Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Transkript

1 Navn på høringsinstans: Høgskolen i Østfold Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Høringsspørsmål 1. Forslag til endringer i SRS 1 vedr. oppstillingsplan for resultatregnskapet Høringsspørsmål 1a: Er det hensiktsmessig å samle avregning og disponering av resultatet av periodens aktiviteter i samme avsnitt i resultatregnskapsoppstillingen? Høringsspørsmål 1b: resultatregnskapsoppstillingen? 2. Forslag til endringer i SRS 1 vedr. oppstillingsplan for balansen Høringsspørsmål 2a: Fremtrer avsnittet «statens kapital» som en hensiktsmessig, overordnet betegnelse på «egenkapitalen» i statlige virksomhetsregnskap? Høringsspørsmål 2b: Er det hensiktsmessig at innskutt virksomhetskapital tas ut som obligatorisk avsnitt og regnskapslinje i oppstillingsplanen for balansen? Høringsspørsmål 2c: Er det hensiktsmessig at avregninger klassifiseres som del av statens kapital og ikke lenger presenteres i eget avsnitt under virksomhetens kortsiktige gjeld? Høringsspørsmål 2d: 1

2 Er det hensiktsmessig at statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler klassifiseres som del av statens kapital og ikke lenger presenteres som langsiktig forpliktelse i eget avsnitt under virksomhetens gjeld? Ja, dette representerer nok en bedre plassering enn i dag, selv om det nok for de fleste ikke er intuitivt at dette kan sees på som en del av kapitalen. Høringsspørsmål 2e: balanseoppstillingen? 3. Forslag til endringer i SRS 2 vedr. kontantstrømoppstilling Høringsspørsmål 3a Er det hensiktsmessig at krav til utarbeidelse av kontantstrømoppstilling som del av virksomhetsregnskapet utgår for bruttobudsjetterte virksomheter? Høringsspørsmål 3b Fremtrer forslaget til justering av oppstillingsplanen i SRS 2 som hensiktsmessig? (Spørsmålet berører kun nettobudsjetterte virksomheter, kfr. spørsmål 3a). Høringsspørsmål 3c: kontantstrømsoppstillingen? 4. Forslag til endringer i SRS 9 vedr. transaksjonsbaserte inntekter Høringsspørsmål 4a: Har høringsinstansene synspunkter på at det avgjørende for klassifiseringen av inntekt fra oppdrag er om det er gjennomført en transaksjon, og ikke hvem som er avtalemotpart? Høgskolen mener det avgjørende for klassifiseringen skal være om det er gjennomført en transaksjon, og ikke hvem som er avtalemotpart. Høringsspørsmål 4b: Har høringsinstansene synspunkter på disse tilpasningene, eller andre merknader relatert til SRS 9? 2

3 5. Forslag til endringer i SRS 10 vedr. inntekter fra bevilgninger Høringsspørsmål 5a: Er det hensiktsmessig at prinsippet om motsatt sammenstilling skal benyttes gjennom hele regnskapsåret, også ved årets slutt? Innenfor spørsmålsrekke 5a-5c fremføres høgskolens syn i sin helhet under 5b. Høringsspørsmål 5b: Er det hensiktsmessig at prinsippet om motsatt sammenstilling skal benyttes også for nettobudsjetterte virksomheter? Høgskolen støtter ikke en generell endring hvor alle bevilgningsinntekter skal bokføres etter prinsippet om motsatt sammenstilling. Selv om sammenstillingsprinsippet er et viktig regnskapsprinsipp, representerer dette ikke en spesielt egnet tilnærming til bokføring av hovedtyngden av bevilgningsinntektene. Grunnbevilgningen gis for å finansiere samfunnsoppdraget og utgangspunktet er at finansieringen skal anvendes i budsjettåret. Dagens praksis hvor grunnbevilgningen anses opptjent i budsjettåret er da klart å fortrekke. At dette i noen grad vil kunne medføre utsatt aktivitet og eventuell øremerking av grunnbevilgning til senere bruk, er meget greit håndtert i dagens regelverk. Dagens regnskapsmodell for en nettobudsjettert virksomhet er derfor godt egnet i forhold til å drive god økonomi- og budsjettstyring. Samtidig vil øvrige endringer som foreslås i oppstillingsplanen bidra til at regnskapet blir noe mer leservennlig for personer med liten kjennskap til statlig regnskap. I høringsmaterialet brukes begrepet driftsbevilgning fra eget fagdepartement. Høgskolen vil påpeke at det kan være andre typer driftsbevilgninger som må behandles på samme måte. Høgskolen er f.eks. vertsinstitusjon for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Også dette senteret mottar en finansiering som består av grunnbevilgning og prosjektinntekter. I dette tilfelle kommer midlene via Utdanningsdirektoratet, som tilhører samme fagdepartement som høgskolen, men det vil sikkert kunne oppstå tilfeller der dette er annerledes. Det er ikke sikkert det blir riktig å anta at finansieringskilden alltid kan være styrende for hvordan bevilgningsinntekten skal bokføres, når det bakenforliggende kriterium for valg av metode egentlig er bevilgningens karakter / hvilken type bevilgning det er. For bevilgninger som har mer karakter av prosjekter, og hvor spesielle aktiviteter/satsinger skal gjennomføres/forsterkes er det lettere å se for seg at sammenstillingsprinsippet kan benyttes. Disse bevilgningsinntektene kan komme når som helst på året, og slik sett skape større avvik mellom når inntekten tas og når aktiviteten gjennomføres. Disse bevilgningsinntektene kan også lettere organiseres som prosjekter, noe som er fundamentalt for eventuelt å sikre god sammenstilling. Det må likevel stilles spørsmålstegn ved om omfanget av disse bevilgningene rettferdiggjør en endring. Dersom et sammenstillingsprinsipp blir introdusert for noen deler av bevilgningsinntektene, vil det helt 3

4 sikkert skape tolkningsproblematikk, og det er vel sannsynlig at det samtidig må introduseres et regelverk for hvilke kostnadstyper som skal kunne sammenstilles med disse inntektene. Høringsspørsmål 5c: Er det hensiktsmessig at nettobudsjetterte virksomheter som har bevilgninger eller inntekter fra andre kilder enn eget fagdepartement, kan legge til grunn at netto driftbevilgning fra eget fagdepartement i sin helhet er opptjent i bevilgningsåret? Innenfor spørsmålsrekke 5a-5c fremføres høgskolens syn i sin helhet under 5b. Høringsspørsmål 5d: Er det hensiktsmessig at nettobudsjettere virksomheter som finansierer investeringer i anleggsmidler både med inntekt fra bevilgninger og inntekter fra tilskudd og overføringer, som en praktisk tilnærming, kan velge å klassifisere investeringene som finansiert ved bevilgning? Høringsspørsmål 5e: Er det hensiktsmessig at nettobudsjettere virksomheter der inntekt fra bevilgninger utgjør mindre en 50 prosent av de samlede driftsinntekter, kan unnlate å benytte forpliktelsesmodellen uten forutgående unntakssøknad? Høringsspørsmål 5f: Er det hensiktsmessig at nettobudsjetterte virksomheter som har en betydelig del av sine inntekter fra andre kilder enn bevilgning, kan be om unntak fra forpliktelsesmodellen ved dokumentert unntakssøknad til DFØ via overordnet departement? Høringsspørsmål 5g: 10? SRS 6. Vurdering av konsekvenser av å gjøre SRS obligatorisk for virksomheter som har valgt å føre regnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet Høringsspørsmål 6: Har høringsinstansene synspunkt på konsekvenser av eventuelt å gjøre SRS obligatorisk for virksomheter som har valgt å føre regnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet? 4

5 a. Er det øvrige forhold som bør tas med i betraktning for hhv. nettobudsjetterte virksomheter, bruttobudsjetterte virksomheter eller forvaltningsbedriftene? b. Fremtrer 1. januar 2016 som et hensiktsmessig tidspunkt for eventuelt iverksettelse? c. Andre merknader til vurderingene? a. b. Dersom det sent på året besluttes endringer som påvirker periodiseringen av inntekter, bør det vurderes ikrafttredelse Enhetene jobber frem sine budsjetter i tråd med gjeldende regnskapsprinsipper. Dersom nye regnskapsprinsipper kommer for sent, vil dette bety at enhetene i noen grad må vurdere å omarbeide sine inntektsbudsjetter. Dette avhenger selvfølgelig av omfanget av eventuelle endringer. c. 5