Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank

Transkript

1 Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank Årsrapport 2013 & Plan for forbedringstiltak 2014 Kjell-Morten Myhr 1 og Jan Harald Aarseth 1 1 Helse-Bergen, Haukeland Universitetssykehus, 1. oktober

2 Innhold I. ÅRSRAPPORT 1. Sammendrag 2. Registerbeskrivelse 2.1. Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål 2.2. Juridisk hjemmelsgrunnlag 2.3. Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe 3. Metoder for fangst av data 4. Datakvalitet 4.1. Metoder for intern sikring av datakvalitet 4.2. Metode for validering av data i registeret 4.3. Vurdering av datakvalitet 5. Dekningsgrad 5.1. Antall registreringer 5.2. Metode for beregning av dekningsgrad 5.3. Dekningsgrad på institusjonsnivå 5.4. Dekningsgrad på individnivå 6. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten 6.1. Registerets spesifikke kvalitetsmål 6.2. Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og handlingsplaner/-program 6.3. Bruk av nasjonale retningslinjer 6.4. Kvalitetsforbedrende tiltak initiert av registeret 6.5. Evaluering av kvalitetsforbedrende tiltak (endret praksis) 6.6. Komplikasjoner og uønskede hendelser 7. Formidling av resultater 7.1. Resultater tilbake til deltagende fagmiljø 7.2. Resultater til administrasjon og ledelse 7.3. Resultater til pasienter 7.4. Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå 8. Samarbeid og forskning 8.1. Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre 8.2. Vitenskapelige arbeider 9. Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold 9.1. Pasientrapporterte resultatmål 9.2. Demografiske ulikheter 9.3. Sosiale ulikheter 10. Resultater (tradisjonell årsrapport/-statistikk) II. PLAN FOR FORBEDRINGSTILTAK 2

3 Kapittel 1 Sammendrag Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet utløst av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige risikofaktorer. Sykdommen rammer vanligvis unge voksne mellom år, og kan ikke kureres, men sykdomsmodulerende immunbehandling kan bremse sykdomsutviklingen. Behandling har varierende effekt og kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger og komplikasjoner. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har som mål å registrere alle pasienter med MS, samt å registrere sykdomsforløp med tillegg av tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende behandling. Registeret har gjennom dette en todelt målsetning; a) å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose; b) å samle registerdata og biologisk materiale (biobank) til forskning med den hensikt å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og optimalisere behandlingstiltak/helsetjenestetilbudet til pasientene. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank inkluderes 5174 pasienter, om lag 68 % kvinner og 32 % menn. Gjennomsnitt debutalder er i overkant av 33 år og det er typisk fordeling i forhold til sykdomsforløp ved at i overkant av 80 % har attakkpreget sykdom (RRMS). Biobanken inkluderer blodprøver fra totalt 3461 personer, hvorav serum og DNA fra 2220 pasienter og DNA fra 680 foreldre (340 foreldre-par) og serum fra 561 søsken med maksimal 5 års aldersforskjell fra indeks-pasient (søsken). Biobanken inneholder i tillegg ca. 250 ryggmargsvæsker og autopsivev fra ca. 80 personer. Dekningsgradsanalyser viser en nasjonal dekningsgrad på %, hvorav 3 fylker har dekningsgrad på over 80 % og to fylker under 20 %. Beregnet frekvens av sykdomsmodulerende immun-behandling indikerer at om lag 40 % av alle pasienter med MS mottar slik behandling, varierende fra om lag 30 % i fylket med lavest frekvens til i overkant av 50 % i fylket med høyest frekvens. Fra årsskiftet 2013/2014 var det planlagt innføring av ett nytt redskap for elektronisk registrering til registeret med fokus på tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Innføring er imidlertid blitt forsinket grunnet forlenget utviklingstid, problemer ved installeringen på Norsk Helsenett, samt problemer ved overføring av «gamle» registerdata til ny database. Forsinkelsene medførte at arbeidet ble sluttført først i slutten av september Den nye registerløsningen anses å kunne bli et unikt redskap for kvalitetssikring av behandling og på sikt gi muligheter for skreddersydd behandling til den enkelte pasient. 3

4 Kapittel 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet utløst av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige risikofaktorer. Flere risikofaktorer er identifisert, men den eksakte årsaken og immunmekanismene som utløser sykdommen er ikke kjent. MS rammer vanligvis unge voksne mellom år, med gjennomsnittlig debutalder på ca. 30 år. Sykdommen kan ikke kureres, men sykdomsmodulerende immunbehandling har vært tilgjengelig siden midten av 1990-tallet. Behandlingen er i prinsippet livslang, har varierende effekt og kan gi alvorlige bivirkninger/komplikasjoner som i noen tilfeller kan være livstruende. På bakgrunn av dette ble «Nasjonalt Multippel Sklerose Register» etablert i Registeret ble senere utvidet til også å inkludere biobank materiale (DNA og serum, ryggmargsvæske og vev) fra 2005 og endret da navnet til «Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank». Registeret er lokalisert ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Registerets formål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har som mål å registrere alle pasienter med MS, samt å registrere sykdomsforløp med tillegg av tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende immunbehandling. Registeret har gjennom dette en todelt målsetning; Å kvalitetssikre helsetjenester som ytes til pasienter med multippel sklerose, med fokus på diagnostikk og behandling. Å etablere registerdata og biobank materiale til forskning med den hensikt å kartlegge årsaksforhold, sykdomsmekanismer og optimalisere behandlingstiltak/helsetjenestetilbudet til pasientene. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag Juridisk hjemmelsgrunnlag er basert på konsesjon gitt av Datatilsynet først i 1998 fornyet i 2004 og utvidet til å inkludere biobank materiale i Registrering er basert på skriftlig informert samtykke. 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Faglig ledelse: Professor/overlege (nevrologi) Kjell-Morten Myhr Statistiker, Dr. Scient Jan Harald Aarseth Databehandlingsansvarlig: Helse Bergen Databehandleravtaler er inngått med alle rapporterende enheter/sykehus og Nasjonalt Folkehelseinstitutt (biobank) 4

5 2.3.1 Styringsgruppe/referansegruppe Styringsgruppen er sammensatt av en representant fra hver helseregion med tillegg av en representant fra Folkehelseinstituttet og MS-forbundet i Norge Styringsgruppen har etablert retningslinjer for bruk av registerdata og biologisk materiale og behandler søknader om tildeling data/biologisk materiale. Styringsgruppen har møter ved behandling av søknader om tildeling av registerdata/biologisk materiale (ordinært møte, telefonmøte eller e-post kommunikasjon) og ved behandling av andre registersaker. Styringsgruppen har hatt ett møte for behandling av innkomne søknader i Dette ble gjennomført med e-post korrespondanse da det viste seg å være vanskelig behandlingsfrist for søknadene. Det er etablert en referansegruppe med fokus på praktisk klinisk erfaring innen MS behandling og forskningsinteresse innen fagfeltet. Denne gruppen sammensettes av nevrologer, med hovedinteresse innen MS, helst fra alle universitetssykehusene, men også fra MS senteret Hakadal (rehabilitering) og eventuelt andre sterkt engasjerte fagpersoner for problemstillingen. 5

6 Kapittel 3 Metoder for fangst av data Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har etablert registernettverk som inkluderer minst en registerkontakt ved alle nevrologiske avdelinger i Norge. Registrering gjøres ved alle nevrologisk avdelinger i Norge, basert på skriftlig informert samtykke fra pasienten. Praktisk registrering gjøres av behandlende nevrolog og/eller MS-sykepleier. Registrering inkluderer nyregistrering med basis-informasjon (informasjon om debut og diagnose) og oppfølgende kontroller av alle pasienter med eller uten behandling. Registrering har vært basert på papirskjema frem til juni 2012 og var deretter planlagt for elektronisk online registrering via medisinsk registreringssystem (MRS/HEMIT) på Norsk Helsenett. Opprinnelig utviklet MRS-versjon (2012) viste seg å være svært uhensiktsmessig på grunn av manglende dynamikk og funksjonalitet. Ny versjon ble derfor utviklet med planlagt installasjon ved utgangen av Dette ble imidlertid forsinket grunnet forlenget utviklingstid, problemer ved installasjon på Norsk Helsenett og problemer ved overføring av «gamle» registerdata til ny database. Forsinkelsene medførte at arbeidet ble sluttført først i slutten av september Den nye registerløsningen anses å kunne bli et unikt redskap for kvalitetssikring av behandling og på sikt gi muligheter for skreddersydd behandling til den enkelte pasient. 6

7 Kapittel 4 Datakvalitet 4.1 Metoder for intern sikring av datakvalitet I perioden for papirskjema registrering, ble disse fylt ut av behandlende nevrolog (eventuelt i samarbeid med MS-sykepleier) og sendt til Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank for kontroll og manuell punching inn i Access-database. Ved manglende informasjon eller mistanke om feilregistrering ble registrerende enhet/nevrolog kontaktet for kontroll og evt. oppretting. I online MRS løsning for elektronisk registrering er det for de fleste variabler lagt inn intern-kontroll (minimum og maksimum verdier) samt også krav til fullstendig utfylling av nøkkelvariabler. Det vil også utvikles et system for elektronisk tilbakemelding ved feil og/eller manglende utfylling. Seminar med gjennomgang av utfylling av papirskjema og senere elektronisk (MRS) registrering er gjennomført. Detaljert veiledning for utfylling av (papir) registerskjema og oppstartspakker med veiledning, og blokker med papirskjema, pasientinformasjon og samtykker er utarbeidet og distribuert til kontaktpersoner ved deltakende sykehus. Det er opprettet en egen nettside med informasjon og veiledning, samt kontaktinformasjon ved behov for hjelp vedrørende registerspørsmål ( Det er også utarbeidet en detaljert brukerveiledning for elektronisk registrering i MRS ( med_hyper.pdf) 4.2 Metode for validering av data i registeret Validering av registerpopulasjon kan gjøres ved sammenlikning mot norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier. En kan da sammenlikne kliniske og demografiske variabler som debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp. 4.3 Vurdering av datakvalitet Ved sammenlikning av Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank pasientpopulasjon med publiserte Norske prevalenspopulasjoner viser at registeret har en typisk sammensetning i forhold til variabler som debutalder, intervall mellom debut og diagnose, kjønnsfordeling og fordeling av initialt sykdomsforløp (se Figurer 1-4, kapittel 10). En kan også vurdere datakvalitet ved å koble mot datakilder som eksempelvis NPR, Reseptregisteret og andre registre. Mer krevende kontroll av datakvalitet vil være gjennomgang og sammenlikning mot pasientjournal. Det planlegges begrenset online lesetilgang for pasienter. Dette vil også til en viss grad bidra til kontroll av datakvalitet. 7

8 Kapittel 5 Dekningsgrad 5.1 Antall registreringer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har innregistrert 5174 pasienter. Biobanken inneholder blodprøver fra totalt 3461 personer, hvorav serum og DNA fra 2220 pasienter og DNA fra 680 foreldre (340 foreldre-par) og serum fra 561 søsken med maksimal 5 års aldersforskjell fra indeks-pasient (søsken). Biobanken inneholder i tillegg ca. 250 ryggmargsvæsker og autopsivev fra ca. 80 personer. 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad På grunn av tekniske problemer i omlegging av registeret til ny MRS-løsning, har ikke databasen vært tilgjengelig for personidentifiserbar kobling til Norsk pasientregister (NPR) for dekningsgradsanalyse. Det er derfor gjort en indirekte analyse basert på totalt antall pasienter registrert i hvert fylke mot tilsvarende tall fra NPR. 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgradsanalyse på institusjonsnivå viser 100 % dekning ved inklusjon av alle nevrologiske avdelinger. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har foreløpig ikke eksakt oversikt over alle privatpraktiserende nevrolog-spesialister som behandler og følger opp pasienter med MS. Inklusjon av denne gruppen i dekningsanalysene vil nok gi noe lavere dekningsgrad. 5.4 Dekningsgrad på individnivå For dette formålet er det innhentet informasjon om antall unike pasienter med diagnosen MS (ICD-10: G35) som var til poliklinisk konsultasjon, dagbehandling eller var innlagt i sykehus i perioden Dette tallet utgjør totalt pasienter, som ideelt sett skal justeres for mortalitet og for pasienter som ikke var til undersøkelse i denne perioden. Tidligere analyser av mortalitet antyder at denne er på 1-2/ per år, noe som skulle tilsi fratrekk på om lag pasienter over en treårsperiode. Pasienter som ikke har vært til poliklinisk konsultasjon eller innleggelse i aktuelle treårsperiode vil mest sannsynlig utgjøres av en gruppe med svært godartet (benign) sykdom som ikke mottar behandling og en gruppe som har mer omfattende funksjonssvikt og bor på sykehjem/institusjon. Dersom en skjønnsmessig beregner disse gruppene hver til ca. 2,5 % vil det anslagsvis utgjøre om lag 500 pasienter, som skulle legges til tallet fra NPR. På grunn av usikkerhet knyttet til disse justeringene er det valgt ujusterte tall i analysen. I tillegg til sykehusbasert pasientkontakter var det i samme periode registrert 1431 unike pasienter hos privatpraktiserende spesialister. Av disse var det identifisert 317 unike pasienter sammenliknet med sykehusbasert pasientkontakt og ytterligere 373 pasienter hvor det var usikkert om de også hadde vært til sykehusbasert konsultasjoner i tillegg med fare for dobbelt-registrering. Denne usikkerheten var grunnet i manglende mulighet for kobling via personidentifiserbare data. I videre analyser velger en å bruke sikre unike pasienter; (sykehus) (privatpraktiserende spesialister) = (Tabell 1). Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har registrert 4857 unike pasienter med sikkert samtykke, og gjennom en fokusert registrering i Vestlandsfylkene (Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland) har en registrert ytterligere 1144 pasienter til lokal registerdatabase for fortløpende innhenting av samtykker. Dett gir en nasjonal dekningsgrad fra 46 % (bekreftet innhentet samtykke) til 56 % (inkludert 8

9 lokal registerdatabase for fortløpende innhenting av samtykke) (Tabell 1). På grunn av at noen helseforetak har ansvar for eller behandler pasienter i flere fylker er Aust- og Vest- Agder, Oppland og Hedmark, samt Troms og Finnmark slått sammen i dekningsgradsanalysen. Fylkesvis dekningsgradsanalyser viser dels store forskjeller fra <5 % i Østfold til >80 % i Hordaland (bekreftet innhentet samtykke) og > 90 % i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal (inkludert lokal registerdatabase for fortløpende innhenting av samtykke fortløpende innhenting av samtykke) (Tabell 1). Tabell 1. Dekningsgradsanalyse på individnivå, basert på tall fra Norsk Pasientregister (NPR) og registrerte pasienter i Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank (MS-register) Fylke* Antall MSpasienter (NPR) MS- Register med samtykke Dekningsgrad med samtykke MS- Register inkludert lokal registerdatabase ** Dekningsgrad inkludert alle*** Troms og Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal >100** Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland og Hedmark Østfold Norge *Troms og Finnmark, Vest-Agder og Aust-Agder og Oppland og Hedmark er slått sammen siden pasient diagnostikk og behandling går på tvers av fylkesgrensene; **Gjennom en fokusert registrering Vestlandsfylkene (Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland) er ytterligere 1144 pasienter registrert i lokal registerdatabase for fortløpende innhenting av samtykker; ***Dekningsgrad > 100 %; NPR = Norsk Pasientregister. Av tallene fra NPR er det også beregnet fylkesvis prevalens av MS (Tabell 2). Dette bekrefter Norge som et høyprevalens område for MS. Høyest forekomst av MS ser en i Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, samt Oppland og Hedmark. Akershus peker seg ut i andre enden av skalaen med betydelig lavere forekomst av sykdommen basert på NPR tall. Dette kan være betinget i «lekkasje» til Buskerud som har ansvar for Akser og Bærum og eventuelt til Oslo. Men Akershus ansvar for befolkningen i Oslo hørende til «gamle» Aker sykehus skulle trekke i motsatt retning Det også mulig at flere pasienter i fylket behandles av privatpraktiserende 9

10 spesialister (av dem som ikke var mulig å avgjøre som unike pasienter i analysene). Andre årsaker kan være en reell lavere forekomst av MS i Akershus (lite sannsynlig), eller at pasientene kommer mer sjeldent til kontroll. Vest-Agder og Aust-Agder har også høy prevalens på 230/10 5 innbyggere. Men nabofylkene Rogaland (176) og Telemark (206) har lavere tall, som kan gi mistanke om at det kan være «lekkasje» av pasienter fra søndre Rogaland til Vest-Agder. Buskerud har en høy prevalens på 229/10 5 innbyggere. Dette har nok sin årsak i at Vestre Viken også har ansvar for innbyggerne i Akser og Bærum fra Akershus. Tabell 2. Prevalens av multippel sklerose i Norge, basert på Norsk Pasientregister (NPR) Fylke* Befolkning ( ) Antall MSpasienter (NPR) Prevalens per 10 5 innbyggere Troms og Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland/Hedmark Østfold Norge *Troms og Finnmark, Vest-Agder og Aust-Agder og Oppland og Hedmark er slått sammen siden pasient diagnostikk og behandling går på tvers av fylkesgrensene 10

11 Kapittel 6 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten 6.1 Registerets spesifikke kvalitetsmål Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har definert følgende spesifikke kvalitetsmål knyttet til diagnostikk og behandling av MS. Forekomst og diagnose Antall nye tilfeller med MS per år (insidens) Antall personer i Norge med MS (prevalens) Antall personer med MS som dør per år (mortalitet) Fordeling av sykdomsforløp o Attakkpreget MS (relapsing-remitting; RRMS) og utvikling av sekundær progressiv MS (SPMS) o Primær progressiv MS (PPMS) Andel personer med MS som gjennomgår magnetisk resonanstomografi (MR), ryggmargsvæskeanalyse og synsstimuleringstest (visual evoked respons; VER) i den diagnostiske utredningen. Tid fra sykdomsdebut til diagnose Behandling og sykdomsutvikling Tid fra sykdomsdebut og diagnose til oppstart med sykdomsmodifiserende behandling. Andel personer med MS som mottar sykdomsmodifiserende behandling, fordelt på forskjellige medikamenter. Andel personer med MS som ikke mottar sykdomsmodifiserende behandling, og årsak til dette. Andel personer med MS som mottar sykdomsmodifiserende behandling etter Nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Andel personer med MS som mottar sykdomsmodifiserende behandling og gjennomgår anbefalte kontroll analyser av nøytraliserende antistoffer mot medikament, virus antistoff analyser m.m. etter Nasjonale faglige retningslinjer for behandling. Andel personer med MS som skifter sykdomsmodifiserende behandling, og årsaken til dette. Andel personer med MS som (med eller uten behandling) som opplever klinisk sykdomsaktivitet. o Attakker o Endring av funksjonsnivå (Expanded Disability Status Scale; EDSS) Andel personer med MS som (med eller uten behandling) får påvist ny MR-sykdomsaktivitet. Andel personer med MS som mottar sykdomsmodifiserende behandling som opplever alvorlige bivirkninger til behandlingen. Andel personer med MS som mottar symptomatisk behandling. Andel personer med MS som mottar rehabilitering. Andel pasienter med for registrering av pasientrapporterte resultatmål og resultat av disse. 6.2 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og handlingsplaner/-program Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er lokalisert til Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, og har gjennom dette ledet arbeidet med etablering av Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av MS ( I tillegg tilbys (nasjonal funksjon) analyser for bestemmelse av nøytraliserende antistoffer mot 11

12 interferon-beta og natalizumab ( 6.3 Bruk av nasjonale retningslinjer Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har ikke tilstrekkelig med longitudinelle data til å kunne evaluere registerdata mot anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. Behandlingsfrekvens Men ved hjelp av å kombinere data fra MS-registeret, Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret og salgstall fra farmasøytisk industri har registeret beregnet andel pasienter som mottar sykdomsmodifiserende immun-behandling. Landsgjennomsnittet for behandlingsfrekvens varierer fra 38 % basert på NPR tall til 46 % basert på Reseptregister tall (Tabeller 3-4). Tallene viser også fylkesvise forskjeller i andel pasienter (NPR) som mottar sykdomsmodifiserende behandling, fra 30 % i fylket med lavest behandlingsfrekvens til 49 % i fylket med høyest behandlingsfrekvens (NPR; Tabell 3). Forskjeller i behandlingsfrekvenser basert på NRP-tall sammenliknet med tall fra Reseptregisteret er nok hovedsakelig på grunn av at NPR-tallene utgjør unike pasienter, mens i Reseptregisteret vil en pasient registreres flere ganger om vedkommende skifter behandling i løpet av kalenderåret. Andre årsaker til lavere NPR tall kan være manglende rapportering fra sykehusene og eventuelt lavere rapportering fra privatpraktiserende spesialister via sykehusene. Fylkesvise tall for behandlingsfrekvens basert på Reseptregisteret varierer fra 33 % i fylket med lavest til 59 % % i fylket med høyest behandlingsfrekvens (Reseptregisteret; Tabell 4). Tabell 3. Behandlingsfrekvens med sykdomsmodulerende medikamenter for multippel sklerose basert på Norsk pasientregister (NPR)-rapportert behandling Fylke* MS-pasienter (NPR) Behandlede pasienter (NPR) Behandlingsfrekvens** basert på NPR (%) Troms og Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland/Hedmark Østfold Norge *Troms og Finnmark, Vest-Agder og Aust-Agder og Oppland og Hedmark er slått sammen siden pasient diagnostikk og behandling går på tvers av fylkesgrensene; **Behandlingsfrekvens = antall behandlede pasienter av totalt antall pasienter 12

13 Tabell 4. Behandlingsfrekvens med sykdomsmodulerende medikamenter for multippel sklerose basert på Reseptregister rapportert behandling* Fylke* Antall MS-pasienter (NPR) Antall behandlede pasienter (Reseptregisteret**) Behandlingsfrekvens*** basert på Reseptregisteret (%) Troms og Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland/Hedmark Østfold Norge *Troms og Finnmark, Vest-Agder og Aust-Agder og Oppland og Hedmark er slått sammen siden pasient diagnostikk og behandling går på tvers av fylkesgrensene;**tall for selvadministrerte legemidler er hentet fra Reseptregisteret og tall fra sykehus-administrerte legemidler er innhentet fra farmasøytisk industri; ***Behandlingsfrekvens = antall behandlede pasienter av totalt antall pasienter Frekvens av rehabiliterende behandling For beregning av frekvens av rehabiliterende behandling er det innhentet informasjon om antall unike pasienter MS som mottok rehabiliterende behandling (ICD-10: Z50.8) ved offentlige og private institusjoner i perioden Dette tallet utgjør totalt 2449 pasienter, som igjen indikerer at 816 pasienter mottok rehabiliterende behandling per år i aktuelle periode. Dette igjen utgjør 8 % av den total MS-populasjonen. 13

14 6.4 Kvalitetsforbedrende tiltak initiert av registeret På grunn av forsinket ferdigstilling av elektronisk registreringsverktøy, har Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank foreløpig har ikke tilstrekkelig med longitudinelle data til å kunne gjøre analyser som kan gi grunnlag for kvalitetsforbedrende tiltak. Men tilsynelatende påvist forskjell i behandlingsfrekvens mellom fylker bør bli tema for gjennomgang og diskusjon. 6.5 Evaluering av kvalitetsforbedrende tiltak (endret praksis) Konf. pkt 6.4 foreløpig ingen data 6.6 Komplikasjoner og uønskede hendelser Konf. pkt 6.4 foreløpig ingen data 14

15 Kapittel 7 Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til deltagende fagmiljø Tilbake-rapportering til deltakende avdelinger og kontaktpersoner har til nå vært gjort hovedsakelig en gang per år ved årsmøtet i Norsk Nevrologisk forening og evt. i tillegg på egne registerseminar. Med økende datamengde med muligheter for longitudinelle analyser av en større pasientpopulasjon kan det bli aktuelt med nyhetsbrev opptil 2 ganger per år. 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Tilbake-rapportering er tidligere gjort gjennom årsrapport og via kontaktpersoner til egen avdeling med administrasjon og ledelse. 7.3 Resultater til pasienter Statusrapport for Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank kommuniseres med jevne mellomrom gjennom MS-forbundet. Foreløpig har det ikke vært en fast rapport men dette vil vurderes for fremtiden i samråd med MS-forbundet. 7.4 Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå er foreløpig ikke systematisk gjennomført annet enn ved enkelte vitenskapelig publikasjoner. I tillegg blir det vanligvis gitt en årlig statusrapport (men med varierende grad av detaljinformasjon) på årsmøte i Norsk Nevrologisk Forening og ved særskilte registerseminar. 15

16 Kapittel 8 Samarbeid og forskning 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har et løpende samarbeid i utviklingen av Norsk Medisinsk Kvalitetsregister for Biologiske Legemidler (NOKBIL). Utover dette har registeret flere gjennomførte og planlagte prosjekter med koblinger til andre registre som eksempelvis Fødselsregisteret, Dødsårsaksregisteret, register i Vernepliktsverket (sesjonsdata) og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank er aktiv deltaker i EUReMS som er et initiativ for utvikling av en EU-finansiert plattform for MS-registre i Europa for stimulering til etablering av MSregistre i alle europeiske land og for harmonisering av data-innsamling med mulighet for kobling i samarbeidsprosjekter. Norsk Multippel Sklerose Register er aktiv samarbeidspartner eller har avgitt data og biologisk materiale i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, særlig for studier av genetiske og miljømessige risikofaktorer. 8.2 Vitenskapelige arbeider Over nevnte prosjekter har resultert flere arbeider som er presentert på vitenskapelige konferanser, publisert i vitenskapelige tidsskrifter, og inngår eller har inngått i flere doktorgradsarbeider konf utvalg publikasjonsliste: 1. Wesnes K, et al. Body size and the risk of multiple sclerosis in Norway and Italy; the EnvIMS study. Mult Scler 2014 Sep 2. [Epub ahead of print]. 2. Westerlind H, et al. Identity-by-descent mapping in a Scandinavian multiple sclerosis cohort. Eur J Hum Genet Aug 27. [Epub ahead of print]. 3. Bøe Lunde HM, et al. Employment among patients with multiple sclerosis-a population study. PLoS One Jul 23;9(7):e Gustavsen MW, et al. Oligoclonal band phenotypes in MS differ in their HLA class II association, while specific KIR ligands at HLA class I show association to MS in general. J Neuroimmunol 2014;274: Flachenecker P, et al. Multiple sclerosis registries in Europe - results of a systematic survey. Mult Scler Apr 28. [Epub ahead of print]. 6. Bjørnevik K, et al. Sun exposure and MS risk in Norway and Italy; The EnvIMS study. Mult Scler 2014;20: International Multiple Sclerosis Genetics Consortium (IMSGC), et al. Analysis of immune-related loci identifies 48 new susceptibility variants for multiple sclerosis. Nat Genet. 2013;45: Lossius A, et al. Season of infectious mononucleosis and risk of multiple sclerosis at different latitudes; The EnvIMS Study. Mult Scler J 2014;20: Leone MA, et al. Association of genetic markers with CSF oligoclonal bands in multiple sclerosis patients. PLoS One Jun 13;8(6):e International Multiple Sclerosis Genetics Consortium. Network-Based Multiple Sclerosis Pathway Analysis with GWAS Data from 15,000 Cases and 30,000 Controls. Am J Hum Genet 2013;92: Mechelli R, et al. A "candidate-interactome" aggregate analysis of genome-wide association data in multiple sclerosis. PLoS One 2013 May 16;8(5):e Olsson T, et al. Anti-JC virus antibody prevalence in a multinational multiple sclerosis cohort. Mult Scler 2013;19: Pugliatti M, et al. Assess, compare and enhance the status of Persons with Multiple Sclerosis (MS) in Europe: a European Register for MS. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;(195): Kampman MT, et al. Sex ratio of multiple sclerosis in persons born from 1930 to 1979 and its relation to latitude in Norway. J Neurol. 2013;260:

17 15. Pugliatti M, et al. A questionnaire for multinational case-control studies of environmental risk factors in multiple sclerosis (EnvIMS-Q). Acta Neurol Scand Supp. 2012;(195): Myhr KM, et al. A need for national registries and international collaborative research in multiple sclerosis. Acta Neurol Scand Suppl 2012;(195): Grytten N, et al. Month of birth as a latitude-dependent risk factor for multiple sclerosis in Norway. Mult Scler 2013;19: Myhr KM, et al. The Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank. Acta Neurol Scand Suppl 2012;(195): Mero IL, et al. Oligoclonal band status in Scandinavian multiple sclerosis patients is associated with specific genetic risk alleles. PLoS One. 2013;8(3):e Ban M, et al. No evidence of association between mutant alleles of the CYP27B1 gene and MS. Ann Neurol 2013;73: Torkildsen O, et al. Month of birth as a risk factor for multiple sclerosis: an update. Acta Neurol Scand Suppl 2012;(195): Mero et al. Polymorphisms of the BDNF gene show neither association with multiple sclerosis susceptibility nor clinical course. J Neuroimmunol 2012;244: Riise et al. Risk of MS is not associated with exposure to crude oil, but increases with low level of education. Mult Scler 2011;17: IMSGC; WTCCC, Sawcer et al. Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis. Nature 2011;476: Søndergaard et al. Alterations in KLRB1 gene expression and a Scandinavian multiple sclerosis association study of the KLRB1 SNP rs Eur J Hum Genet 2011;19: Mero et al. Exploring the CLEC16A gene reveals a MS-associated variant with correlation to the relative expression of CLEC16A isoforms in thymus. Genes Immun 2011;12: Mero et al. A rare variant of the TYK2 gene is confirmed to be associated with multiple sclerosis. Eur J Hum Genet 2010;18: Dahl J et al. Pregnancy, delivery and birth outcome in different stages of maternal multiple sclerosis. J Neurol 2008;255:

18 Kapittel 9 Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold 9.1 Pasientrapporterte resultatmål I ny MRS-løsning inkluderes følgende skåringsinstrumenter for registrering av pasientrapporterte resultatmål: Multiple Sclerosis Impact Scale-29 (MSIS-29) Fatigue Severity Scale (FSS) EuroQol 5D (EQ-5D) 9.2 Demografiske ulikheter Demografiske variabler som er inkludert i registeret er; Fødselsår Alder ved sykdomsdebut Kjønn Geografisk tilhørighet 9.3 Sosiale ulikheter Arbeids-/trygdestatus er inkludert i registeret Utdanning vil inkluderes gjennom NOKBIL samarbeid Sivilstatus og inntekt er ikke inkludert. Etnisitet vil bli inkludert 18

19 Kapittel 10 Resultater (tradisjonell årsrapport/-statistikk) Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank inneholder basis-registreringer med informasjon om debut og diagnose fra 5174 pasienter med MS (Figur 1-4). I tillegg er det gjennom en fokusert registrering i Vestlandsfylkene (Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland) registrert ytterligere 1144 pasienter til lokal registerdatabase for fortløpende innhenting av samtykker. Dette gir en dekningsgrad på % (Tabeller 1-2). Alder ved debut, kjønnsfordeling og initialt sykdomsforløp (attakkpreget eller primær progressiv multippel sklerose) (Figur 1-3) viser en typisk fordeling som er vist i norske og internasjonale populasjonsbaserte prevalensstudier. Vi ser også en typisk reduksjon over tid av tidsintervallet mellom debut av sykdom til endelig diagnosesetting (Figur 4). 19

20 Fra årsskiftet 2013/2014 var det planlagt innføring av ett nytt redskap for elektronisk registrering til registeret med fokus på tilgjengelighet, effekt og bivirkninger av sykdomsmodulerende behandling. Innføring er imidlertid blitt forsinket grunnet forlenget utviklingstid, problemer ved installeringen på Norsk Helsenett, samt problemer ved overføring av «gamle» registerdata til ny database. Forsinkelsene medførte at arbeidet ble sluttført først i slutten av september Den nye registerløsningen anses å kunne bli et unikt redskap for kvalitetssikring av behandling og på sikt gi muligheter for skreddersydd behandling til den enkelte pasient. Analyser av registerdekningsgrad og behandlingsfrekvens er gjort ved hjelp av å kombinere data fra MSregisteret, norske populasjonsbaserte prevalensstudier, Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret og salgstall fra farmasøytisk industri (Tabeller 3-4). 20

21 Del II Plan for forbedringstiltak PRIORITET 1 for forbedringstiltak er å få satt i bruk ny MRS-løsning for elektronisk registrering til bruk i praktisk klinisk hverdag. Dette skal gi direkte «payback» til bruker med blant annet en oversiktlig grafisk fremstilling av pasientforløp inklusivt behandling og kliniske skåringer, rapport til elektronisk pasientjournal og summarisk pasientoversikt til egen avdeling/sykehus. Dette er nøkkelen til å kunne lykkes i videre drift av registeret. Datafangst Ved innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy som kan nyttes i praktisk klinisk hverdag vil stimulere til økning i antall registrerte pasienter og ikke minst rapportering av oppfølgingsdata for sykdomsforløp og behandling. Registerpersonale vil også gjennom dette planlegge mer oppsøkende virksomhet for opplæring og motivering for innrapportering. Datakvalitet Ved innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy følger også bedre interkontroll av innregistrerte data. Funksjonelt rapportsystem i nytt elektronisk registreringsverktøy vil også bedre internkontroll av innrapportere data med mulighet for elektronisk tilbakemelding til rapporterende sykehus. Aktiv bruk av registeret i praktisk klinisk oppfølging av pasientene vil også forhåpentligvis øke presisjon av innrapporterte data. Det vil bli gjort oppfølging av resultater fra dekningsgradsanalyse og behandlingsfrekvensanalyser basert på NPR og Reseptregisteret. Dekningsgrad En tar sikte på å kartlegge privatpraktiserende nevrologer som behandler pasienter med MS og rekruttere dem for rapportering til registeret. Dekningsgradsanalysene basert på NPR-tall vil bli fulgt opp for motivering for bedre dekningsgrad. Dekningsgradsanalyser vil bli gjennomført minst annethvert år målsetning om dekningsgrad på minst 80 %. Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Nye kvalitetsmål vil bli vurdert i samråd med faglig referansegruppe for registeret Registeret bidrar i pågående oppdatering av nasjonale retningslinjer Ved innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy, som kan nyttes i praktisk klinisk hverdag, vil rask kunne gi data for analyse av kvalitetsindikatorer. Funn fra slike analyser vil eventuelt kunne generere kvalitetsforbedringsprosjekter både nasjonalt og lokalt. Et prioritert område for forbedring vil være lik og riktig tilgang på sykdomsmodifiserende behandling og komplett NPR-rapportering av behandling slik at sykehusene får berettiget refusjon til finansiering av gode helsetjenestetilbud til pasientene. 21

22 Formidling av resultater Ved økt aktivitet i registeret med kontinuerlig strøm av longitudinelle dataregistreringer vil det bli aktuelt med nyhetsbrev foreløpig planlegges dette med utsending 2 ganger per år. Gjennom ny løsning for elektronisk rapportering vil enhver avdeling ha oversikt over egne pasienter og data. Resultatformidling til administrasjon og ledelse vil planlegges i samråd med faglig referansegruppe /styringsgruppe og vil formidles via årlig årsrapport. Registeret vil kontakte MS-forbundet for å avtale regelmessig nyhetsoppdatering på forbundets nettside og medlemsblad. Registeret vil også utarbeide informasjon til pasienter på egen nettsider med lint til MS- Forbundet. Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå i egnet format vil planlegges i samråd med faglig referansegruppe /styringsgruppe og vil formidles via årlig årsrapport. Samarbeid og forskning Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank har en åpen innstilling til potensielt nye samarbeidspartnere og søker samarbeidsprosjekter der det er hensiktsmessig for registeret Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank vil aktivt søke samarbeid gjennom allerede deltakelse i EUReMS men også med andre MS-registre og biobanker. Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank bidrar aktivt og vil gjøre det videre i forskningsprosjekter og vil også invitere aktivt til bruk av registerdata. Pasientrapportering, demografi og sosiale forhold Med innføring av funksjonelt elektronisk registreringsverktøy får en tilgang på skåringskjema for pasientrapporterte variabler. Foreløpig er dette basert på punching av data men det vil søkes mot online rapportering direkte fra pasient enten på venteværelset på sykehuset, eller aller helst hjemmefra. Ved systematisk registrering av pasientrapporterte variabler vil dette inngå som prioriterte kvalitetsmål. Nye demografiske variabler vil evt. planlegges i samråd med faglig referansegruppe. I dette er det viktig å unngå registrering av variabler som lettere og med mer nøyaktighet kan innhentes ved kobling til andre registre/datakilder. Det samme vil gjelde for evt. nye variabler som beskriver sosiale forhold hos pasientene. Bergen 1. oktober 2014 Kjell-Morten Myhr Professor/Overlege Tlf.: / kjmy@haukeland.no 22