Regional kompetansetjeneste for au3sme, ADHD, Toure9es syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst

Transkript

1 Regional kompetansetjeneste for au3sme, ADHD, Toure9es syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst h"ps://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/ nasjonale-og-regionale-tjenester/regionalkompetansetjeneste-for-au9sme-adhd-toure"essyndrom-og-narkolepsi-helse-sor-ost-rkt

2 God hjelp og gode tjenester- Hvor vanskelig er det egentlig?

3 Dagens situasjon for utviklingshemmede opp mot aktuelle bestemmelser i FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) CRPD Ar,kkel 5 Likhet og ikke-diskriminering - Diskriminering på grunn av nedsa> funksjonsevne er i strid med konvensjonen - Personer med nedsa> funksjonsevne skal besky>es mot diskriminering - Statene skal sikre,lre>elegging for å hindre diskriminering Ar,kkel 7 Barn med nedsa> funksjonsevne - Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn Ar,kkel 12 Likhet for loven - Mennesker med nedsa> funksjonsevne skal ha anledning,l å bestemme over seg selv og sine re>slige handlinger på lik linje med andre - Mennesker med nedsa> funksjonsevne skal få hjelp,l å utøve sin re>slige handleevne Status - Personer med utviklingshemming diskrimineres på en rekke samfunnsområder, både gjennom direkte forskjellsbehandling og gjennom manglende 9lpasning og 9lre"elegging - Hensynet 9l barnets beste legges ikke 9l grunn ved ujorming og 9ldeling av tjenester 9l barn med utviklingshemming og deres familier - Utviklingshemmede fratas re"slig handleevne uten at de"e er nødvendig og saklig begrunnet - Utviklingshemmede får ikke hjelp 9l å utøve sin handleevne

4 Hva er det gode liv for bruker? Individuell 9lre"elegging God omsorg Ak9viteter Ta utgangspunkt i brukers interesser Sosialt Behov for besky"else

5 Forhold som gjør samarbeidet innen feltet konfliktutsa9 Avhengighet Ressursknapphet Ulike perspek9ver Uavklarte forventninger Manglende 9llit UJordrende landskap 2017 Tage Lien 5

6 «Alle ønsker det beste» Enkelt å hevde når man har stor grad av enighet kny"et 9l brukers situasjon

7 KONFLIKT FORSTÅELSE Konflikter oppstår der mennesker ferdes. Konflikter er som fenomen nøytralt Konflikter som ikke løses går utover kommunikasjon og samarbeid. Konflikter som ikke løses tapper partene for energi. Konflikter som ikke løses stjeler 3d Tage Lien 7

8 DEFINISJON Vi kan snakke om en kon3likt når forskjeller mellom mennesker som er avhengige av hverandre, oppleves som uforenlige og truende i forhold til egne behov og interesser, og når det skapes spenninger og følelser fordi en av partene opplever at den andre bruker makt for å påvirke situasjonen til sin egen fordel (Ekeland 2006) Tage Lien 8

9 Konfliktstigen 9. SEIER 8. FULL KRIG ALT ER LOV 7. ØDELEGGE MOTPARTENS VÅPEN 6.TRUSLER & ÅPNE ANGREP 5.MOTPART UTEN MORAL OG FORNUFT 4.SØKE ALLIANSER 3. KLAR TIL KAMP 2. PARTENE SER HVERANDRE SOM MOTPOLER 1.BEGYNNENDE FRUSTRASJON

10 Tegn på konflikt Observasjon av ajerd Iverksa"e 9ltak Restriksjoner Formalisering Allianser Vedtak

11 Eksempel: Pårørende som er bekymret for utviklingen hos pasient / bruker Tap av ferdigheter, dårligere egenomsorg personlig hygiene Slu"er med ak9viteter som han pleide å gjøre 9dligere Pårørende har en oppfa"else av at de"e skyltes dårlig kvalitet på omsorgen

12 Flere ansa"e opplever at pårørende svartmaler situasjonen og at de er urimelige i sin kri9kk Mange og krevende møter med gjensidige anklager Tiltak: Inviterte fastlegen for å gjennomgå journal og rapporter der aktuelle diagnoser, vurderinger av brukers ujordringer og sterke sider er beskrevet. Diagnoser: Utv.h og demens.

13 Ga utgangspunkt for en felles forståelse av hva som skjer med bruker Demens som en progredierende 9lstand Utviklingshemming som en mer sta9sk funksjonsvanske Diskusjonen dreide dermed mer mot hvordan alle parter kunne forstå og tolke de endringer som skjedde med bruker

14 Resultat: Enighet om at det ble søkt om mer omfattende tjenester,(bistand i leilighet) siden funksjonsnivå har falt / behovene har økt hovedsakelig som følge av demens En klar avtale om hyppigere evaluering

15 Te"ere oppfølging av lege i forhold 9l medisinske forhold, diabetes, blodtrykk En felles erkjennelse av at brukers 9lstand er i endring, - uten at noen nødvendigvis har gjort noe feil / forsømmelser Avtale om mer hyppige kontaktpunkter for å utveksle informasjon. Når, hvordan, med hvem og om hva

16 Hvordan kan ansa9e ivareta profesjonalitet, og sam3dig ha gode relasjoner 3l pårørende? Er det en motsetning her? Profesjonell ; UJører arbeid mot betaling En profesjonell omsorg ujører du med utgangspunkt i fagkunnskap. For å være en profesjonell fagarbeider må du ha den kompetansen som er nødvendig. Kompetanse består av: kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Selvinnsikt, forståelse

17 UUordringer Familiemedlemmer som e"erspør 9ltak som bryter med «godt fag» Som bryter med gjeldende lovverk Ulik tolkning av lovlighet Ulikt syn på hva som er god omsorg Samtykkekompetanse

18 Hvordan håndtere at faglige vurderinger av god tilrettelegging for bruker kan komme i konflikt med pårørendes vurderinger og ønsker? Resultatorientert Sikre enighet om hva som skal gi grunnlag for evaluering. Opptatt av målbare resultater, ta data Trivsel hvordan måler vi det?

19 Eksempel: Foreslå fast avtale om besøks9d for foreldre Begrunnelsen for de"e er at det gir bruker anledning 9l å glede seg 9l besøk Skaper forutsigbarhet. Erfaringer 9lsier at overraskende besøk er krevende for bruker Unngå kollisjon med andre ak9viteter Gir mulighet for å forberede servering sammen med bruker

20 Tilre9elegge for suksess Avtal møteledelse Form og innhold Velg egnet sted, sikre at de rik9ge deltakerne er med, 9dspunkt, lengde på møtet. (Bevertning?) Velg en form på møtet som bidrar 9l at alle føler seg ivareta" og får bidra. UJordre deltakerne på løsninger og hva som vil være en ønsket situasjon Hold fokus på tjenestemo"aker (Hva vil være bra for? Mestring

21 Eksempel på møteledelse Innkalling Avklart saksliste Innled gjerne med å spørre hva er vik9g for deg Åpen post eller avtale styrt form Møteleders mandat Søk enighet om hvordan håndtere avbrytelser Bruk 9d på å oppsummere gjerne for hvert punkt Ta pauser ved behov Bruk 9d 9l oppsummering 9l slu" Be om 9lbakemelding om det har vært et bra møte

22 Referat Bør være korja"et Hva ble diskutert Konklusjoner Hva skal gjøres av hvem når Referater bør sendes ut kort 9d e"er møtet

23 Meld fra om avvik fra avtaler Be om mer 9d når det er nødvendig

24 The curse of knowledge Det er le" å glemme hvordan det er å ikke vite det man vet selv

25 Å være pårørende og ha et godt forhold 3l ansa9e Re3leksjoner om egen situasjon: Hva er ønskemålet med samhandlingen for vår del? Hvilket ansvar og rolle har vi i relasjonen? Hvilke ressurser (tid, faglig, relasjonelle) har vi til rådighet? Hvilke erfaringer har vi med denne/tilsvarende relasjoner (positive/negative)?

26 Pårørende - Nærstående En som er vik9g i hverdagen Kjenner personen sin historie - Forutsetninger for mestring - UJordringer - Bistandsbehov

27 Ting som ome preget et godt samarbeid Problemer blir ta" opp på rik9g nivå, med de det gjelder Ting som preger et dårlig samarbeid Prak9ske problemer blir ta" opp med ledelsen. Klager om overordnede beslutninger blir ta" opp med ansa"e Enighet om mål Fokus på individuelt 9lre"elagte og helhetlige tjenester Fokus på det gode, forsvarlige, og likeverdige Manglende individuell plan Utydelige mål Fokus på brukeren er fraværende. "Slik gjør vi det i vår tjeneste" Fokus på det ideelle og urealis9ske, eller på det kollek9ve og kostnadseffek9ve

28 Enighet om at bidrag fra alle er nødvendig for at målet skal nås, uanse" rolle, profesjon, utdanning og erfaring Synliggjøring av deltakernes kunnskaper og kompetanse Refleksjon over egen ajerd og væremåte og egne reaksjoner Deltakere snakker om konkrete erfaringer Deltakerne tør å tenke høyt. De reflekterer og undrer seg sammen. De virker engasjerte og kreative Deltakerne er oppta" av å avgrense sin egen rolle og tenker på hverandre som motpoler Holdninger som "hun kan ingen9ng" Fokus på egenskapsforklaringer om motparten, f.eks. "hun er jo helt håpløs" Deltakerne snakker med følelsesladet språk og metaforer Deltakerne er tilbaketrukket og fåmælte. De virker uengasjerte og kunnskapsløse

29 Deltakerne støtter hverandre og fanger opp kloke utsagn. Kritikk blir uttrykt på en forsiktig måte, f.eks. "vent litt nå, jeg er usikker på om dette trekker i retning av målene vi har satt«saksliste eller fast agenda, f.eks. hva ble gjort siden sist, hvordan fungerte det, og hva bør gjøres videre? Straffende, krenkende eller avvisende reaksjoner. Angrep og motangrep Manglende saksliste og møtestruktur Møter starter med spørsmål som "hva skal til for at dette skal være et godt møte for deg?" og avslutter med spørsmål som "Fikk vi drøftet det du mente var sentralt?" Alle kommer til orde, f.eks. ved "å gå runder rundt bordet" eller regulere taletid Oppgaver er konkretiserte og tidsfristen definert Den enkeltes behov for dagsorden ikke blir hørt Partene blir sittende med tankene og ideene for seg selv "Det er bare prat i møtene, og det skjer ingenting"

30 Jevnlige møter Koordinatoren fungerer som en hjelp for familien Gjensidig initiativ til å ta kontakt Foresatte får informasjonen de trenger Møter som blir utsatt gang på gang Foresatte må selv koordinere og overvåke tjenestetilbudet "Det er alltid vi som må ringe, de ringer aldri" Manglende informasjon gir mistillit

31 Åpenhet om hva som er viktig for deg Hva er eventuelt vansker for din del i samarbeidet Forberedelse til møter Skriv gjerne ned det du ønsker å ta opp Meld fra om du har spesielle behov, f.eks be om pauser Still spørsmål hvis det er noe du ikke forstår. Faguttrykk og lignende Still gjerne spørsmål om kjenner at du blir opprørt over utsagn 2017 Tage Lien 31

32 Hvordan håndtere en konflikt? Be om en samtale/dialog med den/de det gjelder. Legge frem saken, bruke jeg-form og være konkret Be om deres oppfatninger og meninger og saken. Vurdere om resultatet av samtalen er 9lfredss9llende

33 Hvis ikke resultatet er 3lfredss3llende. Ta kontakt med leder for enheten og legg frem saken på samme måte Hvis ikke en oppnår forståelse for si" synspunkt er det vik9g å avdekke hva uenigheten består i, - for så å velge rik9g strategi

34 Strategi Dialog,- all9d førstevalget Klage,- brudd på remgheter, ved vesentlige mangler Mekling,- konflikter som ikke omhandler klare remghetsbrudd, og hvor løsningen ligger hos de som eier problemet. Be9nger en frivillighet fra begge parter

35 KonflikUremmende språk Legge skylden på hverandre for alt som har gå" galt. Språket blir fort anklagende, du form Språket blir raskt kategorisk, all9d, aldri Tillegger den andre mo9ver man ikke egentlig har hold for. Istedenfor å snakke om egne ønsker og behov, snakker man om den andres tanker og handlinger, gjerne i generaliserende vendinger for eksempel Du er ikke engang interessert i, og Du skal all1d/gjør aldri.

36 Konfliktreduserende språk Snakke ut i fra egne ønsker og behov, jeg -form F.eks Jeg har behov for klare avtaler om istedenfor Du er så upålitelig... Prøv å være så konkret som mulig. La den andre part få snakke ut og ly" e"er de egentlige ønskene og behovene.

37 Hjelpere i klageprosessen Ansvarlig instans Andre fagpersoner / etater Brukerorganisasjon Likemenn / venner, familie Spesialisthelsetjenesten Fylkesmann Advokat 2017 Tage Lien 37

38 Oppsummering Kjenne 9l hjelpeapparatet Kjenne 9l remgheter Innlede dialog med hjelpeapparatet Belyse behov for tjenester Ved misnøye søke å finne ut om det er faglig, ressursmessig, kompetansemessig, e9kk/verdier Velge strategi,- dialog, klage, mekling

39 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de 9dligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med cirka ansa"e og har et budsje" på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. Ellen K Munkhaugen,VesJold