Risikominimeringsprogram

Transkript

1 REVLIMID Risikominimeringsprogram Risikominimeringsprogram Celgene A/S Balder Allé Gardermoen Tlf: Fax: E-post: medinfo.no@celgene.com Drug Safety Nordic Tlf: Faks: E-post: drugsafety-nordic@celgene.com NO/RMP/REV/001/15-03/R

2 1 Informasjon til helsepersonell 2 Produktomtale/Pakningsvedlegg 3 Pasientbrosjyrer 4 Pasientkort 5 Kontrolliste 6 Graviditetsskjema NO/RMP/REV/002/15-03/M 7 8 Skjema for bivirkningsrapportering Algoritme for implementering av det graviditetsforebyggende programmet

3 Informasjon til helsepersonell 1 INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL NO/RMP/REV/003/15-03/M

4 VIKTIG SIKKERHETS INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL For fullstendig informasjon, se preparatomtale for REVLIMID (lenalidomid). Denne kan hentes fra legemiddelverket.no/legemiddelsoek REVLIMID Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

5 3 Introduksjon 4 Indikasjoner 5 Kontraindikasjoner 5 Helsepersonellets forpliktelser med hensyn til å skrive ut Revlimid 5 Opplæringsmateriell 6 Pasientsikkerhet 6 Benmargshemming 8 Nydiagnostisert myelomatose 12 Pasienter med myelomatose med minst én tidligere behandling 14 Myelodysplastisk syndrom 15 Anbefalte dosejusteringer for andre toksisiteter 16 Venøse og arterielle tromboebolikomplikasjoner 17 Pasienter med nedsatt nyrefunksjon 17 Myelomatose 18 Myelodysplastisk syndrom 19 Skjoldbruskkjertelens funksjon 19 Perifer nevropati 19 Tumorlysesyndrom 19 Allergiske reaksjoner 19 Alvorlige hudreaksjoner 20 Ny primær malignitet 21 Progresjon til akutt myeloid leukemi ved MDS med lav- og intermediær-1-risiko 21 Pasienter med nedsatt leverfunksjon 22 Håndtering av ubrukt medisin 22 Blodgivning 22 Utlevering 22 Graviditetsforebyggende program 24 Sikkerhetsinformasjon for fertile kvinner 26 Sikkerhetsinformasjon for menn 26 Kontroll av Revlimiddistribusjon 26 Tiltak ved mistanke om graviditet 27 Rapportering av alvorlige bivirkninger 27 Kontaktinformasjon 28 Vedlegg

6 Introduksjon Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid er et virkestoff som har teratogene effekter, og kan forårsake alvorlige fosterskader. En embryoføtal utviklingsstudie har vært utført med aper som har fått lenalidomid i doser opptil 4 mg/kg/dag. Denne studien viser at lenalidomid forårsaker misdannelser (korte lemmer, bøyde tær og fingre, vrist og/eller hale, overtallige eller manglende tær og fingre) hos avkom av hunnaper som får legemidlet under graviditet. Talidomid forårsaket de samme typene misdannelser i den samme studien. Dersom Revlimid tas under graviditet kan fosterskader forventes. Revlimid er derfor kontraindisert under graviditet og hos kvinner i fertil alder, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet som er beskrevet i denne brosjyren følges. Revlimid er et immunmodulerende legemiddel. I en klinisk fase III-studie hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose (MM-020), ble kombinasjonen av lenalidomid og deksametason (Rd) sammenlignet i to ulike behandlingsperioder (dvs. frem til progressiv sykdom [Arm Rd] eller i opp til atten 28-dagerssykluser [72 uker, Arm Rd18]) med melfalan, prednison og talidomid (MPT) i maksimalt tolv 42-dagerssykluser (72 uker). Studien viste at pasientene som fikk Rd hadde statistisk signifikant lengre progresjonsfri overlevelse (PFS) sammenlignet med de som fikk MPT. Relativ risiko var 0,69 (p < 0,001). En annen fase III-studie med pasienter med nydiagnostisert myelomatose (MM-015) ble gjennomført for å evaluere sikkerhet og effekt av lenalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison (MPR), med eller uten opprettholdelse av lenalidomid monoterapi frem til sykdomsprogresjon, sammenlignet med sikkerhet og effekt av melfalan og prednison i maksimalt 9 sykluser. Studien viste at pasientene som fikk MPR+R hadde statistisk signifikant lengre progresjonsfri overlevelse (PFS) sammenlignet med de som fikk MPp+p (melfalan, prednison, placebo + opprettholdelse av placebo). Relativ risiko var 0,37 (p < 0,001).* I kliniske fase III-studier hos pasienter med myelomatose som har fått minst én tidligere behandling, var mediantid til progresjon (TTP) 60,1 uker hos pasienter som ble behandlet med lenalidomid/deksametason mot 20,1 uker hos pasienter som ble behandlet med placebo/deksametason. Mediantid for progresjonsfri overlevelse var 48,1 uker hos pasienter som ble behandlet med lenalidomid/deksametason mot 20,0 uker hos pasienter som ble behandlet med placebo/deksametason.* * Tekst i henhold til preparatomtalen. 3

7 I en klinisk fase III-studie hos pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS-004) oppnådde en signifikant større andel av pasientene det primære endepunktet transfusjonsuavhengighet (> 182 dager) med 10 mg lenalidomid sammenlignet med placebo (55,1 % mot 6,0 %). Mediantid til transfusjonsuavhengighet i 10 mg lenalidomidgruppen var 4,6 uker. Median varighet av transfusjonsuavhengighet ble ikke oppnådd i noen av behandlingsgruppene, men burde overskride 2 år hos forsøkspersoner behandlet med lenalidomid. Median økning i hemoglobin (Hgb) fra baseline i 10 mg-gruppen var 6,4 g/dl.* Alle fertile kvinner og menn skal gjennomgå rådgivning for å unngå graviditet (kontrolliste for rådgivning fås sammen med denne informasjonen). Pasientene skal være i stand til å oppfylle kravene for sikker bruk av Revlimid. Pasienter skal få pasientbrosjyre og et pasientkort. Alle pasienter med MDS bør informeres om at en PASS studie (Post-Authorization Safety Study) vil utføres i EU, inkludert Norge, der man ser på sikkerhet ved bruk av Revlimid hos pasienter med MDS. For mer informasjon, ta kontakt med Celgene på tel /e-post: medinfo.no@celgene.com Indikasjoner Revlimid er indisert til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose, hvor transplantasjon ikke er aktuelt. OG Revlimid i kombinasjon med deksametason er indisert til behandling av pasienter med myelomatose som har fått minst én tidligere behandling. OG Revlimid er indisert til behandling av pasienter med transfusjonsavhengig anemi grunnet lav- eller intermediær-1-risiko myelodysplastisk syndrom forbundet med et isolert cytogenetisk 5q-delesjonsavvik når andre behandlingsalternativer er utilstrekkelige eller uaktuelle. * Tekst i henhold til preparatomtalen. 4

8 Kontraindikasjoner Kvinner som er gravide Kvinner i fertil alder, med mindre alle betingelser i det graviditetsforebyggende programmet er oppfylt Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene Helsepersonellets forpliktelser med hensyn til å skrive ut Revlimid Plikt til å gi forståelig rådgivning til pasientene Pasientene skal kunne oppfylle kravene for sikker bruk av Revlimid. Plikt til å gi pasientene informasjon og pasientkort. Opplæringsmateriell Informasjon til helsepersonell Preparatomtale Pasientbrosjyrer Pasientkort Kontrolliste ved behandling Skjema ved graviditet Skjema for bivirkningsrapportering Algoritme for implementering av graviditetsforebyggende program kan bestilles fra: Celgene AS Balder Allé Gardermoen Telefon: Faks: E-post: medinfo.no@celgene.com 5

9 Pasientsikkerhet Benmargshemming Nøytropeni og trombocytopeni er blant de viktigste dosebegrensende toksiske virkningene i forbindelse med Revlimidbehandling. En komplett blodcelletelling, herunder telling av de hvite blodcellene, med differensialtelling, blodplatetelling, hemoglobin og hematokritt, skal utføres ved baseline hver uke i de første 8 ukene av behandlingen og deretter hver måned for å monitorere med hensyn til cytopeni. Dosereduksjon kan være nødvendig. Ved nøytropeni bør legen også vurdere å bruke vekstfaktorer under behandlingen av pasienten. Pasienter skal anbefales å rapportere febrile episoder umiddelbart. Samtidig administrasjon av lenalidomid og andre myelosuppressive midler skal utføres med varsomhet. Pasienter med nydiagnostisert myelomatose og som behandles med lenalidomid i kombinasjon med lav dose deksametason Kombinasjonen av lenalidomid og lav dose deksametason hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose er assosiert med en lavere forekomst av nøytropeni grad 4 (8,5 % for Rd og Rd18, sammenlignet med 15 % for MPT). Det ble observert sjeldne episoder med febril nøytropeni grad 4 (0,6 % sammenlignet med 0,7 % for MPT). Kombinasjonen av lenalidomid og lave doser deksametason hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose er assosiert med en lavere forekomst av trombocytopeni grad 3 og 4 (8,1 % for Rd og Rd18 sammenlignet med 11 % for MPT). Pasienter med nydiagnostisert myelomatose som behandles med lenalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison Kombinasjonen av lenalidomid med melfalan og prednison hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose er assosiert med en høyere forekomst av nøytropeni grad 4 (34,1 % for MPR+R/MPR+p, sammenlignet med 7,8 % for MPp+p). En høyere forekomst av febril nøytropeni grad 4 ble observert (1,7 % for MPR+R/MPR+p, sammenlignet med 0,0 % for MPp+p). 6

10 Kombinasjonen av lenalidomid med melfalan og prednison hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose er assosiert med en høyere forekomst av trombocytopeni grad 3 og 4 (40,4 % for pasienter behandlet med MPR+R/MPR+p, sammenlignet med 13,7 % for pasienter behandlet med MPp+p). Pasienter med myelomatose med minst én tidligere behandling Kombinasjonen av lenalidomid og deksametason hos pasienter med myelomatose er assosiert med en forekomst av nøytropeni grad 4 på 5,1 %, sammenlignet med 0,6 % hos pasienter behandlet med placebo/deksametason. Det ble observert sjeldne episoder med febril nøytropeni grad 4 hos 0,6 % av pasientene som ble behandlet med lenalidomid/deksametason sammenlignet med 0,0 % hos pasienter behandlet med placebo/deksametason. Kombinasjonen av lenalidomid og deksametason hos pasienter med myelomatose er assosiert med en høyere forekomst av trombocytopeni grad 3 og grad 4 (henholdsvis 9,9 % og 1,4 % hos pasienter behandlet med lenalidomid/deksametason sammenlignet med 2,3 % og 0,0 % hos pasienter behandlet med placebo/deksametason). Myelodysplastisk syndrom Hos pasienter med myelodysplastisk syndrom er lenalidomid assosiert med en høyere forekomst av nøytropeni grad 3 eller 4 (74,6 % hos pasienter behandlet med lenalidomid sammenlignet med 14,9 % hos pasienter på placebo i fase III-studien). Det ble observert episoder med febril nøytropeni grad 3 eller 4 hos 2,2 % av pasienter behandlet med lenalidomid sammenlignet med 0,0 % av pasienter på placebo. Lenalidomid er assosiert med en høyere forekomst av trombocytopeni grad 3 eller 4 (37 % hos pasienter behandlet med lenalidomid sammenlignet med 1,5 % hos pasienter på placebo i fase III-studien). 7

11 Nydiagnostisert myelomatose Lenalidomid i kombinasjon med deksametason frem til sykdomsprogresjon hos pasienter der transplantasjon ikke er aktuelt Lenalidomidbehandling må ikke startes hvis absolutt nøytrofiltall (ANC) < 1, /l og/eller blodplatetall er < /l. Den anbefalte startdosen for lenalidomid er 25 mg oralt en gang daglig på dag 1 21 i gjentatte 28-dagerssykluser. Den anbefalte dosen for lavdosebehandling med deksametason er 40 mg oralt én gang daglig på dag 1, 8, 15 og 22 i gjentatte 28-dagerssykluser. Pasientene kan fortsette behandlingen med lenalidomid og deksametason frem til sykdomsprogresjon eller intoleranse oppstår. Doseringen fortsetter eller endres på grunnlag av kliniske og laboratoriemessige funn. For pasienter som er 75 år er startdosen deksametason 20 mg/dag på dag 1, 8, 15 og 22 i hver 28-dagerssyklus. Anbefalt lenalidomiddose for pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon er 10 mg én gang daglig. Anbefalte dosejusteringer under behandling og ved omstart av behandling Dosejusteringer, som er sammenfattet under, anbefales for å håndtere nøytropeni eller trombocytopeni av grad 3 eller 4 eller annen toksisitet av grad 3 eller 4 som er forbundet med lenalidomid. Dosereduksjonstrinn Lenalidomid Deksametason Startdose 25 mg 40 mg Dosenivå 1 20 mg 20 mg Dosenivå 2 15 mg 12 mg Dosenivå 3 10 mg 8 mg Dosenivå 4 5 mg 4 mg Dosenivå 5 2,5 mg NA 8

12 Trombocytopeni Når blodplatetall faller til < /l stiger til /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid i resten av syklusen a Reduser til neste lavere dosenivå når behandlingen gjenopptas i neste syklus a. Om den dosebegrensende toksisiteten (DLT) kommer senere enn dag 15 i en syklus, skal lenalidomiddoseringen avbrytes i minst den gjenværende tiden av den aktuelle 28-dagerssyklusen. Nøytropeni Når nøytrofiler første gang faller til < 0, /l igjen stiger til /l når nøytropeni er den eneste toksisitet som observeres igjen stiger til 0, /l når det observeres andre doseavhengige hematologiske toksisiteter enn nøytropeni for hver etterfølgende fall til < 0, /l igjen stiger til 0, /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid med startdose én gang daglig Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på dosenivå 1 én gang daglig Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå én gang daglig. Ved nøytropeni bør legen vurdere å bruke vekstfaktorer under behandlingen av pasienten. Dersom lenalidomindosen reduseres på grunn av en hematologisk dosebegrensende toksisitet (DLT), kan dosen gjenopptas på neste høyere dosenivå (opp til startdosen) etter vurdering av den behandlende legen, dersom fortsatt behandling med lenalidomid/deksametason førte til forbedring i benmargsfunksjon (ingen DLT i minst 2 påfølgende sykluser og ANC 1 500/µl samt blodplatetall /µl i starten på en ny syklus ved det aktuelle dosenivået). 9

13 Lenalidomin i kombinasjon med melfalan og prednison etterfulgt av vedlike holds behandling som monoterapi hos pasienter hvor transplantasjon ikke er aktuelt Lenalidomidbehandling må ikke startes hvis absolutt nøytrofiltall (ANC) < 1, /l, og/eller blodplatetall er < /l. Den anbefalte startdosen for lenalidomid er 10 mg oralt på dag 1 21 i gjentatte 28-dagerssykluser i opp til 9 sykluser, melfalan 0,18 mg/kg oralt på dag 1 4 i gjentatte 28-dagerssykluser, prednison 2 mg/kg oralt på dag 1 4 i gjentatte 28-dagerssykluser. Pasienter som fullfører 9 sykluser eller som ikke kan fullføre kombinasjonsbehandlingen på grunn av intoleranse, skal behandles med kun lenalidomid 10 mg oralt på dag 1 21 i gjentatte 28-dagerssykluser, frem til sykdomsprogresjon. Doseringen fortsetter eller endres på grunnlag av kliniske og laboratoriemessige funn. Anbefalte dosejusteringer under behandling og ved omstart av behandling Dosejusteringer, som er sammenfattet under, anbefales for å håndtere nøytropeni eller trombocytopeni av grad 3 eller 4 eller annen toksisitet av grad 3 eller 4 som er forbundet med lenalidomid. Dosereduksjonstrinn Lenalidomid Melfalan Prednison Startdose 10 mg a 0,18 mg/kg 2 mg/kg Dosenivå 1 7,5 mg 0,14 mg/kg 1 mg/kg Dosenivå 2 5 mg 0,10 mg/kg 0,5 mg/kg Dosenivå 3 2,5 mg NA 0,25 mg/kg a. Dersom nøytropeni er eneste toksisiteten på et dosenivå, legges granulocyttkolonistimulerende faktor (G-CSF) til og dosenivået av lenalidomid opprettholdes. 10

14 Trombocytopeni Når blodplatetall første gang faller til < /l igjen stiger til /l For hver etterfølgende fall til < /l igjen stiger til /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid og melfalan på dosenivå 1 Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå (dosenivå 2 eller 3) én gang daglig Nøytropeni Når nøytrofiler første gang faller til < 0, /l a igjen stiger til 0, /l når nøytropeni er den eneste toksisitet som observeres igjen stiger til 0, /l når det observeres andre doseavhengige hematologiske toksisiteter enn nøytropeni for hver etterfølgende fall til < 0, /l igjen stiger til 0, /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid med startdosen én gang daglig Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på dosenivå 1 én gang daglig Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå én gang daglig. a. Dersom pasienten ikke er behandlet med G-CSF, skal dette gjøres. Fortsett med G-CSF på dag 1 i neste syklus etter behov og oppretthold melfalandosen dersom nøytropeni var den eneste dosebegrensende faktoren. Reduser ellers dosenivået i starten på neste syklus. Ved nøytropeni bør legen vurdere å bruke vekstfaktorer under behandlingen av pasienten. 11

15 Pasienter med myelomatose med minst én tidligere behandling Lenalidomidbehandling må ikke startes hvis absolutt nøytrofiltall (ANC) < 1, /l, og/eller blodplatetall < /l eller, avhengig av benmargsinfiltrasjon av plasmaceller, blodplatetall < /l. Den anbefalte startdosen for Revlimid er 25 mg oralt en gang daglig på dag 1 21 i gjentatte 28-dagerssykluser. Den anbefalte dosen av deksametason er 40 mg oralt en gang daglig på dag 1 4, 9 12 og i hver 28-dagerssyklus i de første 4 behandlingssyklusene og deretter 40 mg daglig på dag 1 4 hver 28. dag. Doseringen fortsetter eller endres på grunnlag av kliniske og laboratoriemessige funn. Forskrivende leger bør overveie nøye hvilken deksametasondose som skal brukes, basert på pasientens tilstand og sykdomsstatus. Anbefalte dosejusteringer under behandling og ved omstart av behandling Dosejusteringer, som er sammenfattet under, anbefales for å håndtere nøytropeni eller trombocytopeni av grad 3 eller 4 eller annen toksisitet av grad 3 eller 4 som er relatert til lenalidomid. Dosereduksjonstrinn Startdose Dosenivå 1 Dosenivå 2 25 mg 15 mg 10 mg Dosenivå 3 5 mg 12

16 Trombocytopeni Når blodplatetall første gang faller til < /l igjen stiger til /l For hver etterfølgende fall til < /l igjen stiger til /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på dosenivå 1 Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå (dosenivå 2 eller 3) én gang daglig. Ikke dosér under 5 mg én gang daglig. Nøytropeni Når nøytrofiler første gang faller til < 0, /l igjen stiger til 0, /l når nøytropeni er den eneste toksisitet som observeres igjen stiger til 0, /l når det observeres andre doseavhengige hematologiske toksisiteter enn nøytropeni For hver etterfølgende fall til < 0, /l igjen stiger til 0, /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid med startdose én gang daglig Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på dosenivå 1 én gang daglig Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå (dosenivå 1, 2 eller 3) én gang daglig. Ikke dosér under 5 mg én gang daglig. Ved nøytropeni bør legen vurdere å bruke vekstfaktorer under behandlingen av pasienten. 13

17 Myelodysplastisk syndrom Lenalidomidbehandlingen må ikke startes hvis absolutt nøytrofiltall (ANC) er < 0, /l og/eller blodplatetallet er < /l. Anbefalt startdose av lenalidomid er 10 mg oralt én gang daglig på dag 1 21 av gjentatte 28 dagers sykluser. Doseringen fortsettes eller modifiseres på grunnlag av kliniske resultater og laboratorieresultater. Anbefalte dosejusteringer under behandling og omstart av behandling Det anbefales å foreta dosejusteringer i samsvar med sammendraget under for å håndtere nøytropeni eller trombocytopeni grad 3 eller 4, eller toksisitet grad 3 eller 4 som antas å være relatert til lenalidomid. Dosereduksjonstrinn Startdose Dosenivå 1 Dosenivå 2 Dosenivå 3 10 mg én gang daglig på dag 1 21 hver 28. dag 5,0 mg én gang daglig på dag 1 28 hver 28. dag 2,5 mg én gang daglig på dag 1 28 hver 28. dag 2,5 mg annenhver dag på dag 1 28 hver 28. dag For pasienter som innledningsvis doseres med 10 mg og får trombocytopeni eller nøytropeni: Trombocytopeni Når blodplatetall faller til < /l igjen når /l < /l ved minst 2 anledninger i 7 dager eller når blodplatetallet igjen når /l på et hvilket som helst tidspunkt Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå (dosenivå 1, 2 eller 3) 14

18 Nøytropeni Når nøytrofiler faller til < 0, /l igjen når 0, /l Anbefalt forløp Avbryt behandlingen med lenalidomid Gjenoppta behandlingen med lenalidomid på neste lavere dosenivå (dosenivå 1, 2 eller 3) Seponering av lenalidomid Pasienter uten tegn til erytroidrespons etter 4 måneders innledende behandling, vist ved minst 50 % reduksjon av transfusjonsbehov, eller 1 g/dl økning i hemoglobin dersom de ikke får transfusjon, bør seponere behandling med lenalidomid. Anbefalte dosejusteringer for andre toksisiteter Ved annen toksisitet grad 3 eller 4 som antas å være relatert til lenalidomid, avbryt behandlingen og gjenoppta den på neste lavere dosenivå når toksisiteten er redusert til grad 2 basert på legens vurdering. Avbrudd eller seponering av behandling med lenalidomid bør vurderes ved hudutslett grad 2 eller 3. Lenalidomid skal seponeres ved angioødem, utslett grad 4, eksfoliativt eller bulløst utslett eller mistanke om Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse, og bør ikke gjenopptas etter seponering som følge av disse reaksjonene. 15

19 Venøse og arterielle tromboebolikomplikasjoner Hos pasienter med myelomatose er kombinasjonen av lenalidomid og deksametason assosiert med en økt risiko for venøs tromboemboli (hovedsakelig dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli) og arteriell tromboemboli (hovedsakelig hjerteinfarkt og cerebrovaskulær sykdom). Venøs tromboemboli ble i mindre grad sett hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose som fikk lenalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison samt hos pasienter med myelodysplastisk syndrom som fikk lenalidomid som monoterapi. Hos pasienter med myelodysplatisk syndrom var behandling med lenalidomid monoterapi også assosiert med en risiko for venøs tromboemboli (hovedsakelig dyp venetrombose og lungeemboli), men i mindre grad enn hos pasienter med myelomatose. Det er påvist flere faktorer som kan øke risikoen for tromboembolisme hos pasienter behandlet med Revlimid og deksametason. Disse omfatter samtidig administrasjon av erytropoetiske midler og anamnese med tromboembolytiske hendelser. Derfor bør erytropoetiske midler eller andre midler som kan øke risikoen for trombose, som hormonerstattende behandling, brukes med forsiktighet hos myelomatosepasienter som får lenalidomid i kombinasjon med deksametason. En hemoglobinkonsentrasjon over 12 g/dl bør føre til seponering av erytropoetiske midler. Det bør iverksettes tiltak for å prøve å begrense alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Pasienter med kjente risikofaktorer for tromboembolisme inkludert tidligere trombose bør derfor overvåkes nøye. Profylaktisk antitrombotisk behandling, skal anbefales, spesielt hos pasienter med ytterligere trombolytiske risikofaktorer. Avgjørelsen om å iverksette tromboseprofylakse skal tas etter en omhyggelig vurdering av de underliggende risikofaktorer hos den enkelte pasient. Hvis pasienten får en tromboembolikomplikasjon skal behandlingen seponeres og standard antikoagulasjonsbehandling startes. Når pasienten er stabilisert på antikoagulasjonsbehandling og eventuelle følger av tromboembolikomplikasjonen er håndtert, kan lenalidomidbehandling startes igjen med opprinnelig dose basert på en nytte-risikoanalyse. Pasienten bør fortsette med antikoagulasjonsbehandling under lenalidomidbehandlingen. Pasienter må anbefales å være observant på tegn og symptomer på tromboemboli. Pasienter må instrueres til å søke medisinsk hjelp dersom de får symptomer som kortpustethet, brystsmerter eller hevelse i arm eller ben. 16

20 Pasienter med nedsatt nyrefunksjon Lenalidomid utskilles hovedsakelig via nyrene. Derfor bør det vises varsomhet ved valg av dosering og det anbefales å overvåke nyrefunksjonen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Det kreves ingen dosejustering for pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon og myelomatose eller myelodysplastisk syndrom. Ved oppstart av behandling for pasienter med moderat, alvorlig eller terminal nyresvikt, og gjennom hele behandlingsforløpet, anbefales følgende dosejusteringer. Det finnes ingen fase III-studier med erfaringer fra terminal nyresvikt (ESRD) (CLcr < 30 ml/min. krever dialyse). Myelomatose Nyrefunksjon (CLcr) Moderat nedsatt nyrefunksjon (30 CLcr < 50 ml/min) Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CLcr < 30 ml/min, krever ikke dialyse) Terminal nyresvikt (ESRD) (CLcr < 30 ml/min, krever dialyse) Dosejustering (Dag 1 til 21 av gjentatte 28 dagers sykluser) 10 mg en gang daglig a 7,5 mg én gang daglig b, 15 mg annenhver dag 5 mg én gang daglig. På dialysedager skal dosen administreres etter dialysen a. Dosen kan økes til 15 mg en gang daglig etter 2 sykluser, dersom pasienten ikke responderer på behandlingen og tåler behandlingen. b. I land der 7,5 mg kapsler blir markedsført. Etter oppstart av lenalidomidbehandling bør den påfølgende lenalidomiddosen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon baseres på den individuelle pasientens behandlingstoleranse, som beskrevet ovenfor. 17

21 Myelodysplastisk syndrom Nyrefunksjon (CLcr) Moderat nedsatt nyrefunksjon (30 CLcr < 50 ml/min) Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CLcr < 30 ml/min, krever ikke dialyse) Terminal nyresvikt (ESRD) (CLcr < 30 ml/min, krever dialyse) På dialysedager skal dosen administreres etter dialysen. Startdose Dosenivå 1 Dosenivå 2 Startdose Dosenivå 1 Dosenivå 2 Startdose Dosenivå 1 Dosenivå 2 Dosejustering 5 mg én gang daglig (dag 1 21 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg én gang daglig (dag 1 28 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg én gang annenhver dag (dag 1 28 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg én gang daglig (dag 1 21 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg én gang annenhver dag (dag 1 28 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg to ganger i uken (dag 1 28 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg én gang daglig (dag 1 21 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg én gang annenhver dag (dag 1 28 av gjentatte 28 dagers sykluser) 2,5 mg to ganger i uken (dag 1 28 av gjentatte 28 dagers sykluser) 18

22 Skjoldbruskkjertelens funksjon Det er rapportert tilfeller med hypotyreose og hypertyreose. Optimal kontroll av komorbide tilstander som innvirker på skjoldbruskkjertelens funksjon anbefales før oppstart av behandling. Baseline og kontinuerlig overvåking av skjoldbruskkjertelens funksjon anbefales. Perifer nevropati Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid, som er kjent for å indusere alvorlig perifer nevropati. Det ble ikke observert økning i perifer nevropati ved langtidsbruk av lenalidomid for behandling av pasienter med nydiagnostisert myelomatose. Tumorlysesyndrom Ettersom lenalidomid har en antineoplastisk aktivitet kan det oppstå komplikasjoner i form av tumorlysesyndrom. Det er pasienter med en stor tumorbelastning forutfor behandlingen som kan risikere å få tumorlysesyndrom. Disse pasientene må overvåkes nøye, og det skal tas passende forholdsregler. Allergiske reaksjoner Tilfeller av allergisk reaksjon/overfølsomhetsreaksjoner er rapportert hos pasienter behandlet med lenalidomid. Pasienter som tidligere har fått allergiske reaksjoner ved talidomidbehandling må overvåkes nøye, da en mulig kryssreaksjon mellom lenalidomid og talidomid er rapportert i litteraturen. Alvorlige hudreaksjoner Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er rapportert. Lenalidomid skal seponeres ved eksfoliativt eller bulløst utslett, eller ved mistanke om SJS eller TEN, og skal ikke gjenopptas etter seponering ved slike reaksjoner. Avhengig av alvorlighetsgrad bør lenalidomidavbrudd eller seponering vurderes ved andre former for hudreaksjoner. Pasienter med en anamnese med alvorlig utslett i forbindelse med talidomidbehandling bør ikke få lenalidomid. 19

23 Ny primær malignitet En økning av ny primær malignitet (Second Primary Malignancies SPM) er observert i kliniske undersøkelser av tidligere behandlede myelomatosepasienter som får lenalidomid/deksametason (3,98 pr. 100 personår) sammenlignet med kontroller (1,38 pr. 100 personår). Ikke-invasiv SPM består av basalcelle- eller plateepitelkreft. De fleste tilfeller av invasiv SPM var maligne solide tumorer. I kliniske studier av pasienter med nydiagnostisert myelomatose hvor transplantasjon ikke var aktuelt, er det observert en 4,9-fold økning i forekomsten av hematologisk SPM (tilfeller av AML MDS) hos pasienter som får lenalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison (1,75 per 100 personår), sammenlignet med melfalan i kombinasjon med prednison (0,36 per 100 personår). En 2,12-fold økning i forekomsten av solid svulst SPM er observert hos pasienter som fikk lenalidomid (9 sykluser) i kombinasjon med melfalan og prednison (1,57 per 100 personår) sammenlignet med melfalan i kombinasjon med prednison (0,74 per 100 personår). Hos pasienter som fikk lenalidomid i kombinasjon med deksametason frem til progresjon eller i 18 måneder, økte ikke den hematologiske forekomsten av SPM (0,16 per 100 personår) sammenlignet med talidomid i kombinasjon med melfalan og prednison (0,79 per 100 personår). En 1,3-fold økning i forekomsten av solid svulst SPM er observert hos pasienter som fikk lenalidomin i kombinasjon med deksametason frem til progresjon eller i 18 måneder (1,58 per 100 personår), sammenlignet med talidomid i kombinasjon med melfalan og prednison (1,19 per 100 personår). I kliniske studier av pasienter med nydiagnostisert myelomatose hos pasienter som kvalifiserte til transplantasjon, er det observert en økning i forekomsten av hematologisk SPM hos pasienter som fikk lenalidomid umiddelbart påfølgende høydose melfalan og autolog stamcelletransplantasjon (ASCT), sammenlignet med pasienter som fikk placebo (henholdsvis 1,27 til 1,56 mot 0,46 til 0,53 per 100 personår). Tilfeller av B-cellemalignitet (inkludert Hodkins lymfom) som ble observert i den kliniske studien var hos pasienter som fikk lenalidomid i etterkant av ASCT. Risikoen for hematologisk SPM må tas i betraktning før behandling med Revlimid initieres, enten i kombinasjon med melfalan eller umiddelbart påfølgende høydose melfalan og ASCT. Leger må evaluere pasientene nøye før og under behandlingen ved å bruke standard kreftscreening for forekomst av SPM og innsette adekvat behandling. 20

24 Progresjon til akutt myeloid leukemi ved MDS med lav- og intermediær-1-risiko Variabler ved baseline inkludert kompleks cytogenetikk er forbundet med progresjon til AML hos forsøkspersoner som er transfusjonsavhengige og har et Del (5q)-avvik. I en kombinasjonsanalyse av to kliniske studier av Revlimid ved lav- eller intermediær-1-risiko myelodysplastisk syndrom, var det forsøkspersoner med kompleks cytogenetikk som hadde den høyeste anslåtte risikoen for progresjon til AML etter 2 år (38,6 %). Den anslåtte forekomsten av progresjon til AML etter 2 år hos pasienter med et isolert Del (5q)-avvik var 13,8 %, sammenlignet med 17,3 % hos pasienter med Del (5q) og ett annet cytogenetisk avvik. Som et resultat av dette, er forholdet mellom fordeler/ulemper av Revlimid ukjente når MDS er assosiert med Del (5q) og kompleks cytogenetikk. En TP53-mutasjon er til stede hos 20 til 25 % av pasientene med lavere risiko MDS Del 5q, og er forbundet med en høyere risiko for progresjon til akutt myeloid leukemi (AML). I en post-hoc-analyse av en klinisk studie av Revlimid ved lav- eller intermediær-1-risiko myelodysplastisk syndrom (MDS-004), var den anslåtte forekomsten av progresjon til AML etter 2 år 27,5 % hos pasienter med IHC-p53-positivitet (1 % grenseverdi av kraftig kjernefarging, ved bruk av immunhistokjemisk undersøkelse av p53-protein som surrogat for TP53-mutasjonsstatus) og 3,6 % hos pasienter med IHC-p53- negativitet (p = 0,0038). Pasienter med nedsatt leverfunksjon Leversvikt, inkludert fatale tilfeller, er rapportert hos pasienter behandlet med lenalidomid som kombinasjonsterapi: akutt leversvikt, toksisk hepatitt, cytolytisk hepatitt, kolestatisk hepatitt og blandet cytolytisk/kolestatisk hepatitt er rapportert. Mekanismene for alvorlig legemiddelindusert levertoksisitet forblir ukjent, selv om eksisterende virussykdom i leveren, forhøyede leverenzymer ved baseline og eventuelt behandling med antibiotika i enkelte tilfeller kan være risikofaktorer. Unormale leverfunksjonsprøver ble rapportert som vanlige bivirkninger, som vanligvis var asymptomatiske og reversible ved doseavbrudd. Etter at parametrene har returnert til baseline, kan behandling med en lavere dose vurderes. Lenalidomid utskilles via nyrene. Det er viktig å justere dosen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon for å unngå plasmanivåer som kan øke risikoen for kraftigere hematologiske bivirkninger eller levertoksisitet. Overvåkning av leverfunksjonen er anbefalt, spesielt ved tidligere eller samtidig virusinfeksjon i leveren eller dersom lenalidomid kombineres med legemidler som er forbundet med leverdysfunksjon. 21

25 Håndtering av ubrukt medisin Pasienter må instrueres om aldri å gi Revlimid til andre personer, og om å levere eventuelle ubrukte kapsler til apoteket når behandlingen er avsluttet. Blodgivning Pasienter må ikke gi blod under behandlingen og i 7 dager etter at behandlingen med Revlimid er avsluttet. Utlevering Pasientens diagnose bør fastslås på klinikk (avdeling eller poliklinikk) spesialisert innen hematologi/onkologi. Forskrivning skal kun foretas for maksimalt 3 måneder om gangen og for fertile kvinner kun for 1 måned. Ideelt sett skulle graviditetstesting, forskrivning og utlevering skje på samme dag. Utlevering av lenalidomid til fertile kvinner bør skje innen 7 dager etter forskrivning. Med hensyn til preparatets egenskaper og de risikobegrensende aktiviteter som omtales i preparatomtalen (Vedlegg 2), skal behandling med Revlimid startes og overvåkes av en lege som har erfaring i behandling av myelomatose og myelodysplastisk syndrom. Graviditetsforebyggende program Revlimid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid er et virkestoff som har teratogene effekter hos mennesker og forårsaker alvorlige, livstruende fosterskader. Revlimid forårsaket misdannelser hos aper lik de som er beskrevet for talidomid. Dersom Revlimid tas under graviditet forventes en teratogen effekt. Derfor er Revlimid kontraindisert under graviditet og hos kvinner i fertil alder, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet som er beskrevet i denne brosjyren følges. Det er også kontraindisert hos kvinner i fertil alder, med mindre alle betingelsene i det graviditetsforebyggende programmeter oppfylt. Det graviditetsforebyggende programmet er oppbygd etter følgende algoritme: 22

26 Ny pasient Mann Kvinne Start med Revlimid. Det må brukes kondom ved seksuell aktivitet (selv om mannen har fått vasektomi) i hele behandlingsperioden med lenalidomid, også ved avbrutt dosering, og i 7 dager etter at behandlingen er avsluttet, hvis partneren er gravid eller fertil og ikke bruker effektiv prevensjon. Kriterier for infertile kvinner (minst ett kriterium må oppfylles) Alder 50 år og naturlig amenoré i 1 år* Prematur ovariesvikt bekreftet av en spesialist i gynekologi Tidligere bilateral salpingo-ooforektomi eller hysterektomi Genotyp XY, Turners syndrom, uterusagenesi * Amenoré etter kreftbehandling eller ved amming utelukker ikke fertilitet. Kriterier for fertile kvinner Fertile kvinner må bruke en effektiv prevensjonsmetode i 4 uker før behandling, under behandling og i 4 uker etter behandling med Revlimid, selv om doseringen avbrytes, med mindre pasienten forplikter seg til absolutt og kontinuerlig avholdenhet, bekreftet på månedlig basis. Følgende kan anses å være eksempler på egnede prevensjonsmetoder: Implantat Livmorinnlegg som avgir levonorgestrel Medroksyprogesteronacetat depot Eggledersterilisering Samleie kun med vasektomert mannlig partner; vasektomi må være bekreftet ved to negative sædanalyser P-piller med kun ovulasjonshemmende progesteron (dvs. desogestrel) Start behandling med Revlimid. Ingen krav til prevensjonsmetode og graviditetstest Graviditetstest etter 4 uker med en effektiv prevensjonsmetode (også ved seksuell avholdenhet) Negativ Start med Revlimid. Graviditetstest hver 4. uke (også ved seksuell av holden het) Positiv START IKKE BEHANDLINGEN MED REVLIMID 23

27 Infertile kvinner: Alder 50 år og naturlig amenoré i 1 år* Prematur ovariesvikt bekreftet av en spesialist i gynekologi Tidligere bilateral salpingo-ooforektomi eller hysterektomi Genotype XY, Turners syndrom, uterusagenesi. * Amenoré etter kreftbehandling eller ved amming utelukker ikke fertilitet Rådspør gynekolog ved usikkerhet om en pasient oppfyller noen av ovennevnte kriterier eller ikke. Sikkerhetsinformasjon for fertile kvinner Med hensyn til den forventede teratogene risikoen til Revlimid, skal graviditet unngås. Fertile kvinner (selv om de er amenoreiske) må: bruke en sikker prevensjonsmetode i 4 uker før behandling, under behandling og i 4 uker etter behandling med Revlimid, selv om doseringen avbrytes, eller forplikte seg til absolutt og kontinuerlig seksuell avholdenhet Og ta en medisinsk overvåket negativ graviditetstest (med en minimum følsomhet på 25 miu/ml) når hun har brukt prevensjon i 4 uker, med 4 ukers mellomrom under behandling (inkludert doseringsavbrudd) og 4 uker etter at behandlingen er avsluttet (hvis ikke eggledersterilisering er bekreftet). Dette inkluderer de kvinner som bekrefter absolutt og fortløpende avholdenhet. Pasienten skal anbefales å informere prevensjonsforeskrivende lege om Revlimid-behandlingen. Pasienten skal anbefales å informere deg dersom endring eller opphold i prevensjonsmetoden er nødvendig. 24

28 Hvis ikke pasienten står på noen av de effektive prevensjonsmetodene under, må pasienten henvises til en erfaren helseperson for rådgivning slik at egnet prevensjonsmetode kan startes. Følgende anbefales som effektive prevensjonsmetoder: Implantat Livmorinnlegg som avgir levonorgestrel Medroksyprogesteronacetat depot Eggledersterilisering Samleie kun med vasektomert mannlig partner; vasektomi må være bekreftet ved to negative sædanalyser P-piller med kun ovulasjonshemmende progesteron (dvs. desogestrel) På grunn av den økte risikoen for venøs tromboemboli hos pasienter med myelomatose som tar lenalidomid og deksametason, og i mindre grad hos pasienter med myelodysplastisk syndrom som tar lenalidomid som monoterapi, anbefales ikke kombinasjons-p-piller. Dersom en pasient allerede bruker kombinasjons-p-piller, bør pasienten skifte til en av de effektive metodene som er angitt ovenfor. Risikoen for venøs tromboembolisme fortsetter i 4 6 uker etter seponering av kombinasjons-p-piller. Effekt av prevensjonssteroider kan bli redusert ved samtidig behandling med deksametason. Implantater og livmorinnlegg som avgir levonorgestrel, er assosiert med en økt risiko for infeksjon på innføringstidspunktet og for uregelmessige vaginale blødninger. Det bør vurderes å bruke antibiotika profylaktisk, særlig hos pasienter med nøytropeni. Livmorinnlegg som avgir kobber, anbefales generelt ikke på grunn av en mulig risiko for infeksjon på innføringstidspunktet og blodtap ved menstruasjon, som kan være risikabelt for pasienter med nøytropeni eller trombocytopeni. Pasienten skal informeres om at dersom graviditet oppstår under Revlimidbehandling, skal behandlingen stoppes omgående og lege kontaktes. 25

29 Sikkerhetsinformasjon for menn Med hensyn til den forventede teratogene risikoen til Revlimid, skal graviditet unngås under behandling. Revlimid forekommer i sæd. Dersom partneren din er gravid eller kan bli gravid, og hun ikke bruker effektiv prevensjon, må du bruke kondom under behandlingen, i perioder med avbrutt dosering og i 7 dager etter at behandlingen er avsluttet, selv om du har gjennomgått vasektomi. Pasientene skal informeres om at dersom partneren blir gravid mens han behandles med Revlimid eller kort tid etter at behandlingen er avsluttet, skal legen kontaktes omgående. Partneren skal informere legen umiddelbart. Det er anbefalt at hun blir henvist til en lege som er spesialist i teratologi for evaluering og råd. Kontroll av Revlimiddistribusjon Hensikten med denne kontrollen er å sikre at alle tiltak for å unngå graviditet og å begrense risikoen for alvorlige bivirkninger er tatt hensyn til når pasienten får legemidlet. Et pasientkort skal brukes som dokumentasjon for rådgivning (vedlegg 4). Dette vil bli satt opp for alle pasienter: fertile kvinner, infertile kvinner samt mannlige pasienter. Pasientkortet skal oppbevares i pasientjournalen og pasienten bør få en kopi. Pasientstatus (fertile/infertile kvinner og menn) vil også stå på kortet. For fertile kvinner skal dato og resultat av graviditetstesten hver 4. uke bli notert på pasientkortet. Pasientkort finnes vedlagt i dette settet eller kan bestilles fra Celgene AS. Celgene AS Balder Allé Gardermoen Telefon: Faks: E-post: medinfo.no@celgene.com Tiltak ved mistanke om graviditet Stopp behandlingen dersom pasienten er kvinne Henvis pasienten til en spesialist på utredning og rådgivning ved mulige fosterskader. Det er ønskelig at Celgene informeres ved slike hendelser. 26

30 Skjema for graviditetsrapportering finnes vedlagt i dette settet (vedlegg 6). Celgene AB Nordic Drug Safety Kista Science Tower Kista Telefon: Faks E-post: drugsafety-nordic@celgene.com Celgene ønsker å følge opp alle eventuelle graviditeter. Ved fosterskader, hvor det mistenkes en sammenheng med legemiddelbruk, skal det sendes en bivirkningsmelding til nærmeste RELIS på vanlig måte. Rapportering av alvorlige bivirkninger Sikker håndtering av Revlimid er ytterst viktig. Bivirkningsskjema finnes vedlagt i dette settet (vedlegg 7). Meldeskjema er også tilgjengelig på legemiddelverket.no/meldeskjema og relis.no/meldeskjema Nye bivirkninger og alvorlige bivirkninger skal rapporteres til nærmeste RELIS på vanlig måte. Som en del av Celgenes sikkerhetsovervåking, er det ønskelig å bli informert om alvorlige bivirkninger ved bruk av Revlimid. Kontaktinformasjon For informasjon og spørsmål om risikohåndtering av Celgenes produkter samt det graviditetsforebyggende programmet, kontakt: Celgene AB Nordic Drug Safety Kista Science Tower Kista Telefon: Faks E-post: drugsafety-nordic@celgene.com 27

31 Vedlegg Graviditetsforebyggende program: Preparatomtale (Vedlegg 2) Pasientbrosjyrer (Vedlegg 3) Pasientkort (Vedlegg 4) Kontrolliste ved behandling (Vedlegg 5) Skjema ved graviditet (Vedlegg 6) Skjema for bivirkningsrapportering (Vedlegg 7) Algoritme for implementering av det graviditetsforebyggende programmet (Vedlegg 8) Celgene AS Balder Allé Gardermoen Norge Telefon: Faks: E-post: medinfo.no@celgene.com NO/RMP/REV/004/15-03/M 28

32 2 Produktomtale/ Pakningsvedlegg PRODUKTOMTALE/PAKNINGSVEDLEGG

33 3 PASIENTBROSJYRER Pasientbrosjyrer

34 Pasientbrosjyrer med viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.

35 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR ALLE PASIENTER INNHOLD 3 5 Viktig sikkerhetsinformasjon for alle pasienter 6 10 Pasientbrosjyre for fertile kvinner Pasientbrosjyre for infertile kvinner Pasientbrosjyre for menn Bivirkninger Som alle legemidler kan Revlimid forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Noen er mer vanlige enn andre, og noen er mer alvorlige enn andre. Rådfør deg med lege eller apotek dersom du ønsker mer informasjon, og les pakningsvedlegget. Nesten alle bivirkninger er forbigående og kan lett forebygges eller behandles. Det viktigste du skal være oppmerksom på er hva du kan forvente og hva du skal rapportere til legen din. Det er viktig at du rådfører deg med legen din dersom du får bivirkninger ved behandling med Revlimid. Revlimid er sterkt forsterskadelig både om mor eller far bruker det. For mer informasjon om dette, se i avsnittet for din pasientgruppe. Den mest vanlige og alvorlige bivirkningen etter dette er en reduksjon av antallet hvite blodceller som hindrer infeksjon, og blodplater som hjelper blodet å koagulere. Legen din vil be om blodprøver hver uke minst de første 8 ukene av behandlingen, og minst hver måned etter det. Revlimid kan også forårsake tromboemboliske hendelser (blodpropp i vener og arterier). Du må omgående fortelle det til legen din dersom du får: feber, frysninger, sår hals, hoste, munnsår eller andre symptomer på infeksjon [inkludert infeksjon i blodet (blodforgiftning)] blødninger eller blåmerker uten at du har skadet deg smerter i brystet eller bena kortpustethet Informer legen din omgående dersom du får noen av disse bivirkningene, eller andre. 3

36 Hvordan du bruker Revlimid Revlimid skal gis til deg av helsepersonell med erfaring innen behandling av myelomatose eller myelodysplastisk syndrom. Når det brukes til behandling av myelomatose tas Revlimid sammen med andre legemidler (se avsnitt 1 Hva Revlimid brukes mot i pakningsvedlegget). Når det brukes til behandling av myelodysplastisk syndrom tas det alene. Følg legens anvisninger nøye. Dersom du bruker Revlimid sammen med andre legemidler, finner mer informasjon om deres bruk og virkning i pakningsvedlegget til disse legemidlene. Behandlingssyklus Dersom du tar for mye av Revlimid Dersom du tar for mye av Revlimid i forhold til det som er foreskrevet, må du omgående informere legen din. Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet. Andre legemidler og Revlimid Rådfør deg med lege eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturlegemidler. Dette fordi Revlimid kan påvirke måten visse andre legemidler virker på. Noen andre legemidler kan også påvirke måten Revlimid virker på. Revlimid og legemidlene du tar sammen med Revlimid tas på bestemte dager i løpet av 4 uker (28 dager). Legen forklarer deg dette. Hver periode på 28 dager kalles en behandlingssyklus. Avhengig av syklusdag skal du ta ett eller flere av legemidlene, men noen dager skal du ikke ta noen av legemidlene. Etter at du har fullført en 28-dagers syklus, skal du starte med en ny syklus de neste 28 dagene. Du bør ta Revlimid på omtrent samme tid på de fastsatte dagene. Legen din kan velge å justere dosen av Revlimid eller andre legemidler under behandlingen. Dette vil være basert på resultatene av blodprøvene og allmenntilstanden din (se avsnitt 2 i pakningsvedlegget Hva du må vite før du bruker Revlimid ). 4 5

37 PASIENTBROSJYRE FOR FERTILE KVINNER Sikkerhetsinformasjon Du finner mer viktig informasjon i pakningsvedlegget. Sammendrag Revlimid er beslektet med et legemiddel som heter talidomid. Talidomid er et stoff som kan forårsake alvorlige, livstruende fosterskader. Dersom Revlimid tas under graviditet er forsterskader forventet. Revlimid skal ikke brukes under graviditet. Revlimid har vist å forårsake fødselsdefekter hos dyr og det er forventet at det er lik effekt hos mennesker. Fertile (fruktbare) kvinner må bruke sikker prevensjon og ta regelmessige graviditetstester ved behandling med Revlimid, dersom de ikke forplikter seg til absolutt og kontinuerlig seksuell avholdenhet. For å hindre at et foster utsettes for Revlimid, vil legen din fylle ut et pasientkort som bekrefter at du har fått den nødvendige informasjonen som gjelder for deg (eller din partner) om IKKE å bli gravid under behandlingen med Revlimid og i 1 måned etter avsluttet behandling med Revlimid. Du må aldri gi Revlimid til andre. Ubrukte kapsler skal alltid leveres til apoteket. Du må ikke gi blod under behandlingen og i 7 dager etter at behandlingen er avsluttet. Snakk også med legen din dersom du får andre bivirkninger mens du tar Revlimid. Alle pasienter med MDS bør informeres om at en PASS studie (Post- Authorization Safety Study) vil utføres i EU, inkludert Norge, der man ser på sikkerhet ved bruk av Revlimid hos pasienter med MDS. Bruk ikke Revlimid: dersom du er gravid dersom du ammer dersom du er en kvinne som kan bli gravid, selv om du ikke planlegger å bli gravid. Kvinner som kan bli gravide må bruke effektiv prevensjon i 4 uker før de begynner med Revlimid, i hele behandlingsperioden, og i 4 uker etter at behandlingen er avsluttet dersom du er allergisk overfor lenalidomid eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet. Dersom du tror at du kan være allergisk, må du spørre legen om råd Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid, som er kjent for å forårsake alvorlige livstruende fosterskader Du må ikke bruke Revlimid dersom du er gravid da Revlimid forventes å være skadelig for ufødte barn Dersom noe av dette gjelder for deg, må du ikke bruke Revlimid. Rådfør deg med legen dersom du er usikker. Rådfør deg med lege før du begynner med behandling dersom du har: hatt blodpropper du har en økt risiko for å få blodpropp i venene og arteriene under behandlingen tegn på en infeksjon, som hoste eller feber nyreproblemer legen din kan justere dosen av Revlimid hatt et hjerteinfarkt, hatt en blodpropp, eller dersom du røyker, har høyt blodtrykk eller høyt kolesterolnivå stor samlet svulstmengde i kroppen, inkludert benmargen. Dette kan gi en tilstand hvor svulsten brytes ned og gir uvanlige blodnivåer av stoffer som kan medføre nyresvikt (denne tilstanden kalles tumorlysesyndrom ) hatt en allergisk reaksjon ved bruk av talidomid, som utslett, kløe, hevelser, svimmelhet og pustevansker 6 Dersom noe av dette gjelder for deg, må du informere legen før du begynner 7 med behandling.

38 Krav ved behandlingsslutt Etter at du har fullført din behandling med Revlimid, er det viktig at: Du ikke gir blod før om 7 dager Du fortsetter å bruke den effektive prevensjonsmetoden i ytterligere 4 uker Legen din tar en siste graviditetstest etter 4 uker. Graviditetsforebyggende program Du må informere legen din dersom du er gravid, dersom du tror du kan være gravid eller dersom du planlegger å bli gravid, da Revlimid forventes å forårsake fosterskader. Dersom du kan bli gravid må du ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at dette skjer under behandling med Revlimid. Før du starter behandlingen må du diskutere dette med legen din. Dersom du kan bli gravid, og selv om du godtar og bekrefter på månedlig basis at du ikke er seksuelt aktiv, må du i samråd med legen ta en graviditetstest før behandlingen starter. Graviditetstesten må tas på nytt hver 4. uke under hele behandlingsperioden og 4 uker etter at behandlingen er avsluttet, med mindre du kan bevise at du har gjennomgått eggledersterilisering. Du som kan bli gravid, må bruke effektiv prevensjon i 4 uker før behandlingsstart, under behandlingen og i 4 uker etter at behandlingen er avsluttet. Legen din vil gi deg råd om egnede prevensjonsmetoder, da visse typer ikke anbefales sammen med Revlimid. Det er derfor viktig at du diskuterer dette med legen din. Hvor kan du få råd om prevensjonsmetoder: Før behandling med Revlimid startes vil du få rådgivning med hensyn til prevensjonsmetoder. Dette vil skje hos din hematolog/onkolog eller annen erfaren helseperson. Dersom du mistenker at du er gravid under behandlingen med Revlimid, må du avbryte behandlingen og omgående informere legen din. Dersom Før du starter behandling med Revlimid skal du diskutere med legen din om det er noen mulighet for at du kan bli gravid. Noen kvinner som ikke har regelmessig menstruasjon eller som nærmer seg overgangsalderen, kan fortsatt være i stand til å bli gravide. Hvis du ikke faller innenfor en av de følgende kategoriene, må du følge de graviditetsforebyggende rådene som gis i dette avsnittet: Du er minst 50 år gammel og det er minst ett år siden siste menstruasjon (dersom menstruasjonen har opphørt som følge av kreftbehandling eller under amming, er det fortsatt mulighet for at du kan bli gravid) Livmoren din er fjernet (hysterektomi) Egglederne dine og begge eggstokker er fjernet (bilateral salpingo-ooforektomi) Du har prematur eggstokksvikt, bekreftet av en spesialist i gynekologi Du har genotype XY, Turners-syndrom eller mangler livmor Du kan trenge en konsultasjon og prøver hos en spesialist i kvinnesykdommer for å bekrefte at du ikke kan bli gravid. Alle kvinner som er i stand til å bli gravide, selv om de ikke planlegger det, må følge forsiktighetsreglene som er beskrevet i dette avsnittet. Prevensjon for å forebygge graviditet Dersom du er en kvinne som kan bli gravid må du enten: Bruke egnet prevensjon fra 4 uker før behandling med Revlimid, under behandling med Revlimid, i eventuelle pauser i behandlingen med Revlimid og i 4 uker etter at du har sluttet med behandling med Revlimid 8 du blir gravid innen 4 uker etter avsluttet behandling med Revlimid, må du 9 omgående informere legen din. eller Samtykke til at du ikke skal være seksuelt aktiv med en mannlig partner fra 4 uker før behandling med Revlimid, under behandling med Revlimid, i eventuelle pauser i behandlingen med Revlimid og i 4 uker etter at du har sluttet med behandling med Revlimid. Du vil bli bedt om å bekrefte dette hver måned.