Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Mai

Transkript

1 Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder Mai

2 Innholdsfortegnelse: SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse SRS 2 Kontantstrømoppstilling SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring SRS 9 Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger SRS 11 Anleggskontrakter SRS 12 Varebeholdninger SRS 13 Leieavtaler SRS 17 Anleggsmidler SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler SRS 25 Personal- og pensjonskostnader

3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde... 3 Definisjoner...4 Konkrete problemstillinger... 5 Komponenter i årsregnskapet... 5 Sammenligningstall... 7 Struktur og innhold... 8 Resultatregnskap... 8 Balansen... 9 Kontantstrømoppstilling Rapport til statsregnskapet Noter Iverksettelse Vedlegg 1 Oppstillingsplan for resultatregnskapet Vedlegg 2 Oppstillingsplan for virksomhetens balanse Vedlegg 3 Oppstillingsplaner for utdrag av rapporteringen til statsregnskapet Appendiks Mai 2011

4 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Endring i forhold til tidligere utgave SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse er endret per desember 2010 og erstatter tidligere utgave av desember Følgende endringer er gjort: - Vedlegg 4 Grunnkontoramme for statlige virksomheter utgår fra standarden. Statlige virksomheter skal i stedet fra benytte standard kontoplan for statlige virksomheter, jf rundskriv R-102 Fastsettelse og bruk av standard kontoplan for statlige virksomheter. - Begrepet ordinære aktiviteter nederst i punkt 4 er endret til periodens aktiviteter, slik at det blir samsvar med det begrepet som benyttes i vedlegg 1, Oppstillingsplan for resultatregnskapet. - Siste avsnitt under punkt 28 om resultatregnskapets oppstillingsplan er tatt ut. Identisk tekst var tidligere skrevet to ganger i standarden, både under punkt 28 og i punkt 29. Teksten fremgår nå bare av punkt 29, og er skrevet i uthevet format. SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse er endret per mai 2011 og erstatter tidligere utgave av desember Følgende endringer er gjort i avsnittet driftsinntekter i vedlegg 1 Oppstillingsplan for resultatregnskapet: - Regnskapslinjen Gebyrer og lisenser er endret til Gebyrer. - Regnskapslinjen Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer er endret til Tilskudd og overføringer. - Regnskapslinjen Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner er endret til Gevinst ved avgang av anleggsmidler og flyttes en linje ned under Salgs- og leieinntekter. Mai

5 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innledning Statlige virksomheter kan i samråd med overordnet departement velge å føre virksomhetsregnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Prinsippet som i tilfelle velges, skal være dokumentert og konsistent over tid, jf. punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Denne statlige regnskapsstandarden er fastsatt av Finansdepartementet som anbefalt, men ikke obligatorisk standard med hjemmel i punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Standarden er én av et sett anbefalte regnskapsstandarder for virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap. Virkeområdet for de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) er statlige forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person, heretter betegnet som statlige virksomheter, jf. 2 i Reglement for økonomistyring i staten. Disse standardene gjelder ikke for statsforetak, helseforetak, særlovselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk. De statlige regnskapsstandardene (SRS) inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som følger disse, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. Dersom en virksomhet, i samråd med overordnet departement, velger å føre sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene, skal som utgangspunkt alle standardene benyttes. Dersom en virksomhet avviker fra de anbefalte standardene på enkelte punkter, må dette opplyses om og begrunnes i regnskapspresentasjonen. Det skal i tillegg sendes en redegjørelse for eventuelle avvik til Senter for statlig økonomistyring via overordnet departement. Det vises også til Rundskriv R-114 om fastsettelse og bruk av anbefalte statlige regnskapsstandarder i virksomhetsregnskapene. Regnskapsreglene i SRS kommer i tillegg til de bestemmelser som er gitt om bokføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med senere endringer. SRS kan aldri legitimere disposisjoner som ligger utenfor de fullmakter virksomheten er gitt. I denne standarden er halvfete typer benyttet for å fremheve hovedprinsippene, men all tekst har samme autoritet. Mål Målsetningen med denne standarden er å beskrive hvordan statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene, skal presentere og stille opp regnskapene for å sikre en ensartet presentasjon og legge til rette for sammenlignbarhet. Virkeområde 1. Denne standarden skal brukes ved presentasjon av årsregnskapet for statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene. Mai

6 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 2. Presentasjonen av årsregnskapet skal innrettes slik at det dekker behovene til regnskapsbrukere som ikke kan kreve spesialutviklede rapporter. Disse årsregnskapene inkluderer regnskaper som presenteres separat eller som en del av annet dokument som årsrapporter og lignende. 3. Dersom det oppstår forhold som er av en slik art at de ikke er dekket av bestemmelsene i denne standarden, må spørsmål om den regnskapsmessige behandlingen tas opp med Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Definisjoner 4. Følgende begreper brukes i denne standarden: Med periodiseringsprinsippet skal forstås regnskapsføring etter de grunnleggende prinsippene i regnskapsloven. Det er i første rekke opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet i regnskapsloven som er grunnlaget for periodisering av inntekter og kostnader. Opptjeningsprinsippet innebærer at en inntekt skal resultatføres når den er opptjent, mens sammenstillingsprinsippet fastsetter at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som den tilhørende inntekt. I mange tilfeller vil man i statlig bevilgningsfinansiert virksomhet ikke kunne anse inntekten opptjent før den aktivitet som inntekten skal dekke, helt eller delvis er gjennomført. Dette betegnes som motsatt sammenstilling ved at inntekten periodiseres til den perioden aktiviteten er utført, det vil si i den perioden kostnadene påløper. Eiendeler er ressurser som kontrolleres av en virksomhet og som er et resultat av tidligere hendelser som forventes å tilføre virksomheten fremtidige økonomiske fordeler. Kontantstrømmer er tilgang og avgang av kontanter og kontantekvivalenter. En finansiell eiendel er a) kontanter b) en kontraktsfestet rett til å motta kontanter eller andre finansielle eiendeler fra en annen virksomhet c) en kontraktsfestet rett til å utveksle finansielle instrumenter med en annen virksomhet under vilkår som potensielt er gunstige, eller d) et egenkapitalinstrument fra en annen virksomhet Vesentlige feil er feil eller mangler i tall eller annen informasjon som hver for seg eller samlet kan påvirke beslutninger som tas av brukerne av det avlagte regnskapet. Vesentlighet vil avhenge av utelatelsens eller feilens størrelse og art vurdert ut fra de rådende omstendigheter. Vesentlig informasjon er informasjon som hvis den utelates eller fremstilles uriktig, kan påvirke beslutninger eller vurderinger basert på det avlagte regnskapet. Vesentlighet vil avhenge av art, størrelse eller konsekvensene når det foreligger en Mai

7 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse utelatelse eller uriktig fremstilling. Gjeld er forpliktelser for virksomheten som følge av tidligere hendelser, som når de innfris, forventes å resultere i en reduksjon av økonomiske fordeler eller inntjeningsmuligheter. Periodens aktiviteter er alle aktiviteter som foretas som en del av virksomhetens tjenesteproduksjon eller omsetning av varer eller tjenester. Periodens virksomhet omfatter også aktiviteter som befordres av eller oppstår som følge av virksomhetens tjenesteproduksjon eller omsetning av varer og tjenester. Balansedagen er den siste dagen i regnskapsperioden. Konkrete problemstillinger Komponenter i årsregnskapet 5. Et fullstendig årsregnskap skal inneholde følgende komponenter: a) ledelseskommentarer b) resultatoppstilling c) balanseoppstilling d) kontantstrømoppstilling e) rapport til statsregnskapet f) regnskapsprinsipper g) noter 6. Innholdet i årsregnskapet ovenfor tar utgangspunkt i regnskapslovens kapittel 6, men slik at regnskapsavleggelsen fra virksomhetene også skal omfatte en rapport til statsregnskapet, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten kapittel 3. Oppstillingsplan for utdrag av rapporteringen til statsregnskapet er tatt inn som vedlegg 3 til denne standarden. 7. Årsregnskapet skal på en korrekt og fullstendig måte presentere virksomhetens resultatregnskap, balanse og kontantstrømmer. Årsregnskapet skal i tillegg til disse elementene vise en sammenstilling av posteringene virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene og SSØs veiledninger med de nødvendige tilleggsopplysninger. I årsregnskapet skal det også tas inn opplysninger om alle forhold som påvirker regnskapet. Virksomhetens samlede regnskapsavleggelse skal også oppfylle de krav som er stilt til regnskapsføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. 8. Årsregnskapet skal presenteres i norske kroner. Mai

8 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 9. I omtalen av regnskapsprinsipper skal det angis om årsregnskapet er avlagt i samsvar med de statlige regnskapsstandardene og de krav som er stilt til regnskapsføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. 10. Feilføringer kan ikke korrigeres gjennom opplysninger om hvilket regnskapsprinsipp som er lagt til grunn, omtale i noter eller i annet forklarende materiale. 11. Dersom virksomheten unntaksvis kommer til at regnskapet ikke gir et dekkende bilde ved å følge en bestemmelse i en statlig regnskapsstandard, og derfor finner det riktig å fravike bestemmelsen for å oppnå en korrekt presentasjon av regnskapet, skal virksomheten oppgi følgende: a) at virksomhetens ledelse har konkludert med at årsregnskapet på en korrekt måte viser dens balanse, resultat og kontantstrømmer etter avviket b) hvilken standard virksomheten har fraveket, hvilken bestemmelse som det ikke er tatt hensyn til og hva denne bestemmelsen innebærer, årsaken til at den regnskapsmessige behandlingen i så fall vil bli feilaktig, hvilken regnskapsmessig behandling virksomheten derfor har valgt c) den økonomiske virkning avviket har på virksomhetens inntekter, kostnader, resultat og balanse samt kontantstrømmer i de aktuelle regnskapsperiodene Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten kan ikke fravikes. 12. Når det fremgår klart at viktige opplysningskrav eller viktige regnskapstekniske krav ikke er oppfylt, vil årsregnskapet bli ansett for misvisende. Dette gjelder også når det presenteres med merknader som er basert på eller i det vesentlige tilfredsstiller kravene i de statlige regnskapsstandardene uten at det er gitt ytterligere informasjon om hvilke krav som er fraveket. 13. En korrekt presentasjon av regnskapsmaterialet krever at regnskapsinformasjonen, inkludert regnskapsprinsipper, presenteres på en måte som sikrer relevant, pålitelig, sammenlignbar og forståelig informasjon. 14. Virksomhetene skal legge til grunn slike regnskapsprinsipper at virksomhetens regnskap tilfredsstiller alle krav i de statlige regnskapsstandardene. På områder hvor det ikke er fastsatt særskilte krav, skal virksomheten legge til grunn prinsipper som sikrer at regnskapet gir informasjon som er a) relevant for regnskapsbrukere som skal fatte beslutninger b) pålitelig ved at den i. viser et korrekt bilde av kostnader, inntekter og eventuelt resultat, og balanse for virksomheten ii. reflekterer de økonomiske realitetene ved transaksjoner og hendelser iii. er nøytral og uten skjevheter iv. tilfredsstiller forsiktighetsprinsippet v. er fullstendig Mai

9 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 15. Dersom en statlig regnskapsstandard inneholder flere alternative regnskapsprinsipper, skal virksomheten velge ett av alternativene og bruke det konsekvent. Dersom standarden krever eller tillater inndeling i separate kategorier, skal virksomheten bruke samme regnskapsprinsipp konsekvent i hver enkelt kategori. 16. Når virksomheten har valgt regnskapsprinsipp, kan en endring av regnskapsprinsipp bare gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring. 17. Presentasjonsform og klassifisering av elementene i regnskapet skal beholdes uendret fra en periode til den neste, med mindre a) en vesentlig omlegging av virksomhetens driftsform eller en gjennomgang av virksomhetens regnskap viser at en endring av presentasjonsform og klassifisering vil resultere i en mer formålstjenlig presentasjon av hendelser og transaksjoner, eller b) en endring må gjøres som følge av krav i en statlig regnskapsstandard 18. Forhold som er av avgjørende betydning som følge av sin art, skal presenteres separat i regnskapet. Forhold som er av avgjørende betydning i kraft av sin størrelse, men er av samme art, kan presenteres samlet. 19. Eiendeler og forpliktelser kan ikke presenteres netto med mindre en statlig regnskapsstandard krever det eller tillater det. 20. Inntekter og kostnader kan ikke utlignes (nettoføres) med mindre en statlig regnskapsstandard krever det eller tillater det. Sammenligningstall 21. Sammenligningstall for foregående regnskapsperiode skal vises i tilknytning til hver regnskapspost. Sammenligningstall kan utelates når regnskapet avlegges etter denne standarden første gang, eller dersom en statlig regnskapsstandard tillater eller krever at slik informasjon utelates. Sammenligningstall og andre tilleggsopplysninger skal inkluderes i beretninger og tilsvarende informasjon når det er av betydning for å kunne danne seg et bilde av virksomhetens utvikling for inneværende periode. 22. Dersom det skal være mulig å danne seg et bilde av virksomhetens utvikling, må tallene for foregående regnskapsperiode være sammenlignbare med inneværende års tall. Tallene for foregående regnskapsperiode skal derfor som hovedregel omarbeides dersom dette er nødvendig for å oppnå sammenlignbarhet. Dette innebærer at det er de omarbeidede tallene som skal vises som tall for foregående periode, og ikke de regnskapstall som formelt ble fastsatt for foregående regnskapsperiode. Mai

10 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 23. Dersom presentasjon eller klassifisering av poster i regnskapet endres, skal sammenligningstallene så langt det er praktisk mulig også omarbeides. Det skal opplyses om hvorfor og i hvilket omfang, samt grunnlaget for at en regnskapspost er omklassifisert. Dersom det ikke er praktisk mulig å omarbeide sammenligningstall, skal virksomheten begrunne hvorfor sammenligningstallene ikke er omarbeidet og angi hvilke poster som ikke er sammenlignbare. Struktur og innhold Identifikasjon 24. Hva som er en del av regnskapsavleggelsen skal kunne identifiseres og skilles fra annen informasjon som finnes i samme dokument. 25. Hver del av regnskapsavleggelsen skal kunne identifiseres. I tillegg skal følgende opplysninger fremgå på tittelsiden i regnskapet og gjentas ved behov: a) virksomhetens navn og organisasjonsnummer b) om dokumentet er et årsregnskap c) dato eller hvilken periode regnskapet gjelder for d) hvilken enhet som er brukt i tallmaterialet i regnskapet Regnskapsperiode 26. Regnskapsåret er kalenderåret. Virksomheten skal utarbeide et fullstendig regnskap (årsregnskap) minst en gang pr. år. 27. Dersom virksomheten unntaksvis endrer regnskapsår, og regnskapet omfatter en periode som er lenger eller kortere enn ett år, skal virksomheten i tillegg opplyse om a) årsaken til at regnskapsperioden ikke er ett år, og b) det forhold at henholdsvis resultatregnskapet, forandringer i netto eiendeler/virksomhetskapital og kontantstrømmer med tilhørende noter for foregående periode ikke kan sammenlignes med tilsvarende tall i inneværende regnskapsperiode Resultatregnskap 28. Virksomhetens resultatregnskap skal presenteres i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 1 til denne standarden. Virksomheten kan slå sammen poster dersom forholdene tilsier det og dette fører til at resultatregnskapet blir mer oversiktlig. Regnskapet skal likevel alltid inneholde følgende poster: a) driftsinntekter b) driftskostnader c) driftsresultat d) finansinntekter og finanskostnader e) inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Mai

11 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse f) resultat av periodens aktiviteter g) avregninger h) periodens resultat (til virksomhetskapital) i) innkrevningsvirksomhet j) tilskuddsforvaltning 29. Virksomheten skal supplere resultatregnskapet med flere poster, overskrifter og delsummer dersom en statlig regnskapsstandard eller andre regler og retningslinjer krever det, eller når det er nødvendig for å gi et korrekt bilde av virksomhetens økonomiske stilling. 30. Virksomheten skal, når forholdene tilsier det, vise en mer detaljert spesifikasjon av den enkelte post i note til resultatregnskapet. Balansen 31. Virksomheten skal skille mellom anleggsmidler og omløpsmidler i balanseoppstillingen. Tilsvarende skal det skilles mellom kortsiktig og langsiktig gjeld. Virksomhetens balanse skal presenteres i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 2 til denne standarden. 32. Uavhengig av hvordan eiendeler og gjeld presenteres i balanseoppstillingen skal virksomheten for hver enkelt post som inneholder både kortsiktige og langsiktige poster opplyse om hvor stor del som forventes å forfalle mer enn 12 måneder etter balansedagen. Vurderingsregler for eiendeler 33. Anleggsmidler er eiendeler som er anskaffet til varig eie eller bruk i virksomheten. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. 34. Eiendeler skal klassifiseres som omløpsmidler når a) de forventes å bli omsatt, solgt eller forbrukt i løpet av virksomhetens normale driftssyklus, eller b) de er ervervet primært for omsetning eller andre kortsiktige formål og forventes omsatt innen 12 måneder etter balansedagen, eller c) de er kontanter eller kontantekvivalenter Dersom virksomhetens anvendelse/utnyttelse av en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Vurderingsregler for gjeld 35. Gjeld skal klassifiseres som langsiktig, unntatt når a) den forventes å bli innfridd i løpet av virksomhetens normale driftssyklus, eller Mai

12 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse b) den forfaller til betaling innen 12 måneder etter balansedagen 36. Virksomheten skal videreføre klassifisering av gjeld som langsiktig selv om den forfaller til betaling innen 12 måneder etter balansedagen når a) den opprinnelig var klassifisert som langsiktig b) virksomheten har til hensikt å foreta en langsiktig refinansiering av gjeldsposten c) denne intensjonen er underbygget av en avtale om refinansiering eller endring av tilbakebetalingsplanen som er inngått før regnskapet er fastsatt Den andel av gjelden som i henhold til denne bestemmelsen ikke er klassifisert som kortsiktig gjeld, skal sammen med eventuell tilleggsinformasjon omtales i note til balanseoppstillingen. Virksomhetskapital 37. Virksomhetskapital kan bare opptjenes etter særskilt fullmakt fra Stortinget. Det skal gis hjemmelshenvisning i note til regnskapet. Innholdet i balanseoppstillingen 38. Virksomhetens balanse skal presenteres i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 2 til denne standarden. Virksomheten kan slå sammen poster dersom forholdene tilsier det og dette fører til at balanseoppstillingen blir mer oversiktlig. Oppstillingen skal likevel alltid inneholde følgende poster: a) immaterielle eiendeler b) varige driftsmidler c) finansielle anleggsmidler d) varebeholdninger og forskudd til leverandører e) fordringer f) kasse og bank g) innskutt virksomhetskapital h) opptjent virksomhetskapital i) avsetning for langsiktige forpliktelser j) annen langsiktig gjeld k) kortsiktig gjeld l) avregning med statskassen 39. Virksomheten skal supplere balanseoppstillingen med flere poster, overskrifter og delsummer dersom en statlig regnskapsstandard eller andre regler og retningslinjer krever det, eller når det er nødvendig for å gi et korrekt bilde av virksomhetens økonomiske stilling. 40. Virksomheten skal, når forholdene tilsier det, vise en mer detaljert spesifikasjon av den enkelte post i note til balanseoppstillingen. Mai

13 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Kontantstrømoppstilling 41. Virksomheten skal, som en del av regnskapsavleggelsen, presentere en kontantstrømoppstilling i samsvar med SRS 2. Rapport til statsregnskapet 42. Virksomhetens rapport til statsregnskapet skal presenteres i henhold til kapittel 3 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Et utdrag av virksomhetens rapport til statsregnskapet skal presenteres som en del av regnskapsavleggelsen i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 3 til denne standarden. 43. Bruttobudsjetterte virksomheter skal presentere de vesentligste detaljlinjene i sin S- rapport gruppert etter hovedlinjer I til VII som angitt i vedlegg 3. Bruttobudsjetterte virksomheter skal presentere budsjettall i henhold til tildelingsbrevet fra overordnet myndighet. Det skal opplyses i note til vedlegg 3 om eventuelle endringer i forhold til opprinnelig tildelt budsjett. Nettobudsjetterte virksomheter skal presentere rapporten om beholdningen på oppgjørskontoen i Norges Bank til Senter for statlig økonomistyring i vedlegg 3 til denne standarden. Noter Struktur 44. Notene til regnskapsoppstillingene til en virksomhet skal a) presentere informasjon om forutsetningene som ligger til grunn for regnskapsavleggelsen og de regnskapsprinsipper som er valgt og brukt i behandlingen av vesentlige transaksjoner og andre hendelser b) presentere de noteopplysningene som de statlige regnskapsstandardene krever c) fremlegge opplysninger som ikke er presentert i regnskapsoppstillingene, men som er nødvendige av hensyn til en korrekt og fullstendig presentasjon 45. Notene til regnskapsoppstillingene skal presenteres på en systematisk måte. Hver linje i resultatregnskapet, balansen og i kontantstrømoppstillingen skal inneholde referanser til alle noter med informasjon om den aktuelle linjen. 46. Notene skal gi de opplysninger som er nødvendige for å bedømme virksomhetens finansielle stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Presentasjon av regnskapsprinsipper 47. Virksomheten skal beskrive hvilke regnskapsprinsipper som er benyttet ved utarbeidelse av regnskapet. Mai

14 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 48. Endringer i prinsippanvendelsen skal begrunnes, og det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp, jf. SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring. Andre opplysninger 49. Virksomheten skal i tillegg gi opplysninger om følgende forhold dersom opplysningene ikke finnes i eller i tilslutning til regnskapet: a) virksomhetens kontoradresse b) virksomhetens tilknytningsform c) en beskrivelse av virksomhetens drift og hovedaktiviteter d) referanse til det lovverk som gjelder for virksomheten, og e) navnet til virksomhetens overordnede myndighet og ansvarlige departement Iverksettelse 50. Denne regnskapsstandarden gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. Det oppfordres til tidligere anvendelse. Mai

15 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 1 Oppstillingsplan for resultatregnskapet Note 20x2 20x1 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer 1 Tilskudd og overføringer 1 Salgs- og leieinntekter 1 Gevinst ved avgang av anleggsmidler 1 Andre driftsinntekter 1 Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 2 Varekostnader Andre driftskostnader 3 Avskrivninger 4,5 Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 Finanskostnader 6 Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Utbytte fra selskaper mv. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Sum avregninger Periodens resultat (til virksomhetskapital) Disponeringer 8 Mai

16 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Overføringer til statskassen 9 Sum innkrevningsvirksomhet Note 20x2 20x1 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning Mai

17 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 2 Oppstillingsplan for virksomhetens balanse EIENDELER Note 20x2 20x1 A. Anleggsmidler I II III Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler 11 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I II Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører Fordringer Kundefordringer 13 Andre fordringer 14 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 Sum fordringer Mai

18 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse III Note 20x2 20x1 Kasse og bank Bankinnskudd 17 Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Mai

19 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note 20x2 20x1 C. Virksomhetskapital I II Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 Sum innskutt virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 8 Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I II III IV Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4,5 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 Annen kortsiktig gjeld 18 Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Ikke inntektsført bevilgning (nettobudsjetterte) 15 Sum avregning med statskassen Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Mai

20 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 3 Oppstillingsplaner for utdrag av rapporteringen til statsregnskapet 1. Statlige virksomheter som får bruttobevilgning Virksomhetens navn: Periode: I Driftsutgifter II Investeringer III Inntekter IV Overføringer V Innbetalinger Norges Bank VI Utbetalinger Norges Bank VII Bevegelse mellomværende *Bør spesifiseres på kapittel og post. Mellomværende pr x1 Bevegelse i mellomværende Mellomværende pr x2 Konto* Bevilgning Regnskap Regnskap 2. Statlige virksomheter som har unntak fra bruttoprinsippet Virksomhetens navn: Periode: Regnskapsførerkonto: Regnskap I II III Inngående beholdning Endring i perioden Utgående beholdning Mai

21 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Appendiks Status: Anbefalt statlig regnskapsstandard Forholdet til NRS: Det er ikke utarbeidet en norsk standard for oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse. Norsk regnskapspraksis er basert på de obligatoriske oppstillingsplanene i regnskapslovens kapittel 6. Oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse i SRS 1 følger strukturen i regnskapslovens kapittel 6. Kravene til noteopplysninger er forenklet i forhold til regnskapslovens kapittel 7. Forholdet til IPSAS: Innholdsmessig er det stor grad av samsvar mellom IPSAS 1 Presentation of Financial Statement og SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Spesielle forhold: Standarden inneholder en særlig bestemmelse i punkt 42 om presentasjon av virksomhetens rapport til statsregnskapet, og en oppstillingsplan (vedlegg 3) for presentasjon av denne rapporten. Mai

22 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger... 3 Tilleggsopplysninger... 5 Iverksettelse...5 Vedlegg 1 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen for bruttobudsjetterte virksomheter... 6 Vedlegg 2 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen for nettobudsjetterte virksomheter... 8 Appendiks Desember 2009

23 SRS 2 Kontantstrømoppstilling Innledning Statlige virksomheter kan i samråd med overordnet departement velge å føre virksomhetsregnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Prinsippet som i tilfelle velges, skal være dokumentert og konsistent over tid, jf. punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Denne statlige regnskapsstandarden er fastsatt av Finansdepartementet som anbefalt, men ikke obligatorisk standard med hjemmel i punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Standarden er én av et sett anbefalte regnskapsstandarder for virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap. Virkeområdet for de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) er statlige forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person, heretter betegnet som statlige virksomheter, jf. 2 i Reglement for økonomistyring i staten. Disse standardene gjelder ikke for statsforetak, helseforetak, særlovselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk. De statlige regnskapsstandardene (SRS) inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som følger disse, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. Dersom en virksomhet, i samråd med overordnet departement, velger å føre sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene, skal som utgangspunkt alle standardene benyttes. Dersom en virksomhet avviker fra de anbefalte standardene på enkelte punkter, må dette opplyses om og begrunnes i regnskapspresentasjonen. Det skal i tillegg sendes en redegjørelse for eventuelle avvik til Senter for statlig økonomistyring via overordnet departement. Det vises også til Rundskriv R-114 om fastsettelse og bruk av anbefalte statlige regnskapsstandarder i virksomhetsregnskapene. Regnskapsreglene i SRS kommer i tillegg til de bestemmelser som er gitt om bokføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med senere endringer. SRS kan aldri legitimere disposisjoner som ligger utenfor de fullmakter virksomheten er gitt. I denne standarden er halvfete typer benyttet for å fremheve hovedprinsippene, men all tekst har samme autoritet. Mål Målsetningen med denne standarden er å beskrive hvordan statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene, skal utarbeide og presentere kontantstrømoppstillingen. Virkeområde 1. Denne standarden skal brukes ved utarbeidelse og presentasjon av kontantstrømoppstilling for statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene. Statlige virksomheter skal presentere en kontantstrømanalyse etter den direkte modellen. Desember

24 SRS 2 Kontantstrømoppstilling 2. Kontantstrømoppstillingen skal vise virksomhetens faktiske kontante inn- og utbetalinger i regnskapsperioden. Kontantstrømoppstillingen vil i stor grad vise samme informasjon som bruttobudsjetterte forvaltningsorganers S-rapport til statsregnskapet. Standarden fastsetter kriterier for klassifisering og presentasjon av kontantstrømmer, samt hvilken tilleggsinformasjon som bør gis til kontantstrømoppstillingen. 3. Dersom det oppstår forhold som er av en slik art at de ikke er dekket av bestemmelsene i denne standarden, må spørsmål om den regnskapsmessige behandlingen tas opp med Senter for statlig økonomistyring(ssø). Definisjoner 4. Følgende begreper brukes i denne standarden: Utenlandsk valuta er en annen valuta enn norske kroner. Kontanter er kasse-, bank- og andre likvidbeholdninger. Kontantekvivalenter er likvide plasseringer hvor formålet er å møte nær forestående kontantutbetalinger, og som umiddelbart og til uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp. Normalt vil bare kortsiktige plasseringer med forfall innen tre måneder fra anskaffelsestidspunktet kunne klassifiseres som kontantekvivalenter. Plassering i aksjer og lignende vil ikke tilfredsstille kravet om uvesentlig kursrisiko. Kontanter i utenlandsk valuta er eksponert for kursrisiko, men klassifiseres normalt som kontanter. Kontantstrømmer er tilgang eller avgang av kontanter og kontantekvivalenter til virksomheten. Kontrollert virksomhet er en virksomhet som er kontrollert av en annen virksomhet (som betegnes kontrollerende virksomhet). Konkrete problemstillinger 5. Kontantstrømoppstillingen skal presentere virksomhetens kontantstrømmer fordelt på operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter som en integrert del av regnskapsavleggelsen for samme periode som resultatregnskap og balanse med tilleggsinformasjon. 6. Operasjonelle aktiviteter er de aktiviteter som inngår som del av virksomhetens varekretsløp for det enkelte virksomhetsområde, for eksempel produksjon, kjøp og salg av varer og tjenester, samt øvrige aktiviteter som ikke naturlig lar seg definere som investerings- eller finansieringsaktiviteter. Eksempler på kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er: - innbetalinger av bevilgninger Desember

25 SRS 2 Kontantstrømoppstilling - innbetalinger fra salg av varer og tjenester - innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser - innbetalinger av utbytte og renter - utbetalinger av lønn og sosiale kostnader - utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk 7. Investeringsaktiviteter omfatter kjøp og salg av eiendeler som ikke er å betrakte som kontantekvivalenter, og som ikke inngår som en del av foretakets varekretsløp (produksjon, kjøp og salg av varer og tjenester). Eksempler på kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter er: - innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler - innbetalinger ved salg av aksjer og andeler - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter - innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter 8. Finansieringsaktiviteter inkluderer opptak og nedbetaling av lån, samt innhenting og betjening av virksomhetskapital. Eksempler på kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter er: - innbetalinger av virksomhetskapital - tilbakebetalinger av virksomhetskapital 9. Det skal rapporteres kontantstrømmer fra virksomhetens operasjonelle aktiviteter ved bruk av den direkte modellen der det vises brutto innbetalinger og brutto utbetalinger. 10. Som en del av kontantstrømoppstillingen etter den direkte modellen skal det presenteres en avstemming av sammenhengen mellom det regnskapsmessige resultatet og kontantstrømmene. 11. Ved bruk av den direkte modellen rapporteres virksomhetens kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter brutto. Vedlegg 1 og 2 viser oppstilling etter den direkte modellen som skal følges av den enkelte virksomhet. Den enkelte virksomhet må vurdere å slå sammen enkelte linjer dersom den finner det hensiktsmessig, eventuelt foreta ytterligere spesifikasjoner, innenfor de rammer standarden setter. 12. Det skal rapporteres brutto innbetalinger og brutto utbetalinger som følge av investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. 13. Like poster i kontantstrømoppstillingen og i resultatregnskapet og balansen skal ha sammenfallende definisjoner. 14. Omregning av kontantstrømmer i utenlandsk valuta skjer til kursen på betalingstidspunktet, eventuelt til en tilnærmet kurs (gjennomsnittskurs) dersom det ikke skaper vesentlige avvik fra bruk av kursen på betalingstidspunktet. Desember

26 SRS 2 Kontantstrømoppstilling 15. Urealiserte valutagevinster eller -tap er ikke inn- eller utbetalinger, og skal derfor ikke registreres i kontantstrømoppstillingen. Realiserte valutagevinster eller -tap vil ved bruk av kursen på betalingstidspunktet bli inkludert i den enkelte kontantstrøm direkte. 16. Omregningsdifferanser på kontanter vil medføre at periodens kontantstrøm ikke vil tilsvare endringen i kontanter i perioden. Denne omregningsdifferansen er en effekt av at kontantstrømmene i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner etter kursen på betalingstidspunktet, mens beholdningen av utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Denne omregningsdifferansen er ikke en kontantstrøm, og må derfor tas inn som en avstemmingspost mot beholdningen av kontanter. 17. Kontantstrømmer som oppstår som følge av særlige forhold skal etter omstendighetene klassifiseres som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter, og presenteres hver for seg. 18. Kontantstrømmer fra mottatt rente og utbytte, eller utbetalt rente skal presenteres hver for seg, og klassifiseres på samme måte fra regnskapsperiode til regnskapsperiode, normalt som operasjonelle aktiviteter. 19. Akkumulerte kontantstrømmer som oppstår som følge av erverv og avhending av kontrollert virksomhet skal presenteres for seg og klassifiseres som investeringsaktiviteter. Sammenslåing eller utskillelse av virksomhet skal behandles tilsvarende. 20. Investerings- og finansieringstransaksjoner som ikke innebærer bruk av kontanter og kontantekvivalenter skal ikke tas med i kontantstrømoppstillingen. Slike transaksjoner skal det gjøres rede for i andre deler av regnskapet og slik at all relevant informasjon om disse transaksjonene legges frem. Tilleggsopplysninger 21. Det skal gis følgende tilleggsopplysninger: a) prinsippene for klassifisering av kontanter og kontantekvivalenter b) investeringer som ikke har virkning på kontantstrømmene i perioden c) beholdning av kontanter og kontantekvivalenter Iverksettelse 22. Denne regnskapsstandarden gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere. Det oppfordres til tidligere anvendelse. Desember

27 SRS 2 Kontantstrømoppstilling Vedlegg 1 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen for bruttobudsjetterte virksomheter Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning 1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetalinger av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetaling av tilskudd og overføringer til andre andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * (se avstemming) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler innbetalinger ved salg av aksjer og andeler utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Desember

28 SRS 2 Kontantstrømoppstilling Avstemming periodens resultat (til virksomhetskapital) netto avregninger bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler inntekt fra bevilgning 2 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap. 5700/5309 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i leverandørgjeld endring i ikke inntektsført bevilgning 1 effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * 1 Benyttes normalt av nettobudsjetterte virksomheter 2 Benyttes normalt av bruttobudsjetterte virksomheter Desember

29 SRS 2 Kontantstrømoppstilling Vedlegg 2 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen for nettobudsjetterte virksomheter Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning 1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetalinger av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetaling av tilskudd og overføringer til andre andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter *(se avstemming) Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler innbetalinger ved salg av aksjer og andeler utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Desember

30 SRS 2 Kontantstrømoppstilling Avstemming periodens resultat (til virksomhetskapital) netto avregninger bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler inntekt fra bevilgning 2 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i leverandørgjeld endring i ikke inntektsført bevilgning 1 effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * 1 Benyttes normalt av nettobudsjetterte virksomheter 2 Benyttes normalt av bruttobudsjetterte virksomheter Desember

31 SRS 2 Kontantstrømoppstilling Appendiks Status: Anbefalt statlig regnskapsstandard Forholdet til NRS: Denne standarden er basert på NRS (F) Kontantstrømoppstilling Forholdet til IPSAS: Innholdsmessig er det stor grad av samsvar mellom IPSAS 2 Cash Flow Statements og SRS 2 Kontantstrømoppstilling for de forhold som er aktuelle for statlige virksomheter. Avvik fra NRS: Oppstillingsplanen for kontantstrømanalysen: - er tilpasset statsspesifikke forhold - inneholder linjer som viser kalkulatoriske pensjonskostnader og tilhørende kalkulatoriske inntekter - tar hensyn til virkningene av forpliktelsesmodellen Kontantstrømoppstilling etter den indirekte modellen skal ikke benyttes av statlige virksomheter. Desember

32 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger... 4 Særlige poster... 4 Virkning av estimatendring... 4 Virkning av prinsippendring... 5 Korrigering av feil... 5 Noteopplysninger... 6 Iverksettelse...6 Appendiks... 7 Desember 2009

33 SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring Innledning Statlige virksomheter kan i samråd med overordnet departement velge å føre virksomhetsregnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Prinsippet som i tilfelle velges, skal være dokumentert og konsistent over tid, jf. punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Denne statlige regnskapsstandarden er fastsatt av Finansdepartementet som anbefalt, men ikke obligatorisk standard med hjemmel i punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Standarden er én av et sett anbefalte regnskapsstandarder for virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap. Virkeområdet for de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) er statlige forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person, heretter betegnet som statlige virksomheter, jf. 2 i Reglement for økonomistyring i staten. Disse standardene gjelder ikke for statsforetak, helseforetak, særlovselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk. De statlige regnskapsstandardene (SRS) inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som følger disse, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. Dersom en virksomhet, i samråd med overordnet departement, velger å føre sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene, skal som utgangspunkt alle standardene benyttes. Dersom en virksomhet avviker fra de anbefalte standardene på enkelte punkter, må dette opplyses om og begrunnes i regnskapspresentasjonen. Det skal i tillegg sendes en redegjørelse for eventuelle avvik til Senter for statlig økonomistyring via overordnet departement. Det vises også til Rundskriv R-114 om fastsettelse og bruk av anbefalte statlige regnskapsstandarder i virksomhetsregnskapene. Regnskapsreglene i SRS kommer i tillegg til de bestemmelser som er gitt om bokføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med senere endringer. SRS kan aldri legitimere disposisjoner som ligger utenfor de fullmakter virksomheten er gitt. I denne standarden er halvfete typer benyttet for å fremheve hovedprinsippene, men all tekst har samme autoritet. Mål Målsetningen med denne standarden er å beskrive den regnskapsmessige behandlingen av særlige poster, korrigering av feil samt regnskapsføring av virkning av endring av regnskapsprinsipper og endring av regnskapsestimater i statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene. Desember

34 SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring Virkeområde 1. Denne standarden skal brukes ved klassifisering og spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil samt regnskapsføring av virkning av endring av regnskapsprinsipper og endring av regnskapsestimater i virksomhetsregnskapene for statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene. Finansdepartementets rundskriv R- 107 Behandling av uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet (av 21. desember 2004) gjelder uavkortet for korreksjoner som påvirker kontantregnskapet. 2. Denne standarden angir kriteriene for klassifisering av særlige poster, korrigering av feil samt regnskapsføring av virkning av endring av regnskapsprinsipper og endring av regnskapsestimater. 3. Dersom det oppstår forhold som er av en slik art at de ikke er dekket av bestemmelsene i denne standarden, må spørsmål om den regnskapsmessige behandlingen tas opp med Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Definisjoner 4. Følgende begreper brukes i denne standarden: Med særlige poster forstås poster som er av så stor betydning for vurdering av virksomhetens økonomiske stilling at det bør gis særskilte opplysninger om postene både som egen linje i regnskapsoppstillingen og i noter. Særlige poster er poster som er uvanlige og/eller uregelmessige. Regnskapsestimater er anslag på størrelser som har betydning for periodisering og vurdering. Endring av regnskapsprinsipp er en systematisk endring av hvordan en økonomisk realitet regnskapsføres. Regnskapsestimater kan for eksempel være avsetninger for forventet tap på fordringer og avskrivningstid for varige driftsmidler. Estimatendringer skiller seg fra feil i tidligere årsregnskap og prinsippendringer ved at de må anses som en naturlig del av aktiviteten ved utarbeidelse av regnskaper. Feil i tidligere årsregnskap og prinsippendringer har karakter av å være uvanlige hendelser. Korrigering av feil i tidligere årsregnskap samt endring av regnskapsprinsipp må imidlertid ikke forveksles med endring av regnskapsestimat. Desember