Innkalling Formannskapet

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Formannskapet Møtedato: Møtested: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t /post@austrheim.kommune.no Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksnr Tittel 145/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 146/15 Godkjenning av møteprotokoll 147/15 Godkjenning av møteprotokoll 148/15 Meldingar 149/15 Delegerte saker 150/15 Orienteringssak Saksliste 151/15 Dispensasjon - Sak 15/399 - Byggesak 130/163 - Kaland - tomannsbustad 152/15 Klage på godkjent områdeplan for Nordre Fonnesvågen- Arealplanid: /15 Dispensasjonssak- Søknad om deling på gbnr. 139/6 av tilleggsareal til bustadtomt gnr. 139/57- Solen 154/15 Klage på vedtak på dispensasjonsløyve til oppgradering av landbruksareal på Dyrneset - Gbnr. 156/4 m.fl. 155/15 Greenstat AS - Søknad om tilskot 156/15 Hog energi - Søknad om tilskot

2 Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 145/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/1028 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

4 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 141/15 Formannskapet PS /15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/952 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Formannskapet - 141/15 FS - behandling: Framlegg frå ordføraren: Saka vert utsett. Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Saka vert utsett. Saksopplysninger:

5 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09: Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Liv Ulvøy V Medlem Ernst Stellberg H Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmann Jan Olav Osen Dato Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

6 Saknr Tittel 130/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 131/15 Godkjenning av møteprotokoll 132/15 Meldingar 133/15 Delegerte saker 134/15 Orienteringssak Sakliste 135/15 Dispensasjon - Sak 15/601 - gbnr 131/208 - Fonnesstraumen 136/15 Vintervedlikehald /15 Uttale til høyring av tilleggsutgreiing for Johan Sverdrup Oljerøyr gjennom Fensfjordtrasèen 138/15 Tertialrapport nr med budsjettjusteringer 139/15 Lønn til rådmann og assisterande rådmann

7 130/15: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 130/15 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /15: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent FORMANNSKAPET Ernst Stellberg viste til at sak 124/15 vart vedteke med 4 røyster mot 1 røyst( Ernst Stellberg). Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke med fylgjande endring under behandling i sak 124/15:: Rådmannen sitt framlegg vart vedteke med 4 røyster mot 1 røyst(ernst Stellberg). FS - 131/15 Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent med fylgjande endring under handsaming i sak 124/15: Rådmannen sitt framlegg vart vedteke med 4 røyster mot 1 røyst(ernst Stellberg) /15: Meldingar

8 Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 132/15 Vedtak: Meldingane vert tekne til orientering /15: Delegerte saker Rådmannen sitt framlegg: Delegerte saker vert tekne til orientering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke FS - 133/15 Vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering /15: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: FORMANNSKAPET - Ordføraren orienterte om utdelt uttale frå regionrådet til samferdselsministeren si utgreiing om samanslåing av Sjøtrafikksentralane i landet. Fellesframlegg: Orienteringa vart samrøystes teke til vitande.

9 Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. FS - 134/15 Vedtak: Orienteringa vert teke til vitande /15: Dispensasjon - Sak 15/601 - gbnr 131/208 - Fonnesstraumen Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt til å auke utnyttingsgraden med 4,4 %. Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland på klagevurdering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 135/15 Vedtak: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt til å auke utnyttingsgraden med 4,4 %. Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland på klagevurdering /15: Vintervedlikehald Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt med E Haugen as for sone 1 og 3, med Anders Austrheim for sone 2 og 4 og med Jan Ove Arnø for sone 5. Kostnaden vert dekka frå konto Vintervedlikehald..

10 FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 136/15 Vedtak: Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt med E Haugen as for sone 1 og 3, med Anders Austrheim for sone 2 og 4 og med Jan Ove Arnø for sone 5. Kostnaden vert dekka frå konto Vintervedlikehald /15: Uttale til høyring av tilleggsutgreiing for Johan Sverdrup Oljerøyr gjennom Fensfjord-trasèen Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune meiner at landalternativet som vil gje arbeid til norske arbeidstakarar i ei tid med sterkt aukande arbeidsløyse bør resultera i at staten som den største eigaren i Statoil og som konsesjonstildelar på kontinentalsokkelen instruerer oljeselskapa om å velja landalternativet for Sverdrup-røyret. Austrheim kommune er overtydd om at den beste løysinga for det norske samfunnet samfunnsøkonomisk og risikomessig, er at oljerøyret for Johan Sverdrup-feltet vert lagt over land frå Bergsvikhamn til Mongstad. Austrheim kommune er svært uroa over konsekvensane av ei eventuell uønskt hending under arbeidet med å leggja den nye oljerøyrleidninga i Fensfjorden. Austrheim kommune viser elles til uttalen i saksutgreiinga FORMANNSKAPET Framlegg frå Ernst Stellberg(H): Austrheim kommune viser til ovannemnde tilleggsutgreiing for Fennsfjordtrase'en av 15. september Ved endeleg avgjerd om val av trase', ber Austrheim kommune om at ein vektlegg dei omfattande positive lokale og regionale økonomiske og sysselsetjingsmessige konsekvensar, ved at oljerøyret vert lagt over land frå Bergvikshamn til Mongstad. Framlegget vart vedlagt møteboka. Framlegg frå Reidar Øksnes: Saka vert utsett. Framlegget frå Reidar Øksnes vart samrøystes vedteke.

11 FS - 137/15 Vedtak: Saka vert utsett /15: Tertialrapport nr med budsjettjusteringer Rådmannen sitt framlegg: Tertialrapport nr vert teke til vitande og budsjettjusteringer vert godkjent slik det ligg føre i rapporten FORMANNSKAPET Framlegg frå Ernst Stellberg(H): Det refererast til saksførebuinga for tertialrapport nr , og spesielt til første avsnitt som lyder:"ifølge økonomireglementet skal det legges fram en rapport som viser fram den økonomiske situasjonen, avvik som har oppstått i driftsåret, tiltak må gjennomføres for å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap, samt konsekvenser av slike tiltak". Då det er store manglar i høve til dette ovannemnde absolutte krav, så kan ikkje tertialrapport nr med budsjettjusteringar godkjennast. Framlegget fekk 2 røyster(ernst Stellberg og Liv Ulvøy) Rådmannen sitt framlegg vart tilrådd med 3 røyster. FS - 138/15 Vedtak: Tertialrapport nr vert teke til vitande og budsjettjusteringer vert godkjent slik det ligg føre i rapporten /15: Lønn til rådmann og assisterande rådmann Rådmannen sitt framlegg: Ordførar vil leggja fram sak til formannskapet og koma med tilråding i møte på lønn FORMANNSKAPET Rådmann Jan Olav Osen gjekk frå møte som ugild under handsaming av saka. Rådmannen får eit lønstillegg på 1,5% eller kr ,-. Ny årsløn vert dermed kr ,-. Forslaget vart sett fram av Senterpartiet. Høgre sette fram eit forslag om at det ikkje skulle gjevast lønstillegg i

12 år på grunn av kommunen sitt dårlege økonomiske resultat. Senterpartiet sitt forslag fekk 3 røyster (Ap, Sp og Krf) medan Høgre sitt forslag fekk 2 røyster (H og V) og fall. Assisterande rådmann får eit lønstillegg på 2 % eller kr ,-. Ny årsløn vert dermed kr ,-. Forslaget vart sett fram av Senterpartiet. Dette forslaget vart samrøystes vedteke. FS - 139/15 Vedtak: Rådmannen Jan Olav Osen får ei auke på 1,5% eller kr ,- og ny årsløn frå er kr ,-. Assisterande rådmann Olav Mongstad får ei auke på 2 % eller kr ,- og ny årsløn frå er kr ,

13 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 147/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/1028 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

14 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: Møtestad: Møterom - Børilden Møtetid: 09: Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Liv Ulvøy V Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Forfall meldt frå medlem: Parti Rolle Ernst Stellberg H Medlem Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Anita Soltveit H Varamedlem Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmann Jan Olav Osen og avdelingsleiar Asbjørn Toft Dato Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

15 Saknr Tittel 140/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 141/15 Godkjenning av møteprotokoll Sakliste 142/15 Uttale til høyring av tilleggsutgreiing for Johan Sverdrup Oljerøyr gjennom Fensfjordtrasèen

16 140/15: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 140/15 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /15: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Saka vert utsett. Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 141/15 Vedtak: Saka vert utsett /15: Uttale til høyring av tilleggsutgreiing for Johan Sverdrup Oljerøyr gjennom Fensfjord-trasèen Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune meiner at landalternativet som vil gje arbeid til norske arbeidstakarar i ei tid med sterkt aukande arbeidsløyse bør resultera i at staten som den største eigaren i Statoil og som

17 konsesjonstildelar på kontinentalsokkelen instruerer oljeselskapa om å velja landalternativet for Sverdrup-røyret. Austrheim kommune er overtydd om at den beste løysinga for det norske samfunnet samfunnsøkonomisk og risikomessig, er at oljerøyret for Johan Sverdrup-feltet vert lagt over land frå Bergsvikhamn til Mongstad. Austrheim kommune er svært uroa over konsekvensane av ei eventuell uønskt hending under arbeidet med å leggja den nye oljerøyrleidninga i Fensfjorden. Austrheim kommune viser elles til uttalen i saksutgreiinga FORMANNSKAPET Framlegg frå Ernst Stellberg(H): Austrheim kommune viser til ovannemnde tilleggsutgreiing for Fennsfjordtrase'en av 15. september Ved endeleg avgjerd om val av trase', ber Austrheim kommune om at ein vektlegg dei omfattande positive lokale og regionale økonomiske og sysselsetjingsmessige konsekvensar, ved at oljerøyret vert lagt over land frå Bergvikshamn til Mongstad. Framlegget vart vedlagt møteboka. Framlegg frå Reidar Øksnes: Saka vert utsett. Framlegget vart samrøystes vedteke. FS - 137/15 Vedtak: Saka vert utsett FORMANNSKAPET Fellesframlegg: Austrheim kommune ser positivt på at vedtaket om å føra olja frå Johan Sverdrup-feltet i land til Mongstad står fast. Austrheim kommune kan ikkje sjå av tilleggsutgreiinga for Johan Sverdrup oljerøyr, plan for anlegg og drift del 2, tilleggsutgreiing for Fensfjord-trasèen datert 15. september 2015, at det har kome fram nye moment som reduserer risikoen med alternativet gjennom Fensfjorden til Mongstad. Med bakgrunn i dette ser Austrheim kommune på alternativet over land frå Bergsvikhamn til Mongstad som eit tryggare og meir robust alternativ. Ved endeleg godkjenning av trasè ber Austrheim kommune om at konsesjonsgjevar vektlegg den lågare risikoen og dei omfattande positive samfunnsøkonomiske effektane, både lokalt og regionalt, som oljerøyret over land frå Bergsvikhamn til Mongstad vil utgjera. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke.

18 FS - 142/15 Vedtak: Austrheim kommune ser positivt på at vedtaket om å føra olja frå Johan Sverdrup-feltet i land til Mongstad står fast. Austrheim kommune kan ikkje sjå av tilleggsutgreiinga for Johan Sverdrup oljerøyr, plan for anlegg og drift del 2, tilleggsutgreiing for Fensfjord-trasèen datert 15. september 2015, at det har kome fram nye moment som reduserer risikoen med alternativet gjennom Fensfjorden til Mongstad. Med bakgrunn i dette ser Austrheim kommune på alternativet over land frå Bergsvikhamn til Mongstad som eit tryggare og meir robust alternativ. Ved endeleg godkjenning av trasè ber Austrheim kommune om at konsesjonsgjevar vektlegg den lågare risikoen og dei omfattande positive samfunnsøkonomiske effektane, både lokalt og regionalt, som oljerøyret over land frå Bergsvikhamn til Mongstad vil utgjera

19 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 148/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/1028 Meldingar Vedlegg: Kommunestruktur brev til Fedje Gulen Solund og Masfjorden (3) Kommunestruktur brev til Lindås Meland og Radøy Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

20

21

22 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 149/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/1028 Delegerte saker 32T Saksnummer Tittel 130/15 Ferdigattest seksjon 1 og endring av ansvarsrett - gbnr 131/304 - tomannsbustad Fonnesstraumen I medhald av plan- og bygningslova , vert det gjeve ferdigattest for seksjon 1. Det vert godkjent endring av omsøkte ansvarsrettar i medhald av planog bygningslova /15 Vedtak - Søknad om endring av gitt løyve gbnr 130/154 - Kalandsjøen -bustad Ansvarsrettar: Austrheim kommunen gjev i medhald av Pbl 21-4 Odd Haugen Maskinstasjon AS godkjenning for ansvarsrett for omsøkte funksjonar i tiltaksklasse 1. Jfr. opplysningane og tabell i saksopplysningar. Gjennomføringsplan: Revidert gjennomføringsplan er godkjent Endring av gitt løyve: Austrheim kommune gir i medhald av Pbl 21-4 løyve til endring av gitt løyve på gnr 130 bnr 154 på Kalandsjøen. Jf søknad etter Pbl Tidlegare gitte ansvarsrettar for omsøkte funksjonar fell med dette løyve vekk.

23 Grunngjeving er gitt i saksutgreiinga. 132/15 Ferdigattest gbnr 155/47 - Hopland I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 134/15 Ferdigmelding på tilkobling av vatn gbnr 160/107 - Rebnord I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 135/15 Deling av bustadtomt på gbnr. 147/100 på Toftegård 136/15 Løyve bnr 131/12 Fonnes, kaifront ved naust Det vert godkjent oppføring av brygge og snuplass som omsøkt i medhald av plan- og bygningslova 20-4, 29-2 og 29-4, samt naturmangfaldslova 8-12 på følgjande vilkår: Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen sine føresegner. 137/15 Fritak frå kommunale avgifter i perioden /15 Løyve gbnr 165/3 Rongeværet - 2 naust, kai og flytebrygge Det vert godkjent oppføring av 2 naust, kai og flytebrygge som omsøkt i medhald av plan- og bygningslova 20-4, 29-2 og 29-4, samt naturmangfaldslova 8-12 på følgjande vilkår: 1. Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen sine føresegner. 140/15 Løyve om endring av gitt løyve gbnr 160/65 - fritidsbustad Det vert godkjent endring av gitt løyve i medhald av plan- og bygningslova 20-4, 29-2 og 29-4, samt naturmangfaldslova 8-12

24 141/15 Ferdigattest - gbnr 131/9 Fonnes - redskapshus I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 142/15 Ferdigattest gbnr 130/169 I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 144/15 Gbnr 156/124 - Tildeling av adresse I medhold av matrikkellova 21 er de tildelt fylgjande adresse til dykkar eigedom gnr 156 bnr 124 Blomhaugane 40 A, 5943 Austrheim I henhold til matrikkellova 21 er det kommunen som skal fastsetta adresser i kommunen. Me har vurdert etter gjennomgang av andre boliger i området sine bolignummer, at de får tildelt dette nummeret. Framlegg til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering Saksopplysninger:

25 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 150/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/1028 Orienteringssak Framlegg til vedtak: -Avdelingsleiar Rolf Henning Myrmel vil i møte orientere om ny avkøyring til Furuly. -Avdelingsleiar Asbjørn Toft og sakshandsamar Thomas Lindås vil i møte orientere om plan og bygningslova. Saksopplysninger:

26 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 151/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Thomas Lindås Gbnr - 130/163 15/399 Dispensasjon - Sak 15/399 - Byggesak 130/163 - Kaland - tomannsbustad Vedlegg: Klage frå naboar Kommentar til nabomerknader Søknad om dispensasjon frå bebyggelsesplan for Kaland - plan Teikningar Kart Redegjering - estetikk Framlegg til vedtak: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon til oppføring av tomannsbustad som omsøkt. Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 jamfør 12-4 Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland, samt naboar som har kome med merknad, for klagevurdering. Saksopplysninger: Bakgrunn Det er søkt om dispensasjon frå Bebyggelsesplan for gnr. 130, bnr. 14 og 17 på Kaland (planid: ). Dispensasjonen gjeld å byggje tomannsbustad på tomt sett av til frittliggjande småhusbebyggelse. I bebyggelsesplanen er tomta vist som eksisterande tomt med bustad.

27 Den omsøkte tomannsbustaden er på ett plan og kvar bustadeining er på 100,2 m² BRA.

28 Situasjonsplanen viser bygget si plassering på tomta. Søkjar har grunngjeve søknaden med at det her berre er snakk om ei ekstra bustadeining, dette er innanfor det VVA er dimensjonert for. Vidare er det her tale om ei stor tomt. Tomannsbustaden er på 200,4 m² BRA og vil såleis ikkje skilje seg vesentleg ut i forhold til eksisterande bebyggelse. Vidare argumenterer søkjar med at bebyggelsesplanen opnar for at det kan byggjast sokkelleilighet, søkjar meiner difor at planen i prinsipp opner opp for at det kan byggjast fleire bustadeiningar på ei tomt. Til sist peiker søkjar på at mindre bustadeiningar er eit viktig virkemiddel for å trekkje unge familiar til

29 kommunen. Søknaden er nabovarsla og det er kome inn 2 merknader til nabovarslinga. Sigbjørn Fonnes og Arnhild Rosvold gjev i sin merknad gjeldande at dei meiner det vil vere negativt for bumiljøet i feltet at det vert bygd ein tomannsbustad då dei er redd for at det kan bli stor utskifting av bebuarar. Vidare gjer dei gjeldande at det i bryggjeanlegget samt for friområdet/grøntarealet er lagt til grunn at det berre skal vere 7 bueiningar. Marianne og Hugo Leirvåg legg vekt på at det i bebyggelsesplanen er lagt til rette for 7 store tomter for einebustader. Grunneigars ønskje var at dette skulle vere eit villaområde. Dei presiserer at når dei kjøpte tomt i området var det opplyst at det her ville komme berre einebustader. Det vert og peikt på at fellesområde ikkje er dimensjonert for meir enn 7 bustadeiningar. Søkjar har kommentert nabomerknadane i eige skriv. I hovudsak gjer dei gjeldande at ein tomannsbustad egner seg godt på ein så stor tomt, vidare vert det vektlagd frå søkjar at fellesområda er meir enn store nok til å kunne forsvare ei eining til. Det vert og vist til at tomten opnar for å bygge sokkelleilighet på husa. Det er etter søkjar si meining altså opna for fleire bueiningar. Til sist vert det vist til at det er gunstig for kommunen at det vert bygd mindre bueiningar. Uttale Teknisk avdeling i kommunen har gjeve uttale i saka. Dei har vurdert omsyna til veg, vatn og avløp og uttaler at desse anlegga er dimensjonert for å tåle ei ekstra bueining. Vurdering etter naturmangfaldslova Kommunen har vurdert omsøkte tiltak og prinsippa i 8 12 i naturmangfaldslova er lagt til grunn ved vurderinga. Det er særleg vektlagd berekraftig bruk og vern av naturmangfaldet der den samla belastninga for økosystemet vert vurdert både lokalt på staden og sett i ein større samanheng. Ein har mellom anna sjekka det aktuelle arealet i og Ein finn ikkje at omsøkte tiltak vil komme i konflikt med naturmangfaldslova. I vurderinga har ein mellom anna nytta rettleiing frå Fylkesmannen i Hordaland. Vurdering etter plan- og bygningslova Det må her gjerast ei vurdering av om omsyna bak bebyggelsesplanen vert vesentleg tilsidesett. Vidare må det og vere klart at fordelane med å gje dispensasjon vil vere klart større en ulempene. I vurderinga skal statlege og regionale rammer og mål tilleggast særleg vekt.

30 Omsyna bak reguleringsplanen er ikkje presisert direkte i planen men det vert vist til kommuneplanen sin arealdel der det er vektlagd at det er eit mål at flest mogleg busett seg i kommunen. Vidare er det presisert at det skal sikrast god terrengtilpassing. Til sist i reguleringsplanen vert det vist til at det ved regulering og utbygging av område skal leggjast vekt på god arealøkonomisering. Det vert sett krav om 25 m² leikeareal pr bustadeining. Med omsyn til overnemnde kan det ikkje seiast at omsyna bak reguleringsplanen vert vesentleg tilsidesett ved å gje dispensasjon. Det vert vidare ei vurdering av om fordelane med å gje dispensasjon er større enn ulempene etter ei samla vurdering. Det må her først peikast på at det er tale om ei stor tomt på 3145 m², dei andre tomtene i feltet er noko mindre. Ei tomt på over 3 mål vil egne seg godt til å bygge meir enn ei bustadeining på og vil gje ei meir hensiktsmessig arealutnyting enn ein einebustad. Dette taler for å gje dispensasjon. Vidare er det sett av areal til leik i området, dette er på omtrent 1,25 mål og det er såleis ikkje noko utfordring med ei ekstra bueining. Vidare vert teknisk infrastruktur vurdert til å vere tilstrekkeleg til ei ekstra bueining. Dette kan difor ikkje seiast å tale mot å gje dispensasjon. Det går fram av planen at det skal vere 7 båtplassar i feltet, det er då tiltenkt ein båtplass til kvar eigedom. I nabomerknader er dette presisert. Det at tomannsbustaden ikkje kan disponere 2 båtplassar må tilleggas mindre vekt, det kan ikkje vera slik at ein ikkje kan byggja ut bustader utan båtplass. Dei fleste nye bustader i kommunen vert bygd utan båtplass. Dette momentet må difor tilleggjast mindre vekt. Det er i bebyggelsesplanen opna for å byggje sokkelleilighet. Planen opnar soleis for meir enn 7 bueiningar. Dette taler for å gje dispensasjon. Tomannsbustaden er i storleik ikkje vesentleg større enn dei bustadane som allereie er etablert i feltet, nokon av dei andre bustadane er og vesentleg større. Bygget vil difor ikkje bryte vesentleg med eksisterande bebyggelse. Dette kan tale for å gje dispensasjon. Når det gjeld regionale rammer og mål må det peikast på at det er ei målsetjing at ein får ei betre arealutnytting i område sett av til bustad. Vidare er det og lokalt viktig med mindre bustadeiningar for å sikre at unge i etableringsfasen har moglegheit til å komme inn på bustadmarknaden. Dette taler og for å gje dispensasjon. Når det gjeld eventuelle presedensverknader vert det peika på at saka det her er tale om er ein enkelt tomt som har særeigne kvalitetar. Tomta er stor og ein dispensasjon her vil ikkje lett kunna skapa presedens i andre saker. Konklusjon

31 Etter ei samla vurdering er det klart at omsyna bak bebyggelsesplanen ikkje vert tilsidesett. Vidare er det og klart at fordelane med å gje dispensasjon er større enn ulempene. Det vert her særleg vist til at tomta er stor og at ein ved å gje dispensasjon vil få ei betre utnytting av tomta i tråd med statlege og regionale retningslinjer.

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 152/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - L12, HistSak - 11/68 14/318 Klage på godkjent områdeplan for Nordre Fonnesvågen- Arealplanid: Vedlegg: Klage på reguleringsplan for Nordre Fonnesvågen Vedtak - Områdeplan for Nordre Fonnesvågen - Planid Godkjenning Regplan Føresegner Uttale til føresegner, områdeplan Fonnesvågen Uttale til 2. gongs høyring plan for Nordre Fonnesvågen 2. gongs innspel til områdeplan Nordre Fonnesvågen Uttale - Kart og føresegner Nordre Fonnesvågen 2.utkast planskildring Nordre Fonnesvågen ROS - analyse Nordre Fonnesvågen Framlegg til vedtak: Formannskapet i Austrheim tek ikkje klagen frå Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen til følgje. Formannskapet i Austrheim stadfester vedtak om godkjenning av områdeplanen for Nordre Fonnesvågen gjort i kommunestyret den Det vert ikkje gjeve utsett iverksetting av reguleringsvedtaket. Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i forvaltningslova 33. Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Saksopplysninger: Det er kome inn ein skriftleg klage på den godkjente områdeplanen for Nordre Fonnesvågen. Den er underskiven av to grunneigarar i planområdet og klagen er kome inn til Austrheim kommune innan klagefristen som var sett til Grunneigarane er Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen. Dei er såleis part i denne plansaka etter forvaltingslova sin 28 og klagen deira må handsamast etter forvaltingslova 33 på vanleg måte. Klageskrivet deira på sju sider som er datert ligg ved saka, klagen er sendt innafor klagefristen etter forvaltingslova sin 29 (tre veker) etter underretning

47 om vedtaket. Dei skriv i klagen at : «Det klages i hovedsak på at reguleringsplanen ikke er godt nok opplyst til at den kan vedtas og at innsigelser som har kommet til kommunen i planprosessen ikkje i tilstrekkelig grad har blitt vurdert.» Dei skriv og at: «I all hovudsak har kommunen misligholdt sin plikt etter forvaltingsloven 17, da de har vedtatt en reguleringsplan man ikkje vet konsekvensen av.» Klagarane skriv og at sidan Fylkesmannen i Hordaland har vore i to dialogmøter med kommunen i denne plansaka så meiner dei at Fylkesmannen i Hordaland er innhabil ved behandling av klagen, og at den difor må behandlast av settefylkesmannen. Det klagarane er opptekne av er «støy og annen forurensing» frå aktivitetar i hamne- og næringsområdet der Myklebusthaug rederi held til. I side 2 i klageskrivet er dette skildra, men og i skriv datert og til Austrheim kommune. Klagarane ber også om utsatt iverksetting av vedtak etter forvaltningsloven 42. Kommunestyret i Austrheim kommune godkjente i møte den (saksnr 074/15) i medhald av Plan og bygningslova Områdeplan for Nordre Fonnesvågen. Dette i samsvar med formannskapet si samrøystes innstilling gjort den Plandokumenta er datert med plankart og føresegner Alle grunneigarane vart tilskrivne om den godkjente områdeplanen og den vart kunngjort på vanleg måte i lokalavisene og på Austrheim kommune si heimeside. Områdeplanen for Nordre Fonnesvågen med arealplanid kunne alle sjå i Austrheim kommune sitt digitale planarkiv BraPlan ( Det var og mogeleg å sjå planframlegget på kommunehuset. Kommunestyret sitt vedtak kunne påklagast, jfr. Pbl. 1-9 og Forvaltningslova 28. Eventuell klage måtte vera grunngjeven og måtte sendast skriftleg innan 14. oktober 2015 til Austrheim kommune. Klagar Bjørn Magnar Bråthen bur i planområdet på eigedom gbnr. 130/13 om lag 130 meter frå kaiområdet til Myklebusthaug Rederi AS Klagar Ronny Larsen er eigar av fritidsbustad gbnr. 128/91 med hytte som er om lag 180 meter frå der båtar ligg til kai ved Myklebusthaug Rederi AS, men han er og eigar av ein nausteigedom på gbnr. 128/101, denne ligg om lag 200 meter frå der båtar ligg til kai i næringsområdet. Om planprosessen: Formannskapet i Austrheim kommune la den områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid ut til andre gongs offentleg ettersyn. Plandokumenta var datert med plankart og føresegner Høyringsfristen vart sett til 12. juni Det vart sendt skriv til grunneigarar i planområdet, bygdelaget og offentlege instansar om dette. Planforslaget vart elles annonsert i lokalavis og på heimeside på vanleg måte. Alle kunne sjå planframlegget i Austrheim kommune sitt digitale planarkiv Braplan med arealplanid Det var og mogeleg å sjå planframlegget på kommunehuset. Det kom inn 8 merknadar til områdeplanen innan høyringsfristen. Det kom ikkje inn merknadar frå grunneigarane Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen på andre gongs offentleg ettersyn. Planarbeidet med områdereguleringa har Austrheim kommune kjøpt av planleggingsfirmaet SWECO.

48 SWECO leverte den det første planmaterialet sitt til denne områdeplanen. Formannskapet i Austrheim kommune la områdeplan for Nordre Fonnesvågen den ut til 1. gongs offentleg ettersyn. Merknadsfrist vart sett til 1. september Det kom inn 17 merknadar på det første planforslaget. Det kom ikkje inn merknadar frå grunneigarane Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen på 1. gongs offentleg ettersyn. Formannskapet vedtok den oppstart av arbeid med områderegulering for Nordre Fonnesvågen i samsvar med plan og bygningslova 12-1, 12-2, Det vart samstundes vedteke å leggja ut framlegg til planprogram på offentleg høring i samsvar med plan og bygningslova 12-9 og 4 1. Avdeling for Plan, byggesak, oppmåling og miljø fekk utarbeidd planprogram for områdereguleringa. Høyringsfrist for planprogrammet og oppstart av planarbeidet vart sett til den , det kom inn 11 merknader til denne. Desse vart handsama på vanleg måte og planarbeidet tok retning ut frå desse merknadane. Det kom ikkje inn merknadar frå grunneigarane Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen på planprogrammet og oppstartvedtaket. I samsvar med reglane i Plan og bygningslova 4-1 gjorde formannskapet vedtak den for planprogrammet for områderegulering Nordre Fonnesvågen. Planprogrammet dekka alle naudsynte tema som skulle utgreiiast for å gjera planarbeidet tilfredsstillande. Det er 327 eigedommar og 169 grunneigarar i planområdet. Planprosjektet har vorte styrt og koordinert av kommuneadministrasjonen. Det har vore eit godt samarbeid mellom Austrheim kommune, planleggingsfirmaet SWECO, grunneigarar og bygdefolket i heile planleggingsfasen. Det at prosjektet «Liv og Lyst» vart tildelt bygda Nordre Fonnesvågen samstundes med oppstarten av dette planarbeidet har vore viktig for å få til ein aktiv medverknad frå innbyggjarane der i planprosessen. Om bygdemøte og plandugnad: Austrheim kommune og planleggingsfirmaet SWECO arrangerte ope folkemøte og plandugnad med bygdefolket i Nordre Fonnesvågen på Kaland skule den Her fekk deltakarane moglegheit til å komme med innspel, og etter møtet kom det inn ytterligare 18 merknadar. Det kom såleis inn mange innspel og prioriteringar frå personane som deltok her. Felles strandpromenade rundt Nordre Fonnesvågen, møteplassar, bustadbygging og bruk av strand- og sjøområda vart prioriterte forslag til tema i planlegginga vidare frå dette møtet. I tidsrommet etter plandugnaden kom mange folk med innspel til planarbeidet. Det kom ikkje inn innspel på tema som klagarane no tek opp i sitt klageskriv. Den vart det halde eit nytt opent bygdemøte/planmøte på Kaland skule der områdeplanen for Nordre Fonnesvågen var tema. Då kunne bygdefolket, grunneigarar og partar i planområdet drøfta det SWECO hadde laga av plandokument så langt i prosessen, og koma med tilbakemelding på dette før planarbeidet kom på første gongs offentleg ettersyn. Tilbakemeldingar på dette og andre bygdemøte seinare har i stor grad vore styrande for kva områdeplan som no skal opp til endeleg godkjenning. Sakshandsamar har vore på synfaring i planområdet mange gonger i planprosessen. Dette som regel etter ynskje og invitasjon frå grunneigarar og andre partar for å drøfta ulike tema i planområdet. Den vart alle grunneigarar og offentlege instansar tilskrivne om planforslaget som var på 1. gongs offentleg ettersyn. Det vart halde bygdemøte den 19.

49 august 2014 på Kaland skule på dette første planforslaget. Høyringfrist var 1. september Det siste bygdemøtet vart halde den 5. mars 2015 om områdeplanen på Kaland skule som ligg i nærleiken av planområdet. Dette vart gjort for å sikra ein best mogeleg lokalt forankra områdeplan før den vart sendt ut til 2. gongs ettersyn av formannskapet den Austrheim kommune viste fram det andre utkastet til planforslaget for områdeplanen på dette bygdemøtet. Dette andre planforslaget vart drøfta og nokre endringar og rettingar vart gjort før formannskapet den sende planen for andre gong ut på offentleg ettersyn. Høyringsfrist vart sett til 12. juni Det har ikkje kome skriftlege eller muntlege innspel til Austrheim kommune frå Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen i samband med bygdemøte, synfaringar eller i samband med formelle merknadsfristar i heile planprosessen frå år Etter høyringsfristen gjekk ut var det sommaren 2015 hadde Austrheim kommune fleire møte med klagar om ulemper for naboar knytt til mellom anna aktivitetar i næringsområde i Fonnesvågen. Dette med bakgrunn i i vedlikehaldsarbeid som skjedde på hamne- og kaiområdet til Myklebusthaug Rederi AS som førte til støy- og miljøulempe for naboar i planområdet. Formelle brev frå klagar si side til Austrheim kommune før klageskrivet datert er datert og Vurdering: Rådmannen skal mellom anna vurderer klagen ut frå forvaltningslova 33 og god forvaltingsskikk. Klagarane skriv at: Reguleringsplanen er ikke godt nok opplyst. Forvaltningsloven 17 slår fast at før et vedtak treffes, så skal forvaltningsorganet påse at saken er «så godt opplyst som mulig». Kommunen har ikke oppfylt sin plikt til å utrede virkningene av vedtaket for berørte parters interesser. Rådmannen meiner at Austrheim kommune i denne områdeplanen har passa godt på at reguleringsplansaka har vore så godt opplyst som mogeleg før vedtak er truffe og at detete er gjort i samsvar med forvaltingslova 17. Før kommunestyret hausten 2015 gjorde sitt endelege vedtak om å godkjenna områdeplanen var klagarane sine synspunkt godt kjent både i administrasjonen og hjå politikarane i Austrheim kommune. Klagarane sendte skriv til ordførarar og andre politikarar før godkjenningsvedtaket vart gjort i kommunestyret den Innhaldet i dette skrivet vart og drøfta i kommunestyret den Her orienterte administrasjonen grundig om innhaldet i desse skriva. Til formannskapsmøtet den vart også innhaldet i skrivet datert frå Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen orientert om frå rådmannen si side. Rådmannen meiner elles at de siste planskildringa som planverksemda SWECO utarbeidde våren 2015 skildra på ein god måte Nordre Fonnesvågen og dei eksisterande aktivitetane som skjer der i dag. Dette endrar ikkje den godkjente områdeplanen noko på. Rådmannen vil og peike på at det i føresegnene er teke inn fleire punkt som styrer korleis næringslivet her skal ta omsyn til andre partar i planområdet knytt til hamne- og næringsområda. Rådmannen viser her til føresegn under Næringsbygg. Rådmannen vil peike på at desse aktivitetane i som klagarane tek opp i grad er styrt av norsk lov og

50 ikkje av ein godkjent reguleringsplan. Eksisterande aktivitetar og bruk av dette hamne- og næringsarealet har pågått i mange år. Det ville vore feil å ikkje regulera dette næringsområdet no i samband med områdeplanen. Dette er og i tråd med gjeldane kommunedelplan Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes (planid ) som vart godkjent i 2010 der dette næringsarealet er avsett til arealformål N09, men med krav om områderegulering. I denne kommunedelplanen frå 2010 står det at «Område Nordre Fonnesvågen bør regulerast samla som områderegulering.» Rådmannen vil såleis påpeik at områdeplanen har vore ei vidareføring av intensjonane i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes som vart vedteken den I kommuneplanen godkjent i 2007 var dette næringsområdet i kommuneplanen sin arealdel og merkt av som N09 (forretning, næring, industri og lager). Områda omkring der det budde folk og elles var landbruksområde var då LNF-område. Rådmannen vil såleis peika på at om det skjer ulovlege aktivitetar i område avsett til hamn, kai og næringsbygg i Nordre Fonnesvågen så er det noko det offentlege eller private må ta ta tak i. Dette avhengig av kva lovverk som bør brukast for å styra eller hindra uønska eller ulovleg aktivitet. Grannelova, forureiningslova, lov om helligdagfredning kan vera lover som ulike partar må vurdera å bruke i slike tilfelle som klagarane tek opp i sitt klageskriv. Rådmannen vil peike på at i den formelle planprosessen har klagarane ikkje levert eit einaste skriv eller merknad til Austrheim kommune. Dei har heller ikkje teke opp noko av desse temane dei i dette klageskrivet tek opp på dei formelle opne folkemøtene som er gjennomført mange gonger i planperioden Rådmannen vil her vise til saksopplysningar gjeve under Planprosessen: og Bygdemøte og plandugnad: Rådmannen meiner at klagarane har hatt mange høve i planperioden til å koma med formelle eller uformelle innspel til denne områdereguleringa. Rådmannen vil peike på at det som har trigga klagarane er vedlikehaldsaktivitetar Myklebusthaug Rederi AS har gjort på sine båtar sommaren Dette har ført til ulempe for naboar i form av støy og ureining til luft og sjø. Rådmannen meiner det som har skjedd her er uheldig, men det har ingen relevans til denne områdeplansaka. Dette med uheldige aktivitetar som har skjedd og som skjer her vil kommunen uansett følgja opp vidare i sitt vanlege forvaltingsarbeid. Verksemda der meiner at dette er enkelthendingar som berre i avgrensa tidsrom vil kunne skje igjen. Rådmannen meiner at dersom større vedlikehaldsarbeid skal skje, og dette ikkje er innafor dagens lovverk så må verksemda søkje dei rette offentlege instansane om løyve til det. Rådmannen vil peike på at første gongen Austrheim kommune vart gjort oppmerksam på dette temaet i denne planprosessen var i slutten av juni Det at det skjedde sporadisk sveising, sliping, høgtrykkspyling, maling og sandblåsing i dette hamne- og nærings området var ukjent for kommunen sin sakshandsamar med områdeplanen, før desse hendingane skjedde sommaren Klagarne sendte eit skriv med denne overskrifta på til Austrheim kommune den 10. august Saken gjelder klage på områdeplanens manglende konkretisering av formål, type aktivitet og miljøbetingelser knyttet til virksomheten på næringsområdet GNR131/6 (Myklebusthaug). Ref. vårt møte med Austrheim Kommune 28.juli 2015, sak Områdeplan for nordre Fonnesvågen.» Administrasjonen opplyste i møte i formannskapet den 19/ og i møte i kommunestyret den om innhaldet i dette skrivet i forkant av handsaminga av områdeplanen. Sidan høyringsfristen vart sett til 12. juni 2015 vart det og opplyst om klagarane sin rett til å klage på ein godkjent reguleringsplan, og at dette skrivet deira no formelt måtte sjåast på i samband med ei eventuell klagehandsaming. Rådmannen vil peike på at dette klagaren tok opp også vart omtala i saksutgreiinga der områdeplanen skulle opp til endeleg politisk godkjenning den under Andre merknadar på denne måten:

51 Andre merknadar: I juli og august 2015 har det kome inn nokre e-postar om støy og ureining frå aktivitetar knytt til område avsett til næring i Nordre Fonnesvågen. Desse innspela er ikkje formelle merknadar knytt til andre gongs ettersyn, men Austrheim kommune har funne det rettast å ta det som har kome inn av opplysningar inn i planarbeidet. Desse opplysningane om støy og ureining var nye for sakshandsamar. Austrheim kommune har difor sommaren 2015 halde møte med både grunneigarar i området og med næringsaktørar her. Austrheim kommune sendte i byrjinga av august ut forslag til føresegner til bygdelaget i Nordre Fonnesvågen og til dei som har hatt aktivitet der i sommar som medførte støy og ureining. Ut frå tilbakemeldingane frå desse den 7 og 10. august 2015 har Austrheim kommune teke inn fleire føresegner knytt til arealformål næringsbygningar for område Næ1-N3. Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune synes at dei nye føresegnene som er kome inn under 5.2 Næringsbygningar for Næ1-Næ3 styrer utviklinga framover i dette næringsområdet på ein tydleg måte. Austrheim kommune vil og leggja vekt på at lovene i forureiningslova, grannelova og lov om helligdagsfredning regulerer mange av desse tilhøva, men me fann det likevel formålstenleg å leggja inn føreseger som klart regulerer desse tilhøva. Dersom det framover oppstår konfliktar mellom næring og privatpersonar som bur og oppheld seg i området kan Austrheim kommune ta saka opp med Fylkesmannen i Hordaland og Klima- og Forureiningstilsynet (KLIF), men kommunen kan og ta ein planendring om naudsynt. Austrheim kommune vil og opplysa om at Fylkesmannen i Hordaland har godkjent desse føresegnene i sin e-post datert Dei fekk tilsendt forslag til føresegner frå oss den der desse område Næ1-Næ3 var med. Klagarane sende den dette skrivet til Austrheim kommune med overskrifta «Saken gjelder innspill til føresegner i områdeplanen for næringsområdet GNR131/6 (Myklebusthaug).» Administrasjonen opplyste i møte i kommunestyret den om innhaldet i dette skrivet og dette innspelet. Sidan høyringsfristen for andre gongs offentleg ettersyn vart sett til 12. juni 2015 vart det og opplyst om klagarane sin rett til å klage på ein godkjent reguleringsplan, og at dette skrivet datert den også formelt måtte sjåast på i samband med ei klagehandsaming som då ville koma seinare etter at områdeplanen var godkjent formelt. Politikarane i kommunestyret og ordførar hadde fått dette skrivet tilsendt før kommunestyremøtet den Innhaldet her vart drøfta i kommunestyret og det vart votert over dette innspelet. Tre politikarar der ville ta ut område NÆ1-Næ3. Deira framlegg til vedtak var: Framlegg til vedtak fra administrasjonen i sak 74/15 godkjennes med unnatak av område NÆ1-NÆ3. Næringsområde NÆ1-NÆ3 trekkes ut av planen og underlegges separat regulering. Fleirtalet i kommunestyret stemde for formannskapet si samrøystes innstilling gjort den og godkjente dermed områdeplanen. Rådmannen vil understreka tydleg at områdeplanen som er godkjent i Nordre Fonnesvågen har teke innspel frå naboar og andre på alvor heilt til siste fase i planprosessen. Også innhald og informasjon som er kome til administrasjonen i møte og i skriv etter at marknadsfristen gjekk ut den 12. juni 2015 er teke med i saksutgreiinga, og har vorte vurdert skikkeleg, etter rådmannen sin vurdering. Rådmannen synes at føresegnene under 5.2 Næringsbygningar for Næ1-Næ3 styrer utviklinga framover på ein tydleg måte i den delen av planområdet. Austrheim kommune har såleis vorte godt opplyst om alle faktorar og tema i planområdet som var viktige for den endelege avgjerda, før denne områdeplanen vart formelt godkjent av kommunestyret den Konsekvensane av avgjerda er at områdeplanen no på ein balansert måte veg interessene mellom næring, grunneigarar og andre partar og interesser i området. Alle partar er vorte høyrd i heile planprosessen. Rådmannen meiner difor at saka var så godt som mogeleg opplyst før kommunestyret gjorde det endelege godkjenningsvedtaket den

52 Rådmannen vil og peike på at dersom det framover oppstår konfliktar mellom næring og privatpersonar som bur og oppheld seg i området kan Austrheim kommune ta saka opp med Fylkesmannen i Hordaland og Klima- og Forureiningstilsynet (KLIF), men kommunen kan og ta ein planendring om naudsynt. Rådmannen vil og peike på at føresegnene til kommunedelplanen godkjent i 2010 står det om Nordre Fonnesvågen og at det har vore styrande for dette planarbeidet. I denne står det at: Før ny utbygging skal det gjennomførast områderegulering. Reguleringsplanen skal vise avgrensa arealføremål og trafikksystem (kjøre- og gangvegar) og gje retningsliner for utbygginga og for kva deler av området som må planleggjast samla.» Rådmannen vil ha fram at føremålet med planarbeidet var å regulera arealbruken og utnytta kvalitetane i Nordre Fonnesvågen på eit meir detaljert nivå enn det kommunedelplanen kunne gjere. Områdeplanen skulle gje grunnlag for politisk styring av utviklinga vidare i planområdet og gjera det mogeleg å koma i gang med tiltak som det var ynskjeleg å koma i gang med. Rådmannen synes difor ikkje det var naturleg at næringsområde NÆ1-NÆ3 vart trekt ut av områdeplanen og dette skulle underleggast separat detaljregulering slik klagarane ville skulle skje her og som dei tek opp i sitt klageskriv. Rådmannen vil og peike på at i samsvar med reglane i Plan og bygningslova 4-1 gjorde formannskapet vedtak den for planprogrammet for områderegulering Nordre Fonnesvågen. Planprogrammet dekka alle naudsynte tema som skulle utgreiiast for å gjera planarbeidet tilfredsstillande. Viktige omsyn til ålmenta, friluftslivet, kulturminnevern, næring, strandsona, rekreasjon og bruk av sjøområdet var sentrale tema i områdereguleringa. Planprogrammet var såleis ei beskriving av rammene for planarbeidet og ei tinging på korleis planarbeidet skulle gjennomførast. Planarbeidet med områdereguleringa skulle Austrheim kommune kjøpa av kvalifiserte planleggingsfirma etter gjeldane reglar for kjøp av slike tenester. Austrheim kommune avgjorde den at planleggingsfirmaet SWECO skulle få tildelt dette planarbeidet. Rådmannen synes at planleggingsfirmaet har følgd opp planprogrammet på ein god fagleg måte, og at områdereguleringa no har løyst planmessige utfordringar i Nordre Fonnesvågen tilfredsstilande. Det var ingen som klagde på planprogrammet eller som kom med innspel på det klagarane her tek opp. Rådmannen meiner at det ikkje er naturleg å gje utsatt verknad på dette reguleringsplanvedtaket. Næringsområdet Næ3 på om lag 20 dekar er ein liten del av dette planområdet på totalt. Rådmannen vil og peika på at dette næringsområdet er allereie bebygd og nytta som næring i mange år. Rådmannen si vurdering er difor klar på at det ikkje er gjort sakshandsamingsfeil slik klagaren tek opp under overskifta si «Kommunen har ikkje fulgt forskrift om konsekvensutredninger for reguleringsplaner». Rådmannen vil peike på at denne områderegulering kom inn under forskrift om konsekvensutgreiningar FOR kap II 2. d områderegulering som inneber utlegging av nye område til utbyggingsføremål. Konsekvensutgreiinga skulle fylgje mal for kommuneplaner (del) utarbeidd av klima og miljødepartementet og kommunal og moderniseringsdepartementet. Rådmannen er klar på at utgreiinga i dette områdeplanarbeidet er gjort i samsvar med forskrift om konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiinga skulle og vere grunnlag for å vurdere framlegg om endra arealbruk, og ville i tillegg seie noko om korleis utfordringar og viktige problemstillingar kunne løysast gjennom førebyggande og/ eller med avbøtande tiltak. Aktiviteten i dette hamne- og næringsområdet har elles ikkje endra seg som følgje av reguleringsplanen. I Konsekvensutgreiinga for Næ3 står det under tema: Forureining (klimagass og anna utslipp til luft, jord og vann) at: «Det er ikkje vist forureina grunn

53 ( miljostatus.no) I områdeplan vidareførar ein dagens næringsforemål med utviding av området mot sør. Krav til eventuelle utslipp vert regulert etter gjeldande forureining forskrifter. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for forureining.» I Konsekvensutgreiinga for Næ3 står det under tema: Støy at: «Det føreligg ikkje støyanalyse for område. Det er lite biltrafikk i området. Det meste av trafikken skjer ved båt. Dersom det vert etablert anna type næring som vil generera anna type støy vil dette måtte utgreiast på eit seinare tidspunkt. Det vil verte naudsynt å forholda seg til gjeldande støykrav. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for støy.» Rådmannen vil peike på konklusjonen i denne KONSEKVENSUTGREIINGA av Næ3 som SWECO gjorde i planskildringa datert : Utviding av føremålet næring i Næ3 vil få liten negativ konsekvens for dette området. Konsekvensar for kulturminne og sikring av jordressursar vil verte middels eller usikker konsekvens. Konsekvensar totalt middels lite konsekvensar. Klagarane skriv under overskrifta «Innsigelser har ikke i tilstrekkelig grad blitt vurdert». Rådmannen vil opplyse om at klagarane som alle andre grunneigarar og partar i planområdet er vorte varsla på vanleg måte i brevs form m.m. i heile planprosessen frå Klagarane kunne og ha delteke på dei mange opne folkemøta som er halde i krinsen, og sagt si meining der om naudsynt om planframlegga. Dei kunne og ha ringt og teke kontakt med sakshandsamar tidlegare i planprosessen enn kva dei gjorde. Uansett meiner rådmannen at Austrheim kommune har kome dei møte med at føresegner som styrer hamne- og næringsområdet er lagt inn i områdeplanen. Alle partar skal takast på alvor i slike planprosessar, men det er og viktig at folk er vakne og følgjer med når planprosessen pågår, etter rådmannen si meining. Det som er vorte drøfta på desse møta sommaren 2015 er elles notert og vurdert og teke med i planprosessen og i saksutgreiinga til endeleg godkjenning av områdeplanen. Klagarane skriv under overskrifta «Bestemmelser i reguleringsplan» at reguleringsføresegna her er i all hovudsak ein omskriving av krav som alt står i norsk lov. Dei meiner at kommunen bevisst har utelatt å bruke denne planprosessen til å rydde opp i manglande regulering. Klagarane meiner og at føresegene ikkje oppfyller dei krav som plan- og bygningslova gjev, dei gir konkrete eksempler på dette i klagen sin under pkt. 1 8 side 4 6. Rådmannen meiner at klagarane ikkje har forstått at alle tilfelle og alle aktivitetar som kan oppstå i eit planområde ikkje kan detaljstyrast i ein reguleringsplan. Plan- og bygningslova gjeld her som for andre område, det same gjeld forureiningslova og grannelova osv. Det er heller ikkje naudsynt å gjeva løyve til vanleg vedlikehald av hus, hytter, naust eller båtar. Forureiningslova og arbeidsmiljølova m.m styrer slike aktivitetar som det skal søkjast om og kor tid grensa er overskride miljømessig m.m. Rådmannen vil peike på at om det er naudsynt å gjennomføra støymålingar her for å undersøkja nærare om grenseverdiar vert overskride så vil kommunen ta intiativ til det uavhengig om området var regulert eller ikkje. Rådmannen vil og peike på støyen som er i planområde kjem for det meste frå intern trafikk frå Tresvik og Fonnesvegen. Her ligg bustadane tett inntil vegen. Dette var planleggingsfirmaet SWECO sine vurderingar i planarbeidet. Rådmannen kan ikkje sjå at det hefter feil med handsaminga i denne reguleringsplansaka. Partane har vorte underetta om alle vedtak i planprosessen i samsvar med forvaltingslova 27 (underretning om vedtak). Rådmannen meiner at Austrheim kommune har fulgt opp intensjonane i plan- og bygningslova og forvaltingslova 17 (utgreiing- og informasjonsplikt) og 18 (partane sin adgang til å gjera seg kjent med sakens dokumenter) på fagleg gode måte, og elles utøvd ein god forvaltingskikk i denne reguleringsplansaka. Alle partar har vorte høyrd, teke omsyn til og kunne engasjera seg

54 optimalt i planprosessen om dei ynskte det. Det er heller ingen nye moment i klagesaka som ikkje er vorte drøfta grundig tidlegare i planprosessen i samband med andre gongs offentleg ettersyn og/eller i samband med vedtaket fatta i kommunestyret den der innhaldet i klagarane sitt skriv var kjent og drøfta politisk før endeleg vedtak vart gjort. Rådmannen rår difor til etter ei samla vurdering at klagen ikkje vert teke til følgje og at vedtak om godkjenning av områdeplanen for Nordre Fonnesvågen gjort i kommunestyret den vert ståande. Rådmannen meiner og etter ei samla vurdering at det ikkje er naturleg å gje utsatt verknad på dette reguleringsplanvedtaket. Saka vert sendt over til Fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Konklusjon: Formannskapet i Austrheim tek ikkje klagen frå Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen til følgje.

55 Austrheim kommune Sætremarka Austrheim Klage på reguleringsplan for Nordre Fonnesvågen, planid Det klages med dette på vedtatt reguleringsplan for Nordre Fonnesvågen planid datert 19. august 2015 med bestemmelser datert 10. august En reguleringsplan anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og suppleres derfor av forvaltningslovens alminnelige regler om enkeltvedtak, generelle utredningskrav og medvirkning i planleggingen, jf, forvaltningslovens kapittel 4 og kapittel 5. Det klages i hovedsak på at reguleringsplanen ikke er godt nok opplyst til at den kan vedtas og at innsigelser som har kommet til kommunen i planprosessen ikke i tilstrekkelig grad har blitt vurdert. I all hovedsak har kommunen misligholdt sin plikt etter forvaltningsloven 17, da de har vedtatt en reguleringsplan man ikke vet konsekvensene av. Vi ber om utsatt iverksetting av vedtak etter forvaltningsloven 42. I de tilfeller kommunen ikke tar klagen til følge, skal den sendes til Fylkesmannen for behandling. Da det imidlertid fremkommer av saksdokumentene at Fylkesmannen i Hordaland har vært i to dialogmøter med kommunen, anfører vi at Fylkesmannen i Hordaland er inhabil ved behandling av klagen, og mener den bør behandles av settefylkesmannen. Reguleringsplanen er ikke godt nok opplyst Forvaltningsloven 17 slår fast at før et vedtak treffes, så skal forvaltningsorganet påse at saken er «så godt opplyst som mulig». Kommunen har ikke oppfylt sin plikt til å utrede virkningene av vedtaket for berørte parters interesser. 1

56 Det følger av plan- og bygningsloven 4-2 første ledd at kommunen ved forslag til plan skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger. I tillegg skal planen redegjøre for rammer og retningslinjer som gjelder for det aktuelle området. Denne bestemmelsen i plan- og bygningsloven er av en slik karakter at de «virkninger» paragrafen viser til, er de virkninger en eventuell plan vil ha for berørte parter og berørte interesser ellers. Som grunneier til det omsøkte området og naboer er vi parter som berøres av reguleringsplanen. Vi kan ikke se at kommunen i dette tilfelle har tydeliggjort hvilken virkning denne planen vil ha direkte for oss, samt for det området vi bor i. Vi har gjentatte ganger, sist i møte med Austrheim kommune 28. juli 2015 poengtert at vi påvirkes av støy og annen forurensning i den grad at det overstiger tålegrensen etter granneloven 2. Verfts-aktivitetene som i dag foregår på området er uregulert og ulovlig. Det er ikke på noe tidspunkt gitt konsesjon for utslipp av noen art innenfor dette næringsområdet. I tillegg er det ikke foretatt en regulering av den støy som foregår. Ombygging av skip og andre store oppdrag omhandlende vedlikehold er ikke forenelig med omkringliggende boligbebyggelse. Et eventuelt planformål om næringsvirksomhet går derfor ikke overens med krav til et boligområde. Ved ikke å ivareta våre bemerkninger i planprosessen er dette en saksbehandlingsfeil. Denne feilen har hatt virkning på reguleringsplanens innhold, og vedtaket er derfor i sin helhet ugyldig. Kommunen har ikke fulgt forskrift om konsekvensutredninger for reguleringsplaner. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven vedlegg I 2 slår fast at «regionale planer med rammer for utbygging» alltid skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Konsekvensutredninger har i over 30 år vært regnet som et sentralt virkemiddel for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i beslutningsprosessen i saker hvor det skal gjøres inngrep i miljøet. Vi kan ikke se at kommunen har overholdt denne plikten, og anfører at dette er en saksbehandlingsfeil. Denne saksbehandlingsfeilen er av et så stort omfang og karakter at den har hatt virkning på reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsenes innhold. 2

57 Kommunen har ikke oppfylt sin plikt til å utrede en konsekvensutredning av reguleringsplanens virkning for miljø og samfunn. Plan- og bygningsloven 4-2 annet ledd slår fast at reguleringsplaner som «kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn» skal ha en konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Da reguleringsplanen omfatter et så stort område ved havnen, er det klart at man før vedtagelse av en reguleringsplan tydeliggjør og presiserer hva innholdet i planen vil medføre. Vi kan ikke se at kommunen har utredet en konsekvensutredning, med den særskilte vurdering og beskrivelse av planens virkning for miljøet og samfunnet rundt området, herunder hvordan dette vil påvirke akvakultur og forurensing i det aktuelle området. Det foreligger ingen tvil om at det pr. dags dato foregår stor forurensing av sjøen nær havnen. Dette er forhold som kommunen må være klar over. Mangel på dette er en saksbehandlingsfeil. Spesielt ønsker vi å gjøre oppmerksom på forurensningen som foregår i dette aktuelle området. Kommunen må i henhold til sin plikt til å ivareta naturressurser undersøke sedimentene på sjøbunnen utenfor kaiene for å undersøke i hvilken grad Fonnesvågen allerede er forurenset, før det vedtas en ny reguleringsplan. Innsigelser har ikke i tilstrekkelig grad blitt vurdert I kommunens sakspapirer datert 2. september 2015 viser rådmann til «andre merknader», og viser til at kommunen avholdt møte med grunneier i området og næringsaktør. Våre kommentarer, merknader og forslag har således ikke blitt tatt opp til behandling. Det er ikke gitt referat fra vårt møte, heller ikke hvilke synspunkter som fremkommer. Grunneier, festere og andre med rettigheter i planområdet, samt naboer til planområdet skal varsles i tråd med forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Med andre ord vi har rett til å bli hørt, og vår stemme skal tas på alvor. Bestemmelser i reguleringsplanen Reguleringsbestemmelsens til reguleringsplanen er i all hovedsak en omskriving av krav som allerede står i norsk lov, forskrifter og annet regelverk. 3

58 Kommunens forsøk på å sette retningslinjer for planområdet er i all hovedsak et forsøk på å regulere en ikke vedtatt, godkjent eller godtatt aktivitet. Slik vi ser det medfører bestemmelsene en nullitet å definere «utnyttelsesgrad, mønehøyder og miljøkrav» før kommunen på et formelt riktig grunnlag har definert hva slags og hvilken aktivitet som lovlig kan finne sted på område. Formålt med en reguleringsplan med tilhørende bestemmelser er å angi bruk, vern og utforming av arealer, samtidig som den skal skape forutberegnelighet. Ved å vedta denne reguleringsplanen med bestemmelser har kommunen bevisst unnlatt å bruke denne planprosessen til å rydde opp i den manglende regulering, til å utrede den ulovlige driften og foreta en konsekvensutredning for et område som har blitt oversett i mange år. Vi ønsker her å gi konkrete eksempler på at reguleringsbestemmelsene ikke oppfyller de krav plan- og bygningsloven angir: I) «Innenfor Næ1 Næ3 kan det oppførast næringsbygningar i trå med føremålet» Formålet for området kommer ikke frem i bestemmelsene. Kommunen skriver at «planen skal legge til rette for utbygging som vist på plankart og i føresegner utan vidare detaljregulering». I sin saksbehandling 2. september 2015 fremkommer det at planen skal gi grunnlag for politisk styring av utviklingen i området. Dette er i strid med formålet til plan-og bygningsloven, hvor det understrekes at en reguleringsplan skal ivareta forutberegnelighet. II) Pkt. 5.1 Næringsbygningar Under punkt 5.1 «Næringsbygningar» står det at innenfor området Næ1-Næ3 så er den tillatte tomteutnyttingen 100 % BRA inkludert parkering. Denne bestemmelsen er ikke i tråd med plan- og bygningslovens 29-4 andre ledd som sikrer en 4 meter grense til naboeiendom. I tillegg må det søkes eksplisitt om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19. Dette sier reguleringsbestemmelsene ikke noe om. III) «Maksimal mønehøyde er satt til 9 m over gjennomsnitt planert terreng» 4

59 En begrensning av lovlig mønehøyde burde blitt satt ut fra en helhetsvurderingen av den negative eksponeringen som eventuelle tiltak vil medføre, samt formålet med næringsområdet. Det er vanskelig å ha en så høy tillatt mønehøyde på et så stort område uten at det blir foretatt en konkret helhetlig vurdering i det konkrete tilfellet. Kommunen blir nødt til å båndlegge areal som ble ulovlig tilrettelagt, samt store rubhaller som allerede er installert på dette området. IV) «Innafor Næ1-Næ3 skal det ikkje vera vedlikehaldsarbeid eller anna arbeid som støyar eller er til ulempe for naboar og miljøet på kveldtid, helgedagar og i høgtid» Kommunen har ikke på noen tidspunkt vedtatt vedtak om tillatelse til vedlikeholdsarbeid. Slik denne reguleringsbestemmelsen står skrevet i dag tolkes den dit hen at det er tillatt å utføre arbeid som støyer uavhengig av om de er til ulempe, og utenom disse tidspunktene. V) «Innafor Næ1-Næ3 kan det vera utslepp innafor rammer fastsett i løyve bestemt av forureningsmaktane» Det er pr. 1. oktober 2015 ikke gitt tillatelse til noen form for utslipp fra dette næringsområdet. Det verken kan eller skal være noe utslipp fra området før det er regulert og det eventuelt foreligger en konsesjon, jf. forurensningsloven kap. 3. VI) «Normal persontransport til og frå næringsområdet og lasting og lossing av varar kan skje uavhengig av desse tidspunkt som her er nemnt» Denne reguleringsbestemmelsen pålegger grunneiere, feste-eiere, naboer og andre i umiddelbar nærhet til området å måtte leve med en støygrense som går langt over tålegrensen etter granneloven 2. VII) «Innafor Næ1-Næ3 skal all aktivitet som forårsakar vesentlig støy og støy pågå inne i isolerte og lukka haller Slik situasjonen er i dag er det ikke gitt konsesjon til denne type aktivitet, Videre har heller ikke kommunen ivaretatt kravene som fremgår av «retningslinjer for behandling av støy i arealplaner», med spesifikk henvisning til krav for utarbeidelse av støysonekart. 5

60 VIII) «Mindre vedlikehaldsarbeid som ikkje støyar eller ureinar eller er til vesentleg ulempe for naboar kan skje i nærings- og hamneområdet hele døgnet. Normale hamneaktivitetar i Hamneomåde i sjø kan utførast til alle tider ved næringsområda Næ1-Næ3. Reguleringsbestemmelsen er uklart, og den gir ingen klar tolkning. Hva mener kommunen med «mindre vedlikeholdsarbeid» og «normale havneaktiviteter i sjø»? Generelle merknader til støy Støy er et miljøproblem, og det bidrar til redusert velvære og mistrivsel. For oss vil dette medføre at voksne og barn vil få problemer med søvn om kvelden, og utover natten i helgene. Dette er ikke på noen som helst måte rimelig, ei heller forsvarlig. Det er, i henhold til Helsedirektoratet, veldokumentert at impulslyd er ekstra belastende og dermed kan bidra til å utløse helseplager. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler blant annet at det settes strenge krav til støykilder. Undertegnede kan ikke se at dette overholdes av Austrheim kommune i denne saken. Austrheim kommune har ikke foretatt en støymåling ved vedtagelse av reguleringsbestemmelsene som omhandler støy. Støymåleren må tilfredsstille de tekniske kravene i IEC 61672, Sound level meters. Den må kalibreres før bruk og kontrolleres etter bruk. I tillegg må det brukes vindhette på mikrofonen. Avsluttende kommentarer Avslutningsvis ønsker vi å gjøre oppmerksom på at man gjennom reguleringsplanlegging skal skape gode nærmiljøer og finne gode løsninger. Reguleringsplaner skal være nøyaktige og oppfylle bestemte tekniske krav. Vi kan dessverre ikke se at Austrheim kommune har gjort dette i denne saken. Det er viktig at Austrheim kommune er sitt ansvar bevisst, og sørger for en ordentlig og skikkelig regulering av den ukontrollerte og ulovlige aktiviteten som foregår på området i dag. I tillegg til denne klagen viser vi i sin helhet til brev datert 18. august 2015 og 31. august

61 Undertegnet Sted: Fonnes Dato: Bjørn Magnar Bråthen og Ronny Larsen 7

62 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 112/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - L12, HistSak - 11/68 14/318 Vedtak - Områdeplan for Nordre Fonnesvågen - Planid Godkjenning Vedlegg Uttale - Kart og føresegner Nordre Fonnesvågen Regplan 2. gongs innspel til områdeplan Nordre Fonnesvågen Forlenga frist for innsending av uttale til 2. gongs høyring Nordre Fonnesvågen Uttale til 2.gongs høyring Nordre Fonnesvågen Uttale til 2.gongs høyring Nordre Fonnesvågen Fråsegn til 2.gongs høyring av områderegulering Nordre Fonnesvågen Fråsegn til 2.gongs høyring av områderegulering Nordre Fonnesvågen Kart Kart Profiler Føresegner Framlegg til vedtak: Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si Formannskapet - 112/15 FS - behandling: Helge Dyrkolbotn Krf. trådde innatt i møtet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke.

63 FS - vedtak: Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si Kommunestyret - 074/15 KS - behandling: Avdelingsleiar Asbjørn Nagell Toft orienterte om planen og prosessen. Forslag frå Ernst Stellberg H: Framlegg til vedtak fra administrasjonen i sak 74/15 godkjennes med unnatak av område NÆ1-NÆ3. Næringsområde NÆ1-NÆ3 trekkes ut av planen og underlegges separat regulering. Avstemming: Formannskapet sitt framlegg fekk 11 røyster Ernst Stellberg sitt framlegg fekk 3 røyster: Liv Ulvøy (V), Ernst Stellberg (H), Nils Ove Vassdal (H) KS - vedtak: Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si Saksopplysninger: Områdeplan for Nordre Fonnesvågen kan no etter formelt godkjennast med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Formannskapet i Austrheim kommune la den områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid ut til andre gongs offentleg ettersyn. Plandokumenta var datert med plankart og føresegner Høyringsfristen vart sett til 12. juni Det vart sendt skriv til grunneigarar i planområdet, bygdelaget og offentlege instansar om dette. Planforslaget vart elles annonsert i

64 lokalavis og på heimeside på vanleg måte. Alle kunne sjå planframlegget i Austrheim kommune sitt digitale planarkiv Braplan med arealplanid Det var og mogeleg å sjå planframlegget på kommunehuset. Det kom inn 8 merknadar til områdeplanen innan høyringsfristen. Føremålet med planarbeidet er å regulera arealbruken og utnytta kvalitetane i Nordre Fonnesvågen på eit meir detaljert nivå enn det kommunedelplanen for området kunne gjera. Ein områdeplan, som er ein offentleg reguleringsplan (områderegulering) skal gje grunnlag for politisk styring av utviklinga vidare i planområdet og gjera det mogeleg å koma i gang med tiltak som det er ynskjeleg å koma i gang med. Plan- og bygningslova si 12-2 tek opp områderegulering. Områderegulering vert brukt av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen finn at det er trong for å gje meir detaljerte områdevise avklaringar av arealbruken. Formannskapet vedtok den oppstart av arbeid med områderegulering for Nordre Fonnesvågen. Avdeling for Plan, byggesak, oppmåling og miljø fekk utarbeidd planprogram for områdereguleringa. Høyringsfrist for planprogrammet vart sett til den , det kom inn 11 merknader til denne. Desse vart handsama på vanleg måte og planarbeidet tok retning ut frå desse merknadane. I samsvar med reglane i Plan og bygningslova 4-1 gjorde formannskapet vedtak den for planprogrammet for områderegulering Nordre Fonnesvågen. Planprogrammet dekka alle naudsynte tema som skulle utgreiiast for å gjera planarbeidet tilfredsstillande. Planarbeidet med områdereguleringa har Austrheim kommune kjøpt av planleggingsfirmaet SWECO. SWECO leverte den det første planmaterialet sitt til denne områdeplanen. Formannskapet i Austrheim kommune la områdeplan for Nordre Fonnesvågen den ut til offentleg ettersyn. Merknadsfrist vart sett til 1. september Det kom inn 17 merknadar på det første planforslaget. Hausten 2014 vart det og gjennomført arkeologiske undersøkingar i Nordre Fonnesvågen, både på sjø og land. Den arkeologiske registreringa vart utført i sjøen med dykking og på land med overflatesøk, manuell prøvestikking med spade og maskinell flateavdekking. Alle berørte grunneigarar vart tilskrivne frå Hordaland Fylkeskommune i eige skriv den På grunn av motsegn frå Statens vegvesen og varsla motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune måtte områdeplanen endrast noko og sendast ut på andre gongs ettersyn. Dette vedtaket vart gjort av formannskapet i Austrheim kommune den Det vart halde ein del møte med både private og offentlege instansar før plandokumenta var klare i saka før andre gongs offentleg ettersyn. Planområdet: Nordre Fonnesvågen ligg i Austrheim kommune ved Fensfjorden. Planområdet omfatta deler av Fylkesveg 565 Austrheimsvegen og tek med seg avkøyringa med Fonnesvegen i aust og avkjøringa til Tresvikvegen i vest. I vest omfattar planområdet friluftsområdet i Årvikane. I aust omfattar planområdet Grønevikane, Rasmustangen og Måseklubben. Planprosessen: Planprosjektet har vorte styrt og koordinert av kommuneadministrasjonen. Det har vore eit godt samarbeid mellom Austrheim kommune, planleggingsfirmaet SWECO, grunneigarar og bygdefolket i heile planleggingsfasen. Det at prosjektet «Liv og Lyst» vart tildelt bygda Nordre Fonnesvågen samstundes med oppstarten av dette planarbeidet har vore viktig for å få til ein aktiv medverknad frå innbyggjarane der i planprosessen. Det siste bygdemøtet vart halde den 5. mars 2015 om områdeplanen. Dette vart gjort for å sikra ein best mogeleg lokalt forankra områdeplan før den vart sendt ut til 2. gongs ettersyn av formannskapet den

65 Austrheim kommune har hatt dialogmøte med Fylkesmannen i Hordaland den 5. september 2014 og eige drøftingsmøte om framlegg til plan før 2. gongs ettersyn den 2. februar Det vart og halde dialogmøte med Fylkesmannen i Hordaland den om planforslaget som då var på offentleg ettersyn for 2. gong. Det vart halde dialogmøte med Hordaland Fylkeskommune den 1. oktober 2014 og drøftingsmøte om framlegg til plan før 2. gongs ettersyn den 12. februar Det vart halde møte med Statens Vegvesen den 5. september 2014 og 16. januar 2015 om framlegg til områdeplan før saka kunne gjerast klar til 2. gongs ettersyn. I regionalt planforum i Hordaland Fylkeskommune den 24. mars 2015 vart planframlegget til områdeplan for Nordre Fonnesvågen sendt pr. e-post i forkant. Det kom ikkje nokon uttale til det. Austrheim kommune gjennomførte elles synfaring med Kystverket og deira sakshandsamar den 24. juni 2015 i planområdet. Han uttalte på synfaringa at planforslaget var godt gjenomtenkt og tok viktige omsyn til interessene i området. Austrheim kommune har invitert både Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland sin sakshandsamarar til synfaring og til bygdemøtet for å lytta og koma med innspel til bygdefolket og kommunen. Dei kunne ikkje koma sjølv til Austrheim på grunn av tidspress, men det har vore ein god dialog med fagfolka der i heile planprosessen. Austrheim kommune meiner at me har følgt opp pbl. 1.4 om kommunen si samarbeidsplikt i denne plansaka på ein god måte i denne plansaka. Bygdemøte og plandugnad: Austrheim kommune og firmaet SWECO arrangerte ope møte og plandugnad med bygdefolket i Nordre Fonnesvågen på Kaland skule den Det kom inn mange innspel og prioriteringar frå personane som deltok her. Felles strandpromenade rundt Nordre Fonnesvågen, møteplassar, bustadbygging og bruk av strand- og sjøområda vart prioriterte forslag til tema i planlegginga vidare frå dette møtet. I tidsrommet etter plandugnaden kom mange folk med innspel til planarbeidet. Den vart det halde eit nytt opent bygdemøte/planmøte på Kaland skule der områdeplanen for Nordre Fonnesvågen var tema. Då kunne bygdefolket, grunneigarar og partar i planområdet drøfta det SWECO hadde laga av plandokument så langt i prosessen, og koma med tilbakemelding på dette før planarbeidet kom på første gongs offentleg ettersyn. Tilbakemeldingar på dette og andre bygdemøte seinare har i stor grad vore styrande for kva områdeplan som no skal opp til endeleg godkjenning. Sakshandsamar har vore på synfaring i planområdet mange gonger i planprosessen. Dette som regel etter ynskje frå grunneigarar og andre partar for å drøfta ulike tema i planområdet. Den vart alle grunneigarar og offentlege instansar tilskrivne om planforslaget som var på 1. gongs offentleg ettersyn. Det vart halde bygdemøte den 19. august 2014 på Kaland skule på dette første planforslaget. Høyringfrist var 1. september. Austrheim kommune viste og fram det andre utkastet til planforslaget for områdeplanen på bygdemøtet på Kaland den 5. mars Dette andre planforslaget vart drøfta og nokre endringar og rettingar vart gjort før formannskapet den sende planen for andre gong ut på offentleg ettersyn. Etter det har det vore ein del kontakt med bygdelaget og privatpersonar for å drøfta føresegner knytt til mellom anna næringsområdet. Høyringsfrist vart sett til 12. juni Politiske prosessar i planperioden: Austrheim Formannskap tok den til orientering SVECO sin stad- og arealanalyse for Nordre Fonnesvågen, datert Formannskapet tok og til orientering SVECO sin SWOTanalyse og to alternative skisseforslag for Nordre Fonnesvågen, datert Formannskapet meinte at SWECO i sitt planarbeid måtte prioritera ideane som kom fram i Alternativ 1 som heiter Lokalsamfunnet: Livskraft i Nordre Fonnesvågen. Formannskapet la og vekt på at det måtte

66 planleggast fortau og andre trafikksikringstiltak i planområdet. Plassering av planfri overgang/undergang måtte og vurderast ved fylkesveg Formannskapet i Austrheim kommune la den områdeplan for Nordre Fonnesvågen ut til 1. gongs offentleg ettersyn. I regionalt planforum i Hordaland Fylkeskommune den 17. juni 2014 vart planframlegget til områdeplan for Nordre Fonnesvågen presentert for offentlege instansar. Det var gode tilbakemeldingar å få på dette møtet på områdeplanen som då skulle sendast ut på første gongs offentleg ettersyn. Det 2. planforslaget sendte formannskapet den ut til offentleg ettersyn. Ordførar var med på dialogmøtet med Fylkesmannen i Hordaland den 5. september 2014 om det første planforslaget, men han deltok og på dialogmøtet den om planforslaget som då var på andre gongs offentleg ettersyn. Viktige spørsmål vart på dette møtet og avklara slik at områdeplanen kunne koma vidare fram til endeleg godkjenning. Merknadar med kommentarar frå Austrheim kommune: Desse 8 merknadane kom inn til områdeplanen innan høyringsfristen: Fylkesmannen i Hordaland: Dei har sendt to merknadar i saka. Desse er: Samordna uttale, datert den : Oppsummert her kjem det fram at storleiken på området avsett til arealformål småbåthamn på vestsida av vågen må reduserast. Her må det vera natur- og ferdselsområde for båtar. Bølgjebrytar ut frå dette strandarealet her kunne tolererast og leggast inn i føresegnene uttalte Fylkesmannen på dette møtet. Strandpromenade og innteikna pir i områdeplanen sitt plankart og rekkefølgjekrava i føresegnene er dei godt nøgd med. Føresegner må endrast i samsvar med pbl. 12-7, eller takast ut. Fylkesmannen opplyser til slutt at motsegna fremja av Statens vegvesen er trekt attende. E-post datert : Fylkesmannen i Hordaland sendte i e-post til Austrheim kommune den dette: «Me har ingen merknader til det nye forslaga til kartet og føresegnene. Dersom planen vert retta opp i samsvar med dette, så vil det ikkje lenger vere hefta motsegn til planen.» Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune er glad for at Fylkesmannen i Hordaland ikkje har motsegn på områdeplanen sitt plankartet datert og føresegner til planen datert den Fylkesmannen har lese gjennom utkast til føresegnene han fekk tilsendt den og Fylkesmannen har ingen merknad til desse. Austrheim kommune er glad for det. Etter drøftingane med Fylkesmannen den reduserte Austrheim kommune noko på arealformålet for den offentlege småbåthamna på vestsida av vågen. Austrheim kommuen kan no eigengodkjenna områdeplanen slik den ligg føre. Austrheim kommune har hatt ein god dialog med Fylkesmannen i Hordaland i heile planprosessen. Austrheim kommune tek elles den første merknadane til etteretning og den siste til orientering. Bergen og Omland Hamnevesen har i sin merknad datert skrive at dei ikkje har nye merknadar til planforslaget. Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune tek merknaden til orientering Statens vegvesen, region vest har i sin merknad datert den skrive at dei har ingen merknad til planforslaget som no er framlagt.

67 Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune tek merknaden til orientering og takkar Statens vegvesen for godt samarbeid i plansaka. Bergens Sjøfartsmuseum skriv i sin merknad den at: «Museet kjenner stadig ikkje til marine kulturminne ved Nordre Fonnesvågen i Austrheim kommune som kan bli direkte råka av det omsøkte tiltaket. Museet har derfor ingen merknader til høyringsbrevet.» Det er likevel mogleg at det ligg kulturminne i det aktuelle området. Me gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne.» Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune tek merknaden til orientering. Kystverket, Plan og Kystforvaltingsavdelinga har i e-post den bedd om utsatt høyringsfrist fram til den Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune gav utsatt høyringsfrist til Kystverket som omsøkt fram til den Austrheim kommune har etterpå ikkje motteke noko formell merknad frå Kystverket. Fristen frå oss som var den er endeleg. Kystverket sin sakshandsamar var elles på synfaring i Nordre Fonnesvågen den 24. juni 2015 og fekk ein grundig orientering om planframlegget for Nordre Fonnesvågen. Han uttalte då at han var positiv til planforslaget og at det var teke gode omsyn til hamneområdet og brukarinteressene knytt til fiskerihamna. Austrheim vil difor takka Kystverket for eit godt samarbeid i denne plansaka, og at dei tok seg til til å koma på synfaring hit. Kystverket har elles levert merknad både i oppstartfasen og til første gongs offentleg ettersyn, og kommunen har teke omsyn til desse. Austrheim kommune tek elles merknaden deira datert til orientering. Hordaland Fylkeskommune har i sin merknad datert den skrive at: I planframlegget som no ligg til høyring er det positivt at kartet syner plassering av naust, at det er regulert inn ein pir og at ein har lagt opp til ein standpromenade med variert utforming. Hordaland fylkeskommune rår i frå forslag til reguleringsplan ut i frå omsynet til strandsone. Vi ber om at kommunen reduserer talet nye naust i planen.» Hordaland fylkeskommune skriv også at: «Det er positivt at det vert lagt til rette for mjuke trafikantar langs fylkesveg 565. Ut frå både eit folkehelseog trafikktryggleiksomsyn er det viktig at kommunen satsar på utbygging av gang- og sykkelvegar. Det bør være eit sentralt mål for Austrheim kommune at fleire vel sykkel, gonge og kollektivt framkomstmiddel framfor personbil. Målpunkt for barn og unge skal kunne bli nådd med sykkel. Elles gjer vi merksam på meldeplikta etter kulturminnelova 8, 2. ledd.» Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune har drøfta planforslaget med Hordaland Fylkeskommune ved fleire høve, seinast i møte med dei den Austrheim kommune har teke med viktige og gode innspel frå desse drøftingane inn i planforslaget før andre gongs offentleg ettersyn. Desse innspela ser me igjen både i føresegnene og plankartet til områdeplanen som no ligg klar til endeleg godkjenning. Austrheim kommune tek elles merknaden frå fylkeskommunen til orientering. Andre merknadar: I juli og august 2015 har det kome inn nokre e-postar om støy og ureining frå aktivitetar knytt til område avsett til næring i Nordre Fonnesvågen. Desse innspela er ikkje formelle merknadar knytt til andre gongs ettersyn, men Austrheim kommune har funne det rettast å ta det som har kome inn av

68 opplysningar inn i planarbeidet. Desse opplysningane om støy og ureining var nye for sakshandsamar. Austrheim kommune har difor sommaren 2015 halde møte med både grunneigarar i området og med næringsaktørar her. Austrheim kommune sendte i byrjinga av august ut forslag til føresegner til bygdelaget i Nordre Fonnesvågen og til dei som har hatt aktivitet der i sommar som medførte støy og ureining. Ut frå tilbakemeldingane frå desse den 7 og 10. august 2015 har Austrheim kommune teke inn fleire føresegner knytt til arealformål næringsbygningar for område Næ1-N3. Austrheim kommune sin kommentar: Austrheim kommune synes at dei nye føresegnene som er kome inn under 5.2 Næringsbygningar for Næ1-Næ3 styrer utviklinga framover i dette næringsområdet på ein tydleg måte. Austrheim kommune vil og leggja vekt på at lovene i forureiningslova, grannelova og lov om helligdagsfredning regulerer mange av desse tilhøva, men me fann det likevel formålstenleg å leggja inn føreseger som klart regulerer desse tilhøva. Dersom det framover oppstår konfliktar mellom næring og privatpersonar som bur og oppheld seg i området kan Austrheim kommune ta saka opp med Fylkesmannen i Hordaland og Klima- og Forureiningstilsynet (KLIF), men kommunen kan og ta ein planendring om naudsynt. Austrheim kommune vil og opplysa om at Fylkesmannen i Hordaland har godkjent desse føresegnene i sin e-post datert Dei fekk tilsendt forslag til føresegner frå oss den der desse om område Næ1-Næ3 var med. Vurdering: Rådmannen synes at planprosessen har vore grundig og god og at Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert på ein god måte har løyst planmessige utfordringar i planområdet. Råmannen meiner at planarbeidet som er gjort har vore i tråd med intensjonane i Plan- og bygningslova når det gjeld involvering og medverknad. Både innbyggjarar, grunneigarar og andre partar i planområdet har hatt mange høve til å engasjera seg i planprosessen, og mange har gjort det. Rådmannen synes at prosjektet «Liv og Lyst» som vart tildelt bygda Nordre Fonnesvågen samstundes med oppstarten av dette planarbeidet har vore viktig for å få til ein aktiv og konstruktiv medverknad frå innbyggjarane her i planprosessen. Rådmannen synes at det er positiv at det har vore eit godt samarbeid mellom Austrheim kommune sin administrasjon, planleggingsfirmaet SWECO, offentlege instansar, grunneigarar og bygdefolket i dette planarbeidet. Rådmannen synes det er formålstenleg at SWECO i sitt planframlegg har planlagt bustadar på begge sider av Nordre Fonnesvågen, og at møteplassar, strandpromenade og anna bruk av sjøområdet er teke med i områdeplanen. Rådmannen vil peika på at dette er i tråd med drøftingane i formannskapet den og og i samband med vedtak om offentleg ettersyn. Det er og i tråd med det som var tema og innspel på bygdemøta på Kaland hausten 2013, våren 2014, hausten 2014 og 5. mars Rådmannen vil peike på at det er halde to drøftingsmøte med Hordaland Fylkeskommune etter at områdeplanen vart sendt ut på offentleg ettersyn sommaren Det er halde to dialogmøte med Fylkesmannen i Hordaland, dette hausten 2014 og sommaren Det er og halde eit drøftingmøte med fagfolka hjå Fylkesmannen den Austrheim kommune har gjennomført to konstruktive møte med Statens vegvesen i saka. Rådmannen meiner at kommunen på ein god måte har følgt opp pbl. 1.4 om kommunen si samarbeidsplikt, dei offentlege instansane er teke med på råd og det er gjenomført fleire drøftingsmøte. Det er og viktig å understreka at mange av dei offentlege instansane har vorte invitert både til til synfaring i planområdet og til å delta på bygdemøta. Rådmannen synes at plankart datert og føresegner datert for områdeplan

69 Nordre Fonnesvågen er godt gjennomført fagleg. Rådmannen er glad for at ROS-analysen som vart utarbeidd i planprosessen viser at det føreligg ingen stor risiko med dette planforslaget. Rådmannen synes det var naturleg ut frå opplysningar som kom inn lenge etter at høyringsfristen var gått ut om støy og ureining i planområdet at kommunen likevel tok med seg desse momenta inn i føresegnene til områdeplanen. Rådmannen meiner at det som er er kome inn under 5.2 Næringsbygningar for Næ1-Næ3 vil styra utviklinga framover i dette næringsområdet på ein tydleg måte. Dette må partane i planområdet forhalda seg til. Rådmannen synes at alle merknadane er vorte handsama på ein ryddig måte under «Austrheim kommune sin kommentar»: Rådmannen sluttar seg til innhaldet og konklusjonane i desse og vil peike på at forvaltingslova og er følgd opp på ein god måte i planprosessen. Rådmannen vil peike på at sjølv om kommunen er definert som eit område med mindre utbyggingspress i strandsona (sone 3) så skal det likevel takast omsyn til strandsoneverdiane i all planlegging. Ifølgje lova må mellom anna alternative plasseringar av tiltak og mogelegheitene for felles tiltak som bryggjer og naust vurderast. Rådmannen synes det er gjort på ein fagleg og god måte i denne planprosessen fram til endeleg godkjenning. Rådmannen meiner at ålmenta sine interesser er godt ivareteke både på sjø og land. Rådmannen meiner elles at endringane som er gjort i plankartet og i føresegnene etter andre gongs offentleg ettersyn er så minimale at det ikkje er grunnlag i plan- og bygningslova eller i forvaltingslova å senda denne plansaka ut til tredje gongs offentleg ettersyn. Alle partar i saka er vorte grundig høyrt og kunne ha kome med sine meiningar og merknadar i heile planprosessen om dei ynskte det. Rådmannen synes at det er positivt for utviklinga vidare i Nordre Fonnesvågen at denne områdeplanen no er klar til godkjenning. Det kan no byggjast nye hus i planområdet, nye naust, kaiar, strandsti, gang- og sykklevegar, fortau, parkeringsplasssar, bryggjer, offentleg småbåthamn og andre viktige tiltak knytt til næring- og hamneområde. Rådmannen vil og peike på at det er viktig å koma i gang med ein VA-plan for området og få dette ferdigbygd slik at folk i planområdet kan ta denne naudsynte infrastrukturen i bruk. Rådmannen synes at områdereguleringa som no skal opp til endeleg godkjenning på ein god og framtidsretta måte har løyst planmessige utfordringar i Nordre Fonnesvågen. Rådmannen ser no på denne områdereguleringa som ferdig handsama. Rådmannnen rår difor til at Områdeplan for Nordre Fonnesvågen kan godkjennast slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Saka skal vidare til kommunestyret for endeleg godkjenning. Konklusjon: Områdeplan for Nordre Fonnesvågen kan godkjennast slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert

70 131/ / / / / / /1-20 o_b1 o_fr o_fr o_t1 LNF-N 131/ /2 BF1 %-BRA=60% f_l1 131/19 131/ / Næ1 %-BRA=100% 131/ /63 F o_ /37 o_p1 131/63 BF / /100 K2 o_ffnf K1 131/1-20 f_s1 LNF-N /78 131/2 131/76 68 N6 N5 131/19 N7 131/16 f_s2 N8 131/49 N9131/226 N10 H570_ N11 131/19 N12 N/KA o_h K3 N13 K4 f_s3 131/19 131/39 K5 N14 131/39 LNF-N o_ffnf o_t3 131/6 131/6 131/6 48 N /15 N48 o_tb /24 H570_ 128/108 LNF-N / /91 84 f_l2 131/6 B/F/K 131/ %-BRA=100% F o_ N / /47 131/296 BF15 128/119 %-BRA=60% /18 128/ /65 75 LNF-N 131/ / /6 f_kv o_b2 128/ /9 131/8 4 o_bp o_t LNF-N F o_ /30 1 GS o_ 131/ / /31 o_na 131/17 128/12 LNF-L KV f_ 131/ /72 131/ /3 4 F o_ o_f KV o_ 4 o_k /248 V1 LNF-L -L 7 o_gs LNF /80 V13 5B 131/73 14 f_kv f_k 131/ / BF9 131/287 %-BRA=60% LNF-L 2 KH o_ /204 4 H730_ 131/8 130 V3 131/8 6 1 GS KH o _ o_ 4 GS o_ 5 131/110 o_k 158 H570_ 131/6 128/70 BF16 128/84 %-BRA=60% / /32 131/ L F- H730_ o_p4 131/ LN 141 H730_ 131/ BF7 %-BRA=60% BF8 %-BRA=60% 131/18 128/ / /15 o_p5 128/ / / BF13 %-BRA=60% 131/41 128/95 128/ / /53 B/F1 %-BRA=100% 54B 54A 128/15 131/52 131/ /15 131/ /7 131/ / /42 N42 N41 N40131/17 LNF-N 131/166 B/F2 131/10 20 LNF-N 5 131/ N37131/274 N36 131/7 o_ F LNF-N f_ KV o_t7 131/ N38131/4 N39131/96 %-BRA=200% B/F3 %-BRA=300% LNF-N N35 131/ /20 131/11 131/8 131/10 f_p3 131/9 KV 9 131/2 5 _T o131/6 N29 N28 N30 N31 N32 N33 131/8 N34 H570_ o_fs1 f_k6 131/54 9 o_ F 131/9 5 f_ S5 o_g N23 N27 131/15 131/2 N26 131/13 131/10 N24 N25 K7 N22 131/ /14 N21 131/19 N20 131/15 o_ T4 131/ /225 4 T6 131/12 131/21 131/75 131/21 BF14 %-BRA=60% K8 N18 131/ /10 LNF-L 131/ /164 BF5 %-BRA=30% 15 o_ 27 LNF-L /205 BF4 %-BRA=60% 131/16 N17 44B /25 44A 131/ / A 4 131/275 40B K9 f_s4 131/1 LNF-N 131/27 N16 o_sm f_p2 o_park N52 V20 f_k N51 131/26 f_s5 N50131/52 f_p6 N49131/53 128/101 N54 N53 128/20 33 f_k10 Næ3 %-BRA=100% /19 LNF-L /97 F o_ / / /43 131/ / LNF-N BF3 24 %-BRA=60% 131/10 H 37 0_ / /200 N1 N2 N3131/ /209 N4 131/64 Næ2 %-BRA=100% /50 f_ KV 4 131/85 131/120 H370_ 131/ /9 131/ f_kv H370_ / /1-20 o_fr 131/ /121 60B 60A /94 23 f_kv21 BF6 %-BRA=30% LNF-L LNF-L 5 f_ KV 19 5 N5 4 T9 o_ 131/ / /11 131/11 131/5 5A / /106 LNF-L KV f_ BF12 131/242 %-BRA=60% BF11 o_gs 8 131/108 o_gs 9 LN %-BRA=60% BF10 %-BRA=60% f_kv F-L /58 f_l / / %-BRA=40% 131/48 131/ / / /13 131/ / / o_t2 LNF-N 131/ /9 131/ / / / / /13 131/ / / / /112 LNF-N A1 131/ /51 131/ / o_g S10 LNF-L / /10 131/9 131/ / /12 131/42 131/81 -L LN F 5 f_k V18 S2 f_kv6 4 N4 N4 7 NN 4 6 N f_ K V8 o_f o _G S3 / /13 131/ KV f_ 5 131/4 131/ / / / / / / / / / / / / / / / / / /61 131/ / / / / / / / / /25 128/ / / /32 131/ / /141 86B 86A 131/ / /13 128/25 128/ / / / /13/ /4 131/ /53 131/ / / / / / /85 130/ / /194 Gangbru over fv 565, Austrheimsvegen. Vertikalnivå 3. M = 1: / / / / / / / / / / / / / A / / / / / / / S o_g N 131/ / / / / /77 130/ Revisjon Bakkenivå H570_ H370_ H140_ Bandlegging etter lov om kulturminne Bevaring kulturmiljø Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) Frisikt f_ Felles arealformål Offentleg arealformål Linjesymbol Punktsymboler RpFormålGrense RpBestemmingGrense RpSikringGrense RpFareGrense RpAngittOmsynGrense RpBandleggingGrense Byggegrense Bygg som inngår i planen SIGN. N Bygg ein forutset blir fjerna Frisiktlinje Avkjørsel Stenging, avkjørsel 1m DATO SIGN TEGNNR. DATO MATO Plansjef /13 11/68 123/14 SAKSNR. Forslagstillar: Austrheim kommune Arealplan-ID: Kartmålestokk: 1:2000 Ekvidistanse RpGrense o_ Nr Reg. eierform Anlegg- og riggområde Trafikkregulerende tiltak Bestemmingområder H730_ Omsynssoner Ferdsel, fiske, natur og friluftsområde Badeområde Friluftsområde i sjø og vassdrag Naturområde i sjø og vassdrag Småbåthamn Hamneområde i sjø Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone o_kv1 o_gs11 Snitt vertikalnivåer ved gangbru over fv 565: Vertikalnivå 3 Vertikalnivå 2 Teiknforklaring Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bygningar og anlegg Bustader-frittliggjande-småhus Nærings bygningar Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Naust (N1-55: %BRA=100%) Leikeplass Bustad/forretning Bustad/forretning/kontor Naust/kommunalteknisk anlegg Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg Fortau Gang-/sykkelveg Annan veggrunn teknisk anlegg Annan veggrunn - grøntareal Tekniske bygningar/konstruksjonar Kai Kollektivhaldeplass Parkeringsplassar Nr. 3 Grøntstruktur Turveg Friområde Badeplass/-område Park Naturformål Landbruksformål Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift Kartopplysningar Dato for basiskart: UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Kjelde for basiskart: Austrheim Kommune Koordinatsystem: NN1954 Med tilhøyrande føresegner Nordre Fonnesvågen gnr. 131 bnr. 10 mfl Områderegulering for Høgdegrunnlag: Austrheim kommune Dato Revisjon Dato SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Dato Dato Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs handsaming Offentleg høyring og ettersyn Vedtak om utlegging offentleg høyring Kunngjering endelig vedtak planprogram Offentleg høyring planprogram Kunngjering oppstart - vedtak om oppstart/off høyring planprog PLANEN ER UTARBEIDD AV: Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret sitt vedtak f_kv o_gs2

71 (kommunevåpen skal leggast inn ved vedteken plan) AUSTRHEIM KOMMUNE OMRÅDEREGULERING REGULERINGSFØRESEGNER FOR jf. plan- og bygningslova (PBL) OMRÅDEREGULERING FOR NORDRE FONNESVÅGEN GNR.131 BNR.10 MFL Saksnr. Nasjonal arealplan-id Vedteken: Dato: Reguleringsendringar (skal leggjast inn om naudsynt) Saksnr. Endringsnr. Vedteken Sist revidert INTENSJONAR I PLANEN Føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for konkret utvikling og utnytting av ressursane i nordre Nordre Fonnesvågen. Dette gjeld mellom anna bustadhus, naust, næring, flytebrygger, friluftsområde, utbetring av eksisterande infrastruktur og gangsti. Planen legg til rette for utbygging som vist på plankart og i føresegner utan vidare detaljregulering. 2.1 Dokumentasjon ved søknad om tiltak 2 FELLESFØRESEGNER (PBL 12-7) Situasjonsplan for BF 1, BF 11 og BF 14. Saman med søknad om løyve for nye tiltak skal det i desse delfelta sendast inn ein situasjonsplan. Situasjonsplan skal mellom anna syne. - Avkjørsel og vegtilkomst til tomtane - Tomtedeling - Leikeplass - Renovasjon - Andre relevante tiltak - Opparbeiding av terreng - Eksisterande og framtidig terreng - Tilhøve til nabobygg 2.2 VA- Rammeplan Før det blir gitt løyve til tiltak innanfor bustadområde BF 1, BF 11 og BF 14 skal det utarbeidast ein VA rammeplan som gjer greie for veg, vass og avlaupstilhøve. Vassforsyninga skal dimensjonerast for tilstrekkeleg vatn til brannsløkking for eksisterande og nye tiltak innanfor planområdet. VA rammeplanen skal omtale tilkoplingspunkt og omtala lokalisering av planlagde VA tekniske anlegg.

72 2.3 Avfallshandtering og massehandtering Før utbygging skal det gjerast greie for handtering av jordressursane. Jord frå jordbruksareal (fulldyrka jord og innmarksbeite) som vert utbygd skal sikrast vidare bruk, primært til jordbruksføremål i LNFområda i planområdet. Brun og mineraljord skal leggjast steinfri i topplaget. Det er viktig at myr- og torvmassane ikkje vert blanda med vanleg brun- eller mineraljord. Avfall og ureina masar skal transporterast bort til godkjend fyllplass. Samlingsstadar for bossdunkar til renovasjon skal ikkje vera i nærleiken av leikeplassar eller i frisikta til vegkryss. 2.4 Arkitektur, estetikk og kvalitet Tradisjonell byggeskikk i området skal vera førande for nye tiltak. 2.5 Landskap og terreng Eksisterande vegetasjon og terreng skal i størst mogleg grad takast vare på. Ved utbygging av byggjeområde BF 1, BF 11 og BF 14 skal det dokumenterast korleis prosjektet tilfredsstiller krav til terrengtilpassing, fjernverknad, byggeskikk og tilpassing til eksisterande bygningar. 2.6 Automatisk freda kulturminne Dersom det under byggje- og gravearbeid skulle kome fram automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks avsluttast, og kulturminnemyndigheitene må varslast- jf. Kulturminnelova Støy Støyreduserande tiltak skal til kvar tid følgje gjeldane regelverk for nye tiltak. Uteopphaldsareal og leikeplassar skal ha støynivå under 55 db. Bustadar som har støynivå over 55 db ved fasade skal vere gjennomgåande med støyfølsame rom lengst bort frå støykjelda. 2.8 Byggegrenser Nye bygg skal plasserast innanfor byggegrensene som er angitt på plankartet. Byggegrense for nye tiltak mot Tresvikvegen, Fv 565 og Fonnesvegen skal vera 4 meter. Nye tiltak nemnd i PBL 29 4 tredje ledd bokstav b kan plasserast minimum ein meter frå føremåls- og/ eller nabogrensa. 2.9 Byggehøgder Bustadar skal byggjast med maksimal planeringshøgde ein (1) meter over gjennomsnitts terreng på tomta. Maksimal topp mønehøgde over gjennom snitt panert terreng er 7,5 meter. Bustadane kan underbyggjast med kjellar. I einebustadene kan det også innreiast ei bueining nr. 2 med bruksareal inntil 75 m2. Maksimal byggehøgd frå planert terreng er satt til 5 meter for naust. For bustad/forretning og bustad/forretning/kontor er byggehøgden satt til mønehøgd 9 meter over gjennomsnitt planert terreng Grad av utnytting Maksimal utnyttingsgrad er angitt for alle byggeområder i plankartet Uteopphaldsareal Tenleg uteopphaldsareal skal vera på minimum 200 kvadratmeter per bustadeining. Der der er kombinert med andre arealføremål skal det minimum vera på 50 m2 pr. bustadeining Energibruk Alle nye bustadeiningar skal ha ein eldstad/pipe Avkøyrsle Plassering av avkøyringspilane er ikkje juridisk bindande. Plassering av avkøyrsle skal takast stilling til ved søknad om byggeløyve. Nye adkomster skal forsøke å koble seg på eksistereande avkøyrsler i så stor grad som mogleg.

73 2.14 Parkering Det skal vera minimum 2 biloppstillingsplassar pr. bustadeining. Der det er høve til utleigeeining skal det vera 2 biloppstillingsplassar i tillegg på same tomt Detaljplan for veg Dei utarbeida tekniske detaljteikningar av ny gangbro over o_kv1, offentlege fortau, gang- /sykkelvegar, kryss og avkøyrslar viser korleis infrastrukturen skal etablerast i planområdet. Plankartet med detaljteikningane er førande for korleis infrastrukturen skal byggjast. 3 REKKEFØLGJEKRAV (PBL 12-7) 3.1 Det kan ikkje gjevast bruksløyve på nye bustadeiningar før tilkomstveg og parkeringsareal på eigedomen er ferdig opparbeid. Vassforsyningsanlegg, avlaupsanlegg og overvassanlegg må vera ferdig opparbeidd og godkjent fram til omsøkt bygg før bruksløyve kan gjevast. 3.2 Felles leikeareal i BF1, BF11 og BF14 skal vere opparbeid før bustadane i same felt kan få ferdigattest. 3.3 Godkjente løysingar for bortleidning av overvatn må vera etablert før det kan gjevast bruksløyve til første nye bueining i BF1, BF11 og BF14. Det må lagast ein VA-rammeplan som gjer greie for veg, vass- og avlaupstilhøve før det vert gjeve løyve til tiltak innafor BF1, BF11 og BF Før det kan gjevast igangsettingsløyve til meir enn 6 bustadeiningar innafor felt BF11 og meir enn 10 bustadeiningar innafor BF14 må busslommer o KH1 og o KH2 og gang- og sykkelvegane o GS3 - o GS7 langs fylkesveg 565 ( o_kv1) vera bygd og fått ferdigattest. 3.5 Før det kan gjevast igangsettingsløyve til meir enn 3 nye bustadeiningar innafor felt BF 1 må fortau og fartsdumpar vera bygd og fått ferdigattest langs o_kv2. Før det kan gjevast igangsettingsløyve til meir enn 5 nye bustadeiningar innafor felt BF14 må gang- og sykkelveg o_gs1, fortau og fartsdumpar vera bygd og fått ferdigattest langs o_kv Det kan ikkje gjevast igangsettingsløyve til meir enn 40 nye bustadeiningar i planområdet før planfri overgang, gang- og sykkelvegane o_gs8 o_gs10, busslommer o KH1 og o KH2 og gang- og sykkelvegane o_gs3 - o_gs7 er bygd ferdig og har fått ferdigattest. 3.7 Samstundes som oppgradering av fylkesveg o_kv1 vert gjort skal avkøyringar med tilkomstvegar f_ KV9 f_kv12 som vist på plankart byggjast. 3.8 Det kan ikkje byggjast nye naust frå N14 til og med N35 før strandpromenaden er bygd og har fått ferdigattest. Alternativt byggjer ein strandpromenaden ferdig på sin eigedom og får ferdigattest på denne før det vert gjeve igangsettingsløyve til bygging av nytt naust på same eigedom. Det må lagast ein samla situasjonsplan for korleis nausta N24-N29 skal sjå ut og plasserast i landskapet her før igangsettingsløyve kan gjevast. Primært skal nausta plasserast i mindre klynger, gjerne to eller tre naust vegg mot vegg. Piren f_k6 må få ferdigattest før nye naust kan få igangsettingsløyve i N17-N Før det kan gjevast igangsettingsløyve til nye sjøboder i B/F 2 må det pelast/spontast omkring den gamle raude sjøboda her slik at den ligg stabilt og vert teke vare på som eit kulturminne i vågen. Ferdigattest må verta gjort for dette arbeidet før byggjeløyve kan gjevast til nye bygg i B/F Før det kan etablerast nye småbåthamner i o_sm må det gjevast rammeløyve til ein samla situasjonsplan for heile dette arealformålet. Det bør formelt etablerast eit hamnelag/båtforeining her som kan koordinera dette arbeidet. Bergen- og Omland hamnevesen må gjeva løyve etter hamne- og farvannslova før plassering og etablering av småbåthamner her.

74 4 EIGARFORM 4.1 Offentlige arealformål o_kv1 o_kv3 o_f o_gs o_avg o_p1 o_p3 o_t1- o_t8 o_fr o_bp o_park o_fs1 o_fs2 o_h o_sm o_na o_b1- o_b2 o_ffnf o_tb 4.2 Felles arealformål f_ KV1 f_kv20 tilhøyrar dei som naturleg grensar til dei einskilde vegane med avkjørsle. f_l1, f_l2 og f_l3 tilhøyrer kvart nye bustadfelt. Leikeplassane skal vera open for ålmenta. f_s1-f_s5 og f_k10 tilhøyrar dei eigedomane som naturleg grensar til desse. 4.3 Private arealformål BF1 - BF17 N1 N52 Næ1 - Næ3 K1-K9 B/F1 - B/F3 B/F/K K1 - K8 LNF-N LNF-L 5 BYGG OG ANLEGG (PBL 12-5 nr.1) 5.1 Bustader- Frittliggjande - småhus Bustadar skal byggjast med maksimal planeringshøgde ein (1) meter over gjennomsnitts terreng på tomta. Maksimal topp mønehøgde over gjennom snitt panert terreng er 7,5 meter. Bustadane kan underbyggjast med kjellar. I einebustadene kan det også innreiast ei bueining nr. 2 med bruksareal inntil 75 m2. Minste uteopphaldsareal pr. bueining (MUA) skal vera 200 m Innanfor område BF 1 kan det vera totalt inntil 12 bustadeiningar som eine og/eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor område BF2 kan det vera totalt inntil 12 bustadeiningar som eine og/eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor område BF3 kan det vera totalt inntil 4 bustadeiningar som eine og /eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA =60.

75 5.1.4 Innanfor BF 4 kan det vera totalt inntil 12 bustadeiningar som eine og/eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF 5 kan det vera totalt inntil tre bustadeiningar som einebustadar eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF6 kan det vera totalt inntil to bustadeiningar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF7 kan det vera totalt inntil ein bustad. Tillat tomteutnytting er BRA = Innanfor BF8 kan det totalt vera inntil tre bustadeiningar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF9 kan det vera totalt inntil ein bustad. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF10 kan det vera totalt inntil fire bustadeiningar som einebustadar /tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF11 kan det oppførast inntil 16 bustadeiningar som eine- og tomannsbustadar eller firmannsbustadar. Det kan byggjast maks to firmannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF12 kan det vera totalt inntil 5 bustadeiningar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF13 kan det vera totalt inntil 13 bustadeiningar som eine og/eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF14 kan det vera totalt inntil 20 bustadeiningar som eine og/eller tomannsbustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF15 kan det vera totalt inntil 6 einebustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Innanfor BF16 kan det vera totalt inntil to einebustadar. Tillat tomteutnytting er % BRA = Næringsbygningar Innanfor Næ1 Næ3 kan det oppførast næringsbygningar i trå med føremålet. Tillatt tomteutnytting er på % BRA = 100 % Innkludert parkering. Maksimal byggehøgd er satt til mønehøgd 9 meter over gjennomsnitt planert terreng. Innafor Næ1-Næ3 kan det vera utslepp innafor rammer fastsett i løyve bestemt av forureiningsmaktene. Innafor Næ1-Næ3 skal det ikkje vera vedlikehaldsarbeid eller anna arbeid som støyar eller er til ulempe for naboar og miljøet på kveldstid, helgedagar og i høgtider. Normal persontransport til og frå næringsområdet og lasting og lossing av varer kan skje uavhengig av desse tidspunkta som her er nemnt. Innafor Næ1-NÆ3 skal all aktivitet som forårsakar vesentleg støy og støv pågå inne i isolerte og lukka hallar. Støyande aktivitet skal ikkje utførast i periodar som er til særleg ulempe for naboar. Innafor Næ1-Næ3 skal normal driftstid på virkedagar (måndag til fredag) vera mellom kl På laurdagar er normal driftstid mellom kl Mindre vedlikehaldsarbeid som ikkje støyar eller ureinar eller er til vesentleg ulempe for naboar kan skje i næring- og hamneområdet heile døgnet. Normale hamneaktivitetar i Hamneområde i sjø kan utførast til alle tider ved næringsområda Næ1-Næ Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørande strandsone Småbåtanlegg f_s1-f_s5 kan nyttast til bryggjer, båtopptrekk, opplagsplass for båt m.m inkludert manøvreringsareal for båt. Flytebryggene og kaiar skal vera open for ålmenta frå land og sjø. Ålmenta skal kunne nytte båtopptrekka i småbåtanlegga. I område o_h kan det ikkje plasserast anker eller noko anlegg frå flytebryggjene. Bergen- og Omland hamnevesen må gjeva løyve etter hamne- og farvannslova for plassering og etablering av nye småbåtanlegg. Parkering for småbåtanlegget kan foregå på dei offentlege parkeringsplassane o_p1

76 o_p3 og på felles parkeringsplassar som høyrer til. Byggegrense for småbåtanlegg samanfell med foremålsgrensa. 5.4 Naust Innanfor eksisterande naustområde N1- N52 kan nye naust byggjast som vist på plankartet. Storleiken på naustene skal ikkje overstige 40 m². Maksimal byggehøgd frå planert terreng er satt til 5 m. Det skal nyttast trekledning på veggar og skifer, torv, panner eller matt, farga platekledning på tak. Takvinkel skal vera mellom 34 og 45 grader. Det kan maks vera 3 % dagslysflate i vindauga totalt av brutto grunnflate naust. Garnloft skal ikkje ha målbart areal. Ålmenta kan ferdast og opphalda seg omkring nausta. Tiltak som hindrar ferdsel og opphald og som verkar privatiserande her er forbode. Eldre naust bygd i grindverk, laft eller gråsteinsmur skal takast vare på og er verneverdige. Byggegrense for naust samanfell med foremålsgrensa der ikkje anna er angitt på plankartet. 5.5 Leikeplass Det skal vera minimum 25m² leikeplass pr. bustadeining i BF1, BF11 og BF14. Areal for felles leik skal ha ein solrik plassering og vera skjerma mot sjenerande vind, ureining, støy, sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Uteopphaldsareal skal ikkje overstige støynivå på 55 db. Arealet skal ikkje vera brattare enn 1:3 og areal smalare enn 10 meter reknast ikkje med. 5.6 Bustad/forretning Innanfor B/F1-3 kan det oppførast kombinert bustad og forretning. Tillat tomteutnytting for B/F 1 er % BRA= 100 % inkludert parkering. Tillat tomteutnytting for B/F 2 er % BRA= 200 % inkludert parkering. Tillat tomteutnytting for B/F 3 er % BRA= 300 % inkludert parkering. Ålmenta skal kunne ferdast på ny kai rundt B/F 3 heile året som ein del av strandpromenaden. Maksimal byggehøgd for kombinert bygg er satt til mønehøgd 9 meter over gjennomsnitt planert terreng. 5.7 Bustad/ forretning/ kontor Innanfor B/F/K kan det oppførast kombinert bustad, forretning og kontor. Tillat tomteutnytting er % BRA= 100 % inkludert parkering. Maksimal byggehøgd for kombinert er satt til mønehøgd 9 meter over gjennomsnitt planert terreng. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12-5 nr. 2) 6.1 Køyreveg Alle vegar i planen er eksisterande vegar. o_kv2 skal utbetrast med møteplassar, og det skal etablerast fortau og/eller gang- sykkelveg langs o_kv1, o_kv2 og o_kv3. Det skal etablerast to nye busslommer o KH1 og o KH2 langs fylkesvegen. 6.2 Fortau Fortau skal opparbeidast med fast dekke og med bredde og linjeføring i samsvar med reguleringsplankart. 6.3 Gang/- Sykkelveg Gang-/ sykkelveg skal opparbeidast med fast dekke og med bredde og linjeføring i trå med reguleringsplankart. 6.4 Annan veggrunn- grøntareal og tekniske anlegg Anna veggrunn kan nyttast til skjæringar, fyllingar samt areal til snømåking. I område for anna veggrunn kan det gjerast naudsynte terrenginngrep for å sikra tilstrekkeleg sikt. Terrenginngrep skal skje mest mogleg skånsomt. 6.5 Tekniske bygningar/konstruksjonar Område skal nyttast til pumpestasjon og kommunaltekniske anlegg. Det kan byggjast naust saman med det kommunaltekniske anlegget i Tresvik.

77 6.6 Kai Innanfor K1 K9 kan det opparbeidast kai. Kai2 kan forlengast om lag 40 meter mot sør. Fiskefarty har prioritet ved allmenningskai K1 til mellombels liggjehamn. Området skal nyttast i samsvar med føremålet. 6.7 Parkeringsplassar Innanfor o_p1 skal det leggast til rette for parkeringsplassar for Årvika friområde. Innafor f_p2 skal det leggjast til rette for parkering til naust og småbåtanlegget som ligg her. Innafor f_p3 skal det leggjast til rette for parkering til naust- og friluftsområde i sjø som ligg her. Innanfor o_p4 skal det leggast til rette for parkeringsplassar til offentleg sentrumsområde i Nordre Fonnesvågen. Innanfor o_p5 skal det leggast til rette for parkering for offentleg badeområde i Grønnevikane. 7 GRØNSTRUKTUR (pbl 12-5 nr. 3) 7.1 Turveg o_t1 kan tilretteleggast for turveg frå o_kv2 ved Næ2 til o_fr i Årvika. Turvegen skal stengast med låsbar bom. o_t2 kan tilretteleggast til turveg frå offentleg parkeringsplass o_p1 til offentleg friområde o_fr i Årvika. o_t3 - o_t5 kan tilretteleggast for turveg/ strandpromenade frå BF1 til B/F3. Nyttekøyring her med bil til nausta kan tillatast i samband med båtttransport, bygging og vedlikehald av naust. o_t8 kan tilretteleggast for turveg frå offentleg parkeringsplass frå o_p5 til offentleg badeplass o_bp. o_t9 er turveg på molo i Næ1. Ved bygging av o_t1 - o_t8 kan mindre justeringar av veglinja gjerast for betra terrengtilpassing og funksjon. Terrenginngrep i samband med bygging av o_t1 - o_t8 skal skje mest mogleg skånsamt. 7.3 Friområde Område o_fr kan nyttast som offentleg rekreasjonsområde og kan opparbeidast og vedlikehaldast for friluftsaktivitetar for ålmenta. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast. Berre nyttekøyring med bilar/traktor er tillete på turvegen her i samband med drift av friluftsområde og i landbrukssamanheng. 7.5 Offentleg park Det er avsett eitt areal til offentleg park som vist på plankartet med o_park. Areala skal utformast i samsvar med prinsippa om universell utforming. Her kan det og beitast med småfe for å halda området opent. Benkar, bord og leikeapparat kan setjast ut her og tiltak som fremjar parkformålet. 8 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL 12-5 nr. 5) 8.1 Naturformål av LNF-N Område LNF-N kan nyttast til jord-og skogbruk, natur og friluftsliv. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast. 8.2 Landbruksformål av LNF-L Område LNF-L kan nyttast til landbruksførmål. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast.

78 På eigedom som det er bustadhus på kan det i begge desse LNF-områda N og L, med heimel i plan- og bygningslova nr 2, etter einskild søknad gjevast løyve til mindre tiltak i tunet. Mindre tiltak er tilbygg, påbygg, frittståande uthus/garasje og mindre anlegg som høyrer til bustaden/tunet. Område lenger vekk enn 25 meter frå bustadhuset er uansett ikkje å rekne som del av tunet. Jord frå areal som vert utbygd i planområdet kan plasserast i begge LNF-områda her. Deponiområda skal med utgangpunkt i markslagskarta for dei aktuelle areala, ha minst same arealkvalitet som før anleggsarbeidet starta. Topplaget skal ha steinfri brunjord og eller mineraljord. Det skal såast til før anleggsarbeidet vert avslutta i same område. Avrenning frå jordmassane skal hindrast med filterduk/torv eller med fangedam o.l. Desse jordmassane må ikkje vera forureinsa. 9 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØYRANDE STRANDSONE (PBL 12-5 nr. 6) 9.1 Hamneområde i sjø Område o_ H kan nyttast til hamneområde i sjø. Her skal generelle/offentlege hamnefunksjonar ha fortrinn. Fiskefarty har prioritet ved allmenningskaien K1 til mellombels liggjehamn. I område o_h kan det ikkje plasserast anker eller noko anlegg frå flytebryggjene. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast. 9.2 Småbåthavn Område o_ Sm kan nyttast til småbåthamn i sjø. Det skal setjast av minimum fire gjesteplassar på inn- eller utsida av flytebryggja for båtar. Det bør etablerast eit hamnelag/båtforeining her der grunneigarane innafor planområdet bør prioriterast når det gjeld båtplass. Ålmenta kan fritt ferdast og opphalda seg her. Tiltak som hindrar ferdsel og opphald her er forbode. Bergen- og Omland hamnevesen må gjeva løyve etter hamne- og farvannslova for plassering og etablering av småbåthamn her. Parkering til besøkjande kan foregå på dei offentlege parkeringsplassane o_p1 o_p4 og o_p5 samt parkeringsplassar innanfor B/F/K. Byggegrense for småbåthamn samanfell med foremålsgrensa.tiltak som fremjar formålet kan etablerast. 9.3 Naturområde i sjø og vassdrag Område o_na kan nyttast til naturområde i sjø og vassdrag. Dette området skal vera urørt. 9.4 Badeområde Område o_b1 og o_b2 kan nyttast som badeområde i sjø. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast. 9.5 FFNF - Ferdsel, fiske, natur og friluftsområde Område o_ffnf kan nyttast som kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller utan tilhørande strandsone. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast. Det kan etablerast bølgjebrytar her for å ta omsyn til båtar i småbåthamn o_sm og pir i o_fs o_fs 1 og o_fs 2 Off. friluftsområde i sjø. Ålmenta kan fritt ferdast og opphalda seg her. Tiltak som hindrar ferdsel og opphald i sjøen her her er forbode. Pir og felleskai f_k6 kan byggjast her, den er open for ålmenta. Tiltak som fremjar formålet kan etablerast.

79 10 OMSYNSSONER (PBL 12-6) 10.1 Frisikt Innanfor frisiktsona (H140_) skal avkjørslar ha ei fri sikt på 0,5 meter over plan på tilgrensande veg Høgspenningsanlegg Fareområde (H370_) gjeld høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar). Innanfor sikkerhetssona skal det ikkje gjennomførast tiltak som er i strid med gjeldande retningslinjer/lovverk Bevaring kulturmiljø I område med omsynssone «bevaring kulturmiljø» (H570_) skal det ved tilrettelegging for ferdsel og opphald sikrast viktig bevaringsomsyn. Søknad om tiltak skal leggast fram for mynde for kulturminne for uttale Bandlegging etter lov om kulturminne Omsynssone H_730 er automatisk freda kulturminne og er bandlagt etter kulturminnelova. Det er ikkje tillate å setje i gang tiltak som kan skade, øydeleggje eller utilbørleg skjemme kulturminnet, eller framkalle fare for at det kan skje. Det er ikkje tillat å gjere inngrep anna enn alminneleg skjøtsel av område. For andre tiltak vil det vere naudsynt med løyve frå antikvariske mynde. I omsynssone H570 ligg det tre automatisk freda kulturminne, Askeladden ID 55436, og Det er ikkje tillate å setje i gang tiltak som kan skade, øydeleggje eller utilbørleg skjemme kulturminnet, eller framkalle fare for at det kan skje. Eksisterande jordbruksdrift kan halda fram som tidlegare, men til dømes bakkeplanering og økt plogdjupnad er ikkje tillete. Eventuelt andre tiltak må avklarast med kulturminnemynde. 11 BESTEMMELSESOMRÅDER (PBL 12-7) 11.1 Vilkår for bruk av areal Utheva område merka A1 og #2 aust på plankart skal nyttast til gangbru over fylkesveg 565 o_kv Trafikkregulerande retningslinjer Innanfor områda merka #1 skal det etablerast fartshumper i samsvar med Statens vegvesens handbok Mellombels rigg- og anleggsområde Områda merka #2 er regulert til mellombels anleggsområde, og kan nyttast i anleggsperioden. Etter avslutta anleggsperiode skal områda istandsetjast i samsvar med formål i plankartet. Landbruksareal som i anleggsperioden vert nytta til anleggsformål skal setjast i stand etterpå med utgangpunkt i markslagskarta for dei aktuelle landbruksareala. Tilstrekkeleg med brunjord og mineraljord skal leggjast steinfritt tilbake på topplaget. Omsynet til landbruksdrifta skal ivaretakast i anleggsfasen. Austrheim kommune

80 Austrheim Kommune Avdeling for Plan, Bygg, Oppmåling og Miljø Sætremarka Austrheim Saken gjelder innspill til føresegner i områdeplanen for næringsområdet GNR131/6 (Myklebusthaug). Våre kommentarer til de oversendte føresegnene bygger på innholdet i vårt brev av og tar utgangspunkt i de formelle forutsetninger som gjelder for næringsområdet i Fonnesvågen i dag. Innledning: Det er to hovedaktiviteter som i dag foregår på næringsområdet rederidrift m/vente-kai skipsverft som utfører store vedlikeholdsoppdrag på skip. Våre kommentarer er ikke rettet mot rederivirksomheten, men den fundamentalt uregulerte og tidvis ulovlige virksomheten som verfts aktivitetene representerer. Vi presiserer i den sammenheng at det ikke er vedtatt regulering om type aktivitet eller gitt konsesjoner for verken støy eller utslipp av noen art på dette næringsområdet. Vårt hovedanliggende er at rederiaktiviteten er innenfor det som ligger i intensjonen for næringsområdet. Den virksomheten som ombygging av skip og andre store vedlikeholdsoppdrag representerer er derimot ikke forenelig med omkringliggende boligbebyggelse og derfor ikke innenfor opprinnelig tiltenkte aktivitet i dette boligområdet. Dersom Austerheim Kommunestyre godkjenner premissene for næringsområdet på basis av det som områdeplanen og de foreslåtte føresegnene nå angir, vil Austrheim Kommune videreføre en type næring og forvaltningspraksis som ikke er forenelig med et godt bomiljø rundt Fonnesvågen. Det vil også bety en videreføring og forsterkning av konfliktnivået. Generelle kommentarer til de foreslåtte føresegnene Forsøket på å definere føresegner som skal ivareta nærmiljøet på Fonnes mot støy og annen forurensing er etter vår mening mer egnet til å skape forvirring enn klarhet og trygget for forsvarlig forvaltning. Begrunnelsen er at de foreslåtte føresegnene gir inntrykk av å være forankret i en vedtatt definisjon av hvilken type næring/aktivitet som er godkjent på næringsområdet. Kommunenes utgangspunktet er ikke rett. Det foreligger ikke politiske vedtak i Austrheim Kommune som gir grunnlag for at den ikke regulerte og delvis ulovlige verftsvirksomheten skal danne grunnlag for virksomhetens rammer frem i tid.

81 Kommunens administrasjon har på feile premisser forsøkt å etablere føresegner for å regulere en ikke vedtatt eller definert aktivitet. Det blir meningsløst å definere utnyttelsesgrad, mønehøyder og miljøkrav før en på et formelt riktig grunnlag har definert hvilken aktivitet som skal foregå inne på området. Føresegnene som er foreslått blir derfor i all hovedsak en omskrivning av krav som allerede står i norsk lov og regelverk for øvrig, og gir slik de fremkommer ingen merverdi. Den historiske forvaltningen, preget av gjentatte lovbrudd, viser med tydelighet at føresegnene ikke vil ha noen form for regulerende virkning. Ved å først definere rammene for hvilke aktivitet som er godkjent på næringsområdet, skapes derimot forutsigbarhet ved at en implisitt også sier hva som ikke skal foregå på området. Det er derfor uforståelig at kommunens administrasjon ikke bruker den anledningen som planprosessen representerer til å rydde opp i manglende regulering og ulovlig drift på næringsområdet. Vi anmoder derfor kommunen om sørge for at det etableres en separat og detaljert reguleringsplan for næringsområdet. Kommunens rolle og ansvar Føresegnene, slik de foreligger, ivaretar ikke detaljerte krav angitt i relevante forskrifter. Kommunens administrasjon har etter vår oppfatning heller ikke hjemmel til å dispensere for unntak fra lovverket ved å etablere føresegner som tillater en større grad av subjektiv vurdering av føresegnene (se referanse under relevante føresegner).. Vi gir følgende eksempler på føresegner som kun er egnet til å videreføre den kritikkverdige forvaltningen (begrep som gir anledning til subjektiv tolkning er uthevet) : 1. Støyande aktivitet skal ikkje utførast i periodar som er til særleg ulempe for naboar 2. Innafor Næ1-Næ3 kan det vera utslepp innafor rammer fastsett i løyve bestemt av forureiningsmaktene (det foreligger p.t. ikke slike rammer) 3. Innafor Næ1-NÆ3 skal all aktivitet som forårsakar vesentleg støy og støv pågå inne i isolerte og lukka hallar 4. Mindre vedlikehaldsarbeid som ikkje støyar eller ureinar eller er til vesentleg ulempe for naboar kan skje i næring- og hamneområdet heile døgnet. 5. Normale hamneaktivitetar i Hamneområde i sjø kan utførast til alle tider ved næringsområda Næ1-Næ3. Kommentarer til føresegnene Under har vi valgt å kommentere på føresegnene på individuell basis. Summen av disse kommentarene leder til vår hovedkonklusjonen som er at Austrheim Kommune må kreve en særskilt privat reguleringsplan for området. 1. Innanfor Næ1 Næ3 kan det oppførast næringsbygningar i trå med føremålet..

82 Vi kan ikke se at formålet med næringsområdet er tydelig definert. Dette er avgjørende for å kunne bestemme hvilke næringsbygg som er i trå med føremålet. Formålet med næringsområdet må bestemmes gjennom en separat regulering og godkjente konsesjoner. 2. Tillatt tomteutnytting =100%, Dersom dette betyr at det kan bebygges helt inntil nabogrense stiller vi spørsmålstegn ved om dette er i tråd med regelverket for øvrig. Formålet med næringsområdet må være avklart før en kan angi hva som er en fornuftig utnyttelsesgrad. 3. Maksimal mønehøyde er satt til 9 m over gjennomsnitt planert terreng.. Begrensningen på mønehøyde burde vært satt ut fra en helhetsvurdering av den negative eksponeringen som eventuelle tiltak medfører samt formålet med næringsområdet. Igjen refererer vi til kommunens beslutning om å båndlegge areal som ble ulovlig tilrettelagt, samt store rubhaller som er installert på disse områdene. 4. Innafor Næ1-Næ3 skal det ikkje vera vedlikehaldsarbeid eller anna arbeid som støyar eller er til ulempe for naboar og miljøet på kveldstid, helgedagar og i høgtider. Det foreligger ikke vedtak som gir tillatelse til vedlikeholdsarbeid. I tillegg kan føresegnen, slik den nå er beskrevet, tolkes som om det er TILLATT å utføre arbeid som støyer eller er til ulempe utenom disse tidspunktene. 5. Innafor Næ1-Næ3 kan det vera utslepp innafor rammer fastsett i løyve bestemt av forureiningsmaktene. Det er ikke gitt tillatelse til noen form for utslipp fra dette næringsområdet. Det skal derfor ikke være utslipp fra næringsområdet før det er regulert, og det foreligger konsesjon for dette ihht kapittel 3 i Forurensingsloven. 6. Normal persontransport til og frå næringsområdet og lasting og lossing av varer kan skje uavhengig av desse tidspunkta som her er nemnt. Denne typen aktivitet anser vi å være innenfor det vi oppfatter som næringsområdets formål. 7. Innafor Næ1-NÆ3 skal all aktivitet som forårsakar vesentleg støy og støv pågå inne i isolerte og lukka hallar. Det er ikke gitt konsesjon til denne typen virksomhet i det hele tatt. Vi kan videre ikke se at kommunen har ivaretatt kravene i Retningslinjer for behandling av støy i arealplaner T1442/2012, med spesifikk henvisning til krav for utarbeidelse av støysonekart, Se lenke: I tillegg refererer vi til Veiviser for kommunal miljøforvaltning Se lenke: hva-regulerer-det-og-hvem-er-myndighet/ Dersom kommunen mener at området er regulert ihht til forskrift for denne typen

83 aktivitet, ber vi om at det fremlegges støysonekart med tilhørende akseptkriterier samt øvrig dokumentasjon som underbygger behovet for denne føresegnen. 8. Mindre vedlikehaldsarbeid som ikkje støyar eller ureinar eller er til vesentleg ulempe for naboar kan skje i næring- og hamneområdet heile døgnet. Normale hamneaktivitetar i Hamneområde i sjø kan utførast til alle tider ved næringsområda Næ1-Næ3. Begrepene i føresegnen kan tolkes ulikt og det er uklart hva en mener med mindre vedlikeholdsarbeid og normale havneaktiviteter sjø. Vår fortolkning er at dette er aktiviteter som kan defineres som innenfor den opprinnelige intensjonen med næringsområdet. Det vil si skipsanløp med personellskifte og enkel logistikk. Annen aktivitet er ikke godkjent. Oppsummering For å kunne få en løsning som ivaretar innbyggerne rundt Fonnesvågen sitt behov for et trygt bomiljø, er det viktig at Austrheim Kommune er sitt ansvar bevisst og sørger for en regulering av den ukontrollerte og ulovlige verfts aktiviteten som foregår inne på Fonnesvågen i dag. De foreslåtte føresegnene er ikke egnet til å sikre denne målsettingen. Alle aktørene rundt Fonnesvågen vil på lang sikt være tjent med en godkjent reguleringsplan med tilhørende konsesjoner som basis for en balanse mellom boligformål og næringsvirksomhet. For å få en forsvarlig og kvalitetsmessig god prosess rundt betingelsene for driften på næringsområdet vil vi gjenta vår støtte til ordførerens forslag om å trekke dette næringsområdet ut av den pågående områdeplanen, og sette krav til en rask og separat regulering av dette området. Dette forslaget vil også ivareta en formell og helhetlig politisk behandling av tidligere beslutninger i Austrheim Kommunestyre vedr. båndlegging av ulovlig planerte areal og midlertidige installasjoner. Vi anmoder om at innholdet i våre innsigelser i denne saken (begge vår brev av og ) i sin helhet legges ved som underlag i den videre politiske behandling av saken. Fonnes Med vennlig hilsen Ronny Larsen/Bjørn M. Bråthen

84 Austrheim Kommune Avdeling for Plan, Bygg, Oppmåling og Miljø Sætremarka Austrheim Saken gjelder klage på områdeplanens manglende konkretisering av formål, type aktivitet og miljøbetingelser knyttet til virksomheten på næringsområdet GNR131/6 (Myklebusthaug). Ref. vårt møte med Austrheim Kommune 28.juli 2015, sak Områdeplan for nordre Fonnesvågen Slik saken nå står ønsker vi å signalisere formelt at prosessen rundt etablering av områdeplan for nordre Fonnesvågen ikke ivaretar de innsigelser som har kommet fra de nærmeste naboene. Noen av innsigelsene har kommet i selve høringsprosessen uten at de er registrert/hensyntatt, andre innsigelser har kommet kommunen i hende gjennom formelle henvendelser over en 20-års konfliktfylt periode. I denne perioden har det omstridte næringsområdet inne på den tett befolkede Fonnesvågen blitt endret fra et område der en opprinnelig lastet proviant ombord i båtene som la til kai en sjelden gang, til et regulært skipsverft med aktivitet på helgedager og kvelder. Vi vil presisere at så langt vi kjenner til, er det IKKE gjort vedtak eller er gitt tillatelser som binder kommunen til å akseptere en næringsvirksomhet av den kategori som i dag utføres på området. På området foregår det idag mekanisk arbeid, sandblåsing, overflatebehandling og vannjetting. Dette er aktiviteter som medfører betydelig støy og utslipp til luft og -sjø. Den ulovlige virksomheten er nylig videofilmet og vist til kommunens sentrale aktører i saken. I møtet med representant fra avdeling for plan, bygg, oppmåling og miljø og ordfører Per Lerøy ble det presisert at kommunen i sitt arbeide med områdeplanen ikke hadde fått noen innsigelser vedr type næring og miljøbelastning på dette området. I samme møte la vi frem en betydelig mengde dokumentasjon som belyser og bekrefter det kontinuerlige konfliktnivået i området. I tillegg kommer det faktum at de aller nærmeste naboene mener innsigelsene de la frem i de åpne møtene i planprosessen, ikke er hensyntatt. Tiltross for et strengt norsk lovverk, politianmeldelser og innsigelser fra naboene over lang tid, har eierne løpende eskalert miljøbelastningen. I vårt møte la kommunen frem en løsning som gikk ut på å drøfte miljøeksponeringen og eventuelle konsekvenser av brudd på regelverk med de ansvarlige aktørene. Historien viser imidlertid at det å appellere til ansvarlighet, respekt og hensyntaking ikke er en farbar vei å gå i denne saken. Når en ser den betydelige formelle og uformelle kommunikasjonen som har vært mellom kommunen og beboere i området over lang tid, er det intet mindre enn oppsiktsvekkende at ingenting av dette er reflektert i ett planutkast som nærmer seg ferdigstillelse. Sentrale aktører i Austrheim Kommunes etater og politiske ledelse må ha vært klar over belastningen aktivitetene representerer, og det foreligger politiske vedtak som bekrefter konfliktnivået.

85 Ved å sette bygdelaget i rollen som garantist og objektiv informasjonskanal i planprosessen har en tilsynelatende ikke fått en reell forståelse av situasjonen. Bygdelagets rolle har vært vanskelig å utøve, gitt strategiske, maktpolitiske og habilitetsmessige utfordringer som kommunen burde ha forstått ville bli krevende å håndtere. Virksomhetens natur gjør at det er de som bor aller nærmest som naturlig nok påvirkes mest av støy og annen forurensing, og det ville vært naturlig at disse naboene (gitt Bygdelagets krevende rolle) spesifikt fikk sine eventuelle innsigelser verifisert av kommunen. Vi har forståelse for at den nåværende faglige og politiske ledelse ikke har detaljinnsikt i alt som har skjedd på området de siste 20 årene, men kommunen har i plansammenheng en forpliktelse til å sette seg inn i egne vedtak og hvilke premisser som gjelder drift og utvikling av næringsområdet. Austrheim Kommune har historisk gjort vedtak i den hensikt å begrense den ukontrollerte utviklingen og driften på området. Det er gjort vedtak om båndlegging av areal (på arealer som ble ulovlig etablert ved sprenging av fjell og fylling til sjø). Kommunen har imidlertid systematisk undergravd sine egne beslutninger ved å anvende bruk av "midlertidig godkjenning" av installasjoner/bygg på ett område de selv har vedtatt ikke skal tas i bruk til noe formål inntil en godkjent reguleringsplan foreligger. Midlertidige rubbhaller og det vi antar er store tankanlegg er konkrete eksempler som i tillegg har en svært negativ visuell effekt inne på vågen. Flere henvendelser vedrørende kommunens praksis I denne sammenheng har ikke ført frem og kommunens håndtering har i seg selv forsterket konfliktnivået. Etablering av en privat reguleringsplan for dette området ble igangsatt, men eieren valgte på eget initiativ å stoppe planarbeidet. Oppsummert har Austrheim Kommune løpende vært orientert om forholdene og selv deltatt aktivt som aktør i saken. Det kritikkverdige er at kommunen ikke på noe tidspunkt har satt krav til utarbeidelse av en reguleringsplan som definerer hvilken type aktivitet og hvilke miljøbetingelser som skal gjelde for området. Med andre ord ikke iverksatt det eneste tiltaket som kunne ført til en varig løsning på utfordringen. Innspill Det at kommunen nå har en områdeplan under utvikling representer en mulighet for å rydde opp. Behovet for detaljering av formål, aktiviteter, fremtidig utvikling og tilhørende miljøbetingelser tilsier at fremdriftsplanen for ferdigstilling av områdeplanen blir svært krevende dersom områdeplanen også skal omfatte næringsområdet. For ordens skyld nevner vi at alternativet under representer et forslag presentert av ordføreren i vårt møte 28.juli Vi støtter ordførerens forslag om å trekke næringsområdet ut av planprosessen samtidig som en setter strenge krav til virksomheten frem til det tidspunkt en godkjent reguleringsplan for næringsområdet foreligger. Vi presiserer at det er vårt syn at rammeverket som eventuelt skal gjelde for virksomheten frem til det foreligger en godkjent reguleringsplan, skal reflektere det formål og de aktiviteter som ble lagt til grunn da området opprinnelig ble definert som næringsområde.

86 En videreføring av områdeplanen med næringsområdet inkludert, vil utfordre plasseringen av de arealene som i planen er avsatt til fremtidige boligformål. Det er åpenbart at flere av boligtomtene ligger innenfor radiusen av det som må omtales som «konfliktområdet». Det er derfor avgjørende at krav og betingelser for næringsområdet hensyntar de nye boligområdene som områdeplanen legger opp til. Dersom en velger å gå videre med ordførerens forslag, vil en sikre at det på ett gitt tidspunkt vil foreligge en kvalitetsmessig forsvarlig reguleringsplan som entydig definerer hvilken type virksomhet som er forenelig med boligstrukturen inne i en liten våg på Norges vestligste fastlandspunkt. I tillegg vil premissene for denne virksomheten være slått fast og akseptert en gang for alle. Dersom forslag om å ta næringsområdet ut av områdeplanen ikke tas til etterretning, ber vi om kommunens begrunnelse for å eventuelt avvise dette forslaget. Begrunnelsen må inneholde: a. en oppsummering av formelle vedtak som definerer hvilken type virksomhet en har rett til å utøve på næringsområdet. b. hvilke vedtak/begrensninger som samlet sett gjelder og hva som er konsekvensen av vedtakene i videreføringen av områdeplanen c. kommunens vurdering av behovet for å undersøkelse sedimentene på sjøbunnen utenfor kaiene for å fastslå i hvilken grad Fonnesvågen eventuelt er forurenset som en konsekvens av næringsvirksomheten. Vi har inntrykk av at kommunen ønsker en rask ferdigstilling av områdeplanen. Det har vi forståelse for. Tiltross for at det kan ta noe mer tid, vil vi likevel hevde at det er bedre å bruke noe mer tid for å sikre en varig god løsning. Innholdet i dette brevet er drøftet og avstemt med naboer som er direkte påvirket avog bekymret for den uakseptable miljøbelastningen som aktivitetene på skipsverftet i Fonnesvågen i dag representerer. Vennlig hilsen Ronny Larsen/Bjørn Magnar Bråthen

87 Sakshandsamar, innvalstelefon Egil Hauge, Svein Kornerud, Hege Brekke Hellesøe, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2013/ Dykkar referanse 14/318 Austrheim kommune Kommunehuset 5943 Austrheim Samordna uttale: Andre gongs offentleg ettersyn - Austrheim - Nordre Fonnesvågen - Områdereguleringsplan Bakgrunn Viser til brev av Viser òg til samordna uttale datert Saka gjeld andre gongs offentleg ettersyn av områdereguleringsplan for Nordre Fonnesvågen i Austrheim kommune. Då planen var ute til første ettersyn, vart det frå Statens vegvesen og Fylkesmannen peika på at planen på nokre område var utforma i strid med statlege føringar for arealforvaltninga. Summert opp, handla dette om følgjande tilhøve: Statens vegvesen som forvaltar av fylkesvegar og som statleg fagstyresmakt med sektoransvar innan vegtransport, under dette trafikktryggleik, har i brev av funne grunnlag for å fremje motsegn mot planen. Motsegna er knytt til regulerings-planen sine løysingar for fylkesvegen, med tilhøyrande tiltak. Motsegna gjeld både dei tekniske løysingane som planen viser og byggjer dessutan på ei totalvurdering av at planen ikkje kan gjennomførast slik han no ligg føre. Vidare meiner Fylkesmannen, som statleg regional styresmakt på miljøområdet, at det store omfanget av naust og private småbåthamner innan planområdet, samt deler av bustadfelt BF3 bryt med plan- og bygningslova, overordna plan og nasjonal strandsonepolitikk. På bakgrunn av dette vart det den halde eit dialogmøte om planen. I etterkant av møtet sende Fylkesmannen samordna uttale der det vart konkludert med at: Fylkesmannen oppfattar etter dialogmøtet at det var semje om at planen, slik han ligg føre ved ettersyn ikkje vil bli vedteken, men at han no vil bli arbeidd vidare med frå kommunen si side. Det vart ikkje drøfta konkrete løysingar under dialogmøtet, anna enn at det syntes å vere semje om at konflikten når det gjeld bustadområda bør kunne løysast ved ei justering av byggegrensa, eventuelt føremålsgrensa i BF3. Men all den tid det er opplyst at planen uansett vil bli lagt ut til nytt offentleg ettersyn, samt at det var semje om at dialogen må halde fram både med Statens vegvesen og Fylkesmannen, vil Fylkesmannen for eigen del vente på eit revidert planforslag før vi tek endeleg stilling til motsegnsspørsmålet. Vi viser elles til pbl 1.4 om kommunen si samarbeidsplikt. Vi vil vere opne for ein vidare dialog under vegs. Statens vegvesen sine motsegnspunkt vert derimot, som avtalt på møtet, formelt sende over med denne samordna uttalen. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

88 Nytt planforslag Etter førre uttale har Austrheim kommune hatt ein nær dialog med både Statens vegvesen og Fylkesmannen. Det er mellom anna avklart at planen er no utforma i tråd med gjeldande vegnormalar. I brev av opplyser Statens vegvesen dermed at dei no ikkje lenger har innvendingar mot planen. Fylkesmannen si vurdering av planen Framfor andre gongs offentleg ettersyn har kommunen gjort mange positive grep for òg å kome innvendingane frå Fylkesmannen i møte. Bustadområde BF3 er teke ut. Naustområda er delt opp og redusert i storleik, og det er i stor grad sikra allmenn tilgang til strandsona. Fylkesmannen meiner såleis at det no er gjort svært gode grep som balanserer bruks- og verneinteressene i området betre og som vil kunne gje ei framtidsretta og lokalt forankra utvikling av Fonnes som tettstad. Vi har likevel framleis nokre få, attståande merknader knytt til følgjande tilhøve ved planen: Storleik på småbåthamn Ved første gongs offentleg ettersyn uttalte vi mellom anna at i det i vidare arbeidet med planen må kommunen revurdere korleis sjøområda er viste for arealet innanfor moloen/ Måseklubben. Det bør her regulerast til føremål som sikrar vågen ein langsiktig funksjon, til friluftslivsbruk og allmenn ferdsle, samstundes med at vågen vert utvikla som offentleg og privat hamneområde. Kommunen har etter dette teke ut store deler av arealføremålet småbåtanlegg og endra det til arealføremålet småbåthamn. Den inste del av vågen er no sett til arealføremålet friluftsområde i sjø. Fylkesmannen ser positivt på desse endringane. Område sett av til småbåthamn er likevel framleis svært stort og grensar til område med viktige friluftsverdiar på land. Vi meiner at det dermed kan bli utfordrande å styre utbygginga i sjøen på ein måte som ikkje vil bli til skade for landskaps- og opplevingsverdiane i strandsona. Omfanget av nye naust Ved førre ettersyn var Fylkesmannen oppteken av at særleg indre vågen ikkje måtte bli for kompakt nedbygd med naust. Vi uttalte at: Særleg indre delar av vågen bør utviklast på ein måte som sikrar landskapskvalitetane og verdiane i strandsona betre og gjev større nytte til ferdsle, opphald og friluftsliv. Ei kompakt naustrekkje, eventuelt med tursti i bakkant vil langt på veg gjere ei slik løysing umogeleg. For å få dette til må kommunen planleggje grøntareal og fellesareal og -funksjonar med god landskapstilpassing og stor grad av tilgjenge for ålmenta. Berre i sekundær grad bør det leggjast vekt på dei eigedomstilhøva som framgår av jordskifte. Det nye framlegget løyser opplegget for tursti langs vågen på ein langt betre måte og det er gjort konkrete vurderingar som skil dei grøne områda frå utbyggingsområda. Dette er grep som vi meiner er gode, men det er framleis opna for relativt mange nye naust. Føresegnene Fylkesmannen har også nokre få merknader til føresegnene. I pbl finn ein dei ytre rammene for kva ein kan gje reguleringsføresegner om. Utover dette kan ein ikkje gje føresegner til ein reguleringsplan. Ein kan såleis ikkje gje føresegner som regulerer 2

89 privatrettslege forhold, t.d. å pålegge handleplikt i form av å oppretta eller delta i velforeiningar, hamnelag eller liknande. Det kjem m.a. fram av Ot. prp. nr 56 ( ) s. 121 og Ot. prp. nr. 32 ( ) s Føresegn 3.10 og 9.2 må såleis endrast i samsvar med pbl. 12-7, eller takast ut. I punkt 2.8, tredje setning står det at nye tiltak nemnd i PBL 29-4, samt støttemurar, garasje og parkeringsplassar kan plasserast minimum ein meter frå føremåls- og eller nabogrensa. Dette punktet blir vanskeleg å forstå sidan pbl første ledd omfattar alle tiltak. Spørsmålet blir då om det gjeld alle tiltak eller mindre tiltak etter 29-4 tredje ledd bokstav b. Dette bør klargjerast. Dialogmøte 2: Etter å ha fått presentert dei attståande, har kommunen takka ja til eit nytt dialogmøte. Møtet vart halde den ved Statens hus. Til stades Frå Austrheim kommune Per Lerøy, ordførar. Asbjørn N. Toft, avdelingsleiar. Thomas Lindås, byggesakshandsamar/jurist Frå Fylkesmannen Svein Kornerud, fagdirektør (KSA). Hege Brekke Hellesøe, rådgjevar (KSA). Egil Hauge, prosjektleiar samordningsforsøket (Stab). Tema som vart drøfta på møtet - referat Kommunen vart ønska velkommen. Fylkesmannen meiner kommunen har gjennomført ein svært god planprosess og set pris på den dialogen som har vore i denne saka. Kommunen orienterte om det nye planforslaget. Dialogpunkta vert gjennomgått og nedanfor er det gjeve eit kort referat, med oppsummering etter kvart punkt. Småbåthamn Kommunen tok Fylkesmannen sine synspunkt til orientering og uttrykte forståing for at det kan vere trong for skilje mellom bygde og ubygde område av arealet som er sett av som o_sm. Ved å lokalisere/ avgrense område for småbåtham til nordre side av vågen, jf. planskildringa og samstundes avsetje areala på sørsida til føremål som sikrar natur-, ferdsleog friluftsverdiane, vil ein betre ivareta strandsoneverdiane og sikre mot framtidige arealkonfliktar. Om det skulle vere naudsynt å tillate mindre tiltak som bølgjebrytar og ankringsanlegg for småbåtanlegga, kan dette sikrast gjennom å ta det inn i føresegnene. Omfanget av naust Saka vart drøfta. Kommunen viste til at planen har klare føresegner som vil sikre at lokal byggeskikk vert lagt til grunn ved utbygging. Dette gjeld også ved fundamentering av dei nye nausta i sjø, slik at ein unngår utsprenging og skjemmande fylling. Vidare vart det opplyst at fleire av nausta vil liggje på gamle tufter. Rekkefølgjekrava vil sikre at kyststi og piren i indre 3

90 vågen kjem på plass, før utbygging av naust. Fylkesmannen viste til gjeldande statlege planretningsliner og til at det beste grepet vanlegvis vil vere å sikre tilgang til sjø i større fellesanlegg. Etter ei samla vurdering har likevel Fylkesmannen kome til at det i denne konkrete saka no er vist ei løysing som kan aksepterast. Føresegner Kommunen tok til orientering at det må arbeidast litt meir med føresegnene, slik dei ikkje går utover kva det finst heimel til i lova. Kommunen vil sjå på dette og dialogen om føresegnene held fram. Konklusjon Fylkesmannen oppfattar etter dialogmøtet at det var semje om at Austrheim kommune no vil gjere ei ny vurdering av planen, basert på Fylkesmannen sine dialogpunkt og dei drøftingane som er haldne. Vi er innstilt på å gje ei rask attendemelding når dei siste justeringane er gjort i planen. Dersom kommunen elles ønskjer konkrete innspel til føresegner e.a., står vi til rådvelde. Motsegna som var fremja av Statens vegvesen ved første ettersyn er komen i møte og dermed trekt attende. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Egil Hauge prosjektleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Statens Vegvesen - Region Vest Askedalen Leikanger 4

91 Fra: Sendt: 6. august :49 Til: Post Austrheim Kopi: Emne: Uttale - Kart og Føresegner Nordre Fonnesvågen Eg visar til epostane dykk sendte til Fylkesmannen v/egil Hauge med forslag til revidert kart og føresegner for Områdeplan for Nordre Fonnesvåg. Sidan Egil Hauge er på ferie er det eg som svarar deg. Me har ingen merknader til det nye forslaga til kartet og føresegnene. Dersom planen vert retta opp i samsvar med dette, så vil det ikkje lenger vere hefta motsegn til planen. Me vil gjerne ha oversendt endeleg plan. Med helsing Hege Brekke Hellesøe Rådgjevar Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Tlf: Abonner på nyhende frå Fylkesmannen. Tenk miljø - ikkje skriv ut denne e-posten med mindre det er naudsynt

92 FORSLAGSSTILLARS PLANSKILDRING FOR OMRÅDEPLAN NORDRE FONNESVÅGEN Datert: AUSTRHEIM KOMMUNE Områderegulering Nordre Fonnesvågen gnr.131 bnr. 10 mfl. Side 1 av 36

93 2. NØKKELOPPLYSNINGAR Stad Gardsnamn Gardsnr./bruksnr. Gjeldande planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagsstillar Grunneigare (sentrale) Plankonsulent Nordre Fonnesvågen, Austrheim kommune Nordre Fonnesvågen, Austrheim kommune Del av gnr. 131 bnr. 10 m.fl Kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes Austrheim kommune 327 eigedomar, 169 eigarar Sweco Ny plans hovudformål Byggeområde for bustad, naust, grønstruktur og nødvendig annen infrastruktur. Planområdets areal i daa Grad av utnytting Ant. nye bueiningar/ nytt næringsareal (BRA) 105 Aktuelle problemstillingar (støy, byggehøgder, o. l.) Finnast det varsel om motsegn (j/n) Nei Konsekvensutgreiningsplikt (j/n) Ja Kunngjering oppstart, dato Fullstendig planforslag motteken, dato Informasjonsmøte avhalden (j/n) BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Austrheim kommune vedtok i møte 10/4-13 (sak 086/13) oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for Nordre Fonnesvågen i samsvar med plan og bygningslova 12-1, 12-2, Det vart samstundes vedteke å leggja ut framlegg til planprogram på offentleg høring i samsvar med plan og bygningslova 12-9 og 4 1. Planprogrammet vart godkjent i formannskapet den (sak 119/13). Gjennom planarbeidet ønska Austrheim kommune å få på plass ei god og framtidsretta områderegulering for Nordre Fonnesvågen. Sweco blei innleidd som konsulent hausten 2013 for å få plass ei god og framtidsretta områderegulering for Nordre Fonnesvågen. Områdeplanen skal være ei vidareføring av intensjonane i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes som vart vedteken den Føremålet med planarbeidet er å regulera arealbruken og utnytta kvalitetane i Nordre Fonnesvågen på eit meir detaljert nivå enn det kommuneplanen kan gjere. Planen skal utgreie ulike alternativ for utviklinga i området. Planen skal gje grunnlag for politisk styring av utvikling og utnytting av ressursane i området. I områdeplanen for Nordre Fonnesvågen ynskjer ein å finna og legge til rette for areal ein kan byggja på å ikkje bygge på. Dette gjeld blant anna bustadhus og naust som så langt som mogeleg er tilpassa stadens kvalitetar. Langs sjøfronten ynskjer ein å rydde opp samstundes ser på moglegheitene for tilrettelegging for naust, gangsti og flytebrygger. Når det gjeld infrastruktur som vann og avlaup og veg vil ein i Side 2 av 36

94 områdeplanen søke å legge til rette for løysingar som er tilstrekkeleg for å kunne handtera den utbygginga som det blir lagt opp til i planforslaget. 4. PLANPROSESSEN - Sweco blei innleidd som konsulent hausten Varsel om oppstart av planarbeid og planprogram blei kunngjort Dette låg på høyring i 6 veker. - Endelig vedtak av planprogram blei gjort Det kom inn 8 innspel frå offentlege instansar. - Det kom inn 5 innspel frå private personar blei det helde ein plandugnad. Her fekk deltakarane moglegheit til å komme med innspel, og etter møtet kom det inn ytterligare 18 merknadar. - Etter plandugnaden blei det utarbeidd analyse, skisseframlegg for 2 alternativ for vidare utvikling i nordre Fonnesvågen, samt ei SWOT analyse som viser til styrkar, moglegheiter, svakheiter og trugslar. Dette materiale blei presentert for politikarane i Formannskapsmøte Det blei i tillegg avhalde informasjonsmøte på Nordre Fonnesvågen sitt bygdemøte , der det blei vist fram forslag til skisse som tok utgangspunkt i materialet presentert for politikarane og tilbakemeldingane frå dei. Skissa dannar eit bilde av korleis ein kan sjå for seg utviklinga av Nordre Fonnesvågen. - Etter dette møte kom det inn ytterligare 3 innspel frå private. - Områdereguleringa kommer inn under forskrift om konsekvensutgreiningar FOR kap II 2. d områderegulering som inneber utlegging av nye område til utbyggingsføremål. Konsekvensutgreiinga skal fylgje mal for kommuneplaner (del) utarbeidd av klima og miljødepartementet, kommunal og moderniseringsdepartementet. Konsekvensutgreiinga skal vere grunnlag for å vurdere framlegg om endra arealbruk, og vil i tillegg seie noko om korleis utfordringar og viktige problemstillingar kan løysast gjennom førebyggande og/ eller med avbøtande tiltak. VEDTAK AV FORSLAG AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN OG OFFENTLEG ETTERSYN Forlag til områdeplan vart handsama i Austrheim kommune og sendt på offentleg ettersyn. Under høyringsperioden kom det inn merknadar frå 6 offentlege instansar og 4 grunneigarar, her under Fonnes bygdelag. Fylkesmannen i Hordaland uttrykte seg kritisk til naustformåla og den bandlegginga av strandsona dette ville medføre. På bakgrunn av det varsla dei motsegn mot planen dersom forholda ikkje vart forbetra. I etterkant har det vore fleire møter mellom Austrheim kommune og fylkesmannen. Dagens planforslag er endra etter offentleg ettersyn og skal vere i tråd med krava frå fylkesmannen. Statens vegvesen varsla motsegn mot planen på grunn av manglande tekniske løysingar for fv 565. Dagens planforslag er retta opp etter krava frå Statens Vegvesen og vegløysingane er no i tråd med handbok N100. Dei andre merknadene frå Kystverket, Bergen Sjøfartsmuseum, Hordaland fylkeskommune og råka grunneigarar er så langt som rå innarbeidd i planforslaget. Nærare utgreiing om Side 3 av 36

95 innhald i merknadane og svara på desse kan sjåast i Austrheim kommune si administrative innstilling til saka. 5. GJELDANDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINER Fylkes(del)plan - Fylkesplan for Hordaland, Klimaplan for Hordaland, (inkluderer fylkesdelplan for energi og vindkraft). - Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service - Fylkesdelplan for fiskerihamner - Fylkesdelplan for idrett, fysisk, aktivitet og friluftsliv, Fylkesdelplan deltaking for alle universell utforming, Fylkesdelplan for kulturminne, Fylkesdelplan for Kystsona i Hordaland, Råd om landskap i kommunal planlegging i Hordaland Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland Område for friluftsliv, kartlegging og verdisetting av regionalt viktige område i Hordaland Arealstrategi for Landbruket Strategisk næringsplan for Bergensregionen - Behov for næringsareal i Bergensregionen, Business Region Bergen,2012 Kommuneplan/ kommunedelplan - Kommunedelplan planid for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes Eventuelle temaplaner Rikspolitiske retningslinjer - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, vedteke 24.juni Rundskriv T- 2/08 Rikspolitiske retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planlegginga - Retningslinje T-1442 Støy i planlegging - Rundskriv T-5/97 om arealplanlegging og utbygging i fareområder - Rundt T-4/96 loverom retningslinjer om planlegging og ressursutnytting i kystsonen - Rundskriv T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer og samordna areal og transportplanlegging - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt ved kgl.res. av25 mars 2011, jfr.pbl 6-2) Side 4 av 36

96 6. SKILDRING AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Nordre Fonnesvågen ligg i Austrheim kommune som ligg i Nordhordaland, nordvest i havgapet sørom munningen til Fensfjorden. Planområde ligg vest for fylkesveg 565 Austrheimsvegen. Planområde ligg innanfor Kaland skulekrins. Avgrensing Planområdet omfatta deler av 565 Austrheimsvegen og tek med seg avkøyringa med Fonnesvegen i aust og avkjøringa og til Tresvikvegen i nord. I vest omfatta planområdet friluftsområdet i Årvikane. I aust omfattar planområdet Grønevikane, Rasmustangen og Måseklubben. Tilstøytane areals bruk/status Tilstøytane areal er i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes er det meste av arealet avsett til LNF. Arealet nord for Fonnesvegen er avsett til framtidig byggjeområde for bustad. Eksisterande busetnad Dei eksisterande bygningane i Nordre Fonnesvågen er prega av historisk arkitektur og struktur som er med på å prege område si identitet. Innanfor planområde er det for det meste einebustadar i tillegg til noen gardsbruk. Ved brygga aust i Nordre Fonnesvågen ligg det i dag bustadar der det tidligare har vore butikklokale i fyste etasje. På hamna ligg det eit lagerlokale. Topografi/landskapstrekk Nordre Fonnesvågen har eit heilskapleg uttrykk som både viser moderne næringsliv og historisk aktivitet. Landskapet er tydeleg med få forstyrrande inngrep. Sjøen er eit svært viktig element og bind saman dei to sidene i Nordre Fonnesvågen. Nordre Fonnesvågen er prega av spreidd busetnad og gardar med ei sterk kontakt med vågen og sjøen. Terrenget er småkupert med areal dominert av landbruk og beiteområde. Landskapet har eit horisontalt preg. Hovudterrengforma er ei skålform som vender seg mot vågen. Planområdet har gode visuelle kvaliteter som er typisk for regionen. Soltilhøve Området ligg vendt mot nordvest og har gode soltilhøve gjennom store deler av året. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Det er rikt fugleliv i området, samt eit område med konsentrasjon av biologisk materiale. I område mellom Fv 565 og område innerst i vågen er det registerert arter som er livskraftige og arter som er nær trua. I tillegg er det registrert eit område med ved Grønevikane og Måseklubben med naturtypar som er lokalt viktige. Grøne interesser Det er gjennomført barnetråkkregistreringer innanfor planområdet. Desse registreringane viser kor barn treffast, ferdas, leiker og badar. I barnetråkkregistreringane er det mellom anna vist badeområde i Årvikane, Måseklubben og Grønevikane. Innanfor planområdet ligg det fleire vegar og stiar. Av turvegar er «søndagsskulevegen» og stiane ut til Årvikane, Grønnevikane, Måseklubben og vegen ut til Ervika forbi Purkebolsvatnet registrert som viktige ferdselsliner. Side 5 av 36

97 Det er vist leikeområde innanfor den opne plassen innanfor moloen. Det er registrert to område som nyttast til å ake, eit område i nordvest og eit i nordaust i Nordre Fonnesvågen. Skulen ligg på Kaland, og her ligg også næraste ballplass og idrettsanlegg. Tresvikvegen, Fonnesvegen og Fv 565 Austrheimsvegen blir nytta som skuleveg. Kulturminneverdiar Kulturminna i Nordre Fonnesvågen er eit godt typisk døme på korleis ein våg i Nordhordaland har vore nytta gjennom nesten år. Fornminna avspeglar bruk i steinalder og jernalder. Gardsbruka med sjøbruksmiljø representer fiskarbonden. Handelsstaden, dampskipskaia og ansjonsfabrikken syner sjølve sentrum i bygda frå midten av 1800-talet og framover til riksvegen overtok som hovudveg. I følgje Sefrak- registeret er framleis mange eldre bygg bevart, noko som gjev området eit stort innslag av autensitet. Handelsstaden inneheld lagerbygning, bakeri, gjesteverkstad, butikk og sardinfabrikk. I Sefrak-registeret er desse reist mellom Sjøbruksmiljøet inneheld eldre og yngre naust/ sjøhus. Steingardane i området ser ut til å følgje eksisterande eigedomsgrensar. Det er ein jordkjellar i planområdet. Fornminna som ligg innerst i vågen speglar dei førhistoriske tidsperiodane. Veg- og trafikktilhøve Figur: Oversiktsbilde over Nordre Fonnesvågen Innanfor planområdet ligg dei kommunale hovudvegane Fonnesvegen, Tresvikvegen og Ervikvegen. Dei koplar seg på Fv 565 i to T-kryss i planet. Erviksvegen greinar seg av Tresvikvegen nokre ti-meter etter krysset med Fylkesvegen og gå mot vest. Dei to andre vegane går nordover på kvar si side av Fonnesvågen. Side 6 av 36

98 Kryssområda står fram som oversiktlege, men til dels høg fart og til tider stor trafikk på fylkesvegen gjer at det kan vere skummelt å køyre ut på denne. Det er i dag ikkje lagt opp til planfri kryssing av riksvegen for gang- og sykkeltrafikk. Fonnesvegen og Tresvikvegen er samlevegar inn i området og greinar av mindre åtkomstvegar til eit eller fleire hus. Tresviksvegen endar i moloen på vestsida av vågen, mens Fonnesvegen delar seg til Hamaltangen og Måseklubben. Vegane er skilta 50 km/t. Begge vegane går gjennom landbruk- og kulturlandskap og ber preg av å ha tilpassa seg omgjevnadane etter kvart som dei har blitt til. Standarden varierer frå dei heilt smale passasjane der berre ein bil kan passere, til strekningar som er utvida og som i dag gjer rom for å køyre over fartsgrensa. Begge vegane er skulevegar for dei borna som tek buss frå hovudvegen. Fonnesvegen ligg godt i terrenget og har ein slak stigning. Dei fleste kryssa er oversiktlege eller omgjevnadane tilseier at ein må halde låg fart. Trafikksikkerheit for gåande og syklande er ikkje like godt teke vare på. Her vil ein fort kunne føle seg utrygg når ein går eller syklar langs vegen. Fonnesvegen kan ikkje takle spesielt store trafikkstraumar utan at det vert ventetid og farlege situasjonar. Tresvikvegen er meir kupert enn Fonnesvegen, men er på same måte blitt til ved at trafikken gradvis har auka i type og omfang etter som tida gjekk. Vegen står fram som smalare enn Fonnesvegen, den ligg tyngre i terrenget og det er berre gjort mindre avbøtande tiltak på vegen i samband med bygging av molo og industriområde ved enden av vegen. Vegen vil i liten grad kunne ta opp ein auke i trafikkmengda. Tilhøve for dei syklande og gåande er dårlegare enn på Fonnesvegen, og det er nokre uoversiktlege tilkomstar langs vegen. Støy Støyen som er i planområde kjem for det meste frå intern trafikk frå Tresvik og Fonnesvegen. Her ligg bustadane tett inntil vegen. Det er likevel så lav ÅDT (årsdøgn trafikk) at støyverdiane ikkje overstig 55 db. Det er meir trafikk på Fv 565 Austrheimsvegen, men det er få bustadar innanfor planområdet som grensar direkte til vegen. Vass og avlaup Vass og kloakkleidningane ved Fonnesvegen og vassleidninga ved Tresvikvegen er offentlege, medan bustadane ved Tresvikvegen er tilkopla private kloakkleidning eller har septiktank. Privat og offentleg servicetilbod Område ligg innanfor Kaland skulekrins. Risiko og sårbarheit Det er utarbeida ei eiga ROS- analyse som kjem i eigen rapport, sjå ROS- analyse datert Side 7 av 36

99 7. UTGREIING I SAMSVAR MED FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGAR Områdeplanen kjem innunder forskrift om konsekvensutgreiing FOR Planar og tiltak som alltid skal handsamast etter forskrifta, punkt d) områdeplanar der det vert angitt område til nye utbyggingsføremål. Det er difor i samband med planarbeid utarbeida ei enkel overordna konsekvensutgreiing som fylgjer Miljøverndepartementet sin rettleiar for konsekvensutgreiing for kommuneplanen si arealdel. Ein har valt kort å konsekvensutgreie dei tema som er ikkje i samsvar med overordna kommuneplan kommunedelplan Leirvåg, Litlås, Kaland, Fonnes. Ein har difor valt å og avgrense og konsekvensutgreie utbyggingsføremåla, utvida næringsområde Næ3, bustadar BF1 BF17, småbåtanlegg i sjø og vassdrag f_s1 f_s5, Nye naust, Bustad/ forretning B/F1 B/F3 og bustad/forretning/kontor B/F/K. Områda har vore verdi vurdert i samband med skisse og kartleggingsarbeidet som vart gjort i starten av planarbeidet. Verdivurdering er satt i samsvar til skisseframlegga og analysane datert Omfanget er vore vurdert ut i frå eit 0- alternativ, som tilsvara ei sannsynleg utveksling av området utan utbygginga. Side 8 av 36

100 FORMÅL NÆRING KONSEKVENSUTGREIING Dagens formål: Næring og LNF Foreslått formål: Næring Arealstørrelse: Eksisterande område er i dag 16 daa og er kommunedelplan Leirvåg, Litlås, Kaland, Fonnes. Skildring Det føreslåtte utvida næringsområde (hamneområde) Næ3 ligg som LNF område i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes og ligg nordaust av Nordre Fonnesvågen og grensar til sjø i vest, LNF område i aust og parkområde i sør. LNF område fungerar i dag som ein buffer mellom BF14 og Næ3. Område vert i dag nytta til beite for sau. Elles er område prega av ulik vegetasjon og skogsområde/ grøntdrag. Tema Konsekvens Forklaring, (kunnskapsgrunnlag), usikkerheter Miljø Forureining (klimagass og anna utslipp til luft, jord og vann) (Verdi og omfang) Det er ikkje vist forureina grunn ( miljostatus.no) I områdeplan vidareførar ein dagens næringsforemål med utviding av området mot sør. Krav til eventuelle utslipp vert regulert etter gjeldande forureining forskrifter. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for forureining. Klima og energi Det utvida planområdet vil ikkje genera ein stor auke i biltrafikk. Det vil kunne generere meir skipstrafikk. Det vil verte naudsynt å forholda seg til gjeldande lovar, forskrifter og retningsliner som regulerer utslepp frå skipstrafikken. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for klima og energi. Side 9 av 36

101 Støy Det føreligg ikkje støyanalyse for område. Det er lite biltrafikk i området. Det meste av trafikken skjer ved båt. Dersom det vert etablert anna type næring som vil generera anna type støy vil dette måtte utgreiast på eit seinare tidspunkt. Det vil verte naudsynt å forholda seg til gjeldande støykrav. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for støy. Sikring av jordressursar (jordressursar) Dagens næringsområde er fylt ut og bebygd. Det er ikkje dyrka mark i foreslått utvida område, men noko av dette området er nytta som beiteområdet Det er eit lite område som vil verte omdisponert Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for sikring av jordressursar. Kjelde: Naturmangfold, miljø og biologisk mangfold Det er ikkje registrert viktige viktige naturtypar eller raudlistearter for utvida næringsområde. Det vil difor få liten negativ konsekvens for natur miljø og biologisk mangfold Kjelde: Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv Området er allereie bebygd og nytta som næring. Det er registrert eit SEFRAK-registrert bygg bygd mellom på eksisterande næringsområde NÆ3. Det er ikkje registrert SEFRAK registrerte bygg eller automatisk freda kulturminne på foreslått utvida næringsområde N3. Konsekvensen i høve til kulturminner og kulturmiljø er difor satt til gul middels negativ konsekvens. Kjelde: Det er ikkje registrert viktige ferdselsliner, viktig grønnstruktur eller område for friluftsliv på eksisterande eller utvida næringsområde. Det vil difor få liten negativ konsekvens for nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv. Kjelde: Analyse Nordre Fonnesvågen Sweco. Kjelde: Samfunn: Transportbehov Fonnesvegen ned til Næ3 er smal og husa ligg tett opp til vegen. Næ3 er eit hamneområde og det aller meste av trafikken vil vera sjøbasert. Nytt og utvida næringsområde vil ikkje generere noko særleg meir trafikk langs Fonnesvegen. Det vil difor få liten negativ konsekvens for transportbehov. Teknisk infrastruktur Det ligg offentlege vass og kloakkleidningar rett sør for område. Eksisterande område for næring har tilstrekkeleg teknisk infrastruktur for vann- og avløpsanlegg. Dersom ein legg til rette for ein stor utbygging og/ eller anna type næring vil det verte naudsynt å utarbeide ein egen VA rammeplan for området. Det vil difor få liten negativ konsekvens for teknisk infrastruktur. Kjelde: Austrheim kommune Befolkningsutvikling og tenestebehov Det er god kapasitet på Kaland Skule. Kaland Barnehage må byggast ut dersom det skal verte betre barnehage kapasitet. Det vil difor få liten negativ konsekvens for befolkningsutvikling og tenestebehov. Side 10 av 36

102 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Det er i planarbeidet utarbeida eigen ROS analyse. Tilhøve til strategi for framtidig arealbruk Området ligg i kort avstand til Mongstad som er Nord Hordalands største arbeidsplass samstundes som ein ynskjer å legge til rette for fleire bustadar og få nytt liv i Nordre Fonnesvågen. Dette er føringar som allereie ligg i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes. Det vil difor få liten negativ konsekvens for tilhøve til strategi for framtidigarealbruk. Samla vurdering Området ligger mellom omkringliggjande næring og bustadområde. Gjennom områdeplanen ynskjer ein å legge til rette for meir næring samstundes som ein ikkje legger ytterlegare begrensningar for næringsaktørar. Sidan det meste av trafikken til og frå området vil skje via båt, er det difor konkludert med at det er tilstrekkeleg infrastruktur. Konklusjon: Utviding av føremålet næring i Næ3 vil få liten negativ konsekvens for dette området. Konsekvensar for kulturminne og sikring av jordressursar vil verte middels eller usikker konsekvens. Konsekvensar totalt middels lite konsekvensar. Side 11 av 36

103 FØREMÅL BUSTADOMRÅDE BF1 BF16 FOR (NYE BUSTADAR), B/F, B/F/K Dagens føremål: LNF Foreslått føremål: Bustadar - frittliggande - småhus, kombinerte føremål bustad/forretning og bustad/forretning/ kontor. Arealstørrelse: 180,2 daa Skildring Det er i kommuneplan for Leirvåg, Litlås, Kaland, Fonnes ikkje definert arealbruken anna enn at ein har lagt inn eksisterande næringsområde og avsett resten av område til LNF område. Det er satt krav om at det skal føreligge ein områderegulering der ein skal definere arealbruken ytterligare før det kan settast i gang større tiltak innanfor planområdet. Sidan det innanfor BF1 -BF16, B/ F og B/F/K inneheld både eksisterande og nye bygningar og bustadar har ein valt å sjå dette området under eit. Avgrensinga av byggeområda i områdereguleringsplanen er ein forlenging av den eksisterande busetnaden. Side 12 av 36

104 Tema Konsekvens Forklaring, (kunnskapsgrunnlag), usikkerheter Miljø Forureining (klimagass og anna utslipp til luft, jord og vann) (Verdi og omfang) Det er ikkje vist forureina grunn innanfor planområdet ( miljostatus.no). I områdeplan har ein tatt utgangspunkt i eksisterande busetnad og eksisterande bygg når ein har definert grensene for nye bustadar og område for kombinerte føremål. I dei kombinerte føremål lagt opp til næring som ikkje forureinar. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for forureining. Klima og energi Støy Det vil verte naudsynt å forholda seg gjeldande lovar, forskrifter og retningsliner i høve til klima og energi. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for klima og energi. Det førelegg ikkje støyanalyse for område. Det er lite eksisterande biltrafikk i området. Biltrafikken som genereras av ny utbygging vil verte spreidd på Fonnesvegen og Tresvikvegen. Ein vil derfor ikkje koma opp i raud eller gul støysone. Det vil verte naudsynt å forholda seg til gjeldande støykrav. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for støy. Sikring av jordressursar (jordressursar) Arealbruken innanfor planområdet grovt inndelt i skogsareal ytterst og jordbruksareal innerst. Noko av registrert skogsarealet vert i dag nytta til beiteområde for sau. BF 11 vil gje størst negativ konsekvens for jordbruksarealet. Området vert i dag slått. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for sikring av jordressursar. kjelde Natur og biologisk mangfald Innanfor planområdet er det registrert viktige naturtyper viktig og livskraftige arter. Dette området ligg i dag som spreidde bustadar. Og det vert ikkje lagt opp til etablering av nye bygg innanfor dette området. Det vil difor få liten negativ konsekvens for naturmangfaldet, miljø og biologisk mangfald. Side 13 av 36

105 Kulturminner og kulturmiljø Det er innanfor område for bustadar frittliggande - småhus registrert SEFRAK registrerte bygg og ruiner. Bygga er både frå og bygd før Det er i tillegg registrert eit område med konsentrasjon av høg kulturhistoriske verdiar. Dei SEFRAK- registrerte bygga som ligg innanfor BF14 og BF15 ligg innanfor område der det allereie er utbygd med eksisterande hus og det vil difor ikkje bli råka av ny utbygging. Konsekvensen i høve til kulturminner og kulturmiljø er difor satt til gul middels negativ konsekvens. Kjelde: Nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv Det er i barnetråkkregistreringene for Nordre Fonnesvågen registrert ski og akebakker i BF1 og BF15. I tillegg er det nord for BF1 vist ei ferdselsline retning Årvikane. Denne er ikkje vist i plankartet, sidan ein har lagt til rette for turvegane o_t1 og o_t2 til Årvika. Søndagsskulevegen som er vist i barnetråkk er vist som ein del av f_kv10 som ligger mellom BF11 og BF12. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv. Kjelde: Analyse Nordre Fonnesvågen Sweco, Samfunn: Transportbehov Både Fonnes og Tresvikvegen er smale. Ein utbygging vil genera meir trafikk. Der i plankartet lagt inn gang- / sykkelveg, fortau, gang-/sykkelbru over Fv 545 Austrheimsvegen, fartsdumpar og møteplassar for bilar både i Fonnesvegen og i Tresvikvegen. Dette vil vere med å auke tryggleiken til dei mjuke trafikantane samstundes som det ein redusera inngrepet for utviding av veg. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for transportbehov. Teknisk infrastrukturktur Vass og kloakkleidningane ved Fonnesvegen og vassleidningen ved Tresvikvegen er offentlege. Bustadane ved Tresvikvegen tilkopla private kloakkleidningar eller septiktank. Før det kan settast i gang tiltak i BF1 m BF11 og BF15 må det utarbeidast ein VA- rammeplan. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for teknisk infrastruktur. Kjelde: Austrheim kommune Befolkningsutvikling og tenestebehov Det er god kapasitet på Kaland Skule. Kaland Barnehage må byggast ut dersom ein skal få tilstrekkeleg kapasitet for barnehageplassar. Konsekvensen for utbygging vil få liten negativ konsekvens. Side 14 av 36

106 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Det er i planarbeidet utarbeida eigen ROS analyse. Tilhøve til strategi for framtidig arealbruk Området ligg i kort avstand til Mongstad som er Nord Hordalands største arbeidsplass samstundes som ein ynskjer å legge til rette for fleire bustadar og få nytt liv i Nordre Fonnesvågen. Dette er føringar som allereie ligg i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes. Konsekvensen for utbygging vil få liten negativ konsekvens for tilhøve til strategi for framtidig arealbruk. Samla vurdering Nordre Fonnesvågen er eit område som allereie er bygd ut. Området har i dag teknisk infrastruktur med frittliggjande bustadar og kombinerte bustadar med forretning og kontor. Gjennom områdeplanen ynskjer ein å legge til rette for fleire bueiningar både som fortetting og ved å etablere nye bustadfelt. Samstundes ynskjer ein å legge til rette for arbeidsplassar i form av forretning og kontor. Sidan trafikken vil fordele seg på Fonnes og Tresvikvegen vil ein ikkje kome opp i så høg trafikkmengde at det vil genera støy som ligg over 55 db. For å betre trafikktryggleiken har ein lagt til rette for gang/ - sykkelveg, fortau, gangbru over fylkesveg FV545 Austrheimsvegen, fartsdumpar og møteplassar for bilar. Det er lagt til rette for gode uteområde og turvegar i områda. Konklusjon: Utbygging av bustadar BF1 BF16, Bustad/forretning og bustad/forretning/ kontor vil få liten negativ konsekvens. Konsekvensar for kulturminne og sikring av jordressursar, nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv, transportbehov og teknisk infrastruktur vil verte middels eller usikker konsekvens. Konsekvensar totalt liten negativ konsekvens. Side 15 av 36

107 FORMÅL SMÅBÅTANLEGG I SJØ OG VASSDRAG OG NAUST Dagens formål: LNF og vassareal for ålment friluftsliv Foreslått formål: Småbåtanlegg i sjø og vassdrag og naust Areal storleik småbåtanlegg i sjø vassdrag: 36,6 daa Areal storleik naust: 15,1 daa Skildring Dei foreslåtte småbåtanlegga og naustområda blir i denne forenkla konsekvensutgreiinga sett i samanheng. Småbåtanlegg i sjø kan nyttast til bryggjer, båtopptrekk, opplagsplass for båt, inkludert manøvreringsareal for båt. Flytebryggene og kaier skal vere open for Ålmenta frå land og sjø. Nye naust er stort plassert i samanheng med eksisterande naust. Desse føremåla er stort sett i trå med dagens bruk. Side 16 av 36

108 Tema Konsekvens Forklaring, (kunnskapsgrunnlag), usikkerheter Miljø Forureining (klimagass og anna utslipp til luft, jord og vann) (Verdi og omfang) Det er ikkje vist forureina grunn ( miljostatus.no) I områdeplan vidareførar ein dagens bruk. Det kan verte noe meir forureining på grun av auka småbåt trafikk. Krav til eventuelle utslipp og forureining vert regulert etter gjeldande forureining forskrifter. Utbygginga vil få liten negativ konsekvens for forureining. Klima og energi Aukinga av småbåtanlegg i sjø vil kunne generer noko meir forureining og det vil verte nytta meir drivstoff på grunn av auka småbåttrafikk. Utbygginga vil få liten negativ konsekvens for forureining Støy Det føreligg ikkje støyanalyse for område. Fleire småbåtar vil kunne føre til meir støy i hamneområdet. Det vil verte naudsynt å forholda seg til gjeldande støykrav. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for støy. Sikring av jordressursar (jordressursar) I områda der det er lagt til rette for naust er stort utbygd. Jordressursar vil ikkje verte omdisponert. Utbygginga vil difor få liten negativ konsekvens for jordressursar.kjelde Naturmangfald, miljø og biologisk mangfald Det er ikkje registrert viktige naturtyper eller raudlistearter for småbåtanlegg i sjø og vassdrag eller for naustområda. Det vil difor få liten negativ konsekvens for natur, miljø og biologisk mangfald. Kjelde: Side 17 av 36

109 Kulturminner og kulturmiljø Området for naust er allereie bygd ut. Det er både registrert SEFRAK-registrert bygg bygd før 1850 og mellom i tillegg ein gammal dampskipkai. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne innanfor naustområde. Område der desse er registrert er i plankartet og i føresegnene avmerka med omsynssone H570 bevaring av kulturmiljø. Her skal det ved tilrettelegging for ferdsel og opphald sikrast viktige bevaringsomsyn. Søknad om tiltak skal leggast fram for mynde for kulturminne. Konsekvensen i høve til kulturminner og kulturmiljø er difor satt til gul middels negativ konsekvens. Kjelde: Nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv Det er ikkje registrert viktige ferdselsliner, viktig grønnstruktur eller område for friluftsliv i område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag og naust. Ein har så langt som mogeleg tatt omsyn til strandsona og retten for tilgjenge for ålmenta i strandsona. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv. Kjelde Analyse Nordre Fonnesvågen Sweco. Og Samfunn: Transportbehov Både Fonnes og Tresvikvegen er smale. Ein utbygging vil genera meir trafikk. Der i plankartet lagt inn gang - /og sykkelveg, fortau, gang/-sykkelbru over Fv 545 Austrheimsvegen, fartsdumpar og møteplassar for bilar både i Fonnesvegen og i Tresvikvegen. Dette vil vere med å auke tryggleiken til dei mjuke trafikantane samstundes som det ein redusera inngrepet for utviding av veg. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for transportbehov. Teknisk infrastruktur Vann og kloakkleidningane ved Fonnesvegen og vassleidningen ved Tresvikvegen er offentleg. Bustadane ved Tresvikvegen tilkopla private kloakkleidningar eller septiktank. Konsekvensen for utbygging vil få middels negativ konsekvens for teknisk infrastruktur. Kjelde. Austrheim kommune Befolkningsutvikling og tenestebehov Ikkje relevant Side 18 av 36

110 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Det er i planarbeidet utarbeida eigen ROS analyse. Tilhøve til strategi for framtidig arealbruk Området ligg i kort avstand til Mongstad som er Nord Hordalands største arbeidsplass samstundes som ein ynskjer å legge til rette for fleire bustadar og naust og få nytt liv i Nordre Fonnesvågen. Dette er føringar som allereie ligg i kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes. Samla vurdering Området småbåtanlegg og naust er lokalisert innerst i Fonnesvågen. Gjennom områdeplanen ynskjer ein å legge til rette for meir auka busetting samstundes at ein ynskjer å legge til rette for fleire naust og småbåtanlegg i sjø. Mange av dei same utfordringane gjeld for naust og småbåtanlegg i sjø og vassdrag som for bustad og kombinerte føremål. Konklusjon: Utviding av småbåtanlegg i sjø og vassdrag og naust vil få liten negativ konsekvens Konsekvensar for kulturminne, nærmiljø, grønstruktur og friluftsliv, transportbehov og teknisk infrastruktur vil verte middels eller usikker konsekvens Konsekvensar totalt liten negativ konsekvens. Side 19 av 36

111 8. SKILDRING AV PLANFORSLAGET INNLEIING Planen skal vere eit verktøy for politisk styring av utvikling og utnytting av ressursane i Nordre Fonnesvågen. Ein vil gjennom områdereguleringsplanen legg til rette for nye bustadar, naust, småbåthamn moglegheit for arbeidsplassar og andre lokaltilbod som til dømes kafédrift på Fonnes huset. Dei viktigaste punkta frå plandugnaden er å leggja til rette strandpromenade, tilkomst til friluftsområder og kunne nytte gjenbruk av gamle bygg. Ved å legga til rette for dette vil Nordre Fonnesvågen kunne styrke sin stadsindentitet. Forslaget til områdereguleringsplan langt på veg omsyn til dei mange innspela som har kome inn frå grunneigarar og andre interessentar i samband med planarbeidet og plandugnaden. GENERELT OM PLANGREPET SOM ER VALT I første del av planprosessen har ein utført ein kartlegging av viktige tema som landskap, kulturminner, biologisk mangfald, strandsone, forbindelsar og strandsone. Det har vore utarbeidd ein SWOT analyse som tek føre seg styrkar, svakheiter, moglegheiter og truslar. På bakgrunn av dette kartleggingsarbeidet har ein utarbeid to alternativ som ser på to ulike utviklingscenario for Nordre Fonnesvågen. Alternativ ein fokusera på livskraft i Nordre Fonnesvågen, der ein ynskjer å leggja til rette for arbeidsplassar, bustadar og ulike lokal tilbod som kan bidra til lokal vekst og livskraft i Nordre Fonnesvågen. Alternativ to tar meir føre seg destinasjon Nordre Fonnesvågen, med fokus på ulike natur og kultur aktivitetar. Når ein har utarbeidd planforslaget har ein nytta seg av det beste frå alternativ ein og to. Naust og småbåthamn For å bevara Nordre Fonnesvågen sin særeigenheit og stadsidentitet som ein våg med nær tilknyting til sjøen har ein i strandsona lagt til rette for naust, brygger og båtopptrekk. Sjølve vågen er delt mellom hamneområdet i nord og småbåtområde lenger inne. Den inste delen av vågen er satt av til offentleg friluftsområde i sjø og her har ein og lagt til rette for ein felles kai/pir. Piren heng saman med turvegen og gjer det mogleg å kome meir i kontakt med sjøen og tilkomst til djupare vatn. Det er lagt til rette for fem mindre småbåthamner som i all hovudsak stadfester eksisterande bruk av desse sjøområda. Nye naust er lagt inn i eksisterande naustområder og er eksakt plassert i plankartet. Den gjevne plasseringa er tilpassa terreng og djupne i sjø. Dette inneber at nokon naust er trekte lengre inn på land med passasje i forkant, medan andre må pelast eller ligge på fylling ut i sjø. Samla sett gir dette eit varierande og harmonisk uttrykk. Bustadar Ein har lagt til rette for ei fortetting med nye bustadar i nærleiken av eksisterande bustadar. det er med anna lagt til rette for nye bustader i BF1, BF2, BF3, BF4, BF 10, BF 11, BF12, BF Side 20 av 36

112 13, BF 14 og BF 15. I nokre delar av kaiområda er det lagt inn kombinerte bustad, forretning og kontor føremål. Turveg Etter eit sterkt ynskje frå innbyggarane og deltakerane på plandugnaden er det lagt inn ein turveg/ - strandpromenade. Turvegen bind saman aust- og vestsida av Nordre Fonnesvågen. Turvegen er lagt på fram- og baksida av naustområdet innerst i vågen slik at ein kan bygge ny veg på baksida av nausta, men det er og sikra at det vert framkomeleg langs med stranda framfor nausta. I aust er turvegen lagt slik at ein kan gå ned på kai K7 og rundt bygget i B/F3. I tillegg til turvegen / - strandpromenaden er det lagt til rette for turvegar som betrar tilgangen til friområde ved Årvika og badeområde i Grønnevika. Det er også lagt til rette for nye parkeringsplassar som kan nyttast av besøkande som skal til desse områda. Næring Dei eksisterande hamneområda ytst i vågen er avsett til næringsføremål. Næringsarealet i aust er utvida noko, men det er framleis ein buffer mot bustadane. Figur: Utsnitt av reguleringsplankart for Nordre Fonnesvegen Side 21 av 36

113 Figur: Utsnitt av illustrasjonsplan for Nordre Fonnesvågen REGULERINGSFORMÅL Arealtabell Nr. 1 - Bygningar og anlegg Areal (daa) Naust/kommunalteknisk anlegg 0 Bustad/forretning (3) 4,8 Bustad/forretning/kontor 3,9 Bustader-frittliggjande-småhus (16) 153,3 Leikeplass (3) 4,7 Nærings bygningar (3) 36,6 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (5) 6,6 Uthus/naust/badehus (55) 0,6 Sum areal denne kategori: 212, Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) Annan veggrunn - grøntareal (10) 4,3 Annan veggrunn teknisk anlegg (9) 4,5 Fortau (8) 2,8 Side 22 av 36

114 Gang-/sykkelveg (14) 10 Kai (10) 2,8 Kollektivhaldeplass (2) 0,2 Køyreveg (21) 20,7 Parkeringsplassar (6) 3,8 Tekniske bygningar/konstruksjonar 0,2 Sum areal denne kategori: 49, Nr. 3 Grøntstruktur Areal (daa) Badeplass/-område 1,8 Friområde (3) 17,8 Park 4,4 Turveg (9) 4,5 Sum areal denne kategori: 28, Nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift Areal (daa) Landbruksformål (14) 188,3 Naturformål av LNFR (29) 251,1 Sum areal denne kategori: 439, Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Areal (daa) Badeområde (2) 9,6 Friluftsområde i sjø og vassdrag (2) 5,9 Hamneområde i sjø 69,3 Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller utan tilhøyrande strandsone 231 Naturområde i sjø og vassdrag 0,1 Småbåthamn 48,5 Sum areal denne kategori: 364,4 Totalt alle kategorier: 1094,0 Bygningar og anlegg Bustadar Frittliggjande - småhus Innanfor planområde er det lagt til rette for frittliggande bustadar. Planframlegget legg til rette for inntil 105 bueiningar. Det er lagt til rette for 16 bustadfelt innanfor planområdet. I nokre av desse er det eksisterande bustadar. For bustadar skal det byggast med maksimal planeringshøgde 1 meter over gjennomsnitts terreng på tomta. Maksimal topp mønehøgde over gjennomsnitt planert terreng er 7,5 meter. Bustadane kan underbyggast med kjellar. I einebustadane kan det også innreiast ei bueining nr.2 med bruksareal inntil 75 m2. For felt BF5 og BF6 er utnyttingsgraden % BRA=30 og for BF2 er det lagt til rette for ei utnytting på 40 %. Dei andre felta har ei utnytting på % BRA= 60. Side 23 av 36

115 Tabell over felt, einingar og utnyttingsgrad. Bustadfelt Antall einingar %=BRA BF1 8 bustadeiningar 60 % BRA som eine og /eller tomannsbustadar BF2 10 einebustadar 40 % BRA BF3 1bustadeining 60 % BRA BF4 7 bustadeiningar 60 % BRA BF5 2 bustadar 30 % BRA BF6 1 bustad 30% BRA BF7 1 bustad 60 % BRA BF8 1 bustad 60 % BRA BF9 1 bustad 60% BRA BF10 2 bustadar 60 % BRA BF11 Eine og/ eller 60 % BRA tomannsbustadar 11bustadeiningar BF12 5 bustadar 60% BRA BF13 13bustadeiningar 60 % BRA BF14 26 bustadeininar 60 % BRA som einebustad og/eller tomannsbustadar BF15 6 bustadeiningar 60 % BRA BF16 2 einebustadar 60 % BRA Næ1 2 nye bygg 60%BRA Næ2 1 nytt bygg 70 % BRA Næ3 2-3 nye bygg 70 % BRA N1-N55 27 nye naust 100 % BRA B/ F/ K 100 % BRA B/F % BRA B/F % BRA B/F % BRA Grad av utnytting For berekning av tomtearealet er det nytta prosent bruksareal ( % - BRA) som fastsett tilhøvet mellom ubebygd og bebygd del av tomta. Prosent bruksareal angir ei øvre grense for summen av det bruksareal som kan oppførast på tomta i forhold tomtearealet. Det er eksisterande bustadar i alle bustadfelt utanom felt BF3. Innanfor planområde er det lagt til rette for ei fortetting av eksisterande busetnad. I tillegg er det lagt til rette for nokre nye større bustadfelt. Ein har gjennom planprosessen vore opptekne av at ein skal legge til rette for ein økt busetting samstundes som ein tek vare på stadsidentiteten, arkitekturen og dei tydelege strukturane som er i Nordre Fonnesvågen. Næringsbygningar Det ligg tre næringsområde sentralt innanfor planområde. Alle desse er tilknytt maritime næringar og fungera som hamner for større skip. I område N1 ligg det ein molo som skjermar for det for vind og sjø i Fensfjorden. Planframlegget legg til rette for at det kan kome opp til Side 24 av 36

116 2 3 nye bygg innanfor desse områda. I Næ2 har ein lagt til rette for utviding av eksisterande kai, K2. K2 er forlenga frå eksisterande kai med omlag 40 m i søraustleg retning. Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Områda f_s1- f_s5 ligg i planframlegget som småbåtanlegg i sjø og vassdrag og ligg i tilknyting til eksisterande naustområde. Småbåtanlegg f_s1-f_s5 kan nyttast til bryggjer, båtopptrekk, opplagsplass for båt inkludert manøvreringsareal for båt. Flytebryggene og kaiane skal vera open for ålmenta frå land og sjø. Det er lagt til rette for eit større bryggeanlegg innanfor område som er satt av til småbåthamn. Dei offentlege parkeringsplassane i o_p4 og B/F/K vil nyttas som parkering for småbåtanlegga. Det skal setjast av to eller fleire gjesteplassar for båt innanfor småbåthamna. Det skal etablerast eit hamnelag/båtforeining der grunneigarane innafor planområdet skal prioriterast når det gjeld båtplass. Kommunen har rett til å kjøpa seg inn med to båtplassar her. Det er i illustrasjonsplanen vist forslag til kvar båtanlegget kan kome. Anlegget vil ikkje kome i konflikt med eksisterande brygger. Bergen- og Omland hamnevesen må gjeva løyve etter hamne- og farvasslova for småbåtanlegget. Naust Det ligg i dag ca. 20 naust innanfor planområde med omtrent like mange naust på aust- og vestsida av Nordre Fonnesvågen. Ein har i løpet av planprosessen fått inn mange innspel om ynskje om å bygge fleire naust. Planforslaget legg difor til rette for at ein kan bygge 27 nye naust i dei allereie etablerte naustområda. Desse nausta må plasserast innanfor formålsgrensa for naust. Byggegrensa er samanfallande med føremålsgrensa for naust kor ikkje anna er angitt i plankartet. Det er i føresegna satt krav til at nausta ikkje skal vere større 40 m2 og at maksimal byggehøgd er satt til 5 m over planert terreng. Leikeplass Det er lagt til rette for at innanfor kvar tomt skal det settast av 200 m² til uteopphaldsareal. Dette arealet skal vere solvendt, ikkje vere brattare enn 1:3, og ikkje ha støy over 55 db. I tillegg skal kvar bustadeining i dei tre største bustadfelta BF1, BF11 og BF14 setja av 25 m² kvar til felles områdeleikeplass. Områdeleikeplassane skal ha ein solrik plassering, vera skjerma for støy, vind, elektromagnetiske felt samt trafikkfare. Areal for leik skal ikkje overstige støynivå på 55 db. Arealet skal ikkje vera brattare enn 1:3, og areal smalare enn 10 meter reknast ikkje med. Det er knytt rekkefylgjekrav om at felles leikeplass skal vere ferdig opparbeid før bustadane i same felt kan takast i bruk. Bustad/ forretning og Bustad/ forretning / kontor På austsida av Nordre Fonnesvågen ligg det fleire område som i dag vert nytta til kai, lager og bustad. Ein har i planen vidareført denne bruken og lagt til rette for at det kan fortettast med fleire nye bygg her. Dette vil kunne styrke sentrumspreget som allereie eksisterer her. Ved å nytta kombinerte føremål ynskjer ein å leggja til rette for at det kan etablerast næring i fyste etasje medan ein kan ha bustad i dei andre etasjane. Side 25 av 36

117 Maksimal mønehøgd 9 meter over gjennomsnitt planet terreng. Naust/kommunalteknisk anlegg På vestsida av vågen ligg eit pumpehus/naust. Hovudføremålet med bygget er pumpehus, men den delen av bygget som ikkje skal nyttast til pumpeanlegg, kan nyttast som naust. Føremålet i plankartet er kombinasjonsføremål Naust/kommunalteknisk anlegg. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg Frå Fv 565 Austrheimsvegen er det laga til for gang- og sykkelveg med breidde på 3 meter ned til o_p4. Frå o_p4 er det lagt til rette for einsidig fortau fram til B/F/ K. I Tresvikvegen er det lagt til rette for einsidig fortau. Det er og lagt til rette for fartshumpar i både Tresvikvegen og Fonnesvegen. Fylkesveg 565 Det er lagt til grunn utbetringsstandard U-Hø2, etter handbok N100. Fv. 565 er regulert med full breidde og er dimensjonert ut i frå at det er ein hovudveg med årsdøgntrafikk(ådt) på og fartsgrense på 60 km/t. Busslommane som er regulert på nord og sørsida av vegen er i tråd med handbok N100 sine krav til nye haldeplassar. For å sikre trafikktryggleiken er det regulert gang- og sykkelveg på begge sider av vegen. Gang- og sykkelvegane følgjer veglinja, og i tråd med innspel frå Statens vegvesen er det lagt eit grønt belte på 1,5 meter som fysisk skile mellom veglinja og gang- og sykkelvegen. I krysset med Tresvikvegen og Fonnesvegen er gang- og sykkelvegen trekt 5 meter frå veglinja slik at krysspunktet kjem inn på sidevegane og gjev plass til eit køyretøy framfor dette. I aust er det lagt til rette for sikker kryssing av vegen via ein ny gangbru som fortsett inn på gang- og sykkelvegen på sørsida av fylkesvegen. I samband med utbetring av vegen vert tre mindre avkjørsler frå nord ut i hovudvegen stengt. Den eine vert berre nytta som landbruksavkjørsel og i plankartet har denne fått endra formål. Dei to andre vert stengt og dette er vist i plankartet. Begge avkjørslene vert erstatta av ny tilkomst via Tressvikvegen. I sør er det tre avkjørsler som får tilkomst inn på hovudvegen over gang- og sykkelvegen. Fonnesvegen Vegen Fonnes er planlagd som samleveg klasse Sa1 etter Statens vegvesen si handbok N100 «Veg- og gateutforming» (N100). Det er lagt til grunn ei total breidde på 6 meter for køyrearealet. Normalt skal ein legge gangareal som fortau til denne type veg, men på grunn av betre terrengtilpassing har vi vald å legge gang- og sykkelarealet som ein eige veg på sida av køyrevegen. Det er regulert inn ein gang- og sykkelveg med breidde 3 meter langsetter vegen Fonnes ned til nytt parkeringsareal. Det er med tanke på sikkerheit, men óg for å kunne tilpasse vegarealet betre til terrenget. Ved å frigjøre gang- og sykkelarealet frå køyrevegen vil dei kunne ha forskjellig horisontal- og vertikalkurvatur, og av det leggast betre i terrenget. Frå nytt parkeringsareal gjer plassomsyn det naudsynt å legge dette arealet som eit fortau i det vidare. Side 26 av 36

118 Naudsynt sikt for tilkomstar til eigedomar er vist der det er forventa ei viss trafikkmengd, anten på grunn av noverande eller framtidig aktivitet. Her er det nytta siktkrav for tilkomstar opp til skilta fart 40 km/t. Det er ei tilrådd å skilte denne vegen til 30 km/t. Det er ingen definerte kryss i området, men det er vist ein tilkomst kor ein kan anta at det blir ei trafikkmengd over ÅDT 50 ved fortetting av området. Her er regulert naudsynt breidde på tilkomst og utvida breidde på tilkomstvegen. Dette fordi denne samstundes nyttast som gangog sykkeltilkomst til bedehuset. Regulert breidde er 3,5 meter, noe som svarar til vegklasse A1 etter N100. Tresviksvegen Denne vegen er regulert med dagens breidder, noe som varierer på den om lag ein kilometer lange strekninga. Generelt kan ein sei at vegen har eit normalprofil som gjer det vanskeleg at to bilar kan passere kvar andre, då breidda stort sett ligg langt under 4 meter frå skulder til skulder. Det er derfor lagt opp til møteplassar i samband med tilkomstane, der dei viktigaste plassane for å oppnå sikt langs vegen er regulert som vegareal. I tillegg er det regulert eit fortau langs vegen frå busshaldeplass mot riksvegen ned til industriområdet der vegen møter vågen. Fortauet er regulert til 2,5 meter og er plassert på venstre sida fram til ein eksisterande møteplass, og vidare på andre sida på resten av strekninga. Dette for å oppnå best mogeleg tilpassing av fortauet utan å måtte flytte senterlinja for vegen, og av det óg gjere tiltak på denne. Det er regulert inn naudsynt sikt for dei mest belasta tilkomstane. Fordi vegen blir regulert slik den gamle vegen allereie ligg, er det ikkje definert ei vegklasse og ei skilta fart. Det er derfor antatt reel fart langs denne vegen ligg på opp mot 60 km/t, og det er vist naudsynt sikt i høve til dette. Same sikt gjeld óg for tilkomstar langs en veg med 80 km/t. Det hadde vore eit godt tiltak for å sikre ein generelt meir sikker løysing å skilte ned farta på denne vegen, men det bør gjerast etter fartsmålingar på dagens veg. Dette for å skilte ein fart som ligg nær den farta dei fleste vil velje da er det meir sannsynleg at fartsgrensa blir respektert. I krysset med Ervikvegen er det lagt inn sikt som for kryss mellom vegar i et uregulert T- kryss. Her kan ein redusere naudsynet til siktareal ved å forkøyrsregulere Tresviksvegen. Nokre ti-meter inn i Tresviksvegen er det regulert inn ei ny tilkopling til ein tilkomstveg som går av til høgre og ned til bygningane nær sjøen. Det i planframlegget er lagt inn 105 nye bustadar, som det er skildra ovanfor. Sidan dette vil generer meir trafikk er det lagt til rette for gang-/sykkelveg og fortau langs Fonnesvegen og Tresvikvegen. I tillegg fortau og gang og sykkelveg er det lagt inn fire fartsdumper i Tresvikvegen og fire fartsdumpar i Fonnesvegen. Fartsdumpane er lagt inn for å halde farta lågast mogleg på vegane. Annan veggrunn grøntareal I området mellom BF1 og Næ2, o_gs og Fonnesvegen frå Fv 565 Austrheimsvegen til o_p4 og området mellom Fv 565 Austrheimsvegen og o_gs er satt av til annan veggrunn - grøntareal. Dette arealet kan nyttast til buffer til anna føremål, fyllingar og areal til snøopplag. Tekniske bygningar Sør for Næ3 ligg eit kommunalt pumpehus. Området er i plankartet definert som o_tb. Side 27 av 36

119 Kai I områda for kai ligg eksisterande kaiar. For ei framtidig utviding er K2 forlenga i reguleringsplanen med 40 meter mot sør. Parkeringsplassar Innanfor BF1 BF 16 skal det vera minimum 2 biloppstillingsplassar pr. bustadeining. Der det er høve til utleigeeining skal det vera 2 biloppstillingsplassar i tillegg. Innanfor o_p1 skal det leggast til rette for parkeringsplassar for Årvika friområde. Innanfor f_p2 skal det leggast til rette for parkeringsplasser tilknytt naust- og småbåtanlegget som ligg her. Innanfor f_p3 skal det leggast til rette for parkeringsplasser tilknyt naustområde og friluftsområde i sjø. Innanfor o_p4 skal det leggast til rette for parkeringsplassar til offentleg sentrumsområde i Nordre Fonnesvågen. Innanfor o_p5 skal det leggast til rette for parkering for offentleg badeområde i Grønnevikane. Støytiltak Innanfor planområdet er det i dag liten støy, og det er Fv 565 Austrheimsvegen som representere den største støykjelda. Det er lagt opp til at ca 105 nye bueiningar innanfor planområdet. Dette blir ein ADT på omlag 550. Trafikken vil fordela seg omtrent likt i Tresvikvegen og Fonnesvågen slik at det blir ein ny ÅDT på omlag 250 på kvar av vegane i tillegg til den eksisterande trafikken. Ein vil dermed ikkje kome opp i ein trafikk mengde som vil generere støy over 55 db som er tiltakskrava for støy i høve til gjeldande regelverk. Avfallshandtering/miljøstasjon Det skal opparbeidast plass til 3 stk avfallsbehaldare pr. bueining på den enkelte tomt. Behaldarne skal skjermast i bod, garasje, carport eller eiga innhegning. Det er satt av eiga areal for oppstilling av disse avfallsbehaldarane ved tømming. Utforming og plassering av skjermingstiltaket skal framgå av søknaden om byggeløyve Grøntstruktur Turveg Det går to turvegar til friområde ved Årvika. Turveg o_t1 går frå området ytterst i Tresvika til Årvika mellom BF1 og LNF-N området. Turvegen går gjennom område med lynghei og kystlandskap og vil ha god utsikt mot havet i nord. Turveg o_t2 går frå den offentlege parkeringsplassen o_p1 til Årvika. Vegen er allereie opparbeidd med universell tilgjenge der det har vore mogleg. For å få til ein betre samanheng mellom Nordre Fonnesvågen aust og vest har ein lagt til rette for turveg o_t3, o _T4, o_t5, o_t6 og o_t7. Desse vil fungere som ein strandpromenade og turveg. Turvegane er lagt der det er mest høveleg i eigedomar, bygningar, terreng og landskap. Side 28 av 36

120 o_t8 er turvegen går frå o_p3 til Grønevikane. Turvegen er lagt mellom BF15 og BF16. o_t9 er turveg på molo i Næ1. Friområde og badeplass Innanfor planområde ligg friområde Årvika. Dette er eit populært turområde både for innbyggarane i Nordre Fonnesvågen og elles i Austrheim. For å sikre dette område på best mogleg måte har Austrheim kommune inngått ei langsiktig leigeavtale med grunneigar. Dette område vil verte drifta av Bergen og Omland friluftsråd (BOF). Her vil det lagt til rette for tiltak som fremmer friluftslivet og tilgangen for ålmenta. Det vil blant anna bli lagt til rette for baderampe og liknande. Føremålet i sjø utanfor friområde ved Årevika er avsett til offentleg badeområde. Innanfor dette område kan det leggast til rette for aktivitetar som fremmar friluftslivet og tilgjenge for ålmenta i samsvar med føremålet friområde på land. Park Innanfor planområdet er det lagt inn areal til ein park i nord- aust kor det kan leggjast til rette for tiltak som fremjar aktivitet som er i trå med føremålet. Landbruk, natur og friluftsformål Landbruk Innanfor landbruksformåla definert som LNF_L på plankartet ligg det gardsbruk og bygg som er tilknytt landbruket. Tiltak som fremjar dette føremålet som vanleg gardsdrift, skjøtsel er telete. Naturformål Det er lagt inn store LNF områder som nokon stader vil fungere som buffer mellom bustader og næring. Andre stader vert LNF områda opne naturområder ned mot sjøen. Tiltak som fremjar føremålet og vanleg skjøtsel er telete. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Hamneområde i sjø Sjøområdet i sjø mellom næringsområda Næ1- Næ3 er i områdeplanen avsett til offentleg hamneområde i sjø o_h. Dette sjøområdet ligg lengst ute i vågen og vil bli trafikkert både av småbåtar, taxibåt og av større båtar som vil nytte seg av kai1-3 for av- og pålossing. Det er i planframlegget lagt til rette for at denne aktiviteten kan oppretthaldast. Småbåthamn Sjøområde innerst Nordre Fonnesvågen som grensar til småbåtanlegg i sjø og vassdrag ligg i områdeplanen som offentleg småbåthamn o_sm. Dette området vil kunne nyttast til manøvreringsareal for båtar som skal til og frå småbåtanlegga. Naturområde i sjø og vassdrag Heilt nordaust i planområde ved Grønevikane ligg det ei lita elv/ vassdrag som er avsett til naturområde i sjø og vassdrag. Friluftsområde i sjø og vassdrag Side 29 av 36

121 Innerst i vågen er det satt av eit område for offentleg friluftsområde i sjø. Her er det lagt inn fleire nye naust og felleskaien f_k6 skal og byggast her. Felleskaien vil gje god tilgang ut i sjøen for bebuarane og besøkande i Nordre Fonnesvågen. Badeområde Nordaust i planområde ved Grønevikane ligg den offentlege badeplassen o_bp og det offentlege badeområde o_b2. Dette område er i likskap med friområde Årvika mykje nytta som tur- og badeområde av innbyggarane i Nordre Fonnesvågen. Planframlegget legg til rette for at ålmenta får tilgang til strandsona i dette område. FFNF - Ferdsel, fiske, natur og friluftsområde Sjøområde som ligg heilt yttarst utanfor Moloen i næringsområde Næ1 og Næ3 er i områdeplanen satt av til offentleg Ferdsel, fiske, natur og friluftsområde, o_ffnf. Gjeldande arealbruk er vidareført. Omsynssoner Frisikt Det er lagt inn område for frisikt H140 frå alle sidevegar der dette er et krav i Handbok 017. Det er i føresegna satt krav til at det ikkje skal verte sikthindrande gjenstandar høgare enn 0.5 m over tilstøtande veg. Høgspenningsanlegg Sørvest i planområde sør for Fonnesvegen går det i dag ein høgspentlinje, bredda på omsynsona er på 16 m. Det kan ikkje byggast nærare 8 m frå midtlinje streng i vertikal plan. Bevaring kulturmiljø N8- N11, N32-47, B/F2, B/F3 og B/F/K er på plankartet vist som omsynssone kulturmiljø. I Askeladden er det i dette området vist med Sefrak registrerte bygg frå fyste halvdel av 1900 talet. Det er i føresegna satt krav til at ved tilrettelegging for ferdsel og opphald skal viktig bevaringsomsyn sikrast. Søknad om tiltak skal leggast fram for mynde for kulturminne for uttale. Bandlegging etter lov om kulturminne I området nord for Austrheimsveien som i plankartet ligg som spreidde bustadar ligg det ein jordkjellar og to buplasser frå yngre og eldre steinalder. Kvar enkelte av desse er i plankartet markert med bandleggingssone H730. I tillegg er omsynssona H570 bevaring kulturmiljø lagt rundt dei tre kulturminna. Her det ikkje tillate å gjere inngrep anna enn alminneleg skjøtsel av område. Dersom det skal utførast andre tiltak vil det vere naudsynt med løyve frå antikvarisk mynde. Bestemmingområder Trafikkregulerande tiltak For at bilistane skal halde farten nede og at mjuke trafikantar skal vere så trygge som mogeleg har ein lagt til rette for fire fartsdumpar i Tresvikvegen og fire fartsdumpar i Fonnesvegen. Desse er markert i plankartet med #1, og ligg inne i føresegna som bestemmingsområde trafikkregulerande tiltak. Anlegg- og riggområde Side 30 av 36

122 Det er i plankartet lagt inn midlertidig anlegg og riggområde i område for der ein har lagt til rette for offentleg fortau, gang /sykkelveg og anna veggrunn grønt areal. Områda er markert med #2. Det er i føresegna satt krav til at arealet skal tilbakeførast gjeldande føremål når tiltaket er etablert. 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNA PLANER OG VEDTAK Område ligg innanfor kommunedelplan Leirvåg, Litlås, Kaland, Fonnes som LNF område spreidd bustadbusetnad med krav om at det i Nordre Fonnesvågen skal gjennomførast ein områderegulering Eksisterande reguleringsplaner Det førelegg ikkje reguleringsplanar for området. ESTETIKK Det er i planframlegget lagt til rette for frittliggande bustader. Dette er tenkt både som fortetting og utbygging i bustadfelt. Områda som i områdeplanen er satt av til utbyggingsområde vil bli bygd ut over tid og av forskjellige utryggare. Det er difor utfordrande å setta stramme rammer for arkitektur og estetikk for utbygginga. Ein har planframlegget lagt til rette for ein generelle føresegner som setter krav til byggehøgde og utnyttingsgrad for kvart enkelt felt. Ein plan skal kunne styre utviklinga av eit område og gje føreseielegheit for naboar, grunneigarar, kommune og offentleg mynde. Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet utarbeide ein illustrasjonsplan som viser korleis bygga kan plasserast. Det er i føresegna satt krav til bustadar skal byggjast med maksimal planeringshøgde ein (1) meter over gjennomsnitts terreng på tomta. Maksimal topp mønehøgde over gjennom snitt planert terreng er 7,5 meter. Bustadane kan underbyggjast med kjellar. I einebustadene kan det også innreiast ei bueining nr. 2 med bruksareal inntil 75 m2. Ved å sette desse generelle krava ynskjer ein i størst mogleg grad bruk av dispensasjonar. KONSEKVENSAR FOR NABOBER Ein har i planforslaget lagt inn ein vid byggegrense der nye bygningar skal plasserast innanfor. I forbindelse med søknad om løyve til nye tiltak i BF1, BF11 og BF14 skal det utarbeidast ein situasjonsplan som synar avkjørsle, leikeplass, renovasjon, terreng og tilhøve til nabobygg. Byggehøgdene og utnyttingsgraden som det er lagt til rette for i planframlegget har tatt utgangspunkt i eksisterande busetnad slik at nye bygg på best mogleg måte er tilpassa staden og eksisterande byggeskikk. TRAFIKK- OG PARKERINGSHØVE Planen legg ikkje opp til store endringar i infrastrukturen i området. Bygging av nye bustader skjer som moderat fortetting med noko auke i trafikken, og det er ikkje planlagd ny verksemd som krev store endringar av vegane. Langs Fonnes vert det eit større inngrep i naboeigedomane som fylgje av at vegen utvidast og at det etablerast gang- og sykkelveg eller fortau i tillegg til breiare veg. Antatt inngrep er vist i planen, og det er antyda eit belte for anleggsarbeid. I krysset med riksvegen er det vist Side 31 av 36

123 teoretiske avgrensingar som speglar kva type kjøretøy ein forventar skal kunne nytte seg av denne samlevegen. Langs Tresviksvegen er det lagt opp til etablering av fortau langs eksisterande veg, og det blir inngrep i dei tilstøytande eigedomane som fylgje av dette. Inngrep og naudsynt areal i anleggsperioden er vist i planen. Det er ikkje vist endringar i krysset med riksvegen. Det er lagt til rette for gang-/sykkelbru heilt aust i planområdet, dette vil kunne betre trafikktryggleiken for dei mjuke trafikantane som skal frå Nordre Fonnesvågen i retning Kaland. Fartsdumpane som det er lagt til rette for i planområde vil medføra at trafikantane må halde lav fart på Fonnes og Tresvikvegen. Dette vil kunne føre til betre trafikktryggleik for dei mjuke trafikantane. Parkeringsareala på P1- P5 samt parkeringa på B/F/K vil betre parkerings situasjonen i Nordre Fonnesvågen. KULTURMINNER Omsynssonene bevaring av kulturmiljø og bandlegging etter lov om kulturminne som er nytta i plankart og føresegna vil verne og skape ein bevisheit rundt dei registrerte kulturminna og kulturmiljøa. Dersom ein skal bygge i område for bevaring av kulturmiljø må det takast ekstra omsyn til det kulturmiljøet og til dei eksisterande bygningane. Jordkjellaren og buplassane frå yngre og eldre steinalder er i plankart og føresegner er avsett til omsynssone bandlegging etter lov om kulturminne. Dersom det skal utførast andre tiltak her vil det verte naudsynt med godkjenning frå kulturmynde. På denne måten vert desse verna for ettertida på ein tilstrekkeleg måte. FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Det er i planområdet satt av areal til fleire parkområder som skal fungera som gode uteareal for barn og unge i nærmiljøet. Desse kan opparbeidas som parkar med benkar, leikeapparat og liknande. Det er elles i planområde lagt til rette for offentleg friområde og badeområde i Årvika. I Grønevikane er det arealet avsett til offentleg badeområde. I desse områda vil det kunne utøvast aktivitetar knytt til friluftsliv og rekreasjon. Innanfor planområde er det lagt til rette for fleire turstiar og turvegar. Det er mellom anna opparbeida ein ny turveg frå parkeringsplass o_p1 til friområde o_fr i Årvikane. Denne turvegen oppfyller langt på veg krava til universell utforming. I planframlegget er det lagt til rette for veg frå parkeringsplass o_p5 til o_bp Grønevikane. I tillegg er det lagt til rette for en strandpromenade som vil binde Nordre Fonnesvågen aust og vest saman på ein betre måte. At ein i planframlegget legg til rette for fleire turvegar, friområde og badeområde vil kunne medføra at fleire både av innbyggarane i Nordre Fonnesvågen og elles i Austrheim nyttar seg av turvegane og nærområde til rekreasjon og friluftsliv. Dette vil kunne vere positivt og stimulera til at folk vil gå meir på tur og vere meir i bevegelse. Dette vil også vere positivt i eit folkehelseperspektiv. Side 32 av 36

124 PRIVAT OG OFFENTLIGE SERVICETILBOD Næraste skule er Kaland Skule som ligg ca. 2 km frå planområdet. Skulen har god kapasitet for dei neste åra. Næraste barnehage er Kaland barnehage, men her er det dårlig kapasitet og barnehagen må byggast ut for å få ein tilstrekkeleg kapasitet når Nordre Fonnesvågen og andre nærliggande planlagde bustadfelt er bygd ut. INFRASTRUKTUR (VEI/VANN/AVLØP, EL-ANLEGG ETC ) Kapasiteten på den offentlege vann og kloakkleidningen som går Fonnesvegen er tilstrekkeleg. Det er behov for ein ny vann og kloakkleidning når det vert etablert BF1. Det er i føresegna stilt krav om at det skal etablerast VA rammeplan som gjer greie for veg, vass- og avlaupstilhøve før det vert løyve til tiltak innanfor BF1, BF 11 og BF14. JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSAR FOR KOMMUNEN Søraust i planområdet ved Austrheimsvegen er planområdet er utvida ca. 180 meter frå krysset ved Fonnesvegen i retning Kaland. Her er det lagt til rette for 3 m bred gang- /sykkelveg og annen veggrunn på sørsida av Austrheimsvegen. Det er lagt til rette for gangbru like ved plangrensa i aust. Nye gang - /sykkelvegar, fortau, parkeringsplass o_p1, o_p4 og o_p5, turvegar, badeområde o_bp, parkareal o_park og pumpehuset o_tb vil verte offentleg. For offentleg friområde i Årvika er det inngått ein 40 års leigeavtale mellom kommunen, grunneigar og BOF Bergen og Omland friluftsråd som skal drifte området. 10. MEDVERKNAD - Varsel om oppstart av planarbeid og planprogram kunngjort Dette låg på høyring i 6 veker. - Endelig vedtak av planprogram blei gjort Det kom inn 8 innspel frå offentlege instansar. - Det kom inn 5 innspel frå private personar blei det helde ein plandugnad. Her fekk deltakarane moglegheit til å komme med innspel, etter møtet kom det inn ytterlegare 18 merknadar. Innspela som kom inn til oppstart av planarbeid er innarbeida i vedtatt planprogram. Etter offentleg ettersyn kom det 6 merknader frå offentlege instansar og tre merknadar frå private personar og lag. Fylkesmannen i Hordaland og statens vegvesen varsla motsegn mot planen. I etterkant av høyringa har det vore tett dialog med desse instansane og løysinga som no ligg til grunn skal vere i tråd med deira tilrådingar og krav. Innkomande innspel etter informasjonsmøte Innspel frå Trygve Gullaksen I bukta innanfor Måseklubben er det i dag 5 tomter, 2 av desse tomtene er i dag bebygd. Grunneigar ynskjer å legge til rette for felles kaifront mot sjø leggja til rette for fleire naust. Planleggars kommentar Side 33 av 36

125 Det er i planframlegget lagt til rette for to nye naust innanfor Naustområde N8. Innspel frå Folkehelse Koordinator i Austrheim kommune V/ Helge Dyrkolbotn Det er viktig at ein i planarbeidet tek omsyn til turstiar som ligg i planområdet og som grensar opp mot planområdet. Ynskjer at planarbeidet legg til rette for Strandpromenade rundt heile vågen. At Årvika merkas som eit offentleg friområde, og at planarbeidet legg til rette slik at det kan opparbeidast ein universell turveg inn frå Tresvik. At det til retteleggjast for møteplassar, kafé, galleri innanfor planområdet slik at folk kan møtast. At det etablerast bubilparkering innanfor planområdet. Ein bør vurdera muligheita for etablera sykkelvegar i planområdet. Planleggars kommentar Det er i planframlegget lagt til rette for 6 nye turvegar inkludert strandpromenaden som forbinder som forbinder Nordre Fonnesvågen vest og aust betre saman. Årvika er i planframlegget avmerka og sikra som friområde. Det er lagt til rette at ein kan bygge nytt og fortette innan for Naust N7 B/F/K her kan ein dersom det føreligg lokalt initiativ moglegheiter for å Kafédrift. Det er i planområdet ikkje lagt inn eigne område for bubilparkering eller sykkelvegar. Innspel frå Helge Nyheim Ynskjer at det blir lagt til rette for å stenge mellom holmane på Måseklubben slik at det blir mogleg for grunneigarar til å få mudre og spunte og lage flytebrygger der. I tillegg er det ynskjeleg å endre på kai/ naustfrontane. Planleggars kommentar Det er i planframlegget ikkje lagt til rette for å fylle ytterligare ut mellom holmane på Måseklubben. Det er vurdert til at dette vil verte for store inngrep i strandsona. Innspel frå Åge Gullaksen Ynskjer å fylle ut langs nordre del av bua, først og fremst sikring av grunn. Ein utfylling vil vere ein del av vedlikehaldet bua og tilkomst til mulig etablering av båthamn. Ynskjer å sprenge knaus langs sørlege grense for parkeringsplasser til båthamna samt bruke deler av bua som servicebygg med bodar til anlegget. Planleggars kommentar Det er i planframlegget lagt til rette for noko utfylling for sikring av grunn for å kunne vedlikehalde bua jamfør merknad. Innspel frå Seaway Oceansport club v/ Bjarte Næss Ynskjer veg heilt ned til sjøen, inkludert parkeringsplass. Vidare frå parkeringsplassen må det leggast grusveg (universell utforming) ned til badeområde og aktivitetsområde. Alternativ veg. Der kor vegen kryssar mellom aktivitet og badeområde det leggast eit tynt graslag slik at det ikkje blir problem for dei som badar og går til og frå aktivitetsområde. Det er viktig å få parkeringsplassen så nært sjøen som mogleg. Både kitere og windsurfere har med seg mye utstyr, så kort veg til enkel parkeringsplass er viktig for at området skal bli nytta. Ynskjer at det blir lagt til rette for toalett og skiftemoglegheiter. Side 34 av 36

126 Planleggars kommentar Området er i planframlegget vist som offentleg friområde med turveg frå o_p1. Det er lagt til rette for tiltak som fremmer føremålet. Det er i mindre grad tatt omsyn til store arealkrevjande tiltak og tiltak der det må gjerast store inngrep i strandsona. Innspel frå Arild Tresvik Ynskjer at det blir lagt til rette for nytt hus, naustområde pumpehus og flytekai på vestsida av Nordre Fonnesvågen. Planleggars kommentar I N2 er det lagt til rette for to nye naust og flytekai jamfør frå Arild Tresvik. Innspel frå Alvin Gullaksen Ynskjer ikkje at eventuelle tiltak ikkje må medføre ytterlegare hindringar knytt til næringsaktivitet eller hinder for framtidig bruk. Planleggars kommentar Det er så langt som mogleg lagt til rette for tiltak som ikkje fører til ytterlegare hindringar knytt til næringsaktivitet. Der det er satt avgrensningar er det der det har vore naudsynt i høve til planfaglige omsyn eller i høve til plan- og bygningslova. Innspel frå Magnus Arnesen Ynskjer å bygge opp notebua i opphavleg stil. Ynskjer overnatting oppe lagring av båt/utstyr nede. Planleggars kommentar Det er i planframlegget lagt til rette for at Notebua kan byggast opp igjen. Innspel frå Per Ove Myklebust Grunneigar har ein ubebygd tomt på Fonnes (gnr131 bnr 27) som er ønskt utnytta fylgjande ynskjer for områdeplan: Bygging av 1 hus/hytte samt tilgang til veg, strøm kloakk etc. Utbygge eiget naust ved kai med tilhøyrande straum/vatn. Utbygge kai Utbygge eventuelt brygger for småbåtar. Planleggars kommentar Det er i planframlegget lagt til rette for o_park på gnr 131 /bnr 27. Det er vurdert at ein ikkje ynskjer nye hus så nært eksisterande gardsdrift og nær strandsona. Innspel frå Inge Fonnes Leggja til rette for innbyggarane i Nordre Fonnesvågen og at tilkomst til sjøen står sentralt. Ein kan i tillegg legge til rette for aktivitetshus og kontorplassar i nokre av dei store bygningane. Då opnar ein opp for aktivitet i vågen både i arbeidstida og på fritida. At det leggast til rette for fleire naust særleg innanfor Gulebua, ved notebua og ved felles område som er eigd av bruk 10 og 20. Desse har god tilkomst til sjøen. Foreslått tursti bør ligge i øvre del av tomtane. Side 35 av 36

127 Planleggars kommentar Det er i planframlegget lagt til rette for fleire naust, strandpromenade samstundes som ein ynskjer å halde strandsona open for ålmenta. Det er lagt til rette for at ein kan fortette og bygga nytt i B/F/K og i B/F1 og B/F3. Her vil det kunne leggast til rette for aktivitetshus og kontorlokale dersom det er lokalt initiativ for å legge til rette for dette. Side 36 av 36

128 RAPPORT AUSTRHEIM KOMMUNE Områdeplan for Nordre Fonnesvågen OPPDRAGSNUMMER RISIKO- OG SÅRBARANALYSE 1. UTKAST JUNI 2014 SWECO NORGE AS DIVISJON VEST MARIANNE BØE Sweco

129 Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Irene Våge Mobil

130 Innhold 1 Bakgrunn Planområdet Grunnlag Forutsetninger for analysen Styrende dokumenter 3 2 Metodikk Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Akseptkriterier 5 3 Risikovurdering Sjekkliste for vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 3 4 Konklusjon 4 5 Referanser 6 RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

131 repo001.docx BAKGRUNN Denne risiko- og sårbaranalysen (ROS) er ein kvalitativ grovanalyse, og er utført av Sweco Norge AS på oppdrag for Austrheim kommune. Analysen er utarbeida i tilknyting med områdereguleringsplan for Nordre Fonnesvågen 1.1 PLANOMRÅDET Nordre Fonnesvågen ligg i Austrheim kommune som ligg i Nordhordaland, nordvest i havgapet sørom munningen til Fensfjorden. Planområdet omfatta deler av 565 Austrheimsvegen og tek med seg avkøyringa med Fonnesvegen i aust og avkjøringa og til Tresvikvegen i vest. I vest omfatta planområdet friluftsområdet i Årvikane. I aust omfattar planområdet Grønevikane, Rasmustangen og Måseklubben. Føremålet med planarbeidet er å regulera arealbruken og utnytta kvalitetane i Nordre Fonnesvågen på eit meir detaljert nivå enn det kommuneplanen kan gjere. Planen skal utgreie ulike alternativ for utviklinga i området. Planen skal gje grunnlag for politisk styring av utvikling og utnytting av ressursane i området. I områdeplanen for Nordre Fonnesvågen ynskjer ein å finna og legge til rette for areal ein kan byggja på å ikkje bygge på. Dette gjeld blant anna bustadhus og naust som så langt som mogeleg er tilpassa stadens kvalitetar. Langs sjøfronten ynskjer ein å rydde opp samstundes ser på moglegheitene for tilrettelegging for naust, gangsti og flytebrygger. Når det gjeld infrastruktur som vann og avlaup og veg vil ein i områdeplanen søke å legge til rette for løysingar som er tilstrekkeleg for å kunne handtera den utbygginga som det blir lagt opp til i planforslaget. RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

132 Figur 1. bildet viser planområdet. 1.2 GRUNNLAG Plandelen av Plan- og bygningsloven, Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71, revidert 1.juli seier at det skal gjennomførast ein sårbaranalyse for planområdet som skal vise alle risiko- og sårbarforhold som har verknad for om arealet er eigna til utbyggingsformålet FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN ROS-analysen er ein kvalitativ grovanalyse. Det er vurdert risiko knytt til driftsfasen (etter utbygging). Analysen har ikkje vurderingar knytt til HMS/SHA. (sjå info her: Analysen er basert på tilgjengeleg bakgrunnsinformasjon om planområdet. Det er vurdert farer knytt til liv/helse, ytre miljø og materielle verdier. RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

133 ROS-analysen handlar om mulege uønska enkelthendingar, ikkje samanfallande hendingar og følgje-effektar. Metodikken er tilpassa akseptkriterier for ROS-analyser vedtatt av Austrheim kommune STYRENDE DOKUMENTER Følgende dokumenter er styrende for ROS-analysen: Referanse Sjekkliste: Risiko- og sårbarhetsanalyser. Akseptkriterier Austrheim kommune NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (revisjon des. 2011). TEK 10 Byggteknisk forskrift Havnivåstigning (rev.2009) Utgiver Fylkesmannen i Hordaland Austrheim kommune Standard Norge Klima og miljødepartementet DSB Direktoratet for byggekvalitet Klimatilpasning Norge RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

134 2 METODIKK Det er brukt referansar og tall frå relevante fagområder i arbeidslivet og Austrheim kommune så langt dette har vore tilgjengeleg. I tilfelle der dette ikkje har vore dekkande, er det gjort kvalitative vurderingar på grunnlag av erfaring. Analysen er ein kvalitativ grovanalyse, og tar utgangspunkt i rettleiar frå DSB: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (revidert utg. des. 2011). 2.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Med sannsynet for eller frekvens meinast ein vurdering av sannsynet for at ei uønskt hending skal oppstå for objektet/prosessen/aktiviteten som analyserast. For å uttrykke sannsynet for ei uønskt hending er det definert 5 frekvensklasser, sjå tabell 1. Definisjonar av dei ulike frekvensklassane er basert på Austrheim kommune sine akseptkriterier. I tillegg er faglig skjønn, historiske data og statistikk nytta. Sannsyn: Kor ofte ei hending kan forventast å inntreffe. I analysane skal det nytta slik gradering. Dette er den mest vanlige graderinga som nyttas ved grovanalyse. Omgrep Usannsynleg Lite sannsynleg Mindre sannsynleg Sannsynleg Særs sannsynleg Tabell 1 Frekvens Frekvens Mindre enn ein gong kvart 500. år Mellom ein gong kvart 50. år og ein gong kvart 500. år. Mellom ein gong kvart 10. år og ein gong kvart 50. år. Mellom ein gong kvart år og ein gong kvart 10. år. Meir enn ein gong kvart år. Konsekvens: Omfanget av skade som samfunnet blir påført av ei hending. Konsekvensreduserande tiltak: Mottiltak kan delast opp i førebyggande tiltak og skadeavgrensande/avbøtande tiltak. Skadeavgrensande/avbøtande tiltak er eit tiltak som alt eksisterer for å avgrense skadane ved ei uønska hending, t.d. eksisterande beredskap i brannvesen, Sivilforsvaret og HV. Konsekvens og konsekvensgradering: Med konsekvens forstår ein mogeleg verknad av ei hending. For gradering av konsekvensar er det utifrå forventa skadeomfang lagt til grunn følgjande mal vedr. konsekvensar for menneske, materiell og miljø: RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

135 Omgrep Menneskjer (A) Miljø (B) Økonomiske verdiar (C) Ufarleg Ingen personskadar Ingen miljøskadar Skadar opp til kr Ein viss fare Få og små personskadar Mindre miljøskadar Skadar frå kr til kr 0,5 mill. Farleg Få men alvorlege personskadar. Dødsfall kan førekoma Opp til 5 døde Kritisk Opp til 10 alvorlig skadde;/sjuke Opp til 50 evakuerte Over 5 døde Katastrofalt Over 10 alvorlig skadde/sjuke Over 50 evakuerte Tabell 2 Konsekvens og konsekvensgradering Omfattande skadar på miljøet Alvorlege skadar på miljøet Svært alvorlege og langvarige skadar på miljøet Skadar frå kr 0,5 mill. til kr 5 mill. Skadar frå kr 5 mill. til kr 50 mill. Skadar over kr 50 mill. Tilsvarande er det foreslått følgjande mal for gradering av samfunnsviktige funksjonar (t.d. elforsyning og transportnett). Omgrep Beskriving Ufarleg Systema vert midlertidig satt ut av drift. Ingen direkte skade, kunn mindre forseinkingar. Ikkje naudsynt med reservesystem. Ein viss fare Systema vert midlertidig satt ut av drift. Kan føre til skader, dersom det ikkje finnast reservesystem/alternativ. Farleg Driftsstans i fleire døgn. Kritisk Systema vert satt ut av drift over lengre tid. Andre avhengige system rammes midlertidig. Katastrofalt Hovud- og avhengige system vert permanent satt ut av drift. Tabell 3 Konsekvensgradering drift 2.2 AKSEPTKRITERIER Akseptkriterier er verbale eller talfesta uttrykk som setter grenser for kva risiko som er akseptabel. Akseptkriteriene avklarast normalt før analysearbeidet gjennomførast. Det ideelle og langsiktige mål er å unngå ulykker og nesten ulykker. Risikoen kan aksepterast dersom sjansen for at ei hending skal inntreffe er tilstrekkeleg liten og/eller konsekvensen av denne hendinga kan kontrollerast. RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

136 Risiko: Funksjonen av sannsyn (frekvens) for uønska hendingar og konsekvensane av desse. Ein skal i analysa operere med graderingar av risiko som vist over. Sannsyn og konsekvens kan settas inn ein felles matrise og vi får da et bilde på risikoen for hendinga. Fargene finner vi igjen i graderinga av risiko: rød = 1. Uakseptabel risiko, gul = 2. akseptabel, men høg risiko, grøn = akseptabel risiko. Sannsyn og konsekvens for hendinga Særs sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Ufarleg Ein viss fare Farleg Kritisk Katastrofalt Tabell 4 Sannsyn og konsekvens matrise A = liv og helse (A1=mennesket, A2=dyr), B = miljø, C = økonomi, D = drift Raud: Uakseptabel risiko (15 25) For slike hendingar må det setjast i verk førebyggande tiltak eller beredskapen må aukast. Dette gjeld t.d. tilfelle der ei svært sannsynleg hending vil få katastrofale konsekvensar. Gul: Akseptabel, men høg risik (5 14) Grøn: Akseptabel risiko (1 4) Tilhøvet mellom nytte og kostnad må her avgjera kor vidt kommunen bør satsa på nye tiltak. Eit døme vil vera tilfelle der ei sannsynleg hending vil medføra farlege, kritiske eller katastrofale konsekvensar. Det vil her utifrå eit sårbarsynspunkt ikkje vera naudsynt å satsa ytterlegare på desse områda. Dette vil t.d. vera mindre sannsynlege hendingar som vil vera ufarlege eller medføra ein viss fare. RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

137 3 RISIKOVURDERING Med utgangspunkt i gjennomført sårbarhetsanalyse for planområdet, er det vurdert et utvalg på 4 uønskte hendingar for utbygginga i Nordre Fonnesvågen. RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

138 3.1 SJEKKLISTE FOR VURDERING AV RISIKO Sjekkliste for vurdering av Risiko og sårbarhet i samfunnsplanleggingen. Emne Er det knytt uakseptabel risiko til følgjande forhold? Nei Ja a Er området utsett for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? X b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? X c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? X Er området utsett for flaum eller flaumskred, også når ein tek omsyn til auka Naturgitte d X nedbør som følgje moglege av klimaendringar? forhold e Er skogbrann/lyngbrann i området til fare for bustader/hus? X f Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo medrekna ev. havnivåstiging? X g Treng det takast særskilte omsyn til radon? X i Anna (spesifiser)? X a Er det regulerte vassmagasin med spesiell fare for usikker is i nærleiken? X Omgivnad b Er det terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.)? X c Vil tiltaket kunne føre til overfløyming i lågareliggande område? X Verksemdsrisiko Brann/ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Vassforsyning Sårbare objekt Er området påverka/ forureina frå tidlegare bruk d Anna (spesifiser)? X a Omfattar tiltaket spesielt farlege anlegg? X b Kan utilsikta/ukontrollerte hendingar i nærliggande verksemder utgjere risiko? X a Har området mangelfull sløkkjevassforsyning (mengde og trykk)? X b Har området problematiske tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? X a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? X b Kan utilsikta/ukontrollerte hendingar på nærliggande transportårer inkl. sjøog luftfart utgjere risiko? c Er det transport av farleg gods til/gjennom området? X a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? X b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? X c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i området? X a Er det mangelfull vassforsyning i området? X b Ligg tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevatn, og kan dette utgjere ein risiko for vassforsyninga? X Medfører bortfall av følgjande tenester spesielle ulemper for området: - elektrisitet? a - teletenester? X - vassforsyning? - renovasjon/spillvatn? b Er det spesielle brannobjekt i området? X c Er det omsorgs- eller oppvekstinstitusjonar i området? X a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? X b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? X c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? X d Anna (spesifiser)? X X RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

139 Ulovleg verksemd a Er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje-/terrormål? X b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? X Tabell 5: Sjekkliste for vurdering av Risiko og sårbarhet i samfunnsplanleggingen. RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

140 Tabell 6: Risikokategorisering av identifiserte farer i Sjekklisten. ID Skildring av faren 1 Treng det takast særskilte omsyn til radon 2 Er området utsett for skogbrann / lyngbrann? 3 Er området sårbart for ekstremver/ stormflomedrekna havnivåstigning? Grunngjeving av frekvensklasse, evt. Barrierar Det er ikkje tilgjengeleg data på om det er Radon i grunnen i Austrheim kommune. Utan å gjere undersøkingar kan ein ikkje utelukke at grunnen er Radonholdig. Planområdet ligg i eit svakt hellande terreng ned mot sjøen. Det er delvis omkransa av småskog, lynghei og dyrka mark. Ved tørt ver kan det skog og lyngbrannfaren bli stor. I kombinasjon med sterk vind kan situasjonen verte farleg. Det er vanlegvis meir enn ein tørkeperiode kvart 10. år. I følgje rapport om forventa havstigning og klimatilpassing for Norske kysta utgjeve av DSB og Bjerknessenteret i 2011 vert Frekvenskla sse/sjanse Mindre sannsynleg- Mellom ein gong kvart 10. år og ein gong kvart 50.år Sannsynleg - Mellom ein gong kvart år og ein gong kvart 10. år Sannsynleg - Mellom ein gong kvart år og ein gong Grunngjeving av konsekvensklasse, evt. barrierar Dersom det siver ut Radon frå berggrunnen vil dette kunne føre til økt risiko for kreft. Dersom det begynner å brenne i vegetasjonen som omkransar planområdet kan dette true husa rundt Nordre Fonnesvågen og i verste tilfelle kan dei ta fyr. Havstigning og stormflo kan gjere til at kaiområda og husa heilt fram mot sjøen vert utsett for flaum. Interiør kan potensielt verte øydelagt og bustadhusa kan i verste fall måtte Konsekvensk lasse Farleg- Få men alvorlege personskadar. Dødsfall kan førekomme Kritisk- -Opp til 5 døde/ 10 alvorleg skadde/50 evakuerte - Alvorlege skadar på miljøet - Skadar frå kr 5 mill til kr 50 mill. Kritisk- -Opp til 5 døde/ 10 alvorleg Fargekode 9 A 16 A, B, C 16 C RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

141 havstigninga for Austrheim kommune om lag 70 cm i år års stormflo kjem på om lag 240 cm over dagens havnivå. Tallene er relativ til NN 1954 og har ei usikkerhet på cm. kvart 10. år evakuerast og frå-flyttast. skadde/50 evakuerte - Alvorlege skadar på miljøet - Skadar frå kr 5 mill til kr 50 mill. 4 Kan utilsikta /ukontrollerte hendingar på nærliggande transportårer inkl. sjø og luftfart utgjere risiko? Det er mykje sjøtrafikk ute i Fensfjorden. Det er i stor grad lasteskip med olje som skal inn til Mongstadbasen og Sløvåg som segler forbi. Like utanfor Fonnesvågen er og eit ankringspunkt der lasteskipa kan ligge medan dei venter på kaiplass. Usannsynle g Mindre enn ein gong kvart 500. år Ei grunnstøyting/ kollisjon mellom skip kan potensielt gje store skadar dersom olje lekk ut i sjøen. Kritisk- - Alvorlege skadar på miljøet - Skadar frå kr 5 mill til kr 50 mill. 4 B,C RAPPORT 03.JUNI 2014 OMRÅDEPLAN FOR NORDRE FONNESVÅGEN

142 3.2 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoreduserende tiltak betyr tiltak som reduserer sannsynlighet eller konsekvens (forebyggende beredskap), og bidrar til å redusere risiko. Risikoreduserende tiltak medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves mot «grønn» i matrisen. Tabell 7 Risikoreduserende tiltak Referanse ID Tilrådde tiltak Kommentar og evt. venta effekt av redusering av risiko for tiltaket. 1. Treng det takast særskilte omsyn til radon? Det er ikkje registrert kva bergarter som grunnen i Nordre Fonnesvågen består av. I følgje TEK 10 skal radon førekomsten ikkje overstige 200 Bq/m3. Byggverk skal sikrast mot radon. Konkrete radonmålingar vil avdekke om dei omtalte tiltaka med bruk av barriere er naudsynt. Risiko etter risikoreduserende tiltak 3 2. Er området utsett for skogbrann / lyngbrann? Barriere som kan motverke at Radon siver opp frå grunnen saman med gode ventilasjonsløysingar må vurderast. Alternativt bør det utførast Radon målingar i Nordre Fonnesvågen for å avdekke om tiltak mot Radon er naudsynt. Dette området er ikkje meir utsett for skog og lyngbrann enn andre liknande områder. Det er god sløkkjevasskapasitet i området og næraste brannbil er berre 2 km unna. Ved å ha fokus på branntryggleiken og god tilkomst for utrykkingskjøretøy i området vil ein redusere konsekvensen av ein eventuell brann slik at ein kjem innanfor akseptabel risiko. Totalforbod mot bruk av open eld i tørkeperiodar vil og gjere sannsynet for at brannar oppstår 8

143 mindre. 3. Er området sårbart for ekstremver/ stormflomedrekna havnivåstigning? Det er lite ein kan gjere med at havet stig. Det vert dermed tilrådd at det ikkje planleggast nye sårbare bygningar innanfor kote 2,5. I tilfelle bør det ikkje leggast til rette for bustader i første etasje. Naust er ikkje rekna som eit sårbart bygg og dei kan dermed byggast ned mot dagens strandline. Dei avbøtande tiltaka gjer ikkje til at faren for at havet stig vert mindre, men konsekvensane av denne forventa stigninga vert mindre Kan utilsikta /ukontrollerte hendingar på nærliggande transportårer inkl. sjø og luftfart utgjere risiko? Sjølv om trafikken og transporten av farleg gods er stor ute i Fensfjorden, vert risikoen for at ein ulykke skjer kraftig redusert av den gode kontrollen som trafikkstasjonen på Fedje har og den obligatoriske bruken av los. Dei allereie etablerte tiltaka for høy sikkerheit til sjøs som er etablert er gode nok og nye tiltak er ikkje naudsynt. 4 4 KONKLUSJON Oppsummeringsmatrisen gir et enkelt og oversiktlig bilde av identifiserte risiko etter det har blitt gjennomført avbøtende tiltak. Særs sannsynleg Sannsynleg Punkt 3 Punkt 2 Mindre sannsynleg Punkt 1 Lite sannsynleg Usannsynleg Punkt 4 Tabell 8: Oppsummeringsmatrise Ufarleg Ein viss fare Farleg Kritisk Katastrofalt

144 I tabell 6 risikokategorisering av identifiserte farar i sjekklista vart 2 hendingar vurdert til kategori «rød» (uakseptabel risiko), ein hending vurdert til kategori gul (akseptabel, men høg risiko) og ein til kategori grøn (akseptabel risiko). I tabell er 7 risikoreduserande tiltak foreslått som reduserer risikoen tilstrekkeleg. Det overordna resultatet viser at dersom ein gjennomfører risikoreduserande tiltak som vist i tabell 7 og tabell 8 vil ikkje tiltaket representere høgare risiko for tredjepart enn kva som er akseptert i Austrheim kommune.

145 5 REFERANSER Austrheim kommune sine akseptkriterier DSB (2011b). Temaveileder 11 Samfunnssikkerhet I arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. 49 s. Standard Norge (2008). NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger. TEK 10 Byggteknisk forskrift Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Havnivåstigning (rev.2009) Klimatilpasning Norge

146 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 153/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft Gbnr - 139/6 15/926 Dispensasjonssak- Søknad om deling på gbnr. 139/6 av tilleggsareal til bustadtomt gnr. 139/57- Solen Vedlegg: Søknad gbnr - 139/6 - Solen - arealoverføring Kartskisser Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gjev på vilkår dispensasjon til omsøkt frådeling på gbnr. 139/6 av tilleggsareal til bebygt og frådelt bustadeigedom på gnr. 139, bnr. 57 på Solen: 1. Oppmålingsforretning må skje innan tre år, om ikkje fell delingsløyvet ut. Grunngjeving for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2, jf. 1-8 og Saka vert sendt til Fylkesmannen i Hordaland til klagevurdering. Saksopplysninger: Eigedom gbnr. 139/6 på Solen har søkt om deling av tilleggsareal på 0.45 dekar til bustadeigedom gbnr. 139/57 på Solen. Dette området er i kommuneplanen avsett til LNF-område der spreidd bustadutbygging kan tillatast (LNF-spreidd). Kommuneplanen vart vedteke den Eigar er Jan Ove Arnø. Eksisterande bustadeigedom som vart frådelt i 1974 er på om lag 1,1 dekar. På det smalaste er tomten 20 meter og på det lengste sida om lag 50 meter. Eigar er Kjersti Hansen. Denne eigedomen er tilknytta offentleg vassverk. Arealet som skal delast frå er grunnlendt fastmark. Søknaden er nabovarsla på vanleg måte. Det kom ikkje inn merknadar frå naboar på søknaden. Kartutsnittet viser at det er den nederste bustadtomten i dette mindre feltet på Solen som ynskjer dette tilleggsarealet. Det er vist ved skravur. Kommuneplankartet viser at området der omsøkt frådeling er LNF spreidd.

147 Vurdering: Søknaden om frådeling av tilleggsareal skal vurderast som dispensasjonssak etter plan- og bygningslova. Vurdering etter naturmangfaldslova:

148 Kommunen har vurdert omsøkte tiltak og prinsippa i 8 12 i naturmangfaldslova er lagt til grunn ved vurderinga. Det er særleg vektlagd berekraftig bruk og vern av naturmangfaldet der den samla belastninga for økosystemet vert vurdert både lokalt på staden og sett i ein større samanheng. Ein har mellom anna sjekka det aktuelle arealet i og Austrheim kommune finn ikkje at omsøkte tiltak vil komme i konflikt med naturmangfaldslova. I vurderinga har ein mellom anna nytta rettleiing frå Fylkesmannen i Hordaland. Vurdering etter plan- og bygningslova: I dette LNF-området er det høve til å byggje bustadhus som spreidd busetnad. Ved handsaming av søknaden skal det likevel vurderast om dei omsyna som ligg bak lova blir vesentleg tilsidesett. Det er omsynet til natur- og kulturmiljø, landskap, friluftsliv og tilgjenge for ålmenta som er vurderingstema. Vidare skal det vurderast om fordelane ved å gje dispensasjonsløyve blir klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. Nasjonale og regionale rammer og mål skal leggjast til grunn for avveging av interesser. I slike saker skal føremonene ved å gi dispensasjon etter samla vurdering vera klart større enn ulempene. Omsøkt frådelt areal er ved eksisterande bebygd eigedom på Solen. Det vil vera positiv for eigar som bur her i dag å få meir tomteareal omkring huset sitt. Dette vil skapa ein naturleg arrondering på eigedommen som gjer at det vert lettare å halda arealet opent og fri frå buskar og tre. Det er og lettare å byggja på huset og etablera eigna uteareal om dette tilleggsarealet vert lagt til denne bustadtomten. Rådmannen vil peika på at det ikkje er kulturminne eller urørte naturområde som vert råka av omsøkt tiltak. På det smalaste er tomten i dag 20 meter og på det lengste sida om lag 50 meter, dette er ikkje ein hensiktsmessig bustadtomt geometrisk (rektangelform) etter rådmannen si vurdering. Ein meir firkanta (kvadratisk tomt) er det lettare å bruka og utvikla. Dette er i tråd med tomteigar sitt ynskje om betre hage og uteareal. Rådmannen synes difor at er naturleg å gjeva dispensasjon til frådeling av tilleggsareal på om lag 450 m2 til eigedom gnr. 139, bnr. 57 som omsøkt. Det må i slike saker og vurderast kva presedensverknader eit eventuelt positivt vedtak kan få. Saka det her er tale om har ein heller liten overføringsverdi til andre saker i Austrheim kommuner, noko som kan tale for at ein kan gje dispensasjon her. I dette tilfellet, og på denne staden er det alt etablert eit eldre bustadhus med veg til, og eksisterande tomt er for smal. Dette gjer at noko særleg presedensverknad har ikkje denne saka. Rådmannen synes at eit positivt vedtak her ikkje vil føra til uheldig presedens. Å skapa meir eigna form på eksisterande bustadtomtar er positivt for alle. Rådmannen vil peike på at dette området er avsett til arealformål LNF-område der spreidd bustadutbygging kan tillatast. Det er gjeldane kommuneplanen som vart vedteken i 2007 som styrer dette. Her er det mogeleg med frådeling. I føresegna i kommuneplanen for slike LNF-område (spreidd) under pkt står det mellom anna at: «Ved utbygging og frådeling skal det leggjast vekt på å sikre tilstrekkelege areal til leikeområde, fellesområde, badeplassar, strandfiskeplassar, båt og naustområde, for dei som bur i grenda.» Det står og at: «Tilkomstvegar og stiar ned til strandarealet skal vera open for ålmenn gangtrafikk.» I ein kommuneplanprosess som Austrheim kommune no held på med vil det og vera naturleg å vurdera dette området vidare som LNF-spreidd. Rådmannen meiner at føremonene ved å gi dispensasjon til deling her etter samla vurdering vil vera klart større enn ulempene.

149 26-1. Opprettelse og endring av eiendom «Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.» Rådmannen viser til vurderinga gjeve tidlegare i saksutgreiinga. Rådmannen meiner at frådeling av om lag 450 m2 tilleggsareal langs den bebygte tomten vil vera som ein fortetting av eksisterande bustadmiljø og føra til ein meir egna utnytting av denne. Dette sidan det er bustadbygg frå før her, arealet er delvis planert og det er ynskjeleg med betre form og storleik på denne tomten. Rådmannen meiner difor etter ein samla vurdering at føremonene ved å gi dispensasjon av omsøkt deling vil vera klart større enn ulempene og rår til omsøkt deling på vilkår. Konklusjon: Austrheim kommune gjev på vilkår dispensasjon til omsøkt frådeling på gbnr. 139/6 av tilleggsareal til bebygt og frådelt bustadeigedom på gnr. 139, bnr. 57 på Solen.

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 154/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft Gbnr - 156/4 14/1073 Klage på vedtak på dispensasjonsløyve til oppgradering av landbruksareal på Dyrneset - Gbnr. 156/4 m.fl. Vedlegg: Kart - Masseuttak 2002 Dyrneskrysset Arealinnspel gbnr 160/124 mfl. Masseutak Dyrneskrysset - vedtak frå 2002 Klage på dispensasjonsvedtak i Dyrneskrysset i Austrheim Gbnr 156/4 - klage over dispensasjon til oppgradering av landbruksareal Dispensasjon til oppgradering av landbruksareal på Dyrneset-Gbnr. 156/4 m.fl. Gbnr 156/4 - Fråsegn frå landbrukskontoret - utplanering av jordmassar og opparbeiding av landbruksareal Kart Søknad om løyve til utplanering med reine jordmassar og opparbeiding av utplanert område til landbruksareal for produksjon av gras. Framlegg til vedtak: Austrheim kommune opphevar formannskapsvedtak gjort den 23.09, sak 127/15 på Dyrneset og gjer nytt vedtak i saka. Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i forvaltingslova si 33. Austrheim kommune gjev dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankrav for oppgradering av om lag 20 dekar jordbruksareal på planeringsfelt A og B som omsøkt på følgjande vilkår: 1.Arbeidet skal ferdigstillast innan Ved ferdigstilling skal området vera ferdig grøfta og sådd i og vera klar til maskinell innhausting. 3.Berre reine natur- og jordmassar frå Austrheim kommune kan plasserast her. Det må kunne dokumenterast at massane er reine med å ta analyser av massar som vert lagt ut. 4.Det skal vera anleggsgjerde omkring planeringsfelta og ein låsbar port inn til området som skal stengast kvar dag etter arbeidstida. 5.Avrenning frå jordmassane skal hindrast med filterduk/torv eller med voll/ fangedam o.l.. 6.Dersom det kjem fram kulturminner under arbeidet må alt arbeid stoppast og Hordaland fylkeskommune varslast. 7.Dersom tiltaket skapar støy og miljøproblem for naboar eller andre interesser kan Austrheim

160 kommune oppheva omgåande dette dispensasjonsvedtaket. 9. Det må lagast ein landskapsplan som viser korleis området skal sjå ut når arbeidet er ferdig og avtale med aktiv gardbrukar skal på plass før igangsettingsløyve vert gjeve. 10.Tiltaket må få ein etappevis ferdigstilling som vist i planeringsplan datert , slik at arealinngrepet ikkje vert eit opent sår i heile anleggsperioden. Dette må visast i igangsettingssøknaden og vurderast i byggesaka. Grunngjevinga for vedtaket er at tiltaket er positivt for framtidig landbruksdrift i dette LNF området og at massehandtering må løysast på ein optimal måte i nærleiken av område avsett til næringsområde i kommuneplanen. Grunngjevinga er elles gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 jf og Saka vert sendt Fylkesmannen i Hordaland til klagevurdering. Saksopplysninger: Fylkesmannen i Hordaland og Naturvernforbundet Nordhordland har påklaga det samrøystes vedtaket som formannskapet gjorde den i sak 127/15. Begge klagar på vedtaket innan klagefristen i saka. Naturvernforbundet kan reknast som ein part i denne saka etter forvaltingslova 2 e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Begge klagane vert handsama i denne saka. Følgjande samrøystes vedtak i formannskapet som vart påklaga er: Austrheim kommune gjev dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankrav for oppgradering av om lag 40 dekar jordbruksareal som omsøkt på følgjande vilkår: 1.Arbeidet skal ferdigstillast innan Ved ferdigstilling skal området vera ferdig grøfta og sådd i og vera klar til maskinell innhausting. 3.Berre reine natur- og jordmassar frå Austrheim kommune kan plasserast her. Det må kunne dokumenterast at massane er reine med å ta analyser av massar som vert lagt ut. 4.Det skal vera anleggsgjerde omkring planeringsfelta og ein låsbar port inn til området som skal stengast kvar dag etter arbeidstida. 5.Avrenning frå jordmassane skal hindrast med filterduk/torv eller med voll/ fangedam o.l.. 6.Dersom det kjem fram kulturminner under arbeidet må alt arbeid stoppast og Hordaland fylkeskommune varslast. 7.Dersom tiltaket skapar støy og miljøproblem for naboar eller andre interesser kan Austrheim kommune oppheva omgåande dette dispensasjonsvedtaket. 9. Det må lagast ein landskapsplan som viser korleis området skal sjå ut når arbeidet er ferdig. 10.Tiltaket må få ein etappevis ferdigstilling som vist i planeringsplan datert , slik at arealinngrepet ikkje vert eit opent sår i heile anleggsperioden. Dette må visast i igangsettingssøknaden og vurderast i byggesaka. Grunngjevinga for vedtaket er at tiltaket er positivt for framtidig landbruksdrift i dette LNF området og at massehandtering må løysast på ein optimal måte i nærleiken av område avsett til næringsområde i kommuneplanen. Grunngjevinga er elles gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 jf og Saka vert sendt Fylkesmannen i Hordaland til klagevurdering.

161 Austrheim kommune sin oppsummering av klagen frå Fylkesmannen og Naturvernforbundet er: Fylkesmannen i Hordaland skriv i sitt klageskriv datert den at: «Fylkesmannen er samde med kommunen i at tiltaket kan verke positivt på framtidig landbruksdrift. Fylkesmannen har heller ikkje opplysningar som tilseier at viktig naturmangfald vil bli råka av tiltaket. Denne saka gjeld eit stort område og store mengder masser. Det er mykje som må takast omsyn til, og Fylkesmannen meiner at det må lagast ein reguleringsplan for tiltaket, jf. plan- og bygningslova (pbl.) Ein reguleringsplan kan i større grad opplyse saka og sikre tilstrekkeleg god medverknad frå offentlege instansar, naboar og andre partar. Med berre å sende nabovarsel er ein ikkje sikker på å nå alle aktuelle partar i saka. I ein reguleringsplan kan ein på ein betre måte sikre miljøtilhøve som ein blir kjend med i planprosessen, som til dømes oppleving av støy og støvproblematikk, avdekke og sikre mot mogelege konsekvensar av avrenning frå jordmassane og få fram lokal, røynslebasert kunnskap om naturmangfaldet.» Fylkesmannen i Hordaland skriv og at: «Det er også knytt utfordringar til mellom anna avrenning og auka trafikk. Fylkesmannen si vurdering er at omsyna bak pbl vert vesentleg tilsidesette ved å dispensere for eit så omfattande tiltak. Lova sine vilkår for dispensasjon er ikkje oppfylte. Fylkesmannen finn difor å måtte klaga på Austrheim kommune sitt vedtak av , sak 127/15.» Klageskrivet datert er vedlagt i saka. Naturvernforbundet Nordhordland skriv i sitt klageskriv datert at : «Naturvernforbundet Nordhordland er svært kritisk til dispensasjonsgrunngjevinga og meiner saka er så konfliktfylt og så mangelfullt utgreidd at det ikkje gjev grunnlag for dispensasjon. Tiltaket er svært omfemnande til dispensasjonssak å vera, med eit totalareal på 40 da og m³ jordmassar.» Dei meiner at saka har prinsipielle sider og burde vorte handsama i kommunestyret. Dei meiner at søknaden er i strid med naturmangfaldlova. Dei peiker på at myrområde og vassdrag vert råka av tiltaket. Naturvernforbundet meiner at søkjar ikkje har teke gode nok landskaspmessige omsyn. Dei peiker på at utsprenginga som har skjedd der er visuelt skjemmande og representerer ein risiko for friluftslivet. Dei peiker på risiko for klimautslepp og manglande dokumentasjon i saka. Dei peiker og på at det i kommuneplanen sin arealdel kan verta endringar på planstatus i Øksnesmarka. Dei skriv at det er herifrå søkjar har tenkt at det skal masseutskiftast jord og torv til Dyrneset. I gjeldane kommuneplan er dette næringsområde, men Naturvernforbundet meiner at dette området kan verta LNF-område i samband med arbeidet med ny kommuneplan som no pågår. Naturvernforbundet meiner at frist i år 2025 for omsøkt tiltak er for lang tid. Dei skriv at: «I staden bør Austrheim kommune prioritera rask planering, tilplanting og tilpassing av landskap i område A, som i dag ligg som eit skjemmande og farleg krater i Dyrnesmarka.» Naturvernforbundet skriv under pkt. 12 at dispensasjonsvedtaket ikkje garanterer jordbruksdrift i området sidan det ikkje er framlagt konkrete avtalar om landbruksdrift her. Dei skriv til slutt at: «Naturvernforbundet Nordhordland ser svært alvorleg på eit dispensasjonsvedtak som vi meiner ikkje er tilstrekkeleg demokratisk fatta, ikkje er i samsvar med planverket, manglar fagleg grunnlag, kan føra til store skadar på naturmangfald og landskap og som ikkje garanterer landbruksdrift. Naturvernforbundet Nordhordland bed derfor Fylkesmannen i Hordaland gå mot dispensasjon.» Klageskrivet datert er vedlagt i saka. Historikk for området: - I kommuneplanen sin arealdel har tiltakshavar kome med innspel på denne bruken av arealet som

162 her er omsøkt (masehandtering). Det finn ein under KU AREALINNSPEL/TILTAK NR: 104. I vurderinga til sakshandsamar på kommuneplanen i Austrheim er omsøkt tiltak positivt med +2. Kommuneplanen er under arbeid no og er venta ferdig godkjent i Innspelet til Odd Haugen er vist på følgjande kart:

163 - I konsesjonsvedtak Austrheim kommune gjorde den i samband med Odd Haugen sitt kjøp av gbnr. 160/124 på Dyrneset vart det eit vilkår at kjøpar innan fem år etter overdraginga har skjedd planerer, sår til og opparbeider arealet til haustbart innmarksareal. - Austrheim Nærings- og miljøkomite vedtok den følgjande for omsøkte område: I medhald av plan og bygningslova 7 vert det mellombels dispensert frå arealdelen for omsøkte areal ved Dyrnesvegen. Dispensasjonen gjeld fram til utgangen av 2008 og området kan nyttast til massetak. I medhald av plan og bygningslova 93 vert det gjeve løyve til uttak av steinmassar i samsvar med vedlagde søknad på same område. Løyvet er gitt på fylgjande vilkår. I driftsfasen skal uttaksstaden skjermast mot innsyn og støy. Dette skal gjerast med attståande voll, eventuelt opplegging av ny jordvoll, mot fylkes- og kommuneveg. Dersom drifta viser at det vert skadeleg og ureinande avsig av slamvatn til vassdrag, skal søkjar utan opphald gjennomføre tiltak for å hindre slik utslepp. Etter endt arbeid må botn av fyllinga planerast og påførast eit jordlag for naturleg gjenoppretting av landbruksareal. Skjæringsskråningar må ryddast og tilformast. Tilforminga og oppryddinga skal gjennomførast slik at området vert oppfatta som ein del av, og ikkje eit brot med, omkringliggjande natur. Framtidig tilkomstveg over uttaksområdet er ikkje omfatta av vedtaket.

164 Kart over omsøkt område som den fekk løyve til masseuttak Dette dispensasjonsvedtaket vart ikkje påklaga av Fylkesmannen i Hordaland og vart difor endeleg. Melding om vedtaket vart sendt Fylkesmannen i brev datert til klagevurdering. Då var dette arealet ein del av gbnr. 160/11. Den vart dette arealet på om lag 9 dekar frådelt, det fekk då gbnr. 160/124. Vedtaket om frådeling vart gjort hjå Fylkesmannen i Hordaland i Fylkeslandbruksstyret den i saka om frådeling vart det opplyst om at det var planlagt eit masseuttak her, «steinuttak som seinare skal planerast, tilførast jord og såast til f.eks eng.» Odd Haugen kjøpte denne eigedommen den Vurdering: Vurdering etter naturmangfaldslova: Rådmannen har vurdert omsøkte tiltak og prinsippa i 8 12 i naturmangfaldslova og det er lagt til grunn ved vurderinga. Det er særleg vektlagd berekraftig bruk og vern av naturmangfaldet der den samla belastninga for økosystemet vert vurdert både lokalt på staden og sett i ein større samanheng. Me har mellom anna sjekka det aktuelle arealet i og Det er ingen kjente viktige naturtyper, trua eller sårbare arter i planområdet. Rådmannen finn ikkje at omsøkte tiltak vil komme i konflikt med naturmangfaldslova. I vurderinga har han mellom anna nytta rettleiing frå Fylkesmannen i Hordaland. Naturmangfaldlova 28 seier at verksemder som set i gang tiltak som kan føre til spreiing av framande organismar må i rimeleg utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. Rådmannen meiner at sidan søkjar skal henta jord- og torvmassar frå område omkring er det liten fare for at dette skal skje her. Rådmannen vil og peika på at Fylkesmannen i sin klage opplyser om at: «Fylkesmannen har heller ikkje opplysningar som tilseier at viktig naturmangfald vil bli råka av tiltaket.» Vurdering etter plan- og bygningslova: I vedtaket som er påklaga vart det gjeve løyve til å føra reine jordmassar som skulle fordelast i planeringsfelt A, B, C og D som vist i vedlagt planeringsplan datert Rådmannen vil få fram i denne saka og som vist i saksopplysninga at deler av omsøkt tiltak er i eit område som det er teke ut mykje sprengstein frå i mange år. Dette masseuttaket vart godkjent formelt i Dette er i dag eit skjemmande område estetisk, men det er etter dialog med eigar kome opp sikringsgjerde omkring dette den seinare tida. Rådmannen meiner at målet då som no er at «steinuttaket skal planerast, tilførast jord og såast til f.eks eng.».rådmannen vil få fram at det i hovudsak er det dei to omsøkte planeringsfelta A og B som det er teke ut sprengstein av. Planeringsfelt C og D som er

165 omsøkt er enno urørt. Rådmannen vil få fram at det eigar søkte om her var at masseuttaket for sprengstein gradvis skulle fyllast på med reine torv-og jordmassar. Planen hans var å bruka år på denne igjenfyllinga. Rådmannen vil og peike på at denne dispensasjonssaka og må sjåast i samanheng med vilkåret i konsesjonsvedtaket frå Rådmannen synes at Fylkesmannen i Hordaland i sin klage tydleg har fått fram at han meiner at omsøkt tiltak er for stort og omfattande til at det kan gjevast dispensasjon frå plankravet. Han skriv at: «Denne saka gjeld eit stort område og store mengder masser.» Rådmannen synes difor det er naturleg å oppheva tidlegare vedtak i saka og samstundes gjeva råd om eit nytt vedtak i denne dispensasjonssaka. Dette for å koma Fylkesmannen i Hordaland og Naurvernforbundet i Nordhordland i møte sin klage. Rådmannen vil difor innstille på at det kan gjevast dispensasjon til massehandtering berre på planeringsfelt A og B. Oversiktkart over planeringsfelt A, B, C og D. Rådmannen meiner at saka er gundig handsama formelt i tidlegare vedtak og saksutgreiing. Det har og vore ein grundig planprosess i forkant i samband med kommuneplanarbeidet. Her har kommunen vore i nær dialog med eigar for å kunne få dette området tilbakeført slik intensjonen var i vedtaket i 2002, delingsløyvet i 2006 og innspelet som grunneigar her kom med i kommuneplanen i sin arealdel den Rådmannen viser her til KU vurderinga til kommuneplanleggjar som kom til +2. Rådmannen vil difor avvisa at det er sakshandsamingsfeil i denne saka slik Naturvernforbundet hevder. Det er formannskapet som har mynde i slike saker i Austrheim kommune. Naturvernforbundet er heller ingen direkte høyringspart i slike saker, men hadde dette vore eit urørt

166 område hadde det gjerne vore naturleg å ta kontakt med dei dersom vurderinga vår etter naturmangfaldlova hadde vist at omsøkt tiltaket kunne vorte uheldig for naturmangfaldet. Rådmannen meiner at saka er godt belyst og at kunskapsgrunnlaget har vore tilsterkkeleg for å kunne handsama saka etter forvaltingslova si 17. Rådmannen vil peike på at landbrukskontoret har gjeve positiv fråsegn til omsøkt tiltak i eige skriv den Rådmannen vil peike på det dei skriv: «Landbrukskontoret stiller seg i utgangspunktet positive til prosjektet. Det er eit problem at god dyrkajord, som er ein ressurs, vert dumpa i store deponi utan at det vert nytta til jordbruksproduksjon. For at dette skal vere eit tiltak som er i tråd med jordlova må altså resultatet bli dyrkamark i drift. Det må setjast strenge krav om reine jordmassar, jf. Avfallsforskrifta, kapittel 9, vedlegg II (TA-2224/2207-Ta-2228/2007), og gjennomføringa av tiltaket må ta utgangspunkt i at det skal ende opp som jordbruksareal. Sluttføringa av fyllinga er viktig slik at resultatet endar opp som godt landbruksareal. God planlegging og utføring av prosjektet er avgjerande for at resultatet vert bra.» Rådmannen meiner at dette er viktige argument for å kunne gjeva dipensasjon i denne saka, men då til eit mindre omfattande tiltak enn omsøkt. Rådmannen ser heller ikkje at eit vedtak om å gje dispensasjonen til mottak på om lag 20 dekar (felt A og B) kan gjeva uheldige konsekvenser for friluftsliv, helse, miljø, tryggleik og tilgjenge for folk i området. Rådmannen meiner at det er naturleg slik Naturvernforbundet tek opp i sin klage å avgrensa tidsperioden, dette er naturleg etter rådmanne sin vurdering frå 10 til 5 år i og med at det no berre er planeringsfelt A og B som skal ta i mot jord- og torvmassar. Rådmannen kjem då og Naturvernforbundet i møte med at Austrheim kommune no vil prioritera raskare planering og tilpassing av landskap i område A og B som i dag ligg som eit skjemmande krater i Dyrnesmarka. Saka er drøfta med søkjar og han synes at det å føra jordog torvmassar berre til planeringsfelt A og B vil kunne løysa saka på ein tilfredsstillande måte slik at området kan tilbakeførast til haustbart landbruksareal innan rimleg tid, og i tråd med tidlegare vedtak her. Rådmannen vil her ha fram at det er viktig å peike på konsesjonsvedtaket Austrheim kommune gjorde den i samband med kjøp av gbnr. 160/124 på Dyrneset. Vedtaket der var at: Odd Haugen får konsesjon på vilkår til kjøp av gnr. 160, bnr. 124 i Austrheim kommune. Arealet som skal kjøpast er på 9085 m2. Vilkåret er at kjøpar innan fem år etter overdraginga har skjedd planerer, sår til og opparbeider arealet til haustbart innmarksareal. Vedtaket er heimla i konsesjonslova si 9 og 11.

167 I 2013 såg omsøkt areal om lag slik ut som på oversiktsfoto her. Det er lett å sjå at dette arealet over lenger tid har vorte utsatt for omfattande sprenging og uttak av stein og massar. Dette gjeld eigedomane gbnr. 160/124 og gbnr. 156/4. I hovudsak felt A og B i søknad. Dette arealet som då alt var eit sår i landskapet her strakk seg då over dekar. For at dette i dag skal verta tilbakeført og såast til og tilpassast dagens terrrenginngrep må om lag 20 dekar stellast i stand gjennom ein varig plassering av jord- og torvmassar her etter rådmannen sin vurdering. Rådmannen meiner at kommunen kjem Naturvernforbundet i møte med å avgrensa dispensasjonen til planeringsfelt A og B. Naturvernforbundet meiner at søkjaren ikkje har teke gode nok landskapsmessige omsyn, og viser til utsprenging som er gjort i mange år her. Rådmannen vil peike på at dei skriv at «Utsprenginga har etterlete seg eit krater i terrenget ved innkøyringa til Dyrneset som er svært visuelt skjemmande og representerer ein risiko for friluftslivet, i sær barns utøving.»

168 Foto av terrenginngrep Rådmannen vil peika på at vedtaket gjort samrøystes av formannskapet den 23. september 2015 følgde opp det som landbrukskontoret gav positiv fråsegn om den på ein god måte, og med klare vilkår i saka. Rådmannen vil peika på at Austrheim kommune har vald strategisk å handsama denne søknaden med tilføring av reine jordmassar til permanent plassering og oppbygging av landbruksareal som ei dispensasjonssak. Då kan kommunen stilla naturlege vilkår i saka som vist over i vedtaka frå landbrukskontoret og i formannskapet. Massetransporten kan då skje utan å koma i vesentleg konflikt med naboar og andre trafikkantar. Rådmannen meiner at dette må vektleggjast sterkt i omsøkt prosjekt. Rådmannen vil og peika på at det ikkje er kome inn nabomerknad på omsøkt tiltak. Rådmannen meiner at dette må vektleggast i denne omsøkte saka også. Rådmannen vil peike på at det vil ikkje vere naturleg å få på plass ein reguleringsplan for å fylla igjen eit større utsprengt område. Det er heller ingen grunn til å tru at grunneigar her vil gjeva seg i kast med slike planprosessar som ein reguleringsplan krev. Dette både kostnadsmessig og i forhold til ressursbruken. Ein detaljregulering her vil truleg koma på summar frå kroner. Rådmannen vil peika på at med eit absolutt plankrav på omsøkt stad vil truleg mykje av jord- og torvmassane omkring hamna på stadar som både naboar og storsamfunnet ikkje er tent med. I praksisis utanfor det offentlege sin kontroll. Rådmannen si vurdering er at omsyna bak pbl i denne saka såleis ikkje vert vesentleg tilsidesett ved å dispensere for plankrav for det omsøkt tiltaket. Det er verken klimamessig, kostnadsmessig eller forsvarleg å krevja reguleringsplanen på omsøkt stad og med eksistreande inngrep slik ståa er no. Rådmannen vil og peika på at både administrasjonen og felles landbrukskontor har vore på synfaring i området før vedtaket vart fatta. Rådmannen vil og peika på at denne konkrete saka med fleire er vorte presentert ved fleire høve for fagfolk og planfolka både hjå Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. Det var og truleg utslagsgjevande for at kommunane Austrheim, saman med Meland og Lindås etter søknad våren 2015 fekk både skjønnsmidlar på kr og klimamidlar på til å utarbeida ein rettleiar (hefte). Denne retta til både forvaltinga, entreprenørar og bønder på korleis massehandtering for jord-torv og steinmassar skal forvaltast formelt og best mogeleg i samfunnet totalt sett her i Hordaland. Rådmannen vil peike på at for å finna gode og praktiske løysingar på plassering av jord- og torvmassar frå planlagte nærings og utbyggingsområde i Nordhordland må me innhenta erfaring frå mellom anna slike tiltak som Odd Haugen her søkjer om. Skjønnsmiddelarbeidet skjer i nært samarbeid med Regionkontoret i Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Det skal i samband med dette haldast kurs i massehandtering både for forvaltarar, entreprenørar og bønder om dette temaet framover i 2015 og Rådmannen vil peike på at tiltaket er for lite til å verta konsekvensutgreia etter KU-føreskrifta. Då søkjar leverte innspel til kommuneplanen sin arealdel til Austrheim kommune på plassering av

169 massar her vart dette tiltaket KU-vurdert av kommunen i samband med kommuneplanarbeidet etterpå. Rådmannen vil peike på at dette vart vurdert til å vera ein gunstig plassering i KUvurderinga. Rådmannen vil peike på at ved handsaming av dispensasjonssøknaden skal det vurderast om dei omsyna som ligg bak LNF føremålet i kommuneplanen blir vesentleg tilsidesett. Det er omsynet til landbruk, natur og friluftsliv som er vurderingstema. Vidare skal det vurderast om fordelane ved å gje dispensasjonsløyve blir klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. Nasjonale og regionale rammer og mål skal leggjast til grunn for avveging av interesser. Rådmannen meiner at omsøkt tiltak her vil kunne gje ein betre arealutnytting for landbrukseigedommen her og føra til at aktive gardbrukarar i denne vestlege delen av kommunen får eit større og betre grasareal å hausta. Rådmannen meiner at ålmenta sin bruk av dette LNF-området i friluftssamanheng er minimal, og at omsøkt tiltak ikkje er til ulempe her. Dette taler for å gje dispensasjon. Rådmannen vil opplyse om at det berre er reine natur- og jordmassar frå eigedommar i utbyggingsområde i nærleiken som skal plasserast her. Næringsarealet omkring skal det på sikt byggjast på etter gjeldane kommuneplan, det er denne som me må forhalda oss til i denne saka. Rådmannen deler søkjar si vurdering på at det er viktig å kunne tilby næringslivet godkjent område for overskotssmasse når behovet er der. Dermed har utbyggere mogelegheit til å unngå mellomlagring. Kostnadsmessig og miljømessig er det heller ikkje gunstig å handtera jord- og torv massane fleire gonger. Rådmannen er og positiv til at omsøkt område planeringsfelt A og B vert lite synleg ved at naturleg vegetasjon og landskapsformasjonar vert teke vare på mot aust langs fylkesvegen. Rådmannen synes alle desse momenta er viktige argument som tilseie at det ikkje er grunnlag for å krevje reguleringsplan i denne saka. Dette er grundig vurdert etter plan- og bygningslova si 12-1 og Rådmannen vil peike på at omsynet bak det LNF- formålet området er sett av til i arealdelen av kommuneplanen og plan- og bygningslova sine formål ikkje vert vesentleg tilsidesatt i denne saka. I tillegg meiner rådmannen at fordelane ved å gjeva dispensasjon her klart større enn ulempenene om omfanget vert redusert til planeringsfelt A og B, jf. pbl andre ledd. Fylkesmannen skriv og i klagen sin at: «Det er store behov for massedeponi i Austrheim. Derfor vil presedensverknadene vere store i denne saka. Det er ikkje forhold ved denne saka som skil seg vesentleg ut frå andre saker om dispensasjon til massetipp.» Rådmannen er samd i at i slike saker må det alltid vurderast kva presedensverknader eit eventuelt positivt vedtak kan få. Saka det her er tale om har ein viss overføringsverdi til andre liknande saker i Austrheim i LNF-område. Spørsmålet er gjerne om kommunen skal vere restriktiv eller ikkje med å gje dispensasjonar til plassering av jordmassar på landbrukseigedommar utan plankrav. Rådmannen veit at alternativet i denne saka er å plassera torv- og jordmassane internt i ulike byggjeområde, eller på sikt å få lang transport av dsse til ein annan ukjent stad med alle dei ulempene det medfører klima- og transportmessig. Rådmannen vil og opplyse om at administrasjonen i samband med rulleringa av kommuneplanen no prøver å få på plass fleire areal for varig jordplassering i kommunen med tanke på langsiktig landbruksproduksjon. Kommunen har til no hatt positiv kontakt med fleire gardbrukarar i kommunen som har landbrukseigedommar som høver til dette formålet. Det vert såleis arbeidd med langsiktige mottakarar av jord- og naturmassar i Austrheim kommune. Dette vil vera vinn vinn i forhold til landbruket og næringslivet i regionen, og rådmannen synes det er naturleg å opplyse om dette i denne saka. Det som likevel skil denne saka frå dei andre sakene er at det her alt er ein omfattande og skjemmande terrengingrep. Rådmannen si vurdering er difor at denne saka ikkje vil føra til presedens for andre saker i Austrheim kommune. Det viktigaste no er å få tilbake eit landskap her som vert vakkert og som kan nyttast til landbruksproduksjon. Rådmannen meiner og at sidan det er ein interessert grunneigar/entreprenør, men og registrert

170 bonde som vil oppgradera dette området til haustbart landbruksareal gjer sitt til at det og bør gjevast dispensasjon i denne saka. Dottera hans er og gardbrukar og ein av desse vil hausta dette arealet. Rådmannen meiner det er viktig å stimulera til at fleire landbrukseigedommar i LNF-områda i nærleiken av næringsområda brukar jordbruksareala sine aktivt med å ta i mot reine natur- og jordmassar i ein langsiktig føremål som matproduksjon er. Dette var og felles landbrukskontoret sine vurderingar i denne saka. Rådmannen vil og peika på at vegtilkomsten for dette omsøkte tiltaket er tilfredsstillande, og at bruken av vegen her vil ikkje føra til vesentlege driftsulemper for naboar eller andre brukarar av fylkesvegen. Rådmannen meiner med dette at Naturvernforbundet har her fått svar på pkt. 11 om landbrukstilknytinga til søkjar. Rådmannen meiner og at påfylling av jordmassar er desidert beste måten å oppgradera og opparbeida ny jordbruksareal på i dette området som gjennom mange år er er vorte øydelagt landskaspmessig og ser ut som eit stor krater. I denne saka er det og viktig å vektleggja kort transport og det at det er ein miljøvennlig, klimavennleg og økonomisk gunstig plassering. Rådmannen ser heller ikkje at dispensasjonens kan gjeva uheldige konsekvenser for helse, miljø, tryggleik og tilgjenge for folk i området. Rådmannen meiner difor at det omsøkte tiltaket vil få ein god landskapstilpassing i forhold til terrenget, friluftslivet og naturen omkring. Rådmannen meiner at med klare dispensasjonsvilkår kan kommunen i denne saka få på plass viktige krav for at dette tiltaket vil vera positivt for ein god framtidig landbruksutvikling i nærleiken av kommunesenteret i Austrheim. Rådmannen vil og peike på at transporten her er relativ kort og er utan sjenanse for nærmiljøet då denne går utanom alle bustadområde. Alt i alt vil rådmannen peika på at å få på plass om lag 20 dekar med eit lettstelt og fulldyrka jordbruksareal her vil gjera dette området attraktivt å nytta for ein aktiv bonde i Austrheim. Sidan omsøkt tiltak er å fremja langsiktig landbruksproduksjon så vert omsyna som ligg bak LNF-føremålet i kommuneplanen her ikkje tilsidesett etter rådmannen si vurdering. Ei tidsavgrensing på fem år for dette tiltaket byggjer også opp under desse vurderingane. Rådmannen vil peike på at dersom tiltaket skapar miljøproblem for naboar eller andre interesser kan Austrheim kommune oppheva omgåande dette dispensasjonsvedtaket. Dette vert sett som eit vilkår i denne saka. Sidan det er lang avstand til naboar ser ikkje rådmannen at støy eller støv kan verta eit miljøproblem her. Avrenning frå torv- og jordmassar frå eksisterande krater (masseuttak) i planeringsfelt A og B kan heller ikkje verta eit problem her. Dette temaet vil verta handtert vidare meir detaljert i igangsettingsløyvet. Rådmannen vil peika på at med eit absolutt plankrav på omsøkt stad vil truleg mykje av jord- og torvmassane i denne delen av Austrheim kunne hamna på stadar som både naboar og samfunnet her ikkje er tent med. Rådmannen si vurdering er at omsyna bak pbl i denne saka såleis ikkje vert vesentleg tilsidesett ved å dispensere for plankrav for det omsøkt tiltaket. Det er verken klimamessig, kostnadsmessig eller fornuftig å krevja reguleringsplanen på omsøkt stad. Rådmannen synes alle desse momenta som er nemnd over er viktige argument som tilseie at det ikkje er grunnlag for å krevje reguleringsplan i denne saka. Dette er grundig vurdert etter plan- og bygningslova si 12-1 og Rådmannen vil peike på at omsynet bak det LNFformålet området er sett av til i arealdelen av kommuneplanen og plan- og bygningslova sine formål ikkje vert vesentleg tilsidesatt i denne saka. I tillegg meiner rådmannen at fordelane ved å gjeva dispensasjon her klart større enn ulempene, jf. pbl andre ledd. Rådmannen meiner difor at etter ei samla vurdering at føremonene ved å gi dispensasjon her er klart større enn ulempene og rår til at dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankravet kan gjevast på vilkår til omsøkt tiltak på planeringsfelt A og B. Då er vedtaket gjort om slik at totalarealet vert redusert frå 40 dekar til om lag 20 dekar i forhold til tidlegare vedtak i saka som no er føreslått oppheva. Konklusjon:

171 Austrheim kommune opphevar formannskapsvedtak gjort den 23.09, sak 127/15 på Dyrneset. Austrheim kommune gjev dispensasjon på vilkår frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankrav for tilbakeføring/oppgradering av om lag 20 dekar jordbruksareal på planeringsfelt A og B på Dyrneset som omsøkt.

172

173 KU AREALINNSPEL/TILTAK NR: 104 Lokalisering: Dyrneskrysset Gnr/Bnr: 160/124 m.fl Areal: 45 Da Noverande arealføremål: Forslag nytt arealføremål: Områdeskildring: Område for plassering av jordmassar er ynskt. Vert KU vurdert som varig deponi. LNF Jorddeponi Kartutsnitt:

174 Tema: Verdi: Påverknad: Konsekvens: Tal +/- Merknad: Landskap Middels Middels Middels 0 Typisk kystlandskap, men er påverka av veg og steinbrot. Difor middels påverknad her. Friluftsliv Liten Middels Middels 0 Ingen turstiar/løøper er registrert her. Deponi vil kunne innverke noko i høve til støy og støv. Noko auke av tung trafikk. Natur mangfald Middels Middels Middels 0 Ingen sårbare artar registrert i området. Landbruk Liten Liten Liten +1 Område klassifisert som open fastmark og myr i AR5. Liten verdi for landbruket. Helse Middels Middels 0 Støy og støv kan ha noko innverknad lokalt. Men det er relativt god avstand til bustader. CA 650 m i luftline til næraste hus. Kulturminne og kulturmiljø Risiko og sårbarheit Miljø og klima Born og unge Strandsone Samfunns messige tilhøve Liten Liten Liten +1 Ingen automatisk freda kulturminne registrert i området. Middels Middels 0 Området vil måtta inngjerast i anleggperiode. Større trafikk på veg vil ha innverknad. Større risiko for ulukker. Middels Middels 0 Det må takast omsyn til avrenning og overvatn frå jordfylling. Liten Liten Liten +1 Liten verdi for Born og unge. Liten konsekvens. Ikkje relevant Stor Middels -1 Området kan gje støy, støv plager. Samstundes er det positivt at jord vert teke vare på i slike lager. Det kan verte mykje tung trafikk inn og ut av området. SUM +2

175 ROS Analyse: Tema/Fareområde/analyseobjekt Skildring av uønska hending/fare Konsekvens Utløysande årsak til hending. Evt. kombinasjon av fleire 1. Brann Skog og eller Lyngbrann 2. Trafikk/tilkomst Bilulukke 3. Alvorleg akutt sjukdom Utrykking beredskap 4. Havnivåstigning/Klima Ekstremvær/vind/havnivå 5. Universell utforming For bratt/ Merknad, kommentar Utfyllande opplysningar Vurdering av risiko som produkt av sannsyn og konsekvens L M Ø D Markering av konsekvensar for liv og helse Markering av konsekvensar for miljø Markering av konsekvensar for økonomiske verdiar Markering av konsekvensar for drift ROS-Matrise Svært sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Ufarleg Ein viss fare Farleg kritisk Katastrofalt 4LMØD, 5LMØD 1L,1M,2M,2Ø 2D, 1Ø,1D,3L 2L Avbøtande risikoreduserande tiltak evt. vidare utgreiing: Tiltak nr: Skildring av tiltak og eller utgreiing 1. Krevje detaljregulering ved varig jorddeponi 2. Sikre drenering og oppsamling av overflatevatn 3. Sikre området med gjerde i heile anleggsperioden. Eller varig. 4. Sikra tilgang på vatn for vask og demping av støv m.m.

176 Tilråding: Positive konsekvensar Negative konsekvensar Liten konsekvens for landbruket. Liten konsekvens for kulturmiljø og kulturminne Liten konsekvens for Born og Unge. Ureining som støy, støv og tilgrising Auka trafikk av tunge kjørety i området. Oppsummering: Området verkar eigna for jorddeponi. Det må gjerast avbøtande tiltak for å minska påverknad av støy, støv og tilgrising av lokale vegar. Det bør vurderast om tung trafikk må regulerast til best eigna tider i døgnet. Deponiet bør nyttast til lagring av nærliggande massar. Unngå lang transport. Om dette skal etablerast som varig depot må området regulerast til dette.

177 Melding om vedtak «MottakerNavn» «Kontakt» «Adresse» «Postnr» «PostSted» Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 02/ AAV 160/ Særutskrift: Massetak i Dyrneskrysset, veg til gnr 156 bnr 4 Vedlagt sender vi vedtak og saksutgreiing i nemde sak. Det er etter forvaltningslova høve til å klaga på vedtaket til kommunen. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen då brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klagen er postlagt innan utløpet av fristen. Klagen skal sendast skriftleg til den instansen som har gjort vedtaket. Vedtaket det vert klagd over må førast på, og klagen må vera grunngjeven. Dersom klagen kjem så seint at det kan være uklart for oss om den har kome i rett tid, ber vi om at De førar på når denne meldinga om vedtak kom fram til Dykk. Med helsing Ruth Karin Halvorsen Plan- næring og miljøetat Plan, næring og miljøetaten Postadr.: 5943 AUSTRHEIM Telefon: Bankgiro: E-post: plan.naering.miljo@austrheim.kommune.no Telefaks:

178 Austrheim kommune Arkiv: 160/11 Saksmappe: 02/ Sakshandsamar: Arne Aven Dato: Møtebok Saksnr. Utval: Møtedato 085/02 Austrheim Næring- og miljøkomite Massetak i Dyrneskrysset, veg til gnr 156 bnr 4 Dokument i saka: I Massetak i Dyrneskrysset, veg til gnr 156 bnr 4 Siv.ing. Vidar Mjøs U Svar ang. massetak i Dyrneskrysset, veg til gnr 156 bnr 4 Siv.ing. Vidar Mjøs I Vedr. massetak gnr 160 bnr 11 Siv.ing. Vidar Mjøs S Massetak i Dyrneskrysset, veg til gnr 156 bnr 4 U Massetak i Dyrneskrysset, veg til gnr 156 bnr 4 - Flere registrerte mottakere Dispensasjonssøknad Høyringsuttale. I Uttale til søknad om massetak i Dyrneskrysset, gnr 160 bnr 11 veg til gnr 156 bnr 4 Fylkesmannen i Hordaland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: I medhald av plan og bygningslova 7 vert det mellombels dispensert frå arealdelen i for omsøkte areal ved Dyrnesvegen. Dispensasjonen gjeld fram til utgangen av 2008 og området kan nyttast til massetak. I medhald av plan og bygningslova 93 vert det gjeve løyve til uttak av steinmassar i samsvar med vedlagde søknad på same område. Løyvet er gitt på fylgjande vilkår. I driftsfasen skal uttaksstaden skjermast mot innsyn og støy. Dette skal gjerast med attståande voll, eventuelt opplegging av ny jordvoll, mot fylkes- og kommuneveg. Dersom drifta viser at det vert skadeleg og ureinande avsig av slamvatn til vassdrag, skal søkjar utan opphald gjennomføre tiltak for å hindre slik utslepp. Etter endt arbeid må botn av fyllinga planerast og påførast eit jordlag for naturleg gjenoppretting av landbruksareal. Skjæringsskråningar må ryddast og tilformast. Tilforminga og oppryddinga skal gjennomførast slik at området vert oppfatta som ein del av, og ikkje eit brot med, omkringliggjande natur. Framtidig tilkomstveg over uttaksområdet er ikkje omfatta av vedtaket. Plan, næring og miljøetaten Postadr.: 5943 AUSTRHEIM Telefon: Bankgiro: E-post: plan.naering.miljo@austrheim.kommune.no Telefaks:

179 Behandling i Austrheim Næring- og miljøkomite : Teknnisk sjef orienterte om saka og saksgangen. Austrheim nærings- og miljøkomite hadde ingen merknader. Rådmannen sitt framlegg var samrøyst5es vedteke. Vedtak i Austrheim Næring- og miljøkomite : I medhald av plan og bygningslova 7 vert det mellombels dispensert frå arealdelen i for omsøkte areal ved Dyrnesvegen. Dispensasjonen gjeld fram til utgangen av 2008 og området kan nyttast til massetak. I medhald av plan og bygningslova 93 vert det gjeve løyve til uttak av steinmassar i samsvar med vedlagde søknad på same område. Løyvet er gitt på fylgjande vilkår. I driftsfasen skal uttaksstaden skjermast mot innsyn og støy. Dette skal gjerast med attståande voll, eventuelt opplegging av ny jordvoll, mot fylkes- og kommuneveg. Dersom drifta viser at det vert skadeleg og ureinande avsig av slamvatn til vassdrag, skal søkjar utan opphald gjennomføre tiltak for å hindre slik utslepp. Etter endt arbeid må botn av fyllinga planerast og påførast eit jordlag for naturleg gjenoppretting av landbruksareal. Skjæringsskråningar må ryddast og tilformast. Tilforminga og oppryddinga skal gjennomførast slik at området vert oppfatta som ein del av, og ikkje eit brot med, omkringliggjande natur. Framtidig tilkomstveg over uttaksområdet er ikkje omfatta av vedtaket. Særutskrift til partar i saka: Dato: Sign: Plan, næring og miljøetaten Postadr.: 5943 AUSTRHEIM Telefon: Bankgiro: E-post: plan.naering.miljo@austrheim.kommune.no Telefaks:

180 1. Saka gjeld Massetak på gnr 160 bnr Saksopplysningar Søknad datert , - Utabreida av siv.ing. Vidar Mjøs. Omfang: Uttak av ca m3 stein over ein 5 års periode. Berørt areal ca 8 da. Ingen faste bygningsmessige installasjonar Tilstelling som landbruksareal etter endt arbeid. Området er i kommuneplanen LNF område sone 1, med byggje og delingsforbod for tiltak som ikkje er knyta til stadbunden næring. Nabovarsel er sendt ut til naboar og statens vegvesen. Saka har vore sendt på høyring til Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Merknad frå fylkesmannen og vegvesent ligg ved. Saka vert handsama som dispensasjon frå kommuneplanen og terrenginngrep etter PBL 93 i. 3. Vurdering Tiltaket vert vurdert i høve til kommuneplanen, landbruk og miljøpåverknad. Og i høve til innkomne merknader. Kommuneplanen. Tiltaket ligg i LNF område med byggje og delingsforbod for andre tiltak enn til stadbunden næring. Uttaket er tidsavgrensa ( 5år) og arealet skal etter endt uttak tilbakeførast til landbruksareal som får om lag same kvalitetar som i dag. Uttaket ligg i eit område som høyrer til den mest vanlege naturtypen i Austrheim. Det er ingen kjende registreringar av spesielle naturformer, eller planteartar og ingen registrerte friluftsinteresser. Landbruk Det omsøkte området er frådelt som eigen parsell.. jf DS 71/02. I samband med delingssaka vart konsekvensane for landbruket vurdert slik. Kommunen finn ikkje at det i saka er knytt samfunnsinteresser av stor vekt til den omsøkte frådelinga. Når det gjeld spørsmålet om delinga er forsvarleg ut i frå omsynet til den avkastinga bruket kan gje, vil kommunen peike på at omsøkte areal, grunnlendt og småkupert, har liten og ingen interesse for tradisjonelt landbruk. Kommunen finn derfor at dei drifts- og miljømessige ulempene for landbruket i området som ei frådeling vil kunne føre til, ikkje er av ei slik karakter at det i avgjerande grad ikkje talar mot at det vert gjeve samtykke til frådelinga. Etter endt uttak må området planerast og tilstellast slik det går fram av søknaden. Plan, næring og miljøetaten Postadr.: 5943 AUSTRHEIM Telefon: Bankgiro: E-post: plan.naering.miljo@austrheim.kommune.no Telefaks:

181 Miljømessige tilhøve. Tiltaket sin påverknad på omgivnaden er knyta til : Topografi/biologisk mangfald. Utsjånad Støy Avsig Søkjar si sine vurderingar og framlegg til løysingar går fram av søknad og i tilleggsskriv av Rådmannen har i tillegg fylgjande vurderingar og krav: Utsjånad Området ligg utsett til for innsyn. Viktig og nødvendig med skjerming i anleggsperioden. Dette skal gjerast med attståande voll, eventuelt opplegging av ny jordvoll, mot fylkes- og kommuneveg. Støy. Avstand til næraste faste busetnad er så stor at dette ikkje vil vere noko problem. Uavhengig av dette er det viktig å avgrense støy så mykje som mogeleg. Også i denne samanhengen er det viktig at voll mot fylkes og kommuneveg vert gjennomført. Avsig. Ut frå søkjar si utgreiing vert tiltak, i utgangspunktet vurdert som unødvendige. Dersom drifta viser at det vert avsig av slamvatn til vassdrag skal søkjar utan opphald gjennomføre tiltak for å hindre slik utslepp. Tilstelling. Etter endt arbeid må botn av fyllinga planerast og påførast eit jordlag for naturleg gjenoppretting av landbruksareal. Skjæringsskråningar må ryddast og tilformast. Føremålet er at området kan reetablerast slik at uttaksområdet på sikt vert oppfatta som ein del av, og ikkje eit brot med, omkringliggjande natur. Innkomne merknader. Naboar. Ingen Statens Vegvesen Ingen. Fylkesmannen Meinar at tiltaket er så omfattande og at der er så mange kryssande interessere at det burde vore utarbeida reguleringsplan. Rådmannen si vurdering er at i dette høve, så er tiltaket så oversiktleg at det kan vurderast fullgodt ut frå føreliggjande sakshandsaming. Det går fram av saksutgreiinga og søknad at dei konkrete interessene som fylkesmannen etterlyser så er vegvesen og naboar høyrt. Privat tilkomstveg over området fram til bnr 4, er tiltakshavar sin plan framtidige for veg til eigen eigedom. Tiltakshavar som eig bnr 4, har kjøpt den delen av bnr 11 som massetaket omfattar. Dette gjekk ikkje fram av materialet som var sendt til høyring. Rådmannen meinar at eventuell veg fram til bnr 4 bør vurderast etter at massetaket er ferdig og tek difor vegen ut frå vedtaket. Plan, næring og miljøetaten Postadr.: 5943 AUSTRHEIM Telefon: Bankgiro: E-post: plan.naering.miljo@austrheim.kommune.no Telefaks:

182 4. Konklusjon Rådmannen sin konklusjon er at uttak av stein og fjellmasse er viktig ressurs både for den næringsdrivande som eig uttaket og for lokalsamfunnet som får nær (rimeleg) tilgang til dette byggjematerialet. I dette tilfellet vurderar ein dei samla miljø og naturmessige konsekvensane av tiltaket til å vere små samanlikna med nytten Rådmannen tilrår såleis: I medhald av plan og bygningslova 7 vert det mellombels dispensert frå arealdelen i for omsøkte areal ved Dyrnesvegen. Dispensasjonen gjeld fram til utgangen av 2008 og området kan nyttast til massetak. I medhald av plan og bygningslova 93 vert det gjeve løyve til uttak av steinmassar i samsavr med vedlagte søknad på same område. Løyvet er gitt på fylgjande vilkår. I driftsfasen skal uttaksstaden skjermast mot innsyn og støy. Dette skal gjerast med attståande voll, eventuelt opplegging av ny jordvoll, mot fylkes- og kommuneveg. Dersom drifta viser at det vert skadeleg og ureinande avsig av slamvatn til vassdrag, skal søkjar utan opphald gjennomføre tiltak for å hindre slik utslepp. Etter endt arbeid må botn av fyllinga planerast og påførast eit jordlag for naturleg gjenoppretting av landbruksareal. Skjæringsskråningar må ryddast og tilformast. Tilforminga og oppryddinga skal gjennomførast slik at området vert oppfatta som ein del av, og ikkje eit brot med, omkringliggjande natur. Framtidig tilkomstveg over uttaksområdet er ikkje omfatta av vedtaket. Plan, næring og miljøetaten Postadr.: 5943 AUSTRHEIM Telefon: Bankgiro: E-post: plan.naering.miljo@austrheim.kommune.no Telefaks:

183 Naturvernforbundet Nordhordland Hoplandssjøen Austrheim 12. oktober 2015 Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen Klage på dispensasjonvedtak i Austrheim formannskap Tilfeldig har Naturvernforbundet Nordhordland kome over protokoll frå formannskapsmøte i Austrheim kommune der det i sak 127/15 vart gjort vedtak om dispensasjon for oppgradering av landbruksareal på Dyrneset. Tiltaket det er søkt om, ligg i LNF-område. Naturvernforbundet Nordhordland er svært kritisk til dispensasjonsgrunngjevinga og meiner saka er så konfliktfylt og så mangelfullt utgreidd at det ikkje gjev grunnlag for dispensasjon. Tiltaket er svært omfemnande til dispensasjonssak å vera, med eit totalareal på 40 da og m³ jordmassar. Klagegrunnlag: 1. Naturvernforbundet har ikkje fått saka på høyring slik vi har i tilsvarande saker frå kommunane elles i Nordhordland, jfr. massedeponi i Lindåsneset, på Seim og i Meland, trass i at rådmannen er vel kjend med motstanden vår mot utbygging i området. 2. Naturvernforbundet meiner Austrheim kommune bør utarbeida kommunedelplan (temaplan) for massehandtering før løyve til tiltak som i søknaden blir gitt. I alle høve meiner vi Fylkesmannen i Hordaland må stilla krav om reguleringsplan slik det blir argumentert for i brev frå fylkesmannen av Naturvernforbundet meiner at eit så omfemnande tiltak som dette skulle vore handsama av kommunestyret i Austrheim, som øvste folkevalde organ. Saka har dessutan prinsipielle sider. 4. Naturvernforbundet meiner søknaden på fleire punkt er i strid med naturmangfaldlova. Vi meiner saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst og at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Dyrnesmarka høyrer saman med Øksnesmarka til det største samanhengande urørte naturområdet i Austrheim. Vi kjenner m.a. til ein stor og livskraftig hjortestamme i tiltaks- og influensområdet og orrfugl, men området er ikkje tilstrekkeleg kartlagt med eigne undersøkingar. Det gjeld ikkje minst myrområdet og vassdraget som vert råka av tiltaket (sjå fig. 1), som slik vi ser det, heller ikkje er vurdert etter vassforskrifta, men også andre naturtypar med tilhøyrande naturmangfald. 5. Naturvernforbundet meiner søkjaren så langt har vist at han ikkje tek gode nok landskapsmessige omsyn i tiltaket. Trinn 1 i område A, der utsprenging allereie har skjedd i mange år, har etterlete seg eit krater i terrenget ved innkøyringa til Dyrneset som er svært visuelt skjemmande og representerer ein risiko for friluftslivet, i sær barns utøving. Området er ikkje tilstrekkeleg sikra med lås, og i nord ligg sikringsgjerdet nede, slik fig. 2 frå synfaring syner. Slik område A er sprengd ut (sjå fig. 3, 4 og 5), vil landskapsmessing tilpassing og sikring bli krevjande når området i framtida skal planerast for jordbruksføremål. 6. Naturvernforbundet etterlyste i mai 2014 løyve til uttak av sprengstein i område A, som iflg. saksutgreiinga vart gitt i Naturvernforbundet har ikkje sett eller gitt uttale til løyvet.

184 Manglande dokumentasjon meiner vi er kritikkverdig, ikkje minst av di vi har mistanke om at sprenging begynte før løyve var gitt og fordi løyvet kan ha vore gitt på sviktande grunnlag. 7. Det er ikkje dokumentert kor mykje sprengstein søkjar skal ta ut frå det 40 da store området og korleis det vil bli tatt landskapsmessige omsyn. Det er heller ikkje dokumentert kva konsekvensar jorddeponiet vil få for underliggjande jordmassar (myr) og risikoen for auka klimagassutslepp 8. Naturvernforbundet meiner premissane for dispensasjonsvedtaket er sviktande. Det er ikkje tilstrekkeleg dokumentert kor mykje jord det er behov for å deponera og planera, kvar denne jorda skal hentast frå og kva jordkvalitet det er snakk om. Saksutgreiinga argumenterer med «kortreist» jord, men det er det ingen sikker dokumentasjon for. Tvert om kan arealet visa seg å bli alt for stort for dei jordmassane som er planlagd grave ut i Austrheim dei næraste åra, ikkje minst p.g.a. nye planar for Johan Sverdrup-ilandføringa og planlegging av jordmassedeponi andre stader i kommunen. 9. Naturvernforbundet meiner saksutgreiinga er tendensiøs og mangelfull på særleg eitt punkt. Rådmannen argumenterer for at deponiet kan brukast til torv og myrjord frå næringsarealet i Øksnesmarka like nord for tiltaket, der tiltakshavar ønskjer å kjøpa eigedomar. Rådmannen problematiserer ikkje at det nærliggjande næringsarealet nord i Øksnesmarka ikkje er regulert og kan få status som LNF-område i den nye kommuneplanen som no er under utarbeiding. Om det skjer, vil det bli endå mindre behov for jordmassedeponi i Dyrneset. Rådmannen rådde i 2014 til dispensasjon for frådeling av område i Øksnesmarka som tiltakshavar på Dyrneset ønskte å kjøpa og ta ut sprengstein frå. Med 4 mot 1 sa formannskapet nei til denne frådelinga med den grunngjevinga at kommuneplanen sin arealdel var under handsaming og at det var motvilje blant bygdefolk og politikarar å leggja ut kommunen sitt største samanhengande natur- og friområde til industri. Argumentasjonen har relevans for tiltaket i Dyrneset, men blir ikkje nemnd av rådmannen i det heile. Det meiner Naturvernforbundet er sterkt kritikkverdig fordi det er eigna til å villeia politikarane og andre som måtte ha syn på saka. Det er ikkje avgjort at Øksnesmarka i framtida vil bli næringsareal med høve til å ta ut jordmassar slik rådmannen legg opp til. 10. Naturvernforbundet meiner 2025 som frist for tiltaket er alt for langt fram i tid og representerer ein risiko om ikkje planering av jordmassar vert realisert. I staden bør Austrheim kommune prioritera rask planering, tilplanting og tilpassing av landskap i område A, som i dag ligg som eit skjemmande og farleg krater i Dyrnesmarka. 11. Så langt Naturvernforbundet kjenner til, er tiltakshavar entrepenør og ikkje bonde. Det er altså ikkje ein bonde som søkjer om oppgradering av landbruksarealet sitt, men entrepenør som ønskjer å bli kvitt overskotsmasse til landbruksføremål på område der dei andre grunneigarane ikkje har dokumentert landbruksdrift. Av di det ikkje er framlagt konkrette avtalar om landbruksdrift, meiner Naturvernforbundet dispensasjonsvedtaket ikkje garanterer jordbruksdrift i framtida. Naturvernforbundet Nordhordland ser svært alvorleg på eit dispensasjonsvedtak som vi meiner ikkje er tilstrekkeleg demokratisk fatta, ikkje er i samsvar med planverket, manglar fagleg grunnlag, kan føra til store skadar på naturmangfald og landskap og som ikkje garanterer landbruksdrift. Naturvernforbundet Nordhordland bed derfor Fylkesmannen i Hordaland gå mot dispensasjon. Med helsing Jan Nordø Leiar Vedlegg under: Bilete frå synfaring

185 Fig. 1 Vassdraget i tiltaksområdet er ikkje godt nok kartlagt. Frå synfaring

186 Fig. 2 Steinuttaket i område A er dårleg sikra ut mot den 10 m høge skrenten. Gjerdet ligg nede. Frå synfaring Fig. 3 Jordbruksareal i framtida? Kantane er m høge stup. Frå synfaring

187 Fig. 4 og 5 Jordbruksareal i framtida? Landskapsinngrepa er særs omfattande i Dyrnesmarka. Frå synfaring

188 Sakshandsamar, innvalstelefon Hege Brekke Hellesøe, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Austrheim kommune Kommunehuset 5943 Austrheim Austrheim gnr. 156 bnr. 4 klage over dispensasjon til oppgradering av landbruksareal Me viser til oversending frå kommunen den Saka gjeld søknad om dispensasjon til oppgradering av landbruksareal på Dyrneset på gnr. 156 bnr. 4 m.fl. Tiltaket legg opp til at det kan fyllast på heile m 3 jordmassar i eit område på om lag 40 dekar. Austrheim kommune har gjeve dispensasjon frå føremålet i kommunedelplanen og frå plankrav. Fylkesmannen i Hordaland klagar på Austrheim kommune sitt vedtak av , sak 127/15. Fylkesmannen sine merknader Eigedomen ligg i eit område som i arealdelen av kommuneplanen er synt med arealføremålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Føremålet bak LNF-området i kommuneplanen er å ta vare på område som har verdi for landbruk, natur og friluftsliv. Fylkesmannen er samde med kommunen i at tiltaket kan verke positivt på framtidig landbruksdrift. Fylkesmannen har heller ikkje opplysningar som tilseier at viktig naturmangfald vil bli råka av tiltaket. Denne saka gjeld eit stort område og store mengder masser. Det er mykje som må takast omsyn til, og Fylkesmannen meiner at det må lagast ein reguleringsplan for tiltaket, jf. plan- og bygningslova (pbl.) Ein reguleringsplan kan i større grad opplyse saka og sikre tilstrekkeleg god medverknad frå offentlege instansar, naboar og andre partar. Med berre å sende nabovarsel er ein ikkje sikker på å nå alle aktuelle partar i saka. I ein reguleringsplan kan ein på ein betre måte sikre miljøtilhøve som ein blir kjend med i planprosessen, som til dømes oppleving av støy og støvproblematikk, avdekke og sikre mot mogelege konsekvensar av avrenning frå jordmassane og få fram lokal, røynslebasert kunnskap om naturmangfaldet. Saka blei ikkje sendt til uttale til Fylkesmannen i samband med vurdering av dispensasjon etter plan- og bygningslova. Fylkesmannen kom derimot med ein uttale til saka når det gjeldt bakkeplaneringsforskrifta etter førespurnad frå Landbrukskontoret for Austrheim, Fedje og Radøy. Me meinte også i den samanheng at det burde utarbeidas ein reguleringsplan for tiltaket. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

189 I samband med arbeidet med komande kommuneplan har området vorte KU-vurdert. Området blei vurdert som eigna for jorddeponi, men med krav om detaljregulering. Det betyr at sjølv om området vert teken inn i kommuneplanen, må området likevel detaljregulerast. Det er store behov for massedeponi i Austrheim. Derfor vil presedensverknadene vere store i denne saka. Det er ikkje forhold ved denne saka som skil seg vesentleg ut frå andre saker om dispensasjon til massetipp. Sjølv om desse sakene har mange positive sider, er det viktig at dei vert handsama på ein skikkeleg måte, slik at dei vert tilstrekkeleg opplyste. Austrheim kommune har sett mange gode vilkår i vedtaket sitt for å sikre at tiltaket vert forsvarleg gjennomført. Det er likevel Fylkesmannen si vurdering at ein dispensasjon ikkje kan behandle alle problemstillingane ved eit så stort tiltak på ein like god måte som ein reguleringsplan. I pbl tredje ledd står det: «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan». I denne saka skal det fyllast på m 3 masser på eit 40 dekar stort område. Fylkesmannen meiner at tiltaket i seg sjølv er så stort at det krev regulering. I Ot.prp.nr.32 ( ) s. 229 står det: «Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeid som vil krevje reguleringsplan, med mindre det er gitt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om mindre og spredt utbygging etter og nr. 1 og 2». Det er også knytt utfordringar til mellom anna avrenning og auka trafikk. Fylkesmannen si vurdering er at omsyna bak pbl vert vesentleg tilsidesette ved å dispensere for eit så omfattande tiltak. Lova sine vilkår for dispensasjon er ikkje oppfylte. Fylkesmannen finn difor å måtte klaga på Austrheim kommune sitt vedtak av , sak 127/15. Vi ber om at vedtaket vert gjort om slik at det ikkje vert gitt dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannen ber om at vedtaket vert gitt utsett iverksetjing til dess klagesaka er avgjort, jf. forvaltningslova 42. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Hege Brekke Hellesøe rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

190 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 127/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft Gbnr - 156/4 14/1073 Dispensasjon til oppgradering av landbruksareal på Dyrneset-Gbnr. 156/4 m.fl. Vedlegg: Fråsegn til utplanering av jordmassar og opparbeiding av landbruksareal - Dyrnes Gbnr 156/4 - Fråsegn frå landbrukskontoret - utplanering av jordmassar og opparbeiding av landbruksareal Profilteikning - jorddeponi gbnr 156/4 m.flere Søknad om løyve til utplanering med reine jordmassar og opparbeiding av utplanert område til landbruksareal for produksjon av gras. Kart Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gjev dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankrav for oppgradering av om lag 40 dekar jordbruksareal som omsøkt på følgjande vilkår: 1.Arbeidet skal ferdigstillast innan Ved ferdigstilling skal området vera ferdig grøfta og sådd i og vera klar til maskinell innhausting. 3.Berre reine natur- og jordmassar frå Austrheim kommune kan plasserast her. Det må kunne dokumenterast at massane er reine med å ta analyser av massar som vert lagt ut. 4.Det skal vera anleggsgjerde omkring planeringsfelta og ein låsbar port inn til området som skal stengast kvar dag etter arbeidstida. 5.Avrenning frå jordmassane skal hindrast med filterduk/torv eller med voll/ fangedam o.l.. 6.Dersom det kjem fram kulturminner under arbeidet må alt arbeid stoppast og Hordaland fylkeskommune varslast. 7.Dersom tiltaket skapar støy og miljøproblem for naboar eller andre interesser kan Austrheim kommune oppheva omgåande dette dispensasjonsvedtaket. 9. Det må lagast ein landskapsplan som viser korleis området skal sjå ut når arbeidet er ferdig. 10.Tiltaket må få ein etappevis ferdigstilling som vist i planeringsplan datert , slik at arealinngrepet ikkje vert eit opent sår i heile anleggsperioden. Dette må visast i igangsettingssøknaden og vurderast i byggesaka. Grunngjevinga for vedtaket er at tiltaket er positivt for framtidig landbruksdrift i dette LNF området og at massehandtering må løysast på ein optimal måte i nærleiken av område avsett til næringsområde i kommuneplanen. Grunngjevinga er elles gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 jf og 12-1.

191 Saka vert sendt Fylkesmannen i Hordaland til klagevurdering. Formannskapet - 127/15 FS - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Austrheim kommune gjev dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankrav for oppgradering av om lag 40 dekar jordbruksareal som omsøkt på følgjande vilkår: 1.Arbeidet skal ferdigstillast innan Ved ferdigstilling skal området vera ferdig grøfta og sådd i og vera klar til maskinell innhausting. 3.Berre reine natur- og jordmassar frå Austrheim kommune kan plasserast her. Det må kunne dokumenterast at massane er reine med å ta analyser av massar som vert lagt ut. 4.Det skal vera anleggsgjerde omkring planeringsfelta og ein låsbar port inn til området som skal stengast kvar dag etter arbeidstida. 5.Avrenning frå jordmassane skal hindrast med filterduk/torv eller med voll/ fangedam o.l.. 6.Dersom det kjem fram kulturminner under arbeidet må alt arbeid stoppast og Hordaland fylkeskommune varslast. 7.Dersom tiltaket skapar støy og miljøproblem for naboar eller andre interesser kan Austrheim kommune oppheva omgåande dette dispensasjonsvedtaket. 9. Det må lagast ein landskapsplan som viser korleis området skal sjå ut når arbeidet er ferdig. 10.Tiltaket må få ein etappevis ferdigstilling som vist i planeringsplan datert , slik at arealinngrepet ikkje vert eit opent sår i heile anleggsperioden. Dette må visast i igangsettingssøknaden og vurderast i byggesaka. Grunngjevinga for vedtaket er at tiltaket er positivt for framtidig landbruksdrift i dette LNF området og at massehandtering må løysast på ein optimal måte i nærleiken av område avsett til næringsområde i kommuneplanen. Grunngjevinga er elles gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 jf og Saka vert sendt Fylkesmannen i Hordaland til klagevurdering. Saksopplysninger: Det er søkt om utplanering av jordmassar og opparbeiding av landbruksareal i Austrheim kommune på gnr/bnr 156/1-18,20., 156/16,37 og 160/2, 124 på Dyrneset. Det er snakk om totalt m 3 med reine jordmassar som skal fordelast i planeringsfelt A, B, C og D som vist i vedlagt planeringsplan datert Det omsøkte området er avsett som LNF-område i kommuneplanen. Sjølv om arealet skal verte landbruksareal til slutt vil tiltaket likevel ikkje vere i tråd med LNF-føremålet under anleggsperioden og vil difor ikkje vere i tråd med plan. Tiltaket er vidareføring av eit område det er teke ut sprengstein på i ein del år. Dette uttaket vart godkjent i Masseuttaket for sprengstein skal gradvis fyllast på med jordmassar. Planen er å bruka år på denne igjenfyllinga, skriv søkjar. Dette i to trinn, trinn 1 med om lag kubikkmeter jordmassar, og trinn 2 med om lag kubikkmeter jordmassar. Totalt om lag kubikkmeter med jordmassar. Søkjar skriv at

192 fyllingsområdet skal verta sikra med anleggsgjerde. Det omsøkte området er på om lag 40 dekar. Her ynskjer søkjar å plassera torv- og jordmassar frå området i Austrheim kommune som skal byggjast ut og planerast. Kart ligg ved i saka som viser området med omsøkt tiltak. Søkjar skriv at han har avtale med eigarar av dei andre eigedommane om omsøkt tiltak på deira eigedommar. Sjå vedlagt søknad som viser desse eigedommane. Både administrasjonen og felles landbrukskontor i Austrheim kommune har vore på synfaring i området. Landbrukskontoret er positiv til omsøkt tiltak og har kommunisert dette skriftleg til Austrheim kommune. Saka vart sendt til uttale til Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune. Fylkesmannen i Hordaland har gjeve uttale til omsøkt tiltak, det kom fram i deira uttale den Fylkesmannen skriv mellom anna at: «I denne saka er omfanget og tidsperspektivet så stort at kommunen bør vurdere om det måutarbeidast reguleringsplan for området. Kommunen bør i så fall setje krav til tiltak for å førebyggje forureining i reguleringsføresegnene, tilsvarande krav som elles vert sette etterkapittel 4 i forureiningsforskrifta.» Landbrukskontoret gav positiv fråsegn til omsøkt tiltak i eige skriv den : «Landbrukskontoret stiller seg i utgangspunktet positive til prosjektet. Det er eit problem at god dyrkajord, som er ein ressurs, vert dumpa i store deponi utan at det vert nytta til jordbruksproduksjon. For at dette skal vere eit tiltak som er i tråd med jordlova må altså resultatet bli dyrkamark i drift. Det må setjast strenge krav om reine jordmassar, jf. Avfallsforskrifta, kapittel 9, vedlegg II (TA-2224/2207-Ta-2228/2007), og gjennomføringa av tiltaket må ta utgangspunkt i at det skal ende opp som jordbruksareal. Sluttføringa av fyllinga er viktig slik at resultatet endar opp som godt landbruksareal. God planlegging og utføring av prosjektet er avgjerande for at resultatet vert bra.» Austrheim kommune sin administrasjon vel å handsama denne søknaden med tilføring av reine jordmassar til permanent plassering og oppbygging av landbruksareal som ei dispensasjonssak etter plan- og bygningslova. Då kan kommunen stilla naturlege vilkår i saka. Dette vart avklart med søkjar Odd Haugen i august Saka er elles drøfta grundig med felles landbrukskontor og administrasjonen handsamar søknaden i forståing og i fellesskap med dei. Saka er og vorte presentert for planfolka i fylkeskommunen og hjå Fylkesmannen i Hordaland. Det er ikkje friluftsinteresser i dette omsøkte området. Friluftsinteressene i området er ovanfor dette tiltaket i høgdedraget på austsida, og langs åsane her. Tiltaket er for lite til å verta konsekvensutgreia etter KU-føreskrifta. Søkjar skriv at tiltaket vil få liten påverknad for nærmiljøet. Målet til søkjar er at dette skal verta eit verdifult landbruksareal. Søkjar skriv at LNF-området her er gunstig i forhold til kort avstand av jordog torvmassar frå næringsområdet i aust. I søknaden som er vedlagt står det mange grunner til at søkjar synes dette området eignar seg godt til omsøkt tiltak. Han har og levert innspel i kommuneplanen sin arealdel til Austrheim kommune på plassering av massar her. Dette er vorte KUvurdert av kommunen i samband med kommuneplanarbeidet. Dette er vurdert til å vera ein gunstig plassering. Søkjar skriv at jordmassane skal planerast ut til slutt og vil verta brukt som haustbart grasareal.

193 Planeringsplan datert den med felt A-D der det omsøkte tiltaket er planlagt og vist er lagt ved søknad. Søkjar har elles lagt ved teikningar som viser tverprofil på eksisterande terrenget og det nye terrenget. Nabovarsel vart sendt ut i saka i juni Det er ikkje kome inn nabomerknad på omsøkt tiltak og naboar samtykte til tiltaket. I kommuneplanen sin arealdel har tiltakshavar kome med innspel på denne bruken av arealet her. Det finn ein under KU AREALINNSPEL/TILTAK NR: 104. Vurderinga til sakshandsamar på kommuneplanen i Austrheim er at omsøkt tiltak er positivt med +2. Vurdering: Vurdering etter naturmangfaldslova: Rådmannen har vurdert omsøkte tiltak og prinsippa i 8 12 i naturmangfaldslova og det er lagt til grunn ved vurderinga. Det er særleg vektlagd berekraftig bruk og vern av naturmangfaldet der den samla belastninga for økosystemet vert vurdert både lokalt på staden og sett i ein større samanheng. Ein har mellom anna sjekka det aktuelle arealet i og Det er ingen kjente viktige naturtyper, trua eller sårbare arter i planområdet. Rådmannen finn ikkje at omsøkte tiltak vil komme i konflikt med naturmangfaldslova. I vurderinga har han mellom anna nytta rettleiing frå Fylkesmannen i Hordaland. Naturmangfaldlova 28 seier at verksemder som set i gang tiltak som kan føre til spreiing av framande organismar må i rimeleg utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. Rådmannen meiner at sidan søkjar skal henta jord- og torvmassar frå områder omkring er det liten fare for at dette skal skje her. Vurdering etter Plan- og bygningslova: Ved handsaming av dispensasjonssøknaden skal det vurderast om dei omsyna som ligg bak LNF føremålet i kommuneplanen blir vesentleg tilsidesett. Det er omsynet til landbruk, natur og friluftsliv som er vurderingstema. Vidare skal det vurderast om fordelane ved å gje dispensasjonsløyve blir klart større enn ulempene, etter ei samla vurdering. Nasjonale og regionale rammer og mål skal leggjast til grunn for avveging av interesser. Rådmannen meiner at omsøkt tiltak her vil kunne gje ein betre arealutnytting for landbrukseigedommane her og føra til at aktive gardbrukarar i den delen av kommunen får eit større og betre grasareal å hausta. Rådmannen meiner at ålmenta sin bruk av dette LNF-området i friluftssamanheng er minimal, og at omsøkt tiltak ikkje er til ulempe her. Dette taler for å gje dispensasjon. Rådmannen kjenner heller ikkje til at det er kulturminne på omsøkt stad. Rådmannen vil opplyse om at det berre er reine natur- og jordmassar frå eigedommar i byggje- og næringsområde i Austrheim kommune som skal plasserast her. Søkjar er ein entreprenør som handterer mykje massar i si anleggsverksemd rundt omkring i kommunen og etter rådmannen si vurdering er det trong for ein slik aktivitet framover i denne delen av Austrheim også. Rådmannen vil peike på at landbrukskontoret har gjeve positiv fråsegn til omsøkt tiltak i eige skriv den Rådmannen vil peike på at dei skriv at: «Landbrukskontoret stiller seg i utgangspunktet positive til prosjektet. Det er eit problem at god dyrkajord, som er ein ressurs, vert dumpa i store deponi utan at det vert nytta til jordbruksproduksjon. For at dette skal vere eit tiltak som er i tråd med jordlova må altså resultatet bli dyrkamark i drift. Det må setjast strenge krav om reine jordmassar, jf. Avfallsforskrifta, kapittel 9, vedlegg II (TA-2224/2207-Ta-2228/2007), og gjennomføringa av tiltaket må ta utgangspunkt i at det skal ende opp som jordbruksareal.

194 Sluttføringa av fyllinga er viktig slik at resultatet endar opp som godt landbruksareal. God planlegging og utføring av prosjektet er avgjerande for at resultatet vert bra.» Rådmannen meiner at dette er viktige argument for å kunne gjeva dipensasjon i denne saka. Rådmannen ser heller ikkje at dispensasjonens kan gjeva uheldige konsekvenser for friluftsliv, helse, miljø, tryggleik og tilgjenge for folk i området. Kostnadsmessig og miljømessig er det gunstig å handtera jord- og torvmassane i ei vending. Rådmannen er positiv til at anleggsområdet vert tilnærma usynleg ved at eksisterande terreng vert ståande for å hindre innsyn frå fylkesvegen. Dette har søkjar peikt på i sin søknad. Om lag m3 jord-og torvmassar kan plasserast her over om lag 40 dekar, etter søkjar sine opplysningar. Det er positivt, synes rådmannen då det trengst større landbruksareal no og framover til å handtera alle jord- og torvmassane frå byggje- og næringsområda i Austrheim. Rådmannen synes alle desse momenta som er nemnd over er viktige argument som tilseie at det ikkje er grunnlag for å krevje reguleringsplan i denne saka. Dette er grundig vurdert etter plan- og bygningslova si 12-1 og Rådmannen vil peike på at omsynet bak det LNF- formålet området er sett av til i arealdelen av kommuneplanen og plan- og bygningslova sine formål ikkje vert vesentleg tilsidesatt i denne saka. I tillegg meiner rådmannen at fordelane ved å gjeva dispensasjon her klart større enn ulempene, jf. pbl andre ledd. Rådmannen vil og peika på at både administrasjonen og felles landbrukskontor har vore på synfaring i området og vurdert søknaden saman. Rådmannen vil og peika på at denne saka av fleire liknande er vorte presentert ved fleire høve for fagfolk både hjå Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune Det var og truleg utslagsgjevande for at kommunane Austrheim, saman med Meland og Lindås etter søknad våren 2015 fekk både skjønnsmidlar på kr og klimamidlar på til å utarbeida ein rettleiar (hefte). Denne retta til både forvaltinga, entreprenørar og bønder på korleis massehandtering for jord-torv og steinmassar skal forvaltast formelt og best mogeleg i samfunnet totalt sett her i Hordaland. Rådmannen vil peike på at for å finna gode og praktiske løysingar på plassering av jord- og torvmassar frå planlagte nærings og utbyggingsområde i Nordhordland må kommunen innhenta erfaring frå mellom anna slike tiltak som Odd Haugen her søkjer om. Skjønnsmiddelarbeidet skjer i nært samarbeid med Regionkontoret i Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland. Det skal i samband med dette haldast kurs i massehandtering både for forvaltarar, entreprenørar og bønder om dette temaet framover. I slike saker må det og vurderast kva presedensverknader eit eventuelt positivt vedtak kan få. Saka det her er tale om har ein viss overføringsverdi til andre liknande saker i regionen, og ved landbrukseigedommar i LNF-område. Spørsmålet er om kommunen skal vere restriktiv eller ikkje med å gje dispensasjonar til plassering av jordmassar på landbrukseigedommar her utan plankrav. Rådmannen veit at alternativet i denne saka er å plassera jordmassane internt i nærings- og byggjeområda eller å få lang transport av dette til ein annan ukjent stad med alle dei ulempene det medfører klima- og transportmessig. Rådmannen vil og opplyse om at administrasjonen i samband med rulleringa av kommuneplanen no prøver å få på plass fleire areal for jorddeponi i kommunen med tanke på landbruksproduksjon. Kommunen har til no hatt positiv kontakt med fleire gardbrukarar i kommunen som har landbrukseigedommar som høver til dette formålet. Det vert såleis arbeidd med langsiktige mottakarar av jord- og naturmassar i Austrheim kommune. Dette vil vera vinn vinn i forhold til landbruket, næringslivet og næringslivet i regionen, og rådmannen synes det er naturleg å opplyse om dette i denne saka. Rådmannen meiner at sidan det er ein interessert grunneigar og aktiv bonde som bur i Austrheim kommune og som driv her som og vil oppgradera landbruksarealet på omsøkt stad gjer sitt til at det bør gjevast dispensasjon i denne saka. Rådmannen

195 meiner det er viktig å stimulera til at fleire landbrukseigedommar i LNF-områda i nærleiken av næringsområde brukar areala sine aktivt med å ta i mot reine natur- og jordmassar i ein langsiktig føremål som matproduksjon er. Dette er og felles landbrukskontoret sine vurderingar i denne saka. Rådmannen vil og peika på at vegtilkomsten for dette omsøkte tiltaket er tilfredsstillande, og at bruken av vegen her vil ikkje føra til vesentlege driftsulemper for naboar eller andre brukarar. Rådmannen meiner at det omsøkte tiltaket vil få ein god landskapstilpassing i forhold til terrenget, Friluftslivet og naturen omkring slik planeringsfeltet er planlagt. Rådmannen meiner at med klare dispensasjonsvilkår kan kommunen i denne saka få på plass viktige krav for at dette tiltaket vil vera positivt for ein god framtidig grasproduksjon i området. Rådmannen vil og peike på at transporten her vert relativ kort og er utan sjenanse for nærmiljøet då denne går utanom bustadområde. Alt i alt vil rådmannen peika på at å få på plass om lag 40 dekar med eit lettstelt og fulldyrka jordbruksareal her vil gjera dette området attraktivt å nytta. Sidan omsøkt tiltak er å fremja langsiktig landbruksproduksjon så vert omsyna som ligg bak LNF-føremålet i kommuneplanen her ikkje tilsidesett etter rådmannen si vurdering. Ei tidsavgrensing på ti år for dette tiltaket byggjer også opp under desse vurderingane. Rådmannen vil peike på at dersom tiltaket skapar miljøproblem for naboar eller andre interesser kan Austrheim kommune oppheva omgåande dette dispensasjonsvedtaket. Dette vert sett som eit vilkår i denne saka. Rådmannen vil peika på at med eit absolutt plankrav på omsøkt stad vil truleg mykje av jord- og torvmassane i denne delen av Austrheim kunne hamna på stadar som både naboar og samfunnet her ikkje er tent med. Rådmannen si vurdering er at omsyna bak pbl i denne saka såleis ikkje vert vesentleg tilsidesett ved å dispensere for plankrav for det omsøkt tiltaket. Det er verken klimamessig, kostnadsmessig eller fornuftig å krevja reguleringsplanen på omsøkt stad. Rådmannen meiner difor at etter ei samla vurdering at føremonene ved å gi dispensasjon her er klart større enn ulempene og rår til at dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankravet kan gjevast på vilkår til omsøkt tiltak. Konklusjon: Austrheim kommune gjev på vilkår dispensasjon frå LNF føremålet i kommunedelplanen og dispensasjon frå plankrav for oppgradering av om lag 40 dekar jordbruksareal som omsøkt.

196 Landbrukskontoret for Austrheim, Fedje og Radøy Austrheim kommune Planavdelinga Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Øyvind Hatleli Vår: 14/ /10630 Fråsegn Landbrukskontoret, søknad om utplanering av jordmassar og opparbeiding av landbruksareal, Gbnr 156/4 Austrheim Det vert søkt om utplanering av jordmassar og opparbeiding av landbruksareal i Austrheim kommune på gnr/bnr 156/1-18,20., 156/16,37 og 160/2, 124. Det er snakk om totalt m 3 med reine jordmassar som skal fordelast på to fyllingar. Sjølv om arealet skal verte landbruksareal til slutt vil tiltaket likevel ikkje vere i tråd med LNF-føremålet under anleggsperioden og vil difor ikkje vere i tråd med plan. Føremålet til jordlova er at arealressursane vert brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket, jf. 1 i jordlova. Sidan sluttresultatet verte ny landbruksjord vil tiltaket vere i tråd med føremålet jordlova. Det er for lite jordbruksareal i kommunen, og leigejord og lange avstandar er eit veksande problem i landbruket. Ein treng ikkje ta stilling til 9 i jordlova sidan området ikkje kan definerast som dyrka eller dyrkbar mark. For at tiltaket skal vere i tråd med jordlova må det stillast som absolutt krav at arealet skal ferdigstillast som dyrkamark så raskt som mogleg, og gjerne etter kvart som fyllinga skrid fram. Landbrukskontoret stiller seg i utgangspunktet positive til prosjektet. Det er eit problem at god dyrkajord, som er ein ressurs, vert dumpa i store deponi utan at det vert nytta til jordbruksproduksjon. For at dette skal vere eit tiltak som er i tråd med jordlova må altså resultatet bli dyrkamark i drift. Det må setjast strenge krav om reine jordmassar, jf. Avfallsforskrifta, kapittel 9, vedlegg II (TA-2224/2207-Ta-2228/2007), og gjennomføringa av tiltaket må ta utgangspunkt i at det skal ende opp som jordbruksareal. Sluttføringa av fyllinga er viktig slik at resultatet endar opp som godt landbruksareal. God planlegging og utføring av prosjektet er avgjerande for at resultatet vert bra. Det kan vera lurt å ta kontakt med Magnar Askeland i Meland kommune som har lengre erfaring med jordtipp og ferdigstilling av areala. Med helsing Torill Marie Mulen leiar Øyvind Hatleli spesialkonsulent Post Kontakt postmottak@radoy.kommune.no Telefon Konto Radøyvegen 1690, 5936 Manger Telefaks Org.nr

197

198

199

200 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 155/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1022 Greenstat AS - Søknad om tilskot Vedlegg: Søknad om lån/tilskot frå næringsfondet - stønad til utredning Oversendingsepost frå Øystein Sørhaug Prosjektet Plan mulighetsstudie Referat frå oppstartmøte Framlegg til vedtak: Austrheim formannskap løyver kr ,- til eit forprosjekt som skal sjå tekniske/økonomiske detaljar for å få bygd opp hydrogenproduksjon på Mongstad. Kostnaden vert dekka frå post Saksopplysninger: Greenstat er eit nyetablert selskap, 100% eigd av Christian Michelsen Research på Fantoft i Bergen. Greenstat har definert storskala hydrogenproduksjon som eit av sine satsingsområde. Statoil Mongstad har signalisert eit behov for hydrogen av kjemisk kvalitet til bruk i sin produksjon. Dette behovet er utelukkande relatert til Johan Sverdrup-raffineringsprosjektet, som vi veit no er utsatt. Vert ikkje JS-raffineringsprosjektet teke opp igjen på ny, vert ikkje Statoil den antatte hydrogenkunde. Det er då usannsynlig at hydrogenproduksjonsanlegg kan lokaliserast på Mongstad. For det fyrste har kommunane og Statoil sjølv eit håp om å få fram JS-prosjektet igjen, i ei tid kor nedstrømsaktivitet innan olje og gass synar lønnsomhet. For det andre er det uansett nyttig med å erverva kunnskap om korleis anlegg kan dimensjonerast på Mongstad, og korleis verdikjeden kan byggjast opp, i håp om å finna ein framtidig hydrogenkunde. Kommunane vil arbeida aktivt, både politisk og administrativt, for at Statoil-leiinga tek opp JS-prosjektet på nytt igjen. Greenstat har teke oppfordringa med å definere eit forprosjekt som skal sjå tekniske/økonomiske detaljar for å få bygd opp hydrogenproduksjon på Mongstad. Prosjektet skal sjå på moglegheiter for å skapa ei lønnsam komplett verdikjede innan hydrogen, og målet er at Greenstat og/eller andre aktørar går inn og eig/driftar produksjonsanlegget og sel

201 hydrogen i marknaden. Prosjektet skal vidare sjå på m.a.: Regelverk og klassekrav Planmessige forhold Tilgang til fornybar energi Produksjonsprosessen Lagring av hydrogen Distribusjon Kundebehov og marknadssida Makroanalyser Synfaring Finansieringsplan for storskala hydrogenproduksjon Vurdering Austrheim kommune er opptatt av å leggje til rette for god og framtidsretta samfunns- og næringsutvikling, og ynskjer spesielt velkommen nye industriprosjekt som kan føra til arbeidsplassar og verdiskaping. Spesielt er «ny industrireising på Mongstad» nemnd som ein viktig overordna strategi for strategisk næringsplan for Lindås og Austrheim. Eit av dei overordna måla er at Mongstad skal verta internasjonalt kjend for miljøteknologi, og dette prosjektet vil vere eit riktig skritt i den retninga. Hydrogen er ein fleksibel og utslippsfri energibærar, og potensialet for å produsera hydrogen utslippsfritt er stort. Hydrogen har og fleire anvendelsesområde, t.d. i transportsektor (veg og kjøl). Også satsingsområde «nyskaping og entreprenørskap» vil vera relevant for dette omsøkte prosjektet, og ikkje minst satsingsområdet «skule, utdanning og kunnskapsdriven næringsutvikling». Austrheim kommune sitt næringsfond har vidare som føremål å styrka næringsliv og sysselsetting i kommunen. Konsortiet bak prosjektet er tungt. Dette er truverdige og kompetente partnerar, som har gjennomføringskraft til å få til ei ynskja industriell utvikling og etablering av ein moderne kunnskapsplattform. Samarbeidstiltak er også nemnd som eit spesielt viktig kriterium i næringsfondet. Dei antatte behova for ferskvann til produksjon av hydrogen bør kunne la seg løysa, samstundes må gode teknologiske løysingar innan framføring og bruk av vatn i produksjonsprosessar vere ein sentral del av prosjektet vidare. Her har Mongstad-kommune mange prosessar gåande og mykje kunnskap å bistå med. Austrheim kommune er difor positiv til søknaden frå Greenstat og vil gje følgjande støtte: Austrheim kommune dekker kostnadar til prosjektet med inntil kr. Austrheim kommune ynskjer ein enkel oversikt som viser kva pengane er brukt på, etter at prosjektet er ferdig. Austrheim kommune ynskjer vidare at den økonomiske støtta frå kommunen vert nytta i

202 marknadskommunikasjonssamanheng, spesielt om verksemda får oppslag i media/lokalmedia. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim formannskap løyver kr ,- til eit forprosjekt som skal sjå tekniske/økonomiske detaljar for å få bygd opp hydrogenproduksjon på Mongstad. Kostnaden vert dekka frå post

203 Svar på spørsmål i skjema om lån/tilskot frå Næringsfondet Innledning Det søkes her om kr som delfinansiering «Teknisk og økonomisk mulighetsstudie av storskala fornybar (elektrolyse) hydrogenproduksjon på Mongstad». Mulighetsstudien er startet og oppstartsmøte ble avholdt 22.oktober med komplett oppmøte fra alle inviterte. Deltakerne i arbeidet representerer et svært sterkt lag av kompetansemiljøer både fra næringsliv og andre aktører. Mulighetsstudien representerer første fase i utredningsarbeidet og gjenspeiler første del av skjemaet, dvs utviklingsfasen. Se vedlagt prosjektbeskrivelse, som også viser sammensetningen av deltakere. Søknadssum kr: Opplysningar om søkjaren Namn: GreenStat AS Org.nr: Eiere: Christian Michelsen Research (100%) Web: Daglig leder: Vegard Frihammer. Prosjektleder: Knut Vindenes. Kva slags hjelp treng vil du trenga under etableringa? Finansiell støtte til utredningene. Har du vore i kontakt med rådgjevarar eller rådgjevingsfirma? Ikke rådgivningsselskaper som sådan, men en rekke industriselskaper og andre aktører bidrar i prosjektet med rådgivning og andre tjenester. Gjer greie for forretningsideen Det skal i denne fasen utarbeides en mulighetsstudie som skal peke på hva som skal til for å bygge et fullskala hydrogenproduksjonsanlegg på Mongstad. Anlegget skal hente el.kraft fra fornybar energikilder over kraftnettet og lokalt slik at hele verdikjeden blir grønn. Målsetningen nå i første trinn er å

204 få belyst Statoil Mongstad Raffineri som mulig kunde og studien skal gi en indikasjon på kilopris for hydrogenet. Gjer greie for korleis forretningsideen skal utviklast. Stipendet skal inngå i finanseringen av mulighetsstudien som skal ferdigstilles januar Mulighetsstudien vil så, forutsatt at konklusjonene blir gode nok, gi grunnlag for videre konseptutredninger i neste fase i Når ternkjer du deg utviklingsprosjektet ferdig? Mulighetsstudien, første trinn, skal leveres i januar Se vedlagt plan. Kostnadsoverslag Type kostnad Kostnad (knok) Kommentar Honorarer til prosjektdeltakere 500 In kind timer Honorarer til prosjektdeltakere 250 Kontant Anskaffelser av ulike 300 utredninger og beregninger Prosjektledelse 350 Honorar: 900 kr/time eks mva Varighet ca 10 uker (ved leveranse ) Antatt 40 timers uke Utarbeidelse av visuelle 50 fremstillinger Vurdering av konklusjonene i 100 rapporten av tredjepart Reise og rekvisita 50 Uforutsett 150 SUM Finansiering Type finansiering Kr Kommentar Eigne midlar Banklån 0 Anna finansiering Inkl in kind/ikke-fakturerte timer fra bedrifter. Etablerarstipend SUM

205 Vurdering av marknaden Kva kundegruppar satsar du spesielt på og kvifor? Viktige kundegrupper Kraftkrevende industri først og fremst Statoil Mongstad Raffineri. Andre markedssegmenter som er aktuelle er: Transportsektoren (bil, buss). Maritim sektor (skipsfart som typisk ferger) Eksport (Japan er bl.a. et marked som vi vil se nærmere på). Kvifor er desse så viktige (stikkord) Etterspørsel av stort kraftvolum gir mulighet for lav kilopris på produktet (hydrogenet). En viktig målsetning for prosjektet er å nettopp nå frem til disse målgruppene gjennom å oppnå lav markedspris gjennom å produsere stort volum. Prosjektet har derfor både en sterk industriprofil og en grønn samfunnsprofil. Kva er din geografiske hovudmarknad? I prioritert rekkefølge: 1. Nordhordland 2. Norge 3. Globalt Kven er konkurrentene? Det finnes p.t. ingen tilsvarende storskala hydrogenprodusenter i Norge. Det finnes noen globalt, men disse er ikke til stede i det norske markedet ennå. Innen transport leverer i dag HYOP hydrogen på stasjoner på Østlandet. NEL Fuel Norway er et nyopprettet selskap som også vil fokusere på hydrogen til personbilmarkedet. Greenstat er i tett dialog angående samarbeid med begge. Kva fortrinn har ditt produkt/di teneste framfor konkurrentane? Lokal lokalisering for regionale og norske kunder gir bedre logistikk og lavere transportkostnader. Kva er gjort for å undersøkja marknaden (kilder/kontaktar) GreenStat er i god dialog med aktører innenfor tre av hovedmarkedsgruppene; hhv Statoil Mongstad Raffineri, bilprodusenter (bl.a. Hyundai) og rederier (bl.a. Osterøy Ferjeselskap og Fjord1). Gjennom norske myndigheter etableres det dialog med Japan om mulig samarbeid. Som tidligere nevnt prioriteres Statoil Mongstad Raffineri i denne første fasen og de har både vist interesse for resultatene fra mulighetsstudien og vil bidra i arbeidet. Vidare planar

206 Etter avlevert mulighetsstudie i januar 2016 med hovedfokus på Statoil Mongstad Raffineri, vil det sannsynligvis ble utført en trinn 2 av mulighetsstudie der det blir fokus på markedene a) transport, b) maritim sektor og c) eksport. Korleis vil du reint praktisk gå fram for å gjera ditt produkt kjent overfor dei kundegruppane du satsar på? Dette skjer først og fremst gjennom direkte kontakt på toppledernivå. Hydrogen som energibærer til konkurransedyktig pris, kombinert med den grønne profilen den representerer, viser seg å være attraktiv i markedet. Vedlegg 1. Prosjektbeskrivelse 2. Prosjektplan 3. Referat fra oppstartsmøte 22.okt (vedleggene er ikke lagt ved)

207 Fra: Øystein Sørhaug Sendt: 30. oktober :35 Til: Post Austrheim; Olav Mongstad; Jan Olav Osen Emne: VS: Utfylt søknad ihht søknadsskjema for Austrheim kommune Vedlegg: Søknadsskjema Austrheim kommune.docx; Vedlegg 1 Greenstat - prosjektbeskrivelse hydrogenproduksjon Mongstad v7.pdf; Vedlegg 2 PLAN for prosjekt Hydrogen v3.pdf; Vedlegg 3 Referat fra GreenStat oppstartsmøte hydrogen pdf; Søknadsskjema Austrheim kommune.docx Prosjektsøknad frå Greenstat. Ref tidligare samtalar om saka. Med vennlig hilsen, Øystein Mob Tlf Fra: Knut Vindenes [mailto:knutvind@online.no] Sendt: 30. oktober :49 Til: Øystein Sørhaug Kopi: 'Vegard Frihammer' Emne: Utfylt søknad ihht søknadsskjema for Austrheim kommune Hei Øystein, Ref dialog og positive signaler om muligheter for støtte til mulighetsstudien fra Austrheim kommune. Se vedlagt dokument med tre vedlegg. Jeg valgte å skrive i et word-dokument basert på oppsettet i skjemaet som du sendte meg. Videre, da jeg så gjennom skjemaet, så falt det naturlig å utelukkende bruke første del av skjemaet fordi spørsmålsstillingene der har relevans for den fasen prosjektet er i nå. Da håper jeg det er mulig å få en positiv behandling av saken i formannskapet i november. Mvh Knut Vindenes Prosjektleder på vegne av GreenStat Tlf

208 Bergen 29.oktober 2015 Prosjektbeskrivelse: Teknisk og økonomisk mulighetsstudie av storskala fornybar (elektrolyse) hydrogenproduksjon på Mongstad Innhold 1 Bakgrunn Hovedmål Verdikjede Arbeidspakker/prosjektoppgaver (foreløpig) Arbeidspakke 1 - Regelverk Arbeidspakke 2 - Kontraktsstrategier for Greenstat Arbeidspakke 3 - Tilgang til fornybar energi Arbeidspakke 4 - Teknisk og økonomisk utredning av hydrogenproduksjon (elektrolyse), lagring og distribusjon Arbeidspakke 5 - Definere behov i markedet Arbeidspakke 6 - Makroanalyse knyttet til storskala hydrogenproduksjon Arbeidspakke 7 - Lokalisering og logistikkforhold på Mongstad Arbeidspakke 8 - Utarbeide den økonomiske analysen for hele prosjektet Arbeidspakke 9 - Utarbeide prosjektplan med finansieringsplan for realisering av komplett hydrogenfabrikk på Mongstad Deltakelse i arbeidspakkene (foreløpig) Prosjektdeltakere (foreløpig) Budsjett Kostnadsbudsjett (foreløpig) Finansieringsbudsjett (foreløpig) Bakgrunn Norge er i den unike posisjon av man har tilgang til billig fornybar energi. Dette åpner opp for rimelig produksjon av hydrogen ved elektrolyse. Greenstat er et nyetablert selskap, heleid av CMR, som har definert storskala hydrogenproduksjon som et av sine satsningsområder. Greenstat ønsker å etablere seg som en aktør innen hydrogenproduksjon og distribusjon og vil dermed kunne stå som utbygger og eier av et eventuelt anlegg på Mongstad. Markedet for salg av hydrogen vil i første omgang være transportsektoren (personbiler, tungtransport, buss og skip). Hydrogen brukes også i store mengder i industrien hvor kravet til reduksjon av utslipp gjør at elektrolyse er den foretrukne metoden for produksjon. Dette markedet vil kunne bidra til storskalaproduksjon som drar ned prisene for hydrogen levert til transportsektoren. I framtiden ser man også for seg at Norge kan eksportere store mengder hydrogen ved hjelp av store skip med tanker for flytende hydrogen. Japan er et av landene som har signalisert behov for import av hydrogen.

209 Bergen 29.oktober Hovedmål Hovedmål for prosjektet vil være å utarbeide budsjettpris for levert hydrogen (pris per tonn) fra et storskala produksjonsanlegg plassert på Mongstad. 3 Verdikjede Fornybar kraftproduksjon Kraft fra nettet (Vannkraft) Hydrogenproduksjon, lagring og distribusjon Markeder Transport Land Transport Sjø Industriell bruk Lokalprodusert fornybar energi (vind, sol, bølge etc.) Elektrolyseanlegg (NEL Hydrogen) Eksport 4 Arbeidspakker/prosjektoppgaver (foreløpig) 4.1 Arbeidspakke 1 - Regelverk Å definere hvilket regelverk som blir gjeldende og på hvilke måte for hydrogenanlegget er premissgivende for prosjektet. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Identifisere akseptkriterier som legger premisser for HMS. b) Identifisere andre føringer i relevant regelverk. c) Opprette dialog med DSB og andre relevante aktører. d) Avklare nødvendige sikkerhetssoner for hhv Statoil Mongstad Raffineri og nytt hydrogenanlegg. Studien må gi kvalitative vurderinger, og det er da viktig å vise til relevante referanseprosjekter. e) Godt grensesnitt mot arbeidspakke Arbeidspakke 2 - Kontraktsstrategier for Greenstat Konkurransedyktige avtaler med forutsigbarhet overfor alle samarbeidspartnere blir svært viktig for GreenStat som eier/operatør av hydrogenanlegget.

210 Bergen 29.oktober 2015 Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utforme kontraktsstrategi overfor kunder. b) Utforme kontraktsstrategi overfor leverandører av el.kraft. (gjerne en enkel LMA Leverandør Markedsanalyse) c) Utforme kontraktsstrategi for å oppnå tilfredsstillende vannforsyning. d) Utforme kontraktsstrategier overfor andre leverandører. 4.3 Arbeidspakke 3 - Tilgang til fornybar energi Hydrogenanlegget skal være del av en komplett verdikjede av fornybar energi. Derfor er det avgjørende viktig å skaffe tilgang til tilstrekkelig god fornybar energi i en miks av energi fra nettet og fra lokale kilder. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utrede hvilke investeringer som er nødvendige for å oppnå tilstrekkelig kapasitet i nettet. b) Utrede muligheter for lokalprodusert energi (vind, sol, bølge/tidevann m.m.). 4.4 Arbeidspakke 4 - Teknisk og økonomisk utredning av hydrogenproduksjon (elektrolyse), lagring og distribusjon Denne arbeidspakken vil adressere selve hydrogenanlegget som sådan. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utrede forslag til teknisk løsning for elektrolyseanlegg. b) Utrede forslag til løsning for vannrensing (inkludert plan for anskaffelse av tilstrekkelig mengde vann) c) Vurdere ulike metoder for lagring (komprimert, flytende, kjemisk). d) Vurdere ulike former for distribusjon (rør, lastebil, båt etc.) e) Utarbeide filosofi og strategi for drift og vedlikehold. 4.5 Arbeidspakke 5 - Definere behov i markedet Det som initierte dette prosjektet i utgangspunktet var et uttalt behov for hydrogen for Statoil Mongstad til det planlagte nye delanlegget som skulle raffinere olje fra Johan Sverdrup. Hydrogenet skulle brukes som innsatsmiddel i raffineriprosessen. I september ble det offentlig kjent at Statoil la på is denne oppgraderingen av anlegget. Statoil vil innen januar 2016 terminere prosjektet, og da dokumentere det på en slik måte at det i fremtiden kan åpnes igjen på en effektiv måte dersom en ny situasjon skulle tilsi det. Samtidig er Lindås og Austrheim kommuner interesserte i alle former for næringsutvikling og ønsker derfor initiativet velkommen på generell basis, dvs med muligheter for at et fremtidig hydrogenanlegg kan finne andre markeder enn raffineriet. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Først avklares om Statoil Mongstad Raffineri fortsatt er interessert i at leveranser av hydrogen til dem utredes. Dette fordrer i så fall et tett samarbeid med organisasjonen hos Statoil Mongstad og det fordrer at Statoil Mongstad er med å delfinansiere Mulighetsstudien. b) Alternativt til a); hvis Statoil Mongstad ikke er interessert i en utredning, kartlegge følgende markedsområder: Transport-markedet (bil/buss), Skipsfart og Eksport (Japan). Det utredes også om Statoil Mongstad Raffineri evt kan være interessert i å kjøpe overskudd av hydrogen. Uansett hvilke(t) marked som skal kartlegges, avdekkes hvilke krav og ønsker potensielle kunder vil ha til parametre som pris, kvalitet, leveransetrykk, mengde, buffer behov, leveringssikkerhet m.m.

211 4.6 Arbeidspakke 6 - Makroanalyse knyttet til storskala hydrogenproduksjon Bergen 29.oktober 2015 Det skal her beskrives hvordan man kan se for seg hydrogenproduksjon i det store bildet, både mht fremtidig teknologiutvikling innenfor denne verdikjeden og sammenlikninger med fossile alternativer. Et premiss fra GreenStat for prosjektet er at det skal benyttes kjent teknologi, noe som minimerer risiko. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utarbeide veikart for forventet teknologisk utvikling av komponenter i verdikjeden. b) Utarbeide oversikt over kostnader/ tekniske aspekter knyttet til hydrogen sammenlignet med fossile alternativer. 4.7 Arbeidspakke 7 - Lokalisering og logistikkforhold på Mongstad Det er viktig å lokalisere tomter på Mongstad som imøtekommer kombinasjonen av parametre som typisk handler om sikkerhet, nærhet til marked, tomtepris, logistikk og tilgang til vann og el.kraft til en lavest mulig pris. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Avklare hvilke arealer har Statoil som det kan være mulig å få tilgang til. b) Vurdere alternative lokasjoner for bygging av anlegg, inkl hensynta nødvendige søknadsprosesser overfor det offentlige og hensynta omkringliggende anlegg/nabovarsler osv. c) Vurdere alle logistikkforhold knyttet til de alternative lokasjonene, inkl besøke lokasjonene til potensielle kunder. d) Avklare mulige grensesnitt mot Statoils eksisterende produksjon av hydrogen fra naturgass. e) Godt grensesnitt mot arbeidspakke Arbeidspakke 8 - Utarbeide den økonomiske analysen for hele prosjektet Arbeidspakken vil inneholde den totale, økonomiske analysen. Her hensyntas alle forhold som har betydning; dvs marked, fornybare energikilder, lokasjon, kontraktsstrategier osv. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utarbeide kostnadsestimat og tidsplan for prosjektet b) Utarbeide økonomisk analyse inkl CAPEX, OPEX og Life Cycle Cost. Denne analysen skal gi ut nøkkeltall som omsetning for anlegget, salgsmix, avkastning og kilopris overfor markedet. 4.9 Arbeidspakke 9 - Utarbeide prosjektplan med finansieringsplan for realisering av komplett hydrogenfabrikk på Mongstad Denne arbeidspakken skal gi retning for arbeidet i etterkant av Mulighetsstudien, både i form av teknisk innhold, deltakere, tidshorisont, budsjett og risikovurderinger. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Definere omfang for neste fase i prosjektet. b) Kartlegging av potensielle offentlige støtteordninger som kan være relevante. c) Utarbeide budsjett for neste fase og oppnå mest mulig forpliktelser til finansiering. d) Identifisere industrielle partnere som ønsker å delta i prosjektet. e) Utføre interessentanalyse. f) Identifisere eventuelle «show stoppere».

212 Bergen 29.oktober Deltakelse i arbeidspakkene (foreløpig) Tabellen under viser hvordan vi nå planlegger deltakelse i arbeidspakkene. GreenStat vil snarlig avklare hvem som skal lede de ulike arbeidspakkene. Dette vil i stor grad avhenge av den totale finansiering for prosjektet; ved lav finansering kan det bli at GreenStat selv tar ansvaret for mange av arbeidspakkene. Deltaker / Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 arb.pakke GreenStat X X X X X X X X X PSW T. X X Statoil X X Solvind X Industriutvikling X X X Vest Lindås / X X X Austrheim kommune Siemens X X DNV GL X X X NEL X X Hydrogen Hexagon X BKK X X Inventura X X X Gexcon X HFK* X NHH X X *) Hordaland Fylkeskommune 6 Prosjektdeltakere (foreløpig) Navn Kategori Kontaktperson Epost Telefon Greenstat Hydrogenprodusent/distributør Vegard Frihammer vegard@greenstat.no Næringsavd. Offentlig aktør Øystein Sørhaug Oystein.Sorhaug@lindas.kommune.no Lindås og Austrheim Statoil Potensiell kunde for Catalin Illea cile@statoil.com Mongstad hydrogenanlegget BKK Nett Netteier Jon Egil Einestrand Jon-Egil.Einestrand@bkk.no Gexcon Sikkerhet Geirmund Vislie Geirmund.Vislie@gexcon.com NEL Hydrogen Leverandør elektrolyse Henning Langås Bjørn Simonsen helan@nel-hydrogen.com bjorn.simonsen@nel-hydrogen.com Hexagon Leverandør lagringstanker Jørn Helge Dahl jhda@hexagonraufoss.com Raufoss PSW Konstruksjon/ engineering Are Folkestad arfo@psw.no Solvind kraft Vindkraft Jan Thiessen jan.thiessen@solvind.no DNV GL Risikostyring Birgitte Strømsnes Kirsten.Birgitte.Stromsnes@dnvgl.com Siemens Leverandør elektrolyse (PEM) Karl Arne Borgerud karl.borgerud@siemens.com Inventura Kontraktsstrategi André Teigen NHH Økonomianalyser NN NN NN

213 Bergen 29.oktober Budsjett Det som presenteres her er tentativt og under fortsatt utvikling. 7.1 Kostnadsbudsjett (foreløpig) Kostnadssted Kostnad (knok) Kommentar Honorarer til prosjektdeltakere 500 In kind timer Honorarer til prosjektdeltakere 250 Kontant Anskaffelser av ulike 300 utredninger og beregninger Prosjektledelse 350 Honorar: 900 kr/time eks mva Varighet ca 10 uker (ved leveranse ) Antatt 40 timers uke Utarbeidelse av visuelle 50 fremstillinger Vurdering av konklusjonene i 100 rapporten av tredjepart Reise og rekvisita 50 Uforutsett 150 SUM 1 750

214 Bergen 29.oktober Finansieringsbudsjett (foreløpig) Type bidragsyter Kontant bidrag (knok) In kind timer Totalt (ikke-fakturerbare timer) Næringsliv Næringsforeninger SPINN-fondet Andre fond Lindås kommune 50 * 50 * Austrheim kommune Hordaland fylkeskommune og andre kommuner Virkemiddelapparat SUM *) Innvilget. Bergen, 29.oktober 2015 Knut Vindenes Prosjektleder på vegne av Greenstat

215 Plan for Mulighetsstudie Fullskala hydrogenproduksjonsanlegg på Mongstad Aktivitet \ Uke nr Oppstartsmøte 22.okt Kjerneteam etableres og oppstart for arbeidet med arbeidspakkene Fokus på finansiering i kjerneteamet Tidskritiske anskaffelser identifiseres Workshop 1 for befaring og samkjøring av arbeidspakker Distribusjon av arbeidsdokument av rapport Workshop 2 for ferdigstilling og kvalitetssikring av rapport DRAFT versjon av rapport sendes på høringsrunde Revidering av rapport etter innspill i høringsrunden Publisering av rapport

216 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 på Mongstad Teknisk og økonomisk mulighetsstudie av storskala fornybar (elektrolyse) hydrogenproduksjon på Mongstad Sted: Hos PSW Technology i Storemyra 251 på Mongstad. Tid: Kl 10:00-14:00 1

217 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Fremmøtte (alle inviterte selskaper/aktører var representert) Nr Navn Stilling / område Selskap/aktør 1 Vegard Frihammer Leder GreenStat /prosjekteier Greenstat 2 Knut Vindenes Prosjektleder Greenstat 3 Are Folkestad Senior mekanisk ingeniør PSW 4 Catalin Illea Principal Engineer O&M - Statoil Technical safety 5 Bjørn Hjertenes Medeier og prosjektleder Solvind 6 Børge Brundtland Daglig leder Hhv Industriutvikling Vest og Mongstad Vekst 7 Øystein Sørhaug Næringssjef Lindås og Austrheim kommuner 8 Arne Eikefet Teknisk drift Lindås kommune 9 Karl Borgerud Siemens 10 Martin Mjøs- Gruppeleder Safety, Bergen DNV GL Haugland 11 Arve André Kvien Principal Engineering Safety, DNV GL Bergen 12 Ivar Singstad Rådgiver fornybar energi Innovasjon Norge 13 Henning G.Langås Salgsdirektør NEL Hydrogen 14 Jørn Helge Dahl Salg Hexagon Raufoss 15 Vegard Fredheim Salg og prosjekt Hexagon Raufoss 16 Jon Egil Einestrand Spesialrådgiver Planansvarlig Distribusjon BKK Nett, seksjon nettutvikling 17 Knut E.Nielsen BKK Nett, seksjon nettutvikling 18 André Teigen Inventura 19 Geirmund Vislie EVP Global Consulting Gexcon

218 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Innhold Agenda for møtet... 4 Sak 2 Presentasjonsrunde rundt bordet... 4 Sak 3 Kort om hydrogenverdikjeden, ved Vegard Frihammer (leder Greenstat)... 5 Sak 4 Velkommen til Mongstad, ved Øystein Sørhaug (Næringssjef for Lindås og Austrheim kommuner)... 5 Sak 5 Statoil Mongstad om deres energibehov, ved Catalin Illea (Statoil Mongstad)... 5 Sak 6 Status for vannforsyningen i Lindås kommune, ved Arne Eikefet (Teknisk sjef for Lindås kommune)... 7 Sak 7 Status for elforsyningen i Lindås kommune, ved Knut E.Nielsen (BKK Nett) (Improvisert i møtet)... 7 Sak 8 Geografiske muligheter på Mongstad (Improvisert i møtet)... 8 Sak 9 Gjennomføring av prosjektet... 8 Sak 10 Prosjektorganisering... 9 Arbeidspakke 1 - Regelverk... 9 Arbeidspakke 2 - Kontraktsstrategier for Greenstat Arbeidspakke 3 - Tilgang til fornybar energi Arbeidspakke 4 - Teknisk og økonomisk utredning av hydrogenproduksjon (elektrolyse), lagring og distribusjon Arbeidspakke 5 - Definere behov i markedet Arbeidspakke 6 - Makroanalyse knyttet til storskala hydrogenproduksjon Arbeidspakke 7 - Lokalisering og logistikkforhold på Mongstad Arbeidspakke 8 - Utarbeide den økonomiske analysen for hele prosjektet Arbeidspakke 9 - Utarbeide prosjektplan med finansieringsplan for realisering av komplett hydrogenfabrikk på Mongstad Deltakelse i arbeidspakkene Vedlegg... 18

219 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Agenda for møtet 1. Velkommen til oppstartsmøte, ved Vegard Frihammer (Greenstat / prosjekteier) og Knut Vindenes (prosjektleder) 2. Presentasjonsrunde rundt bordet 3. Kort om hydrogenverdikjeden, ved Vegard Frihammer (leder Greenstat) 4. Velkommen til Mongstad, ved Øystein Sørhaug (Næringssjef for Lindås og Austrheim kommuner) 5. Statoil Mongstad om deres energibehov, ved Catalin Illea (Statoil Mongstad) 6. Status for vannforsyningen i Lindås kommune, ved Arne Eikefet (Teknisk sjef for Lindås kommune) 7. Status for el.forsyningen i Lindås kommune, ved Knut E.Nielsen (BKK Nett) (Improvisert i møtet) 8. Geografiske muligheter på Mongstad, ved Børge Brundland (Industriutvikling Vest) 9. Gjennomgang av prosjektet; orientering vedr omfang, foreløpig, prosjektplan, ved Knut Vindenes (prosjektleder) 10. Prosjektorganisering; definere arbeidspakkestruktur, hvem som skal gjøre hva og hvem som skal utgjøre kjerneteam. Det var planlagt at PSW Technology som vertskapsbedrift for møtet skulle gi en presentasjon av bedriften ved daglig leder Oddbjørn Haukøy. Haukøy hadde ikke anledning til å møte. Sak 2 Presentasjonsrunde rundt bordet Alle presenterte seg selv kort. Følgende punkter ble notert fra runden: Industriutvikling Vest er pådriver for nyskaping, vekst og forretningsutvikling. Mongstad Vekst har en rolle ift infrastruktur. Solvinds kjernevirksomhet er prosjektutvikling innen vindkraft. De har to anlegg i Rogaland og ser nå på vindkraft på Mongstad. Innovasjon Norge sin rolle i dette prosjektet er mest å bidra med økonomisk støtte. Siemens har testanlegg i Tyskland. Iflg NEL Hydrogen er hydrogenproduksjon basert på reformering (SMR Steam Methane Reforming) den mest vanlige måten å produsere hydrogen i dag. Elektrolyse er på fremmarsj igjen. NEL Hydrogen har p.t. to tilsvarende anlegg i Malaysia og Russland og de får mange forespørsler fra hele verden fra tilsvarende satsninger som dette. Utfordringen for alle prosjektene er å finne marked.

220 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Sak 3 Kort om hydrogenverdikjeden, ved Vegard Frihammer (leder Greenstat) Vegard Frihammer presenterte overordnede perspektiver på hydrogen som en fremtidens energibærer og forklarte GreenStat sin rolle. GreenStat er prosjekteier for dette prosjektet og har som målsetning å bli eier av fremtidige hydrogenproduksjonsanlegg både på Mongstad og andre steder i landet. GreenStat skal være en bred pådriver for satsning på fornybar energi i Norge, og hydrogen er da ett av satsningsområdene. Se vedlegg 1. Sak 4 Velkommen til Mongstad, ved Øystein Sørhaug (Næringssjef for Lindås og Austrheim kommuner) Øystein Sørhaug representerte Lindås og Austrheim kommuner og formidlet hilsen fra begge ordførerne. Mongstad berører både Lindås og Austrheim. Lindås kommune har gitt økonomiske midler (kr ,-), og håper det gir «snøballeffekt». Austrheim kommune ser ut til å gi samme beløp. Sørhaug utfordret næringen på at det er viktig at denne selv ser mulighetene og han ser frem til å se konklusjonene fra prosjektet. Lindås kommune bidrar med kompetanse på vann og arealplanlegging, noe som kom til uttrykk allerede i dette møtet, ved at Teknisk sjef i kommunen holdt innlegg om vannforsyningen. Sørhaug er som Næringssjef tilgjengelig hvis prosjektet ønsker politisk interaksjon. Det kan også være mulighet for mer økonomiske midler til Mulighetsstudien, men da må prosjektet vise at arbeidet er kommet i gang. Sak 5 Statoil Mongstad om deres energibehov, ved Catalin Illea (Statoil Mongstad) Catalin Illea gav en presentasjon av Statoil Mongstad sitt pågående prosjekt knyttet til framtidig raffinering av olje fra Johan Sverdrup og mulig behov for hydrogen. Raffineringsprosjektet er omtalt her. Ilandføring er dekket av et annet prosjekt.

221 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Johan Sverdrup-olje er tyngre enn Troll-olje; inneholder mer svovel. Raffinerianlegget må da tilpasses - dvs. det må også bygge et nytt anlegg. Prosjektets status nå er at det blir «lagt på is» Kontrakten går frem til nyttår og avrundes. Når prosjektet kan tas opp på nytt, skal være godt dokumentert; det er fokuset nå. Statoil har sett på ulike alternativer ift hydrogen, inkl elektrolyse og gjenvinning. Mht elektrolyse var pris, virkningsgrad og plassbehov ikke tilfredsstillende. Hydrogenmarkedet kan imidlertid være utviklet siden den gang (ca 2 år siden) og Statoil ønsker å se på dette på nytt. Hydrogen kan være viktig som energibærer i tillegg til kjemisk innsatsmiddel. Det er planlagt ilandføring av olje fra Johan Sverdrup Lavere hydrogenpris for Statoil kan medføre lavere Capex og dermed gjøre raffinering av olje fra Johan Sverdrup mer interessant. Se vedlegg 2.

222 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Sak 6 Status for vannforsyningen i Lindås kommune, ved Arne Eikefet (Teknisk sjef for Lindås kommune) Arne Eikefet gav en beskrivelse av historien og nåsituasjonen for vannforsyningen på Mongstad og i Lindås kommune. Det må gjøres en nøye vurdering i Mulighetsstudien av hvordan et nytt hydrogenanlegg kan få tilgang til tilstrekkelig vannkapasitet med god nok vannkvalitet og til tilfredsstillende lav vannkvalitet. Statoil er en viktig aktør i dette bildet fordi de i utgangspunktet er stor vannforbruker og har inngått omfattende avtaler med kommunen. Statoil bruker industrivann. Ingen andre har tilgang til dette. Videre punkter fra foredraget og samtalen var følgende: Som et utgangspunkt fra kommunen kan kapasitetene bygges ut hvis det er betalingsvilje. Utfordringen for dette prosjektet er at det ikke er betalingsevne gitt den hydrogenpris som markedet fordrer. Kommunen har forpliktelse til å levere vann til innbyggerne (private husstander), men ikke til industri. Derfor skal det lite til for at vannforsyning for et nytt hydrogenanlegg blir en politisk sak. Generelt sett er forutsigbarhet og pris viktig for industrien, ikke minst førstnevnte. Baseomleggingen som pågår vil gjøre Mongstad til verdens største oljeforsyningsbase. Dette blir en stor leveranse for Lindås kommune og Statoil ASA er kommunes motpart. Det er også store vannleveranser til offshoreinstallsjoner fra Lindås. Hydrogenprosjektet må posisjonere seg ift vannkontrakt. Kan prosjektet også søke midler fra støtteordninger, typisk mht å rense til nødvendig renhet? Greenstat kan representere et grønnere image for Statoil en kobling mot hydrogen. DNV GL spilte inn om anvendelse av overskuddsvann og for den saks skyld evaporering kan være en vei å gå. Se vedlegg 3. Sak 7 Status for elforsyningen i Lindås kommune, ved Knut E.Nielsen (BKK Nett) (Improvisert i møtet) Knut E.Nielsen gav en presentasjon av status for elforsyningen i Lindås. Denne var improvisert fordi han ikke hadde fått forespørsel om dette i forkant av møtet. Der er planlagt utbygging i elforsyningen. En utbygging vil være ferdig i Hydrogen som energibærer i et hydrogenanlegg kan representere en buffereffekt utover elnettet.

223 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Sak 8 Geografiske muligheter på Mongstad (Improvisert i møtet) Børge Brundtland presenterte status for industriarealer på Mongstad. Hans anbefaling var å fokusere å arealet nord i området (dvs øverst i kartet under). Figur 1 Kart av Mongstad mottatt fra og presentert av Industriutvikling Vest. Sak 9 Gjennomføring av prosjektet Målsetningen for Mulighetsstudien er å vise tekniske løsninger og tilhørende økonomiske nøkkeltall knyttet til etablering av fullskala hydrogenanlegg på Mongstad. Rapporten skal blant annet vise hvor lav pris (kr/kg for hydrogen) det er mulig å tilby markedet. Siden Statoil p.t. har lagt på is prosjektet Raffinering av olje fra Johan Sverdrup, terminerer Statoil sitt arbeid med prosjektet i løpet av høsten og sluttrapport skrives i januar. Denne Mulighetsstudien må derfor avlevere rapport og presentasjon overfor Statoil tidlig i januar. Konkret frist for dette er foreløpig ikke bestemt. Statoil signaliserer nå at en kilopris i nedre del av området kr/kg kan være interessant. Prosjektleder (Knut Vindenes) gav en kort redegjørelse for hva som er gjort så langt og som danner grunnlaget for den videre prosess. Dette tok utgangspunkt i den prosjektbeskrivelsen som var sendt ut i forkant av møtet. Dette handler først og fremst om følgende i tillegg til planleggingen av dette oppstartsmøtet: Finansiering av Mulighetsstudien (ulike søknader er sendt og Lindås kommune har innvilget kr mens Austrheim kommune har gitt signaler om tilsvarende). Arbeidspakkestruktur er satt opp. Se vedlegg 4.

224 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Sak 10 Prosjektorganisering Et oppdatert forslag til arbeidspakkestruktur ble presentert av Knut Vindenes i møtet og ble gjennomgått grundig i plenum. Det ble drøftet både innhold og deltakere for alle arbeidspakkene. Det ble ikke tatt noen beslutninger om hvem som skal lede de forskjellige arbeidspakkene. GreenStat definerer dette i etterkant av møtet og initierer så arbeidet med arbeidspakkene. Basert på innspillene som kom i møtet ser arbeidspakkestrukturen nå ut slik den er beskrevet under. Det er nå 9 arbeidspakker, mens det i møtet ble presentert 8. Arbeidspakke 7 er ny og representerer den økonomiske analysen av hele porteføljen av fornybar energi-leveranser, selve hydrogenanlegget og marked. Arbeidspakke 1 - Regelverk Å definere hvilket regelverk som blir gjeldende og på hvilke måte for hydrogenanlegget er premissgivende for prosjektet. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Det må være tett samarbeid mellom arbeidspakke 1 og 7. Anleggseier må etablere rammeverk for akseptkriterier. Statoil Mongstad representerer «Seveso2-område» (dvs sikkerhetssone) Naboforhold kan representere «show-stoppere». Man kan hente - og tilpasse - data fra referanseprosjekter, bl.a. kvalitative risikovurderinger. Pga mulig bruk av ferskvann blir miljødirektoratet kanskje aktuell. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Identifisere akseptkriterier som legger premisser for HMS. b) Identifisere andre føringer i relevant regelverk. c) Opprette dialog med DSB og andre relevante aktører. d) Avklare nødvendige sikkerhetssoner for hhv Statoil Mongstad Raffineri og nytt hydrogenanlegg. Studien må gi kvalitative vurderinger, og det er da viktig å vise til relevante referanseprosjekter. e) Godt grensesnitt mot arbeidspakke 7.

225 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 2 - Kontraktsstrategier for Greenstat Konkurransedyktige avtaler med forutsigbarhet overfor alle samarbeidspartnere blir svært viktig for GreenStat som eier/operatør av hydrogenanlegget. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Regelverket må kartlegges mht offentlige aktører (både Statoil og BKK er underlagt statlige regelverk). Det er viktig å avdekke allerede nå i denne fasen om noen av aktørene på leverandørsiden kan være i en monopolsituasjon. Det er viktig å opptre med mest mulig standardiserte kontrakter både mot kunde- og leverandørsiden. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) kan vurderes. Opprinnelsesgaranti, dvs garanti for at el.kraft kommer fra fornybare energikilder, bør også belyses i studien. Det bør gjøres en Leverandør Markedsanalyse (LMA). Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utforme kontraktsstrategi overfor kunder. b) Utforme kontraktsstrategi overfor leverandører av el.kraft. (gjerne en enkel LMA Leverandør Markedsanalyse) c) Utforme kontraktsstrategi for å oppnå tilfredsstillende vannforsyning. d) Utforme kontraktsstrategier overfor andre leverandører.

226 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 3 - Tilgang til fornybar energi Hydrogenanlegget skal være del av en komplett verdikjede av fornybar energi. Derfor er det avgjørende viktig å skaffe tilgang til tilstrekkelig god fornybar energi i en miks av energi fra nettet og fra lokale kilder. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: BKK produserer årlig 7TWh og importerer 2-3 TWh. 2,2-2,3 MW per elektrolyse er vanlig for hydrogenproduksjonsanlegg. Videre er 1-2 trafoer per elektrolyse vanlig. Solvind jobber med følgende case for vindkraft på Mongstad: 1 turbin på 8MW som vil gi 24GWh. Her har Solvind ikke konsesjon. GreenStat bør prøve å få støtte til å benytte uregulerbar, lokal kraft. For NEL Hydrogen må det være nettbasert energi, ikke lokal. Det er store mengder uregulerbar kraft i Norge. Iflg Siemens er PEM-teknologi dynamisk og er dermed fordelaktig mht å håndtering av svingende kraftpris. I innovasjonsperspektiv er det viktig å ha med PEM. Med vannkraften i Norge har vi stor regulerbarhet. Har regulerbarheten en verdi i denne sammenhengen?, spør Siemens. Atmosfærisk elektrolysør (NEL) PEM elektrolysør (Siemens) Figur 2 Energikilder og tilhørende aktuelle elektrolyseteknologier.

227 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Aksjoner: Vegard Frihammer tar opp med BKK at BKK Produksjon bør involveres i prosjektet. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utrede hvilke investeringer som er nødvendige for å oppnå tilstrekkelig kapasitet i nettet. b) Utrede muligheter for lokalprodusert energi (vind, sol, bølge/tidevann m.m.). Herunder må følgende spørsmål besvares: Hvilken reservekapasitet vil vi være avhengig av? Hvor mange trafoer og stikkledninger trenger vi. Hvilken spenning skal vi ha inn i anlegget? 6-22kV inn i anlegget er vanlig. Får vi reaktiv effekt i anlegget?

228 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 4 - Teknisk og økonomisk utredning av hydrogenproduksjon (elektrolyse), lagring og distribusjon Denne arbeidspakken vil adressere selve hydrogenanlegget som sådan. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Det er kontinuerlig bruk av hydrogen hos Statoil. Krav til inngangstrykk er 25 barog krav Krav til renhet må avklares, 99,9??%. Generelt vil høye tilgjengelighetskrav i markedet tilsi behov for bufferlager for å kunne levere sikkert til kunde. Lagringsbehov avhenger av trykk som skal leveres. Med lagring menes i denne sammenheng komprimert lagring, dvs med høyt trykk (700 bar). Dersom kundes krav til trykk er vesentlig lavere representerer det stort energitap å øke og redusere trykk pga lagringen som sådan. Prosjektet bør vurdere om det ville være hensiktsmessig i det store bildet å ha støtteordninger fra det offentlige som kan sikre god økonomisk bærekraft for anlegget. I så fall må det utøves politisk påvirkning (lobbyering) overfor relevante myndigheter for å kunne oppnå dette. Mht vurdering av byggmasse bør det vurderes å involvere et rådgivende selskap som Multiconsult. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utrede forslag til teknisk løsning for elektrolyseanlegg. b) Utrede forslag til løsning for vannrensing (inkludert plan for anskaffelse av tilstrekkelig mengde vann) c) Vurdere ulike metoder for lagring (komprimert, flytende, kjemisk). d) Vurdere ulike former for distribusjon (rør, lastebil, båt etc.) e) Utarbeide filosofi og strategi for drift og vedlikehold. Herunder må følgende spørsmål besvares: Hvor mye bufferlager trenger evt. Statoil? For a-d må det også utredes hvilke komponenter som må være med og plassbehov for disse. NEL Hydrogen har data om dette.

229 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 5 - Definere behov i markedet Det som initierte dette prosjektet i utgangspunktet var et uttalt behov for hydrogen for Statoil Mongstad til det planlagte nye delanlegget som skulle raffinere olje fra Johan Sverdrup. Hydrogenet skulle brukes som innsatsmiddel i raffineriprosessen. I september ble det offentlig kjent at Statoil la på is denne oppgraderingen av anlegget. Statoil vil innen januar 2016 terminere prosjektet, og da dokumentere det på en slik måte at det i fremtiden kan åpnes igjen på en effektiv måte dersom en ny situasjon skulle tilsi det. Samtidig er Lindås og Austrheim kommuner interesserte i alle former for næringsutvikling og ønsker derfor initiativet velkommen på generell basis, dvs med muligheter for at et fremtidig hydrogenanlegg kan finne andre markeder enn raffineriet. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Det er av stor betydning å finne ut om Statoil Mongstad kan være kunde av anlegget og dermed er en interessent i prosjektet. Dersom det bekreftes fra Statoil en interesse for dette, er det ønskelig å utelukkende utrede Statoil Mongstad som potensiell kunde nå i første omgang. GreenStat skal som utgangspunkt eie produktet «ned til kai». Klimaplan for Hordaland viser de politiske ambisjonene. Se her. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Først avklares om Statoil Mongstad Raffineri fortsatt er interessert i at leveranser av hydrogen til dem utredes. Dette fordrer i så fall et tett samarbeid med organisasjonen hos Statoil Mongstad og det fordrer at Statoil Mongstad er med å delfinansiere Mulighetsstudien. b) Alternativt til a); hvis Statoil Mongstad ikke er interessert i en utredning, kartlegge følgende markedsområder: Transport-markedet (bil/buss), Skipsfart og Eksport (Japan). Det utredes også om Statoil Mongstad Raffineri evt kan være interessert i å kjøpe overskudd av hydrogen. Uansett hvilke(t) marked som skal kartlegges, avdekkes hvilke krav og ønsker potensielle kunder vil ha til parametre som pris, kvalitet, leveransetrykk, mengde, buffer behov, leveringssikkerhet m.m.

230 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 6 - Makroanalyse knyttet til storskala hydrogenproduksjon Det skal her beskrives hvordan man kan se for seg hydrogenproduksjon i det store bildet, både mht fremtidig teknologiutvikling innenfor denne verdikjeden og sammenlikninger med fossile alternativer. Et premiss fra GreenStat for prosjektet er at det skal benyttes kjent teknologi, noe som minimerer risiko. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Ingen spesielle. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utarbeide veikart for forventet teknologisk utvikling av komponenter i verdikjeden. b) Utarbeide oversikt over kostnader/ tekniske aspekter knyttet til hydrogen sammenlignet med fossile alternativer. Arbeidspakke 7 - Lokalisering og logistikkforhold på Mongstad Det er viktig å lokalisere tomter på Mongstad som imøtekommer kombinasjonen av parametre som typisk handler om sikkerhet, nærhet til marked, tomtepris, logistikk og tilgang til vann og el.kraft til en lavest mulig pris. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Arealbehov for et 50MW anlegg: For fabrikk: Ca 1,2 mål. For alle fasilitetene totalt: Ca 5-6 mål. Hvis Statoil Mongstad Raffineri ikke blir kunde, blir det langt mindre selvfølgelig å lokalisere anlegg på Mongstad. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Avklare hvilke arealer har Statoil som det kan være mulig å få tilgang til. b) Vurdere alternative lokasjoner for bygging av anlegg, inkl hensynta nødvendige søknadsprosesser overfor det offentlige og hensynta omkringliggende anlegg/nabovarsler osv. c) Vurdere alle logistikkforhold knyttet til de alternative lokasjonene, inkl besøke lokasjonene til potensielle kunder. d) Avklare mulige grensesnitt mot Statoils eksisterende produksjon av hydrogen fra naturgass. e) Godt grensesnitt mot arbeidspakke 1.

231 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 8 - Utarbeide den økonomiske analysen for hele prosjektet Arbeidspakken vil inneholde den totale, økonomiske analysen. Her hensyntas alle forhold som har betydning; dvs marked, fornybare energikilder, lokasjon, kontraktsstrategier osv. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Ingen spesielle. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Utarbeide kostnadsestimat og tidsplan for prosjektet b) Utarbeide økonomisk analyse inkl CAPEX, OPEX og Life Cycle Cost. Denne analysen skal gi ut nøkkeltall som omsetning for anlegget, salgsmix, avkastning og kilopris overfor markedet.

232 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Arbeidspakke 9 - Utarbeide prosjektplan med finansieringsplan for realisering av komplett hydrogenfabrikk på Mongstad Denne arbeidspakken skal gi retning for arbeidet i etterkant av Mulighetsstudien, både i form av teknisk innhold, deltakere, tidshorisont, budsjett og risikovurderinger. Informasjoner og betraktninger som kom frem i møtet: Ingen spesielle. Oppgaver som løses i Mulighetsstudien: a) Definere omfang for neste fase i prosjektet. b) Kartlegging av potensielle offentlige støtteordninger som kan være relevante. c) Utarbeide budsjett for neste fase og oppnå mest mulig forpliktelser til finansiering. d) Identifisere industrielle partnere som ønsker å delta i prosjektet. e) Utføre interessentanalyse. f) Identifisere eventuelle «show stoppere». Deltakelse i arbeidspakkene Tabellen under viser hvordan vi nå planlegger deltakelse i arbeidspakkene. GreenStat vil snarlig avklare hvem som skal lede de ulike arbeidspakkene. Dette vil i stor grad avhenge av den totale finansiering for prosjektet; ved lav finansering kan det bli at GreenStat selv tar ansvaret for mange av arbeidspakkene. Deltaker / Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 arb.pakke GreenStat X X X X X X X X X PSW T. X X Statoil X X Solvind X Industriutvikling X X X Vest Lindås / X X X Austrheim kommune Siemens X X DNV GL X X X NEL X X Hydrogen Hexagon X BKK X X Inventura X X X Gexcon X

233 Referat fra oppstartsmøte 22.oktober 2015 i regi av GreenStat Deltaker / Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 arb.pakke HFK* X NHH X X *) Hordaland Fylkeskommune Vedlegg 1. Presentasjon fra GreenStat vedr hydrogen som energibærer, ved Vegard Frihammer 2. Presentasjon fra Statoil vedr prosjektet Raffinering av olje fra Johan Sverdrup, ved Catalin Illea 3. Presentasjon fra Lindås kommune vedr vannforsyning, ved Arne Eikefet. 4. Presentasjon fra prosjektleder vedr prosjektplan, finansiering og arbeidspakkestruktur.

234 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 156/15 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /1027 Hog energi - Søknad om tilskot Vedlegg: Søknad til Hordaland Fylkeskommune Tilsagnsbrev frå Hordaland Fylkeskommune Framlegg til vedtak: Austrheim formannskap løyver kr ,- til eit prosjekt ved Hog Energi som går på «Klimaretta næringsutvikling på Mongstad». Kostnaden vert dekka frå post Saksopplysninger: Bakgrunn Prosjekteigar/søker til prosjektet er Lindås kommune og Austrheim kommune v/ felles næringsavdeling og HOG Energi i fellesskap. Frå vil Lindås kommune eige prosjektet, men samarbeide med Austrheim. Prosjektleigar vil vere HOG Energi saman med innleigd konsulent Norsk Energi. Mongstad er eit industrielt tyngdepunkt i Nordhordland og Hordaland. Her er det bygd ut ein sterk infrastruktur knytta til raffinering, transport og lagring av petroleumsprodukt, basetenester for petroleumsindustri og CO2-teknologiutvikling m.m. Det finst sterke ressursar i området som har eit potensial til å verte utnytta på nye måter. «Klimaretta næringsutvikling på Mongstad» skal forsøka å finna: Utviklingsprosjekt med potensial for reduksjon i klimagassutslipp på Mongstad Utviklingsprosjekt med potensial for komplementær symbiose mellom eksisterande og «nye grøne moglegheiter» Prosjektet skal ha brei næringsmessig kontakt. Arbeidet vil bli organisert i følgjande utviklingsprosess: 1. Identifisering 2. Utgreiingar

235 3. Forankring 4. Tiltak Prosjektet kostar kr og ein har alt sikra seg kr frå Hordaland fylkeskommune. Lindås kommune har gått aktivt inn med kr i støtte. Det søkast om kr frå Austrheim kommune. Resten vert tatt som eigeninnsats. Vurdering Austrheim kommune er opptatt av å leggje til rette for god og framtidsretta samfunns- og næringsutvikling, og ynskjer spesielt velkommen nye industriprosjekt som kan føra til arbeidsplassar og grøn verdiskaping. På fleire måtar kan dette definerast som eit omstillingsprosjekt, då ein legg opp til å bruka eksisterande og ledige ressursar på Mongstad på ein annan og meir klimavenleg måte. Skal ein lukkast med omstilling er ein nødt å starte tidleg, og ein treng suksessfulle prosjekter. Spesielt er «ny industrireising på Mongstad» nemnd som ein viktig overordna strategi for strategisk næringsplan for Lindås og Austrheim. Eit av dei overordna måla er at Mongstad skal verta internasjonalt kjend for miljøteknologi, og dette prosjektet vil vere eit riktig skritt i den retninga. Også satsingsområde «nyskaping og entreprenørskap» vil vera relevant for dette omsøkte prosjektet, og ikkje minst satsingsområdet «skule, utdanning og kunnskapsdriven næringsutvikling». Austrheim kommune sitt næringsfond har vidare som føremål å styrka næringsliv og sysselsetting i kommunen. Samarbeidsaktørane i prosjektet har fokus på miljø, industriutvikling og omstilling og har lang erfaring med slike prosessar og tiltak. Samarbeidstiltak er også nemnd som eit spesielt viktig kriterium i næringsfondet. Austrheim kommune er difor positiv til søknad/prosjektskildring og vil gje følgjande støtte: Austrheim kommune dekker kostnadar til prosjektet med inntil kr. Tilskotet kan betalast ut på forskot, då ber me om å få tilsendt eit kontonummer. Austrheim kommune ynskjer til slutt ein enkel oversikt som viser kva pengane er brukt på, etter at prosjektet er ferdig. Austrheim kommune ynskjer vidare at den økonomiske støtta frå kommunen vert nytta i marknadskommunikasjonssamanheng, spesielt om verksemda får oppslag i media/lokalmedia. Konklusjon Eg rår til: Austrheim formannskap løyver kr ,- til eit prosjekt ved Hog Energi som går på «Klimaretta næringsutvikling på Mongstad». Kostnaden vert dekka frå post

236 Søknad til Hordaland fylkeskommune (HNH) Søknad Søknadsår 2015 Vår arkivsak: Støtteordning Prosjektnamn Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Klimarettet næringsutvikling på Mongstad Kort beskriving Mongstadområdet i kommunene Lindås og Austrheim er et av Norges største industriområde. Mongstad har det største enkeltutslippet av klimagasser i fylket men har også et nasjonalt senter for CO2 fangst. En rekke prosjekter har vært lansert knyttet til utnytting av energiressurser og restprodukter fra aktivitetene på Mongstad, men få er realisert. Reduksjon av klimagassutslipp og fremveksten av «nye grønne forretningsområder» aktualiserer behovet for å belyse nye muligheter og tiltak. Prosjektbeskriving Prosjektet skal gjennomgå de produksjoner og aktiviteter som finner sted på Mongstad med sikte på å identifisere potensial for komplementaritet og symbiose mellom eksisterende og «nye grønne muligheter». En overordnet målsetning er at kompetanse, naturressurser, infrastruktur og industriell tilvirkningen, skal videreutvikles innen nye områder med potensial reduksjon av klimagassutslipp som fundament. Det er tre hovedstrategier som prosjektet vil rette seg etter: 1) Potensial for reduksjon av utslipp og energiforbruk 2) Potensial for bruk av energiressurser 3) Belyse potensial for nyskaping basert på naturressurser, avfall, kompetanse og industriell symbiose Undersøkelsen vil i startfasen fremskaffe en oversikt over tidligere lanserte prosjekter. Målsetningen er å todelt; 1) Gjennomgå potensialet i dag 2) identifisere om etableringsbarrierene kan overkommes i dag. Denne delen av prosjektet gjennomføres i nær kontakt med de berørte organisasjoner, bedrifter og idéeiere. Prosjektet sikter også å fremskaffe en oversikt over mulighetene for nye prosjekt som faller naturlig inn som supplement til eksisterende virksomhet på Mongstad. For eksempel kan det være naturlig å se på hvordan raffinering av biomasse kan fungere som et supplement til dagens produksjon av raffineringsprodukter på Mongstad og på en slik måte overføre og videreutvikle raffineringkompetanse fra olje og gass til biomasse i stor volum. Med biomasse mener vi biosubstrater som ikke er egnet til anvendelse i matproduksjon og medisin. Det er også ønskelig å få en status over CCS-aktivitetene og mulighetene for utvikling av nye prosjekt knyttet til TCM sin virksomhet basert på bruk av CO2. De store energiressursene som i dag går til spille, skal gjennomgås med tanke på identifisere hva som skal til for å utnytte ressursene til energiforsyning eller utvikle nye virksomheter.

237 Søknad til Hordaland fylkeskommune (HNH) Andre muligheter ligger i prosjekter som kan redusere bruken av energi i transportsektoren, i virksomhetenes egen produksjon, og prosjekter/virksomheter der energibruk kan skiftes fra fossile til fornybare kilder. Det er en hovedhensikt at undersøkelsen skal gjøre rede for hvilke prosjekter som er mest interessante å realisere, sett fra et klima og næringsutviklings perspektiv, og foreslå videreføring i et hovedprosjekt. I arbeidet vil vi holde tett kontakt med kommunene, sentrale virksomheter på Mongstad og andre relevante interessenter. Kontaktopplysningar Funksjon Namn Adresse Poststad Mobil Søkjar/prosjekteigar HOG Energi Strandgaten BERGEN - Kontaktperson Nelson Rojas Strandgaten BERGEN Prosjektleiar Nelson Rojas Strandgaten BERGEN Motteke offentleg støtte tidlegare: Ja Kommunene tildeler kr til arbeidet Spesifikasjon Bakgrunn Mongstadområdet er et industrielt tyngdepunkt i Nordhordlandsregionen. Her er det bygget ut en sterk infrastruktur knyttet til raffinering, transport og lagring av petroleumsprodukter, basetjenester for petroleumsindustrien og fangst og lagring av CO2. Arbeidskraften knyttet til Mongstad har en unik kompetanse, særlig innen drift av prosess- og raffineringsanlegg. Det er interessant å se på hvordan styrkene som er i området kan utnyttes på nye måter. De siste tiårene har det vært utviklet en rekke prosjektideer knyttet til eksisterende aktiviteter på Mongstad i den hensikt å utnytte synergier av samlokalisering. Industriklusteret i Kalundborg har vært modellen for mange av disse prosjektene. I det siste har nye ideer blitt lansert, som å bruke raffineringskompetansen til å raffinere ressurser fra skogbruk og rivningsvirke. Prosjektmål Prosjektet sikter å fremskaffe en oversikt over: - Utviklingsprosjekt med potensial for reduksjon i klimagassutslipp på Mongstad Utviklingsprosjekt med potensial for komplementaritet og symbiose mellom eksisterende og «nye ye grønne muligheter Prosjektet skal dermed identifisere, utrede og forankre prosjektideer i denne retningen og videre foreslå tiltak til oppfølging. Forankring

238 Søknad til Hordaland fylkeskommune (HNH) Prosjektet blir gjennomført i nær kontakt med og med støtte fra Lindås kommune og Austrheim kommune. Et sentralt element vil være å etablere en felles forankring blant de aktørene som i fellesskap kan evne å utløse potensialet i prosjektideene. Prosjektorganisering Prosjekteier: HOG Energi, Lindås kommune og Austrheim kommune Prosjektledelse: HOG Energi v/ Nelson Rojas og Stein Bjørlykke I arbeidet vil vi knytte til oss Norsk Energi evt. andre til studie av konkrete prosjekt Samarbeidspartnarar I tillegg til å ha nær kontakt med kommunene, vil vi være i kontinuerlig dialog med sentrale virksomheter i regionen: - Statoil Mongstad - Industri Energi - Mongstad Vekst - TCM - Industriutvikling Vest - Vestskog Aktivitetar Arbeidet vil være organisert i følgende firestegs prosess: 1) Identifisere: identifisere tidligere og nye prosjektideer 2) Utrede: Analysere og definere potensial og barrièrer 3) Forankre: Forankre initiering av utviklingsprosess hos nødvendige interenssentere, strategiske partnere og idé-eire 4) Tiltak: Foreslå veivalg og konkret videreføring av prosjekt Målgrupper Målgruppen er bedrifter og organisasjoner i Nordhordland/Mongstad, først og fremst innen raffinering, energiproduksjon og energidistribusjon, innen renovasjon og gjenvinning, innen skogbruket og innen transportnæringen på land og sjø. Resultat Prosjektet skal identifisere, utrede og forankre prosjektideer som har potensial for: - reduksjon i klimagassutslipp på Mongstad - komplementaritet og symbiose mellom eksisterende og «nye grønne muligheter Endelig leveranse er en rapport som redegjør for dette, samt skisserer veivalg og tiltak for oppfølging. Effektar Prosjektet leger vekt på undersøkelse av muligheter, dette inkluderer omfattende prosessarbeid med forankring, konkretisering av ideer, strategiske veivalg og tiltak. Det vil ikke være mulig å materialisere konkrete klimaeffekter i denne fasen, men innhold i materialet vil kunne skissere muligheter med fremtidig potensial som kan gi langsiktige effekter.

239 Søknad til Hordaland fylkeskommune (HNH) Tids- og kostnadsplan Tidsplan Datainnsamling: november mai 2016 Analyse: mai august 2016 Prosjektledelse og strategisk forankring: november desember 2016 Rapport: september desember 2016 Budsjettplan Tittel SUM Analyse Datainnsamling Prosjektledelse og strategisk forankring Rapport Reise- og møtekostnader SUM Finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Lindås og Austrheim kommune SUM Geografi 1263-Lindås, 1264-Austrheim Vedlegg Dokumentnamn Filstorleik Dato

240 REGIONALAVDELINGA Næringsseksjonen - REG AVD HOG Energi Strandgaten BERGEN Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: karreig Dykkar ref.: HANDLINGSPROGRAM FOR NÆRINGSUTVIKLING I HORDALAND TILSEGN OM TILSKOT PÅ INNTIL KR TIL PROSJEKT KLIMARETTET NÆRINGSUTVIKLING PÅ MONGSTAD - TILSEGN Vi viser til søknaden dykkar med prosjektplan, datert , om tilskot til ovannemnde prosjekt. Det er med glede vi kan melde at Hordaland fylkeskommune løyver inntil kr til prosjektet frå budsjettet for Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland. For at tilsegna skal vere gyldig må de signere og returnere vedlagte standardvilkår innan 2 veker etter at tilsegnsbrevet er motteke. Dette som ei stadfesting på at de har lest og akseptert vilkåra for løyvinga, og at de tek ansvar for å gjennomføra prosjektet som planlagt. Tilsegna gjeld til Eventuell søknad om forlenging av tilsegna må sendast sakshandsamar før denne dato. 1. Prosjektgrunnlag Følgjande opplysningar er henta frå søkjar si beskriving av søknaden; Bakgrunn Mongstadområdet er eit industrielt tyngdepunkt i Nordhordlandsregionen. Her er det bygd ut ein sterk infrastruktur knytt til raffinering, transport og lagring av petroleumsprodukt, basetenester for petroleumsindustrien og fangst og lagring av CO2. Arbeidskraften knytt til Mongstad har ein unik kompetanse, særskilt innan drift av prosess- og raffineringsanlegg. Dei siste tiåra har det vore utvikla ein rekke prosjektidear knytt til eksisterande aktivitetar på Mongstad i den hensikt å utnytte synergiar av samlokalisering. Industriklusteret i Kalundborg har vore modellen for mange av desse prosjekta. I det siste har nye idear vorte lansert, som å bruke raffineringskompetansen til å raffinere ressursar frå skogbruk og rivningsvirke. Prosjektmål Prosjektet har som mål å lage eit oversyn over: - Utviklingsprosjekt med potensial for reduksjon i klimagassutslipp på Mongstad. - Utviklingsprosjekt med potensial for komplementaritet og symbiose mellom eksisterande og nye grøne moglegheiter. - Prosjektet skal identifisere, utgreie og forankre prosjektidear i denne retninga og vidare foreslå tiltak til oppfølging. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]