaper innsikt og forståelse og gir kunnskap og opplevelse. God formidling retter seg direkte mot definerte målgrupper. Ofte vil tradisjonell formidling og digital formidling kunne integreres og gjensidig styrke hverandre. Med nye digitale virkemidler åpner det seg en ny verden innen formidling. Digital formidling skal utfylle og styrke den tradisjonelle formidlingen. Den muntlige formidlingen skal ikke nedtones. Det personlige engasjementet og kunnskapsrikdommen hos de ansatte er ofte det som gir publikum en helt spesiell opplevelse på museum. Det digitale skal være et supplement til den personlige kontakten. Et samspill mellom her og nå opplevelsene og det digitale vil gi nye muligheter for publikum. Et museumsbesøk og opplevelsen det gir kan forlenges ved å tenke før og etter tilbud via sosiale medier. Formidlingen går mot mer brukerorientering og brukermedvirkning. Museene må derfor styrke arbeidet med dialogbasert og mer individuell formidling. Det skal legges til rette for bred utprøving av nye formidlingsformer i museene med stor vekt på samarbeidsprosjekter. Tiltak 3.3: Utvikle digitale utstillinger. Deler av museenes gjenstandssamlinger bør presenteres på nett. En mulighet er at museene oppretter en felles portal via Buskerud Fylkeskommunens hjemmeside. Her kan det blant annet lages nettutstillinger og spesielle formidlingsopplegg knyttet opp mot den kulturelle skolesekken eller andre viktige målgrupper. Nettportalen kulturnett.no for kulturinstitusjoner ble opprettet på initiativ fra Kulturdepartementet. Til nå har hvert enkelt fylke hatt ansvar for å utvikle og drifte egne regionale varianter av kulturnett.no. Kulturrådet ønsker i samarbeid med fylkeskommunene en omlegging av kulturnett.no, da nåværende form ikke fungerer tilfredsstillende. Opprettelse av en felles nettportal bør skje etter at felles infrastruktur er etablert i samarbeid med Kulturrådet. I tillegg bør museenes samlingsdata publiseres på slik St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum legger opp til. Digitalt Museum administreres av KulturIT som eies av Maihaugen og Norsk Folkemuseum. KulturIT har også ansvaret for å forvalte og videreutvikle Primus. De skal også utvide innholdet og tjenestene i PrimusWeb som skal være hovedkilden for å integrere fellessøk for data for museene. Nettbasert formidling via hjemmesider er nevnt med tanke på informasjon om museet og tilgang til søk i databaser med oversikt over gjenstandssamlinger og bygninger. Dette kan bygges ut til mer omfattende formidling av utstillinger eller områder som for eksempel virtuelle reiser

14 4.0 UTVIKLING AV ATTRAKSJONSKRAFT Målsetting Museene er opplevelsesaktører. I tillegg er de aktuelle samfunnsinstitusjoner, de forvalter regionenes felles hukommelse, de er lokale kulturarenaer og viktige kulturformidlere til skoler og barnehager. Museene har mange funksjoner som krever ulike innfallsvinkler og ulike typer ressurser. Dette medfører at det er krevende å drive et museum. Tradisjonelt er det kulturhistorikere som bestyrer museene. Fagområder som IKT, design og markedsføring er i liten grad representert i sektoren. Hovedfokuset er nok mer på forvaltning og formidling enn på markedsføring, profilering og utvikling. I St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum konstateres det at mange av museene i dag ikke har kapasitet, kompetanse eller nok ressurser til å utvikle seg til profesjonelle reiselivsbedrifter. Mange av museene har begrenset kompetanse både på markedsføring og produktutvikling. I en tid med økende profesjonalisering og markedsretting av reiselivsprodukter, endringer i markedet og etterspørsel etter opplevelser, er museene generelt sett ikke godt nok i stand til å ivareta sine oppgaver. Museenes roller som reiselivsaktører og opplevelsesprodusenter bør også i større grad på agendaen i lokale og nasjonale markeds- og destinasjonssamarbeid. Museene skal styrke sin posisjon som opplevelsesaktør. Tiltak: 4.1 Kompetanseheving 4.2 Publikumsutvikling 4.3 Utvikle attraktive produkter og opplevelser Buskerud er et reiselivsfylke. Det er utarbeidet en regional delplan for reiseliv med fokus på gode opplevelser tilpasset aktuelle markedsgrupper. Dette er basis for en god næringsutvikling innenfor reiselivet. Museene er tilbydere av gode opplevelser til reiselivsaktører. Formidling av kulturopplevelser er et av museenes arbeidsfelt som er mest synlig utad

15 Besøkstallene vies mye oppmerksomhet og noen av museene erfarer negativ utvikling av besøkstall. Museum Besøk 2009 Besøk2010 Blaafarveværket Kunstnerdalen kulturmuseum Hringariki Drammens museum Norsk Bergverksmuseum Hallingdal museum Eiker og Lågendalen museum Sum For å gjøre noe med dette kan det være verdt å se på produkt og opplevelsesutvikling ved museene. Utviklingen i samfunnet gjør det vanskeligere å nå fram til sine målgrupper, museene bør i større grad bruke de virkemidler og de markedsføringskanaler som finnes. Det er behov for både produktutvikling, markedsføring og ikke minst en kompetanseheving innenfor museumssektoren på dette feltet. aktører. Det er viktig å se at museene også kan ha nytte av samarbeid med andre bransjer. Strategiske allianser er et virkemiddel som kan gi museene økte ressurser eller handlekraft i utviklingsarbeid. Museene bør bygge allianser for å få mer slagkraft i markedsarbeidet, tilgang til virkemidler, kompetanse eller politisk innflytelse med mer. Tiltak 4.3: Utvikle attraktive produkter og opplevelser. Det er vanskelig å beskrive hva som karakteriserer en god opplevelse. Hvorvidt publikum mener at et museumsbesøk har vært en positiv opplevelse, kommer blant annet an på det de har sett, hørt, smakt og kjent. Man kan si at det å gi publikum en opplevelse er å strekke seg lengre enn å tilby et produkt og en tjeneste. Det som tilbys er noe minnerikt. Mange av museene i Buskerud tilbyr allerede gode produkter og opplevelser. Generelt er utfordringen å foredle og videreutvikle det man har, og spisse tilbudene til konkrete målgrupper. Kunnskap om publikums atferd og ønsker under museumsbesøket er grunnleggende for å utvikle gode opplevelser. Strategiske samarbeidspartnere og langsiktig planleggingen er en forutsetning for god gjennomføring. I en verden der stadig mer av markedsføringen skjer mellom besøkende, blir det å levere på besøkendes behov kritisk. I følge markedsføringsguru Anna Pollock er den viktigste markedsføringen å bli det kunden snakker om. Hun sier videre at hele 70 % av alle anbefalinger skyldes produkter som overgår kundens forventninger. Det er altså naturlig å betrakte gode opplevelser som en del av markedsføringen. Tiltak 4.1: Kompetanseheving Mange av museene har begrenset kompetanse på både markedsføring og produktutvikling. Det skal settes fokus på kompetanseheving innen publikumsutvikling, opplevelsesøkonomi, markedsføring og reiseliv. For å nå fram med sine budskap er det viktig å etablere samarbeid med lokale og regionale destinasjonsselskaper. Dette vil gi en samlet større effekt enn ved at museene hver for seg skal markedsføre sine produkter. Tiltak 4.2: Publikumsutvikling De seneste årene har publikumsutvikling etablert seg som et begrep innenfor kultursektoren. Publikumsutvikling betegner en sammensatt metode for målrettet og langsiktig arbeid med å øke publikumsoppslutningen både blant eksisterende publikum og helt nye grupper. I et publikumsutviklingsperspektiv er det viktig for museene å se sin institusjon i et større landskap. Det anses som fordelaktig for institusjonen å forholde seg til miljøet rundt, tilpasse seg det, påvirke det og betrakte det som et ressurspotensial, hvis ikke kan virksomhetene oppleve stillstand. 4.4 Økonomi og gjennomføring Tidsbruk: 2 år Økonomisk ramme: Kr ,- Ansvar: Buskerud fylkeskommune Museene Kulturrådet/Kulturdepartementet Gjennomføring: Buskerud fylkeskommune har ansvaret for å stimulere til kompetanseheving gjennom å tilby kurs og seminarer. Fylkeskommunen vil i samspill med museene gjennomføre publikumsundersøkelser, og bidra til å etablere metoder og systemer for undersøkelser og evaluering. Fylkeskommunen har en samordnende rolle for museene og bidra til samarbeid og samhandling mellom museer, andre tilskuddspartnere og mellom museer og andre aktører innenfor og utenfor kultursektoren. I tillegg vil fylkeskommunen etablere og være delaktige i utviklingsprosjekter. Museene har ansvar for egen kompetanseheving, i tillegg til å gjennom føre publikumsundersøkelser og delta i utviklingsprosjekter. Markedsføring av produkter og opplevelser er museenes ansvar. Produktene og opplevelsene museene tilbyr, er i varierende grad tilpasset målgruppen. For å skape attraktive produkter og opplevelser som gir økt besøk er det viktig at museene definerer sine målgrupper og aktivt undersøker hva målgruppene etterspør. Det er et uforløst potensial knyttet til sterkere samvirke mellom museene og mellom museer og andre 28 29

16 OPPSUMMERING Strategidokumentet er utarbeidet av: Museumsstrategien berører viktige områder for museumssektoren: Organisasjonsutvikling Samlingsforvaltning Digital formidling Utvikling av attraksjonskraft Det er vanskelig å rangere tiltakene. Det er imidlertid nærliggende å fokusere på grunnlaget for museenes virksomhet, gjenstandssamlingene og bevaring og tilgjengeliggjøring av samlingene ved hjelp av felles samlingsforvaltning som et svært viktig tema. St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum sin tydelige fokus på fellestiltak og prioritering av statlige investeringsmidler til regionale fellestiltak innenfor samlingsforvaltning kan være enda en grunn til å se nærmere på akkurat denne delen av museumsfeltet. Buskerud fylkeskommune: Turid Kolstadløkken (2009/2010) Britt Sande (2010/2011) Styret i Buskerud museumskrets: Marit Mehlum, Hallingdal museum Gry Charlotte Ljøterud Andersen, Eiker og Lågendalen museum Turid Hjertaas, Kunstnerdalen Kulturmuseum (2009/ 2010) Ellen Sletvold, Kunstnerdalen Kulturmuseum (2010/2011) Det er et mål at tiltak skal igangsettes i løpet av perioden Beslutningen om tiltak skal gjennomføres og hvilke tiltak som skal prioriteres er politiske avgjørelser. Det gjøres mye godt arbeid innenfor museumssektoren i Buskerud i dag. Det er imidlertid også rom for forbedringer. Innbyggerne i Buskerud er tjent med en museumssektor som utfører sin samfunnsoppgave i tråd med de nasjonale føringer som er lagt i St.mld. nr. 49( ) Framtidas museum. Ved å iverksette tiltakene skissert i denne strategien tar vi et skritt på vei mot framtidas museum i Buskerud

17 Buskerud fylkeskommune Postboks 3563, 3007 Drammen Tlf: