Tittel: Solarmodul med polykarbonatfilm som bakvegg

Transkript

1 V227NO00 EP24889 Tittel: Solarmodul med polykarbonatfilm som bakvegg

2 1 Beskrivelse [0001] Nærværende oppfinnelse gjelder solarmoduler som inneholder folier av polykarbonat som baksidefolie til vern mot vær og mekaniske skader. [0002] Sammenstillingen av en solarmodul består som regel av en transparent glass- eller kunststoffplate eller kunststoffolie på forsiden, et transparent smelteklebeskikt av etylenvinylacetat (EVA) eller termoplastisk polyuretan (TPU), som solarcellene er innstøpt i, og en nesten hvit laminatfolie av polyvinylfluorid (PVF) og polyetylentereftalat (PET) på baksiden. Slike laminatfolier finnes for eksempel beskrevet i WO-A 90/ De består av en PET-kjerne som er kasjert med et PVFS-skikt på begge sider. PET tjener som et rimelig men ikke værstabilt underlag, hvorimot PVF-skiktet sørger for vern mot uvær. Slike folier er i dag i utstrakt bruk. De har imidlertid den mangel at de er omstendelig å tilvirke (ekstrudering pluss kasjering) og er relativt kostbare. [0003] Videre er baksidefolier av polykarbonat med et anorganisk oksidskikt kjent fra patentlitteraturen (JP-A ) som en vanndampbarriere. En mangel ved slik folie er likevel at oksidskiktet nesten fra begynnelsen løsgjør sammenklebingen, slik at baksidefolien etter et tordenvær ikke lenger er festet til innpakkingsskiktet for solarcellene. [0004] Fra JP-A er det kjent en solarmodul som på forsiden og baksiden består av liknende polymerfolier, idet baksidefolien er farget hvit. Polymeren kan være polykarbonat, polyetylen eller polyetylentereftalat. Dersom solarmodulen ikke har en stiv holder som glass eller liknende, vil solarcellene ikke være tilstrekkelig mekanisk beskytte mot bøying og brekkasje. [000] Målet med nærværende oppfinnelse er å skaffe en solarmodul som tåler atmosfæriske påkjenninger (spesielt i fuktig-varmt klima) og som er sikret beskyttelse mot mekaniske påvirkninger. Fortrinnsvis er målet med nærværende oppfinnelse å skaffe en solarmodul som har en baksidefolie som enkelt, dvs. fortrinnsvis lar seg tilvirke i ett eneste ekstruderingstrinn eller koekstruderingstrinn, og dessuten oppviser god stabilitet mot atmosfæriske påkjenninger (spesielt i fuktigvarmt klima) og har vern mot mekaniske påkjenninger. [0006] Denne oppgaven er oppfinnelsesmessig løst ved at det som baksidefolie for en solarmodul er brukt en folie av en polykarbonatblanding som inneholder i det minste et aromatisk polykarbonat og/eller et aromatisk polyesterkarbonat, i det miste et kautsjukholdig graftpolymer og valgfritt i det minste et kautsjukfritt vinylmonomerbasert polymer eller kopolymer eller alternativt valgfritt i det minste et aromatisk polyester samt eventuelt ett eller flere vanlige polymeradditiver.

3 [0007] Gjenstand for nærværende oppfinnelse er følgelig en solarmodul som inneholder følgende: minst én transparent glassplate, kunststoffplate eller kunststoffolie på forsiden, minst én ettlags- eller flerlagfolie på baksiden, én eller flere solarceller, minst ett lag av minst ett transparent kunststoff, der solarcellene er innlagt, mellom den transparente glassplaten, kunststoffplaten eller kunststoffolien og folien på baksiden med ett eller flere lag, karakterisert ved at folien på baksiden med ett eller flere lag i det minste har ett lag med en sammensetning som minst inneholder følgende komponenter: A) til 8 vektdeler, fortrinnsvis 40 til 80 vektdeler, helst 40 til 70 vektdeler, referert til summen av komponentene A) + B) + C), med aromatisk polykarbonat og/eller aromatisk polyesterkarbonat, B) 7 til 70 vektdeler, fortrinnsvis 13 til 60 vektdeler, helst 1 til vektdeler, referert til summen av komponentene A) + B) + C), med i det minste én kautsjukholdig graftpolymer, fortrinnsvis i en utføringsform basert på en dienfri kautsjuk som graftgrunnlag, helst i utføringsform basert på en akrylatkautsjuk, silikonkautsjuk eller aller helst en silikon-akrylat-komposittkautsjuk som graftgrunnlag, C) 0 til 60 vektdeler, fortrinnsvis 0 til 40 vektdeler, helst 1 til vektdeler, referert til summen av komponentene A) + B) + C), med i det minste en kautsjukfri vinylinonom-basert polymer eller vinylmonom-basert kopolymer eller alternativt i det minste en aromatisk polyester, idet summen av komponentene A til C er normert til 0 vektdeler, og eventuelt: D) 0 til vektdeler, fortrinnsvis 0,01 til vektdeler, helst 0,1 til 1 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), med i det minste ett polymeradditiv. [0008] Solarmodulen i henhold til oppfinnelsen kan være en ikke-fleksibel eller fleksibel solarmodul. Som kunststoffplate eller kunststoffolie for forsiden foretrekkes slike av polykarbonat, polymetylmetakrylat, polyetylentereftalat eller fluorpolymere. Egnede glassplater, kunststoffplater eller kunststoffolier kan i tillegg ha ytterligere lag, som f.eks. sprekkfaste lag osv. på forsiden, altså den siden av solarmudulen som vender ut. Ved kunststoffolie kan det dessuten være aktuelt med en flerlags laminatfolie. Foretrukket er solarmoduler med en glassplate på forsiden.

4 [0009] Den transparente glassplaten, kunststoffplaten eller kunststoffolien foretrekkes å ha en tykkelse på 0,3 mm til 4 mm. [00] Laget av i det minste ett transparent kunststoff, som solarcellene er innstøpt i, bør fortrinnsvis ha smelte-klebe-egenskaper. Som foretrukne egnede kunststoffer kan etylenvinylacetat (EVA), termoplastisk polyuretan (TPU), polyvinylbutyral (PVB) eller silikongummi brukes i dette laget. [0011] Aktuelle solarceller kan være solarceller av mono- eller polykrystallinsk silisium, eller tynnskikt-solarceller. Fortrinnsvis inneholder solarmodulen i henhold til oppfinnelsen flere solarceller. [0012] Solarmodulen i henhold til oppfinnelsen kan videre være utstyrt med en profilramme. Denne kan bestå av metall, fortrinnsvis av aluminium, eller av et foretrukket værbestandig kunststoff. Den tjener eksempelvis til beskyttelse av glassplaten, kunststoffplaten eller kunststoffolien på forsiden under transport, håndtering og montering samt for feste og avstiving av solarmodulen. [0013] De enkelte komponentene som inngår i sammensetningen av den ett- eller flerlagede folien på baksiden av solarmodulen i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i detalj i det følgende: Komponent A) [0014] Vedrørende oppfinnelsen er egnede aromatiske polykarbonater som gjelder komponent A) kjent i litteraturen, eller fremgangsmåten for å tilvirke disse er kjent i litteraturen (for å tilvirke aromatiske polykarbonater, se eksempelvis Schnell: "Chemistry and Physics of Polycarbonates", Interscience Publishers, 1964, samt referansene DE-AS , DE-A , DE-A , DE-A , DE-A , DE-A ; om tilvirkning av aromatiske polyesterkarbonater, f.eks. DE-A ). [001] Tilvirkning av aromatiske polykarbonater foregår f.eks. ved omsetting av difenoler med karbonsyrehalogenider, fortrinnsvis fosgen og/eller med aromatiske dikarbonsyredihalogenider, fortrinnsvis bensoldikarbonsyredihalogenider, etter fasegrenseflate-fremgangsmåten, eventuelt med bruk av kjedebrytere, eksempelvis monofenoler og eventuelt med bruk av trifunksjonelle eller mer enn trifunksjonelle derivater, eksempelvis trifenoler eller tetrafenoler. Likedan er det mulig med fremstilling via en fremgangsmåte med smeltepolymerisering ved omsetting av difenoler med eksempelvis difenylkarbonat. [0016] Difenoler til fremstilling av aromatiske polykarbonater og/eller aromatiske polyesterkarbonater er fortrinnsvis slike som formelen (I), der

5 4 A En enkeltbinding C 1 til C -alkyler, C 2 til C -alkylider, C til C 6 - sykloalkylider, -O-, -SO-, -CO-, -S, -SO 2 -, C 6 til C 12 -aryler, som videre aromatiske eventuelle løkker som inneholder heteroatomer kan kondenseres på, eller en rest av formel (II) eller (III) 1 der X 1 står for karbon, R og R 6 står for hver X 1 individuelt velgbar uavhengig av hverandre for hydrogen eller C 1 til C 6 -alkyl, fortrinnsvis hydrogen, metyl eller etyl, og m står for et heltall fra 4 til 7, fortrinnsvis 4 eller, med det målet at det på minst ett atom X 1, R og R 6 samtidig er alkyl, B er alltid et C 1 til C 12 -alkyl, fortrinnsvis metyl, halogen, fortrinnsvis klor og/eller brom, x er alltid uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2, p er 1 eller 0. [0017] Foretrukne difenoler er hydrokinon, resorsin, dihydroksydifenoler, bis- (hydroksylfenyl)-c 1 -C -alkaner, bis-(hydroksylfenyl)-c -C 6 -cycloalkaner, bis-

6 1 2 3 (hydroksylfenyl)-eter, bis-(hydroksylfenyl)-sulfoksider, bis-(hydroksylfenyl)- ketoner, bis-(hydroksylfenyl)-sulfoner og α,α-bis-(hydroksylfenyl)-diisopropylbensoler samt disses kjernebromerte og/eller kjerneklorerte derivater. [0018] Spesielt foretrukne difenoler er 4,4'-dihydroksydifenyl, 2,2-bis-(4- hydroksylfenyl)-propan (bisfenol-a), 2,4-bis(4-hydroksylfenyl)-2-metylbutan, 1,1-bis-(4-hydroksylfenyl)-sykloheksan, 1,1-bis-(4-hydroksylfenyl) trimetylsykloheksan, 4,4'-dihydroksydifenylsulfid, 4,4'-dihydroksydifenylsulfon samt deres di- og tetrabromerte eller klorerte derivater som eksempelvis 2,2- bis(3-klor-4-hydroksylfenyl)-propan, 2,2-bis-(3,-diklor-4-hydroksylfenyl)- propan eller 2,2-bis-(3,-dibrom-4-hydroksylfenyl)-propan. Spesielt foretrukket er 2,2-bis-(4-hydroksylfenyl)-propan (bisfenol-a). [0019] Difenolene kan brukes enkeltvis eller som vilkårlige blandinger. Difenolene er kjent i litteraturen, eller de kan oppnås ved fremgangsmåter beskrevet i litteraturen. [00] Egnede kjedebrytere for fremstilling av termoplastiske, aromatiske polykarbonater er eksempelvis fenol, p-klorfenol, p-tert.-butylfenol eller 2,4,6- tribromfenol, men også langkjedede alkylfenoler som 4-[2-(2,4,4- trimetylpentyl)]-fenol, 4-(1,3-tetrametyl-butyl)-fenol i henhold til DE-A eller monoalkylfenol eller dialkylfenoler med i alt 8 til karbonatomer i alkylsubstituentene, som 3,-di-tert.-butylfenol, p-iso-oktylfenol, p-tert.- oktylfenol, p-dodecylfenol og 2-(3,-dimetylheptyl)-fenol og 4-(3,- dimetylheptyl)-fenol. Mengden av kjedebrytere som skal settes inn utgjør vanligvis mellom 0, Mol-%, og Mol-%, i forhold til Molsummen (summen av stoffmengder) i de aktuelle innsatte difenoler. [0021] De termoplastiske, aromatiske polykarbonatene kan på kjent måte være forgrenet, og da fortrinnsvis ved innbygging av 0,0 til 2,0 Mol-%, i forhold til summen av stoffmengder i de innsatte difenoler, til trefunksjonelle eller mer som trefunksjonelle forbindelser, eksempelvis slike som har tre og flere fenoliske grupper. [0022] Både homopolykarbonater og kopolykarbonater er egnet. For tilvirkning av kopolykarbonater i henhold til oppfinnelsen i samsvar med komponent A) kan en også bruke 1 til 2 vektprosent, fortrinnsvis 2, til 2 vektprosent av samlet mengde av difenoler som skal brukes, for polydiorganosiloksan med hydroksyaryloksy-endegrupper. Dette er kjent (US ) og kan tilvirkes etter fremgangsmåter som er kjent i litteraturen. Tilvirkning av polydiorganosiloksanholdige kopolykarbonater er beskrevet i DE-A [0023] Blant foretrukne polykarbonater er i tillegg til bisfenol-ahomopolykarbonater kopolykarbonater fra bisfenol-a med inntil 1 Mol-% i

7 forhold til molsummen av difenoler, andre disfenoler som er nevnt som foretrukket eller særlig foretrukket, er spesielt 2,2-bis(3,-dibrom-4- hydroksylfenyl)-propan. [0024] Aromatiske dikarbonsyredihalogenider for tilvirkning av aromatiske polyesterkarbonater er fortrinnsvis disyrediklorider av isoftalsyre, rereftalsyre, difenyleter-4,4'-dikarbonsyre samt naftalin-2,6-dikarbonsyre. [002] Særlig foretrukket er blandinger av disyrediklorider av isoftalsyre og der terereftalsyre i forhold på mellom 1: og :1. [0026] Ved tilvirkning av polyesterkarbonater blir det i tillegg brukt et karbonsyrehalogenid, fortrinnsvis fosgen, som bifunksjonelt syrederivat. [0027] Som kjedebryter for tilvirkning av de aromatiske polyesterkarbonatene kommer følgende i betraktning, foruten de allerede nevnte monofenoler, også deres klorkarbonsyreestere samt syrekloridene fra aromatiske monokarbonsyrer, som i tilfelle kan erstattes med C 1 til C 22 -alkylgrupper eller med halogenatomer, samt alifatiske C2 til C 22 -monokarbonsyureklorider. [0028] Mengden av kjedebrytere utgjør 0,1 til Mol-%, i tilfellet med fenoliske kjedebrytere i forhold til stoffmengen (Mol) av difenol og i tilfellet med monokarbonsyreklorid-kjedebrytere i forhold til stoffmengden (Mol) av dikarbonsyrediklorid. [0029] De aromatiske polyesterkarbonatene kan også inneholde innebygde aromatiske hydroksykarbonsyrer. [00] De aromatiske polyesterkarbonatene kan forgrenes både lineært og på kjent måte (se om dette: DE-A og DE-A ). [0031] Som forgreningsmiddel kan eksempelvis følgende brukes, i mengder på fra 0,01 til 1,0 Mol-% i forhold til stoffmengden av innsatte difenoler: tre- eller flerfunksjonelle karbonsyreklorider, som trimesinsyretriklorid, cyanursyretriklorid, 3,3'-,4,4'-benzophenon-tetra0karbonsyretetraklorid, 1,4,,8- naftalintetrakarbon-syretetraklorid eller pyromellittsyretetraklorid, i mengder på 0,01 til 1,0 Mol-% (i forhold til stoffmengen av brukt dikarbonsyrediklorid) eller tre- eller flerfunksjonelle fenoler, som phloroglucin, 4,6-dimetyl-2,4,6-tri-(4- hydroksylfenyl)-hept-2-e n, 4, 6-dimetyl-2,4-6-tri-(4-hydroksylfenyl)-heptan, 1,3,-tri-(4-hydroksylfenyl)-benzol, 1,1,1-tri-(4-hydroksylfenyl)-etan, tri-(4- hydroksylfenyl)-fenylmetan, 2,2-bis[4,4-bis(4-hydroksy-fenyl)-sykloheksyl]- propan, 2,4-bis(4-hydroksylfenylisopropyl)-fenol, tetra-(4-hydroksylfenyl)-metan, 2,6-bis(2-hydroksy--metyl-benzyl)-4-metyl-fenol, 2-(4-Hydroksylfenyl)-2-(2,4- dihydroksylfenyl)-propan, tetra-(4-[4-hydroksylfenyl-isopropyl]-fenoksy)-metan, 1,4-bis[4,4'-dihydroksytri-fenyl)-metyl]-benzol. Fenolske forgreningsmidler kan

8 7 1 bli overført med difenolene, og syreklorid-forgreningsmidler kan innføres sammen med syredikloridene. [0032] I de termoplastiske, aromatiske polyesterkarbonatene kan andelen av karbonatstrukturenheter variere vilkårlig. Fortrinnsvis utgjør andelen av karbonatgrupper inntil 0 Mol-%, heller inntil 80 Mol-% og helst inntil 0 Mol-%, i forhold til summen av estergrupper og karbonatgrupper. Både esterog karbonatandelen av de aromatiske polyesterkarbonater kan foreligge i form av blokker eller være statistisk fordelt i polykondensat. [0033] Den relative viskositeten (η rel ) av oppløsningen av de aromatiske polykarbonater og polyesterkarbonater ligger i området 1, til 1,0, fortrinnsvis fra 1,2 til 1,40 og helst fra 1,27 til 1,3 (målt på oppløsninger fra 0, g polykarbonat eller polyesterkarbonat i 0 ml metylenkloridoppløsning ved 2 C). Komponent B) [0034] For komponenten B) handler det om et graftpolymer eller om en blanding av flere graftpolymere. Foretrukket som komponent B) for bruk av graftpolymere omfatter ett eller flere graft-kopolymere med: B.1) til 9, fortrinnsvis til 90, helst 2 til 0 vektprosent, i forhold til samlet vekt av komponent B), i det minste ett vinylmonomer med 2 B.2) 9 til, fortrinnsvis 80 til, helst 7 til 0 vektprosent, i forhold til samlet vekt av komponent B), ett eller flere graftgrunnlag med glassovergangstemperaturer under C, fortrinnsvis under 0 C og helst under - C. 3 [003] Overgangstemperaturer i glass kan bestemmes ved hjelp av dynamisk differanse-termoanalyse (DSC) i henhold til en av normene DIN EN ISO 1137, DIN 376 eller DIN EN 606. [0036] Graftgrunnlaget B.2) har generelt en midlere partikkelstørrelse (d0-verdi) på 0,0 til µm, fortrinnsvis 0,07 til 2 µm og helst 0,1 til 0,6 µm. [0037] Midlere partikkelstørrelse d0 er den diameteren der 0 vektprosent av partiklene er større og 0 vektprosent er mindre. Dette kan bestemmes ved ultrasentrifugemåling (W. Scholtan, H. Lange, Kolloid, Z. og Z. Polymere (1972), ). [0038] Monomere B.1) er fortrinnsvis blandinger av følgende:

9 8 B.1.1) 0 til 99, fortrinnsvis 60 til 80, helst 70 til 80 vektprosent i forhold til samlet vekt av komponenten B.1), vinylaromater og/eller kjernesubstituerte vinylaromater, som f.eks. styrol, α-metylstyrol, p-metylstyrol, p-lorstyrol, og/eller metakrylsyre-(c 1 -C 8 )-alkylestere, som f.eks. metylmetakrylat, etylmetakrylat), og B.1.2) 1 til 0, fortrinnsvis til 40, helst til vektprosent, i forhold til B.1), vinylcyanider, som f.eks. umettede nitriler som akrylnitril og metakrylnitril, og/eller (met)akrylsyre -(C 1 -C 8 )-alkylestere, som f.eks. metylmetakrylat, n-butylakrylat, t-butylakrylat, og/eller derivater (som anhydrider og imider), umettede karbonsyrer som f.eks. maleinsyreanhydrid og n-fenylmaleinimid. [0039] Foretrukne monomere B.1.1) er valgt blant minst én av monomerene styrol, α-metylstyrol og metylmetakrylat, foretrukne monomere B.1.2) er valgt blant minst én av monomerne akrylnitril, maleinsyreanhydrid og metylmetakrylat. Særlig foretrukne monomerkombinasjoner er som B.1.1) styrol og som B.1.2) akrylnitril samt som B.1.1) og som B.1.2) alltid metylmetakrylat. [0040] For graft-kopolymere B) er egnede graftgrunnlag B.2) eksempelvis dienkautsjuk, EP(D)M-kautsjuk, dvs. slike som er basert på etylen/propylen og eventuelt dien-, akrylat-, polyuretan-, silikon-, kloropren- og etylen/vinylacetatkautsjuk samt silikon/akrylat-komposittkautsjuk. [0041] Graftkopolymere B) blir tilvirket ved radikalisk polymerisering, f.eks. ved emulsjons-, suspensjons-, løsings- eller massepolymerisering, fortrinnsvis ved emulsjonspolymerisering. [0042] Særlig egnede graft-kopolymere B) har en kjerne-skall-struktur. [0043] Andelen av gel i graftgrunnlaget B.2) utgjør ved graft-kopolymere som er tilvirket i emulsjonspolymerisering minst vektprosent, fortrinnsvis minst 40 vektprosent (målt i toluol). Gel-andelen i graftgrunnlag B.2) blir ved 2 C bestemt i et egnet løsingsmiddel som den andelen som ikke er løselig i dette løsingsmiddelet (M. Hoffmann, H. Krömer, R. Kuhn, Polymeranalytik I og II, Georg Thieme-Verlag, Stuttgart 1977). [0044] Fordi graftmonomer som kjent ikke nødvendigvis blir fullstendig pågraftet på graftgrunnlaget ved graftreaksjonen, blir i henhold til oppfinnelsen blant graftpolymere B) også regnet slike som blir utvunnet ved (ko)polymerisering av graftmonomer i nærheten av graftgrunnlaget som fremkommer ved bearbeiding. Disse produktene kan dermed også inneholde fritt (ko)polymer fra graftmonomer, dvs. (ko)polymer som ikke er kjemisk bundet til kautsjuk.

10 [004] Som graftgrunnlag B.2) foretrekkes ved tilvirkningen av graftpolymere B) produkter slik som akrylatkautsjuk, silikonkautsjuk eller silikon/akrylatkomposittkautsjuk. Særlig foretrukket er silikon/akrylat-komposittkautsjuker. [0046] Passende akrylatkautsjuktyper i henhold til B.2) er fortrinnsvis polymere av akrylsyrealkylestere, eventuelt med inntil 40 vektprosent i forhold til B.2), andre polymeriserbare, etylensk umettede monomere. Til de foretrukne polymeriserbare akrylsyreestere hører C 1 til C 8 -alkylester, eksempelvis metyl-, etyl-, butyl-, n-oktyl- og 2-etylheksylester; halogenalkylester, fortrinnsvis halogen-c 1 -C 8 -alkylester som kloretylakrylat, samt blandinger av disse monomere. [0047] For nettorganisering kan monomere med mer enn én polymeriserbar dobbeltbinding bli kopolymerisert. Foretrukne eksempler på nettdannende monomere er ester-umettede monokarbonsyrer med 3 til 8 C-atomer og umettede monovalente alkoholer med 3 til 12 C-atomer, eller mettede polyoler med 2 til 4 OH-grupper og 2 til C-atomer, som etylenglykoldimetakrylat, allylmetakrylat; flerumettede heterosykliske forbindelser som trivinyl- og triallylcyanurat, polyfunksjonelle vinylforbindelser som di- og trivinylbenzol, men også triallylfosfat og diallylftalat. Foretrukne nettdannende monomere er allylmetakrylat, etylenglykoldimetakrylat, diallylftalat og heterosykliske forbindelser som omfatter minst tre etylensk umettede grupper. Spesielt foretrukne nettdannende monomere er de sykliske monomere triallylcyanurat, triallylisocyanurat, triakryloylheksahydro-s-triazin, triallylbenzol. Mengden av nettbundne monomere utgjør fortrinnsvis 0,02 til, helst 0,0 til 2 vektprosent i forhold til graftgrunnlaget B.2). Ved sykliske nettdannende monomere med minst tre etylensk umettede grupper er det en fordel at mengden blir begrenset til under 1 vektprosent av graftgrunnlaget B.2). [0048] Foretrukne «andre» polymeriserbare, etylensk umettede monomere som i tillegg til akrylsyreestere eventuelt kan tjene til fremstilling av graftgrunnlag B.2), er f.eks. akrylnitril, styrol, α-metylstyrol, akrylamider, vinyl-c 1 -C 6 - alkyleter, metylmetakrylat, butadier. Foretrukne akrylatkautsjuker som graftgrunnlag B.2) er emulsjonspolymerer som har en gelandel på minst 60 vektprosent. [0049] Silikonkautsjuk-typer som blir foretrukket som graftgrunnlag i henhold til B.2) er slike som har graftaktive steder, slik de er beskrevet i DE-OS , DE-OS , DE-OS og DE-OS [000] Spesielt foretrukket som graftgrunnlag B.2) er komposittkautsjuktyper av silikonkautsjuk og akrylatkautsjuk, der eksempelvis disse to kautsjuktyper foreligger som fysikalsk blanding eller der eksempelvis silikonkautsjuk og

11 1 2 3 akrylatkautsjuk, avhengig av tilvirkning danner et interpenetrerende nettverk eller der eksempelvis silikonkautsjuk og akrylatkautsjuk danner et graftgrunnlag med en kjerneskall-struktur. Foretrukne graftgrunnlag B.2) er komposittkautsjuktyper fra til 70 vektprosent, helst til 60 vektprosent silikonkautsjuk og 90 til vektprosent, helst 80 til 40 vektprosent butylakrylatkautsjuk (vektprosent gjelder her i forhold til samlet vekt av graftgrunnlag B.2) ). [001] Silikonakrylat-kautsjuker er fortrinnsvis kompositt-kautsjuker med graftaktive steder, der silikonkautsjuk og akrylatkautsjuk i kompositt-kautsjuk gjenomtrenger hverandre gjensidig, slik at de ikke lar seg skille fra hverandre i vesentlig grad. [002] Silikonakrylat-kautsjuker er kjent og eksempelvis beskrevet i US,807,914, EP 4134 og US [003] Silikonkautsjuk-komponenter av silikonakrylat-kautsjuktyper i henhold til B.2) blir fortrinnsvis tilvirket ved emulsjonspolymerisering, der det brukes siloksan-monomer-komponenter, nettorganiserings- eller forgreningsmidler og eventuelt graftmidler. [004] Som siloksan-monomer-komponenter brukes eksempelvis og foretrukket dimetylsiloksan eller sykliske organosiloksaner med i det minste 3 ringledd, fortrinnsvis 3 til 6 ringledd, som eksempelvis og foretrukket heksametylsyklotrisiloksan, oktametylsyklotetrasiloksan, dekametylsyklopentasiloksan, dodekametylsykloheksasiloksan, trimetyl-trifenyl-syklotrisiloksaner, tetrametyltetrafenyl-syklotetrasiloksan, oktafenylsyklotetrasiloksan. [00] Organosiloksan-monomere kan brukes alene eller i form av blandinger med 2 eller flere monomere. Silikonkautsjuk inneholder fortrinnsvis ikke mindre enn 0 vektprosent og helst ikke mindre enn 60 vektprosent organosiloksan, i forhold til samlet vekt av silikonkautsjuk-komponentene. [006] Som nettorganiserings- eller forgreningsmiddel brukes fortrinnsvis silanbaserte nettorganiseringsmidler med en funksjonalitet på 3 eller 4, helst 4. Eksempelvis og fortrinnsvis nevnes: trimetoksymetylsilan, trietoksyfenylsilan, tetrametoksysilan, tetraetoksysilan, tetra-n-propoksysilan og tetrabutoksysilan. Nettorganiseringsmiddelet kan brukes alene eller i blanding av to eller flere. Særlig foretrukket er tetraetoksysilan. [007] Nettorganiseringsmiddelet blir brukt i et mengdeområde på mellom 0,1 og 40 vektprosent, i forhold til samlet vekt av silikonkautsjuk-komponenter. Mengden av nettorganiseringsmiddel blir valgt slik at svellingsgraden hos silikonkautsjuk, målt i toluol, ligger mellom 3 og, fortrinnsvis mellom 3 og 2, og helst mellom 3 og 1. Svellingsgraden er definert som vektforholdet mellom mengden av toluol som blir absorbert gjennom silikonkautsjuken når denne blir

12 11 mettet med toluol ved 2 C, og mengden av silikonkautsjuk i tørket tilstand. Beregning av svellingsgrad er detaljert beskrevet i EP [008] Tetrafunksjonelle nettorganiseringsmidler blir foretrukket fremfor trifunksjonelle, fordi det da er enklere å kontrollere at svellingsgraden er innenfor de ovenfor angitte grensene. [009] Egnet som graftmiddel (IV) er forbindelser som er i stand til å danne strukturer av følgende formler: CH 2 =C(R 8 )-COO-(CH 2 ) p -SiR 7 no (3-n)/2 (IV-1) CH 2 =CH-SiR 7 no (3-n)/2 (IV-2) eller 1 HS-(CH 2 ) p -SiR 7 no (3-n)/2 (IV-3), 2 3 der R 7 står for C 1 -C 4 -alkyl, fortrinnsvis metyl, etyl eller propyl, eller fenyl, R 8 står for hydrogen eller metyl, n står for 0, 1 eller 2, og p betyr et heltall fra 1 til 6. [0060] Akryloyl- eller metakryloyloksysilan er særlig egnet for å danne ovennevnte struktur (IV-1), og har en høy grafteffekt. Derved sikres en effektiv danning av graftkjeder, til fordel for slagfastheten hos den resulterende harpikssammensetningen. [0061] Eksempelvis og som foretrukket skal nevnes følgende: β-metakryloyloksy-etyldimetoksymetyl-silan, γ-metakryloyloksypropylmetoksydimetyl-silan, γ-metakryloyloksy-propyldimetoksymetyl-silan, γ-metakryloyloksy-propyltrimetoksy-silan, γ-metakryloyloksypropylethoksydietyl-silan, γ-metakryloyloksy-propyldiethoksymetyl-silan, δ-metakryloyl-oksy-butyldiethoksymetyl-silaner eller blandinger av dette. [0062] Det blir fortrinnsvis 0 til vektprosent graftmiddel i forhold til samlet vekt av innførte silikonkautsjuktyper. [0063] Silikonkautsjuk kan tilvirkes ved emulsjonspolymerisering, eksempelvis som beskrevet i US og US Silikonkautsjuk passer da i form av en vannholdig lateks. Her blir en blanding som inneholder organosiloksan, nettorganiseringsmiddel og eventuelt blandet med graftmiddel under skjæring

13 med vann, eksempelvis ved en homogenisator, i motsetning til en emulgator på, i foretrukket utførelse, sulfonsyrebasis som f.eks. alkylbenzolsulfonsyre eller alkylsulfonsyre, slik at blandingen med silikonkautsjuklateks utpolymeriserer. Særlig egnet er en alkylbenzolsulfonsyre, fordi den virker ikke bare som emulgator men også som polymeriseringsinitiator. I dette tilfellet er det gunstig med en kombinasjon av sulfonsyren med et metallsalt fra en alkylbenzolsulfonsyre eller med et metallsalt fra en alkylsulfonsyre, fordi polymeren derved blir stabilisert i løpet av den senere graftkopolymeriseringen. [0064] Etter polymiseringen blir reaksjonen avsluttet, idet reaksjonsblandingen blir nøytralisert ved tilsetning av en vannholdig alkalisk oppløsning, f.eks. ved tilsetning av vannholdig natriumhydroksid, kaliumhydroksid eller natriumkarbonat-oppløsning. [006] Egnede polyalkyl(met)akrylatkautsjuk-komponenter av silikonakrylatkautsjuker i henhold til B.2) kan tilvirkes av metakrylsyrealkylestere og/eller akrylsyrealkylestere, et nettorganiseringsmiddel og et graftmiddel. Her er foretrukne eksempler metakrylsyrealkylester og/eller akrylsyre alkylester C 1 til C 8 -alkylester, for eksempel metyl-, etyl-, n-butyl-, t-butyl-, n-propyl-, n-heksyl-, n-oktyl-, n-lauryl- og 2-etylheksylester; halogenalkylester, fortrinnsvis halogen- C 1 -C 8 -alkylester som kloretylakrylat samt blandinger av disse monomere. Spesielt foretrukket er n-butylakrylat. [0066] Som nettorganiseringsmiddel for polyalkyl(met)akrylatkautsjukkomponenter i silikonakrylatkautsjuk kan det settes inn monomere med mer enn én polymeriserbar dobbeltbinding. Foretrukne eksempler for nettdannende monomere er: ester-umettede monokarbonsyrer med 3 til 8 C-atomer og umettede monovalente alkoholer med 3 til 12 C-atomer, eller mettede polyoler med 2 til 4 OH-grupper og 2 til C-atomer, som etylenglykoldimetakrylat, propylenglykoldimetakrylat, 1,3-butylenglykoldimetakrylat og 1,4-butylenglykoldimetakrylat. Nettorganiseringsmiddelet kan brukes alene eller i blanding med minst to nettorganiseringsmidler. [0067] Foretrukne eksempler på graftmidler er allylmethakrylat, triallylcyanurat, triallylisocyanurat eller blandinger av dette. Allylmetakrylat kan også brukes nettorganiseringsmiddel. Graftmidlene kan brukes alene eller i blanding med minst to graftmidler. [0068] Mengden av nettorganiseringsmiddel og graftmiddel utgjør 0,1 til vektprosent i forhold til samlet vekt av polyalkyl(met)akrylatkautsjukkomponenten i silikonakrylat-kautsjuken. [0069] Silikonakrylatkautsjuk blir tilvirket ved at silikonkautsjuk blir tilvirket som vannholdig lateks. Denne lateks blir derpå gjennomført med de metakryl-

14 syrealkylestere og/eller akrylsyrealkylestere som skal brukes, nettorganiseringsmiddel og graftmiddel anriket, og en polymerisering. Foretrukket er en radikal initiert emulsjonspolymerisering, eksempelvis ved en peroksid-, azo- eller redoksinitiator. Særlig foretrukket er bruken av et redoksinitiatorsystem, spesielt et sulfoksylat-initiatorsystem tilvirket ved å kombinere jernsulfat, dinatriumetylendiamintetraacetat, rongalit og hydroperoksid. [0070] Graftmiddelet som brukes ved tilvirkning av silikonkautsjuk fører da til at andelen av polyalkyl(met)akrylatkautsjuk blir knyttet kovalent til andelen av silikonkautsjuk. Ved polymeriseringen trenger de to kautsjukkomponentene gjensidig inn i hverandre og danner derved den komposittkautsjuk som etter polymeriseringen ikke lenger kan skilles i sine bestanddeler silikonkautsjukkomponent og polyalkyl(met)akrylatkautsjuk-komponent. Komponent C) [0071] Ved de kautsjukfrie vinyl(co)polymerer i henhold til komponent C) handler det fortrinnsvis om kautsjukfrie homo- og/eller kopolymere med minst én monomer fra gruppen vinylaromater, vinylcyanider (umettede nitriler), (met)akrylsyre -(C 1 til C 8 )-alkylester, umettede karbonsyrer, samt derivater (som anhydrider og imider) av umettede karbonsyrer. [0072] Spesielt egnet er (ko)polymerer C) av følgende: C.1) 0 til 99 vektprosent, fortrinnsvis 60 til 80 vektprosent, helst 70 til 80 vektprosent, regnet i forhold til samlet vekt av (ko)polymerene C), minst én monomer valgt fra gruppen vinylaromater som eksempelvis styrol, α-metylstyrol, kjernesubstituerte vinylaromater som eksempelvis p- metylstyrol, p-klorstyrol, og (met)akrylsyre-(c 1 -C 8 )-alkylester som eksempelvis metylmetakrylat, n-butylakrylat, tert.-butylakrylat, samt C.2) 1 til 0 vektprosent, fortrinnsvis til 40 vektprosent, helst til vektprosent, regnet i forhold til samlet vekt av (ko)polymerene C), minst én monomer valgt fra gruppen vinylcyanider som eksempelvis umettede nitriler som f.eks. akrylnitril og metakrylnitril, (met)akrylsyre -(C 1 -C 8 )-alkylester som eksempelvis metylmetakrylat, n-butylakrylat, tert.-butylakrylat, umettede karbonsyrer og derivater av umettede karbonsyrer som eksempelvis maleinsyreanhydrid og N-fenyl-maleinimid. [0073] denne (ko)polymeren C) er harpiksartet, termoplastisk og kautsjukfri. Særlig foretrukket er kopolymer fra C.1) styrol og C.2) akrylnitril.

15 [0074] Liknende (ko)polymerer C) er kjent og lar seg tilvirke ved radikalisk polymerisering, spesielt ved emulsjons-, suspensjons-, løsnings- eller massepolymerisering. (Ko)polymerene har fortrinnsvis middels molekylvekt Mw (vektmiddel, bestemt ved GPC) mellom og 000 g/mol, fortrinnsvis i området til 000 g/mol [007] Som aromatiske polyestere er fortrinnsvis polyalkylentereftalater aktuelle. Polyalkylentereftalater er reaksjonsprodukter av aromatiske dikarbonsyrer eller disses reaksjonsdyktige derivater som dimetylestere eller anhydrider, og alifatiske, sykloalifatiske eller aralifatiske dioler samt blandinger av disses reaksjonsprodukter. [0076] Foretrukne polyalkylentereftalater inneholder minst 80 vektprosent, fortrinnsvis minst 90 vektprosent, i forhold til dikarbonsyrekomponentene tereftalsyrerester og minst 80 vektprosent, fortrinnsvis minst 90 Mol-%, i forhold til ciolkomponentene etylenglykol- og/eller butandiol-1,4-rester. [0077] De foretrukne polyalkylentereftalater kan i tillegg til tereftalsyrerester inntil Mol-%, fortrinnsvis inntil Mol-%, inneholde rester av andre aromatiske eller sykloalifatiske dikarbonsyrer med 8 til 14 C-atomer, eller alifatiske dikarbonsyrer med 4 til 12 C-atomer, som f.eks. rester av ftalsyre, isoftalsyre, naftalin-2,6-dikarbonsyre, 4,4'-difenyldikarbonsyre, bernsteinsyre, adipinsyre, sebacinsyre, acelainsyre, sykloheksandiessigsyre. [0078] De foretrukne polyalkylentereftalater kan i tillegg til etylenglykol- hhv. butandiol-1,4-rester inntil Mol-%, fortrinnsvis inntil Mol-%, inneholde andre alifatiske dioler med 3 til 12 C-atomer eller sykloalifatiske dioler med 6 til 21 C-atomer, f.eks. rester av propandiol-1,3, 2-etylpropandiol-1,3, neopentylglykol, pentandiol-1,, heksandiol-1,6, sykloheksan-dimethanol-1,4, 3- etylpentandiol-2,4, 2-metylpentandiol-2,4, 2,2,4-trimetylpentandiol-1,3, 2- etylheksandiol-1,3, 2,2-dietylpropandiol-1,3, heksandiol-2,, 1,4-Di- (ß-hydroksyethoksy)-benzol, 2,2-bis-(4-hydroksysykloheksyl)-propan, 2, 4- dihydroksy-1,1,3,3 -tetrametyl-syklobutan, 2,2-bis-(4-ß-hydroksyetoksyfenyl)- propan og 2,2-bis-(4-hydroksypropoksyfenyl)-propan (DE-A , , ). [0079] Polyalkylentereftalater kan forgrenes ved inkorporering av relativt små mengder 3- eller 4-valente alkoholer eller 3- eller 4-basiske karbonsyrer, f.eks. i henhold til DE-A og US-PS Eksempler på foretrukne forgreningsmidler er trimesinsyre, trimellitsyre, trimetyloletan og -propan og pentaerytrit. [0080] Spesielt foretrukket er polyalkylentereftalater, som kun er fremstilt av tereftalsyrer og deres reaksjonsdyktige derivater (f.eks. deres dialkylestere) og

16 etylenglykol og/eller butandiol-1,4, og blandinger av disse polyalkylentereftalatene. [0081] Blandinger av polyalkylentereftalater inneholder 1 til 0 vektprosent, fortrinnsvis 1 til vektprosent, av polyetylentereftalat og 0 til 99 vektprosent, fortrinnsvis 70 til 99 vektprosent, av polybutylentereftalat. [0082] De polyalkylentereftalater som fortrinnsvis brukes har vanligvis en grenseviskositet på 0,4 til 1, dl/g, fortrinnsvis 0, til 1,2 dl/g, målt i fenol/odiklorbensol (1:1 vektandeler) ved 2 C i Ubbelohde-viskosimeter. [0083] Polyalkylentereftalatene kan tilvirkes etter kjente fremgangsmåter (se f.eks. Kunststoff-Handbuch, Band VIII, S. 69 ff., Carl-Hanser-Verlag, München 1973). Komponent D) [0084] Sammensetningen kan valgfritt som komponent D) inneholde polymeradditiver som er vanlig handelsvare. Som slike i henhold til komponent D) finnes additiver som eksempelvis flammevernmiddel (f.eks. fosfor- eller halogenforbindelser), flammevernsynergister (f.eks. nanoskala metalloksider), røykhemmende additiver (f.eks. borsyre eller borater), antidrippingmidler (eksempelvis forbindelser fra stoffklassene fluorierte polyolefiner, silikoner samt aramidfibre), interne og eksterne glide- og deformeringsmidler (eksempelvis pentaerytrittetrastearat, montanvoks eller polyetylenvoks), flyteevnehjelpemidler (eksempelvis lavmolekylære vinyl(ko)polymerer), antistatika (eksempelvis blokkopolymere av etylenoksid og propylenoksid, andre polyetere eller polyhydroksyetere, polyterimid, polyesteramid eller sulfonsyresalter), additiver for ledeevne (eksempelvis ledende sot eller karbon-nanorør), stabilisatorer (f.eks. UV-lys-stabilisatorer, termostabilisatorer, antioksidanter, transsterifiseringsinhibitorer, hydrolysevernmidler), antibakterielt virkende additiver (eksempelvis sølv eller sølvsalter), sprekkfastforbedrende additiver (f.eks. silikonolje eller harde fyllstoffer som (hule) keramikkuler), IR-absorbenter, optiske lysgjørere, fluorescerende additiver, fyllstoffer og forsterkningsstoffer (eksempelvis talkum, evt. malte glass- eller karbonfibre, (hule) kuler av glass eller keramikk, glimmer, kaolin, CaCO3 og glasskall) samt fargestoffer og pigmenter (f.eks. sot, titandioksid eller jernoksid) og Brönstetsaure rönstetsaure-forbindelser som basefanger, eller blandinger av flere av de nevnte additivene. [008] Fortrinnsvis inneholder sammensetningen i det minste ett polymeradditiv valgt fra gruppen glide- og deformeringsmiddel, termostabilisatorer og pigmenter.

17 16 1 [0086] Aktuelle pigmenter er fortrinnsvis hvit- eller sort-pigmenter. I foretrukne utførelser inneholder sammensetningen i det minste ett hvitpigment. Passende hvitpigmenter er eksempelvis titandioksid, sinksulfid, sirkoniumdioksid eller bariumsulfat, foretrukket er titandioksid. I foretrukne utførelser inneholder sammensetningen pigment/pigmenter i en mengde på 0, til vektdeler, fortrinnsvis 1 til 1 vektdeler, helst 2 til vektdeler i forhold til summen av komponentene A) + B) + C). [0087] I andre foretrukne utførelser av oppfinnelsen inneholder sammensetningen ikke pigment. Utførelsesformer uten pigment er gjennomsiktige folier. [0088] I videre foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen inneholder sammensetningen intet deformeringsmiddel. [0089] I videre foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen inneholder sammensetningen som komponent D) i det minste én fosforholdig forbindelse som flammevernmiddel. Denne/disse er fortrinnsvis utvalgt fra gruppen med mono- eller oligomere fosfor- og fosfonsyreester, fosfonatamin og fosfibre, idet også blandinger av flere komponenter utvalgt fra én eller flere av disse gruppene som flammevernmiddel kan bli brukt. Også andre foretrukne halogenfrie fosforforbindelser som ikke er nevnt her, kan brukes, enten alene eller i ønskelige kombinasjoner med andre. [0090] Foretrukne mono- eller oligomere fosfor- eller fosforsyreestere er fosforforbindelser med den generelle formelen (V) 2 der symbolene står for følgende: R 1, R 2, R 3 og R 4, er innbyrdes uavhengig og eventuelt halogenisert C 1 til C 8 - alkyl, og eventuelt C til C 6 -sykloalkyl, C 6 til C -aryl eller C 7 til C 12 -aralkyl som er substituert for C 1 til C 4 -alkyl, og/eller halogen, fortrinnsvis klor, brom. n er innbyrdes uavhengig 0 eller 1, 3 q er 0 til, og

18 17 X betyr en én- eller flerkjernet aromatisk rest med 6 til C- atomer, eller en lineær eller forgrenet alifatisk rest med 2 til C-atomer som er OH-substituert og kan inneholde opptil 8 eterbindinger. 1 [0091] Fortrinnsvis står R 1, R 2, R 3 og R 4 uavhengig av hverandre for C 1 til C 4 - alkyl, fenyl, naftyl eller fenyl-c 1 -C 4 -alkyl. De aromatiske gruppene R 1, R 2, R 3 og R 4 kan på sin side substituteres med halogen- og/eller alkylgrupper, fortrinnsvis klor, brom og/eller C 1 til C 4 -alkyl. Spesielt foretrukne aryl-rester er kresyl, fenyl, xylenyl, propylfenyl eller butylfenyl samt de tilsvarende bromerte og klorerte derivatene derfra. X i formelen (V) betyr fortrinnsvis en én- eller flerkjernet aromatisk rest med 6 til C-atomer. Denne lar seg fortrinnsvis avlede fra difenoler etter formel (I). n i formelen (V) kan, uavhengig av hverandre, være lik 0 eller 1, fortrinnsvis er n lik 1. q står for verdier fra 0 til, fortrinnsvis 0,3 til, og helst 0, til, ennå bedre 0, til 6 og aller helst 1,1 til 1,6. X står helst for 2 eller deres klorerte eller bromerte derivater, spesielt er X avledet fra resorcin, hydrokinon, bisfenol A eller difenylfenol. Spesielt foretrukket er X avledet fra bisfenol A. [0092] Eventuelt kan som komponent D) også blandinger av ulike fosfater brukes.

19 18 [0093] Fosforforbindelser med formelen (V) er spesielt tributylfosfat, trifenylfosfat, trikresylfosfat, difenylkresylfosfat, difenyloktylfosfat, difenyl-2- etylkresylfosfat, tri-(isopropylfenyl)-fosfat, resorcin broforbundet oligofosfat og bisfenol A broforbundet oligofosfat. Bruken av oligomer-fosforsyreestere av formel (V), som avledes fra bisfenol A, er spesielt foretrukket. [0094] En helt spesielt foretrukket fosforforbindelse av formel (V) er bisfenol-a basert oligofosfat i henhold til formel (Va). 1 2 [009] De foran nevnte fosforforbindelser er kjent (se f.eks. EP-A , EP- A ) eller få dem tilvirket etter kjente fremgangsmåter på analogt vis (f.eks. Ullmanns Enzyklopädie der technischen Chemie, Bd. 18, S. 1 ff. 1979; Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, Bd. 12/1, S. 43; Beilstein Bd. 6, S. 177). [0096] Når blandinger av ulike fosforforbindelser brukes, og i tilfellet med oligomere fosforforbindelser, dreier det seg ved den angitte q-verdien om den midlere q-verdien. Den midlere q-vedien kan bestemmes idet en ved hjelp av egnet fremgangsmåte (gasskromatografi (GC), High Pressure Liquid Chromatography (HPLC), gelpermeasjonskromatografi (GPC)) bestemmer sammensetningen av fosforforbindelsen (molekylvektfordeling) og ut fra dette beregner middelverdien for q. [0097] Videre kan fosfonatamin og fosfasen, som de er beskrevet i WO-A 00/0041 og WO-A 01/18, brukes som flammevernmiddel. [0098] Flammevernmidler kan brukes alene eller i vilkårlig blanding innbyrdes, eller blandet med andre flammevernmidler eller andre additiver. [0099] Flammevernmidlene brukes i foretrukket utførelse i kombinasjon med polytetrafluoretylen (PTFE) som antidripmiddel. [00] Sammensetninger som er egnet for baksidefolie i solarmodulene i henhold til oppfinnelsen, blir tilvirket ved at man blander de aktuelle bestanddelene på kjent måte og smeltekompounderer og smelteekstruderer dem ved temperaturer på 0 C til 0 C i vanlige aggregater som knetere, ekstruderere og tvilling-

20 19 1 skruer. Blanding av de enkelte bestanddeler kan på kjent måte utføres såvel suksessivt som simultant, og både ved om lag C (romtemperatur) og ved høyere temperatur. [01] Ettlags- eller flerlagsfolien på baksiden av solarmodulen i henhold til oppfinnelsen har fortrinnsvis en tykkelse på 0 til 00 µm, helst fra 0 til 400 µm. [02] Folien på baksiden er i foretrukne utførelser en ettlags folie. [03] Folien på baksiden er i videre foretrukne utførelser utført som en flerlags folie som i det minste oppviser ett lag basert på et termoplastisk kunststoff med en vanndampdiffusjon på mindre enn 3 g/m 2 d ved 38 C målt etter ISO 16-1, og en glassovergangstemperatur på 60 til 0 C målt ved hjelp av dynamisk differanse-termoanalyse (DSC) i henhold til en av normene DIN EN ISO 1137, DIN 376 eller DIN EN 606. I særlig foretrukne utførelser er folien på baksiden en flerlags folie som i det minste har ett lag basert på et termoplastisk kunststoff med en vandampdiffusjon på mindre enn 3 g/m2 d og en glassovergangstemperatur på fra 60 til 0 C mellom minst to lag av en sammensetning og inneholder følgende komponenter: A) til 8 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), av aromatisk polykarbonat og/eller aromatisk polyesterkarbonat, B) 7 til 70 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), av en kautsjukholdig graftkopolymer, 2 C) 0 til 60 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), av et kautsjukfrie vinylmonomerbasert polymer eller vinylmonomer-basert kopolymer, eller alternativt en aromatisk polyester, der summen av komponentene A til C er normert til 0 vektdeler, og eventuelt D) 0 til vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), i det minste ett polymeradditiv som er vanlig handelsvare. 3 [04] De ovenfor nevnte fortrinnsvalg gjelder også her. [0] Fortrinnsvis har folien på baksiden av solarmodulen et lag basert på et termoplastisk kunststoff med en vanndampdiffusjon på mindre enn 3 g/m2 d og en glassovergangstemperatur på 60 til 0 C mellom to lag i den ovenfor nevnte sammensetningen.

21 1 2 [06] Som kunststoffer med en vanndampdiffusjon på mindre enn 3 g/m2 d og en glassovergangstemperatur på 60 til 0 C kan tenkes eksempelvis slike om er basert på poly- eller kopolykondensater av tereftalsyre, som for eksempel polyeller kopolyetylentereftalat (PET eller CoPET), glykol-modifisert PET (PETG), glykol-modifisert poly- eller kopolysykloheksandimetylentereftalat (PCTG) eller poly- eller kopolybutylentereftalat (PBT eller CoPBT). [07] Når det gjelder folien på baksiden av solarmodulen kan det tenkes en ekstrudert eller koekstrudert folie. Flerlagsfolier for baksiden av solarmodulen er fortrinnsvis koekstruderte folier. Slike folier kan skaffes ved bare én eneste ekstruderingsgang, hvilket f.eks. sparer ekstra trinn for den trinnvise monteringen av flere lag. [08] I tillegg vil det være en fordel at de ovenfor beskrevne baksidefolier får et ekstra lag med klebemiddel for å oppnå bedre feste til innkapslingsmaterialet for solarcellen(e). Et liknende klebemiddelskikt kan enten frembringes direkte på folien med koekstrudering, eller anbringes etterpå ved hjelp av ekstruderingslaminering eller våtkjemiske prosesser som f.eks. påstryking, sprøyting, støping, pårulling, påføring med ekstruderdyse osv. Som festeformidler vil for eksempel følgende være velegnet: polyuretan, eksempelvis innsatt som polyuretandispersjoner, festeformidlere basert på polymetylmetakrylat (PMMA), eller spesielle lag som gir godt feste til de vanlige innkapslingsmaterialene, som f.eks. termoplastisk polyuretan eller etylenvinylacetat. [09] Baksidefoliene som blir brukt i henhold til oppfinnelsen, gir solarmodulene i henhold til oppfinnelsen et utmerket vern mot atmosfæriske påkjenninger (spesielt tåler de fuktigvarmt klima) og mot mekaniske skader. Solarmodulene i henhold til oppfinnelsen viser tilsvarende utmerket værbestandighet og hydrolysestabilitet med godt vern mot mekaniske skader. [01] Bruken av slike folier som baksidefolie i solarmoduler er hittil ikke kjent. Nærværende oppfinnelse er derfor gjenstand for bruk av en ett- eller flerlags folie som inneholder i det minste ett lag med en sammensetning som minst inkluderer følgende komponenter: A) til 8 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), av aromatisk polykarbonat og/eller aromatisk polyesterkarbonat, 3 B) 7 til 70 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), av et kautsjukholdig graftpolymer,

22 21 C) 0 til 60 vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), av et kautsjukfritt vinylmonomerbasert polymer eller vinylmonomerbasert kopolymer, eller alternativt en aromatisk polyester, slik at summen av komponentene A til C er normert til 0 vektdeler, og eventuelt D) 0 til vektdeler, i forhold til summen av komponentene A) + B) + C), i det minste ett polymeradditiv som er vanlig handelsvare. 1 2 [0111] De foran nevnte preferanseområder for folie og for de enkelte komponentene i sammensetningen gjelder likedan her. [0112] Solarmodulen i henhold til oppfinnelsen kan tilvirkes på enkel måte, ved at eksempelvis de enkelte lagene blir stablet og laminert sammen. Dette kan utføres i ett enkelt lamineringstrinn eller i flere påfølgende lamineringstrinn. [0113] En videre gjenstand for nærværende oppfinnelse er derfor en fremgangsmåte for tilvirkning av en solarmodul i henhold til oppfinnelsen, karakterisert ved at det blir tilvirket og laminert en laginnretning av følgende: a) i det minste én transparent glassplate, kunststoffplate eller kunststoffolie for forsiden, b) i det minste én folie av et transparent kunststoff, c) solarceller d) i det minste én ytterligere folie av et transparent kunststoff tilsvarende b) e) i det minste én ett- eller flerlags folie for baksiden. [0114] Her utgjør de to foliene av transparent kunststoff i henhold til b) og d) ved lamineringen innstøpingsskikt for solarcellen(e) mellom den transparente glassplaten, kunststoffplaten eller kunststoffolien og den ett eller flerlags baksidefolien. Foliene i henhold til b) og d) er derfor fortrinnsvis smelteklebefolier. [011] Følgende eksempler tjener som illustrasjon av oppfinnelsen og skal ikke oppfattes som noen begrensning. Eksempler 3 Polykarbonat-sammensetninger Komponent A

23 22 [0116] Lineært polykarbonat på basis av bisfenol-a med en midlere molekylvekt Mw på g/mol (bestemt ved GPC i metylenklorid). 1 Komponent B [0117] Metablen SRK0 (Mitsubishi Rayon Co., Ltd., Tokyo, Japan): graftkopolymer som består av et hylster av styrol-akrylnitril-kopolymer på en partikkelformet kjerne av silikon-butylakrylat-kompositkautsjuk, tilvirket i emulsjonspolymerisering. Komponent C [0118] Styrol/akrylnitril-kopolymer (SAN) med et styrol-akrylnitril-vektforhold på 76:24 og en midlere molekylvekt Mw på g/mol (bestemt ved GPC i dimetylformamid). Komponent D [0119] D1: Pentaerytrittetrastearat (PETS) som glidemiddel/formingsmiddel D2: Irganox B900 (Ciba Specialty Chemicals, Basel, Schweiz) som termostabilisator D3: Talkum som forsterkningsstoff D4: Titandioksid som pigment Tabell 1: Sammensetninger av polykarbonat brukt for tilvirkning av baksidefolier (andeler etter vekt) Eksempel/sammensetning a 4 7 Komponent A (polykarbonat) Komponent B (Metablen SRK0) Komponent C (SAN) - Komponent D1 (PETS) 0, 0, 0, 0, Komponent D2 (Irganox B900) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Komponent D3 (talk) Komponent D4 (TiO2)

24 23 Fremstilling av baksidefolier: [01] Baksidefoliene som brukes er ekstrudert fra granulat med sammensetning i følge tabell 1, med en tykkelse på µm. 1 Eksempel 1 (Sammenligningseksempel) [0121] Det er laget en folie med sammensetning 1 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering. Eksempel 2 (Sammenligningseksempel) [0122] Det er laget en folie med sammensetning 2 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering. Eksempel 3 (i henhold til oppfinnelsen) [0123] Det er laget en folie med sammensetning 3 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering. Eksempel 3a (i henhold til oppfinnelsen) [0124] Det er laget en folie med sammensetning 3a fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering. Eksempel 4 (i henhold til oppfinnelsen) [012] Det er laget en folie med sammensetning 4 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering. 2 3 Eksempel (i henhold til oppfinnelsen) [0126] Det er laget en folie med sammensetning 3 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering, folien ble så påført klebemiddel (Tedlar Adhesive fra firma DuPont) ufortynnet og tørket ved 1 C. Eksempel 6 (i henhold til oppfinnelsen) [0127] Det er ved hjelp av ekstrudering tilvirket en flerlagsfolie med ett lag glykolmodifisert polyetylentereftalat (PETG) (Eastar DN001 fra firmaet Eastman) mellom to lag av sammensetning 3 fra tabell 1, idet tykkelsen av lagene av sammensetning 3 var 0 µm og tykkelsen av PETG-laget var µm. Eksempel 7 (Sammenligningseksempel) [0128] Det er laget en folie med sammensetning 7 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering.

25 24 Eksempel 8 (Sammenligningseksempel) [0129] Det er laget en folie med sammensetning 7 fra tabell 1 ved hjelp av ekstrudering og så bestrøket med et SiOx-skikt i 0 nm tykkelse. Strøket ble utført ved elektronstrålefordamping av SiO i et vakuumkammer med oksygenbakgrunnstrykk. Tilvirkning og kontroll av solarmodulene 1 2 Tilvirkning av solarmodulene [01] For tilvirkning av solarmodulene ble det på en 4 mm tykk glassplate først lagt en etylenvinylacetat-folie (EVA-folie) (Vistasolar fra firmaet Etimex ), derpå en krystallinsk silisium-solarcelle, derpå enda en EVA-folie og til slutt baksidefolie i henhold til ett av eksemplene 1-8. Denne stabelen ble så plassert i en vakuumlaminator LM 0x0 fra firmaet NPC. I vakuumlaminatoren ble solarmodulen laminert ved 140 i løpet av 26 minutter. Kontroll av solarmodulene [0131] Solarmodulene ble, med støtte i DIN EN 617-2, underkastet en klimatest i Damp Heat Test (varme-fukt-lagring i 00 h ved 8 C og 8 % relativ luftfuktighet). Damp Heat Test ble forlenget til 00 h for å teste langtidsegenskapene til folien. Solarmodulene ble tatt ut av testen etter 00 h, 00 h og 00 h og vurdert. De to viktigste kriteriene var: eventuell revnedannelse i baksidefolien (på grunn av sprøhetsdannelse i folien) og delaminering (spesielt i kantområdet). Tabell 2: Egenskaper for ulike solarmoduler i Damp Heat Test Vurdering i Damp Heat Test Vurdering i Damp Heat Test Vurdering i Damp Heat Test Etter 00 h Etter 00 h Etter 00 h Eksempel 1 (V) Eksempel 2 (V) Ra: - Ri: o Ra: - Ri: o ikke målt Ra: - Ri: o Ra: - Ri: o ikke målt